18 D A L A N E T I D E N D E Fredag 7. januar 2011 D A L A N E T I D E N D E 19Fredag 7. januar 2011 FREDAG

InaIna Shelby er gift og mortil tre gutter. I tilleggdeler hun hus med trehøner, to kyllinger og tohunder. Med interessefor amatørkokkeleringog en stor porsjon nys-gjerrighet synes hunmat skal tilfredsstillealle sanser. Jobber i detdaglige som jurist, menhar utviklet en lidenskapfor kortreist, sesongba-sert mat laget fra bun-nen. Hun kompenserermanglende fagkunn-skap med entusiasme ogskal i denne spalten bypå erfaringer familiengjorde seg da debestemte seg for å gåover til mest mulig hver-dagslig hjemmelagetmat.

Følg prosjektet på Inas blogg:http://kjoekkentjeneste.blogspot.com/

[Kjøkken-tjeneste] Daglig brød

Det er høysesong for nyttårsforsetter. I fjor på

denne tiden bestemte jeg meg for å begynne å

bake brød hver dag. Frem til da var det man-

nen i huset som hadde påtatt seg oppgaver

som innebar elting av gjærdeig, slikt arbeid

som resulterte i nybakt brød, pizza og en sjel-

den gang boller.

Selv om jeg tidligere ikke var så glad i selve

arbeidet gjærbakst genererte, er jeg desto mer

fornøyd dersom jeg får lov til å spise resultatet.

Ingenting er bedre enn nybakt, duftende brød,

store, runde boller, sprø focaccia eller grissini

til suppen. Dessverre var det uvitenhet, melsøl

og elting som gjorde at jeg gang på gang utsatte

mitt planlagte bakeprosjekt.

Etter hvert ble lysten på focaccia større enn

motviljen mot elting og søl, og jeg bestemte

meg for å gi det et forsøk. Dette var altså i januar

for ganske nøyaktig et år siden.

Jeg forsøkte meg på både brød og focaccia.

Jeg førte nesten familien inn i hvetemelsav-

hengighet i sommer og fant ut at det tidligere

var mangel på rutine som gjorde gjærbakst til

en uoverkommelig oppgave.

Det er blitt januar 2011. Jeg kan se tilbake på et

år med stort sett bare hjemmebakst på brød-

menyen. Guttene mine ber tynt om å få kjøpe-

brød, og det får de selvsagt også – innimellom.

For heldigvis er vi velsignet med gode bakere i

byen vår. Imidlertid er det en rekke positive

konsekvenser av egenbakt brød. Vi sparer

masse penger. En venninne som også baker

brød, har regnet ut at familien hennes sparer

6.000 kroner hvert år på å bake selv. Jeg har

ikke finregnet på det, men er uansett ganske

fornøyd med å spare et firesifret beløp ved å

yte såpass beskjeden innsats det nå en gang er å

bake sitt eget brød. Vi får heller ikke i oss de

mengdene med salt og andre tilsetningsstoffer

som finnes i en del av det brødet som tilbys i

butikken. At jeg er kvitt mine bakeaversjoner,

er selvsagt en hyggelig bivirkning.

Bakingen min inneholder ikke melsøl, ei hel-

ler er det usikkerhet knyttet til oppskrift, stør-

relse på form, steketid, heving, etterheving og

alle andre spørsmål som tidligere dukket opp

da jeg skulle bake. Det er nettopp dette som har

vært kilden til at jeg ikke likte å bake brød. Skal

jeg bruke form? Skal jeg ikke bruke form? Hvor

stor skal den i så fall være? Hvis jeg skal bruke

form, har jeg form? Og hvor i all verden ligger

den? Må den smøres? Og så videre. Mangel på

rutine vil mange kalle det. Nokså korrekt obser-

vert.

Det viktigste er derfor å innføre noen gode

vaner som sørger for at baksten går av seg selv.

Man må finne ut hvor mye man foretrekker å

bake av gangen og deretter forsøke å huske en

grei oppskrift. Dessuten må man ha tid. Jeg set-

ter av omtrent to timer for å ferdigstille et brød.

Et kvarter til blanding av ingredienser og elting,

en halvtime heving, enda en halvtime etterhe-

ving etter at deigen er lagt over i en form og til

slutt 40-45 minutter steking og noen minutter

til rydding. Det beste ved det hele er selvsagt at

man ikke trenger å gjøre det skarve slag mens

deigen elter, hever eller steker. Det er det

diverse tekniske innretninger på kjøkkenet

som tar seg av.

Jeg har funnet ut hva som passer best for

oss. Ett brød av gangen, hver dag. Det betyr

at jeg kan ta ut brødet av ovnen og legge det

under et klede, og der ligger det klart til fro-

kost dagen etter. Andre synes det er best å

lage mange brød i slengen og deretter fryse

ned. Finn ut hva som passer best for deg om

du tenker på at brødbakst skal inngå i listen

over nyttårsforsettene dine. Grunnopp-

skriften min dekker akkurat dagsbehovet til

to voksne og tre barn, samt en skalk til

hønene.

Grunnoppskrift til brødDette er grunnoppskrift til et brød i en form

som tar 1,5 liter. Jeg bruker silikonform. Den er

enkel i bruk og lettvint å rengjøre. Det er ingen

konkret oppskrift på grovt brød eller loff, rug-

brød eller havrebrød. Det er rett og slett det

mengdeforholdet jeg bruker når jeg baker

brød, og som gjør det så enkelt å slenge sam-

men noe om kvelden. Når forholdet mellom

tørt og vått, gjær, fett, søtt og salt er på plass, er

det langt mer overkommelig å bake brød enn

når man må begynne å finlese oppskrifter.

Dette er rett og slett en liten hjelp på veien til å

bli daglig brødbaker – uten at det oppfattes

som stressende på noe vis.

7-8 dl mel (Jeg blander grovt og fint, ulike melsorter og havregryn.)3-4 dl lunkent vann 25 gram fersk gjær (1/2 pakke)1 ts Maldonsalt1 ss søtt (Honning, brunt sukker eller sirup)2 ss olivenolje

Slik gjør du:Hvordan deigen oppfører seg, vil avhenge noe

av hva slags mel man bruker. Ren loff vil heve

lettere enn grovere brød, og grovt brød vil

muligens trenge litt lenger steketid. Rådet mitt

er å finne frem til det blandingsforholdet

mellom de ulike melsortene som passer best

for den enkelte.

Bland det tørre, og rør gjær ut i lunkent

vann. Tilsett salt, søtt og olje i melblandingen.

Rør det hele litt sammen så alt melet blander

seg med resten. Elt deigen i cirka femten

minutter. Jo lenger deigen eltes, desto bedre

blir brødet, er min erfaring. Deigen settes til

heving på lunt sted med plastfolie over bollen

i 30-40 minutter. Deretter has deigen over i

formen. Siden deigen er ganske løs, bruker jeg

slikkepott når jeg skal dandere den på plass.

Settes på ny til heving med kjøkkenhåndkle

over i 30 minutter. Stekes i ovn på 200 grader

varmluft i cirka 40 minutter. Prøv dere frem til

perfekt steketid i deres egen ovn.

FocacciaJeg tror kanskje focaccia er det beste jeg

vet, i hvert fall den sprø utgaven, den som

overhodet ikke trenger pålegg. Om du ikke

har forsøkt å bake focaccia før, er dette en

lettvint oppskrift. Hemmeligheten er å få

skorpen sprø ved å bruke olje og å elte dei-

gen lenge nok. På toppen bruker jeg bare

Maldonsalt og olivenolje. Dere kan selv-

sagt bruke hva dere vil, både fersk rosma-

rin, løkringer og oliven kan være gode

alternativer. Brødet blir rundt og forholds-

vis flatt, med en liten topp på midten.

Både skorpen og bunnen skal være sprø,

og konsistensen blir lett svampaktig. Opp-

skriften er til en passende porsjon med

brød som dekker frokostbehovet til

omtrent fem sultne mennesker som ikke

er særlig nøye på karbohydratene. Om

dere ønsker å lage mer, er det en god tom-

melfingerregel at det skal være dobbelt så

mange desiliter mel som vann.

Dette trenger du: 8 dl hvetemel4 dl lunkent vann25 gram gjær1 ts Maldonsalt1 ss honning2-3 ss olivenoljeOlivenolje og Maldonsalt

Slik gjør du:Ha mel, salt, honning og olje i en bakebolle.

Rør ut gjæren i lunkent vann og bland dette

sammen med melet. Jeg rører alt godt sam-

men med en slikkepott eller lignende og lar

deretter kjøkkenmaskinen gjøre eltejobben.

Deigen bør eltes i minst et kvarter, gjerne 20

minutter. Deigen skal ha nokså løs konsis-

tens, nesten slik at den renner litt utover, og

den skal også se «silkemyk» ut. Erfaringen

min er at det skal lite til for at deigen blir for

løs eller for fast. Man finner etter hvert ut

hva som er den perfekte konsistens, så prøv

dere frem. Sett deretter deigen til heving på

lunt sted med plastfolie over bollen i

omtrent 40 minutter.

Smør en bakeplate med olje og hell dei-

gen over på denne etter endt hevetid. Den

skal ikke dekke hele bakeplaten, men den

skal være så løs at den renner litt utover. Det

går også an å lage mindre porsjoner med

focaccia – som store rundstykker. Det er vik-

tig å smøre bakeplaten skikkelig med olje.

Dette bidrar til å lage sprø bunn. Bakeplaten

med deig skal også settes til heving. Jeg strør

litt mel på toppen av deigen slik at ikke kjøk-

kenhåndkleet som skal legges over, setter

seg fast. Heves i omtrent 20 minutter, eller

til man ser at deigen har løftet seg. Forvarm

ovnen med varmluft til 250 grader eller

mer. Før deigen settes i ovnen, ringler jeg

over rikelig med god olivenolje og strør over

Maldonsalt, eventuelt legger på oliven, løk-

ringer eller lignende. Senk temperaturen til

200 grader når focacciaen settes i ovnen.

Stekes i 20 minutter, eller til man ser at brø-

det er gyllent. For at bunnen skal beholde

sprøheten, er det viktig å legge focacciaen

over på rist umiddelbart etter at den er tatt

ut av ovnen. Jeg løsner den med en bred

metallstekespade og legger den til avkjøling.

Nytes straks den er avkjølt nok til at man kla-

rer å sette tennene i den. Øvrige erfaringer

jeg har gjort meg, er at denne ikke egner seg

til frysing. Den skal rett og slett spises med

én gang. Den er heller ikke like god dagen

etter, så det lønner seg å lage akkurat så mye

som man trenger.

Mørkt müslibrødDette brødet er ganske tungt og litt søtlig

på grunn av aprikosene og rosinene. Det

smaker godt med brunost, eller en skarp

ost og litt søt marmelade. Det er imidlertid

også godt som tilbehør til salat eller suppe.

Oppskriften er til ett brød. Jeg er rett og

slett usikker på hvordan deigen oppfører

seg dersom den blir doblet, siden jeg aldri

har forsøkt det.

Dette trenger du:75 gram tørkede aprikoser40 gram rosiner (en liten pakke)2 dl appelsin- eller eplejuice1 dl helkorn hvete50 gram valnøtter - eller mer dersom du erglad i det3 dl hvetemel2 dl sammalt hvete, grov2 dl havregryn eller müsliblanding2 spiseskjeer nøytral matolje1 spiseskje brunt sukker, sirup eller honning1 ts Maldonsalt2 dl vann25 gram gjær (en halv pakke)

Slik gjør du:Start med å hakke aprikosene. Ha aprikoser,

rosiner, brunt sukker og hvetehelkorn i en

gryte og tilsett appelsin- eller eplejuicen. La

det småkoke i omtrent 30 minutter, eller til

den tørkede frukten er blitt helt myk. La det

stå i gryten en stund etterpå – gjerne over

natten – slik at helkornene blir skikkelig opp-

bløtt. Bland alt melet i en eltebolle og tilsett

aprikos- og rosinblandingen, salt og olje og

rør det lett sammen. Løs opp gjæren i van-

net, som skal holde cirka 30 grader. Bland

vann og gjær sammen med resten av deigen

og rør godt sammen. Deigen skal eltes i

omtrent 10-15 minutter. Deigen er litt seig, så

pass på at eltekroken tar skikkelig tak i dei-

gen mens den elter. Form deigen fint i bol-

len, strø over litt hvetemel og sett den til

heving i omtrent en time på lunt sted. Legg

plastfolie over bollen. Skyv deretter deigen

over på en smurt bakeplate, eventuelt på

bakepapir. Pass på at den melstrødde top-

pen også blir toppen av brødet. La den heve

videre under et klede i omtrent en halv time.

Sett brødet inn i ovnen på midterste rille på

200 grader varmluft. Sett ned varmen til 180

grader etter omtrent 15-20 minutter. Brødet

skal stekes i omtrent 45-50 minutter. Jeg var

litt usikker på steketiden og satte brødet inn

igjen på rist i 10 minutter etter at det hadde

stått inne i 40 minutter. Men som vanlig er

det vanskelig å anslå korrekt steketid, siden

alle komfyrer oppfører seg ulikt. Bank lett på

brødet. Det skal komme en hul lyd når det er

ferdig. Avkjøl på rist.