Bearbeiding av innlegg i Sikkerhetsforum 12.juni og 11. Desember 2003 Utarbeidet februar 2004

Oljearbeidernes Fellessammenslutning

Halvor Erikstein,

Informasjon til Sikkerhetsforum. Hva er mye og lite i arbeidsmiljøet?

Vurdering av kjemisk helserisiko; Administrative normer, IDLH, risikovurdering ved termisk dekomponering, luktgrenser, bruk og begrensninger ved

filtrende åndedrettsvern

Bearbeiding av innlegg i Sikkerhetsforum 12.juni og 11. Desember 2003

Utarbeidet februar 2004

Halvor Erikstein

Oljearbeidernes Fellessammenslutning (OFS)

www.ofsa.no

[email protected]


Halvor Erikstein,

Døgnforbruk av luft

1 kubikkmeter (m3) luft veier ca 1,3 kg. Ved forbruk på 10 liter i minuttet, blir

døgnforbruket 10 liter luft x 60 minutter x 24 timer = 14.400 liter =14,4 m3.

Vekten av luften vi puster inn blir;

14,4 m3 x 1,3 kg døgn/ m3 =

18,7 kg/døgn


Halvor Erikstein,

Hva sier loven?


Halvor Erikstein,

Arbeidsgiveren skal sikre at helseskadelig kjemisk eksponering ved lagring, bruk, håndtering og avhending av kjemikalier, og ved arbeidsoperasjoner og prosesser som avgir kjemiske komponenter, unngås, jf. innretningsforskriften § 14 om kjemikalier og kjemisk påvirkning.

Før helsefarlige stoffer tas i bruk eller lagres skal det opprettes et stoffkartotek med HMS-datablad som nevnt i forskrift 14. april 2000 nr. 412 om oppbygging og bruk av stoffkartotek for helsefarlige stoffer og i virksomheter (stoffkartotekforskriften) §§ 1, 2, 5, 6, 7, 8 og 9.

Kjemikalier som omfattes av § 2, jf § 4 i forskrift 30. april 2001 nr.443 om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen

( kjemikalieforskriften), sist endret 20. mars 2003 nr. 415, skal håndteres etter bestemmelsene i kjemikalieforskriften.

Ved arbeid der det foreligger biologiske faktorer som omfattes av § 2 og § 3 i forskrift 19. desember 1997 nr. 1322 om vern av arbeidstakere mot farer ved arbeid med biologiske faktorer, med endringer 7. september 1998 nr. 864, skal arbeidet utføres etter bestemmelsene i den forskriften.

Aktivitetsforskriften §34 Kjemisk helsefare


Halvor Erikstein,

Kjemikalieforskriften §6 a-e Arbeidsgiver skal kartlegge og dokumentere forekomsten av kjemikalier og vurdere enhver risiko for arbeidstakernes helse og sikkerhet forbundet med disse. Risikovurderingen skal særlig ta hensyn til:

a) kjemikalienes farlige egenskaper b) leverandørens informasjon om risiko for helse, miljø og

sikkerhet c) forholdene på arbeidsplassen der kjemikaliene

forekommer d) mengden og bruksmåten av kjemikalier e) om arbeidsprosessene og arbeidsutstyret er

hensiktsmessig

http://www.lovdata.no/for/sf/aa/xa-20010430-0443.html#4


Halvor Erikstein,

Kjemikalieforskriften §6 f-k

f) antall arbeidstakere som antas å bli eksponert g) eksponeringens type, nivå, varighet, hyppighet og

eksponeringsveier h) grenseverdier og administrative normer i) effekten av iverksatte og planlagte forebyggende tiltak j) konklusjoner fra gjennomførte helseundersøkelser k) skader, sykdommer, arbeidsulykker og tilløp til slike

ulykker. Ytterligere opplysninger som er nødvendig må innhentes. Nye arbeidsaktiviteter som omfatter farlige kjemikalier, skal ikke settes i gang før risiko er vurdert og nødvendige forebyggende tiltak er iverksatt. For midlertidige arbeidsplasser gjelder kravet om risikovurdering for alle nye arbeidssteder.


Halvor Erikstein,

Administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfæren

Normene for forurensing i arbeidsatmosfæren er adminstrative normer som er satt for bruk ved vurdering av arbeidsmiljøstandarden på arbeidsplassen der luften er forurenset av kjemiske stoffer.

Normene er satt ut fra tekniske, økonomiske og medisinske vurderinger.

Selv om normene overholdes, er man ikke sikret at helsemessige skader og ulemper ikke kan oppstå.

Normene er fastsatt utfra 40 timers arbeidsuke med 8 timers arbeidsdag 5 dager i uken. Normenen angis i parts pr. million (ppm) og/eller milligram/kubikkmeter (mg/m3)

avhengig av om forbindelsene er i gassform eller som aerosol.Kilde; Administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære 2003http://www.arbeidstilsynet.no/regelverk/veiledninger/full361.html


Halvor Erikstein,

Volumprosent - parts pr. million (ppm)

1Volum% = 10000 ppm

1 ppm er en gassboble på 1 cm3 (1 milliliter) tynnet ut i 1m3

1 m3 = 1000 liter


Halvor Erikstein,

Eksempel på bruk av adm.normLøsningsmidlet xylen har en

adm.norm på 25 ppm (108 mg/m3). Hvor stort volum luft trenger dampen fra 1

kg av dette kjemikalier for at arbeidsatmosfæren ikke skal overskride adm.norm?

1kg = 1000 gram = 1000.000 mgLuftfortynningbehov er mengde/adm.norm.(1000.000 mg)/(108 mg/m3)= 9259 m3


Halvor Erikstein,

Anmerkninger

Takverdi (T) For en del stoffer med fare for akutt forgiftning

eller med irriterende ubehagelig virkning er det angitt en maksimalkonsentrasjon som ikke må overskrides.

For disse stoffene kan en følgelig ikke bruke overskridelsesfaktorene.

Normen for stoffer av denne kategorien er merket med T (Takverdi).

Av måletekniske grunner kan det være nødvendig å måle over en viss periode.


Halvor Erikstein,

Anmerkninger Kreftfremkallende stoffer (K)

Stoffer som skal betraktes som kreftfremkallende har anmerkningen K.

Arvestoffskadelige stoffer (M) Stoffer som skal betraktes som arvestoffskadelige (mutagene) har

anmerkningen M.

Reproduksjonsskadelige stoffer (R) Stoffer som skal betraktes som reproduksjonsskadelige har

anmerkningen R.

Allergifremkallende stoffer (A) Stoffer som skal betraktes som at de fremkaller allergi eller annen

overfølsomhet i øynene eller luftveier eller som skal betraktes som at de fremkaller allergi ved hudkontakt har anmerkningen A.


Halvor Erikstein,

Hva skjer ved astma ?

Normale luftveier Astmatiske luftveier

P. JeffreyKilde; Tor B. Aasen, Sonderingsmøte for prosjekt 13.02.04

Astmaframkallende stoffer


Halvor Erikstein,

AnmerkningerHudopptak (H)

En del av stoffene kan i stor grad trenge gjennom huden selv om denne er uskadet, og således tas opp i kroppen.

Spesielt gjelder dette væsker og konsentrerte gasser, men også enkelte faste stoffer kan gi et betydelig hudopptak.

Den administrative normen for disse stoffene kan bare brukes som vurderingsgrunnlag dersom huden er beskyttet mot opptak. Stoffer som kan tas opp gjennom huden er merket med H.

Opptaket gjennom huden er avhengig av mange faktorer, f.eks. hudens beskaffenhet (våt, tørr, sår osv.) eller tilstedeværelsen av andre stoffer.


Halvor Erikstein,

Eksempel på hudopptak

Styren brukes i framstilling av polyester, og er det som gir den karakteristiske plastlukten. Styren på hud fører til et kraftig hudopptak, og vil gi et veldig stort bidrag til den totale kjemiske belastningen.

*En teskje (3 milliliter) styren sølt på huden, kan gi samme dose som å puste 8 timer i luft med en forurensing på 50 ppm. Administrativ norm for styren er 25 ppm.

*Under your skin. What You Don’t Know About Dermal Exposures Can Make You Sick http://www.ishn.com/CDA/ArticleInformation/features/BNP__Features__Item/0,2162,3347,00.html


Halvor Erikstein,

Mulighet for stort hudopptak

Foto; Halvor Erikstein


Halvor Erikstein,

Administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfæren;

Anvendt på offshore arbeidstid

Offshorenormen for 12 timers arbeidsdag er justert slik at normene offshore er 0,6 av 8 timers normen.

Det er ikke tatt hensyn til offshorerotasjon med 14 dagers sammenhengende arbeid (eksponering).


Halvor Erikstein,

Brann- og eksplosjonsgrenser

Hydrokarbon/luft-blandinger kan bare antennes i bestemte blandingsforhold. Nedre eksplosjonsgrense (Lower Explosion Level (LEL)) angir den den magreste blandingen, mens øvre eksplosjonsgrense (Upper Explosion Level (UEL)) angir den feteste blandingen. Ethvert blandingsforhold innenfor disse grenser kan tenne. Eksplosjonsgrensenen angis i volumprosent (volum%).


Halvor Erikstein,

ForbindelseKonsentrasjon

parts pr. million (ppm) Volum%

Risikotrappen

Ref; “Adm.norm” Bestnr. 361 (2000), Eksplosjonsgrenser henetet fra “NIOSH Pocket Guide to Chemical Hazards (1990) og “Sources of Ingition” (J.Bond 1991) Halvor Erikstein rev. Mai.1998

100

10

1

0,1

0,01

0,001

0,0001

0,00001

0,000001

0,0000001

1.000.000

100.000

10.000

1.000

100

10

1

0,1

0,01

0,001

UEL, LEL. Upper/Lower Expl. Level

Administrativ norm

Karbonmonoksid (74 UEL)Metanol (36 UEL)Metan (15,0 UEL)Karbonmonoksid (12,5 LEL)Propan (9,5 UEL)Benzen (7,9 UEL)Xylen (7,0 UEL)Metanol (6,0 LEL) Metan (5,0 LEL)Propan (2,1 LEL)Benzen (1,3 LEL)Xylen (1,0 LEL)

Metanol (100 ppm) HDiklormetan (25 ppm) KXylen (25 ppm) HKarbonmonoksid (25 ppm) Ammoniakk (25 ppm) H2S (10 ppm) TSaltsyre (5 ppm) TBlåsyre (5 ppm) HTNitrogendioksid (2 ppm) TBenzen (0,5 ppm) KHydrogenfluorid (0,8 ppm) Ozon (0,1 ppm) Fosgen (0,05 ppm) TDiisocyanater (0,005 ppm) A


Halvor Erikstein,

Vurdering av helserisiko ved kortvarig høy eksponering

National Institute of Occupational Safety and Health (NIOSH) har utviklet en parameter (IDLH) til bruk ved risikovurdering av akutt kjemisk eksponering.

http://www.cdc.gov/niosh/idlh/intridl4.html


Halvor Erikstein,

Immediately Dangerous to Life and Health (IDLH)

IDLH defeineres som; Det maksimale nivået en frisk arbeider kan eksponeres for i 30 minutter og rømme fra området, uten at det går utover fluktevnen, eller personen blir påført irreversible helseskader.

I opphold i soner hvor det kan oppstå IDLH nivåer er kun maksimal beskyttelse tilstrekkelig (friskluftsutstyr med overtrykk).

http://www.cdc.gov/niosh/idlh/intridl4.html


Halvor Erikstein,Ref; “Adm.norm” Bestnr. 361 (1996), Eksp.grenser“NIOSH Pocket Guide to Chemical Hazards (1990) og “Sources of Ingition” (J.Bond 1991). NIOSH IDLH doc. 1999. Halvor Erikstein des.1999

100

50

25

10

5

2

1

0,5

0,05

0,005

6.000

900

500

100

50

30

20

10

3

2

EksplosjonsgrenserUEL/LEL Vol%

Administrativ normppm

Karbonmonoksid (74 UEL)

Metanol (36 UEL)

Metan (15,0 UEL)Karbonmonoksid (12,5 LEL)

Propan (9,5 UEL)Benzen (7,9 UEL)Xylen (7,0 UEL)Metanol (6,0 LEL) Metan (5,0 LEL)Propan (2,1 LEL)Benzen (1,3 LEL)

Xylen (1,0 LEL)

Metanol (100 ppm) H

Diklormetan (35 ppm) K3Xylen (25 ppm) HKarbonmonoksid (25 ppm) Ammoniakk (25 ppm) H2S (10 ppm) T

Saltsyre (5 ppm) TBlåsyre (5 ppm) HTNitrogendioksid (2 ppm) T

Benzen (1 ppm) K2Hydrogenfluorid (0,8 ppm)

Ozon (0,1 ppm) Fosgen (0,05 ppm) T

Isocyanater (0,005 ppm) A

Immediately Dangerous to Life And Health (IDLH) ppm

Metanol

Xylen

Benzen

Hydrogensulfid (100)

Hydrogencyanid (50)Hydrogenklorid (50)

Nitrogendioksid (20)Formaldehyd (20)

Ozon (5)

Metylisocyanat (3)Toluendiisocyanat (2,5) Fosgen (2) 1

2

5

10

15

30

50

100

Sammenlikning mellom IDLH, Adm.norm, UEL og LEL


Halvor Erikstein,

Termisk dekomponering – dannelser av kjemisk

forbindelser ved kraftig oppvarming


Halvor Erikstein,

Termisk dekomponering – dannelser av kjemisk forbindelser ved kraftig oppvarming

Isocyanater ved oppvarming av polyuretan Skader hos overlevende etter branner (eks.

Scandinavian Star) Nitriller ved oppvarming plaster som innholder

styrenakrylnitril (ref. termokannesaken”). Teflonfeber ved oppvarming av teflon “Sure gasser” (bl.a HCl) ved oppvarming av PVC


Halvor Erikstein,

Kortvarig høy eksponering kan gi varig skade

Brannrøyk og branngass Kortvarig høy

eksponering for kjemikalierMaling, sveising,

kjemikalieuhelluhell, søl, hudkontakt, ulykker….. unormale driftsforhold, feil verneutstyr

http://tux1.aftenposten.no/nyheter/iriks/d36682.htm


Halvor Erikstein,

Varmt arbeid som sveising, sliping, brenning, Varmt arbeid som sveising, sliping, brenning, skjæring og kutting utføres over alt, og kan skjæring og kutting utføres over alt, og kan medføre stor helsefare. Pust aldri inn røyken fra medføre stor helsefare. Pust aldri inn røyken fra maling maling

Veiledning om sveising, termisk skjæring, termisk sprøyting, kullbuemeisling, lodding og sliping (varmt arbeid)http://www.arbeidstilsynet.no/regelverk/veiledninger/full560.html

Les mer; Info fra Arbeidstilsynet; Isocyanater - Arbeider du med sveising?http://www.arbeidstilsynet.no/info/tema/isocyanat3.html


Halvor Erikstein,

Termisk dekomponering av polyuretan - generell mekanisme

Polyuretan isocyanat amin nitriller nitrøs gass (NOx)

R-NH-CO-O-R2 R-NCO R-NHR R-CN NO2/NO

Eksempel på HDI-dekomp. Metylisocyanat Metylamin Acetonitril Hydrogencyanid

CH3NCO CH3-NH2CH3-CN / HCN

Fremstilling og bruk av polyuretanprodukter (Isocyanater) http://www.arbeidstilsynet.no/publikasjoner/brosjyrer/bros536.html

Les mer om isocyanater på;http://www.arbeidstilsynet.no/sok.html?q=isocyanater


Halvor Erikstein,

Tykkelse 100 mikrometer0,10m

0,10m

Tetthet =1 mg/m3

= 1000 mg = 1 gram

Administrativ norm MDI 0,05mg/m3.Tilbakedanningsgrad 1%.

Ved en tilbakedanningsgrad på 1% fra 1gram blir det dannet (1000mgx1%)=10mg. Luftfortynningsbehov blir 10mg/0,05mg/m3 =

200 m3

EKSEMPEL PÅ LUFTBEHOV VED TERMISK DEKOMPONERING (BRENNING) PÅ MDI-BASERT POLYURETANMALING;

0,10m x 0,10m x 0,000001m x1mg/m3100 mikro


Halvor Erikstein,

Brenning av 1 kg polyuretanskum Møbel- og madrasskum er gjerne framstilt av en reaksjon mellom

diisocyanat og polyoler. Ved termisk dekomponering (kraftig oppvarming) til temperaturer høyere enn 150 Celsius spaltes skummet og store mengder isocyanater blir frigjort.

Tilbakedanningsgraden vil være avhengig av bl.a temperatur og branntype, men for å få et enkelt regnestykke antar vi en tilbakedanningsgrad av toluendiisocyanat på 1% (kan være betydelig høyere).

1kg = 1000gram = 1000.000mg. 1% = 10.000mg. Administrativ norm 0,005 ppm og 0,035mg/m3.

1ppm=7,13mg/m3

*IDLH = 2,5ppm=17,8mg/m3 LUFTFORTYNNINGSBEHOV

IDLH atmosfære: 10000mg/17,8mg/m3= 561 m3Adm.norm atmosfære 10.000mg/ 0,035mg/m3 = 285.714m3

*http://www.cdc.gov/niosh/idlh/584849.html


Halvor Erikstein,

Luktesansen


Halvor Erikstein,

Det er svært viktig å kjenne til at en oppgitt luktgrense ikke er en absolutt verdi, men er en gjennomsnittsverdi etter uttesting på en gruppe mennesker.

Det er publisert mange studier for å finne luktgrensen til kjemikalier.

Kilde: Odor Thresholds for Chemicals with Established Occupational Health Standards. American Industrial Hygiene Association, 1995. ISBN 0-932627-34-X

Det lukter et kjemikalie - hva kan vi finne ut om luktgrensen?


Halvor Erikstein,

Individuelle forskjeller ved luktesansen

Ved bruk av luktverdiene må en huske at grenseverdiene kun er statistiske verdier som satt som gjennomsnittsverdier. I en stor gruppe mennesker regner man med at 96% av menneskene har "normal" luktesans.

2% av menneskene regner en som hypersensitive og 2% regner en være ute av stand til å kjenne lukt.


Halvor Erikstein,

Normalfordeling

2% 2%

96% definert som ”normale”

Overfølsomme tillukt

Ute av stand til å kjenne lukt

”Normal” luktesans

Normalområde

Pop

ulas

jon%


Halvor Erikstein,

Forskjell mellom folk”ufølsom for lukt”

I gruppen av ufølsomme for lukt inkluderes mennesker som er ANOSMISKE (ute av stand til å kjenne lukt) og HYPOSMISK (delvis ute av stand til å kjenne lukt).


Halvor Erikstein,

Sensitive for lukt

I den sensitive gruppen hører folk som er HYPEROSMISKE (veldig følsomme) og folk som er blitt sensibilisert til spesielle lukter gjennom gjentatte eksponeringer.


Halvor Erikstein,

Fordeling

Individuelle grenseverdier kan distribueres rundt gjennomsnittsverdien med en størrelse på flere 10er potenser.

En person kan være hyposmisk til en lukt, og hyperosmisk til en annen lukt.


Halvor Erikstein,

Eksempler på luktdataKjemikalie

Adm.norm (ppm)

Nedre grense

Øvre grense Geometrisk middelverdi

Diklormetan (35)

Styren (25)

1,2

0,017

440

1,9

160 d

0,14 d

Xylen (25)

Saltsyre (5)

Formaldehyd (0,5)

0,06

0,256

0,027

40

10,1

9770

20d

Ikke godkjent

Ikke godkjent

Ammoniakk (25)

Aceton (125)

Toluendiisocyanat TDI (0,005ppm)

Benzen (0,5)

0,04

3,6

53

653

17 d

62 d

0,2-0,4*

2,14-12 **

Odor Thresholds for Chemicals with Established Occupational Health Standards. American Industrial Hygiene Association, 1995. ISBN 0-932627-34-X*http://www.basf.com/businesses/polymers/urethanes/pdfs/chemicals/Other/2000tdihandbook.pdf ** Maslansky and Maslansk, Health and Safety at hazardous waste Sites, 1997, ISBN 0-442-02398-7, side 102


Halvor Erikstein,

Odor fatigue

3 minutter i lukten fører til at en persons oppfatning av lukt redusere med omkring 75%


Halvor Erikstein,

Åndedrettsvern – bruk og begrensninger

Filterlevetid, maskelekkasje, aerosoler og gass

Les mer; Åndedrettsvern, best.nr. 539. http://www.arbeidstilsynet.no/publikasjoner/brosjyrer/pdf/539.pdf


Halvor Erikstein,

Krav ved bruk av filtermasker

Være glattbarbert Kjenne type og konsentrasjon av

forurensningen Kjenne lufttemperatur og luftfuktighet Kjenne luktgrensene for stoffene Bruke riktige filter og filterkombinasjoner Ha helt klare rutiner for filterbytte Gjennomføre tilpasningstester Vedlikeholde utstyret


Halvor Erikstein,

MASKELEKKASJE Maskelekkasjen er den delen av luften som slipper

urenset inn i masken under bruk. I hovedsak vil lekkasjen komme fra manglende tetning mellom ansikt og maske. Dette variere med med; masketype, maskeutforming, ansiktsform, ansiktsglatthet, ansiktshår, fysisk aktivitet og bevegelse, luftforbruk og pustemotstand, om masken er justert riktig til ansiktet.


Halvor Erikstein,

TOTALLEKKASJE Totallekkasje er summen av filterlekkasje og

maskelekkasje. Denne er ofte uttrykt i prosent (%). Beskyttelsesfaktor beregnes på følgende måte:

Totallekkasje for en maske er 2%."Beskyttelsesfaktoren" blir; (100%)/(2%) = 50

Totallekkasjen for en masker er 0.05%."Beskyttelsesfaktoren" blir; (100%)/(0.05%) = 2000

Åndedrettsvern, best.nr. 539. http://www.arbeidstilsynet.no/publikasjoner/brosjyrer/pdf/539.pdf


Halvor Erikstein,

Uttesting av maskelekkasje i laboratorium.

I en studie ble maskelekkasjen målt hos 370 personer ved bruk av helmasker og halvmasker. 67 stykker hadde fullt utvokst skjegg. Testpersonene ble gitt opplæring i bruk av utstyret, og det ble lagt stor vekt på best mulig tilpassning. På tross av dette ble det målt ekstremt stor lekkasje hos de som hadde skjegg;

Kilde; Effect of Facial Hair on the Face Seal of Negative-Pressure Respirators.Am. Ind. Hug. Assoc. J. 45(1):63-66 (1984).O.T. Skredtvedt and J.G. Loschiavo


Halvor Erikstein,

Resultat av måling av maskelekkasje bruk av skjegg eller være glattbarbert

GLATTBARBERTE

halvmasker, helmaske.

Fullskjegg helskjegg hadde i snitt en

beskyttelsesfaktor på

GJENNOMSNITTLIG BESKYTTELSESFAKTOR

2950 > 10.000

12 ved bruk av halvmaske, og 30 ved bruk av helmaske

(Tallene er gjennomsnitt og kunne være betydelig dårligere)Effect of Facial Hair on the Face Seal of Negative-Pressure Respirators.

Am. Ind. Hug. Assoc. J. 45(1):63-66 (1984).O.T. Skredtvedt and J.G. Loschiavo


Halvor Erikstein,

Støvfilter er ikke gassfilter – gassfilter er ikke støvfilter

Partikkelfilter stopper aerosoler ”mekanisk”, mens gassfilter ”absorberer” forurensningen (kjemiske og fysiske mekanismer).

Derfor vil ikke et støvfilter gir beskyttelse mot gass, og et gassfilter vil ikke gi beskyttelse mot aerosoler (partikler).


Halvor Erikstein,

Størrelse av aerosoler IEn person kan med blottet, normalt øye

se enkeltpartikler ned til ca. 50 mikrometer.

Mindre partikler er kun synlig i sterkt lys.

Partikler mindre enn 10 mikrometer sees som tåke.


Halvor Erikstein,

Størrelse av aerosoler IITil sammenlikning er et hårstrå 60 –100 mikrometer.bakterier 0,3 – 50 mikrometer virus 0,01 - 0,05 mikrometer.

Partikler med aerodynamisk diameter på mindre enn 10 mikrometer kalles svevestøv.


Halvor Erikstein,

Hvor fort faller dråper og støvpartikler i luften?

Aerodynamisk diameter (mikrometer)

100

40

10

5

1

Fallhastighet m/h

1080

172

11

3

0,11


Halvor Erikstein,

Størrelsen på aerosolene avgjør hvor de avsettes i luftveiene

Partikkelstørrelse Avsetningssted

(mikrometer)

10 - 5 Nese og hals

5 - 3 Luftrør

3 -2 Bronkier

2 - 1 Bronkier

1 - 0,1 Alveolene

< 0,1 Kan pustes ut igjen


Halvor Erikstein,

Aktivt kull

Gassfiltre slipper igjennom aerosoler


Halvor Erikstein,

Hvor lenge varer et gassfilter? Bruk av filterlevetidskalkulator

Verneutstyrsprodusenten MSA har utviklet en hendig kalkulator for beregning av filterlevetid. Den finners på;

http://www.msanet.com/msanorthamerica/msaunitedstates/cartlife/index.html

Foto; MSA

www.msa.net


Halvor Erikstein,

Eksempel på bruk av filterkalulator


Halvor Erikstein,

Eksempel på konsentrasjonsberegning

1 liter maling inneholder 30% etylbenzen.

Ved fullstendig fordampning - hvor stort volum vil da kunne ha en konsentrasjon på 500 ppm (25 x adm.norm*)?

300 gram etylbenzen = 300.000 mg

500 ppm = 2200 mg/m3

300.000 mg/2200 mg/m3 = 136 m3

*GRUNNLAG FOR FASTSETTELSE AV ADMINISTRATIV NORM FOR ETYLBENZEN Direktoratet for arbeidstilsynet 2000

http://www.arbeidstilsynet.no/regelverk/veiledninger/pdf/normer8.pdf Luktgrense 0,25-200 ppm (Lukt kan ikke brukes til varsling av filtergjennomslag). Maslansky and Maslansk, Health and Safety at hazardous waste Sites, 1997, ISBN 0-442-02398-7, side 105


Halvor Erikstein,

Eksempel på beregning av hvor lenge et filter kan brukes

Etylbenzen

OSHA PEL

RH

Pusterate

Brukskonsentrasjon

Estimert gjen.brd.

(PEL=Permissible Exposure Level)

(Norsk norm 20 ppm)

100 ppm

40%

60 liter/min

500 ppm

205 min (10% av PEL)


Halvor Erikstein,


Etylbenzen

OSHA PEL

RH

Pusterate

Brukskonsentrasjon

Estimert gjen.brd. tid

(Norsk norm 20 ppm)

100 ppm

90%

60 liter/min

500 ppm

75 min (10% av PEL)


Halvor Erikstein,


Etylbenzen

OSHA PEL

RH

Pusterate

Brukskonsentrasjon


(Norsk norm 50 ppm)

100 ppm

50%

85 liter/min

500 ppm

127 min (10% av PEL)


Halvor Erikstein,


Etylbenzen

OSHA PEL

RH

Pusterate

Brukskonsentrasjon


(Norsk norm 20 ppm)

100 ppm

90%

85 liter/min

500 ppm

51 min (10% av PEL)


Halvor Erikstein,

Filterlevetid og luftfuktighet

Det er ikke bare konsentrasjon av forurensningen som har betydning for hvor lenge et filter kan brukes før en får gjennomslag.

Luftforbruk og luftens innhold av vanndamp (luftfuktighet) har svært stor betydning.


Halvor Erikstein,

Høy luftfuktighet har dramatisk effekt på filterlevetiden.

Relativ luftfuktighet % 40 60 80 90 100

Gjennombrd.tid (min) 285 229 151 104 51

Vinyltoluen administrativ norm 50 ppm

Brukskonsentrasjon 400 ppm

Gjennombruddskonsentrasjon 10 ppm (10% av PEL 100 ppm)

Temp. 20 C

Pustehastighet 60 l/min (halvmaske advantage 200 med GMA filter)

Kilde;http://www.msanet.com/msanorthamerica/msaunitedstates/cartlife/index.html


Halvor Erikstein,

Foto: Halvor Erikstein

Høy temperatur, høy luftfuktighet. Hvor lenge varer filteret?.


Halvor Erikstein,Foto; Olesen Consult www.olesen-hvac.no Foto; Olesen Consult www.olesen-hvac.no

Kjemisk eksponering skal reduseres ved hjelp av tekniske tiltak

Documents

Bearbeiding av innlegg i Sikkerhetsforum 12.juni og 11. Desember 2003 Utarbeidet februar 2004