19 prosessfase 4evaluere strategier og tiltak barrierene mot klimaendringene

Evaluere strategier og tiltak: Barrierene mot klimaendringene

Klimatilpasning

Barrierene mot klimaendringene

Denne seksjonen inneholder en typologi for barrierer og foreslår en metode for å vurdere mulige barrierer og dermed danne grunnlag for å unngå disse.

C. Aall & D.Davies 2012

Prosessfase 4Evaluere strategier og tiltak: Barrierene mot klimaendringene

Klimatilpasning Nettbasert opplæringressurs

Det er betydelige barrierer for gjennomføring av tilpasningstiltak.

Disse omfatter både manglende evne til naturlige systemer å tilpasse seg hastighet og omfanget av klimaendringen, så vel som teknologiske, kognitive og atferdsmessige, økonomiske og sosiale og kulturelle begrensninger.

Det er også store kunnskapshull for tilpasning så vel som hindringer for flyt av kunnskap og informasjon som er relevant for tilpasningsbeslutninger.

Hindringer for tilpasning




• Målbarrierer– Interessekonflikter gjelder konflikter mellom ulike mål– For eksempel ønsket om å etablere boliger nær hav og innsjøer kontra målet om å forebygge slik konstruksjon på grunn av risikoen knytt til havstigning og flom.

• Apparatbarrierer– Barrierer knyttet til valg av apparater– For eksempel hvorvidt kommunen bør ekspropriere land eller gjør det frivillig for landeiere til å selge land.

• Organisatoriske barrierer– Gjelder hvordan klimatilpasningsinnsatsen er organisert.

• Usikkerhetsbarrierer– Gjelder ulike former for kunnskapssvikt i å analysere klimasårbarhet og hvordan dette kan hindre klimatilpasning.

Kategorier av barrierer




• Unngå å bygge fundament i risikoområder

– Konflikter mellom et klimaelastisk mønster av utvikling og byutvikling

• Privatøkonomiske interesser

• Politiske mål (for eksempel å minimalisere transportbehov I byutvikling)

• Fare for maladaptasjon– For eksempel å skape transportbehov i konflikt med å redusere poliser

– For eksempel byutvikling på jordbruksland I konflikt med andre tilpasningsbehov

Konflikter på landutvikling i forhold til tilpasningsmålet:




Målbarrierer relatert til Geo-hazards• Generelt

– Sammenhengen mellom klimaparametere og geo-hazards

• Lokalt– Områdene i faresonen i dagens klima.– Det lokale klimaet

Viktigheten av usikkerhetsbarrierer




• Den statlige finansieringen av lokale analyser og geo-hazards.

• Den statlige finansieringen av lokale vernetiltak- De store lokale og regionale forskjellene i områder med risiko for geo-hazards gjør det umulig for noen regioner å dekke utgiftene..

Viktige apparatbarrierer




• Mangelen på administrativ kapasitet, spesielt innen arealplanlegging

– Både med hensyn til gjennomføring av tiltak og i forhold til omfanget og kvaliteten på tiltaket som er gjennomført.

• Mangelen på administrativ kompetanse

– Spesielt når det kommer til kvaliteten på tiltakene.

• Mangelen på politisk kompetanse er et hinder for en helhetlig tilnærming til klimatilpasning

– det vil si en som ser tilpasning i forbindelse med andre miljøutfordringer, utslipp av klimagasser og langsiktig bærekraftig utvikling..

Organisatoriske barrierer




• Førstegradsbarrierer

– Refererer til hvorvidt tiltaket bør gjennomføres i det hele tatt.

– En førsteordensbarriere kan være mangel på en gitt kompetanse eller ferdighet.

• Andregradsbarrierer

– Gjelder kvaliteten på tiltaket , det vil si at tiltaket var gjennomført, men resultatet var ikke av den tiltenkte kvalitet.

– En andregradsbarriere kan oppstå fordi kompetanse eller ferdighet ikke er tilstrekkelig utviklet eller tilgjengelig.

Nivåer/grader av barrierer




Mal av barrierer




Hovedkategori Eksempler på underavdelinger GradUsikkerhetsbarrierer Grunnleggende usikkerheter Første/andreUsikkerhetsbarrierer

Modellusikkerhet Første/andre

Usikkerhetsbarrierer

Skalausikkerhet Første/andre

Usikkerhetsbarrierer

Datausikkerhet Første/andre


Manglende kompetanse innen organisasjonen Første/andreOrganisatoriske barrierer Mangel på administrativ kapasitet Første/andre


Mangel på rutiner Første/andre


Mangel på klarert ansvar Første/andre


Mangel på koordinasjon Første/andre

Apparatbarrierer Mangel på apparater Første/andreApparatbarrierer

Uenighet om valg av apparater Første/andre

Apparatbarrierer

Konvensjonelle kunnskapsblokker for å vedta alternativ kunnskap Første/andre

Målbarrierer Klimaskepsis Første/andreMålbarrierer

Risikoelsker Første/andre

Målbarrierer

Interessekonflikter Første/andre

Hvor mye tilpasning kan vi tåle?




Diagram2

Hvor mye tilpasning kan vi tåle?




The Fourth Assessment Report from IPCC’s Working Group II (Parry et al., 2007) points to a range of environmental, economic, informational, social, attitudinal, and behavioural constraints that impede the adaptation:

1) The level of uncertainty associated with climate change makes it difficult to not only calculate risks but also the potential benefits from investments in adaptation.

2) Measuring the impacts of climate change at a local level depends on the downscaling and calibration of global models, which is still an immature science.

3) There is a lack of information on adaptation costs, in part, because it is complicated to account for, and to estimate costs related to, the effects of adaptive capacity building-processes

4) Issues of scale and long time-frames can make the need to respond more remote and removed from the current context (Zermoglo et al., 2011).

Oppsummering

Zermoglio, F., Taylor, R., Devisscher, T., Taylor, A., Smith, B., Downing, T., et al.

(2011, March 30). Adaptation Targets | weADAPT 4.0.

http://weadapt.org/knowledge-base/adaptation-decision-making/Adaptation-Targets

D.Davies 2012





Perceptions of barriers to adaptation also limit actions, even when capacities and resources to adapt are available. These perceptions vary among individuals and groups within populations and even the scientific community itself.

For example, under the logic of the United Nations Framework Convention on Climate Change (UNFCCC) definition of climate change in 1994, climate specific adaptation was viewed as a cost of climate change; any potential benefits of the adaption measures were not considered (Pielke, 2005). The IPCC presented a broader definition of climate change, and outlined the potential for adaptations to have benefits. Here, adaptation is treated as a facet of sustainable development, representing a resource investment rather than a financial loss.

Pielke, R. A. (2005). Misdefining “climate change”: consequences for science and action.

Environmental Science & Policy, 8(6), 548–561.

Oppsummering

D.Davies 2012



• Adaptation to climate change is multidimensional, encompassing various impacts, sectors, actions, and governance levels. It is closely linked to development processes, and involves a range of activities, actions, decisions, and attitudes that reflect existing social norms and processes

• Current thinking proposes that adaptation mainstreaming is probably the most efficient way of tackling multidimensional adaptation needs (Dessai & der Sluijs, 2007, Hammill & Tanner, 2011). Mainstreaming involves factoring climate risks into social, economic, and environmental planning and facilitates climate-resilient development. However, the theory of adaptation is less problematic than its implementation.

Oppsummering

Dessai, S., & der Sluijs, J. v. (2007). Uncertainty and Climate Change Adaptation - a Scoping Study,.

Utrecht : Department of Science Technology and Society, Copernicus Institute, Utrecht University.

Hammill, A. and T. Tanner (2011), “Harmonising Climate Risk Management: Adaptation Screening and

Assessment Tools for Development Co-operation”, OECD Environment Working Papers, No. 36,

OECD Publishing. http://dx.doi.org/10.1787/5kg706918zvl-en.

D.Davies 2012



http://dx.doi.org/10.1787/5kg706918zvl-en

http://dx.doi.org/10.1787/5kg706918zvl-en

Finally it needs to be acknowledged that successful adaptation can not happen if:

• the changes in climate are too great

• the costs of adaptation are too high

• both organisations/ institutions and the general public do not accept that impacts have been averted

• responses do more harm than good

Is is vital therefore that

• mitigation is seen as necessary to avoid limits

• there is a cultural and institutional awareness of ‘expensive fixes’

• decisions are legitimate and based on the best information available

• all potential adaptation decisions are screened for maladaptation

Oppsummering




Documents

19 prosessfase 4evaluere strategier og tiltak barrierene mot klimaendringene