Sist endret 28.6.2017

Pakkeforløp utredning av psykiske lidelser hos voksne(HØRINGSUTKAST)

Høringsutkast

PakkeforløpIS-2641

Hørings

utkas

t

Om pakkeforløpetMålsetning

Målsetningen med Pakkeforløp for psykisk helse og rus er:

økt brukermedvirkning og brukertilfredshetsammenhengende og koordinerte pasientforløpunngå unødig ventetid for utredning, behandling og oppfølginglikeverdig tilbud til pasienter og pårørende uavhengig av hvor i landet de borbedre ivaretakelse av somatisk helse og gode levevaner

Forløpet skal tilpasses hver enkelt pasients situasjon, ønsker og behov. God informasjon og forutsigbarhet forpasient og pårørende skal sikres gjennom hele forløpet.

Kunnskapsgrunnlag

Pakkeforløp for psykisk helse og rus er kunnskapsbasert. Det innebærer at forskning, kliniske erfaringer ogbrukererfaringer er lagt til grunn.

En arbeidsgruppe med representanter fra bruker- og pårørendeorganisasjoner og relevante fagmiljø harutarbeidet et utkast til pakkeforløpet, som ble levert Helsedirektoratet våren 2017. Hver arbeidsgruppe harbestått av minst en bruker- og en pårørenderepresentant.

I arbeidet har det vært jobbet systematisk med å innhente kunnskap om hva som er viktig for brukerne ogpårørende. Arbeidet har blant annet brukt eksisterende kunnskap fra nasjonale brukererfaringsundersøkelser,samt andre relevante nasjonale rapporter som omhandler brukermedvirkning på system- og individnivå.

Pakkeforløp for psykisk helse og rus bygger på nasjonale faglige retningslinjer og veiledere der slike finnes. ForPakkeforløp for utredning av psykiske lidelser hos voksne foreligger det ingen nasjonale faglige retningslinjer. Deter gjennomført et litteratursøk etter internasjonale retningslinjer av god kvalitet, og det ble funnet fire relevanteretningslinjer. Det vil bli lenket til relevante internasjonale retningslinjer i endelig versjon.

Pakkeforløpet bygger i hovedsak på konsensus i arbeidsgruppen, hvor både brukernes og klinikernes erfaringerble vurdert.

Det har vært avholdt rådslag for en bred målgruppe i utviklingen av pakkeforløpet.

Arbeidsgruppe

Ekstern fagansvarlig: Kathinka Meirik, klinikkleder/psykiater, Klinikk for psykisk helsevern og rus, Helse Nord-Trøndelag

Arbeidsgruppeleder: Torhild T. Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, avdeling psykisk helsevern og rus,Helsedirektoratet

Deltakere:

Arne Andreas Døske, seksjonsleder/psykologspesialist, Haugaland og Karmøy DPS, Helse Fonna HFArne Thomassen, avdelingssjef/spesialsykepleier DPS Strømme, Klinikk for psykisk helse, Sørlandet sykehusAstrid Gytri, brukerrepresentant Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse (LPP)Audun Pedersen, spesialrådgiver psykiske helse / psykiatrisk sykepleier, Byrådsavdelingen for sosial, boligog inkludering, Bergen kommuneBente Aschim, spesialist i allmennmedisin / fastlege, Fagerborglegene/Raskere tilbake, Vinderen DPS,Diakonhjemmet Sykehus

Pakkeforløp utredning av psykiske lidelser hos voksne (HØRINGSUTKAST) IS-2641 2

HØRINGSUTKAST

Hørings

utkas

t

Christine Bull Bringager, seksjonsleder Nydalen DPS / psykiater, Oslo universitetssykehusInger Marie Waage, avtalespesialist i psykiatri, Fana psykoterapisenterJannike Fotland, spesialsykepleier, Akuttpsykiatrisk avdeling, Akershus UniversitetssykehusKristian Haugland, brukerrepresentant/styreleder Mental HelseLene Andreassen Bårdseng, leder ROP- og boveiledningsteam / sosionom, Hamar kommuneMarit Selnes, psykologspesialist, Tiller DPS, St.Olavs HospitalSiri Eliassen, psykolog, Distriktspsykiatrisk senter Midt-Finnmark / Samisk Nasjonalt kompetansesenter,FinnmarkssykehusetWenche Øiestad, seniorrådgiver, avdeling psykisk helse og rus, Helsedirektoratet

Pakkeforløp utredning av psykiske lidelser hos voksne (HØRINGSUTKAST) IS-2641 3

HØRINGSUTKAST

Hørings

utkas

t

Innholdsfortegnelse1 Henvisning til pakkeforløp – utredning av psykiske lidelser hos voksne

2 Oppstart pakkeforløp – utredning av psykiske lidelser hos voksne

3 Basis utredning – pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser hos voksne

4 Utvidet utredning – pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser hos voksne

5 Målepunkter og forløpstider – pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser hosvoksne

Pakkeforløp utredning av psykiske lidelser hos voksne (HØRINGSUTKAST) IS-2641 4

HØRINGSUTKAST

Hørings

utkas

t

1 Henvisning til pakkeforløp – utredning av psykiskelidelser hos voksne

1.1 Kriterier for henvisning til pakkeforløp

1.2 Kartlegging før henvisning

Dette pakkeforløpet omhandler utredning av moderat til alvorlig psykiske lidelse hos voksne. Ved kjentpsykisk lidelse, der det ikke er behov for utredning, men behandling, bør pasienten henvises tilpakkeforløp for behandling, enten til Pakkeforløp for behandling i psykisk helsevern for vokse eller ettilstandsspesifikt pakkeforløp.

Ved milde og kortvarige psykiske problemer, bør hjelpen ytes av fastlege, kommunal psykiskehelsetjenester for voksne eller andre relevante instanser. Se veileder Sammen om mestring.

Ved behov for øyeblikkelig hjelp skal pasienten henvises direkte til akutte tilbud ved psykisk helsevernfor voksne. Dette er blant annet aktuelt dersom det fremkommer opplysninger om forhøyetselvmordsisiko/-planer, psykoseutvikling og/eller alvorlig spiseforstyrrelse med livstruende somatiskesymptomer.

Pasienten henvises til pakkeforløp når ett eller flere tegn på mer alvorlig psykisk lidelse foreligger ogpasienten har funksjonsfall med vedvarende vansker med å være i arbeid, delta på skole eller i sosialtliv. Slike tegn kan være:

vedvarende angst eller nedstemthetbetydelig nedsatt konsentrasjon og eller stor indre uro/rastløshetselvmordstanker og/eller selvskadingvesentlig endring i døgnrytmemarkant endring i stemningsleie som gir mistanke om mani eller moderat til alvorlig depresjonalvorlig vekttap uten påvist somatisk årsak som gir bekymring for spiseforstyrrelsevedvarende kroppslige symptomer hvor det ikke er påvist noen somatisk årsakskadelig rusmiddelbruk

Se Prioriteringsveileder – psykisk helsevern for voksne.

Henvisende instans bør gjennomføre en kartlegging som inkluderer punktene nedenfor før henvisningtil pakkeforløpet sendes. Ved kartleggingen må henvisende instans sørge for at pasienten er delaktigfor å sikre god informasjon og dialog. Tolk må innhentes der det er nødvendig.

Pasientens opplevelse av situasjon, motivasjon og ønske om oppfølgingAktuell problemstilling, inkludert– kontaktårsak– symptomer og funksjonsnivåSosiale forhold, inkludert – familieforhold, spesielt fokus på barn som pårørende– arbeid/skole/sykemeldingsgradTidligere psykisk sykehistorie, inkludert – tidligere behandlingserfaring – hvilken behandling som eventuelt er forsøkt før henvisningSomatiske sykdommer og levevanerRusmiddelbruk

Pakkeforløp utredning av psykiske lidelser hos voksne (HØRINGSUTKAST) IS-2641 5

HØRINGSUTKAST

Hørings

utkas

t

1.3 Informasjon og dialog med pasient og pårørende

1.4 Risikofaktorer

2 Oppstart pakkeforløp – utredning av psykiske lidelserhos voksne

2.1 Rett til helsehjelp

Status psykisk tilstand, inkludert – selvmordsrisiko– voldsrisikoDifferensialdiagnostisk vurderingOppdatert legemiddelliste

Det bør fremgå tydelig i henvisningen hva som er begrunnelsen for henvisningen. Mulige somatiskeårsaker til tilstanden bør være vurdert, inkludert blodprøver der det er behov. Eventuelle funn fraandre undersøkelser bør legges ved.

For å sikre brukermedvirkning er god informasjon og deltakelse gjennom hele forløpet en forutsetning.

Henvisende instans skal ved henvisning til pakkeforløp informere og drøfte med pasienten og eventueltpårørende:

årsak til henvisning til utredning for psykiske vansker og utfordringerhva henvisning til pakkeforløpet innebærer og hva en utredning vil inneholdeeventuell forventet ventetid for oppstart helsehjelp/pakkeforløp

Risikofaktorer for å utvikle moderat til alvorlig psykisk lidelse kan være:

frafall fra skole/utdanning hos unge, med endret søvnmønster, hvor det også har vært ellerpågår mobbing og/eller med bekymringsmelding fra foreldre eller andre nære pårørendetidligere kontakt med BUP eller barnevern hos ungebekymringsfulle psykososiale forhold, spesielt manglende/dårlig bolig og/eller manglendearbeid/inntektalvorlig psykisk eller somatisk sykdom i familienå bli eller ha blitt utsatt for vold eller andre overgrepå ha erfaringer fra krig, flukt/migrasjon eller militære operasjoner i utlandetrusmiddelproblemer (vurder eventuell henvisning til Pakkeforløp for behandling i TSB)

Ved henvisning til Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser hos voksne må det vurderes ompasienten har rett til helsehjelp. Denne vurderingen gjøres på bakgrunn av informasjon i henvisningenog i tråd med prioriteringsforskriften og prioriteringsveilederne.

Alle som får rett til helsehjelp og rett til utredning, skal få tilbud om Pakkeforløp for utredning avpsykiske lidelser. Pakkeforløpet starter ved første fremmøte til utredning.

Medisinsk koding i utredningen gjøres i henhold til gjeldende regelverk (ehelse.no).

Pakkeforløp utredning av psykiske lidelser hos voksne (HØRINGSUTKAST) IS-2641 6

HØRINGSUTKAST

Hørings

utkas

t

2.2 Forløpskoordinering

2.3 Brukermedvirkning

2.4 Pårørende

2.5 Samhandling og samarbeid med andre instanser

Alle helsetjenester som utreder og behandler psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer skal sikregod sammenheng for pasienten gjennom pakkeforløpet slik at pasienten får utredning, behandling ogoppfølging uten unødig ventetid. Dette bør skje i samarbeid mellom alle involverte, inkludertpårørende og samarbeidende instanser.

Det er et lederansvar å sikre forløpskoordinering, herunder koding og registrering. Ansvaret forforløpskoordinering i pakkeforløpet bør legges til konkret(e) person(er) som har delegert ansvar ogmyndighet fra leder til å koordinere forløpet.

Forløpskoordineringen av dette pakkeforløpet kan delegeres til kontorfaglig personell.

Pasienten og eventuelt pårørende skal motta kontaktinformasjon til ansvarlig for koordineringen avforløpet.

Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet. Pasient/bruker har rett til å medvirke, og tjenestene harplikt til å involvere brukeren. Brukerperspektivet legger til grunn at forebygging, kartlegging ogbehandling skal ta utgangspunkt i pasientens kunnskap, ønsker og behov. Brukermedvirkninginnebærer at pasienten er en likeverdig partner i diskusjoner og beslutninger som angår han/henne.

Feedbackverktøy: Det bør benyttes et system hvor pasienten/brukeren på en systematisk måte kan gitilbakemelding til behandleren om hvordan han/hun opplever behandlingen. Erfaringer tilsier atbruken av FIT/KOR-verktøyet eller tilsvarende feedbacksystemer gir pasientene økt medvirkning ibehandlingen.

Behandling og oppfølging av pasienten bør ha et familieperspektiv som også sikrer at barn sompårørende blir godt ivaretatt. Det skal avklares om pasienten har mindreårige barn eller søsken, og omdisse er tilstrekkelig ivaretatt.

Pårørende og øvrig nettverk kan ha viktig informasjon, gi gode råd og være en støtte for pasientengjennom forløpet.

Sam dig skal helsepersonellet være oppmerksomme pa at parørende kan ha egne informasjons- oghjelpebehov som skal ivaretas og tas hensyn til.

Kommunene og de regionale helseforetakene har ansvar for å tilrettelegge for samhandling ogsamarbeid internt i tjenestene, med andre tjenesteytere og med bruker- og pårørendeorganisasjoner.

God samhandling og fordeling av oppgaver og ansvar i behandlingen av den enkelte, forutsetter attjenestene møtes for å avklare hvem som skal gjøre hva. Behovet for koordinering må vurderes i hvertenkelt tilfelle. Eksempler på virkemidler er individuell plan, kriseplan, koordinator, ambulante

Pakkeforløp utredning av psykiske lidelser hos voksne (HØRINGSUTKAST) IS-2641 7

HØRINGSUTKAST

Hørings

utkas

t

2.6 Samtidige sykdommer

3 Basis utredning – pakkeforløp for utredning avpsykiske lidelser hos voksne

3.1 Innledende samtale

tjenester, ansvarsgrupper og samarbeidsmøter.

Samhandlingen mellom kommune og spesialisthelsetjenesten er forankret i lovpålagtesamarbeidsavtaler og tjenesteavtaler som beskriver fordeling av ansvar og oppgaver.

Dersom fastlegen ikke er henvisende instans, bør han/hun orienteres om henvisning, diagnostiskevurderinger og behandlingstiltak samt avslutningen av pakkeforløpet. Fastlegen bør også involveres iutredningen for å avklare somatiske forhold og oppfølging av levevaner.

Se veileder Sammen om mestring.

Samtidige sykdommer (somatiske / psykiske sykdommer / rusmiddelproblemer) kan ha betydning forutredning, behandling og oppfølging. Det er derfor nødvendig å sikre opplysninger om dette utenunødig ventetid.

Ved poliklinisk behandling er behandlingsansvarlig i spesialisthelsetjenesten ansvarlig for at det ertydelig avklart hvem som følger opp pasienten somatisk, enten det er fastlegen eller lege ispesialisthelsetjenesten.

Dersom pasienten er innlagt i spesialisthelsetjenesten, er det institusjonen som har ansvar foroppfølging av pasientens helse. Forskrift om fastlegeordning i kommunene (lovdata.no). Dersom legenved institusjonen ikke har kompetanse på sykdomsområdet, vil legen ha et ansvar for å konferere medrelevant spesialistkollega inkludert fastlege.

Hensikten med innledende samtale er å etablere et trygt samarbeidsklima mellom utreder og pasient,og avklare pasientens behov, mål og ønsker for utredningen og oppfølgingen. Det avklares i forkant avsamtalen hvor den innledende samtalen bør finne sted, og om andre skal delta sammen medpasienten.

Behandlingsansvarlig har ansvaret for utredningen, og har ansvaret for å involvere spesialist i psykologiog/eller psykiatri. Det skal journalføres hvilken spesialist som har kvalitetssikret utredningen. For å sikreforutsigbarhet for pasienten, bør det gis skriftlig informasjon om utredningen.

Alle mål og tiltak skal drøftes og avgjøres i samarbeid med pasienten.

Hvis det ikke er avklart i henvisning, må kommunikasjonsbarrierer/utfordringer og behov for tolkkartlegges.

Følgende momenter må inngå ved første møte:

gjennomgang av henvisning, bakgrunn for kontaktenpasientens behov og forventninger for behandling og oppfølginginformasjon om utredningen og rammer for denstatus psykisk tilstand

Pakkeforløp utredning av psykiske lidelser hos voksne (HØRINGSUTKAST) IS-2641 8

HØRINGSUTKAST

Hørings

utkas

t

3.2 Utredning og kartlegging

kartlegging og vurdering av risiko for selvmord og/eller voldhar pasienten mindreårige barn eller søsken, skal man kartlegge barnas behov for informasjonog oppfølgingvurdering og tiltak, ev kriseplan/mestringsplan

Det må vurderes om det er behov for å starte med behandlingstiltak parallelt med at man starterutredningen.

Dersom det fremkommer informasjon som gir grunn til bekymring om spiseforstyrrelse hos unge,tvangslidelse, psykose eller skadelig rusmiddelbruk, bør pasienten tilbys aktuelt pakkeforløp.

Ved høy risiko for selvmord og/eller vold må det settes i gang tiltak umiddelbart.

Utredningen skal lede til en helhetlig vurdering og beslutning om videre tiltak.

Følgende punkter bør inngå i utredning og kartlegging:

Kartlegging av livssituasjon, inkludert

familiesituasjon, sosialt nettverk, arbeid/skole o.l., og eventuelle behov for samarbeid medpårørende/nettverkressurser, interesser, ferdigheterbosituasjon, økonomikulturbakgrunn og religion, eventuell migrasjonserfaring og oppholdsstatus(kartleggingsverktøy: kulturformidlingsintervjuet (rop.no))pårørendes behov for råd og veiledning, avklaring av forventninger rundt kommunikasjon ogsamarbeid

Psykisk og somatisk sykehistorie

Psykiske og somatiske sykdommer i familien

RusmiddelbrukVed skadelig rusmiddelbruk, vurder henvisning til Pakkeforløp for behandling i TSB [LENKE]

Livsstilsfaktorer

røykingusunt kostholdinaktiv livsstilsøvnproblemer

Vold, overgrep og andre traumatiske erfaringer

Somatisk status, inkludert

tannhelseernæringsstatuseventuelle risikofaktorer som høyt blodsukker, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, økt livvidde. Vedrisikofaktorer, tiltakspakke Kardiometabolske risikofaktorer [Lenke: Somatisk helse oglevevaner]somatisk undersøkelse og blodprøver ved indikasjon

Pakkeforløp utredning av psykiske lidelser hos voksne (HØRINGSUTKAST) IS-2641 9

HØRINGSUTKAST

Hørings

utkas

t

3.3 Vurdering og beslutning om videre oppfølging

Legemiddelbruk

oppdatert legemiddelliste, inkl. ev. legemiddelallergi, må foreliggevurdering av eventuell nåværende legemiddelbehandling mot indikasjon, effekt, bivirkningerved bruk av antipsykotika, se «Hjertefrisk» (oslo-universitetssykehus.no)

Differensialdiagnostisk vurdering

Det må vurderes om fastlege bør kontaktes for supplerende helseopplysninger/somatisk status når detforeligger henvisning fra psykolog eller fra lege som ikke er pasientens fastlege.

Symptomer på psykisk lidelse kan også representere somatisk(e) sykdommer eller andre tilstander.Rusmiddelrelaterte tilstander samt bivirkninger av legemiddel, er spesielt viktige å vurdere.

Differensialdiagnostiske overveielser må kvalitetssikres ved at lege innen psykisk helsevern vurdereropplysningene og behov for eventuelt utvidet medisinsk vurdering.

Spesialisthelsetjenesten må ta stilling til om det skal gjøres supplerende undersøkelser ut ifrahenvisningen, pasientens symptomer og hvilke undersøkelser, inkludert blodprøver, som er gjort hosfastlege. Hvilke blodprøver som er aktuelle vil avhenge av symptombilde, alder, kjønn, tidligeresykdommer, genetikk, og etnisitet. Andre undersøkelser som MR caput, EEG, og EKG kan væreaktuelle, samt nevropsykologiske tester.

Diagnostisk vurdering

For diagnostikk bør det brukes et strukturert utredningsverktøy/-intervju som dekker kategorieneinnen ICD-10 F-kapittelet, for eksempel MINI, MINI-pluss eller tilsvarende. For vurdering av omfang avsymptomer og funksjonsnivå brukes GAF eller tilsvarende.

På bakgrunn av kartleggingen og utredningen som er gjort, skal det i samarbeid med pasientenvurderes hvilke tiltak det eventuelt er behov for videre. Spesialist i psykologi og/eller psykiatri skal deltai denne vurderingen. Vurderingen skal dokumenteres i journalen på en måte som danner et godtgrunnlag for den videre oppfølgingen. Beslutningen bør gis skriftlig til pasienten og eventueltpårørende.

Pasientens eget ønske om hjelp skal ligge til grunn for beslutningen. Det skal fremkomme i journalenhvordan pasientens ønsker er ivaretatt.

Det skal tas beslutning om:

det er behov for behandling innen psykisk helseverndet er behov for behandling og oppfølging fra annen instans enn psykisk helseverndet ikke foreligger behov for videre oppfølgingdet er behov for utvidet utredning innenfor psykisk helsevern

Videre skal det tas stilling til om det er:

behov for tiltak for mindreårige barn som pårørende og mindreårige søskenbehov for videre tiltak til familie og andre/pårørendebehov for koordinerte tjenester, inkl. rett til individuell planbehov for kriseplan/mestringsplanbehov for tiltak knyttet til somatisk helse og levevaner

Pakkeforløp utredning av psykiske lidelser hos voksne (HØRINGSUTKAST) IS-2641 10

HØRINGSUTKAST

Hørings

utkas

t

4 Utvidet utredning – pakkeforløp for utredning avpsykiske lidelser hos voksne

4.1 Utredning og kartlegging

4.2 Vurdering og beslutning om videre oppfølging

Dersom det tas en beslutning om at det ikke er behov for videre utredning, avsluttes pakkeforløpet.Før forløpet avsluttes må det være avklart hvem som eventuelt har ansvaret for den videreoppfølgingen. Dette skal fremkomme i journal. Fastlege og henvisende instans informeres ombeslutningen og hvem som har ansvaret for den videre oppfølgingen. .

Ved behov for utvidet utredning skal det i samarbeid med pasienten og eventuelt pårørende lages enutredningsplan som skal gjennomføres i løpet av seks uker. Alle mål og tiltak skal drøftes og avgjøres isamarbeid med pasienten. Pasient bør få kopi av utredningsplanen.

Behandlingsansvarlig har ansvaret for utvidet utredning. Spesialist i psykologi og/eller psykiatri skalinvolveres og det skal journalføres hvilken spesialist som har kvalitetssikret utredningen.

En utvidet utredning bør inkludere bruk av strukturerte utredning- og kartleggingsverktøy.

Følgende punkter bør inngå:

innhenting av ytterligere opplysninger fra pårørende og/eller andre samarbeidende instanserinnhenting av opplysninger fra eventuelle tidligere utredninger og/eller behandlingervidere utredning av samtidige sykdommerutredning av kognitive ferdigheterutredning av utviklingsforstyrrelsegrundigere utredning av eventuelle somatiske differensialdiagnoser i samarbeid med andre, foreksempel fastlege

På bakgrunn av den utvidede utredningen skal det i samarbeid med pasienten vurderes hvilke tiltak deteventuelt er behov for videre. Denne vurderingen bør skje i et tverrfaglig team og etter konsultasjonmed eventuelle andre tjenester. Spesialist i psykologi og/eller psykiatri skal delta i denne vurderingen.Vurderingen og beslutningen skal dokumenteres i journalen på en måte som danner et godt grunnlagfor den videre oppfølgingen. Informasjon om beslutningen skal gis skriftlig til pasienten og eventueltpårørende.

Pasientens eget ønske om hjelp skal ligge til grunn for beslutningen. Det skal fremkomme i journalenhvordan pasientens ønsker er ivaretatt.

Det skal tas beslutning om:

det er behov for behandling innen psykisk helseverndet er behov for behandling og oppfølging av annen instans enn psykisk helseverndet ikke foreligger behov for videre oppfølging

Videre skal det tas stilling til om det er:

behov for tiltak for mindreårige barn som pårørende og mindreårige søsken

Pakkeforløp utredning av psykiske lidelser hos voksne (HØRINGSUTKAST) IS-2641 11

HØRINGSUTKAST

Hørings

utkas

t

5 Målepunkter og forløpstider – pakkeforløp forutredning av psykiske lidelser hos voksneForløpstidene i et pakkeforløp beskriver den maksimale tiden de ulike fasene i forløpet bør ta. Forløpstidene erveiledende, fortsatt er det lovmessige grunnlaget pasient- og brukerrettighetsloven §2-2 og forskrift omprioritering av helsetjenester.

Målepunkter

Forløps dene følges med på ved at koder legges inn på definerte målepunkter i forløpet.

Henvisning mottattHenvisning vurdertFørste fremmøteBasis utredning: Beslutning om videre tiltak– behov for behandling innen psykisk helsevern– behov for behandling og oppfølging fra annen instans enn psykisk helsevern– ikke behov for videre oppfølging– behov for utvidet utredning innenfor psykisk helsevernUtvidet utredning: Beslutning om videre tiltak– behov for behandling innen psykisk helsevern– behov for behandling og oppfølging fra annen instans enn psykisk helsevern– ikke behov for videre oppfølgingAvbrudd (koder for ulike årsaker til avbrudd)

Standard forløpstider

Forløpsbeskrivelse Forløpstid

Fra første fremmøte til beslutning om videre tiltak (basis utredning) 6 uker

Fra beslutning om behov for utvidet utredning til beslutning om videre tiltak(utvidet utredning) 6 uker

Andre målepunkter

Det vil bli etablert noen ytterligere målepunkter for å kunne følge med på om mål for Pakkeforløp psykisk helseog rus oppnås.

behov for videre tiltak til familie og andre/pårørendebehov for koordinerte tjenester, inkl. rett til individuell planbehov for kriseplan/mestringsplanbehov for tiltak knyttet til somatisk helse og levevaner

Når det er tatt en beslutning, avsluttes pakkeforløpet. Før forløpet avsluttes må det være avklart hvemsom eventuelt har ansvaret for den videre oppfølgingen. Dette skal fremkomme i journal. Fastlege oghenvisende instans informeres om beslutningen og hvem som har ansvaret for den videreoppfølgingen.

Pakkeforløp utredning av psykiske lidelser hos voksne (HØRINGSUTKAST) IS-2641 12

HØRINGSUTKAST

Hørings

utkas

t