november 2009

god mat • godt liv • fantastiske opplevelser

Mallorca rundt på to hjul

spennende og eksotiskenorske gresskar

Seterdrift hoS briMi

Mat og vinpsykolog og tusenkunstner

hiStoriefortelling på fretheiMtrullohusene i alberobello

opplevelser

NR 3 2009 • FEELGOOD® • 344 • FEELGOOD® • NR 3 2009

REDAKTØRGullaug Plessgullaug@artevida.no • 982 99 220

REDAKSJONSKRIBENT/KREATIV LEDERTor Kleventor@artevida.no • 982 99 221

JOURNALIST: Marte Veimo

FOTOGRAF:Linda Schade

GRAFISK DESIGN/PRODUKSJONGuro Teigen / Marianne Bratt Rickettspost@artevida.no • 982 99 223

SPALTISTERElizabeth C. Bjørn-Hansen, Forum for Kultur og NæringslivRandi Kvissel Haugen, Mathallen VulkanKnut Skoe, Møbelrådet

BIDRAGSYTERESkribent Janecke Hagevik

COVER FOTOMarte Veimo

FEELGOOD® - et magasin fra Arte Vida forlag

FEELGOOD®Fredensborgveien 24 A, 0177 OsloTlf: 982 99 220, Fax: 22 20 71 89

UTGIVERArte Vida ASwww.artevida.no

ISSN 1891-3636

Utgivelser 2010:Nr 1: januar/februarNr 2: juni/juliNr 3: oktoberNr 4: desember

PROFILERINGRedaksjonelle annonser, pris på forespørsel

MATERIELL LEVERINGpost@artevida.no

Om FeelgOOd®Feelgood® er et frittstående redaksjonelt produkt som utgis av Arte Vida AS. Vi som står bak Feelgood® har som mål å formidle kvalitets stoff rundt temaene god mat, godt liv og gode opplevelser. I Feelgood® ønsker vi også å presentere ekte hverdagshelter og gode historier. Du vil finne mye stoff om Norge, norske produkter og norske reisemål, men også reportasjer fra utlandet og steder du kanskje ikke kjenner så godt til. Vi vil berøre og berike leserne med et magasin som har en estetisk profil og som holder høy kvalitet på artikler og fremstillinger. Vi håper du liker Feelgood® og at det kan være til berikelse i din hverdag. Gi oss gjerne tilbakemeldinger slik at vi kan videre-utvikle Feelgood® i tråd med våre leseres ønsker og interesser. God lesning!

meld deg PÅ!Bli med i vår FEELGOOD® gruppe på FACEBOOK og få oppdatert informasjon, gode tilbud og invitasjoner.

liker dU FeelgOOd? Vi søker flere samarbeidspartnere, slik at FEELGOOD® kan komme ut enda oftere enn planlagt. Ta kontakt med gullaug@artevida.no

7

22 26

1442

32

Leder: En høst på hell 4

Mat:Matblikk 6Gresskar i Østfold 7Småstoff: mat og slikt 122 kokebøker 13

Opplevelser:I Trulloland 14Mallorca rundt på to hjul 18Struttende vinranker i nord-Italia 22Å, jeg vet en seter 26Sceneskifter i Grøndalen 32Historiefortelling på Fretheim i Flåm 36

Godt liv:Skråblikk 39Møbel & design 40Nytt liv til gamle ting 42Berlin i bilder 44Norske råvarer og fransk finesse 46Fotokonkurranse 47Kunsten å trekke seg tilbake 48

INNHOLD

grAtis ABONNemeNt! Send mail til: abonnement@artevida.no

FOTO

: Gu

LLA

uG

pLE

SS

FOTO

: LIN

DA

SC

hA

DE

FOTO

: LIN

DA

SC

hA

DE

FOTO

: MA

RTE

VEI

MO

FOTO

: MA

RTE

VEI

MO

FOTO

: Gu

LLA

uG

pLE

SS

god mat

4 • FEELGOOD® • NR 3 2009 NR 3 2009 • FEELGOOD® • 47

Morgenstunder med rosablå himmel, knivskarp luft og blader som klistrer seg til støvlesålene. Snøen kommer raskt med sin første hilsen fra kong vinter. Frost som knaser under skosålene. Isroser på sølepyttene. Rimfrost på trærne. Sarte, stille fargetoner demper landskapet. Barn som leker og trosser alt slags vær! – Ut på tur aldri sur! Typisk norsk hva? Vi i Feelgood redaksjonen elsker å formidle dette typiske norske. Som stoltheten over vårt særegne spiskammer basert på råvarer fra ren natur og uten tilsetninger, artistiske produkter av villsau, hjort, rein, elg, lokale oster og vidunderlig sjømat fra Nordishavet. Norske produkter baner seg vei frem til forbrukerne og vi setter stadig større pris på å finne dem i dagligvarehyllene. I et langstrakt land som Norge, er det mange lokale spesi-aliteter. Vi tar pulsen på de norske mattrendene i Feelgood.Vi har som vanlig fått med oss noen landlige impulser. Vi har besøkt gresskar-bønder i Østfold, vært innom hos psykologen Sverre Nielsen, med fingeren i jorden i Holmsbu, kikket bak gardinene på historiske Fretheim i Flåm, hilst på hjort og vært på gårdsbesøk i Grøndalen, Hemsedal. Vi har beveget oss høyt til seters i Gudbrandsdalen, der ble vi innviet i ”skråpa tå”, en egenutviklet variant av den sveitsiske raceletten. Vi har utfordret vår egen komfortsone på sykkel-setet Mallorca rundt på en av Explore Arcadia sine elleville turer og inspisert de merkverdige Trullohusene i Alberobello i Italia. Feelgoodredaksjonen var dessuten på vintur i Valpolicella-regionen i våres. Mange inntrykk festet seg. Du kan lese om det her! Lurer du på hvordan det ser ut i Berlin 20 år etter? Marte har vært der en tur med kamerat sitt og laget en interessant fotoreportasje. Gjenbruk er i vinden. I Feelgood kan du lese om noen som gjør litt mer ut av gamle ting.I Feelgood kan du også holde deg oppdatert på norsk møbeldesign. Knut Skoe i Møbelrådet er nye spaltist i Feelgood. Han tar pulsen på de siste møbeltrendene. Takk for alle fine bidrag til Feelgoods fotokonkurranse. Denne gangen stakk Signe Schineller av med første plassen, og Anita Sælø seilet inn som nummer to. Vi gratulerer dem begge!

Har du innspill eller idéer til historier, hører vi mer enn gjerne fra deg. Feelgood redaksjonen er lett tilgjengelige og aktive i de sosiale mediene med egen Feelgood side og gruppe facebook og som meningsytrer på twitter.com/gullaug.

Høst og vinter er tid for en varm kopp godt drikke under ullpleddet. Gjerne i godstolen med Feelgood som inspirasjonskilde.

Gullaug Plessredaktør

lederGULLAUG PLESS

Redaktør

En h

øst p

å hE

ll

Norsk natur gir gode vekstvilkår

NYT NORGE er det nye fellesmerket for norsk mat. Når du ser dette merket i butikk, kan du være trygg på at råvarene er kvalitets sikret og produsert i Norge. Utover høsten blir mange matvarer fra norsk landbruk merket med NYT NORGE.

www.nytnorge.no

ww

w.m

etro

.as

Se etter dette merket neste gang du handler

Spis trygt og godtGlad i norsk mat?

Gresskar i Østfold!

Et besøk på Ulfeng gård,hos gresskarkokka og gresskaren.

TeksT: Tor kleven foTo: lInDA SCHADe og Per AnDerSen

god mat

NR 3 2009 • FEELGOOD® • 7

Det er et paradoks, er det ikke? Det at vi har noen av verdens dyktig-ste kokker og på mange områder råvarer i verdensklasse. Vi har et lang-strakt land med ulike tradisjoner og spesialiteter. Vi har noen naturgitte forutsetninger som gir råvarene spesielle kvaliteter eller egenskaper og allikevel har vi ingen stolthet over vår matkultur. For når vi snakker om matkultur ser vi litt beskjemmet ned og snakker om råtten fisk, mager ost, vassgraut og serverer brunost til japanere på gaten og ler litt av oss selv.

Hvordan har det blitt sånn? Vi kan i hvert fall ikke skylde på kokkestanden. Det har vært gjort en kjempejobb på kokkesiden i Norge, blant annet gjennom Matfestivalen i Ålesund, hvor man ikke bare kårer norgesmester i kokkekunst, men også norgesmester i sjømat, i institusjonskokkfaget og i kjøttfag. Nivået er høyt og jeg hadde gleden av å ha med meg noen matinteresserte italienere dit for noen år siden, som ble sittende fasinert i time etter time bare for å se på alle aktørene. Nå skjønner vi hvorfor norske kokker blir så gode – et slikt systematisk arbeid for å utvikle talent- ene har vi i hvert fall ikke i Italia. Men hvor skal vi gå for å smake på denne maten, med utgangspunkt i de gode norske råvarene spurte de etter denne opplevelsen. Da jeg ble litt svar skyldig – for når var du ute sist og

etterspurte norsk mat – og hvorfor skulle kokkene sette det på menyen når ingen etterspør den?I tillegg til kokkene har vi entusiastene – matfestival entusiastene som også gjør sitt. Ikke vet jeg hvor mange det er i Norge etter hvert, men vi trenger hver eneste en av dem. Jeg registrerer at dagligvarebutikkene har høye ambisjoner om å slippe lokalmatprodusentene til i butikkene og hyllene, men synes det er sørgelig langt mellom spesialitetene i hyl-lene hos alle kjedene. Så da er matfestivalene en viktig arena for å bringe disse produktene ut til oss forbrukere. Og det er fantastisk, er det ikke, at det kommer 25.000 mennesker til Fagernes en kald november helg for å spise rakefisk, med rømme og lefse og ringerikspoteter og alt det andre som hører til. Og ekstra spennende blir rakefisken når du hører at både italienere og spanjoler på tur i Norge gjerne tar med seg rakefisk tilbake, og i valget mellom den milde, den lagrede og den vellagrede – ja så skal de selvsagt har den vellagrede.

Hva jeg vil med dette – jo egentlig bare peke på muligheten som lig-ger der – og vi har alle forutsetningene som skal til for å utvikle norsk matkultur til et konkurransefortrinn for fremtiden. Om du vil finne dette i mathallen vi skal bygge på Vulkan tomta? Hva tror du?

DEt Er Et PArADokS, Er DEt ikkE?

matblikkrAnDI kvISSel HAugen

rkh@vulkanoslo.nowww.vulkanoslo.no

6 • FEELGOOD® • NR 3 2009

8 • FEELGOOD® • NR 3 2009

NR 3 2009 • FEELGOOD® • 9

Vi tok turen til Østfold, nærmere bestemt Fredrikstad. Her besøkte vi Ulfeng gård og ekteparet Inger Johanne og Arne. Hun er utdannet husstellærer og har praksis som lærer, konsulent og matjournalist. Arne er sivilagronom, med praksis som forsker, konsulent og landbruksskolelektor. De har drevet gården i Fredrikstad i 40 år, som tiende eller ellevte generasjon, med korn-, potet- og grønnsakproduksjon. Nå bor de i kårboligen, som tidligere var om-rådets gamle skolestue, og har startet med gresskardyrking, som har blitt en lidenskapelig hobby.

Vi parkerer, titter rundt hushjørnet, og kjenner med en gang lukten av ved og åpen flamme. Her er frua i huset i gang ved parets selvbygde utendørs bakerovn, bygget av gamle murstein og takstein, etter riving annet sted på gården. Her legges det inn brød og muffins, litt mer ved og døren lukkes igjen.

Vi må på rundtur først. Her er det nemlig ikke bare gresskar som gror. Disse 2 menneskene er det vi kaller tusenkunstnere. Her er selvlagete drivhus, tilpas-set plassen i terrenget. Et sted er det aprikostre og tomatplanter. Litt lenger bort er det amerikanske blåbær, som vokser som busker. – Store som alt i Amerika, fleiper Gresskaren Arne, før han forklarer om et gudetre, eller Ailantus Altis Sima, som vi lærer at det heter på latin.

– Her må dere se, sier han entusiastisk. Denne kalles ”blomman for en dag”. Den blomstrer bare i 3 timer. Så snur han seg rundt, tar et redskap som ser ut som et isbor, men som viser seg å være et jord-bor. Han borer et 15 cm bredt hull ned i bakken, ca 50 cm dypt. Oppi går dagens kjøkkenavfall med en spade jord på toppen.– En skikkelig næringspåle, smiler agronomen , før han peker på det vi tror må være Fredrikstads største solsikker!

Så er det en tur på jordet. Opp med en jordskokk, som vi skal få smake på senere.– Her er det kjempegulrøtter, peker han og leder an med lange skritt utover åkeren.

Og plutselig står vi midt i gresskar-land.– Ca 25 sorter er det vel i år, sier Inger Johanne. Vi har kommet litt ut av tel-lingen. Vi har holdt på med gresskar i 7 sesonger nå. Ingen av oss hadde jo noen bakgrunnskunnskap om akkurat dette, men vi kjører etter prinsippet ”gjør og lær”, i tillegg til basiskunnskapen vi begge har med oss. Gresskarene høstes nå utover høsten. Legg dem i romtemperatur, så holder de til påske,er rådet fra ekspertene!

Tilbake til huset igjen, og vi kjenner deilige dufter. Her serveres det først muffins i hånda, rett fra uteovnen. Så er det inn på det koselige kjøkkenet, plassert på henholdsvis ”jenteside” og ”gutteside” av bordet ( Forklaring: Gut-tesiden vender mot kjøkkenbenken, der kan det jo være litt oppvask og slikt. Husfrua har LAGET maten, og sitter derfor med ryggen til kjøkkenregionen, altså på ”jentesiden”!)

Vi spiser Inger Johannes gresskarsuppe(du finner oppskrifter på de neste sidene). En kremet, tykk og meget smakfull suppe, servert oss med varmt og nybakt steinovnsbrød. Her glemte vi skikk og bruk og fikk påfyll! Så var det bakte gresskar med bacon, som hadde godgjort seg i stekovnen mens vi var på tur. Skiver med fersk jordskokk til, og hjemmelagde gnocci med salvie-blader, selvfølgelig også laget med gresskar! Og så var det gresskarkake og kaffe til slutt.

Og på vei ut får vi med pose med steinovnsbakt brød, de få muffinsene vi ikke klarte å spise opp, og squash plukket rett fra veggen ved siden av inngangen. Og stresser gjør vertskapet vårt ikke. Vi hadde plutselig vært på besøk i 4 timer, og at gresskarkokka skulle ha 3o husstellærere på kurs og omvisning dagen etterpå, stresset i alle fall ikke henne!Du finner gresskaroppskrifter på de neste sidene!

Bok har de også utgitt!Du kan bestille ved å sende mail til

arne.ulfeng@bluezone.no

INGER JOHANNES GRESSKARSUPPE

Ingredienser: (4 personer).½ dl olivenolje6-8 sjalottløk¼ - ½ ss. karry (karry pasta)Dette stekes gyllent .

2 fedd hvitløkHakket chili eller chili-sausCa. 1,5 kg godt modent gresskar i store biter, Hokkaido gir best resultat.Kok sammen i ca. 5 minutter

Saft av 1 sitron (eller lime)¼ flaske hvitvin (tørr)1 – 1 ¼ l. hønsebuljong (vann + buljongekstrakt)1/3 l. kremfløte

Smak til med salt, pepper, event. mer chili. Ferdig kokt på ½ time. Kjør suppa glatt med stavmikser. Kok opp før servering – pynt med scampi eller reker, tynne ringer av rå purre, og 1 skje rømme. Tilsett gjerne et par dråper trøffelolje eller gresskarkjerneolje.Som velsmakende følge – valnøtt brød eller annet nystekt kuvertbrød .

LUN KYLLINGSALAT

Ingredienser:1 varm, grillet kylling, oppdelt, eller nystekt varm kyllingfilet1 issalat eller tilsvarende hjertesalat1 avocadoLitt hakket frisk rød chili1 mango eller ananas i biter ca. 2 dl. nystekte biter av Queensland eller Hokkaido gresskarNorsk Chevre i skiver

Slik gjør du:Fordel salatbladene i et romslig fat, slik at de dekker fatet. Hvis alt er ferdig oppskåret kan du legge resten pent utover. Start med kyllingen, deretter pene biter av gresskar stekt gyldne i smør. Plasser til sist chevren på de fortsatt litt varme bitene av kylling og gresskar og strø over sorte oliven. Til dressing velger du en rask blanding av god olivenolje og balsamico eddik. Server godt nøttebrød ved siden av. Salaten kan du bruke til alle anledninger, men pass på at den ikke står og venter på sine gjester.

10 • FEELGOOD® • NR 3 2009 NR 3 2009 • FEELGOOD® • 11

Drikke Til gresskarsuppen

Her foreslår vi en Patrick Piuze Chablis 2007, fra Burgund i Frankrike. Vinen er lys strågul med et lite hint av grønt. Den har en frisk aroma med innslag av gule epler, fersken og tydelig mineralitet. Dette er en tørr vin med flott fylde og friskhet. Alle druene er håndplukket, og produsenten har kun laget 6700 flasker av denne årgangen, som for øvrig var den første under egen label.Pris kr.169,- Varenummer 57772

Et godt alternativ kan også være Trimbach Riesling 2007, fra Alsace i Frankrike. Gyllen farge, blomster-preget duft. En sitruspreget og frisk Riesling med lang ettersmak.Pris kr. 145,- Varenummer 888

Et rimeligere alternativ er Mezzacorona Pinot Grigio 2008 fra Trentino i Italia. Denne vinen har en fruktig og delikat duft og er frisk, fruktig og tørr.Pris kr. 102,90 Varenummer 12076

12 • FEELGOOD® • NR 3 2009 NR 3 2009 • FEELGOOD® • 13

eN arTIg HISTOrIebOkDette er et spennende glimt i norsk mathistorie, helt fra forhistoriens kokegroper og jegerkultur og frem til det profesjonelle kjøkkenet i Norge.

arvid Skogseth, nå 81 år gammel, er veteranen som har vært lærer og inspirator for en generasjon av Norske toppkokker. Han gir oss mange og artige smakebiter fra sitt lange kjøkkenliv.

Det er profiler om Hanna Winsnes , Minna Wetlesen, og selvfølgelig Henriette Schønberg erken. Vi leser om legendariske Dampkjøkkenet og om det klassiske franske kjøkkens inntog i Norge. Så er det histo-rier som flere av oss husker i alle fall noe av. 1960 og navnet Hroar Dege dukker opp. I 1969 åpnet han 3 kokker på Solli Plass. Og hvem var sjef for grytene her? Jo, nettopp arvid Skogseth! Ingrid espelid Hovig, selve ”dronningen” og grunnleggeren av fjernsynskjøkkenet er med, og du finner hele rekken av årets kjøkkensjefer, fra 1979 og frem til 2008.

arvid Skogseth har i en mannsalder stått i spissen for utviklingen av norsk kokkekunst. Dette er historieboken som alle kjøkken- og mat-interesserte ikke må gå glipp av!

300 sider. Pris kr. 399,-ISbN: 9788275472807

2bøker

eN bOk FOr kJærLIgHeTSMÅLTIDeTDagfinn Hov har laget kokebok igjen. Denne gang er det en praktfull bok med tittelen: Tid for kjærlighet. en kokebok

Her tar han oss med på en reise, der måltidene står sentralt og reisen starter med forelskelsen. Sammen skaper tekst, bilder og oppskrifter en vakker ramme rundt kjærlighetsmåltidet.

Vakre ord har plass mellom oppskriftene, som en inspirasjon, en ren nytelse. Dette er en bok som krever tid av leseren, fordi den er en vakker opplevelse. Vi siterer noen linjer:- Det smaker smil, sier han og legger en bit hvitt kjøtt i hennes munn.- Det smaker glad, sier hun og mater ham.- Litt meg, sier han og mater henne.- Deg, sier hun og biter ham lett.

TID FOr kJærLIgHeT er boken du gir til din kjære, og kokeboken du bruker når du skal lage mat til alle dine kjære.

224 sider. Pris kr. 449,-ISbN: 9788205355835

Høsten er tid for mat og kanskje også innkjøp av en ny kokebok eller to. Det kommer flere spennende bøker frem mot jul, og vi forsøker som vanlig å finne noen som skiller seg litt ut, de som kanskje ikke er

helt tradisjonelle. Denne gang er det til og med en ”kokebok” omtrent uten en eneste oppskrift!TeksT: tOr kLEVEN

småstoff

Skal du ha ferSkere egg må du kjøpe høne!

Toten Eggpakkeri har flyttet inn i nytt miljø-vennlig bygg i Kraby næringspark. Her kom-mer nå egg fra Totenbygdene enda ferskere ut i markedet med sin ekstra gule plomme. Toten Eggpakkeri leverer egg fra 7 konven-sjonelle og 3 økologiske besetninger. De tre siste har blitt bygget fra grunnen av, og er satt i gang som et samarbeidsprosjekt mel-lom Norgesgruppen og Toten Eggpakkeri. Økologiske egg fra Toten finnes nå i den nyeserien ”Jacobs utvalgte”. 150.000 egg pas-serer anlegget hver dag, og du får Toten egg i stadig flere forretninger på Østlandet. Eggene er klarert for ”Nyt Norge-merking”, og er også med i konseptet Mat fra Toten, som du kan lese mer om i Feelgood senere.

fOTOuTSTIllIng

kafe Celsius på Christiania Torg fortsetter med sine fotoutstillinger. Nå er det verker av Jim bengston, amerikaner som har vært bosatt i Norge siden 1970, som vises. kunst-neren er representert i offentlige samlinger i USa, Paris, Helsingfors og mange steder i Norge. Utstillingen er åpen hver dag.

kaffe-gave!

Norsk Kaffeinformasjon har laget en delikat bok om kaffe, med nydelige fotos og illustrasjoner, oppskrifter og mye annet. En sann nytelse på 100 sider. Som leser av Feelgood får du boken kostnadsfritt tilsendt, sammen med noen såbønner, slik at du kan forsøke å dyrke din egen kaffeplante. Ta kontakt med Norsk Kaffeinformasjon, www.kaffe.no, fortell at du fikk informasjon gjennom Feelgood, og bok og bønner er snart på vei til deg! Her kan du lese alt du trenger å kunne, og alt som bare er hyggelig å vite, om kaffe!

”Kaffe skal være varm som helvete, svart som djevelen, ren som en engel og søt som kjærligheten”

C.M. de Talleyrand-Perigord,( 1754-1838)Fransk politiker.

åreTS beSTe råvare I OSlO Og akerShuS!

For andre år på rad har økologisk kongeøsterssopp fra Gour-metsopp på Dystlandhaugen i Skogbygda vunnet denne kårin-gen. Kåringen fant sted under Matstreif på Karl Johan, og dom-merne frydet seg over smaken på en utmerket og delikat råvare. Soppen har en fast konsistens, fyldig nøtteaktig smak og er meget drøy ved tilberedning. Du får soppen i utvalgte Centra- og Ultra-butikker i Oslo og omegn.

åreTS beSTe STand på maTSTreIf!

Mat fra Toten ble kåret til Årets Beste Stand på Matstreifpå Karl Johan, som i år ble arrangert for femte gang. Her var over 70 produsenter fra hele landet samlet,og arrangementet ble besøkt av ca. 90.000 men-nesker. Mat fra Toten fikk prisen fra arrangørene Innovasjon Norge og KSL Matmerk.

Slagordet til Mat fra Toten er: ”Du får dæ du trur”!

I trulloland

14 • FEELGOOD® • NR 3 2009 NR 3 2009 • FEELGOOD® • 15

Det minner oss litt om Mummidalen. Og skulle det komme en liten Frodo eller en annen hobbit vimsende rundt hjørnet, ville vi ikke mer enn løfte på øyebrynet. Vi velger å tro at det er kardemomme-loven som gjelder her i Alberobello. For her bor folk i «sukkertopphus», eller trullo som det heter på italiensk. De er så særegne at de ikke har fått eget navn på andre språk. Trulli heter det i flertall: «En trullo, tre trulli». Ikke rart vi tror vi er midt i et italiensk eventyr, som i Alberobello teller 1500 trulli.

Italias hælFor Alberobellos drøye ti tusen innbyggere er dette det mest naturlige i verden: Å bo i hvite, de fleste forholdsvis små, runde kalksteinshus med kjegleformede tak. Og de er vanlige folk. Det er riktignok ikke mange giganter å se, men de kan heller ikke klassifiseres i klassen hobbit eller andre eventyrfigurer. De er vanlige søritalienere. Som tilfeldigvis bor her i Puglia-regionen: Italias «hæl», som stikker ut i Adriaterhavet.I Puglia er jordbruk det innbyggerne tjener mest penger på. Store deler av både korn- og ikke minst olivenoljeproduksjonen i Italia foregår i denne solrike og ikke fullt så hektiske delen av landet. Selv om olivenoljen og vinen som produseres i Itria-dalen (som ligger i triangelet som utgjør byene Bari, Brindisi og Taranto), også fortjener oppmerksomhet, er og blir akkurat dette området mest kjent for sine oppsiktsvekkende kjegle- eller bikubeformede hus, som popper opp i landskapet. Og i selve trullohovedstaden, Alberobello, lever de fleste nå av turister. Aller mest italienere, som kommer for å oppleve sitt eget eventyrland. Dermed har mange innbyggere åpnet suvenirbutikker og kiosker i husene sine. Eller restauranter hvor store måltider, basert på «prodotti tipici», stedstypiske produkter, serveres. For eksempel «orechiette», pasta formet som små ører.

Bybildet er som tatt ut av et eventyr. Et eventyr som handler om en litt

døsig by, hvor alle er snille mot alle, og alle bor i sukkertopphus.

Vi er i trullohovedstaden Alberobello i Italia.

TeksT og foTo: MArtE VEIMo

opplevelser

god mat

16 • FEELGOOD® • NR 3 2009 NR 3 2009 • FEELGOOD® • 47

VerdensarvManfredi Vincenzo er stolt trulloboer og alberobelloboer. Han var én av de første som skjønte at hjembyen, som siden 1996 har stått på UNESCOS verdensarvliste, hadde potensial til å trekke masse turister.– Jeg var sjømann og reiste verden rundt, men på slutten av 70-tallet bestemte jeg meg for å komme tilbake hit for å åpne en bar med tanke på turister, forteller han. Og nyter utsikten fra terrassen og ut over de runde takene i byen som ligger nedenfor. Foretaket bærer sitt navn med rette: «Bar Belvedere»: Bar med fint utsyn. Baren ligger i tilknytning til trulloen hvor han bor, og hvor familien har bodd i mange generasjoner. Han kunne ikke tenke seg å bo annerledes.– De er bygd på en veldig smart måte. De holder på varmen om vinteren, samtidig som de ikke blir for varme om sommeren, forteller han. Trulloene er nemlig bygd med doble vegger og tak, som til sammen blir halvannen til to meter tykke.

Lette å demontereMen hvor kommer de fra, disse trulloene? De har ikke dukket opp av jorden som paddehatter, selv om det jo hadde passet best, siden det er en eventyrby vi snakker om. Husene ble bygd i alle fall så tidlig som på 1200-tallet. Det finnes flere teorier og historier om hvorfor husene ble seende ut akkurat sånn. Men den mest sjarmerende teorien, og den det refereres til oftest, går ut på at innbyggerne i området ble ekstra kreative i frykt for å ruinere seg på å betale skatt. Alberobello og området rundt var nemlig et lite len, hvor føydalherren krevde skyhøye skatter for permanent bebyggelse. Derfor kom innbyggerne på at de skulle bygge hus som var lette å demontere når det kom bud om at en inspektør var på vei. Og dermed ble disse husene bygd, stein for stein, uten noen form for festemiddel. I alle fall én gang skal amatørenes ingeniørkunst kommet godt med, da kongen av Napoli sendte sine folk ut for å bøtelegge huseiere. Tegn på taketInne i trulloene er det gjerne et sentralt rom som har forbindelse til de andre rommene i huset. De fleste er bygd i én etasje, men noen også i to. For eksempel Trullo Soprano. Det er den høyeste trulloen, og som i dag er museum, slik at de mange turistene som kommer til Alberobello kan få et innblikk i hvordan det er å leve der. Mange trulloer i Alberobello fungerer i dag som restauranter eller suvenirbutikker. Men de aller fleste er bolighus. Klesvasken henger ute og lukten av fersk tomatsaus til lunsj siver ut av vinduene. Noen av husene er naturfarget. De fleste er hvitmalte, og noen har malt uforståelige tegn på de kjegleformede skifertakene. Tegnene stammer fra førkristen religion, og er i slekt med astrologien.

Aller best til å oppsummere trulloene er kanskje Vinicio Acquaro, som har skrevet bok om trulloens histore: «Trulloen er livet til den som har bodd og bor i den. Ikke fordi menneskene her har hjerte av stein, men fordi trulloen har menneskelig hjerte».

FAKTA:Slik kommer du til Alberobello og Puglia:• Fly til Bari eller Brindisi, eller fly til for eksempel Roma og lei bil. Det tar cirka fem timer å kjøre fra Roma til Puglia.

Overnatting:Det er mange muligheter for turister å overnatte i en trullo, både i Alberobello og i området rundt:www.trullidea.comwww.valledeitrulli.itwww.trulliholidays.com

Andre gode grunner for å reise til Puglia:• Se barokkbyen Lecce.• Besøk de enorme grottene i Castellano.• Nyt kritthvite strender og herlig Adriaterhavs-sjø.• Ta inn på en «masseria», en av de mange gamle olivengårdene hvorav mange nå er gjort om til de lekreste resorter.• Nyt mat og drikke som bare dette frodige middelhavsområdet har å by på: Kråkeboller er kanskje ikke det som høres mest fristende ut, men her smaker det godt, det også. Orechiette, grønnsaker, olivenolje og vin, for eksempel Primitivo, smaker aller best, her det er produsert.

Gjestfridom i meir enn hundre år!

”Den formuede eier av Fretheim tok i mot oss som gamle venner, og viste oss i sannhet en norsk, det vil si ubegrenset gjestfrihet.” Dr Falez - katolsk biskop 1895

Me er stolte av å bringe tradisjonar videre inn i ei ny tid. Det handler om å skape eit miljø der historiefortelling får si verdige plass, synliggjøre korleis det var her ein gong og slippe fantasien og draumene laus hos folk; Er det virkeleg sant at Marthe går igjen? Korleis var han eigentleg, storbonden som starta hotelleventyret på Fretheim? Me ynskjer å skape undring og engasjere menneske i det ekte og naturlege.

Å holde i hevd mattradisjonar er også ei stor og sann gledje. Me speler på lag med våre lokale leverandører og støtter kreativite innspel og ynskjer nye nisjeprodukt av høg kvalitet velkommen. Det Bevisste Kjøkken® er namnet på vår matfilosofi. Bevisste val kring maten sitt opphav, framstillingsmetode, kvalitet og tilverkning er rettesnora. Naturlege og reine råvarer og produkt henta frå gardene i Indre Sogn.

Ein naturleg del av kvardagen er å beskytte og ta vare på det sårbare miljøet rundt hjå oss. Difor er bedrifta Debiosertifisert og Miljøfyrtårn-bedrift.

Velkomen til eit grønt og historisk hotell i hjarte av fjord-noreg!

mail@fretheim-hotel.no • www.fretheim-hotel.noPb 63, 5742 Flåm • Tlf 57 63 63 00

opplevelser

NR 3 2009 • FEELGOOD® • 1918 • FEELGOOD® • NR 3 2009

mallorca på to hjul

Sykling er tingen og Mallorca rundt er målet for femti personer i alderen atten til syttifem, med overvekt av femti pluss. Alle kommer fra Skullerud Sportsssenter i Oslo. Tore Holtan og Eric Berglund i Explore Arcadia liker å overraske, begeistre og tøye ”komfortsonen”. Sykling, enkel overnatting i klostre, naturopplevelser, quizz, minikurs i spansk og lokal mat er hovedingrediensene i turopplegget. I tillegg til den sosiale biten.TeksT: GULLAUG PLESS FoTo: GULLAUG PLESS OG dET SPAnSkE TUrISTkOnTOr

Frokost, morgenleksjon og så ut på turDagene har så smått begynt å få en rytme hos deltakerne. Vi gnir søvnen ut av øynene i høyden ved klosteret Randa mens vi beundrer den vakre utsik-ten, etterpå er det frokost som består av ferskt brød, nyskåret spansk speke-skinke, fersk ost, syltetøy, appelsinjuice og café con leche. Deretter samles vi til morgenleksjon i klosterets annen etasje. – Har alle det bra? JA! Sirkusløven fra Club 33 på tidlig åttitallet og flyverten i SAS, stortrives i manesjen. Tores del består av en dose historie og innføring i spanske verb! Tungespissen presses frem mellom tennen og småvriene lespelyder kommer ut: gracias. Latteren sitter løst. Så overtar Eric. Tidligere reiseleder i ”alperna”, også han flyvert i SAS. Han slenger lett rumpa oppå bordet og bretter kartet utover fanget. – Dagens sykkeletappe, er turens lengste och 7,5 mil, dere. Det är inte långt! Han smiler lurt. Litt bratt ned bakken bare, så slakker det ut i et nydelig land-skap. Pyttsann. Intet mismot å spore i forsamlingen her, gitt. For en utrent, kiler det litt i mageregionen. Solen titter frem gjennom lette regnskyer, sykkelsetene justeres, og vi er på vei ned bakken fra det vakre klosteret. Det er bratt. Veldig bratt. Noen triller syklene, andre ruller i sakte fart og noen feier ned som ingenting. Atter andre har det best i en av følgebilene. Alle kommer seg heldigvis helskinnet ned bakken.

Landevei, landevei - ta meg frem til et kloster og en seng!Gruppen er delt i to. Første pulje er for sprekingene, flere av dem har syklet Birkebeineren opp til flere ganger, og bestiger sykkelsetet med et lekent smil og lette bakener. Tore leder an. Baktroppen er i min gate, her er tem-poet mer moderat, men sykles skal det. Dette har de trent til. Flere er over sytti og spreke som få! Eric leder oss med verdens mest sjarmerende smil og et kjærlig klapp på skulderen. Den hvite varebilen med spansk sjåfør, er stappfull med bagasje og har heldigvis flere litersdunker med vann liggende

på gulvet ved passasjersetet. Det er to andre biler i følget også: Mona Rasmussen som foretrekker bil, og tar små avstikkere med shopping og kafébesøk, mens mannen hennes, Jan Erik C Rasmussen sykler seg svett i den røde trøya. Pensjonistekteparet Jan Werner (tidligere leder av Tjeneste-mannsforbundet) og Esther Kostøl (tidligere nestleder i LO), heier oss av sted fra sin bil med vimpel på taket. Det er godt å ha så sterke entusiaster med på sidelinjen. Trygt også! Etter mange tråkk på pedalene gjennom frodig landskap med vinmarker, sitrontrær, gneldrende hunder, hestekortesjer, vannpytter og fristende svømmebasseng, er vi fremme i Inca til lunsj. Vi bryter søndagsstillheten i byen, og får servert lunsj på en lokal restaurant. Ved bordet vårt ble man så begeistret for husets ”sopa” at flere tok påfyll og glemte helt at det var 3 retters lokal lunsj som stod på menyen. Med stappmette mager og oppglødet av rødvin, tråkker vi lystig videre. Til slutt kommer vi frem ved bunnen av bakken til klosteret Puig de Maria. Her skal sykler stables i følgebilen og de andre to bilene parkeres, før vi tar sekken på ryggen og klatrer femhundre meter rett opp mot himmelen. Etter 7,5 mil på sykkelsetet er skrittene lange og tunge. Men bonusen kommer på toppen, med utsikt i alle retninger. Vi glemmer hvor slitne vi er. På klosteret beveger vi oss videre, nå helt utenfor de flestes ”komfortsone”, men enkle åttemanns rom, maur i sengen og fire dusjer fordelt på alle femti, går faktisk uten kny. Når maten endelig kommer på bordet er alt bare for bagateller å regne og glassene heves i nok en skål. Foruten deilig mat, er quizz-premier og utdeling av gule og grønne trøyer høydepunktet om kvelden. Utrolig hvilken stemning det blir av slikt! Neste dag gjentas programmet; frokost, informasjon og videre til neste stopp som er Ljuc, 2,5 mil unna. Bakkene opp til dette klosteret er tøffe for flere enn meg, men vi ender alle til slutt oppe i vakre fjellomgivelser og tar en rusletur, før kvelden bringer oss sammen til nok et herremåltid. Noen rekker massasje av tusenkunstnerne Tore og Eric på medbrakt massasjebenk!

god mat

20 • FEELGOOD® • NR 3 2009 NR 3 2009 • FEELGOOD® • 21

I høljende regnvær over fjellpass!– I dag må vi endre planer, båtturen avlyses. Synd men sykkelruten må legges om. Tore holder en rolig tone. Regnet siler og lynet blinker på himmellegemet. Det er ganske stille på den brolagte plassen. Et dekk blir lappet av trente hender ved den hvite bilen. Optimistisk gjør syk-listene seg klare for dagens første økt. Inn i regnet forsvinner de en etter en. Mona har fått tre passasjerer i bilen, inkludert undertegnede denne regntunge høstdagen. -Hvordan går det med dem? Vi drikker kaffe og filosoferer over temaet før vi skynder oss gjennom regnet til parkerings-plassen. Etter en mil snur regn til styrtregn, asfalten renner våt, rød jord og småstein skylles ned i veien i strie strømmer, tunellene er som mørke uendelige hull i alt det grå. Først klatring opp til 1445 meter, så bakker, bratte bakker og enda flere bakker rett ned i tåkehavet. – Stakkars syklistene våre! For et terreng, endeløst, sukker vi samstemt. Når vi en drøy time senere er fremme ved bestemmelsesstedet, får vi vite at det ikke har regnet så mye på Mallorca på femten år! Denne da-gen ble med andre ord en kalddusj for de fleste. Taxier og improviserte transportløsninger måtte til for å få alle helskinnet frem. Men det ender heldigvis som i eventyret denne dagen også. Til slutt er alle samlet på leilighetshotellet Encinar i Valldemossa, nydusjet og nypudret med et vagt smil om munnen. Det er med stort vemod jeg forlater gruppen med to flotte tenåringsjenter, en gjeng råspreke femtiåringer, og enda flere spreke pensjonister, omtenksomme ledere fra Skullerud Sportssenter, godlynte sjåfører og to dristige flyverter, som har lagt sjel og nerve i et turopplegg som jeg tror sitter godt i ryggmargen til de fleste lenge etter hjemkomst. På Gardermoen renner smséne inn. En stemnings- rapport fra Mona: 262 eventyrlige kilometer Mallorca rundt er unnagjort på 7 dager! Alt har gått på skinner.

Intervju med team Kloster, vInnere av runde nummer to I quIss- KonKurransen. vI møtes under froKosten på Klosteret I lluc.

Morten Dybvik er byggmester og gründer av firmaet Dyb-vik AS. Morten fyller femti neste år: – Jeg trimmer en del med hunden. Viktig at du får med det med hunden! Trener på Skullerud 2-3 ganger i uken. Han synes det er topp å være individuell samtidig som han er med i en gruppe. Det er spennende med aldersspennet i denne gruppen. Og den lokale maten fristet. Han synes de har fått skikkelig valuta for pengene.Jan Kolstad er gründer og daglig leder i et it-selskap. Jan fylte femti høst, han sykler og løper 2-3 ganger i uken, aller helst ute, men er også inne og trener på senteret.– Dette opplegget er bedre enn jeg hadde trodd. Tenkte først det ble slapt med 5-7 mil om dagen, men det har gått strålende. Jeg er blitt veldig glad i alle som er med på turen!De er enstemmig i at det sosiale ikke kan bli bedre. Her er det tidlig i seng, men allikevel høy partyfaktor. Greit å bo åtte på rommet for en natt. Det visste jo på forhånd. Begge sykler i ”sprekinggruppen”, sammen med Tore.

Intervju med Bente Boge, 57 år og pedagog. reIser sammen med mannen sIn , den lune spreKIngen runar som syKler Både BIrKeBeIn-eren og oslo – trondhjem.

Bente trener styrketrening to ganger i uken på Skullerud og synes treningen hjelper på styrken og motet som kreves foran eksamen i psykososialt arbeid med barn og ung. Det er 30 vekttall ved siden av 100% stilling og krever over-skudd i hverdagen. – Jeg så frem til sol og varme og sykling på Mallorca i sep-tember. Vi reiser en tur hvert år på denne tiden. Tenkte det var greie etapper. Synes turen har vært kjempekos, men av og til utenfor ”komfortsonen” . Jeg kjenner nesten ingen av dem som er med. Jeg setter pris på stor omsorg og høy service. Folk som liker å røre på seg er ofte positive. Jeg har snakket med mange nye mennesker og satt ekstra stor pris på tilbudet om gratis massasje. Bente sykler i baktroppen med Eric.

En av tureen Feelgood redaksjonen deltok på var denne: Randa-Pollenca-Puig de Maria 68 kmSpasertur til klosteret 3,3 km

mallorca rundt dag for dag:

Dag 2: Palma-Puerto Portals-Palma, distanse 17 kmDag 3: Palma-Llucmajor-Randa ( inklusive 20km feilkjøring) 65,7 kmDag 4: Randa-Pollenca-Puig de Maria 68 kmDag 4: Spasertur til klosteret 3,3 kmDag 5: Puig de Maria-Lluc 22 kmDag 6: Lluc-Soller-Valdemossa 55,3 kmDag 7: Valdemossa-Port de Andratx 48,5 km

sKullerud sport senter

Tore og Jorunn Foss, tidligere eiere av Bøler SportsClub, eier Skullerud Sport Senter som ble etablert i nåværende form i 2002. De 2700 medlemmene har 3600 m2 å boltre seg på. De fleste medlemmene kommer primært fra Nordstrand og Østensjø bydel, men pågangen er jevn fra andre bydel-er også. Sportssenteret har tatt tak I WHO sin definisjon på helse: FULLKOMMENT LEGEMIG FYSISK - PSYKISK OG SO-SIALT VELVÆRE. Skullerud Sport Senter skal være et helhetlig treningssenter både med tanke på det fysiske, psykiske og det sosiale hvor det totale velværet er målet, samt gleden i bevegelsen. Alle ansatte jobber etter dette. www.skullerudsportsenter.no

– Medlemmene våre skal føle en solid trygghet og dermed vil de nå målet eller bryte barrierer, sier Jorunn Foss, daglig leder Skullerud Sport Senter, slik som på sykkelturen til Mallorca. Jorunn og Tore Foss arrangerer turer for sine medlemmer hvert år.

”Utforsk ditt potensiale på reise i verden, eller på reise i deg selv” Explore Arcadia tilbyr gruppereiser med spesialopplegg, gjerne med innslag av sport. Turene går rundt omkring i Europa. Gründere av selskapet er flyverter og eks reise- ledere Tore Holtan og Eric Berglund. Tore snakker spansk og Eric italiensk. Begge er de to sportye energibunter med glimt i øyet og blikk for enkeltmennesket. www.explorearcadia.no

Morgenfrisk sykkelgjeng gjør seg klare for dagens etappe ved klosteret Randa.

Eric viser dagens sykkel-etappe som er 7,5 mil!

Strekk og bøy av støle muskler utenfor klosteret Puig de Maria.

Lokalbefolkningen er engasjer!

22 • FEELGOOD® • NR 3 2009

Struttende vinranker og stolte vinmakere i nord italia

Varm aften i Romeo og Julies byÅ spasere inn i Verona i kveldsmørket, er som å vandre inn i historiefortellinger. Det er minnesmerker over alt. Den verdenskjente Arena og byens Collosseum besørger hvert år utendørs opera, i omgivelser som skriver seg 2000 år tilbake i tid. Byen har livlige torg og plasser, gedigne portaler og palasser - overalt vakre bygninger og blankskurt brostein. I Verona bodde i sin tid forfatteren Dante Alighieri i deler av sitt liv, og her finner du balkongen til Romeo og Julie. Inngangspartiet er tagget ned og porten låst for kvelden. Vi myser gjennom sprinklene. Folk har skriblet navnet sitt overalt. Kjærligheten lenge leve! Vi kikker på skulpturen av Dante, og gleder oss allerede til vi skal besøke vingården Alighieri som nå er en del av vinhuset Masi. Kanskje får vi møte greven selv også, hvem vet. Tiden vil vise.

Byens store vannhull for alle og enhverMen først skal vi besøke den velrenommerte og uhøytidelige La Bottega del Vino, med 120 års historie i veggene og byens største vinkjeller. Vinlisten er enorm. Her er det bare å overlate valget til ekspertene. Valget faller på en Serego Alighieri Possessione Rosso 2005. Så var det maten da. Vi blir anbefalt å prøve ”litt av hvert”. Risotto Amarone er en av spesialitetene, som består av ris kokt i Amarone vin, tilsatt løk og parmesan. Ikke ser det lekkert ut og smaken, ja den tror jeg personlig nesten man må være vokst opp med for å like! Så får vi en ny vin på bordet, denne gangen en Masi Costasera Amarone Classico, Piseron 2004 og den er en stor suksess. Det vanker nye retter rundt bordet. Alle typiske for regionen, som for eksempel røkt hestekjøtt strimlet på ruccula med skviset sitron over. Dette smakte faktisk fortreffelig. Etter måltidet, som varer og rekker, lander vi i vinkjelleren. Her er det intet mindre en 3700 merker og 35000 flasker å beskue. Verdien anslås til 2-3 millioner euro. Hva med en cognac fra 1840? Vi runder av aftenen med en kaffe Macchiato stående i baren. Vi er jo i Italia!

Lange tradisjoner hos vinmakerne i ValpolicellaHos Serego Alighieri er det mulig å overnatte i 8 leiligheter som ble pusset opp på nitti-tallet. Her bor du i vakre og rolige omgivelser, nesten vegg i vegg med greven, Sergo Alighieri sitt gule palass og vinmarker så langt øyet kan se. Men bryllup vil han ikke forstyrres av, kun rom/frokost gjester. Vi nyter en rask kopp morgenkaffe og begir oss ut i den mektige parken der greve Serego Alighieri, 13. etterkommer av Dante og kjent vinmaker, tar oss i mot, smilende under sin tykke grå bart. Korrekt antrukket i lys dress og blankpussete sko. – For tretti år siden ble vinhuset Sergo Alighieri en del av vinhuset Masi. Vi gikk sammen med familien Boscanini og Masi for å selge på et større nivå, forteller han. Vi har beveget oss inn i kjelleren, her blir vi vist fat av kirsebærtre, som er helt spesielt for denne vingården. – Kirsebær er porøst og vanskelig materiale, men vi ønsket å beholde denne ”touchen” etter at vi ble kjøpt av Masi. Vi vet ikke om andre produsenter som benytter kirsebær, forteller greven. Valpolicella er navnet på dette rødvinsområdet. De produserer kun en hvitvin her ved gården. Tørkeloftet styres av naturen ved å åpne og lukke vinduer. Amarone-viner lages av druer som er tørket noen måneder, slik at 30-40 prosent av vannet fordamper. Dette gir en fyldigere vin. En liten spasertur fra gården, og du befinner deg i hovedresidensen til Masi. Her blir vi møtt av sjef og eier, Mr. Sandro Boscaini. Tørkeloftet på Masi er utviklet etter topp moderne mønster og teknologi. Ingen vær og vind-forstyrrelser der i gården, alt foregår i kontrollerte former. I vinkjelleren har de et forskningsprosjekt gående der de eksperimenterer på 48 druesorter og kloninger av disse. Fremtidens vin ligger et stykke frem i tid. Store dimensjoner og ulike tanker av ulike treslag står side om side her nede. Imponerende! Vi smaker oss gjennom ulike Amarone-viner og får en fyldig innføring i historien og vinen av den sjarmerende senior. Etter leksjonen bærer det av sted til Masi sitt representasjonssted. Her venter kokker og en herlig lunsj. Utenfor steker solen og vinmarkene slynger seg lekent nedover de frodige vinmarkene. Vi skal snart forlate Valpolicella og ”land of Amarone” og den beste vinproduksjon i det Venetsianske området, i tillegg til Argentina og Toscana. Turen går videre nordover til Trento i regionen Trentino (Syd Tyrol) og vinprodusenten Mezzacorona.

I det vi går ut av flyet slår varmen mot oss. Det er på med lette sandaler og inn i dette frodige landskapet som har bergtatt oss på flere turer tidligere. Første stopp er Verona, siste er Trento.

TeksT og foTo: gullaug pless

1 og 7 Vakre omgivelser hos Serego Alighieri2 og 5 God vin på enorme eikefat hos Masi3 Amarone så langt øyet rekker4 og 6 Lunsj med Dolomittene i bakgrunnen7 Moderne design hos vinhuset Mezzacorona

1 2

3 4

5 6

7

opplevelser

NR 3 2009 • FEELGOOD® • 23

24 • FEELGOOD® • NR 3 2009

Appfelstrüdl og høy stemning ved foten av DolomitteneTrento er en livlig studentby. Det syder og koker på alle hjørner og på piazzaen der vi inntar vår fordrink. Resten av kvelden tilbringes på en av byens eldste trattoriaer. Et herremåltid med dertil matchende viner, gjør underverker. Flere av regionens spesialiteter kommer på bordet som for eksempel aspargessuppe med tortellini fylt med ørrett fra Gardasjøen og Caniderla (en slags ball fylt med brød, egg, spekk, mozarella, spinat, smør og melk). Til måltidet smaker vi på Rotari spumante og Pinot Grigo Reserva som har vært lagret på eikefat. Stappmette tusler vi gjennom byen og titter på våryre studenter tilbake til hotellrommet.

Bak kulissene hos MezzacoronaVinmaker Lucio Matricardi tar oss med inn i vinverdenen til Mezzacorona. Mezzacorona ble etablert i 1904 og er av de mest dynamiske vinselskapene i Italia. Mezzacorona gruppen har 2600 dekar vinåkre i regionen Trentino-Alto Adige og 600 dekar på Sicilia. Mezzacorona er et selskap som setter kvalitet og utvikling meget høyt. Anlegget deres her oppe ved foten av alpene, er rått, skinnende blankt og grått. Bygget fremstår i et moderne formspråk som harmonerer med de majestetiske fjellene i bakgrunnen. Varmen slår i mot oss i det vi går over parkeringsplassen. Turistene er allerede på plass for omvisning i delen som er åpen for publikum. De har nemlig klart kunststykket å gjøre en del av anlegget til turistattraksjon med guidete turer. Vi starter ”backstage” i kontorkafeen, der vi får servert hver vår rykende espresso slik bare italienerne kan det. En liten prat må til før omvisningen starter. Vi presenteres for enolog og vinmaker Lucio Mattricardi, som skal vise oss dette digre anlegget. – Presseriet er fødestuen, sier han stolt og slår ut med armene. Det er her prosessen starter. Lucio viser seg å være en meget kunnskapsrik og ikke minst underholdene guide. Hos Mezzacorona produseres det vin etter alle kunstens og fysikkens regler.

Perfeksjonisme i sin vinproduksjonDen fysiske kvaliteten på druene med hardt skall er typisk for denne regionen med lave nattemperaturer og varme dager, samt kalde vintre og varme somre. Et utmerket utgangspunktet for kvalitetsvin. Luicos entusiasme smitter lett over. Han forteller, skritter ut og peker i alle retninger. Hilser på alle som jobber i produksjonen. Vi følger med som best vi kan gjennom haller med enorme ståltanker som er så blanke at du kan speile deg i dem. Vi tripper avsted på bruer over herligheten og titter ned på enorme dimensjoner og arealer Kvalitetskravene virker å være enorme. Vi er vitne til klinisk vasking av tanker. Hvordan i all verden går det an å være så rent? Vinprodusenten Mezzacorona er opptatt av å levere naturlige høykvalitetsprodukter ut fra den mest moderne teknologi og kompetanse, da er ”slumsing” et fjernt begrep.

Vinhuset MAsiEtablert av familien Boscaini allerede i 1772. Vinhuset Masi driver vin-produksjon i Veneto og Toscana-distriktet, samt i Argentina. Av Masis totale vinproduksjon på 12 millioner flasker årlig, er 930 000 flasker Amarone (kun 8 prosent). Omsetning av Amarone står allikevel for hele 30 prosent av omsetningen til selskapet. Masi er den eneste leverandøren som lager fem ulike typer Amarone-viner.

Vinhuset MezzAcoronAEtablert i 1904 og er en av de mest moderne og dynamiske vinprodusentene i Italia. Businessen omfatter 2600 hektar vinmarker i Trentino Alto Adige området og 600 hektar på Sicilia.

1 2

3 4

1 Glimt fra annlegget til vinhuset Mezzacorona2 Enolog Lucio Matricardi er en ivrig og kunnskapsrik omviser hos vinhuset Mezzacorona3 Mat for søtmomser4 Utsikt mot Dolomittene en vakker vårdag

Julemat –men også tapas som

et godt alternativ!

Rådhusgt. 19, tlf. 22 42 45 39www.kafecelsius.no

CHRISTIANIA TORV

Julemat på Kafè Celsius

FORRETT

Rakfisk

98,-

Serveres med rødbeter, løk, rømme, flatbrød og lefse

HOVEDRETTER

Pinnekjøtt

346,-

Serveres med rotmos, vossakorv og mandelpotet

Rakfisk

178,-

Serveres med rødbeter, løk, rømme, flatbrød, lefse og mandelpotet

Juletallerken

232,-

Ribbe, medisterkake, julepølse, rødkål, svisker, julesaus og mandelpotet

VED VEIS ENDE: Brimi Seter finner du der veien ender, ca. 15 km sør for Vågå: Følg skilting langs Riksvei 51 mellom Vågå og Fagernes.

FOR STORE OG SMÅ: Åpen Gård med aktiviteter som blant annet hesteridning er populært i fjellet.

DET GODE LIV: Selv om tunet er fullt av turister, tar Ola Tangvik (t.v.) og Hans Brimi seg tid til en kaffekopp og litt kos med hunden i solveggen.

STOR OSTEPRODUKSJON: 60 prosent av melka som kyrne gir på sommerbeite foredles i ysteriet på setra.

26 • FEELGOOD® • NR 3 2009

Å, jeg vet en seter...

Vi er i tykkeste Gudbrandsdalen. Ved foten av Jotunheimen. Omtrent 850 meter over havet. Setrene ligger spredd rundt det irrgrønne vannet Tesse. De fleste forlatte. Men i én yrer det av liv. Av både folk og dyr.– Der oppe på taket bor det en tårnfalkfamilie. De kommer tilbake år etter år, forteller Hans Brimi. Det gjør han og partner Ola Tangvik også. Rundt sankthans tar de med seg et trettitalls kyr fra gården Garmo nede i bygda for tre måneders sommerbeite i fjellheimen. Og turistene kommer etter.

Personlige– Bestilling, ropes det ut på setertunet. Hans Brimi springer inn på kjøkkenet, fikser lekre retter, springer med tallerkenene opp trappene til låven, serverer maten, forteller gjestene om den, steker vaffel og rensker jordbær.Kyrne går fritt omkring. Det samme gjør de mange gjestene som stikker innom.– Er det lov å gå inn der? Det ser så fint ut, sier en turist og nikker mot «Sæterstuggu». Det er huset på tunet, som i utgangspunktet er Hans og Olas private.– Det er bare å se, sier Hans. Og lar en fremmed mann tråkke inn i sin private stue og kjøkken.– Det går greit å ha det slik i noen uker, men det er klart, det har sin pris å slippe folk så tett innpå seg. Men det er kanskje akkurat derfor at folk kommer til oss, nettopp det at vi er så personlige, mener Hans.

Kunne vært kokk i byenHan gikk i kokkelære hos slektning Arne, med samme etternavn på Fossheim hotell.– Arne hintet flere ganger om at setra burde brukes til noe, forteller Hans.– Men jeg visste jo ikke om jeg skulle bli gardbruker eller jobbe på hotell i byen. Det var først da de ble to at ting falt på plass, og det ble bestemt at de skulle ta over gårdsdrifta og i tillegg satse på seterdrift og turisme. På setra kommer begges egenskaper godt med.– Det vi får til her, er en sum av det vi har med oss begge to. Ola er håndverker, og jeg kan å lage mat, forteller Hans.

Luksusproblem«I dag: Tesse-aure, kjøttkake og rømmegraut» står det på menyskiltet ved innkjørselen til setra. Kokken legger opp menyen etter råvarene.– Vi kjøper potet og salat, ellers produserer vi det aller meste selv, forteller han. De har ansatt en budeie som tar seg av melkinga.– Det har vi ikke tid til selv, medgir paret. Som også får god hjelp til mye annet: Fra vaffelsteking til servering og betjening av gårdsbutikken.– Vi har et luksusproblem, det er for mange som ønsker å jobbe for oss mot kost og losji, forteller gård- og seterdriverne.Én av dem som vender tilbake hver sommer er Hans’ kusine, Aud Mari Brimi Fyrun. Moren hennes var budeie på setra tidligere.– Jeg har alltid vært forelsket i hele plassen. Det er artig å følge med på utviklingen og å se at plassen vokser. Kreativiteten og stå-på-viljen guttene har er imponerende, mener hun.

Moderne ysteriOg er det noe begge to har måttet stå på for å lære seg, så har det vært å yste ost. 60 prosent av melka de melker foredler de selv i det nye ysteriet på setra. Av dette blir det rømme, smør, vellagret gulost og pultost. Mye har de lært av den franske ysteteknikeren Pascale Baudonnel, som på 80-tallet slo seg ned i Undredal, og senere har holdt kurs for norske ostemakere.– Hun kan gamle ostetradisjoner og sitter inne med en kunnskap som er viktig for oss, sier Hans.– For vår del handler det om å kombinere det å produsere ost på gamlemåten, basert på det Pascal og den gamle budeia her har lært oss, med det mer teoretiske og det å yste i godkjente former og etter dagens regler, forteller han. Og selv om paret er opptatt av å ta vare på tradisjoner, er de også innovative. Når det er selskap på låven, står ofte «skråpå tå» på menyen. – Det er en raclette-variant,laget av en kompis som er smed. Han har laget griller med stativ til osten, som vi setter på langbordet og serverer med spennende og lokalprodusert tilbehør, forklarer Hans.

... med så mange gjester! På Brimi Seter inviterer Hans Brimi og Ola Tangvik til et innblikk i tradisjonell seterdrift, måltider på egenproduserte råvarer og ikke minst: ost ystet i eget ysteri. TeksT og foTo: MarTe VeiMO

< FJELLTURISME: Brimi Seter kombinerer tradisjonell seterdrift med turisme.

opplevelser

28 • FEELGOOD® • NR 3 2009

JORDBÆRRENSKER: Hans Brimi kunne vært kokk på en av de fine restaurantene i byen, men står heller på kjøkkenet på setra, som ligger ved foten av Jotunheimen på setra.

Ute etter gode idéer?!

www.artevida.no

Vi serverer IKKE julemat,men hva med

Bruschetta, Cozze, Zuppa, Carpaccio, Spaghetti, Tagliatelle,

Penne, Ravioli, Pizza og desserter, for å nevne noe!

Frokost alle dager kl. 10-12.

Bogstadveien 1Tlf. 22 95 53 60

www.pastabasta.no

hybel?en koselig hybel for reparatører, redaktører, budbilsjåfører, direktører, massører, ingeniører, operatører, servitører, aktivitører, frisører, speditører, billetører, sjonglører, ambassadører, dekoratører, akupunktører, translatører, modellører, arrangører, entrepenører, gravører, pensjonister, studenter og alle andre som liker hyggelig hybelliv og et lite glass!

Stranden 1 • tlf: 22 83 28 90 • www.hannibal.no

NR 3 2009 • FEELGOOD® • 33

Stoppestedet mellom øst og vestVi starter der to fjelldaler møtes, Grøndalen og Mørkedalen i Hemsedal kommune. I det hvite store huset med grønne vinduskarmer. Fausko skysstasjon står det på et brunt skilt ved inngangsdøren. Vi møter Knut Fausko, innehaver av gården og vert med et fast håndtrykk. – Her på gården kan grupper fra 10 til 30 personer holde hus, forteller han. Konferanser, bryllup, femtiårsdager, jubiléer av ulike slag tilbys skredder-sydde løsninger.

Scener fra en gjestegårdKnut ønsker å ta alle inn i en scenografisk tankegang. – Finne linken fra gammel matbu til dagens scene, som han sier. Alle stedene på gjestegården har sin historie, som Knut ønsker å formidle på sin måte. Spennende! Årestugu er eldst, her formidles speking, tørking og røyking av kjøtt. I Gildehallen er det gourmet med basis av råvarer fra fjellheimen, som står i fokus. I Hallingstugu serveres bondekost. I Stabburet skal rakfiskloftet snart innvies. Mer om det siden. Knut Fausko importerer viner direkte fra småskalabønder i Piemonte og Toscana i Italia. De står for det samme tanke-settet. ”Lokal mat for globale ganer” er gjestegårdens varemerke. Knut øns-ker å fange matscenen. Og tar hele gården i bruk til det.

Der konferanserom er konferanserom og bare det!Knut viser oss rundt på gården en sen høstkveld i september. Møterom-

met på 200 kvadratmeter og tilstøtende grupperom er dedikerte møterom. Her har high-tech sin naturlige plass. Flipovere kan dras på skinner langs veggene. Lokalene er utsmykket med norsk kunst og moderne møteroms-innredning med komfortable stoler, brede bord og ”breiband” som man sier på disse trakter. – Mange blir overrasket over at det er så moderne innredet, sier Knut. Han har vært en møtetraver i alle år både som lokalpolitiker og leder av kultu-rutvalget i kommunen. Han så seg lei på dårlige møterom og kombinerte løsninger, derfor ble det slik her. Et godt valg, synes vi.

Ønsker å være god på opplevelsesproduksjonKnut Fausko har fått de store vyene tilbake, heldigvis. For noen år siden, døde hans kjære Hege den ubarmhjertige kreftdøden. Det har satt sitt preg på tilværelsen, og i noen år satt han bort driften til Knut Kloster og Det virkelig gode liv. Nå er han tilbake i manesjen med mange idéer for fremtidig drift av gjestegården. Han ønsker selv å være den aktive vert og spellemann. Denne høsten fremstår gjestegården som en byggeplass. Han beklager det. Men vi ser jo at det skjer ting, spennende sådanne.

Stabbur med nytt innhold– Tidligere var det kornlager her, sier Knut og peker inn gjennom den lave døren. Her skal det inviteres til ”gjestebøs”. Rakfiskbord nede og brudesuite ovenpå. Bad med stamp. Utenpå stabburet er det bygget på en ny del med

sceneskifter

i grøndalenLivnæringene i bygde-Norge endrer seg. Skysstasjonen fra 1870 har blitt gjestegård,

lenger inn er det samdrift, hjortefarm og hytteutleie. Kyr på beite hører fordums dager til. Kulturformidling, mat og turisme derimot, er viktige ingredienser i dalens

nye scenografi.TeksT: GuLLauG PLeSS FoTo: PRIVaT

Øverst til venstre:Stølen Valbuleino er en del av opplevelsenpå Fausko Gjestegård.

Nederst til høyre:Knut Fausko med ørretene klare for videre bearbeiding.

32 • FEELGOOD® • NR 3 2009

opplevelser

34 • FEELGOOD® • NR 3 2009

store glassvinduer ut mot gårdstunet. Her blir det mottakelse når gjestene kommer til gården. Han er opptatt av å skape næring og ta vare på kultur-arven. – Å drive mot straumen gir oppdrift, sier han.Fausko skysstasjon mottok bygdeutviklingsprisen i 2000 og nyskapingspris-en av NHO i 2004.

Vabuleino en del av opplevelsen på gjestegården– Et opphold på Fausko skysstasjon bør vare i omtrent 2 dager med minst ½ dag på fjellet. Jeg ønsker å fortelle historien gjennom aktivitet, sier Knut. Etter en god natts søvn i den gamle skysstasjonen, er vi på vei til fjells og stølen Vabuleino. Vi skal innta frokosten på stølen i det praktfulle høstværet. Vi skjønner fort at vi er med fjellets svar på Lars Monsen på tur. Vi ror ut på det blikkstille Vavatn. Knut haler inn garn etter garn med trente never. Snart er butten full av fersk ørret. Han forteller at han går turer herfra til Finse. Det er en 15 timers marsj i fjellheimen. Siden viser han oss et klipp fra Hallingdølen som viser at han har vært på enda lengre utflukter: 600 kilo-meter på ski over isen på Grønland i løpet av 24 dager, ble gjennomført i 2008! Snart er ørreten ferdig røyket, vi setter oss til bords og skåler i Far-ris. Det er tross alt mandag! Kartoppmålingsmannen kommer innom og får en smak han også, av sushi og røyket fisk. Vi rekker også en rakfiskdemon- strasjon, før vi må skynde oss ned til bygda for å treffe hjorten før solen for-svinner fra Grøndalen.

Fra melkeproduksjon til hjorteoppdrett i GrøndalenRagnhild Kvernberg og Arild Grøndalen driver Nordre Grøndalen gård i Hemsedal. Fjellgården har vært i familiens eie siden 1600 tallet og troner 720 meter over havet. Ragnhild er tidligere turistsjef i bygda i femten år og har de siste ti årene drevet selskapet Replan som driver med reisemåls- utvikling. Arild tar hånd om hjorten og gårdsdriften. Med andre ord, et moderne par med mange jern i ilden. Vi møter dem ved den vakre gården i

solskinnet. Vi har ingen tid å miste før solen går ned. På motsatt side av veien skimter vi hjortedyra som raser i full fart over det store området. – Vi drev med melkeproduksjon i mange år, før vi startet med hjortefarm i 2004, forteller Arild. Vi ønsket å prøve noe nytt. Det ville vært lettere med sau. Hjorteanlegget krever store areal som hjortedyra kan springe på og 2,5 meter høye gjerder. Hjorten krever følgelig mer enn andre dyr, men de er til gjengjeld hardføre dyr. Hunndyra står i produksjon i 12-15 år før de slaktes.

På besøk hos hjorten med sekshjulingenVi lister oss gjennom den store porten. Innenfor den store innhegningen. Tør dyrene nærme seg når en fremmed er med tro? Vi skimter flokken et stykke unna. Hjorten vil alltid være et vilt dyr. Skal oppdrettshjort få fortsette å være villdyr, kreves en stor innnhegning som denne Arild har fått satt opp. Hjorten er et typisk flokkdyr. Med en gang Ragnhild og Arild rasler med fôr-posen kommer de springende, rykkvis nærmer de seg i flokk og følge. Noen avventende andre mer modige. Jeg bøyer meg på kne for å få et bedre bilde av en av de vakre dyra. Det skulle jeg aldri gjort! I løpet av et øyeblikk fyker flokken av sted i et byks. ”Vart dom skremt no”? – Det er nok best du setter deg musestille i førersetet på sekshjulingen, smil-er Arild. Så sitter jeg der stum av beundring med hjort på alle kanter, mens Ragnhild og Arild rusler rundt i flokken og håndmater dem. Et sjeldent og vakkert syn i skumringstimen.

Klarer seg selv ved kalvingSelv om hjorten er et typisk flokkdyr er unntaket kalvingen. Hjorten er født til selvstendighet i den tiden. Ellers er de usikre og redde alene. Ragnhild og Arild er ikke i nærheten av dyrene ved parring og kalving. Mor forlater kalven rett etter fødselen. – Vi aner ikke hvordan det går med dem, sier matmor og matfar nesten i kor. De ligger som om de er døde og ”trykker”. Arild er den som har best oversikt over hva som foregår og som kan dyrene best. En kalv som ligger slik og

trykker er vanskelig å få øye på. Det har hendt han nesten har tråkket på dem. Han har bare unntaksvis fått med seg selve kalvingen. Kort tid etter fødselen slikker hunnen kalven og lar den få suge. Deretter forlater hun-nen kalven. Bare av og til kommer hunnen til kalven for å gi den melk. En sky hunnhjort kan gjemme kalven i opptil fjorten dager for flokken.

Har måttet lære seg hjortRagnhild og Arild har lært seg mye underveis. Hjortesenteret i Florø har vært til stor hjelp i oppstarten. – Det er vanskelig å få tak i livdyr. Alle dyrene ble kjøpt inn i løpet av et par år. Det har vært en læringsprosess å ha et anlegg som passer for dyrene. Å samle dem inn går best alene. Det gjør vi to ganger i året. Da får de parasittbehandling. Nå er besetningen på Grøndalen oppe i ca. 160 dyr. Til nå har de slaktet ca. 25 dyr i året, men i år planlegger de å doble slak-tet til 50 dyr. Slaktetiden er om høsten. Arild skyter dyra på jordet, mens resten av flokken beiter videre. Kjøttet blir slaktet, mørnet og partert i eget gårdsslakteri. Salget foregår fra gården, primært til eget nettverk.

Et herremåltid i GrøndalenEtter en lang dag med mange inntrykk, er det godt å bli vartet opp med en ekte gårdsmiddag. Ragnhild er travelt opptatt med matlagingen. Det putrer i kjeler på kjøkkenet, stearinlysene er tent. Arild og jeg tar en prat i stuen. Det kjennes så godt å være på landet. Det vakre langbordet er dekket i høstens tegn. Det er selvsagt hjort på menyen. Hjortekjøttet er smaksrikt og rent, helt uten fett. Viltsmaken smelter på tungen, sam-men med sausen, poteten og grønnsakene – og et godt glass rødvin er måltidet fullendt. Multesuppe til dessert, er heller ikke hverdagskost. Å være på gjestebud i Grøndalen er en stor glede. Praten og går livlig rundt bordet. Det er ekstra hyggelig å bli møtt med slik omtanke og gjestfrihet som her på gården. I stummende mørke følger Ragnhild meg hjem til Geviret, den lekre hytta jeg har fått tildelt for natten.

www.fausko.no • www.hemsedalhjort.no

Hjorteragu med pasta og kantareller

(6 pers)

800 gr hjortekjøtt i terninger (bog, lårsteik(bankekjøtt), rundbiff)8 sjalottløk3 dl kraftSkallet av 1/2 sitron1 gulrot150 gr sellerirot1 laurbærblad8 hele pepperkorn8-10 einerbær2-3 dl rødvinArrowrot eller maisenamel

Skjær kjøttet fri for sener og hinner, skjær det i terninger og krydre med salt og nykvernet pepper. Brun kjøttbitene i olje. Ha det over i en gryte. Kutt grønnsakene i biter og brun disse gyldne i pannen. Ha de over i gryten med kjøkkenet. Tilsett rødvinen, og la det meste koke inn før kraften tilsettes. La det koke på svak varme ca 30 minutter. Riv sitronskallet på den fine delen av rivjernet, ha det i kjelen. Legg einerbær/pep-per/laurblad i en krydderpose og la det koke i gryten ca 1 time til kjøttet er mørt. Om kjøttet trenger mer tid, spe med mer kraft og småkok videre. Når kjøttet er ferdig sil av sjyen og jevn det med arrowrot eller maisena i egen kjele, krydre, og hell det tilbake over kjøttet.

NR 3 2009 • FEELGOOD® • 35

Øverst til venstre:Nyrestaurert stabbur på Fausko Skysstasjon.

Nederst til venstre:Ragnhild Kvernberg og Arild Grøndalen mater hjorten på jordet.

god mat

NR 3 2009 • FEELGOOD® • 3736 • FEELGOOD® • NR 3 2009

Stimulerer fantasien med historierHistorier stimulerer fantasien og å sy sammen konsepter knyttet til steder, gir merverdi. I boken ”Storytelling” ,markedsføring av opplevelsesindustrien fra 2008, av Lena Mossberg og Erik Nissen Johansen, presenteres suksess-historier fra Norge og Sverige. Men vi skal til Sogn, nærmere bestemt til Flåm. En av Norges største turistdestinasjoner. Der startet reiselivseventyret allerede rundt 1870. Den gangen var Fretheim bondegård, eid av storbonden og gründer Christen Fretheim.

Ser seg tilbake og fremDet er mye å fortelle om reiselivseventyret i Flåm. Det var her inne ved Sognefjorden i hjertet av fjord-Norge, de rike engelske lordene kom for å fiske laks på slutten av 1800-tallet. Da Bergensbanen åpnet, forplantet trafikken seg nedover Flåmsdalen med hest og kjerre, inntil Flåmsbanen ble åpnet i 1940. Når Birgittha snakker om historien og sine tidlige forgjengere, forstår man at hun ofte ser seg tilbake og får inspirasjon fra dem. Marthe og Christen, hun omtaler dem ved fornavn. – De er nesten som mine familiemedlemmer og mentorer. Mon tro hva Marthe hadde sagt hvis hun hadde sett Sivlebiblioteket? Vet du at hun dro helt til Myrdal for å kverne kjøtt?! Og hva hadde Christen sagt hvis han hadde sett cruisekaia i Flåm? Han startet skysstasjon, dampskipekspedisjon og telegraf i Flåm i sin tid. Jeg liker å ha dem med meg i tankene. Det er deres byggverk vi viderefører. Deres juvel, som skal fortsette å skinne for all fremtid her i Flåm.

Direktør med sans for historienBirgittha kommer opprinnelig fra Härnösand i Nord-Sverige. Hun har bodd over tyve år i Norge, hvorav de siste syv årene med familien i Flåm. I årene på Fretheim, har hun vært sterkt engasjert i historien og den eldre delen av huset. – Da vi kom til Flåm, var det nybygget som stod i fokus. Naturligvis. Det var jo flaggskipet! Den opprinnelige delen ble liggende i skyggen av det høyreiste nye som la seg inntil som en frisk, yngre og mye penere venninne.

Ny design, nye møbler og interiørdetaljer var fokuset ved tusenårskiftet. Historien var med, men det var ingen helhet. Det autentiske måtte få en større plass. Støvet måtte pusses av det gamle. Den eldre delen måtte få komme til heder og verdighet igjen.

Historievandring på FretheimNår vi går rundt i hotellet, forstår vi hva hun mener. Overgangen mellom gammelt og nytt er nå blitt mye tydeligere enn hva det var ved forrige be-søk. Ny skilting med store, flotte bilder viser oss nå vei inn i historien og til rommene der nostalgien og sjelen sitter i veggene. ”Stovene” er innredet i gammel stil med Biedermeyer-sofa i mørkerødt, kornblått på stilmøblene i et annet, prismekroner, peis, blondegardiner og oljemalerier. Varme farge-toner. Stearinlys. På bordene er det kamferdrops i blondeskålene. Ingen-ting er overlatt tilfeldighetene. Konferanse- og selskapslokalene må være de hyggeligste i hele landet. Store vindusflater der lyset flommer inn og Flåmsbane funkler på bare noen meters avstand med høye fjell rett bak. etasjen over ligger Sivlebiblioteket med interiør og inspirasjon fra historien og med nynorske verk i alle hyller. Et bibliotek med sjel og mange gode lesekroker. Små leseløver har sågar fått sitt eget loft med fullt av puter på gulvet! – Du må komme og se hvordan vi har gjort det på hotellrommene. Direk-tøren tripper av sted bort en gang og ned en trapp. I det hun åpner hotell-romsdøren, forstår vi hvorfor. -– Hvor har du fått tak i alle disse gamle, fine møblene og tingene? Over sengen henger en dør på tvers og tjener som sengegavl. – Det er en dør fra den gamle dampskipekspedisjonen på kaia. Er den ikke fin? Senger, stoler, lamper, krukker og kar – det meste av innredningen i de syv nyoppussede rommene er hentet fra brukthandlere rundt i landet. Det har vært litt av en jakt, røper hun. På badene er det badekar med løveføtter og gammeldags armatur. Innfelt i flisene på veggen et sort-hvitt-bilde fra bygda. Det står enda tretten rom på oppussingslisten, så vi gjetter at hun har noen bruktmarkeder og auksjoner til å besøke i nær fremtid.

Historiefortelling på Fretheim i Flåm

Historiefortelling i hotell og restaurant er en trend som har vart en stund. – I kjelleren fant vi gamle gjestebøker, fotografier, brev, skrifter, postkort, gjestebibler,

gjenstander og møbler, men vi måtte ha mer, forteller direktør Birgittha Sandström, på Fretheim Hotel i Flåm.

TeksT: GullauG PleSS FoTo: FretHeIm Hotel

”Den formuende eier av Fretheim

tok i mot oss som gamle venner, og

viste oss i sannhet en norsk, det vil

si ubegrenset gjestfrihet”

Dr. Falez – katolsk biskop i 1895

skråblikk

jobbe mindre , arbeide bedre!

NR 3 2009 • FEELGOOD® • 39

ELIZABETH C. BJØRN-HANSENInitiativtaker og direktør i Forum for Kultur og Næringsliv.

JULEBORD!Vi har pinnekjøtt, rakfisk, ribbe, lutefisk og julelunsj!

Rådhusgt. 32, tlf. 24 20 13 11www.cafeskansen.no

CHRISTIANIA TORV

Julemat på CafÉ SkanSen

Forrett

Rakfisk

98,-

Serveres med rødbeter, løk, rømme, flatbrød og lefse

Hovedretter

Pinnekjøtt

346,-

Serveres med rotmos, vossakorv og mandelpoteter

Lutefisk

348,-

Serveres med ertestuing, bacon og mandelpoteter

Juletallerken

232,-

Serveres med ribbe, medisterkake, julepølse, rødkål,

svisker, julesaus og mandelpoteter

Rakfisk

174,-

Serveres med rødbeter, løk, rømme, flatbrød, lefse og mandelpoteter

Helstekt and

278,-

Serveres med rødkål, julesaus og karameliserte mandelpoteter

Høsthimmelens skarpe blåfarge er i ferd med å vike unna for kveldens akvarellaktige lilla og rosa som er reflektert i innsjøen vi ser ut på. Utenfor lyser den store lubne, hvitrosa hagehyasinten fremdeles opp. Busken er et minne fra en frodig og fargerik sommer og et løfte om neste. Hvis det blir som i går kveld vil snart stjernene skinne på himmelen, og glede oss med en skue som vil ta pusten fra enhver. Til og med melkeveien kunne vi se fra vår lille plett på jorden den hvor vår nyerverede hvite herregård står! ”Det är alldeles för lett att älska våren. Med tiden tycker man mer om hösten” sa den finske forfatteren og kunstneren Tove Jansson. Jeg begyn-ner vel å bli moden…Det er en søndag tidlig i oktober. Avslutningen av en helg som virkelig har stått i arbeidets tegn – en god søndag og en god helg. Årets første epler er høstet inn, gresset, som hadde grodd for langt er endelig blitt klippet. Og med det mye raking og rydding. Brennesle som hadde fått vokst seg altfor langt både blant bringebærene og beddene er røsket opp. Fruktinnhøstingen står for tur. Hvilken luksus med egne Åkerøepler og vinterepler! Plommene er ikke mye å skryte av, men forhåpentlig vil de blir bedre og mer kyndig beskjæring senere i høst. Bringebærbuskene ser også ut til å ha potensial etter en runde med hagesaksen. Når er det best å beskjære dem, tro?

Det er mye å lære, hvilke grener skal beskjæres hvordan og når? Hvilken vei skal knollene og løkene ligge i jorda? Kan pionene og roser klippes i høst?

”Du skal holde hviledagen helllig” lyder det tredje bud. De fleste av de ti budene er gode leveregler og verdt å tenke over av og til, enten man tilhører den kristne kirke eller ei. Men i min barndom betydde å holde det tredje bud å la være å arbeide. Er arbeid synd? Neppe i ordets almin-nelige forstand, men arbeid som tar fokus fra familie og venner er i hvert-fall ikke sosialt, og tankene har vel strengt tatt godt å sysle med andre ting enn det som får brødet på bordet? Nyere forskning og erfaring viser faktisk at vi burde jobbe mindre, for å arbeide bedre, og gjerne ta et sabbatsår. Både menn og kvinner. Jeg tror forskerne egentlig mener at vi må arbeide mer variert, få nye impulser, få nye utfordringer og arbeids-oppgaver. Sabbatsår er det få som får til, og arbeidstiden har man heller ikke nødvendigvis kontroll over….

Den form for arbeid jeg har bedrevet i helgen gir ro i sjelen min, tid til å tenke, anledning til å bruke kroppen, være i nærkontakt med det som gror og beveger seg… Det er ”hellighet” i det, hvis man skal holde seg til religiøs terminologi. Kanskje budet er modent for en oppgradering? I hvert fall i forhold til alle dem som bruker det meste av sin arbeidstid foran en PC eller Mac. Kanskje burde budet ha lydd slik; ”Du skal arbeide med kroppen på søndag og la elektroniske medier hvile”. Mitt råd er, finn litt jord å grave i, eller finn en venn som har det! Ingenting er som duften av fuktig jord.

NR 3 2009 • FEELGOOD® • 4140 • FEELGOOD® • NR 3 2009

møbel & designKNUT SKOE

fra Møbelrådet.

FOTO

: LIN

DA SC

HADE

Trioen som kanskje kan få æren for å ha startet den siste norske designbølgen om en kan kalle det det, Norway Says, oppløste seg selv i år etter ti års drift. Muligens kan det stå som et symbol på at designbølgen ikke bare er ungdommelig overmot, men en moden utviklet kompetanse.

Norway Says har gjennom de siste ti år signert en rad imponerende produkter av forskjellig slag, men vil nok bli husket først og fremst som møbeldesignere med et tett forhold til den norske møbelbedriften L.K. Hjelle. Deres siste produkt stod utstilt i London – sofaen Duo, som kan foldes opp for å skape intime soner for dem som sitter i den. Om gruppen er oppløst fortsetter de tre medlemmene arbeidet og vil fortsatt danne en stamme i det norske designmiljøet.

Tveit og Tornøe er en annen gruppe – en duo denne gang – som har etablert seg i rekordfart, med en rekke produkter i produksjon allerede. Designparet leker seg med runde sjenerøse former og har antakelig begått en klassiker allerede med stolen Copenhagen for møreprodusenten ForaForm. Stolen var opprinnelig et student- arbeid fra Lars Tornøe under tiden ved Kunsthøyskolen i Bergen. Studentarbeider har tradisjon for å kunne bli klassikere, ser det ut til. De populære modellene Scandia og City som fortsatt er i produksjon startet som studentarbeider på femtitallet fra hhv. Hans Bratterud og Øyvind Iversen. Stolene produseres nå av Fjordfiesta og Fora Form.

Etter et tiår med investeringer og en generasjon av designere i verdensklasse som er villige til å gjøre et poeng av deres opprinnelse, er norsk design nå moden for å plukkes, oppsummerer den profilerte

designjournalisten Henrietta Thompson situasjonen for norsk design for tiden. Og, vi kunne sitert flere utenlandske kommentatorer som bekrefter det samme. Norsk design er i medvind og får mye

internasjonal oppmerksomhet akkurat nå.TeksT: kNuT SkOE FoTo: møbELråDET

norsk design får mange godord!

Norsk design har fått mye blest også tidligere, både som del av den store inter-nasjonale interessen for Scandinavian Design og i forbindelse med utviklingen av balansmøblene på 80-tallet. Flere av de beste modellene fra disse periodene i norsk design er fortsatt i produksjon, og de gamle møblene handles i vintageforretninger. Det sier vel det meste om den estetiske og materielle kvaliteten. Kanskje vil også de beste modellene fra denne siste bølgen leve videre side om side med sine historiske forfedre?

I slutten av september viste norsk design seg frem ikke mindre enn tre forskjellige steder under London Design Week, et kjempearrangement som brer seg ut over store deler av den britiske hovedstaden. På messen 100% Design forente ambas-saden, Innovasjon Norge og møbelbransjens organisasjoner krefter i utstillingen 100% Norway og viste frem en bred samling av norske designprodukter. På den andre siden av byen samlet et knippe Bergensbaserte designere seg og viste sine møbelprodukter – produsert av norske og utenlandske møbelbedrifter. Og, i et nedlagt butikklokale på Londons østkant kunne de designinteresserte finne norske prototyper signert unge norske designere. Antakelig kunne norsk design gjerne ha fylt ett og annet lokale til om det hadde vært midler eller interesse for det. For – det gror godt i rekkene for tiden.

En klassiker allerede? Lars Tornøes Copenhagen startet som et studentarbeid og er nå på markedet der den vil bli værende i lang tid – antakelig.

StokkeAustad er en ung duo å regne med for fremtiden. Serien Nora har de tegnet for den lille norske produsenten Nora of Norway i Risør.

Tveit og Tornøe har designet kolleksjonen Clint for Fora Form. Smekre elegante former.

StokkeAustad er en annen duo man må regne med i tiden som kommer. Foreløpig har de få produkter i produksjon, men har signert stolen Lobby for en italienske Casamania og årets nyhet, bordet Nora for den lille produsenten Nora of Norway.

Det er selvfølgelig dypt urettferdig å nevne noen få som dette. Det norske designmiljøet i sin alminnelighet er rikt på talenter, og alle er ikke unge og kommende – mange er også erfarne og aktive i arbeid for forskjellige møbelbedrifter i landet. Det viktigste som muligens er bakgrunnen for ovennevnte Thompsons opp-summering av situasjonen er at norske møbelprodusenter satser sterkt – og bredt på god design. Det gir gode produkter som har potensial i tid og utbredelse, og som kan finne markeder også internasjonalt.

For den enkelte forbruker er økende designinteresse og produ-sentenes satsing på god design med på å heve kvaliteten på de produktene som kommer på markedet uansett om dette er i øyenfallende modeller, sære avantgardistiske møbler eller mer hverdagslige modeller.

Duo – for intime samtaler – eller ikke. Ved et enkelt håndgrep foldes sidene opp og gir beskyttelse for omgivelsene. Norway Says siste produkt for L.K. Hjelle.

god mat

NR 3 2009 • FEELGOOD® • 4342 • FEELGOOD® • NR 3 2009

Nytt liv til

gamle ting!

– Det handler om å gi ting en ny funksjon i sitt nye liv, sier Hanna Kristinsdóttir. Sammen med Ellen Dyrop har hun lagd boken «Sjarmerende gjenbruk». Her bugner det av kreativitet og tips til hvordan vi kan ta i bruk gamle ting på de mest sjarmerende – og også nyttige måter. Det er bare å gå på loft og i kjeller og lete frem gamle mandelkverner, skomakerlamper, Norgesglass, grytelapper og brikker – og se om du ikke kan bruke dem til noe. Her er noen tips fra Hanna, som forsikrer om at man ikke trenger 14 dager på å lage én ting.– Mye er faktisk gjort på fem minutter, forteller hun.

TeksT: Marte VeiMo foTo: linda schade

STØTTEFUNKSJON: Du kverner kanskje ikke mandler for hånd lenger? Bruk dem som bokstøtter for kokebøkene på kjøkkenet!

PÅ ET BRETT: Det skal ikke mer enn litt kritt og fantasi til før et gammelt

og velbrukt kostebrett pynter opp.

TIKK-TAKK: Dette gamle dørslaget har fått et urverk – og er dermed blitt en morsom kjøkkenklokke.

NYTT INNHOLD: Den gamle fiskekjelen er fin å bruke til å holde orden i

vaskesakene på kjøkkenbenken.

FLERBRUKS: Norgesglass er like nyttige selv om de for lengst er ute av produksjon. Men å bruke

dem som lampeskjerm til en skomakerlampe, har du kanskje ikke tenkt på. I glasset ligger gamle

marsipankonfektformer.

godt liv

NR 3 2009 • FEELGOOD® • 45

berlin i bilder

1 2 3 4 5

6 7 8

9 10

44 • FEELGOOD® • NR 3 2009

16 17 18

11 12 13 14 15

19 20

20 bilder fra Berlin, 20 år etter murens fall

1 Riksdagen2 Potsdamer Platz3 Riksdagen4 Oberbaumbrücke 5 Charlottenburg Slott6 – 8 Potsdamer Platz9 Charlottenburg Slott10 Berlinmuren11 Riksdagen i sjokolade

12 Katedralen13 Tiergarten14 Oberbaumbrücke15 Kneipe i Kreuzberg 16 Checkpoint Charlie17 Synagogen18 Elven Spree renner gjennom Berlin19 Tv-tårnet er Berlins landemerke20 Shopping-pause i Hackescher Markt

PROFILERING

Snart jul på AskDet nærmer seg julesesong i restaurantverdenen. Lutefisken gjorde sitt inntog allerede andre uken i oktober og i november er julestria i gang på serveringsstedene rundt det ganske land. Raumergården er intet unntak. – Vi satser på velkomponerte julemenyer, forteller Anita Aasland, daglig leder på Raumergården. Her skal folk sitte ned og nyte julemåltidet med gode viner som passer til rettene.

Kortreiste gleder og franske følelserRåvarene som benyttes på Raumergården holder alltid høy kvalitet. – Vi vil gjerne vite hvor råvarene kommer fra. Jeg tar gjerne på meg støvlene og tråkker ut i åkrene og inn i fjøsene for å forvisse meg om kvalitet, sier Anita. På årets juleinspirerte menyer kan man velge alt fra 3 retters til 5 retter. Dersom du inkluderer et vinkåseri, får du kunnskap om vin på kjøpet. Raumergården er nemlig viden kjent for både gastronomi og høy vinkunnskap. Bordeauxregionen er spesial-området. Vertskapet er sågar også slått til riddere av Bordeaux. Det skjedde i fjor og er de færreste forunt. –Det er oss og Sophia Loren, blant annet, sier Anita med et sjarmerende smil.

booking@raumergarden.no www.raumergarden.no Tlf: + 47 63 93 80 00

norske råvarer og fransk finesseRaumergården er vel verdt et besøk dersom du setter pris på å bli stelt litt ekstra godt med! Vertskapet er synlig tilstede og gir av seg selv og sin kompetanse.TeksT: GULLAUG PLESS foTo: LINDA SCHADE

Priser for juleinspirerte menyer:3 retter kr. 425,-4 retter kr. 525,-5 retter kr. 598,-5 retter og vinkåseri kr. 995,-

Menyene varierer fra uke til uke avhengig av tilgangen på ulike råvarer. Prisene er eksklusive drikkevarer. Raumergården er medlem av Regional Matkultur og prosjek-tet SPOR i regi av Innovasjon Norge.

30 minutter fra Oslo S og 15 minutter fra Oslo Lufthavn Gardermoen. Se våre web-sider med Google kart for veibeskrivelse.www.raumergarden.no

Velkommen til gode førjulsopplevelser på landet!Raumergården Hotel, 2024 Gjerdrum.

foto

VåR fOtOGRAf LINdA SchAde SIeR OM bILdeNe:

Gutt med froskVinnerbildet denne gangen minner oss om at det ofte kan være de små øyeblikkene som gir de beste som-merminnene. Kanskje er det første gang gutten holder en liten frosk, vi ser ihvertfall fascinasjonen hans. her er det helt avgjørende at gutten ikke ser i kameraet, men er opptatt av frosken. det myke kveldslyset gir deilig stemning. en blitz her ville ha ødelagt dette bildet. Stor blenderåpning gjør bakgrunnen uskarp og dermed mindre forstyrrende. et nydelig øyeblikk som i tillegg er både teknisk riktig og godt komponert.

Barn i grotteAndreplassen har også en god komposisjon. de sorte veggene rammer inn bildet, og kontrasten mellom turkisblått hav og mørke skaper spenning: hva fant de der inne? Lysmåleren kan ofte la seg lure ved motiver med høy kontrast, slik at de lyse delene blir utbrent, men her er bildet helt riktig eksponert. Lukkertiden har også vært kort nok til at de løpende barna er skarpe. et fartsfylt øyeblikk av sommer!

fotokonkurranseFotokonkurransen “mitt beste sommerminne”. Det har vært stor oppslutning om konkurransen denne gangen. Førstepremien er et opphold for to på Zen Resort & Spa. Vi ønsker Signe Schineller som er fra Trøndelag og bor i Oslo, et avslappende opphold der. Andrepremie, 6 flasker Sider frå Hardanger, gikk til Anita Sælø i Asker.

NR 3 2009 • FEELGOOD® • 47

NR 3 2009 • FEELGOOD® • 4948 • FEELGOOD® • NR 3 2009

Et lyst gult hus ligger ved foten av en bratt, rosa bergvegg. På toppen av denne bergveggen vokser en tett eikeskog. Oppover den buklete

steinen gjør en eføy forsøk på å klore seg fast og støter på en liten rognebærbusk. Eieren av huset vil snart fabulere over et løvehode som

med tid og stunder skal pryde veggen, med vann sprutende ut av kjeften. I stedet for en vannsprutende løve kommer en 16 år gammel

grå hunnkatt fram på tunet og setter seg ned. Snart dukker den 15 årige, yndige datteren hennes opp for å undersøke hva som skjer. Det

lover godt for et pensjonist-intervju.TeksT: JanEckE HagEvIk FoTo: LInDa ScHaDE

PÅ FARTEN MED FINGEREN I JORDA

- kunsten å trekke seg tilbake

innblikkJanecke Hagevik. frilansskribent

Det er umulig å ikke se blomsterprakten rundt huset– et vell av georginer i alle farger og fasonger stråler mot oss. Veksthus med tomater, vinranker, krydderurter, kjøkkenhage og blomster. I krukker og kar.– Jeg er et hagemenneske.Psykolog og tusenkunstner Sverre Nielsen møter oss i blå skjorte og jeans. Føttene er nakne. Det er sunt å gå barbeint. Han har hjemmelaget pepper-myntesaft i kjøleskapet. Vi er i Holmsbu i Buskerud.Sommeren er på hell. Han peker på georginene. – Det var mor som alltid ville ha georginer. Jeg måtte lære hvordan det skulle gjøres med deling av knoller og slikt. Allerede som 15 åring hadde jeg ansvaret for både georginene og alt det andre i den ett mål store hagen i Fana utenfor Bergen.– Jeg har 75 knoller her som skal spas opp og deles. Det er mye, så gir jeg bort en del. Knollene må inn om høsten og plantes ut igjen på våren. En brunsnegle har sneket seg inn i hagen. Sverre klipper den i to og legger delene i komposthaugen. – Brunsneglene er kannibaler og spiser hverandre. Så nå kommer det flere og da vet jeg hvor jeg finner dem. Om kvelden går jeg ut i hagen med hode-lykt og saks. Det er mye terapi å drive med hage. Poenget er å ikke stresse med det. Man

må kunne reise bort. Jeg reiser mye, og i år har det vært en del. – Du er jo pensjonist?– Du mener pensjonvits? Det er hva barna kaller meg. En fisk i motstrøm. Alle syntes vi var gale som valgte å kjøpe hus med hage. Vi flyttet fra Brønnøya i 2006. I stedet for lettstelt og trappefri leilighet gikk Sverre og hans psykolog-kone i motsatt retning. De har planer med huset og hagen.– Det skal bli trapper her også, opp til den ekstra etasjen vi skal bygge og hvor vi skal ha soverom. Om morgenen er det flott å våkne til utsikt. Så det blir franske dører der oppe slik at morgenritualet blir enda bedre.– Morgenritualet?– Ja spesielt lørdag morgen. Vi tar det rolig med kaffe og noe å bite i. Man kan ligge så lenge man vil og lese avisen på sengen. Snart kan vi også se ut over fjorden fra sengen. Det er livet.Fra stuevinduet åpner utsikten seg. Her, høyt oppe i bakken ser man ut over hustakene i Holmsbu. Hvite hus som svar på alle sommerdrømmer. Len-gre nede ligger småbåthavna og de mange etablissementene, hotellet og galleriene. Kikkerten står i vindusposten. – Det er slikt jeg kikker på, Sverre peker på en båt langt ute.

50 • FEELGOOD® • NR 3 2009 NR 3 2009 • FEELGOOD® • 51

En oppvekst uten far. Sverres far ble tatt av tyskerne for illegal virksomhet kort tid etter krigen startet. Sverre var bare halvannet år gammel da det skjedde. Faren ble sendt i fangenskap i Polen og kom aldri tilbake derfra. – Hvilken betydning har dette hatt for deg?– Jeg savnet å ha en far. Men jeg ble tatt veldig godt vare på, spesielt av mors familie. Mor hadde venner og mannlige bekjente som var rollemodel-ler. Jeg lærte mye av dem, kanskje særlig de som var praktiske og flinke med hendene. Av disse lærte jeg å bli en ”handy-man”. Jeg er takknemlig overfor mor at hun gav meg denne muligheten til å lære av andre. Så mitt motto er: Det jeg ikke kan, det kan jeg lære.Den er ikke hjemmebakt, kaken som serveres på terrassen denne sensom-mer -eller tidlig-høst-onsdagen i august. – Men jeg KAN virkelig bake kransekake! Jeg lærte det også av mor. Hun var flink til å lage mat. Jeg ble satt til å skålde og male mandler i første omgang. Senere fikk jeg gjøre mer i denne trinnvise bake-prosessen. Å tilsette egge- hviten til slutt var det gjeveste og mest krevende. Det skulle gjøres på en spesiell måte. Etter hvert fikk jeg ansvar for det hele og var vel utlært kransekakebaker en alder av 15 år. Jeg baker også julekaker til jul, og av og til brød. Det praktiske, det å gjøre noe - det liker jeg. Men det må ikke være stress.

Skillet mellom stress og travelhet.Vi spør den travle pensjonsvitsen om forskjellen. – Travelhet er å ha mye å gjøre men likevel sove godt om natten. Å gjøre det jeg liker er ikke stress. Stress derimot er plagsomt. Den holder deg våken om natten. Stress utvikles der man har for mye hengende som ikke blir gjort. Man har ikke kontroll over tingene og kanskje heller ikke den nødvendige kompetansen. – Selv er jeg en dyktig listefører. Det finnes lister for alt. Jeg lærte mye om

planlegging av innkjøp da vi bodde på Brønnøya. Lister gir oversikt. Jeg liker det. Det og planlegging. Dessuten er jeg ganske ryddig. Som leder av Norsk Psykologforening opplevde jeg selv et stort mediepress i forbindelse med en vanskelig sak innen psykologstanden. Sammen med at jeg hadde et stormfullt forhold til en kvinne og at jeg jobbet ekstremt mye førte det til stress. Jeg prioriterte jobben framfor forholdet, og det gikk ikke. En slik konflikt var stressende. Jeg tror også at mange ikke greier å nyte livet fordi de skal sikre seg alt mulig av goder. Det er et statuspress. Mange slipper det innpå seg ubevisst og tror det skal være slik. – Så oppskriften på stress er å ikke ta hensyn til seg selv. Det betyr at man faktisk må være egoistisk. Men jeg er ikke redd for å påta meg noe.

Norge mistet en skipsingeniør– Du har gått ut og kritisert alle de dårlige psykologiske testene som brukes i ansettelses øyemed. Hva er galt med disse?– Jeg ble selv sendt i feil retning som ung. Den gang ble jeg testet på Arbeids-psykologisk kontor. Her mente man at jeg opplagt hadde evner in-nen matematikk og fysikk og at skipsingeniør var det rette yrket for meg. Selv hadde jeg alltid trodd at norsk og historie var mine beste fag, men det var kanskje ikke riktig? Han valgte likevel psykologifaget etter hvert og fikk jobbe på Arbeids-psykologisk kontor selv. Her fikk han innblikk i hva testene var verd. Alle tester gikk den gang på regneferdigheter fordi samfunnet trengte skips- ingeniører. Dessuten var testene kun beregnet på menn. Så det er nød-vendig med en kritisk innstilling til hva man faktisk måler, og det kan bli mye feil .– Jeg jobbet med rus i 10 år og lærte om andre sider ved livet. Da jeg begynte ved Hjellestadklinikken ble jeg ofte gjenkjent av klientene. ”Har ikke jeg sett deg før?” sa de. Jeg hadde forskjellige jobber under hele studietiden.

Med alt mulig. En periode også som ekspeditør ved Vinmonopolet. Så jeg ble gjenkjent ja. Gjennom jobben med rusmisbrukere forsto jeg betydningen av å bygge et lokalt nettverk rundt klientene. Ettervern er avgjørende. Rusmiljøet gir jo både identitet og tilhørighet. På Sandviken sykehus jobbet jeg i Utekon-takten og fikk se hvordan unge folk trakk til sentrum av byen for å ruse seg. Det gjorde inntrykk å se overlevelsesevnen etter mange år med rus. Jobben ble etter hvert mer organisatorisk – på denne tiden var jeg med på å bygge opp ettervernsnettet på Vestlandet. Senere ble det samarbeid med Trøndelag i samme hensikt. Sverre Nielsen jobbet sentralt i en større holdningskampanje mot narkotika, og ble senere, noe motvillig, valgt til leder av Norsk Psykolog-forening. En jobb han hadde til 1990. Som et ledd i nedtrappingen gikk han over til å bli seniorrådgiver og daglig leder for kurs og service. Men han slipper ikke helt taket.

Fra Bergen og litt stor i kjeftenSom leder av Psykologforeningen ble jeg invitert til å uttale meg om likt og ulikt. Blant annet deltok jeg i et radioprogram som het ”I seng med Bjørg Gaathaug”. Der skulle jeg ligge i sengen med programlederen og prate. Jeg kom til å si at jeg ikke savnet Bergen og det ble en telefonstorm fra illsinte bergensere. Maken til illojalitet! Ved en annen anledning presenterte jeg meg som Fisk og uttalte jeg at som psykolog måtte vite noe om astrologi. Da fikk jeg psykologene på nakken. Men det jeg mente var at det var nyttig å vite noe om slikt, fordi mange klienter er opptatt av det og mener det har betydning for dem. Det betyr Ikke at jeg vil bruke astrologi som redskap i arbeidet som psykolog. Psykologi er blitt godt akseptert i samfunnet. Foreningen har alltid satset på god kvalitet i utdanningen. Jeg synes psykologer har levert godt arbeid. Heldigvis gikk det ikke slik som Gudmund Hernes ville; å kutte studiet fra 6 til 4 år. Psykologer er utdannet til å ta utgangspunkt i det normale og ikke det

syke. I motsetning til psykiatere som har legevitenskapen og det abnorme som utgangspunkt. De har det somatiske i bunnen. Kanskje psykologer ser mer sammenhenger og ikke diagnoser som skal behandles. Men det er et utstrakt samarbeid i fagområdene. – Som psykolog kan du kanskje beskrive ”feelgood”? – Det er å bo sånn som dette. Psykologen skjenker i mer kaffe i gule Ferdinand Finne-kopper som er tynne og små, og byr på et stykke kake.– Jeg ser sjøen, har gode naboer og jeg styrer selv hva jeg vil gjøre. Noen ganger tar jeg kajakken ned i bukten og padler en tur. Her kan jeg stikke fingeren i jorden bokstavelig talt. ”Feelgood” er å ha et veldig godt ekteskap og god familie. Det har jeg. Det er å være gammel nok til å ha klokskap nok til å velge bort det jeg ikke liker. Det er reising. Jeg reiser gjerne sammen med min kone som også er psykolog. Vi drar til Hellas om høsten og til Andalucia om våren. Tre år på rad dro vi i påsken til Sevilla for å se og oppleve Semana Santa. Den starter i palmehelgen. Hver dag er det 5-6 prosesjoner som går i gatene. Det er bevegende og fascinerende å se disse opptogene. Folk står gjerne i fem timer og venter for å se at Maria av Macarena skal komme til syne. Dette skjer natt til Madrugada. Tusen men-nesker venter på dette øyeblikket. Jeg blir rørt av å snakke om det. Øynene bak brilleglassene blir blanke.– Det går et sukk gjennom folkemengden når hun blir vist fram. Noen roper ”se hvor fin hun er” eller noe slikt. Og folk roper: Guappa! Som betyr ”vakker!”. Det blinker i diamanter på kinnene til jomfruen. De representerer tårene hun gråter. Stemningen i byen er spesiell og følelsesladet– jeg blir veldig grepet av dette.Deretter starter tyrefektingen, noe som er interessant og fascinerende. Men jeg liker det kanskje ikke.

Holmsbu VellVi stikker en tur ned på brygga og ser på livet. Velformannen har omsider tatt på seg sko. Trafikken har stilnet betraktelig. Her hvor det koker av men-nesker en varm sommerdag har roen senket seg. Som leder av Holmsbu Vell har Sverre fått enda en organisatorisk oppgave. På hans lille hjemme-kontor i kjøkkenkroken ligger sannsynligvis flere lister over saker og ting som skal gjøres i Holmsbu. På brygga møter vi fiskehandler Johnny Olsen og kjøpmann Erland Vibe. To fargerike herrer som vet å sette pris på det gode liv i sjøkanten. Her slår man av en prat med naboen, forteller kanskje en skrøne og utveksler nytt. – Vi som jobber i Vellet vil at det skal være et levende samfunn her hele året. Vi sloss for å beholde boplikten her. Vi ønsker at Holmsbu skal være et familiested der folk kan trives og ikke et sted med fyll og bråk. Nå har denne havnen 50 gjesteplasser som trekker folk om sommeren. Vell-formannen ser ut over småbåthavnen. Kanskje titter sola fram snart.– Vi har Holmsbu Bad og Fjordhotell, Privaten og Brødrene Jensen, puben Juno med verdens beste pizza - i Holmsbu, Krabben som selger fiskemat, Bryggekjøkkenet med alle typer is og lange køer om sommeren. Vi har en kjøpmann som lover å skaffe det folk vil ha. Det blir myk august -aften og storbyen venter. Snart skal vi kjøre gjennom åkerlandskap og snille jorder med sau og kyr som gresser. Det er farvel til fred og ro i søvnig sensommerby. En stor bukett avskårne georginer ligger bak i bilen. Når vi kommer hjem skal de settes i vann. Vi tar en runde til rundt huset og i hagen før vi drar. Blikket går opp mot taket og plutselig ser man det for seg. Jo det blir nok fint med franske dører og balkong der oppe!

innblikk

Ingen nåde for iberiasneglen. Over: Buissness as usual! Sverre og kjøpmann Vibe på kaia.Under: Med frøken pus på kontoret.

Betatt av georginer..

PASSERBEST DER

MENNESKERMØTES

OG TRIVES

OK

TAN

AP

RO

PO

S

Se utvalget på www.aksel.no For mer informasjon ring 51 75 99 00 eller post@aksel.no.

Aksel Hansson, 4130 Hjelmeland.

Jærstolen AKSEL® er en individualist som passer inn i de fleste miljøer. Leveres i flere varianter, farger og treslag. Sete i håndflettet sjøgress, møbelstoff i papir, skinn eller stoff etter eget ønske.

aksel_feelgood sept.indd 1 23.09.09 08.57