Forslag/innspill til muntlig eksamen - folk.uio.nofolk.uio.no/sirilu/09-Alta/Mun_eks_eks.opp_LS31... · Forslag/innspill til muntlig eksamen fra faglærere i studieretning for allmenne,

Forslag/innspill til muntlig eksamen

i studieretning for allmenne, økonomiske

og administrative fag for lærere som ønsker å gjennomføre muntlig eksamen

etter retningslinjene i LS-31-2003

Læringssenteret takker oppgaveforfatterne for innspillene. LS ser positivt på at noen er villig til å ta jobben med å sende inn forslag og håper at dette vil kunne bidra til å videreutvikle muntlig eksamen. Forslagene er forfattet av faglærere i studieretningen for allmenne, økonomiske og administrative fag. Læringssenteret vil presisere at det faglige innholdet ikke er gjennomarbeidet av saksbehandlere i LS, og at oppgavene derfor fullt og helt står for forfatternes regning. Eventuelle spørsmål til oppgavene må stilles direkte til oppgaveforfatterne. Dette dokumentet vil bli revidert fortløpende etter hvert som det kommer inn nye forslag til oppgaver. Dokumentet ble sist revidert 31. mars 2004

Innholdsfortegnelse (klikk i innholdsfortegnelsen for å gå til faget du vil se på, klikk øverst i høyre hjørne på den siden du er på for å gå tilbake til innholdsfortegnelsen) Norsk .......................................................................................................................... 4

Norsk eksempel 1 ................................................................................................... 4 Norsk eksempel 2 ................................................................................................... 6

Samfunnsfag, historie og geografi .............................................................................. 8 Nyere historie eksempel 1....................................................................................... 8 Nyere historie eksempel 2..................................................................................... 11 Nyere historie eksempel 3..................................................................................... 13 Politisk idéhistorie ................................................................................................. 15 Geografi ................................................................................................................ 16

Religion .................................................................................................................... 21 Religion ................................................................................................................. 21

Språkfag ................................................................................................................... 23 Innspill til gjennomføring av eksamen i B/C-språk ................................................ 23 Innspill til gjennomføring av eksamen i fransk C-språk 2 ...................................... 24 Fransk C 2 eksempel 1 ......................................................................................... 25 Fransk C 2 eksempel 2 ......................................................................................... 26 Spansk C språk 2, 5 eksempel 1 .......................................................................... 28 Spansk C 2, 5 eksempel 2 .................................................................................... 30 Innspill til gjennomføring av eksamen i tysk B-språk............................................. 32 Tysk B-språk 2 eksempel 1................................................................................... 34 Tysk B-språk 2 eksempel 2................................................................................... 35 Tysk B-språk 2/C-språk 3 eksempel 1 .................................................................. 37 Tysk B-språk 2/C-språk 3 eksempel 2 .................................................................. 37 Tysk B-språk 2/C-språk 3 eksempel 3 .................................................................. 38 Tysk B-språk 2/C-språk 3 eksempel 4 .................................................................. 38 Tysk B-språk 2/C-språk 3 eksempel 5 .................................................................. 39 Tysk B-språk 2/C-språk 3 eksempel 6 .................................................................. 39 Tysk B-språk 2/C-språk 3 eksempel 7 .................................................................. 40 Tysk B-språk 2/C-språk 3 eksempel 8 .................................................................. 40 Tysk B-språk 2/C-språk 3 eksempel 9 .................................................................. 41 Tysk B-språk 2/C-språk 3 eksempel 10 ................................................................ 41 Tysk B 3 + 4 eksempel 1....................................................................................... 42 Tysk B 4-4-5 eksempel 2 ...................................................................................... 44

Realfag ..................................................................................................................... 46 Innspill til gjennomføring av eksamen i matematikk .............................................. 46 Matematikk 3MX eksempel 1 ................................................................................ 51 Matematikk 3MX eksempel 2 ................................................................................ 52 Matematikk 3MX eksempel 3 ................................................................................ 54 Matematikk 3MX eksempel 4 ................................................................................ 56 Innspill til fysikkoppgavene.................................................................................... 62 Fysikk 2FY eksempel 1 ......................................................................................... 68 Fysikk 2FY eksempel 2 ......................................................................................... 68 Fysikk 3FY eksempel 1 ......................................................................................... 69 Fysikk 3FY eksempel 2 ......................................................................................... 70 Fysikk 3FY eksempel 3 ......................................................................................... 71 Fysikk 3FY eksempel 4 ......................................................................................... 72 Fysikk 3FY eksempel 5 ......................................................................................... 73 Fysikk 3FY eksempel 6 ......................................................................................... 73

Forslag/innspill til muntlig eksamen fra faglærere i studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag 2

Fysikk 3FY eksempel 7 ......................................................................................... 74 Fysikk 3FY eksempel 8 ......................................................................................... 74 Fysikk 3FY eksempel 9 ......................................................................................... 75 Fysikk 3FY eksempel 10....................................................................................... 75 Kjemi 3KJ eksempel 1 .......................................................................................... 76 Kjemi 3KJ eksempel 2 .......................................................................................... 77 Biologi 3BI eksempel 1 ......................................................................................... 78 Biologi 3BI eksempel 2 ......................................................................................... 79 Biologi 3BI eksempel 3 ......................................................................................... 80

Mediekunnskap ........................................................................................................ 81 Mediekunnskap modul 1 eksempel 1.................................................................... 81 Mediekunnskap modul 1 eksempel 2.................................................................... 81 Mediekunnskap modul 1 eksempel 3.................................................................... 82 Mediekunnskap modul 1 eksempel 4.................................................................... 82 Mediekunnskap modul 1 eksempel 5.................................................................... 83 Mediekunnskap modul 1 eksempel 6.................................................................... 84 Mediekunnskap modul 1 eksempel 7.................................................................... 85 Mediekunnskap modul 1 eksempel 8.................................................................... 86 Mediekunnskap modul 1 eksempel 9.................................................................... 87 Mediekunnskap modul 1 eksempel 10.................................................................. 87 Mediekunnskap modul 1 eksempel 11.................................................................. 88 Mediekunnskap modul 1 eksempel 12.................................................................. 88 Mediekunnskap modul 1 eksempel 13.................................................................. 89 Mediekunnskap modul 1 eksempel 14.................................................................. 90 Mediekunnskap modul 1 eksempel 15.................................................................. 91 Mediekunnskap modul 1 eksempel 16.................................................................. 91 Mediekunnskap modul 1 eksempel 17.................................................................. 92 Mediekunnskap modul 1 eksempel 18.................................................................. 93 Mediekunnskap modul 1 eksempel 19.................................................................. 94 Mediekunnskap modul 2 ....................................................................................... 95


Norsk Norsk eksempel 1 Forberedelsestid: 48 timer Hjelpemidler: Alle hjelpemidler er tillatt i forberedelsesperioden. Tidspunkt for

eventuell kontakt med faglærer i forberedelsesperioden må avtales på forhånd.

Oppgavene Oppgavene er knyttet til en avgrenset tidsperiode. I tråd med læreplanen i norsk er følgende tidsperioder valgt ut: 1) 800–1350 2) 1600–1800 3) 1800–1870

4) 1870–1900 5) 1900–1940 6) 1940–2001

6 kandidater trekkes ut til eksamen. Disse fordeles i to grupper, som trekker hver sin oppgave: Dere velger selv en problemstilling innenfor tidsperioden, som skal presenteres individuelt. Presentasjonen skal ta utgangspunkt i tekster fra leselista og skal knyttes til flest mulig av hovedemner som - episk diktning - lyrisk diktning - dramatisk diktning - sakprosa

- språkutvikling og språkpolitikk - medieutvikling - kulturkamp

Både litterært og språklig emne skal behandles i perioden. Det selvvalgte emnet kan ikke være en repetisjon av særemne (særoppgaven). Forberedelse og kildebruk Kandidater som har fått samme oppgave, oppfordres til å samarbeide i forberedelsesperioden: Diskutér oppgaven grundig. Tenk på aktuelle problemstillinger, hvilke tekster som kan illustrere problemstillingen(e) og hvorfor dere velger å vinkle besvarelsen slik dere gjør. I forberedelsestiden står du fritt til å velge de kilder du måtte ønske. Under presentasjonen må kilder oppgis på samme måte som du er kjent med fra arbeidet med særemnet. Eksamen Eksamen er individuell: Du får 15 minutter til å presentere et forberedt innlegg. Det er viktig at du disponerer presentasjonen slik at du holder deg innenfor tidsrammen. Legg spesielt vekt på å strukturere presentasjonen godt. Innlegget skal ikke leses opp fra et ferdigskrevet manus, men du kan ha med deg ark med en stikkordpreget momentliste (ikke sammenhengende tekst) eller en disposisjon. Hvis du ønsker det,

kan du bruke transparenter, bilder eller annet materiale for å illustrere presentasjonen. Siste del av eksamenstiden – ca 15 minutter – vil bli brukt til samtale og diskusjon med utgangspunkt i innlegget ditt. I denne delen kan det også bli aktuelt å trekke inn annet lærestoff og tekster fra leselista som setter presentasjonen inn i et videre perspektiv. Vurdering I tillegg til de faglige krav som er formulert for hvert målområde i læreplanen, vil det i vurderinga også bli lagt vekt på kandidatenes evne til å presentere temaet på en klar og interessant måte. Dessuten vil den vanlige karaktertaksonomien bli lagt til grunn (se nedenfor). Karakter 6–5 Karakter 4–3 Karakter 2–1 (0) Bergen Katedralskole, februar 2004 Arve Nilsen

Under middels prestasjon: reproduksjon av lærestoffet

Over middels prestasjon: har et selvstendig forhold til lærestoff; drøfting

og vurdering

Middels prestasjon: viser evne til å bruke lærestoff for å løse en oppgave


Norsk eksempel 2 Førebuingstid: 48 timar Oppgåveframlegg: Elevane vel eitt av følgjande tema: - Norske dialektar - Utviklinga av riksmål / bokmål i norsk språkhistorie - Utviklinga av landsmål / nynorsk i norsk språkhistorie - Norrøn litteratur - Norsk litteratur på 1600- og 1700-talet - Viktige litterære tilhøve ca. 1860-1890 Retningsliner for eksamen i norsk munnleg med 48 timars førebuing Faglærar (eksaminator) kjem med framlegg til tre emne innanfor talemål/språkhistorie/sakprosa og tre emne innanfor skjønnlitteratur. Desse framlegga vert sende til sensor per e-post eller telefaks. Sensor tek deretter kontakt med eksaminator for å gjera avtale om kva emne kandidatane skal få velja mellom. Kvar kandidat vert prøvd i eitt emne. Kandidatane trekkjer emne når eksamen vert kunngjord. Tre (eventuelt fire) kandidatar får same emnet. Kandidatane skal dermed ha høve til å samarbeida i førebuingstida. Kandidatane skal opp til individuell eksamen, og dei har difor ikkje høve til å bruka same disposisjon og innhald. Faglærar kan under førebuingstida svara på spørsmål og visa til faglitteratur, men han skal ikkje undervisa dei som skal opp til eksamen. Innanfor emnet sitt skal kvar kandidat setja opp minst inntil tre problemstillingar som til saman utgjer ein heilskap. Kandidatane er sjølve ansvarlege for å finna problemstillingar som viser viktige/sentrale sider ved emnet. På eksamensdagen får kandidatane 15 minutt til å leggja fram problemstillingane og utgreiingane som er knytte til dei. Framføringa skal haldast som eit foredrag/ei førelesing og skal ha eit munnleg preg. Deretter vert det brukt 10-15 minutt til samtale/eksaminasjon om emnet, problemstillingane og valet av kjelder. Kandidatane kan bruka stikkordliste/disposisjon, lysark og andre hjelpemiddel under eksaminasjonen. Eksaminator og sensor skal få kopi av stikkordliste/disposisjon og litteraturliste/kjeldeoversyn når eksaminasjonen byrjar.


Oppgåveframlegg Emne frå språkhistoria: - Utviklinga av landsmål/nynorsk i norsk språkhistorie. Emne frå Litteratur/litteraturhistoria: - Viktige litterære tilhøve 1870-1900. Voss gymnas, mars 2004 Audun Lødemel Døme på problemstillingar utforma av elevar: Problemstillingar - norsk munnleg eksamen - Yngve Høyland Dei norske forfattarane på slutten av 1800-talet levde ikkje i eit isolert samfunn. Kva og kven inspirerte dei norske forfattarane på slutten av 1800-talet? Kan me spore effektar av europeiske tankestrømningar på den norske litteraturen frå om lag 1870 til 1900? Forslag til problemstilling – eksamen i norsk muntlig Ida Ringheim Sandnes Norsk litteraturhistorie 1870-1900 Litteraturen som samfunnskritisk institusjon: - Hvordan ble litteraturen brukt som samfunnskritikk? - Hva kritiserte litteraturen?


Samfunnsfag, historie og geografi Nyere historie eksempel 1 Forberedelsestid: 5 dager Hjelpemidler: Alle hjelpemidler er tillatt i forberedelsesperioden.

Tidspunkt for eventuell kontakt med faglæreren i forberedelsesperioden må avtales på forhånd.

Oppgavene Oppgavene er knyttet til en avgrenset tidsperiode. Følgende perioder er valgt ut: 1) 1850–1920 2) 1920–1945 3) 1945–1970 6 kandidater trekkes ut til eksamen. De fordeles i tre grupper, som trekker hver sin oppgave. Dere velger selv en problemstilling innenfor tidsperioden som skal presenteres individuelt. Både Norges- og verdenshistorien skal behandles i perioden, men du kan vektlegge emner i Norges- eller verdenshistorien i presentasjonen din. Problemstillingen bør være i samsvar med ett eller flere av hovedmomentene i læreplanen. Forberedelse og kildebruk Kandidater som har fått samme oppgave, oppfordres til å samarbeide i forberedelsesperioden. Diskuter oppgaven grundig. Tenk på aktuelle problemstillinger, hvilke kilder som kan illustrere problemstillingen, og hvorfor dere velger å vinkle besvarelsen slik dere gjør. I forberedelsestiden står du fritt til å velge de kilder du måtte ønske. Under presentasjonen må kildene presenteres og kommenteres. Analysen av den vedlagte kilden bør inngå som en naturlig del av presentasjonen. Etter to dagers forberedelse skal du legge fram en foreløpig problemstilling for læreren til godkjenning. Dagen før eksamen skal du legge fram en oversikt over de kildene du har brukt, og en vurdering av dem. Eksamen Eksamen er individuell. Du får 15 minutter til å presentere et forberedt innlegg. Det er viktig at du disponerer presentasjonen slik at du holder deg innenfor tidsrammen. Legg spesielt vekt på å strukturere presentasjonen godt. Innlegget skal ikke leses opp fra et ferdigskrevet manus, men du kan ha med deg ark med en stikkordpreget momentliste (ikke sammenhengende tekst) eller en disposisjon. Hvis du ønsker det,

kan du bruke transparenter, bilder eller annet materiale for å illustrere presentasjonen. Du kan gjerne legge fram en kopi av disposisjonen. Siste del av eksamenstiden – ca 15 minutter – vil bli brukt til samtale og diskusjon med utgangspunkt i innlegget ditt. I denne delen kan det også bli aktuelt å trekke inn annet lærestoff som setter presentasjonen inn i et videre perspektiv. Vurdering Oppgaven dekker alle tre hovedmålene i læreplanen. I tillegg til de faglige krav som er formulert for hvert målområde, vil det i vurderingen også bli lagt vekt på kandidatenes evne til å presentere temaet på en klar og interessant måte. Dessuten vil den vanlige karaktertaksonomien bli lagt til grunn (se nedenfor). Karakter 6–5 Karakter 4–3 Karakter 2–1 (0)

Over middels prestasjon: har et selvstendig forhold til lærestoff; drøfting

og vurdering

Middels prestasjon: viser evne til å bruke lærestoff for å løse en oppgave

Under middels prestasjon: reproduksjon av lærestoffet

Kilder Kilde til perioden 1850-1920: Otto von Bismarck 1866 .... Vi måtte unngå å skade Østerrike for alvorlig. Vi måtte unngå å etterlate henne i en tilstand av unødig bitterhet eller ønske om hevn. Vi burde heller ta vare på muligheten av å bli venner igjen med vår motstander, og i alle tilfeller betrakte den østerrikske stat som en del av det europeiske sjakkbrettet. Hvis Østerrike ble påført alvorlig skade, ville hun bli Frankrike og alle våre andre motstanderes allierte. Hun ville til og med ofre hennes anti-russiske interesser for å få hevn over Preussen…. Østerrikes konflikt og rivalisering med oss var ikke mer å fordømme en vår konflikt med henne. Vår oppgave var å etablere et grunnlag for tysk nasjonal enhet under lederskap av kongen av Preussen. Kilde: Internet Modern History Sourcebook (oversatt fra engelsk av A.N.) Cappelens forlag Cappelens historieverk for den videregående skolen Et nytt Norge. Tale av Fridtjof Nansen ved Fedrelandslangets stevne i Tønsberg 26. august 1928. (Fra Nansens røst II, Dybwad 1942.) Vi står i den del av landet, hvor vår historie begynner, og ved Norges eldste by. Det er da naturlig at vi fester oss ved vår historie og ved de erfaringer den har gitt oss. Det smerteligste ved dem er vel den mangel på evne til å bli enig, som de så ofte åpenbarer. Denne mangel kan være forståelig nok. Landet vårt er slikt beskaffent at det blir langt mellem gårdene, og det var naturlig at folk måtte bli selvhjulpne og steile og med egne meninger. Bygd stod mot bygd, der var rivninger og meningsforskjell, og det forklarer hvorfor det ofte har vært vanskelig å ene det norske folk om de store ting og om de tunge tak som var nødvendig for folkets og landets fremtid. Det er kan hende en styrke å være selvhjulpne, men det kan også være en svakhet. – Det har vært begge deler for det norske folk. Men to ganger, da det virkelig gjaldt, da var hele Norges folk enig. Den ene gangen var i 1814, da stormaktene nede i Kiel forsøkte å trampe ned Norges selvbestemmelsesrett. Da møttes sendemenn fra hele landet på Eidsvoll, og tross nød og harde tider stod folket sammen om å verge vår frihet og vår rett til selv å råde landets skjebne.


Den annen gang var i 1905. Da gjaldt det igjen vår politiske selvbestemmelsesrett og vår fulle uavhengighet; igjen stod hele det norske folk samlet i én vilje, og vi berget vår rett. Det er så underlig med det, når det virkelig røyner på så alle må se faren, da bryter følelsen for land og folk gjennem all partiblindheten, da blir vi et folk, samlet for Norges fremtid. Se, fedrelandskjærligheten kommer nu ingen av oss forbi; den hører med til det mest oprinnelige i oss, og den bærer folket frelst over skjærene som truer dets liv.Den annen krise i dette århundre gjennemlever vi nu, og den er sannelig ikke mindre alvorlig. Også nu gjelder det vårt folks og vårt lands selvstendighet, ikke den politiske, men den økonomiske selvstendighet, og det kan hende at for et folks liv er den i lengden like viktig som den annen. (...) Vi er i et stygt farvann, mine kjære venner. Båene bryter jo like forut og vi styrer lukt på dem. Det er sannelig i siste liten nu å legge roret om. Hele folket tynges under gjeld og skatter. Mange kommuner er så gjeldbundne at det truer med fullstendig ruin. Staten skylder så meget at bare rentene av gjelden er mest like meget som hele statsbudgettet var før i tiden. Men ennu er intet alvorlig forsøk blitt gjort på virkelig å minske den. Den har steget for hvert år like til det siste. Næringslivet, som skal skaffe midler til å gjøre det bedre i landet, blir lammet av økende skatter. Og enda verre – mistrøstigheten brer sig og tilliten til fremtiden er for en stor del rokket. Når vi så under alt dette driver med streiker og andre kostbare eksperimenter, skal det ikke gjøre sakene bedre. (...) Men hvad ser vi? Folket splittet i mange politiske partier, som trekker i hver sin retning. (...) Og jeg vil da si dere, at efter min overbevisning er det partipolitikken som er blitt en fare i Norge i dette øieblikk; den er ikke naturlig og sund lenger; den har ikke fulgt med tiden og har ikke livets rett. Partigjerdene er råtne! Prøv dem skal dere se at de ryker ved første taket. De er stivet op med noe nymodens piggtråd for å holde partiflokkene sammen, men de vil ikke holde lenge. (...) Bruddet mellom DNA og NKP Fra statsminister Einar Gerhardsens tale på Kråkerøy 29. februar 1948. …..Hendingene i Tsjekkoslovakia har hos de fleste nordmenn ikke bare vakt sorg og harme – men også angst og uhyggestemning. Problemet for Norge er, så vidt jeg kan se, i første rekke et innenrikspolitisk problem. Det som kan true det norske folkets frihet og demokrati – det er den fare som det norske kommunistparti til enhver tid representerer. Den viktigste oppgaven i kampen for Norges selvstendighet, for demokratiet og rettssikkerheten er å redusere kommunistpartiet og kommunistenes innflytelse mest mulig. Vi må ikke skape noen hetsstemning mot dem. Vi skal ikke bekjempe dem med de samme metodene som deres tsjekkiske partifeller bekjemper sine politiske motstandere. De norske kommunister vil fortsatt kunne nyte godt av alle demokratiske rettigheter. De vil kunne tale og skrive fritt. Ingen aksjonskomiteer fra andre partier vil foreta utrenskninger i deres redaksjoner, eller blant deres tillitsmenn. Deres representanter i Stortinget og kommunestyrene vil kunne fortsette sitt arbeid der, inntil velgerne i frie valg erstatter dem med andre. Og de vil kunne fortsette sitt arbeid for å vinne posisjoner i fagorganisasjonen og nytte sin innflytelse der til å lage aksjoner som skaper forstyrrelser i hele vår samfunnskøkonomi. Vi skal kjempe mot kommunistene med demokratiske midler og åndelige våpen….. Kilde: Kilder til moderne historie, b.2. Norsk innenrikspolitikk Bergen Katedralskole, februar 2004 Arve Nilsen


Nyere historie eksempel 2 Forberedelsesdel: 48 timer Hjelpemidler: Alle hjelpemidler er tillatt i forberedelsesperioden. Alle

hjelpemidler er tillatt i forberedelsesdelen. Instruks til eksaminandene Dere har nå 48 timer til å arbeide med oppgaven. Alle hjelpemidler er tillatt i forberedelsesdelen. Oppgaven er formulert slik at det vil være en fordel å diskutere mulige problemstillinger sammen og å hjelpe hverandre med å finne relevant stoff. Eksamen er individuell. Du skal presentere resultatet av arbeidet i forberedelsesdelen. Innlegget skal ikke leses opp fra et ferdigskrevet manus, men framføres muntlig med utgangspunkt i en disposisjon eller momentliste dere har laget i forberedelsesdelen. Om du ønsker det, kan du f.eks. bruke transparenter, bilder og gjenstander for å illustrere stoffet. Innledningsvis skal du kort gjøre greie for arbeidet og presentere litteraturen dere har brukt som grunnlag. Du får ca.15 minutter til innlegget. Den resterende eksamenstiden – ca. 15 minutter – vil bli brukt til videre diskusjon og samtale med utgangspunkt i oppgaven. Dere må også være forberedt på å få spørsmål fra hele emnet. Oppgave Emne: Konflikt og samarbeid i første halvdel av det 20. århundre. Første halvdel av det 20. århundre er preget både av konflikt og av samarbeid, nasjonalt og internasjonalt. Gjør greie for og drøft eksempler på konflikt og samarbeid i norsk og europeisk historie i denne perioden. Der det er mulig, bør dere presentere ulike syn på det temaet dere har valgt. Dere kan også ta utgangspunkt i historiske kilder som belyser temaet. Dere bør da sette kildene inn i deres historiske sammenheng og vise hvilke historiske problemstillinger de kan brukes til å belyse. Oversikt over oppgavesettets dekning av felles mål, mål og hovedmomenter: Konflikt og samarbeid er et sentralt emne i historie. Oppgavesettet dekker derfor alle tre målene i læreplanen. Følgende hovedmoment handler særlig om konflikt og samarbeid: ”-1a: Elevene skal kunne gjøre rede for de viktigste politiske, økonomiske, sosiale, ideologiske og kulturelle endringer og konflikter.” ”-1b: kunne gjøre rede for hvordan samfunnsutviklingen har virket integrerende, hvordan den har skapt sosial og økonomisk likhet og ulikhet og hvordan den har skapt kulturell samhørighet eller avstand”


"- 2a: kunne gjøre rede for politiske, økonomiske, sosiale, økologiske, ideologiske og kulturelle hovedtrekk i verdenshistorien og kune drøfte hvordan utviklingen har virket integrerende og splittende både innad i samfunnet og mellom land og i ulike deler av verden" "- 2d: kunne gjøre rede for internasjonale konflikter og samarbeid i nyere historie" Oppgavesettet dekker også godt mål 3: ”Elevene skal ha kunnskaper om sentrale begreper og metoder i historiefaget.” En god besvarelse krever at elevene skal " - 3a: kunne forstå grunnleggende historiske begreper som årsak og virkning og kontinuitet og endring" " - 3c: kunne gi eksempler på og vurdere ulike tolkinger av sentrale historiske tema" " - 3d: kunne vurdere historiske framstillinger og bruk av historien spørrende og kritisk" Det er lagt vekt på at oppgavesettet skal favne om alle målene i læreplanen, samtidig som eksamensformen gir eksaminandene mulighet til å vise sin helhetlige kompetanse slik den er beskrevet i planens Felles mål. Bergen Katedralskole, februar 2004 Arve Nilsen


Nyere historie eksempel 3 Forberedelsesdel 3–5 dager Du får utlevert selve eksamensoppgaven når forberedelsesdelen begynner. Hensikten med å innføre lang forberedelsesdel er å gjøre eksamen mer virkelighetsnær. I forberedelsesdelen er alle hjelpemidler tillatt, og en forberedelsesdel på 2 dager gjør det mulig å innhente informasjon fra mange kilder, samarbeide og drøfte problemer med andre, slik man vanligvis gjør når et problem eller en arbeidsoppgave skal løses. Eksamen Eksamen er på inntil 30 min. Du får først inntil 15 min – uten avbrytelse – til et innlegg der du presenterer resultatet av arbeidet i forberedelsesdelen. Innlegget skal ikke leses opp fra et ferdigskrevet manus, men framføres muntlig med utgangspunkt i en kort disposisjon eller momentliste du har med deg. Om du ønsker det, kan du for eksempel bruke tavle, transparenter, powerpoint, bilder eller gjenstander for å illustrere stoffet. Resten av eksamenstiden – inntil 15 min – vil bli brukt til en videre diskusjon og samtale i faget med utgangspunkt i innlegget ditt, der alle læreplanens mål kan bli trukket inn. Eksamensoppgave Tema: Nazisme Det hersker uenighet om nazisme bør forbys i Norge i dag. Noen hevder for eksempel dette: Ingen ytringsfrihet Nazistene skal ikke få fred til å organisere sin menneske- fiendtlige ideologi. De skal ikke få holde «kule» nazikonserter, hvor de kan rekruttere ny ungdom. Nazismen har ingen eksistensberettigelse. Vi vil verken tillate nazistiske ytringer, organisering eller nazihus. Kilde: Antirasisten nr. 2 1997 På et møte i det politiske ungdomslaget ditt skal det drøftes om man bør gå inn for forbud eller ikke i dagens Norge. Som grunnlag for debatten blir du bedt om å holde et foredrag om nazismen i Europa i tiden til og med 2. verdenskrig. Tittelen på foredraget skal være: Hva trenger dagens ungdom å vite om nazismen i Europa før 1945 – og hvorfor trenger de å vite nettopp dette - for å kunne ta et reflektert standpunkt til om nazisme bør forbys i Norge i dag?


Innlevering av liste over kilder Dagen før eksamen skal du levere inn en liste over kildematerialet du har brukt i arbeidet med foredraget ditt. Alle kildene skal kommenteres og vurderes kildekritisk med hensyn til hvordan de kan bidra til å belyse den problemstillingen du har valgt. Frist for innlevering er kl. 15.00. Kommentar Oppgaven er laget for en eksamen med 3–5 dagers forberedelsesdel. Om forberedelsestiden reduseres til 2 dager, kan innleveringen sløyfes. Bergen Katedralskole, februar 2004 Johnny Tobiassen


Politisk idéhistorie Forberedelsesdel: 2–5 dager Du får utlevert selve eksamensoppgaven når forberedelsesdelen begynner. Hensikten med å innføre lang forberedelsesdel er å gjøre eksamen mer virkelighetsnær. I forberedelsesdelen er alle hjelpemidler tillatt, og en forberedelsesdel på 2 dager gjør det mulig å innhente informasjon fra mange kilder, samarbeide og drøfte problemer med andre, slik man vanligvis gjør når et problem eller en arbeidsoppgave skal løses. Eksamen Eksamen varer inntil 30 min. Du får først inntil 15 min – uten avbrytelse – til et innlegg der du presenterer resultatet av arbeidet i forberedelsesdelen. Innlegget skal ikke leses opp fra et ferdigskrevet manus, men framføres muntlig med utgangspunkt i en kort disposisjon eller momentliste du har med deg. Om du ønsker det, kan du for eksempel bruke tavle, transparenter, powerpoint, bilder eller gjenstander for å illustrere stoffet. Innledningsvis skal du kort presentere kilder og litteratur du har brukt. Resten av eksamenstiden – inntil 15 min – vil bli brukt til en videre diskusjon og samtale i faget med utgangspunkt i innlegget ditt, der alle læreplanens mål kan bli trukket inn. Eksamensoppgave Tema: Sosialisme Sosialistisk Ungdom skal arrangere et seminar med tittelen Sosialismen i dagens Europa. Siden du har politisk idéhistorie, er du blitt bedt om å holde et faglig innledningsforedrag hvor du tar for deg noen milepæler i sosialismens utvikling, og deretter drøfter hvordan ulike ideologier har påvirket utviklingen av sosialismen i Norge og resten av Europa. Tittelen på foredraget ditt skal være: Sosialismen – har den utspilt sin rolle? Bergen, februar 2004 Johnny Tobiassen, Bergen Katedralskole Erik Thomassen, Bergen Katedralskole


Geografi Ole G. Karlsen Sandefjord videregående skole (Den kursiverte teksten er ikke beregnet på eleven) Et ressurshefte med artikler (fra aviser, tidsskrifter eller andre kilder) som omhandler ett eller to gitte geografisk temaer, gis elevene samtidig med melding om eksamen to dager før eksamensdagen. Ressursheftet inneholder fagstoff som elevene vil måtte forholde seg til på eksamen. Teori og praksis knyttes sammen på en naturlig måte i meningsfylte og aktuelle problemstillinger i nyhetsbildet.

Hvilke oppgaver og problemstillinger fra kildematerialet i ressursheftet er aktuelletil eksamen? Elevene kan samarbeide, i grupper om de vil, i de to dagene før prøven. Det letter arbeidet med å finne fram til aktuelle problemstillinger, samtidig som det lærer elevene å samarbeide og å dele kunnskap med hverandre. Elevene kan diskutere oppgaver og problemstillinger seg i mellom, og på den måten få tilbakemeldinger på sin forståelse av det geografiske stoffet i ressursheftet.

Mens samarbeid mellom elevene kan være viktig i forberedelsesperioden, bør selve eksamen være en individuell prøve. Eksamensresultatet skal gjenspeile elevenes egne kunnskaper innen de emneområdene som er presentert i ressursheftet. Det må være mulig å stille spørsmål innen emneområdet selv om svaret ikke står eksplisitt i ressursheftet.

I den generelle læreplanen er utvikling av sosial kompetanse og evnen til å samarbeide med andre viktige deler av målsettingen. Den nye eksamensformen vil evaluere disse læreplanmålene indirekte, gjennom de faglige kunnskapene elevene viser ved en individuell eksaminasjon.

Samtidig som eksamensformen vil føre til ny læring og sterkere fordypning i de aktuelle geografiske emnene, vil den gi elevene en tryggere eksamenssituasjon. Det vet hva de har å forholde seg til. Eksamensformen kan elevene bli kjent med ved at det gjennomføres en eller to "prøveeksamener" i løpet av skoleåret. Alle hjelpemidler bør være tilgjengelige både før og under eksamen.

Denne formen for muntlig eksamen kan benyttes både i geografi, samfunnslære og samfunnskunnskap. Ressursheftet og aktuelle oppgaver kan gjerne sendes sensor på forhånd.

Under er det skissert et opplegg for en muntlig eksamen med utgangspunkt i artikler samlet i et ressurshefte-- samt innholdet på et par nettsteder. Det er naturligvis mulig å redusere antall artikler i ressursheftet og/eller oppgavemengden oppgaver i de to foreslåtte settene dersom det er ønskelig.


Til eleven: Muntlig eksamen i geografi - felles allment fag Oppgaven handler om å sette seg inn i artiklene i ressursheftet og i innholdet på de oppgitte nettstedene. Her vil du finne geografiske temaer som du har arbeidet med det siste året. I forberedelsestiden skal du forberede deg på å forklare, samtale om, og diskutere innholdet i de ulike artiklene og nettstedene -- med bakgrunn i lærebok og undervisningen i geografifaget. Det gjør du først og fremst ved å finne fram til aktuelle emneområder i lærebok og notater. Du står også fritt til å bruke andre hjelpemidler og du kan gjerne samarbeide med andre før eksamen. Eksaminasjonen vil foregå individuelt og vare ca. 30 min. Du bør bruke dine egne ord og formuleringer under eksaminasjonen -- ikke lese opp fra andre tekster. Det er tillatt med alle hjelpemidler under eksamen. Under eksaminasjonen blir det gitt oppgaver som har tilknytning til fagstoffet i ressursheftet og på nettstedene. Oppgavene du får er ikke like vanskelige, vi skiller mellom tre nivåer: Høyt nivå (H): Du analyserer (finner sammenhenger, mønstre), drøfter og/eller vurderer noe. Middels nivå (M): Du forklarer (årsak/virkning) og viser at du forstår ( sette noe inn i en meningssammenheng) det du har lært. Du viser at du kan bruke det du har lært på din måte. Du kan gjøre valg og begrunne de valg du gjør. Lavt nivå (L): Du gjengir noe andre har sagt/skrevet eller kopierer/reproduserer noe andre har gjort.

Husk å ta med ressursheftet og eventuelle utskrifter til eksamen.


Ressurshefte Tema 1: Jordskjelv

1 I august 2000 opplevde folk på Vestlandet et kraftig jordskjelv som ble

omtalt i flere aviser (se A til D nedenfor):

A Stavanger Aftenblad: Trodde Preikestolen skule falle ned: http://stavanger-aftenblad.no/nyheter/lokalt/article.jhtml?articleID=30420

B VG: Jordskjelv rystet Vestlandet: http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=1489570

C Dagbladet:Kraftig jordskjelv i vente: http://www.dagbladet.no/nyheter/2000/08/13/215134.html

D Folk merket jordskjelvet over et stort område, og Universitetet i Bergen fant ut at det var nødvendig å sende ut en pressemelding

2 De sist registrerte jordskjelvene på jordoverflaten fra United States Geological Survey finner du på nettet: http://neic.usgs.gov/neis/bulletin/bulletin.html

Tema 2: Fødselstall i Norge - regionale forskjeller og endringer over tid Aktuelle nettadresser: A Laveste fødselstall siden 1987 (Statistisk sentralbyrå, februar 2002):

http://www.ssb.no./folkendrkv/ B Kvinnene kniper igjen (Adresseavisen 11.02.02):

http://www.dagsavisen.no/innenriks/2002/02/636341.shtml?string=fruktbarhet,%20fødselstall

C Mest fruktbart på Vestlandet (VG 30.05.01) :

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=613734 D På nettet finner du Statistisk årbok (se tabeller og figurer under: 02 Befolkning):

http://www.ssb.no./aarbok/


Til sensor/eksaminator:

Aktuelle oppgaver under eksaminasjonen (L:Lavt nivå M:Middels nivå H:Høyt nivå) Tema: Jordskjelv Sett 1 a (L) TV-bildene fra jordskjelvrammede områder viser mennesker som forlater

bolighus som ikke har rast sammen og overnatter ute i døgnene etter jordskjelvet. Hva er grunnen til det?

b (L) Hvor kraftige er jordskjelvene som forekommer her i landet? Hvilke skader

kan de føre med seg? c (M) Jordskjelvet på Vestlandet i august 2000 hadde sentrum 15 km under

jordoverflaten. Er det grunne eller dype skjelv som gjør størst skade på jordoverflaten? Forklar!

d (M) På nettstedet http://neic.usgs.gov/neis/bulletin/bulletin.html finner du en liste

over de ferskeste jordskjelvene på jorda. Finn fram til det siste jordskjelvet som er registrert på USGS' nettsider. Hva er årsaken til dette skjelvet? Vurder størrelsen på skjelvet og i hvilken grad det kan ha ført til skader.

e(H) På nettstedet http://neic.usgs.gov/neis/bulletin/bulletin.html finner du et kart

der de aller siste jordskjelvene er tegnet inn. Hvilke av skjelvene skyldes at jordskorpeplater beveger seg fra hverandre? Forklar, gjerne med tegninger, hva som skjer.

Sett 2 a (L) Hvor kraftig er et skjelv med styrke 7 på richterskalaen sammenlignet med et

skjelv med styrke 5 på richterskalaen? b (L) Hva er årsaken til jordskjelv? c (M) Conrad Lindholm, seismolog i Norsar, forteller at jordskjelvaktiviteten på

Vestlandet de siste årene har vært lav. Derfor vil det ikke overraske om det kommer et kraftig jordskjelv om ikke så lenge. Hvorfor kan det være grunn til å vente et større skjelv? Forklar!

d (M) Hvorfor er det ofte slik at tallet på omkomne i forbindelse med jordskjelv er

mye større i fattige enn i rike land? Forklar! e(H) På nettstedet http://neic.usgs.gov/neis/bulletin/bulletin.html finner du et kart

der de aller siste jordskjelvene er tegnet inn. Hvilke av skjelvene skyldes kollisjon mellom jordskorpeplater? Forklar, gjerne med tegninger, årsakene til hvert av skjelvene.

Forslag/innspill til muntlig eksamen fra faglærere i studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag

19

Tema: Fødselstall i Norge --regionale forskjeller og endringer over tid Sett 1 a (L) Hvilken sammenheng er det mellom tallet på fødte, tallet på døde og den

naturlige tilveksten i en befolkning? Befolkningsveksten avhenger av en faktor til -- hvilken?

b(L) Hva mener vi med begrepet "fødselsrate"? Hvordan har fødselsraten variert i

Norge fra 1800 og fram til i dag? c (M) Forklar hvordan veksten i en befolkning varierer gjennom den demografiske

overgangen -- og forklar hvorfor det er slik. d(M) Se på den første figuren i artikkel A. Hvilken betydning hadde

fødselsoverskuddet for folketilveksten i perioden 1990-2001? Forklar. e (H) Gå inn på nettstedet til Statistisk sentralbyrå (www.ssb.no/aarbok/) og finn

den norske befolkningspyramiden. Hva forteller den om endringene i fødselstallene de siste 80 årene? Hva er årsakene til endringene?

Sett 2 a (L) Hvordan påvirker fødselstallene gjennomsnittsalderen i befolkningen? Hvilken

sammenheng er det mellom fødselstallene og "eldrebølgen"? b(L) Hva menes med begreper fruktbarhet? Er fruktbarheten i dag i Norge stor nok

til å opprettholde befolkningen? c (M) I 1970-årene kom det store fruktbarhetsfallet i den norske

befolkningsutviklingen. Hva innebar det, og hvordan forklarer du det som skjedde?

d(M) Hvilke forhold i samfunnet er det som kan påvirke fødselstallene? e (H) Gå inn på nettstedet til Statistisk sentralbyrå (www.ssb.no/aarbok/) og finn

den norske befolkningspyramiden. Hva forteller befolkningspyramiden om de problemer det norske samfunnet står ovenfor i de nærmeste ti-årene? Hvordan mener du samfunnet bør møte disse problemene?


Religion Religion Forberedelsesdel: 4–5 dager Du får utlevert selve eksamensoppgaven når forberedelsesdelen begynner. Hensikten med å innføre lang forberedelsesdel er å gjøre eksamen mer virkelighetsnær. I forberedelsesdelen er alle hjelpemidler tillatt, og en forberedelsesdel på 2 dager gjør det mulig å innhente informasjon fra mange kilder, samarbeide og drøfte problemer med andre, slik man vanligvis gjør når et problem eller en arbeidsoppgave skal løses. Eksamen Eksamen er på inntil 30 min. Du får først inntil 15 min – uten avbrytelse – til et innlegg der du presenterer resultatet av arbeidet i forberedelsesdelen. Innlegget skal ikke leses opp fra et ferdigskrevet manus, men framføres muntlig med utgangspunkt i en kort disposisjon eller momentliste du har med deg. Om du ønsker det, kan du for eksempel bruke tavle, transparenter, PowerPoint, bilder eller gjenstander for å illustrere stoffet. Resten av eksamenstiden – inntil 15 min – vil bli brukt til en videre diskusjon og samtale i faget med utgangspunkt i innlegget ditt, der alle læreplanens mål kan bli trukket inn. Eksamensoppgave TEMA: RELIGION OG LIVSSYN I DAGENS NORGE I Norge – og verden – er det mange kontroversielle spørsmål som har med religion og livssyn å gjøre. Det kan ofte dreie seg om hvordan begrepet religionsfrihet skal tolkes, og om hvor grensene går for religiøs og livssynsmessig praksis i et flerkulturelt samfunn. 20. januar skal det arrangeres en konferanse i Bergen om religioner og livssyn i dagens Norge. Konferansens tittel er Toleranse og tilpasning i et flerkulturelt samfunn, og i foredragene vil det bli lagt vekt på å se problemene fra ulike perspektiver og å vise hvordan kunnskaper om religion, livssyn og etikk kan bidra til bedre forståelse av problemene. Du har fått i oppdrag å holde et faglig foredrag på inntil 15 min. Du kan selv velge problemstilling for og tittel på foredraget ditt.

Innlevering av problemstillingen Problemstillingen skal formuleres og innleveres skriftlig med to typer begrunnelse: a) Hvorfor mener du problemstillingen er viktig i dagens Norge? b) Hvilke mål i læreplanen mener du kan legges til grunn for problemstillingen? Siste frist for innlevering er i dag kl. 15.00, men du kan gjerne levere tidligere. Problemstillingen skal godkjennes av faglæreren. Innlevering av liste over kilder Dagen før eksamen skal du levere inn en liste over det kildematerialet du har brukt i arbeidet med foredraget ditt. Alle kildene skal kommenteres og vurderes kritisk med hensyn til hvordan de kan bidra til å belyse den problemstillingen du har valgt. Frist for innlevering er kl. 15.00. Kommentar Oppgaven er laget for en eksamen med 4–5 dagers forberedelsesdel. Om forberedelsestiden reduseres til 2 dager kan innleveringene sløyfes, og faglæreren kan eventuelt formulere en problemstilling Bergen, februar 2004 Signe Bente Elgan, Bjørgvin vgs. Inger Sagvaag, Bjørgvin vgs. Johnny Tobiassen, Bergen Katedralskole


Språkfag Innspill til gjennomføring av eksamen i B/C-språk Framlegg til generelle retningslinjer for munnleg eksamen i B-/C-språk med 48 t obligatorisk førebuingstid Eksamensoppgåvene må dekkje måla i læreplanane for B-/C-språk. Dei skal ta utgangspunkt i tema som er knytte til lærestoffet, t.d. lesnad, prosjektarbeid, fordjupingsemne, ekskursjonar, filmar. Kravet om vurdering av heilskapskompetanse og breiddkunnskap gjer at lytteprøva bør inngå som ledd i munnleg eksamen. Prøva, basert på tekst eller film-/videoklipp, kan ha tilknyting til det temaet eksaminanden skal presentere. Organiseringa • Faglæraren (eksaminator) føreslår temaoppgåver.

Framlegga blir sende til sensor, som tek kontakt med eksaminator for å avtale kva tema eksaminandane får velje mellom.

• Eksaminandane trekkjer tema og lytteprøve når eksamen blir kunngjord. 2–3 kan få same tema for å ha høve til samarbeid i førebuingstida. Men dei får ikkje bruke same disposisjon og innhald.

• Faglæraren kan i førebuingstida svare på spørsmål og vise til faglitteratur, men ikkje undervise eksaminandane.

• Eksaminandane kan bli bedne om å lage problemstilling(ar) til sentrale sider ved temaet, eller arbeide med problemstilling(ar) frå faglæraren. Problemstillingar utarbeidde av eksaminandane må godkjennast av faglæraren seinast 24 timar før eksamen. Faglæraren sender straks kopi til sensor.

• Eksaminandane kan bruke stikkordliste/disposisjon, lysark og eventuelle andre hjelpemiddel på eksamen, men ikkje ferdigskriven tekst.

• Når eksaminasjonen begynner, får eksaminator og sensor kopi av stikkordlista/disposisjonen, litteraturlista og kjeldeoversynet.

• Eksaminasjonen begynner med lytteteksten. Deretter følgjer temaforedrag og samtale/utspørjing.

• Eksamenslengd: maksimum 30 minuttar. Voss gymnas, januar 2004 Gunnar A. Schei

Innspill til gjennomføring av eksamen i fransk C-språk 2 Dette er en eksamensordning som i dag prøver både skriftlig og muntlig forståelse av og ferdighet i det franske språket. Den skriftlige delen er en sentralt gitt. Jeg kan tenke meg at det vil være naturlig med den skriftlige delen først, eller kort tid etter muntlig eksaminasjon. Kanskje vil det være hensiktsmessig med en skriftlig prøve som bygger på det stoffet eleven har forberedt til muntlig eksamen, og som derfor bør være lokalt gitt. Den skriftlige oppgaven kan være å prøve forståelsen av en fransk tekst i tillegg til en oppgave som for eksempel består i å skrive et postkort, sende en e-post eller lignende. De to delene bør ikke bli for omfattende. Kommunikasjon bør være det primære. Jeg ser for meg en ordning som kan se slik ut: Eleven trekker

a) tema b) lyttetekst

Eleven har 48 timer til å forberede seg.

a) Tema: Sensor og faglærer har i forkant valgt ut tema som elevene skal forberede. Elevene trekker ett tema, det kan gjerne være flere elever på samme tema som kan samarbeide i forberedelsestiden. Temaene bør være åpne, noe som gir elevene mulighet for å vise ferdigheter på forskjellige nivå. Elevene har tilgang til hjelp av faglæreren i forberedelsestiden og kan ta i bruk diverse tekniske hjelpemidler til presentasjonen. Ulempen med dette er at det kan bli problemer hvis ting ikke fungerer. Denne delen vil kunne ta inntil 10 min, og kreative løsninger vil ikke være noe minus. Eleven kan ta i bruk intervju, sangtekster, korte filmklipp etc. i sin presentasjon av temaet. Lærestoff kan hentes fra kjente lesestykker og/eller nytt stoff. Presentasjonen skal være individuell eller av 2–3 elever sammen.

b) Lyttetekst: Eleven trekker en lyttetekst eller et videoklipp. Elev, faglærer og

sensor skal ha samtale rundt denne teksten som eleven har fått forberedt seg på. Her vil det være naturlig å prøve diverse mål fra læreplanen, og evnen til å kommunisere vil være det sentrale. Eleven kan ha med seg stikkord til hjelp.

Eksamen skal ta ca. 20 min per elev. Skriftlig prøve før eller etter muntlig eksamen. Grete Håvåg Lothe


Fransk C 2 eksempel 1 Eleven trekker tema: VOYAGE Eleven trekker lyttetekst: Ma famille Eleven forbereder en presentasjon av temaet og øver på kommunikasjon om lytteteksten. Elevene kan samarbeide med andre elever som har samme tema, men det vil være en fordel å velge egen vinkling. Eksamen Eleven har alltid drømt om å få reise til de franske Alpene og stå på ski. Eleven velger derfor Albertville som reisemål. Det er derfor naturlig å ta utgangspunkt i kjente tekster fra fransktimene, for å lage en presentasjon om framkomstmidler, overnatting og aktiviteter. Kanskje har eleven lyst til å si noe om stedet under olympiaden, og om kjente franske og norske vinteridrettsutøvere. Eleven kan bruke bilder, sangtekster og Internettartikler i presentasjonen. En går deretter over til lytteteksten, der elev, lærer og sensor er samtaledeltakere. Eleven må her vise at han har forstått lytteteksten, og at han kan kommunisere, si sin mening om og sammenligne franske og norske forhold om det som kommer fram i samtalen. Februar 2004 Grete Håvåg Lothe


Fransk C 2 eksempel 2 Føresetnader for oppgåva 1 Framlegget gjeld den munnlege delen av kombinert prøve. 2 Kombinert prøve er ei eksamensform i tråd med læreplanen, men på grunn av

lang førebuingstid for munnleg er det kan hende best at munnlegdelen av eksamen kjem først

3 Eksamen skal vere ein gruppeeksamen med maksimum 3 elevar i gruppa.

Både presentasjonen og samtaledelen av prøva bør gå føre seg med alle elevane i gruppa samla. Prøva vil elles bli for lang. Dessutan vil ein samtale med alle elevane gi ein meir "naturleg" kommunikasjonssituasjon.

4 Prøva skal vurdere eleven si måloppnåing i faget slik det er uttrykt i kap 2, mål

1a - 1l s. 6 i læreplanen, men med særleg vekt på måla 1a, 1b, 1c, 1d, 1e, 1f, 1g, og 1j.

5 Eksamen skal prøve munnleg forståing av språket, men dette framlegget vil

bruke lytteteksten på ein annan måte enn før: Elevane bør få med seg ein eller fleire lyttetekstar i heile førebuingstida på 48 timar. Dei kan så velje å bruke teksten/tekstane som ei av fleire kjelder for presentasjonen, direkte eller indirekte. Så langt det er mogleg, bør lytteteksten henge innhaldsmessig saman med det temaet eleven trekkjer ut. Som eit alternativ til lyttetekst kan ein bruke (delar av) film, som må vere utan norsk underteksting.

6 På dette C-språknivået bør oppgåveinstruksjonane givast på norsk, for å sikre

at elevane forstår oppgåva. (Slik vert det delvis gjort i den skriftlege delen av eksamen.)

Nedanfor har eg laga eit konkret framlegg til ei munnleg eksamensoppgåve, med instruksjonar til eksaminandane. Ho kan vere for lettvint og/eller ha veikskapar eg ikkje ser eller har valt å oversjå. Eg tek gjerne imot tilbakemeldingar.


Oppgåve til munnleg eksamen i fransk C-språk 2 Førebuingstid: 48 timar Eksamenstid: Ca. 30 min Hjelpemiddel Utdelte lyttetekstar: Actuellement j'habite à Paris (Læringssenteret 2001); La Lorraine (Eksamenssekretariatet 1998). Alle andre hjelpemiddel er òg tillatne. Emne Presenter ein fransk region. Paris og området rundt kan vere ein slik region, men valet er fritt. Gruppa skal samla snakke om dette emnet i ca. 15 min. De bør trekkje inn den eine eller begge lyttetekstane i presentasjonen, dersom de meiner det passar. Elles kan de finne stoff i læreboka og i andre kjelder, inklusive Internett. De kan ha med materiell til presentasjonen, t.d. bilete eller ting de vil vise fram og/eller forklare. Dersom de vel å nytte t.d. PowerPoint, må faglæraren få beskjed om dette, slik at eksamenslokalet kan leggjast til rette. (NB! Teknologien kan lett svikte!) Hugs at føremålet med munnleg eksamen er å vise at elevane kan kommunisere på fransk. De må derfor leggje vekt på å snakke fransk i presentasjonen. (De bør i minst mogleg grad lese opp tekst.) Dersom de vil, kan de sjølvsagt snakke fransk med kvarandre. Etter presentasjonen vil de delta i ein samtale med faglæraren (ca. 15 min). Samtalen skal dreie seg om det emnet de har presentert. Lyttetekstane vil vere ein del av denne samtalen, anten de har brukt dei i presentasjonen eller ikkje. Det er viktig at alle deltek i samtalen, fordi kvar av dykk skal få individuell karakter. Førebuing I førebuingstida bør de samarbeide, både om det språklege og om innhenting og presentasjon av stoffet. Førebuinga kan gå føre seg på skulen dersom de har nytte av det. Faglærar kan hjelpe dykk i førebuingstida, t.d. med å finne stoff eller svare på spørsmål, men det må skje i skuletida. Faglærar kan ikkje gi undervisning. Gjennomføring/vurdering Eksamen fell i to delar: 1) Gruppa presenterer svaret på den utdelte eksamensoppgåva. 2) Gruppa samtaler med eksaminator om emnet for oppgåva og om lytteprøva. Det blir gitt ein individuell karakter til kvar deltakar i gruppa. Denne karakteren er ei samla vurdering av prestasjonane i del 1) og 2). Arna gymnas, februar 2004 Leif Rune Hausvik, e-post: [email protected]


Spansk C språk 2, 5 eksempel 1 Forberedelse: 48 timer. Eleven forbereder en presentasjon på ca.10 min over

et tema gitt på forhånd. Den siste delen er en samtale på ca. 10 min rundt temaet eller beslektede emner.

Eksaminasjon: 20 min (Vi er usikre på om vi bør ha med lyttetekst i tillegg. Det kan bli ganske mye.) Noen mål i læreplanen som bør ligge til grunn Elevene skal 1f kunne sammenligne ulike skikker og normer i Norge med skikker og normer i det aktuelle språkområdet 1h ha kjennskap til utvalgte hendelser eller personer i språkområdets historie 1i ha noe kjennskap til ulike kunstarter innen språkområdet, som for eksempel

bildende kunst, musikk, arkitektur eller film 1j kjenne til enkelte aktuelle samfunnsspørsmål innen språkområdet, som for eksempel spørsmål om levekår, næringsvirksomhet, natur og miljø Mulige temaer Lag en presentasjon

- Allende, Pinochet og Chile - Aztekerne og Mexico / Inkaene og Peru - Fidel Castro og Cuba - Eva og Juan Perón og Argentina - Ché Guevara og Latinamerika - Spania i det 20. århundre - Columbus og Latinamerika - Pablo Neruda og hans forhold til Chile sett gjennom noen av hans dikt - Pablo Neruda, kjærligheten og poesien - Frida Kahlo, smerten og kunsten - Salvador Dali, galskapen og kunsten - Dans og musikk i Latinamerika - Tango i Argentina - Pedro Almodovar og spansk film - Feiringer og tradisjoner i et spansktalende land


Mulige konkrete, ”virkelighetsnære” oppgaver

• Du er en utvekslingsstudent i et spansktalende land og holder foredrag for dine medelever, der du sammenlikner skikker og normer i Norge og det landet du er i.

• Du har vært en spansk eller latinamerikansk utvekslingsstudent i Norge.

Du kommer hjem etter oppholdet og er bedt om å holde foredrag for dine medelever om skikker og normer i Norge sammenliknet med skikker og normer i hjemlandet ditt.

• Du er bedt om å planlegge en reise for spansktalende turister til Norge. Du

skal også være deres guide under oppholdet. Lag en presentasjon.

• Du skal holde et foredrag for spansktalende der du sammenlikner Norge og et spansktalende land når det gjelder natur, miljø, levekår, osv

• Du skal reise med en gruppe til et spansktalende land og holder et

foredrag der du forteller om landet, historie, kultur, klima, geografi og praktiske forhold man må være klar over.

Presentasjonen bør illustreres med eksempler, bilder, transparenter, kart, osv. Fri presentasjon på grunnlag av stikkord vil bli honorert. Kopi av stikkordslisten må gis til eksaminator og sensor på forhånd. Februar 2004 Sidsel Friis og Maria Sanchez Olsen


Spansk C 2, 5 eksempel 2 Forslag til muntlig eksamen med forberedelsestid 48 timer • Faglæreren foreslår temaoppgaver ut fra målene i læreplanen og det lærestoffet

som har vært gjennomgått. Forslaget blir sendt til sensor, som tar kontakt med faglæreren igjen for å avtale hvilke temaer eksaminandene får velge mellom. Det er også mulig å foreslå en lyttetekst eller et utdrag av en film som kan være knyttet til temaet.

• Eksaminandene trekker tema og/eller lytteprøve/filmutdrag når eksamen blir

kunngjort. 2–3 får samme tema for å kunne samarbeide i forberedelsestiden. Men de kan ikke bruke samme disposisjon og innhold ved framføringen; denne bør være individuell.

• I forberedelsestiden kan faglæreren svare på spørsmål og vise til faglitteratur,

men ikke undervise eksaminandene. • Eksaminandene kan bli bedt om å lage problemstilling(er) til sentrale sider ved

temaet, eller arbeide med problemstillinger/temaoppgaver gitt av faglæreren. Problemstilling utarbeidet av eksaminandene må godkjennes av faglæreren senest 24 timer før eksamen. Faglæreren sender straks kopi til sensor.

• Eksaminandene kan ha med og bruke stikkordsliste/disposisjon, lysark og

eventuelle andre hjelpemidler på eksamen, men ikke ferdigskrevet tekst. • Når eksaminasjonen begynner, får eksaminator og sensor kopi av

stikkordliste/disposisjon, litteraturliste og kildeoversikt. • Hvis en har valgt å ha en lyttetekst eller et filmutdrag, er det naturlig å la

eksaminasjonen begynne med dette. Eksaminanden kan gjenfortelle noe av innholdet, men helst bør det bli en samtale rundt temaet i lytteteksten/filmutdraget.

• Så holder eksaminanden ”foredraget” sitt (ca. 10 min) på målspråket, og til slutt vil

det være åpent for en samtale/utspørring med foredraget som bakgrunn, eller om beslektede emner. Eksaminator/sensor kan også spørre om elevens bruk av litteratur og kilder.

• Samlet tid til eksaminasjonen bør ikke overstige 30 minutter. Noen mål i læreplanen som bør ligge til grunn Elevene skal 1f kunne sammenligne ulike skikker og normer i Norge med skikker og normer i det aktuelle språkområdet

1h ha kjennskap til utvalgte hendelser eller personer i språkområdets historie


1i ha noe kjennskap til ulike kunstarter innen språkområdet, som for eksempel bildende kunst, musikk, arkitektur eller film.

1j kjenne til enkelte aktuelle samfunnsspørsmål innen språkområdet, som for eksempel spørsmål om levekår, næringsvirksomhet, natur og miljø Mulige temaer i spanskfaget

- Allende, Pinochet og Chile - Aztekerne og Mexico / Inkaene og Peru - Fidel Castro og Cuba - Eva og Juan Perón og Argentina - Ché Guevara og Latinamerika - Spania i det 20. århundre - Columbus og Latinamerika

- Pablo Neruda og hans forhold til Chile sett gjennom noen av hans dikt - Pablo Neruda, kjærligheten og poesien - Frida Kahlo, smerten og kunsten - Salvador Dali, galskapen og kunsten - Dans og musikk i Latinamerika - Tango i Argentina - Pedro Almodovar og spansk film - Feiringer og tradisjoner i et spansktalende land

Mulige konkrete, ”virkelighetsnære” oppgaver • Du er en utvekslingsstudent i et spansktalende land. Du holder foredrag for dine

medelever der du sammenlikner skikker og normer i Norge med det landet du bor i.

• Du er spansk eller latinamerikansk og har vært utvekslingsstudent i Norge. Du kommer hjem etter oppholdet og er bedt om å holde foredrag for dine medelever om skikker og normer i Norge sammenliknet med skikker og normer i hjemlandet ditt.

• Du er bedt om å planlegge en reise for spansktalende turister til Norge. Du skal

også være deres guide under oppholdet. Lag en presentasjon. • Du skal holde et foredrag for spansktalende der du sammenlikner Norge og et

spansktalende land når det gjelder natur, miljø, levekår osv. • Du skal reise med en gruppe til et spansktalende land og holder et foredrag der

du forteller om landet, historie, kultur, klima, geografi og praktiske forhold man må være klar over.

Januar 2004 Sidsel Friis og Maria Jose Sanchez Olsen


Innspill til gjennomføring av eksamen i tysk B-språk Forslag til gjennomføring av individuell muntlig eksamen i 2 TY- B med lytteprøve og 48 timers forberedelse Organisering Eksamen består av to hoveddeler: - Et forberedt innlegg knyttet til lærestoffet, med påfølgende samtale. Eleven velger

selv lengden på foredraget sitt, men samtalen må vare i minst 5 minutter (ca. 10, maksimum 15 minutter på denne delen)

- Lytteprøve eller videogram der eleven har forberedt seg på å samtale om temaet i teksten eller filmen (ca. 10 minutter)

I løpet av eksaminasjonen skal eleven vise i hvilken grad hun har oppnådd de aktuelle målene i læreplanen. Klassen har plukket ut seks temaer, f.eks. Jung sein, Freizeit, Umwelt, Landeskunde, Kultur, Geschichte ... Eksaminator og sensor plukker ut 3 temaer som elevene trekker blant. Elevene trekker også lytteprøve/ film. Jeg forutsetter at det blir produsert sentralt gitte lytteprøver som en kan velge blant, men eksaminator kan også foreslå andre lyd- eller filmutdrag. Det er en forutsetning at klassene ikke har jobbet med disse tekstene eller filmene før. I løpet av forberedelsestiden skal eleven velge en problemstilling innenfor temaet, finne stoff og lage et lite fordrag. Det forventes at eleven lager en problemstilling som krever at hun må finne fram til nytt stoff. I framføringen kan det brukes transparenter, PowerPoint osv. Eleven kan bruke stikkord, men ikke ferdigskrevet manus. I samtalen etter foredraget kan ulike sider ved det temaet eleven har valgt, trekkes inn. I forberedelsestiden kan læreren svare på spørsmål og hjelpe til med å finne fram aktuelt stoff, men ikke undervise. Før eksaminasjonen begynner, skal eleven legge fram for eksaminator og sensor problemstilling, kilder og stikkordliste. Eksempel på gjennomføring Eleven trekker temaet Jung sein og lytteteksten Klischees 2000 (for å bruke et eksempel). Eleven velger å holde et foredrag om hva ungdom gjør i vintersportsbyen St. Anton (!!!). Informasjonen har hun hovedsakelig funnet på Internett, men hun har valgt stedet fordi hun har vært der på vinterferie selv. I samtalen etterpå er det naturlig å


komme inn på elevens egne erfaringer, vurderinger og sammenlikning av norske og østerrikske forhold, dersom hun ikke har snakket mye om dette i foredraget. Andre emner som kan knyttes til temaet og problemstillingen i løpet av samtalen, kan handle om andre fritidsaktiviteter, økonomi, andre feriemål og planer, kanskje i tysktalende land. Samtalen om lytteteksten starter med at eleven sier noe om at vi får høre hva to tyskere tenker om forskjeller mellom Norge og Tyskland. Samtalen fortsetter med utgangspunkt i det hun har trukket fram. Tanker om eksamensform og gjennomføring Kanskje noen vil syns jeg legger listen for lavt i dette eksemplet. Til det vil jeg si at formålet med eksamen er å teste graden av måloppnåelse, og vi er enige om at evnen til å kommunisere på språket er det viktigste. Med de rammene som er gitt her, tester vi forståelsen av autentisk tale, ev. med bildefølge, og evnen til å kommunisere muntlig. Vi tester elevens evne til å samle og presentere relevant kunnskap om land og språk, til å uttrykke egne meninger, til å reflektere over og sammenlikne kulturforskjeller. Vi må presisere for elevene at de skal holde et egenprodusert foredrag basert på ulike kilder, og at de må være forberedt på å si noe om andre sider ved temaet enn det de har laget foredrag om. Jeg synes det er viktig, dersom vi skal vektlegge evnen til å kommunisere effektivt. Av og til støter en på svært svake elever, og da mener jeg at en i samråd med sensor må kunne ta utgangspunkt i en lærestofftekst. Ved å la eleven jobbe med lytteteksten/filmen i forberedelsestiden fjerner vi tidspresset; samtidig bør vi stille krav til god forståelse av innholdet siden eleven har muligheter for å få hjelp. Her bør vi kreve at eleven er forberedt på å kunne uttrykke seg omkring det emnet som blir tatt opp i lytteteksten. Jeg vil tro at denne samtalen viser at flinke elever er i stand til å snakke fritt rundt emnet og å komme med egne tanker og vurderinger, mens svake elever i større grad vil presentere innholdsreferater. Fra norskfaget har jeg gode erfaringer med at sensor er aktiv i eksaminasjonen, og jeg har tro på denne måten å jobbe på i fremmedspråk også. Eksamenssituasjonen får mer preg av samtale; eleven må vise at hun forstår tysk snakket av andre enn læreren. Jeg tror også det gjør noe med forholdet mellom elev, lærer og sensor: når de snakker sammen, kan de ikke unngå å samarbeide for at eleven skal få uttrykt det hun ønsker (en ”ekte”, autentisk situasjon!). Når sensor er aktiv, veksler rollene i løpet av eksamen, og en blir ikke så sliten som når en enten sitter og vurderer kontinuerlig eller hele tiden skal få eleven til å prestere sitt beste. Maj Kvaale


Tysk B-språk 2 eksempel 1 Forslag til organisering av eksamen Klassen setter opp 6 temaer, f.eks. Jung sein, Freizeit, Umwelt, Landeskunde, Kultur, Geschichte. Eksaminator og sensor plukker ut 4 temaer som elevene trekker blant. Eksamen gjennomføres med grupper på 2 til 3 elever (helst 2). 48 timer før eksamen trekker elevene tema. 24 timer før eksamen skal elevene levere problemstilling, dvs. hvilke emner de vil konsentrere seg om, og en oversikt som viser minst tre tekster de vil bruke som utgangspunkt for presentasjonen sin. Av disse tekstene må minst én være ”autentisk” (film, fjernsynsprogram, sang, hørespill, nyhetsartikkel fra Internett). De andre tekstene kan være læreboktekster, lytteptekster, NRK-hefter, video eller annet lærestoff som har vært brukt i undervisningen. Elevene står fritt. Eksamen skal ta 20–30 minutter. Elevene forbereder et lite, individuelt foredrag om et emne knyttet til temaet (2–5 minutter x 2), et rollespill eller en dialog knyttet til temaet (ca. 5 minutter). Samtale/eksaminasjon om emne mellom eksaminator, sensor og elevene (ca.10 minutter). Under forberedelsestida skal læreren hjelpe til med å finne fram aktuelt stoff og svare på spørsmål, ikke undervise. Eksempel på oppgave med løsningsforslag: Elevene trekker temaet Kultur. De velger disse tekstene: Glad mfl.: Mitten in Europa 3: 10 Andere Länder ..., 18 Fakten ..., diverse tekster fra Internett. Elevene velger å konsentrere seg om Berlin, der elevene har vært på skoletur. Den ene holder et foredrag om arkitekturen i byen, den andre et foredrag om spisesteder og spesialiteter i Berlin. Sammen lager de et rollespill der to turister bestiller mat og fører en samtale i en restaurant. I samtalen snakker en om mat og kjente bygninger i Berlin og andre steder. Det er mulig å la elevene fortelle om turen, om andre kulturelle ytringer enn mat og arkitektur; svært svake elever kan bli spurt om innholdet i stykke 10 osv. Februar 2004 Maj Kvaale


Tysk B-språk 2 eksempel 2 Forslag til gjennomføring av individuell muntlig eksamen i Tysk B-språk med lytteprøve og 48 timers forberedelse Organisering Eksamen består av to hoveddeler: - Et forberedt innlegg knyttet til lærestoffet med påfølgende samtale. Eleven velger

selv lengden på foredraget, men samtalen må vare i minst 5 minutter (ca. 10, maksimum 15 minutter på denne delen).

- Lyttetekst eller video der eleven har forberedt seg på å samtale om temaet i teksten eller filmen (ca. 10 minutter).

I løpet av eksaminasjonen skal eleven vise i hvilken grad hun har oppnådd de aktuelle målene i læreplanen. Klassen har plukket ut seks temaer, f. eks. Jung sein, Freizeit, Umwelt, Landeskunde, Kultur, Geschichte. Eksaminator og sensor plukker ut 3 temaer som elevene trekker blant. Elevene trekker også lyttetekst/film. Jeg forutsetter at det blir produsert sentralt gitte lytteptekster som en kan velge blant, men eksaminator kan også foreslå andre lyd- eller filmutdrag. Det er en forutsetning at klassene ikke har jobbet med disse tekstene eller filmene før. I løpet av forberedelsestiden skal eleven velge en problemstilling innenfor temaet, finne stoff og lage et lite foredrag. Det forventes at eleven lager en problemstilling som krever at hun må finne fram til nytt stoff. Under framføringen kan eleven bruke transparenter, PowerPoint osv. Eleven kan bruke stikkord, men ikke ferdig skrevet manus. Under samtalen etter foredraget kan ulike sider ved temaet eleven har valgt, trekkes inn. I forberedelsestiden kan læreren svare på spørsmål og hjelpe til med å finne fram aktuelt stoff, men ikke undervise. Før eksaminasjonen begynner, skal eleven legge fram problemstilling, kilder og stikkordliste for eksaminator og sensor. Eksempel på gjennomføring Eleven trekker temaet: Jung sein og lytteteksten Klischees 2000 (for å bruke et eksempel). Eleven velger å holde et foredrag om hva ungdom gjør i vintersportsbyen St. Anton (!!!). Informasjonen har hun hovedsakelig funnet på Internett, men hun har valgt stedet fordi hun har vært der på vinterferie selv.


I samtalen etterpå er det naturlig å komme inn på elevens egne erfaringer, vurderinger og sammenlikning av norske og østerrikske forhold, dersom hun ikke har snakket mye om dette i foredraget. Andre emner som kan knyttes til temaet og problemstillingen i løpet av samtalen, kan handle om andre fritidsaktiviteter, økonomi, andre feriemål og planer, kanskje i tysktalende land. Samtalen om lytteteksten starter med at eleven sier noe om at vi får høre hva to tyskere tenker om forskjeller mellom Norge og Tyskland. Samtalen fortsetter med utgangspunkt i det hun har trukket fram. Tanker om eksamensform og gjennomføring Kanskje noen vil synes jeg legger lista for lavt i dette eksemplet. Til det vil jeg si at formålet med eksamen er å teste graden av måloppnåelse, og vi er enige om at evnen til å kommunisere på språket er det viktigste. Med de rammene som er gitt her, prøver vi forståelsen av autentisk tale, ev. med bildefølge, og evnen til å kommunisere muntlig. Vi prøver elevens evne til å samle og presentere relevant kunnskap om land og språk, til å uttrykke egne meninger, til å reflektere over og sammenlikne kulturforskjeller. Vi må presisere for elevene at de skal holde et egenprodusert foredrag basert på ulike kilder, og at de må være forberedt på å si noe om andre sider ved temaet enn det de har laget foredrag om. Jeg synes det er viktig dersom vi skal vektlegge evnen til å kommunisere effektivt. Av og til støter en på svært svake elever, og da mener jeg at en i samråd med sensor må kunne ta utgangspunkt i en lærestofftekst. Ved å la eleven jobbe med lytteteksten/filmen i forberedelsestiden fjerner vi tidspresset; samtidig bør vi stille krav til god forståelse av innholdet siden eleven har muligheter for å få hjelp. Her bør vi kreve at eleven er forberedt på å kunne uttrykke seg omkring det emnet som blir tatt opp i lytteteksten. Jeg vil tro at denne samtalen viser at sterke elever er i stand til å snakke fritt rundt emnet og komme med egne tanker og vurderinger, mens svake elever i større grad vil presentere innholdsreferat. Fra norskfaget har jeg gode erfaringer med at sensor er aktiv i eksaminasjonen, og jeg har tro på denne måten å jobbe på i fremmedspråk også. Eksamenssituasjonen får mer preg av samtale; eleven må vise at hun forstår tysk snakket av andre enn læreren. Jeg tror også det gjør noe med forholdet mellom elev, lærer og sensor – når de snakker sammen, kan de ikke unngå å samarbeide for at eleven skal få uttrykt det hun ønsker (en ”ekte”, autentisk situasjon!). Når sensor er aktiv, veksler rollene i løpet av eksamen, og en blir ikke så sliten som når en enten sitter og vurderer kontinuerlig eller hele tiden skal få eleven til å prestere sitt beste. Januar 2004 Maj Kvaale


Tysk B-språk 2/C-språk 3 eksempel 1 Forberedelsestid: 48 timer Thema: BERLIN Læreplanen sier: Elevene skal - kunne lese og forstå sakprosatekster, kunne formidle innholdet i disse tekstene

og gi uttrykk for egne vurderinger (c) - kunne gi sammenhengende muntlige framstillinger (d) - kunne gi uttrykk for egne synspunkter i samtaler, diskusjoner (e) - ha noe kjennskap til styresettet i språkområdene (g) - ha kunnskaper om utvalgte hendelse i språkområdets historie (h) - kjenne til aktuelle samfunnsspørsmål innen det aktuelle språkområdet som for

eksempel spørsmål om levekår, natur og miljø (j) Voss, februar 2004 Elisabeth Sølvberg Aase Tysk B-språk 2/C-språk 3 eksempel 2 Forberedelsestid: 48 timer Thema: Ein Bundesland in Deutschland Læreplanen sier: Elevene skal - kunne lese og forstå sakprosatekster, kunne formidle innholdet i disse tekstene

og gi uttrykk for egne vurderinger (c) - kunne gi sammenhengende muntlige framstillinger (d) - kunne gi uttrykk for egne synspunkter i samtaler, diskusjoner (e) - ha noe kjennskap til styresettet i språkområdene (g) - ha kunnskaper om utvalgte hendelser i språkområdets historie (h) - kjenne til aktuelle samfunnsspørsmål innen det aktuelle språkområdet som for

eksempel spørsmål om levekår, natur og miljø (j) Voss, februar 2004 Elisabeth Sølvberg Aase


Tysk B-språk 2/C-språk 3 eksempel 3 Forberedelsestid: 48 timer Thema: DIE SCHWEIZ Læreplanen sier: Elevene skal - kunne lese og forstå sakprosatekster, kunne formidle innholdet i disse tekstene

og gi uttrykk for egne vurderinger (c) - kunne gi sammenhengende muntlige framstillinger (d) - kunne gi uttrykk for egne synspunkter i samtaler, diskusjoner (e) - ha noe kjennskap til styresettet i språkområdene (g) - ha kunnskaper om utvalgte hendelser i språkområdets historie (h) - kjenne til aktuelle samfunnsspørsmål innen det aktuelle språkområdet (j) Voss, februar 2004 Elisabeth Sølvberg Aase Tysk B-språk 2/C-språk 3 eksempel 4 Forberedelsestid: 48 timer Thema: Eine multikulturelle Gesellschaft Problemstellung: Herausforderungen in einer multilkulturellen Gesellschaft. Læreplanen sier: Elevene skal - kunne lese og forstå sakprosatekster, kunne formidle innholdet i disse tekstene

og gi uttrykk for egne vurderinger (c) - kunne gi sammenhengende muntlige framstillinger (d) - kunne gi uttrykk for egne synspunkter i samtaler, diskusjoner (e) - kjenne til aktuelle samfunnsspørsmål innen det aktuelle språkområdet (j) Voss, februar 2004 Elisabeth Sølvberg Aase


Tysk B-språk 2/C-språk 3 eksempel 5 Forberedelsestid: 48 timer Thema: KUNST Problemstellung: Ein Künstler/eine Künstlerin aus dem deutschsprachigen Gebiet mit Wert auf seine/ihre Kunst. Læreplanen sier: Elevene skal - kunne lese og forstå sakprosatekster, kunne formidle innholdet i disse tekstene

og gi uttrykk for egne vurderinger (c) - kunne gi sammenhengende muntlige…framstillinger (d) - kunne gi uttrykk for egne synspunkter i samtaler, diskusjoner… (e) - ha noe kjennskap til ulike kunstarter innen språkområdet som for eksempel

bildende kunst, musikk, arkitektur eller film (i) Voss, februar 2004 Elisabeth Sølvberg Aase Tysk B-språk 2/C-språk 3 eksempel 6 Forberedelsestid: 48 timer Thema: LITERATUR Problemstellung: Studieren Sie einen Text/ein paar Texte von einem deutschsprachigen Schriftsteller/einer deutschsprachigen Schriftstellerin. Erzählen Sie kurz über diesen Künstler/diese Künstlerin, und vermitteln Sie was Ihrer Meinung nach durch den Text/die Texte vermittelt wird. Was für Gedanken machen Sie sich über den Inhalt? Læreplanen sier: Elevene skal - kunne lese og forstå skjønnlitterære tekster, kunne formidle innholdet i disse

tekstene og gi uttrykk for egne vurderinger (c) - kunne gi sammenhengende muntlige…framstillinger (d) - kunne gi uttrykk for egne synspunkter i samtaler, diskusjoner…(e) Voss, februar 2004 Elisabeth Sølvberg Aase


Tysk B-språk 2/C-språk 3 eksempel 7 Forberedelsestid: 48 timer Thema: Sitten und Gebräuche Problemstellung: Sitten und Gebräuche in einem deutschsprachigen Gebiet und Norwegen. Ein Vergleich. Læreplanen sier: Elevene skal - kunne lese og forstå …sakprosatekster, kunne formidle innholdet i disse tekstene

og gi uttrykk for egne vurderinger (c) - kunne gi sammenhengende muntlige…framstillinger (d) - kunne gi uttrykk for egne synspunkter i samtaler, diskusjoner… (e) - kunne sammenligne ulike skikker og normer i Norge med skikker og normer i det

aktuelle språkområdet (f) Voss, februar 2004 Elisabeth Sølvberg Aase Tysk B-språk 2/C-språk 3 eksempel 8 Forberedelsestid: 48 timer Thema: Systemkritiker Problemstellung: Wie haben Künstler gegen den Nazismus protestiert? Læreplanen sier: Elevene skal - kunne lese og forstå …sakprosatekster, kunne formidle innholdet i disse tekstene

og gi uttrykk for egne vurderinger (c) - kunne gi sammenhengende muntlige…framstillinger (d) - ha kunnskaper om utvalgte hendelser og personer i språkområdets historie - ha noe kjennskap til ulike kunstarter innen språkområdet som for eksempel

bildende kunst, musikk, arkitektur eller film (i) Voss, februar 2004 Elisabeth Sølvberg Aase


Tysk B-språk 2/C-språk 3 eksempel 9 Forberedelsestid: 48 timer Thema: Die Wiedervereinigung Hintergrund, Fall der Mauer Læreplanen sier: Elevene skal - kunne lese og forstå …sakprosatekster, kunne formidle innholdet i disse tekstene

og gi uttrykk for egne vurderinger (c) - kunne gi sammenhengende muntlige…framstillinger (d) - ha kunnskaper om utvalgte hendelser…i språkområdets historie (h) Voss, februar 2004 Elisabeth Sølvberg Aase Tysk B-språk 2/C-språk 3 eksempel 10 Forberedelsestid: 48 timer Forberedelsestid: 48 timer Thema: ÖSTERREICH Læreplanen sier: Elevene skal - kunne lese og forstå …sakprosatekster, kunne formidle innholdet i disse tekstene

og gi uttrykk for egne vurderinger (c) - kunne gi sammenhengende muntlige…framstillinger (d) - ha kunnskaper om utvalgte hendelser og personer i språkområdets historie - ha noe kjennskap til ulike kunstarter innen språkområdet som for eksempel

bildende kunst, musikk, arkitektur eller film (i) - kjenne til aktuelle samfunnsspørsmål innen det aktuelle språkområdet som f.

eks.spørsmål om levekår, natur og miljø (j) Voss, februar 2004 Elisabeth Sølvberg Aase


Tysk B 3 + 4 eksempel 1 (Jamfør Framlegg til generelle retningslinjer for munnleg eksamen i B-/C-språk med 48 t obligatorisk førebuingstid, Bjørgvin videregående skole 050204.) Måla i læreplanen for tysk B-språk 3 + 4 er omfattande, opnar for mange tema og krev fordjuping i eitt eller fleire. For ein lokalgitt munnleg eksamen kan desse måla vere aktuelle: Elevane skal c kunne forstå, referere og drøfte innhaldet av for eksempel foredrag, debattar, filmar og

teaterstykke, munnleg og/eller skriftleg d kunne forstå og ta stilling til innhaldet i sakprosatekstar e kunne drøfte personkarakteristikk, innhald og tema i ein roman eller eit drama f kunne tolke innhald og tema i dikt og noveller i ha kjennskap til hovudtrekk i økonomiske, politiske og kulturelle forhold i språkområdet j velje og fordjupe seg i minst eitt tema innan politikk, økonomi og næringsliv, religion, kultur,

geografi eller historie frå språkområdet og kunne presentere dette resultatet munnleg eller skriftleg Temaoppgåvene bør ikkje vere for omfattande. Dei må veljast med tanke på at dei skal presenterast innanfor ei knapp tidsramme, og at det skal førast ein samtale om dei og problemstillingane. Eksamen

1 Lyttetekst 2 Presentasjon av tema

Temaframlegg

- Historie/politikk: - Die Berliner Mauer - Ein deutscher Politiker (z.B. Konrad Adenauer, Willy Brandt) - Die Wende - Film (må kunne brukast som tema?): - Blut und Ehre, Die Blechtrommel, Good Bye, Lenin - Kultur og samfunn: - Schule in Deutschland und Norwegen. Ein Vergleich - Natur und Umwelt - Kulturstadt Berlin - Litteratur: - Johann W. von Goethe - Deutsche Liebesgedichte und Liebeslieder - “Sag nein!” – Kriegsliteratur - Geografi - Das Ruhrgebiet - Eine Rheinfahrt


Samtale om temaet

Temaframlegga ovanfor er døme på det ein kan velje blant. Til eksamen vil det i ei gruppe på 6 eksaminandar vere naturleg å la dei velje blant 3–6 tema, som til saman dekkjer lærestoffet breiast mogleg.

Kjeldestoff utanom eigne notat frå undervisninga: Lærebøker, t.d. Die Brücke , Die Brücke, Sachtexte, Neue Horizonte, Perspektive, NRK-hefte, Internett, filmar, artikkelstoff i aviser, tidsskrift, magasin. Voss gymnas, januar 2004 Gunnar A. Schei


Tysk B 4-4-5 eksempel 2 (Jamfør Framlegg til generelle retningslinjer for munnleg eksamen i B-/C-språk med 48 t obligatorisk førebuingstid, Bjørgvin videregående skole 050204.) Måla i læreplanen for studieretningsfaget B-tysk er omfattande, opnar for mange tema og krev fordjuping i eitt eller fleire. For ein lokalgitt munnleg eksamen kan desse måla vere aktuelle: Elevane skal c kunne forstå, referere og drøfte innhaldet av for eksempel foredrag, debattar,

filmar og teaterstykke, munnleg og/eller skriftleg d kunne forstå og ta stilling til innhaldet i sakprosatekstar e kunne drøfte personkarakteristikk, innhald og tema i ein roman eller eit drama f kunne tolke innhald og tema i dikt og noveller i ha kjennskap til hovudtrekk i økonomiske, politiske og kulturelle forhold i

språkområdet j velje og fordjupe seg i minst eitt tema innan politikk, økonomi og næringsliv,

religion, kultur, geografi eller historie frå språkområdet og kunne presentere dette resultatet munnleg eller skriftleg

Temaoppgåvene bør ikkje vere for omfattande. Dei må veljast med tanke på at dei skal presenterast innanfor ei knapp tidsramme, og at det skal førast ein samtale om dei og problemstillingane. Eksamen

1 Lytteprøve 2 Presentasjon av tema

Temaframlegg

- Historie/politikk: - Die Berliner Mauer - Ein deutscher Politiker (z.B. Konrad Adenauer, Willy Brandt) - Die Wende - Film (må kunne brukast som tema?): - Blut und Ehre, Die Blechtrommel, Good Bye, Lenin - Kultur og samfunn: - Schule in Deutschland und Norwegen. Ein Vergleich - Natur und Umwelt - Kulturstadt Berlin - Litteratur: - Johann W. von Goethe - Deutsche Liebesgedichte und Liebeslieder - “Sag nein!” – Kriegsliteratur - Geografi - Das Ruhrgebiet - Eine Rheinfahrt


Samtale om temaet

Temaframlegga ovanfor er døme på det ein kan velje blant. Til eksamen vil det i ei gruppe på 6 eksaminandar vere naturleg å la dei velje blant 3–6 tema, som til saman dekkjer lærestoffet breiast mogleg. Kjeldestoff utanom eigne notat frå undervisninga: Lærebøker, t.d. Die Brücke , Die Brücke, Sachtexte, Neue Horizonte, Perspektive, NRK-hefte, Internett, filmar, artikkelstoff i aviser, tidsskrift, magasin. Voss gymnas, januar 2004 Gunnar A. Schei


Realfag Innspill til gjennomføring av eksamen i matematikk Presentasjon av meg selv: Hans-Petter Ulven Siv.ing. elektro, hovedfag matematikk, grunnfag IT Arbeid: Adolf Øiens skole (siden 1983, heltid og deltid) Program for lærerutdanning (siden 1985) (deltid, heltid, timelærer) Mitt forhold til muntlig eksamen med 2 dagers forberedelse: Jeg er usikker på om dette er en bedre ordning, men synes ordningen er såpass interessant at ordningen bør prøves ut i hvert fall en gang eller to til før andre og jeg trekker noen endelige konklusjoner. Jeg ser følgende fordeler: -Mer "moderne", mer i tråd med generelle og nyere læreplanmål -Ikke "nakkeskudds-eksamen"

-Fokus på å få vist hva man kan. (I motsetning til å prøve å avsløre hva man ikke kan.)

-prosjektorientert, problemløsing, praktisk arbeid/undersøkelse Jeg ser følgende ulemper: -Urettferdighet Foreldre-hjelp/tilgang på ekspertise og hjelpemidler (Internett, bøker, fagpersoner) Ulike tolkninger av vurdering og modell rundt i landet Vurdering: Forskjellig praksis, mange tør ikke ta taksonomien alvorlig og gi 2 på reproduksjon.

-Uklare begreper: "tema"/"oppgave"/"problemstilling" "prosjekt-orientert" "fremføring"/"foredrag"/"presentasjon"/"forelesning" veiledning/opplæring: Grenseoppgang? -Vanskelig å lage gode tema (lærere) -Enda vanskeligere å lage gode problemstillinger (elever) -Svake elever har problemer med denne modellen, da den pr. definisjon stiller mye høyere krav til høyere nivåer

av forståelse og abstraksjonsevne

Så til saken: Jeg tror det er viktig at vi er enige om følgende, før vi vurderer de forslagene vi må komme frem til: "Tema": Hva er et godt tema? Kriterier? "Problemstilling": Hva er en god problemstilling? Hva forventer vi at elevene skal gjøre og prestere? (Selv om det er elevene selv som skal lage problemstillinger, så tror jeg ikke vi kan lage gode temaer, uten at vi selv spontant ser mange mulige problemstillinger for hvert tema vi lager!) Jeg kaster frem noen spørsmål og noen tanker om dette: Jeg liker ikke ordet "oppgave", synes "tema" bør brukes konsekvent. (Gjøres ikke i sentrale skriv, dessverre.) Viktige spørsmål: Hvor åpent <-> hvor styrt? Eksempler fra fysikk: "ENERGI" (åpent) "Gi en forelesning om hva lys er" (lukket) Hva legger vi i "prosjektorientert"? Selv mener jeg følgende vil kjennetegne en god prosjektorientert problemstilling: - Tittel formet som et spørsmål - Skal kreves et selvstendig arbeide, helst en undersøkelse - Engangsoppgave som ikke er gjort før, og som ikke kan besvares - med ja eller nei, men kreve diskusjon, refleksjon og vurdering. - Skal ikke kunne løses bare ved å samle informasjon fra bøker, - leksika og Internett. - Arbeid: Ikke bare lesing og skriving, men en undersøkelse som - krever praktisk arbeid. - Eleven skal være problemløser, ikke journalist. - Dybde, ikke bredde. (Spesielt, ikke generelt) Indirekte vil dette også være et kriterium for et godt tema: Er det mulig å lage slike problemstillinger ut fra det foreslåtte tema? Jeg prøver å illustrere hva jeg mener med noen eksempler: På vår skole var det noen som foreslo temaet "Nidarosdomen" som tema i matematikk. De tenkte da at elevene kunne se på arkitektur, geometri o.s.v. Slike løsninger mener jeg selv blir "journalistarbeid". Selv om problemstillingen er søkt og unyttig, ville jeg selv honorere en elev som har valgt problemstillingen "Hvor tung er Nidarosdomen?" meget høyt, da dette ikke kan slåes opp noe sted, eleven


må selv planlegge og gjennomføre arbeidet. (Problemstillingen er selvfølgelig uinteressant og totalt unyttig, men det synes jeg ikke er noe problem.) Et annet forslag, fra samfunnskunnskap, jeg har sett er temaet "Et flerkulturelt Norge?" Egentlig et ganske godt tema, men oppmuntrer til "journalist-arbeid", d.v.s. at man redigerer sammen stoff og artikler som andre har skrevet. Det jeg ønsker meg er en elev som f.eks. velger problemstillingen: "Er borettslaget mitt flerkulturelt?" (Eventuelt blokken min, nærområdet...) Igjen, eleven må selv gjøre et arbeid og utrede noe som ikke bare kan kopieres fra andre kilder. Og, gjennom dette arbeidet demonstrere at han behersker fagets metoder og arbeidsmetoder. Ut fra dette mener jeg at følgende temaer ikke er gode: "Gi en forelesning om hva lys er" "Forelesning"? Det er da ikke det vi ønsker! Vi ønsker en redegjørelse for et arbeid (prosjekt/undersøkelse) som er gjort, med egne refleksjoner, konklusjoner og vurderinger, samt redegjørelse for metodevalg, problemer og løsninger. Så, ord som "forelesning", "fordrag", "presentasjon" bør antagelig unngåes, og elevene bør istedenfor få mer utfyllende informasjon om hva vi egentlig ønsker de skal si og gjøre i samtalen med sensorene. En annen: "På en internasjonal elevkonferanse om språk og litteratur er du bedt om å holde et foredrag over temaet identitet i norsk litteratur eller i norsk språk" "Foredrag"? Ad balansen mellom åpenhet og styring: I fysikk og matematikk er mange av de forslagene jeg har hørt preget av å være rene avskrifter av kapitlene i lærebøkene: -Lys -Energi -Energioverføring -Bevegelse -Integrasjon -Statistikk -Geometri - praktisk nytteverdi I og for seg kan dette være gode temaer som gir gode problemstillinger, men de har en føring i seg mot å ta utgangspunkt i læreboken og det som står der, istedenfor å finne en problemstilling hjemme eller ute i samfunnet og komme mer over på anvendelse av det som står i lærebøkene. Jeg ønsker meg problemstillinger a la: Bruker familien min for mye energi?


Hvilke muligheter har vi for å spare energi i huset vårt? Altså, bruke generelle kunnskaper fra lærebok til å gjøre en undersøkelse på en helt spesiell situasjon og finne et svar selv. Noen temaer som jeg synes er bedre: Leker (leketøy) Sykling Snowboard Meningsmåling Mer styrte, men fremdeles ganske åpne. Det fine er at de styrer/gir føringer mot å anvende kunnskapen på noe utenfor skolen og læreboken. Til slutt noen forslag jeg selv lanserte på min skole i våres. Antagelig for styrte og mer problemstilling enn tema, men se det som utspill til en diskusjon:

Hvordan jeg ble rik på utleie av parkeringsplass Mitt første forsikringsselskap Vurdering av om det lønner seg å la være å betale parkeringsgebyr

Et poeng med disse er at de går rett inn i statistikkdelen i 3MX-pensumet, og at de krever at eleven forlater læreboken og går ut og gjør en undersøkelse, som krever god forståelse av de metoder og begreper som er med i læreplanen. Problemet er at dette er nærmere problemstillinger enn temaer, selv om de fremdeles har en viss åpenhet i metodevalg og fokus. Mitt tankekors er at hvis disse ble erstattet med temaet: "Forventning og lønnsomhet" (som alle kunne gi de 3 problemstillingene/ temaene over), hvor mange elever ville da finne på såpass "kreative" problemstillinger som mine eksempler? Så, mitt spørsmål er, kan vi tillate oss å gi mer styrende temaer med føringer som gjør det lettere å finne "gode"/"kreative"/"originale" problemstillinger? Dette ble en lang e-post, så jeg slutter her foreløpig... M.v.h. Hans-Petter Ulven E-post datert 27.01.2004: Til "muntlig-gruppen", Beklager sen respons, men det skjer ganske mye for tiden. Kommentarer til Guttorm Iversen: Jeg er enig i dine innvendinger, og i at jeg kanskje tenker for "høytflyvende og krevende". Mye tyder på at vi må være realistiske og pragmatiske. Dette innebærer kanskje at man må gi ferdige problemstillinger istedenfor bare temaer. Eller kanskje begge deler, men med et signal om at egenprodusert problemstilling vil gi bedre vurdering?


Men, det er et problem for oss at de som har kjempet frem denne ordningen antagelig er like høytflyvende, og at mine tanker bare er et forsøk på å ta føringene i sentrale rundskriv og debatten på Opplæringsregion Nords konferanse på Stjørdal alvorlig og bokstavlig. Mitt problem blir, at hvis man ikke skal følge disse ideelle føringene (prosjektorientering, Blooms taksonomi i vurderingen, o.s.v.), så forsvinner mange av fordelene med hele ordningen, slik at ulempene tilsier at man like godt kan gå tilbake til det gamle systemet. (Som Guttorm Iversen sier: :Eksamen må ikke bli så avansert at den er umuliig for svake elever, da er dagens modell bedre!) Praktisk arbeide og de naturvitenskapelige fagene. Jeg er enig i at fy, bio, kj o.s.v. må/bør ha praktisk/eksperimentelt innhold i eksamen. Både Iversen og Grimstvedt er inne på problemer med utstyr, rom og veiledere. Personlig ville jeg foretrekke at elevene gjorde undersøkelser utenfor skolen mer i "Øgrim og Ormestad" stilen, med relativt enkle hjelpemidler. Anvendelse av metode antagelig viktigere enn avansert utstyr? (Men, jeg ser klart at jeg også her kanskje overvurderer elevene...) Antagelig viktig å kaste frem mer eller mindre gjennomtenkte ideer, så jeg prøver litt: - Praktisk anvendelse av ... (Kan putte inn nesten alle mulige kapitteloverskrifter) - Praktiske anvendelser av geometri - Avstandsmåling, med og uten hjelpemidler - Vurdering av ... (mobilabonnementer, strømregning, sparekontobetingelser m.m.) - Trafikk og statistikk - Gallup - Lommeregneren min - Det læreren ikke viste oss på lommeregneren - Morsomme/interessante funksjoner jeg har oppdaget i lommeregneren - Numerisk matematikk og lommeregneren - Matematikk og idrett - Bør jeg forsikre meg mot ... ? - Er det periodisk? - Pengespill - Matematikk og framtid - M.v.h. Hans-Petter Ulven Februar 2004


Matematikk 3MX eksempel 1 Sierpinski-trekanter

grad 1 grad 2 grad 3 Du skal løse tre av de fire oppgavene nedenfor. Oppgavene har stigende vanskelighetsgrad, og det vil derfor telle mer om du løser de tre vanskeligste oppgavene.

1) Sierpinski-trekanter er en type fraktaler. Forklar hva fraktaler er, og hva fraktaler brukes til i vitenskap og teknologi.

2) Finn arealet av den minste skraverte trekanten for en Sierpinski-trekant av n-te grad.

3) Finn antallet skraverte trekanter for en Sierpinski-trekant av n-te grad. 4) Vis at arealet av alle de skraverte og ikke-skraverte trekantene i en Sierpinski-

trekant av n-te grad er lik arealet av den ytre trekanten. Du kan bruke to dager til å forberede deg. Dagen før eksamen skal du levere inn en (foreløpig) oversikt over hva du skal fortelle om, og litteraturliste. Du har mulighet til å bruke overhead, bærbar PC med prosjektør, tavle og andre hjelpemidler hvis det er ønskelig. Foredraget skal ikke vare i mer enn 15 minutter. Alternativer/Begrensninger/kommentarer:

− ”Finn at” kan erstattes av ”Vis at” hvis det blir for vanskelig. − Svaret finnes på Internett, men poenget er at elevene kan vise at de kan

utlede svarene. − Del 3 er en geometrisk rekke, som i pensum i 3MX. − Del 4 kan bli litt brysom, men hvis elevene får det til for de lavere gradene,

burde det være mulig. − Alternativt kan man vise at kanten til et Von Koch-snøflak går mot uendelig,

men arealet går mot en grense som elevene kan regne ut. Sannsynligvis en vanskeligere oppgave; jeg har ikke forsøkt det ennå.

− Hvis man kombinerer fraktaler med komplekse tall burde det være mulig å trekke inn Mandelbrot-mengden; det blir en stor oppgave.

− Mye info på nettet om fraktaler, det som er viktig, er at oppgaven ikke bare handler om å ”snakke matematikk”.

Laget av Øystein Alsaker ([email protected]), Bergen Katedralskole, februar 2004


Matematikk 3MX eksempel 2 Taylor-polynomer Et Taylor-polynom av k-te grad rundt et punkt c er definert slik:

L+−+−+=−=∑∞

=

3)3(

0

)(

)(!3

)())((')()(!

)()( cxcfcxcfcfcxk

cfxP k

k

k

Oppgaven består av fem deler. Alle delene skal besvares, men du kan vektlegge delene etter eget valg.

1) Forklar hva et MacLaurin-polynom er og finn ut hva Lagrange-resten (Lagrange-remainder) til et Taylor-polynom er.

2) Hva blir MacLaurin-polynomet til et polynom? 3) Velg en funksjon og regn ut dens Taylor-polynom for forskjellige grader k rundt

et punkt c. Du kan enten velge en av funksjonene gitt nedenfor, eller velge en selv. Du skal ikke velge et polynom.

4) Tegn funksjonen og Taylor-polynomene i et koordinatsystem, og forklar hva som skjer med polynomene når du fjerner deg fra punktet c. Bruk Lagrange-resten for hvert enkelt polynom til å understøtte resultatene dine.

5) Gi eksempler på fenomener der man bruker Taylor-polynomer, og hvordan de brukes.

Eksempler på funksjoner du kan bruke i deloppgave 3:

1) 13 +xe2) )2cos( 3x3) )sin( 3

2 xx 4) )2cos( π−x 5) )(cos 2

2 x

6) xx

+−

11ln

7) )2ln( 2x+

8) 2

2 12

xe x −

Du kan bruke to dager til å forberede deg. Dagen før eksamen skal du levere inn en (foreløpig) oversikt over det du skal fortelle om, og litteraturliste. Du har mulighet til å bruke overhead, bærbar PC med prosjektør, tavle og andre hjelpemidler hvis det er ønskelig. Foredraget skal ikke vare i mer enn 15 minutter. Det er presentasjonens innhold og dybde som vil bli vurdert. Etter foredraget ditt vil du bli spurt om foredraget og eventuelle emner fra pensum som du går inn på i foredraget.


Alternativer/begrensninger/kommentarer:

- Oppgaven kan gjøres mer generell, man kan oppgi definisjonen av en sinusfunksjon, )sin(0 ϕ−= kxAy eller en eksponentialfunksjon (f.eks.) istedenfor predefinerte funksjoner.

kxeAy 0=

- Vanskelighetsgraden kan også reduseres med enklere funksjoner. - Du kan også legge inn Lagrange-resten for å be elevene gjøre flere beregninger på den, eventuelt fjerne den (markert i blått).

Laget av Øystein Alsaker ([email protected]) Bergen Katedralskole, februar 2004


Matematikk 3MX eksempel 3 Induksjonsbevis Et induksjonsbevis er en teknikk der en beviser gyldigheten av et utsagn for et heltall n, gitt at utsagnet gjelder for alle heltall lik eller større enn et første heltall n0. Induksjonsbeviset har tre steg:

1 Vis direkte at utsagnet er sant for 0nn = . 2 Anta at utsagnet er sant for . 0nk ≥3 Ved å bruke ”induksjonshypotesen”: vis at utsagnet er sant for . 1+= kn

Da må konklusjonen være at utsagnet er sant for alle heltall . 0nn ≥ Et eksempel: Vis at den deriverte av et polynom (for ). 1)'( −= nn nxx 1≥n

1) Her er . Dermed passer det for . 10 =n 1)'( 1 =x 0n2) Antar at det gjelder for . . kn = 1)'( −= kk kxx3) Erstatter så alle k med k+1, og bruker produktregelen for derivasjon til å vise

at : kk xkx )1()'( 1 +=+

kkkkkkk xkkxxxkxxxxx )1(1)'()'( 11 +=+=⋅+⋅=⋅= −+

Legg merke til at vi bruker aktivt at utsagnet er sant for kn = . Du kan ikke gå ut fra at utsagnet er sant for . Det er det du faktisk skal vise. 1+= kn Oppgaven består i at du skal vise to av utsagnene nedenfor. De har forskjellig vanskelighetsgrad, og du skal selv velge hvilket du vil løse:

1) Vis at 1)'( −−− −= nn nxx

2) Vis at ∑=

++=++++=

n

k

nnnnk1

22222

6)12)(1(321 L

3) Vis at 2

1)12(531)12( nnk

n

k=−++++=−∑

=

L

4) Vis at ∑=

⎟⎠⎞

⎜⎝⎛ +

=++++=n

k

nnnk1

233333

2)1(321 L

5) Vis at ∑ ∑ = =

−− −=−n

k

n

k

nk kk1 1

121 )1()1(

6) Bruk induksjon til å vise den generelle produktregelen '

21'

212'

121 )'( nnnn ffffffffffff LLLLL +++=7) Bruk induksjon til å vise formelen for en endelig geometrisk

sum:∑=

+

−−

=++++=n

k

nnk

rrrrrr

0

12

111 L


Du kan bruke to dager til å forberede deg. Du skal levere inn et (foreløpig) manuskript dagen før eksamen. Du skal vise bevisene dine på tavlen og kan bruke inntil 15 minutter til sammen. Du vil etterpå bli spurt om oppgaven din og om teori om rekker og følger. Alternativer/begrensninger/kommentarer: - Dette er en vanskelig oppgave. Et alternativ (hvis mulig) er å gjennomføre et

eksempel for elevene i forbindelse med at de blir tatt ut til eksamen. - Muligens brukbar som gruppeoppgave for 2–3 stykker? - Teksten er ikke helt lett å forstå; i oppgave 2 er det vanskelig å se at selve beviset

som må gjennomføres, er 6

)32)(2)(1()1(6

)12)(1( 2 +++=++

++ kkkkkkk

- dermed er mesteparten av matematikken på gymnasnivå hvis elevene først forstår framgangsmåten.

- En kan variere oppgavene, bruke andre konvergente rekker som eksempeloppgaver eller la elevene velge selv, selv om jeg tror at oppgaven da blir svært vanskelig.

- Hentet fra et appendiks i en matematikkbok for universitetet (R. A. Adams ”Calculus”)


Matematikk 3MX eksempel 4 Tor Oddvar Johannessen Ole G. Karlsen Sandefjord videregående skole (Den kursiverte teksten er ikke beregnet på eleven) Et fullverdig oppgavesett, slik vi kjenner det fra skriftlig eksamen, kan være et godt utgangspunkt også for en muntlig eksaminasjon. Men da er det ikke løsningene av regneoppgavene som skal stå i fokus, men i stedet forståelsen av de matematiske resonnementene og det matematiske begreps- og formelapparatet som ligger bak løsningene av oppgavene. En slik tilnærming til oppgavesettet gjør den muntlige eksamen tilstrekkelig "åpen", noe som må være et ufravikelig krav. Elevene skal ikke kunne komme til eksamen med ferdige løsninger. Oppgavesettet og et ferdigregnet løsningsforslag deles ut til elevene samtidig med melding om eksamen. I forberedelsestiden (2 dager er tilstrekkelig) kan elevene diskutere problemstillinger, og få tilbakemeldinger på sin forståelse av den matematikken som er anvendt i løsningen av oppgavesettet. Elevene bør beherske utledningen av aktuelle formler, regneregler eller andre resultater som er brukt i løsningsforslaget. Elevene vil ha mulighet for å samarbeide om oppgaven og innhente nødvendig informasjon i fellesskap. Teori og anvendelser knyttes sammen på en naturlig måte i meningsfylte problemstillinger. Eksamensformen kan elevene bli kjent med ved at det gjennomføres en eller to "prøve-eksamener" i løpet av skoleåret. I den generelle læreplanen er utvikling av sosial kompetanse og evnen til å samarbeide med andre viktige deler av målsettingen. Den nye eksamensformen vil evaluere disse læreplanmålene indirekte, gjennom de faglige kunnskapene elevene viser ved en individuell eksaminasjon. Samtidig som eksamensformen vil føre til ny læring og fordypning i noen matematiske emneområder, vil den gi elevene en tryggere eksamenssituasjon. En slik muntlig eksamen dekker opp pensum på samme måte som en skriftlig eksamen, men med en annen vinkling. Eksamensformen gir rom for ulike dybder av refleksjon, alle kan få vist hva de kan - samtidig som den sikrer "en individuell vurdering av elevenes kompetanse". Denne formen for muntlig eksamen kan benyttes i alle matematiske kurs. Det kan være aktuelt å ta utgangspunkt i tidligere eksamenssett, eller en kan komponere nye eksamensliknende sett etter behov. Oppgavesett, løsningsforslag og aktuelle oppgaver kan gjerne sendes sensor på forhånd. Et forslag til en muntlig eksamen med utgangspunkt i læreverket SINUS' forslag til årsprøve i 3MX våren 2003 (Omkring SINUS nr.18 Våren 2003) kan være som følger:


Til eleven: Muntlig eksamen - 3MX Du har fått utdelt et oppgavesett som dekker sentrale deler av pensum i 3MX. Et løsningsforslag følger med, der oppgavene i settet er løst. Oppgavesettet og løsningsforslaget skal du arbeide med i forberedelsestiden fram mot eksamen. Du vil møte ulike begrep, definisjoner, formler og regneregler både i oppgavesettet og i løsningsforslaget. Din oppgave er å forberede deg på å gjøre greie for begrep, definisjoner, og utledninger av formler og regneregler som er brukt i oppgavesettet og i løsningsforslaget. Det gjør du først og fremst ved å finne fram til aktuelle emneområder i læreboka eller i dine notater. Du står likevel fritt til å bruke de hjelpemidler du ønsker og du kan gjerne samarbeide med andre. Eksaminasjonen vil være individuell og vare ca. 30 min. Tillatte hjelpemidler under eksaminasjonen er kalkulator (eventuelt PC) og oppgavesettet med løsninger. Oppgavesettet: Oppgave 1 a) Finn summen av de 20 første leddene i rekkene. 1) 100 + 80 + 64 + 51,2 + … 2) 1 + 1,8 + 2,6 + 3,4 + … b) Undersøk om rekkene i oppgave a konvergerer. Finn eventuelt summen. c) Regn ut.

1) 2 410 ( 1)x x⋅ +∫ dx 2) 210 xx e dx⋅∫

Oppgave 2 En forretning har to avdelinger, en avdeling som selger ski og en annen avdeling som selger jaktutstyr. I jaktavdelingen er omsetningen i tusen kroner per dag x måneder etter 1. januar gitt ved

( ) 50 40sin , [0, 12]6

J x x xπ⎛ ⎞= − ∈⎜ ⎟⎝ ⎠

a) Tegn grafen til J. b) Når på året er omsetningen i jaktavdelingen minst og når er den størst?

Hvor stor er omsetningen per dag da? c) Finn ved regning når på året omsetningen i jaktavdelingen er 30 000 kr per

dag.


I skiavdelingen er omsetningen S(x) i tusenkroner per dag x måneder etter 1. januar gitt ved grafen nedenfor. Grafen er en cosinuskurve.

2 4 6 8 10 12

10

20

30

40

50

60

70 tusen kr

mdt

y

d) Vis ut fra grafen at

( ) 30 30cos6

S x xπ⎛ ⎞= + ⎜ ⎟⎝ ⎠

Den samlede omsetningen i tusen kroner per dag x måneder etter 1. januar er gitt ved

( ) ( ) ( )O x J x S x= +

e) Finn ved regning når på året den samlede omsetningen er størst. Hvor stor er omsetningen per dag da?

f) Finn ved regning når på året omsetningen er 55 000 kr per dag. Oppgave 3 I parallellogrammet ABCD har hjørnene koordinatene A(1, 1, 0), B(3, 4, 1) og C(1, 5, 2). a) Finn koordinatene til D. b) Vis at ∠B = 90°. c) Finn arealet av parallellogrammet. d) Vis at vektoren står vinkelrett på parallellogrammet. [1, 2, 4]n = −

r

e) Finn en likning for planet gjennom A¸ B, C og D. f) Finn avstanden fra punktet S(3, –1, 9) til parallellogrammet. g) Finn en parameterframstilling for linja l gjennom A og S. h) Ei kule K med sentrum i S tangerer parallellogrammet ABCD.

Finn likningen for kula. i) Finn koordinatene til skjæringspunktene mellom kula K og linja l. j) Finn koordinatene til tangeringspunktet mellom kula K og parallellogrammet.


Oppgave 4 Andrine Kjus kjører ned ei fjellside på ski. I det klokka blir satt i gang, er hun i et punkt S som ligger 100 m høyere enn innkomsten M. Vi legger inn et koordinatsystem med origo O som er slik at punktene S og M har koordinatene S(0, 0, 100) og M(1500, 0, 0). Enheten langs aksene er meter. Etter t sekunder er Andrine i et punkt P som er bestemt ved at

2 2

( ) [15 , 20 , 2 100]5 100t tOP r t t t t= = − − +

uuur r

a) Vis ved regning at Andrine bruker 100 s ned til innkomsten M. b) Finn fartsvektoren og farten etter t sekunder. c) Finn akselerasjonsvektoren og akselerasjonen etter t sekunder. d) Når har Andrine lavest fart?

Hvor stor er farten da? e) Hvor lang samlet strekning tilbakelegger hun på ferden fra S til M?

Hvor stor er gjennomsnittsfarten? Oppgave 5 I denne oppgaven antar vi at høyden av norske menn er normalfordelt med forventningsverdien m og standardavviket σ. I oppgave a og b antar vi at µ = 180,0 cm og at σ = 7,0 cm. a) Finn sannsynligheten for at en tilfeldig valgt mann er over 190,0 cm høy. b) Finn sannsynligheten for at gjennomsnittshøyden av 1000 tilfeldig valgte menn

er over 180,2 cm. I oppgave c antar vi at 28,0 % av alle norske menn stemmer på Arbeiderpartiet. c) Vi intervjuer 1000 tilfeldig valgte norske menn.

Finn sannsynligheten for at minst 29,0 % av dem stemmer på Arbeiderpartiet. Meningsmålingsinstituttet Din Mening intervjuer 1000 tilfeldig valgte norske menn. De finner at gjennomsnittshøyden er 180,3 cm og at standardavviket av målingene er 6,7 cm. Blant de 1000 er det 296 som vil stemme på Arbeiderpartiet. d) Finn et tilnærmet konfidensintervall for µ med konfidensnivå 0,95.

Gjør mest mulig ved regning. e) Finn et tilnærmet konfidensintervall med konfidensnivå 0,95 for oppslutningen

p om Arbeiderpartiet. Gjør mest mulig ved regning.


Løsningsforslag: (løsningene legges ved) Til sensor/eksaminator: Aktuelle oppgaver ved eksaminasjonen : (med utgangspunkt i oppgavesettet over) Spørsmålene som er nummererte og uthevet kan utgjøre et eksamenssett. Oppgave 1 1 Lag en uendelig geometrisk rekke som konvergerer, 2 Hvordan kan du undersøke om løsningene på oppgave 1c er korrekte?

Gjør det! Andre aktuelle spørsmål/oppgaver: a Hva menes med summen av konvergent rekke? b Skriv opp formelen for summen av de n første leddene i en geometrisk rekke.

Bruk denne til å utlede en formel for summen av uendelig geometrisk rekke som konvergerer.

c Kan både aritmetiske og geometriske rekker konvergere? Begrunn svaret. d Hva tror du menes med følgende utsagn: "Integrasjon er en kunst, mens

derivasjon er et håndverk"? Oppgave 2 3 Vis hvordan f(x) = a cos x + b sin x kan omformes til en sinusfunksjon. Andre aktuelle spørsmål/oppgaver: a Hvordan er den generelle definisjonen av de trigonometriske funksjonene? b Må grafen i figuren være grafen til en cosinuskurve? Begrunn svaret. c Tegn inn likevektslinjen og amplituden på figuren i oppgave 2. Hvor stor er

faseforskyvningen? d Den største verdien av omsetningen kan finnes på to ulike måter. Grei ut om

det matematiske resonnementet bak hver av metodene. e Kunne du løst oppgave 2f på andre måter enn i løsningsforslaget?


Oppgave 3 4 Hva betyr det at en vektor står vinkelrett på et plan? 5 Utled koordinatformelen for skalarproduktet for to vektorer i rommet.

Hvorfor kan du bruke den til å avgjøre om to vektorer står vinkelrett på hverandre?

Andre aktuelle spørsmål/oppgaver: a Bruk stedsvektorer til å finne koordinatene til vektoren mellom to punkter i

rommet. b Utled parameterframstillingen for en rett linje i rommet når et punkt på linja og

en retningsvektor for linja er gitt. c Utled likningen for et plan i rommet som inneholder punktet og

som har normalvektoren 0 0 0( , , )P x y z

[ , , ]n a b c=r .

d Utled likningen for en kule med radius r og med sentrum i et punkt .

0 0 0( , , )S x y z

Oppgave 4 6 Anta at tiden er parameter i en vektorfunksjon. Hvilken sammenheng er

det mellom posisjonsvektoren, fartsvektoren og akselerasjonsvektoren i et punkt på grafen til en vektorfunksjon (i planet)?

Andre aktuelle spørsmål/oppgaver: a Utled formelen for buelengden mellom to gitte punkter på en graf. Oppgave 5 7 Tegn sannsynlighetsfordelingen i oppgave 5b på kalkulatoren. 8 Hva menes med et konfidensintervall med et bestemt konfidensnivå? 9 Bruk kalkulatoren til å bestemme konfidensintervallet i oppgave d). Andre aktuelle spørsmål/oppgaver: a La X være en stokastisk variabel og forklar begrepene forventningsverdi,

standardavvik og varians. b Vis hvordan vi kan uttrykke forventningsverdien for en stokastisk variabel X i et

binomisk forsøk. Forsøket består av n delforsøk der sannsynligheten for at hendingen A inntreffer er lik p i hvert delforsøk. X er antall ganger A inntreffer.

c Forklar hva en normalfordeling er. d Forklar hvordan normalfordelingskurven kan brukes til å beregne

sannsynligheten for at en bestemt verdi av en stokastisk variabel X skal inntreffe. Forandrer sannsynligheten seg dersom vi bruker gjennomsnittet i en stikkprøve - i stedet for ett element? Forklar!

e Bestem konfidensintervallet i oppgave e) ved å bruke kalkulator.


Innspill til fysikkoppgavene (Som innledning til oppgaveforslag i fysikk ligger utskrift av to e-poster med nyttige betraktninger fra Hans-Petter Ulven, Adolf Øiens skole.) Presentasjon av meg selv Hans-Petter Ulven Siv.ing. elektro, hovedfag matematikk, grunnfag IT Arbeid: Adolf Øiens skole siden 1983, heltid og deltid Program for lærerutdanning siden 1985, heltid, deltid, timelærer Mitt forhold til muntlig eksamen med 2 dagers forberedelse Jeg er usikker på om dette er en bedre ordning, men synes ordningen er såpass interessant at den bør prøves ut, i hvert fall en gang eller to til, før andre og jeg trekker endelige konklusjoner. Jeg ser følgende fordeler: - mer "moderne", mer i tråd med generelle og nyere læreplanmål - ikke "nakkeskuddeksamen" - oppmerksomheten er rettet mot å få vist hva man kan (i motsetning til å prøve å

avsløre hva man ikke kan) - prosjektorientert, problemløsing, praktisk arbeid/undersøkelse Jeg ser følgende ulemper: - urettferdighet

Foreldrehjelp/tilgang på ekspertise og hjelpemidler (Internett, bøker, fagpersoner)

Ulike tolkninger av vurdering og modell rundt i landet Vurdering: forskjellig praksis, mange tør ikke ta taksonomien alvorlig og gi 2 på reproduksjon.

- uklare begreper: "tema"/"oppgave"/"problemstilling" "prosjektorientert" \"framføring"/"foredrag"/"presentasjon"/"forelesning" veiledning/opplæring: grenseoppgang? - vanskelig å lage gode temaer (lærere) - enda vanskeligere å lage gode problemstillinger (elever) - svake elever har problemer med denne modellen, da den per definisjon stiller

mye høyere krav om høyere nivåer av forståelse og abstraksjonsevne


Så til saken Jeg tror det er viktig at vi er enige om følgende, før vi vurderer de forslagene vi måtte komme fram til: Tema: Hva er et godt tema? Kriterier? Problemstilling: Hva er en god problemstilling? Hva forventer vi at elevene skal gjøre og prestere? (Selv om det er elevene selv som skal lage problemstillinger, så tror jeg ikke vi kan lage gode temaer uten at vi selv spontant ser mange mulige problemstillinger for hvert tema vi lager!) Jeg kaster fram noen spørsmål og noen tanker om dette: Jeg liker ikke ordet oppgave, synes tema bør brukes konsekvent (gjøres ikke i sentrale skriv, dessverre). Viktige spørsmål: Hvor åpent <-> hvor styrt? Eksempler fra fysikk: "ENERGI" (åpent) "Gi en forelesning om hva lys er" (lukket) Hva legger vi i "prosjektorientert"? Selv mener jeg følgende vil kjennetegne en god prosjektorientert problemstilling: − Tittelen er formet som et spørsmål. − Den skal kreve et selvstendig arbeid, helst en undersøkelse. − Den skal være en engangsoppgave som ikke er gjort før, og som ikke kan

besvares med ja eller nei, men krever diskusjon, refleksjon og vurdering. − Den skal ikke kunne løses bare ved å samle informasjon fra bøker, leksika og

Internett. − Arbeidet skal ikke bare være lesing og skriving, men en undersøkelse som

krever praktisk arbeid. − Eleven skal være problemløser, ikke journalist. − Den skal ha dybde, ikke bredde (spesiell, ikke generell). Indirekte vil dette også være et kriterium for et godt tema: Er det mulig å lage slike problemstillinger ut fra det foreslåtte temaet? Jeg prøver å illustrere hva jeg mener med noen eksempler: På vår skole var det noen som foreslo temaet "Nidarosdomen" som tema i matematikk. De tenkte da at elevene kunne se på arkitektur, geometri osv. Slike løsninger mener jeg selv blir "journalistarbeid". Selv om problemstillingen er søkt og unyttig, ville jeg selv honorere en elev som har valgt problemstillingen "Hvor tung er Nidarosdomen?" meget høyt, da dette ikke kan slås opp noe sted; eleven må


selv planlegge og gjennomføre arbeidet. (Problemstillingen er selvfølgelig uinteressant og totalt unyttig, men det synes jeg ikke er noe problem.) Et annet forslag, fra samfunnskunnskap, jeg har sett er temaet "Et flerkulturelt Norge?" Egentlig et ganske godt tema, men oppmuntrer til "journalistarbeid", dvs. at man redigerer sammen stoff og artikler som andre har skrevet. Det jeg ønsker meg, er en elev som f.eks. velger problemstillingen: "Er borettslaget mitt flerkulturelt?" (eventuelt blokken min, nærområdet ...) Igjen: Eleven må selv gjøre et arbeid og utrede noe som ikke bare kan kopieres fra andre kilder, og gjennom dette arbeidet demonstrere at han behersker fagets metoder og arbeidsmetoder. Ut fra dette mener jeg at følgende temaer ikke er gode: "Gi en forelesning om hva lys er." "Forelesning"? Det er da ikke det vi ønsker! Vi ønsker en redegjørelse for et arbeid (et prosjekt / en undersøkelse) som er gjort, med egne refleksjoner, konklusjoner og vurderinger, samt redegjørelse for metodevalg, problemer og løsninger. Altså: Ord som "forelesning", "foredrag", "presentasjon" bør antagelig unngås, og elevene bør i stedet få mer utfyllende informasjon om hva vi egentlig ønsker de skal si og gjøre i samtalen med sensorene. Et annet: "På en internasjonal elevkonferanse om språk og litteratur er du bedt om å holde et foredrag over temaet identitet i norsk litteratur eller i norsk språk." "Foredrag"? Ad balansen mellom åpenhet og styring: I fysikk og matematikk er mange av de forslagene jeg har hørt, preget av å være rene avskrifter av kapitlene i lærebøkene:

− Lys − Energi − Energioverføring − Bevegelse − Integrasjon − Statistikk − Geometri – praktisk nytteverdi

I og for seg kan dette være gode temaer som gir gode problemstillinger, men de har i seg en føring i retning av å ta utgangspunkt i læreboken og det som står der, istedenfor å finne en problemstilling hjemme eller ute i samfunnet og komme mer over på anvendelse av det som står i lærebøkene. Jeg ønsker meg problemstillinger à la

− Bruker familien min for mye energi? − Hvilke muligheter har vi for å spare energi i huset vårt?


Altså: Det gjelder å bruke generelle kunnskaper fra lærebok til å gjøre en undersøkelse på en helt spesiell situasjon og finne svar selv. Noen temaer som jeg synes er bedre:

− leker (leketøy) − sykling − snowboard − meningsmåling

De er mer styrt, men fremdeles ganske åpne. Det fine er at de styrer/gir føringer i retning av å anvende kunnskapen på noe utenfor skolen og læreboken. Til slutt noen forslag jeg selv lanserte på min skole i våres – antagelig for styrt, og mer problemstillinger enn temaer, men se dem som utspill til en diskusjon:

Hvordan jeg ble rik på utleie av parkeringsplass Mitt første forsikringsselskap Vurdering av om det lønner seg å la være å betale parkeringsgebyr

Et poeng med disse er at de går rett inn i statistikkdelen i 3MX-pensumet, og at de krever at eleven forlater læreboken og går ut og gjør en undersøkelse som krever god forståelse av de metoder og begreper som er med i læreplanen. Problemet er at dette er nærmere problemstillinger enn temaer, selv om de fremdeles har en viss åpenhet i metodevalg og fokus. Mitt tankekors er at hvis disse ble erstattet med temaet "Forventning og lønnsomhet" (som alle kunne gi de tre problemstillingene/temaene ovenfor), hvor mange elever ville da finne på såpass "kreative" problemstillinger som mine eksempler? Altså: Mitt spørsmål er: Kan vi tillate oss å gi mer styrende temaer, med føringer som gjør det lettere å finne "gode"/"kreative"/"originale" problemstillinger? Dette ble en lang e-post, så jeg slutter her foreløpig ... M.v.h. Hans-Petter Ulven E-post datert 27.01.2004: Til "muntlig-gruppen" Beklager sen respons, men det skjer ganske mye for tiden. Kommentarer til Guttorm Iversen: Jeg er enig i dine innvendinger, og i at jeg kanskje tenker for "høytflyvende og krevende". Mye tyder på at vi må være realistiske og pragmatiske. Dette innebærer kanskje at man må gi ferdige problemstillinger istedenfor bare temaer. Eller kanskje begge deler, men med et signal om at egenprodusert problemstilling vil gi bedre vurdering? Men, det er et problem for oss at de som har kjempet fram denne ordningen, antagelig er like høytflyvende, og at mine tanker bare er et forsøk på å ta føringene i sentrale rundskriv og debatten på Opplæringsregion Nords konferanse på Stjørdal


alvorlig og bokstavelig. Mitt problem blir at hvis man ikke skal følge disse ideelle føringene (prosjektorientering, Blooms taksonomi i vurderingen osv.), så forsvinner mange av fordelene med hele ordningen, slik at ulempene tilsier at man like godt kan gå tilbake til det gamle systemet. (Som Guttorm Iversen sier: "Eksamen må ikke bli så avansert at den er umulig for svake elever, da er dagens modell bedre!") Praktisk arbeid og de naturvitenskapelige fagene Jeg er enig i at fy, bio, kj osv. må/bør ha praktisk/eksperimentelt innhold i eksamen. Både Iversen og Grimstvedt er inne på problemer med utstyr, rom og veiledere. Personlig ville jeg foretrekke at elevene gjorde undersøkelser utenfor skolen mer i "Øgrim og Ormestad"-stilen, med relativt enkle hjelpemidler. Anvendelse av metode antagelig viktigere enn avansert utstyr? (Men, jeg ser klart at jeg også her kanskje overvurderer elevene ...) Det er antagelig viktig å kaste fram mer eller mindre gjennomtenkte ideer, så jeg prøver litt: Newton og bilen (Eller kanskje: "Bevegelseslovene og bilen", eller "Trafikk og fysikk") (Kan eventuelt gi flere signaler:

− Newtons plass i kjøreopplæringen − Fart, friksjon og bremselengder − Forbikjøring eller ikke, det er spørsmålet)

Energi − Energi i hjemmet

Eventuelt: − Vårt energiforbruk − Energioverføringer i huset vårt − Energisparing i hjemmet − Kjøleskapet vårt − Energi, slanking og mosjon − Praktiske anvendelser av refleksjon, brytning eller interferens − Bilbatteriet Eventuelt: − Gode råd til norske vinterbilister − Analyse av bilens bruk av elektrisk energi

− Lyspærer før og nå − Fysikk og våpen − Sykkelen min − Praktisk anvendelse av ... (Kan putte inn nesten alle mulige kapitteloverskrifter) − Praktiske anvendelser av geometri − Avstandsmåling, med og uten hjelpemidler − Vurdering av ... (mobilabonnementer, strømregning, sparekontobetingelser m.m.) − Trafikk og statistikk − Gallup − Lommeregneren min − Det læreren ikke viste oss på lommeregneren


− Morsomme/interessante funksjoner jeg har oppdaget i lommeregneren − Numerisk matematikk og lommeregneren − Matematikk og idrett − Bør jeg forsikre meg mot ... ? − Er det periodisk? − Pengespill − Matematikk og framtid M.v.h. Hans-Petter Ulven Februar 2004


Fysikk 2FY eksempel 1 Bohrs atommodell Grei ut om Bohrs atommodell. Ta gjerne og med tidlegare modellar sine sterke og svake punkt. Prøv å tenkja ut eit forsøk som er knytta til Bohr sin atommodell. Mål i læreplanen: 1a,b,c, 2a,b,c,d,f, 4c,d, 6a,b. Her kan eleven (evt. sensor og eksaminator) ta opp: Bohr sine postulat Energinivåa i atomet. Fotonenergiar og bølgjelengder. Dei ulike seriane. Absorbsjon. Luminescens. Er lys bølgjer eller partiklar. Det elektromagnetiske spekteret. Kvantisering av energi.

Rekneoppgåver med bølgjelengder ved ulike elktronsprang. Forsøk med å finna bølgjelengdene i lyset frå ein gass. Bestemma gassen. Fysikk 2FY eksempel 2 Varmepumper Finn mellom anna ut korleis varmepumper fungerer og korleis dette blir samanlikna med å nytta elektriske omnar til oppvarming. Planlegg og eit forsøk som har tilknytting til emnet. Mål i læreplanen: 1a,d,e,g 2a,b,c,d, 5b, 7a,b,d, 8a,b. Her kan eleven (evt. sensor og eksaminator) ta opp: Korleis syklusen i varmepumpa er. Samanlikna med kjøleskap. Komprimering og temperaturauke. Tilstandslikninga. Kondensasjonsvarme. Utviding og temperaturauke. Tilstandslikninga. Fordampingsvarme. Rekna ut varmemengda som må til for å varma opp lufta i ei stove. Varmetap.

Eit forsøk, t.d. med kondensasjonsvarme for vassdamp, varmekapasitet for ein stein, spesifikk varmekapasitet eller smeltevarme.


Fysikk 3FY eksempel 1 Fermioner og bosoner Alle kjente partikler er enten bosoner eller fermioner. Bosoner følger Bose-Einstein-statistikk, mens fermioner følger Fermi-Dirac-statistikk. Kort sagt har bosoner heltallig kvantemekanisk spinn, mens fermioner har halvtallig kvantemekanisk spinn. Dette har en sterk effekt på vår forståelse av materien både i faststoff-fysikk og i atom-, kjerne- og partikkelfysikk. Du skal redegjøre for hva bosoner og fermioner er, og hvilken effekt dette har på vår verden og eventuelle bruksområder eller eksperimentelle resultater. Du skal selv avgrense og velge tema mer spesifikt. Mulige angrepsområder:

− oppbygningen av metaller − atomets struktur − fundamentale krefter i naturen og deres effekt på makrokosmos − superledning − superfluiditet − lasere − halvledere

Du kan bruke to dager til å forberede deg. Dagen før eksamen skal du levere inn en (foreløpig) oversikt over det du skal fortelle om, og litteraturliste. Du har mulighet til å bruke overhead, bærbar PC, tavle og andre hjelpemidler hvis det er ønskelig. Foredraget skal ikke vare i mer enn 15 minutter. Det er presentasjonens innhold og dybde som vil bli vurdert. Du skal ikke skrive av det som står i læreboken, men hvis presentasjonen går inn på formler og formuleringer som står i boken, har du selvfølgelig anledning til å bruke dem. Etter foredraget ditt vil du bli spurt om foredraget og eventuelle emner fra pensum som du går inn på i foredraget. Alternativer/begrensninger/kommentarer:

- Jeg har lagt inn i blått deler av oppgaven som kan utelates for eventuelt å gjøre den vanskeligere.

- Oppgaven kan også formuleres ut fra spinn/rotasjon eller andre vinkler (partikkelfysikk, atomfysikk osv.)

- Selv om dette emnet ikke er pensum i 3FY, går emnet inn på pensum fra 3FY og 2FY og burde være overkommelig, avhengig av hvordan elevene griper emnet an.

Laget av Øystein Alsaker ([email protected]), Bergen Katedralskole, februar 2004.


Fysikk 3FY eksempel 2 Kosmologi Du skal fortelle om kosmologien, teorien om universets opprinnelse. Du skal selv avgrense temaet ytterligere og velge ut emner som du ønsker å trekke fram. Mulige angrepsmåter:

− Big Bang i forhold til alternative vitenskapelige forklaringsmodeller − universets endelikt − utvider universet seg fortere og fortere? − er våre naturlover konstante, eller forandrer de seg når universet utvider seg? − sammenhengen med partikkelfysikk − eksperimentelle resultater

Du kan bruke to dager til å forberede deg. Du skal levere inn en (foreløpig) oversikt over hva du skal fortelle om, og litteraturliste dagen før eksamen. Du har mulighet for å bruke overhead, bærbar PC, tavle og andre hjelpemidler hvis det er ønskelig. Foredraget skal ikke vare i mer enn 15 minutter. Det er presentasjonens innhold og dybde som vil bli vurdert. Du skal ikke skrive av det som står i boken, men hvis presentasjonen går inn på formler og formuleringer som står i boken, har du selvfølgelig anledning til å bruke dem. Etter foredraget ditt vil du bli spurt om foredraget og eventuelle emner fra pensum som du går inn på i foredraget. Alternativer/begrensninger/kommentarer:

− Man kan fjerne det i blått for å gjøre oppgaven vanskeligere, men jeg tror dette er problemstillinger elevene ikke kommer til å tenke over, men som det kan være nyttig å ta stilling til.

− Kosmologi er nevnt i 3FY, og oppgaven ligger derfor innenfor pensum. Laget av Øystein Alsaker ([email protected]), Bergen Katedralskole, februar 2004.


Fysikk 3FY eksempel 3 Generell relativitetsteori. Du skal redegjøre for aspekter ved Einsteins generelle relativitetsteori i form av et foredrag. Du skal selv avgrense temaet ytterligere og velge ut emner som du ønsker å trekke fram. Mulige angrepsvinkler for oppgaven:

− relasjonen til gravitasjon − gravitasjonslinser − relasjonen til den spesielle relativitetsteorien − relasjonen til observerte fenomener og gjennomførte eksperimenter − alternative relativitetsteorier − hvorfor vi trenger relativitetsteorien

Du kan bruke to dager til å forberede deg. Dagen før eksamen skal du levere inn en (foreløpig) oversikt over det du skal fortelle om, og litteraturliste. Du har mulighet for å bruke overhead, bærbar PC, tavle og andre hjelpemidler hvis det er ønskelig. Foredraget skal ikke vare i mer enn 15 minutter. Det er presentasjonens innhold og dybde som vil bli vurdert. Du skal ikke skrive av det som står i boken, men hvis presentasjonen går inn på formler og formuleringer som står i boken, har du selvfølgelig anledning til å bruke dem. Etter foredraget ditt vil du bli spurt om foredraget og eventuelle emner fra pensum som du går inn på i foredraget. Alternativer/begrensninger/kommentarer:

− Som i de andre oppgavene kan du begrense informasjonen gitt i oppgaveteksten (markert i blått), selv om jeg frykter at foredraget kan bli litt tamt uten disse små linjene til å anspore elevene.

− Oppgaven er relatert til pensum via astrofysikk og relativitetsteori. Et spennende og sært emne.

Laget av Øystein Alsaker ([email protected]), Bergen Katedralskole, februar 2004.


Fysikk 3FY eksempel 4 Rotasjon Rotasjon er et emne som ikke er med i 3FY, men et er likevel et viktig fysisk fenomen. Både bilhjul og CD-spillere roterer, og vekselsstrøm blir laget av en roterende strømsløyfe i et magnetfelt, drevet av en ytre kraft. Redegjør for rotasjon som fysisk fenomen, og forklar hvordan vi kan gjøre beregninger om rotasjon. Du skal selv avgrense temaet ytterligere og velge ut emner som du ønsker å trekke fram. Mulige angrepsvinkler for oppgaven:

− framdrift av biler − treghet og treghetsmoment (inertia and moment of inertia) for forskjellige

roterende legemer − kraftmoment (torque) − bevaring av angulært moment (angular momentum) − klassisk spinn i motsetning til kvantemekanisk spinn − rotasjon av stjerner, planeter, galakser osv.

Du kan bruke to dager til å forberede deg. Dagen før eksamen skal du levere inn en (foreløpig) oversikt over hva du skal fortelle om, og litteraturliste. Du har mulighet for å bruke overhead, bærbar PC, tavle og andre hjelpemidler hvis det er ønskelig. Foredraget skal ikke vare i mer enn 15 minutter. Det er presentasjonens innhold og dybde som vil bli vurdert. Du skal ikke skrive av det som står i boken, men hvis presentasjonen går inn på formler og formuleringer som står i boken, har du selvfølgelig anledning til å bruke dem. Etter foredraget ditt vil du bli spurt om foredraget og eventuelle emner fra pensum som du går inn på i foredraget. Alternativer/begrensninger/kommentarer: - Teksten i blått kan sløyfes, men foredragene kan lett bli tamme hvis elevene ikke

settes litt på sporet, tror jeg. - Temaet kommer innom pensum via sentripetalakselerasjon og vekselstrøm. - Temaet er viktig for videre studier; en slik oppgave vil lette eventuelle overganger

til høyskole-/universitetsstudier i fysikk

Bergen Katedralskole, februar 2004 Øystein Alsaker ([email protected])


Fysikk 3FY eksempel 5 Trafikkuhell med bil Du kan gjerne vera innom fleire sider av temaet, og så ta ei side litt grundigare. Prøv og å gjennomføra eit laboratorieforsøk som har tilknytting til det du tek opp. Mål i læreplanen: 1a,d,e 2a,b,c,d 4a,b,c Her kan eleven (evt. sensor og eksaminator) ta opp: Bremsestrekning ( Friksjonsarbeid og endring i kinetisk energi.) Kva rørslemengda har å seia i ein kollisjon. Komprimering av karrosseriet. Krafta på bilbeltet. Impulsen i kollisjonen. ( Fin til forsøk med dataloggar). Krefter ved køyring i horisontal kurve. Krefter ved køyring i dosert kurve. Køyring i stor fart over bakketoppar. Rekneoppgåver innan dei nemnde situasjonane. Gjennomføra eit forsøk. Fysikk 3FY eksempel 6 Satellittantenna og TV satellittar Prøv å få med deg fleire sider ved emnet, som til dømes innstillinga av antenna, plassering av satellitten, atmosfæriske forstyrringar, og ta helst med eit forsøk som har ei viss tilknyting til emnet. Mål i læreplanen: 1a,d,e,h, 2a,b,d,e, 3g, 4a, b Her kan eleven (evt. sensor og eksaminator) ta opp:

− Korleis må ein satellitt plasserast for at han skal verta geostasjonær.( Reknast ut.)

− Antenna si retning aust-vest og vinkel over horisonten. − Kinetisk-, potensiell- og total energi for satellittar og romskip generelt. − Energi som skal til for å få opp satellitten. − Elektromagnetiske bølgjer. − Rekneoppgåver innan gravitasjon og satellittrørsle. − Forsøk med sentripetalkraft.


Fysikk 3FY eksempel 7 NØDPEILESENDAR Læreplanmål: 2a, b,c og 4a Referansar: Nytt om Romfart 14. årgang nr.51 Du skal gjere greie for naudsystemet SARSAT – COMPAS som er basert på bruk av dopplereffekten. Som innleiing skal du vise korleis dopplereffekten kan brukast til å finna farten til ein bil. Du kan gjera videoopptak av bil i fart, eller du kan laga ein dataanimasjon. Du bruker utstyr frå fysikklaboratoriet for å finna farten. Ta utgangspunkt i artikkelen ovanfor, og forklar korleis satellitten kan oppdaga naudpeilesendarar ved hjelp av dopplereffekten. Gjer utrekningar om høgd, fart og omlaupstider for satellittar i polarbane. Bruk naudsystemet SARSAT – COSPAS og naudpeilesendar Epirb (406 MHZ) som eksempel for utrekningar. Vedlegg: Eksempel på elevlaga dataanimasjon Verktøy: 3D Studio MAX Idear til tilsvarande oppgåver: Geostasjonære satellittar for TV-sendingar Satellittar til GPS-navigering Satellittar til telefoni Helge Mikal Røssland Fysikk 3FY eksempel 8 Grunnleggjande likningar Læreplanmål: 1,3 og 6 Referansar: Finn bøker der du kan lesa om Newtons lover, Lorenztransforma-sjonane, Schrødingerlikninga og likningane til Maxwell. Fysikkfaget er mellom anna delt inn i disiplinane

− mekanikk med relativitetsteori − elektromagnetisme − kvantefysikk

Finn fram dei grunnleggjande likningane som gjeld for kvart av desse fagfelta. Ta utgangspunkt i nokre av likningane, og vis korleis du kan utleie kjende samanhengar og lover i 3FY. Helge Mikal Røssland


Fysikk 3FY eksempel 9 Skulefysikken Læreplanmål: 1 og 5 Referansar: Frå Fysikkens verden 1999 nr. 4 (Er massane hastighetsavhengige)?

Lærebøker i fysikk for gymnaset og den vidaregåande skulen frå forskjellige tidsepokar (frå 1950 og fram til no)

Fysikkfaget i skulen har utvikla seg og forandra seg mykje dei siste 50 åra. Finn eksempel frå lærebøker opp gjennom tidene som viser samanhengen mellom utviklinga i samfunnet og kva som blir undervist i fysikkfaget. Vis korleis nye oppdagingar og oppfinningar har prega utviklinga av lærebøkene. Kan du finna ting som ikkje lenger er interessante eller påstandar som har vist seg å vera usanne? Ta spesielt for deg omgrepa kvilemasse og relativistisk masse som eksempel på omgrep som har falle ut. Helge Mikal Røssland Fysikk 3FY eksempel 10 RELATIVITETSTEORIEN Læreplanmål: 5a og 5b Referansar: RST-posten våren 1999 nr. 3 Hawking: Univers uten grenser Du skal halda foredrag om relativitetsteorien. Stikkord er

− tidslenging − lengdekontraksjon − tvillingparadokset − samtidige hendingar − rørslemengda til raske elektron

Fortel om samanhengen mellom akselerasjon og tidsmåling. Bruk tvillingparadokset og GPS-navigasjon som eksempel. Lag modellar av tog og perrong (animasjon eller modellar av tre eller papp) som illustrerer samtidige hendingar sedde frå tog og perrong. Helge Mikal Røssland


Kjemi 3KJ eksempel 1 Rammer: To dager med forberedelse Elevene deles i to grupper. Hver gruppe får utlevert et oppgavesett Selve eksamen er individuell Lærer/kjemilab./biblotek/PC må være tilgjenglig i forberedelsestida Elevene skal ha praktisk del under selve eksamen. Elevene gjør selv klar utstyret til dette dagen før eksamen. Selve eksamen er delt inn i en forberedt del (20–25 min), og en samtaledel (maks. 20 min). Den forberedte delen skal eleven styre selv både teoretisk og praktisk. Her er det stort rom for at presentasjonen kan skje på ulike måter, men eleven må i samarbeid med faglærer sikre at opplegget er praktisk mulig. Samtaledelen har som hensikt å sikre at eleven får vist både faglig dybde og bredde, og tar i hovedsak utgangspunkt i foredraget. Oppgave: Ukjent saltblanding Finn hvilke ioner saltblandingen inneholder. Presenter resultatene til muntlig eksamen, og demonstrer viktige praktiske deler av forsøkene du gjorde. Lag et foredrag med utgangspunkt i de stoffene du fant, og knytt dem til målene i læreplanen for 3 3KJ. Sogn og Fjordane, februar 2004 Ole-Hermann Meløy


Kjemi 3KJ eksempel 2 Rammer: To dager med forberedelse Elevene deles i to grupper. Hver gruppe får utlevert et oppgavesett Selve eksamen er individuell Lærer/kjemilab./biblotek/PC må være tilgjenglig i forberedelsestida Elevene skal ha praktisk del under selve eksamen. Elevene gjør selv klar utstyret til dette dagen før eksamen. Selve eksamen er delt inn i en forberedt del (20–25 min), og en samtaledel (maks.20 min). Den forberedte delen skal eleven styre selv både teoretisk og praktisk. Her er det stort rom for at presentasjonen kan skje på ulike måter, men eleven må i samarbeid med faglærer sikre at opplegget er praktisk mulig. Samtaledelen har som hensikt å sikre at eleven får vist både faglig dybde og bredde, og tar i hovedsak utgangspunkt i foredraget. Oppgave: Organisk analyse Finn hvilket organisk stoff du har fått utlevert. Presenter resultatene til muntlig eksamen, og demonstrer viktige praktiske deler av forsøkene du gjorde. Lag et foredrag med utgangspunkt i det stoffet du fant og knytt dette til målene i læreplanen for 3Kj. Sogn og Fjordane, februar 2004 Ole-Hermann Meløy


Biologi 3BI eksempel 1 Rammer: To dager med forberedelse Elevene deles i to grupper som får forskjellig oppgave Selve eksamen er individuell Lærer/biologilab./biblotek/PC må være tilgjenglig i forberedelsestida Elevene skal ha praktisk del opp mot forsøk/objektsamling/feltundersøking under selve eksamen. Elevene gjør selv klar utstyret til dette dagen før eksamen. Selve eksamen er delt inn i en forberedt del (20–25 min) og en samtaledel (maks. 20 min). Den forberedte delen skal eleven styre selv både teoretisk og praktisk. Her er det stort rom for at presentasjonen kan skje på ulike måter, men eleven må i samarbeid med faglærer sikre at opplegget er praktisk mulig. Samtaledelen har som hensikt å sikre at eleven får vist både faglig dybde og bredde, og tar i hovedsak utgangspunkt i foredraget. Oppgave: Enzym Presenter et enzymforsøk, og demonstrer viktige praktiske deler av forsøket. Lag et foredrag med overskrift: Enzym knyttet til målene fra læreplanen for 3BI. Sogn og Fjordane, februar 2004 Ole-Hermann Meløy


Biologi 3BI eksempel 2 Rammer: To dager med forberedelse Elevene deles i to grupper som får forskjellig oppgave Selve eksamen er individuell Lærer/biologilab./biblotek/PC må være tilgjenglig i forberedelsestida Elevene skal ha praktisk del opp mot forsøk/objektsamling/feltundersøking under selve eksamen. Elevene gjør selv klar utstyret til dette dagen før eksamen. Selve eksamen er delt inn i en forberedt del (20–25 min) og en samtaledel (maks. 20 min). Den forberedte delen skal eleven styre selv både teoretisk og praktisk. Her er det stort rom for at presentasjonen kan skje på ulike måter, men eleven må i samarbeid med faglærer sikre at opplegget er praktisk mulig. Samtaledelen har som hensikt å sikre at eleven får vist både faglig dybde og bredde, og tar i hovedsak utgangspunkt i foredraget. Oppgave: DNA Presenter et forsøk som har med DNA og genteknologi å gjøre. Demonstrer viktige deler av forsøket. Lag et foredrag med tittelen: DNA: muligheter og farer. Sogn og Fjordane, februar 2004 Ole-Hermann Meløy


Biologi 3BI eksempel 3 Rammer: To dager med forberedelse Elevene deles i to grupper som får forskjellig oppgave Selve eksamen er individuell Lærer/biologilab./biblotek/PC må være tilgjenglig i forberedelsestida Elevene skal ha praktisk del opp mot forsøk/objektsamling/feltundersøking under selve eksamen. Elevene gjør selv klar utstyret til dette dagen før eksamen. Selve eksamen er delt inn i en forberedt del (20–25 min) og en samtaledel (maks. 20 min). Den forberedte delen skal eleven styre selv både teoretisk og praktisk. Her er det stort rom for at presentasjonen kan skje på ulike måter, men eleven må i samarbeid med faglærer sikre at opplegget er praktisk mulig. Samtaledelen har som hensikt å sikre at eleven får vist både faglig dybde og bredde, og tar i hovedsak utgangspunkt i foredraget. Oppgave: Objektsamling Lag et foredrag med tittel: Min objektsamling knyttet til målene fra læreplanen for 3BIO. Sogn og Fjordane, februar 2004 Ole-Hermann Meløy


Mediekunnskap Mediekunnskap modul 1 eksempel 1 Forberedelsestid: 48 timer Tema: Den økende tabloidiseringen i mediene Læreplanen sier: Elevene skal − utvikle sin evne til å forstå hvordan mediene velger ut og presenterer sitt stoff (2a) − ha innsikt i medienes rolle som sosialiseringsfaktor og kunnskapskilde (2e) − ha kjennskap til hvordan de ulike mediene kan påvirke folks oppfatning av seg

selv og virkeligheten (2f) − ha kjennskap til hvordan mediene kan skape informasjonskløfter i samfunnet (2g) − ha kjennskap til ulike programtyper i radio og fjernsyn (3d) − ha kjennskap til hva som kjennetegner fakta- og fiksjonsstoff (3f) − kunne analysere og vurdere ulike sjangere i radio, avis, film og fjernsyn (3g) Voss, februar 2004 Elisabeth Sølvberg Aase Mediekunnskap modul 1 eksempel 2 Forberedelsestid: 48 timer Tema: Eierforhold i norske medier Læreplanen sier: Elevene skal − ha kjennskap til mediestrukturen og viktige mediebedrifter i Norge (2h) − ha kjennskap til offentlig mediepolitikk (2i) − ha kjennskap til medieøkonomi (2j) Voss, februar 2004 Elisabeth Sølvberg Aase

Mediekunnskap modul 1 eksempel 3 Forberedelsestid: 72 timer (3 døgn) Tema: Filmproduksjon Læreplanen sier: Elevene skal − ha øvelse i å vurdere ulike kilders pålitelighet (1f) − utvikle sin evne til å forstå hvordan mediene velger ut og presenterer sitt stoff (2b) − ha kunnskaper om dramaturgi og fortellerteknikk i film- og fjernsynsproduksjon

(3c) − ha kjennskap til ulike programtyper i … fjernsyn (3d) − ha kjennskap til hva som kjennetegner fakta- og fiksjonsstoff (3f) − selv kunne bruke kunnskapene ved å lage eksempler på ulike uttrykksformer (3i) − ha kunnskaper om arbeidsgangen ved … bildeproduksjoner (4a) − kjenne til og kunne anvende utstyr og hjelpemidler for produksjon av …bilde (4b) − kunne utføre enkel … bildeproduksjon i samarbeid med andre (4c) Forslag til oppgave 1 Lag en saklig videoproduksjon på 15 minutter. Den skal ta opp en problemstilling som er aktuell i lokalsamfunnet der eleven bor. 2 Gi en vurdering av produksjonsprosessen og det ferdige produktet. Voss, februar 2004 Elisabeth Sølvberg Aase Mediekunnskap modul 1 eksempel 4 Forberedelsestid: 48 timer Tema: Informasjonskløfter Læreplanen sier: Elevene skal − ha kunnskap om medievaner, kunne drøfte hva som påvirker valg av medier og

program (2c) − ha innsikt i medienes rolle som sosialiseringsfaktor og kunnskapskilde (2e) − ha kjennskap til hvordan de ulike mediene kan påvirke folks oppfatning av seg

selv og virkeligheten (2f) − ha kjennskap til hvordan mediene kan skape informasjonskløfter i samfunnet (2g) Voss, februar 2004 Elisabeth Sølvberg Aase


Mediekunnskap modul 1 eksempel 5 Forberedelsestid: 48 timer Tema: Lokalavis

Problemstilling: Vurder lokalavisens rolle i et lokalsamfunn Læreplanen sier: Elevene skal − utvikle sin evne til å forstå hvordan mediene velger ut og presenterer sitt stoff (2b) − ha kunnskap om medievaner, kunne drøfte hva som påvirker valg av medier og

program (2c) − ha kjennskap til hvordan mediene kan være med på å danne holdninger, normer

og verdier i samfunnet og vise evne til å møte slik påvirkning med en kritisk holdning (2d)

− ha innsikt i medienes rolle som sosialiseringsfaktor og kunnskapskilde (2e) − ha kjennskap til hvordan de ulike mediene kan påvirke folks oppfatning av seg

selv og virkeligheten (2f) − ha kjennskap til hvordan mediene kan skape informasjonskløfter i samfunnet (2g) − ha kjennskap til medieøkonomi (2j) − kunne forklare medienes dagsordenfunksjon (2k) − kjenne normer for presseetikk og kunne gi aktuelle eksempler som viser brudd på

disse normene (2l) − ha kunnskaper om nyhetskriterier og om nyhetens vei til mediet (2m) − få mulighet til å oppleve og kunne vurdere ulike medier som kunst- og

kulturformidler (3h) Voss, februar 2004 Elisabeth Sølvberg Aase


Mediekunnskap modul 1 eksempel 6 Forberedelsestid: 48 timer Tema: Lokalfjernsyn

Problemstilling: Vurder lokalfjernsynets rolle i et lokalsamfunn Læreplanen sier: Elevene skal − utvikle sin evne til å forstå hvordan mediene velger ut og presenterer sitt stoff (2b) − ha kunnskap om medievaner, kunne drøfte hva som påvirker valg av medier og





disse normene (2l) − ha kunnskaper om nyhetskriterier og om nyhetens vei til mediet (2m) − mulighet til å oppleve og kunne vurdere ulike medier som kunst- og kulturformidler

(3h) Voss, februar 2004 Elisabeth Sølvberg Aase


Mediekunnskap modul 1 eksempel 7 Forberedelsestid: 48 timer Tema: Lokalradio

Problemstilling: Vurder lokalradioens rolle i et lokalsamfunn Læreplanen sier: Elevene skal − utvikle sin evne til å forstå hvordan mediene velger ut og presenterer sitt stoff (2b) − ha kunnskap om medievaner, kunne drøfte hva som påvirker valg av medier og





disse normene (2l) − ha kunnskaper om nyhetskriterier og om nyhetens vei til mediet (2m) − mulighet til å oppleve og kunne vurdere ulike medier som kunst- og kulturformidler

(3h) Voss, februar 2004 Elisabeth Sølvberg Aase


Mediekunnskap modul 1 eksempel 8 Forberedelsestid: 48 timer Tema: Lydproduksjon Læreplanen sier: Elevene skal − kunne innhente informasjon fra ulike kilder som samtale, intervju, bibliotek, arkiv,

database (1e) − ha øvelse i å vurdere ulike kilders pålitelighet (1f) − utvikle sin evne til å forstå hvordan mediene velger ut og presenterer sitt stoff (2b) − ha kjennskap til hvordan mediene kan være med på å danne holdninger, normer


− kjenne normer for presseetikk … (2l) − ha grunnleggende kunnskaper om journalistiske sjangere som referat, intervju,

reportasje og kommentar (3a) − ha kjennskap til ulike programtyper i radio … (3d) − selv kunne bruke kunnskapene ved å lage eksempler på ulike uttrykksformer (3i) − ha kunnskaper om arbeidsgangen ved ...lydproduksjoner (4a) − kjenne til og kunne anvende utstyr og hjelpemidler for produksjon av … lyd …

(4b) − kunne utføre enkel … lydproduksjon i samarbeid med andre (4c) Forslag til oppgave 1 Lag et lydprogram for lokalradio med lengde 10 minutt. Problemstillingen skal være knyttet til ungdom. Journalistiske sjangere som intervju og kommentar skal brukes. 2 Gi en vurdering av prosessen og det ferdige produktet. Voss, februar 2004 Elisabeth Sølvberg Aase


Mediekunnskap modul 1 eksempel 9 Forberedelsestid: 48 timer Tema: Mediene som kunst- og kulturformidlere Læreplanen sier: Elevene skal − ha innsikt i medienes rolle som sosialiseringsfaktor og kunnskapskilde (2e) − ha kjennskap til hvordan de ulike mediene kan påvirke folks oppfatning av seg

selv og virkeligheten (2f) − ha kjennskap til ulike programtyper i radio og fjernsyn (3d) − ha kjennskap til hva som kjennetegner fakta- og fiksjonsstoff (3f) − kunne analysere og vurdere ulike sjangere i radio, avis, film og fjernsyn (3g) − få mulighet til å oppleve og kunne vurdere ulike medier som kunst- og kulturformidler (3h) Voss, februar 2004 Elisabeth Sølvberg Aase Mediekunnskap modul 1 eksempel 10 Forberedelsestid: 48 timer Tema: Medienes roller i samfunnet vårt Læreplanen sier: Elevene skal − ha innsikt i medienes rolle som sosialiseringsfaktor og kunnskapskilde (2e) − ha kjennskap til hvordan de ulike mediene kan påvirke folks oppfatning av seg

selv og virkeligheten (2f) − ha kjennskap til hvordan mediene kan skape informasjonskløfter i samfunnet (2g) − kunne forklare medienes dagsordenfunksjon (2k) − kjenne normer for presseetikk og kunne gi aktuelle eksempler som viser brudd på disse normene (2l) Voss, februar 2004 Elisabeth Sølvberg Aase


Mediekunnskap modul 1 eksempel 11 Forberedelsestid: 48 timer Tema: Medier og påvirkning Læreplanen sier: Elevene skal − ha kunnskaper om ulike påvirkningsmodeller i massekommunikasjon (2a) − ha kjennskap til hvordan mediene kan være med på å danne holdninger, normer

og verdier i samfunnet, og vise evne til å møte slik påvirkning med en kritisk holdning (2d)


selv og virkeligheten (2f) Voss, februar 2004 Elisabeth Sølvberg Aase Mediekunnskap modul 1 eksempel 12 Forberedelsestid: 48 timer Tema: Medievold Læreplanen sier: Elevene skal − ha kunnskap om ulike påvirkningsmodeller i massekommunikasjon (2a) − ha kjennskap til hvordan mediene kan være med på å danne holdninger, normer


− ha kjennskap til hvordan de ulike mediene kan påvirke folks oppfatning av seg selv og virkeligheten (2f)

− ha kunnskaper om dramaturgi og fortellerteknikk i film- og fjernsynsproduksjon (3c) − kunne analysere og vurdere ulike sjangere i … film og fjernsyn (3g) − få mulighet til å oppleve og kunne vurdere ulike medier som kunst- og

kulturformidler (3h) Forslag til oppgave 1 Plukk ut tre spillefilmer som har en del sterke voldsinnslag. 2 Sammenlign filmene. 3 Har etter din mening disse filmene påvirkningskraft når det gjelder voldsaspektet? Voss, februar 2004 Elisabeth Sølvberg Aase


Mediekunnskap modul 1 eksempel 13 Forberedelsestid: 48 timer Tema: Nyhetsformidling i ulike medier Læreplanen sier: Elevene skal − ha øvelse i å vurdere kilders pålitelighet (1f) − utvikle sin evne til å forstå hvordan mediene velger ut og presenterer sitt stoff (2b) − ha kjennskap til hvordan mediene kan være med på å danne holdninger, normer


− kunne forklare medienes dagsordenfunksjon (2k) − kjenne normer for presseetikk … (2l) − ha kunnskaper om nyhetskriterier og nyhetenes vei til mediet (2m) − ha kjennskap til ulike programtyper i radio og fjernsyn − kunne analysere og vurdere ulike sjangere i radio, avis, film og fjernsyn (3g) Forslag til oppgave

1 Studer samme nyhet slik den formidles i NRK TV og TV2, i en tabloidavis, en regionavis, og i P1 / P2.

2 Sammenlign nyhetsoppslaget i de ulike mediene! Voss, februar 2004 Elisabeth Sølvberg Aase


Mediekunnskap modul 1 eksempel 14 Forberedelsestid: 48 timer Tema: Nyhetsformidling Læreplanen sier: Elevene skal − ha øvelse i å vurdere kilders pålitelighet (1f) − utvikle sin evne til å forstå hvordan mediene velger ut og presenterer sitt stoff (2b) − ha kjennskap til hvordan mediene kan være med på å danne holdninger, normer


− kunne forklare medienes dagsordenfunksjon (2k) − kjenne normer for presseetikk … (2l) − ha kunnskaper om nyhetskriterier og nyhetenes vei til mediet (2m) − ha kjennskap til ulike programtyper i radio og fjernsyn (3d) − ha grunnleggende kunnskaper om journalistiske sjangere som referat, intervju,

reportasje og kommentar (3a) − kunne analysere og vurdere ulike sjangere i radio, avis, film og fjernsyn (3g) Voss, februar 2004 Elisabeth Sølvberg Aase


Mediekunnskap modul 1 eksempel 15 Forberedelsestid: 48 timer Tema: Nyhetsformidling i TV Læreplanen sier: Elevene skal − ha øvelse i å vurdere kilders pålitelighet (1f) − utvikle sin evne til å forstå hvordan mediene velger ut og presenterer sitt stoff (2b) − ha kjennskap til hvordan mediene kan være med på å danne holdninger, normer


− kunne forklare medienes dagsordenfunksjon (2k) − kjenne normer for presseetikk … (2l) − ha kunnskaper om nyhetskriterier og nyhetenes vei til mediet (2m) − ha kjennskap til ulike programtyper i radio og fjernsyn (3d) − ha grunnleggende kunnskaper om journalistiske sjangere som referat, intervju,

reportasje og kommentar (3a) − kunne analysere og vurdere ulike sjangere i radio, avis, film og fjernsyn (3g) Forslag til oppgave Nyhetsformidling i TV får stadig sterkere karakter av underholdning.

− Legg fram eksempler, og diskuter konsekvenser. Voss, februar 2004 Elisabeth Sølvberg Aase Mediekunnskap modul 1 eksempel 16 Forberedelsestid: 48 timer Tema: Reklame og påvirkning Læreplanen sier: Elevene skal − ha kjennskap til hvordan mediene kan være med på å danne holdninger, normer

og verdier i samfunnet, og vise evne til å møte slik påvirkning med en kritisk holdning (2d)


selv og virkeligheten (2f) − ha kjennskap til hva som særpreger reklame, informasjon og journalistikk (3e) Voss, februar 2004 Elisabeth Sølvberg Aase


Mediekunnskap modul 1 eksempel 17 Forberedelsestid: 48 timer Tema: Ungdomsfiksering i mediene Problemstilling: Konsekvenser Læreplanen sier: Elevene skal − utvikle sin evne til å forstå hvordan mediene velger ut og presenterer sitt stoff (2b) − ha kunnskap om medievaner, kunne drøfte hva som påvirker valg av medier og




selv og virkeligheten (2f) − kunne analysere og vurdere ulike sjangere i radio, avis, film og fjernsyn (3g) Voss, februar 2004 Elisabeth Sølvberg Aase


Mediekunnskap modul 1 eksempel 18 Forberedelsestid: 48 timer Tema: Avis Læreplanen sier: Elevene skal − utvikle sin evne til å forstå hvordan mediene velger ut og presenterer sitt stoff (2b) − ha kjennskap til hvordan mediene kan være med på å danne holdninger, normer


− kunne forklare medienes dagsordenfunksjon (2k) − ha kunnskaper om nyhetskriterier… (2m) − ha grunnleggende kunnskaper om typografi og layout i trykte medier (3b) − kunne analysere og vurdere ulike sjangere i …avis…(3g) Forslag til oppgave Plukk ut en tabloidavis og en regionsavis fra samme dag. 1 Analyser de to forsidene. 2 Plukk ut noen oppslag på hver forside og vurder disse ut fra

− ”Vær varsom-plakaten” − funksjoner (manifeste og latente) som medier kan ha

3 Gjør greie for eierforhold og finansieringsmåte vedrørende de to aktuelle

avisene! Voss, februar 2004 Elisabeth Sølvberg Aase


Mediekunnskap modul 1 eksempel 19 Forberedelsestid: 48 timer Tema: Film Læreplanen sier: Elevene skal − ha kjennskap til hvordan mediene kan være med på å danne holdninger, normer

og verdier i og vise evne til å møte slik påvirkning med en kritisk holdning (2d) − ha kjennskap til hvordan de ulike mediene kan påvirke folks oppfatning av seg

selv og virkeligheten (2f) − ha grunnleggende kunnskaper om dramaturgi og fortellerteknikk i film- og

fjernsynsproduksjon (3c) − kunne analysere og vurdere ulike sjangere i …film…(3g) − få mulighet til å oppleve og kunne vurdere ulike medier som kunst- og

kulturformidler (3h)” Forslag til oppgave Plukk ut en sjangertypisk film. 1 Analyser filmen. 2 Gjør greie for sjangertypiske trekk. Voss, februar 2004 Elisabeth Sølvberg Aase


Mediekunnskap modul 2 Fag og gruppe: Mediekunnskap 2 (2 me2) Eksamen: Individuell, munnleg prøve Førebuing: 48 timar Lærestoff: Mediekunnskap 2, Brurås, Ingvaldsen, Overland, Sverdrup. NKI Forlaget. 1. utgåve 1997 Dokumentarfilmens far

Dokumentar om John Grierson, The National Film Board of Canada på video.

Eit medieprodukt som eleven har laga i løpet av skuleåret. Det kan vere ein artikkel til GGNett (skuleavis på Internett), ein videofilm eller eit radioinnslag. Avvikling av eksamen Elevane kan trekkjast ut som til vanleg munnleg eksamen, vanlegvis i grupper på seks. Oppgåva har to delar: 1 Gjer greie for eit medieprodukt (tekst, lyd eller viedo) som eleven har laga i løpet

av skuleåret. 2 Skisser ein framgangsmåte for journalistisk bearbeiding av ei spesiell sak. Ved meldinga om eksamen får eksaminandane ein avisartikkel, eit sett med opplysningar eller anna som skal danne utgangspunkt for journalistisk arbeid. Eksaminanden kan bli beden om å skissere opplegget for og innhaldet i ei dekking av saka med bruk av fleire sjangrar/format i avis, radio eller på TV. Eksaminanden må kunne grunngi val av medium og programformat/sjanger, gjere greie for vinkling, stoffprioritering, kjelder, medieetikk, redaksjonell ressursbruk, og peike på mogleg vidare oppfølging. Eksaminasjonen varer i 30 minutt og er ein fagleg samtale der eksaminanden kan støtte seg til eigne notat om oppgåva i førebuinga og om eit eige medieprodukt frå skuleåret. Først gjer eksaminanden greie for sine journalistiske vurderingar av medieproduktet frå arbeidet gjennom året. Dernest legg ho/han munnleg fram skissa frå førebuinga. Eksaminator, og eventuelt sensor etter vanlege reglar, kan stille spørsmål og be om utdjuping av sentrale emne innan lærestoffet, slik som − verkemiddel og særdrag ved avis-, radio- og TV-journalistikk − kjelder og kjeldekritikk − medieetikk, objektivitet og sanning − journalistisk planlegging av medieproduksjonar − organisering av arbeidet i ein nyheitsredaksjon − kritisk analyse av medieprodukt − reglar for rapportering og vurdering av journalistiske prosessar og produkt − bruk, fordelar og avgrensingar ved teknisk utstyr/programvare brukt i skuleåret


Oppgåver til førebuing – blir delte ut til elevane når dei får melding om eksamen, dvs. 48 timars førebuing Eksaminanden skal velje ei av dei følgjande oppgåvene og skissere ei journalistisk oppfølging. Dersom ikkje anna er sagt, skal du sjølv velje medium/kanal og sjangrar/format. (sjå skrivet Lærestoff og avvikling av eksamen, dagsett 29.04.2003). Dersom du vel avis, bør du teikne ut stoffet på eit ark (bruk gjerne Microsoft Publisher, malen blir gjord tilgjengeleg på Internett). Vel du TV-dekking av saka, bør du lage eit biletmanus til ei av scenene. Vel du radio, bør du lage ein køyreplan (skjema blir levert ut) for sendinga/innslaget. Ver elles mest mogleg konkret med omsyn til medium, nyheitsprioritering, sjangrar/programformat, kjelder, vinkling, spørsmål, titlar, bilete, lyd. Hugs at du må kunne grunngi vala dine. Oppgåver • Denne veka vedtok styret i NSB å leggje ned nattoga i Noreg. Korleis ville du ha

dekt denne saka? • Denne våren er det blitt kjent at Forsvaret arbeider med planar om å utvide

bruken av skytefeltet på Mjølfjell (Rjoanddalen og Brandsetdalen) til også å omfatte bombing frå fly, skyting (m.a. rakettar) frå helikopter og tyngre panservåpen/artilleri.Ta utgangspunkt i eit gitt tidspunkt (t.d. da planane vart kjende), og skisser ei journalistisk oppfølging.

• Du har fått sommarjobb i ei avis, og tek til måndag 23. juni. Første dag på jobben

får du i oppdrag å lage feriestoff – ei heilside i fullformat eller dobbeltside i tabloid – som skal stå på trykk laurdag 28. juni. Korleis vil du løyse denne oppgåva?

Alle kjelder er tillatne i førebuinga. Til eksaminasjonen kan du ta med deg utteikningar, biletmanus og køyreplan, og dessutan stikkord for den munnlege framføringa. Hugs at du også skal gjere greie for eit sjølvalt medieprodukt frå skuleåret. Under gjennomgangen av dei konkrete oppgåvene kan du bli spurd i relevant fagstoff. Merknader Det er mogleg at instruksen til førebuingsoppgåva ikkje bør vere så detaljert. At eleven har ei allsidig tilnærming og kjenner til ulike problemstillingar som er relevante for journalistisk arbeid, blir å så fall ein viktig del av vurderinga. Det er og tenkjeleg at eleven ikkje får tildelt spesielle saker til oppfølging, men blir beden om sjølv å finne aktuelle saker. Voss gymnas, januar 2004 Alf Jansen


Documents

Forslag/innspill til muntlig eksamen - folk.uio.nofolk.uio.no/sirilu/09-Alta/Mun_eks_eks.opp_LS31... · Forslag/innspill til muntlig eksamen fra faglærere i studieretning for allmenne,