ange enaer - Skolelederforbundet/images/pdf/2008/skolelederNR...– hvorfor ikke også være behjelpelig med å plassere jenter på penhets skalaen? Dess tidligere du vet om du er

Nr. 8Oktober 2008 • www.nslf.no

• Skole og NAV i samarbeid mot frafall på Notodden s 8

• Prestasjonsbasert lønn skaper flere problemer enn det løser? s 12

• Jeg har lederansvar for læringsresultatene, sier rådmann s 15

Mange

læringsarenaer

Stadig fl ere skoler ønsker å benytte seg av interaktive tavler i undervisningen. Dessverre ser vi at noen skoler mislykkes i sin implementering og bruk av interaktive tavler fordi de velger en tavle som ikke dekker skolens behov.

Bruk derfor god tid på å vurdere hvilken tavle du skal velge, og lytt til de erfaringer som er gjort i markedet. Den billigste tavlen ved innkjøp kan fort vise seg å bli den dyreste erfaringen.

Ikke alle interaktive tavler er en

1)

2)

3)

4)

5)

6)

7)

8)

9)

10)

Dette må du tenke på ved kjøp av interaktiv tavle

Viktige spørsmål SMART Board

Brukervennlighet. Det må være enkelt!

Tavlen bør være berøringssensitiv. Unngå tavler med elektroniske penner. Dersom pennen forsvinner, eller batteriet går tomt er tavlen ubrukelig.

Kvalitet og driftssikkerhet.

Programvare.

Garanti. Sjekk garantien på hele produktet nøye.

Utbredelse i verden og i Norge.

Undervisningsmateriale.

Totalløsning utover selve tavleproduktet. Kan leverandøren også dekke fremtidige behov?

Installasjon, service og support. Det er essensielt at man har en seriøs forhandler og et seriøst merkenavn, slik at man får hjelp også etter kjøpet.

Kurstilbud.

Kan man bruke fi ngeren som mus?

Må man benytte en medfølgende, batteridrevet eller elektromagnetisk penn for å bruke tavlen?

Har du referanser fra skoler som har benyttet produktet over lang tid?

Er programvaren enkel å bruke? På norsk? Gir den nok muligheter?

Gratis programvare?

Pedagogisk innhold for lærere?

Unngår leverandøren å nevne at penner og elek-tronisk komponent har kortere garantitid?

Hvilken tavle brukes av dine lærerkolleger?På hvilken interaktiv tavle fi nnes kompetansen og erfaringene?

Finnes det en portal for deling av under-visningsopplegg og annet innhold til tavlen?

Muligheter for tilleggsutstyr? Muligheter for ulike produkter på samme programvareplatt-form?

Finnes det et godt nok tilbud der du er?

Finnes det et godt tilbud for kursing på produktene?

Styr alle applikasjoner med fi ngeren som mus. Enklere blir det ikke!

Nei! Du kan bruke fi ngeren som mus, og til å skrive med! SMART Board vil alltid fungere.

Høykvalitetsprodukt, produsert i Canada. Norske skoler og bedrifter som kjøpte SMART Board for 12 år siden benytter den samme tavlen i dag! SMART Board har referanseskoler over hele landet.

SMART Board har den beste og mest omfat-tende programvaren, på norsk, som også er enklest i bruk! Laget av lærere - for lærere.

SMART Board programvarelisens er gratis.og elever kan laste ned og fritt benytte program-varen og de oppdateringer som kommer.

Det desidert mest omfattende galleriet med over 8000 elementer (bilder, videoklipp, lydfi ler, fl ash-fi ler, og hele undervisningsopplegg)

SMART Board har 5 års garanti på hele produk-tet!

Verdens mest solgte interaktive tavle. Desidert mest brukte interaktive tavle i Norge siden 1995. Over 4000 norske klasserom har SMART Board! SMART Board er også den mest brukte tavlen i næringsliv og offentlig sektor.

Gratis portal for deling av norske under-visningsopplegg for SMART Board: www.smartskole.no

SMART kan tilby det bredeste produktutvalget innen interaktive klasseromsløsninger. SMART kan tilby et stort utvalg av tilleggsutstyr.

Interactive Norway er den norske distributøren av SMART Board. Vi har forhandlere over hele landet som tilbyr service og support på stedet. I tillegg kan du få hjelp på telefon og på våre websider.

Vi har en egen kursavdeling med omfattende kurstilbud over hele landet. www.smartboard.no

Stadig fl ere skoler ønsker å benytte seg av interaktive tavler i undervisningen. Dessverre ser vi at noen skoler mislykkes i sin implementering og bruk av interaktive tavler fordi de velger en tavle som ikke dekker skolens behov.

Bruk derfor god tid på å vurdere hvilken tavle du skal velge, og lytt til de erfaringer som er gjort i markedet. Den billigste tavlen ved innkjøp kan fort vise seg å bli den dyreste erfaringen.

Lærere

- 10 ting du bør tenke på før du kjøper en interaktiv tavle

Ønsker du en demonstrasjon? Vi har forhandlere over hele landet!For å fi nne din nærmeste forhandler: www.smartboard.no

Importør: Interactive Norway

I N N H O L Dn 4 Redaktørens

tastetrykk

n 4 Et skoleklart valg

n 5 Kodeks for god skoleledelse

n 6 ESHA-konferanse

n 8 Frafall er forfall

n 12 Prestasjonslønn

n 14 Skap dialog

n 15 Jeg har lederansvar for læringsresultater

n 16 God klasseledelse

n 18 Bokanmeldelse: Rasisme

n 19 Til ettertanke

n 20 Kandidater til sentralstyre

n 23 Spørrespalten

FOrsIDe: elever fra Ørestad gymnasium i København (Foto T. smedstad)

SkolelederenNr. 8 – 2008 – 23. årgang

Utgiver:Norsk SkolelederforbundLakkegata 21, 0187 OsloTlf: 24 10 19 00 - Fax: 24 10 19 10E-post: [email protected] www.nslf.no

Norsk Skolelederforbund er medlem av Yrkesorganisasjonenes entralforbund.

Ansvarlig redaktør:Tormod Smedstadtlf. 24 10 19 16E-post: [email protected]

Sats og trykk:Merkur-Trykk ASTlf: 23 33 92 00

Godkjent opplag 1. halvår 2007: 5765 eks.s

ISSN 082-2062.

Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning.

Annonser:Lars-Kristian BergBrugata 14, 6. etg – 0186 OsloTlf: 22 17 35 23 – Fax: 23 16 34 31E-post: [email protected]

Utgivelsesplan 2008, Skolelederennr materialfrist utgivelse

9 22.10 31.10

10 24.11 04.12

Skole LEDEREN

Tidlig innsats på alle nivå!

Stortingsmelding 31 skisserer regjeringens mange mål for grunnopplæringen. Kort kan de oppsummeres i følgende punkter:• alle elever skal ha opplæring som gir grunnleggende ferdigheter• elever og lærlinger skal gjennomføre videregående opplæring og oppleve mestring og

inkludering i skolehverdagen• alle får utnyttet sine evnerSelvfølgelige, men svært ambisiøse mål som det er vanskelig å være uenig i. Hvordan må-lene skal nås og hva som skal settes inn av ressurser kan derimot gi rom for diskusjoner. At det vil bli kostbart har de fleste innsett. At det stilles store krav til endringsvilje, inn-satsvilje og pågangsmot på alle nivå er også ganske åpenbart. Skolen trenger skikkelig løft når det gjelder kompetanse, personaltetthet, bygg, anlegg, læremidler og materiell. Det er også viktig å utvikle effektive og smidige virksomheter som har fokus på kjerneoppgave-ne. Tradisjonelt er ikke resultatfokus det som kjennetegner norsk skole og utdanning. Stortingsmelding 31 viser heldigvis tegn til å ville endre på dette. I barnehage og tidlig i 1. klasse kan erfarne medarbeidere ofte peke ut hvem som vil ha behov for tettere oppfølging for å tilegne seg grunnleggende ferdigheter. Stor er fortvilel-sen hos ledere og ansatte når en ser at mangel på ressurser eller kompetanse ikke gir rom for å gi elevene den hjelp de trenger. En mrd kr er avsatt for å sikre at elever på 1.–4. trinn tilegner seg nødvendige grunnleggende ferdigheter. Slik jeg ser det er dette et av de vik-tigste grep vi kan sette inn for å sikre alle mestringsopplevelse i skolehverdagen. Dette vil komme alle nivå i grunnopplæringen til gode ved at flere elever får nødvendige kunnska-per og ferdigheter og mot og lyst til å arbeide og utnytte sine evner.Tidlig innsats gjelder også andre områder. Lærere og ledere på 8. trinn gjenkjenner raskt potensielle ”skolebortvelgere”. Overgang til ungdomsskole og ungdomstrinnet generelt representerer en spennende, men utfordrende periode. Kravene blir tøffere og resultater måles og kommuniseres konkret. Skolehverdagen oppleves ganske hard og krevende for mange. Så krevende at en del faktisk nytter alle muligheter for å slippe unna. Også her er tidlig innsats viktig. Det er avgjørende at disse elevene sees og følges opp systematisk. Utvikling av et ressursteam som sikrer tett og systematisk oppfølging av den enkelte elev må derfor på plass på alle ungdomsskoler. I denne sammenheng kan ikke betydning av samarbeid mellom alle nivå og ulike sektorer i hele oppvekstsystemet vektlegges sterkt nok!

Forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl, [email protected]

Hvor pen er du?Det er sikkert noe i det, men det gjør meg likevel litt trist å lese. Forhenværende hodejeger Elin Ørjasæter har skrevet Lederboka – og får to sider til disposisjon i Klassekampen for å fortelle om boka si. Hun kan blant annet fortelle at menn ikke er ute etter pene damer på jobben. De er ute etter damer hvor utseendet ikke distraherer dem. Så vet vi det, enkle og impulsstyrte som vi er, vi menn.

I det hele tatt er det kvinners utseende og kleskoder og hvilke konsekvenser det har for muligheter for lederjobb hun legger vekt på i nevnte artikkel. På en skala fra en til ti bør en kvinne være en sjuer, sier hun. Du som er født som sjuer på penhetsskalaen er altså kjempeheldig. Du kan være deg selv. Må innrømme at jeg i min naivitet tenkte; Har man egentlig noe valg? Jo da. Den som er under fem på skalaen bør kle/sminke seg opp, mens den som er over sju bør kle/sminke seg ned. Ørjasæter hevder videre at godt kvalifiserte kvinner kan stå i fare for ikke å få lederjobb hvis de er ualminnelig vakre. På den annen side; Har du pistrete hår, må du skaffe deg en helt standard hårfasong. Vil du se proff ut, må du kle deg nøytralt. Få klærne sydd hvis du ikke finner noe i butikkene som passer. Gode råd er dyre!

Vi aner nye oppgaver for skolen. Nye vurderingskriterier prøves ut – hvorfor ikke også være behjelpelig med å plassere jenter på penhetsskalaen? Dess tidligere du vet om du er en firer eller nier, dess bedre forberedt er du i forhold til om du skal sminke deg opp eller ned! Vi forutsetter selvfølgelig at alle menn har samme smak – og at denne ikke vil forandre seg nevneverdig over tid. Jeg tør ikke tenke på hvor jeg befinner meg på penhetsskalaen, men det slipper jeg da også. Vet du hvor du befinner deg, kanskje? Ikke det. Da kan du gå glipp av lederjobben.

Er du usikker på hvordan du skal kle deg hvis du er kvinne og jobber innenfor utdanning? Det kan du også få råd om: svarte bomullsbukser, en pen svart jakke (eller collegejakke hvis du jobber i et uvørent miljø, for eksempel barnehage) og ren og pen bomullsoverdel i en farge som kler deg. Sitat slutt. Det hjelper altså ikke om bomullsoverdelen er pen, hvis den ikke er ren. (Vask klærne jevnlig er nå mitt råd.)

Hvis vi nå kan få flere kvinnelige sjuere med rene bomullsoverdeler til søke seg skolelederjobb, da kan vi sikkert demme opp for noe av den kommende rekrutteringskrisen!

Et skoleklart valgHvor mye av skolens energiforbruk kunne vært dekket av solenergi? Skoleelever skal denne høsten finne ut om solceller på taket kan være et alternativ til nettstrøms forbruk for skolen de går på.

sIw eLLeN JaKObseN FrILaNs JOurNaLIsT I

samarbeID meD NOrges FOrsKNINgsråD

Interessen for årets forskningskampanje er stor, forteller Gaute Grønstøl, forsker ved Skolelaboratoriet i realfag ved Universitetet i Bergen. Det er sendt ut materiell til skoler rundt omkring i lan-det, og til nå er over 500 skoleklasser ved mer en 300 skoler fra hele Norge på-meldt. Det er med andre ord mange som ønsker å teste effekten av solcellepanel i skolegården denne høsten. – Vi ønsker at elevene skal få kjennskap til hvilke fornybare energikilder som fin-nes i deres nærmiljø. Samtidig vil de gjen-nom bruk av solcellepanel lære mye om blant annet elektrisitet, stråling, energi-overganger og matematikk, sier Grønstøl.

Vil det lønne seg?Elevene vil for eksempel få regne ut om det vil lønne seg, energimessig og økonomisk, med solcellepanel på taket nettopp på sin skole. Konklusjonene vil trolig variere, avhengig av hvor det måles.– Solforholdene vil selvsagt variere, både fra dag til dag og avhengig av hvor i Norge målingene foretas. Men det elev-ene vil oppdage, er at det ikke må være strålende sol for at et solcellepanel skal virke, sier Grønstøl.

Resultatene skal elevene legge inn i databasen til miljolare.no. Deretter kan de sammenlikne resultatene med andre skolers rapporter. Etter at kampanjen er ferdig skriver forskere på fagfeltet en rapport der resultatene blir vurdert og oppsummert. Denne sendes til kampan-jedeltakerne.

4 Skolelederen • 8-08

Mats & Margrete

De nordiske skolelederorganisasjonene har samarbeidet om å lage utkast til nordisk kodeks for god skoleledelse. Lotta Nord-strøm fra Sverige og Ole Corneliussen fra Danmark presenterte forslaget på ESHA-konferansen i København i september.

1 Skolelederen er rollemodell for god ledelse og tar utgangspunkt i mennes-kers likeverd og demokratiske sam-funnsverdier. Det betyr for eksempel at jeg som leder bruker min rett og plikt til å lede skolen, er oppmerksom på personlig fremtreden og egne virkemidler, er lojal overfor, og verner om, den offentlige sektors legitimi-tet og de demokratiske verdier den bygger på og sikrer balanse mellom allmenne in-teresser og særinteresser. 2 Skolelederen medvirker til systema-tisk refleksjon om egen og medarbeide-res normer og verdier. Det betyr for eksempel at jeg som leder sik-rer felles grunnlag for faglig dialog, kunn-skapsdeling og erfaringsutveksling, bruker/anvender dokumentasjon og vurdering av skolens resultater gjennom en systematisk evaluering og kvalitetsutvikling, tilstreber balanse mellom interessen for de nære og målbare resultater og de mer langsiktige effekter av skolens virksomhet, setter verdier, retninger, mål og resultater i fokus, gjør verdiene synlige, fører dem inn i sko-lens praksis og kommuniserer dem utad. 3 Skolelederen danner et etisk forbilde ved å påta seg et lederskap som skaper respekt og anerkjennelse.Det betyr for eksempel at jeg som leder er bevisst min lederkompetanse, skiller mel-lom mitt private, mitt personlige og mitt profesjonelle virke, er autentisk og står ved de holdninger og verdier lovgivningen bygger på.4 Skolelederen har ansvar for å tilrette-legge for elevens optimale utvikling. Det betyr for eksempel at jeg som leder legger forholdene til rette for at elevene skal kunne utvikle seg ut fra sine individu-elle forutsetninger.5 Skolelederen etterstreber at beslut-ninger fattes etter saklig utredning og prosess i organisasjonen.Det betyr for eksempel at jeg som leder har regelmessige møter med medarbei-

derne i relevante fora, utreder saker bredt før beslutning fattes, er lojal overfor de av-talte spille regler og holder medarbeiderne løpende informert om beslutninger.6 Skolelederen respekterer den enkeltes integritet.Det betyr for eksempel at jeg som leder respekterer og tar hensyn til den enkeltes etnisitet, religion, fysiske og psykiske hel-se, seksuelle legning, kjønn, alder og poli-tiske syn, overholder taushetsplikten og ser til at medarbeiderne gjør det samme.7 Skolelederen legger til rette for både et godt arbeids- og læringsmiljø og kompe-tanseutvikling for alle i organisasjonen.Det betyr for eksempel at jeg som leder legger til rette for en lærende organisasjon,

skaper dialog og delaktighet for alle i orga-nisasjonen og tar hensyn til ulike forutset-ninger.8 Skolelederen skal i sin virksomhet ha et bærekraftig og globalt perspek-tiv og følge med i utvikling og aktuell forskning.Det betyr for eksempel at jeg som leder legger til rette for å øke bevisstheten om bærekraftig utvikling hos medarbeidere og elever, tilstreber balanse mellom in-teressen for de nære og målbare resulta-ter og de mer langsiktige effekter av sko-lens virksomhet, orienterer skolens læ-ringssyn og pedagogiske praksis etter det nasjonale og globale samfunn eleve-ne møter.

Kodeks for god skoleledelse

© Per-Erik Pettersen/T. Smedstad

Lotta Nordstrøm, Sverige og Ole Corneliussen, Danmark.

5Skolelederen • 8-08

TeKsT Og FOTO: TOrmOD smeDsTaD

ESHA er en organisasjon for europeis-ke skoleledere og skolelederorganisa-sjoner. Nesten alle europeiske land er medlemmer – 36 i alt. Ett av formålene med ESHA er å danne et internasjonalt nettverk der medlemmene kan utveksle erfaringer, visjoner og synspunkter. ESHA-konferansen gir en god mulig-het til nettopp dette, – med en blan-ding av workshops, forelesninger, sko-lebesøk og sosiale møteplasser. Konfe-ransen samlet denne gang 460 delta-kere. Årets tema var Improving School Leadership og dr Barbara Ischinger, di-rektør for utdanning i OECD, var en av hovedtalerne. (Vi kommer tilbake til flere av temaene fra konferansen i neste nummer av Skolelederen.)

ESHA-konferanseAnnet hvert år avholdes en europeisk skolelederkonferanse i regi av European

School Heads Association (ESHA). Denne gang var det i København.

Solveig Hvidsten Dahl, fra Norsk Skolelederforbund, er generalsekretær og Chris Harrison fra England er president i ESHA.

Nytilsatt skolesjef John Askeland i Sola kommune hadde invitert med seg alle skolelederne i kommunen, rektorer og inspektører, til ESHA-konferansen. Det gav en fin mulighet for felles faglig påfyll og felles opplevelse.


– Vår skole skal være preget av risiko-villighet og en forsøkskultur hvor retten til å begå feil er en forutsetning for å prøve nytt, sier rektor Allan Kjær An-

dersen ved Ørestad Gymnasium, som ligger i den nye bydelen Ørestad i Kø-benhavn. Skolen organiseres i tre avde-linger. Undervisningsavdelingen er tverr-faglige lærerteam, bestående av 7–9 lærere med ansvar for 3–4 klasser innen-for samme (eller nært beslektede) stu-dieretninger. Hvert team ledes av en teamleder som rapporterer til rektor og

assisterende rektor. Utvikling og kvali-tetsavdelingen består av lærere som fungerer som koordinatorer og har an-svaret for å utvikle og kvalitetssikre sko-len innenfor deres særlige ansvarsområ-de. Koordinatorer oppretter, i samar-beide med ledelsen, løpende prosjekt-grupper, som en avgrenset tidsperiode skal løse evaluerings- og utviklingsopp-gaver. Avdelingen for utvikling og kvali-tet ledes av assisterende rektor. Support-staben har til oppgave å etablere opti-male rammer for undervisningen og består av skolens ikke-pædagogiske per-sonale. En rekke oppgaver utover dette løses av private leverandører.

Ørestad Gymnasium er et allmennfaglig ”gymnasium” som satser på medier, kommunikasjon og kultur. De fysiske rammer for undervisningen er spesielle i den nybygde skolen, og det ligger vel til rette for en bevisst vekselvirkning i anvendelsen av bygningens fysiske og virtuelle rom: individmiljøet, gruppe-miljøet, plenumsmiljøet – og det virtu-elle miljø. nArbeidsområde med Mac.

Skolebesøk Ørestad gymansium

Her ser vi eksempel på tre arbeidsområder; et auditorium til forelesninger, uformelt gruppearbeidsmiljø (med bærbar) pc på taket og faste stasjoner med Mac nederst til høyre i bildet.

Ørestad Gymnasium har spennende arkitektur med mange åpne arbeidsområder. Her må man bruke ”innestemme”! Skolen har 34 klasser, men bare 15 tradisjonelle klasserom.


I sin tale til AUF på Utøya i sommer sa statsministeren blant annet at det er vik-tig med et fleksibelt utdanningssystem som også klarer å fange opp de som ikke følger den tradisjonelle skolegangen. Også disse ungdommene har ressurser og kompetanser samfunnet trenger.

Det har de tatt på alvor på Notodden. OPS heter prosjektet der videregående skole samarbeider med NAV. OPS står for opplæring, praksis og samarbeid.

Obs! OPs!Prosjektet skal fange opp elever som står i fare for/har falt fra i videregående opp-

læring. Det betyr årvåkenhet fra skolens side når det gjelder symptomer på fra-fall. De aktuelle elevene søkes inn på prosjektet. Her får de teori en dag i uka og er fire dager utplassert i ordinært arbeidsliv. De får tett oppfølging og direkte kontakt og motivering – både i klasserom og under utplassering. Klasse-rommet ligger for øvrig et steinkast fra skolen, og det er praktisk. De som vil besøke kjente på skolen, kan det – og de som vil holde avstand, kan det. Det er også mulig for noen av elevene å følge ordinær teoriundervisning i noen timer på selve skolen. Det er viktig å få til flek-sible løsninger. Klassen samles en gang i

uka for å spise lunsj sammen. De ansvarlige for prosjektet understreker at det ikke er noen problemer med hær-verk eller tyveri i lokalene de bruker.Skolen betaler prosjektleder i 50 % stil-ling. NAV betaler for lokalene. Det er et tett samarbeid mellom skolen og repre-sentanter for NAV-arbeid og NAV-trygd. Alternativet for de fleste av disse elevene er at de ikke vil lykkes. På OPS får de trygghet og selvtillit og individu-ell tilpasning.

samarbeid gir resultaterRektor Tomm Svarstad fra Notodden vi-deregående skole viser Skolelederen vei

Frafall er forfallPå Notodden har de opprettet et samarbeidsprosjekt mellom videregående

skole og NAV for å fange opp elever med frafallsproblematikk.

Tomm Svarstad, rektor Notodden videregående skole, Anne Lise Løvheim, teamleder NAV, Maj-Britt Etholm, førstekonsulent oppfølgingsteamet NAV, Sissel Myhre, Notodden kommune, Helga-Marit Bolstad, prosjektleder og Roy-Åge Thunestvedt, Notodden videregående skole samarbeider om å hindre frafall i videregående skole


til klasserommet der prosjektet holder til – et pent rom i næringsparken. Han in-troduserer meg for en gruppe som er me-get engasjert på disse elevenes vegne. Fra skolen er det lærer og spesialpedagog Helga-Marit Bolstad som har ansvaret for det meste av teoriundervisningen og tilretteleggingen for elevene. Hun fortel-ler at hun blir kontaktet ”til alle døgnets tider”, men mener det er viktig å stille opp for å skape trygghet for denne elev-gruppa. Det hender for eksempel at noen trenger å bli fulgt til legen. Roy-Åge Thu-nestvedt – fra administrasjonen på skolen – har jobbet med slike prosjekter i mange år og har også noe undervisning i dette prosjektet. Sissel Myhre fra kommunen har ansvaret for å følge opp elevene – og fadderne – på arbeidsplassene. Det er viktig at elevene blir sett – også ute på bedriftene. NAV-representantene Anne Lise Løvheim og Maj-Britt Etholm mener at alle parter vinner på et tett sam-arbeid og at denne satsingen uten tvil er samfunnsøkonomisk lønnsom. NAV får ros av de andre for utvist fleksibilitet.

Elevene møter folk som kjenner deres situasjon og som samarbeider om tilret-teleggingen. De har behov for mange voksenpersoner rundt seg – en voksen-kontakt som er samstemt om retnings-linjene. NAV har dessuten virkemidler som individstønad og har oversikt over regelverket rundt offentlig støtte.

gode resultaterNotodden videregående skole har 500 elever og frafallet har vært på noe under 30 elever i året. Siden OPS-prosjektet

Thomas Skogholt startet på mekaniske fag. Han fikk problemer med noen av fagene og valgte derfor å slutte etter det første året. Han var i villrede om hva han skulle gjøre. Det ble en belastning for han og familien. Etter kontakt med NAV, ble han overført tilbake til skole og OPS-prosjektet. Her fikk han opplæringsplass og praksisplass hos vaktmesteren i Næringsparken. Etter skoleårets slutt gikk han over på full opplæring i bedrift. Han er interessert i vaktmesterarbeid og har nå fått vise hva han duger til.

Brev fra elev ”H” om erfaringer med OPS-prosjektet: OPS har hjulpet meg både psykisk og fysisk. Jeg

har blitt sterkere til å gjøre ting som jeg vil. Har

fått tilbake en god del av sjølvtilliten min pga det

å være noe, å jobbe sånn at du blir satt pris på,

det har mye å si for meg. Jeg er også ganske over

vektig, å jobbe med hester på en stall har hjulpet

meg med å gå ned i vekt. Jeg ble også mye mobbet

på skolen, var så ille at jeg i løpet av ungdoms

skolen i 9. og 10. klasse var jeg på skolen

kanskje to dager. I løpet av de to åra på videre

gående skole på grunnkurs var det så ille at jeg

ble mobbet ut av klassen så jeg måtte slutte.

Å gå å tenke på å søke på skolen til neste år er et

ork, så jeg ønsker at man kunne søke seg rett inn

på OPS isteden for å søke på linje og så bytte

plass etterpå igjen. Og blir det ikke mer OPS så

blir jeg kjempelei meg for da kommer jeg til å

miste den tryggheten jeg har nå.


for elever med frafallsproblematikk star-tet opp i 2006/07 har 31 elever gått her. Samtlige blir oppringt og fulgt tett opp. To av disse 31 får i dag oppfølging fra NAV – resten er i skolegang eller har lærlingkontrakt. – Mange ungdommer trenger mer individuell oppfølging. Rektor Tomm Svarstad sier det er viktig at flest mulig kommer igjennom skole eller i arbeidsforhold. Det viser seg jo at de som faller fra i videregående skole er de som oftest ender opp som arbeidsløse og havner hos NAV. Svarstad roser det lokale næringslivet som har stilt velvillig opp. Fadderne på arbeidsplassene invi-teres til felles lunsj med de andre invol-verte to til tre ganger per semester og slik bygger de tillitsfulle relasjoner.

Kompetanse– Det er viktig å finne alternative vei-er til målet for de elevene som av en eller annen grunn ikke finner seg til rette i videregående opplæring. Vi kan snakke om å sikre en grunnkom-petanse, sier rektor Svarstad. Eksem-pelvis kan en elev som ikke greier all undervisningen på transportfag, kunne sikre seg et truckførerbevis. Elevene er som hovedregel utplassert i ordinært arbeidsliv, men NAV dispo-nerer også en del gode tiltaksplasser hvis det er behov for lengre opplæ-ring. Det er motiverende å jobbe i en ”ordentlig” bedrift. n

GRAN KOMMUNE Inkluderende, tradisjonsrik og nytenkende.

GRUNNSKOLELEDERVi søker etter en dyktig, engasjert og erfaren leder for grunnskolen, PP-tjenesten og voksenopplæringen. Stillingen er ledig fra 01.01.09.

Grunnskoleleder har ansvaret for drift og utvikling av grunnskolen, som består av 9 barneskoler, 1 1-10-skole, alle med SFO tilbud og 2 ungdomsskoler. Samlet elevtall er ca 1650. Den kommunale PP-tjenesten har egen faglig leder, men er administra-tivt underlagt grunnskoleleder. Voksenopplæring (felles med nabokommunen) er også grunnskoleleders ansvar.

Virksomhetsområdet for grunnskole består foruten grunnskoleleder av pedagogisk konsulent og merkantilt personale. Grunnskoleleder er direkte underlagt rådmannen.

Kvalifikasjoner:Vi søker etter en person som bør ha:

Personlige egenskaper:Evne til kreativ tenkning og motiverende adferd, godt humør, handlekraftig og med stor arbeidskapasitet og gode samarbeidsevner. Vi ønsker oss en leder som er innstilt på å være synlig i organisasjonen.

Gran kommune kan tilby:

vedtatt kvalitetsutviklingsplan.

Nærmere opplysninger om stillingen gis av rådmann Arne Skogsbakken, tlf. 61 33 84 12 eller 992 75 731.

Søknad m/CV sendes Gran kommune, v/personalavdelingen, Rådhusvegen 39, 2770 Jaren, innen 20. okt. 2008.

Gran-st.ledig.indd 1 22-09-08 14:02:16

Kamp mot frafall

Norge er blant OECD-landene som har minst behov for lavt kvalifisert arbeidskraft. Arbeidstakere i Norge har også relativt mye å tape økonomisk på å ikke fullføre videregående utdanning. Samtidig viser utdannings tallene store forskjeller: 42 prosent mellom 25 og 34 år har fullført minst to år med høy-ere utdanning. 17 prosent i samme aldersgruppe har ikke en gang fullført videregående opplæring.

Dette kommer fram i den nye OECD-rapporten Education at a Glance 2008 som legges frem i dag. Kunnskapsmi-nister Bård Vegar Solhjell understreker at vi ikke kan slå oss til ro med en så skjev fordeling av utdanning: – Tallene bekrefter hvor viktig det er å fullføre utdannings løpet. Kampen mot frafall i videregående opplæring skal derfor ha høyeste prioritet, sier Solhjell.

Rapporten viser samtidig at de øvrige nor-diske landene ligger høyere enn Norge når det gjelder deltakelse i utdanningssystemet blant unge voksne. Tallene bygger i hoved-sak på data fra 2006 og viser at mens Nor-ges befolkning tidligere var rangert på ver-denstoppen når det gjelder utdanningsni-vå, så er plasseringen nå mer moderat.Endringen skyldes at mens høyere ut-danning i Norge vokste kraftig på 1990-tallet, har andre land utviklet sine utdanningssystemer betydelig de seinere årene. Det skyldes også at definisjonene som rapporten baserer seg på for Norges vedkommende er endret. Education at a Glance inneholder indikatorer som gjør det mulig å sammenligne OECD-lan-dene når det gjelder deltakelse, ressurs-bruk, organisering og resultater.


La oss sammen styrke skolebibliotekene! Ønsker du å abonnere på bokpakker som våre erfarne konsulenter setter sammen? Stadig flere skolebibliotek velger å la oss gjøre deler av bokvalget. Gjennom tjenesten Fokus skolebibliotek setter vi sammen både fag- og skjønnlitteratur, også lettlest-bøker. Alle bøkene leveres hylleklare, det vil si plastet og klassifisert.

Ta kontakt med oss på tlf. 22 08 39 00 for å få mer informasjon om Fokus skolebibliotek eller for å bestille tjenesten fra høsten 2008.

Biblioteksentralen AL, Malerhaugveien 20, Postboks 6142 Etterstad, 0602 Oslo. Telefon: 22 08 34 00 Faks: 22 19 64 43 www.bibsent.no [email protected]

“Gjør som mange av dine kollegaer, bli med på Fokus skolebibliotek” Aud Kristine Johnsen - markedskonsulent, Kundebiblioteket og skolebibliotek

Bruken av ulike former for prestasjons-lønn økte med så mye som 15 prosent-poeng i Norge i perioden fra 1997 til 2003. Og interessen for å ta i bruk ulike former for variabel belønning basert på individuelle prestasjoner er stor. Svært mange organisasjoner drømmer om be-lønningssystemer som både har direkte incentiveffekter, skaper psykologisk ei-erskap og i tillegg bidrar til å rekruttere og beholde de beste medarbeiderne.

Dessverre gir forskningen på beløn-ningssystemer liten grunn til å tro at det er realistisk å mikse en lønnscocktail med slike positive og forutsigbare mira-keleffekter, mener Bård Kuvaas.

Han er professor i organisasjonspsyko-logi ved Handelshøyskolen BI og en av Norges fremste eksperter på virkningene av ulike former for belønningssystemer.

Penger som drivkraft– De som virkelig gjør en god jobb liker selvfølgelig å få godt betalt. Men god betaling er ikke dermed årsaken til at disse gjøre en ekstra god jobb, understreker Kuvaas. Tenk bare på de som fremstår som de beste innenfor idrett, næringsliv, politikk og kultur. – Det er vanskelig å argumentere godt for at de er blitt så gode på grunn av hva de mottar i lønn og annen finansi-ell godtgjørelse, fremholder BI-pro-fessoren. Kuvaas har nylig publisert en artikkel i det populærvitenskapelige tidsskriftet Praktisk økonomi & finans der han gjør rede for «hvorfor presta-

sjonsbasert belønning ofte skaper flere problemer enn det løser».

Prestasjonslønn for jordbærplukkereKuvaas har gjennomført flere studier av belønningssystemer i ulike norske organisasjoner, og har også gjennomgått internasjonal forskning på bruk av ulike former for prestasjonsbasert lønn. Kort fortalt forteller forskningen følgende: Individuell prestasjonsbasert variable belønning virker på kvantitet, men ikke på kvalitet. Prestasjonslønn virker bare på enkle, rutinepregede og i utgangs-punktet lite motiverende oppgaver som kan reduseres til ett eller noen få resulta-ter som er enkle å måle.

Eksempler på slike oppgaver kan være treplantning, jordbærplukking eller også antall rotter fanget per time. Ikke ulikt de prinsipper mange bruker når de skal få barna sine til å rydde rommet eller oppføre seg pent ved matbordet. – For slike enkle oppgaver kan akkord og klassiske bonuser være godt egnet til å få medarbeidere til å gjøre noe de kanskje ellers ikke ville ha gjort, sier Kuvaas.

Kjente negative effekterPrestasjonsbaserte finansielle incentiver kan altså ha en direkte effekt på med-arbeidernes innsats, men ikke på deres kunnskaper, ferdigheter og evner. Pre-stasjonslønn vil altså kunne virke om medarbeidernes innsats i utgangspunk-ter var for lav. – Men hvis innsatsen i utgangspunktet var høy nok, og man-

glende effektivitet skyldes manglende kunnskaper, ferdigheter eller evner, vil et bonussystem kunne oppleves som ekstra demotiverende, påpeker Kuvaas. Medarbeideren vil da kunne oppleve en lav grad av mestring i jobben sin.

reduserer kvalitetenIfølge Bård Kuvaas vil instrumentelle finansielle incentiver få medarbeiderne

Prestasjonslønn betyr trøbbel Prestasjonsbasert belønning skaper ofte flere problemer enn det løser, hevder

BIprofessor Bård Kuvaas. Bruken av prestasjonslønn i Norge øker.

aV: auDuN FarbrOT, sPesIaLråDgIVer FOrsKNINgsKOmmuNIKasJON (bI)

– Det enkleste rådet er å betale sine medarbeidere en god lønn som oppfattes som rettferdig og konkurransedyktig, sier professor Bård Kuvaas fra BI.


til å utføre oppgavene raskest mulig med et akseptabelt resultat. – En rasjonell medarbeider gjør ikke mer enn det som er nødvendig for å få utbetalingen, sier han. Prestasjonslønn vil da kunne bidra til å redusere både kvalitet, innovasjon og nyskaping, som jo er blitt stadig viktigere.

Det er også et problem at instrumentelle finansielle belønningssystemer kan virke alt for godt, og resultere i manipulering og uetisk atferd. Dette problemet er størst for de mer kompliserte og sam-mensatte oppgavene. Et eksempel på økonomiske incentiver som virker for godt har vi fra historier om selgere av bank- og spareprodukter som selger langsiktige risikoprodukter til 90-årin-ger på gamlehjemmet.

Det enkleste er det beste Så hvordan betaler man for å få kunn-skapsarbeidere til å gjøre en best mulig jobb med kompliserte og sammensatte oppgaver? – Det enkleste rådet er å betale sine medarbeidere en god lønn som oppfattes som rettferdig og kon-kurransedyktig. Deretter bør man gjøre

alt man kan for å få medarbeiderne til å glemme økonomiske incentiver som drivkraft for å gjøre en god jobb, sier Bård Kuvaas. Gode medarbeidere tenker nemlig ikke på sin egen eller andres lommebok når de er på jobb. De tenker på tjenesten, produktet, kunden, klienten eller brukeren! n

Visma Unique ASBiskop Gunnerusgt. 6 PB 774, Sentrum 0106 Oslo Tel: +47 46 40 40 00 Faks: +47 21 52 53 01 visma.no

Unique Oppvekst – Datasystemer for enkel og god administrasjon av

Skole Barnehage Kulturskole Helsestasjon PP-tjenesten

Alltid oppdatert på nettet! visma.no/oppvekst

Vil du bruke mindre tid på administrasjon?

referanse:Artikkelen er basert på Kuvaas, Bård (2008): ”Hvorfor prestasjons-basert belønning ofte skaper flere problemer enn det løser”, Praktisk økonomi og finans nr. 2/2008.



FUG presenterte kampanjen og spillet på et møte på Børresen skole i Dram-men i september. Statsråd Solhjell var også invitert, og han la vekt på fire råd til foresatte som grunnlag for et godt samarbeid mellom hjem og skole: in-teresse for hvordan barna har det på skolen, foreldre må ikke nøle med å ta opp problemer med skolen, omtal skolen med respekt overfor barna og sørg for et godt nettverk foreldrene imellom.

Dialog-spilletVi spurte lederen for FUG, Loveleen Rihel Brenna, hvilke forventninger hun har til dette spillet. – Vi forventer at skole og foreldre bruker spillet på foreldremøter. Foreldre-engasjementet er mindre på ungdomsskolen, og vi håper å få dem mer på banen – ikke bare som vakter til juleball og slike ting. De må også engasjere seg i det pedagogiske innholdet. Spillet kan gi innspill til en annen type dialog med skolen. Hva samarbeider vi om? Hvil-ken betydning har foreldrene? Det er noen spørsmål som er vanskelig å sette på dagsorden når det gjelder holdnin-ger og verdier – det kan være lettere gjennom et spill.

Spillet inneholder påstander om hva en 16-åring bør kunne – som foreldrene skal ta stilling til og diskutere i grupper. Bør en 16-åring kjenne til alkoholens virkninger? – vite hva en samvittighets-fange er? – kunne nasjonalsangen? De skal deretter ta stilling til om det er sko-lens, foreldrenes eller et felles ansvar at de kan dette.

Forventningsavklaring ser ut til å være et viktig begrep i skole-hjem samarbeidet?– Det skal være to foreldremøter og to konferansetimer hvert år. Disse preges dessverre i høy grad av monolog. Forel-dre og skole må finne ut sammen hva de skal samarbeide om. Foreldrene må få en reell innflytelse. Foreldrene må tenke igjennom hvordan de omtaler skole og lærere hjemme. Den største utfordrin-gen for skolen er å se på foreldrene som en ressurs. Jeg synes det er en idefattig-dom i skolen når det gjelder å utløse de ulike ressurser hos foreldrene uavhengig av deres bakgrunn. Foreldrene er barnas første og viktigste lærer.

Får dere mange henvendelser fra for-eldre i FUG?– Ja, det gjør vi. Det kan være spørsmål om størrelse på basisgrupper, generelt om forventning til skolen, mobbing, inneklima, lærere som krenker elevene

og skoleledere som ikke tar foreldre på alvor. Vi får så mange henvendelser at det kan tyde på at mange skoler ikke tar sin informasjonsplikt på alvor. Kvalite-ten på skole-hjem samarbeidet varierer fra skole til skole, men vi ser at flere og flere begynner å samarbeide på en kvali-tativt bedre måte.

Skap dialogForeldreutvalget for grunnskolen (FUG) har i år satt i gang kampanjen SKAP dialog

for å styrke samarbeidet mellom hjem og skole. Blant materiellet som er utviklet

finner vi blant annet et spill, Dialog, til bruk på foreldremøter i ungdomsskolen.

FUG-leder Loveleen Rihel Brenna mener at foreldresamtalene må preges mer av dialog – ikke monolog som det ofte blir.

Foreldremøtet på Børresen skole var godt besøkt da FUG lanserte Dialog-spillet. På første rekke satt utdanningsdirektør Tore Isaksen, kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell og FUG-leder Loveleen Rihel Brenna.



I juni i år fikk rådmann Danielsen en e-post fra en rektor som fortalte at sko-len hadde forbedret sitt resultat i mate-matikk. Det var første gang i løpet av sine ca 16 år som rådmann at han hadde fått særskilt informasjon fra en rektor knyttet til læringsresultatet.

InnholdsfokusHarald Danielsen er rådmann i Arendal kommune og er dessuten leder av råd-mannsutvalget i KS. Som sådan har han også møte- og talerett i KS sitt hoved-styre. – Skoleetaten har vært blant de flinkeste i klassen til å holde budsjette-ne, og det har vært rådmannens fokus. Nå begynner det å bli en gryende forstå-else for at rådmannen også må ta et le-deransvar i forhold til elevenes lærings-resultat, sier Danielsen.

Arendal kommune har ikke ligget høyt på lista når det gjelder skoleresultater. Danielsen forteller at verken han selv el-ler politikerne har etterspurt grunner el-ler interessert seg nevneverdig for inn-holdet i skolen. De har derfor ikke re-presentert noe trykk på skolen i forhold til hva elevene lærer. – Det siste året har det imidlertid gått opp for meg at det som skjer og ikke skjer i skolen også har med meg å gjøre. Det er jeg som har le-deransvar for holdninger og handlinger i skolen, sier rådmannen. Selv om myn-dighet over penger, personell og peda-gogikk er delegert til rektor, kan ikke jeg som rådmann forholde meg passiv til det læringsresultat som kommer ut av skolenes arbeid.

Nasjonale prøverSom leder av rådmannsutvalget i KS ar-rangerte Danielsen en nasjonal skolekon-

feranse for rådmenn før sommerferien med utgangspunkt i de nasjonale prøve-ne. Interessen var stor og budskapet på konferansen var at elevenes læring har også noe med rådmannen å gjøre. – Na-sjonale prøver er et tema som alle poli-tiske partier er opptatt av. De gir inspira-sjon til å tenke, spørre og undersøke. Hvorfor får noen det bedre til enn andre? Hvilke tiltak virker i skolen? Den poli-tiske interessen for læringsresultatet i skolen med bakgrunn i de nasjonale prø-vene gir legitimitet til at også rådmannen etterspør resultater. Utvikling på lesetes-ter og resultater på nasjonale prøver må bli styringsparametre, sier Danielsen. Han legger til at man i KS sin undersø-kelse av kommuner på størrelse med Arendal ikke fant noen sammenheng mellom ressursbruk og elevresultater. Det synes derfor å være mer sammensatte år-saker til variasjon i læringsresultatene.

skoleledelse– Jeg tror det kan være grunn til å vur-dere om skoleledere også bør rekrutteres fra andre miljøer enn skolen. Det at man rekrutterer hundre prosent fra det pedagogiske miljøet gjør det enkulturelt og en får lite kommunikasjon og inn-spill i forhold til andre tenkemåter.

Hva med kommunens sentrale skole-faglige kompetanse, – den ser ut til å være en viktig suksessfaktor?– I Arendal har vi en gruppe med skole-faglig bakgrunn knyttet til rådmannen. Vi må kanskje bli flinkere til å fokusere på læring og ikke ha så stort fokus på den praktiske og koordinerende oppfølgin-gen. Men jeg vil understreke at vi ikke kan skape gode resultater fra rådmanns-kontoret. Det er den nærmeste lederen i skolen som sammen med pedagogene er viktig i denne sammenheng.

Har dere god søknad til skoleleder-stillinger?– Nei, vi har måttet utlyse stillinger både to og tre ganger.Arendal kommune har hatt lederutvi-klingsprogram, men det har ikke vært spesifikt rettet mot skoleledelse. Daniel-sen sier at det er mange ledelsesfaglige emner som kan være felles, men han ser behovet for å spisse noe mot skoleledel-se. – Skoleledere trenger mer adminis-trativ kompetanse – også i den forstand at de må lære seg å prioritere. Mange må inspireres til å tenke nytt, og finne fram til hva de viktigste oppgavene er. Gjen-nom slik prioritering vil en også kunne frigjøre tid til pedagogisk ledelse. Kan-skje det er på tide å legge større vekt på de frihetsgradene man har og ikke nød-vendigvis være så pliktoppfyllende og lydige i forhold til alle føringene i så vel læreplaner som styringsdokumenter for-øvrig, spør Danielsen.

Jeg har lederansvar for læringsresultatene– Da jeg i 1992 startet som rådmann, trodde jeg at

mitt forhold til skolen handlet om penger

– Det er jeg som har lederansvar for holdninger og handlinger i skolen, sier rådmann Harald Danielsen i Arednal.

info consensusSkole

- enkel vei til god informasjon!



Det var ro og konsentrasjon som preget de klasserommene Skolelederen var inn-om en morgen ved skolestart på Grorud skole i Oslo. Rektor Petter Kristiansen kunne fortelle at de alltid startet dagen med lesing eller høytlesning for å samle og markere felles start på skoledagen.

På plassEn av reglene på Grorud skole er at timen begynner når det ringer inn. Elevene kommer for sent når læreren har lukket døra til undervisningsrommet. – Det at vi er en Connect-skole innebærer blant annet at vi legger vekt på at læreren skal ”eie” klasserommet. Læreren skal være

først i rommet, og han/hun skal ta i mot og håndhilse på elevene hver dag. Det skal være orden i rommet og alt som trengs i undervisningen skal være syste-matisert og tilrettelagt, sier Kristiansen. Denne regelen stiller naturlig nok også krav om at de ansatte må være i klasse-rommet når det ringer inn. Avslutningen av dagen skal også være lik for alle: Elev-ene setter opp stolen ved pulten og sier takk for i dag. – Hovedpunktene i vårt arbeid med dette programmet er å satse på god klasseledelse og motvirke krenkende atferd, sier Kristiansen.

TilbakemeldingSkal skolen først gå inn for et slikt pro-gram, er det veldig viktig at den framstår

God klasseledelse– Hovedpunktene i vårt arbeid med Connectprogrammet er å satse på god

klasseledelse og motvirke krenkende atferd, sier rektor Petter Kristiansen på

Grorud skole i Oslo.

Connect er et program som er utviklet av Senter for Atferds-forskning ved Universitetet i Stavanger. Det overordnede målet er reduksjon av problem-atferd ved skolen. Programmet setter skolens læringsmiljø som helhet i fokus. De primære inn-satsområdene er disiplin, konsentrasjon og mobbing. Det er viktig at alle aktører i skolen involveres.

I forskningsrapporten om program for forebyggende inn-satser i skolen, ledet av professor Thomas Nordahl, ble Connect vurdert som ett av programmene med dokumentert effekt.

Å starte dagen med en samlende lesestund for å skape ro og konsentrasjon er viktig på Grorud skole.


samlet. På Grorud skole får alle nyansatte dagskurs. Connect-gruppa ved skolen sør-ger for videre oppfølging – og for å holde debatten og fokus ved like. – I forbindelse med at skolen har organisert periodeplan over 6 uker, går det hver 6. uke Connect-meldinger hjem til foreldrene. Disse blir samlet og danner utgangspunkt for utvi-klingssamtalen. Det blir lagt vekt på å videreformidle positive tilbakemeldinger, men det er viktig at foreldrene er orientert om alt som skjer, forteller Kristiansen. Dersom en elev har utvist krenkende atferd, blir det reagert umiddelbart. Hvis det er alvorlig, må vedkommende elev ringe hjem til foreldrene og fortelle om det – med rektor ved sin side. Skolen har i til-legg til skriftlig tilbakemelding på sosiale ferdigheter også innført skriftlig vurdering i norsk og matematikk – noe som også er tema i utviklingssamtalen.

samarbeidConnect og strategiske planer diskuteres hvert år i FAU og driftstyre. Foreldrene ønsker å være med på drøftinger av inn-holdet i skolen! Det holdes et eget foreldre-møte der det informeres om Connect- reglene. Det er viktig at alle har en felles forståelse av – og har drøftet innholdet i – dette regelverket. På Grorud skole er det dessuten 35 forskjellige språk representert, og en gang i året har de et eget foreldre-møte for minoritetsspråklige foreldre. De har morsmålslærere, som også har god fag-kompetanse, som dekker opp til ti av disse språkene. – Jeg opplever at mange minori-tetsspråklige foreldre forventer at det er noe negativt når rektor tar kontakt. Det er derfor viktig å være bevisst på å ta kontakt også når det er noe positivt å fortelle, sier rektor Kristiansen. Skolen samarbeider også tett med bydelspolitiet og en organi-sasjon som kaller seg Barnevakten. Det organiseres miljøkurs på 6. trinn der inter-

nettbruk og mobiltelefon står sentralt. Politiet kommer på foreldremøter for å snakke med foreldrene til de eldste elevene om det å følge opp ungdom. – Vi jobber mye med å få 7. trinn til å fungere godt; de er forbilder for de andre elevene, under-streker Kristiansen. Brukerundersøkelsen viser at skolen er på rett vei.

Lesing og kreativitetVi må ta med noen ord om Grorud skoles satsing på to andre områder også. Først lesing. Det er som sagt en sammensatt elevgruppe på Grorud – ikke minst når det gjelder språklig bakgrunn. Hver lærer har ansvaret for 1 basisgruppe på 15 til 20 elever. 1. og 2. trinn er aldersblandet og 2.trinnselevene fungerer som mento-rer for nybegynnerne. I lesing (og mate-matikk) blir elevene organisert i mest-ringsgrupper, det vil si at de arbeider noen timer i uka ut i fra det nivået de er. I de mestringsgruppene som har størst utfordringer er det økt lærertetthet. På 5.–7. trinn er det en lærer med høy kompe tanse i leseopplæring som holder egne lesekurs, og 7. trinn har et spesielt språk-kompetansekurs som de har kalt ”Gule sider”. Biblioteket er skolens hjer-te. Trinnene har faste timer her der lese-opplæring står i fokus. De har organisert bøkene etter elevenes lesenivå og bruker veiledet lesning som strategi. Elevene testes i forhold til lesenivå fire ganger i året. – Vi satser dessuten mye på kunst og håndverk. Dette gjøres blant annet for å skape et godt elevmiljø og øve på nye begreper knyttet opp til formingsaktivite-ter. Vi vektlegger sterkt den kreative siden ved opplæring, sier rektor Kristiansen.

LedelseSkal en gjennomføre satsningsområder på en skikkelig måte, er det viktig at ledelsen går fullt inn for det. Ledelsen er

veldig aktiv i Connectprogrammet. Det må sjekkes ut at det skolen satser på blir gjennomført. Rektor må være orientert om hvordan arbeidet foregår. På Grorud forsøker Kristiansen å være synlig ute i skolelandskapet så mye han kan, og han gjennomfører også jevnlige obeserva-sjonsbesøk i klasserommene.

Kristiansen understreker at de har et godt ledelsesteam som har fordelt saker og oppfølging av elevene. Assisterende rektor er kontaktperson for elevrådet. – Vi har en ledelsesstruktur der team og teamledere har stor innflytelse i skolens utviklingsarbeid. Vi legger også stor vekt på at alle ansatte blir hørt. Alle ansatte på skolen er viktig for å skape et godt skolemiljø for elevene, avslutter Petter Kristiansen. n

– Det er viktig at rektor tar kontakt med foreldre også når det er noe positivt å fortelle, sier rektor Petter Kristiansen på Grorud skole.


aNmeLDT aV KJeLL HOrN

På ansvarlig politisk hold vil skolen (igjen!) være det fremste satsingsområdet i årene framover. På en god andreplass kommer integrering av ”våre nye lands-menn” i samfunnet som helhet og i skolen i særdeleshet. Målsettinger som

vel gir de fleste av oss håp for framtiden – så sant det ikke bare blir tomme fraser, men omsatt i konkret handling.

Når det gjelder det siste, har vi som har skolen som interesse- og arbeidsfelt en særlig stor utfordring. Men ofte er vi vel i villrede når det gjelder måter å ta fatt i utfordringene på. Blant annet er de tradisjonelle læremidlene lite målrettet når det gjelder integrering, men her har vi fått et nydelig lite hjelpe-middel til bruk, boka Rasisme på norsk av Rolf Undset Aakervik. Aakervik er migrasjonspedagog og arbeider som seniorkonsulent i stiftelsen Mangfold i arbeidslivet (MiA).

Han har jobbet med temaet innvandrere og arbeidslivet og antirasistisk arbeid i en årrekke og fått publisert flere forsknings rapporter, bøker og hefter og et stort antall artikler.

Boka er i hovedsak todelt, hvor den første gjennom konkrete fortellinger viser hvordan innvandrerungdom selv opplever rasismen, men også hvordan de – sammen med etnisk norsk ungdom – kan arbeide seg inn i det norske samfunnet. Denne delen er svært godt egnet som studiemateriell for elevene, ikke minst fordi den på en pedagogisk fin måte brytes opp ved konkrete etiske og ”politiske” problemstillinger, tenkt som temaer for samtaler elevene imellom. Studiedelene er grafisk skilt ut på en ryddig og tydelig måte. Aakervik selv har nok mest hatt elever på videregående trinn i tankene i disse skild-ringene. Men med min erfaring fra ungdomstrinnet, er jeg ikke i tvil om at også denne aldersgruppen vil ha stort utbytte av å studere tekst og problemstillinger.

Et eget avsnitt heter ”Hva kan ungdommen gjøre?”, og fra dette sakser jeg som eksempel ”Tenk over og diskuter”-feltet: ”Er de politiske og humanitære ungdomsinstitusjonene i ditt lokalmiljø positivt innstilt til å rekruttere minoritetsungdom? Er de lokale ungdomsorganisasjonene imøtekommende og inkluderende slik at minoritetsungdommen trives og gis muligheter? Hvordan motivere innvandrerforeldre til å melde barna inn i norske barne- og ungdomsorganisasjoner som idrettslag, musikkorps, dansegrupper, humanitære aktiviteter osv.? Hvordan kan gode eksempler brukes?

Den andre delen er av noe mer teoretisk karakter. Den passer kanskje best for de aller eldste elevene – og ikke minst for oss voksne lærere som vel ofte har noe fragmenterte kunnskaper på feltet rasisme (og av og til også sliter med slagg fra for-tiden?) Mens myndigheter og større forlag (muligens) arbei-der med oppdatert etterutdanningsmateriell for lærere – blant annet på dette aktuelle fagområdet – vil Aakerviks bok være et funn og dekke et akutt behov!

Til slutt et par ord om grunntonen i boka: Aakervik la på pressekonferansen 20. august særlig vekt på at innvandrere (så vel som etniske nordmenn) må sees som individer og ikke som del av grupper, ansvarlige for hvordan andre i gruppen handler. En holdning det er lett å slutte seg til teoretisk, men som det er lett å svikte når hverdagsrasismen sitter i ryggmargen.

En klok bok for elever så vel som lærere!

Rasisme på norsk, Rolf Undset Aakervik, Almater Forlag AS (2008)

Bokanmeldelse:

Rasisme på norsk


Bra sjef!Ukentlig leser vi om skyhøye lederlønninger og ”fallskjermer” i millionklassen i næringslivet. Mange av oss forstår ikke hvordan enkelte ledere har samvittighet og moral til å kreve slike skyhøye honorarer og vanvittige sluttpakker.

Men det finnes svært mange andre ledere, og det er dem jeg tenker på i dette innlegget. Alle lederne som arbeider i offentlig sektor, med ansvar for mange ansatte, ofte med lite administrativt støtte-apparat, og helt uten fallskjermer og sluttpakker. Utfordringen er, i hvert fall i skolesektoren som jeg kjenner best, at det blir stadig færre som ønsker å være ledere. Det er mange grunner til dette. I dag skal jeg ikke snakke om lønnsnivået eller arbeidspresset. Jeg skal heller ikke snakke om at støtteapparatet er nesten borte, eller at etterutdanning er nærmest fraværende.

Målgruppen for dagens ettertanke er ikke politikere og beslutnings-takere. Nei, i dag skal jeg si noe om hva du som jobber under en sjef i offentlig sektor kan gjøre for å få flere til å påta seg lederansvar, og for at lederen skal få lyst til å være lenge i jobben.

Skoleutvikleren Michael Fullan har nettopp utgitt en ny bok med tittelen ”The six secrets of change”. Boken er skrevet til ledere som har ansvar for å gjennomføre endringer både i offentlig og privat sektor. Hans første råd til lederne er ”Vær glad i dine medarbeidere”. Ledere som vil lykkes i endringsarbeid, må vise at de bryr seg om sine ansatte. Eksempler på dette kan være å legge til rette for at medarbeidere kan videreutvikle seg i jobben, ved at de får menings-fulle oppgaver og gjennom å gi anerkjennelse, ros og støtte. Lederne har et spesielt ansvar for å bygge en kultur på arbeidsplassen der de ansatte føler seg verdsatt for sin kompetanse og satt pris på som medarbeidere. Det er lett å være enig med Fullan i dette rådet. Vi har alle et behov for å bli anerkjent og sett i jobben.

Men hvem skal gi ankerkjennelse, ros og støtte til sjefen? I offentlig sektor er sjefene på den enkelte arbeidsplass, eller resultatenhet/ virksomhet som det så upersonlig heter, som oftest overlatt til seg selv. Kritikken kommer fort (og mange ganger berettiget) hvis noe ikke går som det skal. Men når fikk sjefen et klapp på skulderen eller et anerkjennende ord? Når sa noen at de var fornøyd med måten en sak var løst på, for at lederen tok rask affære, eller at hun var til god støtte i en situasjon? Det er lett å ta ting for gitt, og som ansatte har vi vel ikke så lett for å gi ros? Kanskje av frykt for å virke ”smisken-de”, eller kanskje rett og slett fordi vi ikke tenker over det?

Jeg har hørt mer enn gang ledere som har sluttet si, etter å ha hørt avskjedshilsen fra ansatte, at hadde hun vist at det var slik de så på henne, så kunne det jammen vært fristende til å bli en stund til. Nå kan det innvendes at man på siste arbeidsdag leter frem alle godordene og slik skal det være, men likevel… Kanskje vi skulle ta frem superla-tivene litt oftere, før avslutningstalene. Jeg tror ikke noen hadde tapt på det. Vi trenger gode og inspirerte ledere, og det er ikke bare lønnen som teller. Kanskje kunne våkne og støttende medarbeidere føre til at flere ville la seg friste til disse viktige og krevende jobbene, helt uten fallskjermer og lukrative sluttpakker. Når sa du sist til din leder at du likte det han gjorde, eller satte pris på det hun sa?

(Til ettertanke er gjengitt med tillatelse fra Bergens Tidende der den tidligere har stått på trykk.)

Til ettertankeaV Omar meKKI,

FyLKesLagsLeDer HOrDaLaND

På forbundssiden

solveig Hvidsten Dahl (53) er foreslått av valgkomiteen som leder av sentralstyret.

Jeg har arbeidserfaring fra grunnsko-len – både i fådelt og fulldelt skole. Nå har jeg permisjon fra rektorstilling på Venstøp og Valebø barneskoler i Skien. I tillegg til utdanning som allmennlæ-rer, har jeg utdanning fra høyskole med fagene økonomi og administra-sjon. I kommunal regi har jeg fått en omfattende skolering, blant annet ved BI.

Jeg har vært leder for NSLF i innevæ-rende tre-årsperiode og ønsker å fort-sette i tre nye år. Gjennom denne funksjonen har jeg knyttet mange kontakter og fått et bredt nettverk innen ledelse. Som generalsekretær i ESHA har jeg knyttet mange interes-sante internasjonale kontakter. I peri-oden har NSLF økt betydelig i antall medlemmer og fremstår nå som mer synlig i media og som talerør for le-delse i oppvekst og utdanningssekto-ren på ulike arenaer.

Jeg vil gjerne fortsette mitt arbeid for at Norsk Skolelederforbund videreut-vikles som organisasjonen for ledere innenfor oppvekst og opplæring og vil at helhetsfokus, demokrati og profe-sjonalitet skal kjennetegne organisa-sjonen. Jeg er opptatt av at medlem-mene opplever å bli hørt, sett og ivare-tatt på viktige områder som arbeidsta-kere.

Skoleledelse er avgjørende for utvik-ling av samfunnet fordi lederen har ansvar for utvikling av barn og unge; altså vår fremtid. Jeg vil arbeide aktivt videre for at dette også synliggjøres ved at ledelse blir en attraktiv karriere-vei. Det innebærer fortsatt arbeid for å høyne status og sikre kompetanseut-vikling og gode lønns- og arbeidsvil-kår. Jeg vil også fortsette mitt arbeid for at NSLF inviteres inn i de fora der samfunnsutvikling generelt, og utdan-ning og ledelse spesielt, står på dagsor-den og at vi får helhet i hele oppvekst- og opplæringssystemet.

Jens Nicolaisen (54) er foreslått av valgkomiteen som nestleder av sentralstyret.Jeg er utdannet lektor fra Universitetet i Tromsø med engelsk hovedfag, norsk mellomfag og folkeminnevitenskap grunnfag. De siste 10 år har jeg vært rektor ved Frederik II videregående skole i Fredrikstad, en skole med ca.

1300 elever og 160 ansatte fordelt på tre utdanningsprogram; studiespesiali-sering, idrett og service & samferdsel. I tillegg til endel år i klasserommet, har jeg ledererfaring som rektor ved Mosseporten vgs i Moss og som in-spektør ved St. Olav og Borgvold vide-regående skoler i Sarpsborg. Ett år i ungdomsskolen og ett år i fylkesadmi-nistrasjonen som pedagogisk konsu-

lent har også bidratt til innsikt i drift og ledelse av skole.

Når jeg nå skal gi en oppsummering til denne presentasjonen, slår det meg at jeg nok er et organisasjonsmennes-ke. 4 år i kommunestyre, 5 år i skole-styre og mange år som tillitsvalgt for tidligere Lektorlaget, Norges Handels-lærerlag, NUFO, Utdanningsforbun-det og de siste 9 år i Norsk Skoleleder-forbund, tyder på det. I NSLF har jeg vært fylkesleder i Østfold og de siste tre år nestleder i forbundet.

Dersom jeg skulle bli gjenvalgt som nestleder i forbundet, mener jeg å kunne bidra med både lang og bred erfaring fra de fleste utdanningspro-gram i videregående skole. Jeg har opparbeidet meg et stort nettverk i hele grunnopplæringen og gjennom et langvarig internasjonalt engasjement også mange kontakter i utlandet, sær-lig i Europa. Jeg tror at denne bak-grunnen kan være til nytte i et sentral-styre som skal favne hele skolenorge og hvor det vil være vanskelig å være en all-rounder.

berte grane (56) foreslått av valgkomiteen som styremedlem i sentralstyret.

KandidateneKandidatene til nytt sentralstyre presenterer seg selv


Er cand.polit med pedagogikk hoved-fag og engelsk og tysk mellomfag. Har deltatt på kurs og etterutdanning innen økonomi og administrasjon, organisa-sjonsutvikling og skoleledelse. Tidlige-re politisk aktiv, vesentlig innen barne-vern og sosialsektoren.Har undervist i ungdomsskole, videre-gående skole (allmennfag) og voksen-opplæring for flyktninger. Har vært studieinspektør og jobbet i skoleadmi-nistrasjon – både i Sandnes kommune og i opplæringsavdelingen i Rogaland fylkeskommune. Har vært medlem i NSLF siden 1998.

Rektor på Godalen videregående skole i Stavanger siden 1994. Dette er en yr-kesfaglig skole med 6 utdanningspro-gram, lærlingskole og allmennfaglig påbygg. Ca 750 elever og 150 ansatte.Har hatt permisjoner som er brukt til refleksjon og hvile, men mest til etter-utdanning og studiereiser. Har i permi-sjonstida jobbet ½ år for Flyktning-hjelpen i Sierra Leone, og for voksen-opplæringsorganisasjon i Rogaland med igangsetting av fagskole for oljere-latert utdanning i Kazakhstan i 10 mnd. Er nå tilbake i rektorjobben på Godalen videregående skole. Stiller til gjenvalg i sentralstyret fordi jeg fremdeles har noe å tilføre organisa-sjonen for å fremme videre vekst og fordi organisasjonen trenger skolelede-re i styret som fronter den praktiske skolehverdagen.

Torhild schøning (57) er foreslått av valgkomiteen som styremedlem i sentralstyret.

Jeg er adjunkt med videreutdanning i skoleutvikling, sosialpedagogikk og le-delse og har praksis som lærer i grunn-skolen, som skoleleder på kommunalt

nivå, pedagogisk konsulent og skole-sjef. I dag er jeg pedagogisk konsulent i Vågan kommune i Nordland. Jeg er medlem i Skolelederforbundet, nordland Fylke og har vært Fylkeslags-leder i to perioder og er nå sentralstyre-medlem valgt for perioden 2005-2008.

Jeg stiller til valg på nytt fordi jeg me-ner vi trenger en sterk organisasjon for skoleledere og at jeg har noe å bidra med både organisatorisk og faglig i den videre utviklingen av forbundet.

Knut erik Hovde (39) er foreslått av valgkomiteen som styremedlem i sentralstyret.

Min yrkeserfaring kommer fra videre-gående opplæring. Undervisningsom-rådene var samfunnsfag og historie, noe jeg trakk med meg i jobben som mellomleder. Tok ved siden av jobb, og diverse lokale lønnsforhandlinger for forbundet i Buskerud, en mastergrad i skoleledelse. I dag er jeg seksjonsleder i Utdanningsavdelingen i Buskerud fyl-keskommune, der jeg arbeider med helheten innenfor det videregående opplæringssystemet.

Jeg har vært aktiv i NSLF siden 2001. Ga meg i våres som fylkesleder etter 6 år, men fortsetter som nestleder. Har stor erfaring fra lokale forhandlinger, noe som har gitt meg nyttig erfaring i forhold til kommunenes arbeide rundt dette med forhandlinger. Sitter som FAU-leder på skolen til datteren, og det opplever jeg, som kjenner best til det videregående løpet, som svært nyttig.

Jeg stiller til valg fordi vi trenger en slag-kraftig organisasjon for skoleledere. For-

bundet har siste periode hatt en svært hyggelig medlemsutvikling, noe som i seg selv forteller at forbundsledelsen og fylkeslagene arbeider godt. Likevel ser jeg en del utfordringer som både sam-funnet og forbundet vil få merke. Re-kruttering til lederjobber i skolen vil bli en utfordring, og her har forbundet en viktig jobb å gjøre i forhold til lønns- og arbeidsbetingelser. På den andre siden har vi godt voksne skoleledere som må få gode vilkår for å stå løpet ut. Forbun-det har vært en aktiv part i forhold til hvordan en skolelederutdanning skal se ut i Norge, og her er vi i høyeste grad meningsberettiget.

Jeg mener å kunne bidra på flere områ-der, men lønns- og arbeidsvilkår – sammen med en god rekrutterings/se-niorpolitikk – er områder jeg er spesielt opptatt av.

atle myking, 55 år, foreslått av valgkomiteen som styremedlem i sentralstyret.

I dag er jeg rektor på Søreide skole. Sko-len er en barneskole med 525 elever og 70 ansatte. Av utdannelse har jeg i tillegg til lærerskole, grunnfag i norsk, matema-

almanakkDet blir ikke sendt ut almanakk til medlemmene av NSLF i år. I alma-nakken pleier vi å ha vedtekter og oversikt over sentrale tillitsvalgte.

Siden det er landsmøte i november, vil det ikke være mulig å få med

oppdatert informasjon. Vi går også ut i fra at mange har gått over til

elektroniske avtalebøker.


GN ReSound AS, telefon 22 47 75 30, [email protected], www.resoundmodex.no

Alle stemmer er like viktige!ReSound modeX er vårt nye hørselstekniske hjelpemiddel.Med god lydkvalitet og ergonomisk utforming gir modeX det beste utgangspunktet for aktiv læring.

Brukervennlig ”grip-og-tal” knapp, høytlesingsfunk-sjon og ingen ytre antenner er noen av egenskapene modeX tilbyr. modeX-Studentmikrofoner er et svært godt alternativ når alle skal bli hørt.

tikk og spesialpedagogikk. Dessuten har jeg bedriftsøkonomi og ledelse fra NHH. Jeg har lærerpraksis fra barne-skole og spesialskole, og jeg har arbeidet med spesial-undervisning ved skolekon-toret i Bergen. Jeg har vært undervis-ningsinspektør og ble rektor i 1989.Jeg har vært aktiv både innenfor poli-tikk og organisasjonsliv. Blant annet har jeg sittet i skolestyret og Bergen bystyre i flere perioder. Jeg har hatt ulike tillitsverv i Norsk Skolelederfor-bund, der jeg ble medlem i 1981; bl.a hovedtillitsvalgt i Bergen Kommune i perioden 2002 – 2007. Jeg har vært styremedlem både i lokallag og fylkes-lag og deltatt på de fleste kurs for til-litsvalgte, i regi av NSLF.Jeg stiller til valg fordi jeg gjennom mange år har tilegnet meg en allsidig erfaring lokalt som kan være nyttig for NSLF sentralt. Som sentralstyremed-lem vil jeg jobbe for en kvalitativ god skole. Jeg ønsker hevede lederlønnin-ger og forbedrede arbeidsforhold for alle skolelederne. Det må derfor gis mer tid til skoleledelse. Skal vi få en god skole i fremtiden, må det gjøres tydelige grep rettet mot både lærer- og lederrekrutteringen. Jeg ser også nødvendigheten av en god lederopplæ-ring og et godt, stabilt støtteapparat.

ronny engan (42) er foreslått av valgkomiteen som styremedlem i sentralstyret.Jeg har min utdanning fra SLHK (Sta-tens Lærerhøgskole i Handels- og Kon-

torfag) og er adjunkt m/ opprykk med fagene regnskapslære, skatterett og be-driftsøkonomi. Jeg har praksis som lærer både i grunnskole og videregående skole. Fra SLHK har jeg 1. avd spes.ped. og startet min yrkeskarriere som lærer på en barnevernsinstitusjon. Etter ca 2 ½ år med dette søkte jeg meg over i den vide-regående skolen, men fortsatt med spesi-alpedagogiske utfordringer. I dag er jeg fagleder på Meldal videregående skole, noe jeg har vært de siste 11 år. Skolen har 330 elever , 7 yrkesfaglige programområ-

der, studiespesialiserende påbygging og en relativt stor fagskole i tillegg. Jeg håper i løpet av høsten å komme i mål med mastergraden i skoleledelse.

Jeg har vært aktiv både innenfor poli-tikk og organisasjonsliv. I politikken har jeg vært medlem av kommunesty-ret de siste 13 år, og har blant annet vært hovedutvalgsleder i 12 år med an-svar for oppvekst, helse og omsorg. Jeg har vært lokal partileder og har også sittet i partiets fylkesstyre. Jeg har vært medlem av, og hatt lokale tillitsverv, i det som en gang var Lærerforbundet, og senere i SL. Medlem av NSLF siden 2005. Har vært revisor og er nå kasse-rer i NSLFs fylkeslag i Sør-Trøndelag.

Jeg stiller til valg fordi vi trenger en slagkraftig organisasjon for skoleledere. Jeg tror engasjement er viktig, og hå-per jeg eventuelt kan bidra i så måte. Jeg har etter hvert skaffet meg en rela-tivt bred kontaktflate, og håper mine erfaringer kan komme til nytte.

PresiseringDa vi presenterte valgkomiteens arbeid i forrige nummer – og begrunnelsen til forslaget til styret ut i fra medlemsmassens sammensetning – hadde vi vært litt upresise i gjengivelsen av valgkomiteens grunngiving. Her følger begrunnelsen fra valgkomiteen: Av våre 1675 yrkesaktive medlemmer utgjør skolelederne i grunnskolen 768, skolelederne i videregående skole 604 og de opp-læringsansvarlige på kommune- og fylkeskommunenivå 140. Til sammen utgjør dette 1512 stykker; dvs. litt over 90 % av Norsk Skolelederforbunds yrkesaktive medlemmer. Derfor har disse yrkesgruppene fått ”god uttelling” i forslaget.


ARBEIDSTID I KOMBINERTE STILLINGER/DELTIDSSTILLINGER En av våre assistenter i skolen har også en stilling med helgevakter på et syke-hjem i kommunen. Nå krever hun at avlønning etter 35, 5 timers uke også skal gjelde for assistentstillingen i sko-len. Er det riktig at et annet arbeids-forhold i kommunen får konsekvenser for arbeidstid og avlønning for stilling-en her på skolen?

Domstolene har tidligere fastslått at arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid må sees i sammenheng når man har flere stillinger hos samme arbeidsgiver. Arbeidsgiver i denne sammenheng er den enkelte kommune eller fylkeskommune. Dette innebærer bl.a. at arbeidstaker har rett til overtid når samlet arbeidstid over-stiger rammene for daglig eller ukentlig al-minnelig arbeidstid.

Vær oppmerksom på at dette utgangs-punkt nå også gjelder for undervisnings-stillinger. Dette kommer av at under-visningsstillinger ikke lenger er unntatt fra arbeidsmiljølovens bestemmelser om ar-beidstid. I tidligere arbeidsmiljølov, som

ble opphevet 31.12.2005, var undervis-ningsstillinger unntatt fra arbeidstids-bestemmelsene. Etter tidligere bestem-melser behøvde man derfor ikke hensynta arbeidstid i undervisningsstilling i forhold til annen type stilling hvor arbeidstiden var regulert av arbeidsmiljølovens bestem-melser om arbeidstid.

Hovedtariffavtalens bestemmelser om arbeidstid bygger på arbeidsmiljølovens bestemmelser, men står også på selvsten-dig grunnlag. I en dom fra Arbeidsretten fra mai i år slår retten fast at arbeidstid skal vurderes under ett i forhold til hoved-tariffavtalen § 4 punkt 4.2 (37,5 t/uke) underpunkt 4.2.2 (35,5 t/uke) eller under-punkt 4.2.3 (33,6 t/uke).

Arbeidsrettens dom innebærer at arbeids-takere som har flere deltidsstillinger i kommunen har rett til å få vurdert ulemp-ene samlet. Dersom arbeidstaker, eksem-pelvis arbeider minst hver 3. søndag, vil vedkommende ha rett til å få nedkortet ukentlig arbeidstid til 35,5 t/u, jf. HTA § 4 punkt 4.2.2. Dette vil da gjelde i for-hold til alle arbeidsforholdene vedkom-mende har i kommunen.

Hvorvidt assistenten oppfyller vilkårene for nedkortet ukentlig arbeidstid til 35,5 timer per uke etter hovedtariffavtalen § 4 punkt 4.2.2 vil også være avgjørende for lønns-betingelsene i skolen. Hvis vilkårene er oppfylt, får dette 2 vesentlige konsekvenser for assistentstillingen i skolen:

• Arbeidstaker vil ha rett til timelønn basert på 35,5 t/uke

• Arbeidstaker vil ha rett til overtidsgodt-gjøring for arbeid utover 35,5 t/uke

AVVIKLING AV UTSATT FERIE En av våre lærere i deltidsstilling har vært 100 % sykmeldt i hele sommer-ferien (juli). Hun ønsker nå å avvikle ferien ved å ta ferie en dag i uka, fredag. Er dette i samsvar med ferieloven og hvor mange fredager kan hun ta ut ?

Lærer som har vært 100 % arbeidsufør og har legeerklæring på dette kan kreve ferien utsatt. En utsettelse av den alminnelige feriefritiden innebærer at det fortsatt er arbeidsgiver som fastsetter tiden for ferieav-vikling. Forutsatt at en ordning som skissert er i orden for skolen, er ferieloven ikke til hinder for at arbeidstaker tar ut enkeltdager som feriefritid. Dersom vedkommende var sykmeldt i hele ferien, innebærer det at hele den lovfestede ferien på 4 uker og 1 dag utsettes.

Hvis personen arbeider tilnærmet like mye alle ukedagene (mandag-fredag), betyr dette at vedkommende får ferie 21 enkeltdager/arbeidsdager som ferie. Der-som personen ikke arbeider alle dagene, eller har en veldig ujevn fordeling av arbeidstiden, må man beregne hvor mye arbeidstid vedkommende har i løpet av 4 uker og 1 dag. Vedkommende får da til-svarende mengde fri på arbeidsdager, mens resten av feriefritiden anses avviklet på dager som ellers ville vært fridager.

Etter ferieloven kan man avtale overføring av inntil 2 ukers ferie. En slik overføring betinger enighet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, og at det inngås en skriftlig avtale om dette.

For Skolelederen

annonse mediaplus

B-PostAbonnementReturadresse:

Norsk SkolelederforbundLakkegata 21

0187 Oslo

Documents

ange enaer - Skolelederforbundet/images/pdf/2008/skolelederNR...– hvorfor ikke også være behjelpelig med å plassere jenter på penhets skalaen? Dess tidligere du vet om du er