Upload
rollo
View
43
Download
0
Embed Size (px)
DESCRIPTION
Faculty of Medicine University of Oslo. Legers videre- og etterutdanning. Fakultetenes rolle Dekanmøtet 31.5.07. Definisjoner (Univett). Videreutdanning Utdanning som gir formell ny kompetanse på høyere nivå eller i bredden etter avsluttet grunnutdanning Etterutdanning - PowerPoint PPT Presentation
Citation preview
© THE FACULTY OF MEDICINE
UNIVERSITY OF OSLO
Faculty of Medicine University of Oslo
© THE FACULTY OF MEDICINE
UNIVERSITY OF OSLO
Legers videre- og etterutdanning
Fakultetenes rolleDekanmøtet 31.5.07
© THE FACULTY OF MEDICINE
UNIVERSITY OF OSLO
Definisjoner (Univett)• Videreutdanning
– Utdanning som gir formell ny kompetanse på høyere nivå eller i bredden etter avsluttet grunnutdanning
• Etterutdanning– Vedlikehold og oppdatering av kompetanse innenfor
eksisterende utdanningsnivå og stilling
• Fjernundervisning (fleksibel læring)– Lærer og student er atskilt i rom og/eller tid
» Internett, e-post, videoprogram, datakonferanser
© THE FACULTY OF MEDICINE
UNIVERSITY OF OSLO
Universitetet i Oslo• Videre-og etterutdanningstilbud
– Humanistiske fag– Jus– Matematikk og naturvitenskap– Odontologi– Samfunnsvitenskap– Teologi– Utdanningsvitenskap– Medisin
» Ernæringsvitenskap» Helsefag» Helseledelse og helseøkonomi» Internasjonal helse» Sykepleievitenskap» Legers videre- og etterutdanning
• Tendens internasjonalt og i Norge: universitetene overtar mer og mer av videreutdanningen
• EU-direktiv: spesialistutdanning skal gis av akkrediterte utdanningsinstitusjoner
© THE FACULTY OF MEDICINE
UNIVERSITY OF OSLO
Bakgrunn• Grunnutdanningen av leger
– Medisinske fakulteter– Universitetssykehus– (lokalsykehus, allmennleger)
• Turnustjenesten– Opprinnelig en del av studiet, men overtatt av SHD
» Turnuskomitéen: med fak, Dnlf, Helsedir, studentene» Administreres av SAFH på delegert myndighet fra SHDir
• Videreutdanning av leger (sykehusbaserte spesialiteter)
– Dnlf (delegert myndighet fra HOD/SHDir)– Utdanningsinstitusjoner– Medisinske fakulteter
• Etterutdanning• Doktorgradsutdanningen
– Medisinske fakulteter
© THE FACULTY OF MEDICINE
UNIVERSITY OF OSLO
Legers videre- og etterutdanning (LVE)• Eget initiativ• Spesialistudannelsen administrert av Dnlf
etter et spesialistreglement fra 1918• Fra 1960 samarbeid med
universitetetene i Bergen og Oslo: råd for legers videre- og etterutdanning
• UiO: fast utvalg for LVE fra 1964• Bestemmelser for spesialistutdanningen
fastsettes av HOD etter innstilling fra Dnlf
© THE FACULTY OF MEDICINE
UNIVERSITY OF OSLO
Avtale UiO - Dnlf• Spesialitetskomiténe utpeker medisinsk miljø til å arrangere
de forskjellige obligatoriske kurs som følger av spesialistreglene
• Forslag om program og budsjett fremmes overfor Dnlfs koordinatorkontor (spesialitetene delt mellom de fire universitetene)
• Fakultetes utvalg for LVE vurderer om kurset kan aksepteres i fakultetets kursportefølje ut fra vurdering av faglige, pedagogiske og økonomiske aspekter
• Dnlf har det administrative ansvar for gjennomføringen av kursene
• UiO søker hvert om økonomisk garanti fra Utdanningsfond I og belastes eventuelle underskudd
• Dnlf administrerer også forskerkursene og beregner seg et honorar på 10% av brutto kostnader
© THE FACULTY OF MEDICINE
UNIVERSITY OF OSLO
Spesialistutdanningen• Målstyrt
– Praktiske ferdigheter– Kommunikasjonsevne– Etiske holdninger– Teoretiske kunnskaper– Vitenskapelig innsikt og forståelse
• Praktisk klinisk tjeneste under veiledning• Teoretiske kunnskaper
– Løpende utdanningsprogram ved sykehusene– Formalisert kursutdanning
» For sykehusbaserte spesialiteter arrangeres nesten alle kursene av de medisinske fakulteter
» Obligatoriske og valgfrie kurs
• Hovedprinsipper– Nasjonalt perspektiv– Avspeile faglig konsensus
© THE FACULTY OF MEDICINE
UNIVERSITY OF OSLO
Formelle aspekter• Krav til kursutdanning i spesialitetene avgjøres av HOD, men
delegert til Sentralstyret i Dnlf (i samråd med spesialitetskomitéene)
• Dnlf har vært delegert godkjenning av spesialister etter Lov om leger (1982) og Lov om helsepersonell (2002)
• Arbeidsgruppe under HOD vurderte Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling (NR) i 2004
– Større fleksibilitet for eierne i spesialisthelsetjenesten– SHDir bør godkjenne utdanningsinsitutsjonene etter forslag fra regionale HF
(”delegering til yrkesorganisasjon er å anse som en form for egenregulering” – ”nåværende praksis reiser spørsmål knyttet til tredjeparters oppfatninger om faren for rollekonflikt”
– SAFH bør gis myndighet til å godkjenne legespesialister
• Skal spesialistutdanningen bli en sak mellom regionale helseforetak og SHDir?
• Universitetene kan spille en rolle som uavhengig garantist for den teoretiske delen av spesialistutdanningen i sykehusspesialitetene
© THE FACULTY OF MEDICINE
UNIVERSITY OF OSLO
Universitetenes rolle i kursutdanningen• Pedagogiske prinsipper
– God hjelp av Pedagogisk avdeling i Dnlf
• Økonomi– Utdanningsfond I
• Faglig innhold– God hjelp av spesialitets- og kurskomitéer
• Samarbeidsprosjekt: Internettbasert spesialistutdanningskurs i klinisk farmakologi, patologi og gastroenterologi
• Utvalget for LVE i Oslo har tidligere stort sett bare hatt kapasitet til å gjennomgå forslag om valgfrie kurs
– I 2006 startet arbeid med systematisk gjennomgang av kurstilbudet i samarbeid med spesialitetskomitéene
– Spesiell utfordring for universitetene (Spesialitetsrådets PM 2005):» Kritisk å kunne vurdere å ta i bruk resultater fra vitenskapelige artikler» Med vitenskapelig metodikk kunne evaluere arbeidsstedets eller egne resultater i
diagnostikk og behandling» Kritisk vurdere og utarbeide systematiske oversikter over vitenskapelige arbeider» Formidle forskningsresultater til pasienter/pårørende og til annet helsepersonell
© THE FACULTY OF MEDICINE
UNIVERSITY OF OSLO
Alternativ organisering• Universitetsansatte leger utvikler kurstilbud som selges
til eierne av helseforetak eller til enkeltleger (USA, England)
– Ikke rom for dette innenfor nåværende undervisningsregnskap, måtte honoreres særskilt; liten økonomisk gevinst
– Samarbeidet med Dnlfs spesialitetskomitéer faller bort» Verken universiteter eller helsemyndigheter kan erstatte det
arbeidet som gjøres i spesialitetskomitéene, uten store kostnader
» Det løpende faglige kvalitetssikringsarbeidet som gjøres av Dnlf overfor utdanningsinsitusjoner og spesialistkandidater er meget verdifullt – og rimelig
– Ikke-universitetsansatte leger står for en stor del av undervisning og veiledning
• Universitetene pålegges av HOD og KD å overta ansvaret for LVE
– Finansiering ved basisbevilgning + studiepoeng + kursavgift– Samarbeid med Dnlf og HF-er fortsatt nødvendig
© THE FACULTY OF MEDICINE
UNIVERSITY OF OSLO
Konklusjon• Samarbeidet med Dnlf er verdifullt, men har i for
stor grad foregått på Dnlfs premisser• Ansvaret for dette er først og fremst fakultetenes• Fakultetene må styrke sitt arbeid med løpende
evaluering av kurstilbudet i samarbeid med spesialitetskomitéene
– Fakultetenes rolle er ikke minst viktig som uavhengig, akademisk garanti for den teoretiske delen av kursutdanningen overfor SHDir og HOD
– Dnlf og universitetene har felles interesse av» å bevare spesialistutdanningens nasjonale siktemål» å basere spesialistutdanningen på faglig konsensus,
med bakgrunn i evidensbaserte retningslinjer
© THE FACULTY OF MEDICINE
UNIVERSITY OF OSLO
Nota bene• Nytt EU-direktiv gjøres gjeldende fra 20.
oktober 2007:• Spesialistutdanning- teoretisk og
praktisk- skal vare i 5 år og foregå ved universitetene
– Allmennmedisin 3 år
• Om, når og hvordan dette skal implementeres er uvisst
© THE FACULTY OF MEDICINE
UNIVERSITY OF OSLO
Forslag til vedtak• Fakultetene anmodes om i større grad å
følge opp avtalene med Dnlf om kvalitetssikring av kursporteføljen