1

Saksframlegg

Budsjett 2018 Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2017/70 Styret for Helse Møre og Romsdal HF 29. november

Saksbehandlar: Heidi Anita Nilsen

Forslag til vedtak:

1. Styret for Helse Møre og Romsdal vedtek budsjettet med dei føresetnadane og resultatkrav som framgår av saka.

2. Styret ber om at adm. dir. helde fram konkretiseringa av tiltak for å kome i økonomisk balanse, og ber om å få seg førelagt ei tidsplan for når dei ulike tiltaka vil få verknad på styremøtet i februar.

3. Styret peikar på at utfordringa i forhold til forankring og konkretisering av forpliktande tiltak er stor, og ber om at adm. dir. held fram arbeidet med risikoreduserande tiltak.

4. Styret viser til arbeidet med utviklingsplan for føretaket som er på høyring, og ber om at vidare arbeidet med planen tek opp i seg og synleggjer både fagleg og økonomisk berekraft.

Ålesund, 24. november 2017 Espen Remme Adm. direktør

Saksutgreiing: Saka inneheld eit overordna budsjett for inntektsrammer, aktivitet, resultat og investeringsnivå. Detaljert driftsbudsjett og likviditetsbudsjett er ikkje ferdigstilt på dette tidspunktet. Helse Midt-Norge har sett frist for avstemming internt i regionen til 4. desember, resultatbudsjett 11. desember og periodisert budsjett 15. januar. Primo februar vil Helse Midt-Norge legge fram styresak med resultat-, investerings- og likviditetsbudsjett. Sidan styret i HMR ikkje har styremøte før budsjettet skal til behandling i styret i Helse Midt-Norge primo februar, vil det ikkje vere mogleg å legge fram det detaljerte talbudsjettet for eige styre først. Adm.dir ber om at budsjettet blir vedteket på eit overordna nivå, med dei føresetnadene og resultatkrav som føreligg.

Samla behov for effektivisering er i samband med endeleg budsjett vurdert til å være 214 mill. kroner for 2018. Dette inkluderer ein økonomisk buffer på 50 mill. kroner. Omstillingsarbeid i denne størrelsesorden er svært krevjande. Mange leiarar i HMR meiner at det er vanskeleg å redusere kostnadene ytterlegare utan at pasienttilbodet blir endra. Dette betyr ikkje nødvendigvis ein reduksjon i tilbodet til pasientane, men ei optimalisering av tilbodet på tvers av klinikkar og sjukehus. Det er i denne saka skissert tiltak for 165,1 mill. kroner. Mange tiltak er godt forankra, medan andre krev meir oppfølging før dei kan settast i verk. Det står igjen ei uløyst utfordring på 48,9 mill. kroner. Adm. dir vil følgje opp denne gjennom utviklingsplana. Endringar som kommer som resultat av utviklingsplana vil vere basert på faglege vurderingar og prioriteringar sett opp mot økonomisk bærekraft.

Bakgrunn Sjå tidlegare styresaker i Helse Møre og Romsdal som er ein del av bakgrunn for saka:

Sak 2017-63 - Status budsjett Helse Møre og Romsdal 2018 Sak 2017-27 - Langtidsbudsjettet HMR 2018-23 (33) Følgjande styresaker i Helse Midt-Norge har betyding for rammevilkåra i budsjett 2017:

• Sak 85-17 Inntektsfordeling og aktivitet 2018 (sjå vedtak under) • Sak 52-17 Langtidsplan og -budsjett 2018-2023

Vedtak i sak 85-17. Inntektsfordeling og aktivitet 2018 iHelse Midt-Norge, dannar grunnlaget for inntektsrammene til Helse Møre og Romsdal for budsjettåret 2018. Styret i Helse Midt Norge RHF gjorde følgjande vedtak i saka:

Vedtak

1. Styret vedtar inntektsfordeling for 2018 i henhold til tabell under:

2

2. Styret viser til samlet aktivitetsbestilling i Prop. 1 S (2017-2018). Veksten innenfor psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal hver for seg være høyere enn veksten innenfor somatikken, jf. den gylne regel.

3. Helseforetakenes krav til resultat for 2018 skal fastsettes med utgangspunkt i investeringsplaner i langtidsplan og budsjett 2018-2023 og slik at det skapes tilstrekkelig likviditetsmessig handlingsrom for drift og investeringer samlet

4. Administrerende direktør gis fullmakt til å gjøre mindre endringer i budsjett 2018

Nasjonale, regionale og lokale mål og prioriteringar for 2018 Regjeringa sitt mål er å skape pasienten si helseteneste. Alle skal ha tilgang til likeverdige helsetenester av god kvalitet. «Styringsplakaten» til regjeringa trekker opp:

1. Redusere unødvendig og ikke-medisinsk begrunnet venting for pasientene

2. Øke tilgjengelighet og kapasitet, samt styrke kvaliteten i helse- og omsorgssektoren

3. Prioritere psykisk helse- og rusfeltet, med satsing på tidlig innsats, bedre behandling og forebygging

Reduksjon av ventetider For å redusere ventetider og tal fristbrot, tek regjeringa i bruk fleire verkemidell. Det er eit mål at helseføretaka bruker resultata frå monitoreringa av pakkeforløpa til systematisk forbetring og kvalitetsarbeid. Helsedirektoratet har starta arbeidet med ein rekke pakkeforløp innan psykisk helsevern og rusbehandling med sikte på implementering av dei første i 2018. I budsjettet for 2018 er det i HMR sett av 2,4 mill. kroner til innføring av pakkeforløp innanfor psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling (TSB). Helseføretaket har lenge jobba systematisk for å redusere ventetida og for å avskaffe fristbrot. I perioden 2015 og 2016 var det eit klart fall i ventetidene. I 2017 har ventetida stagnert og den gjennomsnittleg ventetidar totalt for HMR er lik det øvre målkravet på 57 dagar. Det er sett differensierte krav til ventetider. Målkravet for gjennomsnittleg ventetid innanfor psykisk helsevern vaksne er i 2017 på 45 dagar. Helseføretaket oppfyller ikkje målkravet og ligg i 2017 på gjennomsnittleg 58 dagar ved utgangen av oktober. For 2018 er målet å auke den polikliniske aktiviteten, men ein er avhengig av å få tilsette i vakante stillingar for å nå målkravet for ventetid.

3

For å sikre dette vil den einskilde poliklinikk bli følgd opp tettare. Ventetida innanfor psykisk helsevern barn- og unge ligg ved utgangen av oktober på gjennomsnittleg 63 dagar for avvikla pasientar. I 2017 har ein innanfor området hatt utfordringar knytt til sjukefråvær og rekruttering av behandlarar. Det er soleis ikkje dei økonomiske rammene som er årsaka til lange ventetider. Avdelinga melder at dei også vil ha utfordringar i 2018, men det blir arbeidd med å innfri aktivitetskravet og ta ventetida ned mot styringskravet. Innanfor TSB var gjennomsnittleg ventetid for året 35 dagar ved utgangen av oktober. I oktober var ventetida 31 dagar. Det blir lagt opp til å innfri aktivitetsmålet innanfor området. Ordninga «fritt behandlingsval» er vidareført også for 2018. Det økonomiske ansvaret for ordninga er frå neste år overført frå HMN til helseføretaka. Det er sett av midlar i budsjettet for 2018 tilsvarande HMR sin prosentvise del av forventa nivå nasjonalt. Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Nasjonale føringar tilseier at det i 2018 framleis skal vere høgare vekst innan psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn for somatikk. Distriktspsykiatriske sentre og psykisk helsevern for barn og unge blir prioritert innan psykisk helsevern. Profilen i budsjettet er at alle må effektivisere i 2018. Psykisk helsevern har eit lågare krav til effektivisering enn somatikken målt mot driftsnivå i 2017. Den gyldne regel blir målt på fire områder. Ventetider, aktivitet, bemanning og kostnader. Adm. dir. ønskjer i 2018 å sette mest fokus på produktivitet. Det vil seie, kva aktivitet/behandling får befolkninga i HMR igjen for dei innsatsfaktorane som er prioritert til området. I tillegg vil ventelister vere eit viktig målepunkt. I budsjettet for 2018 er rammene til klinikkane vidareført frå 2017, med unntak av TSB som er trekt 7. mill. i inntektsramma knytt til omlegging av finansieringa etter «Magnussen-modellen». Det betyr at effektivisering er knytt til å ta ned overforbruket i 2017. Innanfor psykisk helsevern vaksne og TSB betyr dette ein total reduksjon på 1,9% el 2,5% inkl trekk i basisramma til TSB. Dette er likevel lågare enn gjennomsnittet i dei somatiske klinikkane. Psykisk helsevern for barn og unge har ein innsparing i budsjettet for 2017. Dei legg opp til ein auke i tal stillingar i 2018 og vil derfor få ein vekst i kostnadene neste år. Betre kvalitet og pasienttryggleik Regionalt og nasjonalt forventar ein eit meir systematisk arbeid for betre kvalitet og pasientsikkerhet. Uønska variasjon skal minke. Det er et mål å stimulere til utvikling av ei kvalitetsorientert leiing og etablere system som skal bidra til ein sikkerheitsfokusert og lærande kultur. Norsk Standard, NS-EN ISO9001, definerer kvalitet som i kva grad ei samling av ibuande eigenskapar oppfyller behov eller forventning som er angitt, vanlegvis underforstått eller obligatorisk. Kvalitet og kvalitetsutvikling må derfor sjåast i samanheng med utvikling av ei helseteneste for pasienten, pasienttryggleik og standardiserte pasientforløp, som er sentrale forventningar til helsevesenet i dag og framover. Gjennom kontinuerleg forbetring av desse områda, vil ein sikre at kvaliteten i tenestene til ei kvar tid er i samsvar med dei forventingane og krav som vert stilte til spesialisthelsetenesta i Møre og Romsdal. Helse Møre og Romsdal HF har hatt eit kvalitetsrådgjevarnettverk, som har vore samansett av kvalitetsrådgjevarar i klinikkane og kvalitetsrådgjevarar i fagavdelinga. Nettverket har fungert bra med jamlege møter der tema har vore pasienttryggleik og kvalitetsarbeid, og har såleis vore ein arena for god informasjonsflyt mellom klinikkane og stab innanfor desse områda. Omorganisering i klinikkane har utfordra arbeidet i nettverket, og kvalitetsrådgjevar-stillingane

4

har vore utlyste på nytt i fleire klinikkar. Det er eit mål å få nettverket i gang igjen i løpet av 1.tertial 2018. Det er behov for å utvikle og avklare rolle og funksjon for kvalitetsrådgjevarane, slik at ein brukar desse ressursane på ein hensiktsmessig måte i det framtidige kvalitets- og forbetringsarbeidet i helseføretaket. Helse Møre og Romsdal HF sitt arbeid med pasienttryggleik tek utgangspunkt i det nasjonale pasienttryggleiksprogrammet «I trygge hender 24/7». Føremålet med programmet er å redusere pasientskadar ved hjelp av målretta tiltak i heile helsetenesta, og er godt forankra i organisasjonen (Pasienttryggleiksprogrammet, 2010). Føretaket har vore nasjonal pilot på «Tidlig oppdagelse av sepsis», og har jobba systematisk med mellom anna innsatsområdet «Samstemming med legemiddellister» sidan 2009. Elles har ein også starta opp alle innsatsområda som er relevante for spesialisthelsetenesta. Gjennom pasienttryggleiksvisittar får dei tilsette høve til å diskutere utfordringar kring pasienttryggleik med administrerande direktør. Visittane bidreg til å etablere ein kultur for openheit rundt pasient og brukar sin tryggleik. Personell, utdanning og kompetanse Helseføretaket må ha merksemd og kunnskap om framtidige behov for kompetanse og personell i sjukehusa, og legge planer for korleis ein kan møte desse. Sjukehusa sine behov for kompetanse og personell må også sjåast i samanheng med behova i dei kommunale helse- og omsorgstenestane. Utdanninga skal rettas inn mot helseutfordringar i framtida, ta inn over seg ny fagutvikling, endringar i pasient- og legerolla og reformer i helsesektoren. For å kunne leggje til rette for rekruttering og kompetanseutvikling i ein organisasjon, er det viktig at ein har kunnskapsbasert dokumentasjon og statistikk å halde seg til. Helseføretaket ser det som viktig å få på plass ein overordna strategi som ser på rekruttering av framtidig arbeidskraft, og korleis behalde, utvikle og omskolere/oppdatere kompetansen for dei tilsette. Gjennom arbeidet med innføring av kompetanseportalen, har det vore gjennomført eit arbeid for å systematisere kompetansekrav i Helse Møre og Romsdal. Kompetanseportalen effektiviserer og sikrar arbeidet med kompetansekrav og dokumentasjon både når det gjeld gjennomførte e-læringar/ kurs frå Læringsportalen, prosedyrar og individuell opplæring. Dette blir fortløpande følgd opp også i 2018. Leger i spesialisering (LIS) blir rekruttert jamt, men det kan vere ei utfordring å få dei tilbake etter avslutta spesialistløp. Utviklingsplanen vil vere eit verktøy for dette, fordi viktige element i rekruttering er ein klar og tydelig plan på kva sjukehusa skal innehalde. Fagleg interessant arbeid er den største rekrutteringsdrivaren. Det er no innført ny struktur for LIS-utdanninga. Det er i budsjettet for 2018 sett av 1 mill. kroner for å sikre ein god innføring av den nye forskrifta knytt til utdanning av LIS. Helseføretaket har mangel på spesialsjukepleiarar. I 2017 førte det til ein del innleige frå vikarbyrå. For å møte utfordringa knytt til manglande rekruttering på området blei budsjettet til vidareutdanning auka med 5 mill. kroner i 2016 og 6 mill. kroner i 2017. For 2018 er det sett av ytterlegare 3,5 mill. kroner til vidareutdanning. Forskning og innovasjon I dag er det aktiv forsking i alle klinikkane i føretaket. Det har vore ei gledelig auke i forskningsaktiviteten i føretaket dei siste åra. Terskelen for å starte med forsking kan vere høg for mange, og framover vil det vere viktig også sjå på små prosjekt som ein inngangsport til forsking. Å leggje til rette for forsking krev ei bevisstgjering av leiarskapet. I arbeidet med å byggje ein forskingskultur må det leggjast til rette for å marknadsføre forskingsaktiviteten internt og eksternt.

5

Strategisk satsing på innovasjon er eit heller nytt område for Helse Møre og Romsdal. Helse Midt-Norge RHF sette i 2016 i gang arbeidet med å utvikle eigen strategi for innovasjon i perioden 2016-2021. Som ein del av strategien, vart det tilsett fire innovasjonsrådgjevarar i regionen i 2017 – lønna av Helse Midt-Norge RHF. Rådgjevarane har arbeidsområde i eige føretak, men er også del av eit regionalt nettverk. I budsjettet for 2018 er ramma til forsking auka med 2,1 mill. kroner. Dette er midlar HMR er tilført gjennom inntektsfordelinga frå resultatbasert forskning i HMN. Ein ytterlegare auke i midlane til forsking må finansierast gjennom eksterne midlar. IKT God utnytting av teknologi er viktig for at helsetenesta skal bli betre og meir effektiv slik at meir tid kan brukas til direkte pasientkontakt og behandling. Digitale tenester skal gjere kontakten med helse- og omsorgstenesta enklare, og bidra til at innbyggarane opplever tenestene som tilgjengelig og heilskapleg. Helse Midt-Norge har vedteke ein strategi for utvikling av IKT i helseregionen med namnet «e–helse». Innanfor e -helse har Helse Midt-Norge fleire prosjekt. Eitt av prosjekta, Helseplattformen, er å bytte ut pasientjournalsystemet som skal forbetre informasjonen for pasientar og helsepersonell, og som igjen forbetrar pasientsikkerheita Eitt anna prosjekt er å forbetre økonomiforvaltninga og effektivisere innkjøp og vareforsyning (SAP/HMNLØ/K2). Dei regionale prosjekta krev deltaking frå dei lokale HF, i tillegg til ressursar til dei lokale innføringsprosjekta. Det kan i mange tilfelle vere krevjande å prioritere tilstrekkeleg ressursar til dette i ein situasjon der ein må effektivisere den daglege drifta. For 2018 vil ein mellom anna måtte omdisponere interne ressursar til vidare innføring av SAP, interaktiv henvisning og rekvirering til legekontora i fylket og til innføring av nytt lab-system i 2019. Samhandling Føremålet med samhandlingsreforma frå 2012, var å medverke til at pasientar og brukarar skulle få meir koordinerte helsetenester, førebyggje sjukdom, og at ein større del av helsetenestene skal bli levert i kommunane der pasientane lever og bur. Meir samansette behov fører til at sjukehus og kommunehelsetenesta må betre samarbeidet om trygge pasientforløp og samanhengande tenestetilbod. I samarbeid med kommunane har ein kome fram til at ein i komande planperioden skal prioritere følgjande område for samhandlingsperspektivet.

• Barn og unge • Prioritere psykisk helsevern og rusbehandling • Styrking av akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus • Nok helsepersonell med rett kompetanse, og forsking, innovasjon, utdanning og

kompetanse • Framtidsretta pasientforløp for den eldre multisjuke pasient

I høve til budsjettet for 2018 er det ei utfordring knytt til kor mykje behandlingskapasitet helseføretaket skal planlegge knytt til utskrivingsklare pasientar. Tala varierer frå månad til månad. Periodane med mange pasientar som ventar på tilbod frå kommunane pregar drifta av sengepostane det gjeld, med overbelegg og korridorpasientar som konsekvens. Ei optimalisering av kapasiteten på det einskilde sjukehus blir også vanskelegare. Tabellen under viser utvikling i tal på liggedøgn for utskrivingsklare pasientar pr. år.

6

Utviklingsplan Helse Møre og Romsdal har sendt ut på høyring utviklingsplan som skisserer ein 4 års planperiode frå 2019 - 2022. Arbeidet har vore delt inn i tre områder; klinikk, føretak og samhandling. Utviklingsplanen skal verke saman med langtidsplan/langtidsbudsjett, og skal gi ei samla utviklingsretning for helseføretaket. Hovudelementet i planen skal vere knytt til verksemdsdelen, og ta føre seg status for helseføretaket sin aktivitet og verksemd, og gi grunnlag for å peike på utviklingsretningar i perioden. For å lykkast i det langsiktige utviklingsarbeidet er medverknad og involvering viktige faktorar, og i Helse Møre og Romsdal har ein gjort vedtak om at arbeidet med klinikkperspektivet skal gjerast i den ordinære styringslinja internt i helseføretaket. Det er vidare sett ned ei styringsgruppe for utviklingsplanen, sett saman av leiargruppa, verneteneste, tillitsvalde og brukarrepresentant. Det har også vore satt ned ei koordineringsgruppe, som har representasjon frå alle klinikkar, stabsavdelingar, sjukehus og prosjektorganiasasjonen SNR. Koordineringsgruppa har i hovudsak fungert som arena for informasjonsdeling og tilbakemelding. Mandatet framhevar at den overordna målsettinga er å legge til rette for god pasientbehandling og god bruk av ressursar. Utviklingsplanen skal skildre eit målbilete og tilhøyrande tiltak som alle skal peike mot føremålet, som er å skape ei helseteneste for pasienten. Det er viktig at ein ikkje skaper ei forventing om at alle utviklingsplanspørsmål skal endeleg og eintydig svarast på som ein del av utviklingsplanen og avgjerda knytt til denne i 2018. Fleire spørsmål kan vere aktuelle å arbeide med i ein lengre horisont enn leveransen for planperioden 2019-2022, og vil då sortere under framtidsperspektivet mot 2035. Nokre prioriteringar og avklaringar når det gjeld omstilling innanfor enkelte av dei skisserte områda, kan også bli sett nærare på i 2018, noko som igjen kan verke inn på økonomisk berekraft. Utviklingsplana skal vedtakast i styret for HMR den 14. februar 2018 med oversending til Helse Midt-Norge innan 1. mars.

7

Figur: Samanhengen mellom utviklingsplan, overordna strategiar og føringar, økonomiplanar og innsatsfaktorar (Sykehusbygg HF, 2016)

Inntektsrammer 2017 I arbeidet med budsjett 2018 har adm. dir. lagt som premiss at føretaket skal oppnå same krav til resultat som er sett i langtidsbudsjettet og same investeringsnivå. I sak 2017-63 - Status budsjett Helse Møre og Romsdal 2018 slutta styret seg til eit resultatkrav på -86,7 mill. kroner basert på dette. Same resultat var også lagt til grunn i RHF sak 85-17 Inntektsfordeling og aktivitet 2018. I ny inntektsfordeling til helseføretaka i HMN er effektane av framlagt statsbudsjett for 2018 implementert. Vi har sett nærare på kva inntektsfordelinga for 2018 betyr for endra føresetnader i høve til 2017. Berekningar viser at det er ei negativ endring i disponibel ramme på om lag -70 mill. kroner for 2018 når ein også tek høgde for nye forpliktingar og flytting av midlar mellom ulike budsjettkapittel i statsbudsjettet. I tillegg kjem bortfall av sysselsettingsmidlar på 15 mill. kroner. I langtidsbudsjettet var endringa i basisramme berekna til -48,9 mill. kroner. Også i LTB var det føresett diverse tilskot på omlag 10 mill. kroner flytta frå HMN til helseføretaket. Den økonomiske situasjon har dermed endra seg med om lag -11 mil. kroner. For ytterlegare informasjon om statsbudsjettet og detaljer i inntektsfordelinga viser vi til RHF sak 85-17 Inntektsfordeling og aktivitet 2018.

I tabellen under har vi samanlikna inntektsramme for 2017 mot inntektsramme for 2018.

8

Inntektsrammene til HMR er redusert i 2018 med om lag 33,8 mill. kroner. Inntektsramma for 2017 er da korrigert med 2,7% i pris- og lønsvekst for å gjere den samanlignbar med 2018. Inkludert i ramma er det midlar til fritt behandlingsval, driftssenteret LØ, regional funksjon for intensiv habilitering for barn med funksjonshemming og resultatbasert forsking. Dette er alle forpliktingar som har ein tilsvarande kostnadsside. Korrigert reduksjon i ramme når ein tek omsyn til dette er – 50 mill. kroner.

I statsbudsjettet for 2018 er det gjort nokre endringar som vi har synleggjort i tabellen over:

Basisramma er justert for lågare kostnader knytt til pensjon. Trekket for HMR utgjer -39,9 mill. kroner og er fordelt etter Magnussenmodellen. For Helse Møre og Romsdal samsvarar dette om lag med endringane i aktuarberekninga frå KLP. Dersom ein også tek høgde for korrigeringar for pris og lønsvekst i tabellen over er det ein positiv effekt knytt til pensjon på 15,2 mill. kroner..

Det blei gjennom statsbudsjettet også gjort nokre korrigeringar mellom ulike utgiftskapittel. Dette gjeld hovudsakeleg finansieringsansvar for nye legemidlar (-43 mill. eks mva), delfinansiering av legemidlar flyttet frå basisramme til ISF (26,2 mnok), auke i aktivitetsbasert refusjon psykisk helsevern og TSB (10mnok) og diverse mindre endringar (-2,75 mill.).

Einingsprisen til DRG, polikliniske takstar og takstar innanfor laboratoria og radiologi er regulert med ein lågare sats enn den generelle pris- og lønsveksten. Dette skuldast mellom anna avbyråkratiserings- og effektiviseringsreforma, kodeforbetring DRG i tillegg til ein forventa effektivisering innanfor lab og radiologi. Nedgangen er berekna til om lag 15,85 mill. kroner.

Helseføretaket har i mange år fått øyremerka tilskot til «raskare tilbake». I 2017 fekk helseføretaket 18,5 mill. kroner til ordninga. Frå 2018 er tilskotet overført dei regionale helseføretaka sine rammer og til ISF-ordninga. HMN har fordelt delar av tilskotet etter finansieringsmodellen. Inkludert i basisramma ligg 10,6 mill. kroner som tidlegare er gitt som øyremerka tilskot. Med tilsvarande aktivitet som i 2017 vil også helseføretaket få 3,5 mill. kroner i DRG-refusjon. Adm. dir. må ta ei ekstra runde med klinikkane for å tilpasse aktiviteten til ny økonomisk ramme.

2017+ 2,7% 2018 endringBasisramme, særfinansiering og kvalitetsbas.fin 3 897 618 3 853 819 -43 799 Tilskudd turnustjeneste + barnehus 2 721 12 699 9 978 Diverse tilskudd flyttet fra HMN til HF med kostnad -16 200 -16 200 Sum basisramme inkl særfin og andre tilskudd 3 900 339 3 850 318 -50 021

Endring pensjon inklusiv priskorrigering 15 250 Nye legemidler -43 000 Legemidler flyttet til ISF 26 200 Omlegging av aktivitetsbasert refusjon PH og TSB 10 000 Manglende prisvekst egenandeler -2 750 Underregulering aktivitetsbaserte inntekter -15 850 Raskere tilbake flyttet til basisramme -10 600 Endring i disponibel driftsramme frå 2017 til 2018 -70 771

Endringar som ikke gjev auka/redusert driftsramme:

2017 2018 endringEndring sysselsettingsmidlar 15 000 0 -15 000

9

Inntektsrammer til klinikkane, stab og fellesområder

Inntektsrammene til klinikkane er vidareført på same nivå som i 2017 korrigert for pris- og lønsvekst. Klinikk for psykisk helse og rus er trekt 7 mill. kroner knytt til omlegging til «Magnussenmodellen». I budsjettet for 2018 er det ikkje funne rom for større styrkingar utover det som er skissert under nasjonale, regionale og lokale mål og prioriteringar for 2018. Unntaket er finansiering av nye lokaliteter til vaksenhabiliteringa i Molde (1,3 mill. kr), klinisk farmasi (0,7 mill. kr), legemidlar (10 mill. kr) og diverse endringar knytt til avskrivingar og finansresultat.

Inntektsrammene til sentral stab er korrigert for pris og lønsvekst, men redusert med 3 mill. kroner knytt til krav om ekstra effektivisering. Det er for 2018 ikkje omfordelt noko midlar frå sentrale fellesavdelingar (område der ein budsjetterer ein rekkje felles kostnader for helseføretaket) for å styrke klinikkane slik som i 2017. Overskotet på fellesavdelingane i 2017 blir nytta til ein sentral buffer i 2018.

Økonomisk bilete ved inngangen til 2018 Ved utgangen av oktober viser rekneskapen eit avvik mot budsjett på -108 mill. kroner, noko som svarer til eit negativt avvik på -118,2 mill. kroner målt i høve til nytt resultatkrav. Grafen under viser avvik mot resultatkrav og avvik mot budsjett for diverse kontoar. Den røde kurva under viser avvik målt mot resultatkrav for den einskilde månad. Den svarte søyla er budsjettavvik knytt til lønn og innleie frå byrå korrigert for pensjonskostnader. Den grøne søyla er budsjettavvik knytt til varekostnader( hovudsakeleg medikament). Den blå søyla er budsjettavvik knytt til pasientrelaterte inntekter. Vi har berre satt fokus på nokre av kontoane i rekneskapen i grafen, og summen av søylene er derfor ikkje lik avvik mot resultatkrav.

Resultatet har vist ei positiv utvikling dei siste månadene sjølv om det framleis er utfordringar i den underliggande drifta. Som ein kan sjå av grafen over var mars månad og sommarmånadene krevjande økonomisk sett. Tala viser at ein ikkje har tatt godt nok høgde for ferieavviklinga med innleige av ferievikarar og frå vikarbyrå. I tillegg viser løna avvik knytt til faste og variable tillegg. Det må også kommenterast at rekneskapet i juli er påverka av ei ekstraordinær utbetaling av løn som gjaldt tidlegare år.

10

Helseføretaket har i alle år hatt eigne planar for ferieavviklinga. Dette inneber koordinert stenging og planlagt lågaktivitet ved kliniske avdelingar og seksjonar både på det einskilde sjukehus, og på tvers av sjukehusa. Dei siste åra har vi sett ei utvikling der det er vanskelegare å skaffe vikarar og kvalifisert personell for å avvikle ferien. Spesielt er dette vanskeleg knytt til spesialavdelingane. Dette medfører dyre løysingar som også blir spegla i rekneskapen. Sjølv om det er en positiv utvikling i resultatet dei siste månadene viser grafen over at ein må ta høgde for ferieavviklinga og dei utfordringane denne gir på ein heilt anna måte for 2018. Innanfor områder der ein ikkje kan endre ferieavviklinga i høve til 2017, må kostnadene bli tatt høgde for i budsjettet. Adm. dir. vil ta ei ekstra runde på dette knytt til periodiseringa av budsjettet. Tala viser også at avviket knytt til medikament er vedvarande. Budsjett for 2018 tek høgde for faktisk forbruk i 2017 i tillegg til nye legemiddel overført gjennom statsbudsjettet. Det er også lagt inn ei ytterlegare auke på 10. mill. kroner. Denne auka er lagt til klinikk for medisin og rehabilitering.

Økonomisk omstilling Helse Møre og Romsdal budsjetterer med eit negativt resultat for 2018. Dette betyr at helseføretaket låner pengar for å oppretthalde planlagt driftsnivå. Det betyr at helseføretaket må omstille både i 2018 og åra framover, på lik linje med alle helseføretak i landet. Helseføretaket må gjerast i stand til å møte dei demografiske utfordringane, krav til behandlingskvalitet og kostnadsutvikling innan teknologi og legemidlar. Det er difor viktig å fokusere på forbetringsarbeid som fører til vedvarande kostnadsreduksjonar. I arbeidet med utviklingsplan har ein vore klar på at føretaket må gjere fagleg omstilling og prioriteringar som vil vere med på å sikre økonomisk bærekraft. Det er viktig å fokusere på korleis helseføretaket kan gi pasientane i Møre og Romsdal eit best mogleg tilbod innanfor dei økonomiske ressursane føretaket har tilgjengeleg.

I sak 2017-63 - Status budsjett Helse Møre og Romsdal 2018 skisserte adm. direktør eit samla behov for effektivisering, sett opp mot overforbruket ved utgangen av september 2017, på 219 MNOK. Samla behov for effektivisering er no meldt til å være 214 mill. kroner. Tabellen under summerer opp behov for omstilling.

Det har i organisasjonen vore oppfatta som svært vanskeleg å redusere ytterlegare utan at pasienttilbodet blir endra. Dette betyr ikkje nødvendigvis ein reduksjon i tilbodet til pasientane, men ei optimalisering av tilbodet på tvers av klinikkar og sjukehus.

For å underbygge arbeidet med omstilling og kostnadsuttak er det løfta opp fem hovudtiltak for å sikre at ein ser kostnadsuttaket i samanheng på tvers av klinikkane og sjukehus.

1. Sengepoststruktur inkl. intensivtilbod 2. Optimalisering av operasjonsaktiviteten

Mill. kr

Generell effektivisering 100Høgare driftsnivå enn føresett i LTB 64Buffer 50Behov for omstilling 214

11

3. Reduksjon av intern rekvirering av lab prøvar og radiologi 4. Reduksjon av kontrollar ved St. Olav 5. Reduksjon av varekostnader

Sengepoststruktur inkl. intensivtilbod God drift av sengepostane i føretaket er sentralt for å levere gode tenester innanfor økonomiske rammer. Med utgangspunkt i riksrevisjonen sin tidlegare rapport om manglande fleksibilitet, HMN sin framskriving av auka behov for senger dei neste åra, situasjonen i føretaket med fleire små sengepostar, og utfordringar med rekruttering, vil føretaket sjå nærare på sengepostdrifta i føretaket. Første tiltaket for å betre driftstilhøva er «Plan for høg aktivitet» der ein ser på korleis ein kan utjamne belastning i periodar med auka pasienttilgang. Ein vil også sjå på korleis ein kan tilnærme seg rett tal senger, rett bemanning og fleksibel drift generelt. Det vil vere eit mål for føretaket å vurdere om det er grunnlag for reduksjon av talet små sengepostar gjennom samanslåingar, tilpassing av drifta fagleg og geografisk mm enten permanent eller som del av tilpassingar til drift om sommaren. Drift av sengepostar er knytt nært opp til organisering og drift av akuttmottaka, intensivavdelingane og overvakingssenger, og ein vil måtte vurdere dette samla for å sikre heile pasientverdiprosessen. Ein tek sikte på gjennom samarbeid mellom klinikkane, å redusere tal senger og optimalisere størrelse og bemanning på sengepost. Ein vil gjere eigne prosjekt på dette.

I 2017 har ein hatt rekrutteringsproblem og høg innleie frå byrå grunna mangel på intensivsjukepleiarar. Det er krevjande å få personalkabalen til å gå opp med tilgjengelege ressursar. Utfordringa er spesiell stor i ferietider. Adm.dir. ønskjer å sjå på korleis ein kan optimalisere drifta av intensiveiningane på en betre måte.

Optimalisering av operasjonsaktiviteten I heile 2017 har ein hatt problem med å få avvikla planlagd operasjonsprogram, mest knytta til redusert tilgang på operasjons- og anestesisjukepleiarar. Økonomisk og aktivitetsmessig har dette hatt størst konsekvensar i Ålesund, men det er potensiale på alle sjukehusa. Med den tverrgåande organiseringa har dette vorte avdekt enno tydelegare. Det er fortsatt høg risiko knytt til mangel på operasjonssjukepleiarar. Ein skal no i gang med forbedringsprosjekt og tiltak, som går på fleire høve:

- Betre planlegging og koordinering gjennom reduksjon av variasjon

- Betre nytting av personellet inne på operasjonsavdelinga, slik at ein får fleire inngrep gjennomført og reduserer behov for dyr innleie

- Utnytte den samla operasjonskapasiteten i føretaket betre

- Sette meir definerte aktivitetskrav

Reduksjon av intern rekvirering av lab prøvar og radiologi Forbruket av tenester på innlagte pasientar frå Klinikk for diagnostikk er aukande. Dette gjeld innanfor begge dei store fagfelta, laboratoriemedisin og radiologi. Ein ser frå 2016 til 2017 ein auke på 3,7% innanfor medisinsk mikrobiologi og 7% prosent innanfor medisinsk biokjemi utan at pasientmengda på innlagte er auka.

12

Denne auken, årsak – konsekvens, er det viktig å ha eit fagleg medvite tilhøve til. Det krev systematisk og formell dialog mellom aktuelle leiarnivå i Klinikk for diagnostikk og dei øvrige kliniske klinikkane. HMR innfører no dialogmøter mellom klinikk for diagnostikk og andre klinikkar: Klinikk for kirurgi, klinikk for akuttbehandling, klinikk for kvinner, barn og ungdom, klinikk for psykisk helse og rus og klinikk for medisin og rehabilitering.

Denne dialogen vil føre til gode faglege diskusjonar mellom rekvirent og utførar av diagnostiske tenester, noko som er ein føresetnad for å kunne kontrollere forbruket. Ein ønskjer å oppnå ei utjamning av variasjon, avgrense ufornuftig auke av tenester, redusere tidsbruk for klinisk personale, redusere unødvendig prøvetaking for pasientane og betre pasientflyt.

Reduksjon av kontrollar ved St.Olav Når pasientar busett i Møre og Romsdal reiser til ein poliklinisk konsultasjon ved St Olavs Hospital, grunna i utgreiing, behandling eller kontroll. Når ein slik konsultasjon skjer ved St Olav i staden for i HMR, kan det ha gode grunnar, men det har også negative konsekvensar: Pasienten må bruke lenger tid på reisa, reisa er kostbar, det reduserer aktiviteten i HMR, og det kan det bidra til redusert erfaringsbasert kompetanseheving.

Årleg gjennomfører pasientar frå Møre og Romsdal omlag 20 000 polikliniske konsultasjonar ved St Olavs Hospital, halvparten av desse er kontrollar. Vi ønskjer, saman med HMN å arbeide for at konsultasjonane ved St Olav for Møre og Romsdals innbyggjarar har eit mest mogleg korrekt volum. I den grad det er eit overforbruk, ønskjer føretaket å korrigere dette. Samstundes skal vi bidra til at dei rette konsultasjonane føregår i rett helseføretak – vi har med andre ord ikkje eit einsidig fokus på reduksjon av konsultasjonar utanfor eige føretak. Et første tiltak for å forbetre denne tematikken, er at vi er i ferd med å planlegge eit prosjekt med såkalla «virtuell poliklinikk» i samarbeid med St Olavs Hospital HF og HMN RHF. Målet er å redusere kontrollane med 20%.

Reduksjon av varekostnader I 2016/17 er det gjort store endringar innanfor innkjøpsområdet. Nytt økonomi- og logistikksystem er innført og innkjøp er overdratt til Sykehusinnkjøp HF for å få auka fokus på området. Første tertial 2018 vil lagerstyring og innkjøp via SAP vere på plass for både laboratoria og operasjonsavdelingane i føretaket. Det er forventa at denne investeringa skal gje gevinstar gjennom reduserte varekostnader. Auka avtalelojalitet og standardisering av føretaka sine innkjøpsprisar er berekna å gi gevinstar. Nasjonalt innkjøp arbeider med ulike anbod som gjeld både gamle og nye rammeavtalar knytt til ulike varegrupper. Dette er forventa å gje lågare prisar og positiv økonomisk effekt. Oppsummering av ulike tiltak I styremøtet i oktober var det skissert tiltak tilsvarande 115 mill. kroner. Ein sto dermed framleis igjen med ei utfordring på over 100 mill. kroner. Det er sidan sist skissert ytterlegare tiltak for 49,9 mill. kroner. Tabellen under viser ein oppsummering innanfor dei ulike hovudgruppene.

13

Totalt summerer tabellen seg over tiltak opp til 165,1 mill. kroner. Det står dermed igjen ei uløyst utfordring på 48, 9 mill. kroner som adm. dir. vil løfte inn i arbeidet med utviklingsplan. Vi vil under gje ein omtale av dei ulike hovudgrupperingane i tabellen over.

Inntektene er auka med 32 mill. kroner i høve til prognose 2017. Dette gjeld ei forventa auke i medisinske pasientar, betre planlagt operasjonsaktivitet, ein vekst i aktivitet innanfor psykisk helsevern og TSB. Det er også forventa ei auke i inntektene innanfor diagnostikk samstundes som prøvar knytt til innlagte pasientar er forventa å gå ned.

Det er tiltak innanfor varekostnader tilsvarande 8,6 mill. kroner. 5 mill. kroner er knytt til nye innkjøpsavtaler og oppfølging via nytt økonomi- og logistikksystem. Resterande summer er knytt til matvarer og innføring av Nutshell (softvareprogram på kjøkken)ut mot avdelingane for å redusere svinn på mat, i tillegg til diverse andre varekostnader fordelt på ulike seksjonar.

Andre driftskostnader viser endringar for 20,3 mill. kroner. Den største posten her er ein reduksjon budsjettet for pasientskadeerstatning for 2018 med 11,5 mill. kroner. Dette er basert på siste prognose frå Norsk pasientskadeerstatning. Vidare er det lagt inn ein reduksjon i pasientreiser knytt til færre kontrollar ved St. Olav tilsvarande 4 mill. kroner. Det er også berekna redusert kostnad knytt til energi, endra handtering av avfall og diverse mindre utgiftspostar.

Innleie frå vikarbyrå er skissert med ein reduksjon på 13,9 mill. kroner. Innsparingstalet her er redusert i høve til talet som var presentert til styret i oktober. Dette skuldast usikkerheit knytt til rekruttering av spesialsjukepleiarar. Eit kull nyutdanna spesialsjukepleiarar vil vere klar ved nyttår. Dette vil betre situasjonen noko på akuttavdelinga. Samtidig er også Aleris ute og rekrutterer spesialsjukepleiarar. Dette gjer tilgangen noko usikker. Reduksjonen som er skissert i innleie er på nivå med veksten i 2017 (13 mill. kr per oktober). Innleie av sjukepleiarar på vanlege sengepostar er i liten grad forventa til neste år. Vidare er det forventa redusert innleie både innanfor psykisk helsevern og barn og unge. Fellestiltak knytt til sengepostar og intensivavdelingane er tenkt å understøtte denne utviklinga.

Den største kostnadsreduksjonen er knytt til variabel løn. Overtida er føresett redusert med om lag 20%. Dette går på utjamning av overtidsbruk på ulike sengepostar og blant legane. Dette krev betre planlegging og utjamning av belastning. Bruk av ekstrahjelp og kortvarige vikariat skal reduserast. Tiltaket knytt til optimalisering av sengepostdrift og drift av intensiveiningane vil vere med å understøtte dette. Variable kostnader knytt til ferieavviklinga vil vere eit eige tema.

KPP-metodikken gir eit datagrunnlag som sett helseføretak i stand til å vurdere og måle endring i ressursforbruket i forhold til behandlingskvalitet, praksisforskjellar, behandlingsliner og

Nedtak av overforbruk/ generell effektivisering effekt 2018

Inntekter 32 282Varekostnader 8 631 Andre driftskostnader 20 324 Innleige frå vikarbyrå 13 926 Variabel løn 67 120 Faste stillingar 22 817 Sum tiltak 165 100Behov for omstilling -214 000 Restutfordring -48 900

14

pasientforløp. Det gjenstår å koble desse kostnadsdata opp mot data for standardiserte pasientforløp frå ESP. Kostnader per pasient (KPP) er ein definisjon på ein metode for ei parallell oppstilling av kva behandling ein pasient har motteke og kva denne behandlinga har kosta. Dette gjeld både døgnopphald, dagopphald eller polikliniske konsultasjonar.

Det er også skissert tiltak knytt til faste årsverk. Dette er tiltak både knytt til endra sengepostdrift, tiltak innanfor drift og eigedom, endra drift som følgje av ombyggingstiltak i Ålesund knytt til føde/barsel, reduksjon av stillingar innan sentral administrasjon, mv. Konkret nedbemanning skal for dei konkrete tiltaka skje ved naturleg avgang. Tiltak knytt til sengepostdrift vil det vere eit eige prosjekt på jf. prosjekt knytt til sengepoststruktur.

Tiltak gjennom utviklingsplan Regjeringa har gjennom nasjonal helse og sykehusplan bedt regionale og lokale helseføretak om å utarbeide utviklingsplanar. Utviklingsplanane skal seie noko om fagleg og bygningsmessig utvikling i planperioden 2019-2022. Arbeidet med utviklingsplanen for HMR er omfattande og krevjande plan og prosessarbeid. Organisasjonsutviklinga som føretaket starta opp 2016, er framleis ikkje heilt i mål kva gjeld å få på plass leiarar i alle posisjonar. Dette er nok også medverkande til at ikkje involveringa i alle klinikkar, avdelingar og seksjonar ikkje har skjedd i det omfang ein vil ynskje seg. Leiargruppa har vedtatt at arbeidet med utviklingsplanen skal skje «i linja», det betyr at det er adm. dir., klinikksjefar og stabsdirektørar, avdelingssjefar og seksjonsleiarar som skal sørgje for dei faglege tematikkane er diskutert og forankra ut i organisasjonen.

Reint planteknisk er det slik at utviklingsplanen skisserer dei overordna områda som helseføretaket skal arbeide vidare med i planperioden, som er 2019 – 2022. Etter at den har vore på høyring og blitt bearbeida skal den vedtakast av styret i helse Møre og Romsdal 14. februar 2018, og føretaket har leveransefrist til Helse Midt-Norge 1. mars 2018. Basert på tilbakemeldinga frå Helse Midt-Norge så vil ein sette i gong arbeidet med ulike faglege utviklingsområder. I arbeidet med desse faglege utviklingsområda vil ein sette ned eigne prosjektarbeid som går ut på meir i detalj å utgreie alternative fagleg grunnlag, løysingsalternative, konsekvensar i forhold til HR, utstyr og bygg, økonomi.

Likviditet

Helseføretaket budsjetterer med eit underskot på – 86,7 mill. kroner for 2018. Dette medfører også endringar i den kortsiktige gjelda gjennom auka driftskreditt. Berekningar viser at likviditeten vil svekke seg med om lag 132 mill. kroner i 2018 med planlagt resultat og investeringsnivå. Det er føresett at eventuelle endringar i pensjon ikkje medfører likviditetseffekt. Det er vidare teke høgde for regionalt lån til SNR og utbetring av fasaden ved Ålesund Sjukehus. Helse Møre og Romsdal vil i 2018 være avhengig av ytterlegare likviditetsstøtte frå HMN.

Netto månadsverk Utvikling i netto og brutto månadsverk er eit måleparameter som helseføretaket har følgd opp jamleg i 2017. Det har frå hausten 2015 vore ein vekst netto månadsverk som igjen har spegla seg i avvik i kostnadene knytt til løn og det totale økonomiske avviket til helseføretaket. Adm. dir har i tidlegare styresaker i år lagt fram at det er naudsynt å kome ned på bemanningsnivå 2015 dersom ein skal klare omstillinga. Ein reduksjon i bemanning vil vere heilt naudsynt. Styringa av bemanning må skje gjennom strategiske prioriteringar. Dette betyr at nokre områder framleis vil

15

ha en vekst, medan ein må gjere tilpassingar innanfor andre områder. Det er forventa at arbeidet med omstilling vil redusere netto månadsverk i 2018.

Grafen under viser netto og brutto månadsverk per månad i perioden 2015 til 2017.

Netto Sjukefråvær

Helse Møre og Romsdal har eit netto sjukefråvær på 7,5% ved utgangen av oktober. Målet for 2017 er at ein skal komme ned på ein nærværsprosent på minimum 93% (maksimum 7% sjukefråvær). Målet for 2018 er blir sett i første møte i AMU 2018

Som del av HMS/IA handlingsplan 2017 blir seksjonar med sjukefravær > 10 % følgt opp spesielt frå HR og BHT. På overordna nivå er det iverksett eit nærværsprosjekt for å få ned talet på seksjonar med > 10 % sjukefravær. Fokuset er å mobilisere avdelingssjefsnivået for å avlaste/støtte seksjonsleiarane som har store seksjonar med høgt fråvær. I tillegg blir det jobba med bevisstgjering rundt temaet i heile leiarlina, med bakgrunn i samanheng mellom fråvær og utøving av leiarskap.

16

Aktivitet HMN har gjeve helse Møre og Romsdal ei bestilling på aktivitet for 2018 i sak 85-17 Inntektsfordeling og aktivitet 2018

Det er utarbeid eit aktivitetsbudsjett for 2018 målt i DRG-poeng for somatikken. Det kan kome endringar i budsjettet som følgje av endra kostnadsvekter, raskare tilbake og noko små justeringar av aktivitetsbudsjettet i klinikkane.

Innanfor psykisk helsevern og TSB er det satt mål for refusjonsberettiga konsultasjonar.

Planlagt aktivitetsauke for psykisk helsevern og TSB frå 2017 til 2018 er i tråd med bestillinga for 2018.

Investeringar Føretaket er ansvarlige for drift, vedlikehald og oppgradering av eige utstyr og bygningsmasse. HMR kan sjølv prioritere den interne fordelinga mellom drift og investeringar for å realisere krav knytt til pasientbehandling og pasientsikkerheit. Derfor avgjer økonomiske handlingsrom og tilgjengelig likviditet kor mykje Helse Møre og Romsdal kan investere for i 2018. Helseføretaket har i liten grad hatt økonomi til å gjennomføre investeringsprosjekter dei siste årene sett opp mot behovet for vedlikehald generelt, tilpassing og ombygging av lokalar, nytt medisinskteknisk utstyr, basisutstyr, nybygg mv. Tabellen under viser investeringsbudsjett for 2018.

Det er i 2018 sett av 15 mill. kroner til HMS, inneklima og brannsikring. 5 mill. kroner av desse er til sluttføring av tiltak ved Molde Sjukehus.

Budsjett 17 Prognose 17 Budsjett 18Biologiske legemiddel 3 662 3 508 4 734 DRG-poeng sørge for 66 489 65 343 67 237 Totalt 70 151 68 851 71 971

Prognose 2017 Bestilling 2018 VekstPH-vaksne 79832 81827 2,50 %PH-barn 46061 47213 2,50 %TSB 12333 12728 3,20 %

2018HMS, inneklima og brannsikring 15 000 Fasade Ålesund 85 000 Nytt sykehus Nordmøre og Romsdal (P50) 271 053 Vedlikehold og utvikling av bygningsmassen 50 000 Utviklingsplan 13 054 MTU 82 000 SUM investeringer - Bygg 516 108

17

Styret behandla i sak 2017-60 - Rehabilitering av fasadane ved Ålesund sjukehus. Saka har blitt behandla i HMN i sak 84-17. Det regionale styret gikk inn for å løyve eit regionalt lån på 85 mill. kroner for gjennomføring av byggetrinn 1 av fasaderehabilitering. SNR har ei investeringsramme på 4 100 Mill. Kroner. P50 (pris Des 2015). I tillegg ligg det 200 mill. kroner inne i samband med investeringar knytt til utviklingsplan. I 2018 er det planlagt å bruke 271 mill. kroner til SNR og 13 mill. kroner til bygningsmessig utviklingsplan. Tala i tabellen er oppgitt i 2017- kroner. I 2018 er det lagt inn 50 mill. kroner til bygningsmessig vedlikehald i samsvar med føringane frå regionalt føretak for å forsøke å ta inn etterslepet på vedlikehald. Førebels arbeid viser at det er særleg eit vedlikehaldstiltak det hastar å få gjennomført, og det er sikker straumforsyning ved Ålesund sjukehus. Ein ser for seg at dette prosjektet vil gå over to år. Behovet for medisinteknisk utstyr er høgt og dei siste åra har HMR i all hovudsak investert i utstyr til erstatning for gamalt utstyr eller knytt til samanbrot. For 2017 har det vært rom for investeringar utover samanbrot, men frå april vart det stopp i investeringane som følgje av den økonomiske utviklinga i føretaket. I budsjettet er det føresett investeringar tilsvarande 82 mill. kroner til MTU. Forankring og risikovurdering av budsjettet Forankring Det var i samband med budsjettorienteringa i oktober lagt fram ein risikovurdering av prosess og oppfølgingsregime. I løpet av hausten har det vore gjennomført sjukehusvise møter med alle leiarar. Både økonomisk situasjon og signal om at alle må gjere det dei kan for å stoppe overforbruket har vore tema. Det er i tillegg gjennomført klinikkvise møter der alle klinikkane sine leiarar har vore samla. Budsjett har stått på dagsorden i desse møta. Vidare har det kvar månad vore gjennomført oppfølging gjennom adm. dirs omstillingsmøte, no seinast fredag 17. november. Den 21. november var det gjennomført ei leiarsamling med alle leiarane i HMR kor adm.dir understreka viktigheita av omstilling. Forbetringshistoriar og arbeid med omstilling var tema i tillegg til arbeidet med utviklingsplan for helseføretaket.

Risikovurdering Det vart i oktober laga ein månadleg Questback-undersøking, der ein på føretaksnivå kan danne seg eit bilete av samla risiko innanfor enkelte område. Målsetinga med denne type undersøkingar er å samle inn så mykje informasjon som mogleg frå leiarane som er nærast og som best kjenner den kliniske drifta. Resultatet som var presentert for styret i oktober viste at fleirtalet av seksjonane meldte at dei har eigarskap til omstilling- og budsjettarbeid, men at det også var ein del seksjonar som svarte det motsette. Mange trudde at det ville vere vanskeleg å halde budsjettrammene for 2018, men meldte om fleire tiltak, og spesielt innanfor variabel løn.

Undersøkinga som var sendt ut for november har ein langt lågare svarprosent, men likevel med 108 respondentar (leiarar). Samla sett viser svara eit høgare skår på eigarskap og føresetnad i høve til å kunne drive innanfor budsjettramme enn i oktober. Det er likevel framleis seksjonar som melder om manglande eigarskap til budsjettet og lite tru på at ein vil kunne drive i balanse. Desse seksjonane vert følgt opp for å forankre budsjettet på ein betre måte. Tilbakemelding frå

18

tillitsvalde er også ei bekymring om den enkelte seksjon vil klare å halde budsjettet og om den enkelte leiar har tilstrekkeleg tru på at tiltaka gjev effekt.

Frå 2018 er det innført ny refusjonsordning for polikliniske laboratorieanalyser. Omlegginga omfattar både offentlige og private medisinske laboratoria. Omlegginga skal skje budsjettnøytralt på nasjonalt nivå. Det er knytt usikkerheit korleis det enkelte helseføretak kjem ut av ordninga. Førebels utrekning viser at takstane går ned samla sett for HMR. Samtidig har HMN heldt tilbake 60 mill. kroner i basisramme som skal fordelast til helseføretaka i HMN basert på nærare berekningar. HMR har so langt føresett at dette er budsjettnøytralt. Det er avslutningsvis grunn til å presisere at risikoen knytt til å nå budsjettert operasjonsaktivitet er relativt stor. Dette skuldast spesielt Aleris sin etablering i Ålesund. Denne etableringa er i utgangspunktet eit viktig supplement til helseføretaket sin aktivitet, men inneber samstundes ein risiko for at nøkkelpersonell vil slutte i HMR gå over til Aleris. Dette er spesielt kritisk når det gjeld legespesialistar og operasjon- og anestesisjukepleiarar.

19