Første gang utgitt av Det apostoliske vikariat Oslo, 1942 Denne utgave:© St. Olav forlag 2013

ISBN: 978 82 7024 276 4

Trykk: InPrint, Latvia Vi har søkt å produsere denne nyutgivelsen så identisk originalen som praktisk mulig hva angår tekst og grafisk utforming. Der vi har kunnet oppdrive originalfotografier, er disse brukt. Øvrige bilder er scannet fra originalutgaven, med følgende tap av kvalitet. I noen tilfeller er originalbildet erstattet av et annet tilsvarende motiv. For øvrig er sidenummerering og billedplassering bevart som i originalen.

F O r O r D

Den 1. oktober 2013 fyller biskop dr. theol. Gerhard Schwenzer 75 år. Av erfaring vet jeg at store festligheter ikke faller i hans smak. Gaver er han heller ikke særlig mottagelig for. Derfor har vi spurt oss selv hva som kunne glede ham ved denne milepæl i livet, og funnet ut at et festskrift med tabula gratulatoria ville være den best egnede markering – med den reservasjon at bidrag skrevet til hans ære neppe ville møte hans bifall. Det har vi derfor unngått.

Det valg av utgivelse vi har truffet, er kanskje overraskende. Til 100-årsjubileet for opprettelse av St. Olavs menighet i Oslo i 1943 skrev monsignore Karl Kjelstrup (1874–1946) en bok med titelen Norvegia Catholica. Denne er for lengst utsolgt og meget vanskelig å oppdrive. Norvegia Catholica er et samvittighetsfullt og meget detaljert historisk arbeide. Kjelstrup skriver lojalt, men langt fra ukritisk – noe som var uvanlig i en halvoffisiell katolsk fremstilling av personer og hendelser i nær fortid.

Mgr. Kjelstrups fremstilling er båret av en tidstypisk triumf-alisme: Han var overbevist om at Den katolske kirke skulle vinne det norske folk tilbake. Mange av hans formuleringer kan nok av den grunn virke svulstige og besynderlige på vår tids lesere. Kjelstrup var også tidstypisk i sin sproglige forvirring. Han forsøker lojalt å følge opp rettskrivningsreglene fra 1937 med mange radikale former, men klarer ikke å være helt konsekvent. En forklaring på dette kan være at Kjelstrup nesten var blitt blind på dette tidspunkt og ute av stand til å lese korrektur. Han dikterte manuskriptet til to nevøer mens han befant seg på

sorenskrivergården på Klepp ved Evje (Aust-Agder).1 Den ene av nevøene, rektor Fritz Kjelstrup, fortalte meg en gang om bokens tilblivelse, også om hvilken glede de to hadde av å hjelpe sin onkel med dette.

Karl Kjelstrup var en utadvendt og elskelig prest. Han ble meget populær i de menighetene han hadde ansvaret for, og han var i flere perioder redaktør for tidsskriftet St. Olav. Blant de mange konvertitter han underviste, var Sigrid Undset og Lars Eskeland.

Da gjenstår kun å uttrykke et håp om at vi har gledet biskop Gerhard Schwenzer med denne utgivelse. Biskopen har nok et eksemplar av Norvegia Catholica i sin bokhylle, og han kjenner innholdet bedre enn de fleste. Det jeg tror og håper vil glede ham, er at denne kunnskap igjen blir tilgjengelig for en ny generasjon norske katolikker.

+Bernt I. EidsvigOslo, den 23. august 2013

1 Katolikken Gunnar A. Løvland ble utnevnt til sorenskriver i Setesdalen i 1936. Her innredet han et kapell som ble oppløst i 1957. Mgr. Kjelstrup var hans gjest flere ganger.

Biskop dr. theol. Gerhard Schwenzer SS.CC.

1. oktober 1938: Født i Lorch, bispedømmet Limburg (Tyskland) 18. juli 1964: Presteviet i Simpelveld (Nederland) 25. mars 1974: Utnevnt til apostolisk administrator for

Det apostoliske vikariat Mellom-Norge  29. august 1975: Utnevnt til apostolisk vikar for Det apostoliske

vikariat Mellom-Norge og til titularbiskop av Hólar  7. desember 1975: Bispeviet i St. Olav kirke i Trondheim av biskop John

Willem Gran 23. mars 1979: Utnevnt til biskop-prelat av Trondheim stift 2. juni 1981: Utnevnt til koadjutor-biskop av Oslo 4. september 1981: Formelt innsatt i St. Olav domkirke i Oslo 26. november 1983: Biskop av Oslo og apostolisk administrator 

«sede vacante» av prelaturet Trondheim (til 9. februar 1988).

22. oktober 2005: Trådte av som biskop i Oslo katolske bispedømme 15. mars 2006: Utnevnt til Kommandør av Den Kongelig Norske

St. Olavs Orden for sin innsats i mellomkirkelig samarbeid av H.M. Kong Harald 

S. S. Pius XII.

Selv om livets krefter blunder under snøens vinterskrud, et oppstandelsens vidunder ser vi dog hver vår fra Gud. Moderkirkens vinterdvale endte bratt, og høgt mot sky over Norges fjell og dale lyser vårens gyldne gry. Se, de sunkne altre reiser seg ved fromme henders verk, og på gamle tomter kneiser atter klostermuren sterk.

U TGIT T AV DET APOSTOLISKE VIKARIATOSLO 1942

Et tilbakeblikk i anledning av 100-årsminnet for opprettelsen av St. Olavs menighet i Oslo

1843 – 1943

AV

MGR . DR K. KJELSTRUP

I N N H O L D

Forord …………………………………………………………………………………………………………………… 9

Innledning …………………………………………………………………………………………………………… 11

I. Dominikanermisjonen i Larvik. 1631—1641 ………………………………………… 15

II. Jesuitter til Norge på den danske konges oppfordring ………………………… 21

III. Nordmenn som fant vegen heim før misjonen begynte på alvor …………… 24 1. Laurits Nilssøn, kalt pater Norvegus …………………………………………… 25 2. Jakob Nikolai Møller ……………………………………………………………………… 31 3. Henrik Krog …………………………………………………………………………………… 32 4. Johan Daniel Ramus ……………………………………………………………………… 32 5. Anton Georg Bredahl …………………………………………………………………… 33

IV. Moderkirken får atter fotfeste i Norge …………………………………………………… 34 1. En barnedåp i Oslo i 1842 og dens følger ………………………………………… 34 2. Katolikkene henvender seg til kongen …………………………………………… 37 3. St. Olavs menighet opprettes den 9. april 1843 ……………………………… 43 4. St. Josephs-søstre kommer til Norge ……………………………………………… 65

V. Norskfødte prester grunnlegger menighet i Bergen ……………………………… 69 1. Fra et beskjedent provisorisk kapell til en monumental kirke ……… 69 2. Christopher Holfeldt-Houen ………………………………………………………… 74 3. Johan Daniel Stub ………………………………………………………………………… 78

VI. Nordpolmisjonen og dens menn ……………………………………………………………… 86 1. Et apostolisk prefektur med fantastiske grenser …………………………… 87 2. Prestenes ankomst vekker engstelse og uro …………………………………… 89 3. Livet på Altagård …………………………………………………………………………… 93 4. Det blir skole på Altagård …………………………………………………………… 101 5. De første misjonsstasjoner grunnlegges ……………………………………… 105

VII. Norge som Apostolisk Prefektur. 1869—1892 ……………………………………… 115 1. Prefekt Bernard Bernard …………………………………………………………… 115 2. Den evige lampe blir atter tent i Trondheim ……………………………… 116

a. De første forsøk ……………………………………………………………………… 116b. Prester av kongregasjonen N. D. de la Salette kommer til Norge ……………………………………………………………………………………… 120c. Atter prestevigsling i gamle Nidaros ……………………………………… 122d. Annekskapell opprettes i Selbu ……………………………………………… 127

3. Oslo under det nye Prefektur ……………………………………………………… 128 4. Bergen under det nye Prefektur ………………………………………………… 135 5. Misjonsstasjon i verdens nordligste by ………………………………………… 138 6. Haldens menighet og dens uforglemmelige grunnlegger …………… 146 7. Fredrikstad menighet, grunnlagt av en forhenværende luthersk prest ……………………………………………………………………………… 153 8. Monsignore dr. Johannes Olav Fallize ………………………………………… 158 9. Store forandringer i Trondheim …………………………………………………… 161 10. Salettinerne forlater Norge ………………………………………………………… 162 11. Harstadmisjonens grunnleggelse ………………………………………………… 164 12. Nye menigheter i Porsgrunn, Kristiansand og Oslo …………………… 166 13. Byggeforetagender og restaureringer ………………………………………… 170

VIII. Norge som Apostolisk Vikariat ……………………………………………………………… 175 1. Norges første biskop etter reformasjonen …………………………………… 175 2. St. Olavs menighet i Oslo under det nye Vikariat ………………………… 178 3. St. Hallvards menighet i Oslo under det nye Vikariat ………………… 200 4. St. Josephs menighet i Alta under det nye Vikariat …………………… 206 5. St. Pauls menighet i Bergen under det nye Vikariat …………………… 208 Norsk søsterkongregasjon stiftes i Bergen ………………………………… 210 6. St. Birgittas menighet i Fredrikstad under det nye Vikariat ……… 220 7. St. Peters menighet i Halden under det nye Vikariat ………………… 222 8. St. Michaels menighet i Hammerfest under det nye Vikariat ……… 224 9. St. Sunnivas menighet i Harstad under det nye Vikariat …………… 227 10. St. Ansgars menighet i Kristiansand under det nye Vikariat ……… 230 11. Vår Frue menighet i Porsgrunn under det nye Vikariat ……………… 233 12. Vår Frue menighet i Tromsø under det nye Vikariat …………………… 236 13. Norges gamle metropol under det nye Vikariat …………………………… 240

a. Jesu-Hjerte-menighet …………………………………………………………… 240b. St. Olavs menighet ………………………………………………………………… 242

14. Stavanger gamle bispeby får misjonsstasjon ……………………………… 250 15. Industribyen Drammen får egen misjonsstasjon ………………………… 252 16. Arendal med sine to isolerte katolikker får sin misjonsstasjon …… 255

IX. Norges Apostoliske Vikariat under ny ledelse ……………………………………… 262 1. Biskop dr. Johannes Smit …………………………………………………………… 262 2. Det blir katolsk misjon i “rosernes by” Molde ……………………………… 264 3. Stabekks menighet grunnlegges av Jesu-Hjerte-prester …………… 268 4. I Hamar knyttes på ny historiens røde tråd ……………………………… 271 5. Maristkongregasjonen grunnleger misjonsstasjon i Haugesund ………………………………………………………………………………… 277 6. Tønsberg, Norges eldste by, får misjonsstasjon …………………………… 279 7. Biskop Olav Offerdahl ………………………………………………………………… 281

X. Norge inndelt i 3 kirkelige distrikter …………………………………………………… 285 1. En ny milepel i misjonens historie ……………………………………………… 285 2. Oslo Apostoliske Vikariat fra 1932 ……………………………………………… 288 Nerveklinikk og annekskapell opprettes på Grefsen ………………… 300 Ny stasjon opprettes på Hønefoss ……………………………………………… 324 3. Mellom-Norges Kirkedistrikt etter 1932 …………………………………… 328 Picpuspatrene oppretter stasjon i Kristiansund ………………………… 333 4. Nord-Norges Kirkedistrikt etter 1932 ………………………………………… 335 Ny misjonsstasjon blir grunnlagt i hjertet av Lofoten ……………… 341

XI. Den katolske litteratur i Norge …………………………………………………………… 345

XII. Framtidsutsiktene i Norge …………………………………………………………………… 362

XIII. Navngjetne norske konvertitter …………………………………………………………… 367

XIV. Misjonsstasjonene, deres navn og historie …………………………………………… 380

XV. Geistlige som har virket i den norske misjons tjeneste ………………………… 393

Portretter og andre illustrasjoner ……………………………………………………………………… 403

Person- og sakregister ………………………………………………………………………………………… 408

Forklaring til de i teksten anvendte forkortelser ……………………………………………… 418

Barnabittenes, redemptoristenes og salet­tinernes ordenssamfunn som tok de første tunge løft, tilegnes denne bok i ærbødighet og takknemlighet.

F O R O R D

Da vår høgvyrde biskop, dr. Jacob Mangers, ga meg i opp drag å skrive den katolske misjons historie i Norge, var det nærmest med henblikk på det hundre års minne vi snart kan feire for den første offentlige katolske gudstjeneste i Norge etter reformasjonen. Den fant nemlig sted i Oslo palmesøndag 1843. At det var på tide vi fikk en slik historisk beretning om arbeidet for Moderkirkens gjenreisning i vårt land, er sikkert nok, for det er bare et fåtall av våre norske katolikker som kjenner litt til det veldige apostoliske arbeid som Bernard, Lichtlé, Stub, Fallize og mange andre sannhetens nybrottsmenn med urokkelig tro, ubøye lig energi og enestående tålmodighet har utført i vårt land.

Med glede påtok jeg meg derfor arbeidet som jeg hadde samlet materiale til i atskillige år. Men det var først om høsten 1937 jeg for alvor tok fatt. Jeg oppdaget da hvor mangfoldige opplysninger jeg enno manglet. Da så en øyensykdom røvet meg evnen til å lese, holdt jeg på å oppgi det hele. Men Gud sendte meg en hjelper i nødens stund, en ung akademiker, som stillet seg til min disposisjon. Med ham som sekretær er det no lykkes å fullføre arbeidet etter mange måneders iherdig strev. For å skaffe de nødvendige opplysninger ble der ikke bare krevd gjen-nompløyning av en masse trykte og håndskrevne dokumenter, men også en omfattende korrespondanse til inn- og utland.

Jeg skylder derfor min dyktige og energiske sekretær en varm takk. Uten hans interesserte og utrettelige medvirking vilde det ikke vært meg mulig å fullføre dette krevende arbeid.

Jeg vil også her få uttale en oppriktig takk til de personer som har hjulpet til med å skaffe opplysninger og billedmateriale. En særlig takk til professor dr. Oluf Kolsrud som var så vennlig å se manuskriptet igjennom og gi gode vink og verdifulle opp lysninger.

Det er mitt håp at boken vil bidra til å vekke en øket interesse for Moderkirkens arbeid i vårt land. Og det er min sikre tro at mangen

10

varm takkebønn vil stige opp til Gud fra lesere som ser hva der i de siste hundre år er utrettet til vår hellige katolske Kirkes gjenreisning i Norge. Vi sier med dikteren:

Norvegia Catholica! Mot dette mål vi stevner.Er vegen lang vi fram skal nå, hvis vi gjør alt vi evner.

Katolsk aksjon oss fører fremtil frihet for vårt land og hjem.

Norvegia Catholica! Vi vil, vi kan, vi evner.

Oslo, 25. juli 1942.

K. Kjelstrup.

I N N L E D N I N G

Av de land som no kaller seg protestantiske er vel Norge det som har mistet mest ved bruddet med Moderkirken. Sammen med den gamle kristentro, som i over et halvt årtusen hadde gjort det norske folk til en religiøs enhet, mistet vi både vår politiske selvstendighet og vårt språk, uerstattelige kunstverdier gikk tapt da kirker og klostre ble plyndret eller lagt øde, og forbindelsen med de store kulturland ble brutt.

«Der var i Norge ingen trang til en ny tro», sa en gang vår store historiker professor Ludvig Daae. «Med rørende hengivenhet hang folket fast ved den gamle Kirke, og det var bare den brutale vold som brakte lutherdommen til seier.» Han tilføyde at hadde Norge ikke på reformasjonstiden vært forenet med Danmark, vilde det sikkert vært katolsk den dag i dag og inntatt samme stilling blant de skandinaviske land som Irland innen det britiske rike.

Vi som arbeider for Moderkirkens gjenreisning i Norge har godt av å merke oss dette. Det nytter ikke her å tale om at den katolske Kirke var i en nedgangsperiode og at dens innflytelse var svekket. Hva vi savnet var menn som evnet å reise det norske folk til vern mot fremmedherredømmet og underkuelsen. Enno led landet under ettervirkningene av svartedauden som hadde tynnet ut de gamle høvdingeætter og slått ned mange av geistlighetens beste menn. Men Kirkens stilling var urokket, forbindelsen med Roma ubrutt, og bortsett fra noen tyske renegaters opptreden i Bergen  – fantes det i hele Norge absolutt ingen jordbunn for lutherdom eller kalvinisme. Enno sto erkebispestolen i Nidaros med Sankt Olavs strålende helligdom som det store religiøse og

12

nasjonale sentrum for Hamar, Stavanger, Bergen, Kirkjubø og Færøyane, Holar og Skålholt på Island og Gardar på Grønland (Orknøyane, Hebridene og Man var tapt). Og trass i skrøpeligheter og skyggesider, som en tendensiøs og partisk historieskrivning har overdrevet og utnyttet til forsvar for luthersk voldsherredømme, var det norske folk i bunn og grunn katolsk. Skal arbeidet for Moderkirkens gjenreisning sees i det rette lys og vurderes etter fortjeneste, må derfor reformasjonens innføring bli erkjent som det den virkelig var. Fratatt all frihet og selvbestemmelsesrett, bastet og bundet som et erobret land var Norge prisgitt danskekongens luner og innfall. Kong Christian III. ga nemlig den 30. oktober 1536 Danmarks rikes raad og adel følgende løfte:

«Og efterdi at Norges rige nu saa forringet er baade av magt og formue, og Norges riges indbyggere ikke alene formue at underholde dennom en herre og konning, og samme rige er dog forbundet at blive hos Danmarks krone til evig tid, og fleste parten av Norges riges raad, besønnerligen erkebiskop Oluf, som nu er det største hoved der udi riget, nu udi en korte tid er tvende gange med meste parten av Norges riges raad faldne fran Danmarks rige imod deres egne forpligtelse, da have vi derfore lovet og tilsagt Danmarks riges raad og adel, at dersom Gud almegtigste det saa forseet haver, at vi samme Norges rige eller nogre de ledemode, slotte, lande eller syssel, som dertil hører, kunde bekreftige eller bekomme under vort hørsom, da skal det her efter være og blive under Danmarks krone, lige som et av de andre lande, Jutland, Fyen, Sjelland eller Skaane ere, og herefter ikke være eller hede intet koningerige for seg, men et ledemod av Danmarks rige og under Danmarks krone til evige tid. (Aarsberetninger fra det Kongelige Geheimearchiv, udg. af. C. F. Wegener, II, Kbh. 1856–60, s. 83–84.)

Våren 1537 sendte han så befalingsmenn med soldater til Trøndelag; erkebiskop Olav forlot landet 1. april 1537 og Norge ble et lett bytte for de danske krigsfolk. Således begynte undertrykningen. Innføringen av det wittenbergske evangelium så kongen som en nødvendighet for å kunne sikre seg kirke- og

13

klostergodset samt for å få en statskirke med geistlige som var kongens lydige redskaper.

Hva våre nyere historikere mener om dette ledd i under-trykningspolitikken vil fremgå av følgende uttalelser av ansette forskere som Alexander Bugge, Yngvar Nielsen og Halvdan Koht:

I «Illustreret Verdenshistorie for hjemmet» sier professor, dr. Alexander Bugge (II. del, s. 16):

«Reformasjonen førte i Norge bare til underkuing og nedgang. Prestene var danske, kirkespråket ble dansk, og kirken ble bare en tjener for danskdommen i Norge. Bøndene som hørte sine prekener og fikk sine tinglysinger skrevet på et fremmed mål, om det enn sto deres eget aldri så nær, sank ned i vankundighet og overtro.»

Professor, dr. Yngvar Nielsen sier i sin «Norges historie» (IV. bind, I. del, s. 255): «Ved det 16. århundres utgang var den gamle lære omsider avløst av den nye. Men den kirke som da var grunnlagt, var i sine ytre former en nøktern statsinstitusjon, beskåret og snau, med en ringe ytre glans mot hva der før hadde vært. Den var til huse i plyndrede kirker som til dels blott kunde regnes for tarvelig istandsatte ruiner. Antallet av gudshus var sterkt innskrenket.»

Professor Halvdan Koht sier i sin «Norsk Bondereising», (s. 51): «Heile reformasjonen, avskipinga av den gamle kyrkja, vart broten inn på det norske bondefolket. Sjølve den nye kyrkjelæra veik so mykje av ifrå den gamle so ho for den skuld måtte bli avstyggeleg for folket. Det er ikkje læresetningane som skil mest imellom lutherdom og katolisisme. Men kyrkjeskikkane var andre, det fall meir i augo. Og kyrkja vart ikkje lenger slik åndsmakt i det daglege livet. Det kjendes kanskje sterkast. Her i landet var inga folkereising imot den katolske kyrkja, og reformasjonen bar ikkje fram ein einaste ting som folket trådde etter, mest ingen ting som – i minsto med det same – var til bate for folket. Det var berre dansk regjeringsmakt som tok endå hardare enn fyrr på landet vårt. Og det var ikkje ventelig at umskiftet skulde møte nokon godvilje.»

Så gikk da «reformasjonen» som et uvær over landet. Kirker og klostre ble plyndret og forfalt. Hva århundrer hadde bygget opp ble revet ned og lagt øde. I stedet for den gamle nasjonale geistlighet som talte landets språk kom danske predikanter som talte et fremmed språk og ofte sto på et meget lavt dannelsestrin. Underkuelsen var fyllbyrdet.

14

Hvordan folket tok nedbrytningsverket fremgår bl. a. av det som fortelles i denne boks beretning om «Dominikanermisjonen i Larvik». Men Moderkirken glemte ikke Norge, hvor vanskelig det enn var å knytte forbindelse med et folk som av sine makthavere ble holdt isolert og voktet på det strengeste.

Til forståelsen av det som i denne bok blir berettet om de spredte misjonsforsøk fra den gamle Kirkes side, er det visstnok ikke av vegen å gjøre oppmerksom på den kirkerettslige stilling et slikt misjonsarbeid inntar, inntil hierarkiets gjenopprettelse kan finne sted. Vi har jo paralleller å peke på i andre land som f. eks. England og Nederland. «Hierarkiets gjenopprettelse» vil nemlig si at et land eller territorium, etter en tid å ha stått under det kirkelige misjonsdepartement eller Propagandakongregasjonens ledelse med apostoliske prefekter eller vikarer som overhyrder, får erkebispesete med underordnede suffraganbiskoper  – m. a. o. igjen blir en «kirkeprovins» som i katolsk tid. Når Kirken begynner sin gjerning i et land, grunnlegges først et kirkedistrikt eller apostolisk prefektur med en alminnelig prest som overhyrde. Siden går dette distrikt eller prefektur over til et vikariat som ledes av en biskop og til sist går dette vikariat over til et eller flere bispedømmer med et bispesete. Dermed er det provisoriske misjonsstyre opphevet og hierarkiet gjenopprettet.

Under «misjonskongene» Olaf Tryggvason og Olav den Hellige sto de biskoper og prester disse konger førte med seg til Norge under erkesetet Hamburg–Bremen. I 1104 kom Norge under erkesetet i Lund, og under kardinal Nicolaus Breakspeares besøk i Norge fikk landet sitt eget erkebispesete i Nidaros i 1152.

Under arbeidet for den gamle Kirkes gjenreisning er vi no nådd så langt at landet er delt i et apostolisk vikariat og to apostoliske prefekturer. Velsignet være de apostoliske menns minne som trass i alle vansker gjorde de første spadestikk på de gamle, minnerike tomter. De ofre mange av disse har brakt ved å forlate sitt fedreland og sine kjære, og de anstrengelser de har gjort for å bli nordmenn, føle og tenke som nordmenn, vil Norvegia catholica ikke glemme.

I.

D O M I N I K A N E R M I S J O N E N I L A R V I K( 1 6 3 1 – 1 6 4 1 . )

I de tunge århundrer som fulgte etter reformasjonens brutale innføring i Norge var lovgivningen av den art at det var ytterst vanskelig for ikke å si umulig å forsøke en katolsk misjonsvirksomhet i vårt land. Et forsøk som ble gjort fra dominikanerordenens side bør dog ikke glemmes. Ikke for intet bar de navnet Ordo Praedicatorum, prekebrødrenes orden. I dette navn ligger deres hovedvirksomhet betegnet, som er ved ordets forkynnelse å arbeide for den sanne tros fremme og bevaring. Med årvåkent øye speidet St. Dominikus’s sønner mot nord etter en leilighet til å gjenoppta sin avbrutte virksomhet i Skandinavia. Da, i begynnelsen av det 17. århundre, pater Serafino Secchi var valgt til ordenens general, gjennomreiste han alle ordenens provinser for å organisere misjoner for de protestantiske land og ga den nederlandske ordensprovins i oppdrag å ha oppmerksomheten henvendt på forholdene i Norge og Danmark.

Da fant en viktig begivenhet sted av overordentlig stor betydning for all katolsk misjonsvirksomhet. Den 6. januar 1622 grunnla pave Gregor XV et særskilt departement i Kirkens sentralstyre, Propagandakongregasjonen («Congregatio de Pro-paganda Fide», ɔ: kongregasjonen til troens utbredelse), og under denne ble alt misjonsarbeid henlagt. Denne delte omsorgen for de Skandinaviske land mellom nuntiene i Bruxelles, Polen og Køln. Den pavelige nuntius i Bruxelles, mgr. Johannes Guidi, fikk i oppdrag å forsøke å åpne misjonsvirksomhet i

16

Norge og Danmark. Han konfererte med provinsialprioren for dominikanernes nederlandske ordensprovins, og man bestemte at patrene Jakob de Brouwer og Nikolaus Janssen skulde gjøre et forsøk. I juni 1622 dro disse lærde og nidkjære prekebrødre til Danmark for å undersøke de religiøse forhold. Resultatet var meget nedslående. Pater Brouwer mistet motet og oppga det hele, men Janssen vendte tilbake til Danmark i 1623 og holdt i hemmelighet gudstjeneste for de spredtboende katolikker i Kjøbenhavn og Helsingør.

Samtidig hadde den pavelige nuntius i Polen, som hadde fått i oppdrag å sørge for de svenske katolikkers religiøse behov, henvendt seg til jesuitt-ordenen for å få misjonærer til Sverige. To jesuitter var i hemmelighet ankommet til Malmø, som dengang tilhørte Danmark, for derfra å dra inn i Sverige. De ble imidlertid oppdaget. Den kjøpmann de hadde bodd hos ble hengt og en av jesuittene kastet i fengsel og siden utvist av landet. No fikk man også mistanke til den dominikaner som virket i Kjøbenhavn, pater Janssen, som opptråtte som antikvitetshandler. Ved å undersøke hans bagasje fant man kirkeparamenter, alterstaker o. l., og pateren måtte redde seg ved ilsom flukt. Som følge av denne oppdagelse utkom der en kongelig kunngjøring den 28. februar 1624 som under dødstraff forbød «alle paviske munke, jesuviter, presbyteros seculares og andre saadanne geistlige personer» å oppholde seg innen kongerikene Danmark og Norges grenser.

Men dominikanerne oppga ikke håpet om å kunne utrette noe i Norden. I 1624 overga Propagandakongregasjonen høytidelig de nederlandske dominikanere all jurisdiksjon over de spredtboende katolikker i Norge og Danmark. (De beholdt den helt til 1645, skjønt der på grunn av den intolerante lovgivning lite eller ingen ting kunde utrettes.)

Da inntraff der noe som henledet Propagandaens opp-merksomhet særskilt på Norge.

I Propagandakongregasjonens arkiv er der en avdeling som bærer titelen «Scritture originali riferite nella congregazione generale» (ɔ: fra misjonene innløpne originale skrivelser som er blitt behandlet på kongregasjonens møter). De anføres for korthets skyld, når de citeres, med S. O. R. samt et nr. Under

17

S. O. R. 296, fol. 41 finnes en skrivelse til Propagandaen fra en dansk adelsmann, konvertitten Jakob Georg Kydius. Brevet er ikke datert, men er antagelig fra 1625. I dette forteller brevskriveren at han har fått et brev fra en venn, den norske adelsmann Hartvig Huitfeldt, bosatt i nærheten av Trondheim, hvor han uttrykker sin lengsel etter å opptas i den katolske Kirke og inntrengende ber om at der må komme katolske misjonærer til Norge.

Av Huitfeldt-Kaas: «Efterretninger om familien Huitfeldt» (Kristiania 1908) framgår det at denne Hartvig Huitfeldt (f. 1582, d. 1637) var en sønn av Anders Huitfeldt til Trondstad og en onkel til sjøhelten Ivar Huitfeldt. Han var av den danske konge forlenet med Eker sokn og Sem gård ved Tønsberg.

Kydius tilføyer i sitt brev til Propagandaen at han hadde oppfordret sin bror, som var prest i jesuitt-ordenen og utøvet sjelesorgen blant de katolske kjøpmenn i Danzig, til å gå som misjonær til Norge, og at denne overfor sin ordensgeneral hadde erklært seg rede til det.

I sitt møte den 23. januar 1626 ga derfor Propaganda-kongregasjonen jesuittene i oppdrag uten nølen å sende misjonærer til Norge.1 Om beslutningen virkelig ble utført kan ikke ses av aktene. Sannsynligvis ble der ingen ting av det hele på grunn av drakoniske lover som den danske konge nettopp hadde utstedt mot den katolske religion og katolikkene i Norge og Danmark.

Forsøkene ble imidlertid gjort, om enn atskillig seinere, og av dominikanerne.

En ung nordmann, Johan Martin Rhugius var i utlandet gått over til katolisismen og studerte teologi ved presteseminaret i Louvain. Da tiden for hans prestevigsel kom, i 1632, henvendte han seg til dominikanerne i Anvers, hvis prior no var den tidligere omtalte pater Jakob de Brouwer, og ba ham søke den hellige Stol om tillatelse for ham til å motta prestevigselen «titulo misionis» (ɔ: med det formål å vie sin prestelige virksomhet i misjonens tjeneste). Samtidig stillet han seg til disposisjon for dominikanerne i den nederlandske ordensprovins, da Norge

1 Acta Congr. 1626 januar 23. nr. 31.

414

St. Franciskus menighet, Arendal 255, 300.

St. Franciskus Xaverius kongre- gasjon 176, 210 ff.

St. Franciskus-søstre, Arendal 260.St. Franciskus-søstre, Bergen 304.St. Franciskus-søstre, Haugesund

277.St. Franciskus-søstre, Hønefoss

324.St. Franciskus-søstre, Stabekk 267,

271.St. Franciskus-søstre, Stavanger

251.St. Franciskus-søstre, Sylling 324.St. Hallvards menighet, Oslo 134,

168, 200, 301.St. Hallvards kapell, Oslo 169.St. Hallvards kirke, Oslo 201 ff.St. Hallvards kloster, Sylling 176,

218, 242.St. Josephs Hospital, Drammen

307.St. Josephs Hospital, Fredrikstad

157, 309.St. Josephs Hospital, Halden 310.St. Josephs Hospital, Kristansand

231, 318.St. Josephs Hospital, Porsgrunn

235.St. Josephs Institutt 128, 196, 296.St. Josephs kirke, Haugesund 315.St. Josephs menighet, Haugesund

277 ff, 315.St. Josephs-søstre, Drammen 253.St. Josephs-søstre, egen provins

135.St. Josephs-søstre, Fredrikstad

156, 308.St. Josephs-søstre, Halden 152,

223.St. Josephs-søstre, Kristiansand

167, 232.St. Josephs-søstre, Oslo 65 ff.

St. Josephs-søstre, Porsgrunn 167, 233.

St. Josephs-søstre, Trondheim 122.St. Karl Borromeus-søstre, Hamar

274, 311.St. Karl Borromeus-søstre, Kri-

stiansand 333.St. Karl Borromeus-søstre, Molde

265, 267.St. Katarina-hjemmet 195, 299.St. Laurentius kirke, Drammen

252, 308.St. Laurentius menighet 252, 307.St. Michaels kapell, Hammerfest

139.St. Michaels kirke 141.St. Michaels menighet 138 ff., 336.St. Olav, bladet 161, 347 ff.St. Olavs Forbund 364.St. Olavs Helligdomsarm 53 ff.St. Olavs heimstad, Stavanger 323.St. Olavs Huis, Nederland 218.St. Olavs kapell, Selbu 127.St. Olavs kirke, Oslo 50 ff.St. Olavs kirke, Trondheim 245.St. Olavs Klinikk, Tønsberg .279.St. Olavs menighet, Oslo 43 ff., 178

ff., 291 ff.St. Olavs menighet, Trondheim

244, 331.St. Olavs menighet, Tønsberg 279

ff., 323.St. Olavs prestegård, Oslo 34, 291.St. Olavs Villa, Selbu 127.St. Pauls kirke, Bergen 69 ff.St. Pauls menighet 69 ff., 208 ff.,

304.St. Peters kirke, Halden 148 ff. St.

Peters menighet 146.St. Sunniva kapell, Molde 265.St. Sunniva kirke, Harstad 228. St. Sunniva menighet, Harstad 227,

338.

415

St. Sunniva menighet, Molde 264, 328.

St. Sunniva skole, Oslo 197.St. Svituns kirke, Stavanger 250.

St. Svituns menighet 250, 322.St. Teresia kirke, Hønefoss 324. St.

Teresia menighet 324.St. Torfinns kirke 311.St. Torfinns Klinikk, Hamar 276. St. Torfinns menighet 271, 310. St. Vincens-foreningen 64, 370.St. Vincens Hospital, Hammer- fest

140, 336.Stabekk menighet, se Jesu-Hjerte-

menighet.Staepel, Herman, S. C. J. 191, 268.Starke, Johannes, M. S. F. 335 ff.,

341.Stavanger menighet 250. Steinsvik, Martha 232.«Stella Maris», Kristiansund 334. «Stella Maris», Mandal 329. Stelzmann, Pantaleon, SS. CC. 331,

334.Stiklestad 245, 248, 249, 332. Stockmann, Bernhard, M. S. F.

335, 336, 342.Storfjord gård 341 ff.Stub, Johan, C. S. P. 64, 78 ff., 344,

369.Studach, Laurentius 34 ff.Sund, Arne 267, 275, 310, 323. Sunder, Benedikt 202, 209, 250. Svalbard 238.Svarstad, Ebba 358.Swietlik, Marcellus 184, 190, 213,

243, 254.Sylling 218, 324.Sørensen, Søren A. 352, 374 ff. Søster Abiata, St. E. 227. » Adalberta, St. K. B.

140, 274.Søster Adelharda, St. E. 227, 244. » Adolphine, St. E. 253.

» Alkantara, St. E. 281, 323. » Amasia, St. E. 227. » Andrea, St. J. 234. » Angéle, St. J. 122, 221. » Angélica, St. E. 235. » Angeline, St. J. 223, 232,

235, 253.Søster Antonia, St. J. 198, 253. » Antonie, St. J. 152. » Augustine, St. J. 221. » Augustine, St. A. 321. » Augustine, St. F. X. 326. » Beata, St. F. X. 218. » Berchmans, St, J. 253. » Birgitta, St. F. X. 271. » Birgitte, St. J. 152, 334. » Bonaventura, St. F. X.

210, 218, 257, 278.Søster Brigida, St. A. 321, 271. » Camilla, St. F. X. 257, 261,

278, 304.Søster Celine, St. J. 235, 321. » Chrysogona, St. E. 170. » Clothilde, St. J. 232. » Constance, St. J. 198. » Constance, St. K. B.

276, 314, 331.Søster Constantina, S. K. B. 267,

276, 314, 331.Søster Cosmasia, St. E. 238, 244. » Crispiniana, St. E. 229,

338.Søster Delphine, St. J. 334. » Elisea, St, E. 244. » Engeline, St. K. B. 274. » Ermelindis, St. K. B. 265. » Etienne, O. P. 300. » Fortunata, St. K. B. 265. » Fulgentia, St. K.B. 267,

274, 276, 330.Søster Généreuse (lægsøster),

St. J. 66, 122.Søster Genovefa, St. J. 129, 131,

253.

416

Søster Gemma, St. E. 227, 238, 252.

Søster Gordiana, St. E. 227, 238, 341.

Søster Hedwig, St. F. X. 218, 306, 324.

Søster Helene, St. F. X. 257. » Helene, St. J. 152. » Hilaria, St. E. 227, 338. » Hildegard, St. J. 223, 310. » Hildegardis, St. F. X. 218,

252, 322.Søster Ida, St. J. 253. » Iolenta, St. E. 227. » Isabella, St. J. 235. » Jeanne Cathrine, St. J.

152.Søster Jeanne Sophie, St. J. 157,

223, 234.Søster Josefa, St. F. X. 252, 261. » Julia, St. F. X. 218, 304,

306.Søster Klaudia, St. E. 140, 227. » Laurentia St. J. 232. » L’Incarnation, St. J.

223. » Liobera, St. E. 227,

338. » Louise-Angéle, St. J.

223, 234.Søster Louise du Calvaire, St. J.

198.Søster Lætitia, St. J. 308. » Margrethe, St. F. X. 257,

261.Søster Margrethe-Marie, St. J.

223, 235, 253, 358.Søster Maria, St. F. X. 218, 324. » Maria Magdalena, St.F.X.

218, 224.Søster Marie, St. J. 296. » Marie Clémence, St. J. 178,

198.

Søster Marie Clementine, St. J. 135, 178, 198.

Søster Marie des Anges, St. J. 66.Søster Marie des Anges, O.P. 300. » Marie Espérance, St. J.

156.Søster Marie Geneviéve, S. J. 198. Søster Marie Humbeline, St. J.

198, 232.Søster Marie Joseph, St. J. 66,

131, 135, 234.Søster Marie Therese, St. J. 232,

234.Søster Marie Scholastique, St. J.

198, 221.Søster Marie Zoé, St. J. 198. » Martha, St.F.X. 261. » Martina, St. F. X. 326. » Mildrandis, St. E. 227,

229. » Norberta, St. K. B. 334. » Olava, St. J. 253. » Paula, St. F. X. 252. » Placida, St. E. 227, 238. » Régina, St. J. 235, 321. » Serapia, St. E, 140, 244. » St. Jean, St. J. 66, 122,

156.Søster Stanislaus, St. F. X. 252. » Stanislaus, St. J. 198. » Stanislawa, St. E. 229. » Sunniva, St. F. X. 252,

261, 278.Søster Sunniva, St. J. 296. » Synkletia, St. E. 244, 332. » Tekla, St. F. X. 257. » Theodora, St. J. 235, 253. » Thérèse de St. Augustin,

St. J. 153.Søster Theresiana, St. K. B. 267.

276, 331.Søster Thomasia, St. E. 227, 238,

244.

417

Søster Ursula, St. J. 156. » Vincentia, St. F. X. 271. » Walburga, St. F. X. 252,

278.Søster Wereburga, St. E. 244. » Xaveria, St. J. 153, 253,

310.Søster Xavier, St. K. B. 274. » Zita, St. F. X. 252, 322.

T.Taillard, Alfonse, O. P. 187.Taxt, Harald 296, 306.Thams, fru 379.Theeuwes, Josef 217, 219, 222, 327,

336.Thom, Finn D., O. P. 314, 356.Tiberg, Antonie 360.Tiberg, Peter 145.Timmers, Wilhelm, 135, 138, 208,

221, 240.Toll, Cyriacus, SS. CC. 188, 224,

249, 267, 328, 331.Tondini, Caesare, C. S. P. 64.Trampe, M. S. F. 335.Tromsø menighet, se Vår Frue

menighet i Tromsø.Trondheim, St. Olavs menighet, se

St. Olavs m. i Trondheim.Trondheim, Jesu-Hjerte-menig-

het, se Jesu-Hjerte-m. i T.Trondson, Olav 193.Tønsberg menighet, se St. Olavs

menighet i Tønsberg.

U.Ugen, Peter 180, 199, 200, 204, 220,

225, 226, 228, 230, 240, 241, 251, 354.

Undset, Sigrid 248, 271, 275, 326, 357.

V.Vallega, erkebiskop 199.Vanneufville, Gabriel, O. P. 191,

299.Velden, Georg van der 184, 241,Velden, Herman van der 186, 204,

239, 247, 351.Verbraeken, Adolf 186, 204, 226,

238.Vignon, Joseph, M. S. 120, 124, 134,

169, 201, 240.Vilette 89, 100.Vlugt, Hugo van der 219, 270, 313,

315.Vår Frue Hospital, Oslo 131, 196,

296.Vår Frue Kirke, Porsgrunn 234,

319.«Vår Frue Villa» 179, 181.Vår Frue kirke, Tromsø 339.Vår Frue menighet, Porsgrunn 233,

319.Vår Frue menighet, Tromsø 235,

339.Vår Frue søstre fra Amersfoort 247,

332.

418

W.Wang, Erik 109, 132 ff. 169, 172, 201, 209, 349, 369.Warsevicius, S., S. J. 26.Wedel-JarIsberg, Wilhelm 350, 375, ff.Weirig, Johannes 179, 184, 208, 240, 241, 242, 294, 340. Welonski 376.Wember, Johannes, M. S. F. 341. Werenskjold, Werner 349, 379. Weys,

Konrad, S. J. 32.Wick 110, 111, 114, 116.Wijn, Wilhelm 193, 200, 267, 281, 293.Witte, Cyprian, SS. CC. 224, 324, 328 ff.Wright, Alfred Petersen 379. Wright, Carl P. 321.Worm-Muller, Jacob 377 ff. Wuller, Heinrich 180, 209, 253.

Y.Yntema, Georg 156, 220.

Z.Zucco-Cuccagna, Ascanius 180, 207.

Ø.Østenstad, Ella 359.

419

TA B U L A G R AT U L AT O R I A

Sr. Gunhild (Elisabeth) Abeln Diakon Henrik von AchenGeorg AkerP. Victor Jeyasingham AlbertP. Amando Bergantino AlfaroP. Clement Inpanathan AmirthanathanBr. Cyril AmpeDom Benno Anderlitsckha, stiftsdekan

KlosterneuburgP. Robert K. AndersonSr. Mette AndrésenSt. Ansgarius-Werk KölnSt. Ansgarwerk MünchenAnsgarwerk MünsterSt. Ansgar-Werk Osnabrück/HamburgP. Arulanandam AnthonypillaiBiskop Anders Arborelius (Stockholm)Msgr. Georg Austen

Sr. Marjoe BackhusDom Bernhard Backovsky, abbed

primas, KlosterneuburgSr. Ruth (Annelotte) BagusSr. Hilde (Hildegard) BahlmannSr. Bituin A. BalaoingSr. M. Asumpta (Zofia) BalcerzakSr. Crescentia BeckingSr. Katharina (Elfriede) BenkhoffSr. Hanne-Maria BerentzenSr. M. Teresa Hosanna av Jesusbarnet

(Anna Bialkowska)Bibelselskapet, ved generalsekretær

Ingeborg Mongstad-KvammenSr. M. Bozena av Kristus Forløseren

(Bozena Bilska)Sr. Ragnhild BjellandPeter BjerkeNeil R. BobierSr. M. Karolina BogoczovaBonifatiuswerk der deutschen

Katholiken

Diakon Sindre BostadSr. M. Edith Botello BotelloP. Rolf Kolbjørn Pahle BowitzP. Pål André BratbakBaron von und zu BrenkenSr. Marit (Gisela) BrinkmannDom Alois BrodersenMsgr. Ralph BrownPeggy BruceSr. M. Aloysia (Monika) BruxHaakon BrændenP. Dariusz BurasBiskop Pétur Bürcher av ReykjavikRannveig Maria og Dag Albert Bårnes

Caritas NorgeP. Heinz Josef Catrein, Provinzial der

Deutschen Provinz der Arnsteiner Patres

Msgr. John Chaloner Sr. Sheryl Frances ChenSr. Theresa Nguyen Thi Bich ChiP. Carlo ChiesaP. Stanisław ChomiczMia Strøm Corneliussen

P. Ellert DahlSr. Maria Huong DangSr. M. Blanka ( Jadwiga) DawidowskaRebecca og Sverre DehliDet vietnamesiske pastoralsenterP. Enrique Cortes DiazElin og Andreas DingstadKristine DingstadP. Tan Peter Duc DoSr. Josephine Hoa T. DoSr. Mary (Oleveia) DoyleSr. Rosemary DurcanSr. M. Magnifica (Elisabeth Dÿkman)

420

Vidar André EideKari-Mette og Frode EidemP. Frode EikenesTurid og Johan ElsnessUlla Engel

Sr. Jenny P. FajardoBr. Bjarne FalkangerKamil FedorczykGunhild FicarraP. Arne Dominique FjeldSr. Ottilie ( Johanna Elisabeth)

FleerkortteFocolarebevegelsen, OsloSr. Victoria Hortelano FontelarStiftelsen Fransiskushjelpen, OsloDiakon Eystein FreuchenP. Janusz Fura

Maria GiæverJohn og Elisabeth GoldingSr. M. Regina av Marias Rene Hjerte og

Englene ( Jadwiga Gora)P. Nikolas GoryczkaSr. Marie-Thérèse GouailleSr. Stefani GowijayaBiskop Berislav Grgic (Tromsø)Sr. M. Vitalis (Thekla) GrimmP. Łukasz GruchalaP. Grzegorz GryzP. Jagath Premanath Gunapala

Sr. Anne Bente HadlandMsgr. Francis Xavier Huynh Tan HaiNguyen Duy HaiHelen Vilmann HalvorsenP. Fredrik Hansen Iwona HansenDiakon Lars Jul HansenEva og Ulf Erik HatleP. Aage HaukenElisabeth HellandSr. Agnete (Paula) HenkenberensSr. M. Albina (Ingeborg) Henningsen

Sr. Lioba HerbertSr. Hedwig-Marie (Hedwig)

HergenhahnKarin Rügemer Herheim og Olav

HerheimSr. M. Natanaela (Beata) HessSr. Madeleine Nguyen Thi Minh HoaSr. Therese Hien HoangSr. M. Katarina (Katarzyna) HodyrSr. Hedvig Sophie av Kristus Kongen

og Marias Uplettede Unnfangelse (Hedvig Sophie Hoff )

P. Hallvard HoleJorunn Hope og Nils HeyerdahlSr. Theresa Tran Thi HuaP. Johannes Vu Manh HungGjermund HøghSr. Maria Rosa (Elfriede) HøflingDom Anton Höslinger, novisemester

Klosterneuburg

P. Waldemar JachymczakSr. M. Electa av Jesus (Helena Jaworska)Sr. Miriam JedynakSr. Christine JenseniusIngrid Rosendorf Joys og Jorge JensenSolfried Rosendorf JoysP. Gunther Jäger

Sr. Andrea (Agnes Anna) KampshoffSr. M. Chiara KannathuSr. Anna Mirijam Kaschner Sr. Maria-Elisabeth KaufmannSr. M. Stella av Jesu Hjerte (Danuta

Kawalec)Br. Gérard-Marie KettererP. Arne Marco KirsebomSr. Maria-Hildegard KochSr. M. Miriam av Kristus Herren

(Renata Kolek)P. Wojciech KotowskiSr. M. Lucentia (Gertruda)

KowalkowskaSr. M. Rita (Anna Maria) Kozielska

421

Biskop Czeslaw Kozon (København)Sr. Sylvia (Magdalena) KrischSr. M. Janina ( Janina) KrukP. Roman KunkelSr. Ingeborg-Marie Løvenskiold Grüner

KvamIngjerd Kvarme Biskop Ole Christian Kvarme P. Per KværneSr. Agnes LaluLars Roar LangsletMor GilKrist LavigneSr. M. Carmelita Manavel LawrenceElisabeth Ok Re LeeLegfransiskanerne i NorgeLegfransiskanerne i OsloAgnes LeppingSr. Chantal LeroyDom Lukas Lorf-WollesenSr. Agathe LiebrandSr. Anna Hoan thi LienP. Simon Vo Hoang Phuong LinhP. Zéphyrin Ligopi LinzuwaP. Valdemaras LisovskisHelene Lund og diakon Øystein LundMari Atlanta LundeP. Joseph Lam Cong LuongSr. M. Victima av Guds Rene Mor

(Lidia Lucyk)Iver LykkeAm R. de Bruyn Løvold

Vigdis og Henri MaatjeSr. Imelda V. MacayaDom Albert Tomasz MaczkaP. Zygmunt MajcherSr. Elisabeth MaquinghenMariaforeningen, OsloMariakirken menighet, Asker og BærumMariakirken menighet, LillehammerPaul MaricP. Sigurd MarkussenJanne og Arpad MatlarySr. Angeline (Elisabeth) Menting

Sr. Astrid MerlHanna MerschSr. M. Aleksandra MichalskaDiakon Egil MogstadP. Oddvar MoiSr. Anette MoltubakkSr. Marie-Claire Müller P. Olav MüllerP. Rory MulliganP. Joseph MulvinSr. Sylvia (Hildegard) MuselerMay-Lisbeth MyrhaugMyrull

P. Alan Nelson NavalesEinar NelsonP. Jo NeveSr. Anna Hoa Giang thi NguyenP. Duc Khiem NguyenSr. Lucia Kim Trang Thi NguyenSr. Maria Hong Thi NguyenSr. Martha Doan Uyen Hoang NguyenSr. Marthe NguyenP. Michael Duong Duy NguyenTao NguyenLiv Benedicte NielsenSr. Else-Britt NilsenP. Haavar Simon NilsenStig-Arne NilsenSr. Ingrid-Marie (Ingrid) NilssonNorges Katolske KvinneforbundNorges Unge KatolikkerSr. Else Marie NorlandErkebiskop Henryk Józef Nowacki,

nuntius til de nordiske land Sr. M. Agnes (Dorota) NowakSr. M. Johanna av Korset (Ewa

Nowosiad)

P. Anthony O’BrianOblatfedreneP. Per Einar OddenTorvild OftestadMsgr. Torbjørn Olsen

422

Sr. Christina van OpzeelandOrdenen av Den hellige Grav i

Jerusalem (OESSH), den norske magistrale delegasjon

P. Grzegorz Rafal OrkiszP. Piotr OstafinSr. Valborg (Anna Klara) OsterhusJosef OttersenSr. M. Klara (Christine Maria) OttersenSr. Katarina PajchelSr. Clare Parton-Jones Pastoralrådet i Oslo katolske

bispedømmePastoralrådet i Trondheim stiftSr. Dana Benedicta PawlowiczBr. Bruno Payre-FicoutSr. Teresa av Jesus og Maria (Malgorzata

Paziewska)P. Marinko PervanP. Iruthayanathan PethuruppillaiThuan Cong PhamP. Paulus Huu Y PhamP. Carlo Borromeo Le Hong PhucP. Piotr Pisarek

P. Marcelin RediuP. Joël RegnardSr. Ellen (Petronella) ReithGeorg Fredrik Rieber-MohnSr. Marie-Kristin (Viorica) RiosianuP. Rolf V. RollefsenSr. Racquel P. RonesBr. Arnaud RoosesSr. Beate (Christel) RuppP. Andreas RupprechtSr. M. Mýronia (Dorota Ruszkiewicz)P. Erik J. RuudSr. Ane-Elisabet Røer

P. Ragnar Leer SalvesenMaria J. SammutP. Edmund Reginald SaveripillaiSr. Maria Thomas SchniederberendSr. Walburgis Schwarzer

Sr. Christa SchwindelerSEGL ved Ståle J. Kristiansen og Peder

Solberg, redaktørerP. Mariusz Lukasz SemlaThomas D’Arcy ShepherdSr. Lisbeth SimmonsBiskop Teemu Sippo (Helsinki)P. Antoni SkrobisSr. M. Pia (Maria) SochackaSr. Eva-Maria av Inkarnasjonen (Agata

Sochacka)St. Ansgar menighet, KristiansandSt. Birgitta menighet, FredrikstadSt. Clara menighet, KongsvingerSt. Eystein menighet, KristiansundSt. Eystein presteseminarSt. Franciskus skoleSt. Franciskus Xaverius menighet,

ArendalSt. Frans menighet, LarvikSt. Gudmund menighet, JessheimSt. Hallvard menighet, OsloSt. Johannes apostel og evangelist

menighet, OsloSt. Johannes Døperen menighet,

SandefjordSt. Josef menighet, HaugesundSt. Laurentius menighet, DrammenSt. Magnus menighet, LillestrømSt. Maria menighet, AskimSt. Mikael menighet, MossSt. Olav katolske bokhandelSt. Olav – katolsk kirkebladSt. Olav menighet, OsloSt. Olav menighet, TrondheimSt. Olav menighet, TønsbergSt. Paul gymnasSt. Paul menighet, BergenSt. Paul skoleSt. Peter menighet, HaldenSt. Sunniva menighet, MoldeSt. Sunniva skoleSt. Svithun menighet, StavangerSt. Teresia menighet, Hønefoss

423

St. Thomas kapelldistrikt, ValdresSt. Torfinn menighet, HamarSt. Torfinn menighet, LevangerAnne Pernille StamnestrøP. Ole Martin StamnestrøSr. Anne-Lise StrømSr. Pauline SundariTone Modalsli og Ulrik Sverdrup-

ThygesonSr. Anne Elizabeth SweetFamilien Száva, SarpsborgSr. M. Dominika ( Jadwiga) SzlagowskaSr. Kefas (Malgorzata Szwajkowska)

Kristina Tálos og Mats Tande P. Claes TandeM. Maria Patrizia TeleseTove Maria TerjesenP. Dominikus Nguyen Van ThanhP. Phu Nguyen ThanhSr. M. Deepa George ThumponathP. Louis TienSr. Marie Françoise ToublancSr. Anna Thi Thuong TranSr. Madeleine Tran thi Minh Trang Sr. Ane Duong Thi Thanh Tuyen

Sr. M. Stella VadasseriAnne ValtolaP. Peter Nguyen Tuan VanDom Erik VardenKarina M. og Olav VerpeAasmund Robert VikP. Bharath VillavarayenP. André-Marie Le Thien VinhP. Reidar VoithFamilien Vøllo, FredrikstadVår Frue menighet, PorsgrunnVår Frue menighet, Ålesund

Sr. M. Faustyna ( Justyna) WalczakP. Krzysztof Ireneusz WanatJan Wilhelm WernerP. Jon Atle Wetaas

Diakon Gunnar Wicklund-HansenP. Pawel Piotr WiechSr. M. Lilia WielekSr. Erika ( Josefa) WienholtSr. Edel (Maria Anna) WinkelsettSr. Sigrid WittenbergSr. Franziska WolkenMsgr. Olaf Ingwald Wæring

Sr. Zelie Therese (Nilima Xaxa)Sr. M. Natalia av Eukaristien (Iwona

Zajda)P. Janusz ZakrzewskiP. Wojciech ZaleskiewiczSr. M. Enza Ornelas ZamorraSr. Ancilla av Inkarnasjonen (Stanislawa

Zawadzka)Sr. M. Bronislava av Jesus Hostien

(Alicja Zawisza)Sr. M. Estera av Den Hellige Ånd

(Aleksandra Ziecina)P. Ireneusz Zielinski

Heidi H. Øyma