FAKTAOMFORNYBARENERGIOGKRAFTFOREDLENDEINDUSTRINORDLAND2014

02

Innhold03. Verdensrenesteindustri

04. FaktaomdenkraftforedlendeindustrieniNordland

06. Nyeindustriellemuligheter

08. Faktaomdenfornybare energisektoren

10. Potensialformerfornybarenergi

12. Økonomiskenøkkeltall

16. Viktigearbeidsplasser

18. ZERO Enfremoverlentogpositivindustri

20. SKS Forsynerindustrienmedrenenergi

22. ELKEMSALTENVERK Miljølederisilisiumindustrien

24. CELSAARMERINGSSTÅL Verdensrenestestålverk

26. FESILRANAMETALL Varmeroppbyen

27. GLENCOREMANGANESE Gjenvinninggirøkonomiskgevinst

28. NORWEGIANCRYSTALS NyoptimismeiGlomfjord

30. YARAGLOMFJORD Miljøtiltakbedrerbunnlinja

32. ALCOANORWAY InnovasjonerendelavvårtDNA

34. STATNETT NettutviklingNord-Norge

03

INNLEDNING

Godogsikkertilgangpåfornybarenergiharværtenavgjørendefaktorforsamfunns-ogindustriutviklingeniNord-Norge.VissteduatEuropasogmuligensverdensførstevannkraftverkbletattibruki1882påSenjensNikkelverkiHamnpåSenja,ogatNorgesførstekommunalekraftverkbletattibrukiHammerfestvedårsskiftet1890-91?Dengangensåmanikkeforsegnoenannenanvendelseavstrømmenenntilbelysning.Utviklingengikkrasktvidere,ogindustrifylketNordlandvaretfaktum.

Nordlanderidagenavlandetsallerstørsteprodusenteravvannkraft.Historisksettharvannkraftværtenstorbidragsyteriforholdtilverdi-skapingenilandsdelen,ogmangekommunerhardrattnytteavsektorensgodelønnsomhet.Fornybarsektorenstårnåoverfornoenspennendeårmedbådenyemuligheter,menogsåstoreutfordringer.Denforeståendeutbedringenavnettetkangigrunnlagforøktkraftproduksjonogmereksport.Øktfokuspåmiljøgevinstenevedbrukavfornybarenergikanogsågigrunnlagforetableringavnykraftforedlendeindustri.

Detvarnettoppdestorevannkraftressursenesomlagrunnlagetforutbyggingenavdenstorekraftforedlendeindustrienviharifylket.DetstørsteeksportproduktetfraNordlandermetaller.I2013utgjordeeksportenavmetallerfraNordland12milliarderkroner.Deflestestørre industriprosesser innebærerutslippavklimagasser,mennårindustrienbenyttervannkraftsomhovedtenergikildeblireksport-produktetmermiljøvennligenntilsvarendeprodukterprodusertvedhjelpavfossiltbrensel.Ienverdenmedøktmiljøfokusertilgangtilfornybarenergienkonkurransefremmendefaktorforindustrien.Reduksjonavklimagassutslippharblittethovedmålideflestelandsenergi-ogmiljøpolitikk.Dennorskekraftforedlendeindustrienerkonkurranse-dyktigpåflereområder,ogsånårdetgjelderproduktivitet,energi-effektivitetogannenmiljøteknologi.Samtidigstårdenkraftforedlendeindustrienoverforstoreutfordringer.Deninternasjonalekonkurransenerhard,noesomstillerkravtileffektivitet,kontinuerligteknologiskutviklingogkostnadskontroll.DenkraftforedlendeindustrieniNordlandharstorbetydningforkraftbalansenifylket.Kraftnettetilandsdeleneristorgradbygdopprundtdissestorforbrukerne.Medsittstoreogstabileforbrukavstrømbidrarindustrienbådetilenforutsigbarproduksjonavvannkraft,ogbelastninginettet.Iperiodermedgenerelthøytstrøm-forbruk(somforeksempelvedkuldeperioder)kanindustrienbidratilstabilitetinettetgjennomåreduseresinproduksjon.

I«FaktaomfornybarenergiogkraftforedlendeindustriiNordland»belyservidetstoreomfangetavfornybarenergiressursersomvihartilgjengeligiNordland,oghvordandenkraftforedlendeindustrienbenyt-terdenneenergien.Hvordanserfremtidenutfordissenæringene?Hvorliggermuligheteneoghvaerutfordringene?Gjennomstatistikkerogintervjuermedviktigeaktørersøkerviåbesvaredissespørsmålene.Kompetanseogmiljøerandreviktigesidersomrapportenbelyser.

DeterKunnskapsparkenBodøASsomharutarbeidetdennerap-portenpåoppdragfrastyringsgruppentilIndeksNordland.

Godlesing!

Verdens renesteindustri

04

Kraftforedlendeindustrierindustrivirksomhetmedethøytforbrukavelektriskkraft,oghvorkraftkostnadenestårforenbetydeligandelavproduksjonskostnadene.I2013varNord-landNorgesfjerdestørsteindustrifylke.Omtrent55prosentavalleksportfrafylketkommerfradenkraftforedlendeindus-trien.EksportenfradenneindustrieniNordlandvari2013hele12milliarderkroner.

Denkraftforedlendeindustrienbidrarsterkttilverdiskapingen,bådemåltieksportomsetning,isysselsettingogikkeminstiforholdtilåskapegodemiljøerforinnovasjonogteknologi-utvikling.HovedproduktenetilprosessindustrieniNordlanderaluminium,armeringsstål,sement,ferrosilisium,mangan-legeringer,silisiummetall,mikrosilicaoggjødsel.Nestenaltsomproduseresblireksportert.

Fokuspåmiljøogmiljøteknologisamteffektivisering,gjøratdenkraftforedlendeindustrieniNordlandidagfremstårsomverdensledende.Kunnskap,effektivitetoglaveklimautslipperdefremstekonkurransefortrinnene.Itilleggtilåværestoreeksportørerskaperdissebedriftenegrunnlag forenstorgruppelokaleunderleverandørersomharspesialisertsegpååproduserevarerfordenkraftforedlendeindustrien.

Fakta om den kraftforedlende industrien i Nordland

•Brytingavmetallholdigmalm

•Brytingogbergverksdriftellers

•Produksjonavandreikkemetallholdigemineralprodukter

•Produksjonavgummi-ogplastprodukter

•Produksjonavmetaller

•Produksjonavkjemikalerogkjemiskeprodukter

IDENNERAPPORTENERKRAFTFOREDLENDEINDUSTRIBEDRIFTERSOMDRIVERINNENFORFØLGENDEBRANSJER

BRØNNØYKALKBrønnøy Kalk AS leverer råstoffet kalk-stein/kalkspat til Hustadmarmor, samtjordbrukskalkogkalksingeltillandbruketpåSør-Helgeland.Årligproduseresdetomlag2millionertonnkalkstein.

GLENCOREMANGANESENORWAYGlencoreManganeseNorwayproduserermanganlegeringeritosmelteovnermedenkapasitetpå120000tonniåret.

FESILRANAMETALLFESILRanaMetallASprodusererferro-silisiumitosmelteovner.Årskapasitetenerpådrøyt105000tonnFeSi.FeSibenyt-tessomtilsetningsmaterialevedstål-produksjon.Etviktigbiproduktersilicasomselgestilsementindustrien.

CELSAARMERINGSSTÅLCelsa Armeringsstål er Nordens enesteprodusent av armeringsstål. Stålet somproduseres gjenvinnes av jern- og stål-skrap, og selskapet fremstår i dag somet av verdens reneste stålverk. Produks-jonskapasitetenerpåca.1milliontonn istålverketog550000tonnivalseverket.

ALCOAMOSJØENAlcoaprodusererplanvalsedeprodukter,hardestøpelegeringerogstøpteproduk-tertilbilindustrien,festesystemer,pre-sisjonsstøpegods,bygningssystemer-itilleggtilsinekspertiseiandrelettmet-allersomtitan-ognikkelbasertesuper-legeringer.Årligproduseresomlag188000tonnprimæraluminium.

05

YARANORGEASGLOMFJORDFABRIKKERYaras produksjonsanlegg i Glomfjorder verdens nordligste gjødselfabrikk,produksjoneni2012var726000tonn.

RANAGRUBERMINERALRanaGruberMineralAS levererulikespesialproduktertilblantannetallmennteknisk anvendelse, pigmentering ogmagnetiskeformål.Produktenesomtil-bysmarkedet,erbasertpåselskapetsegneråstoffer,somblirforedlet,tilpassetogeksporterttilkunderoverheleverden.RanaGruberMineral:Årligproduksjonvari20133,85millionertonnjernmalm.

NORCEMSEMENTFABRIKKNorcemKjøpsvikerverdensnordligstesementfabrikk.Produksjonskapasitetener 550.000 tonn sement og klinker.Utgangspunktetforsementproduksjonerkalkstein.

ELKEMASAVDSALTENVERKElkemSaltenVerkeretavverdensstørsteogmestmodernesilisiumverk.ElkemSaltenhartresmelteovnerforferrosilisium,silisiummetallogmicrosilica.Verketharenkapasitetpå65000silisiumog10000tonnferrosilisiumiåret.

KILDETILKUNNSKAPOMKRAFTFOREDLENDEINDUSTRINorsk Industri arbeider for konkurransedyktige rammebetingelserfor industriellvirksomhet iNorge.NorskIndustriorganiserer2550bedriftermedomlag130000ansattespredtoverheleNorge.

www.norskindustri.no

06

Nye industrielle muligheter

DenkraftforedlendeindustrieniNordlandharenårligeksportpåmerenn12milliarderkroner.Denneindustriennyttiggjørsegavlandsdelensstorefornybareenergiressursertilmetallproduksjonogkjemiskprosessindustri.Tilgangentilfornybarenergi,itilleggtilhøykompetanseerdeallerviktigstekonkurransefortrinnene.Dekraftforedlendebedrifteneersværtkostnadseffektive,ogharværtiforkantmednyteknologi.Detteforåøkebrukenavresirkul-ertråstoff,menogsåforåredusereenergiforbruk,ogskapeenrenereproduksjon.Landsdeleneksportererstoremengderjern-malmogtarutstoremengdermineralersomernødvendig iproduksjonsprosessene.Itilleggimporteresstorekvantaråstofftildekraftforedlendebedriftene.PotensialetforatenstørredelavverdensproduksjonenfrakraftforedlendeindustriifremtidenskalforegåiNordlanderstort.

Verdensbefolkningøkerraskt,ogbehovetfordeviktigemetalleneogkjemiproduktenesomproduseresiNordlandøker.Betydnin-genøkerogsåfordieksisterenderessurseriandredeleravverdengradvistarslutt.Detertilgangenpåstabil,renogrimeligkraft,rentogkaldtvannsamtpersonellmedriktigkompetansesomgirgrunnlagfordenkraftforedlendeindustrien.Andreeuropeiskeland,samtlandsomUSAogKinaharenstorjobbforansegmedåbyggeomenergisystemenesinetilåblimerutslippsfrieovertid.Norgemedsitteffektivekraftsystembasertpåfornybarkraftvilimangeårfremoverværemerkonkurransedyktigogdermedmerattraktivforkraftforedlendeindustri.Datasenterindustrienereteksempelpåenglobalkraftforedlendeindustrisomerivekst,oghvorNordlandburdeværeetattraktivtlokaliseringssted.Fremtidigpotensialhengernærtsammenmedtilgangenpåenergi.Energi-produksjonenfravannkraftkanøkemedmerenn30prosentgjen-nometableringavsmåkraftognyestørrevannkraftanlegg.DestoregassressursenesomtasopputenforHelgelandogHammerfesterikketattibruksomenergikildeikraftforedlendeindustri.EtnytteffektivtlinjenettsomdekkerNord-Norgeerpåbegynt,samtøkttransportkapasitetgjøretableringavnyekraftforedlendebedriftermulig.Landsdelenskraftforedlendebedriftererlangtfremmeiinnføringavnyteknologiforenergiøkonomisering.

EnfremtidigutbyggingavvindkraftogstørrelinjekapasitettildetnordligeSkandinaviaograsktøkendeuttakavmineraleriSverigeogiNorge,vilytterligereøkepotensialetforvekst.Kombinasjonenkompetanse,energi,mineralressurser,havnerogrelativnærhet

tilEuropeiskemarkedergjørNordlandtiletattraktivtproduks-jonssted.Nord-Norgeutgjørettyngdepunktinorskproduksjonavmalmerogindustrimineraler.IårenefremoverliggerdetstoremuligheterinnenforproduksjonavjernframalmforekomsteriNord-Norge,videreforedlingavsvenskjernmalm,øktproduks-jonavaluminium,økningidensilisiumbaserteproduksjonen,ogpetrokjemiskproduksjon.

Nord-NorgeståridagforhalvpartenavuttakavmineralerfraNorge.Deterpåvistenrekkeforekomster iNord-Norgesomanseessomstore,selvieninternasjonalsammenheng.Næringenerpåfremmarsjogsysselsettingenerdobletpå6år.Potensialforøktuttakavenrekkemineralerforeligger,ogerbetingetavatdenødvendigekonsesjonergis,ogatdetgisrammebetingelserattraktivenoktilatdetutløserinvesteringer.Deteretstortpoten-sialeinnenforindustrimineralerspesieltinnekvartsogdolomitt,øktuttakavjernmalm,flerenyeuttakavkobber,øktproduksjonavgrafitt,uttakavzinkogvidereforedlingavjernmalm.

Forålykkesmedvekstinnenforkraftforedlendeindustrimålands-delentautgangspunktidestedenederdeterstørstpotensialforåskapevekstognyindustri.EnsatsningrundtdeneksisterendeindustrienpåHelgeland,iSaltenogOfotenmåprioriteres.Stedermedstortpotensialfornyindustrisomikkeharslikidagergass-basertjernproduksjoniNarvik,gassbasertaluminiumsproduksjoniHammerfestregionen,gassellerelektriskbasertjernproduks-joniKirkenesogvidereforedlingavkobbermalmiHammerfestregionen.VimågjøredetattraktivtforkapitaleierneåinvestereiNord-Norge.Mulighetenforåinngålangsiktigekraftavtalervilværedetviktigstevirkemiddeletforåsikrelangvarigoghøyaktiv-itet.Tilgangtilinfrastrukturegnetforindustrietableringogmedavklartemiljøkrav,bidrarogsåsterkttiløktattraktivitet.Ensatsingpåøktindustriellkompetanseilandsdelenvilogsåbidratillang-siktigattraktiverammebetingelserforstoreinvesteringer.Detallerviktigstepremissetforåkunneutnyttedeindustriellemuligheteneilandsdeleneratsentralemyndigheterdefinererdenneindustriensometsatsningsområde.Denkraftforedlendeindustrienbørløftesfremsomenbærebjelkeforfremtidigverdiskaping,kunnskapsut-viklingogforåutviklefastlandsøkonomienogbidratilenstørrebalanseinorskøkonomi.Ennasjonalindustrimeldingerviktigfordiindustrientrengerklaresignalerforenlangsiktighetogforut-sigbarhetsomgirdeminsentivertilåinvestere.

07

Foto

:Cel

saA

rmer

ings

stål

CO2KOMPENSASJONSORDNINGI2013vedtokregjeringenenforskriftomCO2-kompensasjonforindustrien.

Kompensasjonsordningen harsommålålettebyrdenefordenkraftintensiveindus-trien,ogsørgeforatgodklimapolitikkkom-bineresmedgodindustripolitikk.FormåleteråoppnåstørreglobaleutslippsreduksjonervedåhindrekarbonlekkasjefraindustrieniEuropatillandutenklimapolitikk.NorgevartidligutevedåtilbyennasjonalCO2-kompen-sasjonsordning.

Iforbindelsemedstatsbudsjettetfor2014fremmetRegjeringenSolbergetforslagomåhalverestøtten,mendroppetforslagetetterforhandlingenemedsamarbeidspartiene.Industrien frykteratdet iårenefremoverkankommelignendekuttforslagogforeslårderforenfredningavordningenframtildenEØS-godkjenteavtaleperiodenutløperi2020.EnfredningavCO2-kompensasjonsordningframtil2020vilkunnebidratilåskapebedreforutsigbarhetforindustrien.

DRIVKREFTERFORUTVIKLINGENIDENKRAFTFOREDLENDEINDUSTRIEN

Fordenkraftforedlendeindustrienerdetspesieltviktigåhaenforutsigbarhetiforholdtilkraftpriseneforåkunnedrive.Kraft-kostnadeneerenavgjørendedrivkraftbådesettilysavdriftoginvesteringer

StoredeleravindustriproduktenefraNordlandeksporterestilandreeuropeiskeland,menogsåtilandreverdensdeler.Etterspørselenetterindustriproduktenepåvirkesistorgradavutviklingenilandenedeteksporterestil,menpåvirkesogsåavetterspørselsutviklingeniandreverdensdeler

Co2kompensasjonsordningenbidrartilatindustrienskalkunneutviklesegienmiljøvennligretningutenatstrengemiljøkravmedførerflyttingavutslippogkarbonlekkasje

NyindustrivedilandføringavgassfrafelteneutenforLofoten,VesterålenogSenjavilkunneskapenyeutviklingsmuligheterforkraftforedlendeindustriiNordland

Kraftforedlendeindustribenytteruliketyperkompetanse,ogmyeersværtspesialisert.Tilgangtilkompetanseerderforenviktigdrivkraftforfremtidigutvikling

ForskningsprogrammerogFoU-støtteordningerharstorbetydn-ingforbedriftene,bådeiforholdtilutviklingavnye/forbedredeproduksjonsprosesser,energisparing,gjenvinningogandremiljøtiltak

Prisutviklingeneravgjørendeforbedrifteneslønnsomhetogutvikling.Prisenepåvirkesavinternasjonalemarkeder.Spesieltmetallprisenepåvirkesmyeavinternasjonalekonjunkturer

Kronekursogprisnivå.Medfallendekronekursøkerinntjeningenogmulighetenefornyeinvesteringerøker

KraftigerelønnsøkningeriNorgeenniandrekonkurrerendelandskaperutfordringerforkonkurranseevnentildenneindustrien

Aktivforskningforåøkeproduktivitetenvilkunnepåvirkebedriftenesevnetilådrivelønnsomt

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

FraarbeidpåfabrikkenhosCelsaArmeringsstål

08

Magasinkraftverkerenkraftstasjonsomutnyttervannreserverlagret(magasinert)ienoppdemmetinnsjø.Noenavlandetsstørstemagasinkraftverk ligger iNord-land.Fordelenevedmagasinkraftverkeratprodusentenekanregulerevannføringenframagasinettilkraftstasjonen.Magasin-kraftverkkanlagrevanntiltørkeperioderellerperiodermedlitenkrafttilgang.Pro-dusentene kan regulere igangsettingenavkraftproduksjonogsamkjøredenne iforhold tilmarkedsbehovogkapasitet inettet.Småskalakraftverkomfattermik-rokraftverk,minikraftverkogsmåkraftverk.Derespektivedefinisjoneravanleggsstør-relseer:<100kW,100-1000kWog1-10MW.

Fakta om den fornybare energisektoren

VINDKRAFTVindkraft er energi som er omformet fradenfornybarebevegelsesenergienivindentilelektriskenergivedhjelpavenvindtur-bin.Vindmøllererofteplassertsammenivindmølleparkermedentransformatorogoverføringsfasilitetertilnettet.

INordlanderdetbareNordkraftVindsomer i kommersielldriftper i dag,mendeterflerepågåendeprosjekterhvormålset-tingenpåsikterkommersielldrift.

Viskillermellomlandbasertvindkraftoghav-vind.INorgefinnesdetikkehavvindkraftverksomeridrift.INordlanderdetflerehav-vindprosjektersomserpåframtidigproduk-sjon:NordnorskHavkraft,SelværOffshorevindkraftverk,GimsøyaOffshoreVindparkogLofotenHavkraftverk.

FORNYBARENERGISEKTORENFornybarenergierenressurssominngårijordasnaturligekretsløpogdermedkontinuerlig“fornyes”.Detteerkretsløpmedsværtkortomløpstidiforholdtiltidendettarådanneolje,kulloggass.INorgeervannkraftdenviktigstefornybareenergiressursen1.

Fornybareenergikildererforeksempelsolenergi,vannkraft,vindkraft,bioenergi,bølgekraft,geoter-miskenergi,tidevannsenergiogsaltkraft.Bran-sjene distribusjon og overføring av elektrisitet,samtkraftsalg,erviktigefunksjoneriverdikjedentilfornybarenergi.Viharderforvalgtåinkluderedissebransjeneidennerapporten.

1www.fornybar.no

2Definisjonenfjernvarmeerhentetfra

Godogsikkertilgangpåfornybaren-ergiharværtenavgjørendefaktorforsamfunns- og industriutviklingen iNord-Norge.Nordlanderidagenavlandetsallerstørsteprodusenteravvannkraft.

statkraft.no/energikilder/fjernvarme

SOLENERGISolenergi er betegnelsen på den energien somsolen genererer og avgir gjennom stråling. Sol-energienkanbenyttestiloppvarmingvedhjelpaven solfanger, og til å produsere strøm, enten vedhjelpavsolcellerellerisolvarmekraftverk.

VANNKRAFTOmlag99prosentavallnorskfornybarkraftproduk-sjonkommeridagfravanntkraft.Nordlanderblantlandetsstørsteprodusenteravelektriskkraft.Innen-forvannkraftproduksjonskillesdetmellomstorkraftogsmåkraft.Storkrafterdenkraftproduksjonensomskjeridestørstekraftverkene.

09

AndøyEnergi

TrollfjordKraft

Lofotkraft

Nord-SaltenKraft

EvenesKraftforsyning

SisoEnergi

MeløyEnergi

HelgelandKraft

MoIndustripark

Nordkraft

SørfoldKraftlag

BallangenEnergi

SaltenKraftsamband

DragefossenKraftanlegg

Vesterålskraft

DeterStatnettsomdriftersentralnettet,somerhoveddelenavkraftledningsnettetmeddehøyestespenningene(420,300eller132kV).Sentralnetteterhovedveieneikraft-systemetsombindersammenprodusenterogforbrukereietlandsdekkendesystem,fraNordkapptilLindesnes.Sentralnettetomfatterogsåutlandsforbindelsene,somgjørdetfysiskmuligåeksportereogimpor-terekraftvedbehov.

Regionalnetteterethovedfordelingsnettsomharbetydningforstørreområder-foreksempeldeleravettellerflerefylker(somregelledningermedspenningerpå132kVog66kV).Disseharogsåhøyoverførings-kapasitet,mendekkerbareenenkeltregion.Regionalnetteneerbindeleddmellomsen-tralnettetogdistribusjonsnettene.Stor-partenavdenkraftintensiveindustrienogdeflestekraftverkeneerknyttettilregional-netteneogsentralnettet.

Ledningeneidelokaledistribusjonsnet-tene(lokalnett)sørgerfordistribusjonavkrafttilsluttbrukernesomhusholdninger,ogoffentligogprivatvirksomhet.Distri-busjonsnetteneharvanligvisspenningopptil22kV,menkraftentransformeresnedtil220Vforleveringtilvanligestrømfor-brukere.Endelmindrekraftverkerkoblettildetlokalenettet.

Olje-ogenergidepartementet(OED)ned-sattei2013enekspertgruppe(Reitenut-valget)somfikkioppgaveåkommemedinnspill på framtidig nettorganiseringforåfåtiletbedreorganisertstrømnettoverhelelandet.Reitenutvalgetfremmetforslagomen rekke tiltak, blantannetenovergangfratretiltonettnivåer,hvorregionalnettet fjernes og innlemmes idistribusjonsnettet.Tiltakenevilmedføreomstruktureringerforbransjen.Deuliketiltakeneskalbidratilenmerrasjonellnettstruktur,bedreinvesteringerogøktnøytralitet.

HANDELMEDELEKTRISITETInnenfordennebransjenfinnerviselska-penesomdrivermedsalgavelektrisitet.

ANDRETEKNOLOGIEREtbølgekraftverkeretkraftverksompro-duserer elektrisk energi fra bølgekraft(vanligvishavbølger).Tidevannskraftverkutnyttergravitasjonskrefteneframånenog solen som skaper bølger gjennomendringerihavnivåetgjennomdøgnet.

FJERNVARMEFjernvarme handler om oppvarming avvann.Varmtvannetsirkulerermellomdennevarmesentralenogkundenssentralined-gravde, isolertestålrør.Rørenelegges igrøfter,oftesammenmedanneninfrastruk-tursomtelelinjerogstrømkabler.Kundenebenyttervannettiloppvarminggjennomvannbårengulvvarmeellerradiatorer,ogtiloppvarmingavtappevann.Tilproduksjonavfjernvarmebenyttesmangeforskjelligeenergikilder.Dettekanværeavfall,biobren-sel,varmepumper,deponigass,naturgass,propan/butangass,elektrisitetogfyrings-olje.Flereenergikilderkanbenyttessamti-digifjernvarmesystemet2.

DISTRIBUSJONOGOVERFØRINGAVELEKTRISITETDistribusjonogoverføringavelektrisitetskjeritrenivåer;sentralnettet,regionalnettetogdistribusjonsnettet. Selskapene som eierogdriverdistribusjonsnett,regionalnettetogsentralnettetkallesnettselskaper.Deflestenettselskapeneerheltellerdelviseidavenellerflerekommuner.

Selskapermedkonsesjonforåproduserevannkraft

Statkraftskraftstasjoner

Statnettsunderavdelinger

10

Kild

e:S

ekto

rana

lyse

forn

ybar

ene

rgiN

ord-

Nor

ge

NORDLAND

StorevannkraftverkSmåvannkraftverkLandbasertvindkraftHavvindBølgekraftTidevannSolenergiVarmeenergiBiogassproduksjon

PRODUKSJON2011

(GWh/år)

14800750

650000

4840

PROGNOSE2030

(GWh/år)

152203340

830000

25560

0

ANSLAG2100

(GWh/år)

153603480257028003640

803400

91011

TEORETISKPOTENSIAL

(GWh/år)

170606520

289000280000182000

8202050000

381500220

POTENSIALFORVEKSTIDEULIKEFORNYBARBRANSJENEINORDLAND

Potensial for mer fornybar energi

Vestfold

Oslo

Akershus

Finnmark

Hedmark

Troms

Nord-Trønderlag

Aust-Agder

Østfold

Sør-Trønderlag

Oppland

MøreogRomsdal

Vest-Agder

Buskerud

Rogaland

Telemark

Nordland

SognogFjordande

Hordaland

PRODUKSJONAVELEKTRISKKRAFT(GWh)I2012,FYLKESFORDELT

Kild

e:S

SB

05000100001500020000

Foto

:Nor

dkra

ftV

ind

I2012bledetprodusert15,7TWhelektriskkraftiNordland,noesomutgjøromlag11%avdennasjonaleproduksjonen.Dettetilsvareriunderkantav

halvpartenavstrømforbrukettillandetshusholdninger.

NordkraftsvindmølleparkpåNygårdsfjelletutenforNarvik.

11

Kild

e:S

SB

FORBRUKAVELEKTRISKKRAFTINORD-NORGE2011

FORBRUK

KraftintensivindustriBergverksdriftogannenindustriAnnennæringsvirksomhetogtransportHusholdningogjordbruk

Sumforbruk

NORDLAND

5527694

14272152

9800

TROMS

757177

10201412

3366

FINNMARK

01578

541750

2869

TOTAL

6284244929884314

16035

POTENSIALFORVEKSTDeflestestorevassdragiNordlanderalleredebyggetutogregulert,noesomsetterbegrensningeriforholdtilviderevekst.NVEsineberegningerviserlikevelatNordlanderetavdefylkenemedstørstutbyggingspotensial,samtidigsomdeteretavfylkenemeddestørsteverneområdene.Forårealisereytterligerevekstivann-kraftkrevesutviklingavnyeformerforvannkraftproduksjonogenmereffektivutnyttelseavdeeksisterendekraftanleggene.Deterogsånødvendigmedutbyggingavstørrenettinfrastrukturog/ellerkablerforåkunneeksporteremerkraftutavfylket.

Tabellenunderviserdenfaktiskeproduksjonenavelektrisitetfrafornybareenergikilderi2011iNordland,samtenprognosepåproduksjonfor2030og2100.Prognoserfor2030erbasertpåeksisterendeplaner,mensanslagenefor2100erbeheftetmedstorusikkerhet.Itabellenkanviseatdetinnenforsmåkraftverkerstoreforventningeromøkningiproduksjon.Innenforstorevann-kraftverkerdetmerbegrensethvorstorutbyggingenkanbli.Medteoretiskpotensialemenesdenenergimengdenenvilleoppnå

vedåutnytteheledensamlederessursen(foreksempelaltvannsomrennerfrafjelltilsjø),medunntakfordeprosjektenesomisegselveridirekteoguakseptabelkonfliktmedandreinteresser.Detvilikkeværemuligåbyggeutheledetteoretiskepotensialetfornoenavteknologiene,dadetvilgiuakseptablekonfliktermedmiljø,reindrift,fiskeogandreinteresser.

BRUKENAVFORNYBARENERGIFRANORDLANDElektrisiteterenvaresomomsettesimarkedet,hvortilbudogetterspørselbestemmerprisen.Allekraftprodusenterlevererkraftinnpåoverføringsnettet.Handelenmedkraftskjerentenviaavtalerdirektemellomparter,viameglereellerpåmarkeds-plassensomorganiseresavNordPool.OmlagentredjedelavproduksjoneniNordlandgårtildenkraftintensiveindustrien.Igjennomsnittforbruktepr.innbygger(kunhusholdninger)iNord-land8072kWhelektrisiteti2011.Landsgjennomsnittetvar6956kWhi2011.

Foto

:Nor

dkra

ftV

ind

Begrensetnettkapasitet,spesieltinordredelavNordlandognordover

Langsaksbehandlingstidpåkonsesjonssøknader

Densamletetterspørselenetterenergiilandsdelenerlavereenproduksjonen.ItilleggtilåværeetoverskuddsområdebefinnerproduksjoneniNordlandseglangtfradestoremarkedene

Redusertlønnsomhetisektorennårkraftproduksjonenstyresiforholdtilklima-politiskemålfremforbehov/etterspørsel

Nasjonalemyndighetereruklareiforholdtilhvaoverskuddskraftenskalbenyttestil.DeterusikkerhetombehovetforbrukavelektrisitetsomreguleringskrafttilEuropa,menogsåtilelektrifiseringavsokkelen

Tilgangpåkompetanse

Begrensetkapasitethosunderleverandørene

Determangesmåkraftselskapifylketsommanglerdensterkefinansiellerygg-radensommåtilforåkunneigangsettestørrevedlikeholdogutbygginger

Tilgangtilarealeroginteressekonfliktererkrevendeiforholdtilnyeutbyggings-prosjekter

•

•

•

•

•

•

•

•

•

UTFORDRINGENETILDENFORNYBAREENERGISEKTOREN

12

Produksjonavelektrisitetfravannkraft

Produksjonavelektrisitetfravindkraft

Distribusjon/overføringavelektrisitet

Handelmedelektrisitet

Fjernvarmemedogutenbioenergi

10000000

9000000

8000000

7000000

6000000

5000000

4000000

3000000

2000000

1000000

0

KR

HelgelandSaltenOfotenVesterålenLofoten

Kraftforedlendeindustri

Fornybarenergi

OMSETNINGI2012haddefornybarenergisektorenogdenkraftintensiveindustrieniNordlandensamletomsetningpå22,6milliarderkroner.Detteutgjøromlag17prosentavdentotaleomsetningeninæringslivetiNordland.Størstvaromsetningenfordenkraftforedlendeindustrienmedomlag14,8milliarderkroner,menstilsvarendetallforfornybarenergisektorenvar7,8milliarderkroner.

OMSETNINGKRAFTFOREDLENDEINDUSTRIOGFORNYBARENERGINORDLAND2012,ALLETALLIHELETUSEN

Kild

e:E

niro

For

valt

OMSETNINGPERBRANSJEINNENFORFORNYBARENERGISEKTORENINORDLAND2012

32.0%

0.4%

13.4%

53.5%

0.7%

Økonomiske nøkkeltall

KILDERTILKUNNSKAPOMFORNYBARENERGI

NVE–NorgesVassdragogenergidirektoratharsomansvaråforvaltevann-ogenergires-surseneiNorge.www.nve.no

Energi21erdennasjonalestrat-egienforforskning,utviklingogkommersialiseringavnyklima-vennligenergiteknologi.Energi21eretablertpåmandatfraOlje-ogenergidepartementet.www.energi21.no

EnergiNorgeereninteresse-ogarbeidsgiverorganisasjonfornorskkraftnæring.EnergiNorgerepresentereromlag280bedriftersomproduserer,frakterogselgerstrømogvarme.www.energinorge.no

Fornybar.noerennettportalmedinformasjonomulikefornybareenergisystemerwww.fornybar.no

Enovaskaldriveframenmiljøvennligomleggingavenergibrukogenergiproduksjon,samtbidratilutviklingavenergi-ogklimateknologi.Dettegjøreshovedsakliggjennomøkonomiskstøtteogrådgivning.www.enova.no

Vindportalenerennettsidemedinformasjonomvindkraft.www.vindportalen.no

Defoerenmedlemsorganisasjonfordistriktsenergiverk.www.defo.no

SenterforfornybarenergijobberforåstyrkeFouogutbyggingavfornybarenergiiNorge.sffe.no

13

Innenforfornybarenergisektorenble53,5prosentavomsetningeni2012generertiselskapersomdrivermedproduksjonavelektrisitetfravannkraft.Tilsvarendeblir32prosentgenerertiselskapersomdrivermeddistribusjonogoverføringavelektrisitet.

Produksjonavmetallerutgjorde46prosentavdetotaleinntekteneinnen-fordenkraftforedlendeindustrieniNordland,mensproduksjonavkjemi-kalerogkjemiskeprodukterutgjorde29prosent.Produksjonavandreikkemetallholdigemineralprodukterutg-jordeiunderkantav10prosent.

Fra2005til2012vardetenvekstiomsetningentildenforny-bareenergisektoreniNordlandpå43prosent,tilsvarendetallfordenkraftintensiveindustrienvar30prosent.Destoresvingningeneiomsetningentildenfornybareenergisektorenskyldesflerefaktorer,blantannetsvingningeriproduksjonogpris.Somfølgeavstoreutbyggingeravfornybarenergiidenordiskelandeneforventesdetlavepriserdekommendeårene.Deterderforstorusikkerhetforbundetmeddenfrem-

tidigeomsetningsutviklingentilkraftselskapene.Denkraft-foredlendeindustrieniNordlandharvistatdenklareråværekonkurransedyktigtiltrossforatnæringenståroverforenrekkeutfordringer.Etsterktkostnads-ogeffektivitetsfokusharblantannetbidratttilhøyereproduktivitet.Denkraft-foredlendeindustrienersværtkonjunkturutsattogpåvirkesibetydeliggradavutviklingeniverdensøkonomienogandrerammebetingelser.

OMSETNINGPERBRANSJEINNENFORDENKRAFTFOREDLENDEINDUSTRIENINORDLAND2012

Fornybarenergi

Kraftforedlendeindustri

190180170160150140130120110100

20052006200720082009201020112012

OMSETNINGSUTVIKLINGFORNYBARENERGIOGKRAFTFOREDLENDEINDUSTRIIÅRENE2005–2012

INDEKSHVORDRIFTSINNTEKTERI2005=100

Brytingavmetallholdigmalm

Brytingogbergverksdriftellers

Produksjonavandreikkemetallholdigemineralprodukter

Produksjonavgummi-ogplastprodukter

Produksjonavmetaller

Produksjonavkjemikalierogkjemiskeprodukter

46%

29%

5%7%

10%

3%

Økonomiske nøkkeltall

14

VERDISKAPINGDenfornybareenergisektorenogdenkraftforedlendeindustrienstårforenbetydeligverdiskapingilandsdelen.Bedriftenesverdiskapingtilsvarersummenavlønnskostnaderogdriftsresultatførav-ognedskrivninger.Verdiskapinggiretbildepådetsomblirigjenivirksomhetentilålønnedeansatte,skattertilkommunerogstat,kredittkostnadergjennomrenterpålån,ogtileierneiformavutbytte.

Verdiskapingenifornybarenergisektorenhariperioden2005til2012øktmed33prosenttil3,6milliarderkroner.Tilsvarendetallfordenkraftforedlendeindustrienerenvekstiverdiskapingenpåiunderkantav5prosenttil3,4milliarderkroner.EtableringenavRECWaferbidrotildensterkeøkningenforkraftforedlendeindustriiperioden2005framtil2009,hvordenetterfølgendenedleggelsengaenbetydeligreduksjon.Denkraftforedlendeindustrienkomseggodtutavfinanskrisensammenlignetmedmangeeuropeiskeindus-tribedrifter.I2012varverdiskapingeninnenforfornybarenergisektoreniNordland3,6milliarderkroner,ennedgangpåomlag0,45milliarderkronerfra2011.Nedgangenskyldesihovedsaklaveredriftsresultatsomfølgeavlaverepriserimarkedetforsektorensprodukterogtjenester.

Fornybarenergi

Kraftforedlendeindustri

20052006200720082009201020112012

190

180

170

160

150

140

130

120

110

100

90

80

70

VERDISKAPNINGINNENFORNYBARENERGISEKTORENOGDENKRAFTFOREDLENDEINDUSTRIENINORDLAND2012

INDEKSHVORVERDISKAPING2005=100

DRIVKREFTERFORUTVIKLINGSikredrivkrefterforvekstifornybarenergisektoren

Verdensenergibehovstiger,medenøktglobaletterspørseletterfornybarenergi

Politiskogsamfunnsmessigfokuspåfornybarenergi

Størreaktivitetinordområdene

Klimaendringersomøkerressursgrunn-lagetavvannogvind

Arealtilgang

Usikredrivkrefter

Effektenavnyteknologiutvikling

Øktpetroleumsaktivitetinordområdene

Kraviforholdtilbiologiskmangfold

•

•

•

•

•

•

•

•

VIRKEMIDLERFORØKTVERDI-SKAPINGIDENFORNYBAREENERGISEKTORENINORDLAND

Strategisknæringsutviklingforøktlokalbrukavfornybarenergi,foreksempelikraftforedlendeindustriogmineralnæringen

Elektrifiseringavpetroleumsinstalla-sjonerpåsokkelenutenforNordland

Detmåutdannesflereinnenforfag-områdersomerrelevantforfornybarenergisektoren

Styrkeunderleverandørergjennomstørreklyngesamarbeid

Forutsigbarestøtteordninger

Energiøkonomisering

Forlengelseavidriftsettingsfristforgrønnesertifikater

•

•

•

•

•

•

•

15

LØNNSOMHETNæringslivetiNordlandermerlønnsomennlandsgjennomsnittet.EnavdeallermestlønnsommenæringeneiNordlanderproduksjonavvann-kraft.Lønnsomhetmåltsomdriftsresultatiprosentavomsetninggiretbildeavhvormyesomblirigjenavdriftsresultatetforhverkroneidrift-sinntektforetakethar.

Laverepriserimarkedetdesistetreåreneharmedførtennedgangidriftsmarginenfordenfornybareenergisektoren.Driftsmarginenforhelesektoren(somdomineresavvannkraft)ble25,2prosenti2012,mensdriftsmarginenforhelesektorenilandsdelenvar21prosent.Toppåretvar2008,medendriftsmarginpåhele36prosentiNordland.Nedgangenilønnsomheteneretviktigsignaltileierne.Dersomsituasjonenmedlaverepriserimarkedetvedvarervildetbetylaverelønnsomhetogredusertemuligheterforutbytte.Samtidigermangeavselskapeneiensituasjonhvordeharbehovforekstrakapitaltilvedlikeholdogoppgraderingavsineanlegg.TilsammenligningvardengjennomsnittligedriftsmarginenfornæringslivetiNordland7prosenti2013.DenkraftforedlendeindustrieniNordlandoppnåddei2012etdriftsresultatpåomlag900millionerkroner,ogendriftsmarginpå6,9prosent.

Finanskrisenbidrotiletkraftigfallilønnsomhetentilheledennenærin-gen.Svekkelsenavdriftsmarginenharvedvartogsåiåreneetterfinans-krisen.DenkraftforedlendeindustrieniNordlanderavhengigavåbedrelønnsomhetendekommendeåreneforåværemindreutsattforkonjunk-tursvingninger.Kombinasjonenavfinansuro,økekostnadersamtensterkkroneerdeviktigsteforklaringsfaktorenefordenlavelønnsomheteniperioden2009til2012.

20052006200720082009201020112012

40.0

35.0

30.0

25.0

20.0

15.0

10.0

5.0

0.0

-5.0

Dri

ftsm

argi

n

RESULTATAVDRIFTEN2005–2012,FORNYBARENERGISEKTOROGKRAFTFOREDLENDEINDUSTRI

EUSFORNYBARDIREKTIVEUsfornybardirektivharsomoverordnetmålåøkedenfornybarekraft-ogvarmeproduksjontil20prosentavEUsenergimiksinnen2020.Norgeharetbindendemålomenfornybaran-delpå67,5prosenti2020.Dettevilinnebæreenøkningpå9,5prosentpoengfra2005.Ettiltakforånåmåletom67,5prosentforny-barandeleropprettelsenavetfellesnorsk-svenskmarkedforel-sertifikater (grønnesertifikater)fraogmed2020.Måleteråøkedenfornybareelektrisitetsproduksjonenidetolandenemed26,4TWhinnen2020.Deterkunproduksjonsanleggsomeroperativeinnen2020somvilværeberettigettilel-serti-fikater,noesomharresultertietstortvolumkonsesjonssøknaderinnenvannkraft,såvelsomlandbasertvindkraft.

Foto

:Sta

tnet

t.

Fornybarenergi

Kraftforedlendeindustri

16

Viktige arbeidsplasserFornybarenergisektorenogdenkraftforedlendeindus-triensysselsatte3900personeriNordlandi2012.Innendissesektorenefinnermanenrekkeavhjørnestens-bedrifteneifylket.TabellenviserantallsysselsatteperregioniNordlandinnenforkraftforedlendeindustriogfornybarenergii2012.Helgelanderdenregionensomharflestsysselsatteinnenbeggedissesektorene.

SYSSELSATTEINNENFORKRAFTFOREDLENDEINDUSTRIOGFORNYBARENERGII2012

Kild

e:S

SBo

gEn

iro

HelgelandSaltenLofotenVesterålenOfotenTotalt

KRAFT-FOREDLENDE

INDUSTRI1609

5972354

2592542

FORNYBARENERGI

440403

96132293

1364

TOTALT20491000

119186559

3906

FLEREAVUTDANNINGS-OGFORSKNINGS-INSTITUSJONENEINORD-NORGEHARSOLIDKOMPETANSEPÅFORNYBARENERGI

NorutharenforskergruppeinnenfornybarenergisomerlokalisertiNarvik.Denharfokuspåsol-energi,bioenergi,vann-ogvindkraft

Nordlandsforskningarbeidermedflereforsknings-prosjekterinnenforfornybarenergi

HøgskoleniNarviktilbyrflereenergitungestudierogharenegenforskningsgruppepåenergiteknologi,samtflereandreforskningsgruppersomharforny-barenergirelatertprosjekter/forskningsområder

UniversitetetiNordlandtilbyretmasterstudiumiEnergyManagement

Itilleggbidragflereavinnovasjonsselskapeneilandsdelenmedrådgivning,kartleggingerogannenkompetanseinnifornybarenergiprosjekter.DetyngsteforskningsmiljøeneinnenforfornybarenergiiNorgeerSintef,Instituttforenergiteknikk,NTNUogUMB

•

•

•

•

•

Foto

:SK

S

17

Beggenæringeneskaperbetydeligesysselsettingsvirkningerforunderleverandører.Ennyliggjennomførtkartleggingviseratleverandørbedriftenetilfornybarenergisektorenhaddelev-eransertilsvarendeensysselsettingseffektpå948årsverk.

VANNKRAFTSYSSELSETTERFLEST99%avdesomarbeiderinnenforfornybarenergiiNordlanderansattietselskapsomdrivermedproduksjon,distribusjonellersalgavelektrisitetfravannkraft.Deøvrigejobbermedvindkrafteller fjernvarme.LønnskostnadeneforsamtligeansatteinnenforfornybarenergiiNordlandi2012utgjorde866millionerkroner,tilsvarendetallfordenkraftforedlendeindustrienvaromlag1,6milliarderkroner.

SYSSELSETTINGSUTVIKLINGFigurenvisersysselsettingsutviklingeninnenfordenfornybarenergisektorenogdenkraftforedlendeindustrieniNordlandfra2000til2012.Dentotalesysselsettingenifornybarenergisektorenharøktmedomlag2prosentiperioden2000til2012.

Iårene2001til2007vardetennedgangisysselsettingen,menssysselsettingenfra2008harøktmed175personer.

Reduksjoneniantallsysselsatteikraftforedlendeindustrikanforklaresmedgjennomføringavenrekkeeffektiviseringspros-esser,mendeterspesieltnedleggelsenavRECsomdesisteåreneharbidratttildetstørstefalletisysselsettingeniNordland.

LEVERANDØRENEBådedenfornybareenergisektorenogdenkraftforedlendeindustrienskaperbetydeligeringvirkningerforenrekkelev-erandørbedrifter,somharspesialisertsegpååproduserevarertildissenæringene.Investeringerogvedlikehold,fornyelseavanleggeneogmiljørelaterteinvesteringerbidrartilstoreetterspørselsimpulsertilannetnæringsliv.EnkartleggingblantleverandørenetildenfornybareenergisektoreniNordlandviseratdissei2013haddeleveranserpå1,5milliarderkronertilsektorenog948årsverkvardirekteknyttettilleveransertilfornybarsektoren.

SYSSELSETTINGSUTVIKLINGINNENFORFORNYBARENERGIOGKRAFTFOREDLENDEINDUSTRIINORDLAND2000-2012

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

105

100

95

90

85

80

75

70

Fornybarenergi

Kraftforedlendeindustri

INDEKSHVORANTALLANSATTEI2000=100

Kild

e:S

SB

Foto

:SK

S

Kild

e:S

SBo

gEn

iro

DESTØRSTEARBEIDSGIVERNEINNENKRAFT-FOREDLENDEINDUSTRIINORDLAND

STØRSTEARBEIDSGIVERNEINNENFORNYBARENERGI

1.AlcoaNorway(Vefsn),4702.CelsaArmeringsstål(Rana),3153.YaraNorgeGlomfjordfabrikker(Meløy),1974.Elkemadv.SaltenVerk(Sørfold),1705.FesilRanaMetall(Rana),1206.NorcemKjøpsvik(Tysfjord),1507.GlencoreManganese(Rana),100

1.Helgelandskraft(Vefsn),297

2.Nordkraft(Narvik),166

3.SaltenKraftsamband(Fauske),157

4.Lofotkraft(Vågan),157

5.BodøEnergi(Bodø),131

TABELLENVISERANTALLANSATTE

18

- Nordland er store på energi, og har hatt, og vil fortsette å ha overskudd av fornybar energi.

Illus

tras

jon:

Ste

inH

amre

,Ark

itekt

kont

ora

s/m

ir

IllustrasjonenviserBjørnstokkKraftverk

19

NestlederiZero,KariElisabethKaksi,pekersærligpåtoforholdsomvilgjøreat industrien iNordlandstillersterkere ikonkur-ransesituasjoneriframtiden.

-DetvilblidyrereåslippeutCO2iårenesomkommer.DerforerdetlurtågjøreposisjoneringenalleredenåforindustribedriftermedstoreCO2-utslipp.Fordetandrevildetistørregradblistiltkravoglagetregelverktilinnkjøperneiforholdtilproduktenesklimaavtrykk.

KOMPENSASJONOGKUNNSKAPKaksimenerdenenergikrevendeindustrienerpositiveoginteres-serteiåfåtiletsamarbeidmedmyndigheterknyttettilspørsmålrundtklimaogmiljø.

-Deerveldigklareforetsliktsamarbeid,mendeternaturlignokviktigfordematdefårenkompensasjonfordetiltakogforbedringerdegjennomfører.

Kaksimenerlikevelatdetkangjøresennåmerhosbedriftene,menatmyeavmangelenhandleromforlitenkunnskap.

- Det er særlig på energieffektivisering vi mener at bedriftenefortsattkanblibedre.VihaddegjernesettatantallsøknadertilEnovasklimafondhaddeværthøyere,ogjegtrorantalletviløkeitaktmedbedretkunnskapinnenområdet.

RENENERGIDen store fordelen til Nordlandsindustrien er naturlig nok denreneenergien.

-IndustrieniNordlanderbetydeligmyerenereennsammenlign-barindustriiverdenforøvrig,hvorstandardeneråbrukekull-oggasskraft.Utslippenefraselveprosessenidetenkelteselskaperlikevelstørreennutslippeneknyttettilproduksjonavselveener-gien,uavhengigavomdetervann,kullellergass.

Detstørste forbedringspotensialet for industrien iNorgegene-treltliggeriåerstattedenfossileenergienmedfornybarenergi.

-ForNordlandsindelliggerdetstørsteforbedringspotensialetiåbrukeenergienmereffektivt,samtprosesstiltakideenkeltebedrifter. InnovasjonNorgestøtteroppomsliketiltakgjennommiljøtekonologitilskudd.FastlandsindustrieniNordlandharrel-ativtsettlavemarginer,såmaneravhengigavåfinneløsningersom ikke bare bidrar til økte kostnader, men at de faktisk girlønnsomhet.

POTENSIALFORFLEREKaksipåpekeratdetkanværeuheldigmedmye«innelåst»kraft,ogerderforpositivtilenutbyggingavlinjenettetforåeksportereenergiutavfylketoglandet.Pådenandresidengjørkraftover-skuddetiNordlandatdetfortsatterromforåetablerenyindustrinærdestorevannkraftverkene.

-Nordlanderstorepåenergi,ogharhatt,ogvil fortsetteåhaoverskuddavfornybarenergi.Dettegjøratpotensialetforåeta-bleremerindustriabsoluttertilstede.

ZERO (Zero Emissions Resource Organization)Miljøstiftelsen ZERO ble opprettet i 2002. Stiftelsenharidagrundt30ansatte,ogjobbermålrettetmedåfinnepolitiskeogteknologiskeløsningerpåklimaut-fordringen.ZEROomtalersegsomenkonstruktivogløsningsorientertstemmeimiljø-ogklimadebatten,somjobbermerfordetdeerfor,ennmotdetdeermot.

En fremoverlent og positiv industriMiljøstiftelsenZeroersværtpositivetilsatsningendenenergikrevendeindustrieniNordlandgjørforåbligrønnere.Ifremtidenvildetteutgjøreenklarkonkurransefordel.

Illus

tras

jon:

Ste

inH

amre

,Ark

itekt

kont

ora

s/m

ir

20

SaltenKraftsamband(SKS)erNord-Norgesneststørstekraftprodusent,medenproduk-sjon på 2 000 GWh vannkraft fra 18 kraft-stasjoneriSaltenogpåHelgeland.

Foto

:SK

S

VedlikeholdogrevisjonavaggregatiSundsfjordkraftstasjon

21

Forsyner industrien med ren energiTilgangtilrimeligvannkraftharværtheltavgjørendeforutviklingenavtungindustrieniNordland.SaltenKraftsamband(SKS),denneststørstevannkraftprodusentenilands-delenønskeråøkeproduksjonen,menmanglerkunderlokalt.

SKSfikkimars2013konsesjonforutbyggingavvannkraftverk-eneSmibelgogStoråvatniRødøyogLurøy,somvedrealiseringvil være den største vannkraftutbyggingen i Norge siden 2004.Samtidig som SKS planlegger denne utbyggingen er det over-skuddavkraftimarkedet.Eneventuellutbyggingvilavhengeavatdekantjenepengerpåinvesteringen.

- Utbygging av infrastruktur for økt eksport mellom Norge ogkontinenteterviktig,ogvilhastorbetydningforprisutviklingenpåkraftfraNord-Norge.Vimangleretstedåsendekraftenhvorbetalingsvilligheten er større, forteller konsernsjef i SKS, LeifFinsveen.

SELSKAPENESSTØRRELSEBLIRAVGJØRENDEOvermangetiårharinvesteringeneikraftselskapeneifylketlig-getpåetsværtlavtnivå.Samtidighareiernetattutstoreutbytter.Iårenefremovermåkraftselskapenegjennomførestore inves-teringer i vedlikeholdognyeprosjekter.Samtidigvilenomfat-tende utbygging av ny fornybar energi i hele Norden sannsyn-ligvisskapeetstørrekraftoverskuddher,somigjenbetyrlaverepriser.

FinsveenmeneratenkonsolideringibransjeniNordlandervik-tigogviltvingesegfram.Hanfortelleromde3K-enesomersentraleforatkraftselskapeneskallykkesiårenefremover:

Kompetanse. Større organisasjoner fremstår ofte som merattraktivforunge,hvordekanfåvelgemellomflerefagområder.Deter idag fåungesomutdannerseg innenelkraft,noesomkommertilåblienutfordringifremtiden.Tilgangtilkompetanseerviktigfornæringen.

Kapitalernødvendig,både i forhold til rehabiliteringaveksis-terendeanleggog tilnyeprosjekter. Foretstortselskapmedjevnekontantstrømmervildetværeenklereåfålån.Desenereåreneerdetblittmerkrevendeforkraftselskapeneåfåtilgangtilkapital.Bådebankeroginvestorervektleggerselskapenesegen-kapitaloglikviditet.

Kabel tilutlandet vilkunneåpne formereksport.Økteksportavvannkraft fraNordlandvilkunneerstattebådekullkraft-og

gasskraftverkandrestederiEuropa,ogpådenmåtenbidratiletbedremiljø.Samtidiggirdetmerstabileogforutsigbareinntek-terforselskapene,slikatdeblirbedreistandtilåbådebetjenesineeierepåengodmåtesamtidigsomdetogsåfinsnokkapitaltilinvesteringerogreinvesteringeriny,fornybarkraft.

Kortreistkrafttilnyindustriilandsdelenskapermuligheterforkraftselskapene. Finsveen ser de største mulighetene i Nord-Norge innenformineralnæringenogpetroleumsvirksomheten iNorskehavetutenforNordland.Dersommyndighetenegjøralvoravintensjoneneomatvirksomhetenepånorsksokkelskalfor-synesmedkraftfralandvildetgibetydeligemuligheterforkraft-produsenteneinord.

HJULENEMÅHOLDESIGANGEnundersøkelsegjennomførtavThemaConsultingGroupviserat 90 % av de norske kraftselskapenes overskudd er blitt tattut som utbytte til eierne. I følge Finsveen er det ikke mulig åopprettholdeenslikutbyttefestoverlengretid.

-Kostnadenevednyevannkraftutbyggingerersværtkapitalkre-vende.Detsnakkesofteomatdetmåværepengertilutviklingogvekst,mendetervelsåviktigåhakapitaltilåholdehjuleneigangikraftselskapene.MangeavanleggeneiNordlandergamleogharbehovforstørrerehabiliteringer.Fornoenavanleggeneerdetikkelengremuligåanskaffedelerfraprodusentene,noesomgjørvedlikeholdetsværtkostbart.Foratsektorenskalbeståifremtidenmådetgisrimeligeutviklingsvilkårsomigjenmed-førerateiernemåbegrensesinekravtilutbytte.

SKSharsiden1998utbetaltutbetydeligeutbyttertilsineeiere.Verdienpåkonsernetharogsåøktistorgrad,slikatdentotaleavkastningenforeierneharværtgod.Finsveenmeneratdeteren selvfølge at eierne skal få igjen verdier av sitt eierskap, ogatSKSderforskalbetalerututbytte.Verdierer imidlertidmerenn bare penger. Kraftselskapene skaper grunnlag for en storleverandørindustri i landsdelen, i tillegg til åskapegodekom-petansearbeidsplasserilokalsamfunn.

-Deterderforkjempeviktigatselskapetersolidogharmulighetforåinvestere.

22

FORSKNINGOGUTVIKLINGNæringsrettetforskninginnenforfornybarenergieretviktigsatsings-ogsamarbeidsområdeforNordland.Nor-dlandfylkeskommunehartattinitiativtilenarenahvornæringslivogFoU-miljøkanoppnåenfellesforståelseformulig-heteneFoU-prosjekterkanskape.Nordlanderriktpåressurser,ogpotensialetforvekst,verdiskapingoginnovasjonerstortiskjæringspunktetmellomressursogkunnskap.Styrketsamarbeidognettverksarbeidknyttettilnæringsrettetenergiforskningskalbidratilåøkesjansenforårealiseredettepotensialet.

PåsiktvilmålrettetarbeidmednæringsrettetFoUogsåkunnestyrkeNordlandsattraktivitetiforholdtilrekrut-tering,oggiregionenensterkerestemmeisakersomgjeldernasjonalenergi-ogindustripolitikk.PålangsiktersøknadertilutlysningersomSFI(Senterforforsknings-drevetInnovasjon)ogFME(Forskningssenterformiljøven-nligenergi)etmålfordettearbeidet.

ENERGIXeret10-årigforskningsprogramiregiavFor-skningsrådetsomskalginykunnskapsomfremmerenlangsiktigogbærekraftigomstillingavenergisystemet,medmerfornybarenergi,merenergieffektiveløsninger,øktinte-grasjonmotEuropaogøktbehovforfleksibilitet.Dettepro-grammetetterfølgerRENERGI-programmet(Fremtidensreneenergisystemer)fraogmed2013.ENERGIXskalbidratilmåloppnåelseiforholdtilenergi-ognæringspolitiskemålogeretviktigvirkemiddeliimplementeringenavFoU-strategienEnergi21.Programmethenvendersegtilnor-skebedrifterogforsknings-ogkompetanseinstitusjoner.EnergiXfinansiererforskningoginnovasjongjennomtreprosjekttyper:forskerprosjekter,kompetanseprosjekterfornæringslivetoginnovasjonsprosjekterinæringslivet.

Foto

:Car

lEri

kN

yvol

l

Miljøteknologiordningenerenstøtte-ordningiregiavInnovasjonNorgesomgistilbedriftersomskalbyggepilot-ogdemostrasjonsanlegg. Miljøteknologierteknologisomdirekteellerindirekteforbedrermiljøet.

23

Medetelkraftforbrukpåhele1000GWhiåretersmelteverketenavdestørsteforbrukerneavenergiilandet.Dettetilsvarerstrømforbrukettil62500husholdninger.Verketerblantdemestmiljøvennligeiverden,ognyeinvesteringerskalforsterkedenneposisjonenytterligere.VerketinngårsomendelavElkemSiliconMaterials,ogproduserersilisium,Microsilica®ogSidistar®.

GRØNNPRODUKSJONDetsomskillerElkemSaltenVerkframangeavkonkurrentenepåverdensbasiseratallenergidebenytterkommerfravann-kraft.Detteikombinasjonmedinnsatsfaktorersomtreflisogtrekullgjøratdeerblantde10prosentmestmiljøvennligesilisiumpro-dusenteneiverden.

-Energienvibenytterproduseresvedvannkraftverkivårtnærom-råde.Nårvibenytterdenneenergienlokalt,unngårmantapinettet,ogmanfårutnyttetmestmuligfortellerverksdirektørArveUlriksen*.

Grønnproduksjontrekkesframsometkonkurransefortrinnsomstadigblirviktigere,ogenrekkeavkundeneharforpliktetsegiforholdtildeteuropeiskeveikartetforenergipolitikkframmot2050.DeetterspørderforstadigoftereinformasjonombedriftensCO2fotavtrykk.DetteernoeElkemtarsværtseriøst,ogselska-petgjørstrategiskegrepforåredusereutslippene:

-Viharhattbetydeligeutslippsreduksjonergjennombevisstevalgavråvarer.Viharblantannetøktdelokaleleveranseneavfils,påbekostningavtrekullogkoks.Ovnenevåreerogsåmerenergi-effektiveennhosmangeavvårekonkurrenter,ogviharværtsværtgodepååoptimaliseredriftenmedtankepååredusereutslippene.

ÉNMILLIARDTILENERGIGJENVINNINGIkonkurransemedmangeandregodeprosjekter ikonsernetharElkemSaltenVerkblitttilgodesettmedbetydeligemidlerfrasinekinesiskeeiereforågjennomføreinvesteringer.Enrekkeavdisseinvesteringeneharværtknyttettilågjøreverketmerfrem-tids-rettet,mennåserdeogsåpåmulighetenforåutnytterest-varmenfraproduksjonen.

Hvertårgenerererverketomlag1400GWhtermiskenergi.Dennerestvarmen,iformavluftogvann,erilitengradutnyttetidag.Nåforeliggerplaneneforetenergigjenvinningsanleggsomvilkunnegjenvinnesåmyesom300GWhelektrisitetårligavdentermiskeenergien.

-Energigjenvinningvilværeettavvårefremstebidragtilåredusereklimagassutslippene.Detteeretprosjektsomerforankretitopp-ledelseniElkem,ogviharalleredegjennomførtenkonseptstudie.ViersværtgodtfornøydmedsamarbeidetmedENOVA,somhargittossettilsagnpå350millionerkronertildetteprosjektet.DetteerdetstørsteindustriprosjektetENOVAhargittstøttetil.

Energigjenvinningsanleggetviltotaltkosteoverénmilliarderkro-ner,ogdetjobbesmedåfåpåplassfinansieringspakken.Pros-jekteterventetågienutslippsreduksjonpå210000tonnCO2perår,noesomtilsvarerårligutslippfra70000personbiler.

STABILISERENDEROLLEDetsomnokikkesåmangekjennertileratElkemSaltenVerkspillerenviktigrolleiregionenskraftflyt.Kraftnettetilandsdeleneristorgradbygdopprundtstorforbrukerne.SammenmedandresmelteverkilandsdelensomAlcoaogFinnfjord,erElkemSaltenVerkviktigeavtagereavenergiensomprodusereshosvannkraft-verkeneilandsdelen.

Øvrigeforbrukerenyterogsågodtavatmanharkraftintensivindustriifylket,somsikrerenstabilkraftsituasjon,og-pris.

-Iperiodermedhøytgenereltforbruk,ogdagjerneilangekald-værsperioder,såerverketvårtenmegetviktigaktøriogmedatvimedenkelhetkanreduserevårtforbrukogsørgeforstabilitet.Herervimedistatligeordningersomsikreratdetteskjer.Enstorforbrukersomossbidrarogsåmedbetydeligenettinntekterfornetteierne.Dettebidrartilatforsyningssikkerhetenblirivaretattivårregionpåenbedremåte.

Medstortogstabiltforbrukavstrømerverketmedpååbidratilenforutsigbarproduksjonavvannkraft,ogbelastninginettet.Dettegjøratmanfårsmåvariasjonermellomkraftproduksjonogforbruk.

-Dersomdestørstesmelteverkeneskullestengenedproduks-jonenvildetværeenstorutfordringmedåoverføreenergiutavregionen,daoverføringskapasitetenidagenslinjenetterbegren-set.Denkraftkrevendeindustrienerderforenviktigforutsetningfordenstorevannkraftproduksjonenifylket.

Miljøleder i silisiumindustrienEnsterksatsningpåenergigjenvinningogoptimaliseringavdriftenskalsikrekonkur-ransekraftenhosElkemSaltenVerk.

*IntervjuetblegjennomførtmensArveUlriksenfremdelesvarverksdirektørpåElkem.PresisereratintervjuetgjenspeilerhansegnemeningerogikkeESV.

24

MOINDUSTRIPARKMoIndustriparkeretavNorgesstørsteindustrimiljøer.MoIndustriparkbestårav115bedriftermedtilsammenomlag1850ansatte.Industriparkentilbyrlokalerbådeinneiindustriparkenogihavneområdet.Leie-takerefårtilgangtilenmoderneindustriellinfrastruktursominkludererleveranseravprosessvannogkjølevann,elektrisitet,luft-gasserogandregasser,trykkluft,telekom-munikasjon,fellessentralbord,avløp,ogethøytteknologiskkompetansemiljø.

Foto

:C

elsa

Arm

erin

gsst

ål

25

CelsaArmeringsstål,medsine315ansatte,erNordensenesteprodusentavarmeringsstål,ogselskapeterNorgesstørstegjen-vinningsbedrift.Ståletsomproduseresgjenvinnesavjern-ogstålskrap,ogselskapetfremståridagsometavverdensrenestestålverk,fortellerPersonal-ogHMS-sjefPetterSkatland.

-Vikanbegrunnedenpåstandenmedtrefaktorer.Vigjenvinnerdetandrevilkalle forskrap,hovedsakelig fraNorge.Vibrukervannkraftiproduksjonenvår,noesomsikrerlavereCO2utslipp,samtatviharenunikrenseteknologisomgjøratviharredusertvåreutslippavkvikksølvogdioksinmedover90prosentsiden2008.

STERKTMILJØFOKUSStålverketpåMofikkmediasøynerettetmotsegi2000dadetblekjentatdethaddeværtulovligeutslippvedanlegget.Idagretterkonkurrentenesineøynemotdemforålære.

-Miljøogbærekraftigproduksjonerviktigforåoverleveforindus-trien.Viharbådefokuspå,ogviljetilåinvestereimiljø,uavhengigavombedriftengårgodtellerdårlig.HMSerførsteprioritethososs,fortellerSkatland.

Detstoreprosjektetsomvilrealiseresi2014gårutpååredusereeksponeringavstøvinneistålverket.

STRENGEREKRAVINORGENårWorldSteelAssociationogandreinternasjonaleorganisas-jonerogselskaperkommertilCelsaArmeringsstål forå lære,betyrikkedetnødvendigvisatdeharsammesterkefokus,ellerkravoverformiljø.

-Deterutfordrendeforosssomkonkurrererpåinternasjonalemarkeder,atdemiljøkravsommedrettestillesoverforossfra

norskemyndigheter,ikkeogsågjelderforvårekonkurrenter.Detmiljøfokussompåleggesoss,erhellerikkenoesompåleggesinnkjøperneåhensynta,noevimenervilværeviktigatdetrettesfokuspåfremover.Vikunneselvsagtønsketossatiallefalloffent-ligebygge-oganleggsprosjekterbenyttetdetmestmiljøvennligematerialet,nårprisogkvalitetforøvrigerriktig.

LAVEREUTSLIPPVEDGJENVINNINGPåvirkningen på miljøet blir betydelig mindre når jern og skrapgjenvinneskontrahvatilfelleternårjernframstillesavjernmalm.

- Gjennomsnittlig utslipp av CO2 per tonn stål hos selskapenesomframstillerjernavjernmalmerca.2000kgCO2/tonnstål.Hosbedriftersomgjenvinnerstålergjennomsnittligutslippca.600kgCO2/tonnstål,mensdetforvårdelliggerpå340kgCO2/tonnstålsomenfølgeavdeinvesteringervihargjort.

TENKELANGSIKTIGEtavdeviktigsteelementeneforatdenNord-Norskeindustrienskal overleve og være konkurransedyktig, mener Skatland erlangsiktigtenkingframyndighetene.

-Vimåharammevilkårsomgjøratvikankonkurrerepåhøveliglikevilkårmedkonkurrentene.Manmåogsåværepåpasseligemedå ikkeskattlegge formye,dadettepå langsiktkanværeødeleggende.

Skatlanderogsåsværtskeptisktilhvemsommåbetaleregnin-genforkraftlinjeutbyggingeniNordland.

-Deterveldigrartdersomvisomharværtmedpååbyggeoppindustrienifylketmåbetaleregninganårkraftenskalsendesut.

- Vi har fokus på, og vilje til å investere i miljø, uavhengig om bedriften går godt eller dårlig.

Verdens reneste stålverk

Nårverdensstålindustriskallæreomhvordandekanreduseresineutslipp,brukesCelsaArmeringsståliMoIndustriparksomreferanseanlegg.

Foto

:C

elsa

Arm

erin

gsst

ål

26

FesilRanaMetallpåMohardesisteåreneinvestertforca.200millionerkroner,investeringersomgjøratdeidagsittermedettoppmoderneproduksjonsanlegg.

Overskuddsvarme fra produksjonen drar hele byen nytte av.-Ranasentrumoggågatenevarmesoppavgjenvunnetenergifraoss.Haddebyenværtstørrekunnevigjenvunnetmer.ForeløpigharviikkegjortsomFinnfjordiTromssomprodusererelektriskkraftavoverskuddsvarmen,menviutelukker ikkeatdettekanbliaktueltiframtiden,fortellerenergidirektørHelgeStanghelleiFesilRanaMetall.

SPESIALPRODUKTERVerketsomharværtidriftsiden1989,ogharNorgesstørstefer-rosilisiumovn.

-Viharutvikletossfraåproduserestandardferrosilisiumtilnisje-produkterformarkedermedhøyerebetalingsvillighet.RåvarenehentervifraflereverdensdelerfortellerenergidirektørHelgeStang-helleiFesilRanaMetall.

VannkraftogminimaleutslippavCO2bidrartilmiljøvennligproduk-sjon.Etbiproduktfraproduksjonen,silica,brukessomenviktiginnsatsfaktoribetong.

SilicaensomvilevererbidrartilstorreduksjonavCO2-utslippibetongindustrien.FaktiskerdennereduksjonenstornoktilatviharpositivtCO2-regnskaptotaltsett.

FRAMTIDIGKRAFTPRISUROERForatindustrieniNordlandskalbeståogopprettholdesinkonkur-ransekraft,erStanghelleklarpåatregningenforStatnettskom-mendenettinvesteringermåhavnehosdesomharnytteavdet,produsenteneavfornybarkraft.

-Forvårdelvildetværesnakkomettosifretmillionbeløpdersomregningensomforeslåtthavnerhosindustrien.Dettegårrettpåbunnlinja,utenatviharnoennytteverdiavnettinvesteringeneforåtilknyttenyfornybarproduksjon.Regningenburdehavnethosdesomutløserinvesteringen,desomharnytteavdette.

Usikre rammebetingelser fører til at industrien må revurderemerlangsiktigeinvesteringer.

-Storusikkerhetnårdetgjelderklimapolitiskekostnadergirsegutslagiatdetervanskeligåbesluttestoreinvesteringermedlanginntjeningshorisont.Beslutningomstoreinvesteringervilsittelengerinneframover,noesomkanødeleggeforkonkurranse-kraften.Detteerkarbonlekkasjeipraksis,fortellerStanghelle.

KOMPETANSEFORDELEROG-UTFORDRINGERStanghelleoppleveratFesilRanaMetallharenfordelgjennomåværeetablertiMoIndustripark.

-Viklarerossmedlangtfærreansatteennsammenlignbareverk.Detgjørvigjennomåkjøpetjenesterfraandreselskaper.MoIndus-triparkutgjøretomfattendehjemmemarkedmedmangekompe-tentefagmiljøogselskapersomholderinternasjonaltoppstandard.

Stanghelleskullegjernesettatrekrutteringentilindustrienhaddeværtbedre.

-Utfordringeneråfåtakikompetentarbeidskraftigrensesnittetfagarbeider/ingeniør.Grunnentildet,ermanglendeinnsatspågrunnskolenivåiheleNordland.Vifårofteikketakidelærlingersomviønsker.

Varmer opp byen

Foto

:MIP

INFO

OverskuddsvarmenfraFesilvarmeroppMosentrum

27

-Kjøpernesparerpengerpååkjøpegassenfraoss,ogbrukedensombrennstoff,istedetforandretyperfossilebrensler.Samtidigsparervimiljøetbetydeligvedikkeåfakleutgassen.Deterjohellerikketilåleggeskjulpåatvifaktisktjenerpengerpådette,fortel-leradministrerendedirektøriGlencoreManganese,BjørnUgedal.

Deterdesignenavverketsommuliggjørgjenvinningen,ogdeterfålegeringsverkiverdensomhardettealternativet.Teknologisksetterikkedetteavansertellernytt,mendetersynergieneiMoIndustriparksommuliggjørdenneutnyttelsenavenergi.

PRODUKSJON24/7Smelteverketmed83ansattedrivertosmelteovner,døgnetrundt–365dageriåret.Ismelteovnenomdannesmanganmalmentilmanganlegeringer.

-Viereneffektivfabrikk,medgodinfrastruktur.Enavvårekonkur-ransefortrinnsammenlignetmedverdenforøvrigersynergieneinnenMoIndustriparksamtstabilogrelativtrimeligenergitilgangiformavkraft.

ProduksjonenvedGlencore,somharetårligenergiforbrukpå500GWh,hargåttuavbruttsidenutgangenavfinanskriseni2009.

MILJØSTANDARDEROGØKONOMIFOKUSUgedalhevderatdenorskemyndighetersmiljøstandardereriver-densklasse.HanmeneratdetervelogbraatNorgeeropptatteavmiljø,ogbestiklassen,menmanmålikevelværepåpasselig.

-Manmåpassepåatdetikkeblirunødvendigstrengt.Strengemiljøkravogbehovetforforbedretmiljøteknologikanogsåbidratilredusertkonkurransekraftiformavøktkostnadsnivå.

Uansetterdetgreitåliggeiforkantiforholdtilmiljøteknologi.Restenavverdenvillangsomtfølgeetteriformavbedretmiljø-teknologiogmermiljøvennligproduksjonslikatdissefaktorenevilforhåpentligvisspillemindrerolleifremtiden.

GlencoreManganese,somerheleidavdetsveitsiskekonsernetGlencoreInternationalPlc,harenårligproduksjonpåca.120000tonn.

-Viharetsterktfokuspåresirkuleringogavfallshåndtering,ogiNorgeharvietveldiggodtsamarbeidmedandreferrolegerings-verkpådetteområdet.

MenatbedriftenpåMoersomsværtmiljøvennligåregnepåvirkerkundeneilitengrad.

-Kundensittfokuserpris.Markedsmessigopplevesdetikkesomnoenstorforskjellmedgrønneprodukterivårbransje.

Foto

:MIP

INFO

VIRKEMIDLERFORÅSIKREVEKSTINNENFORDENKRAFTFOREDLENDEINDUSTRIENINORDLAND:

Enlangsiktigogforutsigbarnasjonalindustripolitikksomgirinvestoreneklaresignaleromatdennesek-toreneretsatsingsområdeiNorge

ØktemidlertilbrukerstyrtognæringsrettetFoU,sikreatbedrifteneiNordlandliggerforaniforholdtilnyteknologisomgjørbedriftenemerkonkurransedyktigogmiljøvennlig

Ivaretaogforbedredeneksisterendespisskompetans-enpåkraftforedlendesomeriNordlandgjennomfagutdanning,godelærlingeordningerogetter-ogvidereutdanning

Deterviktigåsikreatstøtteordningerforenergieffek-tiviseringiindustrienopprettholdes

Støtteordningerforpilotogdemonstrasjonsanleggstyrkes

Giindustrienlangsiktigekraftavtalersomgirselskap-eneforutsigbarhet

Nett-tariffsomerisamsvarmedindustriensnytte

Tilgjengeliggjøringavegnedeindustriarealer

••

•

•

•

•

•

•

•

Gjenvinning gir økonomisk gevinstSometbiproduktavovnenetilGlencoreManganese,brukesspesialutstyrtilåfangeoppCO-gassensomdannes.DennegassenselgesvideresombrennstofftilandrebedrifteriMoIndustripark.

KOMPENSASJONSORDNING

I2013vedtokregjeringenenforskriftomCO2-kompen-sasjonforindustrien.

Kompensasjonsordningenharsommålålettebyrdenefordenkraftintensive industrienogsørgeforatgodkli-mapolitikkkombineresmedgodindustripolitikk.Formåleteråoppnåstørreglobaleutslippsreduksjonervedåhin-drekarbonlekkasjefraindustrieniEuropatillandutenklimapolitikk.NorgevartidligutevedåtilbyennasjonalCO2-kompensasjonsordning.

28

Ny optimisme i Glomfjord

DetvarentungdagiMeløynårRECNorgeslosegkonkursi2012.Enrekkelokaleinvestorernek-tetåakseptereatindustrieventyretskulletaslutt,ogovertokdenhypermoderneMono-fabrikken.

-Foratdetskalblilønnsomtforossmådetkommeennyogmereffektivteknologi.Utstyretsomvarherersolgtvidere,ogpernålønnerdetsegheltklartatdennejobbengjøresiAsia.

GRØNNFORDELPådetglobalemarkedet,ogmedsolcelleindustriensomkunde,menerBlekastadatNorwegianCrystalskanhaetkonkurranse-fortrinn.

-Karbonfotavtrykkharsterktfokusibransjen,ogdeterklartatvikommergodtutgjennombrukavvannkraft.Stårmanellerslikt,såvilmiljøaspektetsomregelværetilvårfordel.

Den største utfordringen framover mener Blekastad blir åopprettholdedengodekvaliteten.

-Foråværekonkurransedyktigemåvisikrekvalitetenfradagén.Markedetforvåreproduktererstadigvoksende,ogtestproduks-jonenvisteatpåenkelteavprodukteneerviblantdeallerbesteiklassen.ViharplanlagtogsøktometstørreforskningsprosjektsammenmedSINTEFforåforbedrebådeproduksjonsprosessogmaterialegenskaper.

LØNNSOMALLEREDEI2014Foreløpigerbare20av50smelteovnertattibruk.Vedfulldriftvilmanhaetenergiforbrukpå60GWh.Fabrikkenventeråpro-dusere1000tonningoti2014,ogbudsjettettilsieratselskapetskalværelønnsomtsammeår.

-Deterjonaturlignokutfordrendeisegselvåstarteopppånytt,ogenraskvekstpåkorttidbyrjoogsåpåsineutfordringer.Menviserpådetsomenbehageligutfordring.

Selskapet Norwegian Crystals ble etablert, og nå produseresdet igjen høykvalitets monokrystallinske blokker til solcelle-industrienvedfabrikken.OmstillingsutvalgetiMeløyogInnovasjonNorgeNordlandsinstøttevarheltavgjørendeforgjennomføringavtestproduksjonsomkvalifisertedetnyeselskapethoskunder,fortellerfabrikksjefIvarBlekastad.

RASKVEKSTDetvarenrekkefaktorersomgjordedetaktueltåstarteoppnyproduksjoniGlomfjord;Deterenmodernefabrikkoggodtilgangpåbilligvannkraft.Viharogsåhøykompetentogstabilarbeidsk-raftsomervantmedåjobbeskift.

-Påkorttidharselskapetgått fra4til50ansatte,ognestenallrekrutteringharskjeddlokalt.Avalledeansatteerdetbaretresomikkehartidligerearbeidserfaringfrafabrikken,fortellerBlekastad.

Ved full produksjon er det ventet at fabrikken vil sysselsetterundt60personer.

MERKOSTNADSEFFEKTIVTNorwegian Crystals kjøper silisium fra Tyskland og USA, somskipestilGlomfjord,ogsomvideresmeltesienavde50ovneneved anlegget. Ut av smelteovnen kommer en sylinderformetingotmedmonostruktur.

-VifantutatdetvarmestkostnadseffektivtåprodusereblokkerheriGlomfjord,oglageselvewafernehossamarbeidspartnereiAsia.Detteerdenbesteforretningsmodellenfoross.

TidligerebleogsåwaferkuttingengjortiGlomfjord.DetserikkeBlekastadforsegatvilskjeigjenmeddetførste.

29

- På kort tid har selskapet gått fra 4 til 50 ansatte,og nesten all rekruttering har skjedd lokalt.

Foto

:Joh

anV

otvi

k

ProduksjonavMono-IngotiGlomfjord

30

TungeinvesteringerforåredusereutslippogstrømforbrukvisersegåværegodbutikkforhjørnestensbedriftenYaraGlomfjord.

Detmesteffektivetiltaketsommineralgjødselprodusentenhargjortdesenereåreneeråutvikleenkatalysatorvedforsknings-senteriPorsgrunn.Katalysatorenbidrartilåredusereutslippeneavlystgassfraselskapetssaltpetersyrefabrikkermed90prosent.

-Viharjobbetveldigmyemeddette,bådeformiljøetsindelogforåsparekostnader.Lystgasser310gangersterkereennCO2,ogutslippsreduksjoneniGlomfjordalenetilsvarer6-7prosentavtotaleutslippfraveitrafikken iNorge.Detteeretavdestørstetiltakeneilandetforåredusereutslipp.Visparermiljøet,samti-digsomvisparerpenger.HaddeviikkegjortdisseinvesteringenesåmåttevibetaltCO2-avgiftpåutslippenevåre. Idag liggerviundergrensene,ogkanselgevåreCO2-kvoter,fortellerfabrik-ksjefArveJordalvedYaraGlomfjord.

LAVERESTRØMFORBRUKKlimatiltakenevisersegåslåpositivtutpåflereholdforfabrik-ken.

- Vi har også jobbet hardt med å redusere vårt strømforbruk.Energiforbruketharfaltfra240GWhi2001,til172GWhi2012,tiltrossforøktproduksjon.Viharogsåetmålomatvii2014skalredusereforbruketavoljetil5GWh,motethistoriskforbrukpå25GWh,fortellerJordal.

Forbedringenepåenergisidengjøratfabrikkeneriengodkonkur-ransesituasjon.Fabrikkenernoksåavhengigavåværebedreennsinekonkurrenter,danestenalleferdigvarersomproduseressel-gesutenforlandsdelen.

-ViharenklimagarantipågjødselfraYara.CO2-avtrykketskalværepåetlavtnivå,ogeridaghalvpartenavsammenlignbarefabrikkeriRusslandogKina.

FabrikksjefenpåpekerogsåatdetgenerelthøyekostnadsnivåetiNorgegjørdetutfordrendeådriveindustri.

SAMARBEIDMEDMYNDIGHETENEDialogen Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) oppleverJordalsombra.

-Detsomvargodtnokfra fabrikkenesside for10-20årsidener ikkegodtnok idag.Etsamarbeidmellom lokaleressurser,forskningssenteret og myndighetene bidrar til reduksjoner avutslipp.

-VioppleversamarbeidetmedKLIFsombra,ogoppleverdialo-genmeddemsomkonstruktivogbra,ogvivisergjennomhan-dlingeratvistadigforbedreross.

ENFABRIKKFORFRAMTIDENYaraGlomfjordblesattidrifti1949ilokalenetiletnedlagtalu-miniumsverk.Aluminiumsverketbleovertattavtyskerneunderkrigen,menenvellykketsabotasjeaksjoni1942,kaltOperasjonMuskedunder,ødelabådeturbinhallenogrørgatentilGlomfjordKraftverk.Dette førte tilat tyskernegavopputbyggingavalu-miniumsverket.IbegynnelsenavYara-historien(tidligereHydro)iGlomfjordvardetammoniakksombleprodusert,førmani1955bygget en NPK-gjødselfabrikk. I 1993 ble ammoniakkproduks-jonenlagtned,ogfokusharværtpågjødsel.Selskapetharidag180ansatte,ogprodusertei2012726000tonnferdigprodukt.

-Sålengevifortsetterågjørejobbenbra,vilfabrikkenfortsattværeher.Heltnyligerkaianleggetoppgradertfor100millioner,noesomviseratYaraønskeråsatsevidere iGlomfjord.Dettetiltrossforatvibrukermindrekraft,somvardetstorekonkur-ransefortrinnetmedetableringenavindustriiGlomfjord,samtatviharlangavstandtilmangeavvårekunder.

Miljøtiltak bedrer bunnlinja

Foto

:Yar

aG

lom

fjord

.

AnsattevedYaraGlomfjord

GLOMFJORDINDUSTRIPARKGlomfjord Industripark i Meløy er det størsteindustriområdetiSalten-regionen.YaraNorgeASGlomfjordFabrikkererdenstørstebedrif-ten i industriparken. I tillegg har GlomfjordIndustripark en betydelig tjenesteproduksjongjennomflereselskaper.

31

Foto

:Yar

a

32

Innovasjon er en del av vårt DNAAlcoa Norway sine avdelinger i Mosjøen jobber kontinuerlig med innovasjon og forbedringsprosjekter på alle nivåer i organisasjonen.

ogresterendebeståravfossilenergifraLNG(LiquidNaturalGas).

-Viarbeiderkontinuerligmedåoptimaliseredriftenvårogådrivebærekraftig.Enviktigdelavdetteeråredusereenergiforbrukogågjenvinnespillvarme.BlantannetsamarbeidervimedEnovaogAlstomometprosjektforågjenvinnespillvarmefragassrensean-leggettilknyttetanodefabrikkeniMosjøen.

Den elektriske energien brukes primært til å drive elektrolyse-ovnene,mensdenfossileenergienbrukesiproduksjonavanoderogistøperiet.

BALANSEGANGMILJØOGØKONOMIForatbedrifterskal investereendamerimiljøteknologimådetværeøkonomiskfornuftigåutvikleslikteknologi.

-Vitrengeretpolitiskrammeverkogstøtteordningersomgjørfremtidigsatsingpåmiljøteknologiprofitabeltogmulig,sierJahr.

Foråsikreframtidigkonkurransekraftvildennorskemodellenmedetsterktsamarbeidmellomledelseogfagforeningerfortsattværeviktig.ItilleggpekerJahrpåflereandreforhold.

-Vimåitillegghahøyproduktivitet,konkurransedyktigetotalekraftpriserogetforutsigbartrammeverksomsikrernorskkonkur-ransekraftgenerelt.

-Bærekrafteretnøkkelprinsippivårproduksjon,ogviserdetsometavvårestorekonkurransefortrinn,sierkommunikasjonsansvar-ligiAlcoaNorway,AnneJahr.

SelskapetharitilleggtilselvealuminiumsverketenanodefabrikkiMosjøen.Anodekulletsomproduseresbrukesialuminiumsproduk-sjoneniMosjøen,samthosAlcoaFjardaalpåIsland.Selvealumini-umenskipesihovedsakuttildeteuropeiskemarkedet.

ØLOGBRUSDespesiallagedevalseemnenefraMosjøeneridagåfinneica.40prosentlokkenetiløl-ogbrusbokserpåmarkedetiEuropa.

-Itilleggbrukesaluminiumenvårblantannetibiler,hjulogibyg-ninger,sierJahr.

Alcoaharidagca.450ansatteiMosjøen,ogharenelektrolyse-produksjonpå192000tonn,noesomerca.detdobbelteavproduk-sjonentilsøsterselskapetpåLista.

-Aluminiumsmarkedetergenereltsettienutfordrendesituasjon,menvifortsetteråholdefokuspååkontrolleredetvikankon-trollere,fortellerJahr.

ENERGIKREVENDEProduksjonenvedanleggetiMosjøenersværtenergikrevende.Hele2,5prosent(3,3TWh)avlandetsenergiforbrukgårmedtilproduksjonen,hvoravomlag3TWhkommerfraelektriskenergi,

33

-Bærekraft er et nøkkelprinsipp i vår produksjon, og vi ser det som et av våre store konkurransefortrinn.

Foto

:Alc

oaN

orw

ay

BilderiogrundtAlcoaNorwaysinelokaleriMosjøen

34

Nettutvikling Nord-Norge

2014erårethvorStatnettstarterutbyggingavsitthittilstørsteprosjekt,en512kmny420kV-ledningfraOfoten-Balsfjord-Skaidi-Hammerfest.Denneled-ningenskalleggetilrettefornyetableringogvekstinnennærings-ogindustrivirksomhet,muliggjørenyfornybarkraftproduksjoniregionen,itilleggtilåsikrestrømforsyningenilandsdelen.Førstestegiutbyggin-gensomgårfraOfotentilBalsfjordharenberegnetbyggetidpå3år.NestebyggetrinnerfraBalsfjordtilSkaidi,hvorendeligvedtakpåutbyggingenforventesi2015.

MULIGHETERFORBETYDELIGEREGIONALEOGLOKALELEVERANSERStatnettønskermedvirkningfralokaltnæringslividennegigantutbyggingen.DetliggerstoremuligheterforNord-Norskeselskaperåfåleverandøroppdragiprosjektet.Statnettharberegnetatregionaleogloka-lerleveranserogtjenesterforledningsprosjektmedstasjonerliggernormaltpå15–25prosentavtotal-kostnadeneiprosjektet.

LedningskostnadforutbyggingeniNord-Norge:4,5–6,0MNOK/km,hvorentreprenørdelenutgjøromlag40prosent

Stasjonskostnad:30-250MNOK,hvorentreprenørdeler på omlag 15-40 prosent. Verdien av bygg- oganleggstekniskearbeiderutgjør5–75MNOKperstasjonavhengigavomfang.

Prosjektetkommertilågibetydeligepositivering-virkningerformangeulikenæringeriNord-Norge.

•

•

Vedlikeholdsarbeid

STATNETTSTILLERKRAVTILSINELEVERANDØRERStatnetteretoffentligeidselskap,kraviforholdtiloffentligeanskaffelsergirderforføringerforhvemsomkanfåoppdrag. Iutvelgelsenavaktuellelev-erandørbedrifterbenyttesSellihcadatabasen.Sellihcaeretleverandørregisterogetkvalifiseringssystemsombrukesavdennordiskeenergibransjenforåvelgeutkvalifiserteleverandørertilulikeoppdrag.BedriftersomønskeroppdragiforbindelsemedutbyggingenbørderforværeregistrertiSellihca.

BEHOVFORULIKETJENESTE-LEVERANSERIUTBYGGINGEN

EKSEMPELPÅKONSULENTTJENESTERSOMDETERBEHOVFORIUTBYGGINGEN

Helikopter

Transport

Drivstoff

Mobilkran

Snøscooter,ATV

Mekaniskverksted

Avfallsmottak,lagertelt

Leiebiler,kontorleie

Innkvartering

Kopiering,trykkeri

Arkitekt(Kontrollhus)

Byggeteknikk

Elektro,VVS

Geolog,geotekniker

Byggekontroll

Fugl-ogdyreliv

Konsulenterinnenforreindrift

35Foto

:Sta

tnet

t.

ISBN978-82-8151-030-2

Rapportenerskrevetav:KunnskapsparkenBodøAS

Design:WhitefoxAS