Båtens Verden - Nr. 4-2015 + BV SEIL

BÅTFOLKETS MAGASIN 10. ÅRGANG

LAGER KARTPROGRAMFRA KJELLERSTUA

UTSTYRS-FAVORITTER

NORD-MØRE– Tøff , vill og fl øyelsmyk

Bli med til

FULLVOKSEN STYRHUSBÅT

SOMMERENS

TEST: SARGO 25 EXPLORER

FRODESUNDSDAL

BÅTFOLK:TIKI NAVIGATOR:

9771504

984042

04

Nr.

4-20

15 –

kr 8

5,-

INTE

RPRE

SS N

ORG

E

RETU

RUKE

28

24

52

28 22

648264 BÅTFOLK: Frode Sundsdal

70 TESTBASEN: Utstyr&nyttige produkter

74 TREBÅT: Båtens Verdens tresjekteprosjekt

76 ASTOR VED REKKA

78 BÅTJUSS: Reklamasjoner

82 PRØVEKJØRT: Sargo 25 Explorer

88 BÅTKLUBBNYTT

90 UTSTYR: Astors 5 favoritter

92 REISEBREV: Langturseilerne

98 OBSERVERT PÅ FJORDEN

100 PÅ BRYGGEKANTEN

4 Båtens Verden nr. 4-2015

Båtlivet trenger sterke personligheter som gir av seg selv. De vokser definitivt ikke på trær – og flere av dem er heller ikke veldig synlige i media og blant båtfolket, men er

viktige for at du og jeg skal trives på sjøen, interes-sere oss for båt og for at bransjen skal stå sterkt. Vi snakker om drivkrefter i båtforeningene, bransje-personer, båtsportutøvere og så mangle flere.

I denne utgaven av båtfolkets magasin treffer vi flere av dem. Frode Sundsdal er en av de som har vært i vinden i det siste, både som ansvarlig for aktivitetshallen på Sjøen for Alle-messen og som messegeneral for nye Tønsberg Boat Show. Frode har hatt båt hele livet, har brukt båtlivet som «ret-tesnor» og nå skaper han liv og røre med båt og båtsport i fokus. Han er med på å rekruttere yngre til båtlivet, skape blest om det som skjer på sjøen og gjør folkefest av båtmesser.

Vi får også vite mer om Kristine Moe, som har bestemt seg for å by på egne erfaringer med sjø og hav for å lære de yngre sjøvett. Flere av de unge båtførerinstruktørene i «Tryggombord» har vært vitne til tragiske ulykker på sjøen, som kanskje kunne vært avverget. De mener de har et ansvar for å drive sikker rekruttering av nye båtbrukere på sjøen. En av de som gir selve bransjen flere ansikter er Anders Pagander og Plus Skolen i Fredrikstad. På Isegran har man fått en egen båtbyggerlinje med fokus på trebåtbygging, og her utdannes fremtidens båtbyggere. Mange, inkludert

bransjeforbundet Norboat, mener båtbransjen har stort behov for nye medarbeidere den nærmeste tiden.

En av de som har tatt steget og startet i båtbran-sjen er Anna Ivarsson, norsk representant for de populære Buster-båtene fra Finland. Anna har vært innom flere bransjer, men kjenner vi henne rett, har hun virkelig funnet seg til rette blant båter, sjø og hav. I denne utgaven gir hun oss et lite innblikk i hvordan det er å selge aluminiumsbåter i stort volum.

Et annen ildsjel vi har møtt er Fred Jensen som utvikler eget kartprogram for PC, Tiki Navigator. Det som startet som en uskyldig hobby ved siden av eget reklamebyrå er blitt et topp moderne navi-gasjonsprogram som brukes over hele verden. Fred gjør det enklere å ferdes på sjøen og planlegge turen – og bruker all erfaring fra egne kystseilaser i seilbåten opp gjennom årene. Han er en helt vanlig mann fra Sandefjord som synes båtlivet virket interessant, tok med familien på bølgete jomfrutur i snekka – og siden har utvidet både distanser og båt med årene. Vi trenger flere som Kristine, Frode, Anna og Anders (og alle de andre ildsjelene båtlivet har…)! VETLE BØRRESEN

Ansvarlig redaktør

UTGIVER:

Forlag // ReklamebyråStorgata 5, 1607 FredrikstadPostboks 476, 1601 FredrikstadTlf: 21 42 01 91 | [email protected] vbmedia.no

ANSVARLIG REDAKTØR:Vetle BørresenTlf: 913 41 713E-post: [email protected]

REDAKTØR:Erik SandersenTlf: 909 77 793E-post: [email protected]

JOURNALIST:Inge Reidar ”Astor” JensenTlf: 468 04 680E-post: [email protected]

ART DIRECTOR:Kristian GjellestadTlf: 920 94 393E-post: [email protected]

Mathias PedersenTlf: 458 59 348E-post: [email protected]

MARKEDSAVDELINGEN:Håkon Grell // seniorrådgiver Tlf: 997 13 598E-post: [email protected]

Bjørn Andreassen // mediekonsulent Tlf: 907 28 968 E-post: [email protected]

REDAKSJONELLE MEDARBEIDERE:Jørn Engevik Bjørn SagstadCathrine Rød Gundersen Bjørn EckhardtKristian Eriksen Jakob Gjellestad

FORSIDEFOTO:Kristian Eriksen

ABONNEMENT OG KUNDESERVICE:Tlf: 21 42 01 91, valg 2 / [email protected]

MILJØMERKET

441 739Trykksak

Trykk: Reusner AS (MG)ISSN 1504-9841

Medlem av:

BLI ABONNENT!Få 7 utgaver (ett år) for kr 445,-. Inkl. 3 utg. av BV Seil.Tlf: 21 42 01 91, valg 2

E-post: [email protected]

BLI ABONNENT PÅ WWW.B-V.NO

FØLG OSS PÅ FACEBOOK!

Få båtlede i hverdagen! Kom i kontakt med redaksjonen. Bli med i diskusjoner og tips oss! Lik Båtens Verden på Facebook

DU FINNER OSS PÅ FACEBOOK.NO/BATENSVERDEN

WWW.B-V.NO

1 0 . Å R G A N G

De gir for båtlivet

cover storyI juniutgaven vår ønsket

vi å gi deg en skikkelig

sommerfølelse allerede på

forsiden, og i anledning vår

moteshoot med somme-

rens båtplagg, knipset vi

forsidebildet under grilling

på svaberget. Etter en lang

dag på fjorden med en

Sargo 25 Explorer smakte

grillmat i skjærgården

ekstra godt. Endelig er

sesongen i gang!


RS Elias døptGudmor HKH prinsesse Ingrid Alexandra sto for den høytidelige dåpen av Redningsselskapets nyeste skøyte RS 159 «Elias».

Sammen med HM kong Harald ankom prinsesse Ingrid Alexandra for å utføre selve dåpshandlingen.

«Jeg døper deg «Elias». Må hell og lykke følge deg og ditt mann-skap i din ansvarsfulle gjerning langs den norske kyst», sa prinsessa før hun tok fatt i champagnefl aska og kastet den mot skrogsiden. På tredje forsøk knuste fl aska og navnet «Elias» kunne avdukes på skutesiden.

Den nye redningsskøyta skal stasjoneres i Moss, der den vil bli betjent av det frivillige sjøredningskorpset i Østfold. RS 159 er Redningsselskapets åttende skøyte i Bergesen-klassen, som består av 15-meter lange vannjet-drevne skøyter. Dette er en hurtiggående, moderne redningsskøyte med ressurser som hjertestarter, brannkanon og båre om bord.

Komplett havneoversiktRedningsselskapets gratistjeneste «VELiHAVN» er en stor database over gjestehavner og uthavner, og gjør det lettere å fi nne nærmeste sted å fylle diesel eller nærmeste verksted.

– VELiHAVN er en nyttig portal for alle båtfolk. Her har vi samlet gjestehavner, uthavner, kystarrangementer, bunkers og forhandlere på en og samme side, sier kommunika-sjonssjef Frode Pedersen i Redningsselskapet.

Den digitale havneguiden er tilpasset både PC, tablet og mobiltelefon, og det er derfor lett å fi nne frem uansett om du sitter hjemme foran PC-skjermen, eller i båten med mobilen i hånda.

Per i dag inneholder havneportalen drøyt 800 gjestehav-ner, 650 uthavner og oversikt over 3500 båtmodeller. I til-legg fi nner du 650 båtforhandlere, og oversikt over hvilke merker disse forhandler. Databasen oppdateres kontinuer-lig for å være et levende oppslagsverk for båtfolk.

AKTUELT


I 2014 var det 17809 personer som tok båt-førerprøven, noe som var en god økning fra de 14253 personene som tok prøven i 2013. Sam-menligner en første kvartal i 2014 med 2015 så ligger en an til en ytterligere økning for 2015.

– Bare i første kvartal i år har vi en økning på 12 prosent sammenlignet med samme periode i � or. Dette kan bety at vi går mot en økning i antall utstedte båtførerbevis også i år, selv om vi er tidlig på året ennå, sier administrerende direktør Bernt Nilsen i fi rmaet Norsk Test AS, som administrerer ordningen med båtførerbevis på oppdrag fra Sjøfartsdirektoratet.

Det eneste negative med utviklingen innen utstedelse av båtførerbevis er at det blir stadig færre av de som ikke er omfattet av den obli-gatoriske ordningen som tar prøven. I 2009, før den obligatoriske ordningen trådte i kraft, var 38 prosent av kandidatene født før 1980. I 2014 var kun 12 prosent av de som tok prøven født før 1980.

– Vi håper jo at denne trenden snur og at også de eldre båteierne ser nytten og viktighe-ten av å ha best mulig kjennskap til reglene som gjelder på sjøen. Dette vil og bidra til at en øker sikkerheten for seg og andre som ferdes på sjøen, påpeker Akselsen.

Dette støtter Nilsen i Norsk Test og legger til at de nok må fi nne fl ere måter å nå ut med budskapet om hvilke fordeler det er å ta båtfø-rerprøven og hva det betyr for sikkerheten å ha best mulig kunnskap.

Flere tar båtførerprøvenStadig fl ere tar båtførerprøven, viser tall som Sjøfartsdirektoratet har fått fra Norsk Test AS.

-Det er en positiv utvikling at vi både i 2014 og i første del av 2015 har en markert økning i antallet som tar

båtførerprøven. Det viser at mange ser viktig-

heten av å ska� e seg kompetansen som skal til for å føre fritidsbåt på en tryggere måte, sier sjøfartsdirektør Olav Akselsen i en kommentar til tallene.

Garantert napp?

Polarcirkel Fisher er designet og utviklet i tett samarbeid med aktive sportsfiskere. Båtene er ekstremt stabile, og det er en viktig forutsetning for et vellykket fiske. Fire personer kan trygt, og uten problemer, fiske på samme side i båten. Derfor bør du velge klassens tøffeste og mest robuste båt. Skitt fiske!

Helgeland Plast AS - 8607 Mo i Rana - Tlf: 75 14 37 50 - [email protected]

Polarcirkel Fisher er fiskernes nye favoritt og leveres med skråskjærte pontonger med integrerte trinn og håndtak. Dette gjør det lettere å komme ombord i båten dersom manfrivillig eller ufrivillig havner i vannet.

ww

w.p

olar

cirk

el.c

om

Båtens Verden nr. 4-2015 13

Den båtinteresserte reklamemannen Fred W. Jensen har brukt mye tid og penger på utstyr og navigasjonsprogrammer i takt med båtstør-relse, seilingsområde og teknologi. Han syntes

imidlertid at kartplotterne og programmene som skulle gjøre det så «enkelt» å navigere, i virkeligheten var gan-ske tungvinte i bruk.

Til slutt tok han saken i egne hender og laget et kartprogram som nå har over 2 700 registrerte brukere

Da PCene så vidt begynte å få innpass i husstandene startet Fred W. Jenssen å programmere sitt eget navigasjonsprogram med selvlagede kart og kobling mot Decca. I dag brukes TIKI over hele verden, og utviklingen foregår fortsatt fra kjellerstua hjemme i Asker.AV VETLE BØRRESEN

Fred utvikler kartprogram fra kjellerstua

i Norge og utenfor landegrensene – et program som startet som et hobbyprosjekt.

FRA 24 TIL 50 FOT

Fred er født i hvalfangerbyen Sandefj ord. Da han fi kk sin første båt, en 24-fots snekke, var han allerede blitt familiefar.

– Jeg husker godt den første ferieturen med familien på vei ut Tønsbergfj orden. Det blåste skikkelig, men det

Jeg så hvor

krøkkete de andre pro-grammene var å bruke

TIKI NAVIONICS GOLD 3.01

UTSTYR: TIKI NAVIGATOR


Den båtinteresserte reklamemannen Fred W. Jensen har brukt mye tid og penger på utstyr og navigasjonsprogrammer i takt med båtstør-relse, seilingsområde og teknologi. Han syntes

imidlertid at kartplotterne og programmene som skulle gjøre det så «enkelt» å navigere, i virkeligheten var gan-ske tungvinte i bruk.

Til slutt tok han saken i egne hender og laget et kartprogram som nå har over 2 700 registrerte brukere

Da PCene så vidt begynte å få innpass i husstandene startet Fred W. Jenssen å programmere sitt eget navigasjonsprogram med selvlagede kart og kobling mot Decca. I dag brukes TIKI over hele verden, og utviklingen foregår fortsatt fra kjellerstua hjemme i Asker.AV VETLE BØRRESEN

Fred utvikler kartprogram fra kjellerstua

i Norge og utenfor landegrensene – et program som startet som et hobbyprosjekt.

FRA 24 TIL 50 FOT

Fred er født i hvalfangerbyen Sandefj ord. Da han fi kk sin første båt, en 24-fots snekke, var han allerede blitt familiefar.

– Jeg husker godt den første ferieturen med familien på vei ut Tønsbergfj orden. Det blåste skikkelig, men det

Jeg så hvor

krøkkete de andre pro-grammene var å bruke

TIKI NAVIONICS GOLD 3.01

UTSTYR: TIKI NAVIGATOR

var jo bare tøft og moro. Men bølgene ble stadig større, barna stadig mer sjøsyke og kona stadig mer forbannet - så da innholdet i det fullstappede kjøleskapet raste ut på dørken, og alt usikret utstyr levde sitt eget liv under dekk, var heller ikke jeg så høy i hatten. Rundingen av Tønsberg Tønne glemmer jeg aldri. En nyttig erfaring som nok også mange andre ferske kjekkaser har smakt på, forteller Jensen.

Båtlivet ga imidlertidig så stor mersmak at snekka allerede etter ett år ble byttet inn i en 27-fots halvplaner med akterkabin, som tre år senere ble erstattet av en eldre Hallberg-Rassy seilbåt på 35 fot.

– Det så mye deiligere ut med seilbåt, men det ble jo mest motor likevel. Den gamle Hallberg-Rassy’en var en motorseiler som krevde mye vind, så da jeg fi kk

anledningen til å tenke nyere båt på slutten av 80-tallet, falt val-get på en 38-fots Sweden Yachts, som seilte godt også i lett vind, forklarer han. Men 3-fots syken gikk ikke over før han til slutt fant drømmebåten, en Sweden Yachts på femti fot, som han gjen-nom årene har seilt både i Middelhavet, Atlanteren og Vest-India.

FRA LEK TIL ALVOR

Kartplotter, GPS og elektroniske sjøkart var ukjente ord da Fred fi kk sin første PC og lærte seg dataprogrammering på fritiden. På denne tiden var han tekstforfatter og drev et av de større reklamebyråene i Oslo. Han var arbeidsnarkoman og brukte data-programmeringen som en avkopling fra reklamevirksomheten.Han ler når han skal beskrive hvordan det hele startet.

– Først laget jeg et forenklet elektronisk sjøkart for indre Oslofj ord - i beste «Flåklypa»-stil. Jeg tok et papirkart, la en fi lm over det og tegnet av. Deretter festet jeg fi lmen til skjermen og utviklet et program som gjorde meg i stand til å tegne av kartet på PCen og få et vektorisert kart som jeg kunne zoome ut og inn.

Kartet som selvfølgelig var meget enkelt var en forutsetning for å kunne lage et navigasjonsprogram som tok i bruk data fra båtens instrumenter – først Decca og siden GPS. Nå kunne jeg vise båtens posisjon på kartet, lage ruter og waypoints, ta peilin-ger, logge båtens spor og så videre.

Rundt årtusenskiftet kom det endelig profesjonelle elek-troniske sjøkart for PC. Først da kom tanken om å lage et kommersielt program, forteller Fred til Båtens Verden. Han var ikke imponert over brukervennligheten i kartprogrammene som dominerte markedet. Det var tydelig at de ikke var laget av båtfolk.

– Jeg tenkte ubeskjedent at dette bør jeg kunne gjøre bedre, og satte meg som mål å lage et program som hvem som helst skulle kunne ta i bruk i løpet av en time uten å måtte lese en tung bruksanvisning, sier han.

BEST I TEST

Det skulle ta nesten fi re år å utvikle første profesjonelle utgave av TIKI, men i 2004 ble TIKI Navigator Pro for rasterkart presen-tert for Nautisk Forlag og senere testet i fl ere båtblader.

– I en sammenlikningstabell med seks kartprogrammer var TIKI det eneste som fi kk toppkarakter for å være lett å lære og enkelt å bruke, forteller Fred stolt. Siden har han utviklet stadig nye funksjoner og lansert nye versjoner i snitt hvert år.

NAVIONICS VEKTORKART

I 2009 kom TIKI Navionics Gold, som er et av ganske få PC-programmer som kan lese kartbrikkene fra Navionics, som ellers brukes i kartplottere fra Raymarine, Lowrance, Humminbird, Geonav, Simrad og så videre.

Jeg tok et papirkart, la en fi lm over det og tegnet av. Deretter

festet jeg fi lmen til skjermen og utvi-klet et program som gjorde meg i stand til å tegne av kartet på PCen og få et vektorisert kart

FRED W. JENSSEN FRA ASKER startet i det små med å kombinere koding og båt-liv. I dag har TIKI over 2 700 registrerte brukere – fra Svalbard i nord til Australia i sør.

X


BÅTLIV: KNBF PINSETREFF

Jubileumstre� TEKST OG FOTO: Astor

For 25. gang ble det tradisjonelle pinsetreff et arrangert i Horten gjestehavn. Gjestehavna er under ombygning og sto ikke

helt klar til treff et, men med kyndig hjelp av godt mannskap fra KNBF (Båtforbundet) fi kk de som kom anvist plass i havna. Rundt femti gjestebåter telte vi på lørdagen i havna, det vil si en halvfull havn når den står ferdig til båtfolket i begynnelsen av juni.

Det er tradisjon når Kongelig Norsk Båtforbund innbyr til pinsetreff i Horten. Et båttreff som dette er væravhengig for at mange skal trekke ut i fj orden. Denne gangen blåste det friskt i Oslofj orden. Tradisjonen tro var Båtforbudet region øst vertskap og med egen stand fortalte de villig vekk om fordelene ved å være medlem i forbundet. Medlemmene fi kk også anledning til å handle medlemsef-fekter. Tradisjon er også quizen for store og små med masser av premier. Foreldre til de minste etterlyste i år lille Elias som alltid putrer rundt med de minste på tur. Hvor ble den av?

Vi vil tro at etter 25 år er tiden moden for en fornyelse av hele Pinsetreff et. Høyttalersystemet nådde kun ut til noen få. En båtkar kom bort til oss og tipset om at denne burde man lagt ut på en liten FM-sender slik at alle kunne høre hva som ble sagt via sin egen FM-radio. Vi sender tipset videre til arrangøren. Vi kommer gjerne tilbake også neste år…

[email protected]

01 KNBF STAND: På stand til Båtfor-bundet fant vi alltid engasjerte båtfolk som gjerne tar en diskusjon rundt båtlivet. Med 33000 båtfolk i ryggen har Båtforbundet vokst seg stor og slagkraftig som talerør for båtfolket. Fra venstre: Magne Hellvik, Rolf Victor Hansen, Roger Johnsen og konst. generalsekretær Endre Solvang.

02 INNLØPET: Havnesjef for pinsen, Arne Eiddal fra Oslo Motorbåtforening, hadde en stri dag med å � erne sper-rebåndet inn til den innerste delen av gjestehavna. Denne delen måtte sperres fordi enkelte av moringene til de nye bryggene lå litt for grunt for dypkjølte båter. Men god henvisning fra Eidal klarte han allikevel å fylle opp denne delen av havna slik at de som ønsket strøm kunne få det.

03 SMÅFOLK PÅ TUR: Lite støy og mye kos. Og selvsagt ekstra spenning når man første gang er på tur med pappa i liten jolle.

04 ARNE EIDDAL: Mange forbinder Pinsetreff et til Båtforbundet med havnesjef for treff et, Arne Eiddal som loser båtene inn i havna med sikker og myndig hånd. En ildsjel som brenner for båtfolkets ve og vel.

01 02

03

04

i Horten


HORTEN HAVN: Går man inn på hjemmesiden til Horten Havn fi nner vi et webkamera som oppdaterer seg hvert 30. sekund. Her fi nner man også nyttig informasjon om temperaturer og vind-hastighet i øyeblikket. Kamera er et godt hjelpemiddel til å fi nne ut hvor man ønsker å legge seg i havna og kan fendre å gjøre klar fortøyningstau i god tid før man når havna. Det fi nnes også video fra siste døgn i timelaps.

HAVNEVERT: Den nye havneverten i Horten gjestehavn hadde sin første dag på jobben un-der Pinsetreff et til Båt-forbundet. Ingrid Stabel kan nås på mobil: 983 39 838. Hun har lang fartstid i familiens store fritidsbåt og er ikke ukjent med båtfolk og båtliv. Hun vil være i havna på morgenen og kveldstid i sitt kontor ytterst ved moloen i gjestehavna i det røde servicebygget.

05 KOS PÅ BRYGGA: Selv båtfolk Selv båtfolk som har tredd ut av båtlivet vender tilbake til Pinsetreff et for å møte gamle båtvenner. På slike treff knyttes det vennskap gjennom bryggeprat og over båtripa.

06 HYGGE OMBORD: Vi tittet ombord til familien Britt og Ove Dybvik (i midten) fra Sætre som hadde funnets seg en lun bryg-geplass innerst i gjestehavna. De hadde besøk av båtvennen Ragnar fra Holmestrand. – Det knyttes vennskap under slike treff , forteller Dybvik til Båtens Verden.

07 KOS: Mannskapet på «Fritid» hadde upåklagelig i det fl otte mai-været under Pinsetreff et i Horten.

08 SKIPSFØRER: 13-årige Ma-deleine Hylland fra Bærum har meldt seg frivillig til å bli plukket opp av vannet av redningsfolkene på RS Elias. Hun er selvsagt spent på oppgaven men får kyndig veiledning av skipsfører Tor Kris-tian Jensen på RS Elias.

09 REDDET: Her blir Madeleine Hylland fra Bærum «reddet» opp av bestmann Tore Gjesti Olsen på RS Elias. En morsomt innslag på treff et i Horten i pinsen.

10 ELIAS: Den splitter nye redningsskøyta Elias som er stasjonert i Moss kom inn for å vise seg fram under Pinsetreff et. Ei fl ott skøyte med et engasjert mannskap.

11 MINSTE: De minste ville nok heller møtt vesle Elias på Pinse-treff et. Denne uteble dessverre denne dagen, men pleier alltid å være et fast årlig innslag på tref-fet. Her er to år gamle Jakob fra Svelvik med ny fl ott redningsvest.

12 FINT VÆR: Sol og varme pre-get stevnedagen under Båtforbun-dets pinsetreff og båtfolket visste å ta fram lette sommerplagg for dagen.

05

09

08

12

11

10

06

07

Gjestehavna i Horten gjennomgår i år en betydelig ansiktsløftning og vil bli et godt bidrag til igjen å trekke båtfolket til den gamle marinebyen Horten. Gjestehavna ligger sentralt i fj orden og

har et tiltrekkende kundesenter for damene ombord som vil i land for å dra kortet. Med oppgradering av tilbudene i havna i form av spisesteder har også vertskapet Horten Havnevesen ansatt en havnevert som skal veilede båtfolket gjennom sesongen. Hun vil ha tilhold ytterst i det røde servicebygget ut mot moloen i havna. Hun kan nås på mobilnummer 983 39 838.

Noen moringer som skal holde de nye bryggene på plass var ennå ikke gravd skikkelig ned, og dermed måtte den indre delen i gjestehavna sperres av, hvor pinsens havnesjef Arne Eiddal fra Oslo Motorbåtforening var jollemann og loset båtfolket trygt forbi ”grunnene” i innløpet til havna.

Vi snakket med fl ere båtfolk som syntes innløpet var for trangt på vindfulle dager. Skulle det legge seg båter i inn-løpet, selv om dette skal bli skiltet med forbudt tilligging, vil det ble ganske så kaotisk å komme ut og inn i denne delen av havna. Havna har fått to nye brygger med doble båser. Mot moloen vil det være tillatt for båter opp mot tretti fot på grunn av bredden ut mot molobrygga. Da vi ankom var det fortsatt servicearbeider på brygga i form av strøm og vann.

Et godt tips: Gå inn på nettet på Hortenhavn.no og fi nn webkamera for Horten. Her vil du se om det er ledige plasser og fi nne ut hvor du vil legge deg. Et supert tilbud til båtfolket.

[email protected]


Rett utenfor den velkjente Atlanterhavsveien ligger Håholmen der eventyreren Ragnar Th orseth la ned sitt livsverk. I dag byr stedet på en

innbydende restaurant, kurs- og konferansesen-ter, samt en lun gjestehavn for båtfolket.

La oss ta utgangspunkt i Håholmen som ligger mellom øyer og skjær nord/øst i Hustadvika. I tidligere tider var Håholmen knutepunktet for levering av fi sk, landligge for fi skefl åten og viktig for sjøfarende, der det strategisk lå helt ute mot storhavet. Etter en tid i dvale kom Ragnar Th orseth og kona Kari til øya og bygde opp stedet slik det fremstår i dag. En perle for båtfolk og andre turister som vil oppleve noe helt spesielt. For 100 kroner døgnet kan båtfolket legge seg i gjestehavna, koble seg på strøm og vann, fri bruk av dusj og toalett på kaia, samt vaskemaskin og la pulsen

Hustadvika kan virke utfordrende på mange fritidsbåteiere. Hun kan være krevende, vill og samtidig vakker. Og hvem tiltrekkes ikke av det, må vi spørre. Det ti nautiske mil lange havstykket har i alle år vært en utfordring for sjømenn som skal enten sør eller nordover Nord-Møres værharde kyst. Men Hustadvikas indre skjærgård har mye å by på for båtfolket som vil utforske skjærgården.TEKST OG FOTO: ASTOR

Tø� , vill og fl øyelsmyk

01 FOR 100 KRONER døgnet kan båtfolket benytte strøm, vann, dusj og toaletter samt et sted som oser av gammel historie fra da fi skeri var en viktig næringsvei her i landet.

02 HVER HELE TIME i sommerperioden mellom 20. juni til 18. august trafi kkerer skyssbåten mellom Geitøya ved Atlanterhavs-veien og Håholmen. Er man heldig vil man oppleve et titalls sel på veien ut til Håholmen Havstuer.

04 SMENESSUNDET småbåtlag ligger rett innenfor den karakteristiske høybrua på Atlanterhavsveien. Det er merket innseiling til havna som ligger godt skjermet for vindvær. Dybden inn er god og er en ypperlig ventehavn på bedre vær over Hustadvika. Havneprisen på Smenessundet småbåtlags havn er 100 kr. døgnet inkludert strøm.

03 MELLEMVÆRFTET

REISE: NORD-MØRE

synke til hvilenivå. Side om side med gjestebå-tene ligger skyssbåten som henter gjestene som skal besøke øya fra Atlanterhavsveien. Den går i sommerperioden hver hele time mellom klok-ken 11 og 21 ut til Håholmen. Er man heldig blir man hentet av Saga Siglar-kopien som også ligger ved gjestebryggen.

SJARM OG HISTORIE

Håholmen Havstuer består i dag av totalt 28 bygninger fordelt på restaurant, bryggekjøk-ken og bar, møterom og hotellrom, samt Saga Siglar-museet. Stedet oser av sjarm og historie fra svunnen tid. Det er en fryd for øyet å se at dette stedet er blitt tatt vare på og fremstår i dag som en perle i øyrike på Nord-Møre. Håholmen Havstuer kan gjeste 100 personer med senger og god mat fordelt på gamle restaurerte hus fra 1700-tallet til

KRISTIANSUND har to gjestehavner. Den du kommer til først når du kommer inn i havnebassenget er rett ned ved Storkaia og Kaibakken. Den andre ligger på babord side når du går innover i vågen. Den ser ut som en L-brygge og er grei å fi nne. Her inne fi nner du mer nattero enn ute ved Storkaia.


03

01

02

04


De to brødrene Øystein og Eirik Jaer er mest kjent for å tegne og konstruere større skip og rigger gjennom fi rmaet Naval Dynamics – og fritidssysselen er å designe og utvikle fritidsbåter. Blant annet var duoen

med på å ta frem Solvik-snekka på 22 fot, en båt som fi kk mye oppmerksomhet for sitt elegante design og smekre designlinjer. Her snakker vi blankpolert gelcoat og myke puter – motsatsen til guttas siste prosjekt – nemlig hardbankede aluminiumsbåter. Og dette er ikke første gang brødrene designer båt i aluminium.

– Vi konstruerte en større seilbåt i aluminium for noen år siden, og da kom vi i kontakt med det nyetablerte verftet

Alunaut fra Estlands lille «båtbyggerkloster» Saaremaa har tatt frem helt nye serier aluminiumsbåter for både yrke og fritid. Og på tegnebrettet sitter to nordmenn fra hovedstaden.TEKST OG FOTO: VETLE BØRRESEN

Alubåter med norsk DNA

Alunaut. Grunnleggeren, Marc Muru, er imidlertidig ingen lettvekter i faget, og står blant annet bak Baltic Workboats. De har for eksempel bygget fl ere av de norske losbåtene, og da Muru ønsket å ta frem en serie med fritidsbåter i alumi-nium kontaktet han oss, forteller Øystein Jaer.

Det skulle ikke ta mer enn et halvt år før de første model-lene i serien sto klare, og hittil har Jaer levert over tyve forskjellige båter siden de ble forespurt for to år siden.

TO SERIER

Alunaut bygges altså på den estiske øya Saaremaa, der merker som Delta og Arcona har skapt et båtbyggermiljø. Blant annet disponerer de topp moderne produksjonslokaler med CNC-freser, stål- og aluminiumsproduksjon, og bare Alunaut-fabrikken er på 1 300 kvadratmeter. Alunaut har to serier, der A-serien består av mer «eksklusive» båter fra fem til ti meter, som også fås i RIB-versjon, med eller uten styr-hus og så videre, alle med skrog og innredning i aluminium.

AC-serien er de noe enklere båtene fra 12 til 22 fot. – Det er gjerne båter som primært var tiltenkt fritidssegmentet, men første kunde var den svenske sivilberedskapen som bruker 16-foteren til oljevern, så også denne serien har den kvaliteten som proff kunder er på jakt etter, forteller kon-struktøren selv. Senere er det også levert båter til den fi nske marinen, som bruker 22-foteren som grensevaktbåt, foruten fritidsbåtbrukere, og nå er også Alunaut på alvor inn i det norske markedet.

FLEKSIBELT MATERIALE

Mens produksjonen foregår i Estland er selve design-DNAet fra Norge. Jaer-brødrene har designet og konstruert hver eneste modell i 3D, der de også regner på styrke og stabilitet.

ALUNAUT 14 har tilnær-met ingen planingster-skel, med mye bæring i hekken, selv når to voksne sitter bak med en 20 hk.

FORUTEN Å KONSTRUERE trygge, sjødyktige båter, har det vært viktig å jobbe med fi nishen. Her viser Jaer av-rundede kanter uten sveis.

PRØVEKJØRT: ALUNAUT 14


– Vi leverer forenklet sett bare en epostfi l som går til en kapp-maskin som kapper ut alle bitene på millimeteren – som settes opp i en jig der båtens veises sammen. I så måte er aluminium et mer tidseff ektivt materiale å arbeide med, i tillegg til at det gjerne tåler mer og er tilnærmet vedlikeholdsfritt, sier Jaer til Båtens Verden.

Han og broren har familiehytte nærmest ytterst i havgapet på Vasskalven utenfor Tønsberg og er avhengig av egen båt uansett vær og vind.

– Jeg har savnet en skikkelig, stabil landstedsbåt i aluminium for å komme til og fra hytta, og det er selvfølgelig en av grun-nene til at vi takket ja til dette oppdraget, forteller Jaer engasjert. De to har brukt Alunaut 14 gjennom et helt år og latt båten ligge på sjøen selv midt i vinter med snø og is uten problem.

– Dette er en skikkelig bruksbåt du kan ta med alt du trenger om bord i, dra opp på stranda, ta med hunden i og ikke være redd for. Samtidig har vi prøvd å designe båter som ikke er altfor røff e i fi nishen og designet. Dette skal også være båter som appellerer til damene, med slette og pene fl ater, tillegger Jaer.

HELSVEISEDE

Hele serien har mange fellesnevnere for designet. Båtene er utelukkende av aluminium, helsveisede og bygget skikkelig.

– Aluminium som materiale er vektbesparende, men her hen-ter vi ikke ut dette i form av mindre vekt, men gjør heller båtene sterkere og tyngre. Selv de små båtene bygges for tøff e forhold. Her skal båten passe på deg, og ikke omvendt, forklarer Jaer. Blant annet er den nye politibåten i Oslo tegnet av Øystein Jaer,

og baserer seg på de samme hydrodynamiske prinsipper som skrogene til Alunauts A-serie.

Alunaut AC14 var første båt som ble konstruert i AC-serien. Den har ikke steglister og en moderat bunnvin-kel akterut, samt en baug som angrepsvinkel på chinen er snillest mulig for å gi minst mulig planingsterskel. – Vi har faktisk sett litt på de gode gamle Musling- og GH-båtene, og prøvd å skape en jolle som går i plan selv om to voksne sitter bak med 20-hesteren, forklarer Jaer. Den er tunet for løft på hekken, noe vi også fi kk oppleve da vi kjørte båten. Med en Suzuki på tyve hestekrefter går båten raskt i plan, selv om vi er to personer som sitter akterut, og i svinger, mis-ter ikke båten mye fart. – Det er gjerne ekstra utfordrende å konstruere små båter med kort skrog og vannlinje, men her tror vi at vi har funnet formelen, skyter han inn. 1,8 meter bredde gir også et svært stabilt skrog, og vi kan fi nt stå to personer på siden uten nevneverdig krengning. Med anbefalt motorstørrelse på 20 hk. er toppfarten 25 knop.

FINISH

I den grad vi kan snakke fi nish i en aluminiumsjolle på fj or-ten fot legger vi spesielt merke til de jevne sveisene. Dette oppnår man, i følge Jaer, ved at to personer sveiser på båten samtidig – og følger hverandre. Båten har dobbelbunn med to store selvlensere med førti millimeters rør og tre opp-driftskammere. Selve skrogsidene består av fi re millimeter tykke plater og akterspeilet er tolv millimeter i tykkelse. På dørken er det valgt svensk TBS, som er sklisikkert, støydem-pende og gir et ekstra uttrykk.

Prismessig ligger Alunaut i øvre premiumsegment, og kan eksempelvis sammenliknes med Anytec.

[email protected]

Spesifi kasjoner:LENGDE: 4,25 m | 13,9 fotBREDDE: 1,8 m | 5,9 fotVEKT: 200 kg

ØYSTEIN (F.V.) OG EIRIK JAER driver Naval Dynamics og konstruerer ho-vedsakelig skip og rigger, men bruker fritidsbåt selv og har vært med å ta frem estiske Alunaut.

ØYSTEIN JAER HAR KONSTRUERT over førti ulike Alunaut siden starten for to år siden. Selv trives han best med en av de minste i AC-serien – Alunaut 14. Her utenfor hytta på Vasskalven.


Documents

Båtens Verden - Nr. 4-2015 + BV SEIL