Den motvillige fundamentalist

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Roman av Mohsin Hamid

Text of Den motvillige fundamentalist

  • Den motvilligefundamentalist

  • MOHSIN HAMID

    Den motvilligefundamentalist

    Oversatt av Mona Lange

  • Originalens tittel: The Reluctant FundamentalistCopyright 2007 by Mohsin Hamid

    Norsk utgave 2007 J.W. Cappelens Forlag ASMona Lange er medlem av Norsk oversetterforening

    Omslag ved: Are KleivanSatt med 10,4/14 pkt. Sabon hos Type it AS, Trondheim

    Trykk og innbinding: ScandBook AB, 2007

    ISBN: 978-82-02-26316-4

    www.cappelen.no

    Det m ikke kopieres fra denne bok i strid med ndsverkloveneller avtaler om kopiering inngtt med KOPINOR, Interesseorganfor rettighetshavere til ndsverk. Kopiering i strid med lover elleravtaler kan medfre erstatningsansvar og inndragning, og kan

    straffes med bter eller fengsel.

  • 1Unnskyld, sir, men er det noe jeg kan hjelpe med? Ah,jeg ser jeg har gjort deg urolig. La deg ikke skremmeav skjegget, jeg er en venn av Amerika. Jeg merket atdu gikk og kikket etter noe, ja, mer enn kikket, du lotfaktisk til vre p et oppdrag, og siden jeg er fdther i byen og dessuten snakker ditt sprk, tenkte jegat jeg kunne tilby mine tjenester.Hvordan visste jeg at du var amerikaner? Nei, det

    var ikke hudfargen; vi har et vidt spekter av kulrerher i landet, og din er ganske utbredt blant befolk-ningen p grensen mot nordvest. Det var heller ikkeklrne som rpet deg; en europeisk turist kunne godtha kjpt en slik dress med splitt bak i Des Moines,og den skjorten med knapper p snippen. Det kort-klipte hret og brede brystet brystkassen til en mannsom trener med vekter, ville jeg si, og lfter godt overhundre kilo er riktignok typisk for en viss type ame-rikanere; men p den annen side, idrettsmenn og sol-dater av alle nasjonaliteter har en tendens til lignehverandre. Nei, det var din fremtreden jeg dro kjenselp, og det er ikke ment som en fornrmelse, for jeg

    5

  • ser at ansiktet ditt har hardnet, det var bare en obser-vasjon.Men si meg n, hva var det du kikket etter? P denne

    tiden av dagen kan det bare vre n ting som brin-ger deg hit til Gamle Anarkali oppkalt, som du kan-skje vet, etter en kurtisane som ble sperret inne for ha elsket en fyrste og det er jakten p den perfektekopp te. Har jeg gjettet riktig? Tillat meg da foreslmin favoritt blant alle disse etablissementene. Ja, herer det. Trekket p metallstolene er ikke noe bedre, tre-bordene er like grove og det er, som de andre, underpen himmel; men teen deres er uovertruffen, det kanjeg love.Vil du sitte der, med ryggen s nr veggen? Ja vel,

    skjnt da vil du f mindre glede av den lille brisensom innimellom gjr ettermiddagene litt svalere. Menskal du ikke ta av deg jakken? S formell! Det er ikketypisk for amerikanere, i hvert fall ikke etter min erfa-ring. Og den er betraktelig: Jeg har bodd i ditt land ifire og et halvt r. Hvor? Jeg arbeidet i New York, ogfr det studerte jeg ved et universitet i New Jersey. Ja,du har rett: Det var Princeton! Godt gjettet, m jeg si.Hva jeg syntes om Princeton? For kunne svare p

    det, m jeg fortelle en historie. Da jeg kom, s jeg megrundt p de gotiske bygningene yngre enn mange avmoskeene her i byen, fikk jeg senere vite, men syrebe-handling og sinnrikt steinhuggerarbeid fr dem til seeldre ut og tenkte: dette er en drm som har gtt ioppfyllelse. Princeton ga meg en flelse av at livet mittvar en film hvor jeg var stjernen og alt var mulig. Jeg

    6

  • har ftt innpass til denne vakre campusen, tenkte jeg,til professorer som er kjemper innen sitt felt og med-studenter som er kommende filosofkonger.Jeg var, m jeg innrmme, vel geners i mine frste

    antagelser om nivet blant studentene. Nesten alle varintelligente, og mange av dem var svrt begavet, menmens jeg var den ene av de to pakistanerne p mittkull to fra en befolkning p over hundre millioner hadde amerikanerne langt bedre odds i opptakspro-sessen. Tusen av dine landsmenn ble immatrikulert,fem hundre ganger s mange, skjnt ditt lands befolk-ning bare var dobbelt s stor. Flgen var at ikke-ame-rikanerne blant oss i gjennomsnitt gjorde det bedreenn amerikanerne, og for mitt vedkommende haddejeg ikke ftt en eneste B da jeg kom til avgangsret.I tilbakeblikk ser jeg styrken i dette systemet, prag-

    matisk og effektivt, som s mye annet i Amerika. Viutenlandsstudenter ble hentet fra hele kloden ogvurdert ikke bare med kjente, standardiserte prver,men ogs med omhyggelig skreddersydde evalueringer intervjuer, oppgaver, anbefalinger til man haddefunnet frem til de fremste og mest oppvakte av oss.Mine eksamensresultater var blant de beste i Paki-stan, og jeg var dessuten god nok i fotball til spille puniversitetslaget, hvilket jeg gjorde til jeg skadet kneetdet andre studieret. Studenter som meg fikk visumog stipend, full konomisk bistand, og ble opptatt imeritokratiets rekker. Til gjengjeld var vi forventet bidra med vre talenter til ditt samfunn, det samfun-net vi n ble medlem av. Og vi gjorde det som regel

    7

  • med glede. Det gjorde s absolutt jeg, i hvert fall til begynne med.Hver hst lftet Princeton skjrtene for nringsli-

    vets rekrutteringsfolk og som dere sier i Amerika viste dem litt hud. Huden Princeton viste, var selv-sagt god ung, veltalende og toppintelligent men selvblant all denne huden, vet jeg at jeg var noe spesielt.Jeg var et perfekt bryst, for si det slik brun, saftigog tilsynelatende hevet over tyngdeloven og kunnef en hvilken som helst jobb jeg ville ha.Bortsett fra n: Underwood Samson & Company.

    Har du ikke hrt om dem? De var et evalueringsfirma.De fortalte sine klienter hvor mye et foretak var verdt,og gjorde det etter sigendemed uhyggelig presisjon. Devar sm nrmest en boutique, med et absolutt mini-mum av ansatte og de betalte godt, med en grunn-lnn p over tti tusen dollar for nyuteksaminerte stu-denter. Men det viktigste var at de ga kandidaten etsolid sett av ferdigheter og et fornemt firmanavn, fak-tisk s fornemt at man etter totre r som analytikerhos dem var s godt som garantert komme inn pHarvard Business School. P grunn av dette var detover hundre fra 2001-kullet p Princeton som sendtekarakterene og CV-ene sine til Underwood Samson.tte ble tatt ut vel merke ikke til jobber, men tilintervju og jeg var en av dem.Du virker urolig. Det trenger du ikke vre; denne

    rslige karen er bare servitren vr, og det er ingengrunn til stikke hnden inn i jakken, etter lommebo-ken, formodentlig, for vi betaler senere, fr vi gr. Skal

    8

  • det vre vanlig te, med melk og sukker, eller grnn te,eller kanskje en mer aromatisk spesialitet, kashmirte?Et utmerket valg. Jeg tar det samme, og kanskje entallerken jalebi ogs. Snn, det var det. Han har gtt.Han ser ganske skummel ut, m jeg innrmme, menhan er hfligheten selv; hvis du hadde forsttt urdu,ville du blitt forbauset over hans veltalenhet.Hvor var vi? jo, Underwood Samson. Den dagen

    jeg skulle intervjues var jeg usedvanlig nervs. Dehadde sendt n mann til intervjue alle, og han tokimot oss i et rom p Nassau Inn, et enkeltrom, vel merke, ikke en suite: De visste at vi var imponert nokfra fr. Da det ble min tur, gikk jeg inn og fant enmann som ikke var s ulik deg: Ogs han hadde utse-endet til en barket offiser. Changez? sa han, og jegnikket, for det er ganske riktig det jeg heter, Vr sgod og sitt.Han het Jim, fortalte han meg, og jeg hadde nyak-

    tig femti minutter p overbevise ham om gi meg enjobb. Selg deg selv, sa han. Hva er det som gjr degtil noe spesielt? Jeg begynte med karakterutskriften,og pekte p at jeg l an til uteksamineres summa cumlaude, at jeg faktisk enn ikke hadde ftt en eneste B.Jeg tviler ikke p at du er intelligent, sa han, meningen av dem jeg snakker med i dag, har ftt noenB-er. Dette var urovekkende hre. Jeg fortalte hamat jeg var iherdig, at jeg da jeg hadde skadet kneet,var blitt ferdig med fysioterapien p halvparten av dentiden legene hadde forventet, og selv om jeg ikke len-ger kunne spille p universitetets fotballag, kunne jeg

    9

  • igjen lpe en engelsk mil p under seks minutter. Ikkedrlig, sa han, og jeg trodde jeg endelig hadde gjortet visst inntrykk p ham, da han tilfyde: Men hvamer?Jeg ble taus. Som du ser er jeg ellers en ganske prat-

    som fyr, men akkurat da visste jeg ikke hva jeg skullesi. Han satt og iakttok meg, og jeg iakttok ham ogprvde forst hva han var ute etter. Han kikket nedp CV-en min, som l mellom oss p bordet, og s oppigjen. Blikket hans var kjlig, lysebltt og dmmende,ikke i ordets vanlige forstand, men i betydningen pro-fesjonelt vurderende, som en juvelrs blikk nr han avnysgjerrighet undersker en diamant han verken skalkjpe eller selge. Etter en stund det kan ikke ha vrtmer enn et minutt, men det kjentes lenger sa hanomsider: Si meg en ting. Hvor er du fra?Jeg sa at jeg var fra Lahore, Pakistans nest strste

    by, Punjabs gamle hovedstad, med nesten like mangeinnbyggere som New York, og med lag p lag av his-toriske spor etter invaderende folkeslag, ariere, mon-goler og til slutt briter. Han nikket bare. S sa han:Fr du konomisk bistand?Jeg svarte ikke med det samme. Jeg visste at det var

    visse emner intervjuere ikke hadde lov til ta opp reli-gion, for eksempel, og seksuell legning og jeg haddemistanke om at konomisk bistand var et av dem.Mendet var ikke derfor jeg nlte; jeg nlte fordi sprsm-let gjorde meg brydd. Ja, sa jeg til slutt. Og er detikke, spurte han, vanskeligere for utenlandske stu-denter komme inn hvis de sker om bistand? Jo,

    10

  • svarte jeg. Alts m du virkelig ha trengt pengene,sa han. Ja, sa jeg igjen.Jim lente seg tilbake i stolen og la bena over kors,

    slik du gjr n. S sa han: Du er dannet, velkledd. Duhar en sofistikert aksent. De fleste tror antagelig at duer rik der du kommer fra. Det var ikke et sprsml, sjeg ga ham ikke noe svar. Vet dine venner her, fort-satte han, at familien din ikke hadde rd til sendedeg til Princeton uten stipend?Dette var som sagt det