1

HER LEKER VI ÅRSPLAN

OPPIGARD BARNEHAGE

BARNEHAGEÅRET 2017/18

2

Innhold Barnehagen……………………………... 3 Å begynne i barnehagen……………… 4

Primærkontakt…………………………… 4 Trygghet, tillit, trivsel………………......... 4

Hovedfokus……………………………... 6 Lek og vennskap ………………………... 7 Tema: Thorbjørn Egner………. ………... 8

Pedagogisk dokumentasjon…………. 10 Marte Meo……………………………….. 12 Drama……………………………………. 14 Førskolebarn…………………………… 16 Miljøfyrtårn……………………………… 18 Mat i barnehagen………………………. 17 Samarbeid med foreldre……………… 20 Personalsamarbeid……………………. 22

3

BARNEHAGEN Oppigard barnehage ble bygget i 1975. Den består av to baser: Nord og Sør, med barn fra 0 – 6 år. Barnehagen har plass til ca. 64 barn. Åpningstid: Mandag - fredag kl. 07.00 – 17.00 Fra 19.06.17 til 11.08.18 er åpningstiden 07.00 – 16.30 Feriestengt og planleggingsdager: Barnehagen holder stengt: Jul, påske, de tre siste ukene i juli (uke 28,29 og 30) og 5 planleggingsdager i barnehageåret. Planleggingsdager høst 2017: 18.09, 20.10 og 23.10. Vår 2018: 2. februar og en dato til. Info om siste dato vår 2018 kommer. Eksamensgaranti: Hvis barnet ditt er sykt eller vi har planleggingsdag når du skal ha eksamen, finner vi en løsning. Ta kontakt med styrer. Barnehagen drives etter: Lov om barnehage, Rammeplan og” Verdier og Mål for studentbarnehagene”. Disse er å finne som linker på: www.sammen.no Barnehagen har taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13. Barnehagen har praksislærere for HVL og tar imot studenter fra Barnehagelærer-utdanningen flere ganger i året. Årsplanen evalueres innen juni hvert år. Den nye årsplanen godkjennes av barnehagens samarbeidsutvalg (SU) på første møte om høsten. Denne planen er godkjent i SU 6.10.17 OPPIGARD BARNEHAGE Birkelundsbakken 56 B 5082 BERGEN E-post: oppigard.barnehage@sammen.no Hjemmeside: www.sammen.no Tlf: kontor 55 28 20 21 Tlf. NORD: 55 28 85 59 Tlf. SØR: 55 28 85 62

BaseNord Desmå:AnneJudith,Emilija,VibekeogAnneMarie. Destore:AnnMagret,GretheogAnneKarin. Øverstfvenstre:AnnMagret,Vibeke,AnneMarie,AnneKarin,AnneJudith,EmilijaogGrethe

Kontoret JorunnogEline

BaseSør Sol:Irene,Jannicke,Ragna,Elin(60%)ogJorunn(40%) Måne:Lene,Vegeir,HanneogMargrethe(50%). Øverstfvenstre:Jorunn,lene,Margrethe,Jannicke,Elin,Irene,Hilde,RagnaogVegeir.(ikketilstedeHanne)

4

Å BEGYNNE I BARNEHAGEN

PRIMÆRKONTAKT Det er et nytt kapitel i livet å starte i barnehagen. For å få en god opplevelse bruker vi både telefon og SMS, slik at foreldrene skal vite at alt er greit. Men vi pakker ikke inn sannheten på noen måte. Er barnet litt trist, så sier vi fra om det. Og blir det for vanskelig tilkaller vi foreldrene. Og selv om ikke barna kan bruke egne ord, vil foreldrene ha god oversikt over hva ungene gjør i barnehagen: primærkontakt i barnehagen har et spesielt ansvar for barnet i den tiden det går her hos oss, og er et viktig bindeledd mellom hjem og barnehage. Trygge foreldre som går fra barnehagen med visshet om at barnet deres har det godt, er viktig for oss. Primærkontakten:

Ser, bekrefter og gir barnet oversikt Gir barnet omsorg og nærhet Oppmuntrer og utfordrer Introduserer barnet for andre voksne og

barn Støtter barnet i samspill med andre barn Har et nært samarbeid med foreldre Deltar på foreldresamtaler Har sammen med pedagogisk leder et spesielt ansvar for å gi foreldre

informasjon, og å ha oversikt over barnets generelle utvikling

.

MedsinlillesekkpåryggenkommerOlaifølgemedmammaogpappatilbarnehage.Akkuratnåkilerdetkanskjemestimammasogpappasmage,for11månedergamleOlaforstårnokikkeennåatdeterslikdennyehverdagenblir.Påetnyttstedogmedmangenyemenneskeråforholdesegtil.Olasitterpåmammasfangoggjørsegkjentpåavdelingmedblikket.MammafortelleratOlaerveldiggladiålesebøker.EtterhverttesterOlautnoenlekerogprøveråkommuniserelittmeddeandrebarna,ogmammasfangeraldrilangtunna.Deansatteernestenbaretilstedeogpratermedhannårhanselvsøkerkontakt.LilleOlaserplutseliglittleisegut.Mammaogpappaeretøyeblikkuteavsyne,ogdenferskebarnehageguttfølerseglittalene.Daerdetgodtmedtrøstietkjentfang:primærkontakt.EtterhvertbegynnerOlaåhengelittmeribeinapåmammaogpappa.Detnærmersegformiddagshvilen,ogdetermangenyeinntrykkåfordøye.EtterhalvannentimevinkerOlafarveltilallepåavdelingen.Imorgenskalhantilbakeigjen,ogdaskalhankommelitttidligereogværelittlenger.

5

TRYGGHET, TILLIT OG TRIVSEL Å trives, ha tillit til de som er rundt seg og føle seg trygg er viktig for hvert barn. Barn som har oversikt og god tilknytning kan bruke sin energi på lek, aktivitet, vennskap og læring. For å gi barnet oversikt i hverdagen legger vi vekt på:

Tydelige og romslige voksne Forutsigbar hverdag: fast dagsrytme Få og tydelige grenser tilpasset enkeltbarnet Støtte barnet i egne valg

6

HOVEDFOKUS

Dette barnehageåret vil vi ha spesielt fokus på Lek og Vennskap. Som barnehage har vi arbeidet med prinsippene STØTTE og UTFORSKE i flere år. For oss betyr dette at hvert barn skal få støtte og omsorg der det er. Når tryggheten er etablert, utforsker vi og legger grunnlag for videre utvikling.

Øverst i figuren har vi lek – lek er barnets viktigste arena for utvikling og relasjonsbygging. Les mer om lek på neste side.

Vennskap: Å oppleve tilhørighet og relasjoner er viktig for ethvert barn. I barnehagen vil vi dette året ha ekstra fokus på hvordan vi som personal kan arbeide for at et hvert barn skal oppleve seg selv i relasjon til andre. Å være venner krever kompetanse som bygges opp litt etter litt.

For ett åringen kan det handle om å bli oppmerksom på andre barn og deres aktivitet. 5- åringen kan samtale om og filosofere rundt begrepet vennskap. Som personal skal vi støtte der barnet er i dag og utforske videre til neste trinn.

7

LEKogVENNSKAP

Leken er utgangspunkt og forutsetning for videre utvikling og læring. Når barna leker blir de kjent med seg selv og sine omgivelser. I leken skjer viktige læringsprosesser og den fremmer utviklingen intellektuelt, språklig, fysisk, sosialt og emosjonelt. I vår barnehage arbeider vi for at alle barna skal få muligheter til å:

utvikle og ivareta vennskap i lek. bearbeide opplevelser, tanker og fantasi i lek. kunne presentere seg selv og sine lekeideer, motta og bruke innspill fra andre.

I leken er det muligheter for barnet å prøve ut egne grenser og oppleve mestring. Mestring handler både om å klare noe fysisk og det å etablere et vennskap og kunne presentere seg selv og sine ideer. I lek og samspill med andre opplever barnet ulike følelser som for eksempel; glede ved å dele opplevelser, frustrasjon/sinne ved uenigheter, redsel for noe nytt osv. Å forstå hvordan man selv har det, kunne kjenne igjen andres reaksjoner, er en del av identitetsutviklingen. Ved at voksne er tilstede og beskriver for barnet får det støtte i denne utviklingen. Personalets oppgave er også å gjøre barnet oppmerksom på de andre. Les mer om dette side 12 der vi beskriver arbeidet med Marte Meo og sosial triangulering. Barnet vil oppleve progresjon i forventinger til å kunne inngå i relasjoner og lek. De minste barna viser glede ved å leke ved siden av hverandre. De vil gjerne ha de samme tingene. Personalet gir barnet støtte til å oppdage hverandre. 3-åringene kan begynne å inngå i latesom-lek – der de har ulike rollefigurer som mor, far og barn. Personalet sin rolle er å delta i leken og/eller legge til rette med rom og utstyr. De eldste velger gjerne hvem de vil leke sammen med og forhandler seg fram til aktiviteten. De kan samarbeide om større prosjekter. Noen ganger kan barnet ha behov for støtte og videre utforsking i forhandlingene. Personalet skal være tilstede, observere og gi støtte. Som barnehage skal personalet legge til rette for alle disse ulike måtene å leke og inngå relasjoner på.

OM VENNSKAP

INNSPILL FRA FORELDRE: (Fra foreldremøte 6.9.17) Vennskap:

• Være komfortable med hverandre.

• Stole på hverandre. • Felleskap. • Gjøre noe sammen. • Forebygging av mobbing • Felles interesse samler

vennskapet. Foreldre kan legge til rette og støtte barnas vennskap: • Som rollemodeller for vennskap- å

søke kontakt med andre foreldre- invitere andre barn med hjem.

• Bruke Navn og bildeoversikt sammen med barna hjemme- Samtale hjemme om de i barnehagen

8

THORBJØRN EGNER SOM TEMA. I år skal vi jobbe med fokus på Torbjørn Egner sitt univers, og da fortrinnsvis med tematikken i hans fortellinger. Mange av oss voksne har et forhold til hans produksjon, og vi vil gi barn av i dag et lite innblikk i hans verden; typene som befolker den, problematikker som vennskap og hvordan vi ønsker å ha det sammen.

Vi vil knytte dette opp mot vårt hovedfokus som handler om Lek og Vennskap- temaer som flere av Egners fortellinger berører. Hvordan vil vi ha det sammen? Hvordan kan vi støtte hverandre? Hvordan kan vi være venner?

Vi vil jobbe med temaet i bolker: Oktober og november, januar og februar, april og mai. Vi starter opp med Hakkebakkeskogen; personer, vennskap, sanger, natur, respekt for andre m.m. Eksempler på hva vi skal gjøre i første perioden:

- Fellessamlinger for hele barnehagen. - Barnefest - Sanger - Foreldrearrangement. - Kick-off poser til alle grupper med ulike inspirasjonskilder. - Kanskje vil Reven dukke opp en dag? Eller Klatremus kommer plutselig på

besøk?

Med utgangspunkt i barnas alder og interesser, arbeider alle gruppene med temaet. Mål:

- Bli kjent med norsk barnekultur. - Forståelse og toleranse for ulike kulturer og levesett. - Alle mennesker er verdifulle og viktige i et felleskap. - Forståelse for et inkluderende miljø.

Egners bøker appellerer til hele mennesket og hjelper med å utvikle språk, tankene, tilfører kunnskap, trener opp evnen til å reflektere og øve opp de estetiske ideene som fantasi, skaperevne, smak, forståelse for kunst og kultur.( Gro Jørstad Nilsen- litteraturanmelder i BT 16/08/17.)

9

10

PEDAGOGISK DOKUMENTASJON. En måte å være på.

Pedagogisk dokumentasjon handler om å synliggjøre barnehagens praksis – hva barna sier, gjør og tenker og hva du som voksen sier, gjør, og tenker sammen med barna. Skal du kunne reflektere kritisk over egen praksis må du som voksen være tilstede med tanker, kropp og følelser i møte med barnet. Den voksnes ansvar ligger i å la seg inspirere av barnas nysgjerrighet og deres spørsmål – gi barna medvirkning på egen utvikling og læring. Pedagogisk refleksjon er et refleksjonsverktøy for barn og voksne. Noen verktøy vi bruker til pedagogisk dokumentasjon.

ALLE BARNA HAR SIN EGEN PERM MED BILDER, TEGNINGER OG ANDRE MINNER FRA ÅRENE I BARNEHAGEN

Hvordan bruker vi denne dokumentasjonen: Se sammen med en voksen, se sammen med venner, reflektere, undre

seg over, dette vil jeg gjøre igjen, hva gjorde vi den gangen? Hvorfor gjorde vi det? Gode spørsmål, gode minner, trygghet og tillit.

PRAKSISFORTELLINGER: Hvordan bruker vi denne dokumentasjonen:

Historier fra hverdagen som vi bruker til å reflektere over egen hverdag, setter et kritisk søkelys på egen praksis. Gi hverandre veiledning for å oppnå endring og utvikling.

FILOSOFISKE SAMTALER MED BARNA I STRUKTURERTE OG USTRUKTURERTE SITUASJONER.

Hvordan bruker vi denne dokumentasjonen: Små barn stiller store spørsmål, hvordan møter vi barna i disse

spørsmålene? Vi tar barnas tenkning på alvor. Vi bruker bilder til å filosofere over barnas hverdag i barnehagen.

11

Hvorforpedagogiskdokumentasjon?

• Sompedagogisksamfunnsinstitusjonmåbarnehagenværeiendringogutvikling.

• Barnehagenskalværeenlærendeorganisasjonslikatdenstårrustettilåmøtenyekravogutfordringer.

• Kvalitetsutviklingibarnehageninnebærerenstadigutviklingavpersonaletskompetanse.

• Girgrunnlagforenkritiskogreflekterendepraksis.

• Mulighettilåseogvurdereprogresjoneniarbeidetvigjørihverdagen.

• Informasjontilforeldreomhvavigjøroghvorfor.

12

MARTE MEO Marte Meo betyr av egen kraft – alle har mulighetene i seg med riktig og god støtte fra omgivelsene.

Vi arbeider systematisk med veiledningsmetoden Marte Meo, og video brukes som verktøy. Barn og personal blir filmet i korte sekvenser som blir analysert ut fra prinsipper om utviklings støttende kommunikasjon. I etterkant får personalet veiledning med utgangspunkt i filmen.

Foreldre godkjenner bruk av Marte Meo filming på et eget skjema ved oppstart. Filmene slettes etter bruk.

Vi har arbeidet med Marte Meo siden 2010, og det er en grunnleggende del av vår pedagogikk. Det brukes i det daglige arbeidet.

Eksempler på prinsipper innenfor utviklings støttende kommunikasjon som vi bruker i hverdagen:

Beskrive barnets tanker, følelser og handlinger på en positiv og utviklende måte. Med tanke på at du blir som du blir beskrevet.

Beskrive for barnet hva det kan gjøre, istedenfor hva det ikke skal gjøre.

Gi barnet retning og tydelige stopp, samtidig som vi gjør de trygge på egne stoppsignaler overfor andre.

Inneværende barnehageår har vi hatt fokus på å presentere seg og sine lekeideer og det å oppdage andre og deres lekeideer. Som en utvidelse av temaet, skal vi i år ha fokus på det å oppdage de andre. Dette kaller vi for sosial triangulering. Hvordan kan vi støtte Kari til å oppdage Ola? Og Kari og Ola til å oppdage Per? Dette skal vi forske på og jobbe med dette barnehageåret. Så enkelt og samtidig så komplisert.

For at du skal oppdage meg og bli interessert i meg.

For at jeg skal oppdage deg og bli interessert i deg.

Hva skal til for at det skal skje?

13

En praksisfortelling om å koble barn sammen. Kari (2 år)og Anne(2år) ute en formiddag. De er i nærheten av hverandre, men har ikke fokus på hverandre . Plutselig finner Kari en nøtt: «Se en nøtt». Hun holder den fram mot en i personalet, Stine. «Oi...Det var en nøtt!», utbrytter Stine mens de to studerer nøtten sammen. « Se Anne, Kari fant en nøtt!» sier Stine. Anne kommer bort til dem og ser på nøtten Kari har i hånden! « -Nam nam», Anne klapper seg på magen. «Ja...Det er godt med nøtter!» sier Stine. «Kom Anne og Kari, se om dere kan finne flere nøtter!». Jentene ser på hverandre så er de i gang med å lette etter nøtter. De prater sammen, de ser på hvarandre, de går sammen til et nytt sted for å finne flere nøtter...

Her får de to jentene støtte til å oppdage, og å koble seg på hverandre når de får høre- «Se Anne, Kari fant en nøtt!» Slik inviteres Anne inn i det felleskapet som Stine og Kari har, og Annes fokus blir på nøttene og på Kari. De har nå fokus på hverandre, og det å finne nøtter sammen. Og når interessen til de to jentene er felles, er det desto større sjanse for suksess i møtet mellom dem.

14

DRAMA

Dramatisering er en stor del av dagliglivet i barnehagen. Både i lek, samlingsstunder, i formelle og uformelle læringssituasjoner. Man trår inn i en magisk verden der alt er mulig og kreativiteten får fritt spillerom. Drama aktiverer sansene og følelsene og bidrar til mestring, økt selvtillit og styrket selvbilde. Barna blir kjent med seg selv, hvem er JEG, kroppen sin og tanker og våge og tørre.

Vi ser at drama er en prosess med stor egenverdi. Veien og grunnlaget til førskolegruppens årlige forestilling begynner allerede når barna starter i barnehagen. Alle barn vil delta på dramagruppe i løpet av barnehageåret. Rammene rundt en dramaøkt er bygd på trygghet og tillit. Her deltar alle ut fra sine egne forutsetninger. Vi jobber med imitasjon, stemme, mimikk, kroppsspråk, fortelling, konkreter og repetisjon. «Det satt to katter på et bord» er et eksempel på en mye brukt sang med de minste. Her får to barn stå i fokus og de får leke at de er katter. En liten svart prikk på nesen er stas for noen, mens andre velger det bort. De voksne legger til nye elementer etterhvert som de ser at barna er trygge, og barnas innspill blir tatt i bruk. 3-4-åringene bruker dramaøktene til å øve julesanger som de fremfører for resten av barnehagen på nissefest. De bruker også kropp og stemme til å lage/gjøre ulike ting. Førskolebarna har helårsprosjekt. Med støtte fra voksne i gruppen, er det de som skriver manus til forestilling og lager kulisser og kostymer. Sammen hjelper de hverandre når de øver på stykket, og de deler sommerfuglene i magen når de holder forestilling for barn, foreldre og personale.

Gruppene ledes av Vegeir (skuespillerutdannelse) og Grethe (videreutdanning i drama). Pedagoggruppen har drama som ansvarsområde, og leder fellessamlinger. Dette er samlinger som ofte tar utgangspunkt i årets tema; Thorbjørn Egner. Vi vil møte Klatremus og andre figurer fra Hakkebakkeskogen. Hva gjør de på i denne skogen? Og har reven noen venner? Vi har dramasamlinger som tar opp tema og situasjoner som er gjenkjennelig for barna og som er preget av humor og spenning.

FANTASI, KREATIVITET OG SKAPERGLEDE

TRYGGHET, MESTRING OG SELVTILLIT

15

16

FØRSKOLEBARN Å være førskolebarn i Oppigard skal være noe som barnet gleder seg til.

Det skal være spennende, lærerikt, en god og trygg forberedelse til skolestart både faglig og sosialt.

HVA GJØR VI FOR Å OPPNÅ DETTE:

Barna på hver base har førskolegrupper gjennom uken der vi arbeider med ulike tema .

Hver mandag har vi grupper på tvers. Gjennom året vil vi her ha fokus på tema språk, tekst og kommunikasjon (se rammeplan)

Drama er viktig i arbeidet med førskolebarna. De har drama hver onsdag gjennom hele året, de avslutter med en forestilling på slutten av året.

Ulike voksne har ulike interesser, gjennom året vil førskolebarna bli invitert med på prosjekter. De to siste onsdagene hver måned er avsatt til dette.

De å få opplevelser utenfor barnehagen ser vi på som en viktig faktor, noe førskolebarna trenger. Vi vil ha faste turer gjennom året der vi vil bruke fjellene omkring barnehagen.

Den store hendelsen blir Kvamskogtur, dette året blir det fra 5-6 oktober

Til våren reiser vi på skolebesøk.

Skolestart er en milepel for både barn og foreldre. Vi arbeider aktivt opp mot dette for å forberede barnet så godt som mulig.

I FØRSKOLEGRUPPEN ØVER VI BLANT ANNET PÅ:

ta ordet vente på tur lytte til det andre har å fortelle hevde seg i gruppen på en god og trygg

måte undres over det som skjer rundt seg arbeide konsentrert rundt egne oppgaver hjelpe og støtte de andre i gruppen ta egne valg, forstå andres valg lære av hverandre og til hverandre

17

VIHARSPURTFØRSKOLEBARNA,HVAERENFØSKOLEGRUPPE.

• Deterengruppe.• Nettsomenklubb.• Vieretlag.• Gjøreførskoletingforatdetikke

skalværesåkjedeligibarnehagen.• Gjøretingslikatdublirlittfortere

kjentmedskolen.• Førskolegruppeerslikatviblir

veldiggodtkjentogsåerdetsånnatjegføleratjeggårpåskole.

• Førskolegruppeerenslagstingdervigjørveldig,veldiggøyeting.

• Vihjelperhverandreomvigjørlittfeil.

18

MILJØFYRTÅRN

Barnehagen er sertifisert som miljøfyrtårn og i 2017 ble vi resertifisert. Dette betyr at vi blir kontrollert på miljøarbeidet vårt.

I år vil vi ha spesielt fokus på å redusere forbruk av plast.

Vi ønsker at barn skal vokse opp og bli ansvarlige voksne, som utviser omsorg og respekt for naturen.

Vi har fokus på det vi kan gjøre noe med!

Gjennom daglige rutiner blir barna kjent med enkle måter å ta vare på miljøet. Vi resirkulerer avfall, dyrker grønnsaker, går turer i nærmiljøet og filosoferer over samspillet i naturen.

I uke 36 gjennomfører vi miljøuke med tema Skogen. Her legges det opp til ulike aktiviteter ute – enten på barnehagens område eller i skogen tilpasset barnets alder.

Vi oppfordrer dere som foreldre til å ta miljøsteget sammen med oss. På miljoagentene.no finnes morsomme og lærerike aktiviteter for små og store. Her kan dere finne info om miljøfyrtårn og få tips om en mer miljøvennlig hverdag:

www.miljofyrtarn.no

www.gronnhverdag.no

www.svanemerket.no

Ingen kan gjøre alt men alle kan gjøre litt. J

19

MÅLTID ER MER ENN MAT

Hos oss er et måltid mer enn mat. Måltidene er viktig i hverdagen og de gir næring både for kropp og sjel. I fellesskap rundt bordet er det rom for å prate sammen, dele de gode samtalene/historiene og være et samlet «vi». Å våge seg på å smake på nye ting kan være en utfordring, men lettere når vi er flere som prøver sammen. Rundt et måltid er det mange muligheter for filosofering, undring, smake og å kjenne på.

Måltidene tilberedes av barn og voksne i fellesskap, dette gir en opplevelse av mestring og deltagelse og gir barna mer kunnskap om maten vi spiser. Barna medvirker på borddekking og når de er ferdig å spise, rydder de selv kopp og fat i oppvaskmaskinen.

Matgruppe en gang i uken:

0-3 år

En voksen og 1-2 barn.

Dette er det vi ønsker at barna skal få oppleve.

3-6 år En til to voksne med 5-9

barn. Klarer jeg å røre i gryter

og skåler? Prøve å skrelle en gulrot,

potet e.l. Klarer jeg å skjære opp en

grønnsak eller to? Ser med undring på hva

den voksne kan finne på å gjøre ...

Dekke bord.

Samarbeide. Smake.

Mestring. Utforske. Føle.

Voksne som rollemodell. Medbestemmelse.

Antall. Liter/desiliter

Klissete/bløtt/hardt Kjenne/føle Søtt og salt.

Varmt og kaldt.

Planlegge menyer Beskrive smaker Skrelle grønnsaker Røre i varme gryter Måle opp riktig antall

desiliter Dekke bord – telle antall

plassere riktig i forhold til hverandre

De eldste barna støtter og hjelper de yngre

Foreldre betaler 230kr pr måned i kostpenger som brukes til:

Frokost hver morgen Smørelunsj Ett varmt måltid i uken Noe ekstra ved bursdagsfeiring Å kjøpe kvalitetsmat fra Matvareexpressen, ferskt

brød fra Hagavik hjemmebakeri og økologisk melk fra Tine

20

SAMARBEID MED FORELDRE Samarbeiderenviktigkvalitetsfaktoribarnehagen.Foreldreogpersonalepåvirkerkvalitetenpåtilbudetbarnetfåribarnehagen.Detsomskaloppnåsmedsamarbeidet,erkontinuitetikontaktenmellomhjemogbarnehageforåskapetrygghetogoptimaleutviklingsmuligheterforbarnet.Bådebarnehagepersonaletogforeldreneharetfellesansvarforsamarbeidet.Samarbeidinnebærer:

Foreldre og personale tar seg tid til å snakke sammen ved levering og henting.

Foreldresamtaler der vi snakker sammen om ditt barns hverdag. Vi inviterer til 2 samtaler i løpet av året. Ved ønske og behov avtaler vi samtaler utover disse.

Foreldremøter der vi informerer og inviterer til diskusjon rundt vårt pedagogiske arbeid. Vi inviterer til foreldremøte både høst og vår.

I garderoben kan du lese om hva vi har gjort den dagen og se på bilder fra vår hverdag.

Brukerundersøkelsen hver vår er et viktig verktøy for oss. Den gir utgangspunkt for videre arbeid og refleksjon.

På nettsiden finner du informasjon om barnehagen generelt, årsplan og åpningstid.

Månedsplan og siste nytt blir tilgjengelig gjennom My Kid

Du kan treffe andre foreldre på ulike arrangementer i barnehagen som foreldremiddag/frokost.

Foreldre kan låne barnehagen til bursdagsfeiring, barnedåp m.m.

21

VI FORVENTER AT DU SOM FORELDER I OPPIGARD:

Deltar på foreldresamtaler, møter og sammenkomster Holder deg orientert om barnehagens planer og aktiviteter Gir tilbakemeldinger til barnehagen om opplevelser som kan påvirke ditt barns

hverdag Tar ansvar for at ditt barn til enhver tid har det som trengs av klær/utstyr i

barnehagen. Sjekk barnets garderobeplass jevnlig Søker informasjon hos personalet dersom det er noe som er uklart Svarer på vår årlige brukerundersøkelse

FORELDRENES ARBEIDSUTVALG(FAU)

FAU består av foreldre som blir valgt inn på første foreldremøte om høsten. FAU skal fremme felles interesser og bidra til et godt samarbeid mellom foreldregruppen og barnehagen.

SAMARBEIDSUTVALGET(SU):

Samarbeidet mellom FAU og barnehagen skjer gjennom SU.

SU består av 2 representanter fra FAU, 2 fra personalet og styrer. SU skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnede organ

Grip sjansen - du kan påvirke ditt barns

hverdag! J

22

PERSONALSAMARBEID

Vi ser på personalets ulike kompetanser som en stor kvalitet og ressurs

Vi arbeider sammen som et team mot felles mål ved å ha fokus på:

Kommunikasjon som den viktigste kvalitetsfaktoren i personalsamarbeidet

Holdningsdiskusjoner- hva gjør vi og hvorfor gjør vi det? Hvilken betydning får det jeg gjør?

Samarbeide på tvers av basene og grupper med drama, temaarbeid, felles sangstunder og felles møter

Spesialisere oss innenfor veiledningsmetoden Marte Meo

Kvalitetssikre arbeidet gjennom kontinuerlige medarbeidersamtaler og veiledning

Studieturer og faglig påfyll

Barns trivsel – vårt ansvar!

Humor-glede-omsorg-trygghet