Anders Jacobsen vil gjerne ha en lengde det er verdt å skryte av i Vikersund. Etter et fantastisk comback i hoppuka sikter han mot 250 meter. Det tror trener Alexander Stöckl er mulig å nå.

Klar for rekord

VIKERSUND 2013FIS Ski Flying World Cup

World Cup magasinet

TELEFON 32 78 34 40redaksjon@bygdeposten.noannonser@bygdeposten.no

• ANSVARLIG REDAKTØR/DAGLIG LEDER: Knut Bråthen

• MAGASINREDAKTØR: Eirik Gullord

• FORSIDEFOTO: Jan Torkel Torstensen, RingBlad

• TRYKK: Nr1 Trykk Lillestrøm • UTGIVELSE: 17. januar 2013

• DISTRIBUSJON: SamDistribusjon og Buskerud distribusjon

innhold

Anders Jacobsen vil gjerne ha en lengde det er verdt å skryte av i Vikersund. Etter et fantastisk comback i hoppuka sikter han mot 250 meter. Det tror trener Alexander Stöckl er mulig å nå.

Klar for rekord

VIKERSUND 2013FIS Ski Flying World Cup

World Cup magasinet

4

6

8

10

12

14

15

19

20

22

24

26

30

Vil hoppe 250 meter

Mil etter mil for å «selge» arrangementet

Kjærlighet for sporten – og Vikersundbakken

Slik kommer du degtil skiflygingsbakken

«Fast inventar» siden 1979

Innspill fra redaktøren

PROGRAM

Ingen teltfest i hoppsenteret

Frivillige fra hele landet

Glimt fra VM

Søndag skal det trylles

Vinterens høydepunkt for skiflygerforeningen

Hvor er det blitt av hoppbakkene?

Velkommen til World Cup i skiflygingPå nytt vil verdens hoppinteresserte øyne rette seg mot Modumbygda og skiflyging i Vikersund.

25.-27. JANUAR er verdenseliten samlet i verdens største hoppbakke, som også har blitt noe større siden VM i fjor.

Gjennom fantastiske prestasjoner som de norske hop-perne har vist så langt i vinter, føler vi et visst forventnings-press på oss som arrangør, for å følge opp med et tilsvarende godt arrangement. Det er vi sikre på at vi skal klare.

VIKERSUND HAR en tradisjon og er vel renommert for sine arrangementer i Vikersundbakken. For frivilligkorpset med cirka 1 100 ildsjeler, ønsker å vise hva samarbeid og innsats gir av resultater. Samtidig ønsker vi å gi alle som besøker oss en stor opplevelse.

FRA PORTENE åpner fredag med kvalifisering på tidlig kveld og gjennom renndagene lørdag og søn-dag, vil publikum få med seg skiflyging fra en sam-let verdenselite. Forhåpentlig vis også med de norske hopperne helt i tet. Kanskje vil vi opp-leve noen historisk lange svev av de vi hei-er mest på: Anders, Anders, Anders, Tom, Rune og flere. Står verdensrekorden til Johan Remen Evensen fra 2011 i fa-re? Den er i dag på 246,5 meter. Samtidig er det norske hopp-publikummet et av de flin-keste til å verdsette gode prestasjoner, enten de kommer

fra våre egne hoppere eller det er en utenlandsk utøver. Slikt finner vi ikke andre steder.

GJENNOM MIN tid som leder for organisasjonskomiteen i Vikersund, siden 2006, har vi hatt fokus på å lage arrange-ment som alle kan glede seg over å ha vært med på. Enten det er publikum, presse, sponsorer, frivillige eller hopperne selv. Dette skal vi også gjøre i år.

I DENNE perioden har vi arrangert World Cup i skiflyging i 2007, 2009, 2011 og nå i 2013. I tillegg arrangerte vi World Cup-finalen for kombinert i 2009 og ikke å forglemme høy-depunktet, skiflygings-VM sist vinter med over 60 000 tilsku-ere til stede. Å gjenskape den atmosfæren og stemningen som var der, er et av målene for årets arrangement. Publikum

skal fortsatt få med seg stor idrett, underhold-ning ute og inne, folkefest på kvelden og fa-

miliedag med aktiviteter for de yngre.

VI I Vikersundorganisasjonen liker å invi-tere til skiflygings- og folkefest. Som vert-skap ønsker vi at alle skal alle føle seg vel-kommen og få med seg store opplevelser og at de er fornøyde når de er vel hjemme

etter en dag i bakken. Med et tett samarbeid på transport med Nettbuss og NSB vil alle

som ønsker det komme seg enkelt og trygt til og fra Vikersundbakken alle dager i rennhel-

gen.

VI GLEDER oss til World Cup helgen 25.-27. januar og ønsker alle hjerte-

lig velkommen til årets skiflygings-renn.

Håvard Orsteen, President i den lokale organisasjonskomite

2 Bygdeposten

3Bygdeposten

www.volkswagen.no

Hos Aktiv Auto As tilbyr vi et enkelt bilhold! Vi kan hjelpe deg med alt fra kjøp av riktig bil - enten det er ny eller brukt bil, finansiering, service og tilbehør. Nå har vi også vinterkampanje - så velkommen innom for et godt tilbud!

Aktiv AutoPrestebråtan 8, 3300 Hokksund

Tlf. 32 75 80 20. www.aktiv-auto.no

Åpningstider salg:man-fre 08.30-17.00 torsdag 08.30-19.00lørdag 10.00-14.00

Aktiv Auto ønsker

det Norske hopplandslaget

lykke til!

Åpningstider

verksted / delelager:

mand - fredag 07.00-17.00

Personbil Nyttekjøretøy

Service og tilbehørEgen bruktbiletasje med 50 bruktbiler

til enhver tid!

4 Bygdeposten

Drømmer seg Bort: Anders Jacobsen drømmer seg bort mens han tar en pause i treninga i Vikersund tidligere vinter. Han vil mer enn gjerne hoppe 250 meter, men vet at han da må prestere maksimalt.

På Pallen: Anders Jacobsen måtte til slutt se seg slått av Gregor Schlierenzauer i årets Hoppuke. Flying Team Vikersund-hoppe-ren kunne likevel smile på seierspallen i Bischofshofen. � Foto:�Jan�Torkel�Torstensen,�Ringerikes�Blad

Vil fly langt: Anders Jacobsen har et lurt smil om munnen mens han tenker på hvor langt han kan klare å hoppe i Viker-sundbakken denne vinteren.

Anders Jacobsen (27) ser mot verdens største hoppbakke og drømmer om å hoppe «kjempen» helt ned under verdenscupen i skiflyging om noen dager.

Anders Jacobsen var bare prøvehop-per under VM i skiflyging sist vinter, og stoppet på 215 meter i en sesong hvor han tok en pause fra konkurran-sejaget og jobbet som ekspertkom-mentator i NRK-sporten.

– 215 meter i denne bakken er ikke

mye å skryte av når Johan Remen Evensen landet på 246,5 m. Derfor har jeg en klar målsetting om å gjøre noe med det under verdenscuprennene i Heggenåsen, sier Anders, som for øv-rig gjorde sitt lengste skihopp på 230,5 meter i Planica i 2010.

Var leiVi treffer den meritterte ringerikin-

gen under trening i 100-metersbakken i Vikersund Hoppsenter, hvor han og Rune Velta finpusser formen foran landslagstrener Alexander Stöckls argusblikk.

Anders forteller at lysten til å hoppe forsvant etter 2011-sesongen, og at han bestemte seg for å ta en pause.

– Jeg ble rett og slett litt lei og følte

ikke det store suget etter å ta turen til topps på stillaset. Derfor fant jeg ut at det var like greit å legge bort skiene for en stund.

I stedet bestemte Jacobsen seg for å være med på verdenscupsirkuset som ekspertkommentator for NRK. Men i løpet av sist vinter kom lysten tilbake – og da var heller ikke veien lang til hoppbakken igjen.

– Det er vel riktig å si det på den må-ten ja. Du vet, det er som sirkusartisten. Det er vanskelig å holde seg borte fra manesjen når man har «kjent lukten» noen år, sier Anders og ler.

tilbake for fulltDenne sesongen står hoppukevin-

neren fra 2007 utenfor A-landslaget,

men hoppingen i comebacksesongen har vært så bra at han har blitt ønsket velkommen inn på verdenscuplaget igjen.

– Det er kult å være tilbake, men jeg vet av erfaring at det ikke er bare å møte opp og vinne igjen. Til det er kon-kurransen for tøff på dette nivået.

Det er selvsagt uttalelser Jacobsen kom med før han reiste til Tyskland og Østerrike for å delta i sesongens Hop-puke. Her sikret Hønefoss-gutten seg to seire og en andreplass sammenlagt.

Derfor kan det kanskje sies at han har et realistisk mål om å lykkes på hjem-mebane i Vikersund når det drar seg mot renn i verdens største hoppbakke, som har blitt enda større siden VM.

– Det sies av ekspertene at det skal

Drømmer om å hoppe 250 meter

5Bygdeposten

Drømmer seg Bort: Anders Jacobsen drømmer seg bort mens han tar en pause i treninga i Vikersund tidligere vinter. Han vil mer enn gjerne hoppe 250 meter, men vet at han da må prestere maksimalt.

Drømmer om å hoppe 250 metervære mulig å nå 250 meter under optimale forhold, etter den siste «utgravingen» av unnarennet. Det hadde vært rått å kunne fly så langt. Det er drømmen – jeg kan gjerne si det.

Kan ikke bestille suksessAnders, som kom som et skudd

inn i toppen av norsk hoppsport i 2006 etter en «audition» på Lil-lehammer, er imidlertid klar på at det ikke bare er å bestille suk-sess – verken under skiflygingen i Vikersund eller andre interna-sjonale renn i den første sesongen etter pausen.

– Nei, det er helt sikkert. Til det er jeg fortsatt for ujevn i presta-

sjonene og stabiliteten for dårlig. Jeg kan prestere gode hopp både på trening og i konkurranser, og jeg er nær ved på det beste.

Forpliktet til å prestereHopperen fra Flying Team Vi-

kersund er likevel et hundre pro-sent motivert når han slipper bommen i tilløpet til verdens største hoppbakke om noen da-ger.

– Ja, det kan jeg love. Å hoppe her i hjemmemiljøet med masse tilskuere og foran folk som kjen-ner meg, og som jeg har tette relasjoner til, gir selvsagt et ekstra kick. Jeg er nesten forpliktet til å prestere i Vikersund siste helgen

i januar. Anders Jacobsen ser mot kjem-

pebakken enda en gang, og drømmer seg bort.

– Den ser fantastisk ut. Jeg har veldig lyst til å «seile» til bunns her, sier han.

Så gjenstår det å se – om drøm-men blir virkelighet.

Arne Tvervaagsporten@bygdeposten.no

sjeFen: Landslagssjef Alexander Stöckl synes Vikersundbakken vi-ker bra, og har tro på egne utøve-res muligheter på hjemmebane.

Norges landslagstrener Alexander Stöckl skryter av verdens største hoppbakke.

– Et fantastisk anlegg. Hører de har gjort ytterligere forbedringer og at det er mulig å komme ned mot 250 meter her. Det blir spennende hvis det stem-mer, sier Stöckl under et besøk i Vi-kersund, hvor han hadde et par tre-ningsøkter med Anders Jacobsen og Rune Velta i 100-metersbakken.

– Jeg ser ingen grunn til at det ikke skal bli en uforglemmelig hopphelg her under verdenscupen i skiflyging, og våre hoppere skal være med å kjempe om nye rekordhopp, mener østerrikeren i norsk trenerdress.

Både Anders Jacobsen og Rune Velta (hoppet 243,5 meter under VM sist vinter – red.anm.), synes Alexan-der Stöckl er en inspirerende trener.

– Han gir oss klare tilbakemeldinger, men den nye teknikken han forfekter gjør at vi må jobbe ekstra for å få den til å sitte. Når vi får den på plass kom-mer imidlertid de gode og lange hop-pene, sier Anders og Rune.

Stöckl er en ivrig fotograf, og under besøket i Vikersund før verdenscupen hadde han med kameraet og fanget gutta i ulike positurer.

Imponert av bakken

6 Bygdeposten

PR-MesteR: KåreBjølgerud viser med glede fram plakaten han har sørget for at er å finne al-le steder fra Vinstra i nord til Svinesund i sør.

Kåre Bjølgerud fra Vikersund legger ned en utrolig jobb for å markedsføre verdens-cuprennene. Siden 1. desember har han kjørt flere tusen kilometer for å henge opp plakater – fra Vinstra i nord til Strømstad i sør.

– Jo da, det er vel riktig å påstå at jeg er over middels interessert i hopp og spesielt skiflyging, sier Kåre Bjølgerud, når vi treffer han på et av de mange stedene han har besøkt for å drive PR for WC-arrangementet på hjemmeba-ne.

Denne dagen treffer vi «plakat-Kåre», som han kalles på folkemunne, på riksvei 7 og stedet er Sokna.

Ildsjelen i markedsgruppa for ren-nene har fått låne en splitter ny bil av sponsoren Hyundai og raser av gårde i «øst og vest» med plakater, flyers og buffer i bilen, for å henge opp inne og ute – og dele ut til store og små.

– Jeg har vært på Kvitfjell, på Nordby kjøpesenter i Sverige, i Tønsberg og på Geilo. Jeg er egentlig overalt hvor jeg kommer fram med bil. Og jeg møter stort sett bare positive og hyggelige folk i hotellresepsjoner, på kafeer og i butikker. Det er svært sjelden jeg blir «kastet» ut, sier Kåre og ler.

Ikke timer, men kilometerHan har ikke tall verken på antall

dager eller timer som går med til å drive hans noe spesielle og ikke minst imponerende PR-kampanje på privat initiativ.

– Nei, jeg noterer ikke timer og dager, men ser jo på speedometeret på bilen at det ruller på noen kilometer. Etter tre uker i desember har jeg passert 4 000, og jeg tok noen runder i sommer

også. Men det er greit når jeg sponses med bil og drivstoff.

Selv om Kåre Bjølgerud reiser time etter time i bil hver dag for å markeds-føre verdenscupen, drar han alltid hjem til kvelds – om det kan bli både 12 og 14 timer i bilen.

– Jeg overnatter ikke borte. Det vil koste ekstra. Derfor legger jeg opp tu-rene slik at jeg kommer meg hjem.

Betaler maten selvHan tar som regel lunsjen og andre

nødvendige måltider i bilen for å job-be mest mulig effektivt og spare pen-ger.

– Jeg utgiftsfører ingen ting for mat. Den holder jeg meg selv. Jeg er med i markedsgruppa for rennet, og har tatt på meg denne oppgaven gratis for å få flest mulig tilskuere i bakken – og re-

sponsen fra folk er veldig positiv. Jeg snakket med en svenske, som knapt hadde hørt om Vikersundbakken, nå ville han visst ta seg en tur for å se på.

Vikersundmannen er sykmeldt på grunn av en yrkesskade i skogen, men har altså ingen problemer med å kjø-re bil.

– Jeg er som sagt svært interessert i hopping, og jeg er stolt av at vi har verdens største bakke i Heggenåsen. Når jeg kan ta i et tak for å markeds-føre skiflygingsbakken og rennene, gjør jeg selvsagt det.

Ikke ferdigNår Kåre etter hvert blir ferdig med

å kjøre bil, venter andre arbeidsopp-gaver på skiflygingsentusiasten.

– Ja, da skal jeg være med på å sette opp arenareklame. Men når hopperne

setter utfor, skal jeg få med meg hvert eneste hopp. Jeg håper på ny verdens-rekord ned mot 250 meter. Det vil være den aller beste PR-en for Viker-sund, sier Kåre Bjølgerud, før han rul-ler ut på riksvei 7 for nye PR-framstøt.

ImponerendeRennleder Ole Gunnar Fidjestøl er

imponert over den enorme dugnads-innsatsen Bjølgerud legger ned.

– Helt utrolig det Kåre gjør. Å kjøre mange tusen kilometer for å drive PR for rennene våre er jo helt fantastisk. Jeg har vært med på mye, men dette er noe av det mest spesielle jeg har opp-levd. En ildsjel i ordets rette forstand, sier rennleder Ole Gunnar Fidjestøl.

Arne Tvervaagsporten@bygdeposten.no

«Plakat-Kåre» reiser Østlandet rundt

KjøReR gjeRne: Kåre Bjølgerud setter seg mer enn gjerne i bilen og kjører flere mil om dagen. Men hjem det skal han hver eneste kveld, uansett om det blir 12-14 timers dag.

Jeg noterer ikke timer og dager, men ser jo på speedometeret på bilen at det ruller på noen kilometer. Etter tre uker i desember har jeg passert 4 000.

Kåre Bjølgerud, ildsjel

Å kjøre mange tusen kilometer for å drive PR for rennene våre er jo helt fantastisk. Jeg har vært med på mye, men dette er noe av det mest spesielle jeg har opplevd.

Ole gunnar Fidjestøl, rennleder

7Bygdeposten

8 Bygdeposten

For å beskrive engasje-mentet til Ole Eivind Fuhre (68) når han snak-ker om hopping og ski-flyging, er det enklest å omskrive slagordet til en kjent pizzaprodusent: vi snakker skiflyging – vi snakker ekte kjærlighet.

Over sletta i «nitti’n» kommer en mann i fint driv. Han har godt kledd, for den-ne karen vet hva det vil si å fryse på hopprenn. Ole Eivind Fuhre er alltid kledd for ett oppdrag for hoppsporten.

– Hei, Ole Eivind, sier «madam Ski-flyging», Tone K. Kristiansen og gir ham en god klem.

– I min alder er slike tilnærmelser fra damer å anse som eldreomsorg, ler Ole Eivind. Tonen på skiflygingskontoret er god. Og Ole Eivind er en av de med lengst fartstid.

Brennende hjerteOle Eivind Fuhre så dagens lys mens

tyskerne fortsatt okkuperte Norge, nærmere bestemt i 1944.

Det første hopprennet han erindrer var i 1951. Det var forferdelig mye snø og så var det sikkert kaldt, som det all-tid var på den tida. Unge Fuhre husker i hvert fall at Arne Hoel strakk seg til 98 meter. Et flott hopp, men i Planica hadde de jo hoppet over 100 meter i 1934, så det var langt fram til den før-ste verdensrekorden.

Rennet i ’51 var i i hvert fall den spe-de begynnelse på et engasjement for hoppsporten som har gått fra inter-esse til lidenskap og kjærlighet.

– Jeg har like stor glede av å se på ett renn i «nitti’n» og jeg synes det er stas å se på ungene som hopper i de minste bakkene, sier Fuhre.

Og det er vel nettopp slike utsagn som skiller begrepene «interesse» og «lidenskap» fra hverandre. Mens en hoppinteressert person ser etter de lange hoppene, ser en med lidenskap for sporten etter flotte utganger og skiføring før han gleder seg over 101 meter i «nitti’n».

Kamp om hopperne– Jeg husker godt at mor og far tok

meg med hit i ’51. Dette var jo lenge før verdenscupen kom, så det var nes-ten bare under OL og VM at alle de beste hopperne var samlet. Det gikk gjerne flere renn samtidig og kampen for å få de beste hopperne til å delta på «sitt» renn var stor, forteller Fuhre.

Dette var i den tiden da Kulm, Oberst-dorf og Planica bestemte seg for å gå for skiflyging. Organisasjonen KOP ble etablert, hvis navn består av forboksta-

vene til de tre stedene. Da Vikersund kom med mange år senere, var navnet så innarbeidet at en V ble det aldri plass til. At Ole Eivind skulle bli president i denne organisasjonen, med en man-glende bokstav, var vel ikke det han tenkte mest på snøvinteren ’51.

– Nei, skiflyging var det vel ikke man-ge som tenke på den gangen, kanskje bortsett fra en mann – Kristian Hovde, sier Ole Eivind på sin sedvanlige måte med et glimt i øyet.

Slik gikk det tilMannen bak Hovdeskiene – et av de

mest solide merkevarenavnene på den tiden – var en mann med store vyer. Men personer med så store vyer, tren-ger gjerne en bokholder eller to til å holde styr på ting. De trenger gjerne noen som tar seg av formalitetene.

– Kombinasjonen av Kristian Hovdes drøm og enorme pågangsmot, og duoen Ottar Grøterud og Arvid Kongs-rud, som sto for litt mer orden og sys-tem, ble uslåelig. Kristian hadde pla-nene og satte dem ut i livet med stort engasjement. Arvid og Ottar tok seg av formalitetene. Det var starten på ski-flygingseventyret her, minnes Fuhre.

Deres utrettelige arbeid førte til at Vikersundbakken stadig ble litt større. Nesten foran hvert renn var bulldo-serne til Gunnar Stærkebye på plass og gjorde at hopperne stadig kunne strekke seg litt lenger. I 1960 hoppet de 116,5 meter. Men inne i hodet til skiprodusenten på Tangen var det i ferd med å utkrystallisere seg store tanker. Ja, målet var å bli størst. Drømmen om å bygge en skiflygingsbakke tok sakte, men sikkert form.

Kunne gått galtI 1963 bestemte styret i skiforbundet

at Norge skulle kaste seg inn i skifly-gingssirkuset. At bakken skulle bli lig-gende akkurat der den gjør, var ingen selvfølge. Flere ville gjerne være med på den dansen. Rena blant annet, var en seig motstander.

– Det kunne nok blitt Rena, men det ble altså her det skulle satses, forteller hoppentusiasten.

Og i 1965 begynte de å bygge. Kris-tian Hovde var som et barn og meget ivrig etter å komme i gang. Og det sies at han hadde boret de første hullene og fylt dem med dynamitt allerede før styret i Vikersund IF formelt hadde be-handlet saken. Så mens styret satt på Tangen og diskuterte, hørte de det før-ste drønnet fra salva. Det var starten på det som ble et skieventyr. 44 år se-nere var barnebarnet Bjørn Espen byg-geleder for dagens bakke.

Nytt monster – ny rekordDen nye bakken ble moderne og

enorm etter datidens standard. Tilløpet

og stillaset ble et landemerke i alle år, før det falt for en dynamittsalve og markerte starten på en ny tid.

– I denne tiden kom flere nye perso-ner med i driften. Thomas Stang og Egil Skogen – veldig flinke karer som ikke må glemmes når historien skal skrives, understreker hoppentusiast Fuhre.

I 1966 sto bakken klar. Og for et mon-ster. Folk kom fra fjern og nær, med ekstratog og biler. Det var folkefest. Og da Norges beste hopper gjennom alle tider, Bjørn Wirkola, strakk seg til 146,5 meter – ny verdensrekord, var sukses-sen et faktum. Gjeteord om det nye monsteret spredte seg verden over.

En organisasjon tar formSelve organisasjonen var nokså løslig

sammensatt fram til 1970. Da ble den første organisasjonskomiteen satt ned. Ole Eivind Fuhre ble sekretær. Han hadde gått lærerskolen, var skrivefør og kunne litt tysk. Og tysk var da, som nå, selve hoppspråket.

– Vel. Jeg vet ikke helt hvor mye vi skal dra fram skoletysken min, men jeg husker at kona til Sverre Fagerhus, tek-nisk sjef i Modum kommune, hun var meget god i tysk og hun ble brukt som tolk, minnes Ole Eivind Fuhre.

Det var andre tider på flere måter. Det var stort da de fikk låne startnummer prydet med Soloreklame fra Aass. Det var enkle forhold og det var hasardiø-se arbeidsoppgaver, som å frakte snø i renner av bølgeblikk ovenfor bakken og ned i unnarennet.

– At ingen ble drept under de aksjo-nene er et under. Platene var hektet sammen med tynn ståltråd og stadig vekk var det ei plate som løsnet. Det var selvsagt livsfarlig. Rene barberbla-det. Og nede i unnarennet ble det satt opp gjerder slik at vi fylte opp snø i seksjoner, forteller hoppentusiasten og kikker bort på et monster av en tråk-kemaskin som gjør jobben i dag. Snø-en sørger kanoner for og det er flomlys til å hoppe om kvelden. Det har vært en revolusjon.

Men det gikk før i tiden også. Folk satte ryggen til og det var aldri mangel på dugnadsfolk.

I historiens lys er mye av det som ble gjort rene galskapen. Snø i jernbane-vogner, hasardiøse mildværsrenn med kuling i kastene. Enorme snøfall, hånd-måkt bort i sene nattestider av folk som gikk rett fra fest til nye runder med snøskuffer og tråkking av bakken. Men det skaper samhold og så får man de gode historiene å le av i lystig lag, når lyset er slukket og siste hopper har reist hjem for denne gang.

Hopprenn og pølserDet er tre ting som skiller hopprenn

nå og da: Det var svært få VIP-gjester, det var ingen underholdning i pau-

sene og så er det langt flere fulle folk. Før i tida var det pølser varmet på bul-jong i ei bryggepanne. Folk kom, drakk kaffedokter, spiste pølser og sjanglet hjem – i hvert fall mannfolka.

Mens de i dag lokker med artister av stort format, storskjermer og ditt og datt av smått og stort i alle farger og fasonger, var den den gang i tiden da «Løvers Høyttaleranlegg» var ført opp som eneste attraksjon i programmet.

De hadde visst nok to «rør» for å spre lyden i flere retninger.

Overnatting og bevertning for hop-pere og ledere var også av et annet kaliber. I dag ligger de i Drammen, mens man i skiflygingens spede barn-

ALLTID MED: Ole Eivind Fuhre er en av de virkelige veteranene i skiflygingssirkuset i Vikersund. Han har sett enorme forandringer og vært med på mange oppturer og nedturer. – For meg er selve hop-pingen det som betyr aller mest, sier 68- åringen som er i bakken nesten hver eneste dag hele året. Innfelt ser vi han i aksjon som speaker under et av mange renn i Vikersundbakken.

Vi snakker skiflyging – ekte kjærlighet

9Bygdeposten

dom kunne bli henvist til steder som Gåserud pensjonat på Øst-Modum.

– Det var bra der, men kanskje litt avsides. Så jeg husker den sveitsiske treneren, Ewald Rocher, utbrøt føl-gende etter nok en gang å ha fått rom på Gåserud: Æsj, en gang Gåserud, alltid Gåserud, humrer veteran Fuhre.

1977 og alt etter detVM i 1977 ble på mange måter et

vendepunkt. Organisasjonen var mer trimmet. Det forelå planer på linje med planer ved en krig. Vikersundingene hadde reist ut og fått kontakter i ski-verden og folk kom også til dem for å lære. Nye vennskap var knyttet og Vi-

kersund var blitt med i det gode sel-skap. Historien om hvordan vikersun-dingene kunne reise ut den første ti-den, da en flybillett til München kostet en halv årslønn, er morsom. Jo, de løste de finansielle utfordringene ved rett og slett å sende kun jernbanefolk ut for å lære. De kjørte jo gratis med tog og kostet således ikke noe.

– De var jo flinke også da, legger Fuhre til.

VM i 1977 ble en suksess og utover på 1980-tallet hang Vikersund godt med. Men da de kom ut på 1990-tallet, møtte de etter hvert mye motgang. Det blåste mye og mange stilte spørsmål ved bakkens framtid. VM i år 2000

blåste nesten helt bort og med ett kom Rødkleiva på banen.

– Det var tunge tider og da skitinget i 2005 vedtok å gå for Rødkleiva var det tungt. Samtidig fortsatte folk som Per Willy Holseter og Albert Kr. Hæhre å jobbe ufortrødent videre. Faktisk er det slik, og det skal denne organisasjonen ta til seg, at den aldri ga opp. Og i dag vet alle hvordan det gikk. 246,5 meter og verdens flotteste anlegg, sier Fuhre og skuer mot monsterbakken.

Limet i systemetDet er folk som Ole Eivind Fuhre som

er limet i organisasjonen. Han har vært leder av hoppkomiteen i skiforbundet,

president i KOP og sittet i organisa-sjonskomiteen. Men han finner like stor glede i å selge vafler og kaffe, og printe ut resultatlister etter renn i små-bakkene.

Nå gleder han seg til World Cup om noen dager, og selvsagt er han med.

– Det er jo mye av det som skjer i an-legget i dag jeg ikke skjønner noe av, men det er greit det. For meg er det nok hoppingen som fortsatt betyr aller mest, avslutter Ole Eivind Fuhre – en av dem som gjør at Vikersund nok en gang makter å ta store løft.

Knut Bråthenkbr@bygdeposten.no

ALLTID MED: Ole Eivind Fuhre er en av de virkelige veteranene i skiflygingssirkuset i Vikersund. Han har sett enorme forandringer og vært med på mange oppturer og nedturer. – For meg er selve hop-pingen det som betyr aller mest, sier 68- åringen som er i bakken nesten hver eneste dag hele året. Innfelt ser vi han i aksjon som speaker under et av mange renn i Vikersundbakken.

Vi snakker skiflyging – ekte kjærlighet

Busskø: I fjor tok det ikke mer enn en time og 20 minutter å tømme anlegget på den travleste dagen. Skyttelbuss-opplegget fikk derfor mye ros fra alle hold.� Begge�foto:�Arkiv

I år vil arrangørene gjøre det enklere enn noen gang å komme seg til og fra hopprenn i Vikersundbakken.

Etter lørdagsrennet under VM sist vin-ter ble arenaen tømt for 25 000 perso-ner på en time og 20 minutter, noe som resulterte i mye skryt for effektivt trans-portopplegg.

– Til og med tyske journalister melde tilbake til sine lesere at de knapt had-de sett maken til effektivt transport. Ikke bare har vi tenkt til å gjenta den store planen fra sist vinter som fun-gerte svært bra, vi har også forbedret den på enkelte områder, sier arbei-dende styreleder i Skiflyvning Viker-sund Halvor Hartz.

Ingen bilkjøring i helgenTorsdag og fredag kan alle som vil

kjøre bil opp til hoppbakken og par-kere der mot en avgift på 50 kroner. Lørdag og søndag er det som vanlig stengt for ordinær biltrafikk langs Heg-genveien.

– I helgen er det buss eller beina som gjelder, sier Halvor Hartz.

– Bruk beinaArrangørene anbefaler å ta beina fatt

fra Vikersund, og gå den merkede ruta langs Gamle kirkevei, en tur på cirka tre kilometer hvor det ikke er biltrafikk.

– Dette er jo den aller enkleste måten å komme seg til Vikersundbakken på, og den tradisjonelle måten som alltid har vært brukt siden Vikersundbakken var ny første gang, sier Hartz.

Under VM ble det rapportert om god

stemning hele veien, med underhold-ning og servering av vått og tørt un-derveis.

kollektivbonanza Et massivt busstilbud var nøkkelen

til transportsuksess under VM, og sam-arbeidet med Nettbuss fortsetter.

– Vi vil sette opp fullt av ekstraav-ganger til Vikersund fra Oslo, Dram-men, Kongsberg og Hønefoss til Viker-sund. Alle som reiser med våre Timek-spress-busser over hele Østlandet vil lett kunne gå over på bussene som tar deg rett til Vikersundbakken, forteller driftsansvarlig i Nettbuss Drammen, Raymond Frog.

Nytt av året er at NSB også setter opp skiflygingstog. Det tror de vil friste enda flere publikummere til Vikersund. Mer om dette ser du i saken til høyre.

Gratis skyttelbuss Rundt om i Modum blir det klargjort

massive parkeringsplasser langs ho-vedveien for å ta i mot alle som kom-mer med egen bil.

– For alle som kommer til Modum med bil, anbefaler vi å følge skilting til merkede parkeringsplasser, sier Hartz.

Lørdag og søndag går det skyttelbu-sser derfra fra klokken 10.00 om for-middagen.

– Returbusser fra bakken går helt fram til afterskien stenger, så alle skal komme seg trygt hjem, lover Hartz.

Parkering på innfartsparkering og skyttelbuss er gratis for fram til kl. 20.30 om kvelden, etter den tid koster bussen femti kroner

Hilde�Sørås�Grønhovdsporten@bygdeposten.no

Slik kommer du til bakken

10 Bygdeposten

Busskø: I fjor tok det ikke mer enn en time og 20 minutter å tømme anlegget på den travleste dagen. Skyttelbuss-opplegget fikk derfor mye ros fra alle hold.� Begge�foto:�Arkiv

Ta Beina faTT: Arrangørene anbefaler å bruke beina til Vikersundbakke, og gå Gamle Kirkevei fra Vikersund. I fjor var været flott og stemningen langs veien god, mye takket servering og underholdning langs veien.

Slik kommer du til bakken

Vikersund sTasjon: NSB setter opp egne tog til og fra Vikersund, som skal være med å frakte hopp-publikummet til bygda.� Arkivfoto

Nytt av året er at NSB er med som samarbeidspartner og setter opp skiflygingstog fra Oslo til Vikersund.

– Vi håper særlig lokale fans av Tom Hilde, Rune Velta og Bjørn Einar Romøren benytter muligheten til å ta toget direkte fra Sandvika eller Asker til Vikersund. Fyll opp sek-ken med store norske flagg, og lag skikkelige bannere som gjør seg godt i TV-ruta, sier pressesjef i Vikersund Geir Holen.

I tillegg tar toget en tur innom Hønefoss for å sørge for at Anders Jacobsen får fylt opp publikumsområdet med fans fra Ringerike.

– Her må ringerikingene kjenne sin besøkelsestid. Anders er jo uten tvil Ringerikes største idrettsstjerne, og nå del-tar han i verdens største hoppbakke rett i nabolaget. Vi håper folk må stå på toget nedover, fordi folk går man av huse for å se Anders i Vikersund, sier Holen.

ekstra returtogEtter Jacobsens sterke innsats i Hoppuka har NSB også

bestemt seg for å sette opp ekstra tog tilbake til Hønefoss.– Vi hadde allerede satt opp tog fra Hønefoss til Vikersund

både lørdag og søndag formiddag, så hele Ringerike kan være med når Jacobsen og de andre norske skal prøve seg mot verdensrekorden. Nå setter vi også inn tog som re-turnerer til Hønefoss etter rennet. Dermed blir det enda enklere å komme seg til og fra Vikersundbakken, sier salgs- og markedsansvarlig i NSB Øst Frank Wamstad.

Gratis retur – Vi anbefaler på det sterkeste å kjøpe billett på forhånd,

oppfordrer Wamstad. Billetter kan kjøpes via NSBs van-lige salgskanaler.

– Men kjøp enveisbillett, legger Wamstad til. NSB frister nemlig alle hopptilskuere i Vikersund med gratis retur.

– På hjemturen reiser man gratis om man viser fram togbilletten til Vikersund og inngangsbilletten til rennet, forklarer Wamstad.

Halvor Hartz er svært fornøyd med at NSB setter opp egne skiflygingstog til Vikersund.

– Med ekstra tog og busser, samt masse parkeringsplas-ser har det aldri vært enklere å komme seg til Vikersund for å oppleve skiflyging. Det er helt avgjørende for at pu-blikum skal kunne komme seg på hopprenn, tror Hartz.

Egne skiflygingstog

11Bygdeposten

12 Bygdeposten

Det begynte med et spørsmål i 1979. Siden har Per Willy Holseter vært nær sagt «fast inventar» i Vikersund-bakken.

– Vi flyttet til Åmot da vi kom til Mo-dum. Der var Arne Oddvar Fidjestøl rektor på skolen og eldstesønn Sjur ar-vet ski etter Ole Gunnar Fidjestøl som han brukte i Rypåsbakken. Siden flyt-tet vi til Vikersund. Edvin Larsen treng-te hjelp til justering av vesle Vikersund-bakken og jeg ble spurt om å hjelpe til. Jeg så på det som en overkommelig oppgave – og siden har det blitt flere oppdrag, innrømmer Per Willy Holse-ter.

Etter at han gikk av med pensjon som leder av Midtnett har han jobbet full stilling og vel så det som daglig leder av stiftelsen Vikersund Hoppsenter fram til i høst. Da trådte han tilbake, men hjertet banker fortsatt varmt for Vikersund og hoppsporten, og Holse-ter har ikke avsluttet sitt engasjement.

– Min holdning er at jeg ønsker å av-slutte det jeg har påbegynt. Etter at Knut «Knuta» Solhaug som var daglig leder, døde så ble det relativt mye jobb. Det er viktig å passe på at det kommer penger inn – og at det ikke brukes mer penger enn vi har, understreker Per Willy Holseter.

På skitinget i fjor ble han tildelt ski-forbundets gullmedalje for adminis-trativ innsats i forbindelse med utvik-lingen av Vikersund hoppsenter.

– Noen kaller deg hoppsenterets far. Er du enig?

– Jeg er kanskje ikke far, men må ta min del av ansvaret, ja, smiler Holseter.

Storsinnet av SigneEt historisk tilbakeblikk gjør at Hol-

seter kommer innom mange begiven-heter fra vesle Vikersundbakken og fram til i dag.

– Mitt hjerte banker aller varmest for småbakkene. Det er der rekruttering foregår og morgendagens profiler ser dagens lys. Noe av det viktigste som har skjedd var at Signe Hovland var så storsinnet at hun ga bort sin grunn. Vi forhandlet om pris og ble enige. Den dagen vi skulle betale så ville hun ikke ha pengene. At kommunen senere kom inn i bildet gjorde at det ble mulig å kjøpe arealene av grunneierne. Uten kommunens bidrag helt fra starten så hadde det vært utenkelig at hoppesen-teret hadde vært slik det er i dag, un-derstreker Holseter.

Det har vært krevende og omfat-tende reguleringsprosesser, men må-let har vært å samle hoppsporten.

På 1980-tallet manglet distriktet en 90-metersbakke. Det hadde vært folk rundt å lett i hele Modum etter et ak-tuelt sted å bygge en normalbakke – blant annet ble det vurdert å gjenopp-bygge Gustadbakken. Jan Hartz og Odd Ø. Hovde var blant de som la ned mange timer i forberedelser og i 1986-1987 ble området der bakken ligger i dag ryddet. Bakken sto hoppklar i 1988 og året etter ble det arrangert NM i bakken. Konnerud sto for langrenns-delen og Vikersund for normalbakke.

– Det hører med til historien at det manglet snø i hele området. Vi kjørte

snø med tog fra Finse for å gjøre bak-ken klar. Alle langrennsøvelsene måt-te flyttes, mimrer Per Willy Holseter.

Etter NM i normalbakke var planen å bygge ut skiflygingsbakken til VM i 1990.

– Vi hadde lita tid og min oppgave ble å jobbe mot stat og offentlige myn-digheter for å skaffe midler til utbyg-ging. Albert Hæhre var fagmann når vi søkte om spillemidler og slikt. Jeg støttet meg til Albert og Odd Ø. Hovde i prosessen. Det skal ikke legges skjul på at Albert tok en del risiko i forbin-delse med utbyggingen. Det var posi-

tive folk i både skiforbundet og depar-tementet – og uten de så hadde vi ikke vært der vi er i dag, understreker Hol-seter.

Han tok seg et «hvileår» i Gaza i 1995-96 og fulgte hjembygda fra avstand. Etter VM i 2000 ble det mye snakk om de problematiske vindforholdene og ideen om å bygge ny skiflygingsbakke i Rødkleiva dukket opp.

«Nedlagt» i 2005– I praksis ble skiflygingsbakken i

Vikersund nedlagt på skitinget i 2005. Det var bare Vikersundpatrioter som

Hoppsenterets nesten-far

MedaljeviNNer: På skitinget i fjor ble Per Willy Holseter tildelt skiforbundets gullmedalje for administrativ innsats i forbindelse med utviklingen av Vikersund hoppsenter. Det er en medalje han er stolt over.

13Bygdeposten

mente at det ikke ville være realistisk å bygge ny bakke i Rødkleiva. Det var Det internasjonale skiforbundet (FIS) som definitivt tok livet av Rødkleiva-planene når de bestemte at Holmen-kollen skulle ligge der den lå i forkant av ski-VM i Oslo, forteller Per Willy.

At skiflygingsbakken fikk status som nasjonalanlegg har vært av uvurderlig betydning.

– Det ble et viktig element i finansi-eringen. Med status som nasjonalan-legg kunne vi søke om spillemidler direkte fra departementet og få økte tilskudd, erkjenner Holseter.

Etter at Rødkleiva var dødt – og be-gravet – ble det stilt krav til Vikersund om å skjerme bakken for vind.

– Helt siden 1980-tallet har vi tenkt på å «vri bakken» mot sør for å skjerme bakken mot vinden. Det ble bestemt å rive tilløpet og flytte bakken innover i terrenget. Det er en helt annen vind-skjerming i dag enn tidligere, sier Per Willy Holseter.

Veteranen trakk seg som leder av Stiftelsen Vikersund Hoppsenter i høst etter mange, mange års innsats, men tro ikke at «pensjonisten» skal sitte hjemme og nyte late dager når skifly-

gingssirkuset inntar Vikersund igjen.– Det sosiale engasjement i hele mil-

jøet er fantastisk og det vil jeg fortsatt være en del av. Jeg har stilt meg til dis-posisjon og stiller der jeg blir bedt om å trå til. Jeg har en mistanke om at jeg skal ta meg av noen av gjestene i bak-ken, smiler Per Willy Holseter.

– Vi hadde lykkes– Hva er dine største øyeblikk i hopp-

bakken?– Personlig tror jeg det var da mins-

tesønnen Sturle gjorde sitt første hopp i gamle Rypåsbakken i Åmot og da han

gjorde sitt første hopp i skiflygingsbak-ken. I Vikersundbakken var det stort å se all gleden etter at Johan Remen Evensen satte verdensrekord. Ingen hadde noe å bemerke og den kvelden kunne vi alle legge oss vel vitende om at vi hadde lykkes, mimrer Holseter.

Anders Kongsrudanders.kongsrud@bygdeposten.no

Hoppsenterets nesten-far

MedaljeVinner: På skitinget i fjor ble Per Willy Holseter tildelt skiforbundets gullmedalje for administrativ innsats i forbindelse med utviklingen av Vikersund hoppsenter. Det er en medalje han er stolt over.

Mitt hjerte banker aller varmest for små- bakkene. Det er der rekruttering foregår og morgendagens profiler ser dagens lys.

Helt siden 1980-tallet har vi tenkt på å «vri bakken» mot sør for å skjerme bakken mot vinden. Det ble bestemt å rive tilløpet og flytte bakken innover i ter-renget. Det er en helt annen vindskjerming i dag enn tidligere.

I Vikersundbakken var det stort å se all gleden etter at Johan Remen Evensen satte verdens-rekord. Ingen hadde noe å bemerke og den kvelden kunne vi alle legge oss vel vitende om at vi hadde lykkes.

14 Bygdeposten

Drømmen om å kunne fly – fritt som fuglen har fascinert mennesker til alle tider. Følelsen av en kontrollert glide-flukt i nær vektløs tilstand, har en ma-gisk tiltrekningskraft på mange. De tøf-feste er de som hopper fallskjerm eller driver med paragliding. Men de som virkelig tar den helt ut hopper skifly-ging. Det fins noen andre ekstreme ting også, som den gale mannen fra Øster-rike, Felix Baumgartner som kastet seg ut fra 39.043 meter i fallskjerm, men da snakker vi om noe annet. Nei, det er denne fascinasjonen for å fly dette skal handle om og hvorfor noen gjør det? For når vi skreller bort alt det an-dre som skjer i og rundt verdens stør-ste skiflygingsbakke om få dager, så er det å fly med ski på beina det egentlig handler om.

etter Det vi landkrabbene har er-fart, skjer hoppingen høyst frivillig. Det er overhodet ikke snakk om tvang av noe slag. Kan det være galskap mon tro, en tvangslidelse kanskje? Etter det vi har hørt er visst de fleste velsignet med helt greit sammenskrudd hode, så det er nok ingen lidelse. Er det for å tøffe seg for damene kanskje? Neppe. Da kunne de bare meldt seg på Robin-son Ekspedisjonen på TV, eller aller helst Paradise hotell. Det er folk som lever godt i dag etter å ha vært fulle og hatt seg med «rått og røti» på TV. Nei, det må være noe annet som lokker.

Sett utenfra og litt skjematisk framstilt ser det jo merkelig ut: Time etter time med trening i all slags vær, ofte alene. Om det striregner eller so-len steker, i haglebyger og blest. Hop-perne må trekke i treningstøy og la det stå til. De ofrer glatt baconpølser, ke-bab og flesk og duppe. Potetgull, mel-kesjokolade og noen duggfriske fre-dagskvelden er bannlyst, i et liv der man kjemper en evig kamp mot kilo-ene for å kunne fly. De blir fulgt med argusøyne av journalister, som ikke bare stiller en haug med dumme spørs-mål om og om igjen. De stiller ofte pin-lig dumme spørsmål – på grensen til det rødmende. Slik er det, men for å forsvare journaliststanden litt, har de jo en kjempejobb å gjøre. De skal tross alt lage til noe, og det kan være kre-vende når det eneste intervjuobjektet snakker om er fokus på arbeidsopp-gaver og feil sittestilling. Det er slikt vi andre ikke forstår – vi som ikke sliter med sittestillingen, men stillesittingen.

og hviS de ikke presterer så skal all verdens forstå-seg-på-ere forklare hvorfor. Treneren blir bedt om å gå og hopperen bedt om å slutte. De er hel-sider sammen med kjæresten den ene uka, og like mye uka etter, når de ikke er kjærester lenger. Er de litt uheldige med gasspedalen med UP i nærheten står det i tabloidene om «landslagsut-øver i fartsdrama.» De må regne med

å få kroppen sin analysert ned til min-ste fotvorte. Og skulle de la seg friste til litt «utenomhoppslige» ting under hoppuka, må de svare for både gud og hvermann. En pils og hjem klokken 23.30 blir gjerne til «hoppgutta festet hele natta».

Så hva er det som driver disse luftens baroner? Svaret er drømmen om å fly, fly langt. Vi har spurt mange av dem og svaret de gir – når de frir seg litt bort fra standardfraser om sittestilling og arbeidsoppgaver – er at dette visst nok er det herligste man kan gjøre med hoppdressen på. Noen sier det er et slags Nirvana som ikke kan sammen-lignes med noe annet, hverken med eller uten hoppdress.

Det Skal være akselerasjonen mot hoppkanten som gir det aller største kicket, og har man ført sluppet taket i bommen og satt utfor har man med ett passert «the point of no return». Å skrense går ikke an. Det kan de bare glemme. Jeg har filosofert om at deres unge liv må passere i revy på vei mot hoppet. Det stemmer visst nok ikke det heller. Det er i det hele tatt mye vi som la opp etter skoleskirennet i sjette klas-se ikke forstår rundt dette. Men vi er viktige vi også. Alle helter trenger noen som står trygt på sletta og heier. Vi som virkelig kan feire seieren, når hoved-personen for lengst har lagt seg i frykt

for avisoppslag om natterangling.

å Drive idrett på dette nivået er sett med våre øyne et liv i forsakelse. Selv sier de at de ikke savner noe. Forstå det den som vil. Skiflyging er noe for de få utvalgte våghalsene. De er ikke mange. For hver skiflyger som er opp-tatt av bakvind, fins det hundretusen-vis av mennesker som er mer opptatt av bakrus. Men noen må nøye seg med å gå ut V-stil kun på «Fredda’n» etter taco, Tuborg og Skavlan. Men da er jo hopperne som regel ute og trener for å kunne fly lengst. Kanskje en av dem flyr over 250 meter denne gang. Han fortjener i så fall både Tuborg og taco. Men det kan først skje når snøen er gått.

Knut Bråthen, Ansvarlig redaktør

Drømmen om å flyI svevet: Anders Fannemel hoppet 244,5 meter under fjorårets VM i Vikersund. Redaktør Knut Bråthen undrer over hva som får mennesker til å tørre å sette utfor en skiflygingsbakke. Arkivfoto

Energy efficiency leads to success. In winter sports as in heating technology.Viessmann represents high performance: As official winter sports sponsor for Ski Jumping, Cross-Country, Biathlon, Toboggan and Bob plus Nordic Combined. The same values apply to the development of advanced heating technologies as for leading athletes – top technology, efficiency and fairness. And naturally success, which we wish all competitors. www.viessmann.com

Viessmann Werke · D-35107 Allendorf (Eder) · Phone +49 6452 70-0 · info@viessmann.com

SkiJumping_246x71_GB.indd 1 19.12.12 10:48

2013FIS Ski Flying World Cup presented by Viessmann

JANUARY 25th - 27th

VIKERSUND

World Cup i skiflyvning24.-27. januar 2013

ProgramFølg oss på: vikersund.no, facebook.com/vikersund, Twitter og Instagram

Official Partner ofFIS SKI JUMPING WORLD CUP

1 Akkrediteringskontor/Accreditation office

1A sub-Akkreditering/subaccreditation

2 billettkontor/ticket office

3 scene/Stage

4 Fis-FAmilyoggjester/fiS-family and gueStS

5 mixedZone6 mAinmediAcenter

7 speAkerogkommentAtorer/Speaker and commentator cabinS

8 storskjerm/Screen

9 bArnAsskiklubb/childrensclub10 dommertårn/judges‘tower

11 Vingen

nedslAget/FolkeliVet/thelAnding/FolkeliVetkiosk

toAlett/toiletsFørstehjelp/FirstAid

gAngVei/wAlkwAy

nødgAngVei/emergencyexit

områdepublikum/spectAtors

områdesponsorer/gjester/sponsorsAndguests

billettsonerA-d/ticketingZonesA-dA-D

utøVerheis/liFtAthletes

10

CD

B

AE F

7

1

Akkrediteringskontori Vikersund klubbhus3 km frA hoppbAkkenaccreditation office

at VikerSund Sport club‘S houSe 3 km from

the Venue.

5

billettsonerVip+sponsorer/ticketingZonesVip+sponsorsE-F

4

design:AlexAndrAbrAuchle

Viputsikten/nedslAget

1A

gAngVei/WalkWay til/to Vikersund

gAngVei til bussene retningoslo, konsgberg, hønefoss

og drAmmenWalkWay to buSeS to

oSlo, kongSberg, hønefoSS and drammen

nedslAgetÅpen kirkeopen church

6

folkeliVet

3

sAlgsomrÅdeshoppingAreA

8

9

2

buses to cArpArks inÅmot, geithus And Vikersund

inngAngsportAlentrance

11Vip

thewing

Detaljer i den endelige arenaen vil kunne avvike fra kartet

Torsdag 24.1

Kl 1300 Prøvehopping

Fredag 25.1

Kl 1200 Portene åpner Kl 1200 Folkelivet åpner (salg av mat og drikke) Kl 1300-1900 Åpen kirke. Heggen kirkeKl 1300 Nedslaget og Utsikten åpnerKl 1400 Prøvehoppere Kl 1500 Offisiell treningKl 1730 KvalifiseringKl 1900 Nummerutdeling i Folkelivet med Alex Rosen

Lørdag 26.1

Kl 1000 Portene og Folkelivet åpner Kl 1100 Nedslaget og Utsikten åpner Kl 1200-1900 Barnas aktivitetstelt åpent Kl 1300-1800 Åpen kirke, Heggen kirkeKl 1400 Prøvehopping Kl 1500 Prøveomgang Kl 1550 Offisiell åpning av dagens renn Kl 1600 Individuell konkurranse – 1. omgang Kl 1645 Individuell konkurranse – 2. omgang Kl 1730 Premieseremoni i bakken

Søndag 27.1

Kl 1000-1600 Åpen kirke. Heggen kirke Kl 1030-1015 World Cup-gudstjeneste, Heggen kirkeKl 1000 Portene og Folkelivet åpner Kl 1100 Nedslaget og Utsikten åpner Kl 1100-1700 Barnas aktivitetstelt åpent Kl 1230 PrøvehoppereKl 1330 Prøveomgang Kl 1350 Offisiell åpning av dagens renn Kl 1430 Individuell konkurranse – 1. omgang Kl 1530 Individuell konkurranse – 2. omgangKl 1630 Premieseremoni i bakkenKl 1700 Folkelivet og Nedslaget stenger

Folkelivet = Publikumsområde/hall Nedslaget = VIP Hall/kro – Utsikten/VIP

KONICA MINOLTA – GIVING SHAPE TO IDEASMaking the invisible visible Making the intangible real helping the iMpossible happenour world is changing and diversifying at incredible speed. konica Minolta’s role is to understand people’s thoughts and give them shape. Delivering exciting new technologies to generate more value in business and life. konica Minolta has the ideas and skills to help enrich the future. With innovations for you.

www.konicaminolta.eu

Våre dagssponsorer

Official Data Partner for the FIS Ski Jumping World CupFIS Presenting Sponsor FIS Official Partner

영문_가로조합형

본 항에 제시된 조합형은 3가지 Version이 있으며 적용하는 매체의 상황에 따라 선택하여 사용하도록 한다. 또한, 3D 시그니처는 로고타입 높이(Height : A)를 기준으로 하여 상하좌우에 어떠한 요소도 침범하면 안되는 최소 공간을 확보 하여야 한다. 사용 시 본 항의 내용을 항상 숙지하여 오용 사례가 발생하지 않도록 한다.

* 배경색이 어두운 경우 Version B 사용을 기본으로 하며, 적용상황에 따라 Version B-1 사용도 가능하다.* 최소 공간 규정은 Version A, Version B / B-1 모두 동일하게 적용된다.

Version A[3D 심볼마크 + 2D 로고타입]

최소 공간 규정

A A

A

A

A

Version B[3D 심볼마크 + 2D 로고타입]

Version B-1[3D 심볼마크 + 3D 로고타입]

A1.4A

0.5A

Hyundai Motor Company Corporate Identity Standard Manual / Basic System 9

3D 시그니처

Detaljer i programmet vil endre seg frem mot rennet, siste versjon finner du alltid på vikersund.no

Billetter kjøper du på: www.billettservice.noVIP – Hospitality, kontakt Sponsorlink AS: www.sponsor-link.no Ta bussen eller toget til skiflygingsfesten! Les mer på vikersund.no og facebook.com/vikersund

Våre offisielle leverandører:

Design av:

Vikersund ...mye mer enn lange svevM

onst

erpo

p

Folk

eliv

Barn

eaki

viite

ter

Fredag: Næringsseminar og kvalifiseringLørdag: Folkefest og verdenscuphoppingSøndag: Familiedag og verdenscuphopping

Åge

Sten

Nils

en

Alex

x Al

exxa

nder

Fam

ilief

est

Pete

r Si

mso

n

19Bygdeposten

Arrangørene vil spare penger. Derfor blir det ikke teltfest i hoppsente-ret under vinterens ver-denscup.

I 2009 sto skiflyingshallen i Vikersund hoppsenter klar. Det var første steg på veien mot å unngå å leie store, dyre telt for å ha fest etter hopprennene. I år blir første vinter hvor dette er en re-alitet.

– Arrangementene som har vært et-ter 2009 har vært såpass store at det har vært nødvendig å ha telt for publi-kum i tillegg til hallen. Til vinterens

verdenscup regner vi med mindre pu-blikum, og dermed ikke behov for plass, sier pressesjef Geir Holen.

Nok plassPressesjefen mener det vil være mer

enn nok plass for dem som ønsker en fest, i hoppsenterets faste bygnings-masse.

– Vi har altså hallen. I tillegg har vi Skiflygingskroa, Vingen og Utsikten – som er andre etasje på kroa, sier han.

Både Vingen, Skiflygingskroa og Ut-sikten vil bli benyttet til VIP-er og gjes-ter, men det meste av selve Skiflygins-hallen skal være forbeholdt publikum-mere med billett til festligheter.

– Det vi håper vil skje er at festen blir enda bedre. Vi samler mer folk på ett sted, og det vil eksempelvis være felles scene for publikummere, gjester og VIP-er. Så vil VIP-er og gjester ha en noe annen bordsetting og mat enn publikummerne, men også i hallen blir det nok av både vått og tørt, lover Ho-len.

Sparer pengerHan legger ikke skjul på at det også

er økonomiske motiv bak å droppe publikumsteltet.

– Teltene er i seg selv dyre å leie. I tillegg kommer kostnader ved leie av toaletter, oppvarming av teltet og an-

nen infrastruktur rundt det hele. Ved å bruke det vi har, og legge alt til ett sted sparer vi penger, sier pressesjefen.

Vikersund har fått skryt fra mange hold for sine arrangementer, både når det gjelder underholdning underveis i selve hopprennet, men også når det kommer til festlighetene etterpå.

– Vi er best i Norge på nettopp dette, og det gode ryktet vil vi ivareta, selv om det altså ikke blir et eget fest-telt i hoppsenteret denne helga, sier Holen.

Eirik Gullordegu@bygdeposten.no

Dette skjer ikke i årSlutt: Det vil ikke bli satt opp telt for festing i Vikersund hoppsenter under verdenscup-helga. I stedet vil VIP-er og andre samles i Flying Team hallen. Arkivfoto

tolkeS direkte: Hørselshemmede vil få et eget, avgrenset område i bakken slik at de kan følge med på en tolk som skal gjøre hopprennet til en bedre opplevelse også for dem. Foto: NAV Tolketjeneste

Det har nærmest blitt tradisjon at den hoppinteresserte Alex Rosén på en el-ler annen måte deltar under verdens-cuprenn i Vikersund.

I år skal humorkongen være konfe-ransier for fredagens utdeling av start-nummer. Denne utdelingen skjer i Flying Team hallen, etter at kvalifise-ringen er avsluttet.

Flere av hopperne vil være tilstede under utdelingen i tillegg til at Rosén selv vil underholde.

Arrangørene lover også at det også vil dukke opp en og annen overras-kelse denne kvelden.

Under forjårets VM mottok vinneren og de øvrige som skulle ha premie en glass-statuett fra Gjøvik glassverk. Det var det flere i nærområdet til Vikersund som reagerte på, da det tross alt finnes lokale glasblåsere.

Derfor har arrangørene i år valgt å skaffe premier nettopp fra Kongsfoss Glass i Åmot.

– Det er altså flotte premier som vil bli delt ut under årets verdenscup, sier pressenasvarlig Geir Holen.

Dermed vil de som havner på en pre-mieplass ta med seg et lokalt minne fra helga i Vikersundbakken.

I fjor forsøkte Vikersund seg for første gang med døvetolker i hoppsenteret under VM. Det ble en stor suksess, og noe arrangørene har bestemt seg for å gjenta i år.

– Tolkene skal oversette det speaker sier, resultater som leses opp og pu-blikums reaksjoner. Det er ingen enkel, men en desto mer imponerende opp-gave, som løses for at en gruppe pu-blikum skal få noe ekstra ut av opple-velse, sier presseansvarlig Geir Holen.

En rekke idrettslag og organisasjoner for hørselshemmede er invitert til ren-nene.

Rosén kommer Lokale premier Gjentar suksessen

20 Bygdeposten

Blid fyr: Dag Olav Nikolaysen er en blid fyr, som synes det bare er moro å stille opp som frivillig i Vikersund. Det til tross for at han egentlig ikke er veldig hoppinteressert, og må kjøre den lange veien fra Eikre i Hallingdal.

i Bilen: I førersetet på sin Volvo tilbringer Dag Olav Nikolaysen mange timer for å komme seg til og fra møter i organisasjonsko-miteen, og andre frivilligarrangementer i Vikersund.

Han bryr seg egentlig ikke særlig om skihopp, men kjører gjerne nærmere tre timer én vei for å delta på møter i organisasjonskomiteen.

Vikersund er velkjent for sine mange hundre frivillige. Én av dem som stiller opp litt ekstra er Dag Olav Nikolaysen fra Eikre i Hallingdal. Han er medlem av arenaproduksjonsgruppa for andre år på rad. Under prøve-VM var han med på parkeringen. Men at det er nærme-re tre timer kjøring én vei for å komme seg på møter i organisasjonskomiteen,

det tenker han ikke særlig over.– Hvor mange mil, eller hvor mange

timer i bil det blir veit jeg egentlig ikke. Bilen går det den går uansett, så jeg tenker ikke særlig over det, sier Niko-laysen.

flott erfaringDet er seiling som er den store idret-

ten for Dag Ove. Han er selv aktiv, sammen med kona Anne Moe Niko-laysen. Kona er forresten også med som frivillig i Vikersund, men denne desemberdagen passet det ikke å væ-re med på møte.

– Sammen tok vi NM-sølv i seiling i sommer, og er i gang med forberedel-sene til en ny sesong, sier han.

Det er for erfaringens del Dag Olav er med i organisasjonskomiteen i Vi-kersund. For han har sammen med andre ildsjeler i Hemsedal en drøm om at det en dag skal arrangeres verdens-cup også hos dem.

– Da er det først og fremst alpint og langrenn. Den erfaringen jeg da kan hente med meg her fra Vikersund er veldig nyttig, sier Nikolaysen.

dyktige folkDag Olav er nøye på at det ikke bare

er han som skal trekkes fram i denne artikkelen. For i Vikersund er det man-ge som jobber som frivillige, og hem-sedølen er imponert over hvor mange dyktige folk som er med.

– Det er så vidt jeg har sett ikke et eneste svakt ledd i denne organisasjo-nen. Det imponerer meg, ettersom det er så mange som er med. Det å da kunne spille på lag med alle disse men-neskene, noe man må om man skal lykkes, er helt fantastisk, sier han.

For Nikolaysen vil helst at arrange-mentet skal bli en suksess. Han er kon-kurransemann, i absolutt alt han gjør.

– Det å arrangere handler om å være best, som i enhver annen konkurran-se. Jeg er såpass innbitt at jeg konkur-rerer med meg sjøl når jeg måker snø, sier han og ler.

Som en hobbySelv om han altså går inn i det han

Langveisfarende frivillig

ArenAprodukSjon: Dag Olav Nikolaysen er med i gruppa som er ansvarlig for arenaproduksjon. Her i diskusjon med gruppeleder Thormod R. Hansen (midten) og Jan Erik Bondø.

21Bygdeposten

Blid fyr: Dag Olav Nikolaysen er en blid fyr, som synes det bare er moro å stille opp som frivillig i Vikersund. Det til tross for at han egentlig ikke er veldig hoppinteressert, og må kjøre den lange veien fra Eikre i Hallingdal.

Langveisfarende frivilliggjør med 110 prosent engasje-ment, og bruker mye både tid og penger på å komme seg til Viker-sund flere ganger i løpet av høs-ten og vinteren, ser ikke Dag Olav på det som noe problem.

– Dette er som en hobby for meg. Alle hobbyer koster penger. Når ungene har blitt så store som våre har man et valg. Man kan sette seg i sofaen og spise, eller man kan finne noe å bedrive ti-den med. Jeg synes det siste er det beste, sier Dag Olav.

– Men det går da også med en anselig sum penger for å fylle opp tanken. Kunne du ikke funnet noe nærmere hjemme?

– Man får ikke gjort annet enn å spise seg mett for penger. Og man kan tross alt ikke spise altfor mye heller, sier Nikolaysen med et smil.

Mange opplevelserDag Olav synes alt i alt har er

heldig som får lov til å være med i organisasjonskomiteen.

– Jeg har fått mange fine opple-velser. Blant annet var jeg med på studietur til Lillehammer un-der sesongåpningen i år. Dessu-ten er det gode muligheter for å være med på turer internasjonalt, og med slike utviklingsmulighe-ter kan man ha et lengre perspek-

tiv på sitt engasjement, sier han.Og selv om Nikolaysen selv me-

ner han har absolutt null og niks å tilføre Vikersund når det kom-mer til hoppkompetanse, tør han å uttale seg litt om hvordan Vi-kersund er i forhold til andre ar-rangører.

– For å si det slik: de ligger ikke etter.

– Men hva med hopprennet da?– Det er fint å se hopp, men jeg

vil heller sørge for at vi får til et godt arrangement.

Eirik Gullordegu@bygdeposten.no

TakkneMlig: Tone Kjemperud Kristiansen takker de mange fri-villige som stiller opp for skifly-gingsrennene i Vikersund. Arkivfoto

Dag Olav Nikolaysen er ikke den eneste som reiser langt for å være med som frivillig i Vikersund.

Generalsekretær Tone Kjemperud Kristiansen forteller at de mange fri-villige i Vikersund kommer fra hele landet.

– Det er nok en god del som kommer fra mye lenger unna Vikersund enn Dag Olav Nikolaysen. Men de fleste kommer gjerne bare for selve renn-helga, sier Kjemperud Kristiansen.

lokal tilknytningEn del av dem som stiller opp som

frivillige har tilknytning til Modum og Vikersund, selv om de i dag gjerne bor langt unna.

– Det vi ser er at mange har slekt og familie her, og da gjerne vil stille opp. Eller de kommer fra området, men har flyttet ut, sier Kjemperud Kristiansen.

Likevel finnes selvsagt unntakene, og da gjerne i form av hoppinteres-serte nordmenn som ønsker å legge ned noen timers dugnad.

– Vi har jo frivilligportalen vår på nett, hvor alle kan melde seg. Dette har gjort terskelen lavere og det er stadig flere uten tilknytning til Viker-sund som er med, sier hun.

får rosGeneralsekretæren roser både

Nikolaysen og alle de andre frivillige som stiller opp.

– De legger ned en helt fantastisk innsats. De bruker store pengesum-mer på å komme seg til Vikersund og ha tak over hodet mens de er her, men alle er blide og fornøyde bare for å få være med. Det er vi utrolig takknem-lig for.

Fra hele landet

65 000 personer var totalt innenfor portene under fjorårets VM. 177 svev gikk over 200 meter. Rune Velta sikret sølvmedalje i lørdagens renn og det hele ble et skamrost arrangement.

Glimt fra VM-festen

På disse to sidene vil Bygde-posten gi deg en oppsumme-ring av fjorårets suksess-VM.

Ved hjelp av bilder og bilde-tekster håper vi at de som leser får den rette stemningen foran årets arrangement, og kanskje husker tilbake på noe av det som skjedde både i Hoppsen-teret og i sentrum i februar i fjor.

Det hele begynte allerede torsdag med kvalifisering og åpningsseremoni på Bank-plassen i Vikersund. Deretter fortsatte det gjennom hele helga. Selv om noen vindkuler gjorde at det som egentlig skulle vært en fire omgangers individuell konkurranse kun ble til to, var det et godt skifly-gingsrenn som til slutt kåret Robert Kranjec til verdens-mester. Bak han fulgte norske Rune Velta.

Men det var en annen nord-mann som kanskje vil bli like godt huset etter fjoårets inn-sats i Heggenåsen. Nemlig Anders Fannemel som med et hopp på utrolige 244,5 meter var mannen som hoppet lengst gjennom hele VM.

Men for mange er det mye mer enn det sportslige det handler om i Vikersund. Noen jakter autografer, andre jakter opplevelser og folkefest. Alt kunne man finne i Vikersund Hoppsenter under fjorårets verdensmesterskap.

Eirik Gullordegu@bygdeposten.no

Mye folk: Sletta i Vikersundbakken var «stappende» full av mennesker under lørdagens renn. Cirka 25 000 personer var innenfor portene bare denne dagen alene.

AutogrAfjegere: For Silje og Stian handlet VM like mye om å sikre seg autografer fra sine hopp-helter som å se selve hoppene. Her kan de fornøyd konstatere at Anders Bardal gir dem hvert sitt navnetrekk.

lengst: Anders Fannemel hadde det lengste hoppet i fjorårets VM. Med 244,5 meter har han tidenes nest leng-ste stående hopp, kun slått med to meter av Johan Remen Evensen.

norsk sølv: Rune Velta sikret sølv til Norge i den indivi-duelle konkurransen. Her fra medaljeseremonien på Bankplassen i Vikersund sammen med gullvinner Robert Kranjec (midten) og bronsevinner Martin Koch.

lAgseier: Østerrike sikret VM-gullet i lagkonkurransen. Her er det Martin Koch (ryggen til) som blir gratulert av Thomas Morgenstern (f.v.), Gregor Schlierenzauer og An-dreas Kofler etter Kochs siste hopp.

22 Bygdeposten

Mye folk: Sletta i Vikersundbakken var «stappende» full av mennesker under lørdagens renn. Cirka 25 000 personer var innenfor portene bare denne dagen alene.

ÅpningssereMoni: Bankplassen i Vikersund var fylt til randen da VM ble offisielt åpnet alle-rede torsdag kveld. På samme sted var det også premieutdeling lørdag, mens alt i år vil foregå i hoppsenteret.

MorsoM skoledag: Skoleelevene i Modum fikk en annerledes skoledag da de gikk Gamle Kirkevei til hoppsenteret for å overvære torsdagens kvalifisering. Under veis ventet en rekke spennende oppgaver, og i bakken mange gode hopp.

folkefest: Arrangørene oppfordret folk til å bruke beina og gå Gamle Kirkevei. Langs veien hadde blant mange andre Hilde Matsen (f.v.) Venke Foslien og Karianne Myhre Hoen tatt oppstilling for å servere kaffe, vaffler og brus.

23Bygdeposten

Kanskje det blir flere enn hopperne som svever i Vikersund-bakken, når en av Norges største illusjonister får leke seg blant skiflygingspublikummet.

Å se verdens beste hoppere strekke seg lengst mulig i verdens største hoppbakke er stor underholdning i seg selv. Men på scenen i Vikersundbakken har det blitt tradisjon for å tilby mer.

– På et skiflygingsrenn i Vikersund skal du få en helt spesiell opplevelse du ikke får andre steder i Norge, og få andre steder i verden. Det skal være god stem-ning hele tiden, og som publikummer skal du bli un-derhold både når det er rekordlange svev, men også i pausene, sier Vikersundpresident Håvard Orsten.

Rocka lørdag Lørdagsrennet har de siste årene vært en festkveld,

med skiflyging, store artister på scenen og afterski etterpå. Også i år blir lørdag en dag med høy tempo, også på scenen når Åge Sten Nilsen skal få publi-kumskropper til å hoppe – om ikke like langt som idrettsutøverne – mellom omgangene.

De fleste kjenner Åge Sten Nilsen som frontfigur i glamrockbandet Wig Wam som fikk hele Norge til å skrike ”come on, come on, come on”. Men østfoldin-gen står fjellstøtt på egne ben, og har brukt rockestem-men sin på to soloplater og en rekke show og musi-kaler.

Magisk familiesøndagDe siste årene har søndagsrennet hatt familieprofil

i Vikersund, og i år kan det hende det blir mer enn bare hoppere som kommer til å sveve.

– Søndagen er viktig dag, det er hele familiens dag.

Prisene er lagt på et nivå som er tilpasset små og store. Hopp er fortsatt nasjonalidrett i Norge, og selv-sagt skal det være slik at hele familien skal kunne dra samlet og se på, forteller Orsten.

I år kan søndagen bli spesielt magisk.

Norske Talenter– For første gang kommer en tryllekunstner, eller en

illusjonist. Alexx Alexxander er en av Norges mest imponerende magikere, og han har ymtet frampå at det kanskje ikke bare blir hoppere som skal sveve i Vikersund den dagen, sier Orsten.

Alexx Alexxander imponerte både og dommere og TV-publikum da han kom til finalen i Norske Talenter i 2010, og da han fikk sin egen magiserie på VGTV ble den en stor suksess og sett over 1,3 millioner ganger i løpet av få uker.

– Tidligere har han fått Slottsfjellet i Tønsberg til å forsvinne foran måpende TV-seere, men vi håper jo at han ikke tryller vekk Vikersundbakken for godt. Vi har jo planer om å arrangere skiflyging i mange år framover, humrer Orsten.

– MonsterbraMange Vikersundpublikummere kan takke bandet

Monsterpop for at de har kommet hjem med blod-sirkulasjon i bein og armer. I år er det femte gang bandet kommer for å underholde skiflygingspubli-kummet i Vikersund med sin bonanza av 80-tallslåter.

– Monsterpop sier at de har kun en målsetting med musikken sin, å underholde. Det har de bevist år etter år i Vikersund at de har klart monsterbra, og har nær-mest blitt vårt faste husband, sier Orsten.

Geir Holensporten@bygdeposten.no

Magisk stemning

24 Bygdeposten

IllusjonIst: Alexx Alexxander skal underholde i hoppsenteret søndag. Kanskje er det flere enn bare hopperne som kommer til å «sveve» dennedagen?� Pressefoto

spIller: Åge Sten Nilsen, for mange best kjent somvokalisten «Glam» i bandet Wig Wam, skal spille i hoppsenteret lørdag.� Pressefoto

25Bygdeposten

26 Bygdeposten

Steinsletta Skiflygerfore-ning er en litt spesiell organisasjon i flatbygda Hole til støtte for norsk skihopping. Foreningen har ingen aktive hop-pere, men derimot en svært entusiastisk med-lemsgruppe med sans for lange svev.

Jon-Ola Skrutvold er leder i Steinsletta Skiflygerforening, og han og de andre medlemmene ser fram til vinterens store høydepunkt, World Cup i Viker-sund.

– En stor begivenhet for foreningen denne sesongen foregår i Vikersund i slutten av januar. Kanskje ser vi det første hoppet over 250 meter. Nok en milepæl om så skulle skje.

For om det skulle bli et nytt spørsmål som starter på samme måte som etter VM på ski i Oslo i 1982, vet Skrutvold hva han vil svare.

– Hva vil du helst svare når spørsmå-let stilles: «Hvor var du da…….?» Tør du å ta sjansen på å ikke være til stede? Vi sees i Vikersund, – ikke sant? Er bud-skapet og invitasjonen fra Skrutvold og kompisene.

Stiftet i PrahaIfølge skiflygerforeningens hjemme-

side er medlemstallet på godt over 100.Steinsletta Skiflygerforening ble stiftet i forbindelse med WC avslutningen i Planica i 2005. Stiftelsesmøtet ble av-holdt i Praha den 18. mars 2005.

– Steinsletta Skiflygerforening er en forening for alle som er interessert i hoppsport generelt og skiflyging spe-sielt, forteller Jon-Ola Skrutvold.

I foreningens formålsparagraf heter det blant annet:

Steinsletta Skiflygerforenings mål er å være et aktivum for å fremme inter-esse og engasjement rundt hoppsporten, først og fremst som tilskuere til renn. Å overvære renn sammen med andre li-kesinnede er en sosial aktivitet. Det handler om å dele glede og fortvilelse, samt mer eller mindre seriøse analyser sammen med «artsfrender».

Til støtte for sportenForeningen er opptatt av at norske

hoppere skal være i toppen interna-sjonalt i årene framover. Det betyr at foreningen kan og bør engasjere seg i tiltak som bidrar til dette.

De er en «nonprofit» forening. Det utelukker ikke at foreningen kan gå med overskudd, men et eventuelt over-skudd skal disponeres til fremme av hoppsport og økonomisk støtte til lo-

vende lokale hoppere.Skiflygerforeningen er opptatt av

medlemmene opptrer som gode am-bassadører og kan ekskludere medlem-mer som bidrar til negativ omtale og dermed skader foreningens ry.

– Vårt formål er å være en dønn se-riøs forening som elsker hoppsporten – og som tilskuere og supportere går foran på en positiv måte. Det betyr ikke at vi avstår fra en hyggelig feiring eller

to etter en dag i bakken, sier leder Jon-Ola Skrutvold med et glimt i øyet.

Fulltegnet sesongavslutningI vinter er det altså rennet i hjemlig

nærhet som er sesonghøydepunkt, men turen til Planica og WC-avslutnin-gen i slutten av mars er fulltegnet for lengst.

– Ja, rennet i Planica blir det siste før bakken skal bygges om til Vikersund-

størrelse. Og kjenner vi gutta der nede, så er nok lysten stor til å bygge enda større enn Vikersund for å ta tilbake verdensrekorden, sier Skrutvold.

Til VM på ski i Val di Fiemme skal de ikke i vinter, men opplegget er klart med sosial samling rundt storskjerm for å se hopprennene på en restaurant i Hønefoss.

Steinsletta Skiflygerforening har også sin stampub i ringeriksbyen.

Vikersund – vinterens høydepunkt

Originalen: Tre av de ivrigste medlemmene i Steinsletta Skiflygerlag med foreningens første originale banner fra 2005. Asgeir Haugen (f.v.), Thomas Haugseth og Jon-Ola Skrutvold. NRK-veteran og hoppkommentator Arne Scheie er selvskrevent æresmedlem av foreningen og har signert banneret.

27Bygdeposten

– Ja, vi har vårt tilhold i festlig lag på Kooperativen pub i byen. Der har vi vår egen vegg som prydes av blant an-net flagg og vimpler fra de mange ski-bakkene vi har besøkt gjennom disse syv årene, beretter «hoppgale» Jon-Ola Skrutvold.

Arne Tvervaagsporten@bygdeposten.no

Vikersund – vinterens høydepunkt

Originalen: Tre av de ivrigste medlemmene i Steinsletta Skiflygerlag med foreningens første originale banner fra 2005. Asgeir Haugen (f.v.), Thomas Haugseth og Jon-Ola Skrutvold. NRK-veteran og hoppkommentator Arne Scheie er selvskrevent æresmedlem av foreningen og har signert banneret.

På PuB: Asgeir Haugen (f.v.), Thomas Haugseth og Jon-Ola Skrutvold (leder) har tatt med seg skjerf og luer med foreningens logo på stampuben Kooprativen i Hønefoss.

28 Bygdeposten

Velkommen til Modum!Vi ønsker publikum, utøvere, frivillige og arrangører lykke til med årets idrettsfest i Modum kommune!

Lykke til, Anders! - Og alle andre!

Offisiell leverandør av banktjenester

Følg oss på facebook.com/sparebank1modum

- Offisiell leverandør av strøm til World Cup i skiflyvningVikersund 25.-27. januar 2013

«Munch og Malervennene på ModuM»

11. mai - 22. september 2013

Vinterferietilbud på Koboltgruvene23. februar - 3. mars

Barnas gruvetur - Minisafari til blant annet

location for Blåfjell 2.

Daglig kl. 12 og 14.

Servering i Gruvekroa kl. 11-16

Les mer på blaa.no og følg oss på Facebook

©Storm Rosenberg

Munch • Thaulow • Sørensen • Løchen • Wentzel • Jensen-Hjell Motiver fra området rundt Blaafarveværket!

Se blaa.no for mer informasjon om denne og andre utstillinger

29Bygdeposten

TIMEkspressen linje 10, enkleste vei til/fra Oslo15 avganger t/r på hverdager8 avganger t/r på lørdager6 avganger t/r på søndager Billetter kan kjøpes på nettbuss.no Velkommen om bord!

TE-10_Enkleste-vei-Oslo_210x148.indd 1 03.01.13 11:16

Offisiell leverandørav World Cup-programmet

Send SMS med kodeord BPEAVIS til 2005.Legg ved navn og e-post adresse. 99,-

1 månedfor kun kr

PRØV BYGDEPOSTEN SOM DIGITAL AVIS!

30 Bygdeposten

En odyssé gjennom lokal hoppbakkehistorie.

Før jul leste jeg i Bygdeposten at det hadde vært norgescuprenn i hopp i Vi-kersund. Det var med en vikersunding i A-klassen, altså den nest beste klas-sen og så var det en B-hopper fra Eg-gedal. Det var alt. Noen breddeidrett kan skihopping dermed ikke kalles len-ger, og det er kanskje like bra?

Det skulle jo tatt seg ut om likt og ulikt ble sluppet utfor stupet i Heggen-åsen, trøste og bære.

Helsevesenet har sikkert nok å be-stille uansett.

Redaktøren har bedt meg gjøre et sveip gjennom nedlagte hoppbakker, den gangen skihopping var den rene folkeidretten. Men det er altså lenge siden.

Det må uansett bli en ganske grov gjennomgang, for helt fram til 1960-tal-let var det hoppbakker nær sagt over alt. Enhver idrettsforening med respekt for seg sjøl, hadde en hoppbakke av rimelig størrelse. Helst skulle den væ-re større enn naboens.

60-meter i NMBygdeposten har kanskje ikke så

mange lesere på Nedre Eiker, men la oss ta med noen ord om de to største bakkene i Øvre Eikers nabokommune, for begge ble brukt til norgesmester-skapet på ski i 1960, et mesterskap mange godt voksne husker som en begivenhet. Idrettsforeningen Birke-

beineren hadde «Bjørkedokk» som lå oppe i åsen vest for Stenseth Terrasse.

Dette var en 60-metersbakke og ble brukt til det kombinerte hopprennet i 1960. Eidsvollingen Tormod Knutsen vant for øvrig kombinert. Det spesi-elle hopprennet gikk i Vikkollen som var MIFs stolthet. Det var skrapet sammen snø fra jorder og plasser for å snølegge bakken, det var skrint med snø den forvinteren. Skribenten var av de noen tusen som sammen med Kong Olav V så sørlendingen Ole Tom Nord vinne en overraskende seier. Imidler-tid overlevde sigdølingen Ering Kro-kens legendariske bakkerekord på 86.5 fra 1951. Det var så å si på sletta. Vikkol-lens historie som hoppbakke tok slutt på senvinteren 1966, det var store snø-masser som brøt ned stillaset.

Harakollen som erstatningForløperen til Hokksund IL, Eiker Ski

& Ballklubb, hadde Ullernbakken, eller bare «Ullern». Bakken lå rett ved bo-ligfeltet som siden ble bygget i Ul-lernskråningen. Bakken hadde stillas og i et landsrenn i 1951 hoppet Asgeir Dølplads fra Stabæk 62,5 meter her. Da den store kraftledningen ble bygget, ble stillaset revet og bakken nedlagt.

Hoppentusiastene i Hokksund fant imidlertid et fint emne til en gutte-bakke i Harastokkåsen opp for Lerberg. Dette ble Harakollen hvor Hovedlands-rennet for gutter ble arrangert i 1961. En rekke senere storfugler deltok her, blant den Ingolf Mork fra Hjelset Fram-

Molde som vant sin klasse. Det var vanskelig adkomst til bakken og den ble etter hvert nedlagt.

Vestfossen IF hadde Smørgravbak-ken, Nypekollen og flere andre små-bakker. De manglet en virkelig stor bakke og gjorde et forsøk på å bygge en slik i traktene ved Såsen på Eikern-veien. Det ble med forsøket.

Burud IF var utrolig nok en betydelig lokal skiklubb på 1960-tallet. De ar-rangerte så vel langrenn som hopp-renn. Hopprennene gikk i Hvidtsten-bakken. Her gikk det an å hoppe 35-40 meter. Midt på sletta gikk det en dyp bekk og her var det lagt rør før hop-perne stoppet i en motbakke opp mot gården Hvidtsten. Det fortelles at en veteranhopper fra distriktet bomma på «overgangen» og gikk i bekken med fynd og klem. Han slo seg naturlig nok forferdelig.

KrigsrennBakke IF hadde Spiten, som lå i sand-

mjæla ved Bingselva nordvest for Bakke kirke. Her var det et stort illegalt hopprenn under krigen. Bakken had-de et stort stillas og bakkerekorden lød på 51,5 meter. Innehaver var selvsagt Erling Kroken, sigdølingen hadde bak-kerekorder i hele distriktet.

Åmot IF startet byggingen av Melum-bakken rett før krigen. Den lå rett nord-øst for bommen på Damtjernveien. KIFs Arnold Kongsgaard nådde 75,5 meter her. Idrettsforeningen ga opp Melumbakken ganske fort, tidlig på 1950-tallet var det slutt. Rett nord for Melumbakken lå Muggerudbakken. Det var en 40-metersbakke.

Idretten var delt i mellomkrigsåra. Åmot IF tilhørte Landsforeningen for Idrett, mens det også var en AIF, altså arbeideridrettsforening på Åmot. De hadde Kongskollen, en 50-meters-bakke med et gigantisk stillas i skrå-ningen ned mot elva vis-à-vis Åmot Stasjon. Her var det også lys. Det var uvanlig den gangen.

Naturlig bakkeDen mest populære guttebakken i

Åmot var Sundbybakken, som lå på Bjørndalen. Bakken var typisk for sin tid, skapt av Vår Herre. Tilløpet startet på toppen av en bratt bakke, i bånn av denne var en sving, deretter ganske slakt nedover jordet og med et langt hopp bygd opp av snø. Unnarenna var

også slak, det smalt når du landa i Sundby’n.

Pappa Fidjestøl tok initiativ til å byg-ge en helt ny guttebakke, Rypåsbakken.

Dette ble en staselig bakke og her var det renn til langt ut på 1980-tallet. Hoppsporten holdt seg flytende med til dels stor rekruttering helt fram mot 1990-tallet, etter det at den har blitt marginalisert.

Verdens største – i GeithusGeithus IL hadde Gustadbakken, i sin

tid verdens største hoppbakke. Her ble det arrangert store renn, blant annet et uttagningsrenn til de olympiske le-ker i St. Moritz 1948. Gustadbakken gikk for å være en «snill» bakke og ble manndomsprøven for mang en gut-tehopper. I kretsmesterskapet for Mo-

TidliGere Tider: På dette bildet ser vi tre storfugler fra 1950-tallet. Fra venstre Kjell Knarvik, Mysen, Olaf B. Bjørnstad, Lyn og Erling Kroken, Nedre Sigdal IF. � Foto�utlånt�av�Halvard�Haugen,�Åmot,�fotograf�Niri�Baklid,�Lyngdal

STeNGT: Gunnerudbakken i Øvre Sigdal slik den så ut i påsken 2005. Ganske typisk for utviklingen i hoppsporten, lokalbakkene er for lengst nedlagt.

Glemte – og gjengrodde

31Bygdeposten

dum & Omegn Skikrets i 1951 dro Erling Kroken til i tett snødrev og landet på 71,5 meter. Det var godt ned i overgangen, men det skal siden ha blitt hoppet lenger under trening. Gudbrand Helgaker fra Søndre Ål (Hadeland) landet på 72 meter jevnt i et renn en gang rundt 1960.

VikersundbakkeneVikersund hadde jo en rekke bakker, men

for de yngre var Vesle Vikersund som lå «i dæla» rett nord for storbakken, mest aktu-ell. Terrenget her er fullstendig forandret nå. I Vesle Vikersund kunne hopplengdene tøyes til 55 meter.

Det var bakker på Snarum, og det var bakker i Krødsherad. Sigdal hadde selvsagt en rekke bakker, og har opp gjennom åre-ne hatt mange gode hoppere med Erling Kroken, Frode Håre og Jan Ottar Andersen

i spissen. Nedre Sigdal hadde Åbybakken som ble brukt inn på 1950-tallet. Det var en av mange bakker som krevde mye snø for å bli satt i stand. Sigdal Skiklubb bygde siden Slettebakken på Prestfoss, et flott hoppanlegg med flere bakkestørrelser og lys. Her ble det arrangert ren år etter år, men bakken er for lengst nedlagt.

Øvre Sigdal IL hadde Gunnerudbakken. Den er også for lengst ute av bruk, men så sent som i 2005 sto i hvert fall stillaset.

Bakkene ved Eggedal skole er imidlertid holdt i hevd og har sørget for en viss rekrut-tering øverst i dalen.

Vi avrunder vår lille odyssé der. Mange nedlagte hoppbakker er nevnt, men enda flere glemt.

Hans L. Werpsporten@bygdeposten.no

Ikke no’ er som gamle hoppbakkernår du rusler utenfor allfarvei i skauen,

plutselig ei glenne, noen råtne plankebiter,mest av alt, kratt og granskau,

men ikke lett å lure oss gamle gutta medHovdeski og hoppbøker fulle av avisutklipp,nennsomt limt inn med sjølblanda mjøllim,

Recknagel, Hyvärinen, Engani tjukke kladdebøker, tjukke bøker,

av mjøllim og hopphelter.Vår barndom.

Nei da, med våkent blikk

oppdager vi den lille skjæringa i overfarta,gravd ut med slit, spade og trillebår,

den oppbygde kulen som ikke skulle vært der i krattskauen,

de gjorde så godt de kunne de gamle bakkebyggerne,profilen fikk bli som den ble, litt dynamitt

og mange spatak, resten fikk være opptil Vårherre.

Bjørntangbakken,

plutselig en lyskaster midt inne i skauen,og der er glenna ned på et jorde, under der,

den stille, svarte Snarumselva.Gustad´n, en gang verdens største,

det gror fin granskau i Gustad´n i dag,i enogfemti la de skyt på hoppet,

han Erling dro lua ned i øya, snødrevet var tett,men Erling landa fjellstøtt på enogsøtti og en halv,

det er nederst i plantefeltetomtrent.

Ullern, våren enogfemti,

Eiker Ski og Ball,sørpe, dårlig føre, men Dølplads tok skaufart

og landa i bånn, toogseksti og en halv.Bakkerekord forever.

Bakke-brødrene reiv Ullern,brukte bjelkene til reisverk i det grønne

huset rett ved «Falk»,står ennå det grønne huset. Litt av Ullern

og minner.

Vikkollen kan du se som ei glenne i skiferskråningensør for elva, var der i nittenseksti,

tretten år, niste, kakaobesøm, Kongen, marsjer på høyttaleren,

Ole Tom Nord hoppa åtti og en halv,ble norsk mester, eneste fra Sørlandet,

men rekorden til Erling sto fjellstøtt,seksogåtti, det var i Krokens beste sesong,

han var god Erling,sjuende i VM-fireogfemti

da finnene la henda på baklomma og hoppa fra oss.Drafnkollen, Bjørkedokk, Hannibal, Skui,

Hytli, Heggehullet, Gråkallen, Sundby´n, Rypås,av skog har du kommet og til skog skal du bli,

ikke noe å gråte over det, alt har sin tidog de vakre fortellingene

kan ingen ta ifra oss.

Hans L. WerpStuntpoet

Gamle hoppbakker

STENGT: Gunnerudbakken i Øvre Sigdal slik den så ut i påsken 2005. Ganske typisk for utviklingen i hoppsporten, lokalbakkene er for lengst nedlagt.

Bygdeposten er

stolt leverandør av det offisielle programmet

til World Cup i skiflyging

Følg oss på:

bygdeposten.no

mobil.bygdeposten.no

og Facebook

Vi følger arrangementet tett

i forkant, under og etter

Offisiell leverandør av World Cup-programmet

Vinn en iPad MINI

Under arrangementet i Vikersundbakken

ønsker vi å motta publikums egne World Cup-bilder

Send en MMS til 2005 – start med BPWC2013 etterfulgt av navn og hilsen.

Vinner kontaktes pr SMS søndag 27 januar.