Foto: Melk.no

Høgskolen i Østfold

Kosthold og konsentrasjon

Fagartikkel i pedagogikk 102

Anne ToftebergVåren 2011

Kosthold og konsentrasjon

SammendragDenne artikkelen er skrevet med den hensikt å finne ut om det er sammenheng mellom

kosthold og konsentrasjon i skolesammenheng. Det omtales en rekke næringsstoffer, med

fokus på vitaminer, mineraler, Omega-3 og -6, samt glukose. Frokostens betydning omtales

også. Forskning viser at enkelte næringsstoffer, stabilt blodsukker og frokost er av betydning

for konsentrasjonsevnen. Det ser derfor ut til at kostholdet er av betydning for

konsentrasjonsevnen i skolesituasjonen.

Kosthold og konsentrasjon

InnholdSammendrag...............................................................................................................................2

Innledning med problemstilling..................................................................................................4

Bakgrunn.....................................................................................................................................4

Næringsstoffer av betydning for konsentrasjon..........................................................................6

Flerumettede fettsyrer.............................................................................................................6

Vitaminer, mineraler og sporstoffer........................................................................................7

Blodsukker..............................................................................................................................8

Andre næringsstoffers betydning for kroppen........................................................................8

Frokost........................................................................................................................................9

Diskusjon..................................................................................................................................10

Konklusjon................................................................................................................................11

Litteratur:..................................................................................................................................12

Kosthold og konsentrasjon

Innledning med problemstilling”Et godt sted å være – et godt sted å lære” (Karlsen og Spernes i Svanberg og Wille: 2009:

281) er et velbrukt uttrykk i den norske skole. Det er hevdet over all tvil at klassemiljøet er en

viktig faktor for elevenes læring i klasserommet. Det enkelte individet, medelever og læreren

er de ulike aktørene som skal samarbeide og sammen sørge for at klasserommet blir et godt

sted å være og lære.

Kunnskapsløftet har klare mål for hva elevene skal lære, og det er høyt press på læring i

dagens skole. Elevens evne til å konsentrere seg er av stor betydning for at eleven skal være i

stand til å lære på skolen. En elev som er ukonsentrert vil ikke ha det samme utbytte av

skolehverdagen som medelever som klarer å fokusere på det som skjer i læringssituasjonen.

Det er mange faktorer som påvirker hvor godt en elev er i stand til å konsentrere seg om

skolearbeidet. Det er elevens individuelle forutsetninger, slik som egne mål, interesser og

forutsetninger, hjemmesituasjon, døgnrytme og kosthold, men det kan som nevnt også være

skolemiljøet, relasjonen til medelever og læreren, samt klasseledelsen som foregår i

klasserommet. I tillegg til dette kan det også være andre elementer som spiller inn på

konsentrasjon og læring. I denne artikkelen legges det vekt på kostholdet med ønske om å

finne ut av:

Hvilken betydning kostholdet har for barn og unges konsentrasjonsevne i

skolesammenheng?

BakgrunnI dagligtalen brukes begrepet konsentrasjon om det å følge nøye med, rette oppmerksomheten

mot noe og være våken. Når man er konsentrert er man så oppslukt at andre faktorer mer eller

mindre blir borte. Her tas det utgangspunkt i definisjonen til Gjærum & Ellertsen:

”Konsentrasjon er en viljestyrt prosess, hvor individet fokuserer både sansemessige, motoriske og kognitive evner på spesifikke elementer i miljøet rundt seg for å oppnå læring. En velger bevisst ut visse aspekter ved de inntrykkene en får i omgivelsene rundt seg, og lukker ute andre som fremstår som irrelevante for den situasjonen en befinner seg i. I hvilken grad evnen til å kunne konsentrere seg skyldes genetiske forhold, eller miljø og tillærte reaksjonsmåter har vært og blir fortsatt diskutert.” (Gjærum & Ellertsen, 2002).

Man kan derfor si at evnen til å konsentrere seg spiller inn på læring og at konsentrasjon er en

faktor som har betydning for at læring skal finne sted.

Kosthold og konsentrasjon

Kosthold er en fellesbetegnelse på de mat- og drikkevarer et individ inntar. Det har i den

senere tiden blitt fokusert stadig mer på det innholdet kostholdet vårt har. Betydningen av hva

kostholdet har å si for helse, velvære og konsentrasjon har også fått økende oppmerksomhet

blant annet i media. Det er helt tydelig at det er et tema som opptar mange mennesker. Det

norske kostholdet har vært og er i stor endring. Mange nye dietter og kostholdsråd har

kommet, med intensjon om å gi bedre kosthold og livskvalitet.

Kostholdet har en direkte innvirkning på kroppen og dens funksjoner. Matvarer inneholder en

rekke stoffer kroppen trenger for å fungere. Kostholdet har blant annet direkte innvirkning på

hjernens oppbygning og funksjon. Helsedirektoratet kom med nye kostholdsanbefalinger i

januar 2011. Her legges det vekt på et kosthold bestående av mye grønnsaker, frukt, bær,

grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og

sukker, vann anbefales brukt som tørstedrikk og det anbefales også å velge

nøkkelhullsmerkede matvarer (Helsedirektoratet: kostholdsråd).

Helsedirektoratet og Mattilsynet står bak ”nøkkelhullet”, en frivillig merkeordning som skal

gjøre det lettere for forbrukeren å velge sunnere innenfor matvaregrupper som regnes som

viktige i kostholdet. Ved å velge et nøkkelhullsmerket produkt fremfor en sammenlignbar

matvare vil man få en matvare som inneholder mindre fett, sukker og salt eller mer kostfiber.

Helsedirektoratet har utarbeidet retningslinjer for hvordan et skolemåltid bør gjennomføres og

hva det bør innholde. Disse retningslinjene er forankret i regelverket, spesielt i Lov om

grunnskolen og den videregående opplæringen (Opplæringsloven) av 17. juli 1998.

Paragraf 9a-4 Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane sier at:

”skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet”(Opplæringsloven § 9).

Også Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.1. desember 1995, kapittel III Spesielle bestemmelser § 11 Måltid, sier noe om hvordan skolemåltidet bør gjennomføres:

”Det skal finnes egnede muligheter for bespisning som også ivaretar måltidets sosiale funksjoner. Virksomheten skal i nødvendig utstrekning ha tilfredsstillende muligheter for lagring, tilberedning og servering av mat i samsvar med næringsmiddellovgivningen. Helsedirektoratets retningslinjer for matservering og måltider i skole og barnehage bør legges til grunn ved matservering slik at den ernæringsmessige verdi av måltidet sikres. Måltidets sosiale funksjon bør ivaretas ved at det er fysisk tilrettelagt for spising og avsatt tilstrekkelig tid til at trivsel oppnås” (Forskriften om miljørettet helsevern i barnehager og skole §11).

Kosthold og konsentrasjon

Disse retningslinjene er basert på forskning og anbefalinger utarbeidet av Helsedirektoratet.

Her blir det lagt vekt på at elevene bør få minimum 20 minutters matpause, tilgang på kaldt

drikkevann, trivelig spisemiljø og måltider med 3-4 timers mellomrom. Måltidet bør bestå av

enkel brødmat, melk, frukt og grønnsaker (Helsedirektoratet: Retningslinjer for

skolemåltidet).

Forskning viser at mat og mosjon gir en bedre skole. Utdanningsdirektoratet og

Helsedirektoratet gjennomførte i 2003-2006 et prosjekt med navnet ”Fysisk aktivitet og

måltider i skolen”. Formålet var å utvikle modeller som sikret en time daglig fysisk aktivitet

for elever i løpet av skoledagen og gode rammer for skolemåltidet i tråd med de nasjonale

retningslinjene. Til sammen 350 skoler arbeidet med metoder for å inkludere en times fysisk

aktivitet hver dag og et sunt kosthold. Evalueringen av dette prosjektet viste at nesten 70 % av

barneskolene og halvparten av ungdomskolene mente at elevene i svært høy eller høy grad var

blitt mer konsentrerte i undervisningen (Helsedirektoratet: Fysisk aktivitet og måltider i

skolen).

Næringsstoffer av betydning for konsentrasjonDet finnes en rekke retningslinjer, lover og forskrifter som sier noe om hvor ofte elevene bør

spise, hvordan spisepausen bør organiseres og noe om hva måltidet bør inneholde. Det står

ikke beskrevet i detalj hva brødmåltidet faktisk bør inneholde, og hva dette innholdet

eventuelt har å si på konsentrasjonsevnen.

Flerumettede fettsyrerBerit Nordstrand, overlege, spesialist i klinisk farmakologi sier at for lite antioksidanter fra rå

frukt/grønnsaker/ nøtter kan gi problemer med hukommelsen. Hun er enig i anbefalingene om

fem frukt/grønt hver dag, men sier i tillegg at barn trenger fett for at hjernen kan utvikles som

den skal. Nordstrand sier videre at vi ikke skal være så redde for fett, det er fett i kombinasjon

med sukker som er farlig. Nordstrand anbefaler foreldre å gi barna sine nøtter, spesielt

valnøtter som inneholder omega-3 og -6, som er viktig for hjernens utvikling. Nøtter kan

gjerne brukes som mellommåltid i løpet av skoledagen. Forskere har funnet at det finnes en

sammenheng mellom nivå av omega-3 i kroppen, dysleksi og ADHD (Stevenson, 2006).

Hjernen er den delen av kroppen som har høyest innehold av lipider (fettstoffer og

fettlignende stoffer), hvorav flerumettede fettsyrer utgjør 35 % av disse lipidene. En av

Kosthold og konsentrasjon

omega-3-fettsyrene spiller en viktig rolle for utvikling av hjernen, spesielt i fosterstadiet og de

første leveårene. Mangel på omega-3- fettsyrer kan gi forstyrrelser på funksjoner som syn,

oppmerksomhet, læring og hukommelse (Røyneberg 2005).

Menneskekroppen klarer ikke selv å lage omega-3-fettsyrer, som går under betegnelsen

essensielle fettsyrer. For å sikre inntaket av dem er det viktig å gi elevene/barna mat som har

høyt innhold av omega-3. Disse fettsyrene finnes i matvarer som fisk, spesielt de fete typene

som laks, sild, ørret og makrell, samt planteoljer, nøtter og avokado.

Vitaminer, mineraler og sporstofferVita betyr liv. Vitaminer er viktige organiske stoffer som kroppen trenger i riktige doser for å

fungere normalt. For å gi et bilde av hvilke innvirkninger vitaminene har for hjernen og

dermed også for konsentrasjonen presenteres det i de neste avsnittene noen eksempler på

vitaminer og hvorfor de er viktige. Vitaminene deles i to grupper, vannløselige og fettløselige.

De fettløselige er vitamin A, D, E og K, mens vitamin C og de ulike B-vitaminene er

vannløselige. De vannløselige vitaminene skiller kroppen ut gjennom urin, slik at det ikke er

fare for forgiftning ved svært høye inntak. De fettløselige derimot, skal man dosere på en mer

fornuftig måte da disse lagres i fettvevet.

Riktig mengde vitamin D kan forebygge sykdommer som autisme og ADHD, og vitamin B12

har innvirkning på kognisjon og konsentrasjon (Bourre 2006) En studie gjort på mennesker i

alderen 30-80 år viser at vitamin B12 har positiv innvirkning på kognitiv hurtighet,

konsentrasjon og informasjonsbehandling, læring av språk og hukommelse (Teunissen et al.

2003). Ungdom som ligger på nedre grensenivå for anbefalt B12-innhold i kroppen kan utvikle

tegn til kognitiv endring. I kroppen finnes en av de høyeste konsentrasjonene av vitamin C i

nerveendene i hjernen (Bourre 2006).

Mineraler og sporstoffer har en rekke ulike funksjoner i kroppen. Noen fungerer som

byggesteiner, andre er viktige for at kroppen skal klare å ta opp oksygen, forhindre at vi blir

slappe og trøtte eller har viktige roller i de kjemiske reaksjonene som foregår i levende celler

(stoffskiftet) (Bourre, 2003). Barnets fysiske vekst og kognitive utvikling avhenger derfor av

at kroppen får i seg de rette mengdene med mineraler og sporstoffer.

Kosthold og konsentrasjon

BlodsukkerDet er lettere å holde konsentrasjonen når blodsukkeret er på et jevnt og passelig nivå.

Blodsukkeret viser blodets innhold av glukose. Det beste er å holde blodsukkeret konstant,

men det stiger noe når man nettopp har spist og er lavere når det er lenge siden et måltid.

Forskning har vist at mengde tilførsel av glukose i blodet kan ha innvirkning på kognisjon

(Benton, Maconie & Williams, 2007). En person som er sulten vil derfor kunne ha

vanskeligheter med å konsentrere seg, som igjen kan føre til problemer med læringsutbyttet i

en undervisningssituasjon. Ulike matvarer har ulik påvirkning på blodsukkeret. Begrepet

glykemisk indeks (GI), som er et system for klassifisering av karbohydratinnholdet i mat som

er basert på matens evne til å heve glukosenivået i blodet sammenliknet med en tilsvarende

mengde karbohydrater fra loff eller sukker. GI sier noe om hvor raskt karbohydratene blir

gjort om til glukose. Noen matvarer gir rask blodsukkerstigning, mens andre gir en

langsommere stigning og et mer stabilt blodsukker. Eksempel på matvarer som gir rask

blodsukkerstigning er loff, brus, syltetøy og godteri, mens eksempler på matvarer som gir

langsom blodsukkerstigning er grovbrød med kokt skinke eller ost. Som en enklere

tommelfingerregel er det bedre å fokusere på å begrense inntaket av matvarer med mye tilsatt

sukker, som saft, brus og godteri.

Andre næringsstoffers betydning for kroppenProteiner har en viktig rolle i stabiliseringen av blodglukosen. Proteinene har også en

grunnleggende innflytelse på kjemiske prosesser i hjernen. Vitaminer og mineraler er

livsviktig for at alle funksjonene i kroppen skal fungere. Stoffskiftet er avhengig av vitaminer

og mineraler for å omsette maten til energi. Inneholder ikke kostholdet nok vitaminer og

mineraler til energiomsetningen må disse vitaminene og mineralene hentes fra lagre i

kroppen. For å kunne forbrenne sukker og alkohol er man avhengig av blant annet vitamin B,

sink og krom. Krom er nødvendig for å kunne omsette sukker i kroppen. Det er en hypotese at

krommangel fører til sterk trang etter sukker som igjen fører til krommangel (Bourre, 2006).

Om det er for lite av noen næringsstoffer vil det få negative konsekvenser for andre prosesser

i kroppen. Man kan derfor si at det er lett å komme inn i en ond sirkel. Denne kan brytes om

man får kunnskap om hvor viktig det er å spise variert.

Kosthold og konsentrasjon

FrokostFrokost betyr ”å bryte fasten”. I løpet av en natt uten mat og drikke går kroppen inn i en

fastemodus, hvor den begynner å spare på energilagrene. Når vi spiser frokost bryter vi denne

fasten og kroppens normale energiregulering aktiveres igjen (EUFIC)

Frokostspising gjør det lettere å komme opp i anbefalt mengde av de næringsstoffene kroppen

trenger påfyll av hver dag. Forskning viser at frokostspisere har bedre kvalitet på hele

kostholdet sitt og spiser sunnere enn frokostskulkere.

Med relativt god støtte i forskningen kan vi si at frokost gjør det lettere å konsentrere seg og

yte bedre for barn på skolen. Dette er mest merkbart jo lenger ut på formiddagen man

kommer, og tydeligere for de som har et mangelfullt kosthold enn de som er velernærte. To

studier som har sett på sammenhengen mellom konsentrasjon og frokostinntak har konkludert

med at konsentrasjonen og prestasjoner blir svekket utover formiddagen og at dette kan

motvirkes ved inntak av mat (Ingwersen et al., 2007; Muthayya et al., 2007).

Kognitive tester på 9-11 åringer viste at de som spiste frokost hadde høyere kognitiv ytelse

enn de som ikke spiste frokost (Mahoney CR et al, 2005). Sunne og friske 9-11 åringer gjorde

færre feil på hukommelsestester når de hadde spist frokost enn når de ikke hadde spist frokost

(Pollitt EJ, 1995). En studie viste at barn som droppet frokosten hadde vanskeligere for å

plukke ut viktig informasjon ved problemløsning enn skolekameratene som hadde spist

frokost (Pollitt EJ, 1995). En studie viste at en 12-åring som hopper over frokosten har

reaksjonstiden og mental kvikkhet tilsvarende en 70-årinng (Wesnes et al., 2003).

Som en oppsummering av forskningen rundt skoleelever og frokost kan man derfor si at det å

spise frokost regelmessig øker de kognitive evnene og konsentrasjonen, noe som vil hjelpe

elevene til å yte bedre på skolen. Det trengs fremdeles mer forskning på ulike frokosttyper,

men det ser ut som det er en sunn og balansert frokost som gir de gode effektene på helsen og

hjernen. Foreløpig forskning tyder på at det frokostblanding eller brødmat sammen med melk,

frukt og grønnsaker som synes å være det mest fordelaktige, fordi denne type mat brytes sakte

ned og fordeler energien over en lengre periode. Elever som har spist riktig sammensatt

frokost oppnår et blodsukkernivå som legger til rette for god konsentrasjon.

Kosthold og konsentrasjon

DiskusjonAntagelsen om at det finnes en sammenheng mellom kosthold, diett, kognisjon og atferd er et

høyst aktuelt og mye debattert tema. En god del av forskningen som er gjort på området tyder

på at kostholdet har betydning for konsentrasjonsevnen og skoleprestasjoner. Lider et barn av

vitamin eller mineralmangel eller har lavt blodsukker kan konsekvensene bli

konsentrasjonsvansker i større eller mindre omfang. Betydningen av kostholdet synes likevel

å variere, fra å være vesentlig ved underernæring, til mindre hos barn som tilsynelatende får i

seg nok mat (Stevenson 2006). Man kan også se at noen grupper i samfunnet synes å ha større

effekt av tilskudd av enkelte næringsstoffer. Eksempler på slike grupper, kan som nevnt

tidligere i artikkelen være personer med ADHD eller dysleksi.

Hva slags mat som spises kan ha ulike forklaringer og kan også speile hvem personen er og

hvilken situasjon personen er i. Mennesker spiser vanligvis de matvarer som er tilgjengelig og

enkle å få tak i. Likevel er det flere faktorer som spiller inn på det kostholdet, som smak,

tradisjoner, religion, utdanning, media, matvanene i familien og blant venner. Spesielt når

barna er små vil foreldre forme barnas kosthold. På dette tidspunktet har ikke barna selv

muligheten til å velge hva de skal spise. En dansk artikkel slår fast at det faktum at kvinner i

dag er i arbeid gir mindre tid til innkjøp, planlegging og matlaging i hjemmet. Dette fører til at

man lettere velger mer halvfabrikatet mat som inneholder mindre vitaminer og mineraler og

mer salt, og mettet fett (Felding, SA 2003).

Voksne er rollemodeller for barna sine. Dette er det viktig å poengtere ovenfor foreldre på

foreldremøter og i andre skolesammenhenger hvor foreldrene er tilstede. Det kan også være

nyttig at læreren sender et skriv hjem hvor kostholdets betydning for konsentrasjon og læring

poengteres. Skolen bør i tillegg ha en klar strategi til hva slags mat det er ønskelig at elevene

skal spise. Man har ikke anledning til å pålegge barn å spise en bestemt type mat, men ved å

gjøre foreldre og elever oppmerksomme på gevinsten av å ha et godt sammensatt kosthold,

kan man i alle fall håpe på at foreldrene vil ta problematikken alvorlig og legge til rette for at

elevene får et sunnere kosthold. En lærer må også kunne være i den posisjonen at han/hun kan

si at det er ønskelig at elevene for eksempel ikke drikker saft på skolen. Det beste vil være at

foreldrene og læreren sammen kan komme fram til føringer for kostholdet på skolen.

Kosthold og konsentrasjon

KonklusjonI denne artikkelen er det gjort rede for forskningen på kostholdets betydning for konsentrasjon

i skolesammenheng. Frokost med rett sammensetning ser ut til å ha betydning for

konsentrasjonen og derfor også på læresituasjonen den første delen av dagen.

Forskningsresultater viser også at det vil være av positiv betydning at elevene spiser

regelmessige måltider slik at man holder blodsukkeret stabilt og at man får i seg de fettsyrene,

vitaminene og mineralene kroppen har bruk for. Det vil være fornuftig å la elevene få med seg

frukt/grønnsaker og nøtter som de kan spise når de føler at de har behov for påfyll i løpet av

skoledagen. Dette vil forhindre at elevene blir slappe og trøtte. Det er vist at omega-3, jern,

vitaminene B12, C og D har en positiv effekt på konsentrasjonsevnen og derfor også på

læringen. Man kan derfor konkludere med at kostholdet har en betydning for elevenes

konsentrasjon i skolesammenheng.

Kosthold og konsentrasjon

Litteratur:

- Benton, D., Maconie, A., & Williams, C. (2007). The influence of the glycaemic load ofbreakfast on the behaviour of children in school. Physiology & Behavior, 92(4), 717-724.

- Berit Nordstrand: www.beritnordstrand.no ”Sunn mat og miljøvennlige innkjøp”, foredrag 16. februar 2011

-Bourre JM. Effects of nutrients (in food) on the structure and function of the nervous system: update on dietary requirements for brain. Part 1: micronutriens Review.J Nutr Health Aging. 2006 Sep-Oct;10(5):377-85.

- EUFIC, The European Food Information Council. www.eufic.org/article/en/artid/Regular-breakfast-healthy-habit-in-childhood/ (lest 15.03.2011)

- Felding, Susanne Ascanius. (2003). Læring krever næring: 8-22 i rapporten Skolebørn og sundhet utgitt av mejeriforeningen, Danmark.

- Gjærum, B., & Ellertsen, B. (2002). Hjerne og atferd: utviklingsforstyrrelser hos barn ogungdom i et nevrobiologisk perspektiv -et skritt videre. Oslo: Gyldendal Akademisk.

- Helsedirektoratets kostholdsråd http://www.helsedirektoratet.no/ernaering/kostholdsrad/ (lest 04.03.2011)

- Helsedirektoratets publikasjon av mat og mosjon gir en bedre skolehttp://www.helsedirektoratet.no/ernaering/skole/mat_og_mosjon_gir_bedre_skole_73279 (lest 04.03.2011)

- Helsedirektoratets Retningslinjer forskolemåltidet: http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00001/IS-0048_1192a.pdf (lest 04.03.2011)

- Ingwersen, J., Defeyter, M. A., Kennedy, D. O., Wesnes, K. A., & Scholey, A. B. (2007). Alow glycaemic index breakfast cereal preferentially prevents children's cognitiveperformance from declining throughout the morning. Appetite, 49(1), 240-244.

- Karlsen og Spernes i Svanberg og Wille: La stå!( 2009) Gyldendahl

- Mahoney CR et al. (2005) Effect of breakfast composition on cognitive processes in elementary school children Physiol. Behav. 2005: 7;85(5):635-45.

- Muthayya, S., Thomas, T., Srinivasan, K., Rao, K., Kurpad, A. V., van Klinken, J.-W., et al.(2007). Consumption of a mid-morning snack improves memory but not attention inschool children. Physiology & Behavior, 90(1), 142-150.

Kosthold og konsentrasjon

- Norsk HelseInformatikk, om høyt blodsukker; http://nhi.no/sykdommer/hormoner-og-nering/diabetes-type-1/hoyt-blodsukker-hyperglykemi-ved-type-1-diabetes-1156.html (lest 18.03.2011)

- Pollitt EJ (1995) Benefits of breakfast to cognitive performance and health.In: Breakfast Matters (1995) 95: 1134-1139

- Røyneberg, A. (2005). The impact of different dietary sources of marine polyunsaturated fattyacids on the fatty acid composition of rat brain, liver and red blood cells.

- Stevenson, J. (2006). Dietary influences on cognitive development and behaviour in children. The Proceedings Of The Nutrition Society, 65(4), 361-365.

- Teunissen CE, et al. Homocysteine: a marker for cognitive performance? A longitudinal follow-up study. J Nutr Health Aging. 2003;7(3):153-9.

- Wesnes KA et al (2003). Breakfast reduces declines in attention and memory over the morning in schoolchildren . Dec;41(3):329-31