2

Visjonen vår:

“Der barna har det bedre”

2

3

Velkommen til nytt barnehageår

4 Våre kjerneverdier

6 Satsningsområde og fokus

8 Læringsfremmende atferd

10 Fysisk aktivitet

12 Lek

14 Fagområdene

16 Barns medvirkning

18 IKT

20 Omsorg

22 Kost

24 Overgang barnehage -skole

26 Foreldresamarbeid

28 Personalutvikling

30 Vurdering

30 Barna på avdelingene

29 Aktivitetskalender

31 Ansatte

Innhold:Denne høsten får vi 21 nye barn i barnehagen. Det betyr mye spenning og undring blant store og små. Det er viktig at vi alle blir godt kjent, og at Melkeveien barnehage blir et trygt sted å være.

Melkeveien sin visjon er: ”MELKEVEIEN BARNEHAGE – DER BARNA HAR DET BEDRE”. Ikke fordi vi skryter av oss selv og tror at vi er best eller ut-

lært, men fordi vi stadig ønsker å jobbe for å bli bedre. Vi ønsker at Melkeveien barnehage skal være et kvalitetsbegrep!

Vi i Melkeveien barnehage ønsker å tilrettelegge for et læringsmiljø hvor barna lærer å ta ansvar. Ved å vise dem tillit, gi dem omsorg med realistiske forventninger og krav, som gir dem lysten til å lære og være nysgjerrige.

Hva er en årsplan?En årsplan er et arbeidsdokument for det kommende barnehageåret. Her skisseres det blant annet opp hva vi i barnehagen vil legge vekt på i det pedagogiske arbeidet med barna og hvilke tiltak som skal gjøre oss i stand til å nå målsettingene våre. Årsplanen er et arbeidsredskap for personalet og en dokumentasjon utad på hva vi anser som vesentlige områder i arbeidet med barna i Melkeveien barnehage. Den skal gi foreldre, kommunen og andre interesserte informasjon og innsikt om vårt arbeid og våre målsettinger.

Årsplanen bygger på ”Lov om barnehager”, Rammeplan for barnehager og Kvalitetsplan til Porsgrunn kommune.Innholdet i denne årsplanen omhandler kun det pedagogiske arbeidet. Praktiske opplysninger finner dere på barnehagens hjemmeside: www.melkeveien.barnehage.no

Beste hilsen

Svein RambekkDaglig leder i Melkeveien Barnehage

44

“Kjerneverdiene

skal kjennetegne oss i vårt

daglige virke, overfor

foresatte, barn og

kollegaer”.

5

Våre kjerneverdier

I Melkeveien barnehage har vi ansatte utarbeidet et sett med kjerneverdier som skal kjennetegne oss i vårt daglige virke, overfor foresatte, barn og kollegaer. Disse kjerneverdiene skal ligge til grunn i vårt daglige arbeid i barnehagen. Melkeveien barnehage har følgene kjerne-verdier:

• Kvalitetsbevisste• Inkluderende• Fleksible• Humørfylte

KVALITETSBEVISSTE – kvalitet i alle ledd.Vi skal til en hver tid gi barn og foreldre det beste barnehagetilbudet. • Vieromsorgsfulle • Vierkompetanse-oglæringsorienterte • Vierserviceinnstilte. • Vieralltidprofesjonelleoverforbarn og foreldre. • Viopptrerensartetutad. • Viviserevnetilåtenkehelhetligsamtidigsom • Vievneråsetingfraulikeperspektiv. • Vieretterrettelige. • Viermålrettede. • Vieransvarsbevisste.

INKLUDERENDE – være en del av noe.I Melkeveien barnehage har vi et sterkt fellesskap som vi strekker oss langt for. • Vitarvarepåhverandreogviser hverandre omsorg. • Vierlojaleovenforkollegaerogarbeidsgiver. • Vieropptattavmangfold. • Viharstortakhøyde. • Videlererfaringer,kunnskap,sorgeroggleder. • Vitarbrukernepåalvor. • Viseroginvolvererbarna(medvirkning).

FLEKSIBLE – se muligheter. • Vierløsningsorienterte. • Vi tilpasser oss ulike behov. • Vieråpneforindividuelleløsninger. • Vierfremtidsrettede. • Vihargodomstillingsevne. • Vieralltidåpnefornylæring.

HUMØRFYLTE – humor og glede. • Vieropptattavdegodehverdagsopplevelsene. • Vierengasjertevoksne. • Viersosiale. • Vierspontane. • Vierpositive. • Vierkreative

6

Satsnings- og fokusområderMelkeveien barnehage arbeider etter kvalitets plan til Porsgrunn kommune. Kvalitetsbegrepet i planen er knyttet til målet om å øke barn og unges læring-sutbytte. Dokumentene vi bruker er lese-trappa, ikt-trappa og regne-trappa som fokuserer på gode læringsprosesser for barn mellom 0-16 år.

Lese-trappa/SpråkTidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens in-nhold. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk.

MÅL: Gjennom arbeidet med språkstimulering skal barnehagen bidra til at barna utvikler et rikt og variert talespråk.

Tidlig og god språk-

stimulering er en viktig

del av barnehagens innhold.

Å samtale om opplevelser,

tanker og følelser er nød-

vendig for utvikling av et

rikt språk

1 - 2 år: Aktivitet og tilrettelegging •Brukesanger,regler,rytmeogbevegelse. •Brukepekebøker. •Undersøke,eksperimentereogværenysgjerrige. •Bilderogdokumentasjon. •Kategorisereslektskapsord:ordformat, dyr og kroppsdeler.

Hvordan nå målet: •Haøyekontaktogværebevisstpåtilstedeværelse •Benevne gjøremål, gjenstander og begreper. •Værebevisstpålekensbetydninguteoginne. •Skapegledevedhøytlesingoglesehverdag.

3 - 4 år: Aktivitet og tilrettelegging •Følgeettemaitekstskaping. •Deltairollelek. •Viseinteresseforoppslagsverkisøken etter kunnskap. •Gjenkjennenoenordbilder

Hvordan nå målet: •Jobbemedtekstskapingogskape samtalesituasjoner. •Synliggjøretall,bokstaverogformi det fysiske miljøet •Brukespråketbevisstpåallehverdagsområder. •Tilretteleggeforrollelek.

5 -6 år: Aktivitet og tilrettelegging •Kjenneigjenegetnavn. •Klappestavelseriord. •Telleordikortesetninger. •Ventepåtur. •Viteomlese-ogskriveretningen. •Fortellesammenhengendeomenopplevelse. •Dramatisere •Telleopptil10.

Hvordan nå målet:Skape sosial tilhørighet i gruppa. •Tilretteleggeforøving. •Skapesamtalesituasjoner. •Værebevisstpååtreneoppbarnets utholdenhet og konsentrasjon

77

88

9

Læringsfremmende atferd

Læringsfremmende atferd handler om å tilegne seg sosiale ferdigheter for å kunne mestre samspillet med andre. Til å forstå og tilpasse seg etter den sosiale situasjonen man er i. Det er viktig å involvere barna når det arbeides med lærings- fremmende atferd i barnehagen.

Det skal være tydelige forventninger fra oss voksne på hva som er forventet atferd. Vi ar-beider daglig med å fremheve og sette ord på de positive handlingene som skjer i det daglige.

MÅL: Barnehagen skal legge til rette for at barna lykkes i samspill med andre

Sammen med barna i barnehagen har vi laget noen punkter på hvordan vi ønsker å ha det i Melkeveien. Innholdet i punktene nedenfor er noe vi daglig jobber med sammen med barna.

• Viskalhjelpe hverandre.• Vi skal samarbeide.• Viskal lytte til hverandre.• Viskalrose hverandre.• Viskalvente på tur.• Viskalspørre om å få være med i lek.• Viskalspørre hverandre om å låne.• Deterikke lov å slå eller dytte.

Dette barnehageåret er 6 ansatte i gang med «Dinosaurskolen» som er en videreutvikling fra «De utrolige årene» der hele barnehagen deltok i 2009/2010. Målet med «Dinosaurskolen» er å styrke barnas emosjonelle og sosiale kompetanse, samt sty-rke barnas selvbilde og opplevelser av mestring. Barna øver på å gjenkjenne og forstå følelser hos seg selv og andre, ta andres perspektiv, utvikle bedre ferdigheter i forhold til problemløsning og konflikthåndtering, samt sinnemestring og selvkontroll.

Andre sosiale ferdigheter barna øver på i «Dinosaurskolen»er:

• Ålytte.• Ventepåtur.• Blienige.• Stillespørsmål.• Dele.• Hjelpe.• Samarbeide.• Ågihverandrekomplimenter

10

Fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet er et av barnehagens satsningsområder. Forsking viser at fysisk aktivitet hos barn og unge er svært viktig og den påvirker andre utviklingsområder som blant annet språkutvikling, den sosiale og intellektuelle utviklin-gen. I barnehagen har vi store rom både ute og inne som inn-byr til fysisk aktivitet.

Vi i Melkeveien ønsker at barna skal bli glade i å være ute i all slags vær. Aktiv bruk av naturen og nærmiljøet gir mange muligheter. Naturen byr på varierte opplevelser og erfaringer for alle barn. Personalet skal bygge videre på barns interesser og nysgjerrighet. Naturen er en ypperlig arena for all type læring. Variasjon i terrenget legger til rette for allsidig motorisk utfoldelse når barna beveger seg i lek eller på tur.

Delmål: • Brukenaturensomenlæringsarena. • Utviklemotoriskeferdigheterog kroppsbeherskelse. • Undreossoverulikefenomeninaturen,for eksempel årstidene, insekter og planter.

Å være ute i naturen byr også på unike muligheter for sosial trening. Samspillet barn imellom er spesielt når vi er ute. Vi har masse av plass, og ingen trenger å krangle om steder å være. For å få til ting må man samarbeide. Gjennom tidligere erfaringer i å bruke naturen som utelekeplass, har vi sett at naturen byr på mange positive opplevelser. Blant annet er det:

• Færrekonflikterbarnaimellom. • Barnavariererlekegruppermerute enn inne i barnehagen • Barnahjelperhverandretilnyeutfordringer

Slik arbeider vi med fysisk aktivitet: •Alleavdelingeneharfasteturdager, hvor vi må bruke kroppen aktivt. • Viskalbrukeskogsområdet/ sjøområdet regelmessig. • Avdelingeneskalværeutehverdag. • Vi skal observere og legge til rette for at barna utvikler både fi n- og grovmotorikk. • Tilretteleggeforfysiskeaktiviteterbådeute/inne som blant annet, ballspill, hinderløype, dans og tradisjonelle bevegelsesleker som boksen går, slå på ring o.l.

10

“...barna skal bli glade i

å være ute i all slags vær.

Aktiv bruk av naturen og

nærmiljøet gir mange

muligheter.”

Mål: Barnehagen skal legge til rette for at barna utvikler positive holdninger til fysisk aktivitet.

1111

12

“Leken er for barnet et mål

i seg selv, men leken er også

et pedagogisk hjelpemiddel

for å styrke barnas sosiale

ferdigheter.”

12

13

LekI Melkeveien barnehage legger vi stor vekt på at barna skal få tid og rom til å leke. Slik kan den gode leken får utvikle seg. Leken er for barnet et mål i seg selv, men vi ser også at leken er et pedagogisk hjelpemiddel for å styrke barnas sosiale ferdigheter. Gjennom leken legges grunnlaget for barnsvennskap med hverandre.

Hvorfor er lek viktig?En viktig læringsarena for barn finner vi blant annet i ulike lekesituasjoner hvor de eksperimen-terer og bearbeider erfaringer. Det kan være er-faringer fradetvirkelige liv, (F.eks leketannlege,politi,etc.) fantasi,naturmateriell,og ikkeminstderes samspill med andre barn og voksne. Barn er naturlig nysgjerrige og har en trang til å finne ut av hvorfor og hvordan ting er.

Leken står sentralt i barnehagens hverdag fordi: • Lekenerlystbetontogskjer på barnas premisser • Lekenstyrkerbarnetsidentitetogselvbilde • Barnetbearbeideropplevelserogerfaringer gjennom lek • Barnettilegnersegreglerforsosialtsamspill • Lekenerenviktigarenaforutviklingav barnets språk

Tilrettelegging for lekDet fysiske miljøet både ute og inne er viktig. Miljøet skal inspirere til ulike aktiviteter der barna i stor grad kan opptre selvstendig. De voksne bør se barnas behov og legge til rette for ny inspiras-jon. Variasjon i miljøet skaper spenning og nye ut-fordringer for barna. Barnas nysgjerrighet og utfor-skertrang er deres redskap for utvikling og læring.

Slik arbeider vi med lek • Personaletsynliggjørlekematerielliforholdtil alder og forutsetninger slik at de selv kan ta det i bruk.

• Vigirbarnatidogromforatdengodeleken kan utvikle seg. • Personaletskaltabarnasspørsmålpåalvorog undre seg sammen med dem. • Vigirbarnaopplevelserogerfaringergjennom turer i nærmiljøet. Det kan være turer til biblioteket,stranda,skogen,etc.Fellesfor disse er at de kan gi inspirasjon til lek. • Personalettilretteleggerslikatlek/vennskap kan utvikles på tvers av avdelingene. • Viskalværeaktivevoksnesomveilederbarn til å lykkes i leken.

Amalie Sofie: “Vi leker i

barnehagen. Vi husker, leker

i vanndammene, ved vannrenna,

åsså kommer mamma og pappa og henter oss.

Jeg er god til å leke. Best til å leke med søle.”

Barneutsagn:“

1414

“Vi skal

legge til rette for

skaperglede, undring

og utforskertrang

sett i forhold til

fagområdene.”

1515

Fagområdene

Rammeplanen legger retningsførende rammer for hvilke fagområder vi skal legge til rette for i barnehagen.

Vi skal legge til rette for skaperglede, undring og utforskertrang sett i forhold til fagområdene. Vi skal vise barna tillit og respekt ved å inkludere dem i planleggingen av innholdet. Gjennom dette får barna medvirkning i egen hverdag.

Kommunikasjon, språk og tekst: Dette handler om muntlig og skriftlig kommunikasjon samt verbal og nonverbal handling. Alt er viktig for å utvikle et godt muntlig språk og sikre kulturoverføring innen språk og tekst.

Kropp, bevegelse og helse: Variert fysisk aktivitet inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse.

Kunst, kultur og kreativitet: Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. Formidling av kunst og kultur bidrar til å skape fortrolighet med og tilhørighet til kulturelle uttrykksformer.

Natur, miljø og teknikk: Barna skal bli kjent med planter, dyr, landskap, årstider og vær. De skal få en forståelse av samspillet mellom naturen og mennesket.

Etikk, religion og filosofi: Barna skal få kjennskap til mangfoldet innenfor religion. Res-pekt for menneskeverdet, natur, åndsfrihet, nestekjærlighet, til- givelse, likeverd og solidaritet. Dette er forankret i menneske- rettighetene.

Nærmiljø og samfunn: Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Barnehagen skal bidra til at barna utvikler tillit til egen deltagelse og påvirkning av fellesskapet. Barna skal bli kjent med og delta i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet. De skal få en opplevelse av at det tas like mye hensyn til gutter og jenter.

Antall, rom og form: Gjennom lek eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering.

Fagområdene

15

16

Barns medvirkning

Barn i barnehagen har rett til å bli hørt, rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen.

I rammeplan for barnehager står det følgende om tema barns medvirkning: ”Barn i barnehagen har rett til å gi ut-trykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets syns- punkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet”.

Barns medvirkning handler om å ta barn på alvor. Med-virkning eller medbestemmelse i praksis betyr å kunne være med på å påvirke innholdet i barnehagen, bli sett, hørt og lyttet til. Få mulighet til å velge og ha innflytelse på egen hverdag. Hvor omfattende medbestemmelsen vil være og hvordan retten til medvirkning praktiseres, vil være avhengig av barnas alder og funkjsjonsnivå.

“Medvirkning i praksis

betyr å kunne være med

på å påvirke innholdet i

barnehagen, bli sett, hørt

og lyttet til.”

Amalie: “Barna får ikke bestemme i

barnehagen. Jeg ville bestemme over

barnehagen, og da skulle jeg hjelpe alle i

barnehagen ...de som hadde slått seg.”

Barneutsagn:“

1717

18

IKTMelkeveien barnehage har i fl ere år hatt fokus på barn og digitale verktøy. Barn møter den digitale verden tidlig i barneårene og det er viktig at barnehagen legger til rette for at barna lærer hvordan de kan bruke digitale verktøy på en hensiktsmessig og morsom måte.

18

Ifølgerammeplanforbarnehagensinnholdogoppgaver(2006)børbarnaibarnehagenfåoppleveatdigitaleverktøykanvære en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap.

Barna skal få erfaringer med digitalt utstyr som blant annet datamaskin, ipad, printer, kamera, cd spiller, dvd spiller, overheadmaskin og pro-jektor. Barn er nysgjerrige, de vil gjerne prøve å forstå hvordan ting fungerer. Ikt kan supplere barnehagens arbeidsmåter, støtte barns ut-vikling, læring og tilby nye uttrykksformer.

I Melkeveien barnehage har alle avdelinger fått egen ipad, noe som blir fl ittig brukt, for eksempel til lydbok.

Liten avdeling 1- 3 år:Aktivitet, utstyr, tilretteleggingPresentere ulike digitale verktøy for barna knytta til tema arbeid og dokumentasjon.

Hvordan nå målet:Barna får kjennskap til ulike digitale verktøy ved at voksne bruker apparatene sammen med barna, til å forstå, undersøke og gjenkalle.

Stor avdeling 3 - 6 år:Aktivitet, utstyr, tilretteleggingBarna skal bruke digitale verktøy til tema arbeid, fantasi, kreativitet, dataspill og lydbøker/musikk.

Hvordan nå målet:De voksne skal være støttende, veilede og un-drende sammen med barna og gi barna ulike er-faringer på hvordan man kan bruke apparatene i hverdagen.

MÅL: Digitale verktøy skal være en naturlig del av barnas hverdag på lik linje med andre aktiviteter i barnehagen.

19

Magnus sitter å spiser sammen med en

gruppe andre barn. Han klapper seg på magen

og sier: “syns du denne karen ser mett ut nå?”

Gullkorn fra Magnus 4,5 år:“

IKT kan supplere

barnehagens arbeidsmåter,

støtte barns utvikling,

læring og tilby nye

utrykksmåter

20

Omsorg er en viktig del av barnehagens hverdag. Det er mye god læring i god omsorg. Gode relasjoner styrker barnas forutsetninger for å utvikle tillit til seg selv og andre og til gradvis å ta større ansvar for seg selv og fellesskapet. Omsorg er når vi tar barn, fore-satte og hverandre på alvor og viser at vi bryr oss.

Slik arbeider vi med omsorg:

• Vi er positivt tilstede. Personalet skal alltid være tilstede som en trygg base som barna kan utforske verden ut i fra. Vi trøster barnet og hjelper de videre til å mestre konflikter selv.

• Visetterbarnetifokus.Viverdsetterbarn/voksenkontakten.

• Vi har fokus på barnet.Vi setter oss gjernenedpåhuknår vi snakker med barna. Vi har øyekontakt og svarer på spørsmål.

• Vitaralltidforesattesspørsmålangåendebarnaderespåalvor.

• Personalet skal samtalemed barna undermåltidet og sørge for en god atmosfære.

• Vi bruker læresituasjonene. Vi er bevisst på at enhver rutinesituasjon er en god mulighet for læring. For eksempel ved av/påkledning: språk, hva de ulike klesplagga heter. Ved dekking av bord: lære tall og telling med mer.

• Vi viser innlevelse i barns verden. Vi prøver å sette oss i barns situa- sjon og ta hensyn til deres forståelse av verden. Vi forklarer enkelt og viser med handling hva vi mener.

• Vi vet at nærhet og fysisk kontakt er en nødvendighet. Vi setter oss på gulvet med barnet og viser at vi er positive til kontakt. Vi forsøker å gi nærhet, varme og kos spontant og gjennom sang og lek.

• Vivoksneerherforbarnasskyld.Vileggermerketilhvabarna gjør og hjelper om nødvendig barnet i gang med lek.

Omsorg

20

2121

Ingrid Marie: “De voksne passer

på barna, hjelper barna, hjelper

når vi har slått oss. De voksne

leker med barna. Bygger og

hjelper med å ta på sko.”

Barneutsagn:“

2222

“Grunnlaget for

våre kostvaner legges i

barndommen. Det er derfor

viktig at barn fra starten

får en sunn og balansert

kost, som bidrar til

god helse.”

23

Kost

Rammeplan for barnehager sier at barnehagen skal bidra til at barna tilegner seg gode vaner, holdninger og kunnskaper når det gjelder kosthold, hygiene, aktivitet og hvile.

Grunnlaget for våre kostvaner legges i barndommen. Det er derfor viktig at barn fra starten får en sunn og balansert kost, som bidrar til god helse. I Melkeveien barnehage har vi egen kokk som tilbereder all maten som blir servert i barnehagen. Hun forholder seg til helsedirektoratet sine anbefalinger som gjelder barn og barn i barnehage.

Slik arbeider vi med kost: • 2(3)fastemåltiderhverdag.

• 6ukersreguleringpåmiddagsmenyene.

• Godtidtilmåltidene,minimum30minutter.

• Leggetilretteforfrokostfordesomønskerdet.

• Maksimum3timermellomhvertmåltid.

• Voksnesomtaraktivdelimåltidetogspiser sammen med barna.

• Aktivevoksnesomleggervektpåetgodtfungerende og trivelig spisemiljø.

• Godhygieneførogundermåltideneogved oppbevaring og tilbereding av mat.

• Ivaretamåltidenespedagogiskefunksjon.

• Variertmatmedulikesmaksopplevelser.

• Matogdrikkemedmyetilsattsukkerbørunngås.

• Middagblirservert2gangerpruke. Fisk på tirsdager og kjøtt på fredager.

Menyer fra kjøkkenet vil fortløpende bli oppdatert på barnehagens hjemmeside under aktuelle nyheter.

Bettina: “Beate lager all maten i

barnehagen. Hun lager middag.

Det er hamburger, grønnsakssuppe,

hun lager frokost også.

Åsså lager hun agurk, og druer.

Åsså lager hun makrell og kaviar,

majones og salami.

Jeg liker maten, den er bra”.

Barneutsagn om mat:“

24

“Gjennom skoleforberedende

aktiviteter skal barnehagen

legge til rette for overgangen

mellom barnehage og skole”

Overgang barnehage – skoleBarnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og SFO. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem (Rammeplan-06).

Barnehage og skole er begge institusjoner for omsorg, lek, læring og danning. Barna vil møte både likhets- trekk og ulikheter mellom institusjonene. Dette barnehageåret vil det være 10 barn sammen med to voksne på førskolegruppa hver torsdag.

For å forberede barna på skolestart, vil vi i førskolegruppa jobbe med skoleforberedende aktiviteter. Rammeplan for barnehager, år-splan og kvalitetsplan til Porsgrunn kommune har gitt oss rammer for hva en slik gruppe skal inneholde. Gjennom aktivitetshefte til Gyldendal jobber vi oss gjennom alle områdene førskolebarna bør ha kjennskap til før skolestart.

I aktivitetshefte «Trampoline» kommer vi til å jobbe med temaer som: • Megselv. • Mønster og former. • Måling. • Tallogbokstaver. • Plasseringogsortering. • Rimogstavelser. • Trafikkmm.

I tillegg til å være i barnehagen vil førskole-gruppa bruke ute området aktivt og dra på korte og lengre turer i nærområdet. På turene vil vi ha samlinger og oppgaver slik vi har inne. Når man begynner på skolen er det viktig å ha noe kjennskap til trafikkregler. Turene våre er et godt utgangspunkt for å få erfaring med hvordan man ferdes i trafikken på en trygg og god måte.

24

MÅL: Gjennom skoleforberedende aktiviteter skal barnehagen legge til rette for overgangen mellom barnehage og skole.

2525

26

“Å skape helhet og

sammenheng i barnets hverdag

forutsetter at foresatte

og personalet kjenner

hverandre og er trygge

på hverandre.”

26

27

Foreldresamarbeid

Foresatte er våre viktigste sam-arbeidspartnere og vi ønsker et nært samarbeid for at vi sammen kan gi barna en god oppvekst og utvikling. Å skape helhet og sam-menheng i barnets hverdag forut-setter at foresatte og personalet kjenner hverandre og er trygge på hverandre.

Barnehageloven understreker at barnehagens arbeid skal foregå i nær forståelse og sam- arbeid med barnets hjem. Det er derfor viktig at både personalet og foresatte er aktive og ansvarlige deltakere i barnas ut-vikling og læring i barnehagen.

Mål: Barnehagen skal skape en åpen og positiv kommunikasjon mellom hjem og barnehage for å sikre barns beste.

Delmål: • Barnehagenskalopplevessomentryggplass hvor barnet trives og utvikles

• Vivilatforesatteogpersonaletsamtalerom barnets utvikling og læring.

• Foresatteskalhamedvirkningiplanleggingog vurdering av barnehagens virksomhet.

Slik arbeider vi med foreldresamarbeid: • Daglig kontakt ved henting og bringing skal prioriteres(møteigarderoben).

• Beskjederfraforesatteskalformidlestilallepå avdelingen.

• Hafellestemakveldermedfokuspåbarns utvikling.

• Giskriftliginformasjonombarnehagens arbeid.

• Foreldremøteogoppstartssamtalefornye foresatte.

• Foreldremøtehvertår.

• Frivilligdeltagelseibarnehagensarbeid,for eksempelturer,foreldrekaffeogluciafrokost.

• Frivilligdugnadsarbeid.

• Brukerundersøkelser/sluttsamtaler(med oppsummeringavbarnehageoppholdet).

• Oppdaterthjemmesidemedinformasjon til foresatte.

28

“Et godt personalarbeid er

en grunnleggende forutset-

ning for å utvikle den gode

barnehage.”

Personalutvikling

Barnehagen skal være rustet til å møte nye krav og utfordringer. Som pedago-gisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling.

Barnehagens viktigste ressurs er menneskene som jobber der. Det kreves kunnskaper og stor sosial kompetanse for å utvikle et variert og stimulerende miljø og for å kunne veilede og støtte det enkelte barn. Det er der-for viktig å ha et opp-datert, kompetent og engasjert personale i barnehagen. Et godt personalarbeid er en grunnleggende forutsetning for å utvikle den gode barnehage.

Mål: Vi skal videreutvikle personalets kunnskap om læringsfremmende atferd.

Delmål: • Viskalstyrkerelasjonskompetansentilhver enkelt medarbeider. • Arbeide systematisk med positive lærings- strategier for å styrke barns sosiale utvikling.

Slik arbeider vi med personalutvikling: • Fokus på utvikling for den enkelte ansatte gjennom medarbeidersamtaler og systematisk veiledning.

• Fagligediskusjoner/evalueringeridetdaglige, på avdelingsmøter, ledermøter, personalmøteretc. • Jobbe systematiskmedbarnehagensverdier på avdelingsmøter og ledermøter.

• Fagligfokusgjennomeksternkursing,for eksempel,Dinoskolen,DeUtroligeåreneetc. • Fokuspåvåremålogsatsningsområder • Medarbeidersamtaler

2929

30

VurderingMålene vi har kommet frem til i årsplan skal være retningsgivende for vurderingen. Vurdering er et redskap for barnehagen til å måle om vi er på rett vei mot målene våre. Det er et middel til stadig forbedring av kvaliteten på barnehagetilbudet og en dokumentasjon på det viktige arbeidet vi gjør.

Hvorfor er vurdering viktig: • Foråseomvioppnårdemålviharsattoss. • Fordetskaperrefleksjonerominnholdog kvaliteten i barnehagen. • Foråfornyeoss.

Personalet, barna og foresatte må få være med i vurderingsarbeidet. Vurderingsarbeidet gjøres gjennom blant annet observasjoner, utviklingssamtaler og evalueringer. Andre ting som legges til grunn er brukerundersøkelser, personal-undersøkelser, rammeplanen og fortløpende tilbakemeldinger fra foresatte.

Hva skal vurderes?• Enkeltbarn og barnegruppas utvikling og trivsel. Hvordan barnegruppa fungerer.

• Forholdetmellombarn/barn,barn/voksen, voksen/voksen.

• Temaarbeid.

• Barnehagenssatsningsområde,lesing,Ikt og læringsfremmende adferd.

• Personalgruppasomteam.

• Foreldresamarbeidet.

• Barnehagensomorganisasjonogkvalitet.30

31

2013August: 15 og 16. Planleggingsdager - barnehagen stengt

September: Uke38 Nasjonalbrannvernukem/varsledebrannøvelser. 9. Fotografering av Pluto og Neptun 10. FotograferingavJupiterogSaturn

Oktober: 15. Foreldremøte for Neptun og Saturn. 17. ForeldremøteforJupiterogPluto. 18. Planleggingsdag. Barnehagen er stengt.

Desember: 5.og6. Juleverksted 13. Luciatogmedfrokost 17. Nissefest. 24. Julaften,barnehagenerstengt. 31. Nyttårsaften, barnehagen er stengt.

2014Februar: 28.. Karneval

Mars: Info kommer Ski- og akedag.

April: 3 og 4. Påskeverksted. 16. Barnehagen stenger kl. 12.00

Mai: 17. Foreldrearrangert tog fra Heistad u skole

Juni: 5. Sommerfest og avslutning for førskolebarna. 12. Overnatting i grillhytta for førskolebarna.

Juli: Ferieavvikling og sommerbarnehage

Barnehagen har 5 planleggingsdager i året. De vil bli satt slik at dere får beskjed i god tid, minst to måneder før de avholdes.

Aktivitetskalender

32

Barna på avdelingene

32

Fornavn Etternavn FødselsårDaniel Hilstan 2011Ingrid Gyøry Susaas 2011Sander Richter 2011Frida H. Brettvik 2011Karoline S. Antonsen 2011Casper Vigdal Stiller 2011Theo Vigdal Stiller 2011Aurora Green 2012Mathea Karlsson 2012Anne Sundbø 2012Hava S Sljivo 2012Victoria Jørgensen 2012Eskil B.Franche 2012Leander Andersen 2012Jakob B.Berget 2012

Pluto

SaturnFornavn Etternavn FødselsårFelix Andrè Ballestad 2008Amalie Sofie Polsrød-Grotheim 2008Ingrid Marie Tangen 2008Ola B. Gjærum 2009Sondre Bråten 2009Milian S. Bergsli 2009Tobias H. Høgstad 2009Simen Akbari 2009Linnea O. Nørgaard 2009Brage Lunde-Aaltvedt 2009Malea Øien 2009Oliver Kleiveland 2009Mads Karlsson 2009Stella Stave-Dûring 2009Matilde Stokke 2009Knut Sundbø 2010Julie Wasler 2010Julian Lillegård 2010Henriette Green 2010Anne Kristine Tangen 2010

JupiterFornavn Etternavn FødselsårNathalie S. Frantsvåg 2010Mathea Weber 2010Torjus Bråten 2010Marlon Renner 2010Emil Omholt 2010Jeta Imeraj 2010Ludvig Ringdal 2010Lucas Bregge 2010Ridwan Khadar 2010IngridOliva Schanke 2010Eivind B. Gjærum 2011Sindre H. Høgstad 2011Erlend Kaalstad 2011Hanna Andersen 2011CajaEline WiigPolsrød 2011Victor Ødegård 2011Marion Kristiansen 2011 Kristina Lindvall 2011Ludvig H Solberg 2012Linus Renner 2012Eline S. Frantsvåg 2012David Ødegård 2012Leon S. Fåne 2012Aurora K.Welfler 2012Tuva K.Welfler 2012

Henriette: “Det beste jeg vet er bare

deg.. (vibeke). Jeg liker å leke i sand-

kassa med Julie, Madelen og knut

Hva er det beste du vet i barnehagen?“

3333

NeptunFornavn Etternavn FødselsårSondre Lindvall 2008Leander Berisha 2008Mats Rillaert 2008Halvor S. Moen 2008Bettina N.Falbach 2008Mathilde Vegelbo 2008Mille Roligheten 2008Anna Gusfre 2009Elias Strand Aune 2009Magnus Dahl Hanssen 2009Adeline H. Solberg 2009Lias Maximo Kristiansen 2009Leander Meyer-Kristiansen 2009Teodor S. Antonsen 2009Even N Haraldsen 2009Emil Rillaert 2010Lorik Berisha 2010Eira N Ask 2010Madelen Finne 2010Jakob Nyen 2010

Halvor: “Det er å hoppe av huska i fart. Det er

også veldig kult å henge som en flagggermus i

klatrestativet. Alle guttene på Neptun er vennene

mine.”

Hva er det beste du vet i barnehagen?“

34

Svein RambekkDaglig leder

Viviann R. PaulsenPedagogisk leder

Beathe E. SelanderFørskolelærer

Mona ØdegaardenAssistent

JulieMørkesdalFagarbeider

Jupiter Pluto

Ansatte

ShqipeJakupiVorfajAssistent

Kjersti Dahl HanssenPedagogisk leder

Marte Holm TubaasFørskolelærer

Anne Marie GrønliAssistent

Vibeke SvenningsenBarnepleier

35

Neptun Saturn

Ansatte

Beate BergeKokk

Vika

rer

Ann-ChristinWaslerPedagogisk leder

Cathrine HalsAssistent

Bente R LarsenAssistent

Annette B KløverødPedagogisk leder

Edel SørensenAssistent

GraceP.BulmanAssistent

Anne Margrethe KjørholtFagarbeider

Anne Lise OlsenAssistent

Anne Mette KongstvedtAssistent

Layla KhalidAssistent

36

Der barna har det bedre

Saturnveien 54, 3942 Porsgrunn / Telefon: 35 51 15 53 / e-post: melkeveien@barnehage.no / www.melkeveien.barnehage.no

Gra

fisk

desi

gn: w

ww

.flin

kmed

ia.n

o -

082

013