Medlemsblad ror Nors Entorno-~g~sk F-rening

Insekt-Nytt presenterer populærvitenskapelige oversikts- og tema-artikler om insekters (inkl. edderkoppdyr og andre land-leddyr) økologi, sys- tematikk, fysiologi, atferd, dyregeografi etc. Like- ledes trykkes artslister fra ulike områder og habita- ter, ekskursjonsrapporter, naturvern-, nytte- og skadedyrstoff, bibliografier, biografier, historikk,

Ole J. Unnve (RedaktØr)

Devegg Ruud (Fototeknisk ass.) stoff etc. Opprop og kontaktannonser er gratis for foreningens medlemmer. Språket er norsk (svensk

Redaksjonens adresse: eller dansk) glerne med et kort engelsk abstract. Våre artikler refereres i 7nnlnvirnl record.

v1 Ole J. LØnnve Universitetet i Oslo, Biologisk inst., -1. avd., Postboks 1050 Blindern, arter for ulike faunaregioner og Norge går fortsatt

til fagtidsskriftet. Derimot tar vi gjeme artikler Tlf. 02-53 56 84 som omhandler "interessante og sjeldne funnN,

notater om arters habitatvalg og levevis etc., selv Sats, lay-out, paste-up: Redaksjonen om det nødvendigvis ikke er "nytt".

Trykk: Trykk Service Als, Drammen Annonsepriser:

Insekt-Nytt utkommer 4 ganger årlig.

Bakside (svartlhvitt)

ISSN 0800-1804 ikke reproarbeid. Ved bestilling av annonser i to numre etter hverandre kan vi tilby 10% reduksjon, 25% i fire og 30% i 8 påfølgende numre.

Forsidebilde: Øyestikkeren Aeshna Abonnement: Medlemmer av Norsk Entomolu gisk Forening får Insekt-Nytt (og Fauna norv. Ser.

Foto: Ove Bergersen. " ) gratis tilsendt. Kontingenten er for 1991 kr.

Hvor mange arter finnes det?

D et har' i en del ilr pAgltt en debatt om hvor mange arter organismer det fak-

tisk finnes pA Jorden. Dette er egentlig ingen ny debatt - den har pilgiltt siden Linnds tid (1707-1778) og sikkert lenge far det ogsil. De siste ti hene har derimot debatten filtt mer vind i seilene. Bakgrunnen for dette er den usikkerhet sorn eksisterer rundt starrel- sen p l det mangfoldet av organismer sorn finnes i de tropiske regnskogene. Hvor mange arter finnes det egentlig her?

Den organismegruppe sorn har s&tt i sentrum for denne uenigheten, er insekter og andre landlevende leddyr (edderkopper, midd m. f.). Det sorn virkelig fikk " pulsen" ti1 il gil kjapt, var en coleopterolog ved navn Teny L. Erwin, sorn i 1982 publiserte en undersokelse fra et tropisk skogsomdde i Panama, hvor han kom frem ti1 at antall insektarter i de tropiske regnskogene godt kunne vaere d mange sorn 30 millioner eller enda mer, helt opp i 80 millioner. Med s l

mange insektarter kunne man rett og slett ignorere alle andre organismer, bMe planter og dyr, nth man snakker om det totale atal l arter pA Jorden. Dette tallet lil langt over det sorn tidligere var antatt (1,5 millioner) il vaere det totale antall insektarter.

Reaksjonene lot da heller ikke vente pil seg. Det var spesielt metoden i selve bereg- ningene, hvor han bl. a. gjorde en rekke antagelser bygget pil det man viste om arters saertilpasninger fra tempererte strok, som ble gjenstand for kritikk. Vi skal her ikke komme i detalj inn pil disse beregningene, men konklusjonen pil kritikken var at et antall pP flere titalls millioner virket helt urealistisk. Et antall i starrelsesorden mel-

Innhold:

Redaksjonelt ............................................................................................................ s. 1 Formannen har ordet ............................................................................................... s. 3 Hansen, Stig Otto: Noen biologiske notiser og betraktninger over billefaunaen i

Vestfold: Larviksomddet. Del 1 ......................................................................... s. 5 Fjelddalen, Jac.: Gakrucella-arter og symptomer pA planteskade i Norge

(Gnagskader pP planter - 3) ............................................................................... s. 9 Sdli, Geir E. E.: Latinsk behover ikke vaere gresk .................................................. s. 13 U e n , Astrid: Planter som forgifter humler og bier ............................................... s. 17 Oppslagstavla .......................................................................................................... s. 20 Bokanrneldelser ....................................................................................................... s. 21 Medlemsliste for Norsk Entomologisk Forening (NEF) pr. 1. januar 1992 ............ s. 23

lom 5 og 10 millioner er mer innen rekke- vidde, mente de.

Mange problemer er knyttet ti1 ti1 det B gi noe estirnat for artsrikdommen. For det f0rste er artsbegrepet i seg selv et problem (en art kan defineres sorn den st0rste popula- sjonsenhet hvor det fore& eller kan foregH en effektiv genutveksling). Dette begrepet blir saerlig vanskelig for s d organismer som f.eks. bakterier med aseksuell forme- ring. For det andre er det tvilsomt om man v$t nok om det relative forhold mellom spesialister og generalister i de tropiske regnskoger. Det H generalisere ut ifra det man vet fra tempererte str0k kan vare farlig. For det tredje vet man alt for lite om utbre- delsen ti1 de enkelte arter. Har de en vid eller snever utbredelse? For det fjerde er det ikke sikkert at det er insekter og andre leddyr som utgigr flest arter her i verden. En gruppe sorn ser ut ti1 vaere sterkt undewur- dert er rundormene (Nematoda). Disse ofte meget s d organismene, kan forekomme i enorme mengder, og finnes i naer sagt alle slags habitater. Ti1 slutt mA det en revidering ti1 for alt sorn allerde er beskrevet. Det er et faktum at mange arter er beskrevet flere ganger, og dermed finnes noen arter med flere synonym navn.

Uansett om det bare er noen fH millioner eller flere titalls rnillioner insektarter, eller for den saks skyld rundormer, blir betyd- ningen av unders0kelser av artsrikdom i tro- piske regnskoger ikke mindre av den grunn, spesielt ut ifra bevaringsmessige hensyn. Mange steder forsvinner disse skogene i et slikt tempo at det ganske sikkert forsvinner en rekke arter hvert Ar fer de i det hele tatt er blitt beskrevet. Hva vil vllre etterkommere mene om oss?

PA bakgrunn av dette ligger det store utfordringer for systematikk og faunistikk. Kartlegging av artsmangfoldet d betraktes sorn en av de store omrfder det b@r satses p4 i fremtiden. Dette.er vi rett og slett n d t ti1 skal vi forvalte naturen p4 en fornuftig n$te. Det er ikke bare i de tropiske regnskoger det er viktig H fH ryddet opp i artsmangfoldet. I

et lite land som Norge har vi heller ikke greid H skaffe oss noen tilfredstillende over- sikt. Mange grupper har vaert forscdmt i lang tid. PA Norsk entomologmcdte sorn holdes pA Kongsvoll i slutten av april d.A., vil ting som insektfaunaen i Norge s d pA dagsordenen. Vi fAr hHpe at det kommer mye bra ut av det.

Ellers sA er vel sesongen nA igang for de fleste av leserne, og vi cdnsker alle en givende og innholdsrik sommer.

Redaksjonen

Den originale "Fahre"-kassen

Insektkrsser i lyslakkert svartor med dobbelt- fakt glasslokk. Priscr er inkl. MVA

Slmliagskssse 30x40x6cm kr.300,- 40 x 50 x 6 cm kr. 360,-

Polyetyleninnkgg: 30 x 40 x 6 cm kr. 36,- 40r50x6cm kr.42,-

TILBUD: 100 stk. 40 x 50 x 6 em u l i ~ l e g g kr. 30.000,- fritt kvert Ostlands- 011IrMet.

SpeshlmPl eUer spesielle ensker - be om pris.

NOR FORM A/S 3863 L ~ D A L . TIf. OW6600

Formannen har ordet

NI mA Gmnhen vernes!

Byr&atiet maler langsom. Noen ganger maler det ikke i det hele tatt. Grgnilsen- saken synes A viere et slikt tilfelle.

For over 10 & siden foreslo Norsk Ento- mologisk Forening at G r ~ n h n i Alta kom- mune, Finnmark, burde vernes som naturre- servat. Begrunnelsen var den enestbnde sommerfuglfaunaen med et rikt innslag av subarktiske eller h0ynordiske arter. O d e t har vaert en ber0mt lokalitet i mer enn hundre &. Norge er det eneste nordiske lan- det som e n d ikke har vernet noe o d d e ut fra den v i ~ e l l ~ e fauna. Grgdsen-omrildet ble i sin tid hhdplukket for il vaere en pr0- vestein pi3 dette feltet imen vernearbeidet i Norge.

I lgpet av de siste 10 k n e har forstikl- sen for il bevare biologisk mangfold @kt, W e globalt og her ti1 lands. Blant annet har Norges Landbruksvitenskapelige Forsk- ningsrild gitt mange millioner ti1 A studere truede skogsinsekter (i prosjektet "Skog0ko- logi og flerbruk"). Milj0vemdepartementet stgtter dette prosjektet 0konomisk. "Signa- ler" ellers, Mde fra departementet og Direk- toratet for naturforvaltning, tyder pA at man gnsker A bevare biologisk mangfold pi3 gene- relt grunnlag. Da m4 man o g d ta viwellbse dyr alvorlig, der over 95% av mangfoldet ligger.

Fremdeles er G ~ d s e n en egnet "flagg- sak", der vakre dagsornmerfugler utgjfir hovedmotivet. Det fales regelrett flaut at "foregangsnasjonen" Norge og " Brundt- landskomrnisjonens hjemland" e n d ikke tar bevaring av biologisk mangfold pll alvor, og er en sinke i nordisk sammenheng.

Nylig er o g d en betydelig del av den til- grensende Altadalen foreslkt som naturre- servat. Dette betyr at man kan slil de to forslagene sammen ti1 ett stort reservat. Alta

kommune har selv 0nsket en avklaring av verneverdiene i omr?ldet.

Alt ligger nil ti1 rette for il frede Gr0d- sen. Det haster med at vi bryter "evertebrat- barrieren" i vernearbeidet.

Kjaere Milj0verndepartement: Vi er saklig utiilmodige!

Sigmund Hdgvar

Noen biologiske notiser og betraktninger over billefaunaen i Vestfold: Larviksomriidet. De l l

Stig Otto Hansen

eg vil her gi en presentasjon av insekt- J faunaen i LarviksomrPdet, eksemp- lifisert med noen av vPre sjeldnere bil- learter. Artene er samlet inn i ulike natur- typer og gir pH ingen mPte noen oversikt over kjente arter i omdidet. Artene som nevnes i dette innlegget gir likevel et inntrykk av hvor sseregen faunaen i Lar- viksomddet er.

At vi har mye fin natur l ta vare pA i Larvik, er noe alle bevisste lokalbeboere vet. Deri- mot er ikke 1 mange oppmerksomme pA at vi ogsl har natur sorn er verdt A bevare for naturens egen skyld. Disse pure perlene lig- ger ofte litt i utkanten av den vanlige turgb ers slagne landevei. Og de kalles gjerne "bi- otoper" av den rendyrkede - og rendyrken- de - entomolog og naturelsker

Det er mest personer med utst4ende ayne, sikt, hAv og eddiketer vi finner inne i disse aller helligster - alltid i hay beredskap overfor krypende, hoppende og summende insekter.

Det falger nesten av seg selv at de rene naturbiotopene er mindre p U e t enn de re- gulaere friluftsomridene. Derfor ligger de o g d lettere ti1 h h d s for inngrep av forskjel- lig "rnatnyttig" art. De utavende myndighe- ter er lettere B plivirke, for det gjar da ingen- ting om vi tar en steinete og surnpig strand ti1 bBthavn, tarrlegger ei unyttig myr eller legger ut en rnindre edellavskog ti1 et nytt

enda starre kjapesenter med hertilliggende parkeringsplass. Det er nettopp denne mang- lende forst5else for hva som kan ha reel1 verdi i naturen sorn ofte er det grunnleggen- de problemet. Derfor mA vi b1.a. foreta regi- streringer, informere de "blinde og ddve" slik at vi kan bidra ti1 A ta vare pA gjenvae- rende naturomrAder og deres livsgrunnlag for dyre-, fugle-, insekt- og plantelivet som leserne vet er brikker i det samrne akosyste- met. Vi kan ikke lenger se pi disse s d ako- systemene, naturperlene sorn verdilme, og behandle dem sorn rettslprse.

Innsamlingen av biller er forgAtt i perio- den 1988-91 og dekker et omrBde p l ca 10 kt112 (forskjellige lokali teter) beliggende mellom LAgendalen i nordcist og Solurn naer grensen ti1 Telemark i vest. Landskapet kjennetegnes i sydvestre Vestfold ved B vaere svaert smAkupert. Det ligger hundrevis av sml Askoller snytt utover i landskapet etter naturens eget forgodt befinnende, de stgrste opp mot 250 m.0.h. Dette er utvilsomt hovedksaken ti1 at det ikke er drevet saerlig omfattende kornmersiell hogst her.

Klimaet i omrAdet er kontinentalt rned relativt lite nedbar (1050 mm i Aret i Larvik) og lave vintertemperaturer (-3,7 " C middel i januar). Middeltemperaturen i juli er +16,7 "C, og det er klimatisk noe av det gunstigste vi har i Norge. Tallene er basert pA meteoro- logiske d i n g e r de siste tretti &. Det er be- tydelig innslag av gamrnel skog, og mye

vindfall i enkelte deler av o d e t . Folgende treslag er av vesentlig betydning for bille- faunaen her: bjerk, Wk, eik, osp og furu.

Av saerlige interessante billefunn vil jeg nevne:

CERAMBYCIDAE Tragosoma depsarium (Linnaeus) Deme sjeldne og lokale arten er i Norge funnet spredt, ofte enkeltvis fra HEs i nord ti1 VAy i s0r. Jeg har funnet tallrike larver og imagines (i puppekammer) i grove furustam- mer (gran i ett tilfelle o g t angrepet), pi% tre forskjellige lokaliteter; Solum, Pauler og Vestmarka.

Jeg har konstatert angrep av T. depsari - urn i over 20 vindfall innenfor ovennevnte lokaliteter. Det er ofte flere titalls larver i hver stamme. Arten angriper i folge egne observasjoner alltid soleksponerte grove vindfall pA Astopper, eller i sowestvendte skdninger/lier der hvor det ligger tallrike vindfall etter kraftfulle h0ststormer. Vindfal- lene mA ha ligget i flere Ar og det har nesten alltid dannet seg et ytre "soft9'-lag pi% mel- lom 5 og 15 cm rundt den e n d friske kjer- neveden. Det ytterste, delvis Atne laget hol- der godt pA fuktigheten, og larvene borer W e i dette laget og gH inn i selve kjerneve- den.

Den meget varme vAren og sommeren 1990 forte ti1 at forpuppingen begynte t tid- lig som 1. juni. De fleste imagines var ferdig herdet ca. 15. juni og forlot puppekammeret i perioden 19.-28. juni. I 1991 ble denne prosessen forskjevet med 4-5 uker p.g.a. en kjflligere v& og en ekstra kald juni mbed.

Mitt inntrykk er at arten er meget lokal i sprndre Vestfold men innehar en individrik stamme, kanskje den mest individrike stam- men i Skandinavia etter Gotska Sandiien i ' Sverige, hvor arten er alminnelig. Arten kre- ver skog av opprinnelig karakter med hpry kontinuitet av d d e og dwnde trier. I Europa holder arten pA A dpr ut, og det er kun fA ste- der i Norge, Sverige og Finland hvor arten

e n d har sine siste livsvilkh i ~ t a k t .

Acantocinus griseus (Fabricius) D e ~ e arten tilhorer sannsynligvis urskogs- reliktene, og er i dette Arhunderet kun funnet i sondre Vestfold og i Telemark ytre. Jeg konstaterte angrep av arten i september -89 i en forholdsvis grov, nylig d@d furustokk, lo- kalitet Pauler. Det var szrlig i de meget tynnbarkige deler av stammen mellom bar- ken og veden hvor larvene utviklet seg. De forste larvene forpuppet seg ime i veden 20. -28. april -90 og imagines var ferdig herdet 8.-14. mai. De forlot puppekammeret i peri- d e n 15.-30. rnai.

Arten har en liten, men sannsynligvis stabil populasjon i o d d e t . Arten er utvil- somt meget sjelden i Norge og kan karakte- riseres som truet gjemom sin bundenhet ti1 gammel barskogbestand.

Saperda perforafa (Pallas 1973) Arten utvikler seg i d@d osp, W e i stAende haer og i liggende stammer. Larvene utvikler seg ime i selve veden og finnes ofte i sarn- men med Xylotrechus rusticus. Arten fo- retrekker soleksponerte stammer med noe fuktig bark. De fA funnene av arten i Norge skyldes antageligvis billens forholdsvis skjulte levevis. Arten er lett A klekke og er temmelig vanlig i LarviksomrAdet. Jeg har funnet arten p i folgende lokaliteter; Tve- dalen, Vestrnarka, Pauler, Solum og Askeda- len.

Necydalis mujor (Limaeus 1758) Det foreligger mange gamle fum av denne store trebukken (figur 1). I nyere tid er det kun registrert funn fra MW, Sumdalen og ON, Vinstra. Dette kan skyldes at arten har hatt en generell tilbakegang i Norge. Imago lever imidlertid kort tid og har et skjult leve- vis ti1 tross for at arten vistnok skal oppsoke blomster. Den utvikler seg saerlig i d@de stA- ende stammer av bjerk og osp. Egne obser- vasjoner viser at arten ofte angriper de samme stammene Ar etter Pr ti1 kjerneveden delvis smuldres opp.

I Larviksoddet har jeg flere ste- der funnet gamle angrep av arten i dprde, s t lende grove bjerkes- t ammer . Fprrst den 6. juli 1991 fant jeg et friskt angrep i en meget grov Wke- stamme. Det var flere ferske fly- vehull i stam- men, og etter naermere un- bur l. Nec~dalk major. dersprkelser fat

jeg 3 imagines i puppekammer. I Oppland, nord- og sprr, og Gudbrandsdalen har jeg funnet arten tallrik i bjerk, noe som kan tyde p4 at arten lokalt er vanlig der.

Danosoma conspersum (Gyllenhal) Denne karakteristiske smelleren (figur 2) utvikler seg i gran og spesielt furu i gamle morkne stubber og liggende stammer. De fleste funn av arten i Norge stammer fra for- rige hhundre. Jeg fant to larver av arten i to forskjellige morkne stammer av furu i april 1988. Det lyktes meg l klekke disse og imago krprp ut av puppekammeret 12. august 1988.Imago overvintrer og er lettest l finne senhprstes under bark p l gamle stubber.

Arten er tidli~ere ikke kient fra "~estfold filke.

Ampedus nigroflavus

Det foreligger f l funn av arten i Norge, irnidlertid er flere av funnene av nyere dato. Arten utvikler

Figur2. Danosomacon- seg saerlig i hule spersum. stammer av forskjelli-

ge lprvtraer. Larvene utvikler seg gjerne i hule deler av stammen hpryt over marken. Om- fangsrike 200-300 & garnle stammer med forlatte hakkespettreir foretrekkes. Imago kan finnes under lprse barkflak og forlater kun u~ taksv i s vertstreet.

Arten har en kontinental utbredelse og er kun plvist langs kysten i det sydlige Norge. Jeg har funnet arten i meget grove, hule ospestammer. Stammene har vaert sC vidt svekket at kraftig vind har forhsaket starnrnebrudd 5-6 meter over bakken. Dette har gitt meg muligheten ti1 l undersprke stammene naermere. Jeg har funnet tallrike larver og imagines (i puppekamrner - april 1991) i tre stammer i den hvite, blprte, noe fuktige veden; lokalitet Vestmarka. To av stammene hadde hakkespetthull. Arten er sjelden i Norge med et begrenset utbredel- sesomrlide.

Amp. hjorti (Rye) Amp. hjorti utvikles nesten utelukkende i hule, gamle eiker. Larven finnes i det r d - brune muldet inne i eikestammen. Imago er dagaktiv og kan p l varme forsommerdager sees utenpA stammene eller krypende rundt i eikemuldet inne i stammen. Jeg har klekket fleie imagines etter innsarnling av larver fra Pauler, Tanurn, og Vestmarka. De f l funnene av arten i Norge skyldes f l passende vert- stmr og artens skjulte levevis. Arten er tidli- gere ikke gv is t i Vestfold fylke.

Amp. cardinalis (Schiodte) Arten utvikler seg i gamle, meget grove, hule, ennl levende eiketraer. Arten er i utlan- det unntaksvis funnet i bprk, ask og lind. Lar- ven lever i hard rprdmuldet ved angrepet av svovelporesopp.

Denne krevende og varmekjzre arten er utvilsomt en av v&e sjeldneste trelevende biller. Jeg har funnet flere larver, ca. 2,5 m over bakken i hard, lagdelt eikeved i en hul kjempeeik naer Larvik. Det har lykkes meg l klekke flere eksemplarer. Senere den 6. mai 1990 fant jeg ett eksemplar i mulden i bun- nen av den s a m e eiken. Arten kan sann-

synligvis karakteriseres som sterkt truet i Norge da det finnes svaert fA egnede habita- ter hvor arten har muligheter for og utvikles.

Amp. praeustus (Fabricius) Denne arten er ikke SA krevende sorn de tre foreghnde arter. Den er relativt vanlig i Lar- viksomddet. Jeg har funnet arten pA forsom- meren og senhestes i liggende morkne stam- mer av furu, gran og stAende hule eiker, ofte meget tallrik

TENEBRIONIDAE Oplocephala haemorhoidalis (Fabricius) Dette urskogsreliktet er nylig pAvist ny for landet i Telemark indre, Kviteseid (Ligaard ,1984). Arten utvikles i knuskkjuke (Fomes fomentarius), farst og fremst i kjuker sorn vokser pi4 bjerk og Mkestammer. Arten har vart i tilbakegang i Mellom-Europa og Skandinavia. I LarviksomrAdet er arten meget lokal, men tallrik der hvor den finnes.

Corticeus unicolor (Piller & Mitterpacher) Arten lever under bark pi4 b1.a. Wk og bjerk. Jeg har funnet arten i bakeskogen i Larvik og i Vestmarka i begynnelsen av mai A e d W e i -90 og -91. Jeg har og.4 funnet arten under bark pA furu. Arten opptrer ofte tallrik der den finnes. Ti1 slutt kan det vaere verd A nevne et funn

av kjempetreveps i d d , meget ornfangs- rik bjerk. Funnet ble gjort 1. mai 1991,lo- kalitet Vestfold, Lar- vik, Vestmark Tall- rike d d e eksempla- rer satt fast i flyve- hullene i den meget grove barken etter nyttelase forsak PA A

figur3. Corzi~us unico- trenge ut. Verken lor. forfatteren eller Bjamar Borgersen sorn var med pA il regi- strere denne artige iaknagelsen kjenner ti1 annet enn bartreveps i Norge 3 denne sWr-

relsen, og de utvikler seg da visselig i barh.ser. Vi harer gjerne fra fagkyndige som kan denne innsektordenen !

Jeg retter en spesiell takk ti1 Bjtirnar Borger- sen sorn har vaert en aktiv "medspiller" pA de mange flotte billeturene i LarviksomrK- det.

Litteratur:

Hansen, V. 1%6a. Biller XXIII. Trsebukke -Dan- marks Fauna 73.

Hansen, V. 1%6b. Biller XXII. Traebukke - Dan- marks Fauna 73.

Lindroth. C.H. 1961. Catalogus Coleopteroum Fen- noscandiae et Daniae. Entomologiska selskapet i lund.

Ligaard. S. 1984. Oplocephala haemorrhoidales (Fabricius, 1787) Col., Tenebrionidae ny for Norge. Fauna norv. Ser. B.

Silfverberg, H. 1979. Enumeratio Coleopteroum Fennosacandiae et Daniae. Helsingfors Bytes- forming, Helsinki.

Zachariassen, K. E. 1990. Sjekine billearter i Norge. Biller I -NINA Utredning 017: 1-83.

Forfatterens adresse: Stig Otto Hmsen

Gml. Stavernsvei 28 3250 Larvik

Gnagskader p6 planter - 3:

Galerucella-ar ter og symptomer p i planteskade i Norge Jac. Fjelddalen

e 6 norske artene av slekten Galem- D colla (Col., Chrysomelidae) er bladbiller som fortrinnsvis lever pH ville planter. Det gis en omtale av G. aquatics som skadedyr pH molte og en kort over- sikt med illustrasjon av gnagskade for artene G. nymphaeae, G. tenella, G. cal- mQliensis og G. lineoh Alle disse er opp- f0rt i vHr farste billekatalog (Siebke 1875). (G. pus&, som er phvist senere i 0 og AK, omtales ikke her).

MOLTEBLADBILLE, G. aquatica Geoffroy

Prever av biller, larver og skadde mol- teplanter (Rubus chamaemorus) fra Kauto- keino ble sendt SPV (= Statens plantevern) 26/7-1973. Bladene hadde en del gnag og hull forirsaket av billen, men hovedskaden var en sterk skjelettering p i oversiden, d.v.s.

Figur 1. Moltebladbille (G. aquatica). Larvegnag (skjelettering) pA molteblad. Foto: SPV vlB. Hammeram.

Figur 2. Moltebladbille (G. aquatica). Egg, bille- og larvegnag pA blad av myrhatt. Foto: SPV vlB. Hammeraas.

storparten av bladkjettet var spist opp av lar- ver (fig. 1). Overfladisk kunne det virke som om bladverket hadde brune flekker eller par- tier og et vissent utseende.

Av brev og pr@ver 1973-75 fremgC at angrep pi4 molte ble phvist i 1970 p i Ferdes- myrene, Neiden i Sbr-Varanger (F0) og @ket sterkt frem ti1 1975. I Kautokeino (naer Kir- kestedet) ble angrep pivist i 1972 med @ken- de skade i 1973-75. Angrepene frem ti1 1974 er forgvrig kort omtalt av Hippa & Ko- ponen (1975) i sammenheng med sterke an- grep i det nordlige Finland.

Ogsi p i 0stlandet ble funnet angrep p i molte i 1973.2918 fant jeg b& biller, larver og angrepne molteplanter ved Rowannet, Rakkestad (a), hvor den o g d hadde angre- pet myrhatt, Comarum palustre (fig. 2).

Moltebladbille er kjent fra de fleste fyl- ker i ~ o r - ~ o r ~ e , men er ny for Finnmark. Billen ovewintrer sorn imago og starter gna- get straks planten begynner i vegetere. Plan- tepNvene viste at eggene legges i hoper pil opptil 18 egg og at larvene forpuppet seg p i bladene. Livssyklus og populasjonsendring- er pil molte er naermere omtalt av Hippa et al. (1977 a).

De forste billene jeg mottok i 1973 ble bestemt ti1 G. nymphaeae (L., 1758), men kontrollbestemmelse av billespesialisten A. Strand av biller fra & prover og lokaliteter nevnt ovenfor viste at det var en naersklende art, G. aquatica Geoffroy (syn. sagittariae Gyllenhal, 1813).

Oppfatningen av hva sorn er riktig arts- navn er svaert varierende blant billespesialis- tene. Strand (1970) godtar aquatica Geoff- roy sorn god art, det samme gj0r Hansen, V. (1964). Noen betrakter aquatica som en form (underart) eller sorn synonym for nym- phaeae og andre at sagittariae er synonym for nymphaeae (Hansen, M. 1988). Imtil de taksonomiske problemer er lost velger Hip- pa & Koponen i sine publikasjoner (1975 ti1 86) A bruke begrepene G. "nymphueae" og G. nymphaeae-complex.

Angrep pil j o rdk r ble o g d pilvist i Fin- land i 1974 (Hippa & Koponen 1977 b). Hos oss forekom et tilsvarende angrep i 1984, idet skadde jordbierblad med lamer ble sendt Statens plantevern 2516 fra Lyngdal (VAY). Billene sorn klekte bestemte Torstein Kvam- me ti1 G. sagittariae (Gyllenhal, 1813). Som nevnt ovenfor angir Hansen, V. (1%4) og Strand (1970) at dette er et synonym for G. aquatica Geoffroy.

Av predatorer pA moltebladbille har Hippa & Koponen (1977 a og 1979) pivist at saerlig marihonen, Coccinella hierogly- phica (L., 1758), har stor betydning i Nord- Finland. BAde billene og larvene kan spise

store mengder av egg og larver av molte- bladbille. Hos oss er denne marih0ne-arten kjent fra alle fylker, unntatt MR. O g d brei- tegen, Rhacognatus punctatus (L.) ble pilvist sorn predator. Den er hos oss vesentlig kjent fra Sor-Norge. Jeg har funnet den i TEY 1973 og AK 1974. En snylteveps, Asecodes mento (Walker), er funnet fr% mumifiserte lamer av moltebladbille (Hippa & Koponen 1984).

Som konklusjon kan fastslh at molte- bladbille i 197&75 var Arsak ti1 stor skade med naermest totalt tap av moltebaer over store arealer i indre strok av Finnmark. An- grepet kan ha sammenheng med de uvanlig varme somrene sorn stort sett forekom i disse Arene. PA moltemyrer rned kystklima, dvs. langs kysten i Nord-Norge, forekom ikke tilsvarende opptreden og angrep. Ellers synes det som om at skadelige angrep er be- grenset ti1 de nordligste deler av artens ut- bredelsesomrAde. Som norskt navn pA arten foreslih moltebladbille.

NpIKKEROSEBLADBILLE, G. nymphueae (L., 1758)

Arten, sorn lever p i ulike vannplanter, forekommer i de fleste fylker nord ti1 Troms. Skade pA bladene av stor nokkerose, Nym- phaea alba, ble phis t i Rogaland i 1955

Figur 3. N0kkemebladbille (G. nymphueae). Egg, bille- og larvegnag pB bladene av stor n0kkem. Foto: SPV vlB. Hammeram.

(Fjelddalen 1963). Senere har jeg gjort en rekke funn i 0, AK og TEY. Bladene blir vanligvis angrepet fra oversiden, men blad sorn ikke flyter pA vannet angripes fra begge sider og kan bli fullstendig gjennomhullet (fig. 3). Tilsvarende skade er funnet $ myr- hatt, Comarum palustre i Rakkestad (0). Bestemmelsen av arten er kontrollert av Andr. Strand.

Det finnes o g d eksempel pa kulturplan- ter sorn vertplante, idet den i Finland er p b vist som skadedyr p l jordbier i 1954 og 1958 (Vappula 1%5).

JORDBBRBLADBILLE, G. tenella (L., 1761)

Det norske navnet burde kanskje ha vaxt mjdurtbladbille, da den absolutt vanligste vertplanten er mj$durt, Filipendula ulmaria. Symptomene pA bladskaden fremgh av fig. 4. Arten er kjent fra alle fylker.

Angrep pA hagejordbaer, Fragaria cult., bleTunnet f$rste gang i 1929 i Asker (AK) og Tj$me (VE) (Schoyen, T. H. 1930). I

Figur 5. Kattehalebladbille (G. cuhwiemis). Bille- og larvegnag pA blad av kattehale. Foto: SPV vlB. Hanuneraas.

SPVs samlinger foreligger dessuten funn fra N$tter$y (VE) 1957 og fra Lensvik (STY) 1%6. Skaden var hovedsakelig mange s d hull i bladene (billegnag), men o g d begyn- nende skjelettering av bladkjettet (larve- gnag), dessuten kunne kunne konstateres egghoper pA 2-6 egg. Sporadiske angrep p l jordbaer er kjent fra mange land, i Finland fra 1915 (Vappula 1%5).

Molte ble pAvist sorn vertplante for jord- baerbladbille i Finland i 1974-76 (Hippa & Koponen 1977 b). Hos oss foreligger hittil ingen funn p l molte, selv om arten forekom- mer i Finnrnark (Strand 1977).

KATTEHALEBLADBILLE, G. calmariensis (L., 1767)

Den er kjent fra astlandet, Telernark og Agder. Pa kattehale, Lythrum salicaria, er billen hsak ti1 mange s d , runde hull i bla- dene (fig. 5). Jeg har bare ett funn som er fra ~ a k k e s k d (0)-i 1973. I SPVs samlinger foreligger dessuten 6n pr$ve med angrepne e blad stauden te thrum virgatum &ndi T. H. Sch$yen i juni 1945.

STRIPET OREBLADBILLE, G. lineola (Fabricius, 1781)

h Ir" Enlcelte h kan denne arten opptre i ko- lossale mengder i S$r- Norge, sierlig p i

Figur 4. Jordbrerbladbille (G. tenella). Billegnag g h r , Alnus incana. Svartor, A. glutinosa, er

blad av mj8durt. lite utsatt for angrep. Billen gnager striper Foto: SPV vIB. Hanuneraas. og hull og larvene skjeletterer pA undersiden

Hippa, H. & Koponen, S. 1975. On the damage cau- sed by the species of Galerucella (Col., Chryso- melidae) on cloudberry (Rubus chamaemorus L.) in Finland and northern Norway. Rep. Kevo Subarctic Res. Stat. 12: 54-59.

Hippa, H. et al. 1977 a. Population dynamics of the form of Galerucella nymphaeae-complex (Col., Chrysomelidae) living on cloudbeny in northern Finland. Ibid. 13: 36-39.

Hippa, H. & Koponen, S. 1977 b. Distribution of the species of Galerucella (Col., Chrysomelidae) on cloudbeny in Fennoscandia. Ibid. 13: 40-43.

Hippa, H. & Koponen, S. 1979. Experiments on bi- ological control of leaf beetles (Col., Chrysome- lidae) on the cloudberrv (Rubus chamaemorus . .

Figur 6. Stripet orebladbille (G. lineola). Larvegnag L). zb'de 15: %lo.

pi% blad av gdor. Bladet ti1 h0yre fullstendig skjelet- Hippa, H. Koponen9 S. Parasitism of larvae

tert. Foto: SPV vlB. Hammeraas. of Galerucini (Col., Chrysomelidae) by larvae of Asecodes mento (Hym. Eulophidae). Ibid. 19:

av bladene, dvs. spiser opp bladkjflttet (fig. 6). Ved sterke angrep fAr oreskogen et helt brunt utseende.

F0rste gang en storherjing blir omtalt hos oss er fra Ullensvang i Hardanger i 1897-98 (Schgiyen, W.M. 1899). I 191 1-13 forekom pAny en voldsom he ding ("millio- ner" av biller) i Hardanger og Sogn og Fjordane, dels ogsl i Mgre, Buskerud og Telemark (Sch~yen, T. H. 1915 og 1916). Foruten p l hovedverten grlor ble observert kortvarige angrep p i bladene av eple, paere, pi1 og selje. Gjennom Arene har forekommet en rekke lokale sterke angrep f.eks. i Sogn og Fjordane 1949-51, Mgre og Romsdal 1952-54 og i Hordaland i 1977.

Takk: Jeg vil f l rette en takk ti1 A. Amund- sen, Kautokeino, J. Heitmann, VadsB og A. Hals, ~romsgj for tilsendte prBver og verdi- full informasjon.

Litteratur:

63-65. Hippa, H. & Koponen, S. 1986. Morphological, cy-

tological, ecological and ethiological evidence of reproductive isolation betveen Galerucella nymphaeae (L.) and G. sagittariae (Gyll.) (Cole- optera, Chrysomelidae) in Fennoscandia Anna- les Ent. Fennici 52: 4942.

Schflyen, T . H. 1915. Beretning om skadeinsekter og snyltesopp pH skogstrzrne i 1913 (i Skog- direktarens hberetning).

Schgyen, T. H. 1916. Den stripede orel0vbladbille (Gdleruca lineola). T i s k r . for skogbruk 24: 3942.

Schgyen, T . H. 1930. Beretning om skadeinsektenes opptreden i land- og havebruket 1928129 ( i Landbruksdirekt@rens CErsmelding).

Schgyen, W. M. 1899. Beretning om Skadeinse&r og Plantesygdomme 1898 ( i Landbruksdirekw- rens wsberetning).

Siebke, H. 1875. Enumeratio Insectorum Norwegi- corum. Fasc 2, Coleoptorum. Kristiania. 338 pp.

Strand, A. 1970. Additions and Corrections to the Norwegian Part of Cat. Col. Fenn. et Daniae. Norsk ent. Tidsskr. 17: 142.

Strand, A. 1977. Additions and corrections to the Norwegian part of Cat. Col. Fenn. et Daniae. Se- cond series. Ibid. 24: 164.

Vappula, N. A. 1 x 5 . Pests on Cultivated Plants in Finland. Acta Ent. Fennica 19: 113.

Fjelddalen, J. 1%3. Insect Species Recorded as Forfatterens adresse: New Pests on Cultivated Plants in Norway 1946-62. Norsk ent. Tidsskr. 12 ( 3 4 ) : 129-164.

Hansen, M. 1988. Syvende tillaeg ti1 "Fortegnelse over Danmarks biller" (Coleoptera). Ent. Medd. 56 (3): 149.

Hansen, V . 1964. Fortegnelse over Danmarks biller (Colwptera). Ent. Medd. 33: 369-70.

Jac. Fjelddalen Statens plantevern

Fellesbygget 1432

Latinsk behflver ikke vaere gresk Geir E. E. S l i

- men kan fort bli det, spesielt om det fus- kes i faget. Hvorfor endres arts- og slekts- navn, og hva betyr navnet og Hrstallet sorn er oppf~rt etter det latinske artsnav- net? I denne lille artikkelen skal. jeg fowke H gi et enkelt svar pH disse sptirs- m81ene.

Hadde de bare hatt norske navn! Et hjerte- sukk fra min tidlige karriCre sorn sommer- fuglsarnler da jeg satt med Gullanders "Nor- dens svkmare och spinnare" og "Nordens nattflyn" i hhden, og misunte broderfolket sorn hadde svenske navn pH de fleste av sine arter. Senere har jeg flere ganger hort det samrne hjertesukk fra mang en amatgr, og fra like mange av vAre studenter.

Situasjonen har ikke endret seg (Kfr. Norsk Zoologisk Forening 1982 "Norske dyrenavn ..."), og det er kanskje like greit. Vi kunne nok enes om navn pH vire mest kjente dagsommerfugler og enkelte andre lett gjenkjennelige arter, men i sin alminne- lighet tror jeg norske navn ville gjore for- virringen storre enn nprdvendig. Derfor er det nok bare en ting H gjore: Hugge tennene i det sure eplet forst sorn sist. Latinske arts- navn kommer du aldri unna dersom du onsker H fordype deg aldri sH lite i entomolo- gien.

Ved musdet anbefaler vi vAre studenter A laere seg hva de latinske navnene betyr. Har man noe i hekte navnet pH, er det langt enklere H huske det ti1 en annen gang. A fH en full forstiielse av de latinske navnene er selvfolgelig ikke enkelt, ti1 det er den latin- ske grammatikken altfor komplisert, men kjenner man i det,minste hva stammen i nav- nene betyr, er man kommet langt pH vei. Her er en god ordbok et uunnvaerlig hjelpemid- del, og ti1 vAre studenter pleier vi H anbefale

Jaeger: "A source-book of biological names and terms" (Se litteraturlisten pA slutten av artikkelen).

I mange tilfeller vil vi kanskje ikke komme frem ti1 noe Cntydig svar ved hjelp av en slik ordbok. Det er saerlig i tilfeller hvor art/slektsnavnet er &met av et steds- navn, navn pH personer eller navn fra myto- logien. En riktig guddommelig ansamling i sH d t e er perlemorsommerfuglene i slekten Clossiana (av lat. Cloacina, tilnavn pH Venus). Her har vi f.eks. artene selene og euphrosyne, oppkalt etter henholdsvis Se- lene, personifiseringen av minelyset, og Euphrosyne, datter av Zevs. De nordlige artene freija, thore og frigga, er alle oppkalt etter velkjente norrone guder sorn Froya, Tor og Frigg. En beslektet art, Fabriciana niobe, har slektsnavnet oppkalt etter naturforskeren Fabricius, og artsnavnet etter Niobe, en kvinneskikkelse fra greske sagn. Den ekstremt nordlige pyraliden Catastia kist- randella Opheim, 1963, er et eksempel pi3 en art oppkalt etter et stedsnavn, Kistrand i Finnmark.

Linn6s to-navn system A forstH de latinske navnene er Cn ting; H forstA prinsippet for den biologiske navn- setting noe annet. Grunnlaget for den inter- nasjonale navnsettingen pH levende organis- mer, ble lagt av den svenske biologen Carl von LinnB, i hans store arbeid "Systemae Naturae" fra 1758. Navnsettingen kalles binominal (av latin bi, to; nomen, navn) - det vil si at hver organisme fAr to navn, ett sorn angir hvilken slekt organismen tilhorer og ett som angir navnet pH arten vi har med H gjore.

Ta et eksempel fra sommerfuglene: Det

vanlige bhdflyet heter pA latin Noctua pro- nuba. Noctua (av lat. Noctua, nattugle) er aid slekten arten tilharer (her finner vi o g d andre arter sorn f.eks. bredt bAndfly (Noctua fimbriata), Noctua orbona, Noctua interpo- sita og Noctua comes ), mens pronuba (av lat. Pronuba, ekteskapets gudinne) er navnet pA denne ene arten. (Jeg skal her ikke gA naermere inn pA definisjonen av en art, da det er en debatt i seg selv.)

Linnaeus, 1758 ???

Bak artsnavnet finner vi i all grundig faglit- teratur et navn og et kstall; disse kan s d i parentes - eller ikke. PA fagspdket kalles dette et autornavn, og angir navnet pA fors- keren sorn farst beskrev arten, og n k han gjorde det. Her ligger det mye verdifull informasjon, og enhver entomolog bar merke seg verdien av disse opplysningene. Bare tilstedevaerelsen av en parentes eller ikke, sier oss en god del.

Et nytt eksempel fra sommerfuglene kan illustrere dette: Furusvermeren har idag det vitenskapelige navnet Hyloicus pinastri (Linnaeus, 1758). Dette betyr at arten ble farst beskrevet av Linnaeus (en laerd, latini- sert form av Carl von Linnk) i 1758. Navnet st& i parentes, og dette indikerer at da Linnk beskrev dyret plasserte han det i en annen slekt enn Hyloicus, nemlig i slekten Sphinx. I eldre faglitteratur vil man derfor finne furusvermeren under artsnavnet Sphinx pinastri Linnaeus, 1758 - a l td ingen paren- tes! Senere har man funnet ut at arten harer hjemme i slekten Hyloicus - en slekt sorn ble beskrevet i 1819 av en av Linnks elever, den danske entomologen Johan Christian Fabricius (17451808).

Ofte ser vi at authornavnet forkortes, L. for Linneaus, Esp. for Esper osv. Ikke sjel- dent slayfes o g d kstall og eventuelle paren- teser. Dette er ikke god tone, og det er idag en generell enighet om I skrive authornavnet fullt ut, etterfulgt av Arstall og utstyrt med eventuelle parenteser. I en faglig artikkel Wr disse opplysningene vare med, ihvertfall

farste gang artsnavnet dukker opp i teksten.

To navn for samme art Det er systematikemes oppgave blant annet A avklare artenes slektsmessige tilharighet. Resultatene av denne virksomheten har nok ofte gitt amatarene hodebry. Garnle, "gode" slek&navn forsvinner, og arter fares over ti1 nye slekter. - Ikke sjeldent forandres o g d artsnavnet! Hvordan kan dette forholde s e ~ ?

Her kommer vi inn pA begrepet syno&- mer. Dersom en art har blitt beskrevet under forskjellige navn, kalles disse synonymer. Ifalge et stort internasjonalt regelverk for biologisk navnsetting - eller nomenklatur, er det det eldste artsnavnet sorn skal vaere gyl- dig.

Nok en gang tar vi et eksempel fra som- merfuglene: Svermeren sorn pA svensk kal- les ~ktandvin~e, heter idag peridea anceps (Goeze, 1781), men finnes i eldre faglittera- tur under navnet Peridea trepida (Esper, 1786). Naermere undersakelser viste at arten Esper beskrev i 1786 allerede var beskrevet under navnet anceps av Goeze i 1781. Dette var da det eldste benyttede navnet ti1 arten, det senior synonymet, og dermed det gyldige. Espers navn, trepida, betegnes som junior synonym, og er ikke lenger gyldig. Arsaken ti1 at synonymer oppst& kan vaere mange, men skyldes ikke sjeldent feil- bestemmelse. Idag blir ofte arter skilt ut pA grunnlag av detaljer i f.eks. kjann~or~anene; detaljer forskere i forrige khundre hadde liten eller ingen sjans ti1 A finne ut av.

To arter med samme navn Det finnes ogsA eksempler pA at to ulike arter blir gitt s a m e navn. Slike navn blir kal t homonymer. Homonymer oppsdr gjerne fordi forskeren ikke kjente ti1 at det allerede var beskrevet en annen art med s a m e navn. I slike tilfeller har det eldste navnet gyldighet, og den "nye" arten d til- deles et nytt navn. Dette kan vaere et full- stendig nytt navn eller ett sorn tidligere har

& Det mest omfuttende ettbindsverk om insekter

@ som er utgitt pii norsk TEKNOLOGJISK FORLAGS STORE BOK OM

INSEKTER Teknologisk Forlags store bok om lnsekter beskriver de mest typiske representantene for de artene som finnes i Norge og Europa. De rnest populaere, sorn sommerfugler, biller og irevinger, har f i t t god plass. Spesielt grundig er beskrivelsen av de artene som enten er de mest vanlige, eller som tiltrekker seg starst oppmerksomhet p i grunn av sin skjonnhet eller den okonomiske rollen de spiller som skade- eller nyttedyr. Boken er skrevet slik at alle interesserte kan forst2 den. Alle de naermere 500 fargefotografiene gjengir levende insekter og bidrar sammen med den klare og systematisk ordnede teksten ti1 i gj0re boken ti1 en glimrende oversikt over insektene i Norge og det ovrige Europa.

Den norske utgaven er gjennomgHtt og tilpasset hjemlige forhold av amanuensis cand. scient. Preben Ottesen.

Eorsidefoto: Lars Ove Hansen .---------------------------- B E S T I L L I N G S K U P O N G

Ja, takk, jeg vil gjerne bestille I7 stk. Teknologisk Forlags store

bok om Insekter.

Kr. 390.- i : N.W.DAMM & S0N.A.S

Adr.:

vaert benyttet, a l td et junior synonym. Pyraliden Crambus lathoniellus (Zinc-

ken, 1817) ble tidligere kalt Crambus nemo- rella (Hubner, 1813). Dette navnet kunne ikke lenger benyttes da det viste seg at nav- net "nemorelZa" allerede var benyttet av Thunberg i 1788 pA en helt amen art. Hub- ners art d t t e folgelig fA et nytt navn. Da valgte man navnet luthoniellus som Zincken anvendt p4 arten i et arbeid fra 1817.

I lister over synonymer, slik vi kan finne dem i storre fagbker, dukker av og ti1 for-

' kortelser sorn "auct", "nec" og "sensu" opp bak artsnavnet, eventuelt etterfulgt av authornavn. Dette gir oss informasjon om hvordan de dike artsnavnene har blitt benyt- tet opp gjennom tidene. Anvendelsen av disse betegnelsene belyses best gjennom et par eksempler.

Strenge regler Som vi ser, bestfir den zoologiske nomenkla- turen - navngivningen - av et strengt regu- lert sett av begreper og symboler, som kor- rekt anvendt gir mye informasjon p i svaert liten plass. En intemasjonal komrnit6 sorger for at dette regelverket blir fulgt opp, og avgj$r i tvilstilfeller hvilket navn sorn skal vaere det gyldige. For de interesserte kan jeg henvise ti1 Ride et al. 1985. "International Code of Zoological Nomenclature".

Det er ssrlig nH man behandler dyre- grupper hvor slektskap og status for de ulike artene er &lig utredet, betydningen av B ta rned authornavn og Brstall ikke kan under- strekes sterkt nok. Dessverre syndes det her titt og ofte - av &el arnatorer som profesjo- nelle entomologer.

Litteratur: Eksempel 1: Boloria aquilionaris Stichel, 1908

arsilache auct. pales auct.

nec Denis & Schiffermuller, 1775

Dette betyr at arten Boloria aquilionaris sorn ble beskrevet av Stichel i 1908 har blitt feilaktig oppfattet som arsilache av mange dike forfattere. Av mange har den o g d blitt oppfattet sorn pales, MEN den er ikke iden- tisk med den arten Denis & Schiffermiiller kalte pales i sitt arbeid fra 1775.

Notodonta torva (Hubner, 1803) ' tritophus sensu Esper, 1786

nec Denis & Schiffermiiller, 1775

A l t d arten Notodonta torva, beskrevet av Hubner i 1803 ble feilaktig oppfattet som arten tritopus av Esper i hans arbeid fra 1787, men den er ikke identisk med arten tritopus slik den beskrives av Denis & Schiffermiiller i 1775.

Jaeger, E. C. 1978. A source-book of biological names and terms. 3rd. ed. Charles C. Thomas. Illinois. 324 ss.

Norsk Zoologisk Forening. 1982. Norske Dyrenavn med tilherende vitenskapelige navn. B: Insekter, edderkoppdyr og myriapoder. Fauna 35 (2): 1-46.

Ride, W. D. L., Sabrosky, C. W., Bernardi, G. & Melville, R. V. (eds.) 1985. International Code of Zoological Nomenclature. University of Cali- fornia Press. Berkeley. 340 ss.

Forfatterens adresse: Geir E. E. S@li

Zoologisk Museum Must!plms 3 5007 Bergen

Planter sorn forgifter humler og bier Astrid Lfiken

umler og bier e r vegetarianere. De H lever av nektar og pollen, iblant ogsH honningdugg. Hunnene s ~ r g e r for avkommet sorn ales opp pH honning (kon- vertert nektar) og pollen. Under sine tall- rike blomsterbes~k for H samle naering ti1 seg og sine s8rger de samtidig for plante- nes pollinering. "Bier og blomster" er et skoleeksempel pH tilpasningen i naturen. Derfor e r det underlig a t endel planter produserer d giftige nektar ogleller pol- len at de lammer, ofte dreper de insektene som deres formering e r avhengig av. Fenomenet sorn lokalt kan opptre i varme, regnfattige omdder, har vsert kjent siden lenge fOr Kristi f0dsel og se- neste Hrhundreder beskjeftiget forskere i mange land. Planter sorn iblant kan for- gifte vHre humler og bier omtales neden- for.

Lind, Tilia spp.

Lind produserer under visse betingelser gif- tig nektar. Analyser av sukkeret viser at det er mannose, galaktose eller melibiose sorn er irsak ti1 at besprkende insekter reagerer p l nektaren (Geissler & Steche 1962, Maurizio 1969). Mengden av giftstoff varierer med luftens og markens fuktighet og temperatur; varme dager kan prosent giftstoff bli faretru- ende hpry for humler og bier. De drikker seg fulle og faller mer eller mindre ddrukne p l marken hvor de lett blir f d e for andre dyr.

Forgiftninger under lindetrekket er vel kjent bAde i Europa og Nord-Amerika. I Norge forekornmer det ikke s l ofte som lenger syd. Under den uvanlig torre, varme sommeren 1991 fikk jeg imidlertid flere

meldinger om hauger av humler som 1H p l marken under blomstrende lind i Oslo og omegn. Blant annet fra Rolf M. Mjelde som 5. august obsewerte mengder av berusete og d d e jordhumler, antakelig Bombus lucorum (L.), under en skogslind, Elia cordata Mill. i Gaustadveien. Minst 200 humler sumrnet i blomstene og like mange l i pi3 bakken. Noen individer "sov rusen ut" i lprpet av 15-30 rninutter og flpry vekk, mens andre ble an- grepet av stikkeveps sorn forsynte seg med hode og honningblaeren i bakkroppen. Stik- keveps g& p l rov for l samle "fast f&e" ti1 yngelen, behovet m l ha vaert stort nAr de vrir hodet om p l kraftige humler. Mjelde tok en humle og noen blomstrende lindekvister ti1 Biologisk institutt hvor humla fortsatte l samle nektar i blomstene. Etter en times tid s6g den bevisstlds samrnen. Vingene ble forst lammet, sH bakbeina, mellombeina og ti1 sist forbeina. Liket luktet lindeblomst ti1 fodtnelsen overtok 2 dprgn senere.

Forgiftning av honningbier under linde- trekket er ingen okonomisk katastrofe for birprkterne. Det er bare enkelte traer (ikke engang det samme tre hver gang) som i varme tprrkeperioder produserer giftige nek- tar. De relativt fH berusete bier sorn returne- rer ti1 kuben fo&rsaker ikke noe mannefall.

Kastanje, Aesculus spp.

Kastanje produserer iblant giftige nektar, pollen og honningdugg. I California vokser Aesculus calijornica lokalt i store, tette be- stander, og ensidig trekk p l blomstrende traer kan bli fatalt for birprkterne i Hr hvor andre trekkplanter svikter p.g.a. torken (Johnsen 1952). Hundrevis av bier dprr under

traerne eller undeweis ti1 kubene. Verst er det om giftig f6r bringes inn i kuben, og dron- ning, innearbeiderne og yngel blir forgiftet; larvene utvikles abnormt og hele bifolket kan dfl ut.

Hestekastanje, Aesculus hippocastanum L. fortsaker iblant lignende forgiftninger i Danrnark (Johnsen 1952) og Mellom-Europa (Maurizio 1969) om ikke i sH stort omfang som i USA. Humler trekker ogsl pH kastan- je, men det er lettere H konstatere skaden i en bikube enn i et humlebol Ute i naturen. En- del d d e Hkerhurnler, Bombus pascuorum (Scopuli) som jeg fant under et blomstrende tre i Sogn for mange i r siden tydet p l for- giftning - ellers er dette ikke registrert hos OSS.

veis og nektar og pollen p i de relativt fH Vaccinium spp. som var kommet i blomst. N i er det ikke lett H finne, for ikke H snakke om ffllge utviklingen i et humlebol, men f t allerede fflrste kull larver giftig naering, g t det nok helt galt.

Engsoleie, Ranunculus acris L. Smflrblomster, de gule Ranunculus-artene, produserer giftig pollen, men det har liten betydning for humler og bier som foretrek- ker andre trekkplanter. Endog vlre vidt ut- bredte engsoleie som ofte dominerer i blom- strende enger, blir bare tilfeldig besdkt av pollensamlere. Giftstroffet er anemonol (Maurizio 1%9).

Hvitveis, Anemone nemorosa L. Rhododendron Medio mai 1981 lb doende humledronninger spredt utover marken i et friarial p l Hov- seter i Oslo - et skogsholt hvor store bestan- der av hvitveis var i full blomstring, blibaer og blokkbaer, Vaccinium spp. i begynnende blomstring. Hos flere dwnde dronninger hadde 3-4 maw, Lasius niger (L.) trengt seg inn i abdomen hvor de sloss om honning- blaeren. De dode humlene hadde hode og thorax intakt, abdomen var tomt for indre or- ganer og manglet de 2-3 bakerste segmen- tene. Jeg tok 23 jordhumler, B. lucorum (L.), 1 trehumle, B. hypnorum (L.), 1 lynghumle, B. jonellus (Kirby) med ti1 lab'en, hvor Arne Fjellberg ga seg tid ti1 i analysere pollen fra pollenbuksene pH bakbeina. Han fant ca. 33% pollen fra hvitveis, ca. 33% fra Vacci - nium spp., resten fra bjflrk og andre tilfel- dige arter. Hvitveis produserer giftig pollen, og det ble vel humlenes bane. Den er pollen- plante, produserer ikke nektar men rikelig med pollen. Humler og bier besdker vanlig- vis ikke permanent giftige planter, vi ser dem sjelden trekke p l hvitveis. I mai er dronningene i ferd med H anlegge bol og har stort behov for pollen. Mange1 p i andre trekkplanter var nok t s a k ti1 at humlene pH Hovseter avvekslende samlet pollen pH hvit-

Enkelte Rhododendron-arter produserer sH giftig nektar at de ned gjennom tidene har fo&saket katastrofer for bHde mennesker og dyr. Xenophons soldater (Hr 401 f. Kr.) og den romerske har ( t 67 f. Kr.) ble sH forgif- tet av honning fra liten gul R. luetum i Kurdestan at de tapte kampen mot fienden (Risnes 1982). Endel Rhododendron-arter i o d d e r ved Svartehavet og Kaukasus forlr- saker lignende katastrofer for birdkterne som kastanjene i California.

Rhododendron-arter som pryder hager og parker pH Vestlandet produserer antakelig ikke giftig nektar og pollen. Under mine tall- rike observasjoner har jeg aldri observert slike forgiftninger. Om f. eks. en busk i Botanisk hage i Bergen er giftig, og en humle eller bi flyr innom noen fH blomster, har det ingen betydning. Det er ensidig trekk p i giftige planter som blir fatalt for besfl- kerne.

Forgiftning av ville bier (Halictus, Andrena, Osmia, etc.) er ikke registrert. Det kan vel forekomme, men forgiftning i liten male- stokk, enten det dreier seg om humler, hon- ningbier eller ville bier, er vanskelig H pi- vise Ute i naturen.

'IBkk: Takk ti1 Arne Fjellberg og Rolf M. Mjelde for deres bidrag ti1 artikkelen.

Geissler, G & Steche, W. 1%2. Natiidiche Trachten als Ursache fur Vergiftungserscheinungen bei Bienen und Hummeln. Zeitschriflfllr Bienen - forschung 4: 7 -92 .

Johnsen. P. 1952. Vanskapte bier og hestekastanie- forgiftning. Nordisk Bitidskrifl N 2.

Maurizio, A, Graff, I. 1%9. Das Trachtpfinzen - buch. Imker Freund BUcher: Ehrenwith Verlag, Munchen.

Risnes, E. 1982. Rhododendron en elsket og fryktet planteslekt. Bir0kteren aug. 1982.

Forfatterens adresse: Astrid @ken

Hovseterveien 96 0768 Oslo

'Uh- oh... lnlhlkllobbyJoewen)(onghg hmatumaon.'

gitt kildehenvisninger, kort beskrivelse av ytre morfologi, totalutbredelse, 0kologi samt detaljutbredrelse i Tanzania ti1 subspesifikt nivl. For kritiske grupper har han gjemom- f0rt disseksjonsstudier; nesten to hundre ge-

1 nitalie-tegninger f0lger etter plansje-delen. Ti1 tross for at Kielland av gkonomiske

grunner besluttet bare l avfotografere de Kielland, Jan. 1990. Butterns of Tanza- nia Hill House. Melbourne/London. 363 sider, derav 68 fargeplansjer. Pris: DKK 752,- + porto fra Apollo BBger, alternativt E 65,-, portofritt fra E. W. Classey.

"Ingen blir profet i sitt eget land" heter det. Imen norske entomologiske kretser kan man vel knapt finne noen bedre person l bruke karakteristikken pH enn Jan Kielland. Spgr man den jevne insektentusiast her hjemme er det nok en del som drar kjennskap p i nav- net, men ut over det kjenner man lite ti1 de mange arbeidene hans.

Spdr man seg for i Tvedestrand vil de nok gi malende beretninger om deme orgi- nalen Ute fra Bor0ya sorn kan komme inn pH posthuset en g W d novembermorgen, if@rt shorts og sandaler og baerende p l en loslitt ryggsekk anno "n i t t en fed0r r " eller der- omkring, inneholdene mystisk utseende pak- ker rned enda mer mystisk imhold og p h t t adresse: "British Museum, London". H6yst sannsynlig er det en ny samling type- rnateriale av sommerfugler fra Tanzania. Der er Jan "Keelland", sorn britene uttaler, et velkjent navn.

"Butterflies of Tanzania" er forelflbig kronen p l verket i hans lange publika- sjonsrekke og oppsummerer 25 Hrs studier i det nesten Bn million km2 store landet. Jeg sier forelobig, for selv om boka ble utgitt omtrent samtidig rned at Jan Kielland gikk over i pensjonistenes rekker, har han nok ennl en lang og aktiv periode foran seg.

Hoveddelen av boka best& i en systerna- tisk gjennomgang av de ca. 1120 dagsom- merfugl-arter sorn var kjent fra Tanzania ved utgivelsen (des. 1990). For hver art er det

&a som ikke er l finne i d'~breras "But- terflies of the Afrotropical Region", har det- te likevel blitt ti1 68 helsiders fargeplansjer. Her Mr det gis horn* ti1 d'Abrera sorn ut- f0rte alt det fotografiske arbeid gratis!

I alt er 50 nyere taxa beskrevet i boka. Mesteparten er gjort av forfatteren s j l , rned noen fH i appendix-form ved Steve Collins i Nairobi.

Rydon har beskrevet to nye Charaxes- former sorn ved en beklagelig redaksjonell glipp har fltt en fullstendig ulogisk plasser- ing p l side 341-2. Min innvending mot den systernatiske del er at artssekvensen innen- for hver slekt er basert p l alfabetet heller enn taksonomisk slektskap. I store slekter sorn Colotis, Charaxes, Acraea og Bicyclus blir det lett H miste oversikten.

Det gis en grundig gjemomgang av de faunistiske soner i landet, hver rned sineen- demismer. Rikest pH endemismer er fjell- massivene i det 0stlige Tanzania. Fjellene stikker opp sorn skogkledde flyer prkologisk isolert fra hverandre i et "hav" av barriere- damende savanne. Forfatteren diskuterer ikke evolusjonsmekanismene bak endemis- me-dannelsen.

Ett kapittel er ogsl viet problemene ved l ta seg fram i dette enorme landet som sta- dig st4r pH FNs liste over verdens 25 fat- tigste land. Kommunikasjonsforholdene er elendige, og i hele den vestlige delen finnes det nesten ikke veier. De f l sorn finnes er "mud roads" som fort blir uframkommelige n h regntida setter inn i novemberldesember selv rned de mest avanserte 4hjulstrekkere. Det H kartlegge den rike sommefuglfaunaen i Vest-Tanzania har vaert en kjempejobb rned lange vandringer ti1 fots gjemom milevis av

rnalariamygg og tsetseflue-befengt villrnark. Fot-safarien hans fra Mpanda ti1 Kigoma for noen fA iir siden er en utrolig prestasjon: i en he1 bed sleit han seg fram langs gjen- grodde elerfantstier gjennom fullstendig folketomme o d d e r , pA en meny av ris og Wnner, sopp og ville b ~ r .

Ti1 tross for at boka baserer seg pA for- fatterens egenhendig innsamlede rnateriale gjennom nesten en he1 mannsalder, samt det sorn var kjent fra tidligere samlinger, kan en si at boka kom litt for tidlig. Da den gikk i trykken st0 det enda ett omrlide igjen for for- fatteren H besdke: Kagera-regionen langs grensa mot Uganda. Undertegnede besdkte fdrste gang regionen og den enorme Min- zioro-sumpskogen i september-90. Inntryk- kene var overveldende: her var det en totalt fremmed fauna i tanzaniansk sammenheng: Massevis av Vest-Afrikanske elementer had- de her tydligvis sin dstligste utpost. Ilbrev gikk hjem ti1 Norge og Jan kom fluksens ned og ble der regntida gjemom. Resultat: nes- ten 150 nye dagsornrnerfuglarter for Tanza- nia! Men disse kom a l t d ikke rned i boka.. .

Bak boka ligger det en enorm innsats. Jans ukuelige gA-pihumdr i forhold ti1 H ta seg fram i "bushen", kombinert med evne ti1 et utrolig spartansk levesett p l disse ture- ne, har gjort at han har vaert $ steder som er 1 utilgjengelige at knapt noen entomologer kommer ti1 H komme dit igjen. Men turene tar $: vqlfen 1990 var han pH sin hittil siste lange fot-safari inn ti1 Ntakatta-skogen. Da han kom tilbake ti1 oss i Kasulu var det "bare skinn og bein" igjen. Da hadde han ikke sett seg sjdl i speilet $ flere uker, og etter en kort tur pH badet kom han nokd be- tuttet tuslende tilbake: "Jeg ser jo ut som en spissmus! "

Med den dkende grad av norsk interesse for @st-Afrika - blde i generell uhjelps- sarnmenheng og etterhvert o g d i naturviten- skapelig grunnforskning - vil Jan Kiellands bok komme ti1 l bli et standardverk. Ikke bare for entomologer, men ogsl for biologer og naturverninteresserte rent generelt. Kart- leggingsarbeid i biodiversitets-sammenheng

vil bli svaert viktig i Hra som kommer. Kapitlet om faunistiske soner i Tanzania og kartene p l side 13, 31 og 33, er samtidig kart over gode lokaliteter for de fleste dyre- og plantegrupper i Tanzania.

Jeg gir boka min varmeste anbefaling, og benytter samtidig anledningen ti1 l gratu- lere forfatteren med at kjempearbeidet er vel i havn!

Vi ser fram ti1 eventuell fortsettelse. Karibu tena, rafiki Jan!

'Hold MII. Carll . . . Don7 . . . move . . . a n . . . lnchl"

Medlemsliste for Norsk Entomologisk Forening (NEF) pr. 1. januar 1992 Fra sekretaeren Trond Hofsvang

Norske medlemmer Ahlbom, Roald Schultz, Bjerkeliveien Sc, 1087 Oslo Almaas, Tor Jergen, Fjordglattveien 21,7035 Ranheim Alvseike, Elin, Johan Hjorts vei 47,5030 Land& Andersen, Arild, Statens plantevern, avd. skadedyr, Fellesbygget 1432 As Andersen, Arne, Stalsberg terrasse 14,2010 Stremmen Andersen, Finn, Bjamtvedtveien 224,3900 Porsgrunn Andersen, Johan, Institutt for biologi og geologi, Postboks 3085 Guleng, 9001 Tromse Andersen, Trond, Zoologisk museum, Musdplass 3,5007 Bergen Andreassen, Andreas Tore, 4563 Borhaug Andreassen, Bjem, Roseveien 6,3520 Jevnaker Andreassen, Tomas, Franklinveien 10,3260 0stre Halsen Anonby, Johannes Erik, c/o Betun, Kjellaug, 5842 Leikanger Anticimex AIS, Postboks 43 Skayen, 0212 Oslo '~rnesen, Morten, Lian latA 16 4638 Kristiansand Aure, Odd Paul. 6620 Avunde;d Austad, (bystein, NISK, Postboks 61,1432 As Bakke, Alf, NISK, Hegskoleveien 12 1432 As Bakke, Sigurd, Ekornveien 6, 1430, As Bakkevold, Ommund, Asperholen 1,4300 Sandnes Bang, Christofer, Bakkeveien 9d, 6100 Volda Barstad, Gunnar, Spoweis gt. 2,0354 Oslo Bassew, Petter Arnt, Skrabekkveien 9,3290 Stavern Beheim, Rolf, Gamle kongevei 20,3074 Skoger Bekkevold, Kim E., Riisalleen 50,2007 Kjeller Berg, Kristian, 2100 Skarnes Berg, Yngvar, Gdbeinsletta 13,3030 Drammen Berg, astein, BLtadveien 73,1370 Asker Berg, (bivind, Ribbeiken 18,4800 Arendal Bergan, Per, Minister Ditleffs vei 20,0862 Oslo Berge, Jostein, Grenliveien 24,3900 Porsgrum Bergersen, Ove, Stolmaker gt. 9e, 0551 Oslo Bergren, Kai, Bdvann terrasse 21,4622 Kristiansand Bergo, Brigitte, Trondheimsveien 271, rom 305,0589 Oslo Bergsmark, Espen, Tollbugt. 34,3044 Drammen Bingh, Per, Texnestoppen 7,1521 Sperrebotn Birkenes,Svein M., Unneveien 9,1800 Askim Bjeringsey, Magnus Nagypal, Glettevollen 23,3031 Drammen Bjemstad, Anders, Oppsalstubben 7b, 0685 Oslo Bjhes, Jan-Fredrik, MLahaugen 42,2600 Lillehammer Bolghaug, Ronny, 6390 Vestnes Bollingmo, T a , Fredlia 61, Klefstadbukta, 7070 Bosberg Bongard, Te rje, Renningsveien 3,7045 Trondheim Bore, Eldar Geir, Tangenveien, 4900 Tvedestrand Borgersen, Bjamar, Gonveien 61b, 3260 (bstre Halsen Brattekleiv, Ame, Postboks 36,4930 Veghdshei Braut, Geir Sverre, Tuholmen 14,4340 Bryne Brittain, John E., Zoologisk museum, Sars gt. 1,0562 Oslo Brohwer, Roger, Midtveien Sa, 6650 Surnadal

Bruserud, Asle, Kalbrenna 100,2380 Brummundal Blitvik, Jan Ingar Iversen, Tomb, 1640 R u e Christensen, Rune, Hans Rustadsvei 1,2008 Fjerdingby Christiansen, Bengt, Biologisk institutt, avd. for zoologi, Postboks 1050 Blindern, 03 16 Oslo Christiansen, Claus, S@&veien 24, 1430 As Dahl, Anders, Hans Langbachs vei 20,3039 Drammen Dahl, Karl, Obrestadgt. 14,4015 Stavanger, Dahlby, Rolf Christian, Steinveien 27,7300 Orkanger Dees, Jan, Meskestad, 3647 Hvittingfoss Demmo, Reidar, Aalls gt. 3,3600 Kongsberg Dolmen, Dag, Granhveien 37,7048 Trondheim Ebbestad, Vegard, Nordbyveien 46,3038 Drammen Edland, Tageir, Helles vei 8, 1430 As Engdal, Jostein, Skatvedtveien 52,3475 Sktre Engmo, Atle, Kjaerlihetsstien 40, 1750, Halden EngQ, Arne, St. Hansveien 60,8614 Y tteren Erichsen, Jar1 Fr., Rabbeveien 30,3039 Drammen Erikstad, Kjetil, Krumgt. 8,0170 Oslo Falck, Morten A., Fjellhus all6 23,0664 Oslo Fiske, Leif Ragnar, 5102 Alversund Fiske, Peder, Vikaveien 16,7053 Ranheim Fiskvatn, Kari, Stensh 74,4800 Arendal Fjelddalen, Jac., Statens plantevern, Fellesbygget, 1432 As Fjellberg, Arne, Gonveien 38,3 145 T j ~ m e Fjellheim, Arne, Zoologisk museum, Mus6plass 3,5007 Bergen Fjellstad, Bjarn M., c/o Bemtsen & Boe AIS, Hlivard Martinsens vei 27,0978 Oslo Fjellvang, Rune, Strandpromenaden 3,2000 Lillestr~m Flak%, Per-Einar, Kolshen 8,7079 Flak%en Flo, Asbjarn, Morildveien 19,9100 Kalvaysletta Flor, Arne, Gunnar Knudsens vei 36,4815 Saltr0d Folkedal, Svein, Norsk hussoppforsikring, Gjensidige, Enebakkveien 307, 1188 Oslo Framstad, Berit, 2022 Gjerdrum Frantzen, Harald, OnsBy st., rute 503, 1600 Fredrikstad Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Postboks 81 11 Dep., 0032 Oslo Gehrken, Unn, L@venskioldsgt. 18,0260 Oslo Gjeldsvik, Nowald, Solegards vei 17,5047 Fana Gogstad, Geir, Arildsvingen 16,0491 Oslo Graff, Sverre Bjorstad, Solh~gda 1,8400 Sortland Grenmar, Frode, Martin Linges vei 5,0692 Oslo Grimsrud, Guri H., Anneudjordet 26, 1370 Asker Graesdal, Frode, Eggesetdal, 6260 Skodje Grenlien, Helge, Anders Bjonnsggrds vei 7,2638 Fliberg Gulbrandsen, Gro, Andreas Haknes vei 13,7800 Namsos Gundersen, Hans Thorleif, Utsikten 7,4800 Arendal Hagen, Arild, Per Kvibergs gt. 27,0478 Oslo Hagen, Arne, Semsveien 178, 1370 Asker Hagenlund, Gosta, Dalen, 5840 Hermansverk Halvorsen, Godtfred A., Zoologisk museum, MusCplass 3,5007 Bergen Haneberg, Ylva og Anja, Hanebergveien 5,4380 Hauge i Dalane Hansen, Lars Ove, Sparavollen 23,3021 Drammen Hansen, Sigmund K., Kristiansro 4,3700 Skien Hansen, Stig Otto, Gamle Stavern vei 28,3250 Lawik Hansen, 0istein K., Granittveien 19,3070 Sande i Vestfold Hansen, Oddvar, Aunegrenda 7,7047 Trondheim Hardeng, Geir, Fuglevik plati% 19, 1670 Krikeroy Hauge, Erling, Zoologisk museum, MusCplass 3,5007 Bergen Haugen, Arnt Magne, 2632 Venabygd

Haugum, Ragnhild, 7713 Sandvollen Heimholt, Reidar, Havoddveien 39a, 4875 Nedenes Hemma, Stein, Nils Tollers vei &, 0851 Oslo Hesjedal, m e , 5780 Kinsawik Hetland, Ingebrigt, Norheimsbakken 32,0378 Oslo Hillestad, Rolf. Hillestad gbd, 3080 Hdmestrand Hjelde, Harald, Ring gt. 4b, 0577 Oslo Hofstad, Bjern, c/o Aud Tryti, Stykkje lb, 6800 F ~ r d e Hofsvang, Lise, Brattvollveien 107, 1164 Oslo Hofsvang, Trond, Brattvollveien 107, 1 164 Oslo Hogstad, Olav, Zoologisk institutt, Universitetet i Trondheim, 7055 Dragvoll Hole, Runar, Lidskjalv, 2660 D o m a Holgersen, Holger, Norvald Frafjords gt. 7b, 4041 Hafrsfjord Hveding, Bistein, Jergen B. Lysholms vei 57b, 7041 Trondheim H&gvar, Eline B., Solveien 121 b, 1170 Oslo Hggvar, Sigmund, Solveien 121b, 1170 Oslo HAkestad, Kjell, Hasle, 3280 Tjodalyng Hiiland, Byvind, Bokfinkveien 40,2200 Kongsvinger Ihlebiek, Roar, Postboks 108, 1940 Bj~rkelangen Ingvoldstad, B j ~ m , Labdten 75,1600 Fredrikstad Isaksen, Arne;Berghammeren 11,3700 Skien Jahren, Audun, Nordbdtan, 3340 Amot Jahren, Inge, Armndveien 8b, 0588 Oslo Jensen, Lita Greve, Zoologisk museum, Mudplass 3,5007 Bergen Johansen, Finn, Kontraveien 2b, 1400 Ski Johannessen, Bhd, 6a, 414 Kringsji studentby, OW4 Oslo Johannessen, Gard Kristoffer, Parkveien 32,1580 Rygge Johansen, Jan Ove, Nordlitoppen 9,3270 Nanset Johansen, Nina Svae, Statens plantevern, avd. skadedyr, Fellesbygget 1432 As Johansen, Tor J., SF Holt, Postboks 100,9001 Tromscb Johansen, Peder, 4660 Evje Johnsen, Svenn, Bykveien 153~. 7021 Trondheim Jonassen, Terje, Neshaugen, 4170 Sjernamy Juvef Morten, Marienborg, 3080 Holmestrand Jaeren Entomologklubb, v1Ommund Bakkevold, Asperholen 1,4300 Sandnes Karlsen, Tone, Hobergveien 136,2312 Ottestad Kauri, Hans, Fr. Meltzers gt. 38,5007 Bergen Kielland, Jan, 4916 BorBy Kjaerandsen, Jostein, Zoologisk museum, Mus6plass 3,5007 Bergen Kjdseth, Turid, Finstadvollen 5,1475 Finstadjordet Klausen, Finn Erik, 4440 Tonstad Knutsen, Halvor, Nodhen, Ringvei 28,4818 Faewik Kobro, Sverre Rosenlund, Vestveien, 1464 Fagerstrand Kristiansen, Terje, Larsbdtveien 189,0674 Oslo Krogen, Runar, Gina Krogs vei 20,7046 Trondheim Kvamme, Brynjulv, Troms~ liererhbgskole, 9000 Troms~ Kvamme, Torstein, NISK, Hogskoleveien 12,1432 As Kvebiek, Yngve, Maridalsveien 225c, 0467 Oslo Laak, Sidsel van der, Karl Uchermans vei 4,3155 Asghdsstrand Lampe, Beate, Prof. Hansteens gt. 90,5006 Bergen Landverk, Jan, 3812 Akkerhaugen Langeland, Nils, Tyristien, 3700 Skien Lavik, Frode, T. Stenbeks vei 9,3600 Kongsberg Ligaard, Sindre, Mads vei 21, 1540 Vestby Lindaas, Gunnar A., Bolstadhagen 22,3028 Drammen Lindskog, Randi, Eirik Raudes gt. 5,3048 Drammen Lohrmann, Anne, Nordslettveien 12d, 7038 Trondheim

26

Lund, Morten, Broveien 22,13 15 Nesaya Lund. Tor B., Klubbasveien 52,9405 Kanebogen Lundmo, Stig. 8620 Utskarpen &ken, Astrid, Hovseterveien %, 0768 Oslo Unnve, Ole J~rgen, Postboks 186,1344 Haslum Ufall, Bjam Petter, Bag~yveien, 7084 Melhus Martinsen. Anne Kristin astenby, A-71 1 Fantoft studentby, 5036 Fantoft Mehl, Reidar, F'arallellen 60, 1430 As Meidell, Bjarne, Zoologisk museum, MusCplass 3,5007 Bergen Midtgaard. Fred. Parallellen 19% 1430 As Midttun, Bjam, Ranaveien 36,5300 Kleppesta Mikalsen, Audun, Eikedalen 22,6900 Flora Mikkelsen, HaraId, Tullins gt. 2,5006 Bergen Mjelde, Atle A., 2866 Enger Monrad, Te rje, Svehaug 12,5500 Haugesund Mordt, Johan, Ludvikdalen 30,6013 Alesund Moresi, Cicci L, Nils Collett Vogts vei 12,0765 Oslo Myhr, Kai, Postboks 140,2630 Ringebu Maelum, Andreas, Osveien, 2100 Skarnes Mystemd, Ivar, Biologisk institutt, avd. for zoologi, Postboks 1050 Blindem, 0316 Oslo Namsos videregknde skole, Studieretning for almenfag, Postboks 3 11,7801 Namsos Nesje, Roger, Myersletta, 2020 Skedsmokorset Ness, Torstein, Nordbekk 13,9800 Vada Nielsen, Tore R., Sandvedhagen 8,4300 Sandnes Nilsen, Hennod 0. Skogstrandveien 3 1,1600 Fredrikstad Nilssen, Arne, Tromsg museum, 9000 TromN Nilssen, Odd William, Gulsvik, 3532 Fla Nordtvedt, Terje, Postboks 1150,7863 Overhalla Nonvall, Dag Helge, Sandre Haug, 1620 Gressvik Nyghd, Jens Erik, Ryghgt. 37,3050 Mjandalen Nylund, Lisbeth, Thereses gt. 3c. 0358 Oslo Olsen, Anders J., Ole Ross vei 33,7075 Tiller Olsen, Kjell Magne, Skarvelakka, 4818 Faervik Olsen, Thor Jan, Postboks 1062 Valaskjold, 1701 Sarpsborg Olsvik, Hans, 6598 Foldfjorden Ottesen, Preben, Gustav Vigelands vei 32,0274 Oslo Pagh. Arne A., Solstadveien 23,3290 Stavem Paulsen, Eva Songe, 4230 Sand Paulsen. Gunn, Utleirveien 37c, 7033 Trondheim Paulsen, (dystein, Vearveien 21,3173 Vear Pedersen, Terje, Eugenies gt. 4/603,0168 Oslo Pedersen, Torbjam, SteinvAgveien 34,6005 Alesund Pettersen, Magne "Pedro", Tingstedveien 3,1650 Sellebekk Polcb. Toni, Skytten 95,1349 Rykkin P~yhanen, Heimo O., Poppelveien 14,1940 Bjerkelangen Refseth, Dagfinn, Blaaklihagda la, 7036 Trondheim Rentokil Norge AIS, Postboks 24 @kern, 0508 Oslo Rognes, Knut, Havambrautene 7a, 4048 Hafrsfjord Rognlid, Reidun, Oppstadveien 30,9700 Lakselv Ruud, Devegg, Tomineborgveien 52,301 1 Drammen Ryan, Ashild, 0vre Skoglykkja 13,7353 Barsa Rygg, Trygve, Statens plantevem, avd. skadedyr, Fellesbygget, 1432 As Rader, Peter, Eckersberggt. 45,0266 Oslo Wkenes, Svanhild, Gmnnesmuget la, 5016 Bergen Ragler, Hans Chr., Hvalstadasen 49,1364 Hvalstad Risholm, Finn, Munkelia 1,1163 Oslo Raastad, Jan Emil, Gamle Drammensvei 103,1322 HBvik

Schia. Kjell Ivar. Rinde, 3812 Akkerhaugen Schistad, Ivar, S t e i d e t 6,2680 VAgho Seglen. Per O., Vaekewveien 120j, 0383 Oslo Selnes, Dag, Hareveien 1,3160 Stokke SelAs, Vidar, Hinnebu, 4828 MjAvatn Semb-Johansson, Arne, Biologisk institutt, avd. for zoologi, Postboks 1050 Blindem, 03 16

Oslo Simonsen, Jan Henrik, Dalene, 4818 Faewik SkarsvAg, KAre, Hgst@len 16,5110 Frekhaug Skofteland, Olav, Lord Salvesens gt. 2,4500 Mandal Solberg, Sissel, Jenholt terrasse 10,3900 Porsgrunn Solem. John 0.. Vitenskapsmuseet, 7013 Trondheim Solhey, Torstein, Myrdalskogen 51 1,5095 Ulset i Asane Sommerro, Awe, Sommerroveien 23,3200 Sandefjord Starholm. Trude. Sigurd Jorsalfars vei 20b, 7017 Trondheim Statens plantevern, avd. skadedyr, Fellesbygget, 1432 As Stavanger museum, MusBgt. 16,4005 Stavanger Stendden, Harald, Wettergrens vei 5,3900 Porsgrunn Stenlekk, Arne, Sollerudveien 2a, 0283 Oslo Stenseth, Christian, Statens plantevern, avd. skadedyr, Fellesbygget, 1432 As Stokke, Per Kristian, Postboks 955, 1432 As Stokkeland, Ivar, Varden 61,9000 Tromd Straumfors. Per. Sykehusgt. 43.8613 Selfors Stol, Ingvar, Mollbakken 9a, 5035 Bergedandviken Strem, Hallvard, Ovre Mllenberg 7,7014 Trondheim Sundby, Ragnhild, Institutt for biologi og naturfowaltning, NLH, Postboks 14, 1432 As Svanevik, Rolf, Wsteweien 151178,1474 Nordbyhagen Svele, Johan K., Prinsens gt. 15,4008 Stavanger Svele, Peter, Anna Rogstads vei 14,0592 Oslo Svendsen, Svein, Sodefjedveien PK 28, Stangenes, 4639 Kristiansand Syvertsen, Per Ole, Huldreveien 75,1374 Borgen Saeberg, Ingvill, Ghemyr, 5464 Dimmelsvik Srether, Ole A., Zoologisk museum, Mus6plass 3,5007 Bergen Saether, Stein Are, Klaebuveien 102,7030 Trondheim Seli, Geir E. E, Zoologisk museum, Mus6plass 3,5007 Bergen Semme, Lauritz, Biologisk institutt, avd. for zoologi, Postboks 1050 Blindem, 03 16 Oslo Serengen, Randi, Kastanjeveien 9,3022 Drammen Wdibdten, Ove, 1990 Serum %rum. Olav, Henjahaugane 5840 Hermansverk Taksdal, Gudmund, SF Saerheim, 4062 Klepp st. Tallaksrud, Per, Berghveien 21,3057 Solbergelva Tangen, Per, %76 Gunnarnes Thunes, Karl Hilding, Zoologisk museum, Mudplass 3,5007 Bergen Tovmo, Ola, 2660 Dombas Treidene, Hans Einar, R0y, Asmwy, 1674 Vestemy T ~ m m e r h , Bjem Age, Jonsvannsveien 4,7016 Trondheim Tennessen, Henning og Jo, G w n g s gt. 28,4042 Hafrsfjord Velde, Magne Henrik. Visnes, 4262 Avaldsnes Vik, Anders, Sportsveien 16b, 3200 Sandefjord Viker, Morten, Postboks 1520 Glombo, 1670 W e m y Visnes, Te qe, Nordahl Bruuns gt. 14,0165 Oslo Wasmuth, Jan, Skeidhaugen 15,8012 Jensvoll Westrum, Karin, Himberg, 3200 Sandefjord Wiig, Gunnar, Snorres gt. 24,4632 Kristiansand Willassen, Endre, Zodogisk museum, Mw6plass 3,5007 Bergen Wild Leitz AIS, @stre Aker vei 162.05% Oslo Wolden. Rune, A~sveien, 2 7 0 Jaren Waaler, Per F., Finstadsletta 128, 1475 Finstadjordet

Zachariassen, Karl Erik, Zoologisk institun, Universitetet i Trondheim, 7055 Dragvoll Odegaard, Frode, Stadsing. Dahls gt. 53,7043 Trondheim Odegaard, Knut JGirgen R a , "Rondetun", Toso, 3520 Jevnaker @Hand, Bj~im, Brekkeskog 7,1430 As @Hand, Jan, Biologisk institutt, avd. for limnologi, Postboksl027 Blindem, 0315 Oslo ehjasseter, Hakon, 1954 Setskog @stbye, Eivind, Biologisk institun, avd. for zoologi, Postboks 1050 Blindern, 0316 Oslo Aagaard, Kaare, Tyholtveien 2,7016 Trondheim Aarvik, Leif, d o Aarvik, Ivar, @stre Toten vei 125% 2800 Gjavik Aas, H&on, 2250 Roverud Aas, Roald, 0. Flat& vei 87a, 7079 Flat&en Asheim, Stein, Glimmeweien 28,3900 Porsgmnn

Utenlandske medlemmer

Aalto, Antii, Anttilantie 10, SF05840 Hyvinkaa, Finland Ander, Kjell, Skogfridsgt. 19, S-582 46 Lindkoping, Sverige Bagge. Pauli, Biol. inst., Universitetet i Jyv&kylti, Yliopistonkatu 9, SF40351 Jyvtiskyla,

Finland B~iggild, Ole, Fortuna vej 68, DK-8900 Randers, Danmark Coulianos, Carl-Cedric, Kummeln&vtigen 90, S-132 00 Saltsjij-Boo, Sverige Davidsson, Kaj, Hjalmars vtig 15, S-289 00 Knislinge, Sverige Ericson, Bertil S., Lagmansviigen 3, S-234 00 HWr, Sverige Friddn, Aksel, Gunnebogatan 15b, S-43136 Molndal, Sverige Gullefors. Bo, Forsed 2109b, ,9473 00 Bollstabruk, Sverige Jarkander, Lars-Ove, Lapplandsv. 1, S-18135 Lingingo, Sverige Juul, Knud, RosenhGij lob I. DK-8260 Viby J., Danmark Jarum, Palle, Elmebakken 8, DK-5260 Odense 5, Danmark Kjellberg, Hans-Ove, Assargatan 2a, S-235 33 Vellinge, Sverige Larsson, Bengt, Humlegzbden, S-710 15 Vintrosa Sverige Mahler, Viggo, Steen Billes Tow 8,2, DK-8200 Arhus N, Danmark Nielsen, Mogens Gissel, Zool. lab., Aarhus Univ.. DK-8000 Aarhus, Danmark Nilsson, Sven Erik, Hidsvtigen 46, S-570 84 Morlunda, Sverige Nilsson, Gtiran, Zoofysiologiska Inst., Box 560, S-751 22 Uppsala, Sverige Olsson, Torkel, Sandeslattskroken 74, -24 36 Angere, Sverige Palmquist, Goran, Svartbksgrshsen 651, S-136 59 Haninge, Sverige Pedersen. Henning, Sct. Mogens gade 56 2. th., DK-8800 Viborg, Danmark Philipsen, Holger, Zool. Inst., KVL Biilows vej 13, DK-1870 Fredriksberg, Danmark Miinen, Eino, Kuivinniementie 21, SF70400 Kupio 60, Finland Schibbye, Eyvind, Norw. BotshafdCFE, Box 131, A-1037 Wien, 0stemke Senier, Philippe, 68 Bld. Soult, F-75012 Paris, Frankrike Sternefdt, Lars, PI. 6208, S-372 05 Johannishus, Sverige Svensson, Ingvar, Vivedalsv. 10, Ostediiv, S-29194 Kristianstad, Sverige Sorensson, Mikael, Zool. Inst., Avd. for systematik, Helgonavtigen 3, S-223 62 Lund, Sverige Tambs-Lyche, Helene. Malmmose vej 83a, DK-2830 Virum, Danmark Tham, Erik, BanmtistargMen 58, S-222 48 Lund, Sverige Torp. E, Nerrevang 19. DK-7300 Jelling, Danmark Vagtholm-Jensen. Ole, Saermarksvej 301, DK-7190 Billund, Danmark Voisin, Jean-Franscois, 13 Cot6 Maryse Bastid, F91220 Bretigny, Frankrike Weidow, Bengt, Frejgatan 1 1, S-532 00 Skara, Sverige Aarhus Universitet, Zool. inst., Nordre Ringgade 1, DK-8000 Aarhus, Danmark

Rettledning for bidragsytere: - - - Manuskripter m i vaere feilfrie, men enkelte over- strykninger og rettelser godkjennes sifremt de er tydclige. Bide maskin- og hindskrevne artikler god- (as. Redaksjonen benytter databehandling i det rcdaksjonelle arbeidet, og vi oppfordrer skribenter ti1 i sende inn manuskripter p i disketter, Macin- tosh- eller IBM-kompatible, hvis dette er mulig. Scnd i alle tilfeller med en utskrift av artikkelen.

Insekt-Nytts populaervitenskapelige hovedartik- Icr struktureres som f0lger: 1) Overskrift; 2) Forfat - teren(e)s navn; 3) Artikkelen, gjerne innledet med en kort tekst som fanger leserens oppmerksomhet og som trykkes med halvfete typer. Splitt hovedteksten

Illustrasjoner. Vi oppfordrer bidragsytere ti1 i legge ved fotografier og tegninger. Insekt-Nytt settes opp i A4format. Tegninger, figurer og tabeller b r derfor innleveres ferdige ti1 3 klistres inn i bladet, tilpasset 8,9 cm bredde for Cn spalte, eller 18,4 cm over to spalter. Dette vil spare redaksjonen for G d e tid og penger, men vi kan forminske dersom det er umulig i levere de ~ n s k e d e formater. Fotografier innleveres uavhengig av spaltebreddene, men send ikke svartlhvit fotos som er vesentlig mindre enn den planlagte stomelse i bladet. Farge-dias kan inn- leveres, men svadhvitt bilder gir best kvalitet. Store tabeller b0r innleveres ferdige ti1 trykk (altsi som illustrasioner). - ,

opp med mellomtitler. ~ruk-popuiaere mellomtitler, Korrektur. Forfattere av s t a r e artikler vil f i til- I'.cks. "Fra malurt ti1 tusenfryd" istedenfor "Naerings- sendt et for retting av tryMeil. Det mi planter"; 4) Evt. takk ti1 medhjelpere: 5) Litteratur - sendes til redaksjonen senest et par dager 1 i .w 6) Forfatterenfe)s adresse(r): 7) Billedtek~ter etter at man mottar det. Store manu- og 8) Evt. tabeller. skriptet godtas ikke. Korrektur av s m i artikler og Alle disse punktene kan fdge rett etter hver- notiser foretas av redaksjonen. andre i manus. Latinske navn understrekes. Send bare ett eksemplar av manus. Bruk forovrig tidligere Forfattere av starre artikler vil f i tilsendt 5 eksem- nummer av Insekt-Nytt som eksempel. plarer av bladet.

Norsk Entomologisk Forening Postboks 70,1432 As-NLH. Postgiro: 0806 5440920, Gustav Vigelands vei 32,0274 Oslo 2

Styret: Formann: Sigmund Higvar, Postboks 14,1432 As-NLH (09-948451). Nestformann: Johan Andersen, Univ. i Troms0, Postboks 3085 Guleng, 9001 Tromse. Sekretar: Trond Hofsvang, Postboks 70, 1432 As-NLH (09-949423). Kasserer: Preben Ottesen, Gustav Vigelands vei 32,0274 Oslo 2. Styremedlemmer: Fred Midtgaard, Parallellen 19 A, 1430 As (09-942357); Arne Fjellberg, Gonveien 38,3145 Tjdme (033-91724); Lars Ove Hansen, Sparavollen 23,3021 Drammen (02400034).

Distribut~r: (Salg av trykksaker fra NEF). Jac. Fjelddalen, Postboks 70, 1432 As-NLH. Kontaktpersoner for de forskjellige insektgru per: Teger: Sigmund H i var, Postboks 14, 1432 5s-NLH (09-948451). Bladlus: Christian Stenseth, Postboks 70, 1432 fs-NLH (09-949441). Sonzmerfugler: Lars Ove Hansen, Sparavollen 23, 3021 Drammen (02-600034). Tovinger: Tore R. Nielsen, Sandvedhagen 8, 4300 Sandnes (04467767). Biller: Torstein Kvamme, NISK, Postboks 61, 1432 As-NLH (09-94%93). hevinger: Fred Midtgaard, Parallellen 19A, 1430 As (09-942357). Andre grupperlgenerelle sp@rsmdl: Trond Hofsvang, Postboks 70, 1432 As-NLH (09-949423). Lokalforeninger i NEF: Trams@ entomologiske klubb, vlArne Nilssen, Troms0 museum, 9000 Troms0. NEFITr@ndelagsgruppa, v1Oddvar Hanssen, NINA, 7004 Trondheim. Entomologisk klubb i Bergen, v/Lita Greve Jensen, Zool. Museum, Universitetet i Bergen, MusBplass 3, 5027 Bergen-Universitet. Jmen entomologklubb, vIOmmund Bakkevold, Asperholmen 1,4300 Sandnes. Larvik Znsekt Klubb, vIBj0mar Borgersen, Gonv. 61 B, 3260 0stre Halsen. DrammenslagetlNEF, vlDevegg Ruud, Tomineborgv. 52,3011 Drammen. Numedal Znsektregistrering vIBj0m A. Sagvolden, Postboks 30,3626 Rollag. NEF avd. Oslo & Akershrcs, vlPreben Ottesen, Gustav Vigelands vei 32,0274 Oslo. Ostfold entomologiske forening, vIThor Jan Olsen, Postboks 1062 Valaskjold, 1701 Sarpsborg. Agderlaget, v/Arne Flor, G. Knudsens vei 36,4815 Saltrd.

ZOOM 2000

I

Nytt stereomikroskop med zoom fra 7x ti1 30x eller 10.5~ ti1 45% med innebygget halogenlampe for pilys og gjennomlys

hver for seg eller samtidig.

Midt i blinken for deg!

Og prisen? Meget gunstig - dette har du penger til! For flere opplysninger, kontakt

@ WILD LElTZ AS @stre Aker vei 206 F. Boks 48 - Veitvet. 0518 Oslo 5. Tlf. 02/25 22 70. Telefax 02/16 32 32.