ffi:--B

E.* -.-L'.*r-. :..'

't.€. "'''ll;', ''i' , .',,' ;''

,:::, j t,!

John Naisbitt forsker på og analysererat økonomieksperter fra hele verdenPri cewaterhouseCoopers spu rte h amfor i ntern asjonale I edere.

fremtidige trender med en slik nøyaktighetkommer til ham for å få råd.om globalisering og fremtidens utfordringer

s!$f 32 NR. I / 1999 ,4,lfi/r{}fi

- Når konkurrentene dinekan gjøre det samme som

deg, betyr det at du mågjøre det bedre, raskere

og smartere, hevdertrendforsker John N aisbitt.

t ohn Naisbitt bor i Telluride, Colorado. Når

I vi forsøker i .lvtale et intervju med denne

J ,unrf" mannen, lurer.mln på om han bor fasl-

§penl til el vindussele i en jumbojel. Så oftependler han mellom sine tre boliger, foredrags-jobber og all verdens internasjonale konferanser.

PricewaterhouseCoopers (PrvC) fant den høye,

sindige, lysskjeggete forfatteren av seks best-

selgere i hans nungkarshule, i Cambridge,Massachusetts. Han holder til i en Ioftsleilig-het full av et bemerkelsesverclig utvalg av

moderne malerier og skulpturer, og stabler og

hyllemetre med bøker onr emner som strekker

seg fra etikk til inrpresjonistisk nraling. Herjobber Naisbitt jevnt og trutt r.necl sin nve bok- et samarbeidsprosjekt nrecl clatteren som erfilnrskaper. Titte en blir Hieh Tech, High Touch.

Politikk blir uvesentligPnC satte seg necl sammen med Naisbitt forå snakke onr globalisering og clet neste knippeuttorcl rl n qer han nrener i nternas1onale næri ngs-

lirsleciere r il mote. Hr,'ilke råd vil han gi

iorretning-siolk om hvordan de skal operere i

cJaqens okonorri?

- For clet iorste må de tenke på den utroligenr e q jennonrsiktigheten», sier Naisbitt. Det

iinnes inqen henrnreligheter idagens globalenrarLecl. Samticiig -conr vi h.rr begynt å ta i bruk.r\ a nse rte konr m u n i kasjonssystemer, har al le

ti I gang ti I hr erand res iorretn inplsstrategier og

nve proclukter.

For at et se skap skal få strategisk forsprang

blir clet sonr teller nrest hvordan du glør det.

- Når alle kan gjore de samme tingene som

du kan glore, må clu glore det bedre, smartere

og1 raskere, slår Naisbitt iast.

Den viktigste trenden akkurat nå er etter hans

oppfatn i ng den altomfattende bevegelsen

mot en globalisering av verdensøkonomien.Clobale økonomiske hentr n veier lynplre enninnenrikspolitiske saker. Politikk og politiskeaktører forsvinner i bakgrunnen like raskt som

de økonomiske aktørenes makt og innflytelsevokser.

- Hvis du for eksempel ser på det som har

skjedd i Sørøst Asia eller i det tidligere Sovjet-

unionen det siste året, ser du at politikk ikke

er avgjørende i det hele tatt. Det handler bare

om mennesker som forstår markedet. De

g,lobale bedriltsaktørene som opererer i

forretningsverdenen er mye viktigere på deninternasjonale arena enn statsministere ogpresidenter, hevder han og fortsetter:

- Når folk fremdeles ser på politiske valg som

viktige, er det fordi det er en av de få mulig-hetene de har til å gi uttrykk for hva de mener.

I Japan akkurat nå er politikerne helt utskiftbare.

Jeg tror heller ikke det er avgjørende hvem

som er president i USA. Det som virkeligbetyr noe er hvordan markedskreftene er

organisert. Det er de globale markedskreftene

som former dagens økonomi - ikke politikerne.

lfølge fremtidsforskeren er det slett ikke de

Øverste representantene for reg.ieringen som

har ansvar for å koordinere et lands økonomi.Fokus ligger på et selskaps individuelle presta-

sjoner, ikke de nasjonale. Og etter hvert som

tempoet i globaliseringen øker, vil vi bry oss

mindre og mindre om nasjonale statistikker.

BNP er i virkeligheten gammelt nytt.

- Vi er så sterkt involvert i alle andre økonomierat jeg kan gå så langt som til å si at det egentlig

ikke finnes en egen amerikansk økonomi. For

eksempel inkl uderer amerikanske økonomiskeresu ltatstatisti kker mu lti nasjonale selskaper

med hovedsete i USA og deres verdens-

omspennende inntekter. Men er pengene

som Microsoft har tjent i New Delhi egentliget produkt av den amerikanske Økonomien,spør Naisbitt.

- Men er det ikke viktig for hvert enkelt land

å måle sine egne økonomiske prestasjoner?

- Egentlig ikke. Vi har en svært vellykketmodell som kan gjøre det: føderasjonen av

amerikanske delstater. Du kjenner ikke tilConneticuts eller lowas BNP? Det interesserer

deg heller ikke, fordi informasjonen er umuligå få tak i, upålitelig og uviktig.

Økende stam mebevissthetNoe av paradokset trendforfatteren skriver om

i sin siste bok, The Clobal Paradox, er at

samtidig som Økonomiske grenser faller, vokser

de kulturelle forskjellene. Når vi beveger oss

mot en enkeltstående økonomi i hele verden,

vil vi oppnå økonomisk integrasjon, men vivil ikke få noen kulturell integrasjon. Overhele verden ser vi at etnisk identitet dukkeropp igjen som et direkte svar på den økono-miske globaliseringen. )o større verdens-

økonomien blir, desto mektigere blir de minste

aktørene.

MENTOfr. NR. 1 / 1999 SIDE .7:t

foranEt skritt

lohn Naisbitt er forfatterav seks internasjonalebestselgere, blanl annet

Megatrends som er solgl i

åtte mill ioner eksemplarerpå verdensbasis. Blanthans siste bøker [inner viMegatrencls Asia, Mega-trends 2000 og, ClabalParad ox. Sistnevnte vantEngland's World Review

Award som årets beste

bok i 1994. Han er også

en internasjonalt kjentforedragsholder som

foreleser for bedri[ter og

akademikere over hele

verden. Naisbitt er født i

Clenview, Utah. Han har

fem barn og ni barnebarn.

Han pendler mellom sine

hjem i Telluride, Colorado,

Cambridge, Massachusetts

og Kuala Lumpur, Malaysia.

Der var han den første

ikke-asiat som ble utnevnttil Distinguished Inter-

national Fellow ved

Institutt for Strategi- og

lnlernasjona le studier.

- Det andre paradokset er; jo mer universellevi blir, desto mer stammebevisst blir vi. På en

positiv måte, mener jeg. Det handler om

lengselen etter gruppeti I hørighet, understreker

spåmannen.

Etnisk identifikasjon blir viktig. Naisbitt mener

det har sammenheng med at jo mer økonomiskavhengig vi blir av hverandre, desto reddere

blir vi for at vår kulturelle identitet skal gå

tapt. Til og med i oppløpet til det indre marked

i Europa i 1992, ble franskmennene mer franske

og tyskerne mer tyske. Når vi hevder at dette

vil måtte innebære en endeløs rekke av etniske

konflikter, er ikke Naisbitt redd for det.

- Det tror du fordi du umiddelba( tenker på

Jugoslavia og Afril<a. Vi får jo aldri høre de

gode nyhetene. Tenk på det tidligere Sovjet-

unionen, som ble brutt opp i 15 uavhengige

stater. Det oppstod konflikter i to av dem,

men hvem ville trodd at det ville bli så Iite

bråk når man oppløste Sovjetunionen, sporNaisbitt, som absolutt ikke mener å si ..rt stater

vil viskes ut. Snarere tvert imot. Han tror vi

beveger oss mot en tid der stater ikke vil ha

noen økonomisk betydning - men når detgjelcler kulturell identitet, vil de blir mer

betydningsfulle.

Kaotiske AsiaNaisbitt tilbringer mye tid i Asia. Vi er interessert

i hvilken løsning han ser for seg når det gjelder

denne regionens økonom isl<e problenrer.

- Du kan ikke behandle Asia som en eneste

stor enhet. Du nrå se på hvert land for seg,

forl<lare r han. Taiwan, for eksempel, hadde

en vel<st på syv prosent i første kvartal i 1998.

Men i lnclonesi:r er det forferdelige tilstander.

De fleste kinesisk styrte økonomier gjør det bra.

- Dettc er et veldig, godt tidspunkt for forr-

etninger i Asia, nrener Naisbitt. Det komnrerav at avskrivingen av cle asiatisl<e v:rlutaenehar gjort ting veldig billige i forhold tilarnerikanske Collar og europeiske valutaer.

Iacl< Welch annonserte sent på vårparten at

Ceneral Electric sl<ulle investere 30 milliarderdollar i Asia i løpet av de neste tre årene.

Han sa at CE h;ir v.ært med på dette før nred

peso-krisen i Mexico - de inrresterte en

nrilliard dollar der, og dct var sv.ært vellykket.

Tr.endel<spcrten forklarer l<risen i Asia med at

de fleste asi:rtiske landene tidlig på nittitalletbegynte :i hekte sine valut.rer til den ameri-

kanske dollaren. I 1995 steg dollarendramatisk i verdi mot yen og europeiskevalutaer. De asiatiske valutaene sonr varhektet til dollaren begynte å prise seg ut av

nrarkedet. Så måtte de hekte seg av den

anrerikanske valutaen, og kaoset rrar et iaktunr.De lokale aksjemarkedene - som er unge og

svært små - stupte. Utenforstående gjordeden feilen å sidestille aktiviteten iaksje-nrarkeclet mecl den totale økonomien, men

dette dreier seg om små casino-lignendeaksjenrarkeder. Mens aksjemarkedene falt i

hele A-si.r, r,okste økonomien i 1997.

Når nocn av denr ikke vokser nå, er det ifølge\aisbitt iordi folk begynte å ta avgjørelser

basert på clet cle trodde var i ferd med å sl<je,

og sonr [r]e reilektert i aksjemarkedene. Mengrunnpr-insipoene forblir sterke. Dette er Iandnrecl 35 prosent sparingsgrad og veldig unge

nrarkecler - i l-cia er l12l,,,parten av befolkningen

uncler 15.

- Dette er o[ononrier nred mange hardt

arbe i cle ncle entreprenorer, u nderstreker Naisbitt.

D* r'.r | ,re.(.rtler og reg,jeringer som er

r ennl q innsti t overfor markedet.

- Det r i Ike ret noe om, er Japans innflytelse.

\ i i \esten ltlir fort bak lyset av alle disse

ilotte jalranskc eksportartiklene. Men de

rut:jor [rare t\'\'e prosent av økonomien. Åtti

l)ro-ient er inncnrikshandel, i en av de mest

or errequlertc nasjon:rløkonomier i dennroclerne verclen. Jap:rnerne må få regjeringen

Lrt ar hanclelen og la markedet bestemme,hcr cler h.rn.

- Dr kal es er-r futr-rrist. Hva betvr det?

Jeg prover å befinne nreg et skritt foran

resten .rv flokken - nren il<ke så langt foran at

ingcn vet at jeg går samnren med denr. Det

leg gjor er å skrive bøl<er og holde foredrag

onr clet errnet som fascinerer meg mest -

for.rnclring i verdcn, sier john Naisbitt.

St{}E 3',8 NR. I / 1999 ,&Jf§-f0&

,llj'

:

tIIt,

.,1':.!, /I

- Et av vår ticls store paraclokser er at samtidigsom de okonomiske grensene faller, så vokser

cle kulturelle forskjellene. Etnisk identitet bliret direkte st,ar på okonontisk globalisering,påpeker Naisbitt.

.4,ifiry-f0fi NR. I I 1999 §IIJS .?.;

-. . ri=.-! ri§,:- ..'-.ai;.;'.rr.r. ,i--'

I

::

t: jrå!e.

1i :}1"