Energieffektive bygg

EnErgiEffEktivE bygg Norsk byggsektor i endring

KuNNsKapsNotat Nr 6 - august 2012

Bengt Michalsen BgM arkitekter as | Bjørn Berge gaia Lista as Kim Johnsen Husbanken | Una Myklebust Halvorsen asplan Viak Universitetet i Agder, avd. grimstad

Det internasjonale samfunnet har som målsetting å begrense den globale oppvarmingen til 2˚C regnet fra førindustriell tid. Til nå har temperaturen steget med nesten én grad, og for å oppnå dette målet må dagens utslipp av CO2 og andre drivhusgasser reduseres med inntil 85 prosent innen 2050. Byggsektor er trolig det området hvor vi globalt kan oppnå de raskeste og mest kostnadseffektive resultatene. Ifølge den siste hovedrapporten fra FNs klimapanel står bygg for cirka en tredjedel av de globale utslippene av CO2. Men hele 30 prosent av disse utslippene kan reduseres med en negativ kostnad, dvs. at tiltakene er lønnsomme å gjennomføre. Så mye som 80 prosent av utslippene fra nybygg kan spares ved innføring av effektivt energidesign, ofte til ingen eller små kostnader. Ny og kostnadseffektiv teknologi er utprøvd og tilgjengelig.

Hovedbarrierene er ifølge FN-rapporten, feil bruk av insentiver, fragmentert arkitektur og byggeindustri, begrenset adgang til finansiering og mangel på kunnskap og informasjon om muligheter og fordeler. For å utløse det enorme markedspotensialet som ligger i en byggsektor tilpasset morgendagens lavutslippssamfunn trengs en kraftig og målrettet politikk fra globale, nasjonale og lokale myndigheter.

Denne beskrivelsen er også karakteristisk for Norge. Markedspotensiale for klimanøytrale eller lavenergibygg er store og myndighetene er opptatt av å få utviklingen i gang. Klimapartnere har mange private medlemmer som tilbyr design, prosjektering og produksjon av nybygg samt rehabilitering som gir store reduksjoner av klimagassutslipp. Videre har fylkeskommuner og kommuner som er medlemmer klare føringer om å utvikle agder til en klimavennlig region. regionplan agder 2020 har ”høye mål for lave utslipp” som ett av hovedpunktene.

Målsettingen med denne rapporten er å bidra til at næringsliv og offentlige aktører på Agder kan innta en ledende posisjon i utviklingen av en klimavennlig byggsektor. tilgang på kunnskap og et utstrakt samarbeid mellom privat og offentlig sektor er en forutsetning for å oppnå dette.

Froland 1. august 2012

svein tveitdalprosjektleder Klimapartnere

Fra TEK10 til Pluss-hus – Norsk byggsektor i endring 3Hva er passivhus, null-energibygg og pluss-energibygg 4Trender i Europa og Norge 6Myter om passivhus 8 Energidesign 10Kostnadseksempler 13Valg av energiforsyning 14Et alternativ til passivhuset 16Energimerking av bygninger 17BREEAM 18Kommunens ansvar 19Passivhus-kompetanse fra Froland 20Universitetet i Agder 22Eksempler på ulike prosjekter 23Agder wood 26Investeringsstøtte fra Enova 27

INNHoLD ENErgIEFFEKtIVE Bygg NøKKEL tIL LaVutsLIppssaMFuNNEt

prosjEKtLEDEr sVEIN tVEItDaL

KLIMaNøytraL tryKKsaKLevert i et samarbeid mellom Klimapartner-bedriftene Durapart og Frameworks. Begge klimakompenserer sine CO2-utslipp i henhold til GHG protokollens scope 1 og 2 samt arbeidsreiser og flyreiser for ansatte i scope 3. Selskapene kjøper strøm med opprinnelsesgaranti og kompenserer for restutslipp gjennom kjøp av CER-kvoter fra Klif. Durapart er ISO 14001-sertifisert og trykkeriprosessen er gjennomgått med hensyn til klima og miljøbelastning.

Utgiver: KlimapartnereRedaktør: BgM arkitekter v/Bengt MichalsenPapir: scandia 2000 - 150g/m² (klimakompensert)Trykk: Durapart v/ ProfilsenteretDesign: Frameworks as

KLIMAKOMPENSERT PAPIR

3

Fra tEK10 tIL pLussHusNorsK ByggsEKtor I ENDrINg

som en del av den norske og europeiske klimapolitikken må vi gjøre store grep for å redusere bruk av strøm og tilrettelegge for mer lokal produksjon av strøm fra fornybare kilder. De største barrierene for å få til omlegging av energibruken, er dagens økonomiske rammebetingelser og vårt elektrisitetsbaserte distribusjons- og oppvarmingssystem.

Dette kunnskapsnotatet viser hva utviklingen i tiden fremover vil ha fokus på, og hvilke konsekvenser dette vil få for nybygg og rehabiliteringsprosjekter.

DEt poLItIsKE BaKtEppEtEU har gjort vedtak om at alle nye bygg skal være ”nær null-energibygg” fra 2020 og alle offentlige bygg fra 2018.Arnstadutvalget har også fulgt opp her hjemme gjennom det arbeid utvalget la frem i 2010.

Hovedanbefalinger for nybygg:• skjerpede tekniske forskriftskrav • Krav om passivhusnivå i 2015• Krav om «nesten null-energibygg» med nær 100 prosent

fornybar varmeforsyning i 2020• For offentlige bygg: krav om passivhusnivå i 2014 og «nesten

null-energibygg» med nær 100 % fornybar varmeforsyning i 2018

”Klimameldinga” er lagt frem i april i år og sier at det skal innføres passivhusnivå på nybygg fra 2015 og ”nær null-energi bygg” fra 2020. Regjeringen vil komme tilbake til en nærmere definisjon av hva som ligger i begrepet ”nær null-energibygg”.

Kort summert vil det bli stilt betydelig større krav til energieffektivisering og krav til miljøklassifisering og valg av produkter i våre bygg.

Fra Høy tIL HøyErE ForNyBaraNDEL Fornybardirektivet innebærer at EU-landene samlet skal øke andelen fornybar energi til 20 prosent innen 2020. Eu-landene har ulike mål, basert på eksisterende andel fornybar energi og bruttonasjonalprodukt. Danmark skal for eksempel øke sin fornybarandel fra 17 prosent i 2005 til 30 prosent i 2020, og Tyskland skal øke sin andel fra cirka 6 til 18 prosent. Sverige har den høyeste fornybarandelen i EU, og skal øke fra 39,8 prosent til 49 prosent innen 2020.

som Eøs-medlem er Norge omfattet av fornybardirektivet, og Norge vil til tross for en allerede høy fornybarandel på 58 prosent, bli møtt med krav om å øke denne andelen ytterligere. Hvis man legger til grunn samme beregningsmetode som ble brukt på Eu-landene, også når Norges fornybarandel skal regnes ut, skal faktisk Norge øke til 72-73 prosent fornybar energi innen 2020. Daværende olje- og energiminister terje riis johansen sa imidlertid i stortinget i desember 2010 at regjeringen mener at EFta-landene ikke er med i Eus byrdefordeling, og at det derfor ikke er klart hvorvidt Eus beregningsmetode skal gjelde også for EFta-landene.

ARKITEKT BENGT MICHAlSEN

Fokuset de siste år på tiltak mot klimaendringer påvirker i stadig større grad byggsektor og vil føre til store endringer. Byggsektoren, som står for rundt 40 prosent av det totale strømforbruk i Norge er en naturlig arena for de store grep med å redusere klimagassutslipp og strømforbruk. Selv om 95 prosent av strømproduksjonen i Norge kommer fra vannkraft er vi en del av et åpent internasjonalt kraftmarked, som i vesentlig grad produserer strøm fra fossilt brensel. Vi forbruker også i dag mer strøm i landet vårt enn vi selv kan produsere.

LIv SIgNE NAvARSETE | FOTO: TEKNISK uKEbLAd

EØS - Det europeiske økonomiske samarbeidsområde. EØS-avtalen regulerer samhandel og andre økonomiske forhold mellom EU og EFTA-landene EFTA - Det europeiske frihandelsforbund (European Free Trade Association), som består av Norge, Sveits, Island og Liechtenstein.

4

NuLL-ENErgI Bygg Et null-energibygg er i utgangspunktet et passivhus i sin konstruksjon. Et null-energihus kan ha solcellepanel, solfanger og/eller varmepumpe, og produserer like mye energi som bygget trenger til drift per år inkl. utstyr.Et null-energibygg kan også defineres som karbonnøytralt når det gjelder utslipp fra materialer, byggeprosess og riving/gjenvinning, eller null-energi når hele livsløpet tas med i energiregnskapet .

pLuss-ENErgIBygg Et pluss-energibygg er også i utgangspunktet et passivhus i sin konstruksjon og som et null-energibygg, men produserer mer energi enn til byggets drift per år. Et pluss-energibygg kan også defineres som å være karbonnøytralt når det gjelder utslipp fra materialer, byggeprosess og riving/gjenvinning, og pluss-energi når hele livsløpet tas med i energiregnskapet. Det mest kjente pluss-energibygg i Norge som er under prosjektering er verdens nordligste pluss-energibygg på Brattørkaia i Trondheim.

Bakgrunnen for navnet ”passivhus”, er at man tar i bruk passive tiltak som gjør at bygget holder best mulig på varmen og utnytter den passive energien som naturen gir oss. Øvrige begreper (null- pluss- aktivhus) er ikke definert i noen Norsk Standard eller forskrift og brukes noe ulikt i helt forskjellige sammenhenger. Enkeltprosjekter har definert sin egen forståelse av begrepene. Videre nevnes kortfattet den vanligste forståelse av de ulike begreper:

• Superisolert bygg• Minimale luftlekkasjer• Vinduer mot syd og vest• Superisolerte vinduer og dører• Utnytte passiv solvarme• Minimalt med kuldebroer• Balansert ventilasjon med høy virkningsgrad• Effektivisert el-forbruk og installasjon• Kompakt bygningskropp

aKtIVHusBegrepet ”aktivhus” knyttes som regel opp mot to ulike praksiser:

-Den ”økologiske” måten å prosjektere og bygge hus på er nødvendigvis ikke per definisjon et passivhus. Det er i utgangspunktet energieffektivt men bruker i større grad naturlige materialer og materialets naturlige egenskaper til å regulere inneklima slik som temperatur, fuktighet, luftskifte mv. Det er stor fokus på den økologiske balansen og bruker kjent kunnskap om materialer for å gjøre huset ”aktivt”. Det kan også være installasjoner for å produsere energi som solfangere eller solceller.

-En mer «teknisk definisjon» av begrepet er hus som er bygget på en mer eller mindre tradisjonell måte med tradisjonelle byggematerialer, og som heller ikke nødvendigvis har en oppbygging som passivhus, men hvor teknisk styring er vesentlig. Det kan være styrt av smartteknologi som har følere for fukt, dagslys, vind, solintensitet mv. og regulerer ventilasjon, solavskjerming oppvarmingssystemer mv. automatisk.

HVa Er passIVHus, NuLL-ENErgIBygg og pLuss-ENErgIBygg ?Av ARKITEKT BENGT MICHAlSEN,BgM arKItEKtEr

vELux vELFAc-huSET I AARhuS

5

NS3031NORSK STANdARd FORbEREgNINg Ev bygNINgERS ENER-gIyTELSE

NS3700NORSK STANdARd FOR PASSIvhuS Og LAvENERgIhuS

prosjEKtrapport 42 (NS 37001 KOMMER)KRITERIER FOR PASSIvhuS- Og LAvENERgIbygg - yRKESbygg

Ny standard for yrkesbygg er p.t. til høring og vil betegnes NS3701. Inntil videre benyttes «Prosjektrapport 42» utgitt av Sintef som grunnlag.

Definisjon av passivhus er gitt i ”Kriterier for passivhus og lavenergihus – Boligbygninger, Norsk Standard 3700” (NS3700). Denne standarden ble gjort gjeldende fra 01.04.2010 og omhandler bare boligbygg, Lavenergiklasse I og II, samt passivhus.

Dette er norsk standard som angir hvordan vi energiberegner alle typer bygg, både passivhus og andre bygg etter TEK10 mv.

NORgES FøRSTE NuLL-ENERgI-huS I FROLANd

6

Byggebransjen er tradisjonelt sett en konservativ bransje i hele verdikjeden fra prosjekterende til utførende.Passivhus-konseptet har vært utprøvd i 15-20 år, særlig i østerrike, tyskland og sveits. Det er i dag bygd cirka 70 000-80 000 passivhus i Europa. I Norge har vi bare bygd cirka 1000 passivhus, men flere tusen er under bygging eller under planlegging. grunnen til at vi har kommet sent i gang i Norge er sannsynligvis vår tilgang på billig strøm som har gitt oss en ”sovepute” i mange år. Men nå prøver myndighetene gjennom ulike tiltak og etablering av prosjekter å motivere bransjen til å fokusere mot betydelig mer energieffektiv

trENDEr I Europa og NorgE

bygging, både ved nybygg og rehabilitering.tekniske forskrifter og standarder har i dag kun krav til byggets driftstid. I tiden fremover vil det også bli fokus på byggets livsløp (lCA), dvs. klima- og miljøbelastning samt energiforbruk som går til fremstilling av materialene vi bruker i byggene. Noe som i praksis betyr at likeverdige materialer som krever lite energi til fremstilling vil bli foretrukket fremfor produkter som er mer energikrevende å fremstille. Et eksempel på dette er at utstrakt bruk av tre som bærekonstruksjon vil komme bedre ut i et lCA-regnskap enn bruk av tradisjonelle betong- og stålkonstruksjoner.

øKT TREbuK Og TREPLANTINg MEd cO2 LAgRINg I TRE, ER EN dEL Av KLIMAMELdINgEN

Av ARKITEKT BENGT MICHAlSEN,BgM arKItEKtEr

7

66%

54%

40%

21%0

50

100

150

200

250

70 talls nivå 97 nivå 07 nivå Passivhusnivå

KLIMaMELDINga (MLD st.21 ) Klimameldinga ble lagt ut i april i år med regjeringens ambisjoner for miljø og klima. Mottagelsen var delt. Nikolai astrup (H) sier: ”too little, too late” og jens Stoltenberg sier: ”vi er blant de land i verden med mest ambisiøse mål for klimapolitikken. Nå vil vi forsterke innsatsen”. skjerpede forskrifter vil redusere energibruken i nye bygg, og fase ut fossilt brensel i eksisterende. samtidig må vi forholde oss til de vedtak som gjøres i EU og som vi er en del av gjennom EØS samarbeidet, Eu-direktivet og Kyotoavtalen.

tEKNIsK ForsKrIFt (tEK) Når vi skal bygge nye bygg eller renovere gamle forholder vi oss til teknisk Forskrift (TEK). Tidligere har TEK hatt en hovedrevisjon hvert 10. år. (TEK-87, TEK-97 og TEK-07). Selv med økte krav og mer isolasjon i alle bygningskonstruksjoner har energibruket likevel vært økende, noe som sannsynligvis kan forklares med vår velstandsutvikling og billig strøm. TEK skal nå revideres hvert 5. år. Den vesentlige endringen av tEK-07 var den del av forskriften som går på byggets energibruk.

tEK er en minimumsforskrift, dvs. at vi ikke har lov til å bygge dårligere enn krav gitt her. likevel bygges de aller fleste bygg i Norge som TEK tilsier, dvs. ”så dårlig som vi har lov til å bygge nye bygg” ! Dette kunnskapsnotatet tar opp de muligheter som finnes for å bygge med høyere ambisjoner som passivstandard, null-energistandard og pluss-energistandard, og økonomien knyttet til dette.

tEK10 - DagENs MINIMuMsKraV Vs passIVHus Alle som bygger ny bolig i dag må følge gjeldende TEK10. Energikravene skjerpes jevnlig, og dagens forskrift setter som standard en samlet energibruk (energiramme). Dette innebærer at om du bygger et hus med 200 kvadratmeter oppvarmet areal, skal energibehovet totalt ikke utgjøre mer enn 128 kWh per kvadratmeter, til sammen 25 600 kWh for ett år. Et hus av samme størrelse som er bygd rundt år 1990-2000 vil normalt ha et totalt energiforbruk på rundt 35-40 000 kWh.Dersom det samme huset bygges som passivhus vil energibruket totalt sett ligge på 13 000 kWh pr. år.

Definisjon av passivhus i hht. NS3700 sier ”energibruk til oppvarming av bygget” i tillegg til en del andre tekniske nivå og kriterier. Energibruk til oppvarming varierer etter Enovas energistatistikk fra 150 kWh/m²år på eldre hus fra 70-tallet, til cirka 50 kWh/m²år i TEK10 og ned til cirka 15 kWh/m²år på passivstandard. Tar man for seg eksempelhuset på 200 kvadratmeter vil det si at 70-tallshuset bruker 30 000 kWh i året kun til oppvarming, huset etter TEK10 bruker cirka 10 000 kWh i året og passivhuset bruker kun 3 000 kWh i året til oppvarming .

KLIMAMELDINGA:

• passivhus som teknisk standard fra 2015• alle nye bygg skal være “nær null-energi

bygg” fra 2020• alle nye offentlige bygg “nær null-energi

bygg” fra 2018• Myndigehetene vil komme tilbake til en

definisjon av “nær null-energi bygg”• Opprettes fond som skal støtte ny

teknologi• skjerpe forskriftene som skal redusere

energibruken i bygg.• Fase ut fossilt brensel i eksisterende bygg• Økt trebuk og treplanting med CO2

lagring i tre

Vifter

utstyr

Lys

Varmtvann

oppvarming

Oversikt over endring i energibruk fra hus med 70talls standard, frem til passivhusnivå

kWh/m²år

8

aVKLarINg aV MytErDette kunnskapsnotatet vil prøve å avklare og informere omkring disse myter og påstander som er knyttet til passivhus-konseptet, og håper at leser i etterkant har et mer nyansert og korrekt bilde av hva det betyr for samfunnet og hver enkelt av oss å ha fokus på redusert klimagassutslipp og mindre energi- og strømbruk til bygg .

alle endringer som kommer innen bransjen, om det er forskriftendringer, nye forskrifter, nye prinsipper for bygging, endret materialbruk eller andre endringer, oppfattes ofte som unødvendige, for omfattende, kostnadsdrivende og kompliserte. Kritiske røster finnes det alltid og det er både nødvendig og bra. Slik har det også vært ved lansering av passivhus-konseptet og omkring det vi kaller for ”energidesign”.ofte er det mangel på kunnskap og informasjon om det aktuelle tema, som skaper slik usikkerhet og myter om de endringer som kommer.

MytEr og påstaNDEr VEDrørENDE passIVHus-KoNsEptEt

• Er det sunt å bo i så tette hus?• Kan vinduer åpnes i passivhus?• Det kan være helseskadelig å bo i

passivhus!• Det er altfor dyrt å bygge passivhus.• Vi har gratis ved, hvorfor bruke penger

på tykkere vegger og tak?• Vi vil ikke ha et hus fult av automatikk

og teknologi!• Bygg bruker mer strøm enn forutsatt.

Myndighetene har de siste år innskjerpet betydelig på energibruk i bygg og motiverer til bygging i passivstandard på alt av nybygg, og høy energistandard på renoveringsprosjekter. Dette gjøres med etablering av ulike tiltak og prosjekter, hvor bla. Enova (www.enova.no) er en sentral aktør. Dette skaper skepsis og usikkerhet i en bransje som er konkuranseutsatt, som tradisjonelt har stort fokus på pris og er i utgangspunktet en konservativ bransje. Mange har ulike meninger om de tiltak som beskrives og myter omkring dette skapes.


strøMForBruKDet har i media blitt slått stort opp at passivhus og lavenergihus bruker mer energi enn forutsatt ved simulering og prosjektering.Dette er i og for seg ingen stor overraskelse da hver og enkelt av oss som beboere er individuelle mennesker. Forbruket i eksempelvis 20 identiske passivhus med ulike beboere vil statistisk sett være 300 prosent ulikt, dette kommer frem i en svensk undersøkelse. Bakgrunnen for dette er naturlig. Dersom to voksne eldre mennesker bor i ett hus og en familie med tre tenåringsdøtre i et annet, så er det åpenbart helt ulikt forbruk. Vi har også helt ulik bakgrunn og bevissthet i forhold til energibesparing og fokus på miljø, noe som også naturligvis betyr mye for det reelle energibruk.

alle passivbygg er i utgangspunktet prosjektert etter samme standard og er på lik linje tilrettelagt for lite energibruk, men om beboer, leietaker eller eier av næringseiendom ikke har fokus på dette vil dette gjenspeiles i totalt energibruk.

MytEr oM passIVHus - aVKLarINgEr

9

FuKT uNdER byggINg Må uNNgåS | FOTO: bgM

FuKt Fukt er et sentralt tema i alle bygg, også i passivbygg . Det stilles store krav til å bygge alle nye bygg svært tette for luftlekkasjer, både bygg etter tEK10 og i passivstandard. Dette betyr at det damptrykket vi opparbeider inne må transporteres ut gjennom ventilasjonsanlegget eller gjennom åpningsvinduer. ytterkonstruksjonene (gulv, vegger og tak) bygges vanligvis opp med et innvendig sjikt av plast (diffusjonstetting) som skal hindre den fukten vi produserer inne (damptrykket) å bevege seg ut i isolasjonssjiktet i konstruksjonene for der å kondensere og danne grobunn for mugg og sopp. Dette stiller store krav til nøyaktighet, riktig prosjektering og valg av materialer med de rette krav til tetthet og fuktgjennomgang (sD verdi). også bevissthet og forsiktighet under bygging er svært viktig for ikke å punktere dette sjiktet. Denne problemstilling gjelder alle typer bygg og konstruksjoner og er lik om det bygges etter tEK eller passivstandard. Konsekvensen av feil kan bli mugg og soppdannelse og derav dårlig inneklima. så skeptikerne til dette har rett i sin skepsis, men dette gjelder som sagt alle typer bygg. Det er med andre ord ikke helseskadelig å bo i passivhus slik noen er redde for, snarere tvert om. Man kan lese rapporten fra sintef som oppsummerer erfaringer med passivhus som er betegnet ”Prosjektrapport 90, systematisering av erfaringer med passivhus fra 2012”.

En viktig erfaring fra det å bygge passivhus er at det fornyer fokus på bygningsfysikken og gjør at vi i praksis får mye bedre teknisk prosjekterte bygg samt større kvalitet og fokus på gjennomføring. Dette gjør at vi reduserer spesielt problemet med byggskader som følge av fukt. Med andre ord er gevinsten med bygging av passivhus også et bedre teknisk bygg i tillegg til gevinsten med spart energi.

INNEKLIMa, BoKoMFortPassivhus møter stadig skepsis blant folk til inneklima i bygg som er så tette. ”Kan det være sunt å bo i hus som er så tette?” er en gjenganger. som et svar på dette kan det sies at å bo eller arbeide i et passivbygg gir det beste inneklima. Bakgrunn for dette er at det er god kontroll på falske luftlekkasjer i bygget. All luftutskifting gjøres kontrollert gjennom et balansert ventilasjonsanlegg med filter på til-luften. Dvs. at å bo i et passivhus er det beste en allergiker kan gjøre, man har god kontroll på all luft som kommer inn i huset mht. pollenspredning og forurensing i luften.

Så stilles spørsmålet: ”Hva om strømmen går, da stopper ventilasjonsanlegget?” – ja riktig, men da åpner man vinduene slik huset er designet for og slik vi er vant til siden husenes opprinnelse. Det er nemlig et designkriterium at noen vinduer skal kunne åpnes for å sikre passiv kjøling av bygget og god lufting. Erfaringen er at inneklima i passivhus er temperaturstabilt og bokomfort oppleves som god.Et viktig designkriterium er utvendig solavskjerming på vinduer mot syd og vest, som er svært viktig med hensyn til overoppheting sommerstid når sola yter mer enn vi har behov for innomhus.

KostNaDEr For passIVHus saMMENLIgNEt MED Bygg EttEr tEK10 (Møllestua Barnehage, eksempelbolig, eksempel skolebygg)Det har siden passivhus-prinsippet ble etablert i Norge, vært en oppfatning av at dette var forbundet med unødvendige og uforsvarlig høye kostnader. referansetall fra Europa som har bygget passivhus i nær 20 år, er at merkostnader for dette varierer fra 3-5 prosent i forhold til bygget etter minstekrav og gjeldene forskrift.Erfaringstall som viser at merkostnaden i Norge varierer fra 0 til 8-10 prosent. Dette er helt avhengig av arkitektens respekt for prinsippene for energidesign og type bygg. Eneboliger ligger erfaringsmessig i øvre sjikt på 4-8 prosent, mens rekkehus og flerbolighus ligger i nedre sjikt på 3-4%. Skolebygg og barnehager ligger på en merkostnad på 3-6 prosent.Kontorbygg er omtrent på samme nivå som skoler og barnehager , dvs. 3-6 prosent.

som ovennevnte erfaringstall viser, er det relativt små merkostnader forbundet med å løfte et bygg til passivstandard. I de fleste tilfeller er merkostnadene inntjent i sparte energikostnader over 5-10 år. Se for øvrig regneeksempler i egne figurer.

FOTO: TEKNISK uKEbLAd

10

Tappevann 31,4 %

Ventilasjonsvarme 1,8 %

Romoppvarming 13,8 %Teknisk utstyr 26,5 %

Belysning 18,6 %

Pumper 0,6 %

Vifter 7,4 %

ENErgIDEsIgN

Energidesign er et nytt begrep for de fleste prosjekterende. Begrepet er et nytt element innen arkitekturen som setter fokus på miljø- og energiaspektet innen arealplanarbeid og byggdesign. Arkitekter er vant til å tenke himmelretninger, topografi, sol og skygge, dagslys, innsyn og utsyn, materialbruk mv. i tillegg til det rent arkitektoniske uttrykk. Alle disse elementene har også nå en miljø- og energiteknisk begrunnelse som fremdeles ikke er innarbeidet for de fleste arkitekter i de ulike designfaser.

om et bygg skal bli et godt energiteknisk bygg hvor energidesign er en del av planleggingen, må dette være en del av utformingen og prosjekteringen fra den første idè skapes og vises respekt gjennom alle faser av prosjekteringen. arkitekten må styre prosjektet og prosjekteringsgruppen for å ivareta dette nye begrepethelt ut.

Energidesign vil si å planlegge arealplaner og bygg hvor fokus på energi og miljø tas inn i alle faser og påvirker de aller fleste beslutninger. Solen er den største energikilde vi har og spiller en vesentlig rolle i alt fra arealplaner til direkte prosjektering av bygg.

I arealplansammenheng må man tilrettelegge for at flest mulige bygg kan benytte solen som produksjon av strøm og varme, samtidig som skyggeelementet også har stor betydning i de ulike årstider.

Eksisterende vegetasjon og ny beplantning kan bevisst brukes for å ivareta disse tingene. løvtre med bladverk om sommeren gir skygge og slipper solen inn på høst og vinter.Infrastruktur mht. eventuelle nærvarmeanlegg er en sentral del av arealplanarbeid, ikke minst dersom energiforsyningen eventuelt skal komme fra sola, fra bio-anlegg, felles varmepumpeanlegg, eller eventuelt andre løsninger.Andre viktige elementer er valg av bygningstyper; eneboliger, rekkehus eller flerbolighus, skole, barnehage eller kontorbygg har alle ulikt energibehov og ulikt behov for solavskjerming mv.

arealutnyttelse og tilpassing til lokalt klima er i tillegg viktige elementer. Dette gjelder også sambruk hvor f.eks. overskuddsvarme fra enkelte bygg kan nyttes i andre bygg som har større varmebehov. Når det gjelder spesifikke bygg er det vesentlige bygningsfysiske tiltak, detaljer mv. i tillegg til ren energidesign på utforming og orientering mv.

Åpninger i fasade for vinduer og dører må i størst mulig grad prioriteres mot sola i syd og vest. Dette innebærer også en bevissthet i forhold til andel glassareal. utvendig solavskjerming er også viktig, enten i form av utvendig forblending som persienner eller tilsvarende, eller utspring fra tak eller fasader. Beplantning kan også bevisst brukes som solavskjerming på ulike måter.

Energidesign vil også si å ha et fokus på alle tekniske installasjoner i et bygg, og hvordan bygget skal tilføres passiv varme fra solen og ivareta/fordele denne i hele bygget hele døgnet, året rundt. Installasjoner for ventilasjon og varme må samkjøres med arkitekten i forhold til byggets uttrykk og estetikk, disse fagområdene har stor påvirkning på hva arkitekten er vant til å forholde seg til i en design-fase, og må i større grad vises respekt.

Man tilstreber å unngå mekanisk kjøling av bygg, så langt dette er mulig. For å unngå dette må man ha kontroll på internlaster og tilført energi fra sola. Diagonallufting med vinduer i boligbygg er også gode løsninger for å unngå mekanisk kjøling.


rEDusEr VarMEtapEt

rEDusEr EL-ForBruK

utNytt soLENErgI

VIs og KoNtroLLEr ENErgIBruKEN

VELg ENErgIKILDE

Kyoto-pyraMIDEN For passIV ENErgIDEsIgN

tEKNIsK oppByggINg aV passIVHus, proDuKtVaLg og tEKNIsKE INstaLLasjoNEr

Konstruksjonsprinsipper for bygging av passivhus går i det vesentlige ut på tykkere vegger og tak med mer isolasjon. Konstruksjonsdetaljer som også sikrer gode løsninger for diffusjonstetting innvendig og vindtetting utvendig.overgangsdetaljer mellom gulv-vegg, etasjeskille, vegg-tak etc… er de viktigste fokusområdene i tillegg til monteringsdetaljer av vinduer og dører. Konstruksjonene kan bygges opp på svært ulike måter og med ulike materialer, men prinsippene for tetting og fuktvandring i konstruksjonene må ivaretas.

passivhus kan bygges på mange ulike måter med helt ulike arkitektoniske uttrykk og av ulike materialer og produkter, man må bare ivareta prinsippene for u-verdier, tetthet og øvrige kriterier i hht. NS3700.

Definisjon av passivhus er ikke betinget av omfattende tekniske installasjoner og styringssystemer. Det må installeres balansert ventilasjon med høyeffektiv varmegjenvinning og vifte. I bolighus er det i utgangspunktet ikke behov for andre styringer enn det som kreves for ventilasjon og belysning. I yrkesbygg er det derimot nødvendig med styringssystemer for å ivareta forsvarlig drift og energioptimalisering av byggene.

Varmesystemer til passivhus kan være langt mindre omfattende og mindre kostnadskrevende enn vi tradisjonelt er vant til i våre bygg, fordi varmebehovet er lite. Passivstandard har et varmebehov på 1/3 av hva som kreves for et bygg etter tEK10-standard.

Elektroinstallasjonen i byggene er sannsynligvis det fagområdet som påvirkes minst av passivstandard målt opp mot tEK10. Energibruk til belysning kan reduseres med bruk av LED-teknologi, som nå er fallende i pris og har fullgod belysningsstyrke og fargegjengivelse i forhold til det teknologien tidligere hadde.Installert effekt i byggene dimensjoneres etter spisslastprinsippet, dvs. at i et bolighus er det hvitevarene som bestemmer størrelse på inntakssikringer og fordelingsanlegg. Dersom man i en tidlig fase på større utbyggingsområder, kan velge systemer med smart-teknologi som fordeler spisslast med styringssystemer, kan dette føre til mindre installert effekt i byggene. Man kan også spare investeringskostnader mht. mindre dimensjoner på inntakssikringer og fordelingsanlegg.

Gjenvinning av varme fra gråvann (avløpsvann med unntak av vann fra wc) er også et aktuelt system, som krever relativt små investeringer og gir god effekt. Det finnes mange forskjellige systemer for ulike dimensjoner og typer bygg.

dETALjER ER vIKTIg FOKuSOMRådE

FORENKLET vARMEANLEgg

REISvERK-ETASjESKILLE | FOTO: bgM

12

passIVHusDefinere byggets «klimaskall», dvs den del av byggetsom det brukes energi for å holde varmt (oppvarmede rom)gode detaljer i alle overganger for å sikre kontinuerlig Vindtetting(utvendig) og diffusjonstetting(innvendig) tilstrebe en kompakt bygningskropp med åpninger i fasade(vinduer/dører) mot syd og vest

passIVE ENErgIKILDEr

VarMEgjENVINNINg aV gråVaNNAlt avløpsvann(bortsett fra vann fra WC) ledes inn i en gråvanns-varmegjenvinner (bilde) som forvarmer kaldt inntaksvann (6-8gr) til varmtvannsbereder. temperaturen løftes til over 20gr.

Varmegjennvinning fra gråvann er effektivt og krever små investeringer. Dette kan også kombineres med varmepumpeløsninger. Gråvann er alt avløpsvann (bortsett fra vann fra WC), som ofte er oppvarmet når vi bruker det.

• solenergi- direkte innstråling i rom• solenergi- passiv oppvarming av klimarom/uterom• Varmemagasinering i tunge konstruksjoner

Vind

• vindmølle til produksjon av strøm• Naturlig oppdrift som naturlig ventilasjon

Varme/kjøling fra jorda

• Forvarming(vinter) av inntaksluft til ventilasjon• Kjøling(sommer) av inntaksluft til ventilasjon

• superisolertbygg• Minimaleluftlekasjer• Vinduermotsydogvest• Superisolertevinduer ogdører• Utnytepassivsolvarme• Minimaltmedkuldebroer• Balansertventilasjonmedhøyvirkningsgrad• Effektivisertel-forbrukoginstallasjon

13

EKsEMpEL sKoLE 8000M²Hva blir valget: Passiv eller ikke ?

PASSIVHUS TEK-10Til oppvarming 120.000 kWh/år 360.000 kWh/årTotalt levert 520.000 kWh/år 1.200.000 kWh/år

KostnaderMerkostnader for passiv standard 800x8000 = 6.4 mill (3.5-4%)Tilskudd fra Enova 350x8000 = 2.8 millNetto merkostnad 3.6 mill

SPART STRØM 680.000 KWH = 680.000 KR/åR

EKsEMpEL BoLIg 150M² Bra.

Total kost.bygg (TEK10) Kr. 2.700.000.-Tilleggskost passiv ca 6% Kr. 160.000.-Tilskudd fra Enova Kr.450.-/m² Kr. 67.500.-Netto merkostnad for passiv standard Kr. 92.500.-

Energibruk:

Null-energi bygg - Total besparelse

MøLLEstua BarNEHagE KrIstIaNsaND ”Nær 0-Hus”Innflyttet aug 2011 | Totalt 1340 m² over 2 etg. Energimål: 64.1 kWh/m²år (m/varmepumpe 55 kWh/m²år)Herav Solceller og solfangere ca 45.0 kWh/m²årMerkostnad passiv ca 4% Kr 750/m² - mot tEK -07Mer-innvestering til passiv Kr 1.000.000 for 150.000 Kwh spart (passiv)

Tilleggsinvestering for “nær null-hus”Kr.1.500.000 for ytterligere 60.000kWh/år (solceller og solfangere)

ALT UNDER ETT: KR.2.500.000 FOR SPARTE 210.000 KWH/åR

Kostnadene er i hht. byggeregnskap og viser at med en merinvestering, for å løfte til passivnivå og produsere energi selv, på 2.5mill, så sparer man ca 210.000kWh per år. Dvs. en nedbetaling av merinvestering på 12år bare på spart energi.

Eksempel er hentet fra et skoleprosjekt i sør Norge Regnestykket viser forskjellene i energibruk mellom passivstandard og tEK10. Det viser merinvestering basert på erfaringstall å løfte til passivstandard.resultatet viser at med en merinvestering på netto kr.3.6mill så kan man spare strømutgifter på ca kr.680.000.- pr. år. Dette vil si en nedbetaling av merinvestering på 5-6år bare i reduserte strømutgifter. (basert på en energipris på 1kr/kWh)

Boligen viser forskjellen i kostnader mellom passivnivå og tEK10 standard basert på. resultatet viser at med i underkant av en merkostnad på 10% av bygget så vil man kunne bygge et passivhus som er 100% selvforsynt med energi. tallene er hentet fra anbud fra prosjekt under oppføring (nullenergi-bolig Froland)

KostNaDsEKsEMpLEr

Total energibrukHus bygd etter TEK10, oppvarming og tappevann

13500 kWh/år 22500 kWh/år

Passivhus m/standard solfangere 5250 kWh/år 9700 kWh/årSimulert besparelse 8250 kWh/år 12750 kWh/år

MERKOSTNAD PASSIVSHUS +0-ENERGI

KR. 250.000,- 22500 KWH/åR

14

Dette betyr at vi må designe bygg som krever minst mulig strøm, velge energioptimale installasjoner og utstyr i byggene våre, og at oppvarmingssystemene baseres på vannbåren distribusjon med stor fleksibilitet i valg av energikilde for å varme opp vannet. Et vannbårent system kan for eksempel distribueres som fordeling i sløyfer på gulv, gjennom radiatorer, sløyfer i vegg, strålevarme i tak eller via varmekassetter i ventilasjonssystemene.

vi må også tenke på løsninger hvor vi konverterer elektrisk behov (strøm) til termisk behov (varmt vann). Et eksempel på dette er å installere ”hotfill-maskiner” når vi velger vaskemaskiner og oppvaskmaskiner. Det betyr at varmtvannet er koblet direkte til maskinen. Vi kan da lett produsere varmt vann fra solfangere eller varmepumper til maskinene og er dermed ikke like avhengig av ren elektrisk kraft for å varme opp vannet.

Sola er vår største energikilde. De vanligste systemer for å utnytte solvarmen er solceller som produserer strøm og solfangere som produserer varmt vann. I Norge vil et typisk solcelleanlegg produsere cirka 100 kW/m²år og et solfangeranlegg vil produsere cirka 4-500 kW/m²år. Effekten er naturligvis avhengig av plassering, skygge fra omkringliggende konstruksjoner eller vegetasjon mv.

VaLg aV ENErgIForsyNINg Av ARKITEKT BENGT MICHAlSEN,BgM arKItEKtEr

Vi har i flere år helt ukritisk benyttet elektrisk kraft til det aller meste i våre bygg, fra oppvarming, kjøling, belysning og forbruk til teknisk drift og installasjoner. Fokus fremover vil bli å bruke minst mulig strøm, og at den strømmen som forbrukes er produsert lokalt og er fra fornybare energikilder som eksempelvis sol eller vind.

Varmepumper er også velkjente systemer for produksjon av varme. Det kan her være vann-til-vann systemer f.eks. fra borehull i fjell eller fra sjø mv. Andre systemer baserer seg på luft-til-vann. De ulike tekniske løsningene kan også kombineres med andre systemer , slik som f.eks. å montere varmepumpe på gråvannet eller på avtrekkslufta. Årsvarmefaktoren (COP) er større for vann-vann enn det er for luft-vann, hhv. cirka 3.2 mot 2.7. Dvs. at for hver W vi legger inn i varmepumpa så får vi 3.2/2.7 ut igjen i form av varme.

15

Vindmøller forbinder vi vanligvis med store konstruksjoner med store diametre på propellbladene som ofte plasseres i egne vindmølleparker og kan forsyne betydelige m² bygningsmasser. Det finnes også mindre formater og boligmodeller som er mer egnet for lokal produksjon av strøm til enkeltobjekter og som lett kan integreres i vanlige omgivelser. En boligmodell med en investering på 100-150 000 kr. kan levere nok strøm til et passivhus fordelt på årsproduksjon.

I sentrale strøk kan det også være mulighet for – og plikt til – å knytte seg opp mot fjernvarmesystemer. Energikilden til fjernvarmeproduksjonen varier fra biobrensel, sjøvarmesystemer, forbrenningsanlegg eller spillvarme fra industrien. sol og vind kan også være kilder for sentrale/lokale systemer for energiforsyning. Infrastruktur til distribusjon av fjernvarmesystemer er ofte svært kostnadskrevende, slik at det vil bli mer aktuelt i fremtiden med flere lokale anlegg som også kan betegnes ”nærvarmeanlegg”.

Varmeproduksjon basert på bioenergi som kilde er også svært aktuelt som fremtidige energiforsyningssystemer. De vanligste systemer for bioenergi er gass fra avfallsanlegg, gass fra gjødsel, avfall fra landbruk, eller varme fra flisfyringsanlegg, vedfyringsanlegg eller pelletsanlegg.

LoKaL proDuKsjoN aV strøM og LEVErINg tIL NEttEt Alle anlegg som produserer strøm bør knytte seg opp mot det faste strømnettet for levering til nettet den tiden av året eller døgnet hvor produksjonen er større enn forbruket. Det finnes i dag to-veis målere og spenningssikring for å regulere dette på en tilfredsstillende måte. Erfaringer fra slike anlegg er at strømprisen er relativt lik både for kjøp og salg. Man sparer derimot nettleie ved forbruk av egen strøm og man betaler ikke nettleie for levering av strøm til nettet. Dette gjør egenproduksjon mer lønnsom. Det må i hvert tilfelle gjøres egen avtale med netteier og strømleverandør/mottaker.

Investeringene og driftsøkonomien i disse systemene er ikke subsidiert fra norske myndigheter, slik det er f.eks. i Tyskland. Der betales det fire ganger mer for strøm produsert fra solceller levert til nettet, enn det som strømmen kjøpes tilbake for. Denne ordningen gjør at Tyskland har hatt Europas største økning av fornybar energi og er et foregangsland for økt andel av fornybar energi. Pr. 2011 har denne andelen økt til over 20 prosent og ligger allerede over hva som er avtalt i Fornybardirektivet i Eu frem mot 2020 .

Både EU og våre sentrale politikere har sagt at alle nye bygg skal være ”nær null-energi bygg” i 2020 og 2018 for offentlige bygg. Dette vil i stor grad påvirke

energiforsyningssystemene våre i lokal utbygging.

MOdERNE vINdMøLLER KAN gI ENERI TIL PRIvAThuS OgSå jORdvARMEANLEgg MEd INTAKSLuFT TIL vENTILASjON | NOR ONE, SøRuMSANd

16

I Klimameldingen slås det fast at passivhusnivå skal gjelde fra 2015. Det er altså snakk om passivhusnivå og ikke passivhusstandard etter NS 3700. Således vil det være opp til utbyggerne hvilke byggemetoder som tas i bruk for å oppnå dette. I Biestøa i Grimstad ferdigstilles nå en tomannsbolig der tiltakene for å oppnå lavt energiforbruk avviker sterkt fra vanlig passivhusstandard.

En viktig forskjell er at den ventileres naturlig istedenfor mekanisk, med balansert ventilasjon og varmegjenvinning. I basis-strukturen er imidlertid mange av tiltakene lik passivhus, som tykke isolasjonssjikt, høyisolerende vinduer og god lufttetthet.

I Biestøa oppnås tetthetskravene med god margin uten bruk av fugemasser og tape. alle tettesjikt er klemt mekanisk, noe som antas å forlenge levetiden. samtidig er det unngått å bruke tettesjikt som er følsomme for Uv-stråling som forventes å tilta utover i århundret. og isolasjonsmaterialene er basert på tremasse og således hygroskopiske. Dette gir bedre sikkerhet mot fuktskader enn konvensjonell mineralull hvis utettheter likevel skulle oppstå på sikt.

som tilleggstiltak er boligen sonet, med kalde rom mot nord og fremherskende vindretninger, innvendig varmeisolering og tetting mellom rom med ulike temperaturbehov. og det er lagt inn solfanger til oppvarming av forbruksvann, varmegjenvinner på grått avløpsvann, samt en egen spesialutformet bod for klestørk som gjør tørketrommel overflødig.

Men den viktigste forskjellen i Biestøa er altså bruken av naturlig ventilasjon inkludert lufting gjennom spesialdesignede vinduer for trekkfri lufttilførsel, og altså uten bruk av vifter. Foruten at dette reduserer elektrisitetsbehov og internt støynivå er det antatt at naturlig ventilasjon vil være mer robust og brukervennlig blant annet med kortere responstid og bedre styringsmuligheter. Det lar seg imidlertid ikke gjøre å utstyre slike anlegg med varmegjenvinning på avtrekksluften. Dette kompenseres gjennom tett behovs-styring og redusert ventilasjonsbehov.

Et aLtErNatIV tIL passIVHusEt

bOLIgEN I bIESTøA SOM vISER SONINgSPRINSIPPET MEd uOPPvARMET bOd-«vEgg» MOT NORd. bygghERRE: MARIT g WRIghT & ROAR OuSLANd. ARKITEKT: gAIA LISTA AS. ENTREPRENøR: hEMATO EIENdOM AS

Tiltakene her omfatter tilpassede takhøyder og romfordeling samt bruk av materialene til å regulere relativ luftfuktighet, og romtemperatur som normalt er de viktigste inneklimafaktorene. Dette oppnås med hygroskopiske kledningsmaterialer og dampåpne overflatebehandlinger; som trepanel, porebetong og ubrent leire behandlet med lut, kalk- og silikatpuss. For å redusere ventilasjonsbehovet ytterligere er det konsekvent valgt særlig lav-emitterende bygningsmaterialer. Bruk av sparkler, lim og fugemasser er således redusert til et minimum, likeledes omfanget av plastprodukter og limte produkter som mineralull, sponplater og osB-plater.

Boligen i Biestøa er altså et bidrag til å utvikle alternative strategier for å oppnå passivhusnivå på energibruken. og dette må vurderes som viktig i seg selv. Etter all økologisk teori vil det fornuftige være å la flere alternative strategier prøve seg mot hverandre over tid. Én viktig begrunnelse for dette er å ha noe å falle tilbake på når ting går galt, og det vil det alltid gjøre i større eller mindre grad, rett og slett fordi vi i utgangspunktet ikke er istand til å forutse alle de påfunnene som framtiden har i vente for oss.BB, gaia Lista as

aV BjørN BErgE,gaIa LIsta as

17

ENErgIMErKINg aV BygNINgEr

Energimerking av bygninger skal bidra til økt bevisstgjøring knyttet til bygningers energiforbruk. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter og synliggjøres på en energiattest. Energiattesten skal i tillegg inneholde en tiltaksliste med forslag til energieffektivisering. For yrkesbygg som er i drift, skal i tillegg målt energiforbruk for siste tre år oppgis. Energikarakteren er gitt på en skala fra a til g og sier noe om bygningens energiytelse. Karakteren er satt på grunnlag av beregnet levert energibehov for standardisert bruk i osloklima.

Man kan oppnå en god energikarakter:• Ved å isolere og tette• Ved å legge til rette for å utnytte solen når man trenger

varme og skjerme når det er varmt• Ved å velge energieffektive tekniske installasjoner • ved å bruke energiforsyning som krever lite levert (kjøpt)

energi

Oppvarmingskarakteren er delt i fem fargenivå, fra rødt til grønt. Den uttrykker hvor stor andel av bygningens energiforsyning som dekkes av annet enn elektrisitet og fossil energi.

Man kan oppnå en god oppvarmingskarakter:• ved å ha høy andel fornybar energiforsyning i form av sol

eller bioenergi• Ved å benytte effektive varmepumper

Energikarakteren og oppvarmingskarakteren settes uavhengig av hverandre. Dette innebærer at et bygg med høyt energibehov, men med fornybar energiforsyning, kan få dårlig bokstavkarakter med grønn farge.

Det beregnede energibehovet er basert på standardiserte forhold som ikke tar hensyn til den reelle bruken og plasseringen av bygget. For å få en energieffektiv drift bør man derfor gjøre antakelser om oppholdstid, aktiviteter og teknisk utstyr som skal inn i bygget og beregne energibehovet for det lokale klimaet slik at man kan gjøre tilpassede tiltak. Spesielt it- og serverutstyr, standby-strøm og kjøleprosesser er skjulte laster om man kun benytter standardiserte energiberegninger.

aV uNa MyKLEBust HaLVorsEN,aspLaN VIaK

18

BrEEaM

SchNEIdER ELEcTRIc, SANdSTuvEIEN, OSLOARKITEKT: LuNd hAgEM

BREEAM er et miljøklassifiseringssystem og en metodikk som benyttes for å oppnå mest mulig miljøvennlig og bærekraftig bygging. Metoden skal bidra til at avgjørelser som påvirker miljøet blir tatt på grunnlag av riktig informasjon til riktig tid. og at beslutningene blir fulgt opp fra planlegging og bygging til byggets brukere og driftere har tatt over. Både nye og eksisterende bygg kan sertifiseres.

BrEEaM tar utgangspunkt i eksisterende lovverk og ordninger. Det gis poeng for å velge bedre ytelser enn det myndighetene krever. Blant annet får man poeng for:

• Å ha en ryddig, tørr og lite avfallskrevende byggeprosess• velge miljøvennlige materialer med lang levetid• planlegge for et godt inneklima • Redusere energibehovet til oppvarming og kjøling• Benytte energieffektivt teknisk utstyr• Tilrettelegge for enkel og miljøvennlig drift• Gjøre tiltak for å øke plantelivet og redusere forurensningen på

tomten• redusere brukernes behov for biltransport

Basert på dokumenterte ytelser for de angitte områdene får man en total sum med prosentpoeng. Denne poengsummen og angitte minimumskrav angir byggets BREEAM-klassifisering med karakterene Unclassified, Pass, Good, very Good, Excellent og Outstanding.BrEEaM ble lansert for over 20 år siden. siden den gang er det klassifisert flere hundre tusen bygninger over hele verden. I klassifiserte bygg er det i tillegg til redusert miljøbelastning, dokumentert bedre bruksegenskaper knyttet til helse, inneklima og funksjonalitet, lavere driftskostnader og økt leietakerpreferanse. I Norge ble BREEAM NOR, som er tilpasset norske forhold, lansert høsten 2011.

åSANE SENTER, bERgEN | ARKITEKT: NIELS TORP

gKS NyE KONTORbygg I OSLO vIL hOLdE PASSIvhuSSTANdARd Og bLI ETuTSTILLINgSvINdu FOR bygg MEd høy MILjøSTANdARd. byggET vIL bLI PILOTPROSjEKT FOR bRuKEN Av bREEAM-NOR, dEN KOMMENdE NORSKE uTgAvEN Av MILjøKLASSIFISERINgSSySTEMET bREEAM | ILLuSTRASjON: gK

aV uNa MyKLEBust HaLVorsEN,aspLaN VIaK

KoMMuNENEs aNsVar

Kommunene må tenke energidesign, både på et overordnet plannivå slik som kommuneplan, områdeplan og ned til detaljeplannivå. på denne måten kan kommunen sikre riktig fokus på det miljø- og energitekniske området i et større og mer langsiktig perspektiv. Det er administrasjonen i hver kommune som er den faglige forankringen innen all teknisk planlegging og har et opplæringsansvar overfor politikerne i kommunen.

Dersom en kommune har energidesign forankret i kommuneplan, og videre helt ned til detaljeplannivå og gjennomføringsplaner som f.eks. utbyggingsavtaler, vil dette være tydelige forutsigbare føringer for det private næringsliv som skal investere i kommunen. alle vil da i et konkurransemarked ha de samme føringer å forholde seg til.Kommuneplanen kan gi føringer som uttrykker tydelige politiske ambisjoner. Man kan si noe om energiteknisk målsetting på egne nye bygg og på rehabilitering av eksisterende bygningsmasse, samt hva som er målsetting på alt som bygges i kommunen og hvordan dette skal behandles. Man kan også si hva underliggende planer som områdeplaner og detaljeplaner skal inneholde ,og hvilke føringer som skal ligge i disse. videre kan kommuneplanen legge føringer for energidesign elementet i forhold til utbyggingsavtaler og rekkefølge bestemmelser for dette.

Detaljeplannivå kan i større grad ta hensyn til energiforsyning og infrastruktur, nærvarmeanlegg eller individuelle løsninger. Også til tekniske installasjoner i forhold til fornybar energi, målsetting på klimagassutslipp, materialbruk, sol og skyggeforhold med fokus på energidesign, fellesløsninger i næring/industriområder mht. lokal energiproduksjon/gjenvinning av energi fra avfall/prossevarme eller kjøling.

Dersom man oppnår en helhetlig målsetting allerede fra overordnet planverk med klare energi- og miljømål, vil alt påfølgende arbeid være forutsigbart og lette saksbehandling i de ulike påfølgende faser, fra mindre planer til byggesøknad av de enkelte bygg.


KOMMuNENE Må TENKE ENERgIdESIgN, bådE På ET OvERORdNET PLANNIvå SLIK SOM KOMMuNEPLAN, OMRådEPLAN Og NEd TIL dETALjEPLANNIvå.

Politisk vilje, engasjement til langsiktig plan

Energi og klimaplan

Kommuneplan

Områdeplan

Detaljplan

Tekniske fellesanlegg

Bygg

19

20

For tre år siden var byggebransjen misfornøyde med kvaliteten på lærlingene som kom fra Blakstad videregående skole. to år senere kjemper bransjen om de beste kandidatene herfra. årsak: Elevene har lært å bygge passivhus. pionerprosjektet Blakstadmodellen har gitt lærere og elever ved byggteknikk på Blakstad vgs. ny og fremtidsrettet kunnskap siden 2009. Det er gull verdt for byggebransjen. passivhus kan bli teknisk forskrift fra 2015, og behovet for ny kompetanse er stor. Nå holder Blakstadmodellen på å befeste seg flere steder i landet.

tEtt og NøyaKtIgraymond johansen (18) er én av 100 elever fra Blakstad videregående skole som de tre siste årene har hatt passivhus på timeplanen. Det vil si at de har lært å bygge tette, godt isolerte og ventilerte hus med et lavt energibehov. I tillegg har boligene full universell utforming.

- Det jeg har lært på skolen er gull verdt. lærerne var flinke til å understreke viktigheten av tetthet og nøyaktighet. Det skal nok mye til at jeg får bygge passivhus i løpet av lærlingetiden, men prinsippene er de samme, sier raymond johansen. Han og de andre elevene synes det var ekstra gøy at det skulle bo folk i det de bygde.

tEKst og Foto: KIM a. joHNsEN,HusBaNKEN rEgIoN sør

sKoLEN HaDDE KNIVEN på strupENBlakstad videregående skole slet med umotiverte elever, lite spennende oppdrag og mye frafall. og de hadde fått kniven på strupen fra bransjen. - Vi måtte ta noen vågale grep, og ble med på dette pionerprosjektet sammen med Froland kommune. prosjektet har gitt oss utfordringer og gode resultater. Én effekt er at også byggmestere og andre bransjefolk kan komme til skolen og få faglig og framtidsrettet påfyll. Det er en meget gunstig situasjon og en mulighet til å forsterke skolens faglige posisjon som tilbyder av byggfag kunnskap, sier aadne g. sollid, ass. rektor ved Blakstad vgs.

HIstorIEN pilotprosjektet i Froland startet med at kommunen hadde behov for kommunale utleieboliger til mennesker i en vanskelig bosituasjon. Samtidig trengte bygdas nest største arbeidsplass, Blakstad videregående skole nye oppdrag til to byggfagklasser, samt et bedre rykte i byggebransjen. Nå to og et halvt år senere får kommunen rimelige småhus med høy kvalitet, og skolen har spennende oppdrag frem til 2013 i første omgang. lærerne har fått et skikkelig kompetanseløft, mer motiverte elever, frafallet ved byggfaglinjen er halvert, og bransjebedriftene konkurrerer om de beste lærlingene. prosjektdeltakernes erfaringer fra Blakstadmodellen er dessuten etterspurt rundt om i Norge.

VIL sprE ErFarINgENE - prosjektet ved Blakstad viser hvor viktig det er å ta elevene på alvor. å benytte muligheten mens de er på skolen til å gi dem ny og framtidsrettet kunnskap som gjør lærlingene attraktive i arbeidsmarkedet, er den beste måten vi kan forberede dem for yrkeslivet på, sier guro Hauge i Lavenergiprogrammet.

dAgLIg LEdER I LAvENERgIPROgRAMMET, guRO hAugE (F.v.) bESøKTE bLAKSTAd I 2011 SAMMEN MEd SOgN vgS. FOR å LæRE Av ERFARINgENE FRA ASS. REKTOR ådNE g. SOLLId Og FAgLæRERNE hANS TIL dERES EgEN OSLOMOdELL.

Nå jobber Lavenergiprogrammet og Husbanken med å spre de gode erfaringene fra Blakstad til andre steder i landet. I Oslo er det et samarbeidsprosjekt mellom flere skoler hvor sogn vgs. står for den praktiske byggingen av moduler med passivhusstandard. Målet er et nasjonalt utdanningsprosjekt med regionale sentra.- å få passivhus inn i grunnutdanningen vil gi et løft for hele byggenæringen. De unge er sultne på utfordringer. Dersom vi kan gi dem kunnskap næringen trenger, er dette det beste som kan skje, sier Hauge.

passIVHus-KoMpEtaNsEFra FroLaND

RAyMONd jOhANSEN (F.v.) jObbER SOM LæRLINg Og KvALITETSASSISTENT hOS KRuSE SMITh ENTREPRENøRER AS I ARENdAL. KvALITETSSjEF RuNE TvEIT guNdERSEN ER FORNøyd MEd LæRLINgENS NøyAKTIghET.

21

ErFarINgsKoNFEraNsE

30. - 31. oktober arrangerer Husbanken og Lavenergiprogrammet en konferanse på Blakstad for kommuner, videregående skoler og andre aktuelle prosjektpartnere.

Tema er hvordan planlegge for oppstart og gjennomføring av et samarbeidsprosjekt tilsvarende Blakstadmodellen andre steder i Norge.

DEttE Er BLaKstaDMoDELLEN

• Et pionerprosjekt hvor elever i videregående skole bygger små kommunale utleieboliger med passivhusstandard

• Fokus på boligsosialt arbeid, energi/miljø, universell utforming og kompetanseheving i ett og samme prosjekt

• Kommunen er byggherre og får kvalitetshus til boligsosiale formål

• Miljøhusene er på 45 kvm BRA, bruker nesten ikke strøm til oppvarming og er universelt utformet

• Skolen er entreprenør, lærerne får et unikt kompetanseløft og utdanner morgendagens husbyggere til å bygge etter framtidens standard

• partnerne i pionerprosjektet er: Froland kommune, Blakstad videregående skole, universitetet i agder, Husbanken og BgM arkitekter as

• Høsten 2012 er det fem videregående skoler i Norge som har passivhusbygging på timeplanen

• Se film og artikler om Blakstadmodellen på www.husbanken.no/miljo-energi/blakstad

NOEN Av AvgANgSELEvENE På byggTEKNIKK vg2 vEd bLAKSTAd vgS. SKOLEåRET 2010/2011, KLARE FOR LæRLINgEjObb MEd PASSIvhuS-KuNNSKAP I bAKLOMMA.

22

Universitetet i Agder har ca. 9500 studenter og ca. 1000 ansatte fordelt på 2 campuser i Grimstad og Kristiansand. Campusen i Grimstad, som ble innviet høsten 2010, er bygd i henhold til skjerpede energi- og miljøkrav, og har bl.a. spesialinnredede laboratorier for forskning og undervisning i bruk av alternativ energi. Disse laboratoriene benyttes især til studier i fornybar energi fra bachelor til PhD-nivå. Bachelorstudiet (ingeniør) tiltrakk i 2011 93 nye studenter og masterstudiet (sivilingeniør) 17 nye studenter. Bachelorstudiet har to retninger, en i energiteknikk og en i elkraftteknikk. PhD (doktorgrad) er nettopp blitt opprettet og har fått sine første to stipendiater i vindkraft og bioenergi.

universitetet i agder arbeider tett sammen med næringslivet særlig i form av avgangsprosjekter for studenter, større og mindre forskningsprosjekter og nærings-PhD. I 2012 ble det valgt energi- og klimarelaterte avgangsprosjekter på studiene byggdesign og fornybar energi hos sMs-arkitekter, skanska, risdal Energi, agder energi, teknova, returkraft, ugland eiendom, Xstrata nickel, Huse engineering, Byremo skule, statens vegvesen, Elkem, sintef, unicon og arkitekt Bengt g. Michalsen.

I 2012 hadde fire grupper avgangsprosjekter om energieffektive bygninger gitt av firmaet Arkitekt Bengt g. Michalsen as. Et av prosjektene omhandlet et nullenergihus med solceller i Froland. Bildet viser et passivhus med solceller.

aV HENrIK KoFoED NIELsEN uNIVErsItEtEt I agDEr

FOTO: uIA

uNIVErsItEtEt I agDEr

23

EKsEMpLEr på uLIKE prosjEKtErpå DE FøLgENDE sIDEr Er DEr EKsEMpLEr på prosjEKtEr soM FøLgEr staNDarDENE oMtaLt I DEttE NotatEt

NorgEs FørstE NuLL-ENErgI-Hus I FroLaND Byggherre: Martin Østensen og Wence Nordliarkitekt: BgM arkitekterEntreprenør: Hemato Eiendom ASareal 161m² oppvarmet arealEnergibruk totalt 67kWh/m²årMonteres 57m² solceller, 9m² solfangere

MøLLEstua BarNEHagE«nær null-energi bygg»Byggherre: Kristiansand Eiendomarkitekt: amtedal & Hansen asrådgiver energi: BgM arkitekter v/Bengt MichalsenEntreprenør: vEF Entreprenør AS, venneslaSimulert energibruk 65kWh/m²årEgenproduksjon av strøm og varme ca 45kWh/m²årMontert 400m² solceller og 27m² solfangere

BLaKstaDMoDELLEN, BoLIgEr For VaNsKELIgstILtE Byggherre: Froland Kommunearkitekt: BgM arkitektersamarbeid mellom Husbanken, Froland Kommune,Blakstad Videregående skole, uia og BgM arkitekterEntreprenør: Blakstad videregående Skoleareal 4 x 47m² oppvarmet arealEnergibruk totalt 64kWh/m²år per boligMonteres 12m² solfangere som fellesanlegg

TO PASSIvHUS, vESSØyvEIEN 89/91 FEvIKByggherre & Entreprenør: Hemato Eiendom ASarkitekt: BgM arkitektertotalt 2 x 157m²BraSimulert energibehov 65kWh/m²år, Oppvarming 14.3kWh/m²årKonstruksjon: dobbelt reisverk, standard dim. trelastVinduer Energate u-0.67, solfangere: Egen design og laget på stedet. Hus a: oso gråvanns-varmegjenvinner, mekanisk balansert ventilasjonHus B: Egendesignet gråvanns-varmegjennvinner, Naturlig ventilasjon

PASSIvHUS, SAUEvEIEN 34B, lIERByENByggherre & Entreprenør: Aktiv Energi Øst ASarkitekt: BgM arkitekterTotalt 237m² BRASimulert energibehov 65kWh/m²årEnergibruk til oppvarming 14.3kWh/m²årKonstruksjon massivtreutv. Isolering rockwool Flex systemveggVinduer Energate u-0.67solfangere i rekkverk

FOTO: FREdRIK dREvON

sKattEDIrEKtoratEt på HELsFyr, osLoEKsEMpEL på KoNtorBygg

• Rehabilitering av kontorbygg på totalt 32.000m² til passivstandard.• 17500m² fasadeelementer lever fra trebyggeriet as på Evje.• Breeam-Nor sertifisering.

MarIENLyst sKoLE EKsEMpEL på sKoLEBygg

Oppvarmet areal BRA 6454 m²Energimerke aNetto energibehov 70 kWh/m² pr år

Energikilder - Varmepumpe fra gressbane. - Drammen Fjernvarme får energi fra fjorden og biovarme som blir levert til nærvarmenettet. - Elektrisitet.

Byggekostnader 223 millioner kroner Passivhustiltak 5% merkostnad

25

saMarBEIDsprosjEKt MELLoM sNøHEtta, ZEro, HyDro, ENtra, sKaNsKa. «vI I POWERHOUSE-AllIANSEN MENER AT PlUSSHUS ER FREMTIDENS ByGG. PlUSSHUS ER Et Bygg soM gjENNoM DrIFtsFasEN gENErErEr MEr ENErgI ENN DEt soM BLE BruKt tIL proDuKsjoN aV ByggEVarEr, oppFørINg, DrIFt og aVHENDINg aV ByggEt. DErMED går ByggEt Fra å VærE EN DEL aV ENErgIproBLEMEt, tIL å BLI EN DEL aV ENErgILøsNINgEN»

POWERHOUSE PÅ BRATTØRKAIAEKsEMpEL på Et pLuss-ENErgIBygg

• LIggEr VED sjøEN I troNDHEIM sENtruM

• NorgEs FørstE ENErgIproDusErENDE KoNtorBygg

• oVErsKuDDsENErgIEN I DrIFtsFasE VIL I LøpEt ByggEts LEVEtID DEKKE INN ENErgIEN soM Er gått MED tIL å proDusErE ByggEt.

• BEREGNET ENERGIBEHOv ER PÅ 21 KWT/M²/ÅR• BEREGNET ENERGIPRODUKSjON ER 49 KWT/M²/ÅR• BUNDET ENERGI ER BEREGNET TIl 22 KWH/M² PR ÅR

• syDVENDt taK MED 26 graDErs HELNINg For BEst å utNyttE soLENErgIEN.

• sjøVaNN VIL BIDra tIL KjøLINg og VarME aV BygNINgEN.

• MILjøKLassIFIsErEs MED MåL oM “outstaNDINg” I BrEEaM Nor

REF. WWW.POWERHOUSE.NO

byggETS uTFORMINg ER SPESIELT TILRETTELAgT NATuRFORhOLdENE På bRATTøRKAIA I TRONdhEIM - ILL. WWW.POWERhOuSE.NO

26

AGDER WOOD

Agder Wood er et program for utvikling av bærekraftige bygg på agder. Vi inviterer offentlige og private utbyggere til å bygge framtidsrettet, med sterkt fokus på energieffektivitet og klimavennlige materialer og med økt fokus på trebruk. Pilotprosjektene får gratis rådgivningsstøtte og aktiv profilering gjennom Agder Wood. vi ønsker å vise vei med klimavennlige forbildebygg og skape en arena for læring og dokumentasjon på agder.

prosjektet eies av Vest-agder fylkeskommune i samarbeid med aust-agder fylkeskommune, fylkesmennene i Vest-agder og Aust-Agder i samarbeid med Husbanken Region Sør og Trefokus AS. Prosjektet har en varighet ut 2013, med evaluering i 2014.

Agder Wood har fokus på miljøvennlig og innovasjonspreget trebyggeri, energibruk, nyskapende trearkitektur og utvikling av regionale kompetansemiljøer. Prosjektet skal også stimulere til trebygg som gir bedre verdikjedeutvikling i bransjen.

De prosjektene som kvalifiserer til å bli piloter i Agder Wood må blant annet bygge etter passivhus-standard og med en hensiktsmessig stor andel tre. pilotprosjektene vil få tilbud om gratis rådgivning og profilering gjennom internett, ulike arrangementer og i media. I tillegg skal Agder Wood og våre partnere legge til rette for kurs, konferanser, studieturer, nettverksbygging og mulige forsknings- og utviklingsprosjekter.

Agder Wood vil samarbeide tett med arkitekter, bedrifter, utbyggere og produsenter for å stimulere til gode forbildeprosjekter innenfor vår hovedsatsing på energi og tre.

For mer informasjon om Agder Wood og våre prosjekter, se vår hjemmeside og registrer deg for våre nyhetsbrev eller kontakt rådgiver i prosjektet: Arkitekt Bengt G Michalsen Telefon. +47 404 03 055, [email protected] - www.agderwood.no

WWW.AGDERWOOD.NO

27

støttENIVå LaVENErgINye boliger og barnehager: 300 NOK/m²Nye yrkesbygg: 150 NOK/m²Rehabilitering av boliger og barnehager: 600 NOK/m²Rehabilitering av yrkesbygg: 450 NOK/m²

INVEstErINgsstøttE Fra ENoVa

støttENIVå passIVHusNye boliger og barnehager: 450 NOK/m²Nye yrkesbygg: 350 NOK/m²Rehabilitering av boliger og barnehager: 700 NOK/m²Rehabilitering av yrkesbygg: 550 NOK/m²

HTTP://WWW.ENOvA.NO

KLIMapartNErE august 2012

Clarion Hotel ErnstClarion Hotel Tyholmen

Klimapartnere er et regionalt partnerskap mellom bedrifter, organisasjoner og offentlige myndigheter på agder, som samarbeider om nye løsninger for morgendagens lavutslippsamfunn.

Kunnskap er nøkkelen til nye løsninger, derfor utgir Klimapartnere kunnskapsnotater lik det du nå holder i hånden. Du finner flere kunnskapsnotater på www.klimapartnere.no.

Documents

Energieffektive bygg