1

O

M-heftene ● Vei ledning til trosopplæreren

Det kreative barnetAv Merete Føyen Arnevågte

ma n

r 7

Illustrasjonsfoto: Øystein Søbye/Samfoto/Scanpix

InnledningJeg kom i prat med en mor her forleden. Hun var skeptisk til sønnens ønske om linjefag på videregå-ende. - Han er nemlig ikke kreativ på den måten, sa hun. Jeg svarte høflig: - Skjønner. Det er vel en annen linje som passer bedre for han da.

Egentlig var jeg ikke ærlig. For hvilken kreativ måte er det hun mente her? Jeg tror hun siktet til at sønnen hennes aldri har vært spesielt interes-sert i musikk, tegning, forming eller drama. Det er mange som forbinder kreativitet med kunstneriske uttrykk. Ordet kreativitet kommer fra creare som betyr ”å lage” eller ”å skape”. Alle som velger kunst-neriske yrker, bør derfor ha en sterkt utviklet krea-tivitet, men hva med mange andre yrkesretninger som for eksempel matematikere, pedagoger, forske-re, gründere eller oppfinnere? Eller bare det å være menneske? Kreativ tankegang viser seg å være til stor nytte i mange livssituasjoner.

Kreative egenskaper

”Det er menneskets sanne natur å være kreativ. På samme måte som blod er en del av din fysiske kropp og ikke noe du selv har funnet på, er kreativiteten en del av ditt åndelige vesen og ikke noe du først må finne opp”

(Sitat fra boken ”Kreativitet” av Julia Cameron)

Medfødt?

Egenskaper som kjennetegner en kreativ person er: Leken, nysgjerrig, en trang til å utforske og løse pro-blemer. Det at kreative mennesker har en særlig sans for lek, idéer og fantasi. Jeg spør: Har ikke alle barn disse egenskapene? Som mor, musikkpedagog og trosopplærer har jeg lagt merke til at kreativiteten kommer til uttrykk på ulike måter hos barna, og at graden av kreativ virketrang varierer fra de er gan-ske små, men jeg er aldri i tvil om at det er noe alle eier fra fødselen av. Den verdenskjente spanske ma-leren Pablo Picasso har påstått følgende: ”Alle barn er kunstnere. Utfordringen er å forbli kunstner, når man

når man blir voksen.” Flere områder handler om det samme: De fleste av oss mister noe dyrebart når vi forlater barndommen.Odd Ketil Sæbø skriver om dette femomenet med tanke på barns naturlige evne og behov for spiritualitet i boken ”Gudsbarnet”. Den fysiske utviklingen hos friske barn skjer automatisk gjennom lek. De ”trener” kroppen på en måte som er umulig for en voksen å etterlikne. Forfatteren av boka ”Det musiske mennesket”, Jon Roar Bjørkvold, stiller seg kritisk til hvordan vi som samfunn er i ferd med å forlate det første vi får og det siste vi mis-ter, nemlig sangen. Innenfor sangfaget har jeg som sangpedagog oppdaget et annet interessant feno-men. Et friskt nyfødt barn puster perfekt.

Magen utvider seg ved innpust og synker inn ved utpust. Hvis barnet ligger på magen kan du se det-te tydelig i nederste del av ryggen. Barnet har også en stemme som bærer lenger enn en skolert sanger (særlig om natten), uten å bli hes. Pusteteknikken er medfødt. Små barn synger som regel helt natur-lig og uanstrengt (før de eventuelt blir lært opp til å ”skrikesynge”, eller etterligne voksne idoler), men på et eller annet tidspunkt kommer stresset og pre-stasjonsangsten inn. Da kryper pusten oppover og barnet eller tenåringen glemmer hvordan det var å puste med magen. Kanskje er det nettopp dette det handler om med tanke på spiritualitet, musikalitet og dette heftets tema, kreativitet? Leken, nysgjer-righeten og forskertrangen blir erstattet med lover og regler, både skrevne og uskrevne. I det vi begyn-ner å se oss selv utenifra, mister vi noe i vår evne til tilstedeværelse. Vi blir opptatt av hva andre mener om oss, noe som er i strid med kreativitetens vesen. Kreativiteten har verken ære eller anerkjennelse som mål. Øyeblikkets glede over å skape er nok i seg selv.

3

Kreativitet og trosopplæring

Kreativitet henger også sammen med å stille spørs-mål og å søke deres svar. Mennesket har alltid stilt spørsmål, funnet svar, og stilt nye spørsmål igjen. Alt fra spørsmål om de mest dagligdagse ting til spørsmål om livets mening.

(Fra boka” Kreativ undervisning” av Leif Gunnar For-seth og Bodil Nordvik)

Å bli som barn

Jesus utfordrert sin samtid og sine disipler da han sa at de må bli som barn for å se Guds rike. Jeg innbiller meg at de ble stående som irriterte spørsmålstegn. Hæ? Bli som barn? Jesus understreket ordene sine ytterligere: For Guds rike tilhører slike som dem.

På Jesu tid var dette et fremmed språk. I vår tid, i vår kirke, blir vi stadig minnet om dette, men vi har langt igjen når det gjelder å ta det på alvor. Hva var det Jesus egentlig mente? Han talte i tillegg strengt til sine disipler, han sa også: Og hindre dem ikke! Da blir det alvorlig. Her ligger det mange hemmelighe-ter. Det er ganske tydelig at barnet ikke er et tomt kar eller et blankt ark som vi voksne skal fylle med vår kunnskap og erfaring. De er skapt som hele men-nesker og eier mange av livets nøkler. De er våre for-bilder. I tro, spiritualitet, kreativitet og mye mer. Vi har fått i oppgave å ta vare på, inspirere og videreut-vikle det barnet allerede har.

- Når jeg sto ved stellebordet å så inn i øynene til min sønn, var det som om Gud selv så på meg , er en nybakt pappas uttalelse.

Kreative øyeblikk

Kreative øyeblikk gir for mange, meg selv inkludert, en lykkefølelse, noe enestående, en kontakt med noe utenfor selvet, samtidig med en opplevelse av å være helt på plass. Er det lov å kalle det en hellig stund? Den samme følelsen kan oppstå i kreativt arbeids-felleskap og teamarbeid. – Der skjedde det noe, noe åpnet seg, det ”landet” eller det fikk vinger…

Nå skaper jeg noe nytt. Det spirer allerede fram. Merker dere det ikke? ( Bibelen - Jes. 43,19)

Guds gave

Et av Julian Camerons grunnprinsipper for kreati-vitet er at den er en Guds gave til oss. Når vi bruker denne kreativiteten, responderer vi på denne gaven. Hun beskriver kreativitet som en åndelig opplevelse. Ut ifra et kristent livssyn er det ikke vanskelig å si seg enig. Bibelens Gud er alle tings opphav. Han er ”The Creator”. Hvert menneske er skapt i Guds bilde og har dermed fått del i hans skaperevne.

- Alle barn er kunstnere. Utfordrin-gen er å forbli kunstner når man blir voksen. (Pablo Picasso)

Foto: Anna Berit Føyen

Størst av alt

Mye har skjedd innenfor kirke og menighetsliv siden jeg var barn. Heldigvis. Spesielt etter at den nye tro-sopplæringsreformen satte i gang sin forsøksperiode med overskriften ”Størst av alt” i 2004, har kreativite-ten fått lov å blomstre på en ny måte. Det har vokst fram mange nye tiltak og aktiviteter, nye formidlings - og uttrykksformer.

Barn og unge er i mye større grad enn før invol-vert i både forberedelser og gjennomføringer av ulike opplegg. Konfirmasjonsundervisningen mange steder kan ikke sammenlignes med tidligere opplegg hvor pugging og lederstyrt undervisning var dominerende. Mange drar på leir, noe som i seg selv stimulerer flere sanser enn undervisning i et rom.

Årsaken til denne positive utviklingen er sammen-satt, men bevilgningen av friske penger fra staten har bidratt til å gjøre kirkens barne- og ungdomsarbeid synlig og interessant på en ny måte. Nytenkning kre-ver at flere går inn i kreative prosesser, noe som er tidkrevende. Gjennom nye stillinger og ansettelser får flere mulighet til å bruke tid på nettopp dette, noe som igjen øker rekruttering av frivillige. En annen viktig årsak er holdningene og verdiene som er lagt til grunn.

To av kjerneordene til ”Størst av alt” er ENGASJE-RENDE og NYSKAPENDE - verdier som fremmer kreativitet.

Sprell levende

SØNDAGSSKOLEN NORGE er en organisasjon som har nytt godt av støtte fra ”Størst av alt” både øko-nomisk og faglig. De fikk mulighet til å utvikle et helt nytt formidlingsverktøy som fikk navnet SPRELL LEVENDE. Opplegget brukes i dag av søndagsskoler og barnegrupper over hele Norge. Siden høsten 2007 har jeg selv hatt gleden av å være en del av denne ut-viklingen. Det første som slo meg da jeg begynte, var hvordan denne arbeidsplassen klarte å legge til rette for kreativitet og kvalitet, tradisjoner og nytenkning på samme tid. Etter hvert ga arbeidet meg en større bevissthet i forhold til hva vi formidler, hvorfor leg-ger vi vekt på akkurat de bibelhistoriene eller dette emnet, og hvordan gjør vi det?

- Engasjerende og nyskapende, to kjerneverdier som fremmer kreati-vitet.

En viktig del av grunnlagstenkningen for SPRELL LEVENDE er inspirert teorien om de mange intel-ligenser av Howard Gardner. Mine kollegaer gir ut-trykk for at denne teorien har ført til at deres syn på barnet har forandret seg. Innholdet i formidlingene ble mer variert og levende. Det ble lettere og mer inspirerende og være leder i den lokale søndagsskole og antallet abonnenter økte. Det er derfor interes-sant å se litt nærmere på denne teorien.

Teorien om de mange intelligenser (MI)

Den amerikanske psykologen, professoren og hjer-neforskeren, Howard Gardner, har brukt mye av sitt liv på å utforske kognitiv psykologi som blant an-net handler om tenkning, intelligens, vitenskap og kunnskap. Han har utviklet en teori om de mange intelligenser (MI) som har skapt stor internasjonal interesse spesielt i pedagogiske sammenhenger. Te-orien går i korte trekke ut på at mennesker er smarte på ulike måter og innenfor ulike områder. Vi har alle

Foto:Camilla Orten

Foto:Camilla Orten

5

• Intrapersonlig: Evnen til selvinnsikt og til å handle på basis av denne kunnskapen. Barnet har presist bilde av seg selv - egne styrker og svakheter, samt god egenforståelse og selvrespekt.

• Naturalistisk: Evnen til å gjenkjenne og klassifi-sere arter i floraen og faunaen. Barnet har interesse for natur og dyr. I urbane miljøer vil barnet kunne skille mellom eks. biler, joggesko, musikkanlegg CD- cover og bokomslag.

• Eksistensiell: Evnen til å ha omtanke for grunn-leggende livsspørsmål. Dette barnet stiller seg tidlig grunnleggende og store spørsmål som ”Hvem er vi? Hvor kommer vi fra?” ”Hva er meningen med livet?” Barn med denne intelligensen langt framme, trenger tid til å tenke og filosofere over livet.

Vi er multiintelligente

Hvert menneske har alle intelligensene, på ulike ni-våer og i ulike kombinasjoner. De fleste mennesker kan utvikle hver intelligens til et tilfredsstillende kompetansenivå. Det er mange måter å være intel-ligent på innenfor hver kategori. Intelligens er et dy-namisk begrep og ingen ”vare” som du får utlevert ved fødselen, og som blir din skjebne eller ballast gjennom livet, understreker Gardner.

evner innenfor et eller annet. - Hvis vi får lov å ut-vikle våre styrkesider, får vi selvtillitt, ”gå-på-mot” og nysgjerrighet, som igjen kan åpner for nye sider av livet og kulturen for oss. (Sitat fra ”De mange intelligenser”) Gardner tar avstand fra de fleste intelligenstester som kun tar for seg områdene logikk/matematikk og språk, og at man ut ifra disse resultatene måler den såkalte IQ. Han mener slike tester sier lite eller ingenting om vår intelligens. HowardGardner bruker bevisst intelligensbegrepet om det vi ofte kaller for gaver og talenter. Han deler våre intelligenser inn i følgende 9 kategorier:

• Språklig: Evnen til å bruke ord virkningsfullt, muntlig eller skriftlig. Et barn med utpreget språklig intelligens vil være spesielt glad i å høre fortellinger, like å lære ord og uttrykk, leke med ord.

• Logisk - matematisk: Evnen til å bruke tall ef-fektivt og til å argumentere godt. Dette barnet vil sannsynligvis ønske å lære tall og enkel regning tid-lig. Fester seg ved årstall, tidslinjer, systemer etc.

• Romlig: Evnen til å oppfatte den visuelle-romlige verden nøyaktig og omforme disse oppfatningene. Dette barnet viser følsomhet for farge, linje, form og vil like formingsaktiviteter svært godt samt legge merke til hvordan rommet dere er i ser ut.

• Kroppskinestetisk (fysisk): Evnen til å bruke hele kroppen for å uttrykke ideer og følelser, og å bruke hendene til å produsere eller omforme ting. Dette barnet har god koordinering, fingerferdighe-ter, hurtighet og vil like å være fysisk aktive, rolle-spill og drama.

• Musikalsk: Evnen til å oppfatte, skjelne mellom, forvandle og uttrykke musikalske uttrykk. Dette barnet har følsomhet for rytme, tonehøyde, melodi, klangfarge, stemning i et musikkstykke og vil like å synge og ønske å spille et instrument, eller tidlig vise interesse for å lage egne melodier, lyder og klanger.

• Interpersonlig (sosial): Evnen til å oppfatte og skjelne mellom sinnsstemninger, motiver, drivkref-ter og følelser hos andre. Dette barnet er god til å tilpasse seg sosiale sammenhenger. Har følsomhet for ansiktsuttrykk, stemmeleie og håndbevegelser. Dyktig til å skjelne mellom mange forkjellige sosiale tegn og reagere på disse tegnene på en saklig måte.

Test deg selv på:

http://www.sondagsskole.no/in-dex.php_id=424

Men ikke test eller kategoriser barn for tidlig. De er i utvikling og mye kan forandre seg.

Mangfold

Det er ofte lurt å se på alle teorier med et kritisk blikk, også MI-teorien. Det finnes mange måter å se og bruke denne teorien på, og de lærde strides om det er riktig å kalle disse ulikhetene for intelligenser, framfor gaver og talenter, og om det eventuelt fin-nes flere eller færre intelligenser. Hvis man skal ta MI på alvor i skolesammenheng, krever det en in-dividuell tilrettelegging av undervisningen for hver enkelt elev. Dette har de færreste skoler ressurser til, og innenfor trosopplæring vil det nok være et urea-listisk mål å nå.

I søndagsskolesammenheng har vi landet på mangfold som en nøkkel. Hvis undervisningen og formidlingen er variert med tanke på de ulike in-telligenser, vil mange flere barn oppleve å bli møtt på sitt ”språk” og sine sterke sider. For eksempel vil språkbarna elske historier hvor de får skape sine egne bilder i hodet, noe som i seg selv trigger krea-tiviteten. De logisk matematiske liker kart, tidslin-jer, årstall og oppgaver som eks. å tegne labyrinter og lignende. De kinestetiske og kroppslige vil alltid huske den historien hvor de selv fikk være med å spille en rolle. Musikkbarna lærer gjennom å synge og lytte til musikk. I en gruppesammenheng vil de interpersonlige(sosiale) lett finne seg til rette, mens andre trenger litt mer tid og kanskje også rom for å sitte for seg selv å for eksempel pusle eller tegne. De romlige barna liker formingsaktiviteter og bilder.

Selv om innholdet i formidlingen forandrer seg når barna vokser til, kan prinsippet om mangfold ligge til grunn også i ungdomsarbeid. Thomas Arm-strong, psykolog og forfatter, som spinner videre på Gardners teori understreker følgende: - Sats ikke på kun en intelligens, sats heller på å kombinere intelligen-sene på kreative måter.

Armstrong nevner faren ved å dyrke kun en intel-ligens i så stor grad at det går på bekostning av de an-dre, eks. noe som lett kan skje rundt såkalte vidun-derbarn. Miljøet rundt talentet ser store muligheter, ofte uten tanke på hva dette frarøver barnet. Mange naturlige aktiviteter i livet som for eksempel mat-laging, krever en kombinasjon av flere intelligenser samtidig.

Utfordringen ligger hos deg som trosopplærer. Du har også dine sterke og svake sider med hensyn til MI-modellen. Det er fristende å legge mest vekt på det man selv er god på. Selv har jeg aldri vært et formingsmenneske. Jeg føler meg dum når jeg skal lære barn formingsaktiviteter. Løsningen er å få be-søk av noen som kan det. Eller lese og øve på noen ”oppskrifter” andre har laget. Jeg er ærlig og sier til barna: - Dette kan dere sikkert få til mye bedre enn meg, – noe de liker å høre. Mange velger utdannelse og yrke etter sine sterke intelligenser. Det er naturlig, for der ligger større mulighet for trivsel og positive tilbakemeldinger fra andre. Vi vil i utgangspunktet også ha lettest for å være kreative på disse områdene.

- Hvis undervisningen og formidlin-gen er variert, vil mange flere opp-leve å bli møtt på sitt språk.

Foto:Camilla Orten

7

Vi er skapt forskjellig

Det er en setning vi hører nevnt, i tide og utide, og i mange sammenhenger. Noen ganger oppfatter jeg uttalelsen som en unnskyldning, for at man er som man er, med alle sine feil og mangler. Andre ganger som et forsvar mot å ikke være villig til å forandre seg eller åpne opp for vekst, både menneskelig og ånde-lig. Med MI-modellen i bevisstheten, er setningens egentlige betydning umulig å motsi. Teorien om MI-modellen underbygger og understreker sannheten om at vi er forskjellige. For meg har det virket frigjø-rende. Både i møte med andre mennesker, herunder egne og andres barn, og ikke minst i møte meg selv. Jeg har fått en større aksept og respekt for de ulike mennesketypene.

Vi er i sannhet skapt forskjellige, enda mer ulike enn mange er klar over. Kanskje er en av utfordrin-gene i vårt samfunn at vi vokser oss for like? Defi-nerer samfunnet idealer for oss - som vi prøver å strekke oss etter, og som ofte går på bekostning av vår egen personlighetsutvikling? Hindrer dette barns naturlige nedlagte evner og muligheter, som beskrevet ovenfor?

Som mor til tre forkjellige barn, stiller jeg meg me-get skeptisk til en utvikling som innebærer mer og tidligere testing og mer karakterjag i skolen. Jeg tror det er å angripe utfordringen i feil ende. Motivasjo-nen til å lære, henger sammen med en opp levelse av

mestring og kreative utfordringer. Det er mulig å stimulere læring ved hjelp av mer ytre belønninger, men forsøk på dette kan lett føre til at kreativiteten hemmes, og dermed også trivselen.

Gå inn og hør et spennende intervju med

Sir Ken Robinson hos Skavlan på:

http://www.youtube.com/watch?v=neHsGzzGM-Y

Foto:Camilla Orten

- Motivasjon til å lære henger sammen med mestringsopple-velser og kreative utfordringer.

Hvordan legge til rette for kreativ utvikling i trosopplæringen?

En lignelse til la han fram:

”Himmelriket er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin. 32 Det er mindre enn noe an-net frø, men når det har vokst opp, er det større enn andre hagevekster, så det blir til et tre, og himme-lens fugler kommer og bygger rede i grenene på det.” Jesus (fra Matt. 13)

Barn trenger rammer, regler og systemer. Det skaper trygghet for frøet som skal vokse. Under forutset-ning at det også er rom for å gjøre feil, være uenige og i prosess. Den åndelige kompetansen barnet eier fra fødselen av, tvinger oss til å strekke oss etter å skape et lyttende fellesskap og læringsmiljø. Som trosopplærere ønsker vi først og fremst å styrke barn og unges tro på Gud, deres kjennskap til Jesus og Den hellige Ånd.

Hvordan kan vi være med å gi barna både kunn-skap, erfaringer og tradisjoner? Og samtidig fremme en selvstendige og kreativ utvikling? På bakgrunn av det jeg nå har skrevet og min egen erfaring, vil jeg sette opp noen prinsipper og forslag. Jeg håper at dette kan være til hjelp.

Lederens egen kreativitet

En samling inspirerer ikke automatisk kreativiteten hos hvert enkelt barn selv om opplegget er godt. Det er like viktig at du som leder har kontakt med egne anlegg og kreativitet, at du tror på egen evne til å lytte og være til stede, både i forberedelse og gjen-nomføring. Hvordan kan vi som voksne finne tilbake til barnet i oss selv?

Under et kurs i kreativitet utfordret jeg deltagerne til å tenke på hva de likte å leke som barn. Om det var noe som utpekte seg? Eks. Å turne, synge, være sammen med dyr, spille fotball, lage historier, spille roller etc. Videre skulle de nevne hvilket yrke de ville valgt om de fikk velge på nytt, og hvilken hobby de savnet å holde på med. De måtte også kjenne etter hvilke aktiviteter/gjøremål som gir en indre glede.

Det som da kom fram, fortalte noe om hvor de kun-ne søke tilbake til sin egen kreativitet. Flere fikk en liten aha-opplevelse. I tillegg måtte de sitte sammen to og to å fortelle hverandre følgende: ”Du er født med kreative gaver og talenter. De ligger der et sted og ven-ter på å komme fram. Tør å tenke egne tanker og å stille spørsmål. Du har noe å komme med!”

Cameron utfordrer sine lesere til å skrive en form for dagbok hver morgen. Dvs: Usensurerte tanker, følelser og betraktninger. Disse skribleriene vil etter hvert utvikle deg og sette deg mer i kontakt med deg selv og skaperen.

Husk at viktigere enn all verdens kreative påfunn, er at du er nærværende tilstede med omsorg for hvert enkelt barn eller ungdom.

- Du er født med kreative evner og talenter. De ligger der et sted og ven-ter på å komme fram!

Illustrasjonsfoto: Stig Børre Elvegård/Samfoto/Scanpix

9

Ferdige opplegg

I vår tid finnes det mange ferdigskrevne opplegg som inneholder kreative ideer og redskaper. En le-der trenger ikke finne opp kruttet for hver eneste samling. Her gjelder det å ta seg tid til å se igjennom det som finnes, for å finne det du tror passer for din gruppe. Legge til rette, justere og gjøre det til ditt eget. La det ferdigskrevne inspirere deg til å tenke kreativt. Et opplegg som følges slavisk oppleves sjel-den levende av deltagerne.

Holdning

Ditt syn på barnet og ungdommen vil prege din hold-ning. Et interessant spørsmål er da: Hvem er barnet/ ungdommen? Mange har oppdaget at norske barn er bortskjemt på materielle goder og tilrettelegging. De er en del av ”curling-generasjonen” : De blir servet av foreldre sine. En kjent russisk psykolog, med navn L.S. Vygotsky, mener at man kan drepe barns kreati-vitet ved å tilfredsstille behovene for raskt. Hvis man skaffer alt det barnet vil ha, får ikke barnet mulighet til å ønske seg det. Og dermed ikke muligheten til å fanta-sere og drømme, sier han.

Hvordan forholder vi oss til dette? Skal vi fortsette å skjemme dem bort med å servere de hippe og kule oppleggene? Ungdommer tilbringer mye tid foran dataskjermen og forholder seg i stor grad til sosiale medier. Skal vi også bruke den digitale virkeligheten på lik linje med det verdslige samfunnet? Eller skal vi tilby noe helt annet? Trenger dagens barn og unge å møte Gud og hverandre gjennom stillhet og undring, naturopplevelser og fellesskap mer enn noen gang? Handler det om ”ja, takk, begge deler?” Jeg er selv i prosess i forhold til disse spørsmålene, men tror vi som kirke må våge både å være annerledes enn den-ne verden, og samtidig være i den. Altså være villige til stadig å fornye oss. I utgangspunktet er barn og unge både søkende, spirituelle, lærevillige, kreative og multiintelligente. Jeg opplever at det er et privile-gium å ha kontakt med den oppvoksende slekt, og få lov å gi videre det vi tror er det største av alt.

Involvering

Ikke tenk at du skal underholde eller stå ansvarlig for alt som skjer. Involver gruppen i ulike oppgaver, og gi de gjerne tidlig ansvar. Vær våken i forhold til å oppdage barnas sterke sider og intelligenser. Ut-fordre for eksempel barn som liker musikk og beve-gelse til å lage en dans eller skrive et nytt vers på en sang. Barn med romlig intelligens kan like å pynte og komme med ideer til kulisser, mens andre liker å lage eller snekre dem. Når vi blir bedt om å gjøre noe ut ifra våre sterke sider, blir vi sett. Vi vokser som mennesker.

Les mere:

”Hjerter av gull” - IKO forlaget, 2007(Ideer til hvordan inkludere barna i gudstjenesten før de

går til søndagskolen.) ”Hva ville Jesus ha gjort?” - Lunde forlag, 2007

Merete Føyen Arnevåg arbeider som konsulent i SPRELL LEVENDE, SØNDAGSSKOLEN NORGE

og som frilanser innen skrift og musikk.

Prosess

Sønnen: Mamma?Mamma: Ja…Sønnen: Det kan jo hende alle religioner fører til samme Gud?Mamma: Nei, det er bare Jesus som er veien til Gud.

Hva skjer her? Mammaen blokkerer sønnens reflek-sjon. Mest sannsynlig vil sønnen hverken føle seg hørt eller forstått. Egentlig stiller han et meget ak-tuelt spørsmål som er verd å reflektere over. Moren kunne svart:

”Ja, det er interessant. Mange tenker det. Og det hø-res på mange måter sannsynlig ut. Har Jesus sagt noe om det? Og hva er egentlig den største forskjel-len mellom de ulike religionene? Har dere hatt noe om det på skolen?”

Denne problemstillingen kommer ofte opp i ung-domsmiljøer. Selv om vi som forelder eller leder har en tro og overbevisning som stemmer overens med morens uttalelser, har vi kanskje ikke nok kunnskap om temaet. Det kan vi være ærlige om. Det at ung-dommen viser interesse, kan sette i gang en sunn og lærerik prosess. Som leder går det an å møte denne utfordringen med å gi oppgaver til neste gang, for eksempel ved å si: ”Dette må vi sjekke nærmere. Jeg kan sende over noen bibelsteder på mail/ blogg, hvis dere sjekker litt på nettet hva andre religioner sier om dette.”

Det handler blant annet om å våge å ta imot spørs-mål du ikke kan svare på, og la noen spørsmål stå åpne til neste gang eller enda lenger. Dette prinsip-pet gjelder også hvordan vi legger fram bibelfortel-linger og eventuelt tolker dem. Det er fristende å gi ”våre” svar og løsninger og glemme at Guds ord ofte kan bety flere ting. Det finnes mye mellom linjene i Bibelen som trigger fantasien og undringen.

Eksempel på prosessoppgave

Leder(e) formidler bibelhistorien om da Maria får be-søk av engelen som forteller henne at hun skal føde Guds egen sønn (Luk. 1,26ff). Gjerne på en kreativ måte, men helst så bibeltro som mulig. Deltagerne får utdelt ark og penn og blir oppfordret til å skrive eller tegne usensurerte tanker og følelser ut ifra føl-gende spørsmål:

Hva tror du Maria følte etter englebesøket? Hvorfor tror du hun reiste så raskt opp til Elisabeth og ble der i 3 måneder? Hvordan var det å få barn utenfor ekteskapet på den tiden?

Del gjerne tankene med hverandre etterpå.

Slike øvelser er, i tillegg til å utvikle egen kreativitet, med på å gjøre personene i Bibelen til mennesker av kjøtt og blod.

11

Ugress

En utfordring med å la fantasien slippe løs, er at dette også åpner for tull og fjas. Grøften hvor alt er lov og ingenting er sant, ulmer med sitt nærvær. Det er kanskje derfor vi som ledere kvier oss for å slippe kontrollen. Det er lederens ansvar å få gruppen til-bake til rett fokus, dersom man lander på en annen planet, og det er verd å ta sjansen.

Våger man hveten, våger man også ugresset. Je-sus selv brukte kreative lignelser for å beskrive Guds rike. En av de sammenfatter mye av dette heftets innhold:

Da kornet skjøt opp og satte aks, kom også ugresset til syne. 27 Tjenerne gikk til jordeieren og sa: ’Herre! Var det ikke godt korn du sådde i åkeren? Hvor kom-mer da ugresset fra?’ 28 ’Det har en fiende gjort,’ svarte han. Tjenerne spurte ham: ’Vil du vi skal gå og luke det bort?’ 29 ’Nei,’ svarte han, ’for når dere luker bort ugresset, kunne dere samtidig komme til å rykke opp hveten. 30 La dem begge vokse der sammen til høsten kommer. (Matt.13)

Kilder:

Fri som fuglen av Sissel Lie,Kreativitet av Julian Cameron

Det musiske mennesket av Jon Roar BjørkvoldGudsbarnet av Odd Ketil Sæbø

De mange intelligensers pædagogikk av Howard GardnerKlog på mange måter av Thomas Armstrong

Våre ti intelligenser av Georg UlvehøjSPRELL LEVENDE søndagsskolehåndbok

Wikipedia og internettBibelen

Foto: Anna Berit Føyen

OM - heftene er en del av prosjektet ”Verktøykassa for medarbeidere i trosopplæringen”. Prosjektet støttes av Kirkerådet.

Les mer på www.verktøykassa.no eller www.kpf.no

Andre hefter i serien:

OM Medvirkning OM Barnet og Gud OM Barns religiøse utvikling OM Det utsatte barnet OM Barnet og det vonde - Kompass for trosformidling OM Voksenrollen OM Symboler OM Den kreative prossesen OM Filosofiske samtaler OM Frivillige OM Inkludering OM Barn og sorg OM Verdier

KPFKristent Pedagogisk Forum