Båtens Verden - Nr. 5-2013

9771504

984035

05

Nr.

5-20

13 –

kr 7

9,-

INTE

RPRE

SS N

ORG

E

RETU

RUKE

50

Verdens første test:

Nytt for teakdekket | Nyt sjøen med venner

– Det slurves for mye i bransjen

BV BRUKTBÅTPANEL:

– FORTSATTKJØPERS MARKED

8. ÅRGANG

FamiliebåtenBAHAMA 42

REISE: FLÅMEn attraksjonfor båtfolket

30

6 Leder

10 Aktuelt

18 Havn: Utfordringer for Skjærhalden

20 Båtfolk: Atle Slang

22 Båten min: Huttetu

26 Utstyr

30 Båten min: Degerø

32 Besøkt: Bestmarin

34 Prøvekjørt: Skorgenes Bahama 42

42 Båtnytt

46 Reise: Flåm

52 Båtvenner

18

34100

90

INNHOLD

4 Båtens Verden nr. 4-20134 Båtens Verden nr. 5-2013

20

58 BV Bruktbåtpanel

60 Besøkt: BK Hengeren

62 Med kamera på tur

68 Prøvekjørt: Dolmøy 220 Lifestyle

70 Praktisk: Bytte turbo

78 Besøkt: Mågerø

80 Astors betraktninger

82 Båtjuss: Plastpest og juss

86 BV prøver produkter

90 Langtur

98 Teknikk: Plastbåtreparasjoner

100 På bryggekanten

68

6282

46

Båtens Verden nr. 4-2013 5Båtens Verden nr. 5-2013 5

Du verden, så mye været i løpet av en båtsesong og sommer har å si på temperaturen i båtmarkedet og i bransjen for øvrig. Nesten samtlige medier som har skrevet eller omtalt båtlivet og interessen for sjøen de siste månedene har vel knapt unngått å ha med noe om den flotte sommeren vi har lagt bak oss. At været påvirker etterspørselen etter

båter og styrker interessen er ingen hemmelighet, noe som blant annet ble slått fast i Båtlivsundersøkelsen. Nå kan majoriteten i bransjen se et marked som er i ferd med å stabilisere seg.

Vi skrev mye om dette i september-utgaven vår, og kommer ikke utenom det i denne utgaven heller. For første gang på lenge kan bruktbåtpanelet vårt fortelle om tendenser til stabilisering i bruktbåtmarkedet, og noen forteller at mange nå beveger seg oppover i størrelse - og ikke motsatt - slik vi har sett tendenser til tidligere. Omsetningen av båter går raskere, og antallet båter fra finn.no synker sammenliknet med de siste par årene. Vi snakker naturligvis ikke om noen bonansa, men sakte og sikre tegn på bedring, for det finnes fortsatt skjær i sjøen - som blant annet innbytte-problematikken. Båtmeglerne etterlyser nye båtinteresserte - ikke bare de som har en båt fra før av - og her mener vi bransjen har en jobb å gjøre hva gjelder rekruttering. Vi er godt på vei når været er med oss, og nå gjelder det å stå samlet mot andre alter-native fritidssysler.

Blant annet kunne vi endelig se et større utvalg av åpne, sosiale dagsturbåter på årets Båter i Sjøen-messe - i kontrast til et stadig voksende antall styrhusbåter. Får vi en god start på sesongen neste år - igjen rent værmessig - vil dette segmentet av åpne landstedsbåter eksplodere, spår Anders Hoff, som produserer slike, og som er omtalt i denne utgaven. Flott tenker vi, for dette kan være med på å tiltrekke nye hoder til båtlivets gleder - og som etter hvert vil bevege seg oppover i størrelse.

For de av oss som allerede har forelsket seg i båten som nå kanskje ligger i opplag, kan med gode utsikter i bransjen glede oss over at viljen til å utvikle nytt, spennende båtutstyr og tilbehør vokser blant leverandører. Vi følger nøye med, og har fra og med denne utgaven etablert en ny spalte der vi tester forskjellige og aktuelle båt-produkter, med spesiell vekt på utstyr som er relevant for båteiere flest. Produktene prøves ut av båtfolk, og vi oppfordrer alle lesere til å tipse oss, slik at vi kan utvikle denne spalten videre.

Innovasjon foregår det også blant båtprodusentene, og vi så på årets båtmesse i Oslo flere nyheter fra både importører og produsenter. I mengden 40-fotere la vi spesielt merke til Skorgenes sin nye Bahamas, en båt som får en tøff konkurranse blant familiene og anerkjente merkenavn. Derfor var det ekstra spennende å se at produsenten har klart å utvikle og presentere nye løsninger både hva gjelder komfort og planløsning - ikke minst tilpasningen til det Skandinaviske bruk. Vi har som første båtmagasin testet båten i denne utgaven, og på nettsiden vår finner du også video. Samme gjør du av Vaagens nyhet - Vaagen 42 - en spennende båt som kommer i tre forskjellige varianter - tilpasset ulike målgrupper. Det er nok veien å gå, skal vi klare å skape et båtmarked for alle!

Vetle BørresenAnsvarlig redaktør

Tegn til bedringUTGIVER:

Forlag // Reklamebyrå

A: Storgata 5, 1607 FredrikstadP: Postboks 476, 1601 FredrikstadT: 21 42 01 91 E: [email protected]: vbmedia.no

REDAKTØR:Erik SandersenT: 909 77 793E: [email protected]

ANSVARLIG REDAKTØR:Vetle BørresenT: 913 41 713E: [email protected]

ART DIRECTOR:Mathias PedersenT: 458 59 348E: [email protected]

SALGSSJEF:Ronny BernhardsenT: 986 94 200E: [email protected]

MARKEDSSJEF:Hans-Christian HymerT: 413 47 892E: [email protected]

UTGIVER IPAD-UTGAVE:VB Media AS avd. Nye medier

Jakob GjellestadT: 930 20 306E: [email protected]

Kristian GjellestadT: 920 94 393E: [email protected]

REDAKSJONELLE MEDARBEIDERE:Fredrik Sagen ArnesenInge Reidar Jensen (Astor)Nils E. Tangedal Bjørn SagstadCathrine Rød Gundersen

FORSIDEFOTO:Jakob Gjellestad

ABONNEMENT:Et abonnement på Båtens Verden koster kr. 330,- for seks utgaver (et år), og er også tilgjengelig som egen iPad-utgave.E: [email protected]: 21 42 01 91 (valg 2) N: www.b-v.no

Trykk: Reusner AS

ISSN 1504-9841

LIK OSS PÅ FACEBOOK!Få båtlede i hverdagen! Kom i kontakt med redaksjonen. Bli med i diskusjoner og tips oss! Lik Båtens Verden på facebook - www.facebook.no/batensverden

LEDER

Medlem av:

6 Båtens Verden nr. 5-2013

AKTUELT

Havnesjef Roberty Klouda (27) har planlagt denne havnen i lang tid og sist vinter ble for-andringen igangsatt. Noen fl ere plasser tror ikke Klouda det har blitt, men havnen er blitt mer funksjonell. Strømstad havn er i dag en av

Sveriges største og mest besøkte gjestehavner. I dag kan havna ta i mot mellom 300 og 350 gjestebåter avhengig av båtstørrelse.

Den indre delen som er modernisert har nå 16 ampers kurser til samtlige båter. Vi var innom havna i slutten av juni, like før storinnrykket. Klauda har syv ansatte som skal ri av stormen i sommer. Det trådløse nettet er oppgradert, brannsikkerheten er i vare tatt og de ansatte har fått bred opplæring i sikkerhet i havna.

Vi ankom Strømstad gjestehavn med vår Astor og har hatt det som vane å ligge i den ytre delen av havna og heller velge å ta en lengre vei inn til sentrum. I år valgte vi å se hva den nye havna å tilby og vi ble positivt overasket. Vår tidligere erfaring var mye støy på indre havn. Vi ankom på en mandag og regnet med at partyfolket har tatt seg en pause. Og det hadde de. Litt musikk fra restaurantbåten ”Pråmen” måtte vi regne med uten at det ødela oppholdet for oss. Vår Grand Banks 36 tok omtrent seksti prosent av plassen i den brede båsen. Vi fi kk ingen ved siden av oss mens vi lå der.Vi mener at hver bås hadde en åpning på rundt åtte meter. Det kunne vært en bedre løsning for å få festet trossene i uteliggeren uten å være akrobat. Det var ikke uteliggere som man kunne gå på. Det burde det vært.

«Face lift» for Strømstad havnEndelig har gjestehavnen i Strømstad fått sin lenge etterlengtede ansiktsløfting. Vi har i fl ere år sett båteiere løpe mot sikringsskapet for å plugge inn automatsikringen. Nå er dette en saga blott. Nye brygger, mer strøm og brede båser møter nå ”nordbaggarna” når de ankommer en av Sveriges største gjestehavner.TEKST OG FOTO: ASTOR

Mellom 300 og 350 båter kan Strømstad gjestehavn

ta i mot, avhengig av båtstørrelse.


AKTUELT

Havnesjef Roberty Klouda (27) har planlagt denne havnen i lang tid og sist vinter ble for-andringen igangsatt. Noen fl ere plasser tror ikke Klouda det har blitt, men havnen er blitt mer funksjonell. Strømstad havn er i dag en av

Sveriges største og mest besøkte gjestehavner. I dag kan havna ta i mot mellom 300 og 350 gjestebåter avhengig av båtstørrelse.

Den indre delen som er modernisert har nå 16 ampers kurser til samtlige båter. Vi var innom havna i slutten av juni, like før storinnrykket. Klauda har syv ansatte som skal ri av stormen i sommer. Det trådløse nettet er oppgradert, brannsikkerheten er i vare tatt og de ansatte har fått bred opplæring i sikkerhet i havna.

Vi ankom Strømstad gjestehavn med vår Astor og har hatt det som vane å ligge i den ytre delen av havna og heller velge å ta en lengre vei inn til sentrum. I år valgte vi å se hva den nye havna å tilby og vi ble positivt overasket. Vår tidligere erfaring var mye støy på indre havn. Vi ankom på en mandag og regnet med at partyfolket har tatt seg en pause. Og det hadde de. Litt musikk fra restaurantbåten ”Pråmen” måtte vi regne med uten at det ødela oppholdet for oss. Vår Grand Banks 36 tok omtrent seksti prosent av plassen i den brede båsen. Vi fi kk ingen ved siden av oss mens vi lå der.Vi mener at hver bås hadde en åpning på rundt åtte meter. Det kunne vært en bedre løsning for å få festet trossene i uteliggeren uten å være akrobat. Det var ikke uteliggere som man kunne gå på. Det burde det vært.

«Face lift» for Strømstad havnEndelig har gjestehavnen i Strømstad fått sin lenge etterlengtede ansiktsløfting. Vi har i fl ere år sett båteiere løpe mot sikringsskapet for å plugge inn automatsikringen. Nå er dette en saga blott. Nye brygger, mer strøm og brede båser møter nå ”nordbaggarna” når de ankommer en av Sveriges største gjestehavner.TEKST OG FOTO: ASTOR

Mellom 300 og 350 båter kan Strømstad gjestehavn

ta i mot, avhengig av båtstørrelse.

Havnesjef Robert Klauda (27) er godt fornøyd med planlegging og gjennomføring av Strømstads gjestehavn.

Familien Christin og Arild Engelsen fra Tønsberg er ute på sin sommerferie med “Lady M”, en Sealine cabincruiser. De trives godt i sommervarmen i Strømstad

Heidi og Steinar Johansen fra Oslo mener det var på tide med en opprusting av Strømstad gjestehavn. De har med seg tre teenåringsjenter og koser seg i den nye havna i Strømstad. Deretter går turen til Koster, forteller de.

– Det er blitt en fi n havn, sier Knut Arnesen fra Malmøen, litt lenger ned på Vestkysten. Med sin Birgitta har han funnet en lun plass helt innerst ved ”Pråmen”, restaurantbåten i havna. -Den indre delen av havna er veldig sentralt beliggene, sier fru Birgitta. De har ankommet i sin Grand Banks Eastbay 45.

Vera og Tore Torvun fra Nesodden har lagt til i den nye havna med sin Bavaria Vision 44. De koser seg i den nye gjestehavna. -Her blåser det lite og vi koser oss i den n ye havna her, forteller de til Båtens Verden.

Roar Torkoldsen fra Fredrikstad ligger ved den nye brygga utenpå en annen seiler. Han har en Contest 40 og forteller at han er godt fornøyd med den nye havna så langt.

Båtens Verden nr. 5-2013 15

HAVN: SKJÆRHALDEN

Skjærhalden Gjestehavn AS prøver å yte service og være tilstede for båteiere på tur, men det er ikke så lett når Hvaler kommune som er største eier, sliter med økonomien og et dårlig rykte som smitter over på gjestehavna og deres gjester.TEKST OG FOTO: ERIK SANDERSEN

Hvalers økonomi en utfordring for gjestehavna


-Vi er tvunget til å drive stramt for i det hele tatt å kunne gå med overskudd. I praksis betyr det at vi må få

inn avgi� er på alle som legger til våre brygger, uansett om de bare skal inn på land å handle eller har planer om å bli liggende over natten. Får vi det til, vil vi vurdere å få til en kveldspris, for dem som bare ønsker å legge til for å spise middag etc., forteller daglig leder Wencke Børresen.

Hun innrømmer å ha fått mye pepper etter at vi i forrige utgave av ”Båtens Verden” brakte en historie om høye avgi� er og dårlig behandling av båtfolk, som ikke skal overnatte, men bare ønsker å legge til bare for og spise en pizza!

Ja, jeg har fått klare meldinger om at dette ikke syntes å være bra for kommunens omdømme, men våre betingelser for økonomisk lønnsom dri� er for dårlige, sier Børresen. Fredriksstad Blad brakte noe tid etter vår artikkel en tilsvarende sak, hvor klager var sku� et over at Hvaler kommune etter høysesongen, stengte dusj- og vaskefasilitetene på Skjærhalden. Båteieren sier til avisen at det er et veldig ålreit sted å ligge med båten i høstferien og at når man betaler for å ligge der, bør det være adgang til hele serviceanlegget (toalet-tet var åpent). Talsmannen hos Hvaler kommune sier at han skjønner at de ferierende gjestene er sku� et og frus-trerte, men henviser til at kommunen har dårlig med penger.

Daglig leder Wencke Børresen synes denne historien er hårreisende, fordi klager ikke engang kunne få svar på hvorfor det var stengt, da det ble ringt til på kommunens servicetorg. Man kan selv tenke seg hvor vanskelig det er å drive bedri� her ute, når de (les kom-munen) ikke er klar over hva de gjør selv, sier hun.

Men Skjærhalden Gjestehavn AS har også fått � ere mailer, som gir uttrykk for sympati med de som driver gjes-tehavna. Flere mener at havna er � ott med mange gode kvaliteter og gir uttrykk for at de derfor synes omtalen var for negativ.

– Ja, det er her vi har en utfordring,

medgir Børresen, fordi vi blir slått i hardtkorn med totaliteten, nemlig den oppfatningen noen har av Hvaler kom-mune som sådan. En kommune med dårlig økonomi, som får turister til å sette fokus på vanskelige (sentrums-� erne og dyre) parkeringsforhold, vanskeligheter med byggesaksbe-handling og senest innføring av eiendomskatt.

Wencke Børresen forteller at gjeste-havna har 130/140 plasser, men at man i sommer klarte å presse inn hele 198 båter, noe som selvsagt er rekord. Skjærhalden er jo fra skaperens side trang, slik at det ikke er lett å utvide kapasiteten på gjestebåtplassene. Siden opprettelsen av dagens gjestehavn i 2005, har antallet gjester økt for hvert år. I 2013 har vi hatt 9.200 båter og rundt 23.000 mennesker har besøkt Skjærhalden.

Og vi gir oss ikke. Vi skal gjøre det vi kan for at folk skal trives her ute, bedy-rer Børresen.

– Du blir ikke lei det hele da? – Nei, ikke lei, men vi er slitne etter

sommerferien i år. Det blir avgjort greit å hvile ut nå…

– Har du vurdert å trekke deg fra jobben som daglig leder?

– Neida, jeg er egentlig en person som elsker det umulige. Men, og det er viktig, vi må behandle alle likt og rettferdig. Gjestehavna på Skjærhalden har avgi� er fra 220 kroner (under 23 fot) og opp til 530 kroner for båter som er fra 50 til 65 fot. Vi ligger på samme prisnivå som gjestehavna i Strømstad, som ligger rett over på svenskesiden her, og hun ser i retning Kosterøyene, som ligger og bader i det � otte høstvæ-ret da vi er på besøk.

[email protected]


BÅTEN MIN: HUTTETU

55-åring fortsatt i tetPå 60-tallet dominerte Fred. Olsen IOD-klassen med sin NOR 53 «Huttetu» - og fortsatt er den spreke damen i sin beste alder, takket være et kompetent og ivrig mannskap - som slett ikke er alene om interessen.AV VETLE BØRRESEN

Vi er tilbake til gamle røtter når vi møter mannskapet som steller pent og gjør det mulig for «Huttetu» å konkurrere i IOD-

klassen. International One-Design er den mest kjente av Bjarne Aas sine seilbåtkonstruksjoner - en mann som i verdenssammenheng regnes som en av de viktigste båt- og yachtdesignerne i første halvdel av det 20. århundre - sammen med kjente designere som Colin Archer og Johan Anker. Totalt bygde Aas cirka 615 båter, og det var introduseringen av IOD-båtene i 1936 som virkelig satt han på kartet. Byggeperioden varte frem til 1965, og første båt gikk til USA - og siden den

gang er det blitt produsert mer enn 200 eksemplarer. Vi møter mannskapet på en av hans første IOD-er, «Huttetu», på Isegran - der Aas drev båtbyggeri og sysselsatte seksti medarbeidere på det meste. De konkurrerer mot andre likestilte IOD-er over hele verden, som alle kjennetegnes ved at de er en entypever-sjon av en 6-meter, hvilket betyr at båtene ble bygget etter en standard som gjorde at alle delene i skroget kunne seriefremstilles og var identiske. Båtene veier cirka 3 230 kg, har 13,72 meter høy mast, seilareal på førti kva-dratmeter fordelt på storseil, fokk og spinnaker - og produksjonen fant sted

på Isegran. Miljøet kommerDe er ikke alene om å dyrke interessen, og bare i Fredrikstad er det åtte IOD-båter, og neste år blir det muligens opp mot ti stykk - av totalt cirka tretti eksemplarer på landsbasis. IOD-klubben Norge ble etablert på 70-tallet, og tyngdepunktet har ligget i Tønsberg, med små bla� i Oslo og her hjemme - og med økende interesse spesielt i sistnevnte by. Huttetu ble bygget for Fred. Olsen i 1958, og er byggenummer 53. Han ble verdensmester i 1960 og 1961, og Norgesmester hele � re ganger. Målet

IOD-en Huttetu på klassemesterskapet på Hankø med Fred. Olsen og mannskap. (Foto: Knut Tenvig)


med å lage «one design» var å få en standard båt man kunne konkurrere med - slik at det var seilferdighetene til seilerne som gjaldt - noe som resulterte i at IOD også ble - og er - en regatta-klasse i dag. Båtene har derfor en enkel innredning, o� e kun beregnet for dags-turseiling og regattabruk - og selv ikke alle har motorbrakett. De første båtene ble bygget i oregon-pine, og i 1952 gikk de over til mahogni.

– Båtene ble serieprodusert, og når Amerikanerne bestilte tyve båter samtidig, klarte Bjarne Aas å levere alle båtene, ferdig rigget i New York, til en mye lavere pris enn de øvrige ver� ene. Ut på sekstitallet ble det laget formsett av den siste trebåten som rullet ut fra fabrikken, og det lykkes de så godt med at tre- og plastbåter i dag kan seile ved siden av hverandre, forteller entusias-ten Espen Eggen, som selv eier IOD-en «Tina», som ble bygget så tidlig som i 1936. Etter et fåtalls produserte plastbåter gikk ver� et i Fredrikstad konkurs i 1968, men formene ble reddet og � yttet til USA. I dag kan man bestille en ny

plast-IOD i Sverige, nærmere bestemt fra «Tjörns Yachtservice» - eller et eksemplar i tre fra Chester i Canada. På bruktmarkedet ligger IOD-ene med prislapp fra 60 000 kroner, og et nytt eksemplar i glass� ber koster om lag 650 000 kroner - og ny i tre koster mellom 1 200 000 til 1 300 000 kroner - og i følge Eggen er båtene lavt priset i Norge i forhold til resten av verden. – Siden miljøet er langt større utenfor Norge, får man ikke tak i en brukt for mindre enn 250 000 kroner, så prisnivået her hjemme er kunstig lavt - og tilbudet ganske lite, fastslår han. Når under-tegnede gjør en sjekk på � nn.no i september, � nnes det ingen til salgs. KulturskattHuttetu er i dag eiet av Fredrikstad Museum - etter at Fred. Olsen over-leverte den for om lag ti år siden, og dri� es og seiles av trioen Tor Erik Andreassen, Ole I. Apalnes og Leif Coward, som har hatt ansvaret siden 2011.

– Alle båtene er bygget og konstru-ert her i Fredrikstad, så er det noe byen bør være stolte av, så er det denne

kulturskatten, forteller Andreassen ivrig.

– Mange sammenlikner dette med Bugatti på sjøen, skyter Eggen engasjert inn. «Huttetu» ligger i sommermå-nedene på Hankø og ved Isegran, og deltar hver mai-måned på «Sail Isegran» - en regatta rundt «Lera» i Fredrikstad - der de i � or kom på andre plass av totalt ni båter i klassen. I tillegg er båten som o� est med på onsdags-seilasene, og et par andre seilaser som arrangeres i løpet av sesongen. Når snøen laver ned, står mange av seilbå-tene på Isegran - og hver uke møtes gjengen til båtpuss og ka� e.

– Det morsomme med disse båtene er at man klarer å skape et miljø hvor vi får samlet folk i ulike aldre. Noen er råharde regattaseilere, mens andre synses det er morsomt å restaurere og seile - og når vi vet det er mellom tre og fem personer per båt, er det ganske mange folk som driver med dette som hobby, samtidig som nye � es kommer inn i sporten, da IOD-båtene er rekrutteringsklassen for kjølbåter i Fredrikstad Seilforening, sier Eggen videre.

Huttetu gjorde det bra under under Isegranseilasen på Lera utenfor Fredrikstad arrangert av Maritime Senter våren 2012..

Fortsatt er Huttetu i tet blant IOD-ene. (Foto: Knut Tenvig)

Tor-Erik Andreassen og Tormod Risnes, som dessverre har gått bort, har brukt mangholdige vedlikeholdstimer i ”bussgarasjen” i Fredrikstad.


Documents

Båtens Verden - Nr. 5-2013