Upload
others
View
2
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Folkehelsekartlegging
Oversikt over helsetilstand og
påvirkningsfaktorer i Rennesøy
kommune
Lagt frem for kommunestyret 05.11.2015
Foto: Liv Herdis
Oftebro
FORORD
Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasertfolkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler om å rette innsatsen dervirkningen kan ha størst effekt.
Da er vi glad for at vi endelig kan legge frem folkehelsekartleggingen - Oversikt overhelsetilstanden og påvirkningsfaktorer i Rennesøy kommune.
Oversikten skal inngå som grunnlag for kommunens planstrategi og i prioritering ogplanlegging både politiske og administrative.
Hele kommunens Øverste ledelse skal være delaktig i og påse at dokumentet blir bruktoperativt og at det legges til grunn for all fremtidig kommunal planlegging. I spissen for dettearbeidet står både OrdfØrer og Rådmann
Som politikere kan du legge til rette for at innbyggerne kan ta sunne valg i hverdagen, ogvære med å jevne ut sosial ulikheter i helse. Dette krever politisk mot!
Som ansatt i Rennesøy kommune skal dokumentet være til hjelp i planlegging ogprioriteringen i det daglige arbeidet.
Folkehelse er samfunnsutvilding - tenk helse i alt du gjør
Lykke til i arbeidet!
RennesØy 08.10.15
Dagny Sunnanå Hausken
Ordfører Rådmann
Birger S. Clementsen
folkehelsekartlegging — Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 2
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 3
INNHOLD
Forord ......................................................................................................................................... 2
Innledning ................................................................................................................................... 5
Demografi ................................................................................................................................... 7
Befolkning. .............................................................................................................................. 7
Fremskriving ........................................................................................................................... 8
Innbyggere fra mange land ................................................................................................... 10
Levekår, .................................................................................................................................... 12
Utdanning .............................................................................................................................. 12
inntekter. ............................................................................................................................... 13
arbeidsledighet. ..................................................................................................................... 17
Sykefravær og uføregrad ....................................................................................................... 19
Sosialhjelp ............................................................................................................................. 22
Omgivelsene ............................................................................................................................. 23
Bolig ...................................................................................................................................... 23
Friluftsliv og rekreasjon ........................................................................................................ 25
Kulturtilbud. .......................................................................................................................... 27
Møteplasser. .......................................................................................................................... 28
Valgdeltakelse. ...................................................................................................................... 30
Kriminalitetsforebygging ...................................................................................................... 31
Trafikksikring ....................................................................................................................... 32
Drikkevannskvalitet. ............................................................................................................. 33
Forekomst av radon. .............................................................................................................. 34
Biologisk og annen forurensning. ......................................................................................... 35
Oppvekst ................................................................................................................................... 36
Helsestasjonstjenesten ........................................................................................................... 36
Barnevern .............................................................................................................................. 39
Tannhelse .............................................................................................................................. 40
Barnehage ............................................................................................................................. 41
Skole ..................................................................................................................................... 43
Ungdom, helse og miljø ........................................................................................................... 51
Kosthold ............................................................................................................................. 52
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 4
Fysisk aktivitet ................................................................................................................... 52
Fritidsaktiviteter ................................................................................................................. 54
Tobakksbruk ...................................................................................................................... 55
Alkohol og rus blant elever i ungdomsskolen ................................................................... 56
Narkotiske stoffer .............................................................................................................. 57
Frafall videregående skole ................................................................................................. 58
Skader og ulykker ..................................................................................................................... 59
Helserelatert atferd ................................................................................................................... 63
Vaksinasjon ....................................................................................................................... 63
Røyking ............................................................................................................................. 64
Fysisk aktivitet og kostholdsvaner. ................................................................................... 65
Alkohol og Rusmidler ....................................................................................................... 66
Seksuell helse .................................................................................................................... 67
Helse og sykdom ................................................................................................................... 68
Diabetes ............................................................................................................................. 68
Hjerte-kar-sykdom ............................................................................................................. 69
Muskel og skjelettlidelser .................................................................................................. 71
Bruk av smertestillende medikamenter ............................................................................. 74
Kols/ lungelidelser ............................................................................................................. 75
Psykisk helse ...................................................................................................................... 76
Kreft ................................................................................................................................... 80
Bruk av antibiotika ............................................................................................................ 83
Figurliste ............................................................................................................................... 84
Referanser ............................................................................................................................. 89
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 5
INNLEDNING
Dette er det første oversiktsdokumentet Rennesøy kommune har utarbeidet innenfor
folkehelse. Dokumentet skal ligge til grunn for utviklingen i Rennesøy kommune både
administrativt og politisk.
Lov om folkehelsearbeid (21) bygger på de fem grunnprinsippene om bærekraftig utvikling,
føre-var, utjevning, helse i alt vi gjør og medvirkning. Prinsippet om «helse i alt vi gjør» er
viktig i forståelsen av folkehelse, og viktig som grunnlag i arbeidet med å utjevne sosial
ulikhet i helse.
Folkehelse defineres som: befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en
befolkningen» (21)
Det har skjedd en endring i folkehelseperspektivet fra et sykdomsperspektiv der innsats ble
rettet mot forebygging av konkrete sykdommer, til et påvirkningsperspektiv som retter
oppmerksomheten mot faktorer som påvirker helsen. De fleste påvirkningsfaktorene på helsen
er i hovedsak utenfor helsetjenesten. Det er dermed beslutninger i andre sektorer som er
bestemmende for helseforholdene, og dette er bakgrunnen for at alle sektorer har ansvar for
helse og at helsehensyn må ligge til grunn for alt vi gjør.
I folkehelseloven defineres folkehelsearbeid slik: «Samfunnets innsats for å påvirke faktorer
som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og
somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en
jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen».
Arbeidet må skje på ulike nivåer i samfunnet, både lokalt, regionalt, sentralt og internasjonalt.
Både offentlig og privat virksomheter må bidra og vi er også avhengig av hjelp fra frivillige
lag og organisasjoner. Arbeidet er langsiktig og kontinuerlig.
Folkehelsearbeid omfatter ikke kurative tjenester i form av klinisk diagnostikk, behandling,
pleie og omsorg. Det omfatter heller ikke habilitering /rehabilitering.
I folkehelseloven §4 står det:
«Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige
forhold og bidra til helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer
som kan ha negativ innvirkning på helsen.»
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 6
For å kunne gjøre disse oppgavene må Rennesøy kommune ha oversikt over helsetilstanden i
kommunen.
I Folkehelseloven § 5 heter det;
«Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de
positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal være
skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere
konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved
utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer
eller sosiale helseforskjeller»
Folkehelseoversikten skal rullere hver 4 år og inngå som grunnlag for arbeidet med
kommunens planstrategi. Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner fastsette
overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer
kommunen står overfor med utgangspunkt i folkehelsekartleggingen (jf. plan- og
bygningsloven § 10-1) (22).
Det skal i tillegg utformes et utfordrings- og et ressursdokument som skal rullerer hvert år.
Dette skal være grunnlaget for strategisk arbeid, samt i arbeidet med økonomiplan og budsjett.
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 7
DEMOGRAFI
Kunnskap om befolkningsutvikling og sammensetning er viktig for å kunne si noe om hvilke
helseutfordringer vi har i dag, og hva som mest sannsynlig kan oppstå framover
BEFOLKNING.
Rennesøy kommunen har åtte busatte øyer. Det er Rennesøy, Mosterøy, Bru, Fjøløy,
Klosterøy, Vestre Åmøy, Sokn og Brimse. Siden åpninga av Rennfast i 1992, er alle øyene
unntatt Brimse knyttet sammen med bruer og undersjøiske tuneller. I tiåret før Rennfast var
det nedgang i folketallet. Etter åpningen økte folketallet med netto tilflytting.
Figur 1 Folkemengde 1 januar Rennesøy Tabell:07459 Kilde SSB
Figur 2 Årlig befolkningsvekst Kilde Utvidet folkehelseprofil 2015. Rogaland fylkeskommune
Rennesøy har hatt økt vekst siden 2002, og hadde den største befolkningsvekst i Rogaland
fylket i 2012 med 5,3% Tallene fra 2013 var noe lavere, 2,9 % men fremdeles den største
folketilveksten i Rogaland. I 2014 var befolkningsveksten 0,8%.
0
500
1000
1500
2000
2500
3000
19
94
19
95
19
96
19
97
19
98
19
99
20
00
20
01
20
02
20
03
20
04
20
05
20
06
20
07
20
08
20
09
20
10
20
11
20
12
20
13
20
14
20
15
Folkemengde Rennesøy 1 januar.
Menn Kvinner
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 8
FREMSKRIVING
Framskrevet folkemengde tar utgangspunkt i folketallet per 1.1.2014, og viser framtidig
utvikling ut fra forutsetninger om fruktbarhet, levealder og netto innflytting med
utgangspunkt i den observerte utviklingen, basert på middels vekst i de nevnte kriteriene.
Figur 3 Fremskrevet befolkning. Kilde Kommunehelsa
I 2014 var 51,93 % av befolkningen i yrkesaktiv alder (25 – 66 år), mens 2,96 % var over 80
år. I 2040 er det forventa at 50,56 % av befolkninga er i yrkesaktiv alder, mens 3,74 % er over
80 år. Dette viser at det er en stabil sammensetningen av den yrkesaktive og eldre delen av
befolkningen
Barn og unge i barnehage
2015 2020 2025 2030 2035 2040
0 år 72 94 109 119 122 124
1 år 77 94 111 121 125 127
2 år 88 93 109 121 127 129
3 år 82 91 110 121 127 130
4 år 83 88 107 121 127 131
5 år 98 86 105 119 127 131
Figur 4 Fremskrevet folkemengde 0 -5 år. Kilde SSB
0-14 år 15-24 år 25-44 år 45-64 år 65-74 år 75-79 år 80 år+
2020 1329 759 1763 1291 386 113 130
2025 1502 851 2053 1456 428 163 162
2030 1679 932 2275 1644 480 178 225
2040 1916 1091 2475 2041 669 230 349
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 9
Elever i skolepliktig alder
Figur 5 Fremskrevet befolkning middel vekst, 6-19 år Kilde SSB
Forventa levealder er et godt mål på helsetilstanden i en befolkning. Nedgang i forventet
levealder kan tyde på økt spedbarns-dødelighet eller andre alvorlige endringer i
helseforholdene i et land. Forventet levealder har økt med 30 år siden 1900
Tradisjonelt sett ser en at enker har en tendens til å leve lenger enn enkemenn, noe som kan
gjøre utslag på levealder statistikken. Det kan se ut til at eldre menn oftere har dårligere fysisk
helse enn eldre kvinner. De har gjerne et mindre sosialt aktivt liv og også gjerne et dårligere
kosthold. I tillegg har de oftere slitasjeyrke, og oppsøker lege senere, noe som igjen kan føre
til at en oppdager sykdom senere.
Den forventede levealderen i perioden 1998 – 20012 var 79,4 år for menn og 83,1 år for
kvinner i Rennesøy. For barn født i 2015 vil forventet levealder være 81,8 år, for begge kjønn,
mens for barn født 2100 vil den forventede levealderen være 91,8 for både menn og kvinner.
Figur 6 Fremskrevet forventet levealder. Kilde SSB
0
200
400
600
800
1000
2015 2020 2025 2030 2035 2040
Fremskrevet folkemengde barn og ungdom
6-12 år 13-15 år 16-19 år
76
78
80
82
84
86
88
90
92
94
2015 2025 2035 2045 2055 2065 2075 2085 2095 2100
År
År, begge kjønn, middel levealder
Fremskrevet forventet levealder
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 10
INNBYGGERE FRA MANGE LAND
God kunnskap om befolkningens strukturelle sammensetning, er et hjelpemiddel for å forstå
dagens helseutfordringer, og er også et viktig utgangspunkt for å vurdere fremtidige
kommunale utfordringer og muligheter.
I Rennesøy kommune har 10,3 % (pr. 01.01.13) av befolkninga innvandrerbakgrunn. Hvis vi
sammenligner oss med andre ser en at prosentvis av befolkningen, så har Finnøy og
Hjelmeland en større andel innvandrere.
Figur 7 Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i prosent 2013 Kilde. Kommunehelsa
Innvandrerbakgrunn er definert som personer som selv er født i utlandet, med foreldre som
også er det, eller personer født i Norge men der begge foreldrene er født i utlandet.
Figur 8 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre kilde SSB
I 2000 var der 52 personer som var innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre, i
2014 var dette tallet steget til 538.
0 5 10 15 20 25
Kvitsøy
Randaberg
Rennesøy
Vindafjord
Gjesdal
Finnøy
Hjelmeland
Sola
Sandnes
Stavanger
Innandrere og norskfødte med innvandrerforeldre
0
50
100
150
200
250
300
2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014
An
tall
Årstall
Innvandrere og norskdfødte av innvandrerforeldre
Menn Kvinner
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 11
Hoveddelen av disse er arbeidsinnvandrere, men det kommer også en del flyktninger.
Europa unntatt Tyrkia 421
Afrika 38
Asia med Tyrkia 50
Nord-Amerika 14
Sør- og Mellom-Amerika 20
Oseania 3
Statsløse 0
Figur 9 Innvandring Rennesøy etter opprinnelsesland. Kilde SSB
I et folkehelseperspektiv kan dette gi både positive og negative utslag. Med arbeids-
innvandring gir det mulighet for til å utvikle næringslivet og å øke befolkningstallet, mens
språk, kulturforskjeller og integrering kan være en utfordring.
Det er spesielt viktig å ha fokus på å utjamne sosiale forskjeller i helse når befolkningen
består av mange ulike kulturer Fordi forskning viser at både utdanning, inntekt, språk,
kulturforskjeller ofte medvirker til at ulikhetene blir større.
Disse forskjellene gjeld også mellom etniske nordmenn, men gapet er ofte større når en går
over landegrenser.
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 12
LEVEKÅR,
Å utjamne sosiale helseforskjeller er en nødvendighet for å oppnå god folkehelse i hele
befolkningen
Sosioøkonomisk bakgrunn - utdanning, yrke og inntekt - har stor betydning for helsa. De siste
20 åra har helsetilstanden blitt bedre for alle befolkningsgrupper, men helsen til personer med
lang utdanning og høy inntekt har generelt sett vært bedre enn for personer med kort
utdanning og lav inntekt.
For å få et bilde av den sosioøkonomiske statusen er det derfor viktig å se på utdanning og
inntektsnivå.
UTDANNING
Det er veldokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse.
Figur 10 Befolkningens utdanningsnivå Rennesøy Kilde Folkehelseinstituttet
Andelen med grunnskole som høyeste utdanning var i 2007 14% dette tallet er i 2012 gått ned
til 11 %. Statistikken viser at det i 1970 var 601 personer i Rennesøy som hadde videregående
skole som høyest utdanningsnivå. I 2013 er antallet økt til 1714.
Både i Rennesøy, og i Rogaland, er der en økende andel hvor utdanning ikke er oppgitt eller
fullført, fra 2% i 2007 til 4 % i 2012. En av forklaring på dette kan være at andelen innvandrer
i befolkningen øker. Hver tiende innvandrer hadde i 2012 lang høyere utdanning, mens 8 %
hadde det blant resten av befolkninga. Men i motsatt ende av skalaen ser vi en stor andel av
denne gruppa ikke har fullført utdanning, dette gjelder spesielt kvinner. I tillegg er det og en
stor del av innvandrer-gruppen det mangler utdanningsinformasjon om. Andel av befolkninga
som har grunnskole som høyeste utdanning, kan fører til at det kan være vanskeligere å få seg
fast jobb, da krav til utdanning er høyere i dag enn før.
0
500
1000
1500
2000
Befolkningen utdanningsnivå Rennesøy
Grunnskolenivå Begge kjønn
Videregående skole-nivå Begge kjønn
Universitets- og høgskolenivå kort Begge kjønn
Uoppgitt eller ingen fullført utdanning Begge kjønn
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 13
INNTEKTER.
Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse. Forskning har vist at det
er en sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand.
De siste 30 årene har alle inntektsgrupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har
vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. Denne gruppen har høyere
forventet levealder enn personer med kortere utdanning og lavere inntekt. Særlig de siste ti
årene har helseforskjellene økt, det gjelder både fysisk og psykisk helse, både hos barn og
voksne. 65,1 % av befolkning i Rennesøy er i yrkesaktiv alder.
Figur 11 Befolkning i yrkesaktiv alder Kilde kommunehelsa
Stor inntektsulikhet kan være en pekepinn på at det også er store sosiale helseforskjeller i
kommunen. Likhet i fordelingen av økonomiske ressurser påvirker antakelig andre
samfunnsmessige forhold positivt, og man kan anta at stor økonomisk ulikhet i et samfunn
kan lede til økt kriminalitet, kulturelle forskjeller og politiske konflikter mellom ulike grupper
i samfunnet. (17)
Medianinntekt er inntekten til dem som har den 90 % høyeste inntekten i befolkningen
sammenlignet med den som har den 10 % laveste inntekten.
60,261,7 61,7
62,564,1
65,1 65,5 66 66,5 66,3 66,2
5958,1
60,6 60,4
62,2 62,5 62,6 63,1 62,8 6363,9
52
54
56
58
60
62
64
66
68
1990 1995 2000 2005 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Aks
etit
tel
Befolkning i yrkesaktiv alder
menn
kvinner
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 14
Figur 12 Medianinntekt husholdninger. Kilde Kommunehelsa
Medianinntekten i Rennesøy er 601 000 kr i 2012, dette er 155 000 kr mer en
medianinntekten i Norge og 104 000 kr mer enn medianinntekten i Stavanger.
LAV INNTEKTSHUSHOLDNINGER.
Forskning har vist at lav inntekt øker sannsynligheten for blant annet dårlig selvopplevd helse
og psykiske problem, sykdom og for tidlig død. (3)
Det er få personer som er definer som lavinnteksthusholdninger i Rennesøy kommune.
Lavinntektshusholdninger er definert som husholdninger med årlig inntekt etter skatt som er
lavere enn 60 prosent av den nasjonale medianinntekten. Studenthusholdninger er utelatt. Den
Norske medianinntekten er på kr. 268 000.
Figur 13 Lavinntektshusholdninger - EU 60 Kilde Folkehelseinstituttet
Rennesøy har en liten andel lavinntektshusholdninger.
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 15
Figur 14 Andel personer under 18 år i lavinntekt husholdninger Kilde Utvidede folkehelseprofil Rogaland Fylkeskommune
NB: tallene er noe misvisende, da medianinntekten i Rogaland og i Rennesøy er høyere enn
den nasjonale medianen. Det egentlige fattigdomsproblemet er derfor større enn tallene
antyder. Det kan gjøre det ekstra vanskelig for barn i familier med lav inntekt. I ungdata
undersøkelsen(37) svarte 3 % av ungdommer i 8 – 10 klasse at familien hadde dårlig råd hele
tiden både i 2010 og i 2013.
ENEFORSØRGERE
Eneforsørgere er ingen ensartet gruppe. For noen kan det utgjøre en økonomisk belastning å
være eneforsørger, enten dette er et resultat av familieoppløsning eller ikke. Analyser viser at
eneforsørgere oftere har lav inntekt enn husholdninger med flere voksne medlemmer. Tap av
forsørger gjennom samlivsbrudd eller død fører for mange til økonomiske problemer. Selv om
folketrygden i mange tilfeller dekker inntektstap som følge av tap eller fravær av forsørger, vil
det å være eneforsørger for en del være en viktig årsak til lav inntekt i lengre eller kortere
perioder.
Figur 15 Eneforsørgere Kilde Kommunehelsa
I Rennesøy er 9 % definert som eneforsørger i perioden 2011 - 2013. Denne prosent andelen
har vært stabil over tid. Men trenden viser at antall barn av eneforsørgere er økende. Barn av
eneforsørgere antas å være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk og sosialt.
89 9 9 9
6,3 6,67,5 8
8,6
0
2
4
6
8
10
2007-2009 2008-2010 2009-2011 2010-2012 2011-2013
Pro
sen
t
Aksetittel
Diagramtittel
eneforsørgere barn av eneforsørgere
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 16
GJELD
Norske husholdninger har høy gjeldsbelastning i internasjonal målestokk. Gjeldsveksten har
lenge vært større enn inntekstvekst. Andelen av husholdninger i Rennesøy med gjeld større
enn 3 gonger inntekt var i 2009 på 16 %, i 2013 var dette tallet 25 %.
Figur 16 Hushold, etter samla inntekt og storleiken på gjeld (prosent) Tabell:08781 Kilde SSB
Det er flere som trenger hjelp med å håndtere sin økonomien. Det er så langt ca. 16 aktive
saker for gjeldsrådgivning frem til juli 2015. Det er en økning på 10 aktive saker fra samme
periode i 2013.
0
5
10
15
20
25
30
2009 2010 2011 2012 2013
Pro
sen
t
År
Gjeld i husholdninger Rennesøy
Gjeld 1-2 gonger samlainntekt
Gjeld 2-3 gonger samlainntekt
Gjeld større enn 3 gongersamla inntekt
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 17
ARBEIDSLEDIGHET.
Arbeidet gir opplevelse av mening, identitet, selvfølelse, tilknytning og mestring. Det gir evne
til å forsørge seg selv og andre og en følelse av kontroll over eget liv. Og ikke minst det gir
venner og et sosialt fellesskap. Alt dette er med på å fremme psykisk helse. Taper man
arbeidet, taper man også mange av disse helsefremmende faktorene. Samtidig kan psykisk
sykdom hemme utdanning og inntreden på arbeidsmarkedet, og fører til utstøting av
arbeidsmarkedet i form av sykefravær og uføretrygd.
Økonomiske konjunkturer påvirker arbeidsmarkedet. I nedgangstider skyver ofte folk ut av
arbeidet, og det kan gir økt sykelighet og det rammer sosialt skjevt. De som hadde vanskeligst
for å komme inn på arbeidsmarkedet, skyves lettest ut igjen
Arbeidsledigheten i Rennesøy er lav sammenlignet med andre. Samtidig er ledigheten nå på
vei opp og de siste to år, fra 2013 til 2015 har arbeidsløshet økt med 150 % fra 0,9% i 2013 til
2,2% i 2015
Figur 17 Andel arbeidsledige i alder 15-74 år. Kilde Utvidet folkehelseprofil Rogaland Fylkeskommune
Rennesøy kommune har mange innbyggere som er ansatt i eller er tilknyttet oljeindustrien.
Trenden fremover er en lavere konjunktur i oljeindustrien, noe som kan medføre flere
arbeidsløse i 2015. Mange som i dag er arbeidsledige har høy utdanning og lang erfaring fra
arbeidslivet. Dette gjør det ekstra vanskeligere for unge uten erfaring å så en fot innenfor.
Rennesøy kommune har flere arbeidsledige i de yngre gruppene.
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 18
Figur 18 Arbeidsledige Rennesøy kommune Tabell: 10540 Kilde SSB
Statistikken viser antall personer i Rennesøy på arbeidsmarkedstiltak, etter alder ved utgangen
av måneden.
Figur 19 Arbeidssøkende på tiltak Tabell: 10464 Kilde SSB
Rennesøy kommune har i 2014 en økning på personer med nedsatt arbeidsevne i
aldersgruppen 30 – 74 år på tiltak.
00,5
11,5
22,5
33,5
Pp
rose
nt
Aksetittel
Arbeidsledige
15-29 år 30-74 år
0
2
4
6
8
10
An
tall
Arbeidssøkende på tiltak
15-29 år Arbeidssøkere på tiltak 30-74 år Arbeidssøkere på tiltak
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 19
SYKEFRAVÆR OG UFØREGRAD
Sammenhengen mellom sykdom og trygd blir ofte framstilt som om de syke er på trygd mens
de friske jobber. I realiteten er det ikke noe klart skille mellom frisk og syk. Det er svært
vanlig at mennesker med helseproblemer er i jobb. Det gjelder også ved alvorlig sykdom som
kreft og hjerte- og karsykdom. I mange tilfeller kommer de syke tilbake i jobb etter en tids
sykmelding (29)
Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har oftere dårligere psykisk helse og mer usunne
levevaner enn de som er i arbeid. De siste ti årene har andelen som får sykmelding og
uføretrygd vært høyere i Norge enn i andre OECD-land. Årsakene til sykefravær og
uførepensjon er vanskelige å fastslå. Ofte er de sammensatte, og forhold som usikker
arbeidssituasjon, nedbemanninger og livsstilsfaktorer kan påvirke sykefraværet og andelen
som søker om uføreytelser. Rogaland var i 2011 det fylket i landet som hadde lavest
sykefravær med en andel på 4,7 %(32).
En annen ting som også påvirker sykefraværsstatistikken er holdninger blant innbyggeren i
forhold til sykefravær. Det kan virke som om innbyggerne i Rennesøy prøver så langt det lar
seg gjøre å gå på jobb, og selv ta ansvar for å komme seg på jobb igjen. Rennesøy er en
kommune, der legene, NAV og ofte arbeidsgivere, er lett tilgjengelig for dialog og drøfting
som kan hjelpe den sykemeldte til å stå i arbeid lengre eller gjenvinne arbeidsevne.
Figur 20 Legemeldt sykefravær for arbeidstakere, etter kjønn, alder, prosent. Tabell: 03218: Kilde SSB
I Rennesøy kommune er det samlede legemeldte sykefraværet 4,4 % i siste kvartal 2014.
Lange sykmeldinger øker risikoen for senere uførepensjon. Når en person blir uføretrygdet, er
det liten sjanse for at vedkommende kommer tilbake til arbeidslivet igjen.
0
1
2
3
4
5
6
20
09
K1
20
09
K2
20
09
K3
20
09
K4
20
10
K1
20
10
K2
20
10
K3
20
10
K4
20
11
K1
20
11
K2
20
11
K3
20
11
K4
20
12
K1
20
12
K2
20
12
K3
20
12
K4
20
13
K1
20
13
K2
20
13
K3
20
13
K4
20
14
K1
20
14
K2
20
14
K3
20
14
K4
Pro
sen
t
Årstall
Legemeldt sykefravær for arbeidstakere Rennesøy
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 20
Gradering av sykemeldinger anses som hensiktsmessig for å opprettholde kontakten med
arbeidsplassen for å hindre at man faller utenfor arbeidslivet. I behandling av for eksempel
hjerneslag, hjertelidelser og muskel- og skjelettlidelser legges det nå større vekt på aktivitet
og tidlig opptrening enn tidligere.
Gradering av sykemeldinger i Rennesøy
Figur 21 Bruk av gradert sykemelding andel i prosent Kilde kommunehelsa
I perioden fra 1 oktober til 2012 til 30 september 2013 var økningen i gradering av
sykemeldinger i Rennesøy på 27,8%. Fra 1.januar 2014 til 31 desember 2014 var økningen i
gradet sykemelding på hele 33,0%. Samtidig kan det ikke sees bort i fra at det å komme for
tidlig tilbake i jobb også kan utgjøre en helserisiko på sikt.
Rennesøy kommune har i 2014 en økning på personer med nedsatt arbeidsevne i
aldersgruppen 30 – 74 år på tiltak
Personer på arbeidsmarkedstiltak
Figur 22 Personer med nedsatt arbeidsevne på tiltak, ved utgang av måneden. Tabell: 10464 Kilde SSB
0
5
10
15
20
25
Diagramtittel
15-29 år Personer med nedsatt arbeidsevne, på tiltak
30-74 år Personer med nedsatt arbeidsevne, på tiltak
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 21
UFØRETRYGD
Gruppen som mottar uføreytelser er en utsatt gruppe helsemessig og materielt. Hvor mange
som mottar uføreytelser er en indikator på helsetilstand, men må ses i sammenheng med
næringslivet, utdanningsnivået og jobbtilbudet i kommunen.
Rennesøy har en lavere grad av uføretrygdede enn ander kommuner en kan sammenligne seg
med
Figur 23 Andel Uføretrygdede i alder 18 -44 år
En av årsaken til at andelen uførepensjon har økt i Norge, er flere eldre i befolkningen. Det
som er mest urovekkende er økningen i uførepensjonering blant yngre (28) Diagnosen
muskel- og skjelettlidelser er den offisielle årsaken til vel èn av tre uførepensjoneringer.
(29,28)
Rennesøy har sammenlignet med andre en mindre grad av uføretrygdede i aldersgruppen 18
til 44 år. Andel uføre ungdom i aldersgruppen 18-29 av yrkesaktiv befolkning mars 2015 er
0,9%
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 22
SOSIALHJELP
Mottakerne av sosialhjelp er en utsatt gruppe psykososialt og materielt. De har ofte en mer
marginal tilknytning til arbeidsmarkedet, kortere utdanning og lavere bostandard enn
befolkningen ellers. Det er også vist at det er langt større innslag av helseproblemer blant
sosialhjelpsmottakere enn i befolkningen ellers, og særlig er det en stor andel med psykiske
plager og lidelser.
Sosialhjelpsmottakere
Figur 24 Sosialhjelpsmottakere kjønn samlet, andel prosent standardisert. Kilde kommunehelsa
Rennesøy har færre som mottar sosialhjelp enn andel i Rogaland og Norge. Det har også vært
en nedgang i antall sosialhjelpsmottakere i aldersgruppen 25-66 år. Samtidig mottok 3,5 % av
unge mellom 18 og 24 år sosialhjelp i perioden 2010 til 2012. Dette er en nedgang fra 2009 til
2011 på 0,2%. Hvor lenge en er avhengighet av sosialhjelp kan bl.a. gjenspeile et lokalt
vanskelig arbeidsmarked, men også at sosialtjenesten legger ulik vekt på aktivisering av den
enkelte og på tverrfaglig samarbeid.
Figur 25 Gjennomsnittlig stønadslengden sosialhjelp mottakere 18-24 år Tabell 04906 Kilde SSB
I 2014 var den gjennomsnittlige lengen en person mottok sosialhjelp i Rennesøy på 5
måneder.
0
2
4
6
8
2009 2010 2011 2012 2013 2014
Mån
eder
År
Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 18 -24 år
1127 Randaberg 1141 Finnøy 1142 Rennesøy
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 23
OMGIVELSENE
Nærmiljøet og omgivelsene har stor innvirkning på folkehelsen God planlegging styrker
folkehelsen gjennom å fremme faktorer som virker positivt på helse og livskvalitet, gjennom å
bidra til en mer rettferdig sosial fordeling av faktorer som påvirker helsen og gjennom å
beskytte mot risikofaktorer.
Å vokse opp i nabolag og lokalsamfunn preget av fellesskap, sosial samhandling og
organisasjonsaktivitet fremmer psykisk helse blant barn og unge. (36,11) Tilhørighet til
nabolaget kan være særlig viktig for sårbare grupper som kan ha mindre nettverk, slik som
flyktninger, innvandrere, aleneforeldre og de som står utenfor viktige sosiale arenaer som
skole og arbeidsliv.
BOLIG
Alle skal bo trygt og godt. Dette er viktig for at vi skal kunne ta utdanning, danne familie,
være i arbeid og ta vare på helsen vår. Boligen er også en ramme for et sosialt liv og gir
tilhørighet til et nærmiljø og lokalsamfunn.
Figur 26 Boliger, bygningstype Kilde SS
Boligmassen i Rennesøy er preget av eneboliger. Det er forholdsvis en spredd bebyggelse og
der er nye byggefelt i flere grender. Samtidig er boligprisen for eneboliger i Rennesøy
forholdsvis høy.
78 %
7 %
5 %
10 %
2013
Enebolig
Tomannsbolig
Rekkehus, kjedehus og andresmåhus
Boligblokk
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 24
Figur 27 Boligprisindeks Rennesøy, Pris per kvadratmeter primærrom (P-ROM) Kilde SSB
Når boligprisene stiger vil det være grupper som har vansker med å få innpass i
boligmarkedet. Alle kommuner har et ansvar for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet.
Boligsosiale virkemidlene må sees i sammenheng med andre velferdspolitiske tiltak innenfor
arbeid, sosiale tjenester, helse- og omsorgstjenester og barnevern.
Rennesøy kommune har 55 kommunale boliger inkludert omsorgsboliger knyttet direkte opp
mot Rennesøy bo og rehabiliteringssenter. I tillegg leier kommunen 13 boliger for videre
utleie.
I registreringer fra brukerplan fremkommer det en økning i antall personer med utfordringen
innen rus og psykiatri med behov for boligtjenester i kommunen fra 2013 til 2014. Det har i
samme periode vært en nedgang i bruken av hospits.
2282626785 26883 29472 28468
31749 3208836007 38653 38713
0
10000
20000
30000
40000
50000
2010 2011 2012 2013 2014
Eneboliger Blokkleiligheter
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 25
FRILUFTSLIV OG REKREASJON
Friluftsliv i nære grønne arealer bidra til fysisk aktivitet, naturopplevelser, miljøforandring og
bidrar til positive helsemessige effekter. Barn som har naturomgivelser som innbyr til variert
aktivitet viser bedre motorisk utvikling enn barn som har mer kultiverte og funksjonsbestemte
omgivelser.
I sin kunnskapsoversikt over miljø og helse skriver Folkehelseinstituttet (25) at utnyttelsen av
grøntområder faller ved økende avstand fra bolig. De fleste 5-6 åringer oppholder seg mindre
enn 100 meter fra egen bolig. I gjennomsnitt er grensen for hvor langt folk vil gå eller sykle
for å komme til et grøntområde ca. 10 minutter. I praksis betyr dette maksimum 400 meter for
barn og eldre.
Det finnes ikke landsdekkende kartfestet informasjon om verken leke- og rekreasjonsareal
eller nærturterreng. I statistikkarbeidet er det derfor valgt å identifisere arealer som kan ha
potensial som leke- rekreasjonsareal og nærturterreng. Begrepene "rekreasjonsareal og
nærturterreng" må derfor ikke forveksles med "friområde" eller "friluftsområder" benyttet i
plansammenheng.
Figur 28 Andel av befolkning bosatt i tettsteder som har trygg tilgang til rekreasjonsareal. Landstotal, fylker og kommuner i
Rogaland, 2011. Kilde Oversikt over folkehelse Rogaland. 2015 Rogaland Fylkeskommune
For Rennesøys del er verdt å merke seg er at vann- og sjøområder ikke regnes som
rekreasjonsarealer eller turterreng, noe som gjør at øyer og kystnære områder kan framstå
dårligere på denne statistikken enn hvordan de i realiteten oppleves. Tallmaterialet er hentet
fra SSB og mulig feil i innrapportering, kan også har medført at Rennesøy kommer dårlig ut
på oversikten.
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 26
Verdiene i figurene om trygg tilgang til rekreasjonsarealer og nærturterreng avhenger av om
arealene/terrenget finnes innen 200/500 meter, og om det er mulig å komme dit via stier,
gang- og sykkelveier eller lite trafikkerte bilveier
Figur 29 Andel bosatte i tettsted med trygg tilgang til rekreasjonsareal og nærturterreng. Tabell: 09579 Kilde SSB
Rekreasjonsareal er et naturområder av en viss størrelse (minst 5 dekar) i tettsteder eller som
grenser til tettsteder. Parker og de fleste idrettsanlegg er også inkludert.
Nærturterreng er store naturområder (større enn 200 dekar) i tettsteder eller som grenser til
tettsteder. Parker og de fleste idrettsanlegg er også inkludert.
Det er satt kriterier for hva som regnes som trygg tilgang. For å nå et nærturterreng eller
rekreasjonsareal trygt må en kunne ferdes langs stier, gang- og sykkelveger eller bilveger med
lite trafikk og lav fartsgrense. Det er også satt krav om hvor langt man er nødt til å gå for å ha
tilgang, kravet er 200 meter for rekreasjonsareal og 500 meter for nærturterreng.
34
37
31
33
28
30
32
34
36
38
Alle aldre Under 20 år
Pro
sen
t
Aksetittel
Andel bosatte i tettsteder med trygg tilgang til rekreasjonsareal og nærturterreng
Rennesøy 2013
Andel med trygg tilgang til rekreasjonsareal
Andel med trygg tilgang til nærturterreng
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 27
KULTURTILBUD.
Kulturlivet gjør samfunnet rikere og bidrar til livskvalitet, fellesskap og tilhørighet. Samtidig
kan kulturlivet skape mange positive ringvirkninger på andre områder som for eksempel i
nærings- og stedsutvikling og på helseområdet.
Det er store forskjeller i befolkningens deltagelse i kulturliv og kulturaktiviteter. Dette skyldes
geografi, infrastruktur og variasjon i tilbud, men også i forhold knyttet til økonomi, utdanning
og sosiale forskjeller, tilgjengelighet og vaner. (8)
Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) har funnet flere sammenhenger mellom helse
og deltakelse i kulturlivet. De som bruker kulturtilbud, opplever bedre helse, er mer tilfreds
med livet og har mindre angst og depresjon enn andre dele av befolkningen. Studien bruker et
bredt kulturbegrep og inkluderer spørsmål om konserter, dugnad, religiøs aktivitet,
idrettsarrangementer og utendørsaktiviteter
I Rennesøy har vi hatt en positiv utvikling i besøkstall i biblioteket. Statistikk viser at
biblioteket hadde 13070 besøke i 2014
Figur 30 besøk folkebiblioteket Tabell: 06937 kilde SSB
Økningen i besøk kommer samtidig som ansettelse av, og sannsynligvis som en effekt, en 50
% kulturformidler på biblioteket. Stillingen skulle styrke formidlingsarbeidet og videreutvikle
biblioteket som møteplass og kulturarena.
Biblioteket blir mye brukt som lavterskel møteplass for nye innbyggere, barnefamilier og
eldre innbyggere. Samtidig har andel utlån vært relativt stabilt.
1220012300
12400
12500
1260012700
12800
1290013000
13100
13200
2009 2010 2011 2012 2013 2014
Besøk i folkebibliotek, totalt antall besøk
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 28
Figur 31 Utlån folkebiblioteket Tabell: 06937 Kilde SSB
MØTEPLASSER.
Kommunen kan legge til rette for sosiale møteplasser, lekeplasser og «grønne områder» i
nærheten av der folk bor, og slik bidra til gode nabolag og et godt oppvekstmiljø (4).
Utbedring av boliger og boligstrøk kan også øke stabiliteten og trivselen i nabolaget og bidra
til å trekke lokalsamfunn i en helsefremmende retning.
Å delta i organiserte fritidsaktiviteter som idrettslag, musikkorps og andre frivillige
organisasjoner kan ha positiv virkning på barns utvikling og psykiske helse. Aktivitetene gir
mulighet for at barn og unge kan samhandle med støttende voksne, etablere vennskap med
jevnaldrende, gjøre en innsats mot felles mål og få mestringsopplevelser (Feil! Fant ikke
referansekilden.,Feil! Fant ikke referansekilden.)
Trygge gode nærmiljøer for barn og unge karakteriseres av god tilgang på varierte områder
for lek og aktiviteter. Nærmiljøanlegg, idrettsanlegg og lokale kulturbygg er viktige brikker i
det generelle folkehelsearbeidet, men særskilt viktig når det gjelder barn og unges muligheter
for aktivitet og deltakelse
Kommunene har et ansvar for å legge til rette for gode og varierte fritidsarenaer og
møteplasser. Samtidig er dette en oppgave som krever samarbeid med frivillige
organisasjoner og private aktører
0
5000
10000
15000
20000
25000
2009 2010 2011 2012 2013 2014
Bokutlån, totalt bokutlån fra folkebibliotek
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 29
Figur 32 Frivillige barne og ungdomsforeninger Tabell: 06937 Kilde SSB
Rennesøy har færre frivillige barne og ungdomsforeninger enn kommunene rundt. Det har
vært forholdsvis stabilt over tid, men det er registrert en nedgang i 2014.
Varierte fritidstilbud gir rom for at barn og ungdom med ulike interesser og ressurser kan
utfolde seg og delta på egne premisser.
Figur 33 Fritidssenter antall timer Tabell: 06937 Kilde SSB
Det er viktig å være oppmerksom på at mange barn og unge ikke deltar i det organiserte
fritidslivet. Det må derfor også legges til rette for uorganisert aktivitet, for eksempel
uteområder og åpne møteplasser der barn og unge selv kan ta initiativ til lek og aktivitet.
0
5
10
15
20
25
30
35
2009 2010 2011 2012 2013 2014
Frivillige barne- og ungdomsforeninger
1127 Randaberg 1141 Finnøy 1142 Rennesøy
0
2
4
6
8
10
12
2009 2010 2011 2012 2013 2014
Fritidssenter, antall timer åpen per uke i gjennomsnitt
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 30
VALGDELTAKELSE.
Et levende demokrati med bred deltakelse er et grunnleggende samfunnsmål.
Demokratiske samfunn som legger til rette for medvirkning og deltakelse er kjennetegnet av
høy grad av sosial tillit og sosial kapital.
Dag Arne Christensen m.fl. (2) har analysert kommunevalget i 2011. Analysen av dataene
viser at mesteparten av forklaringskraften for valgdeltagelse ligger på individnivå, og
hovedkonklusjonen er at det er klare sosiale forskjeller i valgdeltagelsen.
Forskjellene med hensyn til både utdanning og inntekt er store, hvor sannsynligheten
for å delta i valg øker i takt med både utdanningsnivå og inntektsnivå.
Det er også markerte forskjeller mellom aldersgruppene: Yngre velgere stemmer
sjeldnere enn middelaldrende velgere,
Vi finner også tydelige forskjellene med hensyn til velgernes landbakgrunn som også
tidligere undersøkelser har dokumentert.
Kvinner stemmer hyppigere enn menn i de yngre aldersgruppene, mens mennene
deltar mer enn kvinner blant de eldre velgerne.
Når det gjelder politiske variabler (som antall partier, konkurranse mellom partier og
forekomsten av lokale lister), ikke slår ut på valgdeltagelsen.
Kommunestørrelse (målt på ulike måter) ikke har noen synlig effekt på velgernes
sannsynlighet for å delta i valget.
Figur 34 Valgdeltakelse kommunestyrevalg Tabell: 09475 Kilde SSB
I Rennesøy har valgdeltakelsen vært forholdsvis jevn, med en nedgang på 0, 3% fra 73,5 i
2007 til 73,2 % i kommunevalget i 2011. Mens tall på landsbasis viser en oppgang fra 61,2 i
2007 til og 64, 2 % i 2011.
I Kommunevalget 2015 har Rennesøy en valgdeltakelse på 65,93%. Dette er en markert
nedgang.
0
10
20
30
40
50
60
70
80
1971 1975 1979 1983 1987 1991 1995 1999 2003 2007 2011
Pro
sen
t
Valgdeltagelse i kommunestyrevalg
1142 Rennesøy Norge
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 31
KRIMINALITETSFOREBYGGING
Utviklingen av kriminalitet og vold i samfunnet har et komplisert og sammensatt
årsaksforhold. Det samme har folks opplevelse av angst og utrygghet. Fysiske, sosiale,
økonomiske og kulturelle faktorer spiller sammen, og sammenhengene kan være uklare.
Nyere forskning viser at det er sammenheng mellom fysisk utforming og kriminalitet. Vi kan
ikke utrydde uønsket adferd gjennom planlegging alene, men fysisk planlegging kombinert
med andre tiltak kan gi en positiv effekt.
I Rennesøy kommune er der få lovbrudd som er anmeldt.
Figur 35 Lovbrudd anmeldt, i Rennesøy, lovbruddstype, tid og statistikkvariabel. Kilde SSB
I Rennesøy har det vært en økning antall anmeldte forbrytelse, mens det har vært en nedgang
på antall forseelser. Det er en økning i økonomi og vinningskriminalitet. En ser også en
økning i anmeldelser for vold og sedelighet. Det er viktig å ta i betraktning at i små
kommuner kan få tilfeller gi store utslag på statistikken.
De anmeldte lovbruddene gir likevel ikke et dekkende bilde av kriminalitetens omfang, da
mange kriminelle handlinger av ulike årsaker aldri blir anmeldt.
Nasjonal kriminalitetsstatistikken viser at når det er tatt høyde for befolkningsøkning har det
totale omfanget av anmeldt volds-kriminalitet de siste ti årene vært stabilt, men fordelingen på
type vold har endret seg og det er færre ungdom og flere kvinner blant voldsofrene. Det har
blitt færre anmeldte trusler, og noe flere tilfeller av fysisk vold. Antall anmeldte seksual-
forbrytelser og voldtektsanmeldelser fortsetter derimot å øke. Forekomsten av familievold,
ilagte besøksforbud og tildelte voldsalarmer er høyere i 2010 enn i året før. En av de mest
markante endringene i dagens kriminalitetsbilde, er det økte omfanget av
narkotikaforbrytelser.
0
20
40
60
80
100
120
140
2008-2009 2009-2010 2010-2011 2011-2012 2012-2013 2013-2014
An
tall
Anmeldte lovbrudd
Forbrytelser Forseelser
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 32
TRAFIKKSIKRING
Rennesøy kommune har ca 15 km gang- og sykkelveier og fortau. Disse anleggene er viktige i
et folkehelseperspektiv da de i seg selv kan benyttes som turtraséer, og gir muligheter for
myke trafikanter å komme seg sikkert til ulike hverdagsaktiviteter som butikk, skole og arbeid
og rekreasjons- og nærturterreng.
Figur 36 Kommunale gang og sykkelvei i km. Tabell: 06492KIlde SSB
Det er i 2014, 40 km med kommunalvei som har belysning. Spredte grender og lite utbygget
gang og sykkelvei, medfører at de fleste innbyggerne i Rennesøy er avhengig av bil.
Skoleveien innebærer kjøring i lange tuneller, enkelte kuperte veier i dårlig stand og store
avstander mellom bygdene og skolen. 63,4 % av elever i Rennesøy hadde i 2014 tilbud om
skoleskyss.
0
2
4
6
8
10
12
14
16
2009 2010 2011 2012 2013 2014
Gang- og sykkelvei i km som er et kommunalt ansvar
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 33
DRIKKEVANNSKVALITET.
Drikkevann fritt for smittestoffer er en vesentlig forutsetning for folkehelsen, og E.coli er en
av de mest sentrale parametere for kontroll. E. coli er en tarmbakterie som indikerer fersk
fekal forurensing.
Informasjon om drikkevannskvalitet finnes kun for den delen av befolkningen som er
tilknyttet rapportpliktig vannverk.
Rennesøy kommune er en av eierkommunene til IVAR, som leverer drikkevann. Kvaliteten
på drikkevann er fastsatt i Drikkevannsforskriften og vannet fra IVAR sine vannkilder
tilfredsstiller kravene. Rennesøy forsynes med vann gjennom sjøledning fra Hundvåg og
dermed via Stavanger kommune fra Langevatn i Gjesdal kommune.
De fleste innbyggerne i Rennesøy kommune har derfor kommunal vannforsyning, med en
hygieniske kvaliteten og leveringsstabiliteten på 100 %.
Det er likevel noen områder i kommunen som ikke har tilgang til offentlig forsyning:
• Dale/Sel
• Asmervik
• Helland/Litledal.
Utover dette så er det enda en del eiendommer som ikke er tilknyttet kommunalt
vannforsyning. Men det er ikke kartlagt private brønner i kommunen.
Brudd på ledningsnettet (trykkløse forhold) representerer en hendelse som kan føre til at
befolkningen kan bli utsatt for vann som ikke er helsemessig betryggende.
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 34
FOREKOMST AV RADON.
Alle nordmenn utsettes for en viss mengde stråling fra naturlige og menneskeskapte
strålekilder. Omtrent halvparten av den totale stråledosen en gjennomsnittsnordmann utsettes
for kommer fra radon. Gjennomsnittlige radonkonsentrasjon i norske boliger er anslått til 88
becquerel per kubikkmeter luft. Ved nivåer på over 100 becquerel per kubikkmeter luft i
boligen bør tiltak iverksettes. Områder med løs masse i grunnen kan være svært utsatt for
radonproblemer. Det samme gjelder områder med alunskifer og andre radiumrike bergarter.
I Norge er det behov for oppvarming av bygninger store deler av året. Oppvarmingen fører til
økt innsug av radonholdig jordluft på grunn av lavere trykk innendørs sammenlignet med
trykket i grunnen under bygningen. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er radon den
viktigste årsaken til utvikling av lungekreft etter aktiv røyking. Risikoen for lungekreft
forårsaket av radon er spesielt stor for røykere og tidligere røykere, men risikoen er heller
ikke ubetydelig for personer som aldri har røykt.
Figur 37 Radon aktsomhetskart. Kilde Norges geologiske undersøkelse.
Kartet viser om Rennesøy har berggrunn som avgir radon (alunskifer, granitt/ryolitt,
mionzonitt/latitt) Et kart kan gi et inntrykk av tilstanden, men det er viktig å være klar over at
selv to nabohus kan ha svært forskjellige radonnivåer. Kart som viser radonkonsentrasjon har
derfor begrenset verdi når du for eksempel ønsker å vite hvilken radonkonsentrasjon det er i
en bolig eller i et området. Statens strålevern anbefaler derfor alle boligeiere å måle radon i
egen bolig.
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 35
BIOLOGISK OG ANNEN FORURENSNING.
Legionellabakterien finnes i små mengder «over alt» i naturen, også naturlig i råvannet. Det
vil derfor være noe legionellabakterier i vanntilførselen. Det er først når legionellabakterien
får formere seg over lengre tid i lunkent vann i tekniske installasjoner at de kan medføre
smittefare. Smitte skjer ved at bakteriene blir spredt til omgivelsene via aerosoler (små
partikler/dråper som holder seg svevende i luften) som kan pustes inn i lungene.
Legionellabakterier vokser best ved temperaturer mellom 20 °C og 50 °C. Det finnes ikke
kjøletårn på Rennesøy, spredning fra dusjanlegg og evt drivhus vil være det som utgjør størst
risiko.
Helseplager grunnet støy er det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge. Den
viktigste sammenhengen mellom støy og helse går via stressreaksjoner. Men søvn-
forstyrrelser, atferdsendring, stressutløste helseplager, kommunikasjonsforstyrrelse eller
hørselsskade kan oppstå.
Figur 38 Støykart. Kilde Kommuneplan, Rennesøy kommune
Av karte ser en at hovedutfordringen i forhold til støy er langs E39.
Tilflytting og utbygging av boliger har skjedd i et økt tempo de siste årene. For å forebygge
ulempen med lukt, støy og støv fra jordbruksnæring, bør kommunen ha fokus på dette i sin
arealplanlegging. Hva som er ulempe for helsen til hver enkelt, kan ikke standardiseres.
Lysforurensning fra drivhus kan være et problem og en faktor å ta med i forhold til
planlegging av boligutbygging og evt bygging av flere drivhus i framtiden.
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 36
OPPVEKST
Oppvekstsvilkår og omgivelser har stor betydning for barn og unges utvikling og trivsel. Å
føle seg trygg, oppleve tilhørighet og det å trives i oppvekstmiljøet og lokalsamfunnet er
grunnleggende betingelser for god psykisk helse gjennom hele livsløpet (24,23,Feil! Fant
ikke referansekilden.)
HELSESTASJONSTJENESTEN
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal gi helsefremmende og forebyggende tilbud til
gravide, barn og unge i alderen 0–20 år og deres foresatte. Tjenesten er tverrfaglig og har et
friskfokus som fremmer ressurser og sterke sider hos barn, unge og foreldre. Den har et stort
potensiale i å identifisere skjevutvikling og utsatthet hos gravide, barn og unge.
SVANGERSKAPSOMSORG
Svangerskapsomsorgen skal sikre fosterets helse, slik at det fødes levedyktig og uten sykdom
eller skade som kunne vært forhindret, oppdage og behandle sykdom og andre helsetruende
forhold hos moren, slik at svangerskapet medfører minst mulig risiko for henne og barnet.
I tillegg til overvåking av svangerskapet vektlegges familieforhold, tobakk- og
rusforebyggende tiltak.
HELSESTASJONEN
Helsestasjonen er et lavterskeltilbud til barn, og deres familier. 100% av barn født i Rennesøy
kommune benytter seg av helsestasjonstilbudet Helsestasjonen har åpent alle dager i uka.
Figur 39 Tilgjengelighet til helsestasjonen. Kilde brukerundersøkelse i helsestasjonstjenesten i Rennesøy 2014
Brukerne er godt fornøyd med helsestasjonstjenestene og scorer tjenesten over snitt i Norge
4,84,9
55,15,25,35,45,55,65,7
få kontakt medhelsestasjonen(telefon, fysisk
oppmøt...
få avtaler utenomde faste
konsultasjonene?
fysisketilgjengeligheten tilhelsestasjonen (eks:
trapp, heis, bi...
tiden som er satt avtil deg når du er på
helsestasjonen?
åpningstidene tilhelsestasjonen?
Tilgjengelighet helsestasjon Rennesøy
Snitt Rennesøy Snitt Norge
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 37
FØDSELSVEKT
Rennesøy kommune ligger over landsgjennomsnittet for barn født med høy fødselsvekt. Høy
fødselsvekt er forbundet med økt risiko knyttet til selve fødselen. Høy fødselsvekt kan også
være en risikofaktor for senere overvekt, diabetes og muligens visse kreftformer. Høy
fødselsvekt er forårsaket av flere faktorer, fra genetiske faktorer til forhold under
svangerskapet (bl.a. mors vekt). Det er viktig å huske at tallene i Rennesøy er små og avvik
gir forholdsvis store utslag.
Høy fødselsvekt, andel (prosent)
Figur 40 Høy fødselsvekt i prosent. Kilde Kommunehelsa
Forskning viser at barn med foreldre med høy utdanning har høyere fødselsvekt enn barn av
foreldre med lav utdanning (31). Noe av forklaringen kan også være at det er født få barn med
sterk grad av prematuritet. Kurvene for lav fødselsvekt viser også dette.
Lav fødselsvekt
Figur 41 Lav fødselsvekt prosent Kilde Kommunehelsa
Lav fødselsvekt er en vesentlig risikofaktor for barns utvikling og helse. Det er forholdsvis få
barn i Rennesøy som blir født med lav fødselsvekt, men trenden viser at den er noe økende.
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 38
SKOLEHELSETJENESTE
Helsesøster og skolelege har fast kontortid ved alle skoler og er tilgjengelig 1- 2 dager pr. uke.
Helsesøster og skolelege deltar i tverrfaglig samarbeid rundt barnet/ ungdommen.
Foreldreveiledning er vektlagt. Helsesøster er involvert på alle klassetrinn i tema innenfor
fysisk og psykisk helse, seksualitet og prevensjon.
HELSESTASJON FOR UNGDOM
Helsestasjon for ungdom er et tilbud til ungdom i aldersgruppen 13-20 år. Tilbudet er åpent
alle ukedager. De fleste henvendelser dreier seg om seksualitet og prevensjon og her kan
ungdommene få en voksen å snakke med om vanskelige ting, helseråd.
Figur 42 Åpningstider ved helsestasjonen for ungdom per 1000 innbyggere Tabell: 04904 Kilde SSB
Helsestasjonen for ungdom betjener mest ungdomsskolenivå i Rennesøy. Ungdom som går på
videregående skole bruker helsestasjonstjenesten for ungdom i Stavanger. Dette fordi de ikke
når åpningstidene og fordi tilgjengelighet er lettere i Stavanger.
0
50
100
150
200
250
300
350
400
450
2009 2010 2011 2012 2013 2014
Åpningstid ved helsestasjon for ungdom per 1000 innbyggere 13-20 år
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 39
BARNEVERN
Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade
deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. I tillegg skal barnevernet
bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår. I Rennesøy har en hatt en jevn prosentvis
økning i antall barn med barnevernstiltak. Fra 2,7% i 2001 til 4,8 % i 2014
Figur 43 Andel barn i barnevernstiltak Tabell 09397 Kilde SSB
I tabellen ovenfor skilles det ikke mellom type tiltak. Barneverntjenesten benytter en rekke
forskjellige tiltak hvorav flesteparten er frivillige hjelpetiltak som settes i gang etter samtykke
fra foreldrene.
I januar 2015 inngikk Rennesøy kommune et interkommunalt samarbeid om barneverns-
tjenesten med Finnøy og Randaberg.
Det har vært en markant økning i antall nye meldinger første halvår 2015 sammenlignet med
siste halvår 2014. Særlig gjelder dette for Rennesøy, med en økning på 164 %.
Det er vanskelig å si konkret hvorfor økningen er så stor. Andre vertskommunesamarbeid har
pekt på økt habilitet og økt tiltro til en større barneverntjeneste sin evne til å håndtere sakene
som en forklaring. Økning kan også ha sammenheng med at kommunen jobber mer
systematisk og har økt fokus på tidlig innsats på alle tjenesteområder i kommunen, samt mer
tverrfaglig samarbeid.
0
1
2
3
4
5
6
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Pro
sen
t
Årstall
Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 40
TANNHELSE
God tannhelse er viktig for den generelle helsen, for velvære og livskvalitet. I tillegg kan
tannhelsen i befolkningen si noe om kosthold, munnhygiene og levevaner generelt. Uheldige
kostholdsvaner, som høyt sukkerinntak, kan utgjøre en trussel mot bedringen i tannhelsen til
barn og unge. Samtidig er det et potensial for forebygging.
Figur 44 Kariesfri % Rennesøy. Kilde Tannhelse Rogaland
Rennesøy har en god forbedring i alle tre aldersgruppene i 2014, sammenlignet med 2013.
0,00%
20,00%
40,00%
60,00%
80,00%
100,00%
120,00%
2 0 0 9 2 0 1 0 2 0 1 1 2 0 1 2 2 0 1 3 2 0 1 4
TANNHELSE RENNESØY KARIESFRI %
5 år 12 år 18 år
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 41
BARNEHAGE
Rennesøy kommune har 6 barnehager. Alle som har rett på barnehageplass får plass i
kommunen.
Figur 45 Antall barn i barnehage. Tabell 09169 Kilde SSB
Folkehelseinstituttet har i rapporten «Bedre føre var. Psykisk helse: Helsefremmende og
forebyggende tiltak og erfaringer» (23) gjort en gjennomgang av tilgjengelig forskning på
barnehageområdet, og konkluderte med at høykvalitetsbarnehager er ett av de viktigste
psykisk helsefremmende og forebyggende tiltakene for barn under skolealder. Lav kvalitet i
form av, for eksempel, mangel på utdannet personell vil kunne svekke de positive virkningene
som en god barnehage kan gi.
Figur 46 Ansatte i barnehager, etter region, eierforhold, stilling, tid og statistikkvariabel Tabell: 09344Kilde SSB
I Rennesøy har det vært en økning i antall ansatte med fagutdanning som barne og
ungdomsarbeidere. Trender viser også en nedgang i bruk av ufaglærte assistenter.
0
20
40
60
80
100
1999200020012002200320042005200620072008200920102011201220132014
An
tall
Barn i barnehage i Rennesøy
0 år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år
0
20
40
60
80
2009 2010 2011 2012 2013 2014
An
tall
per
son
er
Aksetittel
Ansatte i barnehage i Rennesøy
Pedagogisk leder Assistenter
Tospråklige assistenter Barnehagelærer eller tilsvarende
Barne- og ungdomsarbeider Annet personale
Lineær (Assistenter)
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 42
I Rennesøy kommune har det vært en nedgang på antall søknader om dispensasjon fra
utdanningskravet fra 15 i 2011.
Figur 47 Dispensasjon fra krav om utdanning for pedagogiske ledere. Tabell 09345. Kilde SSB
Statistikken viser at det ikke er søknader om dispensasjonen i 2014.Det er en feil i
innsendelsen av data til SSB. I 2014 har Rennesøy dispensasjon for 11 pedagogiske ledere i
forhold til krav til utdanning.
I Norge er det forskjeller i helse og sykdom mellom ulike sosiale grupper i befolkningen, noe
som også gjelder for barn. For å gi kommende generasjoner det beste utgangspunktet for god
helse, er det viktig å legge til rette for gode vaner på arenaer i samfunnet hvor man vet at man
når svært mange. Barnehagen er et eksempel på en slik arena.
Fra 1. august 2015 har alle 4- og 5-åringer, og barn med utsatt skolestart, som bor i
husholdninger med lav inntekt (405 000 kr. i 2015) rett til å få 20 timer gratis oppholdstid i
barnehage per uke. Formålet med gratis kjernetid er å forberede barn til skolestart gjennom å
styrke norskkunnskapene til minoritetsspråklige barn og å bidra til sosialisering. I 2014 var
det ca 31 minoritetsspråklige barn i barnehagen i Rennesøy kommune
Overvekt er et økende problem i samfunnet, også blant barn. De fleste barn behøver likevel
ikke å spise mindre, men bedre. Matvanene til mange barn i dag øker risikoen for overvekt,
men også risikoen for å utvikle diabetes og hjerte- og karsykdom senere i livet. Dette
understreker viktigheten av å legge til rette for sunne kostvaner fra så tidlig alder som mulig,
også i barnehagen(1).
0
2
4
6
8
10
12
14
16
2009 2010 2011 2012 2013 2014
An
tall
År
Pedagogisk leder dispensasjon fra kravet om utdanning Rennesøy
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 43
SKOLE
I 2015 har vi 750 elever i Rennesøyskolen, hvorav 200 går på Mosterøy og de resterende
elevene på Vikevåg og Rennesøy. Rennesøy skole har felles ungdomskule for hele
kommunen. I dag er Vikevåg skole en 1-4 skole, men dette skal endres til at Vikevåg blir en
1-7 skole og Rennesøy skole blir ren ungdomsskole. Ferdigstillelse av ny skole beregnes
2016/17. Mosterøy skole har elever fra Mosterøy, Bru, Austre- og Vestre åmøy. Vikevåg og
Rennesøy skule har elever fra Brimse og Rennesøy.
Figur 48 Elever i grunnskolen Rennesøy Tabell 04897 Kilde SSB
Rennesøy mottatt elever fra Auste Åmøy, som tilhører Stavanger kommune.
Figur 49 Andel elever som får spesialundervisning. Tabell 04897Kilde SSB
Fra og med 2011, er spesialskoler og elever ved spesialskoler inkludert i tallet på ordinære
grunnskoler
92
94
96
98
100
102
104
106
2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Pro
sen
t
År
Andel elever i kommunens grunnskoler, av kommunens innbyggere 6-15 år
0
5
10
15
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Pro
sen
t
År
Andel elever i grunnskole som får spesialundervisning, Rennesøy
1.-4. trinn 5.-7. trinn 8.-10. trinn
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 44
Figur 50 Andel elever i grunnskolen som får særskilt norsk og morsmålsopplæring. Tabell 04897Kilde SSB
I Rennesøy kommune tilbyr vi pr. i dag ikke morsmålsopplæring. Dette har sammenheng med
stramme økonomiske rammer og mangel på fagfolk. Høsten 2015 har vi tilbudt tospråklig
fagopplæring til enkelte elever, men ikke til alle som har krav på det.
KOMPETANSE I SKOLEN
Figur 51 Andel lærer med høyskole/universitet og pedagogisk utdanning. Kilde
I 2014 har 86,6 % av lærerne i grunnskolen i Rennesøy universitets-/høgskoleutdanning og
pedagogisk utdanning. Og det har vært en jevn økning fra 82,9 % i 2010
0
0,5
1
1,5
2
2,5
3
3,5
2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Pro
sen
t
År
Andel elever i grunnskolen som får
Særskilt norskopplæring Morsmålsopplæring
80
82
84
86
88
2010 2011 2012 2013 2014
Pro
sen
t
Årstall
Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning ..
Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning ..
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 45
Figur 52 Andel Lærer uten pedagogisk utdanning Tabell 04897 Kilde SSB
Figur 53 Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1 - 10 trinn. Tabell: 04897 Kilde SSB
Gjennomsnittlig har Rennesøy større grupper enn både Stavanger og Randaberg i 2014
Fra 1 – 4 trinn er gjennomsnittet 14,6 i Stavanger, 12,4 i Randaberg og 14,0 i Rennesøy.
På 5-7 trinn er gjennomsnittlig gruppestørrelse 14,8 i Stavanger, 13,3 i Randaberg og 15,5 i
Rennesøy. Gjennomsnittlig gruppestørrelse i 8-10 trinn er 15,4 i Stavanger, 12, 1 i Randaberg
og18,3 i Rennesøy.
0
2
4
6
8
10
2010 2011 2012 2013 2014
Pro
sen
t
Årstall
Rennesøy
Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning ..
Andel lærere med videregående utdanning eller lavere ..
0
5
10
15
20
2009 2010 2011 2012 2013 2014
An
tall
Årstall
Gjennomsnittlig gruppestørrelse1 -10 årstrinn
1103 Stavanger 1127 Randaberg 1142 Rennesøy
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 46
SKOLEFRITIDSORDNING
Figur 54 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO Tabell 04897 Kilde SSB
KULTURSKOLEN
Det er i skoleåret 2014/2015 registrert 166 elever i kulturskolen i Rennesøy kommune.
Figur 55 Antall elever i kommunens musikk og kulturskole Tabell: 06937 Kilde SSB
Nedgangen kan skyldes utskiftning i ledelse og lærer i små stillinger, og at tilbudet ikke
treffer målgruppen. Dette er faktorer som kan har påvirket elevtallet negativt.
0
10
20
30
40
50
60
70
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Pro
sen
t
År
Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO
0
50
100
150
200
250
300
350
2009 2010 2011 2012 2013 2014
Antall elever i kommunens musikk- og kulturskole
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 47
LÆRINGSMILJØ OG ELEVPRESTASJONER.
For barn og unge er skolen en svært viktig sosial arena. Trivsel på skolen er en av en rekke
faktorer som påvirker elevenes motivasjon for å lære, og dermed deres evne til å mestre de
utfordringene skolehverdagen gir. Trivsel kan på lengre sikt ha betydning for frafallet blant
elever i den videregående skolen, hvor hull i kunnskapsgrunnlaget fra ungdomsskolen er en
viktig medvirkende årsak til frafall. Videre kan skoletrivsel knyttes til livstilfredshet, spesielt
for jenter.
LESE OG REGNEFERDIGHETER FERDIGHETER
En av skolens aller viktigste oppgaver er å hjelpe elevene til å bli gode lesere. Å kunne lese er
en verdi i seg selv, for opplevelse, engasjement og identifikasjon, det er også et nødvendig
grunnlag for læring i de fleste fag.
Kommunens tall omfatter elever som går på skole i kommunen. Statistikken viser 3-års
glidende gjennomsnitt. Når det gjelder små utvalg slik som Rennesøy kommune må det
utøves forsiktighet når man sammenligner resultatene fra år til år. Her vil det kunne være stor
variasjon i resultatene fra ett år til et annet, blant annet fordi elevgrunnlaget endrer seg.
I tillegg vil resultatene i små utvalg i større grad påvirkes av tilfeldigheter enn ved store
utvalg. All sammenligning av resultater fra ett år til et annet på lokalt nivå må derfor sees i
sammenheng med det skolene ellers vet om elevene og andre forhold som har betydning for
resultatene.
Leseferdighet på laveste mestringsnivå
Figur 56 Leseferdigheter på laveste mestringsnivå 5 trinn Kilde kommunehelsa
Tabellen viser andel av elever i 5. klassinger som har laveste mestringsnivå i lesing, i prosent
av alle 5.klassinger som tok nasjonale prøver.
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 48
Regning er en basisferdighet som er viktig videre i utdanningsløpet og arbeidslivet.
Regneferdighet på laveste mestringsnivå 5. trinn, andel (prosent), standardisert
Figur 57 Regneferdigheter lavest mestringsnivå 5 Klasse Kilde Kommunehelsa
Andel 5. klassinger som har laveste mestringsnivå i regning, i prosent av alle 5 klassinger som
tok nasjonale prøver.
Figur 58 Gjennomsnittlig grunnskolepoeng Tabell: 06410: kilde SSB
Grunnskolepoeng beregnet som summen av elevenes karakterer i 11 fag og deretter deles på
antall karakterer. Dette gjennomsnittet, med to desimaler, multipliseres med 10.. F.o.m 2008
blir alle elever med grunnskolepoeng=0 holdt utenfor. (Dvs. elever som har færre enn 8
karakterer blir holdt utenfor).
32
34
36
38
40
42
44
46
2009 2010 2011 2012 2013 2014
Gru
nn
sko
lep
oen
g
Aksetittel
Gjennomsnittlig grunnskolepoeng 10 klasse
1103 Stavanger 1127 Randaberg 1141 Finnøy 1142 Rennesøy
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 49
FYSISK AKTIVITET I SKOLEN.
Skolen som arena for økt fysisk aktivitet er sentral i et folkehelseperspektiv. Barn og unge
oppholder seg lenger på skolen både i undervisningssammenheng og på fritiden. Skolen har
derfor fått økt betydning for å fremme god helse gjennom økt fysisk aktivitet. Gjennom
skolen treffer man alle barn og unge, og man har mulighet til å fremme gode aktivitetsvaner
uavhengig av sosioøkonomisk tilhørighet. Skolen kan derfor være en viktig arena for å
redusere sosiale helseforskjeller. Det er godt dokumentert at utvidet timetall i kroppsøving
bidrar til generelle forbedringer i fysisk form hos barn og unge og dermed bidrar til å
forebygge helseplager. Det er også godt dokumentert at fysisk aktivitet har positive effekter
på mental helse.
63,4 % av elevene i Rennesøy blir i 2014 tilbudt skole skyss. Disse elevene mister da
skoleveien som arena for daglig fysisk aktivitet og muligheten til å kunne bedre sin fysiske
form ved å gå eller sykle til skolen i stedet for å bli kjørt.
MOBBING
Barn som mobbes har opptil sju ganger høyere risiko for psykiske plager som engstelse,
depresjon, ensomhet og rastløshet, enn barn som ikke mobbes. Blant barn og unge som
mobbes er også kroppslige helseplager som hodepine, ryggsmerter, "vondt i magen" og
svimmelhet, dobbelt så vanlig som blant andre barn. Jo oftere et barn blir mobbet jo større er
risikoen for helseplager (17)
Sammenhengen mellom mobbing og helseplager understreker at det er viktig å forebygge
mobbing i skolen. Det blir derfor viktig å følge med på statistikk over andelen som har vært
utsatt for mobbing for å si om hvordan iverksatte tiltak fungerer, og for å kunne drive lokalt
kvalitetsforbedringsarbeid.
Ungdata (37) er et kvalitetssikret og standardisert system for lokale
spørreskjemaundersøkelser Undersøkelsene er tilpasset skoleelever på ungdomstrinnet og i
videregående opplæring. Rennesøy har deltatt i ungdataundersøkelsen i 2010 og 2013 med 8.-
10. klasse på ungdomsskole.
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 50
I ungdata undersøkelsen fikk elevene i ungdomsskolen følgende spørsmål:
«Blir du selv utsatt for plaging, trusler eller utfrysing av andre unge på skolen eller i fritida?
Sett kryss der det passer best *»
Figur 59 Selvrapportert mobbing Rennesøy Kilde Ungdata
I tabellen ser en at der er en økning i selvrapportert mobbing. Fra 2010 til 2013. Ved analyse
av date ser en at gutter rapporterer mindre mobbing i 2013 enn i 2010 under kategorien «flere
ganger i uken». Hos jenter blir det derimot rapportert mer mobbing.
0 10 20 30 40 50
Ja, flere ganger i uka
Ja, omtrent en gang i uka
Ja, omtrent hver 14. dag
Ja, omtrent en gang i måneden
Nesten aldri
Prosent
Selvrapportert mobbing Rennesøy
2013
2010
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 51
UNGDOM, HELSE OG MILJØ
Livsstilsvaner etableres ofte i ungdomsårene og kan ha betydning for helse både i
ungdomstiden og senere i livet.
PSYKISK HELSE
Begrepet psykisk helse omfatter det helsefremmende perspektivet som følelsen av å trives og
kapasitet til å mestre livets utfordringer(15).
De aller fleste unge er godt fornøyd med egen helse og andelen har økt svakt siden 2010–
2012. Til tross for at de fleste også trives både hjemme og på skolen, viser Ungdata at mange
unge sliter psykisk i hverdagen. I størst grad gjelder dette typiske symptomer på stress, som
det «å tenke at alt er et slit» eller «å bekymre seg for mye om ting». Andelen med ulike
psykiske helseplager blant jentene har økt fra 2010–2012 til 2013. For gutter har utviklingen
vært nokså stabil.
Ungdata undersøkelse fra 2010 og 2013 viser at også Rennesøy følger denne trenden med
økende ensomhet, misnøye med eget utsende, økende mobbing og depressivt stemningsleie
sammenliknet med landet for øvrig.
For å kunne si noe om psykisk helse i Rennesøy har vi valgt å slå sammen seks spørsmål om
psykisk plager. Deretter definerer vi alle som har svart i gjennomsnitt” ganske mye” eller
”veldig mye plaget” på de spørsmålene som at de befinner seg i et så kallet ”depressivt
stemningsleie”.12 % av elever rapportere da om at de er i et depressivt stemningsleie.
Figur 60 Antall egenmeldte depressive stemningsleie Rennesøy. Kilde Ungdata
Tabellen viser en økning i egenmeldt depressivt stemningsleie hos både gutter og jenter fra
2010 til 2013. Der er en signifikant forskjell mellom jenter og gutter i 2013 og der er en
signifikant forskjell for jenter fra 2010 som var 6% til 24 % i 2013. Med andra ord er der en
kjønnsforskjell og en reell øking av andelen jenter i et depressivt stemningsleie i Rennesøy
0
5
10
15
20
25
30
2010 2013
An
tall
Årstall
Depresive stemningsleie
Gutt Jente
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 52
KOSTHOLD
Det har de seneste tiårene vært en generell vektøkning blant barn og unge i Norge, drevet av
dårlig kosthold og en stillesittende fritid. Parallelt er flere unge opptatt av slanking, kropp og
trening. En del kutter frokosten, og noen til og med lunsjen. Dette gjelder særlig for jenter,
som generelt er mer opptatt av kropp og vekt. Mange familier lever dessuten hektiske liv der
jobb og fritidsaktiviteter begrenser muligheten til å samles rundt regelmessige måltider.
I ungdata undersøkelsen ble det spurt om måltidsvaner.
Måltidsvaner:
Figur 61 Andel som spiser ulike måltider hver dag Kilde Ungdata
I Rennesøy har der vært en nedgang i ungdom som rapportere at de spiser frokost. Videre
oppgir bare 54 % at de spiser lunsj eller har med matpakke daglig. Når ungdom dropper
viktige måltider, vekker det bekymring. Studier viser at ungdom som spiser regelmessige
måltider og har et variert inntak av sunn mat, har færre atferdsproblemer og konsentrerer seg
bedre på skolen på enn andre.
FYSISK AKTIVITET
Svært mange unge trener på fritiden. Noen spiller håndball, basket eller fotball gjennom et
idrettslag, andre trener på et treningssenter. Det er også mange unge som sykler eller løper seg
en tur, enten alene eller sammen med venner.
Mediene gir inntrykk av at norsk ungdom er i ferd med å forfalle fysisk. Forskning viser
derimot at det er like mange som trener i dag som for 20 år siden. Samtidig er mange ellers i
hverdagen lite fysisk aktive, og det tilbringes mye tid med PC/spill (37).
42
66
7
54
64
36
55
6
52
70
0 25 50 75 100
Kveldsmat
Middag med familien
Middag alene
Lunsj/formiddagsmat/niste
Frokost2010
2013
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 53
Ungdom i Rennesøy rapporterer i Ungdataundersøkelsen på spørsmål om;
«Hvor ofte er du så fysisk aktiv at du blir andpusten eller svett
Figur 62 Hvor ofte er du så fysisk aktiv at du blir andpusten og svett. Kilde Ungdata
I løpet av ungdomstiden er det mange som slutter i idrettslagene. Samtidig begynner flere å
trene på treningssenter eller for seg selv. Det har tradisjonelt vært klare kjønnsforskjeller i
trening, og særlig har det vært flere gutter enn jenter i idrettslagene. Det er imidlertid nå en
tendens til at flere jenter trener på andre arenaer, slik at det i dag er små kjønnsforskjeller i
trening samlet sett.
Fysisk aktivitet – trening siste måned: Andel som trener eller driver med følgende aktiviteter
minst månedlig
Figur 63 Andel som trener eller driver med følgende aktiviteter minst månedlig. Kilde Ungdata
I mange idretter stilles det store krav til utstyr og deltakelse, og det kan koste en god del å
være med. Dette kan være en utfordring for å nå det overordnede målet for norsk idrett:
«idrett for alle». I Rennesøy oppgir 75 % at de de trener på egenhånd, samtidig viser
statistikken at 20 % av ungdommene trener på treningsstudio i 2013, en økning på 9 %.
60
25
15
50
35
15
0
25
50
75
100
Minst 3 ganger i uka 1-2 ganger i uka Sjeldnere enn ukentlig
2010
2013
5
19
20
75
49
44
6
16
11
73
60
56
0 25 50 75 100
Er på kampsport eller
selvforsvarstrening (boksing,
karate, kickboksing e.l.)
Danser (som trening)
Trener på treningsstudio eller
helsestudio
Trener eller trimmer på egen
hånd (løper, svømmer,
sykler, går tur)
Deltar i idrett og trening på
skolen (utenom skoletida)
Trener eller konkurrerer i et
idrettslag
2010
2013
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 54
FRITIDSAKTIVITETER
Organisasjoner, klubber, lag og foreninger er viktige arenaer for samvær med andre unge og
gir andre erfaringer og læringsbetingelser enn det som skjer på skolen eller i mer uformelle
situasjoner. På sitt beste får ungdom mulighet til å utvikle sine evner, de lærer å fungere i et
fellesskap, ytre egne meninger og å jobbe målrettet.
Andel som har vært med på aktiviteter, møter eller øvinger i ulike foreninger minst én gang
sist måned
Figur 64 Andel som har vært med på aktiviteter, møter eller øvinger i ulike foreninger minst én gang sist måned. Kilde ungdata
Landsrepresentative undersøkelser fra de siste tiårene tyder på at andelen unge medlemmer i
frivillige organisasjoner har vært synkende. Det er organisasjoner som speider, korps, kor og
religiøse foreninger som har opplevd størst medlemssvikt. I Rennesøy er det derimot en økt
tilslutningen til disse organisasjonen. Rennesøy skiller seg også i deltakelse i idrettslag, hvor
der er en nedgang fra 61,5 % i 2010 til 55,5% i 2013. Idrettslagene har på landsbasis i stor
grad beholdt sin oppslutning.
Andel som har utført ulike handlinger eller aktiviteter minst én gang sist uke
Figur 65 Andel som har utført ulike handlinger eller aktiviteter minst én gang sist uke. kilde Ungdata.
45
3
12
31
25
61
55
37
3
11
19
30
41
61
0 25 50 75 100
Annen organisasjon, lag eller
forening
Motorklubb
Korps, kor, orkester
Religiøs forening
Kulturskole/musikkskole
Fritidsklubb/ungdomshus
Idrettslag
2010
2013
42
49
47
38
72
20
27
35
51
79
0 25 50 75 100
Gått på kafé, kaffebar o.l.
Gått på burgersted, gatekjøkken o.l.
Oppholdt deg sammen med venner på et gatehjørne,
utenfor en kiosk, et kjøpesenter, bensinstasjon e.l.
Kjørt eller sittet på med bil, motorsykkel eller moped for
moro skyld (kjørt for å kjøre en tur)
Ruslet rundt for å se eller handle i butikker
2010
2013
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 55
Flere unge oppgir at de minst en gang sist uke var på kafe, spisested eller traff venner ved
f.eks. kjøpesenter. Dette er en økning i fra 2010. Dette kan bety at flere trekker ut av
kommunen til Randaberg og Stavanger.
Ungdom er pådrivere og ofte de første til å ta de nye mediene i bruk, enten det handler om
PC, internett, smarttelefoner, nettbrett eller ulike spillkonsoller. Digitale medier spiller i dag
en sentral rolle både for skolearbeid og for ungdoms sosiale liv. Den nye teknologien gjør at
barn og unge kommer i kontakt med jevnaldrende på nye måter. Mange lever ut mye av sin
sosiale tid på internett, og for den enkelte unge kan det ha store sosiale omkostninger å ikke
være til stede.
Figur 66 Andel som har utført ulike handlinger eller aktiviteter minst én gang sist uke. kilde Ungdata
De nye mediene er dessuten en sentral formidlingskanal for hva som ellers skjer i
ungdomskulturene. Det kan handle om alt fra å holde kontakt med venner til å arrangere
fester, konserter eller politiske markeringer. I tillegg til å skape nye muligheter, skapes også
nye digitale skiller – mellom de som har tilgang til det nyeste, og de som ikke har det. Sosiale
medier og ulike typer «skjermunderholdning» har også gitt grobunn til bekymring fordi slike
aktiviteter «stjeler» stadig mer av ungdoms tid.
TOBAKKSBRUK
Andelen røykere både blant ungdom og voksne har gått markant ned fra årtusenskiftet til i
dag. Parallelt har det skjedd nokså dyptgripende endringer i synet på røyking – også blant de
unge. Det å begynne å røyke var tidligere en viktig markør for voksenhet og var forbundet
med en viss status. I dag gir røyking derimot liten status og respekt i de fleste ungdoms-
miljøer.
Tall fra Rennesøy viser at det er får elever i ungdomsskolen som røyker eller snuser. Men der
er en liten økning i antall daglige røykere fra 2010 til 2013, mens antall elever som snuser
daglig er uforandret.
6
40
54
99
3
35
59
99
0 25 50 75 100
Spilt på spilleautomat eller på
nettet (med pengepremie)
Hatt lønna ekstrajobb
Drevet med stell og pass av
dyr
Brukt internett
2010
2013
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 56
ALKOHOL OG RUS BLANT ELEVER I UNGDOMSSKOLEN
Ungdoms bruk av alkohol flater ut, til tross for at voksne drikker mer alkohol enn tidligere. Å
drikke i ungdoms-alderen er for mange også sammenvevd med vennskap, flørting og en sosial
livsstil. Unge som drikker alkohol midt i tenårene, har mange venner, og de fører et aktivt
sosialt liv.
I ungdata undersøkelsen ble det spurt
«Hvor mange ganger har du drukket så mye alkohol at du tydelig har kjent deg beruset (siste
6 måneder)?»
Figur 67 Beruselse 8 -10 trinn. Kilde Ungdata
72 % oppgir at de aldri har vært beruset i 2013 mot 83 % i 2010. For Rennesøy oppgir 21,11
% av ungdommene at de har vært beruset en til fire ganger i 2013, mot 14% i 2010. Det er
signifikante forskjeller fra andre kommuner.
Figur 68 Har du vært beruset de siste 12 måneder. Kilde Ungdata
83
14
3
72
23
6
0
25
50
75
100
Aldri 1-4 ganger Fem ganger eller mer
2010
2013
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 57
Samtidig vet vi at det å drikke alkohol gir risiko for akutte skader, og ungdom som begynner å
drikke tidlig, har i mange tilfeller et atferdsmønster kjennetegnet av andre typer antisosial
atferd og bruk av tyngre rusmidler. Slike ungdommer har også gjerne et mer trøblete forhold
til skolen og til foreldrene. De begår mer kriminalitet, har dårligere psykisk helse og får oftere
problemer senere i livet(37).
NARKOTISKE STOFFER
Bruk av narkotiske stoffer er ulovlig. Der er en markert nedgang det siste tiåret i bruken av
hasj og marihuana i aldersgruppa rundt 15 år.
I ungdataundersøkelsen fikk elever i 8 – 10 trinn spørsmål om tilgjengelighet på cannabis
«Hvis du ønsket å få tak i hasj eller marihuana, tror du at du ville klare å skaffe deg stoffet i
løpet av to til tre dager?»
Figur 69 Tilgjengelighet cannabis. Kilde Ungdata
21 % av ungdommene oppgir i 2013 at de vil klare å få tak i Cannabis i løpet av en til tre
dager. Dette er en økning på 10 % fra 2010.
11
49
39
21
37
42
0
25
50
75
100
Ja Nei Vet ikke
2010
2013
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 58
FRAFALL VIDEREGÅENDE SKOLE
Det er veldokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse.
Personer som ikke har fullført videregående utdanning antas å være vel så utsatt for levekårs-
og helseproblemer som de som har valgt å ikke ta mer utdanning etter fullført
ungdomsskole(17).
Frafallet inkluderer personer som startet på grunnkurs i videregående opplæring for første
gang et gitt år og som har gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, men som ikke har
bestått ett eller flere fag og derfor ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 5 år,
samt elever som startet opp dette året, men som sluttet underveis. Andelen blir beregnet ut fra
prosent av alle som startet grunnkurs i videregående opplæring det året. Personer som etter 5
år fortsatt er i videregående skole, regnes ikke som frafalt. Det er tatt utgangspunkt i
personens bostedskommune det året han eller hun startet på grunnkurs i videregående
opplæring. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt.
Figur 70 Frafall videregående skole. Kilde Kommunehelsa
Rennesøy har mindre frafall enn gjennomsnitt i Rogaland og landet for øvrig. Men en ser en
liten økning fra perioden 2010 -2012 fra 19,6 % til 20,5% i perioden 2011-2013.
Det er grunn til å anta at sosial bakgrunn, helserelaterte forhold og skolepresentasjoner
opptrer i komplekse samspill med utdanningskarriere og utfall. Spesielt ser dårlig følelse av
mestring og motivasjon, dårlig selvbilde, og psykisk helse ut til å være sammenkoplet for
ungdommene som står i fare for å avbryte skolegangen.
Frafall i videregående skole svekker livssjansene særlig når det gjelder helse,
sosioøkonomiske kår og yrkesdeltakelse. (3)
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 59
SKADER OG ULYKKER
Ulykker er den viktigste årsaken til dødsfall for nordmenn under 45 år. Til tross for en
betydelig nedgang i dødelighet som følge av ulykker, er skader og ulykker fremdeles en stor
utfordring for folkehelsen.
For personer i yrkesaktiv alder oppstår en betydelig andel av skadene på arbeidsplassen. En
nyere undersøkelse anslår at det inntreffer om lag 90 000 arbeidsskader årlig(13).
Håndverkere, bønder, fiskere og sykepleiere er yrkesgrupper som er spesielt skadeutsatte.
Selv om dødeligheten av skader og ulykker har gått nedover siden 1950-tallet er
ulykkesskader fortsatt et helseproblem, spesielt blant barn, unge og eldre.
Blant ungdom og unge menn forårsaker trafikkulykker både redusert helse og tapte liv. Det er
et betydelig potensial for forebygging av skader og ulykker.
Blant eldre er hoftebrudd spesielt alvorlig fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og
behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet.
Sykehusbehandlede personskader viser kun omfanget av de alvorligste skadene.
Figur 71 Skader behandlet i sykehus. Kilde Utvidede folkehelseprofil Rogaland Fylkeskommune
For Rennesøy ligger vi under alle kommuner vi kan sammenligne oss med og det er en lite
nedgang i behandlede skader på sykehus, fra perioden 2010 -2012 til perioden 2011 -2013
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 60
LÅRHALSBRUDD
Norge er sammen med andre skandinaviske land på verdenstoppen i hoftebrudd hos kvinner.
Glatte veier og fortau er ikke hovedårsaken til hoftebrudd; de fleste slike brudd skjer på gulvet
inne. For håndleddsbrudd er det derimot flest brudd om vinteren.
Blant eldre er hoftebrudd spesielt alvorlig fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og
behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet.
Lårhalsbrudd
Figur 72 Lårhalsbrudd inkludert hoftebrudd, spesialisthelsetjenesten, somatikk, kjønn samlet per 1000 standardisert
Kvinner har nesten dobbelt så stor hoftebruddrisiko som menn. Risikoen for brudd øker med
alderen og med graden av osteoporose. Risikoen for å falle øker dessuten med alderen.
Personer som allerede har hatt et osteoporotisk brudd, har betydelig økt risiko for et nytt
brudd. Hvite europeiske og nord-amerikanske kvinner har høyest bruddrisiko. Asiatiske og
afro-amerikanske kvinner har lavest risiko.
Over halvparten av hoftebruddene kan ellers forklares med faktorer som røyking, lav fysisk
aktivitet og lav kroppsvekt, viser en europeisk undersøkelse
Mellom 10 og 20 % av fallene i sykehjem gir alvorlig skade. I tillegg til brudd og hodeskader
kan problemer som varig uførhet, frykt for å falle igjen og tap av selvstendighet være
følgetilstander. Ved Rennesøy bo og rehabiliteringssenter er det gjort en kartlegging av alle
fall i institusjonen.
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 61
Figur 73 Fallregistrering Rennesøy bo og rehabiliteringssenter.
Statistikken viser mange fall, men hva som defineres som fall er ikke beskrevet. Det har vært
diskutert og oppfattes ulikt i personalgruppen. Det kan ha medført at en har registrer hendelser
som i utgangspunktet ikke er fall som et fall. Mange av fallene kan relateres til
enkeltpersoner.
VEITRAFIKKULYKKER
Veitrafikkulykker representerer et betydelig samfunnsproblem i Norge, både fordi det fortsatt
omkommer mange i trafikken hvert år, og fordi enda flere blir livsvarig skadd. De
samfunnsøkonomiske kostnadene ved en dødsulykke er beregnet til ca. NOK 35 millioner
Til tross for stadig økende biltrafikk blir det over tid stadig tryggere å ferdes på veiene våre.
Årsakene til denne positive utviklingen er sammensatt, men sikrere biler og mer
sikkerhetsutstyr, endret trafikantadferd og kjørevaner, bedre veier med separering av
kjørebaner og flere gang- og sykkelveier, iverksettelse av mer målrettede
trafikksikkerhetstiltak og generelt større oppmerksomhet rundt temaet trafikksikkerhet, har
uten tvil hatt stor betydning.
15
11
14
19
1110
17
24
5
21
12
27
1416
15
86
0
5
10
15
20
25
30
Fall 2014 Fall 2015
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 62
Figur 74 Antall drepte og skadde i trafikkulykkerper 100 000 innbyggere, Rogaland og hele landet, per år, 1999 – 2013 Kilde
Oversikt over folkehelse Rogaland Rogaland Fylkeskommune 2015
Det er færre personer fra Rogaland som blir skadet i trafikken enn for resten av landet, men en
økning i antall drepte fra 2010 frem til 2013, og er nå over landsgjennomsnittet.
Figur 75 Personer drept og skadd i veitrafikkulykker Rennesøy Tabell 10209 Kilde SSB
I Rennesøy er det fra 2008 til 2014 registrert 4 drepte,5 hardt skadde og 49 letter skadde
personer i veitrafikkulykker.
0
2
4
6
8
10
12
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Personer drept eller skadd i veitrafikkulykker
Ulykker Drepte (personer)
Hardt skadde (personer) Lettere skadde (personer)
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 63
HELSERELATERT ATFERD
Helserelatert atferd som fysisk aktivitet, kosthold og bruk av tobakk, snus og rusmidler
har stor betydning for folkehelsen. Røyking, inaktivitet og overvekt/fedme påfører
samfunnet betydelige helseutfordringer. Fysisk inaktivitet er en av framtidens største
helseutfordringer.
Helserelatert adferd er ulikt fordelt i befolkningen og følger bestemte sosioøkonomiske
mønstre. Røyking, fysisk inaktivitet og fedme er mer utbredt i grupper med lav
utdanning. Disse sosiale forskjellene finner vi i alle aldersgrupper. Mangelfull eller
dårlig helseatferd har en medvirkende betydning i sykdomsutviklingen.
Utbredelse av helserelatert risikoatferd i befolkningen er sentrale i kartleggingen av
folkehelsen. Herunder menes blant annet bruk av tobakk, alkohol og rusmidler samt
seksualatferd
VAKSINASJON
For mange potensielt farlige sykdommer er vaksinasjon det mest effektive forebyggende
tiltaket man kjenner. For å sikre god beskyttelse i befolkningen bør vaksinasjonsdekning ligge
på minimum 97%. Ved et effektivt vaksinasjonsprogram med høy vaksinasjonsdekning vil det
sirkulere lite smitte i befolkningen, og vil føre til at de uvaksinerte indirekte blir beskyttet.
Alle blir tilbudt vaksiner i tråd med barnevaksinasjonsprogrammet, men vaksinasjon er et
frivillig tilbud og noen avstår fra vaksinasjon på grunn av personlig overbevisning. Barn som
flytter hit uten dokumentert vaksinasjon, får tilbud om opphenting av vaksinasjons
programmet
Figur 76 Vaksinasjonsdekning meslingevaksine. Kilde Kommunehelsa
Manglende vaksinasjon med MMR-vaksine ved toårsalder kan også skyldes sykdom eller
alvorlig allergi hos barnet,- og dermed forsinket vaksinasjon. Manglende dokumentasjon på
88
90
92
94
96
98
100
Vaksinasjonsdekning meslinger
2 år 9 år
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 64
vaksiner gitt til barn fra andre land, kan også påvirke tallene for vaksinasjonsdekning ved
toårsalder p.g.a forsinket registrering.
RØYKING
Røyking er ansett å være en av de viktigste årsakene til redusert helse og levealder. Omtrent
halvparten av dem som røyker daglig i mange år, dør av sykdommer som skyldes tobakken. I
tillegg rammes mange av sykdommer som fører til vesentlige helseplager og redusert
livskvalitet. Studier viser at de som røyker daglig, i snitt dør 10 år tidligere enn ikke-røykere,
og at 25 prosent av dagligrøykerne, dør 20-25 år tidligere enn gjennomsnittlig levealder for
ikke-røykere.
Andelen røykere i befolkningen er på vei ned, men blant ungdom og unge voksne ser det ut til
at snus har overtatt noe for røyking. Snus er ikke like helseskadelig som sigaretter, men er
svært avhengighetsskapende og inneholder helseskadelige og kreftfremkallende stoffer. Vi
har foreløpig ikke tall på snusbruken i kommuner.
Røyking i svangerskapet kan si noe om røyking hos kvinner i fertil alder. For resten av
befolkningen er datagrunnlaget på røykevaner dessverre svært dårlig. Det er en markant sosial
gradient for dagligrøyking. Jo kortere utdanning, desto høyere andel dagligrøykere. Denne
gradienten gjelder også for røyking i svangerskapet. Det er en stor utfordring i
folkehelsearbeidet å påvirke denne forskjellen.
Andel fødende som oppga at de røykte ved første svangerskapskontroll i prosent av alle
fødende med røykeopplysninger. Statistikken viser gjennomsnitt for overlappende 10-
årsperioder
Figur 77 Andel fødende som oppga at de røykte ved første svangerskapskontroll i prosent av alle fødende med
røykeopplysninger i prosent. Kilde Kommunehelsa
Røyking blant kvinner i fertil alder er nå 13 % og lik fylkesgjennomsnitt. Vi har ingen
oversikt over røykere i andre aldersgrupper.
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 65
FYSISK AKTIVITET OG KOSTHOLDSVANER.
Vi er mindre fysisk aktive og sitter mer stille nå enn tidligere. Sittestilling er en selvstendig
risikofaktor for uhelse. Nasjonalt ser det ut til å være en trend med økt trening og mosjon,
men mindre hverdagsaktivitet. Det er liten grunn til å tro at det er annerledes i Rennesøy.
Treningen kompenserer ikke for økt stillesitting f.eks. på skole, jobb, transport, foran TV, PC,
mobil og skjermbrett (1)
Helsedirektoratets anbefalinger til den voksne befolkningen er å være i fysisk aktivitet i minst
30 minutter hver dag. Vi har ingen undersøkelse som sier noe om fysisk aktivitet i den voksne
befolkningen i Rennesøy. Men i studien Norkost 3(30), som er en landsomfattende
kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen 18-70 år svarer omtrent 20 %
av deltagerne at de var i fysisk aktivitet i 30 minutter eller mer hver dag. Dette gjaldt både
menn og kvinner
I rapporten Fysisk aktivitet i Noreg - folkehelserapporten 2014 (10) finner en at der er
sosioøkonomiske forskjeller i fysisk aktivitet. Voksne med høyere utdanning har et høyere
gjennomsnittlig aktivitetsnivå enn personer med bare grunnskoleutdanning. Samtidig bruker
personer med grunnskole mindre tid på inaktivitet. Dette kan skyldes at de har mindre
stillesittende yrker og mer hverdagsaktiviteter.
Er de nasjonale tallene representative for befolkningen på Rennesøy så vil man anta at en
større andel er mer aktive lokalt enn de nasjonale tallene gir utrykk for. Dette på bakgrunn av
høy andel med høy utdanning og lønnsnivå. Denne gruppen av befolkningen er mer fysisk
aktive enn befolkningen ellers. Det å jogge er nærmest blitt et statussymbol, også på
Rennesøy. I befolkningen kan kroppspress, trender og stress medvirke til øket fysisk aktivitet
som ledd i mestring og perfeksjonering.
Det har over lang tid skjedd en positiv utvikling i det norske kostholdet. Forbruket av
grønnsaker og frukt har økt betydelig over tid, og forbruket av sukker har minsket de siste ti
årene. Et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og
begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt salt og sukker er viktige grep for god helse.
Det finnes ingen undersøkelser som sier noe om kostholdet i Rennesøy. Men Norkost 3
undersøkelsen (30) viser enkelte sosiale ulikheter i valg av matvarer og inntak av
næringsstoff. Deltagere med lang utdanning hadde et kosthold som regnes som gunstigere for
helsen. Sammenlignet med deltagere med kortere utdannelse. Videre hadde ikke-røykerne et
høyere inntak av grønnsaker, enn de som røykte daglig.
Basert på den sosioøkonomiske fordelingen i kommunen kan man anta at en større del av
befolkningen har et gunstig kosthold.
Vi har ikke landsomfattende eller lokale helseundersøkelser som kan gi tall for utviklingen av
overvekt og fedme hos voksne i ulike fylker og landsdeler. Vi må støtte oss til
helseundersøkelser i Nord-Trøndelag og tidligere helseundersøkelser i noen fylker.
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 66
I Norge i dag har både lette og tunge personer en høyere vekt enn på 1980-tallet. Stadig flere
passerer grensen for det som WHO definerer som overvekt og fedme. Denne utviklingen
skyldes endringer i miljø og levevaner (41). Når vi i Norge ikke har noen nasjonal, regional
eller lokal oversikt over vekt, kan overvekt blant gravide ved første svangerskapskontroll
være en indikator på overvekt i befolkningen
Andel kvinner med overvekt inkludert fedme i prosent av alle fødende kvinner med høyde- og
vektopplysninger fra første svangerskapskontroll. Statistikken viser 3 års glidende
gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder).
Figur 78 Andel kvinner med overvekt inkludert fedme i prosent av alle fødende kvinner med høyde- og vektopplysninger
fra første svangerskapskontroll andel (prosent) Kilde Kommunehelsa
Ut fra lokal kunnskap er disse lite representative i forhold til alle innbyggere.
ALKOHOL OG RUSMIDLER
Rusmiddelforebygging i et folkehelseperspektiv handler både om å fjerne eller begrense
forhold som gir økt risiko for skader, for eksempel ved en restriktiv alkoholpolitikk, og om å
bygge videre på de ressurser, holdninger og verdier i samfunnet som kan medvirke til et
redusert bruk av rusmidler i befolkningen.
Det finnes også en rekke forhold som kan påvirke befolkningens drikkemønster som ikke
nødvendigvis er direkte rusrelatert. Eksempler på dette kan være trygg oppvekst, følelsen av å
være verdifull, en god mestringsfølelse eller meningsfull aktivitet. Forekomsten eller fraværet
av slike faktorer vil enten kunne gi beskyttelse eller utsette oss for risiko i forhold til rus.
Små mengder alkohol innebærer vanligvis liten skaderisiko for friske personer. Inntak av
større mengder gir derimot rusvirkninger, fulgt av økt risiko for uhell, skader og ulykker.
Alkoholbruk kan også medføre en rekke helserelaterte skader og et bredt spekter av sosiale
problemer. Ved gjentatt forbruk av alkohol over tid øker risikoen for utvikling av sykdommer
og avhengighet.
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 67
I Rennesøy har vi våren 2015 merket en økning i antall henvisninger som først og fremst
gjelder rusmestring og tjeneste for mennesker med rusavhengighet. Økningen i henvisninger
kan ha mange årsaker, først og fremst tenker vi at det er positivt at flere tar kontakt.
SEKSUELL HELSE
God seksuell helse ser ut til å være en ressurs og beskyttelsesfaktor som fremmer livskvalitet
og mestringsferdigheter. Åpenhet om mangfold og positive holdninger til seksualitet er
samfunnsmessige faktorer som fremmer seksuell helse. Alderstilpasset og inkluderende
informasjon og tjenester bidrar til opplevelse av glede, trygghet og stolthet over egen kropp
og seksualitet.
Diskriminering på grunn av seksuell orientering eller kjønnsuttrykk har sammenheng med
samfunnsnormer I levekårsundersøkelser er det en større andel av lesbiske, homofile, bifile og
transpersoner (lhbt) som betegner livskvaliteten som dårlig sammenlignet med befolkningen
forøvrig. Psykiske lidelser, rusmisbruk og selvmordsforsøk er mer vanlig i denne gruppen(34)
Forekomsten av seksuelt overførbare infeksjoner varierer mellom ulike befolkningsgrupper og
alderstrinn. Seksualvaner som antall partnere og kondombruk i kombinasjon med testaktivitet,
behandlingsetterlevelse og smitteoppsporing har betydning for utviklingen.
Figur 79 Chlamydiainfeksjon, genita Rennesøy Kilde MISI
Tallene gjenspeiler i stor grad hvem som velger å teste seg og ikke nødvendigvis den reelle
fordelingen av klamydia i befolkningen. Klamydia smitter ved ubeskyttet sex og er i dag den
mest vanlige seksuelt overførbare bakterielle infeksjonen i Norge.
0
5
10
15
20
25
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
An
tall
Årstall
l
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 68
HELSE OG SYKDOM
De sosiale forskjellene i helse viser seg både for forventet levealder og for forekomsten av de
vanligste kroniske sykdommer, dette gjelder også for den psykiske helsen.
DIABETES
Norge, Sverige og Finland er blant de landene i verden som har høyest forekomst av type 1
diabetes. Diabetes er et samlebegrep for to ulike sykdommer
Type 1 diabetes, kan ikke kroppen danne hormonet insulin, som regulerer
blodsukkeret. Insulin må tilføres med sprøyte eller på andre måter.
Type 2 diabetes, har overvekt som viktigste årsak, derfor også kalt livsstils diabetes.
Behandles med vektreduksjon, økt fysisk aktivitet, kostregulering, diabetesmedisin og
i noen tilfeller insulin
Legemiddelbrukere diabetesmedikamenter − kjønn samlet, 0-74 år, per 1000, standardisert
Figur 80 Legemiddelbrukere diabetesmedikamenter − kjønn samlet, 0-74 år, − kjønn samlet, per 1000, standardisert. Kilde
Kommunehelsa
Trenden viser økning i diabetes type II og forbruk av medisiner mot diabetes i Rennesøy, og
en fallende trend på komplikasjoner.
Økningen kan være uttrykk for at det har vært mer fokus på denne tilstanden og at de
diagnostiske kriterier er endret slik at flere blir fanget opp som diabetikere enn tidligere. Et
økt antall brukere av diabetesmidler kan også være uttrykk for at levealderen øker og/eller at
flere av dem som har type 2 diabetes, får legemiddelbehandling, og at de får en mer intensiv
legemiddelbehandling enn tidligere(6).
Rennesøy legekontor har diabetessykepleier med god tilgjengelighet for befolkningen, som
kan være en medvirkende årsak til at flere blir fanget opp. Både hjerte- og karsykdommer og
andre følgesykdommer ved type 1 og type 2 diabetes kan forebygges og forsinkes gjennom
jevnlig kontroll og god behandling.
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 69
HJERTE-KAR-SYKDOM
Utbredelsen av hjerte- og karsykdom kan gi informasjon om befolkningens levevaner. Det har
vært nedgang i forekomst av hjerte- og karsykdom de siste tiårene, men utbredelsen av
risikofaktorer som røyking, fysisk inaktivitet og et ugunstig kosthold tyder på at hjerte- og
karsykdommer fortsatt vil ramme mange.
Høyt kolesterolnivå øker risikoen for hjerteinfarkt og andre karsykdommer. Kolesterolnivå
bestemmes av kjønn, alder og genetiske forhold i tillegg til kosthold. Risikoen for hjerte og
karsykdom øker gradvis med økende kolesterolnivå (17).
Legemiddelbrukere − kjønn samlet, 0-74 år, per 1000, standardisert
Figur 81 Legemiddelbrukere kolesterolsenkende midler kjønn samlet, 0-74 år, per 1000, standardisert Kilde Kommunehelsa
Blodtrykket øker med alderen, det ser man i de fleste samfunn. Kvinners blodtrykk øker mer
enn menns. I gjennomsnitt har derfor eldre kvinner høyere systolisk blodtrykk enn eldre
menn.
Stress, kosthold og andre leveforhold i det moderne samfunnet kan medvirke til at blodtrykket
øker. Høyt blodtrykk eller hypertensjon er den viktigste risikofaktoren for hjerneslag Høyt
blodtrykk er også en risikofaktor for utvikling av hjerteinfarkt.
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 70
Legemiddelbrukere − kjønn samlet, 0-74 år, per 1000, standardisert
Figur 82 Legemiddelbrukere midler for hjerte og karsykdommer kjønn samlet, 0-74 år, per 1000, standardisert Kilde
Kommunehelsa
Rennesøy har redusert dødelighet av ischemisk hjertesykdom, hjerneslag og hjerte-kar
sjukdommer generelt. Dette kan tyde på at flere tar kontakt med fastlege i forebyggende
hensikt.
I folkehelsearbeidet vurderes tiltak som virker på alle, i tillegg til å tilby medisiner til dem
som ligger over bestemte behandlingsgrenser Livsstilsråd med vekt på å holde normal
kroppsvekt, et kosthold med mindre salt, mer frukt, grønnsaker og magre melkeprodukter,
samt økt fysisk aktivitet og moderasjon i alkoholforbruket har vist seg å kunne senke trykket.
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 71
MUSKEL OG SKJELETTLIDELSER
Muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager omfatter en lang rekke ulike tilstander som
har det til felles at de er forbundet med smerte og eventuelt nedsatt funksjon knyttet til
muskel- og skjelettsystemet. Dette kan være rygg- og nakkeplager, osteoporose og
osteoporotiske brudd, revmatiske sykdommer, svangerskapsrelaterte bekkenleddsmerter.
I Norge er diagnosegruppen muskel- og skjelettsykdommer de vanligste årsakene til
sykefravær og uførhet (13). Samlet sett er muskel- og skjelettsykdommer den
diagnosegruppen som «plager flest og koster mest», selv om de fleste tilstandene ikke
medfører betydelig overdødelighet (27)
Spesialisthelsetjenesten, somatikk − kjønn samlet, per 1000, standardisert
Figur 83 Spesialisthelsetjenesten, somatikk sykdom i muskel og skjelettsystem og bindevev − kjønn samlet, per 1000, standardisert
Kilde Kommunehelsa
Tabellen viser at der i Rennesøy er en nedgang i antall pasienter innlagt (dag- og
døgnopphold) i somatiske sykehus per 1000 innbyggere per år med sykdommer i muskel –
skjelettsystem og bindevev.
Redusert antall personer henvist til spesialisthelsetjenesten kan gjenspeile at en stor andel av
pasienter med sammensatte plager bør ivaretas i primærhelsetjenesten.
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 72
Primærhelsetjenesten, brukere (B) − kjønn samlet, per 1000, standardisert
Figur 84 Primærhelsetjenesten brukere (B) Muskel og skjelettplager − kjønn samlet, per 1000, standardisert Kilde Kommunehelsa
Tabellen viser at det i Rennesøy er flere personer fra 0-74 år som er i kontakt med fastlege
eller legevakt per 1000 innbyggere per år for muskel og skjelettplager sammenlignet med
Rogaland fylke.
I aldersgruppen mellom 15 -29 år hadde Rennesøy flere personer som er i kontakt med
fastlege eller legevakt per 1000 innbyggere per år for muskel og skjelettplager sammenlignet
med Rogaland fylke og landet førøvrig.
Befolkningen i Rennesøy sliter med «vondter». Stressrelaterte tilstander med psykiske og
fysiske reaksjoner på kronisk stressbelastning er vår tids folkesykdom.
Det er tidligere vist at det er liten overensstemmelse mellom forekomst av plager i den
generelle befolkning og forekomst av tilsvarende diagnoser -Samtidig vet man at pasienter
med langvarige muskel- og skjelettplager ofte også opplever psykiske plager som depresjon
Det kan derfor være rimelig å diskutere om endringene skyldes en endret bruk av psykiatriske
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 73
diagnoser på pasienter som tidligere ville fått en muskel- og skjelettdiagnose, etter hvert som
det er blitt mer åpenhet i samfunnet omkring psykiske problemer.
Figur 85 Primærhelsetjenesten brukere (B) Muskel og skjelettsykdomsdiagnoser − kjønn samlet, per 1000, standardisert Kilde
Kommunehelsa
For pasienter med smerter fra mange deler av muskel- og skjelettsystemet samt en rekke
andre plager, kan det være flere mulige diagnoser å velge mellom, og det kan bli litt tilfeldig
hvilken diagnose de får.
Hvilken diagnose som stilles kan avhenge av hvilken plage pasienten eller legen opplever som
mest funksjonsnedsettende, hvilken type spesialist pasientene går til, eller hva som er mest
akseptert i samfunnet. Det ser uansett ut som det ikke er lokalisering av smerter og plager som
er det viktigste når det gjelder å påvirke funksjon, sykmelding og uføreytelser for personer
med muskel- og skjelettplager, men antall smerteområder (Ihlebæk m.fl. 2010).
Medisinsk uforklarte plager og symptomer (MUPS) er en av de vanligste kontaktårsakene i
allmennpraksis, og pasienter med MUPS står for en vesentlig andel av sykefraværet i Norge i
dag. Fibromyalgi, kroniske ryggplager, irritabel tarmsyndrom og kronisk utmattelsessyndrom
(CFS/ME) er tilstander der årsakene er sammensatte, og der symptombelastning og
funksjonssvikt hos pasienten kan være betydelig.
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 74
BRUK AV SMERTESTILLENDE MEDIKAMENTER
I Rennesøy brukes det mindre smertestillende medikamenter enn i både Rogaland og landet
for øvrig.
Figur 86 Smertestillende medikamenter. Kilde Kommunehelsa
Trenden viser også at forbruket av smertestillende i Rennesøy er på vei ned. Her er det kjent
at enkelte grupper har ett overforbruk og andre grupper ett underforbruk (barn).
Nedgangen i forbruket kan også reflektere endring i medisinsk tilnærming ved ulike
smertetilstander. Ikke-medikamentelle tiltak, som for eksempel fysisk aktivitet, settes i
økende grad inn som behandling av smerter i bevegelsesapparatet.
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 75
KOLS/ LUNGELIDELSER
Kols er en folkesykdom, og forekomsten av kols og astma er økende i Norge, særlig blant
kvinner. Personer med grunnskoleutdanning har for øvrig høyere risiko for kols enn personer
med universitetsutdanning. Dette gjelder også når en tar hensyn til røykevaner og
yrkeseksponering. Årsakene til dette er ukjent. Tilstanden er underdiagnostisert, og den er
økende, særlig hos kvinner.
KOLS og astma, legemiddelbrukere (45-74 år) − kjønn samlet, per 1000, standardisert
Figur 87 Kols og astma legemiddelbrukere (45-74 år) − kjønn samlet, per 1000, standardisert. Kilde Kommunehelsa
I Rennesøy er der en nedgang i antall personer med kols. I 2013 er det i Rennesøy 83,3
personer med kols per 1000, standardisert, sammenlignet med 87, 3 Rogaland og 100,3 hele
landet. Forekomsten av KOLS er høyest i aldersgruppen 60-74 år og har vært relativt stabil på
de siste 10 årene.
Årsaker til at omfanget av underdiagnostiserte tilfeller av KOLS er så høyt, kan være at
røykestatus etterspørres for sjelden og en aldersgruppe med rolig livsstil og lite symptomer i
startfasen av sykdommen. Stigma kan medføre at flere unngår å oppsøke helsevesenet p.g.a
«selvpåført sykdom» I Rennesøy man finner man relativt få røykere. Andel av røykere i den
eldre befolkningen er ikke kartlagt men man kan tolke nedgangen som tegn til at flere slutter å
røyke og/eller at HMS tiltak for utsatte yrkesgrupper viser positive ettervirkninger.
Det er ingen industriområder med utslipp av forurensning i kommunen.
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 76
PSYKISK HELSE
Alle har en psykisk helse, på samme måte som alle har en fysisk helse. Noen opplever at den
psykiske helsen svikter en eller flere ganger i løpet av livet. Gode levekår gir god psykisk
helse. Menn med høy inntekt har sjeldnere psykiske helseproblemer enn menn med lav
inntekt. Det samme gjelder kvinner, selv om utdanning i større grad påvirker kvinners
psykiske helse enn inntekt.
Felles for alle psykiske lidelser er at de påvirker tanker, følelser, atferd, væremåte og omgang
med andre. Ofte, men ikke alltid, medfører psykiske lidelser høyere belastning enn psykiske
plager.
Psykiske lidelser er svært vanlig i befolkningen, men forekomsten er stabil. Ca. en tredel av
voksne har en psykisk lidelse i løpet av et år (inkludert alkoholmisbruk), mens 8 % av barn og
unge til enhver tid har en psykisk lidelse. Sykmeldinger, uførepensjon og økt dødelighet er
noen av de viktigste følgene av psykiske sykdommer(17).
Den psykiske helsen i Rennesøy er på et generelt grunnlag god og bedre enn både Rogaland
og landet for øvrig, hvis vi sammenligner brukere av primærhelsetjenesten.
Figur 88 Primærhelsetjenesten, brukere (B) − kjønn samlet, 0-74 år per 1000, standardisert Psykiske symptomer og lidelser. Kilde
kommunehelsa
Andel brukere gir et inntrykk av sykdomsforekomsten, men forskjeller i hvem som faktisk
oppsøker helsevesenet og hvordan deres vansker/lidelser kategoriseres kan påvirke hvordan
forekomsten framstår i datamaterialet. Denne problemstillingen er særlig tydelig i små
kommuner.
På slutten av 2008 var psykiske lidelser årsak til nesten 20 prosent av alle sykemeldinger i
Norge. Angst og depresjon står for brorparten av disse med nesten 10 prosent av alle
sykemeldinger(29).
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 77
Færre kontakter primærhelsetjenesten for psykiske lidelser på Rennesøy enn ellers i landet.
Av de brukerne vi har i Rennesøy, ser vi en liten økning av brukere i primærhelsetjenesten
med symptomer på angst og depresjon i aldersgruppen 0-74 år. For gruppen mellom 15 – 29
år viser det derimot en lite nedgang.
Figur 89 Primærhelsetjenesten, brukere (B) − kjønn samlet, per 1000, standardisert, Angst og depresjon, symptomer
(P01-04, P25 og P28-29) Kilde Kommunehelsa
Angst og depresjonsplager viser samme trend over hele landet når det gjelder den generelle
befolkningen. Unge voksne mellom 15-29 år i Rennesøy, ser ut til å få det psykisk bedre,
mens hovedbekymringen er unge jenters mentale helsetilstand på Rennesøy jf. Ungdata (37)
som viser at 24% av unge jenter i ungdomsskolen svart i gjennomsnitt” ganske mye” eller”
veldig mye plaget” på de spørsmålene som at de befinner seg i et så kallet ”depressivt
stemningsleie”
Innbyggerne i Rennesøy bruker mindre antidepressiva enn både Rogaland og landet forøvrig.
Det har vært en jevn nedgang i bruken av antidepressiva fra 2009 til 2012. Men i 2013 ser en
derimot at bruken igjen øker.
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 78
Legemiddelbrukere − 0-44 år, per 1000, standardisert
Figur 90 Legemiddelbrukere − 0-44 år, antidepressiva per 1000, standardisert
Bruken av antidepressiva er helt klart et uttrykk for at kvinner mellom 0 -44 år strever tungt
med livet sitt. Mange erkjenner i dag at det er forhold i samfunnet som er svært utfordrende
for kvinner. Økningen i bruk kan være et uttrykk for at flere får adekvat hjelp. Antidepressiva
blir også brukt i behandling av ulike smertetilstander.
I Rennesøy kommune hadde vi i 2014 en omlegging av tjenesten psykisk helse, og
opprettelsen av Enheten tverrfaglige tjenester. Våren 2015 ser vi en økning i henvisninger til
tverrfaglige tjenester fra fastlegene og flere personer tar også direkte kontakt.
Figur 91 Brukere av legemidler mot psykisk helse. Kilde; Utvidet folkeheleprofil Rennesøy2015. Rogaland fylkeskommune
Andel medisinbrukere gir et inntrykk av sykdomsforekomsten. Forskjeller i hvem som faktisk
oppsøker helsevesenet og hvordan medisiner foreskrives kan påvirke hvordan forekomsten
framstår i datamaterialet. Denne problemstillingen er særlig tydelig i små kommuner.
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 79
RUS OG PSYKISK HELSE
Befolkningsundersøkelser og annen forskning viser at jo mer alvorlig ruslidelsen er, desto
høyere er forekomsten av psykiske lidelser, og jo mer alvorlig den psykiske lidelsen er, desto
høyere er forekomsten av ruslidelser.
Personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse bruker ofte rusmidler på en ødeleggende
måte, og de faller lett utenfor behandlingstiltak. Noen personer har problemer med å klare seg
alene, noen har marginal økonomi og tilhører de fattige i samfunnet vårt, og mange har dårlig
livskvalitet. Personer med stofflidelser har en høyere forekomst av psykiske lidelser enn
personer med en alkohollidelse.
Bruker Plan er et verktøy for kommuner som ønsker å kartlegge omfanget og karakteren av
rusmiddelmisbruk blant brukerne av kommunens helse-, omsorgs- og velferdstjenester.
Kunnskapen fra kartlegging med Bruker Plan gir også et veldig godt datagrunnlag inn i det
kommunale planarbeidet og for å kunne prioriterer og evaluere arbeid rettet mot spesifikke
målgrupper.
Figur 92 Antall brukere registrert i brukerplan Rennesøy. Kilde Regionalt kompetansesenter region Vest
Rennesøy kommunen har deltatt i brukerplan hver år siden 2012, men ut fra erfaring ser en at
registeringene varierer fra år til år, og ikke helt gjenspeiler faktiske forhold. En kan derfor
anta at kartleggingen er mangelfull. Med det på minnet, ser en ut fra de registreringene som er
gjort at der er en økning i brukere med samtidig rus og psykiatri fra 2013 til 2014.
0
5
10
15
20
25
30
35
40
2012 2013 2014
An
tall
År
Registreringer gjort i Brukerplan
Samtidig rus og psykiatri
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 80
KREFT
Kreft er ikke én enkelt sykdom, men en fellesbetegnelse for en rekke sykdommer som kan ha
forskjellige risikofaktorer og ulik sykdomsutvikling. Det tar ofte lang tid fra eksponering til
man utvikler kreft, og mange faktorer kan derfor medvirke til at sykdommen oppstår.
Kosthold, fysisk aktivitet, røyke- og alkoholvaner er faktorer som har betydning for
kreftforekomsten. Det anslås at ett av tre krefttilfeller henger sammen med levevaner. En
endring i befolkningens levevaner har derfor et stort potensiale til å redusere risikoen for å
utvikle kreft.Vi kjenner en lang rekke miljøfaktorer som kan påvirke kreftforekomsten.
Arvelig forhold har også betydning. For mange kreftsykdommer er likevel årsakene fortsatt
ukjent.
Kreft, nye tilfeller alle krefttyper per 100 000, standardisert
Figur 93 Kreft, nye tilfeller Kilde Kommunehelsa
Rennesøy har en økt forekomst av kreft sammenlignet med Rogaland og landet for øvrig.
Totalt sett har det de siste 4-5 årene vært en fallene tendens.
Kreftrisikoen er større hos personer med lav utdanning og inntekt enn hos personer med høy
utdanning og inntekt.
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 81
Figur 94 Kreft, nye tilfeller hovedgrupper per 100 000, standardisert Rennesøy. Kilde Kommunehelsa
Der er mindre lungekreft i Rennesøy enn i Rogaland og i landet for øvrig.
Fra 1998 – 2009 lå Rennesøy over både Rogaland og landet for øvrig i kreft i lymfatisk og
bloddannende vev. Fra 2009 har det vært en utjevning og Rennesøy ligger nå under Rogaland
og landet for øvrig. Det er få tilfeller av brystkreft og prostatakreft i Rennesøy. For kreft i
fordøyelsesorganer ligger Rennesøy over både Rogaland og landet for øvrig
Figur 95 Nye tilfeller Tykk og endetarmskreft begge kjønn− per 100 000, standardisert. Kilde Utvidet folkehelseprofil Rennesøy .
Rogaland fylkeskommune
For tykk og endetarmskreft har Rennesøy flere nye tilfeller per 100 000, standardisert enn
både Rogaland og landet for øvrig.
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 82
Menn i Rennesøy har mer kreft i tykk og endetarm sammenlignet med Rogaland og landet for
øvrig og den er økende.
Figur 96 Kreft, nye tilfeller − per 100 000, standardisert. Tykk og endetarmskreft menn Kilde kommunedata
Kvinner har hatt en nedgang i tykk og endetarm kreft sett under ett de siste 10 årene.
Figur 97 Kreft, nye tilfeller − per 100 000, standardisert. Tykk og endetarmskreft kvinner Kilde kommunedata
Det foreligger en overbevisende årsakssammenheng mellom tarmkreft og inntak av enkelte
næringsmidler. Rødt kjøtt, bearbeidet kjøtt og alkohol. Fedme og da spesielt abdominal fedme
utgjør en risiko. Menns dominerende fettfordeling er på buken(18).
Noe av forklaringen ligger i at menn ikke vil innrømme helsesvikt. Menn reagerer senere på
sykdomssymptomer enn kvinner, oppsøker almenpraktiserende leger langt sjeldnere enn
kvinner. Menn har et betydelig underforbruk av forebyggende helsetiltak, følger dårlig opp
når de mottar medisinsk behandling. Dette finner vi igjen i statistikk over kreftdødelighet.
Hvor menn bosatt i Rennesøy har en større dødelighet av kreft enn kvinner i samme
kommune, Rogaland og landet for øvrig.
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 83
Figur 98 Dødelighet kreft 0-74 År per 100 000, standardisert, 2003-2012. Kilde Kommunehelsa
BRUK AV ANTIBIOTIKA
Feil bruk av antibiotika kan føre til utvikling av motstandsdyktige (resistente) bakterier. Det
betyr at antibiotika ikke lenger har effekt på disse. Bakterier som er resistente mot antibiotika
er et alvorlig og økende problem i hele verden.
Antibiotika resistens er foreløpig et begrenset problem i Norge, men allikevel ser man at
antibiotika bruken øker i en høyere takt enn det omfanget av infeksjonssykdommene skulle
tilsi. Tiltak for å forebygge antibiotika resistens må opprettholdes for å bevare den gunstige
situasjonen.
Figur 99 Legemiddelbrukere antibiotika til systemisk bruk − kjønn samlet, 0-74 år, per 1000, standardisert. Kilde Kommunehelsa
Trenden i Rennesøy viser at det er et redusert forbruk av antibiotika til systemisk bruk og en
ser at bruken er under både Rogaland og landet for øvrig. Dette kan tyde på at legene innehar
en mer restriktiv forskrivningspraksis i tråd med nasjonale anbefalinger.
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 84
FIGURLISTE
Figur 1 Folkemengde 1 januar Rennesøy Tabell:07459 Kilde SSB .......................................... 7
Figur 2 Årlig befolkningsvekst Kilde Utvidet folkehelseprofil 2015. Rogaland
fylkeskommune .......................................................................................................................... 7
Figur 3 Fremskrevet befolkning. Kilde Kommunehelsa ............................................................ 8
Figur 4 Fremskrevet folkemengde 0 -5 år. Kilde SSB ............................................................... 8
Figur 5 Fremskrevet befolkning middel vekst, 6-19 år Kilde SSB ............................................ 9
Figur 6 Fremskrevet forventet levealder. Kilde SSB ................................................................. 9
Figur 7 Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i prosent 2013 Kilde.
Kommunehelsa ......................................................................................................................... 10
Figur 8 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre kilde SSB ................................... 10
Figur 9 Innvandring Rennesøy etter opprinnelsesland. Kilde SSB .......................................... 11
Figur 10 Befolkningens utdanningsnivå Rennesøy Kilde Folkehelseinstituttet ...................... 12
Figur 11 Befolkning i yrkesaktiv alder Kilde kommunehelsa ................................................. 13
Figur 12 Medianinntekt husholdninger. Kilde Kommunehelsa ............................................... 14
Figur 13 Lavinntektshusholdninger - EU 60 Kilde Folkehelseinstituttet ................................ 14
Figur 14 Andel personer under 18 år i lavinntekt husholdninger Kilde Utvidede
folkehelseprofil Rogaland Fylkeskommune ............................................................................. 15
Figur 15 Eneforsørgere Kilde Kommunehelsa ......................................................................... 15
Figur 16 Hushold, etter samla inntekt og storleiken på gjeld (prosent) Tabell:08781 Kilde SSB
.................................................................................................................................................. 16
Figur 17 Andel arbeidsledige i alder 15-74 år. Kilde Utvidet folkehelseprofil Rogaland
Fylkeskommune ....................................................................................................................... 17
Figur 18 Arbeidsledige Rennesøy kommune Tabell: 10540 Kilde SSB .................................. 18
Figur 19 Arbeidssøkende på tiltak Tabell: 10464 Kilde SSB .................................................. 18
Figur 20 Legemeldt sykefravær for arbeidstakere, etter kjønn, alder, prosent. Tabell: 03218:
Kilde SSB ................................................................................................................................. 19
Figur 21 Bruk av gradert sykemelding andel i prosent Kilde kommunehelsa ......................... 20
Figur 22 Personer med nedsatt arbeidsevne på tiltak, ved utgang av måneden. Tabell: 10464
Kilde SSB ................................................................................................................................. 20
Figur 23 Andel Uføretrygdede i alder 18 -44 år ....................................................................... 21
Figur 24 Sosialhjelpsmottakere kjønn samlet, andel prosent standardisert. Kilde
kommunehelsa .......................................................................................................................... 22
Figur 25 Gjennomsnittlig stønadslengden sosialhjelp mottakere 18-24 år Tabell 04906 Kilde
SSB ........................................................................................................................................... 22
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 85
Figur 26 Boliger, bygningstype Kilde SS ................................................................................ 23
Figur 27 Boligprisindeks Rennesøy, Pris per kvadratmeter primærrom (P-ROM) Kilde SSB 24
Figur 28 Andel av befolkning bosatt i tettsteder som har trygg tilgang til rekreasjonsareal.
Landstotal, fylker og kommuner i Rogaland, 2011. Kilde Oversikt over folkehelse Rogaland.
2015 Rogaland Fylkeskommune .............................................................................................. 25
Figur 29 Andel bosatte i tettsted med trygg tilgang til rekreasjonsareal og nærturterreng.
Tabell: 09579 Kilde SSB .......................................................................................................... 26
Figur 30 besøk folkebiblioteket Tabell: 06937 kilde SSB ....................................................... 27
Figur 31 Utlån folkebiblioteket Tabell: 06937 Kilde SSB ....................................................... 28
Figur 32 Frivillige barne og ungdomsforeninger Tabell: 06937 Kilde SSB ............................ 29
Figur 33 Fritidssenter antall timer Tabell: 06937 Kilde SSB ................................................... 29
Figur 34 Valgdeltakelse kommunestyrevalg Tabell: 09475 Kilde SSB .................................. 30
Figur 35 Lovbrudd anmeldt, i Rennesøy, lovbruddstype, tid og statistikkvariabel. Kilde SSB
.................................................................................................................................................. 31
Figur 36 Kommunale gang og sykkelvei i km. Tabell: 06492KIlde SSB ............................... 32
Figur 37 Radon aktsomhetskart. Kilde Norges geologiske undersøkelse. ............................... 34
Figur 38 Støykart. Kilde Kommuneplan, Rennesøy kommune ............................................... 35
Figur 39 Tilgjengelighet til helsestasjonen. Kilde brukerundersøkelse i helsestasjonstjenesten i
Rennesøy 2014 ......................................................................................................................... 36
Figur 40 Høy fødselsvekt i prosent. Kilde Kommunehelsa ..................................................... 37
Figur 41 Lav fødselsvekt prosent Kilde Kommunehelsa ......................................................... 37
Figur 42 Åpningstider ved helsestasjonen for ungdom per 1000 innbyggere Tabell: 04904
Kilde SSB ................................................................................................................................. 38
Figur 43 Andel barn i barnevernstiltak Tabell 09397 Kilde SSB ............................................ 39
Figur 44 Kariesfri % Rennesøy. Kilde Tannhelse Rogaland ................................................... 40
Figur 45 Antall barn i barnehage. Tabell 09169 Kilde SSB .................................................... 41
Figur 46 Ansatte i barnehager, etter region, eierforhold, stilling, tid og statistikkvariabel
Tabell: 09344Kilde SSB ........................................................................................................... 41
Figur 47 Dispensasjon fra krav om utdanning for pedagogiske ledere. Tabell 09345. Kilde
SSB ........................................................................................................................................... 42
Figur 48 Elever i grunnskolen Rennesøy Tabell 04897 Kilde SSB ........................................ 43
Figur 49 Andel elever som får spesialundervisning. Tabell 04897Kilde SSB ......................... 43
Figur 50 Andel elever i grunnskolen som får særskilt norsk og morsmålsopplæring. Tabell
04897Kilde SSB ....................................................................................................................... 44
Figur 51 Andel lærer med høyskole/universitet og pedagogisk utdanning. Kilde ................... 44
Figur 52 Andel Lærer uten pedagogisk utdanning Tabell 04897 Kilde SSB ........................... 45
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 86
Figur 53 Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1 - 10 trinn. Tabell: 04897 Kilde SSB .................. 45
Figur 54 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO Tabell 04897 Kilde SSB ........ 46
Figur 55 Antall elever i kommunens musikk og kulturskole Tabell: 06937 Kilde SSB .......... 46
Figur 56 Leseferdigheter på laveste mestringsnivå 5 trinn Kilde kommunehelsa ................... 47
Figur 57 Regneferdigheter lavest mestringsnivå 5 Klasse Kilde Kommunehelsa ................... 48
Figur 58 Gjennomsnittlig grunnskolepoeng Tabell: 06410: kilde SSB ................................... 48
Figur 59 Selvrapportert mobbing Rennesøy Kilde Ungdata .................................................... 50
Figur 60 Antall egenmeldte depressive stemningsleie Rennesøy. Kilde Ungdata ................... 51
Figur 61 Andel som spiser ulike måltider hver dag Kilde Ungdata ......................................... 52
Figur 62 Hvor ofte er du så fysisk aktiv at du blir andpusten og svett. Kilde Ungdata ........... 53
Figur 63 Andel som trener eller driver med følgende aktiviteter minst månedlig. Kilde
Ungdata .................................................................................................................................... 53
Figur 64 Andel som har vært med på aktiviteter, møter eller øvinger i ulike foreninger minst
én gang sist måned. Kilde ungdata ........................................................................................... 54
Figur 65 Andel som har utført ulike handlinger eller aktiviteter minst én gang sist uke. kilde
Ungdata. ................................................................................................................................... 54
Figur 66 Andel som har utført ulike handlinger eller aktiviteter minst én gang sist uke. kilde
Ungdata .................................................................................................................................... 55
Figur 67 Beruselse 8 -10 trinn. Kilde Ungdata ........................................................................ 56
Figur 68 Har du vært beruset de siste 12 måneder. Kilde Ungdata ......................................... 56
Figur 69 Tilgjengelighet cannabis. Kilde Ungdata .................................................................. 57
Figur 70 Frafall videregående skole. Kilde Kommunehelsa .................................................... 58
Figur 71 Skader behandlet i sykehus. Kilde Utvidede folkehelseprofil Rogaland
Fylkeskommune ....................................................................................................................... 59
Figur 72 Lårhalsbrudd inkludert hoftebrudd, spesialisthelsetjenesten, somatikk, kjønn samlet
per 1000 standardisert .............................................................................................................. 60
Figur 73 Fallregistrering Rennesøy bo og rehabiliteringssenter. ............................................. 61
Figur 74 Antall drepte og skadde i trafikkulykkerper 100 000 innbyggere, Rogaland og hele
landet, per år, 1999 – 2013 Kilde Oversikt over folkehelse Rogaland Rogaland
Fylkeskommune 2015 .............................................................................................................. 62
Figur 75 Personer drept og skadd i veitrafikkulykker Rennesøy Tabell 10209 Kilde SSB ..... 62
Figur 76 Vaksinasjonsdekning meslingevaksine. Kilde Kommunehelsa ................................ 63
Figur 77 Andel fødende som oppga at de røykte ved første svangerskapskontroll i prosent av
alle fødende med røykeopplysninger i prosent. Kilde Kommunehelsa.................................... 64
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 87
Figur 78 Andel kvinner med overvekt inkludert fedme i prosent av alle fødende kvinner med
høyde- og vektopplysninger fra første svangerskapskontroll andel (prosent) Kilde
Kommunehelsa ......................................................................................................................... 66
Figur 79 Chlamydiainfeksjon, genita Rennesøy Kilde MISI ................................................... 67
Figur 80 Legemiddelbrukere diabetesmedikamenter − kjønn samlet, 0-74 år, − kjønn samlet,
per 1000, standardisert. Kilde Kommunehelsa ........................................................................ 68
Figur 81 Legemiddelbrukere kolesterolsenkende midler kjønn samlet, 0-74 år, per 1000,
standardisert Kilde Kommunehelsa ......................................................................................... 69
Figur 82 Legemiddelbrukere midler for hjerte og karsykdommer kjønn samlet, 0-74 år, per
1000, standardisert Kilde Kommunehelsa ............................................................................... 70
Figur 83 Spesialisthelsetjenesten, somatikk sykdom i muskel og skjelettsystem og bindevev −
kjønn samlet, per 1000, standardisert Kilde Kommunehelsa ................................................... 71
Figur 84 Primærhelsetjenesten brukere (B) Muskel og skjelettplager − kjønn samlet, per 1000,
standardisert Kilde Kommunehelsa ......................................................................................... 72
Figur 85 Primærhelsetjenesten brukere (B) Muskel og skjelettsykdomsdiagnoser − kjønn
samlet, per 1000, standardisert Kilde Kommunehelsa ............................................................. 73
Figur 86 Smertestillende medikamenter. Kilde Kommunehelsa.............................................. 74
Figur 87 Kols og astma legemiddelbrukere (45-74 år) − kjønn samlet, per 1000, standardisert.
Kilde Kommunehelsa ............................................................................................................... 75
Figur 88 Primærhelsetjenesten, brukere (B) − kjønn samlet, 0-74 år per 1000, standardisert
Psykiske symptomer og lidelser. Kilde kommunehelsa ........................................................... 76
Figur 89 Primærhelsetjenesten, brukere (B) − kjønn samlet, per 1000, standardisert, Angst og
depresjon, symptomer (P01-04, P25 og P28-29) Kilde Kommunehelsa ................................. 77
Figur 90 Legemiddelbrukere − 0-44 år, antidepressiva per 1000, standardisert ...................... 78
Figur 91 Brukere av legemidler mot psykisk helse. Kilde; Utvidet folkeheleprofil
Rennesøy2015. Rogaland fylkeskommune .............................................................................. 78
Figur 92 Antall brukere registrert i brukerplan Rennesøy. Kilde Regionalt kompetansesenter
region Vest ............................................................................................................................... 79
Figur 93 Kreft, nye tilfeller Kilde Kommunehelsa .................................................................. 80
Figur 94 Kreft, nye tilfeller hovedgrupper per 100 000, standardisert Rennesøy. Kilde
Kommunehelsa ......................................................................................................................... 81
Figur 95 Nye tilfeller Tykk og endetarmskreft begge kjønn− per 100 000, standardisert. Kilde
Utvidet folkehelseprofil Rennesøy . Rogaland fylkeskommune .............................................. 81
Figur 96 Kreft, nye tilfeller − per 100 000, standardisert. Tykk og endetarmskreft menn Kilde
kommunedata ........................................................................................................................... 82
Figur 97 Kreft, nye tilfeller − per 100 000, standardisert. Tykk og endetarmskreft kvinner
Kilde kommunedata ................................................................................................................. 82
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 88
Figur 98 Dødelighet kreft 0-74 År per 100 000, standardisert, 2003-2012. Kilde
Kommunehelsa ......................................................................................................................... 83
Figur 99 Legemiddelbrukere antibiotika til systemisk bruk − kjønn samlet, 0-74 år, per 1000,
standardisert. Kilde Kommunehelsa ........................................................................................ 83
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 89
REFERANSER
1. Anbefaling om kosthold ernæring og fysisk aktivitet. Rapport Helsedirektoratet
https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/806/Anbefalinger-om-
kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet-IS-2170.pdf
2. Christensen Dag Arne, Arnesen, Sveinung, Ødegård Guro og Bergh Johannes 2013
Valgdeltagelsen ved kommunestyrevalget 2011 Institutt for samfunnsforskning
file:///C:/Users/re1339/Downloads/R_2013_1_web%20(1).pdf
3. Dahl Espen, Bergsli Heidi og. van der Wel Kjetil A 2014 Sosial ulikhet i helse: En
norsk kunnskapsoversikt Høyskolen i Oslo og Akershus
4. Dalgard OS., & Tambs K. (1997). Urban environment and mental health: A
longitudinal study. Br J Psychiatry; 171: 530-6.
5. Fakta og helsestatistikk om kolesterol Folkehelseinstituttet
http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=List_6212&Main_6157=6263:0
:25,6067&MainContent_6263=6464:0:25,6620&List_6212=6218:0:25,6621:1:0:0:
::0:0
6. Fakta om diabetes og helsestatistikk Folkehelse instituttet
http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=Content_6594&Main_6157=62
63:0:25,6566&MainContent_6263=6594:0:25,7070%252&6326=6434:3&6329=62
32:1&Content_6594=6430:70814::0:6592:681:::0:0
7. Fakta om kreft - forekomst og dødelighet Folkehelseinstituttet
http://www.fhi.no/artikler/?id=70807
file:///C:/Users/re1339/Downloads/Sykefrav%C3%A6rsnotat%204%20kv%202014.p
df
8. Folkehelsemeldingen, Mestring og muligheter Meld. St. 19 (2014-2015)
Helsedirektoratet.
https://www.regjeringen.no/contentassets/7fe0d990020b4e0fb61f35e1e05c84fe/no/p
dfs/stm201420150019000dddpdfs.pdf
9. Forskrift om oversikt over folkehelsen FOR-2012-06-28-692 Helse- og
omsorgsdepartementet https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-06-28-
692/%C2%A73#§3
10. Fysisk aktivitet i Noreg - Folkehelserapporten 2014
http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=Content_7242&Main_6157=72
39:0:25,8904&MainContent_7239=7242:0:25,8907&Content_7242=7244:110551:
:0:7243:3:::0:0#eHandbook1105514
11. Gracia E., & Herrero J. (2004). Determinants of social integration in the
community: an exploatory analysis of personal, interpersonal and situational
variables. J Community Appl Soc Psycol. 14: 1-15.
12. Haaland Wenche (2008) Ungdom og seksualitet.
http://www.jordmorforeningen.no/Tidsskrift-for-jordmoedre/Tema/2008/Ungdom-
og-seksualitet/Ungdom-og-seksualitet
13. Hanne Nygaard Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2014 Nav
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 90
14. Hegna K. Homo? Betydningen av seksuell erfaring, tiltrekking og identitet for
selvmordforsøk og rusmiddelbruk blant ungdom. En sosial studie. Rapport 01/07.
Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, 2007.
15. Herman H, Saxena S, & Moodie R. (2005). Promoting Mental Health: concepts,
emerging evidence, practice: a report of the World Health Organization, Department
of Mental Health and Substance Abuse in collaboration with the Victorian Health
Promotion Foundation and the University of Melbourne. Geneva: World Health
Organization.
16. Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv, 2010-2013. (IA-avtalen).
Regjeringen, 2010
17. Kommunehelsa statistikkbank Folkehelseinstituttet http://khs.fhi.no/webview/
18. Kostråd for å fremme folkehelse og forebygge kroniske sykdommer. Metodologi og
vitenskaplig kunnskapsgrunnlag. 2011 Nasjonalt råd for ernæring Helsedirektoratet
https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/400/Kostrad-for-a-
fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer-metodologi-og-
vitenskapelig-kunnskapsgrunnlag-IS-1881.pdf
19. Kreft i Norge - Folkehelserapporten 2014 http://www.fhi.no/artikler/?id=110413
20. Kriminalitet Mindre del av befolkningen utsatt. Samfunnsspeilet, 5/2014
https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/mindre-
del-av-befolkningen-utsatt
21. Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) LOV-2011-06-24-29 Helse- og
omsorgsdepartementet https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-29
22. Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) LOV-2008-
06-27-71 Kommunal- og moderniseringsdepartementet
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-27-71
23. Major E., Dalgard O. S., Mathiesen K.S., Nord E., Ose S., Rognerud M., & Aarø L.
E. (2011). Betre føre var. Psykisk helse: Helsefremmede og forebyggende tiltak og
anbefalinger. Folkehelseinstituttet rapport 2011:1.
24. Mathiesen K. S, Karevold E., & Knudsen A. K (2009). Psykiske lidelser blant barn
og unge i Norge. Oslo: Folkehelseinstituttet.
25. Miljø og helse- en forskningsbasert kunnskapsbase, Folkehelseinstituttet 2009
http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=Main_6157&Main_6157=6287:
0:25,5497:1:0:0:::0:0
26. Miljøstatus.no http://www.miljostatus.no/Tema/Stoy/Helse-og-stoy/
27. Muskel- og skjelettsykdommer og -plager - Folkehelserapporten 2014
http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=Content_7242&Main_6157=72
39:0:25,8904&MainContent_7239=7242:0:25,8906&Content_7242=7244:110545:
:0:7243:6:::0:0
28. Mykletun, A, Knudsen, AK. Tapte arbeidsår ved uførepensjonering for psykiske
lidelser: en analyse basert på FD-trygd. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt; 2009.
rapport nr.: 2009:4.
29. Nav ; Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2008 Kilde: nav.no
30. Norkost 3 En landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge
i alderen 18-70 år, 2010-11. Oslo Helsedirektoratet
Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 91
https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/301/Norkost-3-en-
landsomfattende-kostholdsundersokelse-blant-menn-og-kvinner-i-norge-i-alderen-
18-70-ar-2010-11-IS-2000.pdf
31. Næss, Øyvind, Rognerud Marit, Strand Bjørn heine 2007 . Sosial ulikhet i helse . En
faktarapport . 2007:1 Folkehelseinstituttet
32. OECD, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, 2006. Sickness,
Disability and Work: Breaking the Barriers. Norway, Poland and Switzerland.
Rapport, ISBN 92-64-02631-2.
33. Psykisk helse hos barn og unge i barneverninstitusjoner Rapport fra RKBU Midt-
Norge/NTNU (2015
34. Seksuell helse – lokalt folkehelsearbeid
https://helsedirektoratet.no/folkehelse/folkehelsearbeid-i-kommunen/veivisere-i-lokalt-
folkehelsearbeid/seksuell-helse-lokalt-folkehelsearbeid
35. Statistisk sentralbyrå SSB
https://www.ssb.no/statistikkbanken/selectvarval/Define.asp?subjectcode=&Product
Id=&MainTable=NY3026&nvl=&PLanguage=0&nyTmpVar=true&CMSSubjectAr
ea=befolkning&KortNavnWeb=folkemengde&StatVariant=&checked=true
36. Sørensen T, Mastekaasa A, Kleiner R, Sandanger I, Boe N, Klepp OM. (2004). Local
Community Mobilisation and Mental Health Promotion. Int J Ment Health; 6: 5-16
37. Ungdata . no http://ungdata.no/id/22558.0
38. Utvidede folkehelseprofil Rennesøy 2015. Rogaland fylkeskommune
https://app.box.com/s/htiephbzhao29f5cdr92b1qeiubrhazd
39. Veileder i psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene (IS-1405).
Helsedirektoratet (2007). https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/HOD/IS-
1405_14898a.pdf
40. Verdens helseorganisasjon (2014). Mental health: a state of well-being. Elektronisk
kilde, lastet ned 02.03.2015.
41. Wangensteen T., Undlien D., Tonstad S., Retterstål L. Genetiske årsaker til fedme.
Tidsskrift for Den norske lægeforening 2005.
42. Ystgaard M (1997). Life stress, social support and psychological distress in late
adolescence. Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol 32:277–283.