Geirmund Dvergsdal, 01.03.2013

Geirmund Dvergsdal, 01.03.2013

Inn på tunet i kommunal tenesteproduksjon-når standardiserte tilbod ikkje strekk til?

Geirmund DvergsdalFinn Ove Båtevik

Margrethe Eikrem Aarset

Opplegg

Kort presentasjonKvifor eit Inn på tunet-

prosjektKva har vi gjort?Kva har vi funne ut?Kommunale erfaringarKva skal til for å lukkast

Møreforsking skal i samspel med våre eigarar auka kapasiteten i regionen til å drive forsking og forskingsbasert kunnskapsformidling av høg kvalitet. Vi skal utvikle og formidle ny kunnskap som er til nytte, for å skape verdiar og bærekraftige samfunn. Vi skal ha ein tydeleg profil og eit omdømme som eit leiande kunnskapsmiljø på og for Nordvestlandet.

Målplakat:

01.03.2013 Inn på tunet i kommunal tenesteproduksjon

EigararEigarar:

Møre og Romsdal fylkeskommunene (36%) Høgskolen i Molde (18%)Høgskulen i Volda (18%)Høgskolen i Ålesund (18%) Stiftelsen Møreforsking (10%)

Avdelingane MF Volda og MF Marin (Ålesund)Datterselskapet Møreforsking Molde AS (51%) saman med

Høgskolen i Molde (49%)Samarbeidet med høgskulene er regulert i aksjonæravtale og

eigne samarbeidsavtalar


Dagens FOU-områdeMøreforsking Molde AS (17)

TransportøkonomiLogistikkNæringsøkonomi

Møreforsking Volda (11)Regional utviklingVelferd

Møreforsking Marin (Ålesund) (35)Ressurser og fangstForedling og produktutviklingMarin bioteknologiMarked


Inn på tunet i kommunal tenesteproduksjon - frå prosjekt til drift

Fokus på kommunane sin;kunnskap om Inn på tuneterfaringar med å bruke Inn på tunetperspektiv for bruk

Inn på tunet sitt;• bidrag til innovasjon i tenesteproduksjonen• tverrsektorielt samarbeid


Lite fokus på kjøparsida i forskinga

Tre-delt forprosjekt1) Kartlegging på Vestlandet

2) Identifisere faktorar som påverkar implementering av Inn på tunet

3) Innretning og innhald i hovudprosjekt


Kva har vi gjort?• Kontakta alle kommunane på Vestlandet.

– Har fått svar frå 87 av 95 kommunar

• Kvalitative intervju med suksesskommunar

• Analyse og drøfting av Inn på tunet i kommunal tenesteproduksjon


Kommunane svarar at..• Ordninga er kjent i dei fleste kommunane (90%)• 61 % har brukt, 44 % brukar ordninga i dag• Middels til store kommunar brukar den mest• Dei mest sentrale kommunane brukar Inn på tunet

mest• Dei fleste brukarane er innan for skule og psykisk helsevern


Brukt i mindre enn halvparten av kommunane

Mest i sentale kommunar

Minst brukt i primærnæringskommunar

Storleiken på kommunane påverkar bruken

Kommunar som brukar Inn på tunet fordelt etter område ordninga blir brukt på. Basert på tilbakemelding frå områdeleiarar. Prosent

Kommunane vurderar Inn på tunet til..• God kvalitet • Lett å tilpasse til grupper som manglar

tillbod• Økonomisk konkurransedyktig• Fremmar tverrfagleg arbeid• Styrkar sysselsettinga


Områdeleiarar i kommunar som brukar Inn på tunet fordelt etter korleis dei vurderer ulike sider ved ordninga. Prosent

Områdeleiarane sine vurderingar

Ordførarane sine vurderingar

Grunngjeving for å bruke – fire perspektiv• Brukarperspektiv

– gjev læring, postitivt for helse, behov for alternativ hos brukarane, omsyn til brukarane, tilpassa, praktisk retta,

• Behov i kommuneorgansiasjonen– Lett tilgjenge/ mangel på eigne tilbod, individuelt tilpassing, manglar

eigen kapasitet

• Næringsperspektiv (ordførar)– viktig attåtnæring for tilbydar/ positivt omdømme

• Allmenne grunngjevingar– Flott tiltak/ gode erfaringar/godt tilbod/privat initiativ, fleksibilitet


Grunngjeving for ikkje å bruke• Mangel på tilbydarar• Mangel på kunnskap om kva tilboda går ut på• Økonomi• Mangel på kapasitet til å setje seg inn i ordninga (NAV)• Ingen relasjon til kontaktpersonar, kjenner tilbodet per omtale

men ikkje den lokale varianten. Lite kunnskap om tilbodet i praksis (økonomi, målgruppe, lokal utforming) NAV


Oppsummert bruk / ikkje bruk• Finne dei rette tilbydarane• Grunnlag for å utvikle individuelt tilpassa og

kvalitativt gode tilbodDette er ei utviklingslinje som betinger det at vi i det offentlege må vere på jakt etter ein større variasjon når det gjeld læringsarena..(rådmannen)

• Eit «nisjetilbod» på område der den kommunale produksjonen ikkje kan konkurrere


Godt likt men lite brukt - kvifor?

• Inn på tunet er godt kjent, men volum på kjøp av tenester er lite sjølv om..– Kommunane peikar på aukande behov for individuelt

tilpassa tenester i framtida– Er på jakt etter alternative arenaer å utvikle

tenestetilbodet på. – Er på leit etter partnerarar til å utvikle tenestetilbodet

saman med fordi dei treng alternativ til standardiserte tilbod.


Kritiske sukessfaktorar for å lukkast

– Forankring (politisk og administrativt)– Tilgang på eldsjeler– Dialog og god prosess mellom kjøpar og tilbydar i

utvikling og drift– Totalkompetanse hos tilbydar– Utviklingsorientert fokus og organisering i

kommunen


Økonomi - grunngjeving både for og mot• Samstundes som dei fleste som ikkje har brukt tilbodet

eller ikkje brukar tilbodet i dag, grunngjev økonomi som årsak, seier andre at;

Når vi har valt å gå vidare med dette er det fordi vi ser at det er bra for elevar og det er elevar som på sikt ville kunne påføre oss betydeleg større kostnadar viss vi ikkje hadde dette tilbodet ..vi ser også at vi lykkast med det som er oppdraget vårt… elevar får det greitt .. (kommunalsjef, skuleansvarleg)


Økonomi..

Du vil kunne halde ca. femten personar heime, slik situasjonen i kommunen er no, med litt hjelp av Inn på tunet i to til tre år, før dei må inn på skjerma avdeling på sjukeheimen.. (ordførar)


Generelle utfordringar• Tenesteproduksjon (kapasitet og forventing)

Vi har ikkje muligheit for å serve framtidas befolkning med kommunale tenester..(rådmann)

• «Korte» pengar og «lange» utfordringarForsvare investeringar med lang tidshorisont

• Aukande behov Det offentlege sitt «renommé» som problemløysar blir stadig forsterka

• Behov for alternative tilbodkompleksiteten i samfunnet for mange er aukande01.03.2013 Inn på tunet i kommunal tenesteproduksjon

Utfordringar for Inn på tunet

Dokumentere effekt – samfunnseffekt, økonomisk effekt

Tenkje innovativt – saman med kjøpar

Kontinuitet i tilboda – rammeavtalar?

Organisering av tilbydar – for å sikre kvalitet og kontinuitet

Mangel på (koordinerte) signal frå overordna fagmyndigheiter


Kva så? Kommunar som har brukt konseptet har i stor

grad positive erfaringar sterkast frå fagmiljø

Stort potensial aukande behov for skreddarsaum

Etterspør effekten, økonomisk og samfunnsmessig


dei fleste meiner det fungerer bra, og dei trur det har effekt og dei som har lengst erfaring har ei oppfatning av at det er økonomisk lønsamt


tema for eit hovudprosjekt

• Innovasjonspotensialet til konseptet i høve til ulike tenestetypar– Samarbeid private/ offentlege aktørar– Kostnadseffektive løysingar


TAKK FOR MEG!

Heile rapporten på http://www.moreforsk.no/


http://www.moreforsk.no/

http://www.moreforsk.no/

Documents

Geirmund Dvergsdal, 01.03.2013