Den motvilligefundamentalist

MOHSIN HAMID

Den motvilligefundamentalist

Oversatt av Mona Lange

Originalens tittel: The Reluctant FundamentalistCopyright © 2007 by Mohsin Hamid

Norsk utgave © 2007 J.W. Cappelens Forlag ASMona Lange er medlem av Norsk oversetterforening

Omslag ved: Are KleivanSatt med 10,4/14 pkt. Sabon hos Type it AS, Trondheim

Trykk og innbinding: ScandBook AB, 2007

ISBN: 978-82-02-26316-4

www.cappelen.no

Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloveneller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, Interesseorganfor rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lover eller

avtaler kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kanstraffes med bøter eller fengsel.

1

Unnskyld, sir, men er det noe jeg kan hjelpe med? Ah,jeg ser jeg har gjort deg urolig. La deg ikke skremmeav skjegget, jeg er en venn av Amerika. Jeg merket atdu gikk og kikket etter noe, ja, mer enn kikket, du lotfaktisk til å være på et oppdrag, og siden jeg er fødther i byen og dessuten snakker ditt språk, tenkte jegat jeg kunne tilby mine tjenester.

Hvordan visste jeg at du var amerikaner? Nei, detvar ikke hudfargen; vi har et vidt spekter av kulørerher i landet, og din er ganske utbredt blant befolk-ningen på grensen mot nordvest. Det var heller ikkeklærne som røpet deg; en europeisk turist kunne godtha kjøpt en slik dress med splitt bak i Des Moines,og den skjorten med knapper på snippen. Det kort-klipte håret og brede brystet – brystkassen til en mannsom trener med vekter, ville jeg si, og løfter godt overhundre kilo – er riktignok typisk for en viss type ame-rikanere; men på den annen side, idrettsmenn og sol-dater av alle nasjonaliteter har en tendens til å lignehverandre. Nei, det var din fremtreden jeg dro kjenselpå, og det er ikke ment som en fornærmelse, for jeg

5

ser at ansiktet ditt har hardnet, det var bare en obser-vasjon.

Men si meg nå, hva var det du kikket etter? På dennetiden av dagen kan det bare være én ting som brin-ger deg hit til Gamle Anarkali – oppkalt, som du kan-skje vet, etter en kurtisane som ble sperret inne for åha elsket en fyrste – og det er jakten på den perfektekopp te. Har jeg gjettet riktig? Tillat meg da å foreslåmin favoritt blant alle disse etablissementene. Ja, herer det. Trekket på metallstolene er ikke noe bedre, tre-bordene er like grove og det er, som de andre, underåpen himmel; men teen deres er uovertruffen, det kanjeg love.

Vil du sitte der, med ryggen så nær veggen? Ja vel,skjønt da vil du få mindre glede av den lille brisensom innimellom gjør ettermiddagene litt svalere. Menskal du ikke ta av deg jakken? Så formell! Det er ikketypisk for amerikanere, i hvert fall ikke etter min erfa-ring. Og den er betraktelig: Jeg har bodd i ditt land ifire og et halvt år. Hvor? Jeg arbeidet i New York, ogfør det studerte jeg ved et universitet i New Jersey. Ja,du har rett: Det var Princeton! Godt gjettet, må jeg si.

Hva jeg syntes om Princeton? For å kunne svare pådet, må jeg fortelle en historie. Da jeg kom, så jeg megrundt på de gotiske bygningene – yngre enn mange avmoskeene her i byen, fikk jeg senere vite, men syrebe-handling og sinnrikt steinhuggerarbeid får dem til å seeldre ut – og tenkte: dette er en drøm som har gått ioppfyllelse. Princeton ga meg en følelse av at livet mittvar en film hvor jeg var stjernen og alt var mulig. Jeg

6

har fått innpass til denne vakre campusen, tenkte jeg,til professorer som er kjemper innen sitt felt og med-studenter som er kommende filosofkonger.

Jeg var, må jeg innrømme, vel generøs i mine førsteantagelser om nivået blant studentene. Nesten alle varintelligente, og mange av dem var svært begavet, menmens jeg var den ene av de to pakistanerne på mittkull – to fra en befolkning på over hundre millioner– hadde amerikanerne langt bedre odds i opptakspro-sessen. Tusen av dine landsmenn ble immatrikulert,fem hundre ganger så mange, skjønt ditt lands befolk-ning bare var dobbelt så stor. Følgen var at ikke-ame-rikanerne blant oss i gjennomsnitt gjorde det bedreenn amerikanerne, og for mitt vedkommende haddejeg ikke fått en eneste B da jeg kom til avgangsåret.

I tilbakeblikk ser jeg styrken i dette systemet, prag-matisk og effektivt, som så mye annet i Amerika. Viutenlandsstudenter ble hentet fra hele kloden ogvurdert ikke bare med kjente, standardiserte prøver,men også med omhyggelig skreddersydde evalueringer– intervjuer, oppgaver, anbefalinger – til man haddefunnet frem til de fremste og mest oppvakte av oss.Mine eksamensresultater var blant de beste i Paki-stan, og jeg var dessuten god nok i fotball til å spille påuniversitetslaget, hvilket jeg gjorde til jeg skadet kneetdet andre studieåret. Studenter som meg fikk visumog stipend, full økonomisk bistand, og ble opptatt imeritokratiets rekker. Til gjengjeld var vi forventet åbidra med våre talenter til ditt samfunn, det samfun-net vi nå ble medlem av. Og vi gjorde det som regel

7

med glede. Det gjorde så absolutt jeg, i hvert fall til åbegynne med.

Hver høst løftet Princeton skjørtene for næringsli-vets rekrutteringsfolk og – som dere sier i Amerika– viste dem litt hud. Huden Princeton viste, var selv-sagt god – ung, veltalende og toppintelligent – men selvblant all denne huden, vet jeg at jeg var noe spesielt.Jeg var et perfekt bryst, for å si det slik – brun, saftigog tilsynelatende hevet over tyngdeloven – og kunnefå en hvilken som helst jobb jeg ville ha.

Bortsett fra én: Underwood Samson & Company.Har du ikke hørt om dem? De var et evalueringsfirma.De fortalte sine klienter hvor mye et foretak var verdt,og gjorde det etter sigende med uhyggelig presisjon. Devar små – nærmest en boutique, med et absolutt mini-mum av ansatte – og de betalte godt, med en grunn-lønn på over åtti tusen dollar for nyuteksaminerte stu-denter. Men det viktigste var at de ga kandidaten etsolid sett av ferdigheter og et fornemt firmanavn, fak-tisk så fornemt at man etter to–tre år som analytikerhos dem var så godt som garantert å komme inn påHarvard Business School. På grunn av dette var detover hundre fra 2001-kullet på Princeton som sendtekarakterene og CV-ene sine til Underwood Samson.Åtte ble tatt ut – vel å merke ikke til jobber, men tilintervju – og jeg var en av dem.

Du virker urolig. Det trenger du ikke være; dennerøslige karen er bare servitøren vår, og det er ingengrunn til å stikke hånden inn i jakken, etter lommebo-ken, formodentlig, for vi betaler senere, før vi går. Skal

8

det være vanlig te, med melk og sukker, eller grønn te,eller kanskje en mer aromatisk spesialitet, kashmirte?Et utmerket valg. Jeg tar det samme, og kanskje entallerken jalebi også. Sånn, det var det. Han har gått.Han ser ganske skummel ut, må jeg innrømme, menhan er høfligheten selv; hvis du hadde forstått urdu,ville du blitt forbauset over hans veltalenhet.

Hvor var vi? Å jo, Underwood Samson. Den dagenjeg skulle intervjues var jeg usedvanlig nervøs. Dehadde sendt én mann til å intervjue alle, og han tokimot oss i et rom på Nassau Inn, et enkeltrom, vel åmerke, ikke en suite: De visste at vi var imponert nokfra før. Da det ble min tur, gikk jeg inn og fant enmann som ikke var så ulik deg: Også han hadde utse-endet til en barket offiser. «Changez?» sa han, og jegnikket, for det er ganske riktig det jeg heter, «Vær sågod og sitt.»

Han het Jim, fortalte han meg, og jeg hadde nøyak-tig femti minutter på å overbevise ham om å gi meg enjobb. «Selg deg selv,» sa han. «Hva er det som gjør degtil noe spesielt?» Jeg begynte med karakterutskriften,og pekte på at jeg lå an til å uteksamineres summa cumlaude, at jeg faktisk ennå ikke hadde fått en eneste B.«Jeg tviler ikke på at du er intelligent,» sa han, «meningen av dem jeg snakker med i dag, har fått noenB-er.» Dette var urovekkende å høre. Jeg fortalte hamat jeg var iherdig, at jeg da jeg hadde skadet kneet,var blitt ferdig med fysioterapien på halvparten av dentiden legene hadde forventet, og selv om jeg ikke len-ger kunne spille på universitetets fotballag, kunne jeg

9

igjen løpe en engelsk mil på under seks minutter. «Ikkedårlig,» sa han, og jeg trodde jeg endelig hadde gjortet visst inntrykk på ham, da han tilføyde: «Men hvamer?»

Jeg ble taus. Som du ser er jeg ellers en ganske prat-som fyr, men akkurat da visste jeg ikke hva jeg skullesi. Han satt og iakttok meg, og jeg iakttok ham ogprøvde å forstå hva han var ute etter. Han kikket nedpå CV-en min, som lå mellom oss på bordet, og så oppigjen. Blikket hans var kjølig, lyseblått og dømmende,ikke i ordets vanlige forstand, men i betydningen pro-fesjonelt vurderende, som en juvelérs blikk når han avnysgjerrighet undersøker en diamant han verken skalkjøpe eller selge. Etter en stund – det kan ikke ha værtmer enn et minutt, men det kjentes lenger – sa hanomsider: «Si meg en ting. Hvor er du fra?»

Jeg sa at jeg var fra Lahore, Pakistans nest størsteby, Punjabs gamle hovedstad, med nesten like mangeinnbyggere som New York, og med lag på lag av his-toriske spor etter invaderende folkeslag, ariere, mon-goler og til slutt briter. Han nikket bare. Så sa han:«Får du økonomisk bistand?»

Jeg svarte ikke med det samme. Jeg visste at det varvisse emner intervjuere ikke hadde lov til å ta opp – reli-gion, for eksempel, og seksuell legning – og jeg haddemistanke om at økonomisk bistand var et av dem. Mendet var ikke derfor jeg nølte; jeg nølte fordi spørsmå-let gjorde meg brydd. «Ja,» sa jeg til slutt. «Og er detikke,» spurte han, «vanskeligere for utenlandske stu-denter å komme inn hvis de søker om bistand?» «Jo,»

10

svarte jeg. «Altså må du virkelig ha trengt pengene,»sa han. «Ja,» sa jeg igjen.

Jim lente seg tilbake i stolen og la bena over kors,slik du gjør nå. Så sa han: «Du er dannet, velkledd. Duhar en sofistikert aksent. De fleste tror antagelig at duer rik der du kommer fra.» Det var ikke et spørsmål, såjeg ga ham ikke noe svar. «Vet dine venner her,» fort-satte han, «at familien din ikke hadde råd til å sendedeg til Princeton uten stipend?»

Dette var som sagt det viktigste av intervjuene mine,og jeg visste godt at jeg burde beholde roen, men hanbegynte å gå meg på nervene, og jeg hadde fått nok avdisse tendensiøse spørsmålene. Derfor sa jeg: «Unn-skyld meg, Jim, men hvor vil du hen med alt dette?»Jeg sa det mer aggressivt enn jeg hadde ment, med høyog skarp stemme. «Så de vet det altså ikke,» sa Jim.Han smilte og fortsatte: «Du har et hissig gemytt. Jegliker det. Jeg gikk også på Princeton. 81-kullet. Summacum laude.» Han blunket til meg. «Jeg var den førstei familien som studerte. For å finansiere studiene job-bet jeg nattskift i Trenton, langt nok fra campus til atfolk ikke ville få greie på det. Så jeg vet hvordan duhar det, Changez. Du er sulten, og etter min meninger det en god ting.»

Dette vippet meg av pinnen, må jeg innrømme. Jegvisste ikke hvordan jeg skulle reagere. Men jeg vissteat jeg var imponert av Jim: Han hadde i løpet av noenminutter gjennomskuet meg bedre enn mange somhadde kjent meg i flere år. Jeg kunne forstå hvorforhan måtte være god til evalueringer, og hvorfor firmaet

11

hans nøt høy anerkjennelse på dette området. Dess-uten var jeg glad for at han hadde funnet noe ved megsom han satte pris på, og jeg begynte å gjenvinne selv-tilliten, som inntil nå var blitt svekket av dette møtet.

Tillat meg her å komme med en liten digresjon. Jeger ikke fattig, langt derifra: Min oldefar, for eksempel,var advokat, med midler til å finansiere en skole formuslimene i Punjab. I likhet med ham studerte bådemin bestefar og min far i England. Familieboligen,med fire mål tomt, ligger midt i Gulberg, et av byensdyreste strøk. Vi har flere tjenere, blant annet en sjå-før og en gartner – noe som i Amerika ville bety at vivar en meget velstående familie.

Men rike er vi ikke. Både mennene og kvinnene – ja,kvinnene også – i min familie arbeider, i frie yrker, somakademikere. Og det halve århundret siden min olde-fars død har ikke vært gunstig for akademikere i Paki-stan. Lønningene har ikke steget i takt med inflasjonen,rupien har sunket jevnt og trutt i forhold til dollaren,og de av oss som en gang satt med store familieeien-dommer, har sett dem bli stykket opp av hver nye – ogstørre – generasjon. Så derfor hadde ikke min beste-far råd til det hans far hadde råd til, og min far haddeikke råd til det hans far hadde råd til, og da det var påtide å sende meg på universitetet, fantes det simpelt-hen ikke penger til det.

Men status er, som i ethvert tradisjonelt, klassebe-visst samfunn, noe som synker langsommere enn vel-stand. Derfor har vi fått beholde vårt medlemskap iPunjabklubben. Vi blir fortsatt invitert til de store til-

12

stelningene, bryllupene og selskapene blant byens elite.Og vi ser med en blanding av forakt og misunnelsepå den nye klassen av entreprenører – eiere av lovligeog ulovlige foretak – som raser gjennom gatene i sineBMW SUV-er. Vår situasjon er kanskje ikke så ulikdet gamle europeiske aristokratiets situasjon underborgerskapets vekst på attenhundretallet. Bortsett fra,selvfølgelig, at vi opplever en bredere plage som ram-mer ikke bare forhenværende rikfolk, men også storedeler av den gamle middelklassen: Vi er i økende gradute av stand til å kjøpe det vi før kunne.

Stilt overfor disse realitetene har man to valg: Entenå late som om alt er vel, eller å arbeide hardt for å gjen-opprette tingenes tidligere tilstand. Jeg valgte beggedeler. På Princeton oppførte jeg meg offentlig som enung fyrste, generøs og sorgløs. Men samtidig hadde jegi det stille tre jobber på campus – på lite besøkte ste-der, som biblioteket til Programmet for Nære Østen-studier – og satt oppe hele natten og forberedte megtil forelesningene. De fleste av dem jeg møtte, lot segdupere av min offentlige fremtoning. Det gjorde ikkeJim. Men heldigvis for meg så han muligheter der hvorjeg så skam. Og i noen henseender hadde han rett,skjønt ikke i alle, som jeg senere skulle bli klar over.

Ah, teen er kommet! Se ikke så mistenksom ut. Jegforsikrer deg, du har intet å frykte, ikke engang løsmage. Teen er tross alt ikke forgiftet. La meg byttekopp med deg, hvis det kan gjøre deg tryggere. Sånn.Hvor mye sukker skal du ha? Ikke noe? Høyst used-vanlig, men som du vil. Prøv endelig disse klissete,

13

oransje søtsakene – jalebi – men vær forsiktig så duikke brenner deg! De falt i smak, ser jeg. Ja, de er dei-lige. Rart hvor forfriskende det kan være med en koppte selv på en varm dag som denne – et mysterium,egentlig – men slik er det.

Jeg fortalte om intervjuet med Underwood Samson,og at Jim mente at jeg var sulten, som han sa. Jeg ven-tet på hva han ville si i neste omgang, og det han sa,var følgende: «OK, Changez, la oss se hva du kan. Jegskal gi deg en sak, et selskap jeg vil at du skal eva-luere. Du kan spørre meg om hva du vil – tenk: tjuespørsmål – og her er blyant og papir til regnestykkene.Er du klar?» Jeg sa at jeg var det, og han fortsatte:«Det er en skikkelig skruball jeg sender deg her, så dumå være kreativ. Selskapet er enkelt. Det driver medkun én tjeneste: momentan forflytning fra et sted til etannet. Du går inn i New York-terminalen og dukkerøyeblikkelig opp i London-terminalen. Som en trans-portør i Star Trek. Er du med? Bra. Sett i gang.»

Jeg vil helst tro at jeg utad virket rolig akkurat da,men innvendig hadde jeg panikk. Hvordan evaluererman et fiktivt, fantastisk selskap som det han nett-opp hadde beskrevet? Hvor begynner man? Jeg haddeingen anelse. Jeg så på Jim, men han lot til å menedet helt alvorlig. Altså pustet jeg dypt inn og lukketøynene. Det var en mental tilstand jeg hadde pleid åkomme i når jeg spilte fotball: Jeg glemte meg selv ogvar fri, fri for tvil og begrensninger, fri til å konsen-trere meg fullt og helt om kampen. Når jeg var i dennetilstanden, følte jeg meg ustoppelig. Sufimystikere og

14

zenmestere ville antagelig forstå hva jeg snakker om.Muligens var det noe lignende fordums krigere gjordefør de dro i kamp, når de ritualistisk godtok sin nærtforestående død for å kunne kjempe uhemmet av frykt.

Det var denne tilstanden jeg gikk inn i nå. Mitt inner-ste vesen var konsentrert om å løse denne saken. Jegbegynte med å stille spørsmål for å forstå teknologien:hvor skalerbar den var, hvor pålitelig, hvor sikker. Der-etter spurte jeg Jim om omgivelsene: Om det var noendirekte konkurrenter, hva regulatørene kunne finne påå gjøre, om det var noen leverandører som var spesi-elt avgjørende. Så gikk jeg inn på kostnadssiden forå finne ut hvilke utgifter vi ville måtte dekke. Og tilslutt så jeg på inntekter, med Concorden som et eks-empel på pristillegget og etterspørselen når reisetidenble halvert, og gjorde et overslag over hvor mye merman ville få når den ble redusert til null. Da alt dettevar gjort, beregnet jeg profitten over tid og omregnetden til netto nåverdi. Og endelig kom jeg frem til et tall.

«To komma tre milliarder dollar,» sa jeg. Jim vartaus en stund. Så ristet han på hodet. «Vilt overopti-mistisk,» sa han. «Dine antagelser om kundeunderla-get for dette her er altfor høye. Ville du være villig tilå gå inn i en maskin, la deg dematerialisere og bli sattsammen igjen flere tusen kilometer herfra? Det er nett-opp slikt oppskrudd tull som dette våre klienter beta-ler Underwood Samson for å gjennomskue.» Jeg hangmed hodet. «Men,» fortsatte Jim, «måten du angrepdet på, var helt riktig. Du har det som skal til. Du tren-ger bare opplæring og erfaring.» Han rakte meg hån-

15

den. «Du har et tilbud. Vi gir deg en uke på å bestemmedeg.»

Først trodde jeg ham ikke. Jeg spurte om han mentedet alvorlig, om jeg ikke måtte gjennom en runde til.«Vi er et lite firma,» sa han. «Vi sløser ikke med tiden.Dessuten er det jeg som har ansvaret for rekrutteringav analytikere. Jeg stoler på min egen vurdering.» Jegså at hånden hans fortsatt hang i luften mellom oss,og grep den, redd for at han skulle trekke den tilbake.Håndtrykket hans var fast og syntes å fortelle meg atUnderwood Samson kunne forvandle livet mitt, likesikkert som det hadde forvandlet hans, og gjøre allebekymringer om penger og status til en saga blott.Jeg husker da jeg gikk tilbake til studenthjemmet– Edwards Hall, het det – senere den ettermiddagen.Himmelen var knallblå, så annerledes enn den oran-sje, støvete himmelen over oss i dag, og jeg kjente noevelle opp i meg, en stolthet så sterk at den fikk meg tilå legge hodet bakover og rope, like overraskende formeg selv som det må ha vært for de andre studentenesom gikk forbi: «Takk, Gud!»

Ja, det var berusende. Dette er svaret, omstendelig,det skal innrømmes, på hva jeg i tilbakeblikk synes omPrinceton. Det var Princeton som gjorde alt mulig formeg. Men det fikk meg ikke til å glemme, kunne ikkefå meg til å glemme visse ting, som for eksempel hvorglad jeg er i teen i denne min fødeby, trukket lengenok til å få en fyldig, mørk farge og servert med friskhelmelk. Den er god, ikke sant? Du har drukket opp,ser jeg. La meg skjenke en kopp til.

16

2

Ser du de jentene som går der borte, i malingflekkedejeans? Ja, de er tiltrekkende. Og så annerledes de serut enn kvinnene i denne familien som sitter ved bordetved siden av vårt, i tradisjonell drakt. Kunstakademietligger like i nærheten – rett rundt hjørnet, faktisk – ogstudentene kommer ofte hit for å drikke te, akkuratsom vi gjør nå. Det er spesielt én som har fanget dinoppmerksomhet, ser jeg; hun er virkelig en skjønnhet.Du skulle vel ikke ha etterlatt deg en kjæreste – manneller kvinne, jeg kan jo ikke vite hva du foretrekker,skjønt intensiteten i blikket ditt kunne tyde på det siste– i ditt hjemland?

Du svarer med en uutgrunnelig skuldertrekning,men jeg skal være mer åpenhjertig. Jeg etterlot megfaktisk en kjæreste, Erica het hun. Vi traff hverandre iHellas sommeren etter at vi avla eksamen, i en gruppefra Princeton som hadde bestemt seg for å feriere sam-men. Hun og de andre var medlemmer av universite-tets mest ansette spiseklubb, Ivy, og finansierte reisenmed gaver fra sine foreldre eller utbytte av båndlagtemidler som de nå var gamle nok til å ta ut; jeg hadde

17

laget mat til meg selv på studenthjemmets kjøkken ogvar med takket være begynnerbonusen fra UnderwoodSamson. Jeg kjente en av Ivy-mennene, Chuck, fra dengangen jeg spilte fotball, og var godt likt som et ekso-tisk bekjentskap av noen av de andre, som jeg haddetruffet gjennom ham.

Vi møttes i Athen etter å ha kommet dit med for-skjellige fly, og straks jeg så Erica, kunne jeg ikke lavære å tilby meg å bære sekken hennes, så slåendekongelig var hun. Hun hadde håret høyt oppsatt, somen tiara, og navlen hennes – å, for en navle, på enmage som var hard og fast, takket være mange års tae-kwon-do, skulle jeg senere få vite – var synlig underen kort T-trøye med bilde av formann Mao. Vi blepresentert, hun smilte da hun tok meg i hånden – omdet var fordi hun fant meg uimotståelig forfinet ellermerkelig anakronistisk, visste jeg ikke – og så dro vi isamlet tropp videre til havnebyen Pireus.

Det ble straks klart at jeg ikke kom til å være aleneom å gjøre kur til Erica. Så snart vi hadde gått om bordpå fergen til øyene, var det faktisk en ung mann – meden tann dinglende i en lærsnor på det bare, men ikkesærlig muskuløse brystet – som begynte å klimpre påen gitar og synge en serenade for henne fra den andresiden av dekket. «Hvilket språk er det?» spurte hunmeg, og bøyde seg så nær at pusten hennes kilte megi øret. «Engelsk, tror jeg,» svarte jeg etter sterk kon-sentrasjon. «Det er faktisk Bryan Adams, Summer of’69.» Hun lo. «Du har rett,» sa hun, og senket høf-lig stemmen da hun tilføyde: «Jøss, han er helt håp-

18

løs!» Jeg var tilbøyelig til å si meg enig, men nå somjeg visste at trubaduren ikke representerte noen trus-sel, valgte jeg isteden en storsinnet taushet.

Det skulle komme en mer alvorlig utfordring fraChucks gode venn Mike – nok et enstavelses tilnavn– som dagen etter, da vi satt i en restaurant på kantenav krateret til vulkanøya Santorini, tilfeldig la armenpå ryggen til Ericas stol og ble sittende i den stillingen,som må ha blitt ganske ubehagelig etter hvert, i borti-mot en time. Erica gjorde ikke tegn til at han skulle tabort armen, men jeg fant en viss trøst i at hun underhele middagen lyttet ufravendt når jeg snakket, menshun fra tid til annen smilte og rettet det grønne blikketsitt mot meg. Men senere, da vi gikk tilbake til pen-sjonatet, ble hun og Matt hengende etter, og den nat-ten hadde jeg vanskelig for å sove.

Neste morgen ble jeg lettet da hun kom ned til fro-kost før Matt – ikke med ham – og glad for at vi lottil å være de to første i gruppen som var våkne. Huntok syltetøy på en croissant, rakte meg halvparten ogsa: «Vet du hva jeg har lyst til å gjøre?» Jeg spurtehva det var. «Jeg har lyst til å være her alene,» sa hun,«leie et rom på en av disse øyene og bare skrive.» Jegsa at hun burde gjøre det, men hun ristet på hodet.«Jeg ville ikke holde ut så mye som én uke,» sa hun.«Jeg er ikke noe flink til å være alene. Du, derimot,»sa hun og la hodet på skakke og armene over kors,«ville antagelig trives utmerket.»

Så vidt jeg vet, har jeg aldri vært redd for å værealene, så jeg bekreftet det med en skuldertrekning og

19

sa for å forklare: «Da jeg var barn, var vi åtte, åttesøskenbarn, på den samme eiendommen – det gikkén mur rundt hele tomten etter min bestefar – og vihadde hele tre hunder på deling, og til og med en anden stund.» Hun lo og sa: «Så det å være alene var enluksus, hva?» Jeg nikket. «Du utstråler en sterk hjem-følelse,» sa hun. «Vet du det? En vibb som sier: Jeg erfra en stor familie. Det er fint. Det får deg til å virkesolid.» Jeg ble glad – skjønt jeg ikke var sikker på omjeg helt forsto – og sa takk, av mangel på noe bedre åsi. Og så spurte jeg, nølende, for jeg ville ikke trengemeg på: «Og du, føler du deg solid?»

Hun tenkte over dette og sa med noe jeg trodde varen snev av tristhet i stemmen: «Det hender, men nei,egentlig ikke.» Før jeg rakk å svare, kom Chuck borttil oss, fulgt av Matt, og det ble snakk om strender ogtømmermenn og fergetider. Men når jeg så på Ericaog hun så tilbake på meg, følte jeg at vi begge haddefornemmelsen av at det var blitt utvekslet noe mellomoss, den første invitten til vennskap, kanskje, og jegventet tålmodig på en anledning til å gjenoppta sam-talen.

En slik anledning kom ikke på en god stund – fak-tisk ikke før flere dager senere. Du ville kanskje troat jeg ble frustrert av ventingen, men du må huskepå at det var første gang i mitt liv jeg hadde en feriesom denne. Vi leide scootere og kjøpte stråmatter tilå legge på strender av svart vulkansk sand som solenhadde gjort for varm for bar hud; vi bodde i rom i pit-toreske hus som eldre ektepar leide ut til turister om

20

sommeren; vi spiste grillet blekksprut og drakk mine-ralvann og rødvin. Jeg hadde ikke vært i Europa før,hadde ikke engang badet i havet – Lahore ligger, somdu vet, halvannen times flytur fra kysten – og hengameg nå til gledene dette velstående unge fellesskapetbød på.

Jeg skal innrømme at det var enkelte detaljer somirriterte meg. For eksempel hvor slepphendte de varmed penger når de uten videre – skjønt i det store oghele var det ikke så ofte – valgte et måltid som kanskjekostet femti dollar per snute. Eller den selvrettferdigetonen de tok overfor folk de hadde betalt for en tje-neste; «men du sa jo», kunne de si til grekere som vardobbelt så gamle som dem, og insistere på å få det somde ville. Med min begrensede og minskende kontant-reserve og min tradisjonelle ærbødighet for folk somvar eldre enn meg, grep jeg meg i å lure på hvilket lunei menneskehetens historie som gjorde mine reisefeller– mange av dem så blottet for takt at jeg i mitt egetland ville ha sett på dem som oppkomlinger – i standtil å ture frem i verden som om de var dens herskendeklasse.

Men kanskje jeg legger for stor vekt på irritasjons-momentene nå som jeg vet hvilken vending mitt for-hold til landet ditt skulle ta. Dessuten var resten avgruppen stort sett helt i bakgrunnen for meg; i for-grunnen skinte Erica, og jeg nøt å iaktta henne. Hunhadde sagt at hun hatet å være alene, og jeg la etterhvert merke til at hun sjelden var det. Hun tiltrakkseg mennesker; hun hadde utstråling, en sjelden mag-

21

netisme. Hvis en naturforsker skulle ha beskrevet hen-nes virkning på omgivelsene, kunne han ha sammen-lignet henne med en løvinne: sterk, glatt i skinnet ogkonstant omgitt av flokken.

Likevel fikk man følelsen av at hun i sitt indre levdepå en viss avstand fra dem rundt seg. Ikke at hun varreservert; hun hadde faktisk et vennlig vesen. Men manfornemmet noe i henne – kanskje var det ikke minstdette som gjorde henne så tiltrekkende – som var uten-for rekkevidde, hensunket i aldri uttalte tanker. La detvære nok å si at i forhold til ditt lands nålevende hel-tinner hørte hun mer hjemme i Gwyneth Paltrows leirenn i Britney Spears.

Men min kulturelle referanse har falt for døve ører!Du virker distrahert; de pene jentene fra kunstakade-miet legger åpenbart beslag på din oppmerksomhet.Eller er det den mannen som har gått bort til dem, duser på, han med atskillig lengre skjegg enn jeg? Du trorkanskje at han skal lekse opp for dem om de upas-sende klærne – T-skjorte og jeans? Jeg tviler på det;jentene later til å føle seg hjemme i dette strøket ogkommer antagelig ofte hit, mens han ser malplassertut. Forøvrig er det en av de mange reglene som styrerLahores basarer, at hvis en kvinne blir trakassert aven mann, har hun rett til å appellere til mobbens bro-derlige instinkter, og mobben er kjent for å banke oppmenn som plager deres søstre. Sånn ja, ser du? Hanhar gått videre. Han stirret bare på noe som fascinerteham, omtrent som du, skjønt for ditt vedkommendeselvsagt langt mer diskré.

22

For min egen del prøvde jeg å la være å stirre densommeren i Hellas med Erica. Men mot slutten avferien, på Rhodos, kunne jeg ikke hjelpe for det. Hardu ikke vært på Rhodos? Du må dra dit. Den virketannerledes enn de andre øyene vi hadde vært på. Byenevar befestet, beskyttet av gamle borger; de skulle sikredem mot tyrkerne, omtrent som hæren og marinen ogflyvåpenet i det moderne Hellas, og var en del av enmur mot Østen som fortsatt står. Det var rart for megå tenke på at jeg var vokst opp på den andre siden!

Men til saken: Jeg skulle fortelle om den gangenjeg ikke kunne la være å stirre. Vi lå på stranden, ogsom vanlig var det mange av de europeiske kvinnenerundt oss som solte seg toppløse – en skikk jeg hel-hjertet støttet, men hittil hadde kvinnene blant oss fraPrinceton dessverre ikke sluttet seg til den – da jeg såat Erica hadde begynt å løsne på bikinistroppene. Ogmens jeg stirret, på bare en armlengdes avstand, blot-tet hun brystene mot solen.

Et øyeblikk senere – nei, du har rett, jeg lyver, detvar mer enn et øyeblikk – snudde hun hodet mot sidenog så meg stirre på henne. Nå hadde jeg flere muligealternativer: Jeg kunne plutselig se bort, og dermed viseikke bare at jeg hadde stirret, men at hennes nakenhetplaget meg; jeg kunne, etter en kort pause, uanfektetta øynene til meg, som om synet av brystene henneshadde vært den naturligste ting av verden; jeg kunnefortsette å stirre, og på den måten ærlig vise min beund-ring for det hun hadde avslørt; eller jeg kunne, meden litterær allusjon i rette øyeblikk, gjøre henne opp-

23

merksom på et avsnitt i Mr. Palomar som ga et full-komment bilde av mitt dilemma.

Men jeg gjorde ikke noe av dette. Isteden rødmet jegog sa: «Hallo.» Hun smilte – for en gangs skyld virkethun sjenert – og svarte: «Hei.» Jeg nikket og prøvde åkomme på noe annet å si, uten å lykkes. «Hallo,» sajeg igjen, og fikk øyeblikkelig lyst til å forsvinne; jegvisste at jeg hørtes utrolig fjollete ut. Hun lo så de småbrystene ristet, og sa: «Jeg tar meg en svømmetur.»Men idet hun gikk, snudde hun seg halvt mot meg ogtilføyde: «Vil du være med?»

Jeg reiste meg og fulgte etter, med blikket på detfine muskelspillet i korsryggen hennes. Vi kom ned tilvannet, som var varmt og helt klart, med runde små-stein på bunnen og glimt av små fisker som for forbi.Vi la på svøm, og hun forsvant utover bukten medkraftige tak, og så trådte hun vannet til jeg tok henneigjen. En stund var vi tause begge to, og jeg kjentede glatte bena våre streife hverandre mens vi kvernethavet. «Jeg tror aldri jeg har møtt noen på vår aldersom er så høflig som deg,» sa hun til slutt. «Høflig?»sa jeg, ikke akkurat gledesstrålende. Hun smilte. «Jegmente det ikke på den måten,» sa hun, «ikke kjedelighøflig. Ærbødig høflig. Du gir folk rom. Jeg liker det.Det er uvanlig.»

Vi fortsatte å duppe ansikt til ansikt i bølgene, ogjeg fikk inntrykk av at hun ventet på at jeg skulle svareet eller annet, men jeg var blåst for ord, og hadde minfulle hyre med å beholde et uttrykk som ikke ville seidiotisk ut. Hun snudde og begynte å svømme mot

24

land, med hodet over vannet. Jeg kom opp på sidenav henne, overvant omsider min nølende tunge og sa:«Skal vi dra inn til byen og ta en drink?» På hvilkethun svarte, med et hevet øyenbryn og et tonefall somvar ulikt henne: «Med største fornøyelse, sir.»

Inne på stranden tok hun på seg en skjorte – en her-reskjorte, husker jeg ennå, blå, med frynsete snipp – ogstappet håndkleet og bikinioverdelen i en bag. Ingenav de andre ville være med, ettersom det var minstén times brunende sol igjen av dagen, så vi gikk borttil veien og tok bussen. Mens vi satt der ved siden avhverandre, kunne jeg ikke hjelpe for å se at det naknebenet hennes var bare et par centimeter fra håndenmin, som jeg hadde lagt på låret.

Det er helt påtagelig, må jeg si, hvor var man blirfor synet av en kvinnekropp når man er i Pakistan.Er du ikke enig? Den mannen med skjegget – som dufortsatt kaster et og annet vaktsomt blikk på – kanikke holde opp å se seg over skulderen på de jentene,femti meter fra ham, selv om de bare blotter hudenpå halsen, ansiktet og de nederste tre fjerdedelene avarmen! Det er en følge av knapphet; reglene for søm-melighet får en til å tørste etter det usømmelige. Oger man først blitt sensibilisert på denne måten, slø-ves man bare langsomt, om overhodet; den sommerenjeg dro til Hellas, hadde jeg bodd i Amerika i fire år– og hatt alle de intime opplevelsene studenter gjernehar – men var fortsatt intenst oppmerksom på synligkvinnehud.

Det var for ikke å bli sittende og glo uhøflig på Ericas

25

gyllenbrune lemmer at jeg spurte om skjorten haddetilhørt hennes far. «Nei,» sa hun og gned stoffet mel-lom tommel og pekefinger, «jeg arvet den etter kjæres-ten min.» «Å,» sa jeg, «jeg visste ikke at du hadde enkjæreste.» «Han døde i fjor,» sa hun, «han het Chris.»Jeg sa at det var leit å høre og fortalte henne at detvar en fin skjorte; Chris hadde hatt meget god smak.Hun var enig og sa at han hadde vært litt av en dandyog ganske forfengelig selv på sykehuset. Sykepleiernehadde vært sjarmert av ham; han var en pen gutt mednoe hun beskrev som gamle verden-appell.

Inne i byen fant vi en kafé ved den gamle havnen,med bord i skyggen av blå og hvite parasoller, ogbestilte hver vår øl. «Hvordan er Pakistan?» spurtehun. Jeg fortalte henne at Pakistan var mange ting,fra kyst til ørken til åkerland som strakte seg mellomelver og kanaler; jeg fortalte henne at jeg hadde kjørtKarakoram-veien til Kina med foreldrene mine og bro-ren min, langs bunnen av daler som lå høyere enn top-pene i Alpene; jeg fortalte henne at det var ulovlig formuslimer å kjøpe alkohol, derfor hadde jeg en kris-ten brennevinssmugler som leverte sprit på døren i enSuzuki pickup. Hun smilte ustanselig mens hun hørtepå meg, som om hun smakte på beskrivelsene mine oglikte dem. Så sa hun: «Du lengter hjem.»

Jeg trakk på skuldrene. Jeg lengtet ofte hjem, menakkurat da hadde jeg det fint der jeg var. Hun tok fremnotisboken sin – den var innbundet i mykt, oransjeskinn; jeg hadde sett henne sitte og skrive i den i ledigestunder – og rakte meg den sammen med en blyant

26

og sa: «Hvordan ser skriften deres ut?» «Urdu lignerpå arabisk, men vi har flere bokstaver,» sa jeg. Hunsa: «Vis meg,» og jeg gjorde det. «Det er nydelig,» sahun og så meg inn i øynene, «hva betyr det?» «Detteer navnet ditt,» svarte jeg, «og dette, under, er mitt.»

Vi ble sittende og snakke mens solen gikk ned, oghun fortalte meg om Chris. De hadde vokst opp sam-men – i leiligheter som lå rett overfor hverandre, tojevnaldrende barn uten søsken – og var bestevennerlenge før det første kysset, da de var seks, men det gjen-tok seg ikke før de var femten. Han hadde en samlingeuropeiske tegneserier som de hadde helt dilla på, ogde pleide å sitte hjemme og lese dem i timevis og lagesine egne: Chris tegnet og Erica skrev. Begge kom innpå Princeton, men han hadde ikke begynt, for han fikklungekreft – han hadde røkt én sigarett, sa hun medet smil, men det var dagen etter at han fikk biopsire-sultatet – og hun hadde sørget for at hun aldri haddeforelesninger på fredag, så hun kunne være hos hami New York tre dager i uken. Han døde tre år senere,ved slutten av vårsemesteret det tredje studieåret. «Såjeg lengter på en måte også hjem,» sa hun, «bare athjemmet mitt var en gutt med lange, tynne fingre.»

Senere den kvelden, da vi gikk ut for å spise medde andre, valgte Erica stolen tvers overfor min. Chuckfikk alle til å le med en rekke uhyggelig gode imitasjo-ner – den av meg var etter min mening litt overdreven,men de andre traff spikeren på hodet – og etterpå gikkhan rundt bordet og ba hver av oss fortelle hva vi allerhelst ville bli. Da det ble min tur, sa jeg at jeg håpet en

27

gang å bli diktator i en islamsk republikk med kjer-nefysisk slagkraft; de andre så rystet ut, og jeg måtteforklare at det hadde vært en spøk. Det var bare Ericasom smilte; hun lot til å forstå min sans for humor.

Erica sa at hun ville bli forfatter. Hennes oppgavei kreativ skrivekunst hadde vært en lang novelle somhadde fått en pris på Princeton; hun skulle revidereden og sende den til noen litterære agenter og se hvade sa. Erica snakket vanligvis ikke så mye om seg selv,og da hun gjorde det denne kvelden, var det med littdempet stemme og ofte med blikket på meg. Trass inærværet av de andre, hvis oppmerksomhet hun somalltid klarte å fange, følte jeg at det var en egen for-trolighet mellom oss, og denne følelsen ble enda ster-kere da hun etter å ha sett meg streve en stund, hjalpmeg å løsne fiskekjøttet fra bena uten at jeg trengte åspørre.

Det skjedde ikke noe fysisk mellom Erica og meg iHellas; vi holdt hverandre ikke engang i hånden. Menhun ga meg nummeret sitt i New York, dit vi beggeskulle tilbake, og tilbød seg å hjelpe meg å komme iorden. Jeg for min del var fornøyd: Jeg var blitt kjentmed en kvinne jeg var blitt aldeles betatt av, og varmer spent enn noensinne på mitt eventyrlige nye liv.

Men hva er det? Å, mobiltelefonen din! Jeg har ikkesett maken til den før; det må være en av disse model-lene som kan kommunisere via satellitt når det ikkeer dekning. Skal du ikke ta den? Jeg forsikrer deg, jegskal gjøre mitt ytterste for å unngå å overhøre samta-len. Du velger å sende en tekstmelding isteden; et klokt

28

valg – noen få ord er ofte mer enn nok. Jeg for mindel venter gjerne mens du taster deg ferdig. Jentenefra kunstakademiet har tross alt bare så vidt drukketopp teen sin, og gleden av deres nærvær i denne gatenvil vare en liten stund til før de forsvinner ut av syne– som de uunngåelig må – rundt hjørnet der borte.