Bedriften H15 Innovasjon

HIS3410 BedriftenInnovasjon

Lars Christian BrunoFørsteamanuensis BI Stavanger

Pensum og kunnskapsmål• Pensum:• Hansen og Sogner: «Joseph Schumpeter og den kreative kapitalismen»

• Kunnskapsmål:• Skjønne entreprenørskapets og innovasjonenes rolle i økonomien• Kjenne til ulike perspektiver på bedrifter med hensyn til innovasjon og effektivitet• Ha kunnskap om Schumpeters begreper• Ha innsikt i hva innovasjonssystemer og klynger er for noe• Kjenne til viktige koblinger mellom stat, bedrift og innovasjon

Disposisjon• Schumpeter og innovasjon

• «Creative Destruction»

• Entreprenørdrevet innovasjon

• Storbedriftsdrevet innovasjon

• Nasjonal innovasjonssystem

Innovasjon: Hva er det?• Oppfinnelse:• Noe nytt

• Innovasjon:• Dreier seg om å kombinere økonomiske faktorer på nye måter• Kan involvere bruke av oppfinnelser/invensjoner• Kan også dreise seg om å kombinere gamle faktorer på nye måter

• Innovasjon dreier seg om substansiell fornyelse av økonomien• Innovasjon dreier seg om økonomiske strukturer• Innovasjon og diffusjon endrer økonomien

Schumpeter og innovasjon «Creative Destruction» Entreprenørdrevet innovasjon Storbedriftsdrevet innovasjon Nasjonal innovasjonssystem

Ulike former for innovasjon• Basert hvor omfattende den er• Inkrementelle innovasjoner• Radikale innovasjoner («basisinnovasjoner»)

• Basert på type innovasjon• Produktinnovasjon (Dampskip, bil, stealth fly, ABS bremser) • Prosessinnovasjon (Fabrikker, samlebånd, just-in-time)• Tjenesteinnovasjon (Minibank, Finn.no, Google Maps)


Joseph Alois Schumpeter• Schumpeters teorier var viktig for aktualisering av innovasjon• Ikke så kjent, men kjernen i teoriene hans er kjent• Fikk først ordentlig gjennomslagskraft etter sin død

• Hans bidrag:• Øke forståelse for bedrifter skapes og utvikles • Gitt oss viktige begreper for å forstå økonomisk utvikling som innovasjon og klustere• Kriser er en del av den økonomiske utviklingen siden de legger grunnlaget for videre vekst

(”Bølgeteorien”)


Schumpeter vektla• Innovasjon er• Den viktigste drivkraften for å skape økonomisk vekst

• Økonomien vokser på lang sikt • For eksempel gjennom industrielle revolusjoner

• Innovasjon kan være • Teknologi (dampmaskinen) • Organisering (fabrikken) • Nye markedsfremstøt (først ute med å eksportere/nye produkter/tjenester)


Stabilitet vs. Endring• Klassisk økonomisk teori vektlegger stabilitet: Statisk• Brukes til å forklare fordelingen av goder

• Schumpeters teori vektlegger endring: Dynamisk• Brukes til å forklare endringer over tid• Vektlegger viktigheten av krisetider

• Kommer effektivitet på bekostning av innovasjon?• Kortsiktig vs. Langsiktig tilpasning?


Klassisk økonomi Schumpeter

Informasjon Alle aktører har tilgang til den samme informasjon Alle har ikke full tilgang, noen mer enn andre

Likevekt Økonomien befinner seg generelt i likevekt Økonomien veksler mellom likevekt og ulikevekt

Valgalternativer Aktører står ovenfor de samme likeartede valgene Aktører står ovenfor unike og ikke tilbakevendende situasjoner med unike handlingsalternativer

Preferanser Forbrukere har stabile preferanser Forbrukernes preferanser forandrer seg over tid

Oversikt over markedet Aktørene har tilnærmet full over markedet Aktørene har tilnærmet full over markedet i stabile tider

Informasjonsvikt Ikke eksisterende I nedgangstider eller ekstreme boomperioder


Schumpeters skjema

Oppfinnelser

Innovasjoner

Etterlikninger (spredning/diffusjoner)


«Creative Destruction»


«Creative Destruction»• «Destruction»

• Økonomiske kriser medfører konkurser, tapt kapital og økt arbeidsledighet

• De «modne» markedene avtar og/eller de minst effektive bedriftene forsvinner

• «Creative»

• Nye innovasjoner medfører alternative vekstmuligheter enn de som var til stede før krisen

• Trenger den nødvendige kapitalen og arbeidskraften, og spesielt arbeidskraften er mer tilgjengelig enn før krisen


Nødvendig onde?• Schumpeter mente vi måtte leve med krisene• Naturlig del av den kapitalistiske økonomien

• Krisene virket fornyende (som en god kalddusj)

• ”Kreativ destruksjon”• Det nye skyver det gamle unna• Flatskjermer erstatter gamle Tv’er• Kanskje el-bilene vil erstatte bensinbiler?


Bølger?Innovasjon, entreprenørskap og diffusjon driver økonomien fremover

Gode tider avler gode tider inntil høyt aktivitetsnivå gir mindre rom for fornyelse

Konkurranse om ressursene, overinvestering

Veksten slakker av og går over i krise

Under krisen blir det rom for entreprenører

Nye innovasjoner skaper ny vekst


Bølgeteori• Stammer fra observasjonen om at økonomien tilsynelatende går i bølger: Vekst-Krise-Vekst-Krise

• Konjunktursykluser:• Kortvarige bølger på 3-4 år, mellomlange på ca. 10 år og langvarige på rundt 50 år• Verdenskrisa etter 1929 - sammenfall av alle tre bølgedalene• Komplisert og kontroversielt

• Finnes en rekke ulike bølgeteorier:• Kitchin: Varelager (3-5 årlige bølger)= • Juglar: Investering (7-11 årlige bølger)• Kuznets: Investering i infrastruktur (15-25 år)• Kondratiev: Basisinnovasjoner/Kreditt (45-60 år)


Kondratievbølgen• Det var Schumpeter som gav denne bølgen navnet til ære for Nicolai Kondratiev

• Stadiene i henhold til Kondratiev er følgende:

• Ekspansjon: Vekst, teknologisk utvikling, langsomt stigende priser og god fortjeneste

• Stagnasjon: Prisstigninger, rentestigninger, avflatet produksjon og økt inflasjon

• Platåfase: Vekslende vekst, rentefall, forgjelding og kapitalbobler

• Depresjonsfase: Stigende priser, fallende fortjeneste, fallende aksje-kurser, gjeldskriser, finansskandaler, som avsluttes med voldsomme begivenheter som f.eks. krig, før syklusen gjentar seg.


Kondratievbølgen


Teknisk-økonomiske paradigmer• Økonomien organiseres forskjellig til forskjellig tid• Industrielle revolusjoner og tekno-økonomiske paradigmer to sider av samme sak

• Paradigmeskifte

• Når nye innovasjoner overtar

• Krisen avløses av vekst

• Krisen markerer skillet mellom paradigmene

• Nye organisasjonsformer


Lange bølger?Omtrentlig periode Betegnelse Vekstnæringer Infrastruktur Nye ressurser Bedriftsorganisering

1760-1840 1. Industrielle revolusjon Tekstil- og jernindustri Kanaler, kysttransport og veier

Bomull og råjern Individuelle entreprenører og små firmaer

1840-1880 Dampmaskin og jernbane Jern og transport Dampskip og jernbane Damp og kull Individuelle entreprenører og små firmaer

1880-1920 2. Industrielle revolusjon Elektrisitet, tungindustri og kjemikaler

Skip og veier Elektrisitet og stål «Big busniness» som karteller, monopoler og oligopoler

1920-1990 Masseproduksjon og høye arbeiderlønninger

Biler, konsumartikler, prosessindustri, syntetiske materialer og petrokjemisk industri

Fly, kabler veier Olje Spredning av «Big Business» og multinasjonale selskap

1980-? 3. Industrielle revolusjon Data- og bioteknologi Digitalt, kabler og satellitter Mikrobrikker Nettverk av små og store bedrifter


«Schumpeter 1»: Entreprenørdrevet innovasjon

• Entreprenøren viser vei, etterfulgt av kopister

• Slik spres innovasjoner gjennom diffusjon

• Slik skapes også nye innovasjoner• Kanskje særlig inkrementelle

• Like viktig som innovasjoner, er spredningen• Da får innovasjonene effekt i hele økonomien• Tenkt på så gjennomsyret vår økonomi er blitt av IT-produkter og IT-teknologi


Entreprenører• Schumpeter: Det er entreprenører som skaper innovasjoner• Entreprenører en spesiell type skapende og handlekraftige mennesker

• Sikrer seg monopolprofitt (en stund)

• Ikke all nyskapning er entreprenørskap• Frisørsalongen på hjørnet er ikke entreprenørskap• De fleste nye bedrifter ikke innovative


Entreprenører: Noen eksempler

Walt Disney Henry FordThomas EdisonGeorge EastmanCoco Channel

Sam Eyde

Noen norske eksempler

Kjell Inge Røkke Thor Furuholmen


Entreprenører: To av de mest kjente


«Schumpeter 1» sitt syn på byråkrati• Den kapitalistiske mentaliteten vil ødelegge systemet

• Rasjonalisme og byråkrati tar over for kreativitet

• Storkonsern og uoversiktlige organisasjoner vil hindre innovasjoner

• Veksten stopper opp

• Krisene blir langvarige


«Schumpeter 2»: Storbedriftsdrevet innovasjon

• 1942: Schumpeter endrer syn og bryter med entreprenørteorien

• Storbedrifter institusjonaliserer innovasjoner

• Systematisk forskning og utvikling fører til innovasjoner

• Byråkrati kan erstatte entreprenøren

• Positiv til styring av økonomien


Selskaper i verden som bruker mest på forskning og utvikling (FoU) i 2013 ifølge Fortune

Selskap FoU i milliarder USD FoU som andel av salg (%)

1. Volkswagen 13,5 5,2 %

2. Samsung 13,4 6,4 %

3. Intel 10,6 20,1 %

4. Microsoft 10,4 13,4 %

5. Roche 10,0 19,0 %

6. Novartis 9,9 16,8 %

7. Toyota 9,1 3,5 %

8. Johnson & Johnson 8,2 11,5 %

9. Google 8,0 13,2 %

10. Merck 7,5 17,0 %


Selskaper i verden med flest patenter (bare US patenter) i 2014 ifølge Fortune

Selskap Antall patenter Hjemland

1. IBM 7.534 USA

2. Samsung 4.952 Sør Korea

3. Canon 4.055 Japan

4. Sony 3.224 Japan

5. Microsoft 2.829 USA

6. Toshiba 2.608 Japan

7. Qualcomm 2.590 USA

8. Google 2.566 USA


Neo-Schumpeterianisme (?)• Teorier om innovasjonssystemer• Kjennetegnet ved et nettverk mellom mange små bedrifter, kompetente kunder, forskningsinstitusjoner

(private og statlige) og undervisningsinstitusjoner

• Nettverket danner et system for innovasjoner• Et moderne eksempel kan være Silicon Valley• Porter kaller slike miljøer for clustere, på norsk «klynger»

• Staten kan støtte opp om slike miljøer gjennom aktiv politikk både gjennom å tilrettelegge rammebetingelser og gjennom aktiv støtte• Rollen av forskning og utvikling (FoU) fremheves betraktelig


National System of Innovation (NSI)• «The National innovation System (…) is the flow of technology and information among

people, enterprises and institutions which is key to the innovative process on the national level. According to innovation system theory, innovation and technology development are results of a complex set of relationships among actors in the system, which includes»

• Bedrifter

• Universiteter, offentlige FoU-institutter

• Finansielle institusjoner: Banker, investorer


Tre teoriskoler viktig1. Teorier om interaktive læring

◦ User-producer, buyer-supplier ◦ Avviker fra den lineære modell

2. Institusjonell teori◦ Vektlegger tradisjons, normer og ”rules of the game”

3. Evolusjonær teori◦ Innovasjons er nye kombinasjoner/mutasjoner◦ Elektronikk la opp til slike mutasjoner


Nettverk• Anses ofte som en «3.vei» som alternativ til marked og stat

HierarkiMarked Nettverk

• Transaksjoner• Autonome bedrifter• Selvstendige

beslutninger• Tilbud og etterspørsel

fastsettes i markedet• Bedriften - Black box -

interne ressurser

• Bedrift erstatter marked• ”Lederens synlige hånd”• Transaksjonskostnader

reduseres• Styrings og

kontrollproblemer, opportunisme

• Bedriften - Black box - interne ressurser

• Relasjoner og samarbeid• Bedrifter gjensidig avhengige

av hverandre• Beslutninger må sees i

samsvar med andre bedrifters utfordringer

• Bedriften – Open box - eksterne ressurser


Nettverk og industrielle distrikter• Industrielle distrikter og nettverk• Silicon Valley, Route 128

• Industrielle distrikter under 1. og 3. industrielle revolusjon• Små og fleksible bedrifter• Samarbeid med andre bedrifter om input and output• Vertikal spesialisering• Konkurranse og samarbeid

• Industrielle distrikter i den 3. industrielle revolusjon• Støttet av myndigheter• Store selskaper vokser ut av distriktene


Silicon Valley• Mest berømte eksempelet på et teknologiklynge

• Sterke statlig satsing

• Mange innovasjoner gjorde data mer brukervennlig på 1960-tallet

• Mange av dagens IT relaterte selskaper etablert der• Intel (1968), Oracle (1977), Apple (1977), Cisco (1984), Dell (1984), Google

(1998)


Porter (1998): Næringsklynger


Today’s economic map of the world is dominated by what I call clusters: critical masses— in one place — of unusual competitive success in particular fields. Clusters are a striking feature of virtually every national, regional, state, and even metropolitan economy, especially in more economically advanced nations. Silicon Valley and Hollywood may be the world’s best-known clusters. Clusters are not unique, however; they are highly typical — and therein lies a paradox: the enduring competitive advantages in a global economy lie increasingly in local things — knowledge, relationships, motivation—that distant rivals cannot match.


Myndigheter satsning• Policy implikasjoner• Bidra til relasjoner og interaksjon• Stimulere kunnskapsflyt• Felles FoU-prosjekter, offentlig/privat partnerskap, teknologi spredning, fri flyt av personer• http://www.oecd.org/dataoecd/35/56/2101733.pdf

• Ikke like klart hvilken grad myndighetene faktisk har fulgt opp dette, eller om de bare bruker begrepet


http://www.oecd.org/dataoecd/35/56/2101733.pdf




«Hvor står vår maritime klynge i 2030?»

• «Veksten de siste 10 år har vært unik. Verdiskapingen var tre ganger høyere i 2013 enn i 2004. Vil det bare fortsette slik? Vil verdensmarkedet etterspørre stadig mer av de maritime produktene og tjeneste som utvikles og leveres fra vår maritime klynge? Eller er vi nå på en historisk topp som vil flate ute eller falle?

• Vi har en komplett skipsindustriell næringsklynge med sterke koblinger mellom alle aktører her på Møre. Konkurranse, samarbeid, kompetanse, kunnskapsoverføring, innovasjonskraft, risikovillighet, nærhet til store og krevende kunder, tilgang på kapital og ikke minst hardt arbeid i hele verdikjeden er noen av forklaringene på hvorfor det har blitt en selvforsterkende maritim klynge akkurat her. Men det er ikke gitt at det vil bli slik for all framtid.»

• http://www.smp.no/meninger/kronikk/article9768221.ece


Oppsummering• Schumpeter

• Setter teknologisk og økonomisk innovasjon i sentrum

• Skiller mellom oppfinnelse (invensjon), nyskapning (innovasjon) og spredning (diffusjon)

• Entreprenører driver innovasjoner («Schumpeter 1»)

• Mente senere at storbedrifter driver innovasjoner («Schumpeter 2»)

• Mer opptatt av krisen enn sin samtidige Keynes• Men først krisen på 1970-tallet ga ny interesse for Schumpeter

• Mente den økonomiske utviklingen gikk i bølger• Men det var ikke Schumpeter som utviklet teorien om paradigmer

Oppsummering• Første industrielle revolusjon - Schumpeter 1• Entreprenøren høysete • Små og fleksible bedrifter i industrielle distrikter fremheves• Taus kunnskap, håndverkskunnskap

• Andre industrielle revolusjon - Schumpeter 2• Store selskapers fremheves• FoU i store selskap

• Tredje industrielle revolusjon - Neo-schumpeterianere (”Schumpeter 3”)• Aktive stater• Interaktiv læring • Geografiske og industrielle systemer, klynger og nettverk• Mer organisatorisk integrering: Samarbeid med ansatte

Spørsmål?

Documents

Bedriften H15 Innovasjon