Globale utfordringer

Globale utfordringer

viser hvordan nye aktører og institusjoner i økende grad setter sittpreg på verdenssamfunnet og utfordrer etablerte maktstrukturer.

Men hvilket internasjonalt system vil erstatte det systemet somble skapt etter den andre verdenskrig? Hvordan håndteres globaleutfordringer knyttet til klima, økonomi, miljø, migrasjon og matvare-sikkerhet i den nye verdensorden? Hva ønsker nye stormakter somKina, India og Brasil å bruke makten sin til?

Globale utfordringer lanserer ikke bastante svar, men formidler ogsystematiserer sentrale innsikter fra ledende eksperter innenfor inter-nasjonal politikk og samfunnsutvikling. Boken henvender seg til stu-denter på internasjonalt orienterte fag og alle andre som ønskeroppdatert informasjon om hvor verdenssamfunnet er på vei.

STEN INGE JØRGENSEN er utenriksjournalist i Morgen bladet

og har skrevet flere bøker om globalisering og den nye ver-

densorden.

I serien UTFORDRINGER gir noen av landets fremste eksperter innsiktsfulle ogoppdaterte fremstillinger av regioner og stormakter som vil sette sitt preg påverdenssamfunnet framover. Serien retter seg særlig mot studenter og forskerepå område- og utviklingsstudier i tillegg til fag som geografi, historie og stat s -vitenskap.

ISBN 978-82-7634-860-6

hoyskoleforlaget.no

Glo

bale

utfo

rdrin

ge

rSTEN

ING

E JØR

GEN

SEN

STEN INGE JØRGENSEN

utfordringerGlobale

# Globale utfordringer_Layout 1 26.10.10 11.14 Side 1

Sten Inge Jørgensen


0000 100829 GRMAT G#4A387D.book Page 3 Tuesday, November 2, 2010 2:24 PM

© Sten Inge JørgensenHøyskoleforlaget 2010

1. utgave, 1. opplag 2010

ISBN 978-82-7634-860-6

Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Boken er utgitt med støtte fra Norsk faglitterær forfatterforening (NFF) og Fritt Ord.

Omslag: Kristin Berg JohnsenFormgivning og sats: Laboremus Oslo ASBrødtekst: Minion 11/15,5 pktTitler: WhitneyTrykking og innbinding: AIT OSLO AS digitaltrykk

Utgitt av: Høyskoleforlaget AS – Norwegian Academic PressGimlemoen 194630 KristiansandNorway

Telefon: (+47) 38 10 50 00Telefaks: (+47) 38 10 50 01E-post: [email protected]

hoyskoleforlaget.no


5

[start forord]

Forord

Internasjonal politikk er kanskje den mest omfattende kategorien innen-

for noe samfunnsfaglig område. Følgelig er mye av kunnskapen samlet i

fragmenterte spesialområder, og nesten all faglitteratur på feltet omhand-

ler avgrensede temaer. Lesergrupper som har en generell interesse for glo-

bale spørsmål er som oftest henvist til debattbøker, hvor aktivister eller

politikere prøver å argumentere for hvilken vei «utviklingen»

bør

gå.

Denne boken er skrevet med utgangspunkt i en oppfatning av at det er

behov for en generell introduksjonsbok til internasjonal politikk, med

bred tilnærming og med ulike saksfelt presentert på en mer deskriptiv

eller nøytral måte. Slik håper jeg å treffe to lesergrupper samtidig. Den

første er studenter innen ulike fag som handler om internasjonale for-

hold. De trenger en oversikt, eller mer presist et rammeverk, å forstå sitt

fagfelt gjennom, som den mer spesialiserte litteraturen ofte ikke tilbyr.

Man kan for eksempel vanskelig begripe hva som skjedde under klima-

toppmøtet i København i 2009, ved å lese om hvordan FN formelt funge-

rer. En lang rekke faktorer, knyttet til både globale maktforskyvninger og

utviklingstrekk på andre fagfelt enn klima, gjorde seg tungt gjeldende.

Dagens raske endringsprosesser innen internasjonale relasjoner medfører

også at mye eksisterende faglitteratur ikke er oppdatert. En viktig institu-

sjon som G20, som ble etablert for bare et par år siden, mangler således

omtale i alle bøker som er utgitt før 2008/2009.

Den andre lesergruppen jeg vil nå, er samfunnsinteresserte mennesker

som ønsker en introduksjon til, eller en oppdatering av, sin kunnskap om

internasjonale forhold i dag.

Boken er bygget opp av fire deler, hvorav de tre første kan leses som en

innledning til de tematiske kapitlene i del 4. Først drøftes viktige utvik-

lingstrekk knyttet til forskyvninger i internasjonale maktforhold, samt


forord

6

hvilke utfordringer de «gamle» institusjonene står overfor. Dernest pre-

senteres de viktigste nye internasjonale aktørene, som nå utfordrer det

hegemoniet Vesten hadde etter den kalde krigens slutt. I del tre diskuteres

det hvorvidt man kan snakke om en ny internasjonal orden, for eksempel

en «multipolar» eller «non-polar» orden.

Hoveddelen behandler ulike saksfelt hver for seg: klima, energi, sikker-

het, menneskerettigheter, osv. Kapitlene kan leses uavhengig av hveran-

dre, men man vil få større utbytte av en helhetlig gjennomgang, ettersom

ingen av temaene kan forstås isolert.

Som mangeårig utenriksjournalist, og som forfatter av bøker om nyere

utviklingstrekk innen internasjonale forhold, har det vært naturlig for

meg å fokusere på aktualitet. Samtidig er det en kjensgjerning at nesten

alle problemstillingene som behandles i boken, neppe kan forstås uten et

større historisk perspektiv. Når jeg har forelest for studenter som spør om

Kina omsider er i ferd med å bli mer demokratisk, eller om verden snart

får en ny energikrise, er det ikke mulig å gi noe godt svar med henvisning

til dagsaktualiteter. Derfor presenterer denne boken de ulike «globale

utfordringene» i en historisk og institusjonell kontekst, slik at de foran-

kres i en mer faglig fundert ramme.

Det hadde ikke vært mulig å skrive en så bredt favnende bok uten inn-

spill og råd fra en lang rekke eksperter. Mest betydningsfullt i mitt resear-

charbeid var besøkene ved Munk Centre for International Studies i

Toronto og Centre for International Governance Innovation (GIGI) i

Waterloo, Canada. Her var mine viktigste samtalepartnere John Kirton,

Janice Gross Stein, Alan Alexandroff, Jutta Brunnée, Louise Fréchette,

Annette Hester, Agata Antkiewicz, Andrew F. Cooper, Andrew Thompson

og Jennifer Clapp.

Også i Norge har eksperter og praktikere stilt opp med verdifulle tips og

kommentarer. Takk til Bjørn Kloumann Bekken, Georg Børsting, Helga

Fastrup Ervik, Berit Sofie Hustad Hembre, Nina Jensen, Håvard Lund-

berg, Iver B. Neumann, Heidi Olufsen, Henrik Thune, Tarjei Skirbekk,

Marte Lia Torskenæs, Kari Vogt og Cecilie Øien.

Diskusjonene i forfatterklubben «Berliner Mondgesellchaft», hvor jeg

fikk prøvet ut flere av mine hypoteser, var både lærerike og inspirerende.


forord

7

Takk til Stephen Cave, Friederike von Tiesenhausen, Stephan Klein, Bern-

hard Kegel og Samuel Tracey.

Til sist vil jeg rette en stor takk til Maria Bergren for mange verdifulle

kommentarer og forslag, både hva angår innhold og form.

Sten Inge Jørgensen

Berlin, september 2010


9

Innhold

DEL I MOT EN NY VERDENSORDEN

.......................................................... 13

Kapittel 1

Det gamle systemet forvitrer

.............................................................. 15

FN

...................................................................................................................... 16

Verdens handelsorganisasjon (WTO)

............................................. 18

Verdensbanken og IMF

........................................................................... 20

Kapittel 2

USA og EU, hva nå?

.................................................................................. 24

EU

...................................................................................................................... 26

DEL II NYE AKTØRER MED MAKT

................................................................ 29

Kapittel 3

G8 og G20

..................................................................................................... 31

Fra G8 til G20

.............................................................................................. 32

Kapittel 4

BRIC-landene

............................................................................................... 35

Kina

................................................................................................................... 36

India

.................................................................................................................. 39

Brasil

................................................................................................................. 41

Russland

......................................................................................................... 42

Kapittel 5

Multinasjonale selskaper

...................................................................... 45

Kapittel 6

Ikke-statlige organisasjoner (NGO-er)

.......................................... 48

Kapittel 7

Regionene

...................................................................................................... 51


innhold

10

DEL III NY TENKNING OM INTERNASJONAL POLITIKK

.................... 57

Kapittel 8

Globale maktforhold i endring

............................................................ 59

Multipolaritet

............................................................................................... 61

Regionalisering

............................................................................................ 63

Sivilisasjonstenkning

................................................................................. 64

Nonpolaritet

.................................................................................................. 65

Stø kurs?

......................................................................................................... 66

Kontroll og kapital

...................................................................................... 69

DEL IV GLOBALE UTFORDRINGER

................................................................. 73

Kapittel 9

Klima og miljø

.............................................................................................. 75

Fra Kyoto til København

.......................................................................... 77

Andre tiltak

.................................................................................................... 82

Fornybar og CO

2

-fri energi

..................................................................... 85

Atomkraft

....................................................................................................... 86

Andre miljøutfordringer

.......................................................................... 87

Det menneskelige miljø

........................................................................... 87

Biodiversitet

.................................................................................................. 90

Fisk

.................................................................................................................... 92

Kapittel 10

Migrasjon

....................................................................................................... 96

Migranten

...................................................................................................... 97

Utfordringer for opprinnelseslandet

.................................................. 99

Problemer i mottakerlandet

................................................................... 101

Internasjonale initiativer

......................................................................... 103

Kapittel 11

Matsikkerhet

................................................................................................ 105

Økt etterspørsel

.......................................................................................... 106

Veksten bremses

........................................................................................ 107

Biodrivstoff

.................................................................................................... 108

Ødeleggende subsidier i Nord

.............................................................. 108

Klimaendringer

............................................................................................ 109

Andre faktorer

............................................................................................. 110

Løsninger

........................................................................................................ 111


innhold

11

Kapittel 12

Sikkerhetspolitikk

..................................................................................... 115

Våpenkontroll

.............................................................................................. 116

Legitimitetskrise

......................................................................................... 119

Nytt trusselbilde

......................................................................................... 122

Nasjonale og regionale aktører

............................................................ 125

Kapittel 13

Energisikkerhet

........................................................................................... 131

Et skittent spill

............................................................................................. 132

Territorialkonflikt

....................................................................................... 134

Rørledninger er makt

................................................................................ 135

Priskrig

............................................................................................................ 137

Kapittel 14

Handel og økonomi

................................................................................... 139

Hard konkurranse

...................................................................................... 141

Beskyldninger om juks

............................................................................. 142

Maktforskyvning

......................................................................................... 144

Alternativet til WTO

................................................................................. 144

Finansmarkedet

.......................................................................................... 146

Skatteunndragelse gjennom internprising

...................................... 149

Skatteparadiser

........................................................................................... 150

Kapittel 15

Menneskerettigheter

............................................................................... 153

Et tilbakeblikk

............................................................................................... 155

Ulike typer menneskerettigheter

........................................................ 156

Menneskerettighetsrådet

....................................................................... 158

Alvorlige dilemma

...................................................................................... 159

Museskritt

..................................................................................................... 161

Internasjonal justis

.................................................................................... 162

Regionale forskjeller

.................................................................................. 164

Vedlegg: Menneskerettighetssituasjonen i ulike land

.............. 167

Kapittel 16

Bistand

............................................................................................................ 169

Virker bistanden?

....................................................................................... 171

Hvorfor er det så vanskelig?

................................................................. 174

Industrialisering og modernisering

.................................................... 176

Handel fremfor bistand?

......................................................................... 177

Nye forslag

.................................................................................................... 180

Penger rett i hånden

.................................................................................. 182

Kina i Afrika

.................................................................................................. 184


innhold

12

Kapittel 17

Helse

................................................................................................................ 186

Sykdomsbekjempelse

............................................................................... 187

Patenter

.......................................................................................................... 189

Flukt av helsepersonell

............................................................................. 190

Pandemier

...................................................................................................... 191

Kapittel 18

Likestilling

..................................................................................................... 194

Kultur eller rettigheter?

........................................................................... 197

Bistand og likestilling

................................................................................ 199

Avslutning

..................................................................................................... 203

Referanseliste

.............................................................................................. 205

Stikkord

.......................................................................................................... 213


115

[start kap]

kapittel 12

Sikkerhetspolitikk

Det er ikke vanskelig å beskrive dagens sikkerhetspolitiske utvikling som

alvorlig. Den globale våpenproduksjonen øker raskt, og ifølge beregnin-

ger fra det anerkjente svenske fredsforskningsinstituttet SIPRI har verdens

samlede militærutgifter økt med 49 prosent siden år 2000.209 Risikoen for

at atomvåpen skal bli tatt i bruk, er slett ikke fjernet etter den kalde kri-

gens slutt. Ni stater besitter nå slike våpen, og flere land (og terrorister) er

mistenkt for å ville skaffe seg dem.

Samtidig er trusselbildet endret etter at den internasjonale kampen

mot terror skjøt fart på 2000-tallet. Til forskjell fra den klassiske konflikt-

209 SIPRI Yearbook 2009.

1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2009

Verdens samlede militærutgifter målt i konstante 2005-verdier i milliarder dollar

1 600

1 400

1 200

1 000

800

600

400

200

0

Kilde: Sipri Yearbook 2009.


kapittel 12

116

modellen mellom stater, kan fienden nå befinne seg hvor som helst. Nye

kamparenaer er oppstått, og sikkerhetseksperter har begynt å frykte en

«cyberkrig».

FNs sikkerhetsråd, som er ment å være det øverste globale organet for

sikkerhetsspørsmål, befinner seg i en legitimitetskrise. Det består fortsatt

av vinnerne av andre verdenskrig, og ser ikke ut til å la seg reformere slik

at det blir mer representativt for verden i dag.

I det følgende skal vi behandle disse utfordringene hver for seg.

VåpenkontrollDen skakkjørte økonomien i de tidligere kommunistlandene på slutten av

1990-tallet, utgjør noe av forklaringen på hvorfor det østlige Europa tro-

ner øverst på SIPRIs statistikk over økning i forsvarsbudsjettene mellom

1999 og 2008 med 174 prosent. Først og fremst gjelder dette Russland,

som alene sto for nesten ni tiendedeler av denne økningen. Regionene

som følger videre på listen er Nord-Afrika, med en økning på 94 prosent,

Nord-Amerika (66 prosent), Øst-Asia (56 prosent) og Midtøsten (56 pro-

sent). Helt nederst finner vi landene i Sentral- og Vest-Europa, som bare

har økt budsjettene med 5 prosent.210

Det er fortsatt den gamle stormakten USA som troner øverst på for-

brukstoppen, med 41,5 prosent av verdens samlede militære utgifter. Kina

på andreplass står for 5,8 prosent, en andel som riktignok øker raskt. De

stigende våpeninvesteringene er ikke bare et uttrykk for at militærmakt

fortsatt anses som noe attråverdig eller nødvendig. Utviklingen speiler

også at verdenssamfunnet har mislyktes i sine mange forsøk på å gjen-

nomføre effektive nedrustningsavtaler.211

FNs nedrustningskonferanse (Conference on Disarmament, etablert i

1979) er ment å være det viktigste internasjonale forumet for våpenkon-

troll og nedrustning. Men den lider under to fundamentale svakheter. For

det første er bare 65 av FNs 192 medlemsland medlemmer. For det andre

210 SIPRI Yearbook 2009.211 Ibid.


sikkerhetspolitikk

117

opererer den med en konsensusmodell, noe som gjør at enkeltland kan

blokkere alle vedtak de ikke liker.

Nedrustningskonferansen har så langt forhandlet frem bare to avtaler,

Konvensjonen om kjemiske våpen og Prøvestansavtalen (om testing av

atombomber). Førstnevnte forbyr produksjon, lagring og bruk av kje-

miske våpen, og er regnet som vellykket etter å ha blitt ratifisert av 188

land. Prøvestansavtalen er ennå ikke trådt i kraft, fordi sentrale land som

USA og Kina ikke har ratifisert den.

Siden midten på 1990-tallet har konferansens arbeid med nedrustning

stått stille. På et møte i 2006 klaget den norske representanten over at de

nå hadde gjennomført tusen møter på ti år uten et eneste resultat, og kri-

tikken ble gjentatt i 2009.212 Hovedårsaken er at alle initiativer blokkeres

av land som ikke ønsker å være med.

FNs nedrustningskonferanse er imidlertid ikke den eneste arenaen for

våpenkontroll. Under den kalde krigen ble det inngått en rekke viktige

avtaler mellom supermaktene, og enkelte av dem fikk stor internasjonal

oppslutning – i hvert fall på papiret. Viktigst i denne sammenhengen er

den såkalte Ikkespredningsavtalen (Non-Proliferation Treaty) om atom-

våpen fra 1970. Her forplikter de fem anerkjente atommaktene (USA,

Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike) seg til ikke å gi atomvåpen til

andre eller å hjelpe dem med å utvikle slike våpen.

Om man bedømmer avtalens suksess etter dens oppslutning, ser det

ved første øyekast positivt ut, ettersom hele 189 land har signert den. Men

listen over de fire landene som ikke har signert, gjør bildet mer urovek-

kende. Det er Pakistan, India, Israel og Nord-Korea, noe som betyr at nes-

ten halvparten av verdens atommakter står utenfor.

Bedre blir det ikke av at et overveldende flertall av Ikkespredningsavta-

lens medlemmer er dypt misfornøyde med hvordan de fem atommaktene

har skjøttet sine forpliktelser. Avtalen inneholder nemlig et løfte om ned-

rustning som disse ikke har fulgt opp. Videre mener mange at NATOs

utplassering av atomvåpen blant sine medlemsland i realiteten er et brudd

på avtalens ånd knyttet til ikkespredning.

212 Aftenposten 25. oktober 2009.


kapittel 12

118

Det er riktignok knyttet håp til at avtalen som ble signert av USAs pre-

sident Barack Obama og Russlands president Dmitri Medvedjev i Praha i

2010, hvor de lover å redusere sine atomvåpenarsenaler betydelig, skal

gjenopplive Ikkespredningsavtalen.

Men frykten for at atomvåpen skal spres – til stater eller terrorist-

grupper – synes like fullt sterkere enn troen på at verdenssamfunnet nå

vil få mer kontroll over disse våpnene. Mot slutten av 00-tallet var det

først og fremst Iran som ble mistenkt for å ville skaffe seg dem, men flere

andre land oppfattes også å være interesserte. I en artikkel i det innflyt-

elsesrike amerikanske fagtidsskriftet Foreign Policy, er både Burma,

Bangladesh, Kasakhstan, Venezuela og De forente arabiske emirater

nevnt som kandidater.213

Et fellestrekk ved flere av disse landene er at de formelt sett søker atom-

teknologi til fredelige energiformål. Hvis man legger til antallet stater som

har henvendt seg til Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) de

senere årene for å få slik assistanse, blir listen betydelig lengre. Det er en

utbredt frykt for at slik teknologi kan misbrukes til å lage atomvåpen på et

senere tidspunkt, for eksempel etter et regimeskifte.

Et av de mest vellykkede nedrustningsinitiativene noensinne, Avtalen

om konvensjonelle våpen i Europa, som ble inngått etter murens fall i

1990, har ligget brakk i flere år. Gjennom flere år lyktes den i å redusere

den offensive militære kapasiteten, bringe balanse i det konvensjonelle

styrkeforholdet og etablere et verifikasjonsregime som kunne overvåke

prosessen. Men de siste årene er forholdet mellom NATO-landene og

Russland blitt mer anspent. Hovedårsakene til at avtalen per i dag ligger

død, er NATOs østutvidelse samt motstridende tolkninger av hvilke for-

pliktelser som påligger partene. For eksempel mener NATO-landene at

Russland må trekke sine militære styrker ut av Georgia og Moldova.

FNs og stormaktenes vanskeligheter med å skape vellykkede nedrust-

ningsregimer, gir like fullt handlingsrom til det vi kan kalle «koalisjoner

av likesinnede». Et eksempel er Initiativet for spredningssikkerhet (PSI),

hvor Norge og et syttitalls andre land samarbeider for å hindre transport

av masseødeleggelsesvåpen og komponenter til slike i spredningsøyemed.

213 Mordchai Shualy: «The Future Nuclear Powers You Should Be Worried About», Foreign Policy,20. oktober 2009.



viser hvordan nye aktører og institusjoner i økende grad setter sittpreg på verdenssamfunnet og utfordrer etablerte maktstrukturer.

Men hvilket internasjonalt system vil erstatte det systemet somble skapt etter den andre verdenskrig? Hvordan håndteres globaleutfordringer knyttet til klima, økonomi, miljø, migrasjon og matvare-sikkerhet i den nye verdensorden? Hva ønsker nye stormakter somKina, India og Brasil å bruke makten sin til?

Globale utfordringer lanserer ikke bastante svar, men formidler ogsystematiserer sentrale innsikter fra ledende eksperter innenfor inter-nasjonal politikk og samfunnsutvikling. Boken henvender seg til stu-denter på internasjonalt orienterte fag og alle andre som ønskeroppdatert informasjon om hvor verdenssamfunnet er på vei.

STEN INGE JØRGENSEN er utenriksjournalist i Morgen bladet

og har skrevet flere bøker om globalisering og den nye ver-

densorden.

I serien UTFORDRINGER gir noen av landets fremste eksperter innsiktsfulle ogoppdaterte fremstillinger av regioner og stormakter som vil sette sitt preg påverdenssamfunnet framover. Serien retter seg særlig mot studenter og forskerepå område- og utviklingsstudier i tillegg til fag som geografi, historie og stat s -vitenskap.

ISBN 978-82-7634-860-6

hoyskoleforlaget.no

Glo

bale

utfo

rdrin

ge

rSTEN

ING

E JØR

GEN

SEN

STEN INGE JØRGENSEN

utfordringerGlobale

# Globale utfordringer_Layout 1 26.10.10 11.14 Side 1

Documents

Globale utfordringer