9771504

984042

01

Nr.

1-20

15 –

kr 8

5,-

INTE

RPRE

SS N

ORG

E

RETU

RUKE

15

NYHETER TILÅRETS SESONG

PRØVEKJØRT: AXOPAR 28 OC

BESØKT: REGATTAFRA FLYTEVESTTIL VAFFELJAKKEBÅTEN MIN:BAVARIA VIRTESS 420

REDDALSKANALEN:REIS GJENNOMHISTORIEN I GRIMSTAD

KONGEN MARINA:FRISTED FORBÅTFOLK

EN SPENNENDE FORMEL

12

BÅTFOLKETS MAGASIN 10. ÅRGANG

KOMPLETT SEPTIK-GUIDE:TOTALFORBUDMOT TØMMING I SVERIGESlik blir reglene • Bygg om selv – lettere enn du tror • Fra manuell til elektrisk

PRØVEKJØRT: FLIPPER 880 ST

28

62

24 78

4420

INNHOLD

4 Båtens Verden nr. 1-2015

Vi står akkurat nå foran en spennende tid for båtmarkedet. Årets første messer har begynt å åpne dørene, forhandlere, båtforeninger og impor-

tører har begynt å merke interessen for båt igjen, og får vi nok en mild vår i år, kan dette se riktig så bra ut. Med � orårets sesong friskt i minne kan det se ut til at � ere har fått øynene opp for båtlivet, og nå gjelder det at bransjen står samlet og selger de gode opplevelsene man får ved å ha båt.

Gjennom høsten har vi pratet med en lang rekke bransjeaktører av ulikt slag, og de aller � este har spesielt et synspunkt til felles – at båtbransjen nå må selge seg selv som en pakke. Det betyr ikke at det skal være konkurranse mellom forhandlerne eller utstyrsforretningene – men for at hver enkelt leverandør skal få mer mat på bordet er vi avhengig av at kaka blir større. Ergo mer fokus på båtlivets gleder. Hva innebærer det for eksempel å være båteier og det å ha tilgang til båt når solen skinner og sjøen ligger blank – eller det å ta del av det sosiale fellesskapet som � nnes på sjøen? Vi mener tiltak som øker lysten til å ska� e seg både båt og utstyr, ta i bruk kysten og � nne «båtgleden» blir svært viktig for bransjen samlet fremover. Vi har påpekt akkurat det samme ved � ere anledninger tidligere, og det er spesielt hyggelig å se at ting skjer - men det er fortsatt en lang vei igjen å gå.

Et eksempel på gode tiltak i riktig retning, er avisen til bransjeorganisasjonen Norboat, som massedistribueres til en rekke husstander av lokallagene i Bergen, Agder og nå senest Østfold. Der spiller man på hva båtlivet kan by på, uavhengig av størrelse på båten, antall hestekrefter, årsmodell eller prislapp. Vi ser det også på Sjøen for alle-messen, som i år driftes av Norges Varemesse – der et ungt team har gått inn og er i ferd med å «forvandle» den tradisjonsrike messen til et moderne event for

hele bransjen og alle båtinteresserte. Klarer den å bidra til å sette fokus både på alle som har vært båteiere i en mannsalder – samt trigge nye, yngre folk til å velge båt, har man oppnådd noe helt essensielt. Vi observerer også at både organisasjoner, foreninger og bedrifter i bransjen er i ferd med å fornye seg og tenke i samme baner, og det skal bli spennende å følge utviklingen fremover. Mer om dette kan du lese om i denne utgaven.

Vi kan også presentere en rekke spennende reportasjer i årets første magasin, som blant annet en større artikkel om det nye septikregi-met i Sverige, der vi har gått i dybden på hva en faktisk må gjøre for å opptre innenfor det nye lovverket. Vi har også testet båter i et stort spenn – fra nyheten Axopar 28 OC og Flipper 880 ST til trawleren Fleming 58, vært på tur med eieren av den første Bavaria Virtess 420 som kom til Norge, og tatt en prat med en av våre mest pro� lerte innen båtforsikring, Stein-Victor Svendsen. Som i � or lanserer vi også en ny artikkelserie i denne utgaven, der instruktør Bjarne Nielsen kommer med sine re� eksjoner og tanker om pensumet til båtførerprøven. Uansett om du har tatt prøven eller ei er det nyttig med en liten oppfriskning i nyttig kunn-skap før og under sesongen.

Med dette nummeret er vi også i gang med vår 10. årgang av bladet, og det er i den forbindelse gjort noen spennende forandringer fra i � or. Blant annet har vi økt fra seks til syv utgaver og lagt majoriteten av disse – det vil si fem av numrene – i sesong. Som abonnent på bladet vil du også få tilsendt vårt nye seilmagasin – BV Seil – tre ganger i løpet av året – og vi kan love � ere nyheter utover.

Nytt giv for bransjen

VETLE BØRRESENAnsvarlig redaktør

UTGIVER:

Forlag // ReklamebyråStorgata 5, 1607 FredrikstadPostboks 476, 1601 FredrikstadTlf: 21 42 01 91 | post@vbmedia.novbmedia.no

ANSVARLIG REDAKTØR:Vetle BørresenTlf: 913 41 713E-post: vetle@b-v.no

REDAKTØR:Erik SandersenTlf: 909 77 793E-post: erik@vbmedia.no

JOURNALIST:Inge Reidar ”Astor” JensenTlf: 468 04 680E-post: astor@b-v.no

ART DIRECTOR:Kristian GjellestadTlf: 920 94 393E-post: kristian@vbmedia.no

Mathias PedersenTlf: 458 59 348E-post: mathias@vbmedia.no

MARKEDSAVDELINGEN:Håkon Grell // seniorrådgiverTlf: 997 13 598E-post: hg@vbmedia.no

Bjørn Andreassen // mediekonsulentTlf: 907 28 968E-post: bjorn@vbmedia.no

REDAKSJONELLE MEDARBEIDERE:Jørn EngevikBjørn SagstadCathrine Rød GundersenBjørn EckhardtKristian Eriksen

FORSIDEFOTO:Kristian Gjellestad

ABONNEMENT OG KUNDESERVICE:Tlf: 21 42 01 91, valg 2 / abo@vbmedia.no

MILJØMERKET

441 739Trykksak

Trykk: Reusner AS (MG)ISSN 1504-9841

Medlem av:

BLI ABONNENT!Få 7 utgaver (ett år)for kr 445,-. Inkl. 3 utg. av BV Seil.Tlf: 21 42 01 91, valg 2

E-post: abo@vbmedia.no

BLI ABONNENT PÅ WWW.BV.NO

FØLG OSS PÅ FACEBOOK!

Få båtlede i hverdagen! Kom i kontakt med redaksjonen. Bli med i diskusjoner og tips oss! Lik Båtens Verden på Facebook

DU FINNER OSS PÅFACEBOOK.NO/BATENSVERDEN

WWW.BV.NO

1 0 . Å R G A N G

Førti møtte opp for ny trebåtfestivalFørti personer fra ulike interesseorganisasjoner møtte til workshop rundt nye Risør Trebåtfestival tidligere i år, og nå jobbes det mot årets festival.

Det jobbes med Hurum TrebåtfestivalBlir det slik initiativtagerne ønsker blir det Hurum Trebåtfestival på Sætre fra 5. til 7. juni i år.

AV ASTOR

Trebåtfestivalen i Sætre5.-7. juni 2015

aktiviteter- padling- roing- seiling

aktiviteter- barkebåt- klatring, tauhusker etc i skogen

salgsboderteltmat/drikke

Ny permanent brygge til arrangement?

piknikområde

Liten sceene

handelsstandens boder

P-plasser

P-plasser

parkering på Sætre skole

veteranbil- utstilling

Malerhuset

Modellbåt-basseng

Politi/sikkerhet/Elias

anløp sjørøvertokt

Båtbyggerisnekkerverksted

sætre gård med åpen hage

Portal: Velkommen til trebåtfestivalen i Sætre

Som kjent gikk Risør Trebåtfestival

konkurs senhøsten i � or, blant annet

som følge av lave sponsorinntekter.

Nå er entusiaster i gang igjen – og i må-

nedsskriftet januar / februar ble det arran-

gert åpen workshop.

– For en stemning vi har hatt i to dager.

Trebåtfestivalens nye styre er fulle av entu-

siasme, og vi har fått mange gode innspill

og ideer og er fulle av pågangsmot for en

ny festival fra 6. til 8. august i år, forteller

presseansvarlig og styremedlem Kari-Anne

Røisland.

På møtet innledet ordfører Per Lundens om

hvor sterkt byen ønsker festivalen og hvil-

ken merkevare festivalen er for trehusbyen

Risør.

– Workshopen bekreftet at trebåtfestiva-

lens over tretti år lange historie har festet

seg i folks bevissthet, stolthet og følelse,

forteller Røisland.

Økonomi, inngjerding av festivalområde,

program, tema, vertskapsrollen overfor

båtene, utstillere og publikum skal ha vært

overordnede temaer for møtet.

Det står sterke personer bak søknaden

til Hurum kommune, med Morten Har-

ket, Colin Archer-generalen Tor Erling

Gransæter ved roret, for å nevne noen. Hu-

rum Trebåtfestival blir et familiearrangement

hvor båtfolk, fastboende, hyttefolk og tilrei-

sende kan boltre seg i norsk kystkultur.

DET PLANLEGGES EN STOR trebåtfestival på Sætre til sommeren. Fra 5. - 7. juni vil den første Hurum Trebåtfestival bli avviklet dersom initiativtagerne får det som de vil. Sætre ligger fi nt plassert for å tiltrekke seg mye folk til en trebåtfestival det alltid er morsomt å besøke.

AKTUELT

8 Båtens Verden nr. 1-2015

Gruppen bak Hurum Trebåtfestival mener

Sætre bør ha en utviklingsplan og bør sikre

seg en gjestehavnskapasitet på mellom

100 og 150 plasser. Det vil gi åpning for

årlige begivenheter som Hurum Trebåtfes-

tival og andre arrangementer som båttre� ,

store regattaer, messer og så videre. Med

et slik bryggeanlegg vil Sætre kunne bli et

attraktivt stoppestedet for båtturismen i In-

dre Oslo� ord, slik blant annet Son er i dag.

Det skjer mye på Sætre i disse dager. Det

foreligger store utviklingsplaner for områ-

det rundt båthavna, og nå ønsker gruppen

bak trebåtfestivalen å komme med et ma-

ritimt innspill slik at Sætre vil få tilbake noe

av den sjarmen stedet fortjener.

En tredagers festival vil by på mye spen-

nende. Fredag uken før festivalen starter

ankommer salgsbåtene til festivalen hvor

det vil være mulighet for å komme ombord

og se på båtene. I festivaluken blir det

fredag regatta for Klassisk Treseiler Klubb.

Samme dag ankommer veteranbåter og

veteranbiler festivalområdet. Lørdag starter

med roregatta med gamle kutterjoller og

prammer, etterfulgt av skattejakt for barna.

Klokken 12:00 er det motorbåtrebus rundt

øyene. Deretter blir det regattaer, motor-

båtparader, barnekino og aftersail på bryg-

gene.

På land blir det maritim utstilling, aktiviteter

for barna, veteranbiler, besøk av rednings-

skøyta, Elias og politibåten, konserter og

auksjoner.

Lederskifte hos Yanmar NorgeEtter 38 år i Yanmars tjeneste, hvorav de

tolv siste som administrerende direktør,

har Haakon Hansen valgt å trappe ned.

Erik Dahl (52) overtar.

Dahl tiltrådte den 2. februar, er utdannet

ingeniør innen fagene forbrenningsmo-

torer og VVS-teknikk og kommer fra

stillingen som adm. dir. for Allweiler.

– Det er spennende og utfordrende å

jobbe med Yanmar-produktene og den

fantastiske kvaliteten disse produktene

representerer. Vi vil gjøre en satsning

i markedet sammen med våre gode

forhandlere, og ønsker en mer o� ensiv

tilnærming mot kundene i fremtiden.

Samtidig tar vi sikte på å utvide sorti-

mentet og da salget av Yanmar-pro-

dukter i fl ere segmenter, sier Dahl i en

pressemelding.

Lederbytter i KNBFI løpet av vinterhalvåret har både president og generalsekretær ved Kongelig Norsk Båtforbund (KNBF) fratrådt sine verv.

Mercury med 400 hk.På båtmessen i Miami tidligere i år lanserte Mercury sin splitter nye Verado 400 hk. - en fi retakts påhengsmotor.

Først ble det meldt at president i KNBF

- Kai Schøne - trakk seg under et ek-

straordinært Forbundsstyremøte en

lørdag i januar. Visepresident Egil Kr. Olsen

ble enstemmig konstituert som fungerende

president frem til første ordinære Båtting.

Olsen kommer fra Stavanger og Dusavik

Båtforening.

Noen uker senere kom også meldingen om

at generalsekretær Reidar Kjelsrud trakk

seg med umiddelbar virkning, og siste

arbeidsdag var 1. februar. Bakgrunn for

fratreden er ulike syn på veivalg fremover.

Kjelsrud har vært i stillingen i fi re år.

– Forbundsstyret ønsker en endring i kurs

og har en ambisjon og målsetting om å

ha 50 000 medlemmer i løpet av tre til

fi re år. For å nå en slik ambisiøs målset-

ting mener styret det kreves styrkning på

området strategi og planlegging på fl ere

nivå i organisasjonen. KNBF har i 2014 hatt

en fortsatt fi n medlemsvekst og har nå

37.000 medlemmer. 3 100 nye medlemmer

har kommet til det siste året. Dette skyldes

sterke regioner og mer integrert samarbeid

gjennom målrettet arbeid. Dette arbeidet

ønsker styret skal fortsette, skrives det i en

pressemelding.

Ass. generalsekretær Endre Solvang ble av

Forbundsstyret 1. februar utnevnt til funge-

rende generalsekretær inntil videre. Han vil

ivareta Kjelsruds oppgaver inntil nye krefter

er på plass i sekretariatet.

TOR ERLIG GRANSÆTER er en av initiativtagerne til Hurum Trebåtfestival. Gransæter driver Eplegården på Hurum og er i dag en av skipperne ombord i RS 1 Colin Archer, og er også formann i Colin Archer-klubben med nærmere 100 med-lemsfartøyer.

Motoren har et maks turtall på opp

til 7 000 omdreininger og seks

sylindre med et volum på 2,6 liter.

En av nyhetene er også at den kommer i to

farger - sort og hvit - der brukeren selv kan

velge farger på deka-

ler og så videre.

Det er foreløpig ukjent

når motoren kommer

til Norge.

Båtens Verden nr. 1-2015 9

PRØVEKJØRT: FLIPPER 880 ST

20 Båtens Verden nr. 1-2015

En spennende formelFlippers fl aggskip bærer tittelen med stolthet. Her har du en delvis lukket 28-foter med grandios plass fra baug til hekk – og rosinen i pølsa er akterkabin og utenbords motor på hekken.TEKST: VETLE BØRRESEN, FOTO: KRISTIAN GJELLESTAD

Det er noe moderne med Flipper 880 ST, noe � ere har ventet på. Noe nytt og friskt, tilpasset den bruken vi stort sett har her til

lands. Selv om den � nske produsenten lanserte nyheten på hjemmebane i Helsinki vinteren 2013, er nok dette fortsatt en nyhet å regne. En båt som vil få mye oppmerksomhet i havner på grunn av løsningene og konseptet som sådan.

I utgangspunktet er det utenbordsmotoren på hekken som gjør at den 8,8 meter lange båten skiller seg litt ut i mengden. Her har man tilpasset en ny «trend» der

utenbordsmotorer gjerne blir brukt på større og tyngre båter også, og i dette til-fellet leveres båten fra singelmotor på 300 hk. og helt opp til 2 x 300 hk., og fartspo-tensialet skal være opp mot 47 knop. Vi har kjørt båten med 2 x 200 hk.

ROMFØLELSE

Når det er sagt, kunne like greit modellen, slik den lå på tegnebrettet, vært utstyrt med innenbordsmotor. Fordelen er bedre

plassutnyttelse – som produsenten bak båten, giganten Bella Boats, har valgt å bruke på en akterkabin med dobbeltkøye.

Kaster vi et blikk på båten bygger ikke akterkabinen mye, og solsengen over blir ikke så stor, men her har Flipper laget en � � g og smart «forlengelse» som går over motorbrønnen. Denne justeres opp

og ned om motoren skal tiltes helt ut av vannet, eller for eksempel om man ønsker

Dette er et konsept vi har ventet på og som gir mange fornuftige

løsninger.

BÅDE OG: Noe av det vi liker veldig godt med fl aggskipet er den store takluken som både gir en tilnærmet åpen båt, og samtidig strekker seg helt akter.

Båtens Verden nr. 1-2015 21

PRAKTISK: REDNINGSFLÅTE

Redningsfl åten - din ekstra sikkerhet ombord

Å ha redningsfl åte ombord er en ekstra sikkerhet, noe en del av fritidsbåtfl åten har forstått. Men at redningsfl åten skal inn på service hvert tredje år er noe vi tror mange ikke tar like alvorlig. Dette kan få alvorlige følger når den en dag kastes på sjøen og ulykken er ute.TEKST OG FOTO: ASTOR

Selv hadde vi en rednings� åte stående i krybben på akterdekket da vi overtok vår båt for snart ni år siden. Den sto hos oss i et par

år uten at vi enset den en eneste tanke, inntil vi så på datostemplingen, som hadde gått ut for en del år siden. Vi løftet den ut av krybben og hele rednings� åten var blytung, og når vi ristet på den hørte vi at det lå vann inne i beholderen. Da vi dro i utløsersnora skjedde det ingen verdens

ting. Vi hadde kjørt av gårde i god tro om at rednings� åten var en ekstra sikkerhet, noe den ikke var for vår del. Flåten ble skiftet ut med en ny ganske pronto.

Vi har sett på hvordan en service på en rednings� åte foregår hos Seatronic i Moss, som er et av � ere godkjente servicestasjo-ner for rednings� åter langs kysten vår - og samme dag var Sjøfartsdirektoratet på sin årlige inspeksjon. Seatronic får inn

rundt 150 rednings� åter til sin servicesta-sjon årlig, forteller serviceansvarlig Ketil Oppegård i Seatronic.

Rednings� åter leveres i to utførelser. Enten er den pakket ned i en stor bag som oppevares innendørs, eller i en hardplast-container til plassering i friluft. For å feste � åten � nnes en rimelig festebrakett som skrus fast på egnet sted om bord, og � åten kan festes vertikalt eller horisontalt.

ET GODT TIPS: Heng opp fl åten slik at dreneringshullet vender ned slik at kondensvannet renner ut av beholderen.

26 Båtens Verden nr. 1-2015

VANNTETTE BAGER

Grunnutstyr som � nnes i alle rednings-� åter er:1 � ytende kniv1 redningsring med tau1 øsekar/hylster/svamper1 drivanker2 padleårer1 reparasjonssett1 luftpumpe

Til dyrere � åter levers tilleggsutstyr som � skesaker, nødraketter, nødproviant og førstehjelpsutstyr. Og nei, det pakkes ikke inn ankerdram i � åten for dere som håpet på det.

Det � nnes også � ere gode grabsekker og vanntette sekker som man kan pakke inn nødvendig ekstrautstyr i. En grabbag er alltid kjekt å ha om bord, men pass på at den er festet godt til kroppen den dagen du trenger den for å hoppe i sjøen eller i � åten, slik at du ikke mister den! I en slik bag kan man eksempelvis legge en bærbar VHF, nødpeilesender, GPS/

kompass, toalettpapir, vann, tørrmat/sjokolade, ekstra lys, skrivesaker, fyrstikker og sjøsyketabletter.

MINUTTSOPERASJON

Ut fra den sammenpakkede � åten stikker det ut et tau. Vi har festet tauet til krybben ombord med en strips, og ved siden av tauet har vi festet en � skekniv, slik at den er lett tilgjengelig hvis det skulle oppstå en situasjon.

Flåten kastes over bord og selve � åten utløses ved et kraftig rykk i tauet når hele lengden på tauet er ute (cirka syv meter langt). Tauet er festet i utløsermekanismen på CO2-beholderen som blåser opp � åten, og forblir festet til � åten etter at � åten er oppblåst og klar til ombordstigning. Under normale omstendigheter tar det rundt ett minutt før � åten er fullt oppblåst.

På det minuttet dette tar er det viktig å få sendt beskjed ut på VHF (kanal 16) eller mobiltelefon (Kystradioen 120) om hva som har hendt.

PROSEDYREEN ANBEFALT PROSEDYRE ER FØLGENDE:

1) NØDALARMERINGTrykk rød knapp på VHFen og hold den inne til senderen akti-veres. Har du tid så velger du på menyen hva slags nød du er i.

2) NØDKALLING (kanal 16 tele-foni) MAYDAY MAYDAY MAYDAYDette er:- Fartøyets navn x 3 ganger- Kallesignalet- MMSI-nummeret

3) NØDMELDING (kanal 16 te-lefoni)- MAYDAY- Fartøyets navn, kallesignal og MMSI-nummer- Fartøyets posisjon- Hva slags nød?- Hvilken hjelp behøves?- Antall personer ombord og an-dre viktige opplysninger.

Deretter må motoren stoppes hvis den ikke allerede er stanset. Fest redningsvestene hvis dette allerede ikke er gjort og kom dere ombord i redningsfl åten. Prøv å kutte tauet så nær båten som mulig da det er greit å ha så langt tau til fl åten som mulig. Når alle er ombord i fl åten kan posen med innhold åpnes forsiktig, og tørk opp vann som er kommet i fl åten med det utstyret dere har.

De aller fl este av oss vil slippe å bruke redningsfl åten ombord, heldigvis. Når fl åten går ut på dato etter rundt tolv år er det greit å gjøre seg kjent med hvordan en fl åte opptrer i bruk. Hvis man er samlet i en båtforening eller båt-klubb kan fl ere ta del i bruken av en redningsfl åte og dermed gjøre seg kjent hvordan man opptrer i en tenkt nødsituasjon.

Et godt tips fra serviceansvarlig Ketil Oppegård i Seatronic er å vende på containeren en gang i mellom slik at kondensvannet inne i containeren kan renne ut fra hullet der tauet stikker ut.

01 HER HOLDER SEATRO-NICS fl åtespesialist, Ketil Oppegård (t.v.) på med å kontrollere en fl åte som en fritidsbåteier har innlevert til treårskontroll. Sjøfarts-direktoratets inspektør senioringeniør Lars Eeg-Larsen er innom på sin årlige inspeksjon. Ketil Oppegård går nøye over alle innleverte fl åter etter faste prosedyrer. En del av fl åtens innhold er datostemplet og blir byttet ut med nytt utstyr.

02 PÅ NORSK TRAWLER-KUBBS treff er tema alltid sikkerhet. Her et bilde fra et Hortentreff hvor et av medlemmene hadde en fl åte som hadde gått ut på dato. Det var stor interesse rundt temaet redningsfl åte og hvor-dan man skal oppføre seg i en gitt nødsituasjon.01

02

Båtens Verden nr. 1-2015 27

En reise g jennomHISTORIEN IGRIMSTAD

Når den kjente havneprofi len i Grimstad, Inge Ludvigsen, inviterer til koggetur med reker og kald drikke, er ingen ting overlatt til tilfeldighetene. Mens det koker i Grimstad-skjærgården fi kk vi en behagelig tur gjennom historien i Grimstad - i Reddalskanalen.TEKST OG FOTO: VETLE BØRRESEN

PÅ TUR: REDDALSKANALEN

34 Båtens Verden nr. 1-2015

Grimstad er de� nitivt høyt på listen over travle gjestehavner og sommerbyer, og den velorga-niserte havna har en krevende

oppgave med å koordinere all tra� kken i det forholdsvis trange havnebassenget. En av arkitektene bak i en årrekke, Inge Ludvigsen, vet å � nne roen når det koker som verst. Det blir ikke sommer uten en tur i Reddalskanalen.

TRAFIKK

Reddalskanalen ble anlagt i årene 1876 til 1882, og hensikten var i sin tid å lette transporten - og vinne nytt jordbruks-land - ved å senke Reddalsvannet og Landvikvannet. Fortsatt står jordbruket sterkt, og hvert år konkurrerer for eksem-pel Reddal med Randaberg i Rogaland om å levere de første nypotetene til kongen.

STRANDFJORDEN

I dag er det kun fritidsbåter som tra� k-kerer kanalen. Det er imidlertidig rolige tilstander her, og for det meste kun mindre joller og snekker på under tretti fot - da kanalen kan være ganske smal på det tran-geste. Det er også fartsgrense på � re knop i selve kanalen, og syv knop i vannene. Fra Grimstad gjestehavn til Strand� orden - forlengelsen av Reddalskanalen - er det om lag � re nautiske mil, med andre ord en passelig ut� ukt for lettbåten. Det går også an å ankre opp moderskipet i Strand� orden og enten ta jolla eller kanskje enda mer ideelt kajakken, innover kanalen.

Om lag 1 800 meter inn Strand� orden kommer du til Reddalskanalen, og rett før kanalen starter � nnes en liten brygge med informasjon og grillplass. Det viser seg nemlig at Reddalskanalen har mye

Båtens Verden nr. 1-2015 35