Fornybar energi, komparative fortrinn for Sogn og Fjordane

  • View
    68

  • Download
    0

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Fornybar energi, komparative fortrinn for Sogn og Fjordane. Fylkesdelplanar. Småkraft Vindkraft Miljø og klima. Klima – og energiplan. Vasskraftpotensialet som finst i fylket er eit viktig bidrag til den reine og fornybare energien i landet. Restpotensialet i fylket må kunne byggast ut. - PowerPoint PPT Presentation

Text of Fornybar energi, komparative fortrinn for Sogn og Fjordane

  • Fornybar energi, komparative fortrinn for Sogn og Fjordane

  • FylkesdelplanarSmkraftVindkraftMilj og klima

  • Klima og energiplanVasskraftpotensialet som finst i fylket er eit viktig bidrag til den reine og fornybare energien i landet. Restpotensialet i fylket m kunne byggast ut

  • Fortrinn for vasskraftFallhgde og vassmengdeNedbren, godt fordelt over ret Mykje nedbr. Brekke: 3600 m.m., lfoten : 2200. Solheim i Gloppen:2500. Jostedal : 1330. Tyinosen: 1000. Lom: 320 mm.Store deler av ret som regn, gunstig for elvekraftverk.Deler av ret som sn, snmagasin for vr/sommar

  • Fortrinn for vasskraft, forts.Etablerte kraftselskapinnafor bde produksjon og overfringKompetanse: planlegging, utbygging og drift Leverandrar og entreprenrarspesielt for mindre anlegg

  • Vasskraftproduksjon i fylket og landet (2006)

  • Ny produksjon, strre kraftverk

  • Vasskraft

    ~75 eksisterande vasskraftverk13 586 GWh, 2004

    856 potensielle vasskraftverk5 285 GWh < 3 kr/KWh

    Eksisterande vasskraft: Bltt punkt = vasskraftanlegg (ca. tal p.g.a samlokalisering) , Bl linje = kraftliner > 22 KWPotensiell kraft: Grn = Samla plan, Rd = Smkraft > 1 MW, Oransje = Micro/Mini < 1 MWGul = 604 vassdrag med utbyggingskostnad 3-5 kr/kWH, totalt 1460 vassdrag

  • Smkraftverkpotensiale for ny produksjon til under 3 kr/kWhSogn og Fjordane1,3 i Samla plan for vassdrag4 TWh i NVE sin ressurskartleggingSum: 5,3 TWhLandet7 TWh i Samla plan for vassdrag18 TWh i NVE si ressurskartlegging Sum: 25 TWh

  • Hovudkonfliktar/problem vasskraftNaturverninkl. biologisk mangfaldLandskapsvernturistfossaneManglande kapasitet i kraftlinjenett

  • Fortrinn for vindkraftLang kystlinjeSvrt gode vindforholdspesielt offshore Store ubrukte areal p land langs kysten Store ubrukte sjarealinnaskjers og til havsSpreidd busetnad, dvs. moderate konfliktar

  • Fortrinn for vindkraft, forts.Godt utvikla maritimt milj:SkipsbyggingsindustriPlastindustriGodt utvikla vare- og tenesteleveranse til kystbasert nringslivNy 420 kV kraftlinje vil gje eit sterkt nett som vil kunne ta imot ny vindkraftproduksjon

  • Hovudkonfliktar/problem vindkraftNaturvern, landskapsvern, kulturminnevernManglande kapasitet i kraftlinjenett. Nettet er bygt for forbruk ikkje for produksjonProduksjonen vil vanlegvis ligge langt fr store forbruksstader.Ekstra kostnader p grunn av drleg kapasitet i kraftlinjenettet

  • Fortrinn for bioenergi, brenselTrevirke som brensel Fylket gror over av skogSmskala vedproduksjon Vanskeleg tilgjengeleg terreng for hausting AvfallUlemper p grunn av sm volum og lange transportvegar Ordningar for brenning av avfall med energigjenvinning

  • Fortrinn for bioenergi, bruk av varme Spreidd busetnad godt grunnlag for tradisjonell fyring med ved Sm konsentrasjonar av busetnad/nringsliv ikkje spesielt gunstig for bygging av anlegg for vassboren varmeTopografien ligg heller ikkje godt tilrette

  • Fortrinn for blgeenergi, sjvarmeBlgeenergiMange fellestrekk med fortrinn for vindkraft Teknologien er for fersk til at det er grunnlag for sp om framtida SjvarmeMange av vre tettstader ligg verd sj/fjord.Nordfjordeid er sjvarmen nytta ut. Erfaringane fr dette prosjektet br kunne nyttast av fleire

  • Fortrinn for solenergi?Neppe srlege fortrinnKan bli store innafor industriell produksjonutstyr for samle solenergi (Norsun i rdal, evt. Elkem Solar i Svelgen)