BIOENERGIENS PLASS I DET NORSKE ENERGIBILDETÅs. 10. oktober 2013

Monica Havskjoldmonica.havskjold@statkraft.com

Førsteamanuensis II (INA)Senioranalytiker i Statkraft AS

2

Innhold Kort om bioenergi i Statkraft Biomasse i dagens energisystem Bioenergi i Norden 2050 Utfordringer for bioenergi Bioenergi i fremtidens energisystem

3

Bioenergiaktiviteter i Statkraft Utvikler, eier og drifter fjernvarmeanlegg i Norge og Sverige- Trondheim fjernvarme det største anlegget (avfall som grunnlast)- Øvrige anlegg (inkl. Ås fjernvarme): Biomasse som grunnlast

Eget FoU-program for biomasse Ny «exploration» aktivitet: Flytende biobrensel, fokus på fornybar spisslast for

fjernvarme Teknologianalyse, biomasse- Overvåker blant annet teknologier, råstoff, konkurransesituasjon, marked, miljøkrav og

andre reguleringer (internasjonalt fokus)

4

Biomasse utgjør 7% av total energibruk i Norge Biomasse benyttes til varme- Husholdninger: Bruk av ved- Treforedlings-industrien: Treavfall som

brensel- Fjernvarme*): Flis, pellets, bioolje som

brensel

El-produksjon: lite biomasse Transport: Foreløpig lite bio

*) Biomasse utgjorde i 2011 ca 21% av samlet varmeproduksjon i fjernvarme

5

En del bio til oppvarming – men synkende (?) Husholdninger- Vedfyring er fortsatt utbredt (20% som

hovedkilde)- Utfordres av luft-luft varmepumper

Tjenesteyting- Direkte bruk av bio (ved, pellets, biolje)

utgjorde beskjedne 0,6% i 2011- 25% oppgir å ha installert varmepumpe- Fjernvarme utgjorde ca. 18% av samlet

energibruk

Industri- Papir og papirmasseindustri størst andel bio

(47%) i fht total energibruk- Trelast ca 40 %

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

1960 1967 1973 1980 1995 2001 2004 2009

Varmepumpe

Elektrisk

Sentralvarme/fjernvarme

Olje

Ved

Oppvarming i husholdningene (Kilde: SSB)

6

Vesentlig andel bio i fjernvarme Utgjorde 21 % av total

fjernvarmeproduksjon i 2011 Økning fra 10% i 2001 Vekst i fjernvarme usikker Utfordrende lønnsomhet, blant

annet pga lave el-priser Varmepumper blir mer attraktive gitt

at lave el-priser vedvarer

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000

7000

Elektrisitet

Gass

Gass-/dieseloljer, tunge fyringsoljer

Spillvarme

Bark, flis tre og biooljer

Avfall

GWh

7

Lite bio i el-produksjon i Norge Norges el-produksjon dominert av

vannkraft- 2011: Av 4,8 TWh varmekraft var kun

0,7 TWh basert på biomasse

Sverige: 16,6 TWh varmekraft*), hvorav 70% var bio/avfall/torv- mange og store fjernvarmeanlegg

egnet for CHP (Combined Heat and power)

- gode støtteordninger (historisk)

*) Forbrenningsbasert

8

Bio: Lite anvendelse i transport foreløpig Omsettere av drivstoff: minst 3,5 volumprosent av

omsatt mengde drivstoff til veitrafikk per år skal bestå av biodrivstoff

EU- Krav om 10% fornybart i transportsektoren innen 2020- El-biler en del av dette- Stilles strenge krav til «CO2-effektivitet»

Nordic total primary energy supply in the Carbon-Neutral Scenario

(Kilde: IEA Nordic Energy Technology Perspectives 2013)

Biomass replaces oil, becomes the largest energy source

Kilde: IEA Nordic Energy Technology Perspectives 2013

11

Sentrale aspekter, biomasse til energi Forsyningssikkerhet- Globalt marked (tømmer, flis, pellets, biooljer,..)- Enkelte ressurser er lokale og kortreiste (f eks.

GROT og landbruksavfalll)

Økonomi- Utfordrende avvirkning (terreng, effektivitet)- Lang transport/dårlige veier- Høye lønnskostnader i Norge

MILJØ- Det stilles spørsmål om skog/bio er helt CO2

nøytralt- Europeere skeptiske til flatehogst?- Livssyklusperspektiv Sikkerhet

Effektivitet

Miljø

Økonomi

12

Optimal utnyttelse av grønt karbon Bærekraftig uttak → Hva kan dette bety for fremtidig

utnyttelse? Utnytte ressursene maksimalt- Holde karbonet bundet lengst mulig- Kaskade-prinsipp- Energi som «endestasjon»

Prioritere bruken til de formål den gjør mest «nytte» og der det er få andre alternativer- Transport, spesielt tyngre kjøretøy, skip og fly- Andre kjemikalier- Mindre til el- og varmeproduksjon på sikt?

13

Ikke alle mener at bioenergi er CO2-nøytralt Skaper utfordringer i forhold til politiske

virkemidler Det skjer mye viktig i EU – vi må forholde oss

til det. Eks:- Definisjoner på bærekraft (LCA-analyser)- Implementering av iLUC (indirect land use change)- Vil f eks flatehogst og bruk av stammevirke være

akseptabelt?

EU har ikke nødvendigvis sammenfallende interesser med Norden i fht skogbruk

Usikkerhet rundt bærekraft uheldig i fht videre satsing på biomasse

14

Vil norsk skog være konkurransedyktig?- Bortfall av treforedling – hva skjer med

tilliggende industri? Stopper uttaket opp?

- Global handelsvare – import et alternativ for energisektoren

- Høye lønnskostnader

- Utfordrende terreng, dårligere veier, strengere krav

- Har det siste året fått mer like betingelser som svenskene (vogntoglengder og vekt)

- Mange små skogeiere, ikke avhengig av inntekten – vil de avvente?

- Må bli konkurransedyktig med alternativene (f eks varmepumper) i fht videre utnyttelse i varmeproduksjon Kilde: Viken Skog

15

Bioenergi i fremtidens energisystem Bruken av ved i husholdningene vil sannsynligvis reduseres- Varmepumpe vil sannsynligvis være mer attraktivt- Mer energieffektive bygninger

Fortsatt omfattende bruk i fjernvarme, både til grunnlast og spisslast- Viktig å utvikle produkter som kan fungere som spisslast (biooljer,

pellets, ++)- MEN: Bildet kan endres ved vedvarende lave el-priser,

varmepumper/el-kjeler som alternativ

Omfattende bruk i transportsektoren, spesielt der det ikke er alternativer- Avhengig av miljøeffektive produkter (2. gen)- Utfordres av el-biler for de lette kjøretøyene

www.statkraft.no

TAKK