Båtens Verden - Nr. 1-2014

9. ÅRGANGBÅTFOLKETS MAGASIN

Profi l: Maritim-sjefen – Båtlivet må reguleres

AIS: Falsk trygghet?

Test: Nettbasert

VHF-kurs

Finnmaster Pilot 8Setter standard i klassen

9771504

984035

01

Nr.

1-20

14 –

kr 7

9,-

INTE

RPRE

SS N

ORG

E

RETU

RUKE

19

|

GRATISIPAD-GADGET!

Går aldri i landfra Bluepeter

08

58

62

70

26

36

30

40

34

48 52

20

XX

86

XX

22

64

90

78

16

68

92

Aktuelt Utstyr: ZF MicroCommand

Profi len: Øyvind Jørgensen

Klubbnytt

Reisebrev: Jordomseilerne

Prøvekjørt: Leidi 600

Astors betraktninger

BV Bruktbåtpanel

Båtnytt

Prøvekjørt: Finnmaster Pilot 8.0

Båten min: Bluepeter

Navigasjonshjørnet

Praktisk: AIS

Vitenskap: Stormer

Båtfolk: Eckhardt

Utstyr: Algae-Free

BV tester produkter

Utstyr

BÅTLIV: Venter våren

På bryggekanten

Se etter disse tegnene for en bedre leseropplevelse:

For at du skal få mer ut av papirmagasinet har vi laget en tilleggsutgave - en gadget - på iPad, som du gratis laster ned fra iBooks ved å søke «Båtens Verden». Her fi nner du fl ere bilder, videoer og kanskje en 3D-modell fra artikkelen du har lest, samt ulike aktiviteter - som quizer, konkurranser og liknende!

QR-koden (t.h.) gjør at du kan få opp lyd, bilder eller video på din smarttelefon eller leser-brett. Det krever at du har et skanneprogram, for eksempel «Scan» som lastes ned gratis. Bruk programmet til å holde over koden.

Mer på iPad

Såre føtter og ømme tær, er ikke noe særlig til framkomstmiddel! Det vet alle vi som har vært ute en «vinternatt». Før eller siden så blir det en utfordring å komme seg videre. Det samme gjelder de som har «fotsyken» på båtsiden, legger for mange av oss på seg i lengden, blir det «ømme tær», som følge av dårlig plass!

De senere årene har det ikke vært mulig ikke å legge merke til den trangboddheten som oppleves i våre havner, som følge av for mange «drar på», bytter seg oppover, med antall fot. Klart det kan være fristende å følge med naboen oppover i størrelse, men dersom for mange av oss gjør det, oppstår én utfordring og - én erkjennelse. De små havnene, både på norsk og svensk side her sørøst på, får problemer med å huse trykket som oppstår i juli måned. De gamle havnene, bygget for helt andre farkoster enn 50- og 60-fotere og det som større er, ble ikke bygget for det. De har med pustebesvær klart å tilpasse seg vår utvikling fra motorsnekke på drøye 20 fot til cruisere opp mot det dobbelte, men over det oppstår det ikke bare utfordringer, men problemer!

Spesielt når fenomenet oppstår titt og o� e, altså når fotsyken ikke bare er en epi-demi, men etter manges mening er i ferd med å anta pandemiske former. I dobbelt forstand, fordi både omfanget og båtenes form når de blir store ikke formmessig er tilpasset de småkoselige havnene, som vi for eksempel � nner i Risør på Sørlandet eller på Resö langs Bohuslänkysten.

I tillegg, og det er kanskje en større utfordring, for o� e er det slik at � ere som står bak rattet på slike farkoster tilhører en gruppe som ikke har vokst med båtens økende fotstørrelse, men hoppet rett fra land til et altfor stort dekk. Utviklingen har ikke skjedd gradvis, men tvert, for å si det på østfoldsk! Sjømannskap er noe man lagrer på seg gjennom innlæring og erfaring. Ikke gjennom adhoc-kjøp av båt, fordi man er lei hytta eller campingvogna og har funnet ut at nå er tiden inne for å prøve noe annet. Å ferdes på sjøen krever sin kvinne og mann. Det er ikke det samme som å legge ut på en � refelts motorvei med serti� katet i lommeboka!De av oss som har vært langs Østfold- og Bohuslänkysten denne sommeren og tidlig-høsten, for den sak skyld, har sett hvor «tørt» det har vært i havnene. Jeg har trodd at det skyldes «alles» interesse for å bruke været på sjøen og nyte hviletiden i de hygge-lige havnene. Men nei, � ere havner sier at det har vært færre båter enn tidligere, men at båtene er blitt merkbart større og dermed tar større del av tilgjengelig bryggeplass. Derfor ser det ut som om det er forferdelig mye båt, ikke bare mange «føtter».

Ja, hva skal vi så gjøre med det da, vil � ere spørre? Båtlivets gleder er for alle, ingen tvil om det. Men vi beveger oss i enkelte havner på grensen av hva som er mulig å få inn midt på sommeren. Resultatet kan bli slik vi opplever det i Karibia at � ere og � ere av de store blir liggende på reden og tar gummibåten til land for å bese seg, handle eller gå på restaurant. Da må vi ha plass til disse, noe enkelte havner har løst ved å ta parkometerpenger av de som skal legge til for å kjøpe seg en is, for eksempel…

Våre «syke føtter»

LEDER

UTGIVER:

VB MEDIA ASForlag // Reklamebyrå

A: Storgata 5, 1607 FredrikstadP: Postboks 476, 1601 FredrikstadT: 21 42 01 91E: [email protected]: vbmedia.no

ANSVARLIG REDAKTØR:Vetle BørresenT: 913 41 713E: [email protected]

REDAKTØR:Erik SandersenT: 909 77 793E: [email protected]

ART DIRECTOR:Kristian GjellestadT: 920 94 393E: [email protected]

Mathias PedersenT: 458 59 348E: [email protected]

MARKEDSSJEF/ANNONSER:Hans-Christian HymerT: 413 47 892E: [email protected]

UTGIVER IPAD-UTGAVE:VB Media AS avd. Nye medier

Jakob GjellestadT: 930 20 306E: [email protected]

REDAKSJONELLE MEDARBEIDERE:Fredrik Sagen ArnesenInge Reidar “Astor” JensenNils E. TangedalBjørn SagstadCathrine Rød GundersenBjørn Eckhardt

ABONNEMENT:Et abonnement på Båtens Verden koster kr. 330,- for seks utgaver (et år).E: [email protected]: 21 42 01 91 (valg 2)N: www.b-v.no

Trykk: Reusner AS (MG)

ISSN 1504-9841

LIK OSS PÅ FACEBOOK!Få båtlede i hverdagen! Kom i kontakt med redaksjonen. Bli med i diskusjoner og tips oss! Lik Båtens Verden på Facebook - facebook.no/batensverden

Medlem av:

Erik Sandersen

6 Båtens Verden nr. 1-2014

AKTUELT

Storebro skalprodusereNord WestGillholms Marina AB blir eksklu-siv selger av Nord West, mens Storebro Boats AB skal produ-sere.

Den 12. januar kjøpte Storebro Boats AB varemerket Nord West, og dermed blir produksjonen av de velkjente modellene fl yttet fra Orust til plastfabrikken i Lysekil, en prosess som er i gang i følge en pres-semelding.

Storebro kommer til å produsere hele Nord Wests modellrange, mens Gillholms Marina kommer til å håndtere salget.

Hver fjerde ungdom vil brenne båtenEn undersøkelse gjennomført av InFact på vegne av båtbransjeforbundet Norboat viser at over 23 prosent av unge båtbrukere ser på brenning som den mest naturlige måten å kvitte seg med en gammel båt. Norboat fore-slår nå å bytte ut HK-avgiften med en vrakpant for å sikre en miljøvenn-lig utrangering av fritidsbåter. Når norske båteiere og båtbru-kere blir stilt spørsmålet «hvor-dan ville du kvittet deg med en gammel båt?», svarer 3,2 prosent at de ville senket den, 1,6 prosent at de ville gravd den ned, mens 7,3 prosent sier at de ville satt fyr på sin egen båt. Et overveldende fl ertall, 65,5 prosent, svarer at de ville levert båten på avfallstasjon, ifølge undersøkelsen til Norboat. Det mest interessante med denne undersøkelsen er inn-stillingen til yngre båtbrukere, mener administrerende direktør i Norboat, Erlend Prytz. Undersøkelsen gjennom-ført av InFact viser nemlig at båtfolk mellom 18 og 29 år utgjør gruppen som er aller mest interessert i å kvitte seg med båten på egenhånd: Nærmere fi re prosent i denne gruppen ville gravd båten ned, mens den samme andelen ville senket den. Men mest populært er det å bruke tenn-væske og fyrstikker. – At over 23 prosent av yngre båtfolk – som man i ut-

gangspunktet trodde ville ha en mer miljøvennlig innstil-ling – sier de velger å brenne båten, kommer mildt sagt som en overraskelse. En plastbåt inneholder en del gift-stoff er som frigis i fl ammene, noe folk skal ha klart for seg før de fyrer opp en båt, forteller Erlend Prytz. Nå mener han at svarene fra undersøkelsen bør sette fart på utfor-

mingen av en ny ordning for utrangering av fritidsbåter.

– Dersom vi skal få orden på utfor-dringene med dumping av gamle

båter, må vi ha et system og et regelverk som både fungerer i praksis og som respekteres av båteierne, sier Prytz. Vrakpant mest populært

På spørsmålet om hvilken ord-ning som er den beste for å

bli kvitt gamle fritidsbåter, svarer hele 69,7 prosent at de ønsker en

vrakpant på båt. 7,5 prosent vil at båt-eier selv skal betale for deponering, mens de

resterende vil vrake båten privat. – Undersøkelsen viser at det er et overveldende fl ertall for å innføre vrakpant på gamle båter. Dette er et syn Nor-boat støtter, ikke minst fordi vi vet vrakpant fungerer godt i andre sammenhenger, så som med gamle personbiler. Etter vårt syn hadde det vært hensiktsmessig å droppe HK-avgiften samtidig som det innføres både vrakpant på båt og et obligatorisk, off entlig register. Nå håper vi at den nye regjeringen kan komme på banen og få fremmet et regelverk som hindrer unødvendig miljøskade, og som både båtbransjen og båtfolket kan leve med, avslutter Prytz.


Eker lager nye Elias-båterRedningsselskapet har bestemt at Eker Design skal være med å skape de nye Elias-båtene.

I mars i år får den nye serien om Elias premiere på NRK. I den forbindelse ønsker Redningsselskapet å oppgradere fl åten av Elias-båter. Det er fortsatt ikke helt klart hvordan de blir seende ut, men selskapet ønsker å lage en båt som både er mer moderne og med større driftssikkerhet enn de gamle.

Det ble vedtatt i Redningsselskapets sentralstyre tidligere i høst at Bård Eker og Eker Design skal være med å forme «nye Elias». – Vi har jobbet lenge med å fi nne en samarbeidspartner på dette prosjektet som kan ta Elias inn i fremtiden. Elias har blitt et ikon blant de yngre, og vi har hatt femti båter lan-det rundt som har gått mange tusen timer med henrykte småbarn de siste ti årene. Nå er det på tide å skifte ut disse. Vi ser frem til et spennende utvi-klingsprosjekt sammen med Eker Design, og har tro på at deres bakgrunn fra båtbransjen vil kunne gi oss det beste når det gjelder kvalitet, funksjonalitet og design, sier generalsekretær Rikke Lind i Redningsselskapet.

– Dette er utrolig hyggelig for oss. Både som designere og foreldre har vi fått drømmeoppdraget. Mine barn er henrykt, og siden alle vi som skal jobbe med prosjektet er foreldre, vil dette inspirere oss ytterligere. Vi har lang er-faring i å løse tekniske utfordringer. Nå skal vi først zoome ut for å fi nne de beste løsningene, og i løpet av en måned har vi nok en del av utrykket på plass. Bård Eker skal selv lede designarbeidet etter eget ønske, og det er ikke alle prosjekter han går inn i med full tyngde, det skjer nå, sier designer Reidar Gjølstad i Eker Design.

Etne Betong etablerer søsterselskapEtne Betong AS har i løpet av de siste tre årene doblet sin omsetning, og nå spisses satsingen mot brygge-markedet, og søsterselskapet Etnebrygga AS er eta-blert.

I 2013 leverte Etne Betong 225 betongfl ytebrygger fra fabrikk til kun-der langs hele Norges kyst, fra Mehamn i nord til Fredrikstad i sør. – For å satse enda sterkere på produksjon og salg av betongfl yte-brygger, har vi nå samlet all vår bryggevirksomhet i Etnebrygga AS. Leveranse av ferdigbetong og forskalingstjenester fortsetter som før i Etne Betong AS. Det sier daglig leder i Etne Betong og Etnebrygga, Erik Gravelseter, i en pressemelding til Båtens Verden.

Salgssjef i Etnebrygga, Odd-Steff en Garvik, sier at etableringen av det nye selskapet ikke vil føre til større endringer for kunder og samarbeidspartnere. – Vi er samme organisasjon, men håper med dette å kunne bli enda mer dedikerte mot bryggemarkedet, sier Garvik. Etnebrygga leverer alt fra små landstedsbrygger til store marinaanlegg, og er også produsent for Telebryggen og Vik Ørsta.

Etne Betong startet opp i 1982 med betongblandeverk, og har pro-dusert brygger helt siden 1984.

Skjerper reglenefor badestigerRedningsstiger skal etter nytt EU-direktiv være tilgjengelig fra vannet, uten hjelp fra andre. Det nye direktivet om CE-merking av fritidsbåter er nå klart, melder det svenske magasinet På Kryss.

Båtens Verden har gjennom fl ere båttester hatt fokus på dette. Om uhel-let skulle være ute er man kanskje sjanseløs hvis en faller over bord - og er alene - med mindre en badestige er lett tilgjengelig. Flere produsenter plas-serer denne på en slik måte at noen må dytte den ut fra båten - og det skal det altså gjøres noe med.

De nye reglene om redningsstiger blir fullt gjeldende fra 18. januar 2017.

Frydenbø blir Evinru-de-importør i DanmarkFrydenbø Marine overtok som importør og distributør av Evinrude i Danmark 1. mars, og er allerede importør i Norge, Sverige, Finland og Estland. I følge sel-skapet er dette i tråd med strategien og ønsket om vekst i nye markeder.

Bente Asphaug leder arbeidet med den nye Elias-båten som skal glede barn langs norskekysten i årene fremover. Her er hun med utgaven som kommer på TV fra dette året av.

Båtens Verden nr. 1-2014 9

BÅTLIV


Det lysnær! Båtfolk i Høysand med fri sikt ut Skjebergkilen øyner håp om «bedre tider» når sola prøver å bryte gjennom det vintertykke skylaget. Noen letter litt på presenningen for å se at alt er der, mens andre som har trebåt kjører pussemaskin og stikksag for å komme et skritt videre i sine oppussingsarbeider. Men målet er felles for dem alle; de skal på vannet til påske!

TEKST OG FOTO: ERIK SANDERSEN

Vi venter på vår n!

Det varmer et båthjerte å se at det lysner utover når en står inne på brygga i Høysand…


UTSTYR: ZF MICROCOMMAND

Har du en eldre båt med mekaniske overføringer til motor og girkasse, og krangler du ofte med trege overføringer og vanskelige tilleggingssituasjoner? Vi har tatt en nærmere titt på ZFs problemløser, MicroCommand.AV VETLE BØRRESEN

Du er ikke alene om du har mekanisk gir og gass til drev, og til stadighet opplever trege overførin-ger og «tråkke» spaker.

Lite morsomt er det når du skal til og fra kai - og dette har ZF løst gjennom systemet «MicroCommand», som tid-ligere het Mathers. – Vi opplever dette som et ganske stort problem i dag, og selv har jeg en 22-foter hvor treghet i

overføringer gjør det vanskeligere å

manøvrere, for-teller Henning Fjeldberg hos importør

KGK Norge.

– Det blir en luksusfølelse i gammel båt, tillegger han.

– Vi har vist frem dette systemet på båtmesser, og det første jeg gjør er å høre med kunden om han har drev med mekanisk overføring, og om han sliter med overføringen. Når også kona får kjent på spaken og opplever hvor sømløst det hele fungerer, blir det fort interesse rundt produktet, fortsetter han.

Monteres på en dagSelve gir- og gass-spaken er elektronisk, og denne er tilknyttet en servomotor i en prosessboks - som tar seg av

styringen av kontrollkablene. Selve boksen plasseres gjerne i motorrom-met, og har du � ere motorer, trengs en prosessor per drivlinje - som blir synkronisert. Har du elektronisk kon-trollert motor, har ZF også modellen «ClearCommand».

– Hvis du er litt over middels neve-nyttig kan båteieren montere dette systemet selv i løpet av en dag, men de � este vil nok være mest komfortable med å sette bort jobben, påpeker Fjeldberg, og da anslår han cirka seks timers arbeidstid. Så lenge du har mekanisk styring kan MicroCommand tilpasses i forhold til slaglengder på

kabler, og så lenge du har plass til kontrollboksen, � nnes det ingen begrensninger, ei heller avhengig av motormerke. Du kan også ha � ere gass/gir-kon-trollposisjoner på ett system - med inntil seks stykk, for de

Fra mekanisk til elektronisk gass/gir

Henning Fjeldberg hos KGK har stor tro på MicroCommand for eldre båter.


som også har førerposisjon utendørs og på � ybridge. Totalt har ZF ti ulike gir- og gasspaker som er kompatibelt med systemet, med både en og to hendler.

– Dette er et produkt for bruktbåt-markedet, og som kan gjøre båtlivet enklere, samt øke verdien på bruktbå-ten, og når det først er montert kreves lite vedlikehold. Som fra tidligere mekaniske systemer må wirer og deler smøres med fett, men ellers krever ikke de andre komponentene vedlikehold, sier Fjeldberg videre. Prisen for singel motor vil ligge på cirka 30 000 kroner i tillegg til montering.

[email protected] Tegningen viser MicroCommand-systemet med singel motor.

Den elektroniske boksen plasseres normalt i motorrommet.


PRAKTISK: AIS


Flere og � ere installerer AIS-transpondere om bord i sine fritidsbåter, en investering på rundt fem båtlapper og oppover. Noen har imidlertidig tatt snarveien via appen «mAIS» og tror dermed at de er like godt sikret bare man får fram båtens navn

på Marine Tra� c.

Med en AIS-transponder om bord vil man kunne sende ut signaler til andre båter i dekningsområdet og fortelle om båtens navn, mmsi-nummer, fart, kurs, størrelse og type fartøy, destinasjon og så videre. Dette forutsetter at du har et mmsi-nummer lik det du har på VHFen om bord. Det skilles mellom AIS klasse A og B. Det er sistnevnte som er mest brukt av fritidsfartøy, da prisen er lav i forhold til klasse A. Fra cirka fem tusen kroner og oppover vil man kunne få installert en slik transponder om bord, og da helst med egen VHF-antenne montert. Det � nnes også splittere å få kjøpt,

slik at man kan dele signaler med VHFen i båten.

Dekningsområdet er omtrent som på VHF. Klasse B sender med redusert e� ekt i forhold til klasse A, og signalene fra klasse A er prioritert i sendingskøen dersom det er mange fartøy i området som sender AIS. Det vil si at klasse B-fartøy vil kunne ligge etter på plottet på skjermen i forhold til fartøyets virkelige posisjon. Raske fartøy kommer foran saktegående fartøy i sendingskøen, men en indikasjon på hvor fartøyet omtrentlig be� nner seg vil man få. Signalene fra en AIS-transponderen havner på en kartplotter eller en egen AIS-skjerm om bord. Ingen større fartøy har Marine Tra� c påslått til å følge tra� kken. Den som best kan følge skipstra� kken på nett er Kystverket med sine tett oppsatte basestasjoner kysten rundt, men det er bare det at for å komme inn på Kystverket er det strenge kriterier hvor Hvermansen ikke har adgang. I Sverige har imidlertidig

AIS

Å navigere etter Marine Traffi c er som å spille russisk rullett til sjøs, men til å følge venner og kjente og se omtrent hvor de befi nner seg er appen et morsomt

hjelpemiddel.TEKST OG FOTO: INGE REIDAR ”ASTOR” JENSEN

Gir deg trygghet?


UTSTYR: ALGAE-FREE

Selv med bunnstoff er det er mange som sliter med groe, alger, rur og skjell på skroget, et problem fl ere har prøvd å løse gjennom årene. Etter at båtmann Odd Rolfsen hørte om noen engelskmenn som hadde mislykkes med å knekke koden med ultralyd, valgte han å ta oppgaven i egne hender. Det har resultert i ultralydproduktet «Algae-Free».AV VETLE BØRRESEN

Slutt på groe og rur

For � re år siden satt Odd Rolfsen fra Oslo, med tretti års båterfaring, og leste om noen håpefulle og kreative båtfolk som hadde utviklet et produkt som skulle drepe alger og rur på båten med

ultralydteknologi. Det viste seg å bli � asko for engelskmennene. Rolfsen tente spontant på denne fantastisk gode ideen - som valgte å ta utfordringen i egne hender.

Han � kk kontakt med et elektronikkselskap i Holland som hadde kjennskap til ultralydteknolo-gien og et marinebiologiteam og forklarte hva han hadde bestemt seg for å få til. Etter om lag et år med utvikling og testing ble den første prototype testet på en lekter på Kongen i Oslo.

– Den viste seg å lage støy når den byttet frekvenser som medførte at vi valgte å teste prototypen på en reketråler ved Hurum som ikke hadde vært i dri� på over et år, og som nærmest var nedgrodd av rur, alger og groe - og med tyve centimeter lang gress rundt båten, forteller Rolfsen til Båtens Verden.

Monteringen av prototypen ble foretatt på reke-tråleren Samson 35’’ i august 2010, og allerede på første testtur i oktober kunne man se en «suppe» i kjølvannet av døde alger, rur og brunt gress - da hadde ultralyden drept algene og sjøgresset som hadde grodd langs sidene og akter.

– Når vi tok tråleren på slipp neste sesong var skroget så godt som helt rent, tillegger han.



Documents

Båtens Verden - Nr. 1-2014