Fulldustrubusjon

2

bladet du nå holder i hånden presenterer noe av det aller beste ved Høgskolen i bodø (Hbo) – og noe av det aller viktigste ved det at Hbo satser tungt og arbeider hardt for å bli norges neste universitet: universitetet i nordland.

Vi er nok også ganske mange som etter hvert er blitt litt lei av å høre om finans-kriser, om globalisering, om miljøpå-virkninger og forbrukssamfunnet. Ikke desto mindre er alle disse, til dels negativt ladede, begrepene uttrykk for en og samme utvikling: den verden vi lever i veves stadig tettere sammen. de handlin-ger vi foretar oss har betydning for hva som skjer andre steder, innenfor andre sektorer og interessesfærer. Få, om noen, av de utfordringene vi står overfor lar seg løse gjennom ensporet sektortenkning. det må tverrfaglighet til.

Ved Høgskolen i bodø har vi lenge dyrket tverrfagligheten som en av våre beste dy-der. For eksempel er vårt unike senter for Økologisk økonomi og etikk et uttrykk for at en sektor alene ikke er tilstrekkelig for å fatte, enn si løse, økonomiske utfordring-er. det lar seg ganske enkelt ikke gjøre uten også å bringe økologi og bærekraft inn i bildet. Vi kan ikke forbruke mer enn en jordklode – selv om vi forsøker så godt vi kan.

Vi må arbeide sammen, på tvers av alle grenser, faglige som nasjonale. disse internasjonale utfordringene skal prege forskning og faglige virksomhet ved universitetet i nordland på en særskilt måte, og universitetet skal være en aktiv bidragsyter til internasjonalt samarbeid, gjensidig forståelse og samfunnsutvikling innenfor nordområdene.

universitetet i nordland er viktig for nord-land og Høgskolen i bodø fordi:• status som universitet vil styrke insti-

tusjonens anseelse og stilling både nasjonalt og internasjonalt.

• rekruttering av høyt kvalifisert fagpersonell vil bli lettere inn til et etablert universitet.

•Mulighetene for økt rekruttering av studenter vil bli styrket

gjennom univer-sitetsstatus.

• Et universitet vil stå sterkere i forhandlinger om samarbeidsavtaler med andre utdanningsinstitusjoner og andre partnere nasjonalt og internasjonalt.

• universitetsstatus legitimerer at vi til enhver tid har faglig kompetanse på høyt internasjonalt nivå.

• universitetsgodkjenningen vil åpne for adgang til forskningsprosjekter og –midler som i utgangspunktet ikke er like lett tilgjengelig for en høgskole.

• Et universitets faglige autonomi (selvstyre) på høyere nivå gir langt bedre muligheter til å møte ønsker og behov for utdanningstilbud fra lokalt og regionalt samfunns- og næringsliv. Vi blir dermed en mer seriøs og fleksibel samarbeidspart-ner.

• universitetet vil være en viktig bidragsyter til å realisere de verdis-kapningsmulighetene som finnes i regionen.

• universitetet vil styrke den nasjonale kunnskapsallmenningen og sikre en regional fordeling av kompetanse

siden den spede begynnelse med et hundretalls studenter og en liten gruppe ansatte i torggata i bodø sentrum har det som den gang var nordland distriktshøg-skole vokst kraftig – via etableringen av Høgskolesentret i bodø – til det som i dag er Høgskolen i bodø med over 5000 studenter og vel 500 ansatte. Hbo er med andre ord også en betydelig arbeidsplass i regionen og fylket.

det er i et slikt perspektiv vi må se etabler-ingen av universitetet i nordland. Kravene til enkeltmenneskenes kunnskaper og kompetanse er økende. også innenfor de ”gamle” primærnæringene gjør kunn-skapssamfunnet sitt ubønnhørlige inntog. For eksempel er fiskeoppdrett i dag en komplisert teknologisk produksjons-prosess, der kunnskaper om fiskehelse, fôringsmetoder, datateknologi, eksport-markedsføring, genteknologi og ikke minst økonomi spiller vesentlige roller for bedriftenes suksess eller fiasko.

Vi kan, med all mulig sikkerhet, slå fast at kravene til basiskunnskaper ikke blir mindre i overskuelig fremtid, og Fakultet for biovitenskap og akvakultur er blant de aller fremste i landet når det kommer til utvikling innenfor havbruk og oppdrett.

Hbos satsing på praktisk kunnskap, en systematisk og høykompetent utvikling og forskning i profesjonsfagene, som pedagogikk, sykepleie, rehabilitering er et godt eksempel på tverrfaglig praksis.

Fakultet for samfunnsvitenskap tilbyr Phd i sosiologi på toppen av en rekke master- og bachelorutdanninger, for eksempel master i politikk og samfunnsendring, i næringslivsjournalistikk og ikke minst: I rehabilitering. I samsvar med høgskolens sterke engasjement i nordområdene er regionkontoret for Arktisk universitet plassert ved fakultetet og tilbyr bachelor i Circumpolar studies.

Handelshøgskolen er en av tre han-delshøgskoler i landet, og har sin desiderte styrke innenfor entreprenør-skap og innovasjon. I tillegg, selvsagt, til tidligere nevnte senter for Økolo-gisk økonomi og etikk. Her utdannes økonomene som skal delta i byggingen av fremtidens nordland, nord-norge og norge.

la oss til slutt nevne nordområdesen-teret, som bistår bedrifter, organisasjoner og offentlige myndigheter som ønsker å ta del i den økte aktiviteten i nordom-rådene innenfor ulike næringer.

Ved opprettelsen av senteret har HHb ønsket å samordne og videreutvikle sin kompetanse etter 17 års samarbeid med universiteter, myndigheter og næringsliv i russland.

”Verden går nok fremover, den har ikke noe annet sted å gå”, sier fru Flettfrid Andresen fra trondhjem. I det fremtidige universitetet i nordland skal vi gjøre vårt for at ”fremover” skal være riktig retning – via kunnskapssamfunnet til visdoms-samfunnet.

Velkommen!

Det beste av det godeKunnskap er gøy, viktig og nødvendig.

Av: Helen Hilleri Ruud For at Høgskolen i bodø skal bli universitetet i nordland, gjenstår det å få godkjent to dok-torgrader, én i praktisk kunnskap, eller studier av profesjonspraksis om man vil, og én i akvakultur.- jeg regner med at disse kom-mer til å være på plass i løpet av denne våren. I fjor høst hadde vi en positiv innstilling fra fagkomiteen som hadde vurdert vår doktor-gradssøknad i praktisk kunnskap, men noKut-styret ønsket flere avklaringer fra oss før vi kunne gis godkjenning. Vi har sendt svar og gjort rede for momentene som ble pekt på, og nå håper og tror vi at noKut vil se positivt på det vi har gjort og at vi vil innfri alle kriteriene, sier Pål Pedersen.

Styrket samarbeidArbeidet for å bli universitet har også styrket samarbeidet med arbeids- og næringslivet og regionale myndigheter, og rektoren avkrefter at høgskolen med sin beliggenhet 10 kilometer utenfor bodø sentrum er noe akademisk vakuum, isolert fra samfunnet rundt.

- Vi har mange gode samarbeidsprosjekter med nasjonale institusjoner som olje-direktoratet, statoilHydro, dnb nor og Helsenord. Vi samarbeider også med flere

aktører internasjonalt, ikke minst i russland. Kontakten hjelper oss å tenke stort og hjelper institusjonen å utvikle seg, og jo sterkere vi er på det faglige, jo mer attraktiv blir vi for samarbeidspartnerne, sier Pedersen.

Robust og fleksibel- Hvorfor ønsker man at en god skole som Høgskolen i Bodø skal bli universitet?- Hvis vi tenker langsiktig, vil et universitet

være en mer robust institusjonsform enn en høgskole. det er også viktig for å kunne bidra til enda bedre utvikling i regionen. dessuten har et universitet en mer fleksibel innret-ning og har større muligheter til å utvikle studie-program på alle nivå enn en høgskole, som må ”spørre om lov”. som universitet er lettere å finne partnere i utlandet, og med universitetsstatus blir man tatt mer seriøst som forskningsinstitusjon. samtidig blir det ikke mindre fokus på profesjon. som universitet skal vi gjøre det samme som vi gjør i dag på det profesjonsfaglige, men vi skal gjøre det enda bedre, sier Pedersen, og understreker hva som likevel er det aller viktigste for universitetet:- uten studenter ville hele formålet

vært vanskelig å gjøre noe med. Godt mo-tiverte og aktive studenter på campus er en forutsetning for å lykkes, sier Pedersen.

Mer og mer universitetI 2010 kan Bodø heise universitetsflagget hvis det går som rektor ved Høgskolen i Bodø, Pål Pedersen tror og håper. – Vi blir litt mer universitet for hver dag som går, sier rektoren.

Av: Per Jarl ElleHistorikerne ved Høgskolen i bodø er i gang med to store og uavhengige prosjekter: det nye historieverket om nordland i tre bind og bodøs historie i fire bind. - Arbeidet med å skrive nordlandshistorien og bodø-historien er et sammenfall i tid, men prosjektene har ulike oppdragsgivere, sier professor Alf ragnar nielssen ved Høg-skolen i bodø.

SpleiselagAlf ragnar nielssen er prosjektleder for nordlands historie. Historieprosjektet varer fra 2008 til 2012, og er et spleiselag mellom Høgskolen i bodø og nordland

fylkeskommune. Fylkespolitikerne har allerede bevilget 8,1 millioner kroner til lønns- og reisekostnader for i alt fem forfat-tere, herunder penger til markedsføring og seminarer. I tilegg skal Høgskolen i bodø dekke lønnskostnader til hovedredaktøren og øvrige administrasjonskostnader - Vi håper at det nye prosjektet om nord-landshistorien skal vise nordlendingenes mangfoldighet, hvordan vår identitet er blitt til og skape debatt om hvordan hele nord-landshistorien skal forstås, sier nielssen.

Bodø – snart 200 ården nye bodøhistorien er et frittstående prosjekt som finansieres av bodø kommune.

Førsteamanuensis svein lundestad leder dette. bind 1 av bodø-historien, som utgis i vår, omhandler de første 10 000 år fram til bodø ble kjøpstad 20.mai 1816. boken er skrevet av arkeolog Eirin Holberg og his-toriker og geograf Allan Hutchinson. de tre neste bindene av i alt fire bind skal skrives og lanseres fram mot 200 årsdagen for bodø - i 2016. - Vi har gjennom disse to prosjektene en fan-tastisk mulighet til å konsolidere vårt gode og brede historiefagmiljø ved Høgskolen i bodø. nye historiekolleger er ansatt, og vi er i gang med skrivingen også av nordlands historie, sier professor Alf ragnar nielssen.

HISTORISK SPLEISELAG FOR NORDLANDSHISTORIEN Historien om nordlendingene skal sees med nye øyne.

Ansvarlig redaktør: Pål A. PedersenRedaksjon: Helen Hillevi Ruud, Per Jarl Elle, Arne Finne

Lay-out/sats: Kris Kommedahl/Trykkeriet HBOTrykk: GTC Print AB, Luleå

3

4 5

Av: Per Jarl Elleoffentlige organisasjoner kan og vil samar-beide. det er mulig å se over de administra-tive grensene mellom stat, fylkeskommune og kommune. småkrangel kan unngås. Partnerskap kan forene offentlige ressurser om felles samfunnsmål.

Varighet og stabilitetHensikten med partnerskap i det offentlige er å få noe til i fellesskap, enten det er å bygge nye hus eller broer, realisere kultur-tiltak, styrke regionalt næringsliv eller utvikle samfunnstjenestene.- Partnerskap i det offentlige er ikke det samme som norske dugnader, men dug-nadsånden er en god parallell til denne formen for offentlig samarbeid. noen part-nerskap oppløses etter at jobben er gjort eller målet er nådd. Andre partnerskap – som Partnerskap nordland (Pn) – er en pågående regional utviklingsprosess hvor varighet og stabilitet er et viktig kriterium for samarbeidet, sier førstelektor leif-Kris-tian Monsen ved Høgskolen i bodø. leif-Kristian Monsen og førsteamanuensis Marit sundet er blant 12 samfunnsforskere ved Høgskolen i bodø som nylig har gitt ut boken ”Partnerskap. Problemløsning og politikk” (Fagbokforlaget 2008).

Pn er et organisert samarbeid mellom de tyngste offentlige aktørene i fylket, og de sterke sidene ved partnerskapet er innlysende: Vi er sterkere når vi arbeider sammen mot definerte mål, og det er vi selv om vi kan være uenige underveis. de svakere, eller mer dysfunksjonelle sidene ved partnerskapet, er derimot ikke så tydelige, sier Monsen.

Mindre kreativitet og spontanitet- Hva tenker dere på?- selv trekker mange av partene frem man-gel på helhetstenkning i partnerskapet. Men vi viser i tillegg til hvordan formali-sering og tilstivning, en fastere og triviell dagsorden på bekostning av kreativitet og spontanitet, ulike rollekrav til deltakerne og vekten på deltakernes personlige egen-skaper, utgjør noen av de mer dysfunks-jonelle sidene ved Pn. også dette bekreftet partene i intervjuene vi gjorde med dem,

sier Marit sundet.

Innflytelse og suksessPartnerskap nord

land er viktige

premissleverandører for fylkesplan og utviklingsprogrammet for nordland (uPn). Pns makt og innflytelse over utviklingen av nordlandssamfunnet, avhenger av hva de får til. Marit sundet og leif-Kristian Monsen beskriver i kapittelet ”Partnerskap eller pratnerskap” at ”for Pn vil innflytelse og suksess henge nøye sammen”, men at ”dette partnerskapet ikke lenger makter å skape universielle sannheter og opplyse

folket, og dermed ikke makter å opprett-holde sin ledende posisjon i en hierarkisk struktur”.

Svekker mulighetenForskerne leif-Kristian Monsen og Marit sundet mener at det over tid har oppstått en ”mismatch” mellom denne partner-skapskonstruksjonen og de utfordringer og arbeidsoppgaver den skal håndtere. Etter innføringen av det parlamentariske styringssystemet i fylkeskommunen, møter ikke det reelle lederskapet i Pn, noe som svekker muligheten for politisk innflytelse. - utviklingen i Pn avhenger av at prinsi-palene, eller de ”øverste” lederne møter i partnerskapet. Et annet eksempel er at

enkelte av de statlige representantene i Pn er med på å utvikle løsninger og systemer som de selv i neste omgang skal drive kontroll med. Et tredje eksempel på denne type legitimitetsproblemer oppstår når viktige partnerorganisasjoner uteblir fra Pn. Partnerne prioriterer egne interne mål og krav fremfor deltakelsen i Pn, noe som er naturlig i forhold til oppgavene deres - og fordi de må, sier leif-Kristian Monsen.

Løse regional utfordringerMonsen og sundet understreker at politik-erne i nordland er positive til partnerskap som samarbeidsform. Politikerne realiserer de gode forslag fra byråkratene.

- Partnerskap er også et alleuropeisk politisk og administrativt ideal?- ja, partnerskap i det offentlige er definitivt et barn av samarbeidstanken i Eu-landene, men partnerskap er også en nordisk, administrativ trend for å få ulike, og til dels mostridende, sektorer til å trekke sammen, sier førsteamanuensis Marit sun-det ved Høgskolen i bodø.

MER ENN PRAT I NORDLANDMen varighet og stabilitet i Partnerskap Nordland (PN) kan virke negativt på kreativiteten, viser forskere ved Høgskolen i Bodø.

Partnere om partnerskap: Varighet og stabilitet er relative verdier, også for Partnerskap Nord-land, sier førstelektor Leif-Kristian Monsen og førsteamanuensis Marit Sundet.

Kunnskap er grunnlaget- Grunnleggende kunnskap og skolerte medarbeidere er grunnlaget for god forvaltning og et livskraftig næringsliv. Høgskolen i Bodø har gitt sitt sterke bidrag til utviklingen innenfor fiskerier og ak-vakultur her i landet, sier professor Ole Torrissen.

Av: Arne Finne- Høgskolen i bodø (Hbo) gitt høyere utdan-ning i fiskeri og akvakulturrelaterte fag i over 30år, og mange markante personer i forvaltningen og i næringslivet har fått sin fagutdannelse på det som nå kalles Fakultetet for biovitenskap og akvakultur (FbA). det vitner om at Høgskolen har gitt en relevant utdannelse i et innovativt læremiljø, sier professor torrissen, en av norges største kapasiteter innenfor akvakultur.

som professor ved Hbo har torrissen en sentral rolle i å utvikle fakultetet videre, frem mot akkreditering som universitet. - Fakultetets visjon er at vi skal være en sentral kunnskapsbase for biologisk- og naturfagrelatert forvaltning og næringsliv i nord-norge. det betyr, økt fokus på

grunnleggende forskning og forskerutdan-nelse til doktorgradsutdanninger (Phd-studier). den lange kystlinjen i fylket, og den store betydningen fiske og akvakultur har, tilsier et marint fokus. Fakultetets første Phd program vil derfor komme i akvakultur og skal etter planen være etablert i løpet av våren 2009. deretter skal det etableres mastergrad- og Phd-programmer i marin økologi.

den forskningen vi driver skal være en kilde for innovasjon og nyskaping. Forskningen skal skape ny kunnskap heller enn etter-prøve gammel. Vi skal optimalisere og drive produktutvikling, understreker torrissen, - noe som krever at vi i større grad oppfordrer til nysgjerrighetsdrevet forskning. Vi må derfor både tillate og oppfordre til forskn-ing der vi ikke ser en umiddelbar praktisk anvendelse av resultatene.

og han mener forholdene ligger meget godt til rette ved Hbo. - Feltstasjonen i Mørkvedbukta fremstår i dag som en av de mest moderne forsknings-fasiliteter for akvakultur og marin økologi i Europa.

Frem for Havbruksuniversitetet! - Uten høyt kompetent arbeidskraft har vi ingen mulighet til å konkurrere med lavkostlandene, sier Paul Birger Torgnes med etter-trykk. Og han vet hva han snakker om.

Professor Ole Torrissen.

Av: Arne Finne- næringslivet i nordland er i svært stor grad påvirket av en sterk internasjonal konkur-ranse. det velferdssamfunnet som vi har klart å utvikle i norge, og som vi ønsker å opprettholde, gjør at vi dermed også har et lønns- og kostnadsnivå som ligger betydelig høyere enn i de aller fleste av de land vi konkurrerer med.

Kompetent og oppdaterttorgnes er en av de virkelige pionerene bak den rivende utviklingen oppdrettsnæringen har hatt i nordland, og han er helt klar på at det er utdanning og atter utdanning som er svaret på utfordringene fremover. - Vi klarer ikke å kompensere for våre høyere kostnader gjennom å arbeide hardere eller mer enn konkurrentene. løsningen ligger i

at vi hele tiden ligger i forkant med å utvikle ny kunnskap og ny avansert teknologi.

I og for landsdelenFor nordland er det derfor ekstra viktig å få videreutviklet Høgskolen i bodø til univer-sitetet i nordland, sier torgnes. samtidig må den nære og gode kontakten mellom høgskole og næringslivet opprettholdes og aller helst styrkes. nærhet til univer-sitetsmiljøet, både geografisk og på andre måter er særdeles viktig både for å sikre at ungdom i fylket og landsdelen utdannes for næringslivet i landsdelen og blir i landsde-len.

HavbruksuniversitetetPå havbrukssiden har høgskolen i bodø en svært sentral rolle i utdanning av ledere/

mellomledere i norsk havbruksnæring allerede i dag. På verdensbasis finnes det etter hvert mange gode tilbud som dekker deler av næringen, som fiskehelse, biologi, teknologi etc, men ingen dekker helheten i næringen og operasjonell drift bedre enn Høgskolen i bodø, sier en entusiastisk Paul birger torgnes.

Dr. philos Ole Torrissen er tilsatt som profes-sor og er prodekan, forskning, ved Høgsko-len i Bodø. I tillegg er han programleder for “Biologiske mekanismer i marine økosystem og akvakultur” ved Havforskningsinstitut-tet, han er medle m av “Faggruppe fôr til terrestriske og akvatiske dyr” i Vitenskaps-komiteen for mattrygghet, varamedlem i Rådet for dyreetikk og varamann i styret til Havbruksprogrammet i Forskningsrådet.

Paul Birger Torgnes er adm. dir. i selskapet Fjord Marin Holding ASA. Han har fiskeri- økonomisk utdannelse fra Høgskolen i Bodø og Norges Fiskerihøgskole. Han ha ca 30 års erfaring fra ulike leder-jobber i fiskeri- og havbruk-snæringen, både nasjonalt og internasjonalt.

6 7

Av: Arne Finnedet er de skjønt enige om, professor ove jakobsen, professor stig Ingebrigtsen og førstelektor Øystein nystad, alle sentrale personer ved senter for økologisk økonomi og etikk ved Høgskolen i bodø. og det ser ut til at flere og flere deler deres synspunkter på økologisk økonomi.

senteret er en samlokalisering av fagansatte og phd. studenter ved Handelshøgskolen

i bodø som arbeider med problemstill-inger som berører bedrifters miljø- og samfunnsansvar. I tillegg til å prioritere publisering av forskning i anerkjente norske og internasjonale tidsskrifter og bokforlag, legger senteret stor vekt på å utvikle et oppdatert og fremtidsrettet kurstilbud på alle studieprogrammene ved HHb. For å videreutvikle kontakten med universiteter og handelshøgskoler i inn- og utland deltar man også aktivt i en rekke ulike nettverk. det nære samarbeidet med næringsliv og offentlig forvaltning gir impulser til en kon-tinuerlig faglig utvikling ved senteret.

Alternative modeller- Vi betrakter verden som én

stor mekanisme, der vi må samhandle, ikke konkur-

rere. det er altså et

helhetsperspektiv som ligger til grunn for våre teorier omkring økonomien. situasjo-nen rundt om i verden, gjerne kalt finan-skrisen, har ikke minst gjort at vi har atskillig større pågang fra blant annet massemedi-ene. de har oppdaget at det finnes alterna-tive økonomiske modeller, reelle alternativer til vekstøkonomien.

senter for økologisk økonomi og etikk byg-ger på en forståelse som tilsier at mange

av de utfordringene vi står overfor i dag ikke kan løses innenfor de tradisjonelle fag-grensene. Økologisk økono-mi åpner for et flerfaglig samarbeid, blant annet ved å inkludere kunnskap om økosystemer, sosiale syste-mer og verdier i økonomiske analyser og beslutninger. For å håndtere mangfoldet av perspektiver og verdier er det ikke tilstrekkelig å la markedskreftene råde. Innenfor økologisk økonomi blir det argumentert for at samarbeid mellom inte-grerte aktører bør være det grunnleggende prinsipp for samhandling. det er interes-sant å konstatere at denne

erkjennelsen er mer akseptert innenfor næringsliv og forvaltning enn innenfor mange økonomiske fagmiljøer.

- Ved senteret legger vi vekt på å utvikle be-greper, teorier og modeller som åpner for en økonomisk praksis som i størst mulig grad bidrar til å utvikle et samfunn basert på høy livskvalitet i et balansert samspill med naturen, lokalt, regionalt og globalt. Fordi all erfaring tilsier at det ikke er mulig å oppnå slike målsetninger gjennom autoritære forordninger eller dogmatiske åpenbaringer, arbeider vi med å utvikle arenaer for dialog-basert samhandling. Vi har i lengre tid eksperimentert med kafédialogen som metode for å fremme kreativitet, kunnskap og bevissthet om egne og andres verdier i ulike bransjer og of-fentlige etater. I dette arbeidet har studenter

og stipendiater gitt viktige bidrag, forteller ove jakobsen.

Kretsløpsøkonomidet er kretsløpsøkonomi som fokuseres ved senter for økologisk økonomi og etikk ved Hbo, et senter det knapt finnes maken til i Europa. Enn så lenge, for interessen er økende både fra offentlige myndigheter og fagmiljøer andre steder i verden.

- Alle disse faktorene henger nøye sammen, og de kan ikke konkurrere med hverandre. Helheten, kall det gjerne det gode liv, ligger et sted i midten av dette trianglet. Økonomi og kultur er ulike verdier, naturverdiene kan ikke omregnes i penger, sier økonomene ved senter for økologisk økonomi og etikk. – Vi ser mennesket som en del av økosys-temet, og da er det innlysende at vi – som mennesker – ikke kan fortsette å bringe dette økosystemet i ubalanse.

RedistribusjonEt av de viktigste nøkkelordene for denne økonomiske modellen er begrepet ”redis-tribusjon”. Ved å innføre dette begrepet, og selvsagt også i praksis, tilføres den tradi-sjonelle produksjons- og forbruksmodellen et nytt, vesentlig, element.

- tradisjonelt, sier jakobsen, har industrien/produksjonsbedriftene tenkt på produksjon, distribusjon og forbruk. Etter forbruk har ansvaret fordunstet. Med redistribusjon menes enda større grad av gjenvinning enn det vi kjenner i dag.

Helhet for det gode livDet å bruke mer av de samme midlene som har skapt skadene for å reparere – det tror vi ikke på. Forbruk og overforbruk, basert på kreditt til folk som ikke har hatt penger, er det som skaper krisen. Og så skal man løse den samme krisen ved å pøse mer penger inn i systemet. Det rimer ikke.

- Figuren viser hvordan produksjon, distribusjon, forbruk, re-distribusjon og ny produksjon må henge sammen, og hvordan dette genererer kunnskap som igjen kommer helheten, altså oss alle, til gode. Produsentene må, før produksjonen, tenke på hvordan ting kan gjenvinnes og innhentes (redistribueres), alle må tenke på alt, understreker ove jakobsen.

- Innenfor en mer tradisjonell produksjon-forbrukslinje ville alt stoppet opp etter forbruk og endt i en kjempe søppelfylling uten verdi. Her regenereres verdier og det genereres kunnskap som reflekterer de verdiene vi vil dyrke og styrke. Her kommer en dannelses- og kunnskapsinstitusjon som det kommende universitetet i nordland inn med full tyngde.

Lære verdier For å møte samfunnets behov for økonomer med kompetanse i håndtering av komplekse problemstillinger i skjæringsfeltet mellom økonomi, miljø og samfunn, er det viktig å gi studen-tene ved HHb et kurstilbud som både utvikler den teoretiske forståelsen og de praktiske ferdighetene. Kurset ”Miljøledelse” på bachelorstudiet og ”spesialisering i økologisk økonomi” ved masterstudiet søker å integrere teoretisk og praktisk kunnskap. Gjennom arbeidet med egne prosjekter får studentene mu-lighet til å videreutvikle egne ideer. I fjor vant masterstudenter i ”spesialisering økologisk økonomi” prisen for beste oppgave både innenfor næringsliv generelt og innenfor offentlig sektor. dette er et synlig bevis på at studentenes kompetanse innen-for økologisk økonomi blir verdsatt i arbeidslivet.

Uendelig prosjekt trioen understreker også at de langt fra er motstandere av teknologi, enn si teknologisk utvikling. – snarere tvert imot, sier ove jakobsen. – Vi er for teknologien som kan hjelpe oss med å skape et bedre samfunn. det er vekstideologien som er i ferd med å kvele oss. Hvis vi ikke ser velferden i sammenheng med verdier – som er mer enn penger – vil det ikke gå oss vel her i verden.

senter for Økologisk økonomi og etikk ligger administrativt under Handelshøgskolen ved Høgskolen i bodø, men har et tverrfaglig formål og mål. For at tanken om at samarbeid er overordnet konkurranse skal kunne få grobunn i flere miljøer er det viktig for sentrets ansatte at flest mulig har kunnskap om også andres fagfelt.

- Ettersom dette er et senter som i stor grad bygger på å være i forkant, på å sette ting i sammenheng og se konsekvenser av våre samlede handlinger, så ser vi på det nesten som et uendelig prosjekt. det gir visse perspektiver, sier professor ove jakobsen.

Produksjon Økonomi ForbrukInput

Redistribusjon

Energi og materie

Kulturell bærekraftLivskvalitet

Vitale kulturinstitusjoner

NaturLivsgrunnlag

Vitale økosystemer

Økonomisk bærekraftVelferd

Rettferdig fordelt i langsiktig perspektiv

Kunnskap og verdier

Distribusjon

Output

Natur

Kultur

Bærekraftig utvikling

Produksjon Økonomi ForbrukInput

Redistribusjon

Energi og materie

Kulturell bærekraftLivskvalitet

Vitale kulturinstitusjoner

NaturLivsgrunnlag

Vitale økosystemer

Økonomisk bærekraftVelferd

Rettferdig fordelt i langsiktig perspektiv

Kunnskap og verdier

Distribusjon

Output

Natur

Kultur

Bærekraftig utvikling

Av: Arne Finne

- Handelshøgskolen i Bodø skiller seg helt klart positivt ut sammenlignet med de andre han-delshøgskolene i landet når det gjelder økolo-giske utfordringer koblet til næringslivet. Det sier miljødirektør i SAS, Niels Eirik Nertun.

- da siviløkonomiforeningen, for en del år siden, begynte å orien-tere oss mot utdanningsmiljøenes fokusering av økologi og miljø ble vi i grunnen skuffet. det syntes som om bevisstheten om miljø var større i næringslivet enn det var ved handelshøgskolene – med Handelshøgskolen i bodø som et meget hederlig unntak, sier nertun.

Stor spennviddenertun har hatt nær kontakt med senter for økologisk økonomi og etikk over flere år, og han er aller mest begeistret for at studentene får både næringslivets synspunkter og behov og de økologiske, miljømessige aspektene i samme kurs.

- På den måten, ved at næringslivet selv får presentere sine ut-fordringer, blir spennet studentene får atskillig større og bedre enn gjennom teoretiske case-studier skapt i en rent akademisk sfære. de får presentert, på en svært praktisk og realistisk måte, de dilem-maene man faktisk står overfor, og som det må søkes løsninger for. så også for siviløkonomforeningen var Handelshøgskolen i bodø vurdert å være helt på topp.

SamfunnsansvaretMiljødirektøren i flyselskapet understreker at det jo er dagens studenter som er morgendagens ledere – også i sAs. – derfor er det uhyre viktig at disse studentene får sentrale input om samfunns-ansvar og miljø. samfunnsansvarsrollen som, ikke minst store, mul-tinasjonale selskaper har, er klart endret siden de store industribyg-ginger fant sted.

som en stor arbeidsgiver og stor samfunnsaktør må bedriftene innse at de faktisk har reell innflytelse på sitt miljø, på sitt lokalsam-funn. dette gjelder både økonomisk, sosialt og helt klart miljømes-sig påvirkning.

Demokratisk modelldessuten har vi den interne dimensjonen, forholdet direkte til ansatte og deres fagforeninger, der studentene også bør kjenne inngående den skandinavisk/demokratiske bedriftsmodellen vi bekjenner oss til – en modell som gir reell innflytelse for ansatte. Her ligger også mye av det sentrale i det som angår etikken som påhviler store bedrifter – rett og slett deres reelle samfunns-ansvar. På disse feltene gjør Handelshøgskolen i bodø en formida-bel innsats, sier niels Eirik nertun.

SAS’ direktør for miljø:

Professor Stig Ingebrigtsen og professor Ove Jakobsen.

Bodø skiller seg klart ut

8 9

Av: Johan Petter BarlindhaugI årene som kommer vil universitets- og høg-skolesektoren spille en stadig viktigere rolle i nærings- og samfunnsutviklingen - og da med kvalitetsbegrepet i sentrum. den utviklin-gen vi ser vil bli preget av en stadig sterkere konkurranse mellom regioner - og en region uten et sterkt universitet som ”kompetanse-motor” vil komme ut som taper i denne konkurransen. Vinnerne vil være de regioner har naturlige fortrinn og som evner å:

•Åbyggeopprobustoginternasjonal spisskompetanse rundt de virksomheter som vil utnytte de naturlige fortrinn •Ålageetgodtognærtsamarbeidmellom universitetet og de bedrifter og institus- joner som representerer ”regionens profil”.

universitets- og høgskolemiljøene vil i tiden fremover bli utsatt for en stadig sterkere konkurranse. og da ikke bare om lærekrefter og studenter som til nå, men også som interessant samarbeidspartner for regionalt næringsliv og som deltager i store internas-jonale forskningsprosjekt.

I den internasjonale konkurranse vi nå går i møte må ambisjonene være at ”nøkkelbed-rifter” og ”nøkkelinstitusjoner” skal ha de strategisk viktigste ”hovedkontor-funksjoner” i nord-norge, dvs. Fou og forretningsut-vikling. den regionale kompetansemotor må derfor både være relevant og ha internasjon-al spisskompetanse for ikke å bli ”valgt bort” av det regionale næringsliv.

For nærings- og samfunnsutviklingen i nor-dland er det derfor av avgjørende betydning at Høgskolen i bodø får universitetsstatus. Men det må ikke stoppe der. Med et trygt ståsted som universitetet bør bodø gå aktivt inn i arbeidet med å få etablert det nordnor-ske universitetet som en samarbeidende en-het, slik vi ser i en rekke vestlige land. dette vil være nødvendig for at nord-norge skal kunne utvikle seg til den regionen som drar størst nytte av den interesse og betydning nordområdene får i tiden fremover.

Bodø som universitetsbyHvorfor er det viktig at Bodø får et fullverdig universitet? Mange vil sikkert svare at det er viktig for Bodø, men det er bare halve svaret. Det er viktig for Nordland og det er viktig for Nord-Norge.

Av: Arne Finneda det såkalte Mjøsutvalget (utvalget for høgre utdanning) la frem sin innstilling i 2000 var det mange som mente at utvalget hadde foreslått for strenge kriterier for at høgskoler skulle kunne bli godkjent som universitet. Ikke minst gjaldt dette i og rundt de tre høgskolene som, ifølge det samme utvalget, var aktuelle som nye univer-siteter: stavanger, Agder og bodø.

- la meg aller først si at jeg hele tiden har vært av den oppfatning at Høgskolen i bodø bør få uni-versitetsstatus, sier Mjøs i dag. – når vi i utvalget,

der tora Aasland (nå kunnskapsminister) var nestleder, enstemmig gikk inn for

dette som ble oppfattet som strenge kriterier så var det

godt begrunnet. det mente jeg da, og det mener jeg i dag.

Grunnen til at vi ønsket at listen skulle legges så vidt høyt var at vi ville unngå debatten om A eller b-universiteter i norge. Et skille mellom, og en debatt om, de klassiske breddeuniversitetene og de nye, mer spesialiserte universitetene, kan man leve med, men neppe med et ”A” eller ”b”-stempel.

Etter mitt beste skjønn ser vi det nå, når stavanger og Agder har fått sine universiteter på plass, og det samme vil vi se når bodø har fått sin akkredi-tering, sier ole danbolt Mjøs, som var rektor ved universitetet i tromsø i perioden 1989 til 1995.

Uten A eller B-stempel- Jeg har alltid ment at Høgskolen i Bodø må bli universitet, og jeg har ikke skiftet mening, sier Ole Danbolt Mjøs, leder av Mjøsutvalget og tidligere rektor ved Universitetet i Tromsø.

Ole Danbolt Mjøs (født 8. mars 1939 i Bergen) er lege, og var leder for Den norske Nobelkomité frem til nyttår. Han er professor dr.med., og var rektor ved Universitetet i Tromsø 1989-95. Han ble Nobelkomiteens leder i 2003, og ledet Utvalget for høgre utdanning («Mjøs-utvalget») 1998-2000.

Mjøs er kommandør av St. Olavs Orden og av Finlands løves orden.[1] Mjøs kom på en femtende plass i kåringen av Årets tromsøværing i 2007.

Av: Helen Hillevi RuudHøgskolen i bodø var alene om å tilby studiet, fram til Høgsko-len i oslo fikk godkjent et tilsvarende studium i 2007. - I oslo retter studiet seg i særlig grad mot barn og eldre, og har et mye mer medisinsk perspektiv enn i bodø. Høgskolen i bodø har et mer samfunnsvitenskapelig perspektiv, der vi vektlegger at rehabilitering handler om koordinerte tjenester, men også om å delta sosialt i samfunnet. Alle har rett til å delta i arbeidslivet og i samfunnslivet, uansett om man har en eller annen funksjonsnedsettelse. Med sitt samfunnsperspektiv fokuserer vårt studium på hele mennesket, sier studiumansvar-lig Hanne thommesen ved Fakultet for samfunnsvitenskap. Mer forskningHittil har 11 studenter gjennomført masterstudiet i rehabiliter-ing. thommesen etterlyser flere studenter og understreker at det er et økende behov for forskning innenfor området. - Vi trenger forskning som setter fokus på hvorfor vi i norge klager på tjenestene når vi har en så sjenerøs og godt utbygd velferdsstat. dersom mastergradsstudiet kan bidra til å forstå dette forholdet har studiet en samfunnsmessig nytteverdi. Vi øn-sker å utdanne tjenesteytere og forskere som kan se, problema-tisere og analysere helheten i velferdssystemet. Vi ønsker å bidra til å gjøre samfunnet tilgjengelig for alle, og å gjøre tjenestene gode for de som trenger dem, sier Hanne thommesen.

Første uteksaminerteunni borg har fagbakgrunn som psykiatrisk sykepleier og var en av de aller første som gikk ut med mastergrad i rehabilitering i juni i fjor.- studiet representerte en helhetsforståelse både i forhold til individ og samfunn. jeg fikk ny giv som jeg kunne ta med meg i praksisen, sier borg, som i sin masteroppgave under-søkte hvordan samarbeid gjøres gjennom individuell plan når rehabilitering til arbeid er målet. I sin nye jobb i oppfølgings-tjenesten for psykisk helse og rus i bodø kommune jobber hun blant annet med arbeidsrettet rehabilitering, og skal ha et særlig fokus på samarbeid gjennom bruk av individuell plan.

Individuelle behov- I oppfølgingen av brukerne oppstår det nye dimensjoner av rehabiliteringsbegrepet fordi alle har sine individuelle behov. det kan være utfordrende å få til alt i praksis, og vi har mye å hente på et styrket samarbeid mellom bruker og tjenesteyterne, sier unni borg. I følge Hanne thommesen har alle de uteksaminerte fra mas-terstudiet fått jobber med arbeidsoppgaver direkte knyttet til rehabilitering. - Flere har fått et større ansvar i høyere stillinger. også arbeidsgi-vere vet å benytte seg av kompetansen, sier thommesen.

Først med master i rehabiliteringHøgskolen i Bodø var først ut i Norge med masterstudium i rehabilitering. Studiet har ca. 15 studenter i året siden starten i 2005.

- Vi trenger forskn-ing som har fokus på hvorfor vi klager på helsetjenestene i Norge når vi har en godt utbygd velferdsstat, sier programansvarlig for Master i reha-bilitering, Hanne Thommesen.

Først i landet. Unni Borg er psykiatrisk sykepleier og en av de aller første i landet med mastergrad i rehabilitering.

Johan Petter Barlindhaug er gründer av Barlindhaug-konsernet, Nord-Norges største rådgivnings- og utbyggingsselskap. Han har en rekke private og offentlige verv, og er en sentral aktør i de politiske disku-sjonene om utvikling av nordområdene.

10 11

Av: Per Jarl ElleAntall studenter ved Høgskolen i bodø i Vesterålen er fordoblet på fire år. nå har Høgskolen nær 500 studenter som er tilknyttet studiestedet på stokmarknes.- Høgskolen i bodø får stadig flere studenter i distriktene som ønsker å bli lærere, økonomer og sosialarbeidere. det er ikke uten grunn. studiene er nett- og samlingsbaserte og studentene får den samme undervisningen og eksamen som i bodø. de fleste studentene våre er voksne i arbeid. Mange av dem har også familie. I de siste årene har vi også fått flere studenter som kommer rett fra den videregående skolen, sier barbro Fjellheim Holm.

Er i lokalsamfunnet- Vet arbeidsmarkedet i Vesterålen nok om Høgskolen i Bodø?- Ikke nok, men stadig mer. det er vårt ansvar. næringslivet og offentlig virksomhet trenger ofte hjelp til å kartlegge eget utdanningsbehov. Mange velger å studere hos oss fordi vi er i lokalsamfunnet. Alternativet er at mange potensielle studenter dropper studieplanene, sier Holm.

barbro Fjellheim Holm bodde i bodø, men flyttet hjem til sortland med mann og to barn i 2004.- jeg trivdes veldig godt som student ved Høgskolen i bodø. Men det å kunne flytte tilbake til en jobb i Vesterålen er jo å komme hjem. barna trives her, husprisene er langt gunstigere enn i en større by og vi bor i nærheten av våre nærmeste, sier hun.

Nyttig skreddersømHøgskolen i bodø studiested stokmarknes har 7 ansatte. - Vi har flere videreutdanninger og skreddersyr studietilbud etter bestilling i samarbeid med Høgskolens senter for videreutdanning og fagmiljøene på campus i bodø, sier Holm. I august starter Høgskolen i bodø et årsstudium i sosiologi på stok-marknes. - sosiologistudiet er uansett bra å starte med hvis du ikke helt vet hva du ønsker å bli. sosiologifaget er nyttig innen de fleste fagkretser, sier studiestedsleder barbro Fjellheim Holm, som selv studerer MbA ved Handelshøgskolen i bodø.

Vesterålen vet stadig mer om oss

Mange vil studere på Stokmarknes fordi vi er i lokalsamfunnet, sier studiestedsleder Barbro Fjell-heim Holm ved Høgskolen i Bodø

- Næringslivet og offentlig virksomhet trenger ofte hjelp til å kartlegge eget utdanningsbehov, sier studiestedsleder og kontorsjef Barbro Fjellheim Holm ved Studiested Stokmarknes.

Høsten 2009 starter Handelshøgskolen i Bodø opp et nytt erfaringsbasert masterstudium i

økonomi og ledelse. Studentene skal samles i Brønnøysund, Mosjøen, Sandnessjøen og Mo

i Rana. Fra venstre studiestedsleder Anne-Line Davidsen, avdelingsdirektør Steinar

Stene- Sørensen og professor Bjørn Olsen ved Handelshøgskolen i Bodø.

Unge vil studere i Mo i RanaPotensialet i Mo i Rana er stort for nye høgskolestudenter, sier studiestedsleder Anne-Line Davidsen, Høgskolen i Bodø, Stokmarknes.

Av: Per Jarl ElleAnne-line davidsen hadde en personallederstilling i Porsanger kom-mune. sommeren 2007 flyttet hun tilbake til Mo i rana med mann og tre barn. - jeg er født og oppvokst i Finnmark, men Mo i rana er et livskraftig og trivelig bysamfunn. det er viktig for meg å bli mer kjent med folk, til beste for studentene, institusjonen og regionen, sier Anne-line davidsen.

Rana følger med tidenAnne line davidsen fikk oppgaven med å lede Høgskolen i bodøs ut-vikling av studiestedet i Mo i rana. nå har Høgskolen i bodø over 300 studenter i Mo i rana. de fleste studerer fagene økonomi og ledelse (bachelor), sykepleie (bachelor) eller sosialt arbeid (bachelor). - Høgskolen i bodø har ambisjoner på Mo. det legger vi ikke skjul på. det tradisjonsrike industrisamfunnet i rana følger med tiden. rana er nå et moderne kunnskapssamfunn med gode kontakter til omver-denen, sier davidsen.

MBA HelgelandHandelshøgskolen i bodø lanserer i høst det nye masterstudiet erfa-ringsbasert MbA Helgeland. studiet er et nytt deltids masterstudium i ledelses- og økonomifag etter et initiativ fra bedrifter på Helgeland. studiet er uten studieavgift, og studentene skal samles vekselvis i Mosjøen, sandnessjøen, brønnøysund og Mo i rana. Anne-line davidsen mener at Høgskolen i bodø kan rekruttere flere studenter fra videregående skole, både lokalt og i regionen.

Å studere hjemme- Vil ikke unge mennesker heller reise bort for å oppleve noe annet?- jo, men fordelen med å være ung og studere på hjemstedet, er at man selvfølgelig kan velge å ta ett eller to semester ved et annet lærested i norge, eller i utlandet. det er også en økonomisk side ved det. Hvis man kan bo hjemme som student, behøver man ikke så mye i studielån. dessuten vet vi, ut fra en undersøkelse gjort av studenter i fjor høst, at det er en stor andel av elever fra videregående på Mo som godt kan tenke seg å studere på hjemplassen dersom studietilbudet de ønsker tilbys her, sier Anne-line davidsen.

- Unge mennesker vil studere på Mo. Høgskolen i Bodø gjør dette mulig, sier studiestedsleder Anne-Line Davidsen. Høgskolen i Bodø, Studiested Rana har i dag 22 ansatte.

- Man må jobbe jevnt med studiet utenom samlingene, og det hører selvfølgelig med, sier studentene Birgitte Johansen fra Narvik (til venstre), Anne- Berit Yttervik fra Myre og Kenneth Andreassen fra Stokmarknes.

Av: Helen Hillevi Ruud- dette er en av våre måter å vise på at vi satser på miljø, sier kontorsjef ved høgskolens driftsavdeling, Arne Martin svartnes. Miljø-torget er en stasjon for sortering av restavfall, papp og papir, plast, matavfall, batteriavfall, småelektrisk avfall, lyskildeavfall, våtavfall og drikkekartonger. den ble satt opp ved en av høgskolens kantiner i fjor høst, og ble tatt i bruk av studenter og høgskolens ansatte aller-ede før den offisielle åpningen av høgskolen som Miljøfyrtårn. En rekke miljøkravbedrifter som vil bli Miljøfyrtårn-sertifisert, må oppfylle krav som går på miljøvennlige innkjøp, levetid på produkter, kostnader og miljøbelastning, energisparing, transport til

og fra jobb/studiested, muligheter for vid-eokonferanser for å spare miljøet og estetiske krav som går på gode lokaler og vedlikehold. Ikke minst må bedriften sortere minst 75 % av avfallet den produserer. - det kravet som har vært vanskeligst å oppnå er kravet om avfallssortering, men nå kildes-orterer vi faktisk opp til 85 % av avfallet som høgskolen produserer. dette har sammen-heng med at vi har greid å få godkjent at alt av tørkepapir kan leveres som matavfall, sier Arne Martin svartnes.

UtvidesHvis miljøtorget blir en suksess, kommer tilbu-det til å bli utvidet.- dette er bare en test. Får vi dette til å fun-gere, skal vi opprette flere mindre sorter-

ingsstasjoner for matavfall, papp, papir og plast, sier svartnes, som bekrefter at det ligger svært mye arbeid bak Miljøfyrtårn-sertifiser-ingen. - Vi har oppnådd mye med å være Miljø-fyrtårn. det koster mye å etablere sortering-srunder, men til sammen er det en miljø-gevinst, og også en gevinst når det gjelder økonomi fordi vi sparer mye penger på det.

Høgskolen ledende innen miljøI fjor ble Høgskolen i Bodø som første høgskole i Norge sertifisert som Miljøfyrtårn. Det vil si at skolen tilfredsstiller en rekke krav for å drive lønnsomt og miljøvennlig. Det er miljøtorget på Høg-skolen i Bodø et synlig eksempel på.

Hent deg en sofa- Ikke kast brukbare møbler og andre nyttige ting når du skal flytte. Lever dem heller til Gjen-brukstorget og spar miljøet, oppfordrer Geir Abel Jensen ved Studentsamskipnaden i Bodø.

studentsamskipnaden følger høgskolens

fotspor og har Miljøfyrtårn-sertifisert sine kantiner. Målet er at også resten av bedriften skal bli Miljøfyrtårn. En del av miljøsatsingen er Gjenbrukstorget, som går ut på at alle som trenger å kvitte seg med møbler eller andre ting, kan levere inn disse. Møblene kan igjen bli brukt av nye studenter. Gratis - Vi har fått inn veldig mye spesielt rundt

semesterstart og semesterslutt. noe av det vi får inn er det merkelig at de vil sette ifra seg, men desto hyggeligere er det for oss. Mange av studentene er mer enn lykkelige for å få gratis møbler, og spesielt for studenter som kommer langveisfra er dette et flott tilbud, sier Geir Abel jensen, som ønsker å utvide tilbudet om mulig.- Vi ser at behovet er stort og vi håper at vi på sikt kan ha et mer permanent tilbud.

F.v. rektor Pål Pedersen ved Høgskolen i Bodø, rek-tor Göran Sandberg ved Universitetet i Umeå og rektor Matti Jakobsson ved Universitetet i Vasa.

Utvidet forskningsavtale mellom Bodø, Umeå og VasaHøgskolen i Bodø (HBO) har undertegnet en utvidet forsk-ningsavtale med Umeå Universitet og Universitetet i Vasa.

Av: Per Jarl Ellerektor Pål Pedersen ved Høgskolen i bodø har undertegnet samarbeidsavtalen med en rekke forsknings- og utdanningsinstitusjoner i umeå og Vasa.

- Vi har blant annet sterke forhåpninger om å styrke vår Eu-satsing gjennom dette samar-beidet. umeå universitet har gode forbindel-ser til både bodø og Vasa. Gjennom avtalen får vi muligheten til å styrke forbindelsene også mot Finland, sier rektor Pål Pedersen ved Høgskolen i bodø.

Godt grunnlag for samarbeid Hbo har over lang tid samarbeidet tett både med forskere og fakulteter fra umeå univer-sitet. For et par år siden la høgskolestyret ett av sine møter til umeå for å hente inspirasjon fra en by med ca 110 000 innbyggere og et universitet med drøye 30 000 studenter. I desember 2008 la Handelshøgskolen i bodø en av sine strategisamlinger til Handelshög-skolan i umeå, som er ett av fakultetene ved universitetet i umeå.

Ekstra kraft- Høgskolen i bodø har allerede i dag meget gode relasjoner til umeå. Forskere ved Han-delshøgskolen i bodø, Fakultet for samfunns-vitenskap og Fakultet for biovitenskap og Akvakultur har allerede etablerte kontakter i umeå. Med denne forskningsavtalen tilfører vi det allerede eksisterende samarbeidet ekstra kraft, sier retor Pål Pedersen.

Foto

: Mat

tias

Pett

erss

on.

Kontorsjef ved høgskolens driftsavdeling, Arne Martin Svartnes.