91
Folkehelsekartlegging Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rennesøy kommune Lagt frem for kommunestyret 05.11.2015 Foto: Liv Herdis Oftebro

Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

  • Upload
    others

  • View
    2

  • Download
    0

Embed Size (px)

Citation preview

Page 1: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging

Oversikt over helsetilstand og

påvirkningsfaktorer i Rennesøy

kommune

Lagt frem for kommunestyret 05.11.2015

Foto: Liv Herdis

Oftebro

Page 2: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

FORORD

Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasertfolkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler om å rette innsatsen dervirkningen kan ha størst effekt.

Da er vi glad for at vi endelig kan legge frem folkehelsekartleggingen - Oversikt overhelsetilstanden og påvirkningsfaktorer i Rennesøy kommune.

Oversikten skal inngå som grunnlag for kommunens planstrategi og i prioritering ogplanlegging både politiske og administrative.

Hele kommunens Øverste ledelse skal være delaktig i og påse at dokumentet blir bruktoperativt og at det legges til grunn for all fremtidig kommunal planlegging. I spissen for dettearbeidet står både OrdfØrer og Rådmann

Som politikere kan du legge til rette for at innbyggerne kan ta sunne valg i hverdagen, ogvære med å jevne ut sosial ulikheter i helse. Dette krever politisk mot!

Som ansatt i Rennesøy kommune skal dokumentet være til hjelp i planlegging ogprioriteringen i det daglige arbeidet.

Folkehelse er samfunnsutvilding - tenk helse i alt du gjør

Lykke til i arbeidet!

RennesØy 08.10.15

Dagny Sunnanå Hausken

Ordfører Rådmann

Birger S. Clementsen

folkehelsekartlegging — Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 2

Page 3: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 3

INNHOLD

Forord ......................................................................................................................................... 2

Innledning ................................................................................................................................... 5

Demografi ................................................................................................................................... 7

Befolkning. .............................................................................................................................. 7

Fremskriving ........................................................................................................................... 8

Innbyggere fra mange land ................................................................................................... 10

Levekår, .................................................................................................................................... 12

Utdanning .............................................................................................................................. 12

inntekter. ............................................................................................................................... 13

arbeidsledighet. ..................................................................................................................... 17

Sykefravær og uføregrad ....................................................................................................... 19

Sosialhjelp ............................................................................................................................. 22

Omgivelsene ............................................................................................................................. 23

Bolig ...................................................................................................................................... 23

Friluftsliv og rekreasjon ........................................................................................................ 25

Kulturtilbud. .......................................................................................................................... 27

Møteplasser. .......................................................................................................................... 28

Valgdeltakelse. ...................................................................................................................... 30

Kriminalitetsforebygging ...................................................................................................... 31

Trafikksikring ....................................................................................................................... 32

Drikkevannskvalitet. ............................................................................................................. 33

Forekomst av radon. .............................................................................................................. 34

Biologisk og annen forurensning. ......................................................................................... 35

Oppvekst ................................................................................................................................... 36

Helsestasjonstjenesten ........................................................................................................... 36

Barnevern .............................................................................................................................. 39

Tannhelse .............................................................................................................................. 40

Barnehage ............................................................................................................................. 41

Skole ..................................................................................................................................... 43

Ungdom, helse og miljø ........................................................................................................... 51

Kosthold ............................................................................................................................. 52

Page 4: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 4

Fysisk aktivitet ................................................................................................................... 52

Fritidsaktiviteter ................................................................................................................. 54

Tobakksbruk ...................................................................................................................... 55

Alkohol og rus blant elever i ungdomsskolen ................................................................... 56

Narkotiske stoffer .............................................................................................................. 57

Frafall videregående skole ................................................................................................. 58

Skader og ulykker ..................................................................................................................... 59

Helserelatert atferd ................................................................................................................... 63

Vaksinasjon ....................................................................................................................... 63

Røyking ............................................................................................................................. 64

Fysisk aktivitet og kostholdsvaner. ................................................................................... 65

Alkohol og Rusmidler ....................................................................................................... 66

Seksuell helse .................................................................................................................... 67

Helse og sykdom ................................................................................................................... 68

Diabetes ............................................................................................................................. 68

Hjerte-kar-sykdom ............................................................................................................. 69

Muskel og skjelettlidelser .................................................................................................. 71

Bruk av smertestillende medikamenter ............................................................................. 74

Kols/ lungelidelser ............................................................................................................. 75

Psykisk helse ...................................................................................................................... 76

Kreft ................................................................................................................................... 80

Bruk av antibiotika ............................................................................................................ 83

Figurliste ............................................................................................................................... 84

Referanser ............................................................................................................................. 89

Page 5: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 5

INNLEDNING

Dette er det første oversiktsdokumentet Rennesøy kommune har utarbeidet innenfor

folkehelse. Dokumentet skal ligge til grunn for utviklingen i Rennesøy kommune både

administrativt og politisk.

Lov om folkehelsearbeid (21) bygger på de fem grunnprinsippene om bærekraftig utvikling,

føre-var, utjevning, helse i alt vi gjør og medvirkning. Prinsippet om «helse i alt vi gjør» er

viktig i forståelsen av folkehelse, og viktig som grunnlag i arbeidet med å utjevne sosial

ulikhet i helse.

Folkehelse defineres som: befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en

befolkningen» (21)

Det har skjedd en endring i folkehelseperspektivet fra et sykdomsperspektiv der innsats ble

rettet mot forebygging av konkrete sykdommer, til et påvirkningsperspektiv som retter

oppmerksomheten mot faktorer som påvirker helsen. De fleste påvirkningsfaktorene på helsen

er i hovedsak utenfor helsetjenesten. Det er dermed beslutninger i andre sektorer som er

bestemmende for helseforholdene, og dette er bakgrunnen for at alle sektorer har ansvar for

helse og at helsehensyn må ligge til grunn for alt vi gjør.

I folkehelseloven defineres folkehelsearbeid slik: «Samfunnets innsats for å påvirke faktorer

som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og

somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en

jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen».

Arbeidet må skje på ulike nivåer i samfunnet, både lokalt, regionalt, sentralt og internasjonalt.

Både offentlig og privat virksomheter må bidra og vi er også avhengig av hjelp fra frivillige

lag og organisasjoner. Arbeidet er langsiktig og kontinuerlig.

Folkehelsearbeid omfatter ikke kurative tjenester i form av klinisk diagnostikk, behandling,

pleie og omsorg. Det omfatter heller ikke habilitering /rehabilitering.

I folkehelseloven §4 står det:

«Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige

forhold og bidra til helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer

som kan ha negativ innvirkning på helsen.»

Page 6: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 6

For å kunne gjøre disse oppgavene må Rennesøy kommune ha oversikt over helsetilstanden i

kommunen.

I Folkehelseloven § 5 heter det;

«Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de

positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal være

skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere

konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved

utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer

eller sosiale helseforskjeller»

Folkehelseoversikten skal rullere hver 4 år og inngå som grunnlag for arbeidet med

kommunens planstrategi. Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner fastsette

overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer

kommunen står overfor med utgangspunkt i folkehelsekartleggingen (jf. plan- og

bygningsloven § 10-1) (22).

Det skal i tillegg utformes et utfordrings- og et ressursdokument som skal rullerer hvert år.

Dette skal være grunnlaget for strategisk arbeid, samt i arbeidet med økonomiplan og budsjett.

Page 7: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 7

DEMOGRAFI

Kunnskap om befolkningsutvikling og sammensetning er viktig for å kunne si noe om hvilke

helseutfordringer vi har i dag, og hva som mest sannsynlig kan oppstå framover

BEFOLKNING.

Rennesøy kommunen har åtte busatte øyer. Det er Rennesøy, Mosterøy, Bru, Fjøløy,

Klosterøy, Vestre Åmøy, Sokn og Brimse. Siden åpninga av Rennfast i 1992, er alle øyene

unntatt Brimse knyttet sammen med bruer og undersjøiske tuneller. I tiåret før Rennfast var

det nedgang i folketallet. Etter åpningen økte folketallet med netto tilflytting.

Figur 1 Folkemengde 1 januar Rennesøy Tabell:07459 Kilde SSB

Figur 2 Årlig befolkningsvekst Kilde Utvidet folkehelseprofil 2015. Rogaland fylkeskommune

Rennesøy har hatt økt vekst siden 2002, og hadde den største befolkningsvekst i Rogaland

fylket i 2012 med 5,3% Tallene fra 2013 var noe lavere, 2,9 % men fremdeles den største

folketilveksten i Rogaland. I 2014 var befolkningsveksten 0,8%.

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

19

94

19

95

19

96

19

97

19

98

19

99

20

00

20

01

20

02

20

03

20

04

20

05

20

06

20

07

20

08

20

09

20

10

20

11

20

12

20

13

20

14

20

15

Folkemengde Rennesøy 1 januar.

Menn Kvinner

Page 8: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 8

FREMSKRIVING

Framskrevet folkemengde tar utgangspunkt i folketallet per 1.1.2014, og viser framtidig

utvikling ut fra forutsetninger om fruktbarhet, levealder og netto innflytting med

utgangspunkt i den observerte utviklingen, basert på middels vekst i de nevnte kriteriene.

Figur 3 Fremskrevet befolkning. Kilde Kommunehelsa

I 2014 var 51,93 % av befolkningen i yrkesaktiv alder (25 – 66 år), mens 2,96 % var over 80

år. I 2040 er det forventa at 50,56 % av befolkninga er i yrkesaktiv alder, mens 3,74 % er over

80 år. Dette viser at det er en stabil sammensetningen av den yrkesaktive og eldre delen av

befolkningen

Barn og unge i barnehage

2015 2020 2025 2030 2035 2040

0 år 72 94 109 119 122 124

1 år 77 94 111 121 125 127

2 år 88 93 109 121 127 129

3 år 82 91 110 121 127 130

4 år 83 88 107 121 127 131

5 år 98 86 105 119 127 131

Figur 4 Fremskrevet folkemengde 0 -5 år. Kilde SSB

0-14 år 15-24 år 25-44 år 45-64 år 65-74 år 75-79 år 80 år+

2020 1329 759 1763 1291 386 113 130

2025 1502 851 2053 1456 428 163 162

2030 1679 932 2275 1644 480 178 225

2040 1916 1091 2475 2041 669 230 349

Page 9: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 9

Elever i skolepliktig alder

Figur 5 Fremskrevet befolkning middel vekst, 6-19 år Kilde SSB

Forventa levealder er et godt mål på helsetilstanden i en befolkning. Nedgang i forventet

levealder kan tyde på økt spedbarns-dødelighet eller andre alvorlige endringer i

helseforholdene i et land. Forventet levealder har økt med 30 år siden 1900

Tradisjonelt sett ser en at enker har en tendens til å leve lenger enn enkemenn, noe som kan

gjøre utslag på levealder statistikken. Det kan se ut til at eldre menn oftere har dårligere fysisk

helse enn eldre kvinner. De har gjerne et mindre sosialt aktivt liv og også gjerne et dårligere

kosthold. I tillegg har de oftere slitasjeyrke, og oppsøker lege senere, noe som igjen kan føre

til at en oppdager sykdom senere.

Den forventede levealderen i perioden 1998 – 20012 var 79,4 år for menn og 83,1 år for

kvinner i Rennesøy. For barn født i 2015 vil forventet levealder være 81,8 år, for begge kjønn,

mens for barn født 2100 vil den forventede levealderen være 91,8 for både menn og kvinner.

Figur 6 Fremskrevet forventet levealder. Kilde SSB

0

200

400

600

800

1000

2015 2020 2025 2030 2035 2040

Fremskrevet folkemengde barn og ungdom

6-12 år 13-15 år 16-19 år

76

78

80

82

84

86

88

90

92

94

2015 2025 2035 2045 2055 2065 2075 2085 2095 2100

År

År, begge kjønn, middel levealder

Fremskrevet forventet levealder

Page 10: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 10

INNBYGGERE FRA MANGE LAND

God kunnskap om befolkningens strukturelle sammensetning, er et hjelpemiddel for å forstå

dagens helseutfordringer, og er også et viktig utgangspunkt for å vurdere fremtidige

kommunale utfordringer og muligheter.

I Rennesøy kommune har 10,3 % (pr. 01.01.13) av befolkninga innvandrerbakgrunn. Hvis vi

sammenligner oss med andre ser en at prosentvis av befolkningen, så har Finnøy og

Hjelmeland en større andel innvandrere.

Figur 7 Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i prosent 2013 Kilde. Kommunehelsa

Innvandrerbakgrunn er definert som personer som selv er født i utlandet, med foreldre som

også er det, eller personer født i Norge men der begge foreldrene er født i utlandet.

Figur 8 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre kilde SSB

I 2000 var der 52 personer som var innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre, i

2014 var dette tallet steget til 538.

0 5 10 15 20 25

Kvitsøy

Randaberg

Rennesøy

Vindafjord

Gjesdal

Finnøy

Hjelmeland

Sola

Sandnes

Stavanger

Innandrere og norskfødte med innvandrerforeldre

0

50

100

150

200

250

300

2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014

An

tall

Årstall

Innvandrere og norskdfødte av innvandrerforeldre

Menn Kvinner

Page 11: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 11

Hoveddelen av disse er arbeidsinnvandrere, men det kommer også en del flyktninger.

Europa unntatt Tyrkia 421

Afrika 38

Asia med Tyrkia 50

Nord-Amerika 14

Sør- og Mellom-Amerika 20

Oseania 3

Statsløse 0

Figur 9 Innvandring Rennesøy etter opprinnelsesland. Kilde SSB

I et folkehelseperspektiv kan dette gi både positive og negative utslag. Med arbeids-

innvandring gir det mulighet for til å utvikle næringslivet og å øke befolkningstallet, mens

språk, kulturforskjeller og integrering kan være en utfordring.

Det er spesielt viktig å ha fokus på å utjamne sosiale forskjeller i helse når befolkningen

består av mange ulike kulturer Fordi forskning viser at både utdanning, inntekt, språk,

kulturforskjeller ofte medvirker til at ulikhetene blir større.

Disse forskjellene gjeld også mellom etniske nordmenn, men gapet er ofte større når en går

over landegrenser.

Page 12: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 12

LEVEKÅR,

Å utjamne sosiale helseforskjeller er en nødvendighet for å oppnå god folkehelse i hele

befolkningen

Sosioøkonomisk bakgrunn - utdanning, yrke og inntekt - har stor betydning for helsa. De siste

20 åra har helsetilstanden blitt bedre for alle befolkningsgrupper, men helsen til personer med

lang utdanning og høy inntekt har generelt sett vært bedre enn for personer med kort

utdanning og lav inntekt.

For å få et bilde av den sosioøkonomiske statusen er det derfor viktig å se på utdanning og

inntektsnivå.

UTDANNING

Det er veldokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse.

Figur 10 Befolkningens utdanningsnivå Rennesøy Kilde Folkehelseinstituttet

Andelen med grunnskole som høyeste utdanning var i 2007 14% dette tallet er i 2012 gått ned

til 11 %. Statistikken viser at det i 1970 var 601 personer i Rennesøy som hadde videregående

skole som høyest utdanningsnivå. I 2013 er antallet økt til 1714.

Både i Rennesøy, og i Rogaland, er der en økende andel hvor utdanning ikke er oppgitt eller

fullført, fra 2% i 2007 til 4 % i 2012. En av forklaring på dette kan være at andelen innvandrer

i befolkningen øker. Hver tiende innvandrer hadde i 2012 lang høyere utdanning, mens 8 %

hadde det blant resten av befolkninga. Men i motsatt ende av skalaen ser vi en stor andel av

denne gruppa ikke har fullført utdanning, dette gjelder spesielt kvinner. I tillegg er det og en

stor del av innvandrer-gruppen det mangler utdanningsinformasjon om. Andel av befolkninga

som har grunnskole som høyeste utdanning, kan fører til at det kan være vanskeligere å få seg

fast jobb, da krav til utdanning er høyere i dag enn før.

0

500

1000

1500

2000

Befolkningen utdanningsnivå Rennesøy

Grunnskolenivå Begge kjønn

Videregående skole-nivå Begge kjønn

Universitets- og høgskolenivå kort Begge kjønn

Uoppgitt eller ingen fullført utdanning Begge kjønn

Page 13: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 13

INNTEKTER.

Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse. Forskning har vist at det

er en sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand.

De siste 30 årene har alle inntektsgrupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har

vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. Denne gruppen har høyere

forventet levealder enn personer med kortere utdanning og lavere inntekt. Særlig de siste ti

årene har helseforskjellene økt, det gjelder både fysisk og psykisk helse, både hos barn og

voksne. 65,1 % av befolkning i Rennesøy er i yrkesaktiv alder.

Figur 11 Befolkning i yrkesaktiv alder Kilde kommunehelsa

Stor inntektsulikhet kan være en pekepinn på at det også er store sosiale helseforskjeller i

kommunen. Likhet i fordelingen av økonomiske ressurser påvirker antakelig andre

samfunnsmessige forhold positivt, og man kan anta at stor økonomisk ulikhet i et samfunn

kan lede til økt kriminalitet, kulturelle forskjeller og politiske konflikter mellom ulike grupper

i samfunnet. (17)

Medianinntekt er inntekten til dem som har den 90 % høyeste inntekten i befolkningen

sammenlignet med den som har den 10 % laveste inntekten.

60,261,7 61,7

62,564,1

65,1 65,5 66 66,5 66,3 66,2

5958,1

60,6 60,4

62,2 62,5 62,6 63,1 62,8 6363,9

52

54

56

58

60

62

64

66

68

1990 1995 2000 2005 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Aks

etit

tel

Befolkning i yrkesaktiv alder

menn

kvinner

Page 14: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 14

Figur 12 Medianinntekt husholdninger. Kilde Kommunehelsa

Medianinntekten i Rennesøy er 601 000 kr i 2012, dette er 155 000 kr mer en

medianinntekten i Norge og 104 000 kr mer enn medianinntekten i Stavanger.

LAV INNTEKTSHUSHOLDNINGER.

Forskning har vist at lav inntekt øker sannsynligheten for blant annet dårlig selvopplevd helse

og psykiske problem, sykdom og for tidlig død. (3)

Det er få personer som er definer som lavinnteksthusholdninger i Rennesøy kommune.

Lavinntektshusholdninger er definert som husholdninger med årlig inntekt etter skatt som er

lavere enn 60 prosent av den nasjonale medianinntekten. Studenthusholdninger er utelatt. Den

Norske medianinntekten er på kr. 268 000.

Figur 13 Lavinntektshusholdninger - EU 60 Kilde Folkehelseinstituttet

Rennesøy har en liten andel lavinntektshusholdninger.

Page 15: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 15

Figur 14 Andel personer under 18 år i lavinntekt husholdninger Kilde Utvidede folkehelseprofil Rogaland Fylkeskommune

NB: tallene er noe misvisende, da medianinntekten i Rogaland og i Rennesøy er høyere enn

den nasjonale medianen. Det egentlige fattigdomsproblemet er derfor større enn tallene

antyder. Det kan gjøre det ekstra vanskelig for barn i familier med lav inntekt. I ungdata

undersøkelsen(37) svarte 3 % av ungdommer i 8 – 10 klasse at familien hadde dårlig råd hele

tiden både i 2010 og i 2013.

ENEFORSØRGERE

Eneforsørgere er ingen ensartet gruppe. For noen kan det utgjøre en økonomisk belastning å

være eneforsørger, enten dette er et resultat av familieoppløsning eller ikke. Analyser viser at

eneforsørgere oftere har lav inntekt enn husholdninger med flere voksne medlemmer. Tap av

forsørger gjennom samlivsbrudd eller død fører for mange til økonomiske problemer. Selv om

folketrygden i mange tilfeller dekker inntektstap som følge av tap eller fravær av forsørger, vil

det å være eneforsørger for en del være en viktig årsak til lav inntekt i lengre eller kortere

perioder.

Figur 15 Eneforsørgere Kilde Kommunehelsa

I Rennesøy er 9 % definert som eneforsørger i perioden 2011 - 2013. Denne prosent andelen

har vært stabil over tid. Men trenden viser at antall barn av eneforsørgere er økende. Barn av

eneforsørgere antas å være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk og sosialt.

89 9 9 9

6,3 6,67,5 8

8,6

0

2

4

6

8

10

2007-2009 2008-2010 2009-2011 2010-2012 2011-2013

Pro

sen

t

Aksetittel

Diagramtittel

eneforsørgere barn av eneforsørgere

Page 16: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 16

GJELD

Norske husholdninger har høy gjeldsbelastning i internasjonal målestokk. Gjeldsveksten har

lenge vært større enn inntekstvekst. Andelen av husholdninger i Rennesøy med gjeld større

enn 3 gonger inntekt var i 2009 på 16 %, i 2013 var dette tallet 25 %.

Figur 16 Hushold, etter samla inntekt og storleiken på gjeld (prosent) Tabell:08781 Kilde SSB

Det er flere som trenger hjelp med å håndtere sin økonomien. Det er så langt ca. 16 aktive

saker for gjeldsrådgivning frem til juli 2015. Det er en økning på 10 aktive saker fra samme

periode i 2013.

0

5

10

15

20

25

30

2009 2010 2011 2012 2013

Pro

sen

t

År

Gjeld i husholdninger Rennesøy

Gjeld 1-2 gonger samlainntekt

Gjeld 2-3 gonger samlainntekt

Gjeld større enn 3 gongersamla inntekt

Page 17: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 17

ARBEIDSLEDIGHET.

Arbeidet gir opplevelse av mening, identitet, selvfølelse, tilknytning og mestring. Det gir evne

til å forsørge seg selv og andre og en følelse av kontroll over eget liv. Og ikke minst det gir

venner og et sosialt fellesskap. Alt dette er med på å fremme psykisk helse. Taper man

arbeidet, taper man også mange av disse helsefremmende faktorene. Samtidig kan psykisk

sykdom hemme utdanning og inntreden på arbeidsmarkedet, og fører til utstøting av

arbeidsmarkedet i form av sykefravær og uføretrygd.

Økonomiske konjunkturer påvirker arbeidsmarkedet. I nedgangstider skyver ofte folk ut av

arbeidet, og det kan gir økt sykelighet og det rammer sosialt skjevt. De som hadde vanskeligst

for å komme inn på arbeidsmarkedet, skyves lettest ut igjen

Arbeidsledigheten i Rennesøy er lav sammenlignet med andre. Samtidig er ledigheten nå på

vei opp og de siste to år, fra 2013 til 2015 har arbeidsløshet økt med 150 % fra 0,9% i 2013 til

2,2% i 2015

Figur 17 Andel arbeidsledige i alder 15-74 år. Kilde Utvidet folkehelseprofil Rogaland Fylkeskommune

Rennesøy kommune har mange innbyggere som er ansatt i eller er tilknyttet oljeindustrien.

Trenden fremover er en lavere konjunktur i oljeindustrien, noe som kan medføre flere

arbeidsløse i 2015. Mange som i dag er arbeidsledige har høy utdanning og lang erfaring fra

arbeidslivet. Dette gjør det ekstra vanskeligere for unge uten erfaring å så en fot innenfor.

Rennesøy kommune har flere arbeidsledige i de yngre gruppene.

Page 18: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 18

Figur 18 Arbeidsledige Rennesøy kommune Tabell: 10540 Kilde SSB

Statistikken viser antall personer i Rennesøy på arbeidsmarkedstiltak, etter alder ved utgangen

av måneden.

Figur 19 Arbeidssøkende på tiltak Tabell: 10464 Kilde SSB

Rennesøy kommune har i 2014 en økning på personer med nedsatt arbeidsevne i

aldersgruppen 30 – 74 år på tiltak.

00,5

11,5

22,5

33,5

Pp

rose

nt

Aksetittel

Arbeidsledige

15-29 år 30-74 år

0

2

4

6

8

10

An

tall

Arbeidssøkende på tiltak

15-29 år Arbeidssøkere på tiltak 30-74 år Arbeidssøkere på tiltak

Page 19: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 19

SYKEFRAVÆR OG UFØREGRAD

Sammenhengen mellom sykdom og trygd blir ofte framstilt som om de syke er på trygd mens

de friske jobber. I realiteten er det ikke noe klart skille mellom frisk og syk. Det er svært

vanlig at mennesker med helseproblemer er i jobb. Det gjelder også ved alvorlig sykdom som

kreft og hjerte- og karsykdom. I mange tilfeller kommer de syke tilbake i jobb etter en tids

sykmelding (29)

Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har oftere dårligere psykisk helse og mer usunne

levevaner enn de som er i arbeid. De siste ti årene har andelen som får sykmelding og

uføretrygd vært høyere i Norge enn i andre OECD-land. Årsakene til sykefravær og

uførepensjon er vanskelige å fastslå. Ofte er de sammensatte, og forhold som usikker

arbeidssituasjon, nedbemanninger og livsstilsfaktorer kan påvirke sykefraværet og andelen

som søker om uføreytelser. Rogaland var i 2011 det fylket i landet som hadde lavest

sykefravær med en andel på 4,7 %(32).

En annen ting som også påvirker sykefraværsstatistikken er holdninger blant innbyggeren i

forhold til sykefravær. Det kan virke som om innbyggerne i Rennesøy prøver så langt det lar

seg gjøre å gå på jobb, og selv ta ansvar for å komme seg på jobb igjen. Rennesøy er en

kommune, der legene, NAV og ofte arbeidsgivere, er lett tilgjengelig for dialog og drøfting

som kan hjelpe den sykemeldte til å stå i arbeid lengre eller gjenvinne arbeidsevne.

Figur 20 Legemeldt sykefravær for arbeidstakere, etter kjønn, alder, prosent. Tabell: 03218: Kilde SSB

I Rennesøy kommune er det samlede legemeldte sykefraværet 4,4 % i siste kvartal 2014.

Lange sykmeldinger øker risikoen for senere uførepensjon. Når en person blir uføretrygdet, er

det liten sjanse for at vedkommende kommer tilbake til arbeidslivet igjen.

0

1

2

3

4

5

6

20

09

K1

20

09

K2

20

09

K3

20

09

K4

20

10

K1

20

10

K2

20

10

K3

20

10

K4

20

11

K1

20

11

K2

20

11

K3

20

11

K4

20

12

K1

20

12

K2

20

12

K3

20

12

K4

20

13

K1

20

13

K2

20

13

K3

20

13

K4

20

14

K1

20

14

K2

20

14

K3

20

14

K4

Pro

sen

t

Årstall

Legemeldt sykefravær for arbeidstakere Rennesøy

Page 20: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 20

Gradering av sykemeldinger anses som hensiktsmessig for å opprettholde kontakten med

arbeidsplassen for å hindre at man faller utenfor arbeidslivet. I behandling av for eksempel

hjerneslag, hjertelidelser og muskel- og skjelettlidelser legges det nå større vekt på aktivitet

og tidlig opptrening enn tidligere.

Gradering av sykemeldinger i Rennesøy

Figur 21 Bruk av gradert sykemelding andel i prosent Kilde kommunehelsa

I perioden fra 1 oktober til 2012 til 30 september 2013 var økningen i gradering av

sykemeldinger i Rennesøy på 27,8%. Fra 1.januar 2014 til 31 desember 2014 var økningen i

gradet sykemelding på hele 33,0%. Samtidig kan det ikke sees bort i fra at det å komme for

tidlig tilbake i jobb også kan utgjøre en helserisiko på sikt.

Rennesøy kommune har i 2014 en økning på personer med nedsatt arbeidsevne i

aldersgruppen 30 – 74 år på tiltak

Personer på arbeidsmarkedstiltak

Figur 22 Personer med nedsatt arbeidsevne på tiltak, ved utgang av måneden. Tabell: 10464 Kilde SSB

0

5

10

15

20

25

Diagramtittel

15-29 år Personer med nedsatt arbeidsevne, på tiltak

30-74 år Personer med nedsatt arbeidsevne, på tiltak

Page 21: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 21

UFØRETRYGD

Gruppen som mottar uføreytelser er en utsatt gruppe helsemessig og materielt. Hvor mange

som mottar uføreytelser er en indikator på helsetilstand, men må ses i sammenheng med

næringslivet, utdanningsnivået og jobbtilbudet i kommunen.

Rennesøy har en lavere grad av uføretrygdede enn ander kommuner en kan sammenligne seg

med

Figur 23 Andel Uføretrygdede i alder 18 -44 år

En av årsaken til at andelen uførepensjon har økt i Norge, er flere eldre i befolkningen. Det

som er mest urovekkende er økningen i uførepensjonering blant yngre (28) Diagnosen

muskel- og skjelettlidelser er den offisielle årsaken til vel èn av tre uførepensjoneringer.

(29,28)

Rennesøy har sammenlignet med andre en mindre grad av uføretrygdede i aldersgruppen 18

til 44 år. Andel uføre ungdom i aldersgruppen 18-29 av yrkesaktiv befolkning mars 2015 er

0,9%

Page 22: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 22

SOSIALHJELP

Mottakerne av sosialhjelp er en utsatt gruppe psykososialt og materielt. De har ofte en mer

marginal tilknytning til arbeidsmarkedet, kortere utdanning og lavere bostandard enn

befolkningen ellers. Det er også vist at det er langt større innslag av helseproblemer blant

sosialhjelpsmottakere enn i befolkningen ellers, og særlig er det en stor andel med psykiske

plager og lidelser.

Sosialhjelpsmottakere

Figur 24 Sosialhjelpsmottakere kjønn samlet, andel prosent standardisert. Kilde kommunehelsa

Rennesøy har færre som mottar sosialhjelp enn andel i Rogaland og Norge. Det har også vært

en nedgang i antall sosialhjelpsmottakere i aldersgruppen 25-66 år. Samtidig mottok 3,5 % av

unge mellom 18 og 24 år sosialhjelp i perioden 2010 til 2012. Dette er en nedgang fra 2009 til

2011 på 0,2%. Hvor lenge en er avhengighet av sosialhjelp kan bl.a. gjenspeile et lokalt

vanskelig arbeidsmarked, men også at sosialtjenesten legger ulik vekt på aktivisering av den

enkelte og på tverrfaglig samarbeid.

Figur 25 Gjennomsnittlig stønadslengden sosialhjelp mottakere 18-24 år Tabell 04906 Kilde SSB

I 2014 var den gjennomsnittlige lengen en person mottok sosialhjelp i Rennesøy på 5

måneder.

0

2

4

6

8

2009 2010 2011 2012 2013 2014

Mån

eder

År

Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 18 -24 år

1127 Randaberg 1141 Finnøy 1142 Rennesøy

Page 23: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 23

OMGIVELSENE

Nærmiljøet og omgivelsene har stor innvirkning på folkehelsen God planlegging styrker

folkehelsen gjennom å fremme faktorer som virker positivt på helse og livskvalitet, gjennom å

bidra til en mer rettferdig sosial fordeling av faktorer som påvirker helsen og gjennom å

beskytte mot risikofaktorer.

Å vokse opp i nabolag og lokalsamfunn preget av fellesskap, sosial samhandling og

organisasjonsaktivitet fremmer psykisk helse blant barn og unge. (36,11) Tilhørighet til

nabolaget kan være særlig viktig for sårbare grupper som kan ha mindre nettverk, slik som

flyktninger, innvandrere, aleneforeldre og de som står utenfor viktige sosiale arenaer som

skole og arbeidsliv.

BOLIG

Alle skal bo trygt og godt. Dette er viktig for at vi skal kunne ta utdanning, danne familie,

være i arbeid og ta vare på helsen vår. Boligen er også en ramme for et sosialt liv og gir

tilhørighet til et nærmiljø og lokalsamfunn.

Figur 26 Boliger, bygningstype Kilde SS

Boligmassen i Rennesøy er preget av eneboliger. Det er forholdsvis en spredd bebyggelse og

der er nye byggefelt i flere grender. Samtidig er boligprisen for eneboliger i Rennesøy

forholdsvis høy.

78 %

7 %

5 %

10 %

2013

Enebolig

Tomannsbolig

Rekkehus, kjedehus og andresmåhus

Boligblokk

Page 24: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 24

Figur 27 Boligprisindeks Rennesøy, Pris per kvadratmeter primærrom (P-ROM) Kilde SSB

Når boligprisene stiger vil det være grupper som har vansker med å få innpass i

boligmarkedet. Alle kommuner har et ansvar for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet.

Boligsosiale virkemidlene må sees i sammenheng med andre velferdspolitiske tiltak innenfor

arbeid, sosiale tjenester, helse- og omsorgstjenester og barnevern.

Rennesøy kommune har 55 kommunale boliger inkludert omsorgsboliger knyttet direkte opp

mot Rennesøy bo og rehabiliteringssenter. I tillegg leier kommunen 13 boliger for videre

utleie.

I registreringer fra brukerplan fremkommer det en økning i antall personer med utfordringen

innen rus og psykiatri med behov for boligtjenester i kommunen fra 2013 til 2014. Det har i

samme periode vært en nedgang i bruken av hospits.

2282626785 26883 29472 28468

31749 3208836007 38653 38713

0

10000

20000

30000

40000

50000

2010 2011 2012 2013 2014

Eneboliger Blokkleiligheter

Page 25: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 25

FRILUFTSLIV OG REKREASJON

Friluftsliv i nære grønne arealer bidra til fysisk aktivitet, naturopplevelser, miljøforandring og

bidrar til positive helsemessige effekter. Barn som har naturomgivelser som innbyr til variert

aktivitet viser bedre motorisk utvikling enn barn som har mer kultiverte og funksjonsbestemte

omgivelser.

I sin kunnskapsoversikt over miljø og helse skriver Folkehelseinstituttet (25) at utnyttelsen av

grøntområder faller ved økende avstand fra bolig. De fleste 5-6 åringer oppholder seg mindre

enn 100 meter fra egen bolig. I gjennomsnitt er grensen for hvor langt folk vil gå eller sykle

for å komme til et grøntområde ca. 10 minutter. I praksis betyr dette maksimum 400 meter for

barn og eldre.

Det finnes ikke landsdekkende kartfestet informasjon om verken leke- og rekreasjonsareal

eller nærturterreng. I statistikkarbeidet er det derfor valgt å identifisere arealer som kan ha

potensial som leke- rekreasjonsareal og nærturterreng. Begrepene "rekreasjonsareal og

nærturterreng" må derfor ikke forveksles med "friområde" eller "friluftsområder" benyttet i

plansammenheng.

Figur 28 Andel av befolkning bosatt i tettsteder som har trygg tilgang til rekreasjonsareal. Landstotal, fylker og kommuner i

Rogaland, 2011. Kilde Oversikt over folkehelse Rogaland. 2015 Rogaland Fylkeskommune

For Rennesøys del er verdt å merke seg er at vann- og sjøområder ikke regnes som

rekreasjonsarealer eller turterreng, noe som gjør at øyer og kystnære områder kan framstå

dårligere på denne statistikken enn hvordan de i realiteten oppleves. Tallmaterialet er hentet

fra SSB og mulig feil i innrapportering, kan også har medført at Rennesøy kommer dårlig ut

på oversikten.

Page 26: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 26

Verdiene i figurene om trygg tilgang til rekreasjonsarealer og nærturterreng avhenger av om

arealene/terrenget finnes innen 200/500 meter, og om det er mulig å komme dit via stier,

gang- og sykkelveier eller lite trafikkerte bilveier

Figur 29 Andel bosatte i tettsted med trygg tilgang til rekreasjonsareal og nærturterreng. Tabell: 09579 Kilde SSB

Rekreasjonsareal er et naturområder av en viss størrelse (minst 5 dekar) i tettsteder eller som

grenser til tettsteder. Parker og de fleste idrettsanlegg er også inkludert.

Nærturterreng er store naturområder (større enn 200 dekar) i tettsteder eller som grenser til

tettsteder. Parker og de fleste idrettsanlegg er også inkludert.

Det er satt kriterier for hva som regnes som trygg tilgang. For å nå et nærturterreng eller

rekreasjonsareal trygt må en kunne ferdes langs stier, gang- og sykkelveger eller bilveger med

lite trafikk og lav fartsgrense. Det er også satt krav om hvor langt man er nødt til å gå for å ha

tilgang, kravet er 200 meter for rekreasjonsareal og 500 meter for nærturterreng.

34

37

31

33

28

30

32

34

36

38

Alle aldre Under 20 år

Pro

sen

t

Aksetittel

Andel bosatte i tettsteder med trygg tilgang til rekreasjonsareal og nærturterreng

Rennesøy 2013

Andel med trygg tilgang til rekreasjonsareal

Andel med trygg tilgang til nærturterreng

Page 27: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 27

KULTURTILBUD.

Kulturlivet gjør samfunnet rikere og bidrar til livskvalitet, fellesskap og tilhørighet. Samtidig

kan kulturlivet skape mange positive ringvirkninger på andre områder som for eksempel i

nærings- og stedsutvikling og på helseområdet.

Det er store forskjeller i befolkningens deltagelse i kulturliv og kulturaktiviteter. Dette skyldes

geografi, infrastruktur og variasjon i tilbud, men også i forhold knyttet til økonomi, utdanning

og sosiale forskjeller, tilgjengelighet og vaner. (8)

Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) har funnet flere sammenhenger mellom helse

og deltakelse i kulturlivet. De som bruker kulturtilbud, opplever bedre helse, er mer tilfreds

med livet og har mindre angst og depresjon enn andre dele av befolkningen. Studien bruker et

bredt kulturbegrep og inkluderer spørsmål om konserter, dugnad, religiøs aktivitet,

idrettsarrangementer og utendørsaktiviteter

I Rennesøy har vi hatt en positiv utvikling i besøkstall i biblioteket. Statistikk viser at

biblioteket hadde 13070 besøke i 2014

Figur 30 besøk folkebiblioteket Tabell: 06937 kilde SSB

Økningen i besøk kommer samtidig som ansettelse av, og sannsynligvis som en effekt, en 50

% kulturformidler på biblioteket. Stillingen skulle styrke formidlingsarbeidet og videreutvikle

biblioteket som møteplass og kulturarena.

Biblioteket blir mye brukt som lavterskel møteplass for nye innbyggere, barnefamilier og

eldre innbyggere. Samtidig har andel utlån vært relativt stabilt.

1220012300

12400

12500

1260012700

12800

1290013000

13100

13200

2009 2010 2011 2012 2013 2014

Besøk i folkebibliotek, totalt antall besøk

Page 28: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 28

Figur 31 Utlån folkebiblioteket Tabell: 06937 Kilde SSB

MØTEPLASSER.

Kommunen kan legge til rette for sosiale møteplasser, lekeplasser og «grønne områder» i

nærheten av der folk bor, og slik bidra til gode nabolag og et godt oppvekstmiljø (4).

Utbedring av boliger og boligstrøk kan også øke stabiliteten og trivselen i nabolaget og bidra

til å trekke lokalsamfunn i en helsefremmende retning.

Å delta i organiserte fritidsaktiviteter som idrettslag, musikkorps og andre frivillige

organisasjoner kan ha positiv virkning på barns utvikling og psykiske helse. Aktivitetene gir

mulighet for at barn og unge kan samhandle med støttende voksne, etablere vennskap med

jevnaldrende, gjøre en innsats mot felles mål og få mestringsopplevelser (Feil! Fant ikke

referansekilden.,Feil! Fant ikke referansekilden.)

Trygge gode nærmiljøer for barn og unge karakteriseres av god tilgang på varierte områder

for lek og aktiviteter. Nærmiljøanlegg, idrettsanlegg og lokale kulturbygg er viktige brikker i

det generelle folkehelsearbeidet, men særskilt viktig når det gjelder barn og unges muligheter

for aktivitet og deltakelse

Kommunene har et ansvar for å legge til rette for gode og varierte fritidsarenaer og

møteplasser. Samtidig er dette en oppgave som krever samarbeid med frivillige

organisasjoner og private aktører

0

5000

10000

15000

20000

25000

2009 2010 2011 2012 2013 2014

Bokutlån, totalt bokutlån fra folkebibliotek

Page 29: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 29

Figur 32 Frivillige barne og ungdomsforeninger Tabell: 06937 Kilde SSB

Rennesøy har færre frivillige barne og ungdomsforeninger enn kommunene rundt. Det har

vært forholdsvis stabilt over tid, men det er registrert en nedgang i 2014.

Varierte fritidstilbud gir rom for at barn og ungdom med ulike interesser og ressurser kan

utfolde seg og delta på egne premisser.

Figur 33 Fritidssenter antall timer Tabell: 06937 Kilde SSB

Det er viktig å være oppmerksom på at mange barn og unge ikke deltar i det organiserte

fritidslivet. Det må derfor også legges til rette for uorganisert aktivitet, for eksempel

uteområder og åpne møteplasser der barn og unge selv kan ta initiativ til lek og aktivitet.

0

5

10

15

20

25

30

35

2009 2010 2011 2012 2013 2014

Frivillige barne- og ungdomsforeninger

1127 Randaberg 1141 Finnøy 1142 Rennesøy

0

2

4

6

8

10

12

2009 2010 2011 2012 2013 2014

Fritidssenter, antall timer åpen per uke i gjennomsnitt

Page 30: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 30

VALGDELTAKELSE.

Et levende demokrati med bred deltakelse er et grunnleggende samfunnsmål.

Demokratiske samfunn som legger til rette for medvirkning og deltakelse er kjennetegnet av

høy grad av sosial tillit og sosial kapital.

Dag Arne Christensen m.fl. (2) har analysert kommunevalget i 2011. Analysen av dataene

viser at mesteparten av forklaringskraften for valgdeltagelse ligger på individnivå, og

hovedkonklusjonen er at det er klare sosiale forskjeller i valgdeltagelsen.

Forskjellene med hensyn til både utdanning og inntekt er store, hvor sannsynligheten

for å delta i valg øker i takt med både utdanningsnivå og inntektsnivå.

Det er også markerte forskjeller mellom aldersgruppene: Yngre velgere stemmer

sjeldnere enn middelaldrende velgere,

Vi finner også tydelige forskjellene med hensyn til velgernes landbakgrunn som også

tidligere undersøkelser har dokumentert.

Kvinner stemmer hyppigere enn menn i de yngre aldersgruppene, mens mennene

deltar mer enn kvinner blant de eldre velgerne.

Når det gjelder politiske variabler (som antall partier, konkurranse mellom partier og

forekomsten av lokale lister), ikke slår ut på valgdeltagelsen.

Kommunestørrelse (målt på ulike måter) ikke har noen synlig effekt på velgernes

sannsynlighet for å delta i valget.

Figur 34 Valgdeltakelse kommunestyrevalg Tabell: 09475 Kilde SSB

I Rennesøy har valgdeltakelsen vært forholdsvis jevn, med en nedgang på 0, 3% fra 73,5 i

2007 til 73,2 % i kommunevalget i 2011. Mens tall på landsbasis viser en oppgang fra 61,2 i

2007 til og 64, 2 % i 2011.

I Kommunevalget 2015 har Rennesøy en valgdeltakelse på 65,93%. Dette er en markert

nedgang.

0

10

20

30

40

50

60

70

80

1971 1975 1979 1983 1987 1991 1995 1999 2003 2007 2011

Pro

sen

t

Valgdeltagelse i kommunestyrevalg

1142 Rennesøy Norge

Page 31: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 31

KRIMINALITETSFOREBYGGING

Utviklingen av kriminalitet og vold i samfunnet har et komplisert og sammensatt

årsaksforhold. Det samme har folks opplevelse av angst og utrygghet. Fysiske, sosiale,

økonomiske og kulturelle faktorer spiller sammen, og sammenhengene kan være uklare.

Nyere forskning viser at det er sammenheng mellom fysisk utforming og kriminalitet. Vi kan

ikke utrydde uønsket adferd gjennom planlegging alene, men fysisk planlegging kombinert

med andre tiltak kan gi en positiv effekt.

I Rennesøy kommune er der få lovbrudd som er anmeldt.

Figur 35 Lovbrudd anmeldt, i Rennesøy, lovbruddstype, tid og statistikkvariabel. Kilde SSB

I Rennesøy har det vært en økning antall anmeldte forbrytelse, mens det har vært en nedgang

på antall forseelser. Det er en økning i økonomi og vinningskriminalitet. En ser også en

økning i anmeldelser for vold og sedelighet. Det er viktig å ta i betraktning at i små

kommuner kan få tilfeller gi store utslag på statistikken.

De anmeldte lovbruddene gir likevel ikke et dekkende bilde av kriminalitetens omfang, da

mange kriminelle handlinger av ulike årsaker aldri blir anmeldt.

Nasjonal kriminalitetsstatistikken viser at når det er tatt høyde for befolkningsøkning har det

totale omfanget av anmeldt volds-kriminalitet de siste ti årene vært stabilt, men fordelingen på

type vold har endret seg og det er færre ungdom og flere kvinner blant voldsofrene. Det har

blitt færre anmeldte trusler, og noe flere tilfeller av fysisk vold. Antall anmeldte seksual-

forbrytelser og voldtektsanmeldelser fortsetter derimot å øke. Forekomsten av familievold,

ilagte besøksforbud og tildelte voldsalarmer er høyere i 2010 enn i året før. En av de mest

markante endringene i dagens kriminalitetsbilde, er det økte omfanget av

narkotikaforbrytelser.

0

20

40

60

80

100

120

140

2008-2009 2009-2010 2010-2011 2011-2012 2012-2013 2013-2014

An

tall

Anmeldte lovbrudd

Forbrytelser Forseelser

Page 32: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 32

TRAFIKKSIKRING

Rennesøy kommune har ca 15 km gang- og sykkelveier og fortau. Disse anleggene er viktige i

et folkehelseperspektiv da de i seg selv kan benyttes som turtraséer, og gir muligheter for

myke trafikanter å komme seg sikkert til ulike hverdagsaktiviteter som butikk, skole og arbeid

og rekreasjons- og nærturterreng.

Figur 36 Kommunale gang og sykkelvei i km. Tabell: 06492KIlde SSB

Det er i 2014, 40 km med kommunalvei som har belysning. Spredte grender og lite utbygget

gang og sykkelvei, medfører at de fleste innbyggerne i Rennesøy er avhengig av bil.

Skoleveien innebærer kjøring i lange tuneller, enkelte kuperte veier i dårlig stand og store

avstander mellom bygdene og skolen. 63,4 % av elever i Rennesøy hadde i 2014 tilbud om

skoleskyss.

0

2

4

6

8

10

12

14

16

2009 2010 2011 2012 2013 2014

Gang- og sykkelvei i km som er et kommunalt ansvar

Page 33: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 33

DRIKKEVANNSKVALITET.

Drikkevann fritt for smittestoffer er en vesentlig forutsetning for folkehelsen, og E.coli er en

av de mest sentrale parametere for kontroll. E. coli er en tarmbakterie som indikerer fersk

fekal forurensing.

Informasjon om drikkevannskvalitet finnes kun for den delen av befolkningen som er

tilknyttet rapportpliktig vannverk.

Rennesøy kommune er en av eierkommunene til IVAR, som leverer drikkevann. Kvaliteten

på drikkevann er fastsatt i Drikkevannsforskriften og vannet fra IVAR sine vannkilder

tilfredsstiller kravene. Rennesøy forsynes med vann gjennom sjøledning fra Hundvåg og

dermed via Stavanger kommune fra Langevatn i Gjesdal kommune.

De fleste innbyggerne i Rennesøy kommune har derfor kommunal vannforsyning, med en

hygieniske kvaliteten og leveringsstabiliteten på 100 %.

Det er likevel noen områder i kommunen som ikke har tilgang til offentlig forsyning:

• Dale/Sel

• Asmervik

• Helland/Litledal.

Utover dette så er det enda en del eiendommer som ikke er tilknyttet kommunalt

vannforsyning. Men det er ikke kartlagt private brønner i kommunen.

Brudd på ledningsnettet (trykkløse forhold) representerer en hendelse som kan føre til at

befolkningen kan bli utsatt for vann som ikke er helsemessig betryggende.

Page 34: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 34

FOREKOMST AV RADON.

Alle nordmenn utsettes for en viss mengde stråling fra naturlige og menneskeskapte

strålekilder. Omtrent halvparten av den totale stråledosen en gjennomsnittsnordmann utsettes

for kommer fra radon. Gjennomsnittlige radonkonsentrasjon i norske boliger er anslått til 88

becquerel per kubikkmeter luft. Ved nivåer på over 100 becquerel per kubikkmeter luft i

boligen bør tiltak iverksettes. Områder med løs masse i grunnen kan være svært utsatt for

radonproblemer. Det samme gjelder områder med alunskifer og andre radiumrike bergarter.

I Norge er det behov for oppvarming av bygninger store deler av året. Oppvarmingen fører til

økt innsug av radonholdig jordluft på grunn av lavere trykk innendørs sammenlignet med

trykket i grunnen under bygningen. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er radon den

viktigste årsaken til utvikling av lungekreft etter aktiv røyking. Risikoen for lungekreft

forårsaket av radon er spesielt stor for røykere og tidligere røykere, men risikoen er heller

ikke ubetydelig for personer som aldri har røykt.

Figur 37 Radon aktsomhetskart. Kilde Norges geologiske undersøkelse.

Kartet viser om Rennesøy har berggrunn som avgir radon (alunskifer, granitt/ryolitt,

mionzonitt/latitt) Et kart kan gi et inntrykk av tilstanden, men det er viktig å være klar over at

selv to nabohus kan ha svært forskjellige radonnivåer. Kart som viser radonkonsentrasjon har

derfor begrenset verdi når du for eksempel ønsker å vite hvilken radonkonsentrasjon det er i

en bolig eller i et området. Statens strålevern anbefaler derfor alle boligeiere å måle radon i

egen bolig.

Page 35: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 35

BIOLOGISK OG ANNEN FORURENSNING.

Legionellabakterien finnes i små mengder «over alt» i naturen, også naturlig i råvannet. Det

vil derfor være noe legionellabakterier i vanntilførselen. Det er først når legionellabakterien

får formere seg over lengre tid i lunkent vann i tekniske installasjoner at de kan medføre

smittefare. Smitte skjer ved at bakteriene blir spredt til omgivelsene via aerosoler (små

partikler/dråper som holder seg svevende i luften) som kan pustes inn i lungene.

Legionellabakterier vokser best ved temperaturer mellom 20 °C og 50 °C. Det finnes ikke

kjøletårn på Rennesøy, spredning fra dusjanlegg og evt drivhus vil være det som utgjør størst

risiko.

Helseplager grunnet støy er det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge. Den

viktigste sammenhengen mellom støy og helse går via stressreaksjoner. Men søvn-

forstyrrelser, atferdsendring, stressutløste helseplager, kommunikasjonsforstyrrelse eller

hørselsskade kan oppstå.

Figur 38 Støykart. Kilde Kommuneplan, Rennesøy kommune

Av karte ser en at hovedutfordringen i forhold til støy er langs E39.

Tilflytting og utbygging av boliger har skjedd i et økt tempo de siste årene. For å forebygge

ulempen med lukt, støy og støv fra jordbruksnæring, bør kommunen ha fokus på dette i sin

arealplanlegging. Hva som er ulempe for helsen til hver enkelt, kan ikke standardiseres.

Lysforurensning fra drivhus kan være et problem og en faktor å ta med i forhold til

planlegging av boligutbygging og evt bygging av flere drivhus i framtiden.

Page 36: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 36

OPPVEKST

Oppvekstsvilkår og omgivelser har stor betydning for barn og unges utvikling og trivsel. Å

føle seg trygg, oppleve tilhørighet og det å trives i oppvekstmiljøet og lokalsamfunnet er

grunnleggende betingelser for god psykisk helse gjennom hele livsløpet (24,23,Feil! Fant

ikke referansekilden.)

HELSESTASJONSTJENESTEN

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal gi helsefremmende og forebyggende tilbud til

gravide, barn og unge i alderen 0–20 år og deres foresatte. Tjenesten er tverrfaglig og har et

friskfokus som fremmer ressurser og sterke sider hos barn, unge og foreldre. Den har et stort

potensiale i å identifisere skjevutvikling og utsatthet hos gravide, barn og unge.

SVANGERSKAPSOMSORG

Svangerskapsomsorgen skal sikre fosterets helse, slik at det fødes levedyktig og uten sykdom

eller skade som kunne vært forhindret, oppdage og behandle sykdom og andre helsetruende

forhold hos moren, slik at svangerskapet medfører minst mulig risiko for henne og barnet.

I tillegg til overvåking av svangerskapet vektlegges familieforhold, tobakk- og

rusforebyggende tiltak.

HELSESTASJONEN

Helsestasjonen er et lavterskeltilbud til barn, og deres familier. 100% av barn født i Rennesøy

kommune benytter seg av helsestasjonstilbudet Helsestasjonen har åpent alle dager i uka.

Figur 39 Tilgjengelighet til helsestasjonen. Kilde brukerundersøkelse i helsestasjonstjenesten i Rennesøy 2014

Brukerne er godt fornøyd med helsestasjonstjenestene og scorer tjenesten over snitt i Norge

4,84,9

55,15,25,35,45,55,65,7

få kontakt medhelsestasjonen(telefon, fysisk

oppmøt...

få avtaler utenomde faste

konsultasjonene?

fysisketilgjengeligheten tilhelsestasjonen (eks:

trapp, heis, bi...

tiden som er satt avtil deg når du er på

helsestasjonen?

åpningstidene tilhelsestasjonen?

Tilgjengelighet helsestasjon Rennesøy

Snitt Rennesøy Snitt Norge

Page 37: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 37

FØDSELSVEKT

Rennesøy kommune ligger over landsgjennomsnittet for barn født med høy fødselsvekt. Høy

fødselsvekt er forbundet med økt risiko knyttet til selve fødselen. Høy fødselsvekt kan også

være en risikofaktor for senere overvekt, diabetes og muligens visse kreftformer. Høy

fødselsvekt er forårsaket av flere faktorer, fra genetiske faktorer til forhold under

svangerskapet (bl.a. mors vekt). Det er viktig å huske at tallene i Rennesøy er små og avvik

gir forholdsvis store utslag.

Høy fødselsvekt, andel (prosent)

Figur 40 Høy fødselsvekt i prosent. Kilde Kommunehelsa

Forskning viser at barn med foreldre med høy utdanning har høyere fødselsvekt enn barn av

foreldre med lav utdanning (31). Noe av forklaringen kan også være at det er født få barn med

sterk grad av prematuritet. Kurvene for lav fødselsvekt viser også dette.

Lav fødselsvekt

Figur 41 Lav fødselsvekt prosent Kilde Kommunehelsa

Lav fødselsvekt er en vesentlig risikofaktor for barns utvikling og helse. Det er forholdsvis få

barn i Rennesøy som blir født med lav fødselsvekt, men trenden viser at den er noe økende.

Page 38: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 38

SKOLEHELSETJENESTE

Helsesøster og skolelege har fast kontortid ved alle skoler og er tilgjengelig 1- 2 dager pr. uke.

Helsesøster og skolelege deltar i tverrfaglig samarbeid rundt barnet/ ungdommen.

Foreldreveiledning er vektlagt. Helsesøster er involvert på alle klassetrinn i tema innenfor

fysisk og psykisk helse, seksualitet og prevensjon.

HELSESTASJON FOR UNGDOM

Helsestasjon for ungdom er et tilbud til ungdom i aldersgruppen 13-20 år. Tilbudet er åpent

alle ukedager. De fleste henvendelser dreier seg om seksualitet og prevensjon og her kan

ungdommene få en voksen å snakke med om vanskelige ting, helseråd.

Figur 42 Åpningstider ved helsestasjonen for ungdom per 1000 innbyggere Tabell: 04904 Kilde SSB

Helsestasjonen for ungdom betjener mest ungdomsskolenivå i Rennesøy. Ungdom som går på

videregående skole bruker helsestasjonstjenesten for ungdom i Stavanger. Dette fordi de ikke

når åpningstidene og fordi tilgjengelighet er lettere i Stavanger.

0

50

100

150

200

250

300

350

400

450

2009 2010 2011 2012 2013 2014

Åpningstid ved helsestasjon for ungdom per 1000 innbyggere 13-20 år

Page 39: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 39

BARNEVERN

Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade

deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. I tillegg skal barnevernet

bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår. I Rennesøy har en hatt en jevn prosentvis

økning i antall barn med barnevernstiltak. Fra 2,7% i 2001 til 4,8 % i 2014

Figur 43 Andel barn i barnevernstiltak Tabell 09397 Kilde SSB

I tabellen ovenfor skilles det ikke mellom type tiltak. Barneverntjenesten benytter en rekke

forskjellige tiltak hvorav flesteparten er frivillige hjelpetiltak som settes i gang etter samtykke

fra foreldrene.

I januar 2015 inngikk Rennesøy kommune et interkommunalt samarbeid om barneverns-

tjenesten med Finnøy og Randaberg.

Det har vært en markant økning i antall nye meldinger første halvår 2015 sammenlignet med

siste halvår 2014. Særlig gjelder dette for Rennesøy, med en økning på 164 %.

Det er vanskelig å si konkret hvorfor økningen er så stor. Andre vertskommunesamarbeid har

pekt på økt habilitet og økt tiltro til en større barneverntjeneste sin evne til å håndtere sakene

som en forklaring. Økning kan også ha sammenheng med at kommunen jobber mer

systematisk og har økt fokus på tidlig innsats på alle tjenesteområder i kommunen, samt mer

tverrfaglig samarbeid.

0

1

2

3

4

5

6

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Pro

sen

t

Årstall

Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år

Page 40: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 40

TANNHELSE

God tannhelse er viktig for den generelle helsen, for velvære og livskvalitet. I tillegg kan

tannhelsen i befolkningen si noe om kosthold, munnhygiene og levevaner generelt. Uheldige

kostholdsvaner, som høyt sukkerinntak, kan utgjøre en trussel mot bedringen i tannhelsen til

barn og unge. Samtidig er det et potensial for forebygging.

Figur 44 Kariesfri % Rennesøy. Kilde Tannhelse Rogaland

Rennesøy har en god forbedring i alle tre aldersgruppene i 2014, sammenlignet med 2013.

0,00%

20,00%

40,00%

60,00%

80,00%

100,00%

120,00%

2 0 0 9 2 0 1 0 2 0 1 1 2 0 1 2 2 0 1 3 2 0 1 4

TANNHELSE RENNESØY KARIESFRI %

5 år 12 år 18 år

Page 41: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 41

BARNEHAGE

Rennesøy kommune har 6 barnehager. Alle som har rett på barnehageplass får plass i

kommunen.

Figur 45 Antall barn i barnehage. Tabell 09169 Kilde SSB

Folkehelseinstituttet har i rapporten «Bedre føre var. Psykisk helse: Helsefremmende og

forebyggende tiltak og erfaringer» (23) gjort en gjennomgang av tilgjengelig forskning på

barnehageområdet, og konkluderte med at høykvalitetsbarnehager er ett av de viktigste

psykisk helsefremmende og forebyggende tiltakene for barn under skolealder. Lav kvalitet i

form av, for eksempel, mangel på utdannet personell vil kunne svekke de positive virkningene

som en god barnehage kan gi.

Figur 46 Ansatte i barnehager, etter region, eierforhold, stilling, tid og statistikkvariabel Tabell: 09344Kilde SSB

I Rennesøy har det vært en økning i antall ansatte med fagutdanning som barne og

ungdomsarbeidere. Trender viser også en nedgang i bruk av ufaglærte assistenter.

0

20

40

60

80

100

1999200020012002200320042005200620072008200920102011201220132014

An

tall

Barn i barnehage i Rennesøy

0 år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år

0

20

40

60

80

2009 2010 2011 2012 2013 2014

An

tall

per

son

er

Aksetittel

Ansatte i barnehage i Rennesøy

Pedagogisk leder Assistenter

Tospråklige assistenter Barnehagelærer eller tilsvarende

Barne- og ungdomsarbeider Annet personale

Lineær (Assistenter)

Page 42: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 42

I Rennesøy kommune har det vært en nedgang på antall søknader om dispensasjon fra

utdanningskravet fra 15 i 2011.

Figur 47 Dispensasjon fra krav om utdanning for pedagogiske ledere. Tabell 09345. Kilde SSB

Statistikken viser at det ikke er søknader om dispensasjonen i 2014.Det er en feil i

innsendelsen av data til SSB. I 2014 har Rennesøy dispensasjon for 11 pedagogiske ledere i

forhold til krav til utdanning.

I Norge er det forskjeller i helse og sykdom mellom ulike sosiale grupper i befolkningen, noe

som også gjelder for barn. For å gi kommende generasjoner det beste utgangspunktet for god

helse, er det viktig å legge til rette for gode vaner på arenaer i samfunnet hvor man vet at man

når svært mange. Barnehagen er et eksempel på en slik arena.

Fra 1. august 2015 har alle 4- og 5-åringer, og barn med utsatt skolestart, som bor i

husholdninger med lav inntekt (405 000 kr. i 2015) rett til å få 20 timer gratis oppholdstid i

barnehage per uke. Formålet med gratis kjernetid er å forberede barn til skolestart gjennom å

styrke norskkunnskapene til minoritetsspråklige barn og å bidra til sosialisering. I 2014 var

det ca 31 minoritetsspråklige barn i barnehagen i Rennesøy kommune

Overvekt er et økende problem i samfunnet, også blant barn. De fleste barn behøver likevel

ikke å spise mindre, men bedre. Matvanene til mange barn i dag øker risikoen for overvekt,

men også risikoen for å utvikle diabetes og hjerte- og karsykdom senere i livet. Dette

understreker viktigheten av å legge til rette for sunne kostvaner fra så tidlig alder som mulig,

også i barnehagen(1).

0

2

4

6

8

10

12

14

16

2009 2010 2011 2012 2013 2014

An

tall

År

Pedagogisk leder dispensasjon fra kravet om utdanning Rennesøy

Page 43: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 43

SKOLE

I 2015 har vi 750 elever i Rennesøyskolen, hvorav 200 går på Mosterøy og de resterende

elevene på Vikevåg og Rennesøy. Rennesøy skole har felles ungdomskule for hele

kommunen. I dag er Vikevåg skole en 1-4 skole, men dette skal endres til at Vikevåg blir en

1-7 skole og Rennesøy skole blir ren ungdomsskole. Ferdigstillelse av ny skole beregnes

2016/17. Mosterøy skole har elever fra Mosterøy, Bru, Austre- og Vestre åmøy. Vikevåg og

Rennesøy skule har elever fra Brimse og Rennesøy.

Figur 48 Elever i grunnskolen Rennesøy Tabell 04897 Kilde SSB

Rennesøy mottatt elever fra Auste Åmøy, som tilhører Stavanger kommune.

Figur 49 Andel elever som får spesialundervisning. Tabell 04897Kilde SSB

Fra og med 2011, er spesialskoler og elever ved spesialskoler inkludert i tallet på ordinære

grunnskoler

92

94

96

98

100

102

104

106

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Pro

sen

t

År

Andel elever i kommunens grunnskoler, av kommunens innbyggere 6-15 år

0

5

10

15

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Pro

sen

t

År

Andel elever i grunnskole som får spesialundervisning, Rennesøy

1.-4. trinn 5.-7. trinn 8.-10. trinn

Page 44: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 44

Figur 50 Andel elever i grunnskolen som får særskilt norsk og morsmålsopplæring. Tabell 04897Kilde SSB

I Rennesøy kommune tilbyr vi pr. i dag ikke morsmålsopplæring. Dette har sammenheng med

stramme økonomiske rammer og mangel på fagfolk. Høsten 2015 har vi tilbudt tospråklig

fagopplæring til enkelte elever, men ikke til alle som har krav på det.

KOMPETANSE I SKOLEN

Figur 51 Andel lærer med høyskole/universitet og pedagogisk utdanning. Kilde

I 2014 har 86,6 % av lærerne i grunnskolen i Rennesøy universitets-/høgskoleutdanning og

pedagogisk utdanning. Og det har vært en jevn økning fra 82,9 % i 2010

0

0,5

1

1,5

2

2,5

3

3,5

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Pro

sen

t

År

Andel elever i grunnskolen som får

Særskilt norskopplæring Morsmålsopplæring

80

82

84

86

88

2010 2011 2012 2013 2014

Pro

sen

t

Årstall

Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning ..

Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning ..

Page 45: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 45

Figur 52 Andel Lærer uten pedagogisk utdanning Tabell 04897 Kilde SSB

Figur 53 Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1 - 10 trinn. Tabell: 04897 Kilde SSB

Gjennomsnittlig har Rennesøy større grupper enn både Stavanger og Randaberg i 2014

Fra 1 – 4 trinn er gjennomsnittet 14,6 i Stavanger, 12,4 i Randaberg og 14,0 i Rennesøy.

På 5-7 trinn er gjennomsnittlig gruppestørrelse 14,8 i Stavanger, 13,3 i Randaberg og 15,5 i

Rennesøy. Gjennomsnittlig gruppestørrelse i 8-10 trinn er 15,4 i Stavanger, 12, 1 i Randaberg

og18,3 i Rennesøy.

0

2

4

6

8

10

2010 2011 2012 2013 2014

Pro

sen

t

Årstall

Rennesøy

Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning ..

Andel lærere med videregående utdanning eller lavere ..

0

5

10

15

20

2009 2010 2011 2012 2013 2014

An

tall

Årstall

Gjennomsnittlig gruppestørrelse1 -10 årstrinn

1103 Stavanger 1127 Randaberg 1142 Rennesøy

Page 46: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 46

SKOLEFRITIDSORDNING

Figur 54 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO Tabell 04897 Kilde SSB

KULTURSKOLEN

Det er i skoleåret 2014/2015 registrert 166 elever i kulturskolen i Rennesøy kommune.

Figur 55 Antall elever i kommunens musikk og kulturskole Tabell: 06937 Kilde SSB

Nedgangen kan skyldes utskiftning i ledelse og lærer i små stillinger, og at tilbudet ikke

treffer målgruppen. Dette er faktorer som kan har påvirket elevtallet negativt.

0

10

20

30

40

50

60

70

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Pro

sen

t

År

Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO

0

50

100

150

200

250

300

350

2009 2010 2011 2012 2013 2014

Antall elever i kommunens musikk- og kulturskole

Page 47: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 47

LÆRINGSMILJØ OG ELEVPRESTASJONER.

For barn og unge er skolen en svært viktig sosial arena. Trivsel på skolen er en av en rekke

faktorer som påvirker elevenes motivasjon for å lære, og dermed deres evne til å mestre de

utfordringene skolehverdagen gir. Trivsel kan på lengre sikt ha betydning for frafallet blant

elever i den videregående skolen, hvor hull i kunnskapsgrunnlaget fra ungdomsskolen er en

viktig medvirkende årsak til frafall. Videre kan skoletrivsel knyttes til livstilfredshet, spesielt

for jenter.

LESE OG REGNEFERDIGHETER FERDIGHETER

En av skolens aller viktigste oppgaver er å hjelpe elevene til å bli gode lesere. Å kunne lese er

en verdi i seg selv, for opplevelse, engasjement og identifikasjon, det er også et nødvendig

grunnlag for læring i de fleste fag.

Kommunens tall omfatter elever som går på skole i kommunen. Statistikken viser 3-års

glidende gjennomsnitt. Når det gjelder små utvalg slik som Rennesøy kommune må det

utøves forsiktighet når man sammenligner resultatene fra år til år. Her vil det kunne være stor

variasjon i resultatene fra ett år til et annet, blant annet fordi elevgrunnlaget endrer seg.

I tillegg vil resultatene i små utvalg i større grad påvirkes av tilfeldigheter enn ved store

utvalg. All sammenligning av resultater fra ett år til et annet på lokalt nivå må derfor sees i

sammenheng med det skolene ellers vet om elevene og andre forhold som har betydning for

resultatene.

Leseferdighet på laveste mestringsnivå

Figur 56 Leseferdigheter på laveste mestringsnivå 5 trinn Kilde kommunehelsa

Tabellen viser andel av elever i 5. klassinger som har laveste mestringsnivå i lesing, i prosent

av alle 5.klassinger som tok nasjonale prøver.

Page 48: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 48

Regning er en basisferdighet som er viktig videre i utdanningsløpet og arbeidslivet.

Regneferdighet på laveste mestringsnivå 5. trinn, andel (prosent), standardisert

Figur 57 Regneferdigheter lavest mestringsnivå 5 Klasse Kilde Kommunehelsa

Andel 5. klassinger som har laveste mestringsnivå i regning, i prosent av alle 5 klassinger som

tok nasjonale prøver.

Figur 58 Gjennomsnittlig grunnskolepoeng Tabell: 06410: kilde SSB

Grunnskolepoeng beregnet som summen av elevenes karakterer i 11 fag og deretter deles på

antall karakterer. Dette gjennomsnittet, med to desimaler, multipliseres med 10.. F.o.m 2008

blir alle elever med grunnskolepoeng=0 holdt utenfor. (Dvs. elever som har færre enn 8

karakterer blir holdt utenfor).

32

34

36

38

40

42

44

46

2009 2010 2011 2012 2013 2014

Gru

nn

sko

lep

oen

g

Aksetittel

Gjennomsnittlig grunnskolepoeng 10 klasse

1103 Stavanger 1127 Randaberg 1141 Finnøy 1142 Rennesøy

Page 49: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 49

FYSISK AKTIVITET I SKOLEN.

Skolen som arena for økt fysisk aktivitet er sentral i et folkehelseperspektiv. Barn og unge

oppholder seg lenger på skolen både i undervisningssammenheng og på fritiden. Skolen har

derfor fått økt betydning for å fremme god helse gjennom økt fysisk aktivitet. Gjennom

skolen treffer man alle barn og unge, og man har mulighet til å fremme gode aktivitetsvaner

uavhengig av sosioøkonomisk tilhørighet. Skolen kan derfor være en viktig arena for å

redusere sosiale helseforskjeller. Det er godt dokumentert at utvidet timetall i kroppsøving

bidrar til generelle forbedringer i fysisk form hos barn og unge og dermed bidrar til å

forebygge helseplager. Det er også godt dokumentert at fysisk aktivitet har positive effekter

på mental helse.

63,4 % av elevene i Rennesøy blir i 2014 tilbudt skole skyss. Disse elevene mister da

skoleveien som arena for daglig fysisk aktivitet og muligheten til å kunne bedre sin fysiske

form ved å gå eller sykle til skolen i stedet for å bli kjørt.

MOBBING

Barn som mobbes har opptil sju ganger høyere risiko for psykiske plager som engstelse,

depresjon, ensomhet og rastløshet, enn barn som ikke mobbes. Blant barn og unge som

mobbes er også kroppslige helseplager som hodepine, ryggsmerter, "vondt i magen" og

svimmelhet, dobbelt så vanlig som blant andre barn. Jo oftere et barn blir mobbet jo større er

risikoen for helseplager (17)

Sammenhengen mellom mobbing og helseplager understreker at det er viktig å forebygge

mobbing i skolen. Det blir derfor viktig å følge med på statistikk over andelen som har vært

utsatt for mobbing for å si om hvordan iverksatte tiltak fungerer, og for å kunne drive lokalt

kvalitetsforbedringsarbeid.

Ungdata (37) er et kvalitetssikret og standardisert system for lokale

spørreskjemaundersøkelser Undersøkelsene er tilpasset skoleelever på ungdomstrinnet og i

videregående opplæring. Rennesøy har deltatt i ungdataundersøkelsen i 2010 og 2013 med 8.-

10. klasse på ungdomsskole.

Page 50: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 50

I ungdata undersøkelsen fikk elevene i ungdomsskolen følgende spørsmål:

«Blir du selv utsatt for plaging, trusler eller utfrysing av andre unge på skolen eller i fritida?

Sett kryss der det passer best *»

Figur 59 Selvrapportert mobbing Rennesøy Kilde Ungdata

I tabellen ser en at der er en økning i selvrapportert mobbing. Fra 2010 til 2013. Ved analyse

av date ser en at gutter rapporterer mindre mobbing i 2013 enn i 2010 under kategorien «flere

ganger i uken». Hos jenter blir det derimot rapportert mer mobbing.

0 10 20 30 40 50

Ja, flere ganger i uka

Ja, omtrent en gang i uka

Ja, omtrent hver 14. dag

Ja, omtrent en gang i måneden

Nesten aldri

Prosent

Selvrapportert mobbing Rennesøy

2013

2010

Page 51: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 51

UNGDOM, HELSE OG MILJØ

Livsstilsvaner etableres ofte i ungdomsårene og kan ha betydning for helse både i

ungdomstiden og senere i livet.

PSYKISK HELSE

Begrepet psykisk helse omfatter det helsefremmende perspektivet som følelsen av å trives og

kapasitet til å mestre livets utfordringer(15).

De aller fleste unge er godt fornøyd med egen helse og andelen har økt svakt siden 2010–

2012. Til tross for at de fleste også trives både hjemme og på skolen, viser Ungdata at mange

unge sliter psykisk i hverdagen. I størst grad gjelder dette typiske symptomer på stress, som

det «å tenke at alt er et slit» eller «å bekymre seg for mye om ting». Andelen med ulike

psykiske helseplager blant jentene har økt fra 2010–2012 til 2013. For gutter har utviklingen

vært nokså stabil.

Ungdata undersøkelse fra 2010 og 2013 viser at også Rennesøy følger denne trenden med

økende ensomhet, misnøye med eget utsende, økende mobbing og depressivt stemningsleie

sammenliknet med landet for øvrig.

For å kunne si noe om psykisk helse i Rennesøy har vi valgt å slå sammen seks spørsmål om

psykisk plager. Deretter definerer vi alle som har svart i gjennomsnitt” ganske mye” eller

”veldig mye plaget” på de spørsmålene som at de befinner seg i et så kallet ”depressivt

stemningsleie”.12 % av elever rapportere da om at de er i et depressivt stemningsleie.

Figur 60 Antall egenmeldte depressive stemningsleie Rennesøy. Kilde Ungdata

Tabellen viser en økning i egenmeldt depressivt stemningsleie hos både gutter og jenter fra

2010 til 2013. Der er en signifikant forskjell mellom jenter og gutter i 2013 og der er en

signifikant forskjell for jenter fra 2010 som var 6% til 24 % i 2013. Med andra ord er der en

kjønnsforskjell og en reell øking av andelen jenter i et depressivt stemningsleie i Rennesøy

0

5

10

15

20

25

30

2010 2013

An

tall

Årstall

Depresive stemningsleie

Gutt Jente

Page 52: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 52

KOSTHOLD

Det har de seneste tiårene vært en generell vektøkning blant barn og unge i Norge, drevet av

dårlig kosthold og en stillesittende fritid. Parallelt er flere unge opptatt av slanking, kropp og

trening. En del kutter frokosten, og noen til og med lunsjen. Dette gjelder særlig for jenter,

som generelt er mer opptatt av kropp og vekt. Mange familier lever dessuten hektiske liv der

jobb og fritidsaktiviteter begrenser muligheten til å samles rundt regelmessige måltider.

I ungdata undersøkelsen ble det spurt om måltidsvaner.

Måltidsvaner:

Figur 61 Andel som spiser ulike måltider hver dag Kilde Ungdata

I Rennesøy har der vært en nedgang i ungdom som rapportere at de spiser frokost. Videre

oppgir bare 54 % at de spiser lunsj eller har med matpakke daglig. Når ungdom dropper

viktige måltider, vekker det bekymring. Studier viser at ungdom som spiser regelmessige

måltider og har et variert inntak av sunn mat, har færre atferdsproblemer og konsentrerer seg

bedre på skolen på enn andre.

FYSISK AKTIVITET

Svært mange unge trener på fritiden. Noen spiller håndball, basket eller fotball gjennom et

idrettslag, andre trener på et treningssenter. Det er også mange unge som sykler eller løper seg

en tur, enten alene eller sammen med venner.

Mediene gir inntrykk av at norsk ungdom er i ferd med å forfalle fysisk. Forskning viser

derimot at det er like mange som trener i dag som for 20 år siden. Samtidig er mange ellers i

hverdagen lite fysisk aktive, og det tilbringes mye tid med PC/spill (37).

42

66

7

54

64

36

55

6

52

70

0 25 50 75 100

Kveldsmat

Middag med familien

Middag alene

Lunsj/formiddagsmat/niste

Frokost2010

2013

Page 53: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 53

Ungdom i Rennesøy rapporterer i Ungdataundersøkelsen på spørsmål om;

«Hvor ofte er du så fysisk aktiv at du blir andpusten eller svett

Figur 62 Hvor ofte er du så fysisk aktiv at du blir andpusten og svett. Kilde Ungdata

I løpet av ungdomstiden er det mange som slutter i idrettslagene. Samtidig begynner flere å

trene på treningssenter eller for seg selv. Det har tradisjonelt vært klare kjønnsforskjeller i

trening, og særlig har det vært flere gutter enn jenter i idrettslagene. Det er imidlertid nå en

tendens til at flere jenter trener på andre arenaer, slik at det i dag er små kjønnsforskjeller i

trening samlet sett.

Fysisk aktivitet – trening siste måned: Andel som trener eller driver med følgende aktiviteter

minst månedlig

Figur 63 Andel som trener eller driver med følgende aktiviteter minst månedlig. Kilde Ungdata

I mange idretter stilles det store krav til utstyr og deltakelse, og det kan koste en god del å

være med. Dette kan være en utfordring for å nå det overordnede målet for norsk idrett:

«idrett for alle». I Rennesøy oppgir 75 % at de de trener på egenhånd, samtidig viser

statistikken at 20 % av ungdommene trener på treningsstudio i 2013, en økning på 9 %.

60

25

15

50

35

15

0

25

50

75

100

Minst 3 ganger i uka 1-2 ganger i uka Sjeldnere enn ukentlig

2010

2013

5

19

20

75

49

44

6

16

11

73

60

56

0 25 50 75 100

Er på kampsport eller

selvforsvarstrening (boksing,

karate, kickboksing e.l.)

Danser (som trening)

Trener på treningsstudio eller

helsestudio

Trener eller trimmer på egen

hånd (løper, svømmer,

sykler, går tur)

Deltar i idrett og trening på

skolen (utenom skoletida)

Trener eller konkurrerer i et

idrettslag

2010

2013

Page 54: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 54

FRITIDSAKTIVITETER

Organisasjoner, klubber, lag og foreninger er viktige arenaer for samvær med andre unge og

gir andre erfaringer og læringsbetingelser enn det som skjer på skolen eller i mer uformelle

situasjoner. På sitt beste får ungdom mulighet til å utvikle sine evner, de lærer å fungere i et

fellesskap, ytre egne meninger og å jobbe målrettet.

Andel som har vært med på aktiviteter, møter eller øvinger i ulike foreninger minst én gang

sist måned

Figur 64 Andel som har vært med på aktiviteter, møter eller øvinger i ulike foreninger minst én gang sist måned. Kilde ungdata

Landsrepresentative undersøkelser fra de siste tiårene tyder på at andelen unge medlemmer i

frivillige organisasjoner har vært synkende. Det er organisasjoner som speider, korps, kor og

religiøse foreninger som har opplevd størst medlemssvikt. I Rennesøy er det derimot en økt

tilslutningen til disse organisasjonen. Rennesøy skiller seg også i deltakelse i idrettslag, hvor

der er en nedgang fra 61,5 % i 2010 til 55,5% i 2013. Idrettslagene har på landsbasis i stor

grad beholdt sin oppslutning.

Andel som har utført ulike handlinger eller aktiviteter minst én gang sist uke

Figur 65 Andel som har utført ulike handlinger eller aktiviteter minst én gang sist uke. kilde Ungdata.

45

3

12

31

25

61

55

37

3

11

19

30

41

61

0 25 50 75 100

Annen organisasjon, lag eller

forening

Motorklubb

Korps, kor, orkester

Religiøs forening

Kulturskole/musikkskole

Fritidsklubb/ungdomshus

Idrettslag

2010

2013

42

49

47

38

72

20

27

35

51

79

0 25 50 75 100

Gått på kafé, kaffebar o.l.

Gått på burgersted, gatekjøkken o.l.

Oppholdt deg sammen med venner på et gatehjørne,

utenfor en kiosk, et kjøpesenter, bensinstasjon e.l.

Kjørt eller sittet på med bil, motorsykkel eller moped for

moro skyld (kjørt for å kjøre en tur)

Ruslet rundt for å se eller handle i butikker

2010

2013

Page 55: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 55

Flere unge oppgir at de minst en gang sist uke var på kafe, spisested eller traff venner ved

f.eks. kjøpesenter. Dette er en økning i fra 2010. Dette kan bety at flere trekker ut av

kommunen til Randaberg og Stavanger.

Ungdom er pådrivere og ofte de første til å ta de nye mediene i bruk, enten det handler om

PC, internett, smarttelefoner, nettbrett eller ulike spillkonsoller. Digitale medier spiller i dag

en sentral rolle både for skolearbeid og for ungdoms sosiale liv. Den nye teknologien gjør at

barn og unge kommer i kontakt med jevnaldrende på nye måter. Mange lever ut mye av sin

sosiale tid på internett, og for den enkelte unge kan det ha store sosiale omkostninger å ikke

være til stede.

Figur 66 Andel som har utført ulike handlinger eller aktiviteter minst én gang sist uke. kilde Ungdata

De nye mediene er dessuten en sentral formidlingskanal for hva som ellers skjer i

ungdomskulturene. Det kan handle om alt fra å holde kontakt med venner til å arrangere

fester, konserter eller politiske markeringer. I tillegg til å skape nye muligheter, skapes også

nye digitale skiller – mellom de som har tilgang til det nyeste, og de som ikke har det. Sosiale

medier og ulike typer «skjermunderholdning» har også gitt grobunn til bekymring fordi slike

aktiviteter «stjeler» stadig mer av ungdoms tid.

TOBAKKSBRUK

Andelen røykere både blant ungdom og voksne har gått markant ned fra årtusenskiftet til i

dag. Parallelt har det skjedd nokså dyptgripende endringer i synet på røyking – også blant de

unge. Det å begynne å røyke var tidligere en viktig markør for voksenhet og var forbundet

med en viss status. I dag gir røyking derimot liten status og respekt i de fleste ungdoms-

miljøer.

Tall fra Rennesøy viser at det er får elever i ungdomsskolen som røyker eller snuser. Men der

er en liten økning i antall daglige røykere fra 2010 til 2013, mens antall elever som snuser

daglig er uforandret.

6

40

54

99

3

35

59

99

0 25 50 75 100

Spilt på spilleautomat eller på

nettet (med pengepremie)

Hatt lønna ekstrajobb

Drevet med stell og pass av

dyr

Brukt internett

2010

2013

Page 56: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 56

ALKOHOL OG RUS BLANT ELEVER I UNGDOMSSKOLEN

Ungdoms bruk av alkohol flater ut, til tross for at voksne drikker mer alkohol enn tidligere. Å

drikke i ungdoms-alderen er for mange også sammenvevd med vennskap, flørting og en sosial

livsstil. Unge som drikker alkohol midt i tenårene, har mange venner, og de fører et aktivt

sosialt liv.

I ungdata undersøkelsen ble det spurt

«Hvor mange ganger har du drukket så mye alkohol at du tydelig har kjent deg beruset (siste

6 måneder)?»

Figur 67 Beruselse 8 -10 trinn. Kilde Ungdata

72 % oppgir at de aldri har vært beruset i 2013 mot 83 % i 2010. For Rennesøy oppgir 21,11

% av ungdommene at de har vært beruset en til fire ganger i 2013, mot 14% i 2010. Det er

signifikante forskjeller fra andre kommuner.

Figur 68 Har du vært beruset de siste 12 måneder. Kilde Ungdata

83

14

3

72

23

6

0

25

50

75

100

Aldri 1-4 ganger Fem ganger eller mer

2010

2013

Page 57: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 57

Samtidig vet vi at det å drikke alkohol gir risiko for akutte skader, og ungdom som begynner å

drikke tidlig, har i mange tilfeller et atferdsmønster kjennetegnet av andre typer antisosial

atferd og bruk av tyngre rusmidler. Slike ungdommer har også gjerne et mer trøblete forhold

til skolen og til foreldrene. De begår mer kriminalitet, har dårligere psykisk helse og får oftere

problemer senere i livet(37).

NARKOTISKE STOFFER

Bruk av narkotiske stoffer er ulovlig. Der er en markert nedgang det siste tiåret i bruken av

hasj og marihuana i aldersgruppa rundt 15 år.

I ungdataundersøkelsen fikk elever i 8 – 10 trinn spørsmål om tilgjengelighet på cannabis

«Hvis du ønsket å få tak i hasj eller marihuana, tror du at du ville klare å skaffe deg stoffet i

løpet av to til tre dager?»

Figur 69 Tilgjengelighet cannabis. Kilde Ungdata

21 % av ungdommene oppgir i 2013 at de vil klare å få tak i Cannabis i løpet av en til tre

dager. Dette er en økning på 10 % fra 2010.

11

49

39

21

37

42

0

25

50

75

100

Ja Nei Vet ikke

2010

2013

Page 58: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 58

FRAFALL VIDEREGÅENDE SKOLE

Det er veldokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse.

Personer som ikke har fullført videregående utdanning antas å være vel så utsatt for levekårs-

og helseproblemer som de som har valgt å ikke ta mer utdanning etter fullført

ungdomsskole(17).

Frafallet inkluderer personer som startet på grunnkurs i videregående opplæring for første

gang et gitt år og som har gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, men som ikke har

bestått ett eller flere fag og derfor ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 5 år,

samt elever som startet opp dette året, men som sluttet underveis. Andelen blir beregnet ut fra

prosent av alle som startet grunnkurs i videregående opplæring det året. Personer som etter 5

år fortsatt er i videregående skole, regnes ikke som frafalt. Det er tatt utgangspunkt i

personens bostedskommune det året han eller hun startet på grunnkurs i videregående

opplæring. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt.

Figur 70 Frafall videregående skole. Kilde Kommunehelsa

Rennesøy har mindre frafall enn gjennomsnitt i Rogaland og landet for øvrig. Men en ser en

liten økning fra perioden 2010 -2012 fra 19,6 % til 20,5% i perioden 2011-2013.

Det er grunn til å anta at sosial bakgrunn, helserelaterte forhold og skolepresentasjoner

opptrer i komplekse samspill med utdanningskarriere og utfall. Spesielt ser dårlig følelse av

mestring og motivasjon, dårlig selvbilde, og psykisk helse ut til å være sammenkoplet for

ungdommene som står i fare for å avbryte skolegangen.

Frafall i videregående skole svekker livssjansene særlig når det gjelder helse,

sosioøkonomiske kår og yrkesdeltakelse. (3)

Page 59: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 59

SKADER OG ULYKKER

Ulykker er den viktigste årsaken til dødsfall for nordmenn under 45 år. Til tross for en

betydelig nedgang i dødelighet som følge av ulykker, er skader og ulykker fremdeles en stor

utfordring for folkehelsen.

For personer i yrkesaktiv alder oppstår en betydelig andel av skadene på arbeidsplassen. En

nyere undersøkelse anslår at det inntreffer om lag 90 000 arbeidsskader årlig(13).

Håndverkere, bønder, fiskere og sykepleiere er yrkesgrupper som er spesielt skadeutsatte.

Selv om dødeligheten av skader og ulykker har gått nedover siden 1950-tallet er

ulykkesskader fortsatt et helseproblem, spesielt blant barn, unge og eldre.

Blant ungdom og unge menn forårsaker trafikkulykker både redusert helse og tapte liv. Det er

et betydelig potensial for forebygging av skader og ulykker.

Blant eldre er hoftebrudd spesielt alvorlig fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og

behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet.

Sykehusbehandlede personskader viser kun omfanget av de alvorligste skadene.

Figur 71 Skader behandlet i sykehus. Kilde Utvidede folkehelseprofil Rogaland Fylkeskommune

For Rennesøy ligger vi under alle kommuner vi kan sammenligne oss med og det er en lite

nedgang i behandlede skader på sykehus, fra perioden 2010 -2012 til perioden 2011 -2013

Page 60: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 60

LÅRHALSBRUDD

Norge er sammen med andre skandinaviske land på verdenstoppen i hoftebrudd hos kvinner.

Glatte veier og fortau er ikke hovedårsaken til hoftebrudd; de fleste slike brudd skjer på gulvet

inne. For håndleddsbrudd er det derimot flest brudd om vinteren.

Blant eldre er hoftebrudd spesielt alvorlig fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og

behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet.

Lårhalsbrudd

Figur 72 Lårhalsbrudd inkludert hoftebrudd, spesialisthelsetjenesten, somatikk, kjønn samlet per 1000 standardisert

Kvinner har nesten dobbelt så stor hoftebruddrisiko som menn. Risikoen for brudd øker med

alderen og med graden av osteoporose. Risikoen for å falle øker dessuten med alderen.

Personer som allerede har hatt et osteoporotisk brudd, har betydelig økt risiko for et nytt

brudd. Hvite europeiske og nord-amerikanske kvinner har høyest bruddrisiko. Asiatiske og

afro-amerikanske kvinner har lavest risiko.

Over halvparten av hoftebruddene kan ellers forklares med faktorer som røyking, lav fysisk

aktivitet og lav kroppsvekt, viser en europeisk undersøkelse

Mellom 10 og 20 % av fallene i sykehjem gir alvorlig skade. I tillegg til brudd og hodeskader

kan problemer som varig uførhet, frykt for å falle igjen og tap av selvstendighet være

følgetilstander. Ved Rennesøy bo og rehabiliteringssenter er det gjort en kartlegging av alle

fall i institusjonen.

Page 61: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 61

Figur 73 Fallregistrering Rennesøy bo og rehabiliteringssenter.

Statistikken viser mange fall, men hva som defineres som fall er ikke beskrevet. Det har vært

diskutert og oppfattes ulikt i personalgruppen. Det kan ha medført at en har registrer hendelser

som i utgangspunktet ikke er fall som et fall. Mange av fallene kan relateres til

enkeltpersoner.

VEITRAFIKKULYKKER

Veitrafikkulykker representerer et betydelig samfunnsproblem i Norge, både fordi det fortsatt

omkommer mange i trafikken hvert år, og fordi enda flere blir livsvarig skadd. De

samfunnsøkonomiske kostnadene ved en dødsulykke er beregnet til ca. NOK 35 millioner

Til tross for stadig økende biltrafikk blir det over tid stadig tryggere å ferdes på veiene våre.

Årsakene til denne positive utviklingen er sammensatt, men sikrere biler og mer

sikkerhetsutstyr, endret trafikantadferd og kjørevaner, bedre veier med separering av

kjørebaner og flere gang- og sykkelveier, iverksettelse av mer målrettede

trafikksikkerhetstiltak og generelt større oppmerksomhet rundt temaet trafikksikkerhet, har

uten tvil hatt stor betydning.

15

11

14

19

1110

17

24

5

21

12

27

1416

15

86

0

5

10

15

20

25

30

Fall 2014 Fall 2015

Page 62: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 62

Figur 74 Antall drepte og skadde i trafikkulykkerper 100 000 innbyggere, Rogaland og hele landet, per år, 1999 – 2013 Kilde

Oversikt over folkehelse Rogaland Rogaland Fylkeskommune 2015

Det er færre personer fra Rogaland som blir skadet i trafikken enn for resten av landet, men en

økning i antall drepte fra 2010 frem til 2013, og er nå over landsgjennomsnittet.

Figur 75 Personer drept og skadd i veitrafikkulykker Rennesøy Tabell 10209 Kilde SSB

I Rennesøy er det fra 2008 til 2014 registrert 4 drepte,5 hardt skadde og 49 letter skadde

personer i veitrafikkulykker.

0

2

4

6

8

10

12

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Personer drept eller skadd i veitrafikkulykker

Ulykker Drepte (personer)

Hardt skadde (personer) Lettere skadde (personer)

Page 63: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 63

HELSERELATERT ATFERD

Helserelatert atferd som fysisk aktivitet, kosthold og bruk av tobakk, snus og rusmidler

har stor betydning for folkehelsen. Røyking, inaktivitet og overvekt/fedme påfører

samfunnet betydelige helseutfordringer. Fysisk inaktivitet er en av framtidens største

helseutfordringer.

Helserelatert adferd er ulikt fordelt i befolkningen og følger bestemte sosioøkonomiske

mønstre. Røyking, fysisk inaktivitet og fedme er mer utbredt i grupper med lav

utdanning. Disse sosiale forskjellene finner vi i alle aldersgrupper. Mangelfull eller

dårlig helseatferd har en medvirkende betydning i sykdomsutviklingen.

Utbredelse av helserelatert risikoatferd i befolkningen er sentrale i kartleggingen av

folkehelsen. Herunder menes blant annet bruk av tobakk, alkohol og rusmidler samt

seksualatferd

VAKSINASJON

For mange potensielt farlige sykdommer er vaksinasjon det mest effektive forebyggende

tiltaket man kjenner. For å sikre god beskyttelse i befolkningen bør vaksinasjonsdekning ligge

på minimum 97%. Ved et effektivt vaksinasjonsprogram med høy vaksinasjonsdekning vil det

sirkulere lite smitte i befolkningen, og vil føre til at de uvaksinerte indirekte blir beskyttet.

Alle blir tilbudt vaksiner i tråd med barnevaksinasjonsprogrammet, men vaksinasjon er et

frivillig tilbud og noen avstår fra vaksinasjon på grunn av personlig overbevisning. Barn som

flytter hit uten dokumentert vaksinasjon, får tilbud om opphenting av vaksinasjons

programmet

Figur 76 Vaksinasjonsdekning meslingevaksine. Kilde Kommunehelsa

Manglende vaksinasjon med MMR-vaksine ved toårsalder kan også skyldes sykdom eller

alvorlig allergi hos barnet,- og dermed forsinket vaksinasjon. Manglende dokumentasjon på

88

90

92

94

96

98

100

Vaksinasjonsdekning meslinger

2 år 9 år

Page 64: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 64

vaksiner gitt til barn fra andre land, kan også påvirke tallene for vaksinasjonsdekning ved

toårsalder p.g.a forsinket registrering.

RØYKING

Røyking er ansett å være en av de viktigste årsakene til redusert helse og levealder. Omtrent

halvparten av dem som røyker daglig i mange år, dør av sykdommer som skyldes tobakken. I

tillegg rammes mange av sykdommer som fører til vesentlige helseplager og redusert

livskvalitet. Studier viser at de som røyker daglig, i snitt dør 10 år tidligere enn ikke-røykere,

og at 25 prosent av dagligrøykerne, dør 20-25 år tidligere enn gjennomsnittlig levealder for

ikke-røykere.

Andelen røykere i befolkningen er på vei ned, men blant ungdom og unge voksne ser det ut til

at snus har overtatt noe for røyking. Snus er ikke like helseskadelig som sigaretter, men er

svært avhengighetsskapende og inneholder helseskadelige og kreftfremkallende stoffer. Vi

har foreløpig ikke tall på snusbruken i kommuner.

Røyking i svangerskapet kan si noe om røyking hos kvinner i fertil alder. For resten av

befolkningen er datagrunnlaget på røykevaner dessverre svært dårlig. Det er en markant sosial

gradient for dagligrøyking. Jo kortere utdanning, desto høyere andel dagligrøykere. Denne

gradienten gjelder også for røyking i svangerskapet. Det er en stor utfordring i

folkehelsearbeidet å påvirke denne forskjellen.

Andel fødende som oppga at de røykte ved første svangerskapskontroll i prosent av alle

fødende med røykeopplysninger. Statistikken viser gjennomsnitt for overlappende 10-

årsperioder

Figur 77 Andel fødende som oppga at de røykte ved første svangerskapskontroll i prosent av alle fødende med

røykeopplysninger i prosent. Kilde Kommunehelsa

Røyking blant kvinner i fertil alder er nå 13 % og lik fylkesgjennomsnitt. Vi har ingen

oversikt over røykere i andre aldersgrupper.

Page 65: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 65

FYSISK AKTIVITET OG KOSTHOLDSVANER.

Vi er mindre fysisk aktive og sitter mer stille nå enn tidligere. Sittestilling er en selvstendig

risikofaktor for uhelse. Nasjonalt ser det ut til å være en trend med økt trening og mosjon,

men mindre hverdagsaktivitet. Det er liten grunn til å tro at det er annerledes i Rennesøy.

Treningen kompenserer ikke for økt stillesitting f.eks. på skole, jobb, transport, foran TV, PC,

mobil og skjermbrett (1)

Helsedirektoratets anbefalinger til den voksne befolkningen er å være i fysisk aktivitet i minst

30 minutter hver dag. Vi har ingen undersøkelse som sier noe om fysisk aktivitet i den voksne

befolkningen i Rennesøy. Men i studien Norkost 3(30), som er en landsomfattende

kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen 18-70 år svarer omtrent 20 %

av deltagerne at de var i fysisk aktivitet i 30 minutter eller mer hver dag. Dette gjaldt både

menn og kvinner

I rapporten Fysisk aktivitet i Noreg - folkehelserapporten 2014 (10) finner en at der er

sosioøkonomiske forskjeller i fysisk aktivitet. Voksne med høyere utdanning har et høyere

gjennomsnittlig aktivitetsnivå enn personer med bare grunnskoleutdanning. Samtidig bruker

personer med grunnskole mindre tid på inaktivitet. Dette kan skyldes at de har mindre

stillesittende yrker og mer hverdagsaktiviteter.

Er de nasjonale tallene representative for befolkningen på Rennesøy så vil man anta at en

større andel er mer aktive lokalt enn de nasjonale tallene gir utrykk for. Dette på bakgrunn av

høy andel med høy utdanning og lønnsnivå. Denne gruppen av befolkningen er mer fysisk

aktive enn befolkningen ellers. Det å jogge er nærmest blitt et statussymbol, også på

Rennesøy. I befolkningen kan kroppspress, trender og stress medvirke til øket fysisk aktivitet

som ledd i mestring og perfeksjonering.

Det har over lang tid skjedd en positiv utvikling i det norske kostholdet. Forbruket av

grønnsaker og frukt har økt betydelig over tid, og forbruket av sukker har minsket de siste ti

årene. Et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og

begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt salt og sukker er viktige grep for god helse.

Det finnes ingen undersøkelser som sier noe om kostholdet i Rennesøy. Men Norkost 3

undersøkelsen (30) viser enkelte sosiale ulikheter i valg av matvarer og inntak av

næringsstoff. Deltagere med lang utdanning hadde et kosthold som regnes som gunstigere for

helsen. Sammenlignet med deltagere med kortere utdannelse. Videre hadde ikke-røykerne et

høyere inntak av grønnsaker, enn de som røykte daglig.

Basert på den sosioøkonomiske fordelingen i kommunen kan man anta at en større del av

befolkningen har et gunstig kosthold.

Vi har ikke landsomfattende eller lokale helseundersøkelser som kan gi tall for utviklingen av

overvekt og fedme hos voksne i ulike fylker og landsdeler. Vi må støtte oss til

helseundersøkelser i Nord-Trøndelag og tidligere helseundersøkelser i noen fylker.

Page 66: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 66

I Norge i dag har både lette og tunge personer en høyere vekt enn på 1980-tallet. Stadig flere

passerer grensen for det som WHO definerer som overvekt og fedme. Denne utviklingen

skyldes endringer i miljø og levevaner (41). Når vi i Norge ikke har noen nasjonal, regional

eller lokal oversikt over vekt, kan overvekt blant gravide ved første svangerskapskontroll

være en indikator på overvekt i befolkningen

Andel kvinner med overvekt inkludert fedme i prosent av alle fødende kvinner med høyde- og

vektopplysninger fra første svangerskapskontroll. Statistikken viser 3 års glidende

gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder).

Figur 78 Andel kvinner med overvekt inkludert fedme i prosent av alle fødende kvinner med høyde- og vektopplysninger

fra første svangerskapskontroll andel (prosent) Kilde Kommunehelsa

Ut fra lokal kunnskap er disse lite representative i forhold til alle innbyggere.

ALKOHOL OG RUSMIDLER

Rusmiddelforebygging i et folkehelseperspektiv handler både om å fjerne eller begrense

forhold som gir økt risiko for skader, for eksempel ved en restriktiv alkoholpolitikk, og om å

bygge videre på de ressurser, holdninger og verdier i samfunnet som kan medvirke til et

redusert bruk av rusmidler i befolkningen.

Det finnes også en rekke forhold som kan påvirke befolkningens drikkemønster som ikke

nødvendigvis er direkte rusrelatert. Eksempler på dette kan være trygg oppvekst, følelsen av å

være verdifull, en god mestringsfølelse eller meningsfull aktivitet. Forekomsten eller fraværet

av slike faktorer vil enten kunne gi beskyttelse eller utsette oss for risiko i forhold til rus.

Små mengder alkohol innebærer vanligvis liten skaderisiko for friske personer. Inntak av

større mengder gir derimot rusvirkninger, fulgt av økt risiko for uhell, skader og ulykker.

Alkoholbruk kan også medføre en rekke helserelaterte skader og et bredt spekter av sosiale

problemer. Ved gjentatt forbruk av alkohol over tid øker risikoen for utvikling av sykdommer

og avhengighet.

Page 67: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 67

I Rennesøy har vi våren 2015 merket en økning i antall henvisninger som først og fremst

gjelder rusmestring og tjeneste for mennesker med rusavhengighet. Økningen i henvisninger

kan ha mange årsaker, først og fremst tenker vi at det er positivt at flere tar kontakt.

SEKSUELL HELSE

God seksuell helse ser ut til å være en ressurs og beskyttelsesfaktor som fremmer livskvalitet

og mestringsferdigheter. Åpenhet om mangfold og positive holdninger til seksualitet er

samfunnsmessige faktorer som fremmer seksuell helse. Alderstilpasset og inkluderende

informasjon og tjenester bidrar til opplevelse av glede, trygghet og stolthet over egen kropp

og seksualitet.

Diskriminering på grunn av seksuell orientering eller kjønnsuttrykk har sammenheng med

samfunnsnormer I levekårsundersøkelser er det en større andel av lesbiske, homofile, bifile og

transpersoner (lhbt) som betegner livskvaliteten som dårlig sammenlignet med befolkningen

forøvrig. Psykiske lidelser, rusmisbruk og selvmordsforsøk er mer vanlig i denne gruppen(34)

Forekomsten av seksuelt overførbare infeksjoner varierer mellom ulike befolkningsgrupper og

alderstrinn. Seksualvaner som antall partnere og kondombruk i kombinasjon med testaktivitet,

behandlingsetterlevelse og smitteoppsporing har betydning for utviklingen.

Figur 79 Chlamydiainfeksjon, genita Rennesøy Kilde MISI

Tallene gjenspeiler i stor grad hvem som velger å teste seg og ikke nødvendigvis den reelle

fordelingen av klamydia i befolkningen. Klamydia smitter ved ubeskyttet sex og er i dag den

mest vanlige seksuelt overførbare bakterielle infeksjonen i Norge.

0

5

10

15

20

25

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

An

tall

Årstall

l

Page 68: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 68

HELSE OG SYKDOM

De sosiale forskjellene i helse viser seg både for forventet levealder og for forekomsten av de

vanligste kroniske sykdommer, dette gjelder også for den psykiske helsen.

DIABETES

Norge, Sverige og Finland er blant de landene i verden som har høyest forekomst av type 1

diabetes. Diabetes er et samlebegrep for to ulike sykdommer

Type 1 diabetes, kan ikke kroppen danne hormonet insulin, som regulerer

blodsukkeret. Insulin må tilføres med sprøyte eller på andre måter.

Type 2 diabetes, har overvekt som viktigste årsak, derfor også kalt livsstils diabetes.

Behandles med vektreduksjon, økt fysisk aktivitet, kostregulering, diabetesmedisin og

i noen tilfeller insulin

Legemiddelbrukere diabetesmedikamenter − kjønn samlet, 0-74 år, per 1000, standardisert

Figur 80 Legemiddelbrukere diabetesmedikamenter − kjønn samlet, 0-74 år, − kjønn samlet, per 1000, standardisert. Kilde

Kommunehelsa

Trenden viser økning i diabetes type II og forbruk av medisiner mot diabetes i Rennesøy, og

en fallende trend på komplikasjoner.

Økningen kan være uttrykk for at det har vært mer fokus på denne tilstanden og at de

diagnostiske kriterier er endret slik at flere blir fanget opp som diabetikere enn tidligere. Et

økt antall brukere av diabetesmidler kan også være uttrykk for at levealderen øker og/eller at

flere av dem som har type 2 diabetes, får legemiddelbehandling, og at de får en mer intensiv

legemiddelbehandling enn tidligere(6).

Rennesøy legekontor har diabetessykepleier med god tilgjengelighet for befolkningen, som

kan være en medvirkende årsak til at flere blir fanget opp. Både hjerte- og karsykdommer og

andre følgesykdommer ved type 1 og type 2 diabetes kan forebygges og forsinkes gjennom

jevnlig kontroll og god behandling.

Page 69: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 69

HJERTE-KAR-SYKDOM

Utbredelsen av hjerte- og karsykdom kan gi informasjon om befolkningens levevaner. Det har

vært nedgang i forekomst av hjerte- og karsykdom de siste tiårene, men utbredelsen av

risikofaktorer som røyking, fysisk inaktivitet og et ugunstig kosthold tyder på at hjerte- og

karsykdommer fortsatt vil ramme mange.

Høyt kolesterolnivå øker risikoen for hjerteinfarkt og andre karsykdommer. Kolesterolnivå

bestemmes av kjønn, alder og genetiske forhold i tillegg til kosthold. Risikoen for hjerte og

karsykdom øker gradvis med økende kolesterolnivå (17).

Legemiddelbrukere − kjønn samlet, 0-74 år, per 1000, standardisert

Figur 81 Legemiddelbrukere kolesterolsenkende midler kjønn samlet, 0-74 år, per 1000, standardisert Kilde Kommunehelsa

Blodtrykket øker med alderen, det ser man i de fleste samfunn. Kvinners blodtrykk øker mer

enn menns. I gjennomsnitt har derfor eldre kvinner høyere systolisk blodtrykk enn eldre

menn.

Stress, kosthold og andre leveforhold i det moderne samfunnet kan medvirke til at blodtrykket

øker. Høyt blodtrykk eller hypertensjon er den viktigste risikofaktoren for hjerneslag Høyt

blodtrykk er også en risikofaktor for utvikling av hjerteinfarkt.

Page 70: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 70

Legemiddelbrukere − kjønn samlet, 0-74 år, per 1000, standardisert

Figur 82 Legemiddelbrukere midler for hjerte og karsykdommer kjønn samlet, 0-74 år, per 1000, standardisert Kilde

Kommunehelsa

Rennesøy har redusert dødelighet av ischemisk hjertesykdom, hjerneslag og hjerte-kar

sjukdommer generelt. Dette kan tyde på at flere tar kontakt med fastlege i forebyggende

hensikt.

I folkehelsearbeidet vurderes tiltak som virker på alle, i tillegg til å tilby medisiner til dem

som ligger over bestemte behandlingsgrenser Livsstilsråd med vekt på å holde normal

kroppsvekt, et kosthold med mindre salt, mer frukt, grønnsaker og magre melkeprodukter,

samt økt fysisk aktivitet og moderasjon i alkoholforbruket har vist seg å kunne senke trykket.

Page 71: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 71

MUSKEL OG SKJELETTLIDELSER

Muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager omfatter en lang rekke ulike tilstander som

har det til felles at de er forbundet med smerte og eventuelt nedsatt funksjon knyttet til

muskel- og skjelettsystemet. Dette kan være rygg- og nakkeplager, osteoporose og

osteoporotiske brudd, revmatiske sykdommer, svangerskapsrelaterte bekkenleddsmerter.

I Norge er diagnosegruppen muskel- og skjelettsykdommer de vanligste årsakene til

sykefravær og uførhet (13). Samlet sett er muskel- og skjelettsykdommer den

diagnosegruppen som «plager flest og koster mest», selv om de fleste tilstandene ikke

medfører betydelig overdødelighet (27)

Spesialisthelsetjenesten, somatikk − kjønn samlet, per 1000, standardisert

Figur 83 Spesialisthelsetjenesten, somatikk sykdom i muskel og skjelettsystem og bindevev − kjønn samlet, per 1000, standardisert

Kilde Kommunehelsa

Tabellen viser at der i Rennesøy er en nedgang i antall pasienter innlagt (dag- og

døgnopphold) i somatiske sykehus per 1000 innbyggere per år med sykdommer i muskel –

skjelettsystem og bindevev.

Redusert antall personer henvist til spesialisthelsetjenesten kan gjenspeile at en stor andel av

pasienter med sammensatte plager bør ivaretas i primærhelsetjenesten.

Page 72: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 72

Primærhelsetjenesten, brukere (B) − kjønn samlet, per 1000, standardisert

Figur 84 Primærhelsetjenesten brukere (B) Muskel og skjelettplager − kjønn samlet, per 1000, standardisert Kilde Kommunehelsa

Tabellen viser at det i Rennesøy er flere personer fra 0-74 år som er i kontakt med fastlege

eller legevakt per 1000 innbyggere per år for muskel og skjelettplager sammenlignet med

Rogaland fylke.

I aldersgruppen mellom 15 -29 år hadde Rennesøy flere personer som er i kontakt med

fastlege eller legevakt per 1000 innbyggere per år for muskel og skjelettplager sammenlignet

med Rogaland fylke og landet førøvrig.

Befolkningen i Rennesøy sliter med «vondter». Stressrelaterte tilstander med psykiske og

fysiske reaksjoner på kronisk stressbelastning er vår tids folkesykdom.

Det er tidligere vist at det er liten overensstemmelse mellom forekomst av plager i den

generelle befolkning og forekomst av tilsvarende diagnoser -Samtidig vet man at pasienter

med langvarige muskel- og skjelettplager ofte også opplever psykiske plager som depresjon

Det kan derfor være rimelig å diskutere om endringene skyldes en endret bruk av psykiatriske

Page 73: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 73

diagnoser på pasienter som tidligere ville fått en muskel- og skjelettdiagnose, etter hvert som

det er blitt mer åpenhet i samfunnet omkring psykiske problemer.

Figur 85 Primærhelsetjenesten brukere (B) Muskel og skjelettsykdomsdiagnoser − kjønn samlet, per 1000, standardisert Kilde

Kommunehelsa

For pasienter med smerter fra mange deler av muskel- og skjelettsystemet samt en rekke

andre plager, kan det være flere mulige diagnoser å velge mellom, og det kan bli litt tilfeldig

hvilken diagnose de får.

Hvilken diagnose som stilles kan avhenge av hvilken plage pasienten eller legen opplever som

mest funksjonsnedsettende, hvilken type spesialist pasientene går til, eller hva som er mest

akseptert i samfunnet. Det ser uansett ut som det ikke er lokalisering av smerter og plager som

er det viktigste når det gjelder å påvirke funksjon, sykmelding og uføreytelser for personer

med muskel- og skjelettplager, men antall smerteområder (Ihlebæk m.fl. 2010).

Medisinsk uforklarte plager og symptomer (MUPS) er en av de vanligste kontaktårsakene i

allmennpraksis, og pasienter med MUPS står for en vesentlig andel av sykefraværet i Norge i

dag. Fibromyalgi, kroniske ryggplager, irritabel tarmsyndrom og kronisk utmattelsessyndrom

(CFS/ME) er tilstander der årsakene er sammensatte, og der symptombelastning og

funksjonssvikt hos pasienten kan være betydelig.

Page 74: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 74

BRUK AV SMERTESTILLENDE MEDIKAMENTER

I Rennesøy brukes det mindre smertestillende medikamenter enn i både Rogaland og landet

for øvrig.

Figur 86 Smertestillende medikamenter. Kilde Kommunehelsa

Trenden viser også at forbruket av smertestillende i Rennesøy er på vei ned. Her er det kjent

at enkelte grupper har ett overforbruk og andre grupper ett underforbruk (barn).

Nedgangen i forbruket kan også reflektere endring i medisinsk tilnærming ved ulike

smertetilstander. Ikke-medikamentelle tiltak, som for eksempel fysisk aktivitet, settes i

økende grad inn som behandling av smerter i bevegelsesapparatet.

Page 75: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 75

KOLS/ LUNGELIDELSER

Kols er en folkesykdom, og forekomsten av kols og astma er økende i Norge, særlig blant

kvinner. Personer med grunnskoleutdanning har for øvrig høyere risiko for kols enn personer

med universitetsutdanning. Dette gjelder også når en tar hensyn til røykevaner og

yrkeseksponering. Årsakene til dette er ukjent. Tilstanden er underdiagnostisert, og den er

økende, særlig hos kvinner.

KOLS og astma, legemiddelbrukere (45-74 år) − kjønn samlet, per 1000, standardisert

Figur 87 Kols og astma legemiddelbrukere (45-74 år) − kjønn samlet, per 1000, standardisert. Kilde Kommunehelsa

I Rennesøy er der en nedgang i antall personer med kols. I 2013 er det i Rennesøy 83,3

personer med kols per 1000, standardisert, sammenlignet med 87, 3 Rogaland og 100,3 hele

landet. Forekomsten av KOLS er høyest i aldersgruppen 60-74 år og har vært relativt stabil på

de siste 10 årene.

Årsaker til at omfanget av underdiagnostiserte tilfeller av KOLS er så høyt, kan være at

røykestatus etterspørres for sjelden og en aldersgruppe med rolig livsstil og lite symptomer i

startfasen av sykdommen. Stigma kan medføre at flere unngår å oppsøke helsevesenet p.g.a

«selvpåført sykdom» I Rennesøy man finner man relativt få røykere. Andel av røykere i den

eldre befolkningen er ikke kartlagt men man kan tolke nedgangen som tegn til at flere slutter å

røyke og/eller at HMS tiltak for utsatte yrkesgrupper viser positive ettervirkninger.

Det er ingen industriområder med utslipp av forurensning i kommunen.

Page 76: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 76

PSYKISK HELSE

Alle har en psykisk helse, på samme måte som alle har en fysisk helse. Noen opplever at den

psykiske helsen svikter en eller flere ganger i løpet av livet. Gode levekår gir god psykisk

helse. Menn med høy inntekt har sjeldnere psykiske helseproblemer enn menn med lav

inntekt. Det samme gjelder kvinner, selv om utdanning i større grad påvirker kvinners

psykiske helse enn inntekt.

Felles for alle psykiske lidelser er at de påvirker tanker, følelser, atferd, væremåte og omgang

med andre. Ofte, men ikke alltid, medfører psykiske lidelser høyere belastning enn psykiske

plager.

Psykiske lidelser er svært vanlig i befolkningen, men forekomsten er stabil. Ca. en tredel av

voksne har en psykisk lidelse i løpet av et år (inkludert alkoholmisbruk), mens 8 % av barn og

unge til enhver tid har en psykisk lidelse. Sykmeldinger, uførepensjon og økt dødelighet er

noen av de viktigste følgene av psykiske sykdommer(17).

Den psykiske helsen i Rennesøy er på et generelt grunnlag god og bedre enn både Rogaland

og landet for øvrig, hvis vi sammenligner brukere av primærhelsetjenesten.

Figur 88 Primærhelsetjenesten, brukere (B) − kjønn samlet, 0-74 år per 1000, standardisert Psykiske symptomer og lidelser. Kilde

kommunehelsa

Andel brukere gir et inntrykk av sykdomsforekomsten, men forskjeller i hvem som faktisk

oppsøker helsevesenet og hvordan deres vansker/lidelser kategoriseres kan påvirke hvordan

forekomsten framstår i datamaterialet. Denne problemstillingen er særlig tydelig i små

kommuner.

På slutten av 2008 var psykiske lidelser årsak til nesten 20 prosent av alle sykemeldinger i

Norge. Angst og depresjon står for brorparten av disse med nesten 10 prosent av alle

sykemeldinger(29).

Page 77: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 77

Færre kontakter primærhelsetjenesten for psykiske lidelser på Rennesøy enn ellers i landet.

Av de brukerne vi har i Rennesøy, ser vi en liten økning av brukere i primærhelsetjenesten

med symptomer på angst og depresjon i aldersgruppen 0-74 år. For gruppen mellom 15 – 29

år viser det derimot en lite nedgang.

Figur 89 Primærhelsetjenesten, brukere (B) − kjønn samlet, per 1000, standardisert, Angst og depresjon, symptomer

(P01-04, P25 og P28-29) Kilde Kommunehelsa

Angst og depresjonsplager viser samme trend over hele landet når det gjelder den generelle

befolkningen. Unge voksne mellom 15-29 år i Rennesøy, ser ut til å få det psykisk bedre,

mens hovedbekymringen er unge jenters mentale helsetilstand på Rennesøy jf. Ungdata (37)

som viser at 24% av unge jenter i ungdomsskolen svart i gjennomsnitt” ganske mye” eller”

veldig mye plaget” på de spørsmålene som at de befinner seg i et så kallet ”depressivt

stemningsleie”

Innbyggerne i Rennesøy bruker mindre antidepressiva enn både Rogaland og landet forøvrig.

Det har vært en jevn nedgang i bruken av antidepressiva fra 2009 til 2012. Men i 2013 ser en

derimot at bruken igjen øker.

Page 78: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 78

Legemiddelbrukere − 0-44 år, per 1000, standardisert

Figur 90 Legemiddelbrukere − 0-44 år, antidepressiva per 1000, standardisert

Bruken av antidepressiva er helt klart et uttrykk for at kvinner mellom 0 -44 år strever tungt

med livet sitt. Mange erkjenner i dag at det er forhold i samfunnet som er svært utfordrende

for kvinner. Økningen i bruk kan være et uttrykk for at flere får adekvat hjelp. Antidepressiva

blir også brukt i behandling av ulike smertetilstander.

I Rennesøy kommune hadde vi i 2014 en omlegging av tjenesten psykisk helse, og

opprettelsen av Enheten tverrfaglige tjenester. Våren 2015 ser vi en økning i henvisninger til

tverrfaglige tjenester fra fastlegene og flere personer tar også direkte kontakt.

Figur 91 Brukere av legemidler mot psykisk helse. Kilde; Utvidet folkeheleprofil Rennesøy2015. Rogaland fylkeskommune

Andel medisinbrukere gir et inntrykk av sykdomsforekomsten. Forskjeller i hvem som faktisk

oppsøker helsevesenet og hvordan medisiner foreskrives kan påvirke hvordan forekomsten

framstår i datamaterialet. Denne problemstillingen er særlig tydelig i små kommuner.

Page 79: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 79

RUS OG PSYKISK HELSE

Befolkningsundersøkelser og annen forskning viser at jo mer alvorlig ruslidelsen er, desto

høyere er forekomsten av psykiske lidelser, og jo mer alvorlig den psykiske lidelsen er, desto

høyere er forekomsten av ruslidelser.

Personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse bruker ofte rusmidler på en ødeleggende

måte, og de faller lett utenfor behandlingstiltak. Noen personer har problemer med å klare seg

alene, noen har marginal økonomi og tilhører de fattige i samfunnet vårt, og mange har dårlig

livskvalitet. Personer med stofflidelser har en høyere forekomst av psykiske lidelser enn

personer med en alkohollidelse.

Bruker Plan er et verktøy for kommuner som ønsker å kartlegge omfanget og karakteren av

rusmiddelmisbruk blant brukerne av kommunens helse-, omsorgs- og velferdstjenester.

Kunnskapen fra kartlegging med Bruker Plan gir også et veldig godt datagrunnlag inn i det

kommunale planarbeidet og for å kunne prioriterer og evaluere arbeid rettet mot spesifikke

målgrupper.

Figur 92 Antall brukere registrert i brukerplan Rennesøy. Kilde Regionalt kompetansesenter region Vest

Rennesøy kommunen har deltatt i brukerplan hver år siden 2012, men ut fra erfaring ser en at

registeringene varierer fra år til år, og ikke helt gjenspeiler faktiske forhold. En kan derfor

anta at kartleggingen er mangelfull. Med det på minnet, ser en ut fra de registreringene som er

gjort at der er en økning i brukere med samtidig rus og psykiatri fra 2013 til 2014.

0

5

10

15

20

25

30

35

40

2012 2013 2014

An

tall

År

Registreringer gjort i Brukerplan

Samtidig rus og psykiatri

Page 80: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 80

KREFT

Kreft er ikke én enkelt sykdom, men en fellesbetegnelse for en rekke sykdommer som kan ha

forskjellige risikofaktorer og ulik sykdomsutvikling. Det tar ofte lang tid fra eksponering til

man utvikler kreft, og mange faktorer kan derfor medvirke til at sykdommen oppstår.

Kosthold, fysisk aktivitet, røyke- og alkoholvaner er faktorer som har betydning for

kreftforekomsten. Det anslås at ett av tre krefttilfeller henger sammen med levevaner. En

endring i befolkningens levevaner har derfor et stort potensiale til å redusere risikoen for å

utvikle kreft.Vi kjenner en lang rekke miljøfaktorer som kan påvirke kreftforekomsten.

Arvelig forhold har også betydning. For mange kreftsykdommer er likevel årsakene fortsatt

ukjent.

Kreft, nye tilfeller alle krefttyper per 100 000, standardisert

Figur 93 Kreft, nye tilfeller Kilde Kommunehelsa

Rennesøy har en økt forekomst av kreft sammenlignet med Rogaland og landet for øvrig.

Totalt sett har det de siste 4-5 årene vært en fallene tendens.

Kreftrisikoen er større hos personer med lav utdanning og inntekt enn hos personer med høy

utdanning og inntekt.

Page 81: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 81

Figur 94 Kreft, nye tilfeller hovedgrupper per 100 000, standardisert Rennesøy. Kilde Kommunehelsa

Der er mindre lungekreft i Rennesøy enn i Rogaland og i landet for øvrig.

Fra 1998 – 2009 lå Rennesøy over både Rogaland og landet for øvrig i kreft i lymfatisk og

bloddannende vev. Fra 2009 har det vært en utjevning og Rennesøy ligger nå under Rogaland

og landet for øvrig. Det er få tilfeller av brystkreft og prostatakreft i Rennesøy. For kreft i

fordøyelsesorganer ligger Rennesøy over både Rogaland og landet for øvrig

Figur 95 Nye tilfeller Tykk og endetarmskreft begge kjønn− per 100 000, standardisert. Kilde Utvidet folkehelseprofil Rennesøy .

Rogaland fylkeskommune

For tykk og endetarmskreft har Rennesøy flere nye tilfeller per 100 000, standardisert enn

både Rogaland og landet for øvrig.

Page 82: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 82

Menn i Rennesøy har mer kreft i tykk og endetarm sammenlignet med Rogaland og landet for

øvrig og den er økende.

Figur 96 Kreft, nye tilfeller − per 100 000, standardisert. Tykk og endetarmskreft menn Kilde kommunedata

Kvinner har hatt en nedgang i tykk og endetarm kreft sett under ett de siste 10 årene.

Figur 97 Kreft, nye tilfeller − per 100 000, standardisert. Tykk og endetarmskreft kvinner Kilde kommunedata

Det foreligger en overbevisende årsakssammenheng mellom tarmkreft og inntak av enkelte

næringsmidler. Rødt kjøtt, bearbeidet kjøtt og alkohol. Fedme og da spesielt abdominal fedme

utgjør en risiko. Menns dominerende fettfordeling er på buken(18).

Noe av forklaringen ligger i at menn ikke vil innrømme helsesvikt. Menn reagerer senere på

sykdomssymptomer enn kvinner, oppsøker almenpraktiserende leger langt sjeldnere enn

kvinner. Menn har et betydelig underforbruk av forebyggende helsetiltak, følger dårlig opp

når de mottar medisinsk behandling. Dette finner vi igjen i statistikk over kreftdødelighet.

Hvor menn bosatt i Rennesøy har en større dødelighet av kreft enn kvinner i samme

kommune, Rogaland og landet for øvrig.

Page 83: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 83

Figur 98 Dødelighet kreft 0-74 År per 100 000, standardisert, 2003-2012. Kilde Kommunehelsa

BRUK AV ANTIBIOTIKA

Feil bruk av antibiotika kan føre til utvikling av motstandsdyktige (resistente) bakterier. Det

betyr at antibiotika ikke lenger har effekt på disse. Bakterier som er resistente mot antibiotika

er et alvorlig og økende problem i hele verden.

Antibiotika resistens er foreløpig et begrenset problem i Norge, men allikevel ser man at

antibiotika bruken øker i en høyere takt enn det omfanget av infeksjonssykdommene skulle

tilsi. Tiltak for å forebygge antibiotika resistens må opprettholdes for å bevare den gunstige

situasjonen.

Figur 99 Legemiddelbrukere antibiotika til systemisk bruk − kjønn samlet, 0-74 år, per 1000, standardisert. Kilde Kommunehelsa

Trenden i Rennesøy viser at det er et redusert forbruk av antibiotika til systemisk bruk og en

ser at bruken er under både Rogaland og landet for øvrig. Dette kan tyde på at legene innehar

en mer restriktiv forskrivningspraksis i tråd med nasjonale anbefalinger.

Page 84: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 84

FIGURLISTE

Figur 1 Folkemengde 1 januar Rennesøy Tabell:07459 Kilde SSB .......................................... 7

Figur 2 Årlig befolkningsvekst Kilde Utvidet folkehelseprofil 2015. Rogaland

fylkeskommune .......................................................................................................................... 7

Figur 3 Fremskrevet befolkning. Kilde Kommunehelsa ............................................................ 8

Figur 4 Fremskrevet folkemengde 0 -5 år. Kilde SSB ............................................................... 8

Figur 5 Fremskrevet befolkning middel vekst, 6-19 år Kilde SSB ............................................ 9

Figur 6 Fremskrevet forventet levealder. Kilde SSB ................................................................. 9

Figur 7 Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i prosent 2013 Kilde.

Kommunehelsa ......................................................................................................................... 10

Figur 8 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre kilde SSB ................................... 10

Figur 9 Innvandring Rennesøy etter opprinnelsesland. Kilde SSB .......................................... 11

Figur 10 Befolkningens utdanningsnivå Rennesøy Kilde Folkehelseinstituttet ...................... 12

Figur 11 Befolkning i yrkesaktiv alder Kilde kommunehelsa ................................................. 13

Figur 12 Medianinntekt husholdninger. Kilde Kommunehelsa ............................................... 14

Figur 13 Lavinntektshusholdninger - EU 60 Kilde Folkehelseinstituttet ................................ 14

Figur 14 Andel personer under 18 år i lavinntekt husholdninger Kilde Utvidede

folkehelseprofil Rogaland Fylkeskommune ............................................................................. 15

Figur 15 Eneforsørgere Kilde Kommunehelsa ......................................................................... 15

Figur 16 Hushold, etter samla inntekt og storleiken på gjeld (prosent) Tabell:08781 Kilde SSB

.................................................................................................................................................. 16

Figur 17 Andel arbeidsledige i alder 15-74 år. Kilde Utvidet folkehelseprofil Rogaland

Fylkeskommune ....................................................................................................................... 17

Figur 18 Arbeidsledige Rennesøy kommune Tabell: 10540 Kilde SSB .................................. 18

Figur 19 Arbeidssøkende på tiltak Tabell: 10464 Kilde SSB .................................................. 18

Figur 20 Legemeldt sykefravær for arbeidstakere, etter kjønn, alder, prosent. Tabell: 03218:

Kilde SSB ................................................................................................................................. 19

Figur 21 Bruk av gradert sykemelding andel i prosent Kilde kommunehelsa ......................... 20

Figur 22 Personer med nedsatt arbeidsevne på tiltak, ved utgang av måneden. Tabell: 10464

Kilde SSB ................................................................................................................................. 20

Figur 23 Andel Uføretrygdede i alder 18 -44 år ....................................................................... 21

Figur 24 Sosialhjelpsmottakere kjønn samlet, andel prosent standardisert. Kilde

kommunehelsa .......................................................................................................................... 22

Figur 25 Gjennomsnittlig stønadslengden sosialhjelp mottakere 18-24 år Tabell 04906 Kilde

SSB ........................................................................................................................................... 22

Page 85: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 85

Figur 26 Boliger, bygningstype Kilde SS ................................................................................ 23

Figur 27 Boligprisindeks Rennesøy, Pris per kvadratmeter primærrom (P-ROM) Kilde SSB 24

Figur 28 Andel av befolkning bosatt i tettsteder som har trygg tilgang til rekreasjonsareal.

Landstotal, fylker og kommuner i Rogaland, 2011. Kilde Oversikt over folkehelse Rogaland.

2015 Rogaland Fylkeskommune .............................................................................................. 25

Figur 29 Andel bosatte i tettsted med trygg tilgang til rekreasjonsareal og nærturterreng.

Tabell: 09579 Kilde SSB .......................................................................................................... 26

Figur 30 besøk folkebiblioteket Tabell: 06937 kilde SSB ....................................................... 27

Figur 31 Utlån folkebiblioteket Tabell: 06937 Kilde SSB ....................................................... 28

Figur 32 Frivillige barne og ungdomsforeninger Tabell: 06937 Kilde SSB ............................ 29

Figur 33 Fritidssenter antall timer Tabell: 06937 Kilde SSB ................................................... 29

Figur 34 Valgdeltakelse kommunestyrevalg Tabell: 09475 Kilde SSB .................................. 30

Figur 35 Lovbrudd anmeldt, i Rennesøy, lovbruddstype, tid og statistikkvariabel. Kilde SSB

.................................................................................................................................................. 31

Figur 36 Kommunale gang og sykkelvei i km. Tabell: 06492KIlde SSB ............................... 32

Figur 37 Radon aktsomhetskart. Kilde Norges geologiske undersøkelse. ............................... 34

Figur 38 Støykart. Kilde Kommuneplan, Rennesøy kommune ............................................... 35

Figur 39 Tilgjengelighet til helsestasjonen. Kilde brukerundersøkelse i helsestasjonstjenesten i

Rennesøy 2014 ......................................................................................................................... 36

Figur 40 Høy fødselsvekt i prosent. Kilde Kommunehelsa ..................................................... 37

Figur 41 Lav fødselsvekt prosent Kilde Kommunehelsa ......................................................... 37

Figur 42 Åpningstider ved helsestasjonen for ungdom per 1000 innbyggere Tabell: 04904

Kilde SSB ................................................................................................................................. 38

Figur 43 Andel barn i barnevernstiltak Tabell 09397 Kilde SSB ............................................ 39

Figur 44 Kariesfri % Rennesøy. Kilde Tannhelse Rogaland ................................................... 40

Figur 45 Antall barn i barnehage. Tabell 09169 Kilde SSB .................................................... 41

Figur 46 Ansatte i barnehager, etter region, eierforhold, stilling, tid og statistikkvariabel

Tabell: 09344Kilde SSB ........................................................................................................... 41

Figur 47 Dispensasjon fra krav om utdanning for pedagogiske ledere. Tabell 09345. Kilde

SSB ........................................................................................................................................... 42

Figur 48 Elever i grunnskolen Rennesøy Tabell 04897 Kilde SSB ........................................ 43

Figur 49 Andel elever som får spesialundervisning. Tabell 04897Kilde SSB ......................... 43

Figur 50 Andel elever i grunnskolen som får særskilt norsk og morsmålsopplæring. Tabell

04897Kilde SSB ....................................................................................................................... 44

Figur 51 Andel lærer med høyskole/universitet og pedagogisk utdanning. Kilde ................... 44

Figur 52 Andel Lærer uten pedagogisk utdanning Tabell 04897 Kilde SSB ........................... 45

Page 86: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 86

Figur 53 Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1 - 10 trinn. Tabell: 04897 Kilde SSB .................. 45

Figur 54 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO Tabell 04897 Kilde SSB ........ 46

Figur 55 Antall elever i kommunens musikk og kulturskole Tabell: 06937 Kilde SSB .......... 46

Figur 56 Leseferdigheter på laveste mestringsnivå 5 trinn Kilde kommunehelsa ................... 47

Figur 57 Regneferdigheter lavest mestringsnivå 5 Klasse Kilde Kommunehelsa ................... 48

Figur 58 Gjennomsnittlig grunnskolepoeng Tabell: 06410: kilde SSB ................................... 48

Figur 59 Selvrapportert mobbing Rennesøy Kilde Ungdata .................................................... 50

Figur 60 Antall egenmeldte depressive stemningsleie Rennesøy. Kilde Ungdata ................... 51

Figur 61 Andel som spiser ulike måltider hver dag Kilde Ungdata ......................................... 52

Figur 62 Hvor ofte er du så fysisk aktiv at du blir andpusten og svett. Kilde Ungdata ........... 53

Figur 63 Andel som trener eller driver med følgende aktiviteter minst månedlig. Kilde

Ungdata .................................................................................................................................... 53

Figur 64 Andel som har vært med på aktiviteter, møter eller øvinger i ulike foreninger minst

én gang sist måned. Kilde ungdata ........................................................................................... 54

Figur 65 Andel som har utført ulike handlinger eller aktiviteter minst én gang sist uke. kilde

Ungdata. ................................................................................................................................... 54

Figur 66 Andel som har utført ulike handlinger eller aktiviteter minst én gang sist uke. kilde

Ungdata .................................................................................................................................... 55

Figur 67 Beruselse 8 -10 trinn. Kilde Ungdata ........................................................................ 56

Figur 68 Har du vært beruset de siste 12 måneder. Kilde Ungdata ......................................... 56

Figur 69 Tilgjengelighet cannabis. Kilde Ungdata .................................................................. 57

Figur 70 Frafall videregående skole. Kilde Kommunehelsa .................................................... 58

Figur 71 Skader behandlet i sykehus. Kilde Utvidede folkehelseprofil Rogaland

Fylkeskommune ....................................................................................................................... 59

Figur 72 Lårhalsbrudd inkludert hoftebrudd, spesialisthelsetjenesten, somatikk, kjønn samlet

per 1000 standardisert .............................................................................................................. 60

Figur 73 Fallregistrering Rennesøy bo og rehabiliteringssenter. ............................................. 61

Figur 74 Antall drepte og skadde i trafikkulykkerper 100 000 innbyggere, Rogaland og hele

landet, per år, 1999 – 2013 Kilde Oversikt over folkehelse Rogaland Rogaland

Fylkeskommune 2015 .............................................................................................................. 62

Figur 75 Personer drept og skadd i veitrafikkulykker Rennesøy Tabell 10209 Kilde SSB ..... 62

Figur 76 Vaksinasjonsdekning meslingevaksine. Kilde Kommunehelsa ................................ 63

Figur 77 Andel fødende som oppga at de røykte ved første svangerskapskontroll i prosent av

alle fødende med røykeopplysninger i prosent. Kilde Kommunehelsa.................................... 64

Page 87: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 87

Figur 78 Andel kvinner med overvekt inkludert fedme i prosent av alle fødende kvinner med

høyde- og vektopplysninger fra første svangerskapskontroll andel (prosent) Kilde

Kommunehelsa ......................................................................................................................... 66

Figur 79 Chlamydiainfeksjon, genita Rennesøy Kilde MISI ................................................... 67

Figur 80 Legemiddelbrukere diabetesmedikamenter − kjønn samlet, 0-74 år, − kjønn samlet,

per 1000, standardisert. Kilde Kommunehelsa ........................................................................ 68

Figur 81 Legemiddelbrukere kolesterolsenkende midler kjønn samlet, 0-74 år, per 1000,

standardisert Kilde Kommunehelsa ......................................................................................... 69

Figur 82 Legemiddelbrukere midler for hjerte og karsykdommer kjønn samlet, 0-74 år, per

1000, standardisert Kilde Kommunehelsa ............................................................................... 70

Figur 83 Spesialisthelsetjenesten, somatikk sykdom i muskel og skjelettsystem og bindevev −

kjønn samlet, per 1000, standardisert Kilde Kommunehelsa ................................................... 71

Figur 84 Primærhelsetjenesten brukere (B) Muskel og skjelettplager − kjønn samlet, per 1000,

standardisert Kilde Kommunehelsa ......................................................................................... 72

Figur 85 Primærhelsetjenesten brukere (B) Muskel og skjelettsykdomsdiagnoser − kjønn

samlet, per 1000, standardisert Kilde Kommunehelsa ............................................................. 73

Figur 86 Smertestillende medikamenter. Kilde Kommunehelsa.............................................. 74

Figur 87 Kols og astma legemiddelbrukere (45-74 år) − kjønn samlet, per 1000, standardisert.

Kilde Kommunehelsa ............................................................................................................... 75

Figur 88 Primærhelsetjenesten, brukere (B) − kjønn samlet, 0-74 år per 1000, standardisert

Psykiske symptomer og lidelser. Kilde kommunehelsa ........................................................... 76

Figur 89 Primærhelsetjenesten, brukere (B) − kjønn samlet, per 1000, standardisert, Angst og

depresjon, symptomer (P01-04, P25 og P28-29) Kilde Kommunehelsa ................................. 77

Figur 90 Legemiddelbrukere − 0-44 år, antidepressiva per 1000, standardisert ...................... 78

Figur 91 Brukere av legemidler mot psykisk helse. Kilde; Utvidet folkeheleprofil

Rennesøy2015. Rogaland fylkeskommune .............................................................................. 78

Figur 92 Antall brukere registrert i brukerplan Rennesøy. Kilde Regionalt kompetansesenter

region Vest ............................................................................................................................... 79

Figur 93 Kreft, nye tilfeller Kilde Kommunehelsa .................................................................. 80

Figur 94 Kreft, nye tilfeller hovedgrupper per 100 000, standardisert Rennesøy. Kilde

Kommunehelsa ......................................................................................................................... 81

Figur 95 Nye tilfeller Tykk og endetarmskreft begge kjønn− per 100 000, standardisert. Kilde

Utvidet folkehelseprofil Rennesøy . Rogaland fylkeskommune .............................................. 81

Figur 96 Kreft, nye tilfeller − per 100 000, standardisert. Tykk og endetarmskreft menn Kilde

kommunedata ........................................................................................................................... 82

Figur 97 Kreft, nye tilfeller − per 100 000, standardisert. Tykk og endetarmskreft kvinner

Kilde kommunedata ................................................................................................................. 82

Page 88: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 88

Figur 98 Dødelighet kreft 0-74 År per 100 000, standardisert, 2003-2012. Kilde

Kommunehelsa ......................................................................................................................... 83

Figur 99 Legemiddelbrukere antibiotika til systemisk bruk − kjønn samlet, 0-74 år, per 1000,

standardisert. Kilde Kommunehelsa ........................................................................................ 83

Page 89: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 89

REFERANSER

1. Anbefaling om kosthold ernæring og fysisk aktivitet. Rapport Helsedirektoratet

https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/806/Anbefalinger-om-

kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet-IS-2170.pdf

2. Christensen Dag Arne, Arnesen, Sveinung, Ødegård Guro og Bergh Johannes 2013

Valgdeltagelsen ved kommunestyrevalget 2011 Institutt for samfunnsforskning

file:///C:/Users/re1339/Downloads/R_2013_1_web%20(1).pdf

3. Dahl Espen, Bergsli Heidi og. van der Wel Kjetil A 2014 Sosial ulikhet i helse: En

norsk kunnskapsoversikt Høyskolen i Oslo og Akershus

4. Dalgard OS., & Tambs K. (1997). Urban environment and mental health: A

longitudinal study. Br J Psychiatry; 171: 530-6.

5. Fakta og helsestatistikk om kolesterol Folkehelseinstituttet

http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=List_6212&Main_6157=6263:0

:25,6067&MainContent_6263=6464:0:25,6620&List_6212=6218:0:25,6621:1:0:0:

::0:0

6. Fakta om diabetes og helsestatistikk Folkehelse instituttet

http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=Content_6594&Main_6157=62

63:0:25,6566&MainContent_6263=6594:0:25,7070%252&6326=6434:3&6329=62

32:1&Content_6594=6430:70814::0:6592:681:::0:0

7. Fakta om kreft - forekomst og dødelighet Folkehelseinstituttet

http://www.fhi.no/artikler/?id=70807

file:///C:/Users/re1339/Downloads/Sykefrav%C3%A6rsnotat%204%20kv%202014.p

df

8. Folkehelsemeldingen, Mestring og muligheter Meld. St. 19 (2014-2015)

Helsedirektoratet.

https://www.regjeringen.no/contentassets/7fe0d990020b4e0fb61f35e1e05c84fe/no/p

dfs/stm201420150019000dddpdfs.pdf

9. Forskrift om oversikt over folkehelsen FOR-2012-06-28-692 Helse- og

omsorgsdepartementet https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-06-28-

692/%C2%A73#§3

10. Fysisk aktivitet i Noreg - Folkehelserapporten 2014

http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=Content_7242&Main_6157=72

39:0:25,8904&MainContent_7239=7242:0:25,8907&Content_7242=7244:110551:

:0:7243:3:::0:0#eHandbook1105514

11. Gracia E., & Herrero J. (2004). Determinants of social integration in the

community: an exploatory analysis of personal, interpersonal and situational

variables. J Community Appl Soc Psycol. 14: 1-15.

12. Haaland Wenche (2008) Ungdom og seksualitet.

http://www.jordmorforeningen.no/Tidsskrift-for-jordmoedre/Tema/2008/Ungdom-

og-seksualitet/Ungdom-og-seksualitet

13. Hanne Nygaard Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2014 Nav

Page 90: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 90

14. Hegna K. Homo? Betydningen av seksuell erfaring, tiltrekking og identitet for

selvmordforsøk og rusmiddelbruk blant ungdom. En sosial studie. Rapport 01/07.

Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, 2007.

15. Herman H, Saxena S, & Moodie R. (2005). Promoting Mental Health: concepts,

emerging evidence, practice: a report of the World Health Organization, Department

of Mental Health and Substance Abuse in collaboration with the Victorian Health

Promotion Foundation and the University of Melbourne. Geneva: World Health

Organization.

16. Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv, 2010-2013. (IA-avtalen).

Regjeringen, 2010

17. Kommunehelsa statistikkbank Folkehelseinstituttet http://khs.fhi.no/webview/

18. Kostråd for å fremme folkehelse og forebygge kroniske sykdommer. Metodologi og

vitenskaplig kunnskapsgrunnlag. 2011 Nasjonalt råd for ernæring Helsedirektoratet

https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/400/Kostrad-for-a-

fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer-metodologi-og-

vitenskapelig-kunnskapsgrunnlag-IS-1881.pdf

19. Kreft i Norge - Folkehelserapporten 2014 http://www.fhi.no/artikler/?id=110413

20. Kriminalitet Mindre del av befolkningen utsatt. Samfunnsspeilet, 5/2014

https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/mindre-

del-av-befolkningen-utsatt

21. Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) LOV-2011-06-24-29 Helse- og

omsorgsdepartementet https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-29

22. Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) LOV-2008-

06-27-71 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-27-71

23. Major E., Dalgard O. S., Mathiesen K.S., Nord E., Ose S., Rognerud M., & Aarø L.

E. (2011). Betre føre var. Psykisk helse: Helsefremmede og forebyggende tiltak og

anbefalinger. Folkehelseinstituttet rapport 2011:1.

24. Mathiesen K. S, Karevold E., & Knudsen A. K (2009). Psykiske lidelser blant barn

og unge i Norge. Oslo: Folkehelseinstituttet.

25. Miljø og helse- en forskningsbasert kunnskapsbase, Folkehelseinstituttet 2009

http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=Main_6157&Main_6157=6287:

0:25,5497:1:0:0:::0:0

26. Miljøstatus.no http://www.miljostatus.no/Tema/Stoy/Helse-og-stoy/

27. Muskel- og skjelettsykdommer og -plager - Folkehelserapporten 2014

http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=Content_7242&Main_6157=72

39:0:25,8904&MainContent_7239=7242:0:25,8906&Content_7242=7244:110545:

:0:7243:6:::0:0

28. Mykletun, A, Knudsen, AK. Tapte arbeidsår ved uførepensjonering for psykiske

lidelser: en analyse basert på FD-trygd. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt; 2009.

rapport nr.: 2009:4.

29. Nav ; Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2008 Kilde: nav.no

30. Norkost 3 En landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge

i alderen 18-70 år, 2010-11. Oslo Helsedirektoratet

Page 91: Folkehelsekartlegging og velferd... · FORORD Lov om folkehelse pålegger kommunene å ha et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å styrke folkehelsen i kommunen handler

Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Side 91

https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/301/Norkost-3-en-

landsomfattende-kostholdsundersokelse-blant-menn-og-kvinner-i-norge-i-alderen-

18-70-ar-2010-11-IS-2000.pdf

31. Næss, Øyvind, Rognerud Marit, Strand Bjørn heine 2007 . Sosial ulikhet i helse . En

faktarapport . 2007:1 Folkehelseinstituttet

32. OECD, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, 2006. Sickness,

Disability and Work: Breaking the Barriers. Norway, Poland and Switzerland.

Rapport, ISBN 92-64-02631-2.

33. Psykisk helse hos barn og unge i barneverninstitusjoner Rapport fra RKBU Midt-

Norge/NTNU (2015

34. Seksuell helse – lokalt folkehelsearbeid

https://helsedirektoratet.no/folkehelse/folkehelsearbeid-i-kommunen/veivisere-i-lokalt-

folkehelsearbeid/seksuell-helse-lokalt-folkehelsearbeid

35. Statistisk sentralbyrå SSB

https://www.ssb.no/statistikkbanken/selectvarval/Define.asp?subjectcode=&Product

Id=&MainTable=NY3026&nvl=&PLanguage=0&nyTmpVar=true&CMSSubjectAr

ea=befolkning&KortNavnWeb=folkemengde&StatVariant=&checked=true

36. Sørensen T, Mastekaasa A, Kleiner R, Sandanger I, Boe N, Klepp OM. (2004). Local

Community Mobilisation and Mental Health Promotion. Int J Ment Health; 6: 5-16

37. Ungdata . no http://ungdata.no/id/22558.0

38. Utvidede folkehelseprofil Rennesøy 2015. Rogaland fylkeskommune

https://app.box.com/s/htiephbzhao29f5cdr92b1qeiubrhazd

39. Veileder i psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene (IS-1405).

Helsedirektoratet (2007). https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/HOD/IS-

1405_14898a.pdf

40. Verdens helseorganisasjon (2014). Mental health: a state of well-being. Elektronisk

kilde, lastet ned 02.03.2015.

41. Wangensteen T., Undlien D., Tonstad S., Retterstål L. Genetiske årsaker til fedme.

Tidsskrift for Den norske lægeforening 2005.

42. Ystgaard M (1997). Life stress, social support and psychological distress in late

adolescence. Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol 32:277–283.