Hovedoppgave OPPGAVE NR · 10.3 Norsok Standard S-001, Vedlegg F 129 11 HENVISNINGER 130 11.1 Litteraturliste 130 12 Diverse 131 12.1 Framdriftsplan 131 12.2 Møteinnkalling 131 12.3

Hovedoppgave

Form. jk-09-97-01 Fil: ri_hopp.xls

Besøksadr.: Raveien 197, BorreP.B. 2243 3103 TønsbergTlf: 33031000, Fax: 33031103

Avdeling for Realfagog ingeniørutdanning

Prosjektering av Brann og Gass Detektsjonssystem for en ny Brønnhode l f

NORSK OPPGAVETITTEL

DATO LEVERT

ANTALL SIDER

31.05.02

2 stk Permer

FORFATTER(E)

Steinar M. HansenTony EskedalKennteh OlsenMorten Stokkeland

EA2002-4

OPPGAVE NR

TILGJENGELIGHET

ÅPENETTER AVTALEKONFIDENSIELL

EKSTRAKT - MAKS. 10 LINJER

Oppgaven går ut på å prosjektere et Brann & gass detektsjons system på en brønnhode plattform for British Petroleum (BP). Plassering og valg av utstyr og er gjort i henhold til Oljedirektoratet´s (OD) regleverk, BP´s spesifikasjoner og Norsok standarder. Vi har valgt en annen votingfilosofi en det som er beskrevet i BP´s spesifikasjoner Vi har begrunnet plassering og valg av utstyr i prosjekt-rapporten. Det er blitt utarbeidet en arbeidspakke med nødvendig tegninger og dokumentasjon for installasjon av utstyret og for drift og vedlikehold. Brann og gass detektsjons-systemet skal implementers i det totale SAS systemet (Safety and Automation System). Brann & gass

OPPDRAGSGIVER

REF. /VEILEDER(E) 3 STIKKORD

ABB Offshore Systems

Lars Erik Mellgren; ABB Offshore Systems Jan Richardsen, HIVE

Design of Fire and Gas Detection system for Wellhead Platform

ENGELSK OPPGAVETITTEL

Hovedprosjektets tittel: Prosjektering av Brann og Gass Deteksjonssystem for en ny Brønnhode plattform Forfatternes navn: Steinar M. Hansen, Tony Eskedal, Kenneth Olsen og Morten Stokkeland Kurs/avdeling: Maritim Elektro-Automasjon, RI Dato: 31.05.02

Rett til innsyn, kopiering og publisering av hovedprosjekt Biblioteket og avdelingene får ofte forespørsler om kopi eller innsyn i hovedprosjekt. Biblioteket ønsker å gjøre gode hovedprosjekt tilgjengelig ved å publisere dem i papirutgave og legge dem på internett. Høgskolen trenger studentenes tillatelse til dette. Hovedprosjektet vil fortsatt være forfatterens åndsverk med de rettigheter det gir. Høgskolens bruk vil ikke omfatte kommersiell bruk av studenters hovedprosjekt. Tillater du/dere at din/deres hovedprosjekt blir publisert både i papir og nettutgave ? ___ ja ___ nei Signatur av alle forfattere: (Dette skjema skal lagres sammen med innlevert hovedprosjekt)

Høgskolen i Vestfold Hovedprosjektoppgave 12.06.02

Forord Denne prosjektoppgaven er en avsluttende hovedprosjektoppgave for faget HOP 45 ved Høgskolen i Vestfold. Denne hovedprosjektoppgaven vektlegges 5 vektall av totalt 40 vektall ved ingeniør utdannelsen. Vi vil spesielt takke følgende personer for et godt samarbeid: Lars Erik Mellgren, ABB Offshore Systems A/S Ståle Simonsen, Autronica, avd Offshore Ingunn Svihus, Autronica, avd Offshore Geir Lerfall Autronica, avd Offshore Cato Eigestad, ABB Oil and Gas Prosjektgruppen har bestått av følgende medlemmer: Steinar M. Hansen Tony Eskedal Kenneth Olsen Morten Stokkeland Veileder: Jan Richardsen Dato 30.05.02 _______________ ________________ Steinar M. Hansen Tony Eskedal _______________ ________________ Kenneth Olsen Morten Stokkeland

Dok. no. HIVE-RI-0002 Hovedprosjekt 2002 Rev .01

Forkortelse C & E Cause & Effect ESD Emergency Shutdown F&G Fire & Gas LER Local Equipment Rom NFPA National Fire Protection Association PCS Process Control System PSD Process Shutdown System SAS Safety and Automation System

25.03.02 Side 1 av 1


BOK 1 1 INNLEDNING 3

1.1 Generelt 3 1.2 Formål 3 1.3 Arbeidsomfang 3 1.4 Bakgrunn 3 1.5 Myndighetskrav 4 1.6 Andre krav 14

1.6.1 Interne krav 15 1.6.2 Norsok standard 17

2 SYSTEMBESKRIVELSE 26

2.1 Generelt 26 2.2 Anleggsbeskrivelse 26 2.3 Funksjonsbeskrivelse 28

3 EKSPLOSJONSFARLIGE OMRÅDER 33

3.1 Hva er en eksplosjon? 33 3.2 Forbrenning generelt 33 3.4 Planlegging 35 3.5 Inndeling av områder 36 3.6 Utstyr i ex-områder 36 3.7 Merking av Ex-utstyr 40

4 PROSJEKTERING AV BRANN OG GASS ANLEGG 42

4.1 Generelt 42 4.2 Brann & Gass Deteksjon Systemet 43 4.3 Alarm filosofier 46 4.4 Detektorlayout og utløsning av alarm 53

4.4.1 Branndetektor plassering og type 53 4.4.2 Gassdetektor plassering og type 55

4.5 Brannområdene 57 4.5.1 Main Deck and Helideck 57 4.5.2 Process Area 63 4.5.3 Outdoor Areas, Utility Celler Deck 67 4.5.4 Office 73 4.5.5 HVAC Room 78 4.5.6 Local Equipment Room 83 4.5.7 Accommodation 88 4.5.8 High Voltage Switch Board Room 93 4.5.9 Low Switch Board Room 98 4.5.10 Battery Room 103 4.5.11 Workshop 108 4.5.12 Crane 112

4.6 Valg av utstyr 116

25.03.02 Side 1 av 131


BOK 1 5 KONKLUSJON 119

5.1 Problem 119 5.2 Løsningsmetoder 119 5.3 Vurdering av løsninger 121 5.4 Oppnådde mål 122 5.5 Formål 122

6 ARBEIDSPAKKE 123 7 DOKUMENTASJON 124

7.1 Prosjekt tegninger 124 7.2 Andre prosjekt dokumenter 126 7.3 Leverandør dokumenter 126

BOK 2 8. KVALITETSSIKKRING 127 9 UTSTYRSLISTE 128

9.1 Materiell liste 128 10 VEDLEGG 129

10.1 Utstyrsdokumentasjon 129 10.2 OD’s Forskrifter 129 10.3 Norsok Standard S-001, Vedlegg F 129

11 HENVISNINGER 130

11.1 Litteraturliste 130 12 Diverse 131

12.1 Framdriftsplan 131 12.2 Møteinnkalling 131 12.3 Møtereferat 131 12.4 Innhenting av tilbud på utstyr 131 12.5 Tilbud på utstyr 131

25.03.02 Side 2 av 131


1 INNLEDNING

1.1 Generelt Oppgaven går ut på å prosjektere et Brann og Gass deteksjons anlegg til en ny Brønnhode plattform for Britisk Petroleum. Plattformen skal plasseres på Valhall feltet. Oppgaven er gitt av ABB som har prosjektering av Elektro- og automasjons delen av prosjektet.

1.2 Formål Formålet med denne oppgaven er å kunne planlegge, gjennomføre og dokumentere et tverrfaglige prosjekt. Målet med denne oppgaven er å kunne tilegne seg nødvendig for å kunne prosjektere et komplett brann og gass anlegg for en oljeplattform. Målet er å bli bedre kjent med hvilke lover, forskrifter, regler og standarder som man må forholde seg til for å prosjekter et slikt anlegg.

1.3 Arbeidsomfang Rapporten inneholder opplysninger om: Brann & gassdeteksjon, og hvilke krav som stilles. Krav til elektrisk utstyr i EX område. Forskrifter og regelverk Eksplosjonsfarlige områder Områdeklassifisering/soneinndeling Sikkerhetssystemer Eksplosjon og brannbeskyttelse Dokumentasjon av et brann & gass anlegg

1.4 Bakgrunn Bakgrunnen for dette prosjektet er faget HOP45 som krever gjennomføring av et hovedprosjekt med tilhørende rapport, presentasjon og framvisning på stand.

25.03.02 Side 3 av 131


1.5 Myndighetskrav Generelt Vi vil i dette kapittelet gi en oversikt over hvilke forskrifter man må forholde seg til ved design og prosjektering av et elektrisk anlegg på faste installasjoner på norsk sokkel. Basis for kontroll og sikkerhetsfilosofen er kravet som er gitt i Lov om Petroleumsvirksomhet Forskrifter gitt i Lov i Petroleumsvirksomheten

• Forskrift om Sikkerhet i Petroleumsvirksomheten • Forskrift om Sikkerhet og Kommunikasjonssystemer på Innretninger i

petroleumsvirksomheten. • Forskrift om eksplosjons- og brannbeskyttelse på innretninger i

petroleumsvirksomheten. • Forskrift om elektriske anlegg i petroleumsvirksomheten.

Vi vil ikke i dette kapittelet gå i detalj i hele forskriften men bare gi et kort resymé av de viktigste punktene i forskriften. For nærmere beskrivelse av forskriften vil vi bare til henvise til vedlagt forskrift og detaljbeskrivelsen i kapittel 7 Andre forskrifter og regelverk som må tas hensyn til:

• NEK 420 : 2001 Elektriske anlegg i eksplosjonsfarlige områder med gass og støv. • NEK 410: 2000 Maritime elektriske anlegg - Installasjoner og utstyr om bord i skip. • Maritime elektriske anlegg, 4. Desember 2001. Produkt- og elektrisitetstilsynet.

Oljedirektoratet s regelverk Oljedirektoratet er den øverste tilsynsmyndighet for alle faste installasjoner på norsk sokkel. Oljedirektoratet har utarbeidet en del forskrifter blant annet for utførelse av elektrisk anlegg og sikkerhets- og kommunikasjonssystemer for faste installasjoner offshore. Vi vil spesielt ta for oss de delene av forskriften om sikkerhets- og kommunikasjonssystemer §16, §17, §18, §22 og §24 i OD’s regelverk for sikkerhetssystemene og brann og gassystemene på plattformen.

25.03.02 Side 4 av 131


1.5.1 Forskrift om sikkerhet i petroleumsvirksomheten Det er utarbeidet en egen forskrift som setter krav til sikkerheten på innretninger i petroleumsvirksomheten. Viktige paragrafer § 10, Sikkerhetsprinsipp ved utforming og bruk av innretning § 29, Innretning Formålet med forskriften Formålet med forskriften er å fremme et høyt sikkerhetsnivå for å ivareta hensynet til personell, helsemessige og hygieniske forhold, miljø og de økonomiske verdier som innretning og fartøy representerer, herunder driftstilgjengelighet, og som er i samsvar med den teknologiske utviklingen til enhver tid. §10, Sikkerhetsprinsipp ved utforming og bruk av innretning I denne paragrafen setter OD krav om at innrettningen skal utformes slik at:

• Ingen enkeltfeil fører til uakseptabel fare- og ulykkessituasjon. KAP V. TEKNISKE BESTEMMELSER § 29 Innretning I denne paragrafen sier OD:

• Innretning skal klassifiseres med hensyn til brann- og eksplosjonsfare og deles inn i soner etter graden av fare.

• Innretning skal utformes og være utrustet med nødvendig beskyttelsessystemer, sikkerhets- og støttesystemer, beredskapsutstyr, mv.

1.5.2 Forskrift om sikkerhets- og kommunikasjonssystemer Det er utarbeidet en egen forskriften som gir bestemmelser om sikkerhets- og kommunikasjonssystemer på innretninger i petroleumsvirksomheten og som legger til rette for Oljedirektoratets tilsyn med virksomheten. Det er også utarbeidet en egen veiledning som gir utfyllende kommentarer til forskriften, men som ikke i seg selv juridisk bindende. Den er derfor ikke til hinder for at andre løsninger velges, såfremt det kan dokumenteres at en da, som et minimum, oppnår det sikkerhetsnivå forskriften supplert med veiledning angir. Viktige paragrafer: § 16 Sikkerhetssystemer generelt § 17 Brann- og gassdeteksjonssystem § 18 Nødavstegningssystemer § 22 Brann og evakueringsalarm § 23 Kommunikasjonssystem § 24 Nødkraftsystem Formålet med forskriften Formålet med den er å fastsette krav til sikkerhets- og kommunikasjonssystemer på innrettninger i petroleumvirksomheten med sikte på å etablere, opprettholde og videreutvikle et forsvarlig sikkerhetsnivå for mennesker, miljø og økonomiske verdier.

25.03.02 Side 5 av 131


§16 Sikkerhetssystemer generelt I denne paragrafen setter OD krav til at innrettningen skal være utstyrt med tilstrekkelig sikkerhetssystemer at de til en hver tid skal være:

• Funksjonsdyktig under normal drift • At funksjonsdyktigheten opprettholdes i nødvendig tid etter en ulykke • Være utformet slik at ingen enkeltfeil på disse setter mennesker, miljø eller

økonomiske verdier i fare. For videre beskrivelse av §16 se vedlagt forskrift. § 17 Brann- og gassdeteksjonssystem I denne paragrafen setter OD krav til at det i områder på innretningen der det er identifisert en risiko for at brann eller utilsiktet gassutslipp kan oppstå, skal det være tilgjengelige systemer for å kunne detektere brann eller brennbare og helsefarlige gasser. Systemene skal:

• Sikre hurtig og pålitelig deteksjon og varsling av brann og branntilløp samt utilsiktet gassutslipp. Systemene skal utløse alarm og angi hvor hendelsen har inntruffet.

• Ved varsling av brann- eller gassdeteksjon skal det automatisk iverksettes tiltak som kan hindre eller begrense konsekvenser av brann og gasslekkasjer.

• Systemene skal være uavhengige av andre systemer og skal ikke kunne påvirkes negativt ved feil i andre systemer.

• Systemene skal ha høy pålitelighet. Komponenter som inngår i disse skal tåle gitte

belastninger slik at funksjonsdyktighet ivaretas i tilstrekkelig tid. Systemene skal utformes slik at de til enhver tid ivaretar den nødvendige overvåking.

Veiledning I tillegget til $17 Det er utarbeidet en egen veiledning som gir utfyllende kommenterer til forskriften, og som gir eksempler på hvordan denne kan oppfylles. Det står blant annet:

• For å innfri forskriftens krav må gassdetektorer monteres på steder hvor det utilsiktet kan forekomme gass.

• For å sikre hurtig og pålitelig deteksjon og varsling av brann og branntilløp, samt utilsiktede gassutslipp, skal brann- og gassdetektorer installeres og arrangeres på en hensiktsmessig måte og i tilstrekkelig antall, dvs at gassdetektorer plasseres ut ifra en vurdering av mulige lekkasjekilder, gasspredningsforhold, ventilasjonsforhold, gassens spesifikke tetthet mv

• Branndetektorer skal installeres slik at brann og branntilløp detekteres tidligst mulig for å kunne iverksette tiltak for å hindre eller redusere omfanget av en brann.

• For krav til aksjoner fra brannbekjempelsessystemer, vises til forskrift om eksplosjons- og brannbeskyttelse av innretninger i petroleumsvirksomheten.

• Ved automatiske aksjoner skal branndeteksjonssystemene aktivisere brann bekjempelsessystemer, gi signal til andre sikkerhetssystemer og initierer aksjoner til

25.03.02 Side 6 av 131


disse, for eksempel stoppe vifter, lukke brannspjeld, gi alarm og utløse nødavstegningssystemene, jf § 18,

• Ved deteksjon av brann i områder hvor hydrokarboner kan forekomme, gis signal til nødavstengingssystemet som stanser all strømning av hydrokarboner til og fra området. For brønnhodeområde inkluderer dette at avstengingsventiler i produksjonsstreng/injeksjonsstreng stenges.

• Innretningens ventilasjonsanlegg utformes slik at det ved branndeteksjon hindrer brann og røykspredning, sikrer evakueringsveier, bidrar til effektivt og sikkert slokke og redningsarbeid, jf også forskrift om eksplosjons og brannbeskyttelse av innretninger i petroleumsvirksomheten,

• Når det anses hensiktsmessig skal gassdeteksjonssystemet aktivere brannbekjempelsessystemer, gi signal til andre sikkerhetssystemer og initiere aksjoner, for eksempel stanse ventilasjon, lukke spjeld, gi alarm og utløse nødavstegningssystemene, jf forskriften § 18.

• Ved gassdeteksjon i inntak for ventilasjonsluft skal vedkommende ventilasjonsvifte stoppes, eventuelle brannspjeld stenges og varmeelement kobles ut.

• Ved gassdeteksjon i inntak for forbrenningsluft stanses maskineri, med unntak for drivenheter for brannpumper. Dersom faren øker ved å foreta automatiske aksjoner, kan disse holdes utenfor den automatiske nedstengningen. Forutsetningen er da at disse skal kunne stenges manuelt og på en kontrollert måte.

• Brann- og gassdeteksjonssystemer skal være sikret kontinuerlig kraftforsyning. Dette kravet kan møtes ved at kraftkilden er en av innretningens avbruddsikre strømforsyninger (UPS).

• Forskriften krever at brann- og gassdeteksjonssystemer skal overvåkes kontinuerlig, og at feil skal indikeres på panel i bemannet kontrollsenter.

• Brann- og gassdeteksjonssystemet bør være slik utformet at vedlikehold, funksjonsprøving mv kan utføres uten at systemet settes ut av drift.

§18 Nødavstegningssystemer I denne paragrafen setter OD krav til at det skal være nødavstegningssystemer med høy pålitelighet på alle innrettninger som inneholder hydrokarboner. Systemet skal detektere unormale tilstander i prosessen og skal være utformet slik at det kan operere uavhengig av andre systemer.

• Aktivisering av nødavstengingssystemet skal bringe innretning og utstyr til en sikrest mulig tilstand.

• Manuelle utløsningsstasjoner skal være plassert på strategiske steder, være godt merket, og være beskyttet mot uønsket aktivisering.

• Aktiviseringssignalene kan gis manuelt eller komme fra andre systemer. • Alle tilgjengelige nødavstengingsventiler skal være utstyrt med posisjonsindikator.

Status på utført aksjon skal overføres automatisk til kontrollsenter.

For nærmere beskrivelse av §18 henvises det til vedlagt forskrift.

25.03.02 Side 7 av 131


§22 Brann og evakueringsalarm I denne paragrafen setter OD krav til at det skal være utstyr med system som kan varsle alt personell på innrettningen om brann eller evakuering. Det skal være manuell utløsning av brann fra følgende steder: Kontrollsenter Kommandobro Andre relevante steder For nærmere beskrivelse av §22 henvises det til vedlagt forskrift.

§23 Kommunikasjonsystem Her stiller OD krav til at det skal være kommunikasjonsutstyr og at utstyrer skal:

• På en effektiv og sikker måte ivareta aktuelle kommunikasjonsoppgaver under normal drift og i beredskaps- og nødsituasjoner.

§24 Nødkraftsystem I denne paragrafen setter OD krav til at det skal være utstyr med pålitelig nødkraftssystemer.

• Systemet skal i nødvendig tid kunne levere tilstrekkelig kraft til sikkerhetssystemer og annet viktig utstyr dersom hovedkraften faller ut.

• Ved overgang fra hovedkraft til nødkraft skal det sikres at avbrudd ikke fører til problemer for nødkraftforbrukerne.

• Systemet skal være uavhengig av krafttilførsel fra andre energikilder. For nærmere beskrivelse av §24 henvises det til vedlagt forskrift.

25.03.02 Side 8 av 131


1.5.3 Forskrift om eksplosjons- og brannbeskyttelse Formål med forskriften Formålet med den forskriften er å sette krav til eksplosjons- og brannbeskyttelse av innretningen, med sikte på å etablere, opprettholde og videreutvikle et forsvarlig sikkerhetsnivå for mennesker, miljø og økonomiske verdier. Viktige paragrafer § 15 Risikoanalyser § 19 Generelle krav til passiv brannbeskyttelse § 21 Branntekniske krav til utstyr § 22 Branntekniske krav til brannskiller § 24 Passiv brannbeskyttelse av boligkvarter § 26 Passiv brannbeskyttelse av rom som innehar viktige funksjoner og utstyr, samt rom med høy brannrisiko § 28 Eksplosjonsmotstand for utstyr § 29 Eksplosjonsmotstand for passiv brannbeskyttelse § 32 Generelle krav § 33 Brannpumpesystemer § 34 Hovedbrannledning § 35 Anlegg for brannbekjempelse GENERELLE BESTEMMELSER § 15 Risikoanalyser Her sette OD krav om at det skal:

• Utføres risikoanalyser for å avdekke sannsynligheten for og konsekvenser av enkeltfeil eller feilrekker som kan oppstå under bruk slik at risikoreduserende tiltak kan settes inn.

• Ved planlegging av risikoanalyser skal det blant annet tas hensyn til innretningens utforming, operasjoner som skal gjennomføres, utstyr, bemanning, arbeidsprosesser og opplæringsprogram for involvert personell.

• Ved iverksettelse av risikoreduserende tiltak skal sannsynlighetsreduserende tiltak prioriteres fremfor konsekvensreduserende tiltak.

PASSIV BRANNBESKYTTLSE § 19 Generelle krav til passiv brannbeskyttelse Her stiller OD krav til at:

• Den passive brannbeskyttelse skal utføres slik at den gir aktuelle konstruksjoner eller utstyrkomponenter tilstrekkelig brannmotstand mht bæreevne, integritet og isolasjonsevne under en dimensjonerende brann, samt bidrar til å redusere konsekvensene som følge av brann generelt.

§ 21 Branntekniske krav til utstyr OD stiller her krav om at:

• Utstyr som skal fungere ved en dimensjonerende brann, og utstyr hvor konsekvensene av sammenbrudd vil være uakseptable, skal ha tilstrekkelig brannmotstand.

Se ellers veiledning til §21 for nærmere kommentar til forskriften

25.03.02 Side 9 av 131


§ 22 Branntekniske krav til brannskiller OD stiller her krav om at:

• Gjennomføringer f eks for ventilasjonskanaler, rør, kabler, bjelker samt vinduer og dører i brannskiller skal ikke svekke skillene.

• Dører i brannskiller skal være selvlukkende.

§ 24 Passiv brannbeskyttelse av boligkvarter OD sier her at: • Boligkvarter skal utformes og beskyttes slik at de planlagte funksjoner kan opprettholdes

ved en dimensjonerende ulykkeshendelse. • Dersom branntekniske beregninger viser at boligkvarterets ytterflater ved en

dimensjonerende brann kan bli utsatt for en varmefluks høyere enn 100 kw/m 2 , skal det utstyres med brann-skille av minimum klasse H-60.

• Materialvalg og innvendig utforming av boligkvarteret skal være tilpasset brannrisikoen, og skal begrense brannspredning.

§ 26 Passiv brannbeskyttelse av rom som innehar viktige funksjoner og utstyr, samt rom med høy brannrisiko • Rom som innehar viktige funksjoner og utstyr, samt rom med høy brannrisiko skal være

atskilt fra omgivelsene med brannskiller. • Brannskillene skal være dimensjonert for å motstå en dimen-sjonerende brann, men

likevel slik at de i min. 1 time hindrer at en brann i tilgrensende områder kan spre seg til disse områdene eller setter utstyr i disse ut av funksjon.

AKTIV BRANNBESKYTTELSE IV-6 Krav til brannbekjempelse § 32 Generelle krav Her sier OD at det på innretningen skal være:

• Tilstrekkelig med utstyr og slokkemidler for brannbekjempelse. Type, kapasitet og plassering av brannbekjempelsesutstyr skal bestemmes på bakgrunn av de dimensjonerende ulykkeshendelser slik at brannbekjempelse kan foregå på en sikker og effektiv måte.

§ 33 Brannpumpesystemer OD sier her at:

• Brannpumpesystemer skal utformes med hensyn til kapasitet, effektivitet, pålitelighet, plassering og beskyttelse for effektivt å kunne bekjempe dimensjonerende branner.

• Brannpumper skal starte automatisk ved trykkfall i hovedbrannledning og ved signal fra brann- og gassdeteksjonssystemet.

• Brannpumper skal i tillegg kunne startes manuelt fra kontrollsenter og ved hoveddrivenheten.

25.03.02 Side 10 av 131


Veiledning til § 33 Veiledningen sier her at: • Kravet om tilstrekkelig kapasitet til å bekjempe en dimensjonerende brann på en integrert

produksjonsinnretning kan møtes ved at to uavhengige brannpumpesystemer til enhver tid er tilgjengelig.

• Hvert system skal i så tilfelle ha kapasitet til å levere brannvann til det område eller branncelle hvor brannbekjempelsesutstyret har størst forbruk. Ved vurdering av nødvendig

• brannpumpekapasitet på innretninger med andre funksjoner/ aktiviteter, vil blant annet følgende forhold være av betydning: type aktivitet konseptutforming bemanningsforhold muligheten for ekstern assistanse.

Effektivitet OD sier her at: • For å innfri forskriftenes krav bør aktiviseringstid for brannpumpesystemer være kortest

mulig uten at dette går ut over sikkerheten, f eks ved at det oppstår uakseptable dynamiske belastninger i rørsystemet.

• Trykket tilpasses beregnet forbruk og bør ikke i noe tilfelle være lavere enn 0,5 MPa (5 bar).

• Angående karakteristikk for trykk og kapasitet henvises til NFPA 20 eller tilsvarende anerkjent norm.

Drivenhet for brannpumper OD sier her at: • Generelle krav til drivenhet for brannpumper framgår under krav til nødkraft i forskrift om

sikkerhets- og kommunikasjonssystemer på innretninger i petroleumsvirksomheten. • Vedrørende startarrangement for drivenhet til brannpumper vises til NFPA 20 eller

tilsvarende anerkjent norm. Dersom det benyttes startanordning med annen syklus enn angitt i normen, feks kortere startintervaller, forutsettes at den totale startkapasiteten opprettholdes. Brannpumper bør bare kunne stanses ved drivenheten.

• Ved beregning av nødvendig driftstid utover minstekravet på 18 timer, jf forskrift om sikkerhets- og kommunikasjonssystemer på innretninger i petroleumsvirksomheten, forutsettes det tatt hensyn til den tid det vil ta før ekstern assistanse for brannbekjempelse er tilgjengelig ved en ulykkeshendelse.

25.03.02 Side 11 av 131


§ 34 Hovedbrannledning OD sier her at:

• Hovedbrannledning skal sikre tilstrekkelig tilførsel av brannvann til alle områder på innretningen hvor brann kan oppstå. Ingen enkelt definert fare- og ulykkessituasjon skal medføre tap av alt brannvann.

Veiledningen til §34 I veiledningen står det også at:

• Hovedbrannledning med tilførsel i størst mulig grad bør ledes utenom områder hvor den kan utsettes for skade og i nødvendig grad beskyttes mot ytre påvirkninger, som miljø, fallende last, brann, eksplosjon ol

• Avstengingsventiler og kryssledninger på hovedbrannledning bør utformes slik at disse kan isolere deler av ledningen

• At avstengingsventiler er lett tilgjengelige og tydelig merket, ev fjernoperert § 35 Anlegg for brannbekjempelse OD sier her at:

• Fastmonterte anlegg for brannbekjempelse skal installeres i eksplosjonsfarlige områder, andre områder med stor brannrisiko og for å dekke utstyr som inneholder større mengder hydrokarboner.

• Anlegg for brannbekjempelse skal utformes med sikte på hurtig og effektivt å kunne redusere konsekvenser av brann. I områder hvor gass benyttes som slokkemedium skal det installeres hensiktsmessig varsling når gass er utløst.

Veiledningen til §35 Forskriften krever også hurtig reduksjon av konsekvensene av brann., og at:

• Anlegg for brannbekjempelse normalt skal være automatisk utløsbare såfremt dette ikke kan medføre økt fare eller skade på personell og miljø.

• Anleggene bør i tillegg kunne utløses manuelt. • Manuell utløsning skal aktivere brannalarm. • Signaler for både automatisk og manuell utløsning av slokkemedium bør være sikret

mot feil og/eller overvåket mot vanlig forekommende signalfeil, jf forskrift om sikkerhets- og kommunikasjonssystemer på innretninger i petroleumsvirksomheten.

25.03.02 Side 12 av 131


1.5.4 Forskrift om utførelse av elektriske anlegg Oljedirektorat’s krav til utførelse av elektriske anlegg i Forskrift om elektriske anlegg i petroleumvirksomheten. Formålet med forskriften Formålet med den er å fastsette krav til elektriske anlegg med tanke på planlegging, prosjektering, bygging, vedlikehold og drift av elektriske anlegg for å ivareta et forsvarlig sikkerhetsnivå for mennesker, miljø og økonomiske verdier. Særskilte teknisk og operasjonelle krav, § 14 Elektriske anlegg skal planlegges, prosjekteres, bygges og brukes i samsvar med forskrift om Maritime elektriske anlegg, 4. Desember 2001. Produkt- og elektrisitetstilsynet. NEK EN 60079-14. Elektrisk utstyr i eksplosjonsfarlige omgivelser. Del 14: Elektriske installasjoner i eksplosjonsfarlige områder Denne delen av EN60079 inneholder spesifisert krav til prosjektering, valg og utførelse av elektriske installasjoner i eksplosjonsfarlige område som skyldes brennbar gas, damp eller væskedråper. Kravene i denne normen kommer i tillegg til kravene i NEK 400. Denne normen gjelder for alt elektrisk utstyr og alle elektriske installasjoner i eksplosjonsfarlige område, både permanent, midlertidig, bærbare, transportable og håndhålte. Normen gjelder alle installasjonene, uansett spenning. I veiledning til forskriften vises det til NORSOK-standarder som anerkjent norm. NORSOK standard S-001

25.03.02 Side 13 av 131


1.6 Andre krav Det er en del andre eksterne og interne krav og standarder som vil være gjeldene for prosjektering av et brann og gass anlegg for faste installasjoner i petroleumsvirksomheten. Disse er:

• WHP Functional Requirements: • VFD-BR-Z-002

• Valhall Wp/IP Fire and gas Detection Philosophy • IP-AO-S-0480 rev 03

• Valhall Fire and Explosion Strategy, FEES • FS-HT-S-0008

• Alle NORSOK standarder for det aktuelle området slik som: • S-001Technical Safety • I-001 Field Instrumentation • I-002 Safety and automation system (SAS)

• Internasjonale og nasjonale standarder

25.03.02 Side 14 av 131


1.6.1 Interne krav WHP Functional Requirements, VFD-BR-Z-002 Instrument and telecommunication Systems, kap. 6.5 All installed instruments shall be suitable for use in Zone 1 IIB T3 environment and Eexd shall be avoided. The CONTRACTOR shall perform a SIL analysis according to BP Guidelines to RP 30-6 to establish Concept Safety Evaluation and Safety Integrity Level analysis (SIL) for ESD/F&G/PSD Fire and Gas Detection, kap. 6.11.6 Fire and gas detection systems shall be installed in areas where there is a risk that a fire or an accidental gas discharge may occur. There shall be systems in place to detect fire/smoke or inflammable and noxious gases. Detector placements shall be studied and documented separately. Wellhead area IR flame and heat fire detectors and IR point, line and path gas detectors shall be installed in the wellhead area. Flame detection by CCTV’s should be considered in this context. The possibility of acoustic leak detection system should be evaluated. As no PSLLs provided on WHP, a combination of line and point detectors sufficient for primary and secondary HC detection shall be provided. Main deck Adequate gas detection shall be ensured with or without well service equipment being present on the main deck. Gas detectors may be fixes or a combination of portable and fixed system. Gas detector shall be of line or point type. EOA,LEM Modules and Workshop Heat, smoke and gas detectors shall be installed in areas including a false floor such as data floor. Individual point, high sensitive/early smoke detection to be installed inside switchboard such that a start fire in any of the switchboards can be detected( in the platform unmanned mode) giving the personnel at Valhall the possibility to electrically disconnect the switchboard and prevent the fire to develop and escalate. IR point gas detection shall be installed in the ventilation inlets. Smoke detectors to be installed in the ventilation outlets.

25.03.02 Side 15 av 131


INTERNE KRAV Vallhall WP/IP Fire and Gas Detection Philosophy, IP-AO-S-04080 Gas detection, kap 3.2 Her sier BP at: For å unngå uønskede nedstegninger pågrunn av enkelt feil, er det laget en deteksjons voteringsfilosofi for Valhall WP/IP plattformene. Voteringsfilosofien er i henhold til anbefalingene gitt i NORSOK standard S-001 Technical Safety, reev.3, january 2000. Her står det at: Følgende voterings prinsipp skal legges til grunn: Single gas: 1 of N point detector at 20% LEL within a detection area or one beam

detector at 1.0 LELm Confirmed gas:

2 out N gas point detectors (N>2) both at 30% LEL. Or 1 out of N beam detectors at 3.0 LELm, or coincident single gas (20% LEL) point and beam ( 1.0 LELm) detection

Fire deteksjon, kap. 3.3 Flamme deteksjon Her sier BP at:

• There will be no voting of flame deetectors, i.e. single flame detection is defined as confirmed fire detection

25.03.02 Side 16 av 131


1.6.2 Norsok standard Norsok standard S-001 Generelt Omfang, Kap 1 NORSOK-standarden for teknisk sikkerhet S-001 beskriver prinsipper og krav til den sikkerhetsmessige utformingen av produksjonsinnretninger til havs; faste plattformer, halvt nedsenkbare plattformer og fartøyer. Det er et generelt krav at sikkerhet og kommunikasjons systemer skal være i henhold til ISO standard 13702 paragraf 10 og 14. Formålet med standarden Formålet med denne standarden er å framlegge prinsippene og kravene til den sikkerhetsrelaterte utformingen av innretninger for petroleumsproduksjon til havs. Analyser og opptimalisering, Kap. 4.3 NORSOK Z-013 angir krav til planlegging, utførelse og bruk av risiko- og beredskapsanalyser. Det skal gjennomføres en sårbarhets-/tilgjengelighetsanalyse for å sikre at systemer og funksjoner som er kritiske for sikkerheten, opprettholder sin integritet og utfører sine oppgaver under mulige ulykkesscenarier i det tidsintervallet det er nødvendig at de virker. Effekten av branner og eksplosjoner på driften av og stabiliteten til systemer for nødavstengning, brann- og gassdeteksjon og PA/alarm, er typiske eksempler på hva man ønsker å estimere i slike analyser. Se NORSOK Z-013. HAZOP i henhold til ISO 10418, skal benyttes som et verktøy i prosessen for å optimalisere systemer med hensyn til systemsikkerhet og opererbarhet.

25.03.02 Side 17 av 131


Dokumentasjon av brann og gass anlegg. Kap 4.4 I følge NORSOK standard for teknisk sikkerhet S-001 kap 4.4 skal: • Brann og Gass anlegget skal dokumenteres slik at det viser hvordan anlegget er designet,

hvordan anlegget tilfredsstiller gjeldene nasjonale og internasjonale regelverk, og hvilke standarder og normer som er fulgt.

• Sikkerheten i design skal i henhold til intern-kontrollsystemet, dokumenteres for å vise hvordan designen oppfyller forskrifter, standarder og normer, samt for å dokumentere grunnlaget og forutsetningene for risiko- og beredskapsanalyser.

• I tillegg skal prosjektdokumentene gi nødvendig grunnlag og nødvendig informasjon for en sikker drift, modifikasjon og utvidelse av anlegget.

Følgende dokumentasjon bør utarbeides med nødvendige tilføyelser der det anses som påkrevd ut fra de spesifikke behovene hvert enkelt prosjekt har. Dokumentasjonen kan bestå av ett eller flere dokumenter. 2. Brann- og eksplosjonsstrategi (FES) 3. Evakuerings-, rømnings- og redningsstrategi (EERS) 4. Ytelsesstandard for sikkerhetssystemer (”Performance Standard for Safety Systems”). 5. Spesifikasjon av dimensjonerende ulykkeslaster 6. Dokumentert seksjonalisering av prosessanlegget, inklusive klassifisering og plassering av NAS- og PAS-ventiler 7. Brann- og gassdeteksjonsarrangement 8. Datablad for brannbeskyttelse og områdesikkerhet (Fire Protection Data Sheets/Area Safety Charts) 9. Pålitelighets-/sensitivitets-/tilgjengelighets-/sårbarhetsanalyser av sikkerhetssystemer 10. Tegninger av sikkerhetsarrangement som følger: • Passiv brann- og eksplosjonsbeskyttelse • Rømningsveier, mønstringsområder, evakueringsmidler • Områdeklassifisering - oversikt over lekkasjekilder • Diverse sikkerhetsutstyr • Aktiv brannbeskyttelse

25.03.02 Side 18 av 131


BRANN OG GASS DETEKSJON, Kap. 9 Generelle krav De generelle kravene til sikkerhets- og kommunikasjonssystemer skal være i samsvar med NS-EN ISO 13702 kapittel 10 og 14. Generelt, Kap 9.2 Her sier Norsok at: • All visning og informasjon av brann og gass deteksjon systemer skal være sentralisert, og

lokalisert i et konstant bemannet område, normalt i et sentralt kontroll rom. • Med innretningen inndelt i brannområder, skal F&G-systemet utformes ut fra den

forutsetning at hvert brannområde skal være dekket av et tilstrekkelig antall detektorer som er egnet for deteksjon av sannsynlige branner eller utilsiktet utslipp av giftige eller brennbare gasser i området.

• Gassdeteksjonssystemer skal ha detektorer for hydrogensulfid i områder på innretninger der slik gass kan forekomme. Alarmen i det sentrale kontrollrommet (SKR) bør vises på en skjermterminal (VDU) samt på et enkelt mimikkpanel for brann og gass. Ytterligere detaljer om skjermpresentasjon finnes i NORSOK I-CR-002 Safety and Automation Systems (SAS).

• I boreområdet skal det lokalt installeres utstyr som presenterer status for F&G-overvåking av boreanlegget. F&G-systemet skal utformes slik at vedlikehold, funksjonsprøving, osv. kan utføres uten at systemet settes ut av funksjon.

• Plasseringen av brann- og gassdetektorene skal være basert på definerte scenarier, simuleringer og reelle tester.

NB! Detaljerte krav til F&G-systemet inngår i vedlegg F.

25.03.02 Side 19 av 131


NØDAVSTENGNING, Kap 9.3 Generelt, Kap 9.3.1 Her sier NORSOK følgende: • Innretningen skal analyseres for å identifisere mulige farlige forhold og konsekvensene av

disse. Kritiske driftsparametere skal velges ut, og det skal utvikles en nødavstengningslogikk. Ved fastsettelsen av hendelsesrekkefølgen skal det tas behørig hensyn til den overordnede sikkerheten for innretningen. I detaljfastsettelsen av NAS-filosofi skal det identifiseres hvilke aksjoner med tilhørende tidsforsinkelser, som må gjennomføres for å oppnå en tilstand uten eskaleringspotensiale, og følgene for NAS-filosofien skal fastslås. Det skal tas hensyn til innbyrdes forhold mellom felt og innretninger som er sammenkoblet, f.eks. via rørledninger eller kontrollsystemer.

• NAS-hierarkiet skal være enkelt med hensyn til undernivåer. Formålet med dette er å lette forståelsen og framtidige oppdateringer. Det skal være tre hovednivåer for avstengning, se kapittel 8.2.

• Hovedhierarkiet for NAS som vist på figur 9.1, skal brukes for komplekse innretninger og tjene som veiledning for enklere innretninger. For boreoperasjoner, se kapittel 9.3.4.

Håndtering av potensielle tennkilder, Kap 9.4 Utstyr som holdes i drift etter initiering av APS, skal være sertifisert for drift i sone 1-områder. Bare utstyr som er nødvendig for sikkerhetsoperasjoner, se figur 9.1, eller utstyr som befinner seg i et rom som er kontinuerlig bemannet eller som er overvåket i nødsituasjoner, skal etterlates i funksjon etter APS. Slikt utstyr skal lett kunne isoleres manuelt fra det bemannede området/rommet. Utstyret skal være utstyrt med en tidsbryter slik at systemene kan være i drift til evakueringen er fullført. Utstyr som holdes i drift i en NAS 1-situasjon, skal være sertifisert for drift i sone 1-områder. Nødutstyr i boligkvarter og andre områder kan holdes i drift når det er tatt spesielle hensyn til dette. Følgende utstyr plassert i eller i nærheten av boligkvarter, er eksempler på utstyr som kan godtas uten sone 1-sertifisering: • Nødgenerator • Nødbryteranlegg (emergency switch gear) • Utstyr i SKR som er nødvendig for å kontrollere en NAS 1-situasjon • Utstyr av kritisk betydning for intern eller ekstern kommunikasjon i boligkvarter • Utstyr i boligkvarter tilknyttet hovedkrafttilførselen Gassdeteksjon med "lav alarm" på et hvilket som helst sted på innretningen, skal isolere alle tennkilder med høy risiko, plassert i områder med naturlig ventilasjon. Dette omfatter midlertidig utstyr som forbrenningsmotorer og stikkontakter, herunder sveisekontakter, samt ikke-eksplosjonssikkert utstyr som drives i henhold til en varmearbeidstillatelse (se figur 9.1). Bekreftet gassdeteksjon i HVAC-luftinntak til lokale elektriske/instrument rom eller til nødgeneratorrom skal lukke innløpspjeld, kople ut vifte(r) og varmere og isolere alt ikke-eksplosjonssikkert utstyr i det aktuelle rommet. Når forsyningstavlene er isolert, skal det for ovennevnte kretser ikke finnes varme ledere utenfor forsyningstavlene.

25.03.02 Side 20 av 131


Nødkraft, Kap 9.6 Nødkraft skal forsynes fra en dieseldrevet nødgenerator som er i stand til å forsyne forbrukere med nødkraft i minst 18 timer. Nødgeneratoren skal utelukkende være dedikert til å forsyne nødkraft når innretningen er i nødmodus. Nedgeneratorsystemet skal være selvstendig. Det skal finnes anordninger for dødstart (”Black-start”). Nødkraftsystemet skal kunne startes og overvåkes fra SKR, der generatorstatus skal vises på et matrisepanel eller et dedikert skjermbilde (VDU). I tillegg til automatisk start, skal det finnes en manuell start- og prøvingsinnretning. Drivenhet for nødgeneratorer kan stanses automatisk ved: 1. Gassdeteksjon i ventilasjonsluftinntak 2. Rusing 3. Svikt i smøreoljetrykk 4. Punkt 1 og 3 ovenfor gjelder ikke for nødgenerator(er) som forsyner brannpumpe(r) Følgende utstyr og systemer bør forsynes fra nødkraftsgeneratorene: • Sikkerhets- og automatiseringssystemer (SAS) • Dieseloverføringssystemer • HVAC-system for røykventilasjon • Kompressor for instrumentluft • Sjøvannsløftepumper • Lading av avbruddsikker kraftforsyning (UPS) • Nødbelysning • Kompressorer for røykdykkerflasker • Avisningssystemer • Lensepumper • Smøreoljepumper og ventilasjonsvifter som er nødvendige for å stanse turbiner og

generatorer etter en avstengning • Boresystemer (ofte ved separat reservegenerator for boring) • En dekkskran • Gasspylesystemer • Brannvann- og skumsystemer (når nødgeneratorer forsyner brannvannpumper eller

skumpumper, gjelder kravene til slike systemer for nødgeneratorene) • Andre systemer for aktiv brannbeskyttelse i henhold til brann- og eksplosjonsstrategien

(FES) • Helikopterlandingsutstyr • Kommunikasjonssystemer • Prosesskontrollsystemer • Prosessavstengningssystem (PAS-system) Avbruddsikker kraftforsyning (UPS) for nødutstyr og nødsystemer skal være installert. Nedbatterier skal ha kapasitet til å forsyne nødkraft i minst 30 minutter, jf. NS-EN ISO 13702 tabell C1. Fordelingssystemet for nødkraft skal være tilstrekkelig beskyttet mot brann og eksplosjon, dvs. at det skal fungere i en nødsituasjon inntil sikker evakuering er gjennomført. Produksjon og fordeling av nødkraft skal være atskilt fra den normale kraftproduksjonen og fordelt i en slik grad at en lokal brann ikke kan sette begge systemene ut av drift.

25.03.02 Side 21 av 131


Følgende prinsipper skal danne grunnlaget for anordningen/utformingen av nødkraftsystemer: 1. Drivenheter for nødutstyr med tilhørende utstyr, skal plasseres i egne rom i ikke-eksplosjonsfarlige områder. 2. Utstyr for nødkraftforsyning plasseres hensiktsmessig og fortrinnsvis i egne rom. 3. Nødgeneratorer med fordelingstavler, ladere o.l. plasseres i egne rom i ikke-eksplosjonsfarlige områder. 4. Nødbatterier plasseres i egne rom i ikke-eksplosjonsfarlige områder, med unntak av forseglede batterier, som kan plasseres i nødbryterrom. 5. Drivenheter for nødutstyr tilføres forbrenningsluft fra ikke-eksplosjonsfarlige områder. 6. Forbrenningsluftinntaket atskilles fra for ventilasjonsluftinntaket til rommet. 7. Brensel til drivenheter bør ikke representere eksplosjonsfare under forventede driftsforhold. 8. Eksosrør fra drivenheter for nødutstyr bør verken slippe ut gnister eller ha overflatetemperatur høyere enn tenntemperaturen for gassblandingen som produseres eller lagres på innretningen. Krav til eksplosjons- og brannbeskyttelse, Kap 10 Brann- og eksplosjonsstrategi (FES), Kap 10.1 Norsok sier her følgende: • Brann- og eksplosjonsstrategien skal fastsettes samtidig med fastsettelsen av layout og

senere oppdateres og detaljeres sammen med utviklingen av innretningskonseptet. Kravene til utviklingen av en brann- og eksplosjonsstrategi er definert nedenfor og i NS-EN ISO 13702 kapittel 4.

• Brann- og eksplosjonsstrategien skal vurdere brann- og eksplosjonsfarer og beskrive

hvordan innretningen vil håndtere konsekvensene av disse farene. Videre vil brann- og eksplosjonsstrategien beskrive optimaliseringen av passiv og aktiv brannbeskyttelse på den ene siden, og layoutmessige hensyn som plassering av utstyr/ventiler og atskillelse vha avstand, på den andre siden.

Generelle krav til brannbeskyttelse – FES, Kap 10.2 Norsok sier her følgende: • Aktiv og passiv brannbeskyttelse skal arrangeres på en slik måte at brannspredning til

andre områder innen et bestemt tidsrom forhindres, og slik at bærende konstruksjoner beskyttes mot kritiske varmelaster. Det skal tas hensyn til en eventuell svikt i brannvannsystemet og virkningen av denne. Når det gjelder hendelser med stort farepotensial, som brann i stigerør eller brennende utblåsinger, skal det defineres hvor lang tid vil gå før tap av integritet inntreffer.

• Rømningsveier og evakueringsstasjoner skal være tilstrekkelig skjermet for å sikre rømning fra alle områder samt evakuering fra innretningen. Risiko- og beredskapsanalysene vil gi nødvendige innspill til vurdering av behov for skjerming.

• De brannbelastninger som det skal tas hensyn til innenfor et område, kan begrenses ved hjelp av plassering av NAS- eller PAS-ventiler. Plassering og klassifisering av slike ventiler skal derfor vurderes.

• Utformingen av brannbeskyttelsen og sikkerheten i et område skal være dokumentert i databladene for brannbeskyttelse (FPDS), se vedlegg J.

25.03.02 Side 22 av 131


Passiv brannbeskyttelse, Kap 10.5 Det vises til NS-EN ISO 13702 tabell C.4 når det gjelder atskillelse av hovedbrannområder. Brannskiller som kan utsettes for hydrokarbonbrann, skal klassifiseres i henhold til H-klasse. Boligkvarter skal utformes og beskyttes slik at de sikkerhetsfunksjonene de er designet for, kan opprettholdes ved en dimensjonerende ulykkeshendelse. Se NS-EN ISO 13702 kapittel 12. Dersom branntekniske beregninger viser at boligkvarterets ytterflater kan bli utsatt for en varmestråling høyere enn 100 kW/m 2 ved dimensjonerende brann, skal ytterflatene utstyres med brannskille av minimum klasse H-60. Vinduer i H-skiller skal unngås. Gjennomføringer i brannskiller, f.eks. for ventilasjonskanaler, rør, kabler, bjelker, vinduer og dører, skal ikke redusere skillenes styrke eller integritet ved brann. Brannbeskyttelsesmaterialer til bruk i uteområder, skal være i samsvar med NORSOK M-501 Surface Preparation and Protektive Coating. 10.7 Aktiv brannbeskyttelse 10.7.1 Generelt Fastmonterte anlegg for brannbekjempelse skal installeres i områder med stor brannrisiko og skal særlig dekke utstyr som inneholder betydelige mengder hydrokarboner. For en definisjon av brannområde, se NS-EN ISO 13702. Anlegg for brannbekjempelse, unntatt brannvannsystemer, er omhandlet i NS-EN ISO 13702. Brannvannsystemet skal være funksjonsdyktig på ethvert tidspunkt, også under vedlikeholdsperioder, og det skal sikre tilstrekkelig tilførsel av vann til brannbekjempelse. Systemet skal utformes og kalibreres slik at overrislingsdyser vil motta vann høyst 30 sek. etter at et bekreftet brannsignal er gitt. Prinsippene om at utstyr skal feile til sikker tilstand (”fail-safe principles”) skal anvendes på brannvannsystemet. En utforming i henhold til den siste utgaven av NFPA, er minimumskrav dersom ikke andre krav et gitt i denne standarden. Se vedlegg H. Systemets kapasitet og effektivitet skal kontrolleres ved hjelp av en realistisk fullskalaprøving ved ferdigstilling. Drivenhet og brannvannpumper, Kap 10.7.2 Offshoreinnretninger skal være utstyrt med to uavhengige drivenheter og brannvannpumpesystemer. Hvert pumpesystem skal ha kapasitet til å levere 100 % av det største brannvannbehovet. Påførte vannmengder i områder og på utstyr skal være som følger:

• Brønnhodeområde 20 l/min m2 • Manifold plassert på FPSO-dreieskive 20 l/min m2 • Område for sirkulasjon og behandling av boreslam 10 l/min m2 • Prosessområde 10 l/min m2 • Overflate av trykkbeholdere og tanker som inneholder

brennbart materiale 10 l/min m2

25.03.02 Side 23 av 131


Følgende prinsipper skal danne grunnlaget for utformingen av drivenhet- og brannpumpesystem:

• NFPA (National Fire Alarm Code), 20 skal følges. • To forskjellige operasjonsmodus skal vurderes; normal driftsmodus og

vedlikeholdsmodus. • I normal driftsmodus skal systemets minstekapasitet være to atskilte og uavhengige

systemer, med en kapasitet på 100 % hver. • Tiltak for å kompensere for mulige avstengninger pga vedlikehold skal angis og

dokumenteres som en del av design. Kompensasjonstiltak ved ”lett” vedlikeholdsmodus (varighet på høyst 24 timer) medfører imidlertid ikke krav til systemutformingen.

• Systemet skal ta hensyn til at en brannpumpe ikke starter. Dette kan få følger for systemutformingen.

Brannpumper med en kapasitet på over 2500 m 3 /time (hver) skal unngås. Brannpumpesystemer skal være uavhengige av andre systemer. Automatisk stans av dieseldrevne brannpumper skal normalt bare være tillatt som følge av rusing. Automatisk stans kan likevel tillates dersom det kan dokumenteres at stans er sikrere enn fortsatt drift av pumpen. Inntaket for forbrenningsluft skal være utstyrt med et spjeld som igangsettes ved rusing pga gassinntrenging. Feil ved funksjonen som sikrer mot rusing bør ikke medføre stans av drivenheten for brannpumper. Enkel tilbakestilling av systemene skal være mulig. Alt feltutstyr for aktiv brannbeskyttelse skal være sertifisert for drift i sone 1, gasstype II A og temperaturklasse T3. Unntatt fra dette er dieselmotorer, elektriske generatorer og motorer som skal plasseres i rom i sikre områder og som det derfor er lite trolig at vil bli berørt av utilsiktede gassutslipp. Det skal være mulig å drive dieselmotorer når ventilasjonen til rommet er slått av. Dimensjoneringen av brannvannpumpene (100 % kapasitetspunktet) skal inkludere en sikkerhetsmargin som skal ta høyde for: Det skal ved utforming av brannvannsystemet legges til rette for testing av brannpumper, herunder måling av kapasitet og trykk. SKR skal være utstyrt med et brannvann /skumpumpepanel med følgende muligheter for kontroll og overvåking: Alle brannvanns- og skumpumper som er driftsklare, skal starte ved bekreftet branndeteksjon

25.03.02 Side 24 av 131


Brannvannsringledning, Kap 10.7.3 1. Følgende krav gjelder: 2. Brannpumpesystemer tilknyttes hovedbrannledningen på en slik måte at skader i ett

område ikke medfører tap av hele brannvannstilførselen. 3. Hovedbrannledning med tilførsel skal ledes utenom områder der den kan utsettes for

skade. Den skal beskyttes mot ytre påvirkninger som miljø, fallende last, brann, eksplosjon o.l.

4. Det skal finnes avstengningsventiler og kryssforbindelser på hovedbrannledningen slik at det er mulig å isolere deler av brannvannsringledningen og sikre tilførsel til forbrukerne fra to ulike deler av ringledningen.

5. Brannvannsringledningen med grenrør skal til enhver tid være fylt med vann. 6. Hver brannvannpumpe (relatert til 100 % kapasitet) skal tilknyttes ringledningen ved hjelp

av spesielle samlerør med stengeventiler mellom samlerørene. Overrislingsanlegg, Kap 10.7.4 Overrislingsventiler bør være av en type som regulerer trykket nedstrøms og som ikke er sensitive for trykkstøt i ringledningen. Overrislingsventiler skal være utstyrt med en dumpelinje for full kapasitetstest som er slik at det beskyttede området ikke blir vått Det skal finnes en stengeventil nedstrøms forgreningspunktet for dumpelinjen. Overrislingsventiler skal være utstyrt med manuell omløpventil med strømningsbegrensning for å tilpasse strømningen gjennom ventilen. Overrislingsventilen skal ha stengeventiler nedstrøms og oppstrøms. Overrislingsventiler skal kunne aktiveres manuelt lokalt, fra SKR eller fra utløsningsstasjoner plassert langs rømningsveier utenfor selve brannområdet. Eksplosjonsbeskyttelse, Kap 10.8 Generelt, Kap 10.8.1 Det skal utarbeides en strategi for eksplosjonsbeskyttelse som har som mål å minske eksplosjonsrisikoen ved å: • Forhindre at eksplosjoner finner sted • Minske eksplosjonstrykket • Kontrollere konsekvensene av eksplosjoner Diverse tiltak for å redusere mulig eksplosjonsovertrykk, f.eks. start av overrisling ved bekreftet gassdeteksjon, skal evalueres og vurderes gjennomført. (Det er ikke tatt hensyn til bruk av overrisling for undertrykkelse av eksplosjonsovertrykk i vedlegg H Anlegg for brannbekjempelse). Jf. NS-EN ISO 13702 kapittel 13.

25.03.02 Side 25 av 131


2 SYSTEMBESKRIVELSE

2.1 Generelt I dette kapittelet vil vi gi en kortfattet beskrivelse av Brann & Gass systemet på Plattformen. Grunnlaget for den videre design er basert på det godkjente oppgavemandatet, OD's regelverk, Norsok standarder og kundens krav spesifikasjoner. Det er utarbeidet Brann & Gass layout tegninger FS-RI-5002-sheet 1-12 som grunnlag for valg av type detektorer, antall detektorer og plassering av disse i de forskjellige brannområdene. For å få en bedre oversikt over SAS systemet, d.v.s Nodene og nettverket, er det laget en oversiktstegning FS-RI-I-5008-01 som viser topologien over systemet.

2.2 Anleggsbeskrivelse Brann & Gass anlegget er en del av Safety and automation systemet (SAS) som inkluderer Brann & Gass, Prosesskontroll og Prosess og Nødavstegningssystemene på plattformen. Nødavstengning (ESD)og F&G Nodene 93/94 er redundante, d.v.s at det er doble Noder som overvåker de samme inn og utgangssignalene. Nodene 93/94 er knyttet somme via Nett 21 og 22. Det er et krav at ESD og F&G systemene skal være adskilte, og ligge på adskilte noder. Det er imidlertid gitt tillatelse til avvik for dette på Valhall slik at ESD og F&G systemene ligger i samme node, men med adskilte kort. Alle inngangs, og utgangssignalene til ESD og Brann & Gass Nodene 93/94 er ”hardwiret” (krav). Signalene mellom Brann & Gass Nodene og Autronica brannsentralen går imidlertid via Modbuss kommunikasjons interfacen mellom disse to systemene. Alle aksjoner, d.v.s Cause & Effekt og matriser ligger i ESD/F&G noden. Alle alarmer fra Autronica til Noden blir behandlet i Noden i henhold til Cause & Effekten som ligger der. Brann & Gass anlegget består av følgende deler: ABB F&G Node Safeguard 400 serie Autronica brannsentral BS-100 DYFI Simrad Optronic Punkt Gas Detektor type GD10P Draeger Line Gas Detektor type Polytron Pulsar Det-Tronic IR Flamme Detektor, type X33 Autronica Optisk Røk Detektor, type BH-31A/EX Autronica Varme Detektor, type BEH-30/EX

Brann og gass noden er plassert i systemskap 49-IU-11002 i Local Equipment rommet på plattformen.

25.03.02 Side 26 av 131


Topologi for SAS systemet. Ref: Topologitegning FS-RI-I-5008 sheet 1 og 2. Det totale nettverket på Vallhall komplekset består av to separate nett, nett 11/12 og 21/22. Nettverkene Nett 11 og 12, (PCS/ PSD) Dette er et redundante nettverket som består av nett 11 og 12 som er beregnet for PCS (Process Control System) og PSD (Process Shut Down system). Nett 21 og 22, (ESD/F&G) Det andre redundante nettverket består av nett 21 og nett 22, og er beregnet for F&G (Fire & Gas system) og ESD (Emergency Shut Down). Nettverk 11/12 og nettverk 21/22 er separerte nett slik at vi oppnår et fullt redundant nettverk både på prosessystemet og sikkerhetssystemet. Nettverkende på WHP har optisk overføring til IP plattformen. Noder Wellhead Plattform Flank South har totalt 7 noder. Node 36 OS,Operation Station 1.8 (2000) for Prosess nettverk Node 73 OS,Operation Station 1.8 (2000) for Safety Networks. Node 93/94 ESD/F&G, ESD og brann og gass systemene. Node 91/92 PSD, Process Shut Down system Node 90 PCS, Prosess Control Systemet Node 80 er Onshore interface for prosess nettet, Interface til Stavanger går via fiber kabel. Står på PCP plattform. Buss/kommunikasjon Disse nettverkende er av typen Masterbus MB300E. Advant/Safeguard kontrollere kommuniserer med hverandre via masterbuss MB300E via interfacekort CI547. Det overordende systemet fungerer på TCP/IP protokoll nivå. Mellom nettene er det Gateways, det vil si ”oversettere”, Mastergate 230, fra TCP/IP til Masterbus og omvendt. Gateway Det er en maskin/programvare som holder sammen inkompatible nett slik at data kan overføres mellom disse. Det totale systemet er koblet sammen ved hjelp av huber, dette er et såkalt ”koblingsboks” for nettverk. Overføringen mellom IP plattformen og WHP foregår med Masterbuss. Kommunikasjon til brannsentral ABB bruker ModBus meldingsprotokoll via RS323-C interfacekort CI531 for kommunikasjon med brannsentralen.

25.03.02 Side 27 av 131


2.3 Funksjonsbeskrivelse 2.3.1 Brann & Gass Noden Noden er av type ABB Safeguard 410 som bygger på Advant 410 Controller Brann & Gass noden er plassert i systemskap 49-IU-11002 i Lokal Equipment rommet (LER) i andre etasje på nordsiden av plattformen. Ref. Fire & Gas Layout FS-RI-I-5002-003. Alle inngangs,- og utgangssignaler blir terminert I dette skapet. Alle systemkort, d.v.s Controller kort, kommunikasjonskort, termineringskort, og I/O kort er vist på FTC Layout Cabinet tegning FS-RI-I-5004 sheet 1 og 2 ABB Safeguard 400 Serie Safeguard 400 systemet består av 2 uavhengige kontrollere kombinert med et avansert inn,- og utgangs voteringssystem. Den er basert på to Advant Controller 410 prosess kontroll stasjoner, og er utvidet med programvare og hardware for å håndtere sikkerhetssignaler, testing, overvåkning og avansert diagnostikk. De to kontrollstasjonene Safety Controller A (SCA) og Safety Controller B (SCB) blir kalt en Safety Control Station (SCS) og blir brukt i en synkronisert parallell konfigurasjon. Ingen enkelt feil i noen deler av systemet vil forhindre at en forhåndsbestemt sikkerhetsaksjon fra å bli utført. Det blir i normal drift normalt ikke utvekslet sikkerhetsinformasjon mellom Safety Kontrollerne A og B selv om systemet opererer i en synkronisert modus. Systemene utveksler status informasjon ved start-up, eller når en Controller har vært isolert på grunn av vedlikehold eller oppgradering. Systemets synkroniseringsklokke holder alltid den reelle tidsklokken i begge stasjonen innenfor 10 millisekund i forhold til hverandre. Inn- og utgangssignalene Som vist på skjematikk diagrammet så er signalgangen for begge safety controllerne fullstendig separert fra hverandre fra termineringsenheten på inngangsdelen til termineringsenheten på utgangsdelen. Med dette menes at safety controllern uavhengig av hverandre leser inn inngangssignalene, utfører safety program logikk delen , setter utgangssignalene samtidig som den utfører systemet sjøldiagnostikk. Alle signalene til og fra begge safety controllerne er fysisk adskilt mellom inn- utgangstermineringskortene og controllerne. Inngangs sub-systemet kan tilby forutbestemte funksjoner for det meste av voteringsfilosofier for digitale og analoge inngangssignaler. Inngangsmodul Det er to kategorier av inngangsmoduler tilgjengelig:

• Et sett med Safety innganger brukt for overvåkning av kritiske safety signaler, som sørger for full overvåkning og testing av både inngangskortet og den eksterne loopen. De tilfredsstiller regelverket for: NFPA 71 og API RP 14C.

• Tilleggsutstyr som blir brukt for ikke kritiske signaler, slik som tilbakemelding fra sikkerhets utstyr som ventilposisjon, utløsning og matrise input. De blir også brukt for safety inputs med galvaniske isolatorer (IS) barrierer med sløyfe feil deteksjon 2 innganger for hvert felt signal), og for status signals fra safety utstyr, slik som IR og UV flamme detektorer.

25.03.02 Side 28 av 131


For begge kategorier, blir det brukt et enkelt inngangstermineringspunkt splitter to fullstendig Separate inngangs kort for hver sin forgrening. Safety innganger Følgende innganger er tilgjengelig:

• Normalt Åpen (N.O)/Normalt Stengt (N.C) overvåkede kontakter. • Røktdetektor med elektrisk reset puls. • Katalytisk gassdetektorer • Analog differensial 12 bit 0 til +- 10V eller 0 til +-20mA

Alle kort er i vesentlig grad analoge i natur og bruker spennings nivå for å detektere felt signal status, slik som Normal, Alarm og feil status, så vel som verdi for gassdetektorene og analog inngangskort. Safety Utgangsmodul Her er det brukt MasterVote 3000 Output Stage (kanal) for kontroll og overvåkning av utgangssignalene beregnet for dobbel kontroller med sjøltest for normalt spenningssatt og normalt spenningsløst felt utstyr. Det er brukt DO utgangskort DSDO 110 og termineringskort DSTD N021 som normalt er spenningsløst. Testing Utgangsmodulene utfører kontinuerlig testing som overvåker dens egen funksjonalitet. Hver Master 3000 utgangskanal blir testet syklisk hvert 30. sekund. Utgangssignalet blir slått av/på i 2 millisekunder som en del av looptesten. En optimal sløyfeovervåkning funksjon sjekker hele tiden at strømmen i sløyfen er normal. Dette er en veldig viktig funksjon for kontroll kretsen som normalt i en lengre periode er deaktivert. Basert på disse signalene, testing rutinene som overvåker den egen funksjonalitet og felt loopen, bestemmer utgangs sub-system korrekt utgangs aksjon til felt utstyret. Hvis en kritisk feil blir oppdaget i en av Safety kontroll delene, vil den aktuelle delen bli isolert umiddelbart for å forhindre nedstegning av safety kontroll systemet.

25.03.02 Side 29 av 131


Programmering og konfigurering Det er to måter å realisere Safety system logikk innenfor Advant Safety Systemet.

• AMPL (ABB Master Piece Language) • Safety Builder (Case & Effect tool)

AMPL Det er en standard funksjonsblokk/Prosess Control (PC) elements språk med grafisk fremstilling brukt for applikasjon programs båse i Advant Safety Systems og Advant OCS. UDPC (User Defined PC Elements) Det er en valgfri funksjon når installert tillater brukeren å lage typiske applikasjonsløsninger basert på AMPL, og bruker bestemte funksjonsblokker. Funksjonsblokkene blir behandlet lik en standard AMPL funksjonsblokk element i Safety controllerne. UDPC funksjonen er en software modul som tillater deg å forenkle implementeringen og dokumentasjonen ved mye bruk av safety og kontroll løsninger for å tilpasse dem til ditt eget bruk. Det er mulig å lage og kombinere et antall av bruker definerte elementer inn til biblioteket som kan lastes ned i kontrolleren. Safety Builder Denne blir brukt til å konfigurere, verifisere og dokumentere Cause & Effect (C&F) matrise som er spesielt passende for Safety Shutdown og Protection baserte applikasjoner. ModBus ModBus er en applikasjonslag beskjed protokoll. Den hører til lag 7 i OSI modellen, som beskriver klient/server kommunikasjon mellom utstyr tilkoblet forskjellige type busser eller nettverk. ModBus ASCII er en Byte orientert protokoll I motsetning til ModBus RTU som er bit orientert protokoll Kommunikasjons modul CI547 CI547 en kommunikasjons interface for MasterBus 300 som blir benyttet av Advant/Safeguard kontrollere. Denne interfacen inneholder en egen prosessor. Dette reduserer lasten på hoved prosessoren da lasten er avhengig av antall noder i nettverket. All ruting vil nå bli behandlet av kommunikasjonskortet direkte. CI547 er en lite kretskort tilpasset Modul interconnection Bus (MIB). Denne modulen er ment til innsetting i en slot i prosessor kortet til Advant/Safeguard kontroller 410. Kommunikasjons retningslinjer er definert i IEEE 802.3

25.03.02 Side 30 av 131


2.3.2 Brannsentralen Brannsentralen er Autronica BS-100 DYFI sentral. Alle inngangs- og utgangssignaler blir terminert I dette skapet. Autronica BS-100 DYFI sentralen BS-100 sentralen består av et kontrollpanel med analoge adresserbare branndetektorer, d.v.s røk, varme og manuelle brannmeldere. DYFI som står for Dynamisk Filter Prosess er et system som skiller mellom en ”reell ” brann og ”ikke brann” situasjoner. Sentralen er også beregnet for bruk i brannområde med detektorsløyfer i klassifisert område (EX), d.v.s i zone 1 og 2. Sentralen plasseres da i sikkert område med barrierer på utgangen mot klassifisert område. Ref. Typical System Configuration Diagram FA-3-000-605 fra Autronica Brannsentralen fra Autronica er plassert i systemskap 49-IU-11001 i det Lokal Equipment rommet (LER) i andre etasje på nordsiden av plattformen. Ref. Fire & Gas Layout FS-RI-I-5002-004. Et forvarslingssystem gjør det mulig for systemet å varsle om en brann i den tidligste fasen. Feilaktige, skadede og manglende detektorer blir reportert uten at det går ut over funksjonaliteten til sentralen. Sentralen består også av:

• Flere mikroprosessorer kontroll for å øke påliteligheten til sentralen. • Cause & Effect, og meldingsdata lagret i ikke flyktig minne med mulighet til å

forandre programvaren på stede. • Overvåking av alt felt utstyr og alarm mønster

Brannsløyfer Sentralen har normalt 2 hovedsløyfer, som hver kan ha 99 adresserbare detektorer. Det kan imidlertid installeres tilleggesmoduler slik at det er mulig å ha totalt 16 sløyfer med til sammen 1584 adresserbare detektorer. Ved brannsløyfer i EX område monteres det forsterker kort type BZA.32 og Zenerbarrierer på utgangene. Hver amplifier har da mulighet for 4 undersløyfer. Det er da mulig å ha 10 adresserbare detektorer på hver EX-undersløyfe. Alle sløyfene i EX områdene er egensikkre, d.v.s IS enten EExia eller EExib Ref. Example Of Loop Combination Diagram FA-3-000-607 fra Autronica Antall detektorer på en EX-sløyfene blir bestemt av type barrierer, gassgruppe og detektor som brukes. Det er den oppgitte/tillatt kapasitansen og induktansen på barrieren som bestemmer hvilket utstyr som kan henges på sløyfen. Kabelen som velge, d.v.s kapasitansen og induktansen må da passe med det barrieren tåler. Data for Zenerbarrierer Pepperl & Fuchs type Z667/EX og de optiske røkdetektorene type BH-31A/EX er vist på skjema FS-RI-3000-01.

25.03.02 Side 31 av 131


Utganger Det er her mulighet for:

• 15 moduler med 16 utganger, d.v.s 240 kontroll utganger med: o Spenningsfri Relekontaktutganger (Volt.Fre relay contact) o Transistorutgang (open collector) o Releutgang o Elektromagnetisk dør holdere o Remote alarm signal o Remote Fault signal o Prewarning signal

• Kommunikasjonsmodul, d.v.s: strømsløyfe grensesnitt (interface) for dataoverføring mellom sentralen og et overordnet datasystem som f. eks SAS systemet.

o RS232C o 20mA

Kommunikasjon Brannsentralen bruker standard RS232 for kommunikasjon med andre systemer. For kommunikasjon med ABB er det installert kommunikasjonskort type BSL-100 i sentralen. Protokoll Autronica bruker standard ASCII Protocol ASAP-BS-100-60 for kommunikasjon med noden.

25.03.02 Side 32 av 131


3 EKSPLOSJONSFARLIGE OMRÅDER

3.1 Hva er en eksplosjon? En eksplosjon er definert som en forbrenning med stor forbrenningshastighet. Eksplosjonsfarlige områder er områder hvor det finnes noe som forbrenner med stor forbrenningshastighet, det er oksygen tilstede og eksisterer en eller flere tennkilder i område.

3.2 Forbrenning generelt Forbrenning er en eksoterm reaksjon, det vil si den avgir mer energi enn den trenger for å starte den kjemiske reaksjonen. Overskuddsenergi fører til at det dannes nye stoffer eller forbrenningsprodukter. Siden oksygen er en av forutsetningene, er forbrenningen også en oksidasjonsprosess.

Følgende fire betingelser må være til stede for at en brann skal utvikle seg:

• Brensel • Luft eller oksygen • Varme (energi, tennkilde) • Kjemiske reaksjonskjeder (det vil si ingen negative katalysatorer)

3.2.1 Brensel Brensel er et brennbart stoff som, når det forbinder seg til oksygenet i omgivelsesluft, utvikler et visst varmeoverskudd, utover det som kreves til den kjemiske reaksjonen. Brennbare stoffer forekommer i følgende tre aggregattilstander:

• Gass er vanligvis svært lett antennelige og brennbare. • Væske antennes først etter at de er gått over i dampform. • Faste stoff blir, med visse unntak, antent når de er i dampform.

Brenselet blir delt inn i forskjellige fareklasser for å kunne vurdere farepotensialet for det brennbare medium. Væsker og gaser har to ulike klassifiserings systemer for angiving av fareklasser. Det vil si et stoff har en klassifiseringsgrad som væske og en annen som gass/damp.

3.2.1.1 Gass/damp Kriterier som bestemmer for gruppering av gass/damp er MIC (Minimum Ignition Current). MIC angir forholdet mellom tennenergien for den aktuelle gassen og tennenenergien for metan. MIC = laveste tennenergien som kan forårsake en eksplosjon.

tan)()(

MeForWgasshelstsomHvilkenW

MICRatiom

m

⋅⋅⋅⋅

= Wm er minimum tennenergi for gasser.

Norske fareklasser for gass og damp se tabell 1.

25.03.02 Side 33 av 131


Fareklasse MIC Gass/damp

II A [0.8, →

II B [0.45, 0,8

II C [0, 0.45

NB! Fareklasse II C er den farligste.

Tabell 1

3.2.1.2 Væsker Fareklassene for væsker er delt inn på grunnlag av væskens flammepunkt. Flammepunkt er den temperaturen der en brennbar væske, i et standardisert apparat ved et bestemt lufttrykk, avgir tilstrekkelig med damp at den antennelse gir oppflamming i luft. Tabell 2 viser de fareklassene for væsker med gitte flammepunkt.

Fareklasse væsker: Flammepunkt (°C) A ≤ 23 B > 23 og ≤ 55 C > 55 Tabell 2 NB! A- væsker er de mest brannfarlige Væsker som ikke blandes med vann kan ikke slukkes med vann! 3.2.3 Tennkilde En tennkilde er et tennepunkt som frigjør en energimengde tilstrekkelig stor til å antenne en eksplosjonsfarlig atmosfære. Det er tre hovedkategorier av tennkilder:

1. Elektriske gnister, lysbuer osv. 2. Mekaniske Elektrostatiske utladninger, metallpartikkel gnister osv. 3. Termiske Åpne flammer

3.2.4 Antennelse Antennelse er starten på en forbrenningsreaksjon. Det kan være hensiktsmessig å skille mellom såkalt

• pilotantennelse, hvor forbrenning med flamme starter ved hjelp av en flamme eller gnist

• spontanantennelse eller selvantennelse, hvor antennelse skjer spontant i en brennbar konsentrasjon av oksygen og brenselsdamp, og hvor temperaturen er tilstrekkelig høy.

25.03.02 Side 34 av 131


3.4 Planlegging 3.4.1 Generelt For at det skal oppstå en eksplosjon må alle forholdene i eksplosjonstrekanten oppfylles. Man definerer beskyttelse mot eksplosjon i to hovedgrupper;

• Primærbeskyttelse vil si å holde brannfarlig medium og luft/oksygen fra hverandre. • Sekundærbeskyttelse betyr å unngå tennkilder i eksplosjonsfarlige områder. Med

andre ord der man ikke kan garantere med 100% sikkerhet primærbeskyttelse. En vanlig feilkilde er ”menneskelige” feil. Begrepet knyttes veldig ofte til feilhandlinger ved drift av prosessen, spesielt i krisesituasjoner. Enhver ulykke er også et resultat av menneskelige feil under planlegging og konstruksjon. Fordi det skal være sikkerhet mot en hver tenkelige og utenkelige feil og handling i det gjeldende område. 3.4.2 Dokumentasjonen Hensynet til sikkerhet må inngå i alle ledd, spesielt ved dokumentasjon, opplæring og vedlikehold. To hovedgrunner til at dokumentasjon påvirker sikkerheten er; kvaliteten på innholdet og språket i dokumentasjonen. Det er veldig viktig at den er skrevet lettfattelig slik at alle forstår budskapet. 3.4.3 Risikoanalyse/Sikkerhetsvurdering Områdeklassifisering er en av de første sikkerhetsvurderingene man bør gjøre ved planlegging av el-installasjon i ex-områder. Områdeklassifisering gjelder i hovedsak lokalisering og klassifisering av utslipps steder på prosessteknisk og mekanisk utstyr. Derfor bør prosesspersonell ha ansvaret for områdeklassifiseringen med bistand fra elektro- og instrumenteringspersonell. 3.4.3.1 Lekkasjer Analyse for hovedutstyrets sikkerhet mot lekkasjer og/eller utslipp bør det gjøres samtidig med områdeklassifiseringen. Tetninger på fast prosessutstyr og roterende deler er veldig viktig da dette vil gjøre en stor forskjell på sikkerheten med tanke på utslipp og lekkasjer. 3.4.3.1 Kartlegging av tennkilder En analyse som er viktig er den som viser kartleggingen av tennkilder, alle typer tennkilder elektriske, statiske, mekaniske osv. Hovedandelen av de antennelsene som forekommer skjer ved varme flater forårsaket av mekanisk utstyr. 3.4.4 Krav/behov for overvåkning En annen viktig vurdering som bør gjøres er områdets eller utstyrets behov for overvåkning av gass og væskeutslipp. Dette er i mange tilfeller påkrevet hvor det befinner seg personell eller hvor det er vanskelig kontrollerbare tennkilder.

25.03.02 Side 35 av 131


3.4.5 Helse Miljø og Sikkerhet Veldig mange brannfarlige stoffer er også helseskadelige, det er derfor viktig at forskriftene i arbeidemiljøloven som gjelder kjemisk industri blir fulgt. Det er nevnt er del vernetiltak i disse forskriftene, når disse blir fulgt bør sikkerheten vær godt ivaretatt.

3.5 Inndeling av områder Der hvor væsker, gasser og/eller stoffer blir lagret, tappet og/eller transportert, må det settes i verk forholdsregler som sikrer at det ikke oppstår eller brer seg brann eller eksplosjoner. Anlegget blir delt inn i områdekategorier. 3.5.1 Områdeklassifisering Et eksplosjonsfarlig område må klassifiseres i områdekategorier. Det vil si hvilken blanding forekommer de brennbare stoffene i. Områdekategoriene vises i tabell 3 Områdekategori A Er luft blandet med brennbare gasser, damp eller svevende

væskedråper. Områdekategori B Er luft blandet med brennbart støv. Områdekategori C Er når stoffet i seg selv er eksplosivt. Områdekategori D Er en blanding av brennbar gass, damp, svevende væskedråper eller

støv i en atmosfære med større innhold av oksygen enn i luft, eller med andre gasser som er lettere underholder forbrenning enn vanlig luft.

Tabell 3 3.5.1.1 Soner Områdekategori A blir igjen delt inn i soner avhengig av sannsynligheten for at det er eksplosjonsfarlig atmosfære tilstede og hvor lenge det varer. Sone inndelingen vises i tabell 4. Sone 0 Uavbrutt eller lengre perioder med brennbar gass, damp eller svevende væskedråper

og luft Sone 1 Under normale driftsforhold kan det til tider forekomme eksplosiv blanding Sone 2 Bare i kortere perioder og i spesielle tilfeller forekommer det eksplosiv atmosfære.

Tabell 4 Størrelsen på sonene påvirkes av en rekke faktorer. Noen av disse er kjemiske parametere som konsentrasjon, nedre eksplosjonsgrense, flammepunkt, fordampningshastighet, tetthet i forhold til luft og ventilasjon.

3.6 Utstyr i ex-områder Utgangspunktet for valg av elektrisk utstyr er områdeklassifiseringen for det respektive anlegget. Prinsippet for områdeklassifikasjon er det samme for landanlegg og offshoreinstallasjoner. Det er viktig å skille mellom anlegg som godkjenningsmessig tilhører.

• Oljedirektoratet (OD) • Direktoratet for brann- og El. sikkerhet.

Direktoratet for brann- og elsikkerhet ble etablert 1. januar 2002, etter sammenslåing av Produkt- og Elektrisitetstilsynet og Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern

25.03.02 Side 36 av 131


3.6.1 Temperaturklasser for elektrisk utstyr Temperaturklasse er et internasjonalt definert begrep, som gjelder den høyeste tillatte temperaturen på noen flate i elektrisk utstyr der høy overflatetemperatur utgjør potensiell eksplosjonsfare. Se tabell 5

NEK 400 Eksplosjonsfarlige områder punkt 5.3, tabell 1.

Tabell 5 3.6.2 Utstyr for bruk i områdekategori A Alt utstyr må være beregnet for de gasser som finnes i de områdene hvor utstyret plasseres. Utstyr som brukes i områdekategori A, som gjelder gasser, damp og svevende dråper, deles inn i tre klasser, IIA, IIB og IIC. Klassene viser hvilke gasser utstyret er beregnet for. Tabell 6 viser hvilke utstyrsgruppe som kan brukes i de forskjellige gass/damp områdene.

Tabell 6

Temperaturklasse Høyeste overflatetemperatur for elektrisk utstyr

T1 450°C T2 300°C T3 200°C T4 135°C T5 100°C T6 85°C

Gass/damp gruppe Undergruppe utstyr MESG IIA IIA, IIB eller IIC [0.90, → mm IIB IIB eller IIC [0.50, 0.90 mm IIC IIC [0, 0.50 mm

NB! Fareklasse II C er den farligste. MESG (Maksimal Eksperimentelt Sikre (Safe) Spalte (Gap) = Står for den største spalteåpningen som ikke ( 0% sannsynlighet) gir tenngjennomslag. 3.6.3 Ex-kapslinger/utførelse For elektriske installasjoner i eksplosjonsfarlige områder stilles det ulike krav til kapslinger/utførelse. De forskjellige kapslingene sier i hovedsak noe om hvordan utstyret hindrer en eventuell innvendig lysbue eller gnist i å antenne gasser som omgir utstyret.

25.03.02 Side 37 av 131


3.6.3.1 Ex-d Eksplosjons sikker

Utførelsen skal gjøres i samsvar med IEC 60079-1

En utførelse av elektrisk utstyr der det er benyttet spesielle metoder slik at det ikke er sikkerhet mot utillatelige temperaturer og mot dannelse av gnister eller lysbuer på og inne i utstyr som under normal drift selv ikke danner gnister eller lysbuer.

3.6.3.2 Ex-e Tennsikker


Utstyr i tennsikker utførelse har økt sikkerhet mot at det skal oppstå utillatelige temperaturer, gnister eller lysbuer på og i utstyr som under normal drift ikke skal danne gnister eller lysbuer. Exe kan sies og være en god industriell utførelse med spesielle krav som:

• Minimum IP-54. Det vil si ikke gasstett. • Mekanisk styrke. • Overflatemotstand • Sikkerhet mot krypstrøm og overslag. • Tåler ikke en indre eksplosjon. Det stilles ingen krav styrkemotstand til indre

eksplosjoner. Fordi en gnist og lang mindre en lysbue ikke forekomme, beregnes brukes av Exe til ikke gnistdannede komponenter med spesielle sikrede tilkoblinger.

25.03.02 Side 38 av 131


3.6.3.3 Ex-i Egensikker

Utførelsen skal gjøres i samsvar med IEC 60079-11 Egensikkert utstyr er utført slik at det ikke skal opptre

høy overflatetemperatur eller tilstrekkelig lysbuer eller gnister til å antenne en gass. Egensikkerutførelse vil si at en strømkrets er utført slik at det ved normal drift eller feil i apparatene ikke blir så høy temperatur eller forekommer gnister med så stor energi at den eksplosiv blanding antennes. Dette kan bli løste ved å bruke en Zenerbarrierer som er plassert i ikke-Ex-område Egensikkert utstyr deles opp i to kategorier, ia og ib. Utstyr i kategori skal ikke kunne forårsake antennelse selv ved en kombinasjon av intill to feil. I kategori ib er kravet at det ikke skal oppstå antennelse under drift , eller ved en enkelt feil. 3.6.3.4 Ex p Overtrykkskapsling


I overtrykkskapslinger tilfører vi en gass(inertgass eller luft) under overtrykk som hindrer at eksplosjonsfarlig gass trenger inn i apparatet. Det kan være kontinuerlig eller overtrykk/lekkompensasjon. 3.6.3.5 Ex-o Oljefylt


I oljefylt utstyr sørges det for at eventuelle lysbuer kjøles og slukkes ned i oljen, slik at eksplosive gasser over oljen ikke antennes.

25.03.02 Side 39 av 131


3.6.3.5 Ex-q Sandfylt I sandfylt utstyr sørges det for at eventuelle lysbuer kjøles og slukkes av denne, slik at eksplosive gasser utenfor ikke antennes. Utførelsen skal gjøres i samsvar med IEC 60079-5 3.6.3.7 Ex-m Innstøpt Innstøpt utstyr består av at man støper inn gnistgivende komponenter i en gummi- eller plastmasse som forsegler disse komponentene. Dette var tidligere godkjent som Ex-s. Utførelsen skal gjøres i samsvar med IEC 60079-18 3.6.3.8 Ex-n Spesiallaget utstyr for sone 2

Utstyr som er spesialkonstruert for bruk i sone 2.

3.7 Merking av Ex-utstyr 3.7.1 Generelt Elektrisk utstyr skal, i tillegg til merking angitt i de generelle forskriftene, være tilfredstilende merket med hensyn til eksplosjonsbeskyttelsen. Det er krav til fullstendig merking av riktig gass- eller utstyrtype for eksplosjonssikkert og egensikkert utstyr som skal brukes i gruppe enn II A eller strengere. Utstyr som mangler merke skilt og serie nummer kan utstyret ikke benyttes. Det kan bestilles nytt merkeskilt når serienummer for utstyr er kjent. Forskriftene stiller krav til at Ex utstyret i seg selv skal være behørig og varig merket. 3.7.2 Godkjenning av elektrisk utstyr - prøvingsbevis Elektrisk utstyr i sone 0 eller 1 skal ha prøvingsbevis fra anerkjent norsk eller utenlandsk prøveinstitusjon. Prøveinstitusjonen skal være anerkjent av NVE. Prøvingen skal være i henhold til IEC eller CENELEC normer eller likeverdige normer. I Ex-sone 2 kreves det ikke prøvebevis fra sertifisering, men en fabrikkerklæring. Fabrikkaterklæringen skal minst inneholde;

• Hvilken normer utstyret er utført etter • Overflatetemperatur • Kapslingsgrad.

25.03.02 Side 40 av 131


3.7.3 Merking i praktisk Her er et eksempel på merkeskilt med forklaring.

1) Fabrikantens navn 2) Fabrikantens typebetegnelse 3) ”EEx” –betegnelsen som sier at denne Ex-armaturen er bygd i henhold til EN

standard. 4) Beskyttelse her er ”EExedqib”e og d. Gjelder både batteriboks og lysearmatur. Blant

annet finnes en d-bryter i armatur som slår av tilførsel ved åpning av armatur. q gjelder sandfylt kondensator i batteriboksen. ib gjelder L.E.D signalene for armaturenes helsetilstand.

5) IIC indikerer at armaturen er godkjent for alle gassgrupper 6) T4 indikerer temperatur klasse. 7) 12/86 indikerer fabrikantens serienr. 8) Godkjennelsesinstitusjon er PTB som har sertifikat nr Ex-83/2117

25.03.02 Side 41 av 131


4 PROSJEKTERING AV BRANN OG GASS ANLEGG

4.1 Generelt Det er utarbeidet følgende Fire & Gass Layout som grunnlag for det videre arbeidet med detaljprosjektering av brann & gass anlegget for installasjonen: FS-RI-5002-01 Fire & Gas Layout Helideck FS-RI-5002-02 Fire & Gas Layout Maindeck FS-RI-5002-04 Fire & Gas Layout Mezzanine Deck FS-RI-5002-05 Fire & Gas Layout Celler Deck FS-RI-5002-06 Fire & Gas Layout High/Low Voltage Room FS-RI-5002-07 Fire & Gas Layout Battery Room FS-RI-5002-08 Fire & Gas Layout HVAC Work Shop FS-RI-5002-09 Fire & Gas Layout LER FS-RI-5002-10 Fire & Gas Layout Accommodation FS-RI-5002-11 Fire & Gas Layout Office 6 Day Room Myndighetskrav Det er under myndighetskrav punkt 1.5 og andre krav punkt 1.6 listet opp hvilke regler, forskrifter, krav og standarder punkt 1.7 man må forholde seg til ved prosjektering av et slikt anlegg. Vi har i vår design av et brann og gass anlegg for en petroleumsinstallasjon, fulgt gjeldene regelverk, interne krav og standarder på dette området d.v.s: OD’s forskrifter

• Forskrift om Sikkerhet og Kommunikasjonssystemer på Innrettninger o §17 Brann og Gassdeteksjon o §18 Nødavstegningssystemer

• Forskrift om eksplosjons- og brannbeskyttelse Standard Norsok Standard

• S-001 Technical Safety • I-002 Safety and automation system (SAS)

Interne krav fra BP WHP Functional Requirements

• VFD-BR-Z-002 Valhall Wp/IP Fire and gas Detection Philosophy

• IP-AO-S-0480 rev 03

25.03.02 Side 42 av 131


4.2 Brann & Gass Deteksjon Systemet 4.2.1 Generelt Brann og Gass systemet er en del av SAS systemet på plattformen, og er nærmere beskrevet i systembeskrivelse kapittel 2. SAS systemet er designet i henhold til Norsok standard I-002 som tilfredsstiller OD's regelverk for brann og gassdeteksjon på Norsk sokkel.. Norsok standard I-002 skal brukes sammen med følgende standarder: • I-001 Field Instrumentation • I-005 System Control Diagram • Z-010 Electrical ,Instrumentation & Telecommunication Installation • S-001 Technical Safety 4.2.2 Utstyr Brann og gass systemet består av følgende deler. • Brannsentral, Autronica BS-100 DYFI • ABB Safeguard Advant Controller 415 • Autronica Røktdetektorer, type BH-31A/EX • Autronica Varmedetektorer, type BEH-30/EX • Autronica brann meldere, type BF-52/Ex/0100 • Det-Tronics- IR flamme detektor, type Autroflame X33 • Simrad Optronic's Punkt Gas Detektor, type GD10P • Draeger Line Gas Detektor, type Polytron Pulsar Autronica Brannsentralen består av : Kontrollpanel, type: BS-100 DYFI Forsterkerkort, type: BZA-32 Zenerbarrierer, type: Pepperl & Fuch 667/EX RS232C Interfacemodule: BSL-100 ABB Safeguard Advant Controller 415 består av: Rack, type: RM500V1 Termineringskort: DSTA N002/ DSTD 170 I/O kort: DSAI 130/ DSAI 160 Controller: AC415 Processor module: PM150V08 Control Network Masterbusskort: CI547 (MB300E) Interface RS232-C: CI531 Power, type: SXN711/712/RF195K01/RF194K01 Komponentene som her er valgt er basert på Interne krav, d.v.s fra WHP Functional Requirements VFD-BR-Z-002, tekniske data og egne vurderinger.

25.03.02 Side 43 av 131


4.2.3 Detaljbeskrivelse Installasjon Installasjon av Safeguard og brannsentral er utført på arbeidspakke: FS-RI-I-0005 Install ABB Safeguard 415 node. FS-RI-I-0006 Install Firealarm Central BS-100. Installasjon av brann og gassdetektorene er utført på arbeidspakke: FA-RI-0002 Fire & Gas Detection System Valg av utstyr Nærmere detaljbeskrivelse for valg av utstyr i de forskjellige brannområdene er gitt I kapitelene 4.3-4.5. Brannsentralen BS-100 Brannsentralen består av et kontrollpanel type BS-100 DYFI fra Autronica med adresserbare detektoren sløyfer, og en kommunikasjonsenhet for å overføre dataene til ABB Safeguard Systemet. Sentralen er nærmere beskrevet i systembeskrivelsen, kap 2. Sentralen er valgt ut i fra de interne krav BP har satt for hvilke type brannsentral som skal brukes, d.v.s Functional Requirments VFD-BR-Z-002. Sentralen tilfredsstiller alle gjeldene krav på området. Alle signaler fra røk og varmedetektorene og alle manuelle brannmeldere er adresserbare brannsløyfer som lagt inn til sentralen via Zenerbarrierer. Det er gjort fordi alt utstyr skal være godkjent for Zone 1 som også er et krav fra BP. Alle signalene til ABB Safeguard systemet blir overfør via RS233 kommunikasjonsbuss. All aksjoner d.v.s nedstegninger og inhibitering etc blir utført fra ABB Safeguard operatørstasjon. Det er laget egne brannlayouter på operatørstasjonene for de forskjellige brannområdene som viser plassering av den enkelte detektor i området. Ved alarm/aksjon vil dette vises på skjermen ved at detektoren blir rød blinkende. Detektorer som er inhibitert blir gul, mens blokkerte detektorer får en blå farge. Presentasjonen på skjermen er i henhold til Norsok standard I-002 kap. 4.4.4 Coding of information.

25.03.02 Side 44 av 131


Brann & Gass Nodene Brann og gassnodene er av type Safeguard 400 fra ABB, som består av 2 uavhengige Advant 410 Kontrollere med doble inn og utgangskort. Kontrollenhet Systemet er redundant, d.v.s med doble Prosessor moduler PM511V08 , Kontroll Network MB300E og I/O kort. Terminerings og I/O kortene er forskjellige etter hvilke signaler som skal måles. Kommunikasjon Kontrollerne kommuniserer med hverandre via masterbuss MB300E og interfacekort CI547. Sentralen og kommunikasjonen er nærmere beskrevet i systembeskrivelsen, kap 2. Inngangskort Analoge innganger For IR Flamme, Punkt , og linjegass detektorene (3 wire) er det brukt AI termineringskort DSTA N002 og AI I/O kort DSAI 130. Digitale innganger For sløyfeovervåkede inngangssignaler for manuell deluge releas field er det brukt FI termineringskort DSTD 170 og FI I/O kort DSAI 160. For plassering av de forskjellige kortene i FTC system kabinett 49-IU-11001 ref. FTC layout tegning FS-RI-I-5004 sheet 01-03. Det digitale termineringskortet DSTD 170 og FI inngangskortene DSAI 160 kan også brukes direkte for Røk (smoke) og Varme (Heat) detektorer med mulighet for bruk av ”latching detektor type”. NB! For nærmere beskrivelse av de forskjellige kortene se vedlagt skjematikk fra ABB kap. 10. Utgangskort Her er det brukt MasterVote 3000 Output Stage (kanal) for kontroll og overvåkning av utgangssignalene. Det er brukt DO utgangskort DSDO 110 og termineringskort DSTD N021 som normalt er spenningsløst, krav i henhold til Norsok standard I-002 kap 4.2.2 F&G item10. Utgangskortet DSDO 110 og termineringskort DSTD N021 får signal fra begge Nodene d.v.s fra Safety Controller A (SCA) og B (SCB). Utgangsmodulen er nærmere beskrevet i systembeskrivelsen kapittel 2. NB! For nærmere beskrivelse av de forskjellige kortene se vedlagt skjematikk fra ABB kap. 10.

25.03.02 Side 45 av 131


4.3 Alarm filosofier Manuell deteksjon All manuell brannvarsling skal foregå via de manuelle brannmelderne som er satt opp rundt på plafformen. Alle brannmelderne er knyttet opp mot Autronica brannsentral BS-100 DYFI via adresserbare brannmeldere. Vi har her valgt at:

• Brannmelderne skal gi automatisk start av brannpumper ved manuell brannalarm. • De manuelle brannmelderne skal ikke brukes ved varsling av andre ulykker eller

situasjoner der SKR skal varsles. Slik varsling skal gis via intern VHF kommunikasjon eller radio.

Votering For å begrense unødige alarmer og nedstegninger ved f. eks feil på utstyret, har man mulighet for å velge Voting, d.v.s at aksjoner eller brannalarm ikke gis før det er alarmtilstand fra 2 forskjellige detektorer i området. Voting filosofi Filosofien som her er valgt er basert på:

• Norsok standard Technical Safety S-001 kap 9.2.1 vedlegg F2,- tabell F3 • WHP Functional Reguirements doc. No. VFD-BR-Z-002 • Valhall WP/IP Fire and gas Detection Philosophy IP-AO-S-0480 rev 03 • Egne vurderinger og erfaringer på dette området.

Det er ikke foretatt noen egne studier og beregninger for valg av filosofi. Valg av voteringsfilosofi. Gassdeteksjon Vi har valgt å legge oss på en strenger linje, d.v.s økt sikkerhet, når det gjelder filosofi enn det som er oppgitt i interne krav fra BP. Vi velger å stole på utstyret, og velger alarmdeteksjons-filosofi ”uten votering” for gassdeteksjon i alle områder. Branndeteksjon Smoke For branndeteksjon har vi valgt ”med votering” som er i henhold til Norsok standard S-001. Flame For deteksjon av flamme har vi valgt ”uten votering” som er i henhold til interne krav fra BP og Norsok standard S-001. Nærmere begrunnelse er gitt videre i dette kapittelet.

25.03.02 Side 46 av 131


4.3.1 BRANNDETEKSJON Røk og varme I følge Norsok standard S-001 kap 9.2.1 vedlegg F1 kan velges mellom én av følgende to filosofier for branndeteksjon: Med votering: Utløsning av alarm fra to detektorer av samme type innenfor et område gir "bekreftet brann". Når en voteringsfilosofi anvendes, skal det brukes en "2-av-n, n>2"-logikk. Uten votering: Utløsning av alarm fra én detektor innenfor området gir "bekreftet brann". • Alarm ved branndeteksjon: Alarmer bør utløses automatisk ved bekreftet brann i henhold til tabell F.2. Alarmer i andre områder utløses manuelt fra SKR. Valg av filosofi Følgende filosofier er valgt for: a) Bolig rom og kontorer: Accommodation Office Workshop For disse brannområdene er det valgt følgende filosofi: Uten votering • Utløsning av alarm fra én detektor innenfor området skal gi "bekreftet brann",", d.v.s

aksjon slik som PA, stegning av brannspjeld, start av brannpumpe, ESD etc. • Alarm ved branndeteksjon Begrunnelse Dette er områder hvor det ikke kreves automatisk nedstengning av ESD systemene, og automatisk utløsning av slukkesystemene. Vi stiller ikke her de samme krav til voting ved feil på utstyret fordi vi ikke har noe automatisk aktivisering av ESD eller andre kritiske aksjoner. Røkdetektorene skal kun gi beskjed om røk/brannutvikling slik at PA anlegget blir aktivisert, stengning av brannspjeld og start av brannpumper. Området er ellers sikret ved hjelp av aktiv brannbekjempelse, d.v.s sprinkleranlegg. Anlegget løses ut ved hjelp av smeltepærer ved en bestemt temperaturstigning.

25.03.02 Side 47 av 131


b) Rom med elektrisk utstyr Local Equipment Rom, LER Low Voltage Switchboard Rom High Voltage Switchboard Rom Battery Rom For disse brannområdene er det valgt følgende filosofi: Med votering: • Alarm til LER og Valhall CCR ved en detektor. • Alarm fra to detektorer av samme type innenfor et område gir "bekreftet brann", d.v.s

aksjon slik som PA, stegning av brannspjeld, start av brannpumpe, ESD etc. • Alarmer i andre områder utløses manuelt fra SKR. Begrunnelse Dette er områder hvor det kreves automatisk nedstengning av ESD systemene, og automatisk utløsning av slukkesystemene. Det stilles derfor strengere krav til at utstyret i dette området. Røkdetektorene skal i tillegg til å gi beskjed om røk/brannutvikling, aktivisere PA anleggets- brannspjeld - starte brannpumper også aktivisere ESD systemene . Områdene er sikret ved hjelp av aktiv brannbekjempelse, d.v.s av Inergensystemet. Anlegget skal løses ut ved bekreftet brann fra to røkdetektorer. For å unngå å løses ut slukkesystemene og aktivisere nødavstegningssystemene ved feil på branndetektorene velger vi alarmfilosofi med votering. c) Flammedeteksjon Alle Prosessområder. For disse brannområdene er det valgt følgende filosofi: Uten votering • Utløsning av alarm fra én detektor innenfor området skal gi "bekreftet brann",", d.v.s

aksjon slik som PA, stegning av brannspjeld, start av brannpumpe, ESD etc. • Alarm ved branndeteksjon Begrunnelse Vi har lagt til grunn BP’s interne krav WP/IP Fire and Gas Detection Philosophy There will be no voting of flame detectors, i.e. single flame detection is defined as confirmed fire detection

25.03.02 Side 48 av 131


4.3.2 GASSDETEKSJON I følge Norsok standard S-001 kap 9.2.1 vedlegg F1 Gassdetektorlayout og utløsning av alarm kan det velges mellom én av følgende to filosofier: Med votering: - Utløsning av alarm fra to detektorer gir "bekreftet gass". - Utløsning av alarm fra én detektor gir "lav alarm". - Utløsning av alarm fra én detektor gir initiering av automatisk alarm. - Når voteringsfilosofi anvendes, skal det brukes en "2-av-n, n>2"-logikk. - Det skal brukes ett alarmnivå. Uten votering: - Utløsning av høy alarm fra én detektor gir "bekreftet gass". - Utløsning av lav alarm fra én detektor gir "lav alarm". - Utløsning av lav alarm fra én detektor gir initiering av automatisk alarm. - Det skal brukes to alarmnivåer, lav alarm og høy alarm. Interne krav fra BP Ifølge Valhall WP/IP Fire and Gas Detection Philosophy IP-AO-S-0480 skal følgende voterings prinsipp skal legges til grunn: Single gas: 1 of N point detector at 20% LEL within a detection area or one beam

detector at 1.0 LELm Confirmed gas:

2 out N gas point detectors (N>2) both at 30% LEL. Or 1 out of N beam detectors at 3.0 LELm, or coincident single gas (20% LEL) point and beam ( 1.0 LELm) detection

25.03.02 Side 49 av 131


4.3.3 VALG AV FILOSOFI Følgende filosofi er lagt til grunn ved gassdeteksjon i alle brannområdene hvor det er behov for gassdeteksjon: BRANNOMRÅDENE Main deck/Helideck FS-01 For disse områdene er det valgt følgende alarmfilosofi: Uten votering:

• Utløsning av høy alarm fra én detektor gir "bekreftet gass". • Utløsning av lav alarm fra én detektor gir "lav alarm". • Utløsning av lav alarm fra én detektor gir initiering av automatisk alarm. • Det skal brukes to alarmnivåer, lav alarm og høy alarm.

Begrunnelse Dette er et område hvor det normalt ikke skal forventes gassutslipp selv om deler av Main dekket er inndelt i Zone 2 i.h.h til Area Classification Chart FS-HT-E-5006-001. Det er her foretatt en vurdering om hvilken alarmfilosofi som skulle legges til grunn ved deteksjon av gas i området for å oppnå ønsket sikkerhet, og for å unngå uønskede nedstegninger på grunn av feil på utstyret. Da dette er et område hvor det normal ikke er gas tilstede ville det kanskje være naturlig å bruke votering sammen med andre gassdetektorer på plattformen.. Grunnen til det er at gassen i dette området må komme fra andre steder på plattformen da det ikke er prosessutstyr i dette området hvor gassen kan komme fra. For å kunne bruke alarm filosofi "uten votering" må vi derfor stille strenge krav til funksjonalitet til utstyret, d.v.s at utstyret har liten feilfrekvens. Vi har derfor valgt utstyr med liten feilfrekvens med innebygd feildiagnose, og som har vist seg å være svært stabile og driftssikre på andre tilsvarende offshore installasjoner. Vi mener at dette utstyret har så liten feilfrekvens og bra regularitet at vi kan akseptere de uønskede nedstegningene som måtte komme på grunn av feil på utstyret.. For å ivareta sikkerheten ved deteksjon av gass i dette området er det viktig at vi får aksjon med en gang det oppdages gass i området uavhengig av antall gassdetektorer. Vi har da valg at det er nok med at en detektor skal gi bekreftet gass. Vi velger derfor at: Utløsning av høy alarm ved 60% fra én detektor skal gi "bekreftet gass". Utløsning av lav alarm 20% fra én detektor skal gi "lav alarm".

25.03.02 Side 50 av 131


Process Area Celler/Mezz Deck FS-02 Out Area Utility Deck FS-03 For disse områdene er det valgt følgende alarmfilosofi: Uten votering:

• Utløsning av høy alarm fra én detektor gir "bekreftet gass". • Utløsning av lav alarm fra én detektor gir "lav alarm". • Utløsning av lav alarm fra én detektor gir initiering av automatisk alarm. • Det skal brukes to alarmnivåer, lav alarm og høy alarm.

Begrunnelse Dette er områder hvor det kan forventes gassutslipp i perioder slik at områdene er inndelt i Zone 1& Zone 2. i.h.h til Area Classification Chart FS-HT-E-5006. Dette er områder hvor det kreves automatisk nedstengning av ESD systemene, og automatisk utløsning av slukkesystemene. Det stilles derfor strenge krav til at utstyret i dette området, d.v.s at vi ikke får uønskede nedstegninger og utløsning av slukkesystemene p.g.a feil på utstyret. Utstyret i området skal være godkjent for Zone 1, d.v.s ikke skal kunne antenne gas i området. For å ivareta sikkerheten ved deteksjon av gass i dette området er det viktig at vi får aksjon med en gang det oppdages gass i området uavhengig av antall gassdetektorer. Vi har da valg at det er nok med at en detektor skal gi bekreftet gass. Vi velger derfor at: Utløsning av høy alarm ved 60% fra én detektor skal gi "bekreftet gass". Utløsning av lav alarm 20% fra én detektor skal gi "lav alarm". Det stilles derfor strenge krav til funksjonalitet til utstyret, d.v.s at utstyret har liten feilfrekvens. Vi har derfor valgt utstyr med liten feilfrekvens med innebygd feildiagnose, og som har vist seg å være svært stabile og driftsikkre på andre tilsvarende offshore installasjoner. Vi mener at dette utstyret har så liten feilfrekvens og bra regularitet at vi kan akseptere de uønskede nedstegningene som måtte komme på grunn av feil på utstyret..

25.03.02 Side 51 av 131


Brannområde High Voltage Room Low Voltage Room Battery Room HVAC Room LER Accommodation Office For disse områdene er det valgt følgende alarmfilosofi: Uten votering:

• Utløsning av høy alarm fra én detektor gir "bekreftet gass" ved 60% LEL. • Utløsning av lav alarm fra én detektor gir "lav alarm" ved 20% LEL. • Utløsning av lav alarm fra én detektor gir initiering av automatisk alarm. • Det skal brukes to alarmnivåer, lav alarm og høy alarm.

Begrunnelse Dette er områder som er Safe by Location, d.v.s uklassifisert område hvor det normalt ikke er gas til stede eller kan forventes gas i område. Ved en gassdeteksjon skal det gis signal om automatisk nedstengning av ESD systemene, og automatisk utløsning av slukkesystemene. Det stilles derfor strenge krav til at utstyret i dette området, d.v.s at vi ikke får uønskede nedstegninger og utløsning av slukkesystemene p.g.a feil på utstyret. Det er her foretatt en vurdering om hvilken alarmfilosofi som bør legges til grunn ved deteksjon av gas i området for å oppnå ønsket sikkerhet, og for å unngå uønskede nedstegninger på grunn av feil på utstyret. Da dette er et område hvor det normal ikke er gas tilstede ville det kanskje være naturlig å bruke votering sammen med andre gassdetektorer på plattformen.. Grunnen til det er at gassen i dette området må komme fra andre steder på plattformen da det ikke er prosessutstyr i dette området hvor gassen kan komme fra. Det er i dette område elektrisk utstyr som normalt ikke er godkjent for Zone 1 eller Zone2, og som derfor kan antenne eventuelle gasser som skulle komme inn i disse områdene. Det er derfor viktig ha deteksjons utstyr som på et tidlig stadige kan stenge ned det elektrisk utstyret i området. For å ivareta sikkerheten ved deteksjon av gass i dette området er det viktig at vi får aksjon med en gang det oppdages gass i området uavhengig av antall gassdetektorer. Vi har da valg at det er nok at en detektor skal gi bekreftet gass. Vi velger derfor at: Utløsning av høy alarm ved 60% fra én detektor skal gi "bekreftet gass". Utløsning av lav alarm 20% fra én detektor skal gi "lav alarm". For å kunne bruke alarm filosofi "uten votering" må vi derfor stille strenge krav til funksjonalitet til utstyret, d.v.s at utstyret har liten feilfrekvens. Vi har derfor valgt utstyr med liten feilfrekvens med innebygd feildiagnose, og som har vist seg å være svært stabile og driftssikre på andre tilsvarende offshore installasjoner.

25.03.02 Side 52 av 131


4.4 Detektorlayout og utløsning av alarm Generelt Med detektor layout menes: Valg av type detektorer, dekningsgrad, antall detektorer, alarmfilosofi og plassering av disse i de forskjellige brannområdene.

4.4.1 Branndetektor plassering og type Detektortype Valg av branndetektorer skal skje på bakgrunn av en vurdering av arten brann som skal detekteres og driftsforhold som kan forekomme. I følge Norsok standard S-001 skal: Boligkvarter og kontorområder Branndeteksjon i boligkvarter og kontorområder skal baseres på adresserbare, optiske røykdetektorer med alarm til SKR. Ved plassering av detektorer bør det påses at interferens med f.eks. damp fra baderom unngås. Rom med elektrisk utstyr I rom som inneholder strømførende elektrisk utstyr der det er nødvendig med manuelle tiltak og brannbekjempelse, skal det vurderes å bruke deteksjonssystemer for tidlig varsling av røykutvikling som er følsomme for små konsentrasjoner av forbrenningsprodukter. Eksempler på slike rom er: • Sentralt kontrollrom • Instrumentrom • Tavlerom og elektriske rom Kunde spesifikasjon Varme, Røk og gasdetektorer skal innstallers i området innklusiv falsk gulv. Det skal innstalleres individuelle punkt, høy sensitive/tidlig røk deteksjon på innsiden av tavler slik at en tidlig start av brann i tavlene kan oppdages slik at personalet på Vallhall kan få muligheten til å koble fra tavlene og hindre en vidre utvikling av hendelsen. Plassering Plasseringen av alle røykdetektorer skal verifiseres ved røykspredningstester. For mindre områder bør røykdetektorene plasseres ved HVAC-utløpet. Med innretningen inndelt i brannområder, skal F&G-systemet utformes ut fra den forutsetning at hvert brannområde skal være dekket av et tilstrekkelig antall detektorer som er egnet for deteksjon av sannsynlige branner eller utilsiktet utslipp av giftige eller brennbare gasser i området. Det står også at: Plasseringen av brann- og gassdetektorene skal være basert på definerte scenarier, simuleringer og reelle tester.

25.03.02 Side 53 av 131


Tidlig varsling Røykdetektorer for tidlig varsling (sensitive røykdetektorer) bør brukes sammen med optiske røykdetektorer med standard følsomhetsinnstilling. Røykdetektorer med tidlig varsling (sensitive røykdetektorer) bør ha en følsomhet som svarer til ca. 0.4 – 0.8 % usiktbarhet per meter. Detektorene's dekningsareal For å kunne vurdere hvor mange detektorer det er behov for innen et gitt areal og brannområde, er det nødvendig å vite hvor stort areal hver detektor dekker. Dekningsarealet til røkdetektorene avhenger av utformingen på rommet og om det er mekanisk ventilasjon i rommet. I reglene for Automatisk brannanlegg utarbeidet av Forsikringsselskapenes Godkjenningsnemnd er det oppgitt en maksimal dekningsareal på 80m2 inntil 6m takhøyde. Autronica oppgir f. eks for sine røkdetektorer et dekningsareal på 80m2 inntil 6m takhøyde. I NORSOK Standard S-001 kap. 9.2.1 står det: Høyt antall utskiftinger av luften per tidsenhet vil gi reduksjon av detektorenes dekningsgrad. Det er ellers gitt referanse til NFPA 72, d.v.s National Fire Alarm Code Handbook for dekningsgrad og plassering. Se NFPA 72, Tabell 2-3.6.6.3 Smoke detector spacing based on air movement. I følge National Fire Alarm Code Handbook NFPA72 fra NFPA er det oppgitt følgende data over dekningsgranden for detektorer ved kunstig ventilasjon: Tabell 2-3.6.6.3 Smoke Detector Based on Air Movement.

Minimum per Air Changes

Air Changes Per Hour

Spacing per Detector, m2

1 60 11.61 2 30 23.23 3 20 34.84 4 15 46.45 5 12 58.06 6 10 69.68 7 8.6 81.29 8 7.5 83.61 9 6.7 83.61

10 6 83.61 Vi ser har at dekningsarealet avhenger av mengde utskiftet luft per time. For å bestemme antall detektorer må vi vite hvor mange ganger luften blir skiftet ut per time.

25.03.02 Side 54 av 131


Manuell deteksjon I følge Norsok standard S-001 står det: Manuelle brannmeldere skal plasseres på strategiske steder, f.eks. i utganger fra prosessområder, ved rømningsveier, og ved brannslukkestasjoner. Manuelle brannmeldere bør være montert i en høyde på 1,4 meter over gulvnivå, og det bør ikke være mer enn 30 meters gangavstand fra et hvilket som helst sted på innretningen til en manuell brannmelder. Automatisk start av brannpumper ved manuell brannalarm bør vurderes. De manuelle brannmelderne kan brukes ved andre ulykker eller situasjoner der SKR skal varsles, i henhold til fastsatte driftsprosedyrer. I så fall kan det ikke innføres automatisk start av brannpumper.

4.4.2 Gassdetektor plassering og type Generelt I følge OD's regel $17 skal det være tilgjengelige systemer for å kunne detektere brann eller brennbare og helsefarlige gasser. I NORSOK S-001 vedlegg F.1 Gassdetektorlayout og utløsning av alarm er det angitt følgende prinsipper skal gjelde for detektorlayout og utløsning av alarm: Plassering Plasseringen, antall og detektortype blir bestemt av: • Lekkasjekilder innenfor området • Grenser mellom ikke-eksplosjonsfarlige og eksplosjonsfarlige områder • Gasstetthet i forhold til luft • Deteksjonsprinsipper • Votering, dersom aktuelt • Strømningsmønster for ventilasjonsluft • Vindretning og hastighet • Kritisk reaksjonstid/detektorresponstid • Størrelsen på området • Områdets sikkerhetsmessige betydning • Skystørrelse på den minste lekkasjen som skal kunne detekteres Detektortype Det kan velges mellom flere typer gassdetektorer: Punkt gas detektor Linje gas detektor. Linjegass detektorer Det bør fortrinnsvis velges linjedetektorer når layout muliggjør god dekning med slike detektorer. Linjedetektorer kan brukes i kombinasjon med punktdetektorer for å begrense det samlede antallet detektorer. Punkt detektor Punkt detektorer kan brukes i alle områder for detektering av gas, prosessområder HVAC luftinntak etc.

25.03.02 Side 55 av 131


Alarmvisning: Alle gassalarmer skal vises i CCR. Når det gjelder alarm fra detektorer plassert i boreområder skal informasjonen som vises i CCR gjenspeiles i boresjefs kontor og kontrollrommet for boring. CCR: Centralt Control Room Spesielle krav. Det stilles spesielle krav til følgende systemer: HVAC I rom med elektrisk utstyr som blir supplert av luft fra mekanisk ventilasjon HVAC, hvor rommet ligger i områder eller i nærheten hvor det kan forekomme utilsiktet gassutslipp skal det i henhold til OD regelverk §17 være plassert gassdetektorer som kan detektere gassen for å iverksette tiltak for automatisk nedstegning av det elektriske anlegget. I følge §17 og i veiledning til Norsok S-001 er HVAC anlegg beskrevet spesielt: • HVAC-inntak eller kanaler skal overvåkes ved hjelp av et tilstrekkelig antall

gassdetektorer. • Størrelsen på HVAC-inntaket, luftstrømningsmønster, voteringsfilosofi osv. bør vurderes

ved fastsettelse av detektorantall. Bruk av linjedetektorer er ansett likeverdig med bruk av IR

• Gassdetektorer i HVAC-tilførselen bør plasseres ved luftinntaket eller alternativt i kanalen så nær kanalåpningen som mulig. Detektorer i kanaler bør plasseres så nær midten av kanalen som praktisk mulig, der lufthastigheten er størst og der responstiden for gassinntrengning dermed også er den hurtigste. Ved store inntak bør strømningsmønstrene omkring åpningen bestemmes for å oppnå optimal detektorplassering og sikre hurtig respons under ulike vindretninger/orienteringer samt for mulige lekkasjepunkter.

• Den samlede responstiden fra gass detekteres ved et inntak til inntaket er stengt av, skal bestemmes på grunnlag av gassens transporttid fra inntaket til stedet der stengespjeldet og HVAC-enhetene er plassert.

• Ved gassdeteksjon i inntak for ventilasjonsluft skal den aktuelle ventilasjonsviften stoppes, eventuelle spjeld lukkes og varmeelement koples ut. Overflatetemperaturen påvarmeelementet skal ikke overstige tenntemperaturen for enhver gass som kan være tilstede i området.

• På innretninger hvor lekkasjekildene for brennbare eller giftige gasser er konsentrert i et lite område, f.eks. på flyttbare innretninger, kan gassdeteksjon i luftinntak til mekanisk ventilerte områder utelates. Imidlertid kreves det da automatisk avstengning av ventilasjonsanleggene ved deteksjon av gass, og at det er plassert gassdetektorer i alle områder klassifisert som sone 1 eller sone 2.

• Gassdetektorer bør plasseres ved HVAC-utløpet fra eksplosjonsfarlige områder.

25.03.02 Side 56 av 131


4.5 Brannområdene

4.5.1 Main Deck and Helideck Main dekk Manuell brann meldere Det innstalleres manuelle brannmeldere på Main dekket, type BF-34/EX Tag. No: 49-FE-M-FS01-01 49-FE-M-FS01-02 49-FE-M-FS01-03 49-FE-M-FS01-04 Manuelle brannmeldere er plassert på strategiske steder, d.v.s ved utganger fra prosessområder, ved rømningsveier, og ved brannslukkestasjoner. Krav I følge OD §17 skal det på innrettninger der det er identifisert en risiko for at brann eller utilsiktet gassutslipp kan oppstå, være tilgjengelige systemer for å kunne detektere brann eller brennbare og helsefarlige gasser. Layout Antall detektorer og plassering av disse er kun basert på gruppens evalueringer og erfaring på området. Det er ikke foretatt noen nærmere HAZOP studie eller analyse ved hjelp dataverktøy på dette feltet. For plassering av brannmelderne ref. Fire & Gas Layout and Work Package FS-RI-I-5002-02 Fire & Gas Layout FS-RI-I-0002 Work Package Alarm filosofi Alarmfilosofien som her er valgt er: ”Uten votering” Ref. Cause & Effect FS-RI-5001-001 For nærmere begrunnelse av filosofi se kap. 4.2 alarm filosofi Aksjoner For eventuelle aksjoner og nedstegninger ref.: Cause & Effect FS-RI-5001 sheet 001

25.03.02 Side 57 av 131


Main Deck AUTOMATISK DETEKSJON Gassdeteksjon Det innstalleres 3 stk Linje gassdetektorer, type Draeger Polytron Pulsar Exd ia II T5. Tag. No: 49-FE-G-FS01-01T/R 49-FE-G-FS01-02T/R 49-FE-G-FS01-03T/R Gassdetektorene plasseres langs rømmningsveiene for å detektere gass som kommer opp langs sidene på plattformen. Krav Valget av Linje gassdetektorene er valgt ut i fra Norsok S-001 appendiks F pkt 2, og WHP Functional Reguirements VFD-BR-Z-002. Norsok S-001 appendix F pkt. 2 • Line gas detectors

Line detectors are preferred where the layout enables good coverage by such detectors. Line detectors could be used in combination with point detectors for limiting the total number of detectors.

Functional Requirements VFD-BR-Z-002 pkt 6.11.6. • Adequate gas detection shall be ensured with or without well service equipment being

present on the main deck. Gas detectors may be fixes or a combination of portable and fixed system. Gas detector shall be of line or point type.

For plassering av gassdetektorene ref. Fire & Gas Layout and Work Package FS-RI-I-5002-02 Fire & Gas Layout FS-RI-I-0002 Work Package Layout Antall detektorer og plassering av disse er kun basert på gruppens evalueringer og erfaring på området. Det er ikke foretatt noen nærmere HAZOP studie eller analyse ved hjelp dataverktøy på dette feltet. Alarm filosofi Alarmfilosofien som her er valgt er: ”Med votering” Ref. Cause & Effect FS-RI-5001-001 For nærmere begrunnelse av filosofi se kap. 4.2 alarm filosofi Aksjoner For eventuelle aksjoner og nedstegninger ref.: Cause & Effect FS-RI-5001 sheet 001

25.03.02 Side 58 av 131


Main Deck FLAMMEDETEKSJON Det innstalleres 2 stk IR flammedetektorer av type Autroflame X33/316 SS. En plasseres uten for det lokal utstyrrommet og en oppe på søylekranen, Tag. No: 49-FE-F-FS01-01 49-FE-F-FS01-02 Detektorene dekker den delen av dekket som er klassifisert sone 2, det vil si de 16 borre lukene på hoved dekket Valget av IR Flammedetektorer er valgt ut i fra Norsok S-001 appendiks F pkt 2, og WHP Functional Requirements VFD-BR-Z-002 punkt 6.11.6. Krav Norsok S-001 appendiks F pkt 2 As a minimum multi IR or dual IR/UV flame detectors should be used for fire detection in process areas. Functional Requirements VFD-BR-Z-002 pkt. 6.11.6. Fire and gas detection systems shall be installed in areas where there is a risk that a fire or an accidental gas discharge may occur. Det er ikke behov for røykdetektor på hoveddekket. For plassering av gassdetektorene ref. Fire & Gas Layout and Work Package FS-RI-I-5002-02 Fire & Gas Layout FS-RI-I-0002 Work Package Layout Antall detektorer og plassering av disse er kun basert på gruppens evalueringer og erfaring på området. Det er ikke foretatt noen nærmere HAZOP studie eller analyse ved hjelp dataverktøy på dette feltet. Alarm filosofi ”Med votering” Ref. Cause & Effect FS-RI-5001-001 For nærmere begrunnelse av filosofi se kap. 4.2 alarm filosofi Aksjoner/Nedstegning Ref. Cause & Effect FS-RI-5001-001

25.03.02 Side 59 av 131


HELIDECK Manuell brann meldere Det innstalleres manuelle brannmeldere på Main dekket, type BF-34/EX Tag. No: 49-FE-M-FS01-01 49-FE-M-FS01-02 49-FE-M-FS01-03 49-FE-M-FS01-04 Manuelle brannmeldere er plassert på strategiske steder, d.v.s ved utganger fra prosessområder, ved rømningsveier, og ved brannslukkestasjoner. Krav I følge OD §17 skal det på innrettninger der det er identifisert en risiko for at brann eller utilsiktet gassutslipp kan oppstå, være tilgjengelige systemer for å kunne detektere brann eller brennbare og helsefarlige gasser. Layout Antall brannmeldere og plassering av disse er kun basert på gruppens evalueringer og erfaring på området. Det er ikke foretatt noen nærmere HAZOP studie eller analyse ved hjelp dataverktøy på dette feltet. For plassering av brannmelderne ref. Fire & Gas Layout and Work Package FS-RI-I-5002-02 Fire & Gas Layout FS-RI-I-0002 Work Package Alarm filosofi Alarmfilosofien som her er valgt er: ”Uten votering” Ref. Cause & Effect FS-RI-5001-001 For nærmere begrunnelse av filosofi se kap. 4.2 alarm filosofi Aksjoner For eventuelle aksjoner og nedstegninger ref.: Cause & Effect FS-RI-5001 sheet 001

25.03.02 Side 60 av 131


HELIDECK AUTOMATISK DETEKSJON GASSDETEKSJON Det innstalleres en gass detektorer med varsellys og eget batteri in Exd boks med gassdetektor kort skal bli installert for at helikopter skal kunne landet etter en NAS I (ESD I – Emergency Shut Down 1). Batteriene skal vare minste 18 timer etter at UPS har opphørt Tag. No: 49-FE-G-FS01-01 Krav Norsok standard S-001N Vedlegg F, stiller ingen krav til automatisk brann og gass deteksjon på helikopterdekk. I følge Functional Requirments VFD-BR-Z-002 punkt 6.11.6. skal det: Innstalleres gass detektor med varsellys og eget batteri i en egen EXD boks med gassdetektorkort for at helikoptrene skal kunne lande etter en nedstegning av plattformen. Helikopterdekket er underlagt godkjenning av de nasjonale luftfartsmyndigheter, jf. BSL D 5-1. Det skal tas hensyn til turbulens fra vind over og omkring innretningen i tillegg til virkningen av turbin eksos og fakkel/avlufting. Layout Antall gassdetektorer og plassering av disse er kun basert på gjeldene regelverk, standarder og gruppens evalueringer og erfaring på området. Det er ikke foretatt noen nærmere HAZOP studie eller analyse ved hjelp dataverktøy på dette feltet. For plassering av brannmelderne ref. Fire & Gas Layout and Work Package FS-RI-I-5002-02 Fire & Gas Layout FS-RI-I-0002 Work Package Alarm filosofi ”Uten votering” Ref. Cause & Effect FS-RI-5001-001 For nærmere begrunnelse av filosofi se kap. 4.2 alarm filosofi Aksjon/nedstegning Ref. Cause & Effect FS-RI-5001-001

25.03.02 Side 61 av 131


HELIDECK FLAMMEDETEKTORER Krav Det er ikke installert noen flammedetektorer da det verken i Norsok eller Functional Requirements er stilt noe krav til det. Aksjoner/nedstegning Aktivisering av brannslukkesystemet manuelt enten lokalt eller fra Valhall plattformen.

25.03.02 Side 62 av 131


4.5.2 Process Area

Brønnhodeområde (Wellhead area) Mezzanine og Celler Deck Manuelle meldere Det innstalleres 5 manuelle meldere i området på Celler Dekk, type BF-34/EX Tag. No: 49-FE-M-FS02-01 49-FE-M-FS02-02 49-FE-M-FS02-03 49-FE-M-FS02-04 49-FE-M-FS02-05 Manuelle brannmeldere er plassert på strategiske steder, d.v.s ved utganger fra prosessområder, ved rømningsveier, og ved brannslukkestasjoner. Krav I følge OD §17 skal det på innrettninger der det er identifisert en risiko for at brann eller utilsiktet gassutslipp kan oppstå, være tilgjengelige systemer for å kunne detektere brann eller brennbare og helsefarlige gasser. Det bør minst brukes multi-IR-flammedetektorer eller kombinerte IR/UV-flamme-detektorer til branndeteksjon i prosessområder. Layout Valg og plassering Antall brannmeldere og plassering av disse er kun basert på gjeldene regelverk, standard, interne krav og gruppens evalueringer og erfaring på området. Det er ikke foretatt noen nærmere Hazup studie eller analyse ved hjelp dataverktøy på dette feltet. For plassering av brannmelderne ref. Fire & Gas Layout and Work Package FS-RI-I-5002-02 Fire & Gas Layout FS-RI-I-0002 Work Package Alarm filosofi Alarmfilosofien som her er valgt er: ”Uten votering” Ref. Cause & Effect FS-RI-5001-001 For nærmere begrunnelse av filosofi se kap. 4.2 alarm filosofi Aksjoner For eventuelle aksjoner og nedstegninger ref.: Cause & Effect FS-RI-5001 sheet 001

25.03.02 Side 63 av 131


Brønnhodeområde (Wellhead area) Mezzanine og Celler Deck AUTOMATISK DETEKSJON GASSDETEKSJON Det innstalleres 13 punkt gassdetektorer, type Simrad Optronics GD10P, EExde IIC T6 og 3 linje gassdetektorer, type Draeger Polytron Pulsar Exd ia IIC T5 Punkt Gassdetektorer Tag No: 49-FE-G-FS02-01 Wellhead Area, Mezzanine Deck 49-FE-G-FS02-02 Wellhead Area, Mezzanine Deck 49-FE-G-FS02-03 Wellhead Area, Mezzanine Deck 49-FE-G-FS02-04 Wellhead Area, Mezzanine Deck 49-FE-G-FS02-05 Wellhead Area, Mezzanine Deck 49-FE-G-FS02-06 Wellhead Area, Celler Deck 49-FE-G-FS02-07 Wellhead Area, Celler Deck 49-FE-G-FS02-08 Wellhead Area, Celler Deck 49-FE-G-FS02-09 Wellhead Area, Celler Deck 49-FE-G-FS02-10 Wellhead Area, Celler Deck 49-FE-G-FS02-11 Wellhead Area, Celler Deck 49-FE-G-FS02-12 Wellhead Area, Celler Deck 49-FE-G-FS02-13 Wellhead Area, Celler Deck 49-FE-G-FS02-14 Utility Area, Celler Deck 49-FE-G-FS02-15 Utility Area, Celler Deck 49-FE-G-FS02-01T/R Wellhead Area, Celler Deck 49-FE-G-FS02-02T/R Wellhead Area, Celler Deck 49-FE-G-FS02-03T/R Wellhead Area, Celler Deck 49-FE-G-FS02-04T/R Wellhead Area, Mezzanine Deck Krav Det skal i følge veiledning til §17 være gassdetektorer i områder hvor det kan forekomme utilsiktet gassutslipp, og alltid i Eksplosjonsfarlige områder. I følge Norsok S-001 standard appendiks F pkt 1 bør det: Fortrinnsvis velges linjedetektorer når layout muliggjør god dekning med slike detektorer. Linjedetektorer kan brukes i kombinasjon med punktdetektorer for å begrense det samlede antallet detektorer. I følge WHP Functional Requirements VFD-BR-Z-002 skal det: Installeres IR flamme, heat detektor og IR punkt detektorer, linje og punkt detektorer i wellhead område. Flammedeteksjon med CCTV's kamera skal vurderes i denne sammenheng. Da det ikke er installert noen PSLLs Wellhead plattformen , bør det brukes en kombinasjon av linje og punkt detektorer, tilstrekkelig for primært og sekundert Hydrokarbon deteksjon. Kravet til OD §17 om gassdeteksjon, NORSOK og kundespesifikasjon er tilfredsstilt ved at det er monteres Linje og punkt gassdetektorer i Wellhead område på Celler og Mezzanine dekket.

25.03.02 Side 64 av 131


Brønnhodeområde (Wellhead area) Mezzanine og Celler Deck Layout Valg og plassering av detektorene I Norsok S-001 punkt 9.2.1 står det: Plasseringen av brann- og gassdetektorene skal være basert på definerte scenarier, simuleringer og reelle tester. I WHP Functional RequirementsVFD-BR-Z-002 stå det at: Det skal foretas en separat studie av hver detektor som skal plasseres i området med separat dokumentasjon. Valg Valg av detektorer er basert på Norsok standard S-001 og WHP Functional Requirements VFD-BR-Z-002. Plassering Antall detektorer og fysisk plassering er valgt ut i fra erfaring, og ikke ut i fra definerte scenarier, simuleringer og reelle tester. Det er tatt kontakt med Future Engineering for å få tilgang til de analysene og de vurderingene de har basert seg på ved valg og plassering av gassdetektorene i prosessområdet. Det er som regel Safety som foretar en slik analyse, som baserer seg på dataverktøy for dette. For plassering av gassdetektorene ref. Fire & Gas Layout and Work Package FS-RI-I-5002-05 Fire & Gas Layout FS-RI-I-0002 Work Package Alarm filosofi ”Med votering” Ref. Cause & Effect FS-RI-5001-001 For nærmere begrunnelse av filosofi se kap. 4.2 alarm filosofi Aksjoner/Nedstegning Krav I følge OD §17 skal det: • Ved varsling av brann- eller gassdeteksjon skal det automatisk iverksettes tiltak som kan

hindre eller begrense konsekvenser av brann og gasslekkasjer. • Når det anses hensiktsmessig skal gassdeteksjonssystemet aktivere

brannbekjempelsessystemer, gi signal til andre sikkerhetssystemer og initiere aksjoner, for eksempel stanse ventilasjon, lukke spjeld, gi alarm og utløse nødavstegningssystemene, jf forskriften § 18.

I følge Norsok S-001 skal følgende aksjoner tre i kraft ved gassdeteksjon i Brønnhode Område: ESDII (RØD ESD), ned steging av alle tennkilder i ventilert område. PSD, Prosess nedstegning. For aksjoner ref: Cause & Effect ref: FS-RI-I-5001-001

25.03.02 Side 65 av 131


Brønnhodeområde (Wellhead area) Mezzanine og Celler Deck BRANNDETEKSJON Det innstalleres 10 stk IR flammedetektorer type AutroFlame X33/316 SS Tag. No: 49-FE-F-FS02-01 Wellhead Area, Celler Deck 49-FE-F-FS02-02 Wellhead Area, Celler Deck 49-FE-F-FS02-03 Wellhead Area, Celler Deck 49-FE-F-FS02-04 Wellhead Area, Celler Deck 49-FE-F-FS02-05 Wellhead Area, Celler Deck 49-FE-F-FS02-06 Wellhead Area, Celler Deck 49-FE-F-FS02-07 Wellhead Area, Mezzanine Deck 49-FE-F-FS02-08 Wellhead Area, Mezzanine Deck 49-FE-F-FS02-09 Wellhead Area, Mezzanine Deck 49-FE-F-FS02-10 Wellhead Area, Mezzanine Deck Krav Det skal i følge veiledning til §17 være branndetektorer installert slik at brann og branntilløp detekteres tidligst mulig for å kunne iverksette tiltak for å hindre eller redusere omfanget av en brann. I følge Norsok S-001 appendiks F pkt 2 står det: Det bør minst brukes multi-IR-flammedetektorer eller kombinerte IR/UV-flammedetektorer til branndeteksjon i prosessområder. Vi har her da valgt å bruke Multi-IR flamme detektor fra Autronica type AutroFlame X33 Kravet til OD §17 om branndeteksjon, NORSOK og kundespesifikasjon er tilfredsstilt ved at det er monteres Flammedetektorer i Wellhead område på Celler og Mezzanine dekket. Layout Valg og plassering av detektorene I Norsok S-001 punkt 9.2.1 står det: Plasseringen av brann- og gassdetektorene skal være basert på definerte scenarier, simuleringer og reelle tester. I WHP Functional RequirementsVFD-BR-Z-002 stå det at: Det skal foretas en separat studie av hver detektor som skal plasseres i området med separat dokumentasjon. Valg Valg av detektorer er basert på Norsok standard S-001 og WHP Functional Requirements VFD-BR-Z-002.

25.03.02 Side 66 av 131


Plassering Antall detektorer og fysisk plassering er valgt ut i fra erfaring, og ikke ut i fra definerte scenarier, simuleringer og reelle tester. For plassering brann og gassdetektorene, ref. Fire & Gas Layout: FS-RI-I-5002-04 FS-RI-I-5002-04 Alarm filosofi Alarmfilosofien som her er valgt er: ”Med votering” Ref. Cause & Effect FS-RI-5001-001 For nærmere begrunnelse av filosofi se kap. 4.2 alarm filosofi Aksjoner/Nedstegning Krav I følge OD §17 skal det:


• Ved automatiske aksjoner skal branndeteksjonssystemene aktivisere brann bekjempelsessystemer, gi signal til andre sikkerhetssystemer og initierer aksjoner til andre sikkerhetssystemer og initierer aksjoner til disse, for eksempel stoppe vifter, lukke brannspjeld, gi alarm og utløse nødavstegningssystemene, jf § 18,

I følge Norsok S-001 skal følgende aksjoner tre i kraft ved branndeteksjon i Brønnhode Område: ESDII (RØD ESD), ned steging av alle tennkilder i ventilert område. PSD, Prosess nedstegning. Slukkesystem Det er installert Deluge system i området som blir utløst ut automatisk eller manuelt fra området eller fra kontrollrommet fra Valhall. For aksjoner og nedstegninger ref: Cause & Effect diagram: FS-RI-I-5001-001

4.5.3 Outdoor Areas, Utility Celler Deck Krav I følge OD §17 skal det på innrettninger der det er identifisert en risiko for at brann eller utilsiktet gassutslipp kan oppstå, være tilgjengelige systemer for å kunne detektere brann eller brennbare og helsefarlige gasser.

25.03.02 Side 67 av 131


Krav til automatisk branndeteksjon i Outdoor Areas, Utility Deck er Flamme . Krav til automatisk gassdeteksjon er punkt eller linje I henhold til NORSOK standard S-001N vedlegg F. Manuell deteksjon: Det innstalleres 1 manuell melder ved Outdoor Areas Stair Tower Tag. No: 49-FE-M-FS03-01 Manuelle brannmeldere er plassert på strategiske steder, d.v.s ved utganger fra prosessområder, ved rømningsveier, og ved brannslukkestasjoner. Layout Valg og plassering Antall brannmeldere og plassering av disse er kun basert på gjeldene regelverk, standard, interne krav og gruppens evalueringer og erfaring på området. Det er ikke foretatt noen nærmere Hazup studie eller analyse ved hjelp dataverktøy på dette feltet. For plassering av brannmelderne ref. Fire & Gas Layout and Work Package FS-RI-I-5002-02 Fire & Gas Layout FS-RI-I-0002 Work Package Alarm filosofi Alarmfilosofien som her er valgt er: ”Uten votering” Ref. Cause & Effect FS-RI-5001-001 For nærmere begrunnelse av filosofi se kap. 4.2 alarm filosofi Aksjoner For eventuelle aksjoner og nedstegninger ref.: Cause & Effect FS-RI-5001 sheet 001

25.03.02 Side 68 av 131


Outdoor Areas, Utility Celler Deck AUTOMATISK DETEKSJON GASSDETEKSJON Det innstalleres 2 punkt gassdetektorer, type Simrad Optronics GD10P, EExde IIC T6 I henhold til layout FS-RI-I-5002-05 Tag. No: 49-FE-G-FS03-01 Crane Pedestal 49-FE-G-FS03-02 Future Pig Receiver Krav Det skal i følge veiledning til §17 være gassdetektorer i områder hvor det kan forekomme utilsiktet gassutslipp, og alltid i Eksplosjonsfarlige områder. Dette er et område som i hovedsak er uklassifisert. Det er imidlertid et områder rundt kranpidestallen og et lite område rett utenfor batterirommet som er definert som sone 2. Ref. Soneområde kart FS-HT-E-5006-003. Når det gjelder plassering av gassdetektor 49-FE-G-FS03-02 så er den plassert over Future Pigg Receiver, og ved siden av hvor kabelen kommer opp, og skal detektere eventuelt gass i det område selv om dette områder i dag er uklassifisert. For å tilfredsstille §17 velger vi å installerer en punkt gassdetektor ved kranpidestallen og ved J-tube for cable. Layout Valg og plassering av detektorene I Norsok S-001 punkt 9.2.1 står det: Plasseringen av brann- og gassdetektorene skal være basert på definerte scenarier, simuleringer og reelle tester. I WHP Functional RequirementsVFD-BR-Z-002 stå det at: Det skal foretas en separat studie av hver detektor som skal plasseres i området med separat dokumentasjon. Valg Valg av detektorer er basert på Norsok standard S-001 og WHP Functional Reguirements VFD-BR-Z-002. Plassering Antall detektorer og plassering av disse er basert på gjeldene regelverk, standard, interne krav og gruppens evalueringer og erfaring på området. Det er ikke foretatt noen nærmere Hazup studie eller analyse ved hjelp dataverktøy på dette feltet. For plassering av brannmelderne ref. Fire & Gas Layout and Work Package FS-RI-I-5002-02 Fire & Gas Layout FS-RI-I-0002 Work Package

25.03.02 Side 69 av 131


Outdoor Areas, Utility Celler Deck Alarm filosofi Alarmfilosofien som her er valgt er: ”Uten votering” Ref. Cause & Effect FS-RI-5001-001 For nærmere begrunnelse av filosofi se kap. 4.2 alarm filosofi Aksjon/nedstegning Krav I følge OD §17 skal det:



I følge Norsok S-001 skal følgende aksjoner tre i kraft ved branndeteksjon i Brønnhode Område: ESDII (RØD ESD), ned steging av alle tennkilder i ventilert område. PSD, Prosess nedstegning. For aksjoner ref: Cause & Effect ref: FS-RI-I-5001-001

25.03.02 Side 70 av 131


Outdoor Areas, Utility Celler Deck BRANNDETEKSJON Det monteres to flamme IR detektorer, type AutroFlame X33/316 SS Tag. No: FS-RI-I-5002-04 FS-RI-I-5002-04 En plasseres ved FUTURE PIG mottaks området og en ved Crane Pedestal som brann varsling. Krav Det skal i følge veiledning til §17 være branndetektorer installert slik at brann og branntilløp detekteres tidligst mulig for å kunne iverksette tiltak for å hindre eller redusere omfanget av en brann. I følge Norsok S-001 appendiks F pkt 2 står det: Det bør minst brukes multi-IR-flammedetektorer eller kombinerte IR/UV-flammedetektorer til branndeteksjon i prosessområder. Vi har her da valgt å bruke Multi-IR flamme detektor fra Autronica type AutroFlame X33 Kravet til OD §17 om branndeteksjon, NORSOK og kundespesifikasjon er tilfredsstilt ved at det er monteres Flammedetektorer i Wellhead område på Celler og Mezzanine dekket. Layout Valg og plassering av detektorene I Norsok S-001 punkt 9.2.1 står det: Plasseringen av brann- og gassdetektorene skal være basert på definerte scenarier, simuleringer og reelle tester. I WHP Functional RequirementsVFD-BR-Z-002 stå det at: Det skal foretas en separat studie av hver detektor som skal plasseres i området med separat dokumentasjon. Valg Valg av detektorer er basert på Norsok standard S-001 og WHP Functional Reguirements VFD-BR-Z-002. Plassering Antall detektorer og fysisk plassering er valgt ut i fra erfaring, og ikke ut i fra definerte scenarier, simuleringer og reelle tester. For plassering branndetektorene, ref. Fire & Gas Layout: FS-RI-I-5002-04 FS-RI-I-5002-04

25.03.02 Side 71 av 131


Outdoor Areas, Utility Celler Deck Alarm filosofi Alarmfilosofien som her er valgt er: ”Uten votering” Ref. Cause & Effect FS-RI-5001-001 For nærmere begrunnelse av filosofi se kap. 4.2 alarm filosofi Aksjon/nedstegning Krav I følge OD §17 skal det:



I følge Norsok S-001 skal følgende aksjoner tre i kraft ved branndeteksjon i Prosess Område: ESDII (RØD ESD), ned steging av alle tennkilder i ventilert område. PSD, Prosess nedstegning. Brannslukkesystem Det er ikke installert noe Deluge system i dette området slik at ved en brann må det brukes brannslanger og brannkanoner i området for brannslukning For aksjoner og nedstegninger ref: Cause & Effect FS-RI-I-5001-001

25.03.02 Side 72 av 131


4.5.4 Office Krav I følge OD §17 skal det på innrettninger der det er identifisert en risiko for at brann eller utilsiktet gassutslipp kan oppstå, være tilgjengelige systemer for å kunne detektere brann eller brennbare og helsefarlige gasser. Krav til automatisk branndeteksjon i LQ, Cabins/Rooms er Smoke. Krav til automatisk gassdeteksjon er ivaretatt ved at det er gassdetektorer i HVAC luftinntakket I henhold til NORSOK standard S-001N vedlegg F. Manuell deteksjon: Det innstalleres 1 manuell melder ved Office Door North Tag. No: 49-FE-M-FS04-01 Manuelle brannmeldere er plassert på strategiske steder, d.v.s ved utganger fra prosessområder, ved rømningsveier, og ved brannslukkestasjoner. Layout Valg og plassering Antall brannmeldere og plassering av disse er kun basert på gjeldene regelverk, standard, interne krav og gruppens evalueringer og erfaring på området. Det er ikke foretatt noen nærmere Hazup studie eller analyse ved hjelp dataverktøy på dette feltet. For plassering av brannmelderne ref. Fire & Gas Layout and Work Package FS-RI-I-5002-02 Fire & Gas Layout FS-RI-I-0002 Work Package Alarm filosofi Alarmfilosofien som her er valgt er: ”Uten votering” Ref. Cause & Effect FS-RI-5001-001 For nærmere begrunnelse av filosofi se kap. 4.2 alarm filosofi Aksjoner For eventuelle aksjoner og nedstegninger ref.: Cause & Effect FS-RI-5001 sheet 001

25.03.02 Side 73 av 131


Office AUTOMATISK DETEKSJON GASSDETEKSJON Det innstalleres 1 punkt gassdetektorer, type Simrad Optronics GD10P, EExde IIC T6 I henhold til layout FS-RI-I-5002-05 Tag. No: 49-FE-G-FS04-01 Door North Gassdetektoren plasseres I rommet over Nordre dør. Krav I følge OD regelverk §17 skal det: I rom med elektrisk utstyr som blir supplert av luft fra mekanisk ventilasjon HVAC, hvor rommet ligger i områder eller i nærheten hvor det kan forekomme utilsiktet gassutslipp skal det i henhold til OD regelverk §17 være plassert gassdetektorer som kan detektere gassen for å iverksette tiltak for automatisk nedstegning av det elektriske anlegget. I veiledning til §17 står det: For å innfri forskriftens krav må gassdetektorer monteres på steder hvor det utilsiktet kan forekomme gass. For å sikre hurtig og pålitelig deteksjon og varsling av brann og branntilløp, samt utilsiktede gassutslipp, skal brann- og gassdetektorer installeres og arrangeres på en hensiktsmessig måte og i tilstrekkelig antall, dvs at gassdetektorer plasseres ut ifra en vurdering av mulige lekkasjekilder, gasspredningsforhold, ventilasjonsforhold, gassens spesifikke tetthet mv Layout Valg Valg av detektorer er basert på Norsok standard S-001 og WHP Functional Reguirements VFD-BR-Z-002. Kravet om gassdeteksjon er innfride ved at det er installert gassdetektorer i HVAC inntaket og i Office rommet. Plassering Antall detektorer og fysisk plassering er valgt ut i fra erfaring, og ikke ut i fra definerte scenarier, simuleringer og reelle tester. For plassering gassdetektorene, ref. Fire & Gas Layout: FS-RI-I-5002-11 Alarm filosofi Alarmfilosofien som her er valgt er: ”Uten votering” Ref. Cause & Effect FS-RI-5001-001 For nærmere begrunnelse av filosofi se kap. 4.2 alarm filosofi

25.03.02 Side 74 av 131


Office Aksjon/nedstegning Krav I følge OD §17 skal det:



I følge anbefalingen fra Norsok standard S-001 holder det med manuell nedstegning ved gassdeteksjon i dette området. Vi legger oss imidlertid på samme filosofi som om det er gass i HVAC inntaket får da følgende aksjoner: ESDI (Blå ESD), isoler ikke eksplosjonssikkert utstyr i området. Stenge vifter, spjeld og varme. For aksjoner ref: Cause & Effect ref: FS-RI-I-5001-001

25.03.02 Side 75 av 131


Office BRANNDETEKSJON Detektortype Det monteres to stk røkdetektorer, type Autronica BH-31A/EX Tag. No: 49-FE-S-FS04-01 Office Day Room 49-FE-S-FS04-02 Kitchen Krav Det skal i følge veiledning til §17 være installert branndetektorer slik at brann og branntilløp detekteres tidligst mulig for å kunne iverksette tiltak for å hindre eller redusere omfanget av en brann. Det står også at: Valg av branndetektorer skal skje på bakgrunn av en vurdering av arten brann som skal detekteres og driftsforhold som kan forekomme. I følge Norsok standard S-001 skal: Branndeteksjon i boligkvarter og kontorområder skal baseres på adresserbare, optiske røykdetektorer med alarm til SKR. Ved plassering av detektorer bør det påses at interferens med f.eks. damp fra baderom unngås. Kravet til OD §17 om branndeteksjon, NORSOK og kundespesifikasjon er tilfredsstilt ved at det er monteres 2 stk. optiske røkdetektorer inne i kontoret. Layout Valg og plassering av detektorene I Norsok S-001 punkt 9.2.1 står det: Plasseringen av brann- og gassdetektorene skal være basert på definerte scenarier, simuleringer og reelle tester. I WHP Functional RequirementsVFD-BR-Z-002 stå det at: Det skal foretas en separat studie av hver detektor som skal plasseres i området med separat dokumentasjon. Valg Valg av detektorer er basert på Norsok standard S-001 og WHP Functional Reguirements VFD-BR-Z-002. Plassering Antall røkdetektorer og fysisk plassering er valgt ut i fra erfaring, og ikke ut i fra definerte scenarier, simuleringer og reelle tester. For plassering røkdetektorene, ref. Fire & Gas Layout: FS-RI-I-5002-11

25.03.02 Side 76 av 131


Office Alarm filosofi Alarmfilosofien som her er valgt er: ”Med votering” Ref. Cause & Effect FS-RI-5001-002 For nærmere begrunnelse av filosofi se kap. 4.2 alarm filosofi Aksjon/nedstegning Krav I følge OD §17 skal det:



I henhold til Norsok standard S-001 er det ikke krav til automatisk nedstengning i dette området. Det er kun gitt anbefaling om manuell aksjon. Brannslukkesystem Ved en brann i dette området vil sprinkler anlegget løses ut automatisk ved hjelp av "smelteperlene" i rommet og gi brannpumpestart og alarm. For aksjoner ref: Cause & Effect ref: FS-RI-I-5001-002

25.03.02 Side 77 av 131


4.5.5 HVAC Room Manuell brann deteksjon Krav I følge OD §17 skal det på innrettninger der det er identifisert en risiko for at brann eller utilsiktet gassutslipp kan oppstå, være tilgjengelige systemer for å kunne detektere brann eller brennbare og helsefarlige gasser. Manuell brannmelder Det installeres 1 stk. manuell brannmelder ved søndre dør. Tag. No: 49-FE-M-FS05-01 Layout Valg og plassering Antall brannmeldere og plassering av disse er kun basert på gjeldene regelverk, standard, interne krav og gruppens evalueringer og erfaring på området. Det er ikke foretatt noen nærmere Hazup studie eller analyse ved hjelp dataverktøy på dette feltet. For plassering av brannmelderne ref. Fire & Gas Layout and Work Package FS-RI-I-5002-02 Fire & Gas Layout FS-RI-I-0002 Work Package Alarm filosofi Alarmfilosofien som her er valgt er: ”Uten votering” Ref. Cause & Effect FS-RI-5001-002 For nærmere begrunnelse av filosofi se kap. 4.2 alarm filosofi Aksjoner For eventuelle aksjoner og nedstegninger ref.: Cause & Effect FS-RI-5001 sheet 001

25.03.02 Side 78 av 131


HVAC Room AUTOMATISK DETEKSJON Gassdetektorer Det installeres 5 punkt gassdetektorer, type Simrad Optronics GD10P, EExde IIC T6 I henhold til layout FS-RI-I-5002-08 Tag. No: 49-FE-G-FS05-01 Luft inntak 49-FE-G-FS05-02 Luft inntak 49-FE-G-FS05-03 Luft inntak 49-FE-G-FS05-04 Nordre dør 49-FE-G-FS05-05 Søndre dør Det er her valgt 3 punkt gas detektorer i luft inntaket og to detektorer i rommet, en ved hver dør. Luftinntak Størrelsen av inntakskanelen har bestemt antall detektorer. Gassdetektor ved dør: Er valgt for å detektere gass som kan komme inn i rommet når dørene åpnes. Krav I følge OD regelverk §17 skal det: I rom med elektrisk utstyr som blir supplert av luft fra mekanisk ventilasjon HVAC, hvor rommet ligger i områder eller i nærheten hvor det kan forekomme utilsiktet gassutslipp skal det i henhold til OD regelverk §17 være plassert gassdetektorer som kan detektere gassen for å iverksette tiltak for automatisk nedstegning av det elektriske anlegget. I veiledning til §17 står det: For å innfri forskriftenes krav må gassdetektorer monteres på steder hvor det utilsiktet kan forekomme gass. For å sikre hurtig og pålitelig deteksjon og varsling av brann og branntilløp, samt utilsiktet gassutslipp, skal brann- og gassdetektorer installeres og arrangeres på en hensiktsmessig måte og i tilstrekkelig antall, dvs at gassdetektorer plasseres ut ifra en vurdering av mulige lekkasje kilder, gassprednings forhold, ventilasjonsforhold, gassens spesifikke tetthet mv Layout Valg Valg av detektorer er basert på Norsok standard S-001 og WHP Functional Reguirements VFD-BR-Z-002. Kravet om gassdeteksjon er innfridd ved at det er installert gassdetektorer i HVAC inntaket og i HVAC rommet.

25.03.02 Side 79 av 131


HVAC Room Plassering Antall detektorer og fysisk plassering er valgt ut i fra erfaring, og ikke ut i fra definerte scenarier, simuleringer og reelle tester. For plassering gassdetektorene, ref. Fire & Gas Layout: FS-RI-I-5002-08 Alarm filosofi Alarmfilosofien som her er valgt er: ”Uten votering” Ref. Cause & Effect FS-RI-5001-002 For nærmere begrunnelse av filosofi se kap. 4.2 alarm filosofi Aksjoner/nedstegning Krav I følge OD §17 skal det:



I følge anbefalingen fra Norsok standard S-001 skal følgende aksjoner tre i kraft ved gass i HVAC inntak og i rommet: ESDI (Blå ESD), isolere ikke eksplosjonssikkert utstyr i området. ESDII (Rød ESD) Stenge vifter, spjeld og varme. For aksjoner ref: Cause & Effect ref: FS-RI-I-5001-2

25.03.02 Side 80 av 131


HVAC Room BRANNDETEKSJON Det installeres 2 stk. optiske røkdetektorer, type Autronica BH-31A/EX Tag. No: 49-FE-S-FS05-01 HVAC Room 49-FE-S-FS05-02 HVAC Room Krav Det skal i følge veiledning til §17 være installert branndetektorer slik at brann og branntilløp detekteres tidligst mulig for å kunne iverksette tiltak for å hindre eller redusere omfanget av en brann. Det står også at: Valg av branndetektorer skal skje på bakgrunn av en vurdering av arten brann som skal detekteres og driftsforhold som kan forekomme. I følge Norsok standard S-001 skal: Branndeteksjon i boligkvarter og kontorområder skal baseres på adresserbare, optiske røykdetektorer med alarm til SKR. Kravet til OD §17 om branndeteksjon, NORSOK og kundespesifikasjon er tilfredsstilt ved at det er monteres 2 stk. optiske røkdetektorer inne i rommet. Layout Valg og plassering av detektorene I Norsok S-001 punkt 9.2.1 står det: Plasseringen av brann- og gassdetektorene skal være basert på definerte scenarier, simuleringer og reelle tester. I WHP Functional RequirementsVFD-BR-Z-002 stå det at: Det skal foretas en separat studie av hver detektor som skal plasseres i området med separat dokumentasjon. Valg Valg av detektorer er basert på Norsok standard S-001 og WHP Functional Reguirements VFD-BR-Z-002. Plassering Antall røkdetektorer og fysisk plassering er valgt ut i fra erfaring, og ikke ut i fra definerte scenarier, simuleringer og reelle tester. For plassering røkdetektorene, ref. Fire & Gas Layout: FS-RI-I-5002-08

25.03.02 Side 81 av 131


HVAC Room Alarm filosofi Alarmfilosofien som her er valgt er: ”Med votering” Ref. Cause & Effect FS-RI-5001-002 For nærmere begrunnelse av filosofi se kap. 4.2 alarm filosofi Aksjon/nedstegning Krav I følge OD §17 skal det:



I henhold til Norsok standard S-001 er det ikke krav til automatisk nedstengning i dette området. Det er kun gitt anbefaling om nedstengning av HVAC anlegget.. Slukkesystem Utløsning av automatisk slukkesystem i rommet, d.v.s Inergensystemet, blir utløst fra Valhall kontrollrom For aksjoner og nedstegninger ref: Cause & Effect FS-RI-I-5001-002

25.03.02 Side 82 av 131


4.5.6 Local Equipment Room Krav I følge OD §17 skal det på innrettninger der det er identifisert en risiko for at brann eller utilsiktet gassutslipp kan oppstå, være tilgjengelige systemer for å kunne detektere brann eller brennbare og helsefarlige gasser. Manuell brannmelder Det installeres 2 stk. manuell brannmelder, en ved begge dørene. Tag. No: 49-FE-M-FS06-01 49-FE-M-FS06-02 Layout Valg og plassering Antall brannmeldere og plassering av disse er kun basert på gjeldene regelverk, standard, interne krav og gruppens evalueringer og erfaring på området. Det er ikke foretatt noen nærmere Hazup studie eller analyse ved hjelp dataverktøy på dette feltet. For plassering av brannmelderne ref. Fire & Gas Layout and Work Package FS-RI-I-5002-09 Fire & Gas Layout FS-RI-I-0002 Work Package Alarm filosofi Alarmfilosofien som her er valgt er: ”Uten votering” Ref. Cause & Effect FS-RI-5001-002 For nærmere begrunnelse av filosofi se kap. 4.2 alarm filosofi Aksjoner For eventuelle aksjoner og nedstegninger ref.: Cause & Effect FS-RI-5001 sheet 001

25.03.02 Side 83 av 131


HVAC Room AUTOMATISK DETEKSJON Gassdetektorer Det installeres 5 punkt gassdetektorer, type Simrad Optronics GD10P, EExde IIC T6 I henhold til layout FS-RI-I-5002-08 Tag. No: 49-FE-G-FS05-04 Nordre dør 49-FE-G-FS05-05 Søndre dør Det er her valgt 2 punkt gas detektorer, en ved hver dør. Krav I følge OD regelverk §17 skal det: I rom med elektrisk utstyr som blir supplert av luft fra mekanisk ventilasjon HVAC, hvor rommet ligger i områder eller i nærheten hvor det kan forekomme utilsiktet gassutslipp skal det i henhold til OD regelverk §17 være plassert gassdetektorer som kan detektere gassen for å iverksette tiltak for automatisk nedstegning av det elektriske anlegget. I veiledning til §17 står det: For å innfri forskriftenes krav må gassdetektorer monteres på steder hvor det utilsiktet kan forekomme gass. For å sikre hurtig og pålitelig deteksjon og varsling av brann og branntilløp, samt utilsiktet gassutslipp, skal brann- og gassdetektorer installeres og arrangeres på en hensiktsmessig måte og i tilstrekkelig antall, dvs at gassdetektorer plasseres ut ifra en vurdering av mulige lekkasje kilder, gassprednings forhold, ventilasjonsforhold, gassens spesifikke tetthet mv Layout Valg Valg av detektorer er basert på Norsok standard S-001 og WHP Functional Reguirements VFD-BR-Z-002. Kravet om gassdeteksjon er innfridd ved at det er installert gassdetektorer i rommet. Plassering Antall detektorer og fysisk plassering er valgt ut i fra erfaring, og ikke ut i fra definerte scenarier, simuleringer og reelle tester. For plassering gassdetektorene, ref. Fire & Gas Layout: FS-RI-I-5002-09 Alarm filosofi Alarmfilosofien som her er valgt er: ”Uten votering” Ref. Cause & Effect FS-RI-5001-002 For nærmere begrunnelse av filosofi se kap. 4.2 alarm filosofi

25.03.02 Side 84 av 131


HVAC Room Aksjoner/nedstegning Krav I følge OD §17 skal det:




25.03.02 Side 85 av 131


Local Equipment Room BRANNDETEKSJON Det installeres 5 stk. optiske røkdetektorer, type Autronica BH-31A/EX og BH-31A/S/EX (sensitiv) Tag. No: 49-FE-S-FS06-01 Dør ved SAS tavle 49-FE-S-FS06-02 Under falske gulv, (sensitiv) 49-FE-S-FS06-03 Tak, (sensitiv) 49-FE-S-FS06-04 Under falske gulv, (sensitiv) 49-FE-S-FS06-05 Roof 49-FE-S-FS06-06 Roof Krav Det skal i følge veiledning til §17 være installert branndetektorer slik at brann og branntilløp detekteres tidligst mulig for å kunne iverksette tiltak for å hindre eller redusere omfanget av en brann. Det står også at: Valg av branndetektorer skal skje på bakgrunn av en vurdering av arten brann som skal detekteres og driftsforhold som kan forekomme. I følge Norsok standard S-001 skal: I rom som inneholder strømførende elektrisk utstyr der det er nødvendig med manuelle tiltak og brannbekjempelse, skal det vurderes å bruke deteksjonssystemer for tidlig varsling av røykutvikling som er følsomme for små konsentrasjoner av forbrenningsprodukter. Eksempler på slike rom er: • Sentralt kontrollrom • Instrumentrom • Tavlerom og elektriske rom Falske gulv I rom som har falske gulv skal det være montert detektorer under de falske gulvene. Lokale elektriske utstyrsrom (LER) har falske gulv slik at det her må plasseres branndetektorer under det falske gulvet. Kravet til OD §17 om branndeteksjon, NORSOK og kundespesifikasjon er tilfredsstilt ved at det er monteres 6 stk. optiske røkdetektorer inne i rommet. Layout Valg og plassering av detektorene I Norsok S-001 punkt 9.2.1 står det: Plasseringen av brann- og gassdetektorene skal være basert på definerte scenarier, simuleringer og reelle tester. I WHP Functional RequirementsVFD-BR-Z-002 stå det at: Det skal foretas en separat studie av hver detektor som skal plasseres i området med separat dokumentasjon.

25.03.02 Side 86 av 131


HVAC Room Valg Valg av detektorer er basert på Norsok standard S-001 og WHP Functional Requirments VFD-BR-Z-002. Plassering Antall røkdetektorer og fysisk plassering er valgt ut i fra erfaring, og ikke ut i fra definerte scenarier, simuleringer og reelle tester. For plassering røkdetektorene, ref. Fire & Gas Layout: FS-RI-I-5002-08 Alarm filosofi Alarmfilosofien som her er valgt er: ”Med votering” Ref. Cause & Effect FS-RI-5001-002 For nærmere begrunnelse av filosofi se kap. 4.2 alarm filosofi Aksjoner/nedstegning Krav I følge OD §17 skal det:



I følge anbefalingen fra Norsok standard S-001 skal følgende aksjoner tre i kraft ved brann i rommet: Slukkesystem Utløsning av automatisk slukkesystem i rommet, d.v.s Inergen systemet blir utløst fra Valhall kontrollrom For aksjoner og nedstegninger ref: Cause & Effect FS-RI-I-5001-02

25.03.02 Side 87 av 131


4.5.7 Accommodation Krav I følge OD §17 skal det på innrettninger der det er identifisert en risiko for at brann eller utilsiktet gassutslipp kan oppstå, være tilgjengelige systemer for å kunne detektere brann eller brennbare og helsefarlige gasser. Krav til automatisk branndeteksjon i LQ, Cabins, Rooms er Smoke. Krav til automatisk gassdeteksjon er ivaretatt ved at det er gassdetektorer i HVAC luftinntakket I henhold til NORSOK standard S-001N vedlegg F. Manuell deteksjon: Det innstalleres 1 manuell melder ved Nordre utgangsdør. Tag. No: 49-FE-M-FS07-01 Layout Valg og plassering Antall brannmeldere og plassering av disse er kun basert på gjeldene regelverk, standard, interne krav og gruppens evalueringer og erfaring på området. Det er ikke foretatt noen nærmere Hazup studie eller analyse ved hjelp dataverktøy på dette feltet. For plassering av brannmelderne ref. Fire & Gas Layout and Work Package FS-RI-I-5002-10 Fire & Gas Layout FS-RI-I-0002 Work Package Alarm filosofi Alarmfilosofien som her er valgt er: ”Uten votering” Ref. Cause & Effect FS-RI-5001-002 For nærmere begrunnelse av filosofi se kap. 4.2 alarm filosofi Aksjoner For eventuelle aksjoner og nedstegninger ref.: Cause & Effect FS-RI-5001 sheet 002

25.03.02 Side 88 av 131


Accomodation AUTOMATISK DETEKSJON GASSDETEKSJON Det innstalleres 1 punkt gassdetektorer, type Simrad Optronics GD10P, EExde IIC T6 I henhold til layout FS-RI-I-5002-05 Tag. No: 49-FE-G-FS07-01 Inside with Door North Gassdetektoren plasseres I rommet over Nordre dør. Krav I følge OD regelverk §17 skal det: I rom med elektrisk utstyr som blir supplert av luft fra mekanisk ventilasjon HVAC, hvor rommet ligger i områder eller i nærheten hvor det kan forekomme utilsiktet gassutslipp skal det i henhold til OD regelverk §17 være plassert gassdetektorer som kan detektere gassen for å iverksette tiltak for automatisk nedstegning av det elektriske anlegget. I veiledning til §17 står det: For å innfri forskriftens krav må gassdetektorer monteres på steder hvor det utilsiktet kan forekomme gass. For å sikre hurtig og pålitelig deteksjon og varsling av brann og branntilløp, samt utilsiktede gassutslipp, skal brann- og gassdetektorer installeres og arrangeres på en hensiktsmessig måte og i tilstrekkelig antall, dvs at gassdetektorer plasseres ut ifra en vurdering av mulige lekkasjekilder, gasspredningsforhold, ventilasjonsforhold, gassens spesifikke tetthet mv Layout Valg Valg av detektorer er basert på Norsok standard S-001 og WHP Functional Reguirements VFD-BR-Z-002. Kravet om gassdeteksjon er innfride ved at det er innstallert gassdetektorer i HVAC inntaket og i rommet. Plassering Antall detektorer og fysisk plassering er valgt ut i fra erfaring, og ikke ut i fra definerte scenarier, simuleringer og reelle tester. For plassering gassdetektorene, ref. Fire & Gas Layout: FS-RI-I-5002-10 Alarm filosofi Alarmfilosofien som her er valgt er: ”Uten votering” Ref. Cause & Effect FS-RI-5001-002 For nærmere begrunnelse av filosofi se kap. 4.2 alarm filosofi

25.03.02 Side 89 av 131


Accomodation Aksjon/nedstegning Krav I følge OD §17 skal det:



I følge anbefalingen fra Norsok standard S-001 holder det med manuell nedstegning ved gassdeteksjon i dette området. Vi legger oss imidlertid på samme filosofi som om det er gass i HVAC inntaket får da følgende aksjoner: ESDI (Blå ESD), isoler ikke eksplosjonssikkert utstyr i området. Stenge vifter, spjeld og varme. For aksjoner og nedstegninger ref: Cause & Effect FS-RI-I-5001-001

25.03.02 Side 90 av 131


Accomodation BRANNDETEKSJON Detektortype Det monteres 3 stk. røkdetektorer, type Autronica BH-31A/EX og 1 stk varmedetektor type Tag. No: 49-FE-H-FS07-01 Smoke Room 49-FE-S-FS07-01 Female sleep Room 49-FE-S-FS07-02 Male sleep Room 49-FE-S-FS07-03 Change area Her har vi plassert varme detektorer i røyke rommet , fordi det i dette rommet til tider vil være mye røk fra røkere. røkdetektorene kan da slå ut på denne røken. Røykdetektorer er blitt plassert i soverommene for tidlig detektering av røyk. Ved plassering av detektorer bør det påses at interferens med f.eks. damp fra baderom unngås. Krav Det skal i følge veiledning til §17 være installert branndetektorer slik at brann og branntilløp detekteres tidligst mulig for å kunne iverksette tiltak for å hindre eller redusere omfanget av en brann. Det står også at: Valg av branndetektorer skal skje på bakgrunn av en vurdering av arten brann som skal detekteres og driftsforhold som kan forekomme. I følge Norsok standard S-001 skal: Branndeteksjon i boligkvarter og kontorområder skal baseres på adresserbare, optiske røykdetektorer med alarm til SKR. Ved plassering av detektorer bør det påses at interferens med f.eks. damp fra baderom unngås. Kravet til OD §17 om branndeteksjon, NORSOK og kundespesifikasjon er tilfredsstilt ved at det er monteres 2 stk. optiske røkdetektorer inne i kontoret. Layout Valg og plassering av detektorene I Norsok S-001 punkt 9.2.1 står det: Plasseringen av brann- og gassdetektorene skal være basert på definerte scenarier, simuleringer og reelle tester. I WHP Functional RequirementsVFD-BR-Z-002 stå det at: Det skal foretas en separat studie av hver detektor som skal plasseres i området med separat dokumentasjon. Valg Valg av detektorer er basert på Norsok standard S-001 og WHP Functional Requirements VFD-BR-Z-002.

25.03.02 Side 91 av 131


Accomodation Plassering Antall røkdetektorer og fysisk plassering er valgt ut i fra erfaring, og ikke ut i fra definerte scenarier, simuleringer og reelle tester. For plassering røkdetektorene, ref. Fire & Gas Layout: FS-RI-I-5002-10 Alarm filosofi Alarmfilosofien som her er valgt er: ”Med votering” Ref. Cause & Effect FS-RI-5001-002 For nærmere begrunnelse av filosofi se kap. 4.2 alarm filosofi Aksjon/nedstegning Krav I følge OD §17 skal det:



I henhold til Norsok standard S-001 er det ikke krav til automatisk nedstengning i dette området. Det er kun gitt anbefaling om manuell aksjon. Slukkesystem Ved en brann i dette området vil sprinkler anlegget løses ut automatisk ved hjelp av "smelteperlene" i rommet og gi brannpumpestart og alarm. For aksjoner ref: Cause & Effect ref: FS-RI-I-5001-002

25.03.02 Side 92 av 131


4.5.8 High Voltage Switch Board Room Krav I følge OD §17 skal det på innrettninger der det er identifisert en risiko for at brann eller utilsiktet gassutslipp kan oppstå, være tilgjengelige systemer for å kunne detektere brann eller brennbare og helsefarlige gasser. Manuell brannmelder Det installeres 2 stk. manuell brannmelder, en ved begge dørene. Tag. No: 49-FE-M-FS08-01 Door North 49-FE-M-FS08-02 Door South Layout Valg og plassering Antall brannmeldere og plassering av disse er kun basert på gjeldene regelverk, standard, interne krav og gruppens evalueringer og erfaring på området. Det er ikke foretatt noen nærmere Hazup studie eller analyse ved hjelp dataverktøy på dette feltet. For plassering av brannmelderne ref. Fire & Gas Layout and Work Package FS-RI-I-5002-06 Fire & Gas Layout FS-RI-I-0002 Work Package Alarm filosofi Alarmfilosofien som her er valgt er: ”Uten votering” Ref. Cause & Effect FS-RI-5001-003 For nærmere begrunnelse av filosofi se kap. 4.2 alarm filosofi Aksjoner For eventuelle aksjoner og nedstegninger ref.: Cause & Effect FS-RI-5001 sheet 002

25.03.02 Side 93 av 131


High Voltage Switch Board Room AUTOMATISK DETEKSJON GASSDETEKSJON Gassdetektorer Det installeres 2 punkt gassdetektorer, type Simrad Optronics GD10P, EExde IIC T6 I henhold til layout FS-RI-I-5002-06 Tag. No: 49-FE-G-FS08-01 Nordre dør 49-FE-G-FS08-02 Søndre dør Det er her valgt 2 punkt gas detektorer, en ved hver dør. Krav I følge OD regelverk §17 skal det: I rom med elektrisk utstyr som blir supplert av luft fra mekanisk ventilasjon HVAC, hvor rommet ligger i områder eller i nærheten hvor det kan forekomme utilsiktet gassutslipp skal det i henhold til OD regelverk §17 være plassert gassdetektorer som kan detektere gassen for å iverksette tiltak for automatisk nedstegning av det elektriske anlegget. I veiledning til §17 står det: For å innfri forskriftenes krav må gassdetektorer monteres på steder hvor det utilsiktet kan forekomme gass. For å sikre hurtig og pålitelig deteksjon og varsling av brann og branntilløp, samt utilsiktet gassutslipp, skal brann- og gassdetektorer installeres og arrangeres på en hensiktsmessig måte og i tilstrekkelig antall, dvs at gassdetektorer plasseres ut ifra en vurdering av mulige lekkasje kilder, gassprednings forhold, ventilasjonsforhold, gassens spesifikke tetthet mv Layout Valg Valg av detektorer er basert på Norsok standard S-001 og WHP Functional Reguirements VFD-BR-Z-002. Kravet om gassdeteksjon er innfridd ved at det er installert gassdetektorer i rommet og at det er innstallert gassdetektorer i HVAC inntaket. Plassering Antall detektorer og fysisk plassering er valgt ut i fra erfaring, og ikke ut i fra definerte scenarier, simuleringer og reelle tester. For plassering gassdetektorene, ref. Fire & Gas Layout: FS-RI-I-5002-08 Alarm filosofi Alarmfilosofien som her er valgt er: ”Uten votering” Ref. Cause & Effect FS-RI-5001-003 For nærmere begrunnelse av filosofi se kap. 4.2 alarm filosofier

25.03.02 Side 94 av 131


High Voltage Switch Board Room Aksjoner/nedstegning Krav I følge OD §17 skal det:




25.03.02 Side 95 av 131


High Voltage Switch Board Room BRANNDETEKSJON Det installeres 3 stk. optiske røkdetektorer, type Autronica BH-31A/EX Tag. No: 49-FE-S-FS08-01 Tak, sensitiv 49-FE-S-FS08-02 Tak 49-FE-S-FS08-03 Tak Krav Det skal i følge veiledning til §17 være installert branndetektorer slik at brann og branntilløp detekteres tidligst mulig for å kunne iverksette tiltak for å hindre eller redusere omfanget av en brann. Dette er et elektrisk rom og i følge OD`s regelverk er det påkrevet å benytte utstyr for tidlig varsling, sensitive detektorer som er følsomme for små konsentrasjoner av forbrenningsprodukter. Røykdetektorer for tidlig varsling (sensitive røykdetektorer) bør brukes sammen med optiske røykdetektorer. Kunde spesifikasjon I følge WHP Functional Reguirements skal det: Innstallers varme, røk og gasdetektorer i området innklusiv under falske gulv. Det skal innstalleres individuelle punkt, høy sensitive/tidlig røk deteksjon på innsiden av tavler slik at en tidlig start av brann i tavlene kan oppdages slik at personalet på Vallhall kan få muligheten til å koble fra tavlene og hindre en viodre utvikling av hendelsen. Det står også at: Valg av branndetektorer skal skje på bakgrunn av en vurdering av arten brann som skal detekteres og driftsforhold som kan forekomme. I følge Norsok standard S-001 skal: I rom som inneholder strømførende elektrisk utstyr der det er nødvendig med manuelle tiltak og brannbekjempelse, skal det vurderes å bruke deteksjonssystemer for tidlig varsling av røykutvikling som er følsomme for små konsentrasjoner av forbrenningsprodukter. Eksempler på slike rom er: • Sentralt kontrollrom • Instrumentrom • Tavlerom og elektriske rom Falske gulv Det er ikke falske gulv i rommet. Kravet til OD §17 om branndeteksjon, NORSOK og kundespesifikasjon er tilfredsstilt ved at det er monteres 3 stk. optiske røkdetektorer inne i rommet.

25.03.02 Side 96 av 131


High Voltage Switch Board Room Layout Valg og plassering av detektorene I Norsok S-001 punkt 9.2.1 står det: Plasseringen av brann- og gassdetektorene skal være basert på definerte scenarier, simuleringer og reelle tester. I WHP Functional RequirementsVFD-BR-Z-002 stå det at: Det skal foretas en separat studie av hver detektor som skal plasseres i området med separat dokumentasjon. Valg Valg av detektorer er basert på Norsok standard S-001 og WHP Functional Reguirements VFD-BR-Z-002. Plassering Antall røkdetektorer og fysisk plassering er valgt ut i fra erfaring, og ikke ut i fra definerte scenarier, simuleringer og reelle tester. For plassering røkdetektorene, ref. Fire & Gas Layout: FS-RI-I-5002-06 Alarm filosofi Alarmfilosofien som her er valgt er: ”Med votering” Ref. Cause & Effect FS-RI-5001-003 For nærmere begrunnelse av filosofi se kap. 4.2 alarm filosofi Aksjoner/nedstegning Krav I følge OD §17 skal det:



I følge anbefalingen fra Norsok standard S-001 er det bare krav til manuell nedstegning. Slukkesystem Utløsning av automatisk slukkesystem, d.v.s Inergen systemet blir utløst fra Valhall kontrollrom For aksjoner og nedstegninger ref: Cause & Effect FS-RI-I-5001-03

25.03.02 Side 97 av 131


4.5.9 Low Voltage Switch Board Room Krav I følge OD §17 skal det på innrettninger der det er identifisert en risiko for at brann eller utilsiktet gassutslipp kan oppstå, være tilgjengelige systemer for å kunne detektere brann eller brennbare og helsefarlige gasser. Manuell brannmelder Det installeres 2 stk. manuell brannmelder, en ved begge dørene. Tag. No: 49-FE-M-FS09-01 Door North 49-FE-M-FS09-02 Door South Layout Valg og plassering Antall brannmeldere og plassering av disse er kun basert på gjeldene regelverk, standard, interne krav og gruppens evalueringer og erfaring på området. Det er ikke foretatt noen nærmere Hazup studie eller analyse ved hjelp dataverktøy på dette feltet. For plassering av brannmelderne ref. Fire & Gas Layout and Work Package FS-RI-I-5002-06 Fire & Gas Layout FS-RI-I-0002 Work Package Alarm filosofi Alarmfilosofien som her er valgt er: ”Uten votering” Ref. Cause & Effect FS-RI-5001-003 For nærmere begrunnelse av filosofi se kap. 4.2 alarm filosofi Aksjoner For eventuelle aksjoner og nedstegninger ref.: Cause & Effect FS-RI-5001 sheet 002

25.03.02 Side 98 av 131


Low Voltage Switch Board Room AUTOMATISK DETEKSJON GASSDETEKSJON Gassdetektorer Det installeres 2 punkt gassdetektorer, type Simrad Optronics GD10P, EExde IIC T6 I henhold til layout FS-RI-I-5002-06 Tag. No: 49-FE-G-FS09-01 Nordre dør 49-FE-G-FS09-02 Søndre dør Det er her valgt 2 punkt gas detektorer, en ved hver dør. Krav I følge OD regelverk §17 skal det: I rom med elektrisk utstyr som blir supplert av luft fra mekanisk ventilasjon HVAC, hvor rommet ligger i områder eller i nærheten hvor det kan forekomme utilsiktet gassutslipp skal det i henhold til OD regelverk §17 være plassert gassdetektorer som kan detektere gassen for å iverksette tiltak for automatisk nedstegning av det elektriske anlegget. I veiledning til §17 står det: For å innfri forskriftenes krav må gassdetektorer monteres på steder hvor det utilsiktet kan forekomme gass. For å sikre hurtig og pålitelig deteksjon og varsling av brann og branntilløp, samt utilsiktet gassutslipp, skal brann- og gassdetektorer installeres og arrangeres på en hensiktsmessig måte og i tilstrekkelig antall, dvs at gassdetektorer plasseres ut ifra en vurdering av mulige lekkasje kilder, gassprednings forhold, ventilasjonsforhold, gassens spesifikke tetthet mv Layout Valg Valg av detektorer er basert på Norsok standard S-001 og WHP Functional Reguirements VFD-BR-Z-002. Kravet om gassdeteksjon er innfridd ved at det er installert gassdetektorer i rommet og at det er innstallert gassdetektorer i HVAC inntaket. Plassering Antall detektorer og fysisk plassering er valgt ut i fra erfaring, og ikke ut i fra definerte scenarier, simuleringer og reelle tester. For plassering gassdetektorene, ref. Fire & Gas Layout: FS-RI-I-5002-06 Alarm filosofi Alarmfilosofien som her er valgt er: ”Uten votering” Ref. Cause & Effect FS-RI-5001-003 For nærmere begrunnelse av filosofi se kap. 4.2 alarm filosofier

25.03.02 Side 99 av 131


Low Voltage Switch Board Room Aksjoner/nedstegning Krav I følge OD §17 skal det:




25.03.02 Side 100 av 131


Low Voltage Switch Board Room BRANNDETEKSJON Det installeres 6 stk. optiske røkdetektorer, type Autronica BH-31A/EX og BH-31A/S/EX Tag. No: 49-FE-S-FS09-01 Dør ved SAS tavle 49-FE-S-FS09-02 Under falsk gulv, sensitiv 49-FE-S-FS09-03 Tak, sensitiv 49-FE-S-FS09-04 Under falske gulv 49-FE-S-FS09-05 Tak, sensitiv 49-FE-S-FS09-06 Tak, sensitiv Krav Det skal i følge veiledning til §17 være installert branndetektorer slik at brann og branntilløp detekteres tidligst mulig for å kunne iverksette tiltak for å hindre eller redusere omfanget av en brann. Dette er et elektrisk rom og i følge OD`s regelverk er det påkrevet å benytte utstyr for tidlig varsling, sensitive detektorer som er følsomme for små konsentrasjoner av forbrenningsprodukter. Røykdetektorer for tidlig varsling (sensitive røykdetektorer) bør brukes sammen med optiske røykdetektorer. Kunde spesifikasjon I følge WHP Functional Requirments skal det: Innstallers varme, røk og gasdetektorer i området innklusiv under falske gulv. Det skal innstalleres individuelle punkt, høy sensitive/tidlig røk deteksjon på innsiden av tavler slik at en tidlig start av brann i tavlene kan oppdages slik at personalet på Vallhall kan få muligheten til å koble fra tavlene og hindre en viodre utvikling av hendelsen. Det står også at: Valg av branndetektorer skal skje på bakgrunn av en vurdering av arten brann som skal detekteres og driftsforhold som kan forekomme. I følge Norsok standard S-001 skal: I rom som inneholder strømførende elektrisk utstyr der det er nødvendig med manuelle tiltak og brannbekjempelse, skal det vurderes å bruke deteksjonssystemer for tidlig varsling av røykutvikling som er følsomme for små konsentrasjoner av forbrenningsprodukter. Eksempler på slike rom er: • Sentralt kontrollrom • Instrumentrom • Tavlerom og elektriske rom Falske gulv Siden vi her har et datagulv må vi installere røkdetektorer under datagulvet for å tilfredstille OD, Norsok og kundespesifikasjonene. Kravet til OD §17 om branndeteksjon, NORSOK og kundespesifikasjon er tilfredsstilt ved at det er monteres 4 stk. optiske røkdetektorer inne i rommet og 2 røkdetektorer under gulvet.

25.03.02 Side 101 av 131


Low Voltage Switch Board Room Layout Valg og plassering av detektorene I Norsok S-001 punkt 9.2.1 står det: Plasseringen av brann- og gassdetektorene skal være basert på definerte scenarier, simuleringer og reelle tester. I WHP Functional RequirementsVFD-BR-Z-002 stå det at: Det skal foretas en separat studie av hver detektor som skal plasseres i området med separat dokumentasjon. Valg Valg av detektorer er basert på Norsok standard S-001 og WHP Functional Requirments VFD-BR-Z-002. Plassering Antall røkdetektorer og fysisk plassering er valgt ut i fra erfaring, og ikke ut i fra definerte scenarier, simuleringer og reelle tester. For plassering røkdetektorene, ref. Fire & Gas Layout: FS-RI-I-5002-06 Alarm filosofi Alarmfilosofien som her er valgt er: ”Med votering” Ref. Cause & Effect FS-RI-5001-003 For nærmere begrunnelse av filosofi se kap. 4.2 alarm filosofi Aksjoner/nedstegning Krav I følge OD §17 skal det:



I følge anbefalingen fra Norsok standard S-001 er det bare krav til manuell eller automatisk nedstegning med tidsforsinkelse av elektrisk spenningsforsyning ved branndeteksjon i dette rommet. Slukkesystem Utløsning av automatisk slukkesystem i rommet, d.v.s Inergen systemet blir utløst fra Valhall kontrollrom For aksjoner og nedstegninger ref: Cause & Effect FS-RI-I-5001-03

25.03.02 Side 102 av 131


4.5.10 Battery Room Batterirommet er klassifisert som sone 2. Automatisk deteksjon Norsok stiller krav til automatisk branndeteksjon for røyk, automatisk gassdeteksjon ved HVAC inntak og H2-detektor ved utløpet fra batterirommet. Krav I følge OD §17 skal det på innrettninger der det er identifisert en risiko for at brann eller utilsiktet gassutslipp kan oppstå, være tilgjengelige systemer for å kunne detektere brann eller brennbare og helsefarlige gasser. Manuell brannmelder Det installeres 2 stk. manuell brannmelder, en ved begge dørene. Tag. No: 49-FE-M-FS09-01 Door North 49-FE-M-FS09-02 Door South Layout Valg og plassering Antall brannmeldere og plassering av disse er kun basert på gjeldene regelverk, standard, interne krav og gruppens evalueringer og erfaring på området. Det er ikke foretatt noen nærmere Hazup studie eller analyse ved hjelp dataverktøy på dette feltet. For plassering av brannmelderne ref. Fire & Gas Layout and Work Package FS-RI-I-5002-06 Fire & Gas Layout FS-RI-I-0002 Work Package Alarm filosofi Alarmfilosofien som her er valgt er: ”Uten votering” Ref. Cause & Effect FS-RI-5001-003 For nærmere begrunnelse av filosofi se kap. 4.2 alarm filosofi Aksjoner For eventuelle aksjoner og nedstegninger ref.: Cause & Effect FS-RI-5001 sheet 002

25.03.02 Side 103 av 131


Battery Room AUTOMATISK DETEKSJON GASSDETEKSJON Gassdetektorer Det installeres 2 punkt gassdetektorer, type Simrad Optronics GD10P, EExde IIC T6 I og en Hydrogen detektor (H2) , type Sieger SensePoint Toxic i henhold til layout FS-RI-I-5002-06 Tag. No: 49-FE-G-FS10-01 Søndre dør 49-FE-G-FS10-02 Avtrekk vent (H2 Detektor) 49-FE-G-FS10-03 Nordre dør (escape) Det er her valgt 3 punkt gas detektorer, en ved hver dør og en ved HVAC utløp. Krav I følge OD regelverk §17 skal det: I rom med elektrisk utstyr som blir supplert av luft fra mekanisk ventilasjon HVAC, hvor rommet ligger i områder eller i nærheten hvor det kan forekomme utilsiktet gassutslipp skal det i henhold til OD regelverk §17 være plassert gassdetektorer som kan detektere gassen for å iverksette tiltak for automatisk nedstegning av det elektriske anlegget. I veiledning til §17 står det: For å innfri forskriftenes krav må gassdetektorer monteres på steder hvor det utilsiktet kan forekomme gass. For å sikre hurtig og pålitelig deteksjon og varsling av brann og branntilløp, samt utilsiktet gassutslipp, skal brann- og gassdetektorer installeres og arrangeres på en hensiktsmessig måte og i tilstrekkelig antall, dvs at gassdetektorer plasseres ut ifra en vurdering av mulige lekkasje kilder, gassprednings forhold, ventilasjonsforhold, gassens spesifikke tetthet mv Layout Valg Valg av detektorer er basert på Norsok standard S-001 og WHP Functional Reguirements VFD-BR-Z-002. Kravet om gassdeteksjon er innfridd ved at det er installert gassdetektorer i rommet og at det er innstallert gassdetektorer i HVAC inntaket. Plassering Antall detektorer og fysisk plassering er valgt ut i fra erfaring, og ikke ut i fra definerte scenarier, simuleringer og reelle tester. For plassering gassdetektorene, ref. Fire & Gas Layout: FS-RI-I-5002-07

25.03.02 Side 104 av 131


Battery Room Gassdeteksjon Alarm filosofi Alarmfilosofien som her er valgt er: ”Uten votering” Ref. Cause & Effect FS-RI-5001-003 For nærmere begrunnelse av filosofi se kap. 4.2 alarm filosofi Aksjoner/nedstegning Krav I følge OD §17 skal det:




25.03.02 Side 105 av 131


Battery Room BRANNDETEKSJON Det installeres 3 stk. optiske røkdetektorer, type Autronica BH-31A/EX Tag. No: 49-FE-S-FS10-01 Dør ved SAS tavle 49-FE-S-FS10-02 Under false gulv 49-FE-S-FS10-03 Tak, sensitiv Krav Det skal i følge veiledning til §17 være installert branndetektorer slik at brann og branntilløp detekteres tidligst mulig for å kunne iverksette tiltak for å hindre eller redusere omfanget av en brann. Dette er et elektrisk rom og i følge OD`s regelverk er det påkrevet å benytte utstyr for tidlig varsling, sensitive detektorer som er følsomme for små konsentrasjoner av forbrenningsprodukter. Røykdetektorer for tidlig varsling (sensitive røykdetektorer) bør brukes sammen med optiske røykdetektorer. Kunde spesifikasjon I følge WHP Functional Reguirements skal det: Innstallers varme, røk og gasdetektorer i området innklusiv under

falske gulv. Det skal innstalleres individuelle punkt, høy sensitive/tidlig røk deteksjon på

innsiden av tavler slik at en tidlig start av brann i tavlene kan oppdages slik at personalet på

Vallhall kan få muligheten til å koble fra tavlene og hindre en viodre utvikling av hendelsen. Det står også at: Valg av branndetektorer skal skje på bakgrunn av en vurdering av arten brann som skal detekteres og driftsforhold som kan forekomme. I følge Norsok standard S-001 skal: I rom som inneholder strømførende elektrisk utstyr der det er nødvendig med manuelle tiltak og brannbekjempelse, skal det vurderes å bruke deteksjonssystemer for tidlig varsling av røykutvikling som er følsomme for små konsentrasjoner av forbrenningsprodukter. Eksempler på slike rom er: • Sentralt kontrollrom • Instrumentrom • Tavlerom og elektriske rom Kravet til OD §17 om branndeteksjon, NORSOK og kundespesifikasjon er tilfredsstilt ved at det er monteres 4 stk. optiske røkdetektorer inne i rommet og 2 røkdetektorer under gulvet.

25.03.02 Side 106 av 131


Battery Room Layout Valg og plassering av detektorene I Norsok S-001 punkt 9.2.1 står det: Plasseringen av brann- og gassdetektorene skal være basert på definerte scenarier, simuleringer og reelle tester. I WHP Functional RequirementsVFD-BR-Z-002 stå det at: Det skal foretas en separat studie av hver detektor som skal plasseres i området med separat dokumentasjon. Valg Valg av detektorer er basert på Norsok standard S-001 og WHP Functional Reguirements VFD-BR-Z-002. Plassering Antall røkdetektorer og fysisk plassering er valgt ut i fra erfaring, og ikke ut i fra definerte scenarier, simuleringer og reelle tester. For plassering røkdetektorene, ref. Fire & Gas Layout: FS-RI-I-5002-07 Alarm filosofi Alarmfilosofien som her er valgt er: ”Med votering” Ref. Cause & Effect FS-RI-5001-003 For nærmere begrunnelse av filosofi se kap. 4.2 alarm filosofi Aksjoner/nedstegning Krav I følge OD §17 skal det:



I følge anbefalingen fra Norsok standard S-001 er det bare krav til manuell eller automatisk nedstegning med tidsforsinkelse av elektrisk spenningsforsyning ved branndeteksjon i dette rommet.

25.03.02 Side 107 av 131


Slukkesystem Utløsning av automatisk slukkesystem, d.v.s Inergen systemet blir utløst fra Valhall kontrollrom For aksjoner og nedstegninger ref: Cause & Effect FS-RI-I-5001-03

4.5.11 Workshop Krav I følge OD §17 skal det på innrettninger der det er identifisert en risiko for at brann eller utilsiktet gassutslipp kan oppstå, være tilgjengelige systemer for å kunne detektere brann eller brennbare og helsefarlige gasser. Manuell brannmelder Det installeres 1 stk. manuell brannmelder, en ved begge dørene. Tag. No: 49-FE-M-FS11-01 Door South Layout Valg og plassering Antall brannmeldere og plassering av disse er kun basert på gjeldene regelverk, standard, interne krav og gruppens evalueringer og erfaring på området. Det er ikke foretatt noen nærmere Hazup studie eller analyse ved hjelp dataverktøy på dette feltet. For plassering av brannmelderne ref. Fire & Gas Layout and Work Package FS-RI-I-5002-08 Fire & Gas Layout FS-RI-I-0002 Work Package Alarm filosofi Alarmfilosofien som her er valgt er: ”Uten votering” Ref. Cause & Effect FS-RI-5001-003 For nærmere begrunnelse av filosofi se kap. 4.2 alarm filosofi Aksjoner For eventuelle aksjoner og nedstegninger ref.: Cause & Effect FS-RI-5001 sheet 003

25.03.02 Side 108 av 131


Workshop AUTOMATISK DETEKSJON Gassdetektorer Det blir ikke her innstallert noen gassdetektorer i verkstedet. Krav I følge OD regelverk §17 skal det: I rom med elektrisk utstyr som blir supplert av luft fra mekanisk ventilasjon HVAC, hvor rommet ligger i områder eller i nærheten hvor det kan forekomme utilsiktet gassutslipp skal det i henhold til OD regelverk §17 være plassert gassdetektorer som kan detektere gassen for å iverksette tiltak for automatisk nedstegning av det elektriske anlegget. I veiledning til §17 står det: For å innfri forskriftenes krav må gassdetektorer monteres på steder hvor det utilsiktet kan forekomme gass. For å sikre hurtig og pålitelig deteksjon og varsling av brann og branntilløp, samt utilsiktet gassutslipp, skal brann- og gassdetektorer installeres og arrangeres på en hensiktsmessig måte og i tilstrekkelig antall, dvs at gassdetektorer plasseres ut ifra en vurdering av mulige lekkasje kilder, gassprednings forhold, ventilasjonsforhold, gassens spesifikke tetthet mv Layout Valg Kravet om gassdeteksjon er innfridd ved at det er installert gassdetektorer i HVAC inntaket. Ved varmt arbeide i verkstedet skal innhentes arbeidstillatelse for varmt arbeide i henhold til firmaets sikkerinstruks på området. Det skal utføres gassmåling med bærbar gassmåler. Gassmåleren skal være tilstede i området under hele operasjonen.

25.03.02 Side 109 av 131


Workshop BRANNDETEKSJON Det installeres 2 stk. varme røkdetektorer, type Autronica BE-34/EX Tag. No: 49-FE-H-FS11-01 49-FE-H-FS11-02 Krav Det skal i følge veiledning til §17 være installert branndetektorer slik at brann og branntilløp detekteres tidligst mulig for å kunne iverksette tiltak for å hindre eller redusere omfanget av en brann. I lukkede områder der det kan oppstå betydelig og hurtig temperaturøkning, bør det brukes varmedetektorer sammen med f.eks. røykdetektorer. Kunde spesifikasjon I følge WHP Functional Reguirements skal det: Innstallers varme, røk og gasdetektorer i området innklusiv under falske gulv. Det skal innstalleres individuelle punkt, høy sensitive/tidlig røk deteksjon på innsiden av tavler slik at en tidlig start av brann i tavlene kan oppdages slik at personalet på Vallhall kan få muligheten til å koble fra tavlene og hindre en viodre utvikling av hendelsen. Det står også at: Valg av branndetektorer skal skje på bakgrunn av en vurdering av arten brann som skal detekteres og driftsforhold som kan forekomme. I følge Norsok standard S-001 skal: I rom som inneholder strømførende elektrisk utstyr der det er nødvendig med manuelle tiltak og brannbekjempelse, skal det vurderes å bruke deteksjonssystemer for tidlig varsling av røykutvikling som er følsomme for små konsentrasjoner av forbrenningsprodukter. Eksempler på slike rom er: • Sentralt kontrollrom • Instrumentrom • Tavlerom og elektriske rom Kravet til OD §17 om branndeteksjon, NORSOK og kundespesifikasjon er tilfredsstilt ved at det er monteres 4 stk. optiske røkdetektorer inne i rommet og 2 røkdetektorer under gulvet. Layout Valg og plassering av detektorene I Norsok S-001 punkt 9.2.1 står det: Plasseringen av brann- og gassdetektorene skal være basert på definerte scenarier, simuleringer og reelle tester. I WHP Functional RequirementsVFD-BR-Z-002 stå det at: Det skal foretas en separat studie av hver detektor som skal plasseres i området med separat dokumentasjon.

25.03.02 Side 110 av 131


Workshop Valg Valg av detektorer er basert på Norsok standard S-001 og WHP Functional Reguirements VFD-BR-Z-002. Plassering Antall røkdetektorer og fysisk plassering er valgt ut i fra erfaring, og ikke ut i fra definerte scenarier, simuleringer og reelle tester. For plassering røkdetektorene, ref. Fire & Gas Layout: FS-RI-I-5002-08 Alarm filosofi Alarmfilosofien som her er valgt er: ”Med votering” Ref. Cause & Effect FS-RI-5001-003 For nærmere begrunnelse av filosofi se kap. 4.2 alarm filosofi Aksjoner/nedstegning Krav I følge OD §17 skal det:



I følge anbefalingen fra Norsok standard S-001 er det bare krav til manuell nedstegning ved branndeteksjon i dette rommet. Brannslukkesystem Ved en brann i dette området vil sprinkler anlegget løses ut automatisk ved hjelp av "smelteperlene" i rommet og gi brannpumpestart og alarm. For aksjoner og nedstegninger ref: Cause & Effect FS-RI-I-5001-03

25.03.02 Side 111 av 131


4.5.12 Crane Krav I følge OD §17 skal det på innrettninger der det er identifisert en risiko for at brann eller utilsiktet gassutslipp kan oppstå, være tilgjengelige systemer for å kunne detektere brann eller brennbare og helsefarlige gasser. Manuell brannmelder Det er ikke installeres noen. manuell brannmelder i kranen. AUTOMATISK DETEKSJON GASSDETEKSJON Gassdetektorer Det installeres 1 punkt gassdetektorer, type Simrad Optronics GD10P, EExde IIC T6 I henhold til layout FS-RI-I-5002-06 Tag. No: 49-FE-G-FS10-01 Luft inntakket Krav I følge OD regelverk §17 skal det: I rom med elektrisk utstyr som blir supplert av luft fra mekanisk ventilasjon HVAC, hvor rommet ligger i områder eller i nærheten hvor det kan forekomme utilsiktet gassutslipp skal det i henhold til OD regelverk §17 være plassert gassdetektorer som kan detektere gassen for å iverksette tiltak for automatisk nedstegning av det elektriske anlegget. I veiledning til §17 står det: For å innfri forskriftenes krav må gassdetektorer monteres på steder hvor det utilsiktet kan forekomme gass. For å sikre hurtig og pålitelig deteksjon og varsling av brann og branntilløp, samt utilsiktet gassutslipp, skal brann- og gassdetektorer installeres og arrangeres på en hensiktsmessig måte og i tilstrekkelig antall, dvs at gassdetektorer plasseres ut ifra en vurdering av mulige lekkasje kilder, gassprednings forhold, ventilasjonsforhold, gassens spesifikke tetthet mv Kranmotorer (90-MA-11001) Kranen er plasser i sone 2 og må derfor ha gassdeteksjon på inntak til forbrenningsluft. Layout Valg Valg av detektorer er basert på Norsok standard S-001 og WHP Functional Reguirements VFD-BR-Z-002. Kravet om gassdeteksjon er innfridd ved at det er installert gassdetektorer i luft inntaket til maskinen. Plassering Antall detektorer og fysisk plassering er valgt ut i fra erfaring, og ikke ut i fra definerte scenarier, simuleringer og reelle tester. For plassering gassdetektorene, ref. Fire & Gas Layout: FS-RI-I-5002-02

25.03.02 Side 112 av 131


Crane Gassdeteksjon Alarm filosofi Alarmfilosofien som her er valgt er: ”Uten votering” Ref. Cause & Effect FS-RI-5001-003 For nærmere begrunnelse av filosofi se kap. 4.2 alarm filosofi Aksjoner/nedstegning Krav I følge OD §17 skal det:



I følge anbefalingen fra Norsok standard S-001 skal følgende aksjoner tre i kraft ved gass i HVAC inntak og i rommet: Ved gassdeteksjon skal kranen ha automatisk ESD etter 30 sekunder ESDII (Rød ESD) Unit SD Stenge vifter, spjeld og varme. For aksjoner ref: Cause & Effect ref: FS-RI-I-5001-03

25.03.02 Side 113 av 131


Crane Branndeteksjon Det installeres 2 stk. optiske røkdetektorer og varmedetektor, type Autronica BH-31A/EX og BE-34/EX Tag. No: 49-FE-H-FS09-01 Engine Room 49-FE-S-FS09-01 Cabin 49-FE-S-FS09-02 Engine Room Detektorer på kran blir levert ferdig fra leverandør. Førerhuset skal ha en røykdetektor. Krav Det skal i følge veiledning til §17 være installert branndetektorer slik at brann og branntilløp detekteres tidligst mulig for å kunne iverksette tiltak for å hindre eller redusere omfanget av en brann. Det står også at: Valg av branndetektorer skal skje på bakgrunn av en vurdering av arten brann som skal detekteres og driftsforhold som kan forekomme. Kravet til OD §17 om branndeteksjon, NORSOK og kundespesifikasjon er tilfredsstilt ved at det er monteres 4 stk. optiske røkdetektorer inne i rommet og 2 røkdetektorer under gulvet. Layout Valg og plassering av detektorene I Norsok S-001 punkt 9.2.1 står det: Plasseringen av brann- og gassdetektorene skal være basert på definerte scenarier, simuleringer og reelle tester. I WHP Functional RequirementsVFD-BR-Z-002 stå det at: Det skal foretas en separat studie av hver detektor som skal plasseres i området med separat dokumentasjon. Valg Valg av detektorer er basert på Norsok standard S-001 og WHP Functional Reguirements VFD-BR-Z-002. Plassering Antall røkdetektorer og fysisk plassering er valgt ut i fra erfaring, og ikke ut i fra definerte scenarier, simuleringer og reelle tester. For plassering røkdetektorene, ref. Fire & Gas Layout: FS-RI-I-5002-02 Alarm filosofi Alarmfilosofien som her er valgt er: ”Med votering” Ref. Cause & Effect FS-RI-5001-003 For nærmere begrunnelse av filosofi se kap. 4.2 alarm filosofi

25.03.02 Side 114 av 131


Aksjoner/nedstegning Krav I følge OD §17 skal det:



I følge anbefalingen fra Norsok standard S-001 er det bare krav til manuell eller automatisk nedstegning med tidsforsinkelse av elektrisk spenningsforsyning ved branndeteksjon i dette rommet. Slukkesystem Hold For aksjoner og nedstegninger ref: Cause & Effect FS-RI-I-5001-03

25.03.02 Side 115 av 131


4.6 Valg av utstyr 4.6.1 Generelt En del av utstyret som her er valgt var allerede bestemt ut i fra interne krav fra BP. Det gjelder Autronica BS-100 brannsentral og ABB Brann & Gass nodene. Vi har brukt det samme utstyret i vår design. Det som er valgt av oss er brann og gass detektorene, type terminerings og I/O kort i ABB Safeguard systemet.. For å forholde oss til en total leverandør av utstyret p.g.a av pris etc. ha vi i stor grad valgt utstyr fra samme leverandør, d.v.s Autronica. Skulle vi ha valgt en brannsentral, ville vi kanskje ha valgt AutroSafe fra Autronica eller T2000 Kontroll panel fra Thorn Security. 4.6.2 Brannsentral

Valg Her er det valgt brannsentral BS-100 fra Autronica. Begrunnelse Krav fra kunden at brannsentralen skal være BS-100 fra Autronica. Sentralen har meget gode tekniske data. Den har adresserbare brannsløyfer og kommuniserer med ABB Master Safeguard 415 F&G Noden som er brukt for SAS systemet på plattformen. 4.6.3 Brann & Gass Nodene Valg Her er det valgt ABB Safeguard 400 med doble Master Advant Controller 410 med MasterVote 3000 Output Stage (kanal) for kontroll og overvåkning av utgangssignalene. Begrunnelse Krav fra kunden BP at F &G systemet skal være ABB Safeguard 415. Vi har valgt AC410, forskjellen mellom AC415 og AC410 er at AC415 har dobbelt Rack system med ekstra I/O Rack. Vå design er basert på enkelt skap med single kabinett. ABB Safeguard systemet tilfredsstiller alle krav på området, har gode tekniske data , god funksjonalitet, meget god stabilitet med gode brukergrensesnitt. Terminering og I/O kort De forskjellige kortene som her er valgt, er valgt ut ifra hvilke type signaler som skal måles, d.v.s ut i fra ABB spesifikasjon til det enkelte kortet ,og sikkerheten som er innebygd i disse . Det blir ikke her gitt noen nærmere forklaring av disse kortene, men det henvises isteden til vedlagt skjematikk tegningene for enkelte kortene.

25.03.02 Side 116 av 131


4.6.4 Gassdetektorer Punkt og linje gassdetektorene skal måle metan gas (CH4). Punktgassdetektoren måler i område 0-100% LEL (0-5% Vol.) methane, mens linjegassdetektoren måler i område 0-4LELm (linje) Punkt gassdetektorer Valg Vi har valgt gassdetektorer fra Simrad Optronics type GD10P EExd IIC T6 i syrefast utførelse som er beregnet for zone 1, og Sieger Toxic gassdetektor type SensePoint for måling av H2 gass. Simrad GD10P gassdetektoren er basert på infrarød absorpsjon med analog 4-20 mA utgang og mikroprosessor teknologi. Sieger SensePoint gassdetektor er basert på elektrokjemisk celle. Begrunnelse Detektoren er valgt ut i fra meget gode tekniske data, og at den har vist seg å være meget driftsikker i vanskelige miljøer. Den har langtids stabilitet på bedre enn 5% av maks avlest område med en nøyaktighet på bedre enn 3% mellom 0-50% av avlesning. Linje gassdetektorer Valg Vi har valgt en optisk linje gassdetektorer fra Draeger type Polytron Pulsar Eexd ia IIC T5 i syrefast utførelse. Detektoren er basert på infrarød lys som sendes til en mottaker, hvor strålen blir delt opp i to separate kanaler, en for analyse av gassen og en for referanse. Transmitteren har 4-20mA utgang. Tilstedeværelse av hydrokarbon gass langs med strålen blir detektert fordi gassen absorberer spesielt denne bølgelengden. Begrunnelse Den er meget driftssikker og har gode tekniske data med:

• Respons tid <3s • Optisk • Lang levetid på lampen, 5 år • Ingen påvirkning fra sol eller flare

Rein og snø I lufta og skitt på linsen kan normalt ikke forårsake falske indikasjon på gass, fordi dette ikke har samme bølgelengde karakteristikk som for den målte gassen. Mottakeren er laget immun mot solstråling og resonans fra påvirkning fra roterende utstyr. En innebygd redundans av kildene sikkrer at , selv om en hendelse av kildefeil, vil systemet forbli fult funksjonell inntill transmitteren kan bli utskiftet. Motakkeren kan også sørge for at transmitteren dobler effekten (til 60kW) for å øke ”flash rate from 1Hz to 4Hz” for å øke lys fluksen når sikten er redusert på grunn av tåke. En høyere

25.03.02 Side 117 av 131


flash hastighet blir også aktivisert ved første indikasjon på gas noe som reduserer responstiden betraktelig. 4.6.4 Flammedetektorer Valg Vi har her valgt en Multi IR flammedetektor type AutroFlame X33 Eexd IIC T6 fra Det-Tronics med 4-20mA utgang levert av Autronica. Begrunnelse Transmitteren har automatisk opptisk sjekk av den enkelte sensor, og er ekstremt sensitiv men samtidig høyst skjerpet muligheter til å skille mellom brann og falsk alarm. Detektoren er 100% sol blind, og fullstendig immun for variasjoner varme og lys kilder (inkl. Halogen), bakkrunds omgivelse som sveising og Lynglimt. AutroFlame X33 detektorer har en stor synskrets, som gjør at dekningsgraden dobles i forhold til andre detektorer. Det gjør at vi kan halvere antall detektorer som igjen resulterer i en vesentlig kostbesparing. Her er det ikke noe spesielle krav fra BP eller Norsok. 4.6.5 Røkdetektorer Valg Har valg optiske røkdetektor fra Autronica type BH-31A/EX og BH-31A/S/EX. (sensitiv) Begrunnelse Krav at de skal være optiske røkdetektorer, ref. WP/IP Fire and Gas Detection Philosophy IP-AO-S-0480 og Norsok standard S-001, og at detektoren er beregnet sammen med BS-100 sentralen. Detektoren påvirkes ikke av elektrisk utstråling fra mobiltelefon o.l., er beregnet for zone 1 og 2, er meget driftssikre og stabil detektorer. 4.6.6 Varmedetektorer Valg Har valg varmedetektor fra Autronica type BEH-30/EX Begrunnelse Det er en bra, driftssikre og stabil detektorer beregnet for zone 1 & 2. Detektoren gir forvarsel ved ca. 50°C og alarm ved oppnådd alarmtemperatur, 56 o C. Benyttes ofte i områder der røkdetektorer ikke er egnet pga faren for falske alarmer.

25.03.02 Side 118 av 131


5 KONKLUSJON

5.1 Problem Innhente tilbud på utstyr Her hatt litt problemer med å hente inn tilbud på utstyr fra leverandører. Det har gått på:

• Diverse problemer med korrospodansene, d.v.s feil adressering. • Sent innkommende tilbud • Leverandør som ikke ville gi tilbud (Holta & Håland, p.g.a tapt kontrakt) • Dårlig utvalg av PC med nødvendig programvare

Dette har forsinket ferdigstilling av diverse tegninger og valg av utstyr.

5.2 Løsningsmetoder Forskrift, regelverk, interne krav og standarder For å løse oppgaven har det vært viktig å sette seg inn i gjeldene regelverk, d.v.s OD’ forskrifter for Petroleumsinstallasjoner, BP’s interne kravspesifikasjoner og Norsok Standard. Valg av utstyr Her har det vært viktig å sette seg inn i spesifikasjonene/tekniske data for det enkelte utstyret. Vi har i stor grad brukt Leverandørenes Hjemmeside for innhenting av nødvendig informasjon i tillegg til den dokumentasjonen vi har fått fra leverandør. Brannsentral Utstyret er valgt ut i fra:

• Kundespesifikasjon som satte krav til at brannsentralen skulle være fra Autronica. Brann & Gassdetektorer Vi har i stor grad valgt utstyr fra Autronica av flere grunner:

• De kunne levere alt utstyr vi trengte på deteksjonssiden (totalleverandør) • De har vært svært behjelpelig med dokumentasjon og veiledning. • God erfaring med utstyret fra tilsvarende installasjoner • Leverandør som ikke ville komme med komplett tilbud på utstyr (Holta & Håland)

Noden

• Kundespesifikasjon som stilte krav om at utstyret skulle være ABB Safeguard 415 • Inn og utganstermineringkort, kommunikasjons- og I/O kort er valgt av oss ut ifra

utstyrsmanualer fra ABB Dokumentasjon Cause & Effekt, Layout, Loop og termineringstegninger som er laget er i stor grad bygget på erfaring fra tidligere sammen med leverandør dokumentasjon for termineringer og oppkobling etc. Vi har i stor grad brukt spesialkompetansen fra den enkelte i gruppen på de enkelte ansvarsområdene.

25.03.02 Side 119 av 131


Arbeidspakke Det er laget en egen arbeidspakke FS-RI-I-0002 som beskriver installasjonen av det enkelte utstyret. Den er laget for at gruppen også skulle få en forståelse av hvordan en slik pakke lages i virkeligheten, d.v.s for et ”riktig” prosjekt. Vurderinger/filosofier Her har vi innhentet opplysninger fra kunden, d.v.s brukt de interne krav og filosofier som BP har laget, sammen med anbefalingene som ligger i Norsok standard, for valg av alarm og voteringsfilosofi. Vi har brukt gjeldende krav og filosofi fra BP når det gjelder røk og varmedeteksjon, mens vi har brukt alarm og voteringsfilosofien fra Phillips Petroleum Co. når det gjelder gassdeteksjonen. Her bruker vi ”ingen votering”, d.v.s at det er nok at en detektor detektere gas for å stenge ned utstyret og plattformen. Vi bygger på en strengere krav med hensyn til nedstegning, og at vi sier at vi stoler på dagens deteksjonsutstyret . Framdrift/arbeidsfordeling For å holde en oversikt over alle aktivitetene og kontroll på framdriften er det laget:

• Hoved framdriftsplan med ansvars og aktivitetsplan • Under framdriftsplaner for den enkelte hovedaktivitet.

25.03.02 Side 120 av 131


5.3 Vurdering av løsninger Forskrift, regelverk, interne krav og standarder Her har vi for det meste brukt hjemmesidene til den enkelte instans for å innhente nødvendig opplysninger. Valg av utstyr Brannsentral Vi ville nok ha valgt en annen type Brannsentral hvis ikke dette allerede var bestemt fra kunden, d.v.s fra BP. Det ville da kanskje stått mellom disse to sentralene:

• AutroSafe fra Autronica • T2000 Control panel fra Thorn Security (Holta & Håland)

Brann & Gassdetektorer Det er vanskelig å si hvilket utstyr vi ville valgt da vi ikke vet hvilket tilbud Holta & Håland ville ha kommet med i en virkelig anbudssituasjon. Det ville selvfølgelig i stor grad vært avhengig av pris på den totale pakken. Når det gjelder det tekniske så er utstyret i dag så bra at dette kanskje ikke ville ha noen innvirkning på valget. Noden ABB Safeguard er et meget bra system, men komplekst med mange komponenter, d.v.s Systemkort slik som termineringskort, I/O kort, Kontrollere etc. Det er forholdsvis et dyrt system. Et enklere system i oppbygning er Siemens sitt SAS system som f. eks er bygd rundt Simatid S7 PLS’en. SAS systemet har mye færre systemkort, d.v.s terminerings- og I/O kort etc. Der er nok et billigere system å implementere, men kanskje ikke så fleksibelt som ABB sitt SAS system. Dokumentasjon Koding og nummereringssystem For oppbygning av dokumentasjon, d.v.s nummerering av alle tegninger og alt utstyr, d.v.s detektorer, kabler, kabinetter etc. er det brukt følgende veiledninger og krav: Norsok standard

• Z-DP-002, Design Principles Coding System • BP sin tilleggs krav til Norsok • BP-Z-DP-002, BP Additional Technical Requirements to Norsok Standard

Arbeidspakke Den har gitt oss nyttig lærdom om hvilke dokumenter som er nødvendig for en slik installasjon, d.v.s installasjonstegninger som er nødvendige. Den har også gitt oss nyttig informasjon om hvordan et slikt dokument lages med tanke på installasjonsbeskrivelse, bestillinger (MTO & PO).

25.03.02 Side 121 av 131


Sløyfe (Loop) tegninger Løsningen som er valgt er valgt ut i fra at de skal være enkle å tegne, samtidig som de skal gi nødvendig informasjon ved feilsøking og arbeid på systemet. Det er i dag et krav til effektivisering og kostnader ved tegning slik at det i dag blir brukt Databaserte tegningssystemer med databaser som gjør at tegningene må forenkles, d.v.s uten prosessdelen og tekniske opplysninger om utstyrer. Ellers er tegningene i henhold til ISO 3511 og Norsok I-005 Vurderinger/filosofier Alarm og voteringsfilosofien som vi har valg med tanke på gassdeteksjon er ikke i henhold til kundekravene fra BP. For å kunne bruke den filosofien som vi har valgt må dette forelegges BP for ny godkjenning. Har vel kanskje inntrykk av at operatørselskapene sitter igjen med en foreldet filosofi fra den gangen det var katalytiske gasdetektorer . Framdrift/arbeidsfordeling Framdrifteplanen som er satt opp for prosjektet føler vi har vært god, og har hjulpet oss med å komme i havn med alle delene i prosjektet. Det ville vært vanskelig å få oversikt over alle aktivitetene og framdriften uten en slik Hovedframdriftsplan med underplanene. Framdriftsplanene er også brukt som statusrapporter under veis i prosjektet. Bestilling av utstyr. Vi ser vel nå, at vi kanskje i et tidligere stadiet kunne gått ut for å innhente informasjon og tilbud på utstyr.

5.4 Oppnådde mål Oppgaven med å prosjekter et brann og gass anlegg mener vi er løst i henhold til prosjektbeskrivelsen og godkjent oppgavemandat nærmere beskrevet i innledningen kap. 1.

5.5 Formål Vi mener vi har ha nådd de mål som ble satt opp i starten av prosjektet, d.v.s kunne tilegne seg nødvendig kunnskap som må til for å kunne prosjektere et komplett brann og gass anlegg for en oljeinstallasjon. Og hvilke lover, forskrifter, regler og standarder som man må måtte forholde seg til for å prosjektere et slik anlegg.

25.03.02 Side 122 av 131


6 ARBEIDSPAKKE 6.1 Arbeidspakke

Dok. No: Beskrivelse FS-RI-I-0002 Instalation of Fire and Gas Detection on Valhall

25.03.02 Side 123 av 131


7 DOKUMENTASJON

7.1 Prosjekt tegninger Prosess N/A

Instrument

Loop tegninger

Tegnings no. Beskrivelse

FS-RI-5000-01 Loop Drawing, Loop 1 Amp.unit 1 FS-RI-5000-02 Loop Drawing, Loop 1 Amp.unit 2 FS-RI-5000-03 Loop Drawing, Loop 1 Amp.unit 3 FS-RI-5000-04 Loop Drawing, Loop 1 Amp.unit 4 FS-RI-5000-05 Main Loop 1 - Sub Loop 1 FS-RI-5000-06 Main Loop 1 - Sub Loop 2 FS-RI-5000-07 Main Loop 1 - Sub Loop 3 FS-RI-5000-08 Main Loop 1 - Sub Loop 4 FS-RI-5000-09 Main Loop 1 - Sub Loop 4 FS-RI-5000-10 Main Loop 1 - Sub Loop 6 FS-RI-5000-13 Main Loop 2- Sub Loop 1 FS-RI-5000-14 Main Loop 2- Sub Loop 2. FS-RI-5000-17 Main Loop 2- Sub Loop 5 FS-RI-5000-18 Main Loop 2- Sub Loop 6 FS-RI-I-5000-30 Loop Drawing Gas Det. FS-RI-I-5000-31 Loop Drawing Gas Det. FS-RI-I-5000-32 Loop Drawing Gas Det. FS-RI-I-5000-33 Loop Drawing Gas Det. FS-RI-I-5000-34 Loop Drawing Gas Det. FS-RI-I-5000-35 Loop Drawing Gas Det. FS-RI-I-5000-36 Loop Drawing Gas Det. FS-RI-I-5000-37 Loop Drawing Gas Det. FS-RI-I-5000-38 Loop Drawing Gas Det. FS-RI-I-5000-39 Loop Drawing Gas Det. FS-RI-I-5000-40 Loop Drawing Gas Det. FS-RI-I-5000-31 Loop Drawing Gas Det. FS-RI-I-5000-32 Loop Drawing Gas Det. FS-RI-I-5000-33 Loop Drawing Gas Det. FS-RI-I-5000-34 Loop Drawing Gas Det. FS-RI-I-5000-60 Loop Drawing Fire Det. FS-RI-I-5000-61 Loop Drawing Fire Det. FS-RI-I-5000-62 Loop Drawing Fire Det. FS-RI-I-5000-63 Loop Drawing Fire Det. FS-RI-I-5000-64 Loop Drawing Fire Det.

25.03.02 Side 124 av 131


Cause & Effect Tegnings no. Beskrivelse FS-RI-5001-01 Cause & Effect FS-RI-5001-02 Cause & Effect FS-RI-5001-03 Cause & Effect

Fire & Gas Layout Tegnings no. Beskrivelse

FS-RI-5002-01 Fire & Gas Layout Helideck FS-RI-5002-02 Fire & Gas Layout Maindeck FS-RI-5002-04 Fire & Gas Layout Mezzanine Deck FS-RI-5002-05 Fire & Gas Layout Celler Deck FS-RI-5002-06 Fire & Gas Layout High/Low Voltage Room FS-RI-5002-07 Fire & Gas Layout Battery Room FS-RI-5002-08 Fire & Gas Layout HVAC Work Shop FS-RI-5002-09 Fire & Gas Layout LER FS-RI-5002-10 Fire & Gas Layout Accomodation FS-RI-5002-11 Fire & Gas Layout Office 6 Day Room

FTC Cabinet Layout Tegnings no. Beskrivelse FS-RI-I-5004-01 Cabinett 49-IU-11001 FS-RI-I-5004-02 Cabinett 49-IU-11001 FS-RI-I-5004-03 Panel layout LER Room FS-RI-I-5004-04 Cabinett 49-IU-11002

Terminal Drawing Tegnings no. Beskrivelse FS-RI-I-5005-01 Terminal Block Diagram FTC 49-IU-11001 FS-RI-I-5005-02 Terminal Block Diagram FTC 49-IU-11001 FS-RI-I-5005-03 Terminal Block Diagram FTC 49-IU-11002

F & G Block Diagram Tegnings no. Beskrivelse FS-RI-I-5006-01 F & G Block Diagram Loop 1 FS-RI-I-5006-02 F & G Block Diagram Loop 2

Hookup Tegnings no. Beskrivelse FS-RI-I-5007-01 Hookup Gas Point Detector FS-RI-I-5007-02 Hookup Gas Line Detector FS-RI-I-5007-03 Hookup Flame Detector

FS-RI-I-5007-04 Hookup Smoke Detector FS-RI-I-5007-06 Hookup Heat Detector FS-RI-I-5007-07 Hookup Man. Call Point

Topologi Tegnings no. Beskrivelse FS-RI-I-5008-01 SAS Topologi Valhall Field FS-RI-I-5008-02 SAS Topologi WHP Flank South

25.03.02 Side 125 av 131


Elektrisk N/A

7.2 Andre prosjekt dokumenter Dok. No: Beskrivelse FS-RI-I-0001 Dokument Index FS-RI-I-0002 Work package (ligger under kap. 5) FS-RI-I-1001 Drawing Index FS-RI-I-1002 Instrument Index, rev. 03 FS-RI-I-1004 F&G I/O Schedule rev. 05 FS-RI-I-1005 Cable Schedule, rev. 05 Datasheets Dok. No: Beskrivelse FS-RI-I-1006 Datasheet Point gas Detector FS-RI-I-1007 Datasheet Beam (line) gas Detector FS-RI-I-1008 Datasheet Heat Detector FS-RI-I-1009 Datasheet Smoke Detector FS-RI-I-1010 Datasheet Smoke Sensitiv Detector FS-RI-I-1011 Datasheet Manual Call Point FS-RI-I-1012 Datasheet Flame Detector

7.3 Leverandør dokumenter Andre dokumenter Tegnings no. Beskrivelse FS-HT-S-008-01 Fire & Explosion Strategy

IP-AO-S-0480 Valhall WP/IP Fire- and Gas Detection Philosophy Area Classification Drawings Dok. No: Beskrivelse

FS-HT-E-5006-001 Hazardous Area Classification Drawings, Main Deck FS-HT-E-5006-002 Hazardous Area Classification Drawings, Mezzanine Deck FS-HT-E-5006-003 Hazardous Area Classification Drawings, Celler Deck FS-HT-E-5006-004 Hazardous Area Classification Drawings, Looking South FS-HT-E-5006-005 Hazardous Area Classification Drawings, Looking East FS-HT-E-5006-006 Hazardous Area Classification Drawings, Main Deck

Cable Routing Layout Tegnings no. Beskrivelse

FS-HT-E-5005-01 Cable Rack Overviev FS-HT-E-5005-01 Cable Rack Layout Main Deck FS-HT-E-5005-01 Cable Rack lauout Celler Deck

P&ID Diagram Tegnings no. Beskrivelse FS-HT-S-5005-01 Firewater system

25.03.02 Side 126 av 131


8. KVALITETSSIKKRING

Andre dokumenter Dokument no. Beskrivelse HIVE-RI-001 Kvalitetssikkring

25.03.02 Side 127 av 131


9 UTSTYRSLISTE

9.1 Materiell liste

25.03.02 Side 128 av 131


10 VEDLEGG

10.1 Utstyrsdokumentasjon

Autronica Type: Beskrivelse

BS-100 Utstyrs beskrivelse for Brannsentral BH-31A/EX Utstyrs beskrivelse for Røkdetektor BH-31A/S/EX Utstyrs beskrivelse for Røkdetektor (Sensitiv)

BE-34/Ex Utstyrs beskrivelse for Varmedetektor BF-52/Ex Utstyrs beskrivelse for Manuell Brann Melder Simrad Optronics Type: Beskrivelse

DG-10P Utstyrs beskrivelse Punkt Gass Detektor

Draeger Type: Beskrivelse

Polytron Pulsar Utstyrs beskrivelse Linje Gass Detektor

Det-Tronics Type: Beskrivelse

AutroFlame X33 Utstyrs beskrivelse for Flamme Detektor

Sieger Type: Beskrivelse SensPoint Utstyrs beskrivelse for H2Gass Detektor ABB Type: Beskrivelse

Safeguard Advant Controller Utstyrs beskrivelse

DSTA N002/DSAI130 Skjematikk diagram DSDO 110/DSTD N021 Skjematikk diagram

10.2 OD’s Forskrifter Beskrivelse

• Sikkerhet og Kommunikasjonssystemer på Innretninger i

petroleumsvirksomheten. • Eksplosjons- og brannbeskyttelse på innretninger i petroleumsvirksomheten.

10.3 Norsok Standard S-001, Vedlegg F Beskrivelse

• Vedlegg F )Normativt) Brann- og gassdeteksjon

25.03.02 Side 129 av 131


11 HENVISNINGER

11.1 Litteraturliste

25.03.02 Side 130 av 131


12 Diverse

12.1 Framdriftsplan

12.2 Møteinnkalling

12.3 Møtereferat

12.4 Innhenting av tilbud på utstyr

12.5 Tilbud på utstyr

25.03.02 Side 131 av 131

Høgskolen I Vestfold Hovedprosjektoppgave EA 2002-4

Litteraturliste Hjemmesider Norsok Standard www.nts.no/norsok/ Autronica www.autronicafire.no Simrad Optronics http://www.simrad-optronics.com/ Utstyrsmanualer: Simrad GD-10P Holta & Håland http://www.holta-haaland.no/ Utstyrsmanualer: H2-detektor Sensepoint katalystisk gassdetektor ABB www.ABB.no Utstyrsmanual: Safeguard Advant controller 410 produktguide Dokumentasjon: Oljedirektoratet Regelverksamling for petroleumsvirksomheten. British Petroleum WHP Functional Requirements British Petroluem Fire, Explotion, Escapeway and Evacuation – FEEES British Petroleum Valhall WP/IP Fire and Gas Detection Philosophy British Petroleum Additional technical requirements to Norsok standard ABB Plot Plan over Wellhead Platform ABB Cable Layout ABB Hazardous Area Clasification ABB Valhall SAS Topoligi Autronica Utstyrsmanualer: Brannalarm sentral BS-100 Røydetektor BH-31A/EX

Tidligvarslig røykdetektor BH-31A/S/Ex Manuell brannmelder BF-502/Ex Varmedetektor BE-34/Ex Linjegassdetektor fra Draeger, Polytron Pulsar Flammedetektor fra Det-Tronics, IR Autoflame Steinar M. Hansen Kursmanualer: ABB Master Safeguard, Maintenance Advanat Controller 400, Vedlikehold I

http://www.nts.no/norsok/

http://www.autronicafire.no/

http://www.simrad-optronics.com/

http://www.holta-haaland.no/

http://www.abb.no/

Høgskolen I Vestfold Hovedprosjektoppgave EA 2002-4

Litteraturliste Norsk Standard NS-EN ISO 13702 National Fire Protection Assocition National Fire Alarm Code Handbook, NFPA72 Skadeforsikrings selskapende I Norge Regler for Automatiske Brannalarmanlegg

Documents

Hovedoppgave OPPGAVE NR · 10.3 Norsok Standard S-001, Vedlegg F 129 11 HENVISNINGER 130 11.1 Litteraturliste 130 12 Diverse 131 12.1 Framdriftsplan 131 12.2 Møteinnkalling 131 12.3