FerdaminneFrå sommaren 1985

Vi har fått rom i 2. etasje.Da er det vel ingen vits

i å ta heisen?

Sei ikkje det.Vi tar alltid heisen,

opp og ned.

Innestengde i den vesle boksenblir vi med eitt

så inderleg to-eineat vi alltid må kysse kvarandreså snart heisen set seg i gang.

Korleis det er inni degden blunken det varer

veit eg ikkje.Men inni meg boblar kvar gong

ei lita spenning:Rekk vi det?

Rekk vi det før heisen stansarog vi må ut?

Og jammen rekk vi detgong etter gong etter gong.

Vi tar alltid heisen.

(Haldis Moren Vesaas: Livshus, H. Aschehoug & Co 1995)

Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) Postboks 452 Sentrum, 0104 OSLOTelefon: 22 40 38 50 Telefaks: 22 40 39 20E-post: nbbl@nbbl.no Internett: http://boligsamvirket.no

November 2002, Opplag: 2000Utgivelsen er støttet av Husbanken.

Redaksjon: Roar Vigdal, Bård Isdahl, Hanne Isdal.Tegninger: Erlend LøvstakkenFoto: Marianne Otterdahl-Jensen, Ann-Kristin Hanssen, Ebba T. Jenssen, Margunn Øverås, Hanne Isdal, Verdal BBL, Sandnes BBL, Gjengangeren, Otis AS. Grafisk utforming: Hanne IsdalTrykk: AKTIV TRYKK AS

ISBN: 82-90615-29-9

NBBL ga i 2000 ut en rapport om heisdekningen i boligsamvirkets lavblokk-bebyggelse, NBBL Rapport 2000:2. NBBLs kartlegging viste at nærmere 90prosent av lavblokkboligene mangler heis. Borettslagsstyrene som var medi undersøkelsen, etterlyste informasjon om mulighetene for etterinstalleringav heis i lavblokker med 3 - 5 etasjer.

Med støtte fra Husbanken har NBBL utarbeidet dette informasjonsheftet rettet mot styrene i borettslag, forvaltningsfaglig og teknisk personell i bolig-byggelag, samt kommunenes politiske og administrative ledelse.

Heftet presenterer 12 borettslag som med gode resultater har etterinstallertheis. Dette er referanseprosjekter som illustrerer en bredde i ulike heis-løsninger og erfaringer. Vi har valgt referanseprosjekter fra flere deler avlandet. Dette gjør det mulig for borettslag, boligbyggelag og kommuner ådra på befaring og ta heisanleggene nærmere i øyesyn, og å utveksle erfaringer med borettslagene og boligbyggelagene som har gjennomførtprosjektene. Heftet gir også fakta og råd om planleggingen av prosjekter avdenne art.

Informasjonsheftet er utarbeidet av prosjektleder Roar Vigdal og journalistHanne Isdal, NBBL med faglig assistanse fra sivilarkitektene Bård Isdahl,USBL og Erlend Løvstakken.

En referansegruppe bestående av Randi Røed Andersen, Sosial- og helse-direktoratet, Deltasenteret, Odd-Arne Pram, Otis AS, Jon Christophersen,Byggforsk, Sigurd Gjønnes, Brubakken borettslag, Olav Andreassen, Hamarog Omegn Boligbyggelag og Anne Berit Gransjøen, Norges Blindeforbund,har bistått med råd og dåd i prosessen.

Forord

Foro

rd

FORORD2

3Innhold

Innh

old

Kapittel 1 Hvorfor heis1.1 Fornyelse - en kontinuerlig prosess1.2 Hvem trenger heis?1.3 90 % uten heis1.4 Folk i borettslag med heis

Kapittel 2 Mulighet for heis i blokken vår?2.1 Trappetyper2.2 Heis i opprinnelig trapperom (smalheis)2.3 Heis utenfor opprinnelig trapperom2.4 Styreledere som grep muligheten

Kapittel 3 Kroner og øre...3.1 Kostnader - mer enn heisen3.2 Lån3.3 Tilskudd3.4 Driftskostnader3.5 Økonomiske utveier

Kapittel 4 Hvordan går vi fram?4.1 Kontakt boligbyggelaget4.2 Heisprosjektets innledende fase4.3 Skissefase4.4 Forprosjektfase4.5 Anbudsfase4.6 Erfaringer fra Hamar, Horten og Verdal

Kapittel 5 Kort om kvalitetssikring5.1 Sjekkliste for styret5.2 Sjekkliste for konsulenter5.3 Ordliste5.4 Kilder5.5 Atkomst for syns- og bevegelseshemmede

Kapittel 6 Vi har fått det til!6.1 Tolv eksempler på heis i lavblokker6.2 Heis uten tilskudd6.3 Fremtiden?

INNHOLD

5558

10111416

181919202122

242628282930

3334353637

405960

4Milepæler

Mile

pæle

r

Amerikaneren Elisha GravesOtis oppfinner fangapparatet.Apparatet forhindrer at heisenfaller ned.

Første heis for offentlig brukinstalleres av Otis: Løftehøyde 5etasjer. Farten var 0,2 meter persekund. Heisen ble drevet avdampmaskin.

Otis bygger verdens førstehydrauliske heis i New York.Hydrauliske heiser gjorde detmulig å bygge hus høyere enn5-6 etasjer. Den første genera-sjonen hydrauliske heiser gikkpå vannkraft à la vannmølle.

Paternosterheis første gangbrukt til personfrakt. Paternos-terheisen har mange kupeer,som henger på et bevegeligkjede. Du hopper på og av i fart,omtrent som på Londons dob-beltdekkerbusser.

William Baxter monterer ver-dens første elektriske heis iBaltimore.Norges første registrerte heis-

anlegg i Kristiania. De førsteheisene i Norge var hydrauliske.Heisføreren fikk heisen til å star-te og stoppe i riktig etasje vedhjelp av et ståltau, som varmontert til vannkraner oppetter.Vannet kom fra det vanlige led-ningsnettet og ble sluppet ut inærmeste avløpskum.

Wisbech leverer den førsteelektriske heisen med norsk-produsert utstyr.Elektriske heiser utkonkurrerer

de hydrauliske. Wireheis blirdominerende.

Wisbech leverer den førsteautomatiske trykknappheisen.

De automatiske heisene fårfinesser, blant annet Duplex (= samkjøring av to heiser) oglikestrømsanlegg som gjorde atheisen gikk fortere og jevnere.Svenskene lanserer begrepet

"smalheis".Landsomfattende heiskontroll-

ordning. Heisforskriftene inklu-dert i byggeforskriften.Norske utredninger om smal-

heis fra Byggforsk og NiBR. Tilskuddsordninger er på plass

og smalheis tar av i Norge.Heisene løftes av kjede ellerskrue.

Maskinromsløse wireheiserovertar markedet. Maskin,motor og elektrisk utstyr byggesinn i heissjakten. Den nyemotortypen med vekselstrøm-krets gir heiser med laverestrømforbruk enn hydrauliske.

Kilder:Læreplan for heismontørfagetHeismontør og lærebokforfatterVidar Nordbø (m)Heismontøren, div. art.www.heis.no

1854

1857

1878

1883

1887

1896

1897

1900-

1905

1920-

1980-

1987

1990-

1995

1998

Alle heiser er basert på prinsippet om vekt og motvekt. Prinsippet blekjent langt tilbake i sivilisasjonens historie. For eksempel kan løfteutstyrmed motvekt være forklaringen på hvordan egypterne fikk bygget pyra-midene. Moderne heishistorie begynner først rundt 150 år siden.

MILEPÆLER

1. HVORFOR HEIS?5

Hvo

rfor

hei

s

Hvorfor heis

1.1 FORNYELSE - EN KONTINUERLIG PROSESSDet er ikke bare slitasje og elde som økerbehovet for fornying. Våre krav til hvasom er en god bolig endres med tiden.Har du tenkt på at svært mange av de hussom vi bor i i dag opprinnelig var byggetuten bad?

Så sent som i 1965 manglet fortsatt halv-parten av alle norske boliger et baderom.Baderommet ble omtalt som det glemterom. (Grytli og Støa 1998). Når dissehusene i dag har bad er det fordi eiernehar sett behovet for sette inn et bad. I dager ikke bad et luksusgode men en selvføl-gelig kvalitet ved en god bolig.

Når vi velger å fornye våtrom, skifter vind-uer, etterisolerer, utvider balkonger, gjørvi dette dels fordi elde og slitasje kre-ver det, dels fordi vi ønsker en bedreog høyere bostandard. Vi ønskerogså å ta vare på de verdier vi eierog at investeringene skal gi ossavkastning i form av økt verdi påboligene.

1.2 HVEM TRENGER HEIS?Er det nødvendig med heis her hososs? Jeg kan jo gå i trapp og harklart meg bra fram til nå. Vi har dess-uten ingen som sitter i rullestol. Nei,heis trenger vi ikke!

Denne eksempelsamlingen viser tilgode eksempler fra borettslag somhar etterinstallert heis i sine lavblok-ker. Borettslag som har funnet ut at:Heis, det trenger vi.

Heisen har gitt økt tilgjengelighet forbeboere og besøkende, for folk flest.Foreldrene med barnevogn, den travleyrkesaktive med handleposer, naboenmed Multipel Sklerose, barnet med tre-hjulsykkelen, pensjonisten med rullator.

Alle har de opplevd hverdagen ble litt let-tere etter at de fikk heis. Heisen er et"gode" som alle nyter godt av. En godbolig er også en tilgjengelig bolig.

1.3 90 % UTEN HEISHele 90 prosent av lavblokkene i bolig-samvirket er uten heis, viser en undersø-kelse gjort av NBBL i 2000. Installering avheis kan bidra til å gjøre denne boligmas-sen til tilgjengelige og gode boliger forunge og gamle.

Hva er en god bolig?

Bolig = investering.Ta vare på den!

Økt tilgjengelighet

Lettere hverdag

90 % har ikke heis

Ingen ting varer evig: Rundt om i landets mange borettslag og sameierinvesteres det årlig millioner på fornyelse og opppussing, både i den enkel-te leilighet og i bygninger og anlegg. For hvert nytt år som legges til byg-ningens alder, følger behov for vedlikehold og opprustning.

Venstre: Elisha Graves Otis demonstrerer atfangapparatet virker. Fra Otis AS arkiver

Du trenger ikke væregammel og skral for åha nytte av heis.

6

Kapittel 1.3

Kapi

ttel 1

.3

Boligsamvirket har en boligressurs som iliten grad er påaktet. Lavblokker, bolighusi fra tre til fem etasjer.

Du finner dem over hele landet. Dette denvanligste boligtypen i boligsamvirket, lei-ligheter på ett plan, men uten heis. Detteer ofte boliger som folk kan bo i livet ut,med mindre tilpasninger.Byggelovgivningen her til lands stillerførst krav om heis der det bygges blokkermed 5 eller flere etasjer.

Trapp er regelen - heis er unntaketNorske Boligbyggelags Landsforbund hargjennomført en kartlegging av heisdek-ning i boligsamvirkets lavblokker og til-gjengelighet til og fra heis i høyblokker.Kartleggingsundersøkelsen presenteres irapporten: Fysisk tilgjengelighet i bolig-samvirkets blokkbebyggelse (NBBLRapport 2000:2).

Utvalget i undersøkelsen omfatter over100 000 boliger, 88 000 i lavblokk og 13000 i høyblokk. 90 prosent av lavblokkbo-ligene mangler heis, mens kun 10 prosent

har heis med trinnfri atkomst. Vel 74 pro-sent av høyblokkboligene har heis medtrinnfri atkomst, mens en fjerdedel harufullstendige heisløsninger, heis utentrinnfri atkomst og heis til halvplan.

Kartleggingsundersøkelsen har ikke vur-dert hvor det er teknisk mulig å få til enheisløsning. Undersøkelsen har kun settpå tilgjengelighet i trapperom/fellesareal,og ikke på leiligheter eller utomhusområ-der.

Få nye heiser siste 10 årDet er kun installert 79 heiser i eksiste-rende lavblokkbebyggelse de siste 10 år,melder boligbyggelagene som er med ivår undersøkelse. Heisene har gitt bedretilgjengelighet for 1772 boliger. Det er desmå og mellomstore boligbyggelagenesom først og fremst har satset på heisin-stallering. Boligbyggelagene selv ellerborettslagets styre tar som oftest initiati-vet til heisinstalleringen.

Lavblokkbebyggelsen representerer enrekke trappe- og atkomstløsninger. Mensén heis i Hammerfest ga 124 boliger

SLIK?

Upåaktet ressurs

Krav om heis fra 5. etasje

NBBL-rapport2000:2OBOS, NBBLs stør-ste medlemslagmed ca 49 000 for-valtede lav- oghøyblokkboliger,var ikke med iundersøkelsen.

10 % har trinnfriatkomst

Under 100 nye heiser siste tiår

7Kapittel 1.3

Kapi

ttel 1

.3

bedre tilgjengelighet, måtte det to heisertil for å oppnå det samme for 16 boliger iSvolvær.

Hva stopper oss?Borettslagene ser i første rekke mang-lende kunnskap og informasjon om låne-og tilskuddsordninger og om tekniskemuligheter som hindringer for et vedtakom heisinstallering i generalforsamlingen.

Hele 73 av 100 styreledere i borettslagkjente ikke til de offentlige tilskuddsord-ningene til formålet.

Vi har fått det tilOm landsgjennomsnittet for heisinstalle-ring er lavt, så finnes det lyspunkt somviser at det nytter å arbeide for bedre til-gjengelighet. Denne eksempelsamlingengir fakta fra vellykket heisinstallering i åttekommuner spredt over hele landet.

Dette er referanseprosjekter som bolig-byggelag og borettslag kan dra på befa-ring til. I flere av disse prosjektene er detinstallert smalheiser, en løsning hvor mantar deler av eksisterende trapperom til

heisen. Tradisjonelle heisløsninger medegen heissjakt er installert der dette harvært nødvendig.

Borettslagene og boligbyggelagene hargjort et grundig forarbeid når nye heispro-sjekt legges fram for besluttende organ,borettslagets generalforsamling. Her lig-ger noen av kriteriene for å lykkes i et sliktprosjekt, hevder boligbyggelaget.

Stimulér til handlingVi ønsker med denne eksempelsamling-en å vise de gode eksemplene. Mangeboligbyggelag, borettslag og andelseierehar vist at det er mulig å etterinstallereheis.

Vi trenger flere heiser og mer fokus på til-gjengelighet i våre boliger. Til dette løftettrenger boligsamvirket drahjelp fra statenog kommunene. Økonomiske og juridiskevirkemidler må stimulere til handling - tilat flere blokker blir tilgjengelige med heis.Heisbransjen kan også bidra til å økeinteressen for heis. Hvordan kan vi få nedkostnadene på etterinstallering av heis?

ELLERSLIK?

Antall leiligheterper etasje

73 % styrelederekjente ikke til-skuddsordningene

8 steder å se heis

Grundig forarbeid

Offentlige virke-midler trengs

Kostnader stopper

81.4 PRESSET SEG FREM Folk & heis

Folk

& h

eis

- Jeg ville stemt nei på generalforsamling-en om jeg hadde bodd her da, sier TrondMyrvoll i første etasje, Langenga boretts-lag. Friske unge folk trenger ikke heis nårde ikke har tungt å bære, mener han.- Men heisen drar opp prisa. Det er fint forde som får mulighet til å selge upraktiskeeneboliger.

Inger Øyen i fjerde har bodd i Langengafra lenge før borettslaget ble attraktivt forhus-trøtte. Hun hadde ikke trøbbel medtrappa, selv om hun ikke burde bære såmye. Heisen kom som en bonus, en giv tilå legge om nøkterne vaner. - Veldig kjekt! Før, når jeg hadde vært påbutikken, satte jeg noe i kjelleren og token tur til senere, sier damen som har"tenkt å bo i Langenga så lenge hun bor".

PådrivereLangenga borettslag ligger på sammesletta som Nordenga, Østenga,Vestenga, Midtenga og Sørenga. Dette erborettslag som er så smittet av heisbasil-len at beboerne har vedtatt heis selv utentilskudd. Det måtte foregangseksemplertil, forteller Astrid Rødseth i Sørenga.- Det tok elleve år fra jeg begynte å jobbefor heis til vi fikk det. Jeg prøvde alt!Besøkte heisleverandøren, skrev brev tilborettslaget og kommunen!

Sørenga plasserte heisen i de tidligeresøppelrommene og har fått en romslig ogkjapp DeLuxe-versjon. Inngangspartieneble rustet opp med steinsatt rampe, rekk-verk og beplantninger. Det eneste sommangler på full rullestolatkomst er elek-triske døråpnere og terskelløst skillemellom trapp og etasjegangene. I og medat borettslaget finansierte alt selv, haddede full valgfrihet til det.- Nå angrer jeg på at jeg flyttet ned tilannen etasje, sier Rødseth. - Jeg hadde

utrolig utsikt over Mjøsa med Helgøya ogalt. Dessuten kostet det mye penger åflytte og pusse opp nytt.

Bodde på hotellLitt lenger øst på Hamar ligger nok ensamling borettslag, blant annet heispione-ren Knaggen. Utenfor finner vi styrelederHilde Hauge Olsen, Sverre Myrvold ogIngebjørg Skreden. Alle bor i tredje.- Ja det er forskjell kan du skjønne! Jegstemte for!, sier Myrvold, som ogsåberømmer styrets håndtering av heispro-sjektet.- Ikke minst måten dem ordnet så vi fikkbo - en fantastisk ordning, selv om det varlitt rart å bo på hotell i sin egen hjemby,supplerer Skreden.- Det er både unge og gamle som kjøperher i borettslaget nå, forteller styrelederHauge Olsen.- Prisen steg minst 100 000.

Leilighetene ble attraktivePrisen skremte ikke Jon Arne Tandbergog Inger Marie Skjenald. De flyttet til fjer-de etasje i Knaggen i mars 2002, medsønnen Christopher.- Vi hadde ikke titta i fjerde uten heis, fast-slår Tandberg.- Uten barn hadde det vært greit, menerSkjenald.

Skjenald og Tandberg er glad heisen ikkesto da de flyttet inn. Fordi trapperommeter absolutt minimumsstørrelse for indreheis, er øvre del av hvert trappeløp snev-ret inn til 70 centimeter. Du får ikke enfamiliesofa gjennom der. Sånn sett vardet greiere der de bodde før,Tommelstadhagan, der smalheisen fikkplass i et større trappeøye.- Men der bodde vi i første og tok heisenbare for at Christopher synes det var gøy,forteller Tandberg.

Hamar har satt seg fore å bli den mest attraktive kommunen å boi på indre østland. Boligbyggelagets bidrag er en vellykket kam-panje for tilgjengelige lavblokker. De mange nye heisene er aller-ede et trekkplaster - også for flytting innen kommunen.

Trond Myrvoll

Inger Øyen

Astrid Rødseth

9Folk & heis

Folk

& h

eis

- Her har vi alltids med oss noe - men vibruker ikke heis uansett. Skal vi ut og gåpå tur eller bare ned i postkassen, tar vitrappa, sier Skjenald.- Det hender vi går den opp også, medChristopher. Baktanken er å få siste bitenav energi ut av ham for dagen, lerTandberg.

Heftig i heisenApropos energi: gutta vi treffer iBrubakken borettslag bruker heisen barepå gøy. Heis betyr ikke noe hverken fraeller til for Robin Aasbrand, EmilGudjonsson og Lasse Larsen.- Bare han der! Han driver og leker i den,trykker på pipeknappen og stopper den,erter Robin.Vi skal ikke avsløre synderen her - menhan har ikke blitt tatt ennå altså...

Ikke har han bølla med heisen i dag hel-ler - en hel gjeng beboere har kommettrygt ned på uteplassen. Sittegruppene påinngangssiden ble rustet opp samtidigmed senking av fortauskanten og andretiltak for fri vei fra bilplass til bolig. Rolf N.Johnsen spiller "Djevelens advokat".- Nja det gikk ikke helt glatt. Det var en deldiskusjon. Vi i første hadde ikke mye åtjene på heis og resultatet er en smaltrapp opp, hvor du ikke kan bære poser ibegge hender.- Du tok heisen ned i vaskekjelleren du ogda du var nyoperert, repliserer Anne BritGranås. - Hvis du blir invalid, spiller detingen rolle om du bor i første eller fjerde!

KjennemerkeGranås og Berit Nilsen satt i styret mensheissaken pågikk. Heisen presset segfrem, både av beboernes behov og kapp-

løpet til Husbanken for å få tilskudd mensheismidlene varte. Det var bare styrelede-ren som bala med det, forteller de. Restenav styret tok mest støyten for fargevalgetpå fasadesiden av heissjakta. - Bor du der med de gule heisa, spør folkmeg, humrer Odd Søberg.- Alle klaga - men det var ikke så lett åvurdere, utfra en liten fargeprøve, forsva-rer Nilsen.

Tross en omgangsform med høy tempe-ratur, er vennene fornøyd med heisen.Særlig med vinduene i dørene, som gjørat man ikke føler seg så innestengt. De tosiste leilighetene som ble solgt, gikk for1.1 millioner kroner. Det er 250 prosentprisstigning siden Granås kjøpte leilighet.- Jeg var deppa ved tankenpå å måtte flytte herfra, for joeldre du blir, jo større erbehovet. Det skulle ikkevært lov å bygge uten! kon-kluderer hun.

Familien Tandberg/Skjenald.

Gjengen iBrubakken

Sverre Myrvold

IngeborgSkreden

Robin, Emil & Lasse

10Kapittel 2

Kapi

ttel 2

Når man skal vurdere mulighetene for åetterinstallere heis i en boligblokk vil byg-ningens planløsning være avgjørende forom heisen kan monteres i eller utenfortrapperommet og for hvilken heisløsningborettslaget kan velge.

I mange borettslag gir bygningens arki-tektur flere muligheter. Da kommer det anpå andelseiernes behov - og investerings-vilje. Smalheis er billigst men innebærerkompromisser. Utvendig heis vil tilfreds-stille alle men koster per 2002 omlag enhalv million kroner mer.

2.1PLANPRINSIPPER OG TRAPPETYPERTrappen i lavblokken er hovedferdselså-ren som gir atkomst til/fra leiligheter.Hovedtrappen skal fungere som rømni-ningsvei. Det stilles krav til hovedtrap-pens utforming, størrelse og sikkerhet.Atkomst og hovedtrapp og plasseringenav disse vil være sentrale elementer iblokkens planløsning.

Hvordan er trapperommet plassert i for-hold til gatedør, inngangsparti og ytter-vegg? Hvilken trappetype (se figurenenedenfor) har blokken? Finnes det bodereller andre birom i tilknytning til trappe-rommet som kan benyttes til heissjakt?

2. MULIGHET FOR HEIS

Det vil være teknisk mulig å etterinstallere heis i mange boligblokker bygdde siste 70 årene. Heis kan installeres i eller utenfor trapperommet. Vi skalher se på hvilken heisløsning som kan være mulig i ditt borettslag.

Figur 3: Tegningen viser en 180 graderstrapp med tre rette løp og repos. Pilenpeker opp trappen. Trappeøyet, det vilsi åpningen mellom trappeløp og repos,vil her kunne ligge til rette for å mon-tere heis.Kilde: Byggforskserien, blad 532.212Innvendige trapper av betong, treløps-trapp, NBI 2001.

Figur 1: Tegningen viser en 180 graders trapp med torette løp og repos. Pilen peker opp trappen. Avstandenmellom de to trappeløpene vil variere.Kilde: Byggforskserien, blad 532.212 Innvendige trapperav betong, toløpstrapp med repos, NBI 2001.

Figur 2: Tegningen viser en trapp med ett rett løp i heleetasjehøyden. Trappen kan også ha et repos. Pilen pekeropp trappen.Kilde: Byggforskserien, blad 532.212 Innvendige trapperav betong, trapp med ett rett løp, NBI 2001.

11Smalheis

Smal

heis

Kan det bygges på en heissjakt på ytter-vegg og med atkomst til etasjer eller trap-perepos? Bør det bygges på et nytt trap-perom og ta deler av det gamle trappe-rommet til heis?Det finnes mange tekniske løsninger for åetterinstallere heis i lavblokker, altavhengig av bygningens planløsning.

2.2 HEIS I OPPRINNELIG TRAPPEROM (SMALHEIS)I blokker der heisen kan monteres i opp-rinnelig trapperom benyttes ofte en smal-heis. Smalheisen er en personheis somkan tilpasses bygningen. Smalheisen bleutviklet i Sverige på 1980-tallet, nettoppsom svar på behovet for en rimelig løs-ning uten inngrep utover det som gjøres itrapperommet.

I de fleste tilfeller må det også gjøres byg-ningsmessige endringer i trapperommetder heisen skal stå. Behovet for byg-ningsmessige endringer avhenger i førsterekke av trappetype, trapperommet stør-relse (lengde og bredde) og fri trappe-bredde. I en vanlig trappeoppgang medrette trappeløp og repos, skaffes det plasstil heisen mellom trappeløpene, i trappe-øyet (se ordliste). Er trappeøyet trangt,skjæres det av trappeløpene slik at de blirsmalere - dog minst 70 cm brede. De fles-te trappeløp er i utgangspunktet mellom90 og 120 cm brede. Ved beskjæring avtrapper, må tiltaket godkjennes av brann-vesenet. Det kreves avbøtende tiltak for åbedre brannsikkerheten der brannvese-net anser trappen som for smal til røm-ningsvei.

I BLOKKEN VÅR?

Løsning A1 finner du i Snippenborettslag i Halden

(se eksempelsam-ling, kapittel 6.1)

12Heis i toløpstrapp

Smal

heis

Hvor mye bredere heissjak-ten er enn heisens innvendi-ge mål, varierer heisleveran-dørene i mellom. Målene iteksten som følger er basertpå 10 cm sjaktvegger. Mål forrullestol gjelder vanlig rulle-stol, ikke elektrisk. De oppgit-te målene er forholdsvisgrove mål, myntet på den før-ste strategiske vurderingenav installasjonsmulighetene.Minimumsmålene referer dessuten til en

smalheis, som krever mindre plass ennden tradisjonelle wireheisen, så vel forsjakten som for inngrep i kjeller og på loft.

A1 Heisen plasseres i trappe-øyet i toløps trappEksemplet på tegningen har inngangs-plan mellom etasjene. Men inngang kanogså ligge i underetasje eller første eta-sje. I dette tilfellet må heiskupéen ha døri begge ender.

I en heis med en slik plassering vil detvære dybde nok til en rullestol, mens detofte vil knipe på bredden: Er åpningenmellom trappeløpene smalere enn 120cm, må trappeløpenes bredde minskesved at trinnene beskjæres. Gjeldende for-skrifter krever her at hele trapperommethar en minimumsbredde på 300 cm (totrappeløp á 90 pluss heis med utvendigmål 120). Et smalere trapperom vil krevedispensasjon fra bl.a. brannrømmingsbe-stemmelsene.

BorettslageneBrubakken påHamar og bådeHerjangsveien ogLindsethjørnet iNarvik valgte heisetter løsning A3.

Løsning A2 finner du i de seksoppgangene som har smal-heis i Langenga borettslag påHamar (se eksempelsamling)

13Flere smalheiser

Kapi

ttel 2

.3

A2 Heisen plasseres i trappe-øyet i treløps trappEksemplet på tegningen har en tverrstiltheis med dybde stor nok til at rullestolenfår snudd inne i kupéen. Heisløsningen vilvariere med trappens proporsjoner ogmål.

I en treløps trapp kan det knipe både forheisens bredde og dybde, slik at trappe-trinn eventuelt må beskjæres. Hvis rulle-stolen må snu inne i heisen, krever sjak-ten minimumsmål på ca 180 x 180 cm.Uten behov for snuplass kan breddenreduseres til et minimum på 120 cm.

A3 Heisen erstatter ett avløpene i toløps trapp, ny trapp itilleggEksemplet på tegningen viser trolig denvanligste situasjonen i blokker fra etter-krigstiden: Et trapperom med breddeunder 280 cm med planet/ reposetmellom etasjene ut mot ytterveggen. Når

hovedinngangen ligger på planet mellometasjene (som på tegningen), må heisku-péen utstyres med dør i begge ender.Det ene trappeløpet fjernes og omdannestil heissjakt. Den nye trappen som instal-leres i et tilbygg og koples til planetmellom etasjene, kan utformes på ulikemåter. NB!Byggeforskriften tilsier at hovedtrapp skalha rette løp. Det betyr at for trappeløp ikurve må det dokumenteres like god røm-ningssikkerhet som med rette løp. En spi-raltrapp vil i utgangspunktet kreve minstplass - men ifølge Husbanken bør denaller mest arealbesparende typen spiral-trapp unngås.

A4 Heisen plasseres i trappe-rommet. Trapp med ett rett løpTrappen har ett rett løp i hele etasjehøy-den, med hvilerepos. For å gi rom forheissjakten må betongdekket og eventu-elt deler av trappeløpet beskjæres.

Pionérborettslaget Knaggen påHamar er et eksempel av typen A4.Samme løsning finner du i Sentroborettslag i Horten.

14Utenfor trapperom

Kapi

ttel 2

.3

2.3 HEIS UTENFOR OPPRINNELIG TRAPPEROMB1 Heisen plasseres utenforytterveggTrappen på tegningen har ett løp, menher er både to- og treløps trapp mulig.Trappen kan dessuten ligge ulikt orientertmot yttervegg. Heissjakten bygges som eteget tilbygg.

B2 Heisen plasseres utenforyttervegg, inngangsparti utvi-desEksemplet på tegningen har en toløps

trapp og et søppelrom på inngangsplanet.Søppelrommet må flyttes. Heisen kreveren dør i hver ende fordi inngangsplanetligger mellom etasjene. Men her finnesulike varianter av trappeformer og inn-gangssituasjoner.

Fellestrekk for denne grunntypen er enheis installert utenfor yttervegg i eget til-bygg som utvides på inngangsplanet for ågi tilstrekkelig plass foran heisen.

B3 Heisen innpasses i biromI eksemplet på tegningen er heisen inn-passet i to boder. Her finnes mangemuligheter. Forutsetningen er at birom-mene lar seg fjerne, redusere eller erstat-te uten at viktige bokvaliteter går tapt.

Løsning B1 er brukti borettslageneIdyllen, OsloLøkenvegen, MoldesamtVerdalsblokkeneFrydenlund,Mikvold Østre ogMikvold Vestre

Søppelrommet ble byttet i heis med løs-ning B2 i Langenga borettslag på Hamar

15Heis i birom

Kapi

ttel 2

.3

De aktuelle birommene må ligge ut motfelleskorridor eller trapperom og liggeover hverandre. Når heissjakten skjæresut i etasjeskillene, kan det bli nødvendigmed forsterkning av gulvkonstruksjonen.Ekstra lydisolasjon av sjaktveggene kanbli påkrevd for en heis som er installerttett innpå beboelses- eller bruksrom.

Atkomstforholdene er ikke alltid like enklesom på illustrasjonene ovenfor. Hvis det

er umulig å bevege seg til og fra heisenmed rullestol, mister selv den beste heis-løsning sin berettigelse.

I slike tilfeller må man vurdere inngangs-partiets ombyggingsmuligheter sammenmed heisinstallasjonen: Kan eventuelletrinn erstattes av en rampe? Kan korrido-ren utvides dersom den er for trang for enrullestol? Og så videre... Mindre boder men

bedre tilgjengelighetmed løsning B3 i

Nordrøn borettslag iNarvik

16Styreleder

Styr

eled

er

I 1996 hadde borettslaget Sentroi Horten nettopp rehabilitert blok-kene utvendig for 3,5 millionerkroner. Så sto styreleder KjellBrun opp på generalforsamlingenog foreslo heis. En modig mann!

Det skulle ta nestenfem år før heisene stoklare til bruk, desem-ber 2000.Valeurgaten fulgteopp våren etter, medstyreleder RagnarSand Pedersen sompådriver.

I Brubakken boretts-lag på Hamar villenoen beboere haheis, andre higet mer

etter porttelefon eller nye inngangsdørertil leilighetene. Fordi styreleder SigurdGjønnes tok seg tid til å spille diplomathalvannet års tid, gikk alle ønskene i opp-fyllelse.- Grunnen til at vi lykkes var en grundigpresentasjon på forhånd og at vi samletalle behovene i en pakkeløsning, menerGjønnes.

Skjær i sjøenVentetiden i Horten skyldes at smaleretrapp brøt med brannforskriftene. BådeSand Pedersen og Brun er oppgitt over atkommunen ikke kunne adoptere dispen-sasjonen Hamar kommune alleredehadde gitt.- Resultatet var at vi tapte mye penger. Vivar igang på den tiden Husbanken gaopptil 80 prosent tilskudd. Det vi til sluttfikk, gikk til momsen, forteller SandPedersen.

Smalheis og trapp innsnevret til 70 centi-meter måtte på høring både hos Horten

brannvesen og Røde Kors. Det viste segat kommunens nyeste båretyper, derhodeenden kan vippes opp, går greit inn iheisen på 1,7 x 1 meter. Sånn sett er enrektangulær heis bedre enn en kvadratiskmed samme flatemål.- Oppgangene er atskillig mer brannsikreenn før, da vi ikke hadde alarmer ellernoen ting. Nå har vi røykluke i taket, nød-lys i trappen, nødtelefon i heisen ogbrannklokker i hver leilighet som ringerved branntilløp i trappen. Hvis det brennerskal man vente på balkongen, oppsum-merer Brun.

InformasjonGeneralforsamlingen er et selvfølgeligpunkt man må gjennom men er ikke ste-det å lansere ideer til avstemming sammedag, understreker Sand Pedersen. Etgodt forarbeid med argumenter og opp-lysninger er alfa og omega. Horten-lagene fikk sitt fraspark på førstesiden ilokalpressen.- Jeg og Kjell Brun startet å snakke omheis. Det ble det en del avisskriverier av.Så kom styrebehandlingen, forteller han.

Sentro benyttet kun skriftlig informasjon -og har fått ros for klare og fyllestgjørendemeldinger. Valeurgaten satset på skriv ipostkassene, samt munn til munn-meto-den. Informasjon gikk ut i forkant av hvertnytt trinn. Brubakken satset på Gjønnesovertalelsesevner. Han var rundt hos hvereneste andelseier, forklarte og forsvarte. - På generalforsamlingen presenterte vihele prosjektet i farger og fikk 80 prosentja, sier Gjønnes. - Den jobben styret gjørpå forhånd kan få veldig mange tvilendetil å si ja.

SkepsisBrun hadde misjonert for heis utenfor sty-reposisjon noen år, da han ble gjenvalgt

2.4 ENTUSIASTENUansett hvor engasjert styret er, trengs det en person som følgerhele løpet. En som går i bresjen overfor andelseierne, holder dia-logen med boligbyggelaget og følger entreprisen gjennom bygge-møtene. I de fleste tilfelle faller jobben på styreleder.

Styreleder iSentro

Kjell Brun

I Valeurgata gikk alt somsmurt, forteller SandPedersen. Han hadde detgode samarbeidet medHorten Boligbyggelag i

bakhånd og fulgte selv opp på stedet.Entreprenøren la frem løpende fremdrifts-planer på byggemøtene.- Det var lite divergens i forhold til våresynspunkter. Entreprenøren viste seg før-steklasses og helt unødvendig å holde iørene!

BonusUnder Brubakken ligger garasjekjelleren.Taket var en asfaltert plass mellom blok-kene. Heldig, mener Gjønnes, fordi "brak-kebyen" helt opplagt kunne plasseres der.Entreprenøren trenger areal til spise- ogkontorbrakker, avfalls- og materiallager,parkering...Styret bør velge riggplass der det sjenererminst og ikke avfinne seg med at utom-husområdet får varige skader.- Det er viktig å få medi entreprisen en klausulom at alt settes i ordenigjen. Vi var veldig for-nøyd med en hoveden-treprise, der reklama-sjoner, etterarbeid ogservice var avtalt påforhånd.

Et av etterarbeidenevar å gjøre 1000 kva-dratmeter asfalt-tak tilgrøntareal. Der samles beboerne når kir-sebærene modnes, småbarna kan tumlepå gresset og det er fortsatt nok hardtdekke igjen til at guttegjengen kan ståskateboard.- Det har blitt en veldig fin park som brukes mye, sier Gjønnes fornøyd.

17Styreledere

Kapi

ttel 2

.4

Styreleder i ValeurgataRagnar Sand PedersenFoto:Gjengangeren, Horten

våren 2000. Samtidighadde Teknisk etat endeliginnvilget dispensasjonenfra brannforskriftene. Fortsatt var det krefterblant beboerne som villeutsette heisen.- Da sa jeg stopp! Vi haddefolk i første etasje i rullestolsom ikke kom ut. De måtteinn fra garasjen og boksta-velig talt sette seg på rumpa og dra rulle-stolen etter seg!I Valeurgaten var en 95 år gammel dameen av de største skeptikerne. Hun likte åbruke trappen til daglig mosjon.- Men jeg vet ikke hvor mange ganger jeghar båret handleposene hennes, smilerSand Pedersen. - Vi sa: Gå gjerne trap-pen du men sett varene i heisen. Det varet argument hun falt for.

EntreprisenNår det nærmer seg byggefasen, er detviktig at borettslaget har stabile represen-tanter, påpeker Gjønnes. Underveis kandet passere generalforsamling og kanskjehalve styret blir byttet ut. Brubakken valg-te honorert byggeledelse og Gjønnesengasjerte seg på fulltid. Dermed haddeboligbyggelaget og entreprenøren én per-son å forholde seg til.- Teknisk var jeg blank men det viste segat jeg trengte ikke kunne mye på forhånd.I og med byggemøtene annenhver ukefikk jeg nødvendig innsikt etterhvert, hus-ker Gjønnes.

I kjelleren på Sentro var det asbestplater.Asbestfjerning er underlagt sikkerhetsre-gler men de strengeste kravene gjelderbare for yrkesoppdrag. Privatpersonerhar mindre sjanse til å bli utsatt formengder over toleransegrensen. Dettebenyttet styret i Sentro seg av - og sparteendel tid og penger ved å fjerne asbest-platene på dugnad.- Av andre kjellerarbeider fikk vi kledd inngarasjer, kuttet ut to branndører og stårigjen med en dør som rullestolbrukernekan åpne elektrisk, forteller Brun.

Styreleder i Brubakken Sigurd Gjønnes

18Økonomi

Verd

ier

Økonomien står sentralt når et borettslagvurderer å installere heis. Dels handlerdet om borettslagets finansielle situasjon,dels om hvilke kostnader man kan vente -men også om hvilken fortjeneste det lig-ger i å få heisen i hus.

Om heisprosjektet er gjennomførbartvil blant annet avhenge av følgende:

Hvor mye vil husleien øke med pr. månedog hva er andelseierne villig til å betale?

Er borettslagets lån nedbetalt eller i ferdmed å bli nedbetalt?

Den finansielle situasjonen vil hengesammen med borettslaget alder og even-tuelle annet rehabiliteringsarbeid som ergjennomført med hjelp av nye låneopp-tak.

Hvor mange leiligheter har trappeopp-gangen: Antall leiligheter pr oppgang/heisblir for mange borettslag avgjørende forom man har muligheter til å gjennomføreheisprosjektet. Hvor mange leiligheterskal kostnadene fordeles på?

Hvilke trappe-/atkomstløsninger har blok-ken? Dette har betydning for hvilken heis-løsning man kan velge og hvilke inngrepsom må gjøres i blokken.

Det skal lønne segBorettslag som har fornyelsestiltak påtrappene vil måtte vurdere nytten, nød-vendigheten og lønnsomheten i planlagteinvesteringer i bygninger og anlegg. Ofteer det flere fornyelsestiltak som konkurre-rer om oppmerksomheten samtidig.Borettslagets styre og generalforsamlingmå prioritere hvilke tiltak man skal satsepå.

Installering av heis konkurrerer med enrekke velbegrunnede og viktige fornyel-sestiltak i borettslag. Tiltak for bedring avtilgjengeligheten i borettslaget savnerkanskje noen av de gode bygningsteknis-ke begrunnelsene som ligger i våtroms-,fasade- eller balkongfornyelse?

Erfaringer fra flere boligbyggelag viser atogså de tre sistnevnte fornyelsestiltakenekan det til tider være vanskelige å fågjennomslag for i generalforsamlingene.

Hamar og Omegn Boligbyggelagpåpeker at jo større erfarings-grunnlag og jo flere konkreteeksempler boligbyggelaget kanvise til innen samme fornyelses-område, jo lettere er det å fågjennomslag i generalforsamling-er.

Å gjøre tilgjengelighetsutbedring-er til et naturlig fornyelsesområdevil ta tid. Mange boligbyggelag og

3. KRONER OG ØRE...Hva koster det å etterinstallere heis? Hvordan skal vi få finansi-ert dette? Dette vil være sentrale spørsmål for borettslag somvil kartlegge mulighetene for heis i sine blokker.Det er ikke bare et spørsmål om kostnader! Hva tjener vi på åskaffe oss heis? er et like relevant spørsmål.

Smalt trappeøye = smal heis eller heisutenfor opprinnelig trapperom.

Husleieøkning?

Fellesgjeld?

Boliger/ oppgang

Planløsning

Prioriterefornyelsestiltak

Vis til konkreteeksempler

Verdiøkning

19Kapittel 3.2

Kaitt

epl 3

.1

borettslag trenger merinformasjon, kunn-skap, og økonomiskevirkemidler.

Flere borettslag somhar etterinstallert heisrapporterer om enbetydelig verdiøkningav boligene etter heis-installeringen.

3.1 KOSTNADER - MER ENN HEISENNår borettslaget harvedtatt å vurderemulighetene for åetterinstallere heis, må rådgivende inge-niør/arkitekt sette i gang med forundersø-kelser. Forundersøkelsene gir svar påhvilke bygningstekniske og estetiske løs-ninger en heis vil medføre. Når resultatetav dem er behandlet og klarsignal er gitt,skal det utarbeides en søknad om bygge-tillatelse og søknadsprosessen overforden lokale kommunen skal følges opp.

Prosjektkostnadene utgjør hoveddelen avkostnadene til installering. Dette omfatter: Byggearbeider, dvs. klargjøring eller byg-ging av heissjakt, samt heisen og monte-ringen av denne.

3.1.1 Hvor mange skal dele påkostnadene?Lavblokker med 3 - 5 etasjer er mestaktuelle for etterinstallering av heis.Avhengig av blokkens planløsning vilantall leiligheter per etasje kunne variere.De vanligste planløsningene har fra 2 - 4leiligheter per etasje. Om oppgangen har6 eller 20 leiligheter vil derfor ha avgjø-rende betydning for kostnaden per leilig-

het. Hvordan kostnadene fordeles per lei-ligheter vil kunne avhenge av hvilken for-delingsnøkkel borettslaget har tradisjonerfor. En sosial fordeling av kostnadene erden vanligste, det vil si at alle betaler likt.

3.2 LÅN Lån til etterinstallering av heis kan gis avHusbanken eller andre låneinstitusjonersom borettslaget har et kundeforhold til.

Husbankens utbedringslån skal stimuleretil fornyelse av boliger og bomiljø for åfremme bolig- og miljøkvalitet. Bedre til-gjengelighet gjennom installering av heiser ett av flere gode tiltak som kan finansi-eres gjennom Husbankens utbedringslån.

Smalheis er denrimeligste typenå etterinstallere.MEN; komfort,fart og romsligeløsninger kanvære verdt kost-nadene. General-forsamlingenbestemmer.

Forundersøkelse

Prosjektkostnader

Fordelingsnøkkel

Borettslagets fastebankforbindelse

Husbankensutbedringslån

20Tilskudd

Tils

kudd

Utbedringslån skal også legge til rette forboligbasert omsorg og tjene sosiale hen-syn. Borettslag, sameier og andre bolig-selskaper hører til målgruppen for dennelåneordningen.

Boligbyggelaget vil kunne gi informasjonom aktuelle låneordninger og biståborettslaget med lånesøknader.

3.3 TILSKUDD Borettslaget kan også søke om tilskudd tiletterinstallering av heis. Det er først ogfremst Husbanken som har etablert til-skuddsordninger for bedre tilgjengelighet,men også noen kommuner har tilskudds-ordninger til dette formålet.

Borettslag som ønsker å få vurdert mulig-hetene for heis kan søke Husbankens til-skudd til tilstandsvurdering. Tilskuddetskal bidra til å kartlegge tilstanden på

bygninger og uteareal og atborettslaget skal kunnegjennomføre en helhetligplanlegging av arbeidet.Husbanken krever atborettslaget består av minst10 leiligheter.

Tilstandsvurderingen skalutføres av fagkyndige i sam-arbeid med representanterfor beboerne. Fagkyndigekan være teknisk fagperso-nell fra boligbyggelaget.Det kan gis tilskudd til enkelog utvidet tilstandsvurde-ring, trinn 1 og trinn 2.

Trinn 1Tilskuddene kan gis til visuell tilstandsre-gistrering og kontroll, og enkle undersø-kelser av bygninger, tekniske anlegg ogutearealer. Til trinn I kan det gis tilskuddpå inntil 50 prosent av kostnadene,begrenset oppover til 20 000 kroner pr.søknad.

Trinn 2På bakgrunn av resultatene fra trinn I kandet gis tilskudd til gjennomføring av eneller flere delanalyser. Det kan også gistilskudd til konkret planlegging av bolig-og miljøfornyelse. For å oppnå tilskudd tilplanlegging, må dette begrunnes sær-skilt.

Behov for tiltak av funksjonell karakter,som muligheter for installasjon av heis, ereksempel på tiltak som kan oppnå til-skudd.

Gjennom tilstandsvurdering trinn 2 kandet gis tilskudd på inntil 80 prosent avkostnadene, begrenset oppover til 70 000kroner pr. søknad. (Der det er mulig åbruke "enkel metode", som beskrevet ikapittel 4, er resultatet av tilstandsvurde-ring 1 og 2 et bortimot ferdig planlagtheisprosjekt. Kilde: HOBBL)

Tilskudd til boligkvalitetHusbankens tilskudd til boligkvalitet skalstimulere bolig- og miljøfornyelse som erviktig ut fra samfunnsmessige hensyn.Tilskudd skal fortrinnsvis gis ved tiltaksom normalt ikke ville blitt gjennomført iboligmarkedet.

Tilskudd til boligkvalitet ved fornyelse ogfortetting er i første rekke rettet motbymessige områder. Tiltak som bedrer til-gjengelighet og legger til rette for hjem-mebasert omsorg er ett av tiltakenedenne tilskuddsordningen retter seg mot.Installasjon av heis og tilrettelegging avatkomstforhold og sanitærforhold for åbedre tilgjengeligheten for bevegelses-hemmede og eldre, er eksempler på sliketiltak.

Tilskudd kan gis til borettslag, sameier ogandre boligselskaper. En tidlig kontaktmed Husbanken vil ofte være nødvendigfor å avklare om tiltaket er prioritert og fal-ler inn under ordningen. Også her vilboligbyggelaget kunne bistå med veiled-ning og søknader.

Lånesøknad

> 10 leiligheter?

Tilstandsvurdering

Boligkvalitet

Tilgjengelighet

Kommunalt fond?

Husbanken er opptattav boligkvalitet og til-gjengelighet - her medeksempler på godadkomst.

Kapi

ttel 3

.3

Kapittel 3.4

Tilskuddets størrelse vil bli vurdert i hverenkelt sak. For øvrig kan Husbankenogså bidra med arkitektfaglig og økono-misk råd og veiledning, uansett om ban-ken gir lån/ og eller tilskudd.

Det er verdt å merke seg at det ikke ergarantert av borettslaget vil oppnå et til-skudd i Husbanken selv om prosjektet detsøkes for fyller alle kriterier for en sliksøknad. Husbankens tilskudds- og låne-ordninger er til enhver tid avhengig av derammer og prioriteringer som gis av regje-ringen.

Har kommunen tilskuddsordninger?Som et ledd i arbeidet med å finansiere etheisprosjekt bør det også avklares omkommunen disponerer eller har planer omå tilby låne- eller tilskuddsordninger for til-tak som bidrar til å bedre tilgjengelighet iboligmassen. Kommunal støtte kanbygge på ulike forutsetninger, som at deter mulig å ruste opp leilighetene (bad) tillivsløpsstandard eller at en viss andelbeboere har helsemessig behov for heis.

3.4 DriftskostnaderSå langt har vi sett på finansiering somknytter seg til kjøp og installering av heis.Når heisen er klar til bruk må det settes avmidler på borettslagets budsjett til drift avheisen.

Sikkerhet og stabilitet vil alltid stå i høyse-tet når borettslaget har skaffet seg heis.Det må etableres gode rutiner for sikkerdrift, ettersyn og vedlikehold. Borettslagetkan inngå en serviceavtale med heisleve-randøren hvor oppfølging av drift- og sik-kerhet ivaretas. Driften av heisen vil der-for også være en del av borettslagetsdriftsbudsjett.

Normalt vil driftskostnadene for etheisanlegg kunne omfatte :årlig serviceavtalestrømforbrukalarmtelefon

Flere av borettsla-gene i dette heftetviser til at driftskost-nadene - med ser-viceavtale, strømfor-bruk og alarmtelefon- beløper seg fra ca10 000 til vel 13 000kroner (data innhen-tet i 2001). For fleredetaljer, se eksem-plene i kapittel 6.

Ved etterinstalleringav heis kan plan- ogbygningsmyndighe-ten i gitte tilfeller stil-le særskilte krav tiloppgradering avbrannsikkerheten.For noen borettslagbetyr det at manogså må montere brannsikker-hetsutstyr i trapperommet.Forundersøkelsen vil avdekkebehovet for eventuelle forbe-dringer i brannsikkerheten.

I de borettslag der man har måt-tet installere brannsikkerhetsut-styr i trapperommet må det ogsåpåregnes kostnader til drift avdisse installasjonene.

Driftskostnader

Brannsikkerhet

21

22Borettslagets

Øko

nom

i

Erfaringene bak dette heftet, tyder på atdet er lettest å få gjennomslag for størreopprustning når borettslagets fellesgjelder helt eller nesten nedbetalt. Det harogså mye å si hvilken husleiepolitikk sty-rene har gått inn for. Lever borettslaget frahånd til munn? Det vil si setter husleienned så fort det lar seg gjøre - og bliravhengig av nye låneopptak hver gangborettslaget trenger tiltak utover vanligvedlikehold?

Det er mye vanskeligere å sette leienopp, når andelseierne først er innstilt påat den stadig synker. Hver generalforsam-ling blir en kamp. Styreleder Kjell Brun erglad andelseierne i Sentro borettslag,Horten, ikke er så knipne.- Jeg roser stadig folk for sett-i-gang-viljenda vi vedtok heis. På det tidspunktet sådet ut til at husbanken ikke ville gi noe til-skudd. De 5-6 som var imot får vi aldriomvendt - men generalforsamlingens fler-tall støttet styret i husleieøkning på 530kroner for 4-roms og 250 for 2-romsleilig-hetene.

VedlikeholdsfondBoligbyggelaget kan hjelpe borettslageneå se fremover. Gå over bygningene ogsette opp et vedlikeholds- og fornyelses-program for de neste 10-20 år. Det er påtide nå, siden store deler av boligsamvir-kets boligmasse ble bygget på 1970-tal-let.

Det er nevnt andre steder i heftet at heisøker salgsverdien på boliger. For allestandardhevinger i vedlikeholdsplanen fårstyret et ekstra argument for høyere hus-leienivå. Ikke vent til siste liten! En rekkefremsynte borettslag velger å sette opphusleien straks de kjenner omfanget avopprustingsbehovet. Overskuddet avhusleien, det vil si pengene som ikke går

med til driften, settes av i et eget fond.Når planene skal realiseres, trenger ikkeborettslaget like stort nytt lån.- Vi lærte en lekse da vi ikke sto hardt nokimot boligbyggelagets anbefaling om åsenke husleien. Nå har vi satt den oppigjen for å håndtere både vindus- og tak-arbeid ved loftsleilighetene og kommendeopprusting på fellesarealet, forteller KariHolthe i Grønnegården borettslag i Oslo,som lover beboerne en flott vannskulptursom "plaster på såret lommebok".

Overflødige lokaler?Vaktmester som bor i borettslaget begyn-ner å bli luksus. I endel tilfelle kan de nor-male oppgavene løses ved å leie et vakt-mesterfirma - som også stiller med vikarnår den faste er på ferie eller syk. Hvis såer tilfelle, kan styret selge vaktmesterlei-ligheten. I attraktive nabolag kan detteinnbringe nok til å betale minst en av denødvendige heisene. Tøyenhus boretts-lag har gått enda litt lenger: solgt portner-boligen og vurderer nå fremtiden for vakt-mesterleiligheten og velferdslokalet ingenbruker.- Netto salgsgevinst kan bedre likviditetentil borettslaget med tre millioner kroner ogøke husleieinntektene med 70 000 i året,anslår styreleder Egil Eide. - Plass til åarrangere generalforsamling kan vi leieandre steder.

På topp og i bunnMange borettslag eier også næringsloka-ler. Samtidig sentraliseres handelsnæ-ringen til sentra. Ligger borettslaget i etstrøk der folk ikke handler, kan det værevanskelig å finne stabile leietakere tillokalene. Næringslokaler finnes i over-skudd, - det er boliger som mangler.Næringslokalene kan bli en ressurs vedombygging til leiligheter. Selvsagt er deten investering - men med dagens bolig-

3.5 FLERE UTVEIER TILBorettslagene vi presenterer i dette heftet, har dratt nytte av gun-stig husbankfinansiering og tilskudd. Selv om Husbanken kan giviktig drahjelp, bør borettslaget også se økonomien helhetlig ogbenytte alle muligheter lokalt.

23Kapittel 3.5

Kapi

ttel 3

.5

FINANSIERING

priser bør borettslaget sitte igjen med etoverskudd som kan settes av.

Noen få borettslag har jaktet på mulighe-ten for enda større overskudd. Det han-dler om å bygge på taket. Ikke bare lofts-leiligheter men fulle ekstra etasjer. Våren2002 hersket det stor optimisme iSkårerlia borettslag på Lørenskog. Selvbarnefamiliene hadde vært sterkt stemtfor heis på generalforsamling.- Det generalforsamlingen vedtok var ålage en forhåndskalkyle, forklarer tidligerestyreleder Eidis Winnje. - Området erregulert for fire etasjer, så nå ligger pro-sjektet hos Lørenskog boligbyggelag medtanke på omregulering. Vi har ikke kom-met til konkret økonomisk og bygnings-messig detaljnivå ennå, utdyper styre-medlem Morten Olsen.

Teknisk avdeling i Kristiansand og Omegnboligbyggelag utredet vekst i høyden forKjerrheia borettslag. Utgangspunktet var2000 kroner per kvadratmeter i over-skudd. Kjerrheia hadde regnet med hus-banktilskudd. Da Husbanken falt fra, villedet koste hver andelseier 500 kroner mer

i måneden å få heis. Derfor ble det medutredningen, forteller prosjektlederSigmund Aas.- Smertegrensen for husleieøkning ser uttil å ligge mellom 300 og 500 kroner.Selvfølgelig kommer det an på hvor høyhusleien er fra før, sier Aas.

Bo i riktig kommuneSigmund Aas har et håp igjen for etterin-stallering av heis. Leilighetene i Kjerrheiaskulle bygges som omsorgsboliger - utenat det skulle gjøre dem dyrere enn vanlig.Kristiansand kommune var samarbeids-partner i prosjektet men ikke økonomiskbidragsyter. Det kan forandre seg, nå somKristiansand har fått en tilgjengelighets-pris å leve opp til. Det er på høy tid atkommunen oppretter et heisfond. Blantannet Hamar, Oslo og Bærum tilbyr til-

skuddsmidler fra slike fond.- Når alt handler om skole tardet tid i kommunen. Du måjobbe politisk hvis du skal fåtil noe. På de tekniske avde-lingene øker kravet til inntje-ning, så andre i boligbygge-lagene må dra den ballen,oppfordrer Aas.

...kanskje vil det gåbåde vinter og vår...før lokalet til høyre

blir leid ut. Leiligheten i den grå

førsteetasjen til venstre huset

tidligere en låsesmed.

24Trinn for trinn

Kapi

ttel 4

4.1 KONTAKT BOLIGBYGGELAGETDrøft idéen om heis med boligbyggela-gets tekniske avdeling. Hvis boligbygge-lagets representant synes at idéen om åinstallere heis virker realistisk: Be bolig-byggelaget om pris på prosjektledelse forjobben.

Boligbyggelaget har fagpersonell somkan bistå borettslaget gjennom planleg-ging og eventuelt bygging, representereborettslaget overfor rådgivende og utfø-rende firma, myndigheter og låneinstitu-sjoner. I selve byggefasenkan boligbyggelaget ogsåstå for byggeledelse.Og ikke minst:Boligbyggelaget taransvar for å sette oppen framdriftsplan fraførste dag og følgeopp denne.

Der boligbyggelaget harkompetanse for ulike heis-prosjekter, kan BBL enkeltanslå størrelse på prosjektleder-jobben utfra mulighetene og borettslagetsønsker for type heis.Hamar og Omegn BBL f.eks. har utvikleten totalpakke for prosjektledelse, som til-bys borettslaget til fastpris.

Er det store avvik mellom borettslagetsarkitektur og typene som er beskrevet idette heftet, kan borettslaget sikre segmed en mer detaljert - men dermed ogsåmer kostbar - prosess.

Be da boligbyggelaget om å dele tilbudetopp i definerte arbeidsoperasjoner meden antatt tidsramme for hver operasjon.Gjennomgå tilbudet grundig med bolig-byggelagets representant før styret inngåren avtale om prosjektledelse med bolig-

4. FRAMGANGSMÅTEN

byggelaget. (Norsk Standard NS 8401regulerer slike avtaler, og kontraktsformu-laret heter NBR 8401.)Beskrivelse av oppdraget i avtalen børdeles opp i faser med tilhørende budsjett-rammer, f.eks: Innledende fase, skissefa-se og anbudsfase. Gå ikke lenger enn for-prosjektfasen i denne omgang.Forprosjektet avsluttes med generalfor-samlingen beslutning.

Felles: Boligbyggelaget øker styrets kompetanse

Boligbyggelagene har tradisjonelt hatten sentral rolle som rådgiver og

pådriver i fornyelsesarbeid iborettslagene. Heisprosjekter

er ikke et unntak i så måte.Gjennom god informasjonfra boligbyggelagets per-sonell har styrene iborettslagene blitt opp-merksom på mulighetenefor å etterinstallere heis.

Styrene har sett nytten avheis og har satt bedre til-

gjengelighet på listen over prio-riterte tiltak i borettlaget.

Et gjennomgående suksesskriterium forheisprosjektene i dette heftet har vært atboligbyggelaget og borettslagets styre harforberedt seg godt på å spre informasjonog til å kunne svare på spørsmål. De fles-te heisprosjektene som er vist til her, harkommet til på initiativ fra boligbyggelagetstekniske avdeling.

Enten initiativet kommer fra boligbyggela-get, borettslaget eller en gruppe beboere:For å lykkes med et heisprosjekt er manavhengig av en åpen og god informa-sjonsspredning fra boligbyggelagene tilborettslagenes styrer og fra styrene tilborettslagets andelseiere.

Vi tar utgangspunkt i at borettslagsstyret skal vurdere installa-sjon av heis, enten på oppdrag fra generalforsamlingen eller påeget initiativ. Til dette trenger styret faglig bistand.

ENKEL METODE

DETALJERT METODE

BBL har tekniskkompetanse

Framdriftsplan fra dag 1

Pakkepris på prosjektledelse

Fasedelt prosjektetter NS 8401

Suksesskriterier

25Trinn for trinn

Kapi

ttel 4

.1

NOEN AV TJENESTENE ET BOLIGBYGGELAG KAN TILBY OG FORMIDLE:

Avholde møter / befaringer med borettslagets styre for å kartlegge omfang av tiltak

Delta på beboermøte / generalforsamling

Utrede forslag til løsninger med kostnadsoverslag/ anleggsbudsjett

Utarbeide tilbudsbeskrivelse for innhenting av konkurrerende tilbud

Forberede og utarbeide kontrakter med konsulenter og utførende firma

Utarbeide prosjektbudsjetter med utredning av husleiekonsekvenser

Søknad byggelån, Husbanklån og eventuelle tilskudd

Ivareta offentlige krav

Foreta teknisk, økonomisk og fremdriftsmessig oppfølging av arbeidene

Forestå ferdig- og garantibefaringer

Kilde: Lars O. Tveit, Gjøvik Boligbyggelag

Husk informasjons-spredningkrever forberedelse og tar tid!

Styret trenger nødvendigdokumentasjon av forholdsom er relevante når et heis-prosjekt forberedes. Styret måstå rustet til å kunne svare på tenkeligeog utenkelige spørsmål og å gi ut nød-vendig informasjon knyttet til heisprosjek-tet.

Styret bør få råd om hvilke relevantebeboerdata (f.eks. alderssammensetning)som bør hentes inn i forberedelsen avheissaken. Boligbyggelagets fagpersonellkan veilede styret her.

Felles: Styret informerer beboerneDet er viktig at styret og andelseierne fåreierskap til forslaget om heis. Det erandelseierne som gjennom generalfor-samlingen skal ta beslutningen om

borettslaget skal installereheis eller ikke. Husk at beho-vet for informasjon er tilnær-met ubegrenset. Ikke nød-vendigvis all informasjon påen gang...

Beboerne trenger oversikt - samt detaljin-formasjon om forandringer som vil berøredem i nærmeste fremtid. Det vil ofte værenødvendig å informere både skriftlig ogmuntlig.

Informasjonsmøter for andelseiere ogbeboere kan egne seg godt for å spreinformasjon i plenum om forslaget til etter-installering av heis. Gå heller ikke avveien for å gi individuell informasjon.Noen av styrene i denne eksempelsam-lingen har gode erfaringer med å gå fradør til dør for å informere andelseierne.På denne måten har mange misforstå-elser blitt oppklart og andelseierne har fåttsvar på sine spørsmål.

Godt forberedttil viktige valg og

effektiv info

Beboerdata

Skap eierfølelser

Hva berører meg?

Allmøter & dør-til-dør

26Trinn for trinn

Kapi

ttel 4

.1

1. Boligbyggelaget og borettslagsstyret gjennom-fører felles befaring med oppmåling av trappe-rom. Utfra byggets rammer og styrets ønsker,avgjøres prinsipiell heisløsning: om heisen skallegges innvendig eller i tilbygg, om det skal byg-ges smalheis, rullestolsheis eller standard heis.

2. Boligbyggelaget utarbeider to kravspesifika-sjoner. Den ene dekker heisentreprisen og beskri-ver antall etasjer, plassering i bygg og hovedtypeheis. Heisteknikk beskrives ikke, fordi resultatetborettslaget vil ha - en driftssikker heis i størrelseX - ikke er avhengig av om heisen går på skrue,wire, kjede o.s.v.Den andre kravspesifikasjonen favner hele byg-gentreprisen: elektrisk anlegg, ventilasjon, brann-tiltak, bæring, forsterking, rekkverk, avslutning itopp evt. riving og betongsaging et.c. Igjenbeskrives kun ønsket resultat. Entreprenørenestår for beregninger og nødvendig detaljprosjek-tering for å løse oppgaven.

3. Kontrakten mellom borettslag og boligbygge-lag omfatter kravspesifikasjonene, prosjektle-delse og byggeledelse. Når heis er vedtatt pågeneralforsamling, skriver styret under en full-

makt. Det vil si at boligbyggelaget får styre pro-sjektet innenfor de budsjettrammer generalfor-samlingen vedtok. Dette er ikke bare for at bolig-byggelaget skal få arbeidsro - men for å frita sty-remedlemmer fra personlig økonomisk ansvar.Det handler også om tid. Med fullmakt til bolig-byggelaget, er man sikret mot at uforutsette hen-delser setter ellers kompetente styremedlemmerut av stand til å følge opp prosjektet. Styretsansvar begrenses til representasjon/bisittelse,samt informasjon til beboerne.

4. Kravspesifikasjonene lyses ut som anbud tilaktuelle heis- og bygg-entreprenører. Enten bru-kes 2-delt entreprise der to hovedentreprenørergjøres felles ansvarlig for en fastsatt ferdigdato.Eller det lyses ut totalentreprise med byggefirmasom hovedentreprenør. Dersom heisen skal byg-ges utvendig, kreves arkitekt. Etter denne meto-den, er det hovedentreprenør som hyrer arkitektog sørger for byggemelding/rammetillatelse.

Kilde: Olav Andreassen,Hamar og Omegn Boligbyggelag

ENKEL METODE

4.2 >DETALJERT METODE

Dra ut og se! Finnes det en tilsvarendeetterinstallert heis i nærheten, vil en befa-ring dit, inklusive utspørring av heisensdaglige brukere, ofte virke avklarende påden interne debatten i borettslaget.

Hvilke tjenester kan boligbyg-gelaget bistå oss med?Boligbyggelaget vil være en naturlig sam-arbeidspartner for borettslag som vurde-rer å etterinstallere heis i blokkbebyg-

gelse. Boligbyggelaget kan bistå med fag-personell som sammen med borettslagetsstyre kartlegger og utreder mulighetenefor heis.

4.2 HEISPROSJEKTETS INNLEDENDE FASETrenger styret avlastning?Hvis styret ikke har kapasitet til følge oppplanleggingen selv, må det få avlastning.På grunnlag av den totale arbeidsmeng-

Befaring

Avlaste styret

27

Trinn for trinn

Kapi

ttel 4

.2

den bør styret vur-dere utvidelse medet underutvalg.Utvalgets oppgavetrenger imidlertidikke være planleg-ging av heis.

Prosjektlederenskaffer konsulenterProsjektlederen vur-derer heisprosjektet og skaffer de nød-vendige konsulenttjenester etter behov.Dersom prosjektlederen vurderer prosjek-tet som enkelt og entydig kan borettslagetklare seg med en heiskonsulent og leggeopp til en fastpriskontrakt med denne.

Vil jobben derimot medføre bygningsmes-sige endringer, som f.eks. fjerning avdeler av trapp og bygging av ny trapp, måen arkitekt eller bygningsingeniør inn i til-legg til heiskonsulenten. Pristilbud ogkontrakt bør også her være delt opp itydelige arbeidsoperasjoner og faser og iførste omgang ikke gjelde lenger ennt.o.m. forprosjekt.

Har borettslaget idéer om flere utbe-drings- eller ombygningsarbeider ennheisinstallasjon, kan man ofte spare bådetid og penger på å planlegge og eventueltgjennomføre alt samtidig. Dette gjelderspesielt der de andre arbeidene har direk-te forbindelse med heisinstallasjonen, for eksempel :

Dersom styretønsker å brukesamme konsulent påflere slike oppgaver,bør konsulenten i sitttilbud skille klartmellom selve heisut-redningen og even-tuelle tilleggsutred-ninger.

Viktig beslutningNår prosjektleder i samarbeid med styrethar definert ett eller flere konsulentopp-drag og deretter innhentet tilbud, helst fraflere konkurrerende konsulenter, velgerstyret konsulent(er) og undertegnerkontrakt.

Kontrakten forberedes av prosjektlederog konsulent i fellesskap. Dette gjelderf.eks små boligbyggelag uten kapasitet påteknisk avdeling til å utarbeide kravspesi-fikasjoner selv.

Utbedring av tilgjengeligheten iatkomstarealet utomhusUtbedring av trapperom og/ellerinngangsparti (overflater, dører,vinduer rekkverk, elektriskeinstallasjoner osv.)Utbedring av ytterveggPåbygging av en ekstra etasje

Borettslagene i kapittel6 benyttet anledningen:i tillegg til nye heiser,finner du oppfriskedeoppganger, rehabilitertefasader, utvidete bal-konger, sykkelskur, opp-graderte uteområder ogkildesortering

Konsulenter?

Må trapp fjernes?

Utberde flere tingi samme slengen?

Kontrakt

28Trinn for trinn

Kap.

4.3

-4.4

4.3 SKISSEFASEVurdér mulighetene for tilskuddSå snart planleggingsjobbens omfang erdefinert, bør prosjektleder kartlegge hvil-ke muligheter som finnes for å søke omøkonomisk tilskudd til prosjektet.Husbanken, enkelte kommuner og bolig-byggelag har egne tilskuddsordninger.Størrelsen på alle tilskudd vil variere fra årtil år, avhengig av økonomiske totalram-mer, av faglig-politisk prioritering, avantall og type søknader m.m.

Forhåndskontakt med bygningsmyn-dighetene er nødvendig!Det hender at en heisinstallasjon vilkomme i konflikt med gjeldende plan- ogbygningslov eller annen relevant lovgiv-ning, bestemmelser om minste tillattetrappebredde, brannrømningsveier ellerliknende. Slike konflikter bør avdekkes pået tidlig tidspunkt, så prosjektleder / kon-sulent kan avklare spørsmålet medangjeldende myndighet (bygningskontroll,brannvesen eller andre) og innhente evt.dispensasjon før planleggingen tar til foralvor.

Viktige beslutningerPå dette stadiet i prosessen utreder kon-sulenten(e) prinsippløsning for heis ogtrapp. Grunntypen er oftest gitt (jfr. kap.2). Men en prinsippløsning består av fleredelbeslutninger: Skal heisen gå til kjellerog/ eller loft? Blir det nødvendig å endre /

bygge ut inngangspartiet til trappa?Hvilken kupéstørrelse og konstruksjon lig-ger det til rette for? Noen av beslutning-ene må styret gjøre i samarbeid med kon-sulenten, mens andre faglige beslutning-er vil det være naturlig å overlate til pro-sjektleder og konsulent.

4.4 FORPROSJEKTFASEForprosjektrapporten er todeltBeregning og uttegning av heis, eventueltogså av endret trapp og inngangsparti blirnå utdypet og detaljert. Konsulenten(e)utarbeider en rapport som inneholdermålsatte tegninger, beskrivelser samtoverslag over prosjektkostnader og drifts-kostnader.

På grunnlag av kostnadsoverslaget setterprosjektlederen opp en finansieringsplan.Størrelsen på eventuelle tilskudd tilgjennomføringen utgjør finansieringspla-nens mest usikre element.Finansieringsplanen skal konkludere medårlig husleiebelastning for hver av de lei-lighetene som skal betale heisinstallasjonog -drift. Dersom leiligheter av forskjelligstørrelse deler samme heis, må styretvelge mellom en lik fordeling av utgifteneeller en fordeling etter eierbrøk.

Viktig beslutningRapporten legges fram for generalfor-samlingen med forslag til vedtak sominkluderer en totalramme for prosjektkost-

Økonomi

Konflikter med lovog regelverk

Prinsippløsning

Konsekvenser forinngangsparti

Finansieringsplan

Husleieøkning

Lik fordeling ellervektet betalingetter størrelsen påboligen

29Trinn for trinn

Kapi

ttel 4

.5

nadene (prosjektering, anlegg/bygg, off.gebyrer, administrasjon m.m.). Et vedtakom å gå videre må ha minst 2/3 flertall.

4.5 ANBUDSFASEInngå nye kontrakterBorettslaget inngår nå nye kontraktermed prosjektleder og konsulent(er). Bedem om kontraktsforslag. Prosjekterin-gens omfang framover bør være så over-siktelig at kontrakten kan baseres på fast-pris.

Send inn flere søknaderKonsulenten(e) sender nå inn søknad omrammetillatelse (tidligere kalt byggemel-ding) til bygningsmyndighetene. Senerevil det være heisleverandørens oppgaveå sørge for godkjenning fra heiskontrol-len.

Prosjektlederen søker om lån og eventu-elle tilskudd til gjennomføringen.Lånesummens størrelse avhenger avborettslagets egenandel og av eventuelletilskudd.

Anbudsfasen er innspurtfasenKonsulenten(e) utarbeider et anbudsma-teriale, dvs. tegninger og beskrivelse medjuridiske bestemmelser som skal væreentydige og detaljerte nok til at utførendefirmaer kan beregne en pris, dvs. anbuds-sum. Anbudsmaterialets form reguleresav Norsk Standard.

Dersom den rene heisin-stallasjonen skal supple-res av bygningsmessigearbeider (f.eks. omleg-ging av trapp), kreves et

bygningsfirma (byggmester eller entre-prenør) i tillegg til firmaet som montererheisen. Anbudsmaterialet vil da være deltopp i tilsvarende fag-kapitler. Borettslagetkan velge mellom to kontraktsmessigeløsninger: Hovedentreprise og delt entre-prise. Konsulent og prosjektleder gir rådher.

Anbudsmaterialet sendes til relevantefirma. Disse leverer inn sine anbud innenen oppsatt frist. Konsulenten(e) og pro-sjektleder sammenlikner anbudene medhverandre og innstiller deretter på ett ellerflere firma, avhengig av entrepriseformen.Borettslaget er fortsatt oppdragsgiver(juridisk betegnelse: tiltakshaver) - medmakt til å beslutte om det vil inngåkontrakt.

Viktig beslutningNå setter prosjektlederen opp et fullsten-dig budsjett, der de øvrige kostnadeneogså er medtatt. Dersom totalsummenikke overstiger den summen som gene-ralforsamlingen aksepterte i sin tid, tarstyret beslutningen om kontraktsinngå-else. Hvis den økonomiske rammen serut til å sprekke, må styret sende saken til-bake til generalforsamlingen. Er styret itvil om budsjettoverskridelsen er vesent-lig: Sammenlign forventet sprekk medsummen som allerede er satt av til å tahøyde for uforutsette utgifter - og søk rådhos boligbyggelaget.

2/3 flertall pågeneralforsamling

Rammetillatelse

Søke lån og evt.tilskudd

Anbudspapirer

Entrepriseform

Borettslaget er tiltakshaver

Holder budsjettet?

Byggeprosessen i Verdal.Det store bildet viser denprovisoriske gangbrua,som gjorde at beboerneslapp å flytte selv omarbeid på heissjakt ogtrapp pågikk.

304.6 BBL I BRESJENHeisplanlegging

Råd

fra

BBL

I Sverige er det etterinstallert flere tusenheiser siden 1980-tallet. Det var NBBLsstudieturer dit, som inspirerte Hamar ogOmegn Boligbyggelag (HOBBL) til å bliheispionerer, forteller teknisk sjef Olav

Andreassen. I første omgangavslo kommunen å gi tilskuddfordi det var for få med behov forhjemmetjeneste i lavblokkene.- Det ble for dyrt men Husbankenmente vi burde utrede muligheten.Vi la en modell basert på 30 pro-sent egenandel, 30 prosent kom-munalt tilskudd og resten fraHusbanken.

Enerådende?På Hamar fikk staben raskt så bred erfa-ring at HOBBL ble eneste naturlige sam-arbeidspartner for borettslagene. Andreinnspill kommer som postkasse-reklamefra heisleverandører men folk velger altsåboligbyggelaget.

Sånn som forholdene er i Horten, ville detvært utenkelig at borettslagene oppsøkteandre byggetekniske konsulenter ennoss, mener disponent Rolf Mikaelsen iHorten Boligbyggelag (HBBL). Tillit hosstyrene er opparbeidet gjennom hele for-valtningen, gjennom personlig kontakt ogklokskap.

- Du må behandle folketter hvem de er. Noener skjemaryttere, andrekan løse ting ved å snak-ke sammen. Hvisborettslagene haddevalgt en konsulent fraTønsberg måtte vi virke-lig tatt oss i nakken!

Samarbeid med styretHOBBL konsentrerer seg først om styret.Er det konflikt mellom de tillitsvalgte, prø-ver boligbyggelaget å finne en "pakke"hele styret er med på. Styret blir gitt bak-grunnsstoff og får grundig gjennomgangav malen for den heisløsningen som ermulig i bygningene. Før beboerne blirinformert, er styret gjennom et rollespill -med boligbyggelaget som djevelensadvokat.- Min erfaring er at denne briefingen påforhånd er helt nødvendig, understrekerAndreassen.- I generalforsamlingen er det styret somlegger fram saken mens boligbyggelagetbistår ved den tekniske gjennomgangen.

Allmannamøter er en grei anledning til åfå orientert flest mulig beboere. Styret måpresentere ideen. Boligbyggelaget er derfor å informere. Til nød oppfordre medsupplerende argumenter når debatten er igang. Allmannamøter er bedre enn korri-dorsnakk om rundskriv, selv om skriftliginformasjon også er nødvendig.- Det gjelder å ikke gi seg i første omgangom du får nei fra styre eller beboerne.Klarer du å dokumentere behov og verdi-stigning har du kommet langt, råderLasse Johnson i Verdal Boligbyggelagstekniske avdeling.

Hold trådenBorettslagene må ikke på noe tidspunkt fåfølelsen av å få ting tredd nedover hodet.Det kan hjelpe å visualisere. Som nårHOBBL bygger prøvevegger i trappenefor å vise folk akkurat hvor smalt 70 cen-timeter er. Mye diskusjon og unødvendigmisnøye på grunn av eventuelle misfor-ståelser unngås på denne måten, fortellerAndreassen.

Med erfaringene fra etterinstallering av heis, har boligbyggela-gene skaffet seg kunnskapsmessig forsprang som samarbeids-partner for borettslag som vil oppruste standarden.

31Heisplanlegging

Råd

fra

BBL

Gjennom byggeprosessen trengs detminst ukentlig, av og til daglig kontaktmellom boligbyggelag og styre. I Hortenvar den tette, uformelle dialogen på plasslenge før heisprosjektet.- Styrelederne har vært fantastiske oggjort en i utgangspunktet tung konsulent-jobb enkel og morsom, understrekerMikaelsen.

Mens Hamar og Horten forholdt seg tilstyreleder, valgte Verdal å opprette etbyggestyre i hvert borettslag. Bygge-styrene hadde siste ord i avgjørendespørsmål fra fargevalg til godkjente avvikog var representert på byggemøtene.- Byggestyrene besto til dels av pensjo-nister, som hadde god tid. Det var ikkevanskelig å plukke ut folk! Vi endte medmange som hadde peiling på bygning,sier Johnson.

Spennende og spiseligHOBBL har vært opptatt av å øke romfø-lelsen i smalheisene. Derfor er dørenegjennombrutt av store vindusfelt.Underveis har kravene til heisdører blittskjerpet: smalheiser må i dag installeresmed doble dører. Heisen trenger ikkevirke trang og tett likevel - lysinngang kanogså oppnås med glass i sjaktveggen.Det blir dyrere men er fullt teknisk mulig,opplyser Andreassen. Verdal BBL, kunnepå sin side gå ned i pris, på at tre boretts-lag med 14 blokker ble samlet i ett anbud.- Vi sparte også en del utgifter til arkitek-thonorar på at bygningene er identiske,forteller Johnson.

Verdal fikk erfaring med et par nyten-kende løsninger: Mens trappearbeidetpågikk, ble det satt opp en provisorisk brui strekkmetall. Brua ble flyttet oppover i

etasjene etterhvert som håndverkernemurte seg opp fra bakken. Heisene bleskrudd sammen på Hamar og fraktet tilVerdal. Der sto heissjakten ferdig - utentak. Da var det bare å fire heisene ned fratoppen.- Det gikk kjempefort med en til to heiserpå plass per dag. Innen det var gjort vartaket ferdig bygget og kunne bare heisespå plass til sist, avslører Johnson.

SmitteeffektPå Hamar har heis nær-mest blitt normalen.Borettslagene i nabolaget tilLangenga blåser i om de fårHusbanktilskudd - heis skalde ha! I Verdal bestemtesamtlige tre borettslag medlavblokker seg sammesesong. De fleste steder lik-ner mer på Horten. Der hardet ikke vært noen smitte-effekt. Offentlige tilskudd er fortsatt en for-utsetning for å få realisert heis.- På Hamar drar vi nytte av at folk kjennerhverandre, at det blir stadig flere eldresamt at det er oppgangstider. Noen ste-der har vi måttet gå omveier, som iTommelstadhagan der det var interesse-konflikt mellom balkong og heis. Nå harborettslaget begge deler, fortellerAndreassen.

GevinstHeisprosjekter er ikke en melkeku forboligbyggelagene - det er knapt så kon-sulentoppdragene har gått i balanse.Horten BBL ligger bevisst lavt på rehabili-teringsoppdrag. Heis var spesielt viktig ogda nytter det ikke med pinlig nøyaktigtimeskriving eller inntjeningskrav i klassemed resten av BBLs virksomhet.

32Heisplanlegging

Kapi

ttel 4

.6

Offentlig melkeku?Det er stat og kommune som tje-ner mest på heis. Kommunensparer sykehjemsplasser.Behovet for hjemmetjenester kanogså synke med færre eldre ikronglete boliger. Staten drar innmerverdiavgift på en aktivitet -installering av heis - som neppeville oppstått uten statlig tilskudd.Da er det ikke mye å skryte avnår Husbanktilskuddet blir så lavtat hele beløpet går tilbake til sta-ten i moms, påpeker boligbygge-lagslederne.

Det er et tankekors at man ikkehar greid å beholde tilgjengelig-hetstilskudd i statsbudsjettene; atlivsløpsstandard i eksisterendeboligmasse har oddsene mot segmens finansieringen av omsorgs-boliger fortonte seg uten grenser.Skammelig! mener Mikaelsen.- Vi har markedsført overforHusbanken at det må skillesmellom full tilgjengelighet og til-tak som forlenger botiden. Dethar vi ikke fått gjennomslag forennå, avslutter Andreassen.

RÅD FRA BOLIGBYGGELAGENE:

Gjør en god faglig jobb i forkant,

både teknisk og økonomisk

Styret må overbevises

Oppretthold en åpen og grei dialog med styre

og beboere

Borettslagets styre må "selge" prosjektet

Start i god tid - prosjektet trenger å modnes

Orienter med rundskriv

Allmøter

Snakk mye om tilgjengelighet, attraktivitet

og at leilighetene stiger i pris

Bygg "bro" mellom forskjellige grupperinger

Påse at dine meningsfeller er tilstede på

generalforsamling

Benytt fullmakter

Forbered styret på aktuelle spørsmål

33Sjekkliste for styret

Kval

itet

5. KVALITETSSIKRINGKapittel 5 er beregnet på borettslagsstyrer som er på vei inn i etheisprosjekt. Her finner du huskelister, begrepsforklaring oganbefalt litteratur. Listene er tenkt som et kontrollverktøy, somstyret kan bruke til å kvalitetssikre prosjektet underveis.

5.1 STYRETS VALGDenne sjekklisten rommer spørsmål styret bør ta stilling til - og kan ta stilling til uav-hengig av heisteknisk innsikt. Gjennomtenkte valg på disse punktene er del av nød-vendig forberedelse til generalforsamling.

Befaring med oppmåling: Er trapperommet romslig nok til smalheis?Muligheter for heis i bygget ellers? (f.eks. søp-pelrom og boder)Hvis ny heissjakt legges i tilbygg, vil heisen fååpning til etasjene eller er trappeløpet slik atutvendig heis bare får kontakt med halvplan?Innebærer heis beskjæring av trapp?Innebærer heis fjerning av trapp, slik at det måbygges ny utvendig trapp?

Grad av tilgjengelighet:Inkludere kjeller og loft - eller bare bebodde eta-sjer?Hvor er trinnfri atkomst enklest å oppnå, fra kjel-ler eller eksisterende inngangsparti?Skal/kan heisen være tilgjengelig for ambulanse-personell med båre?

Pris/komfort:Hvor viktig er heisens fart?Er det behov for annen fornyelse i borettslaget,som kan gjennomføres mest rasjonelt om detskjer samtidig med heisprosjektet?Hvilke rehabiliteringstiltak kan øke sjansen forpositivt generalforsamlingsvedtak om de presen-teres som "pakkeløsning" tilknyttet forslag omheis?

Heiskupeen:Skal heisen ha håndlist?I hvilken grad skal betjeningspanel/knappetablåtilgodese synshemmede?Skal heisen opplyse hvilken etasje du kommer tilmed tekst eller lydsignal? Ønskes speil eller glassvegg for å øke romfø-lelsen i heisen?Skal heisen utsmykkes - f.eks med kunst ellerbilder fra borettslaget?

Trapperommet:Hvordan lette synshemmedes orientering frem tilheisen?Skal heisdøren ha automatisk døråpner?Skal brukerne kunne se fra heisdøren hvilkenetasje de er kommet til? (fargevalg, skilt, evt.blindeskrift)Skal borettslagets oppslagstavle flyttes nær hei-sen på atkomstplanet?

Inngangsparti:Skal inngangsdør ha elektrisk døråpner?Er det trinnfri atkomst frem til inngangen?Skal gangareal fra parkering til heis ha varmeka-bler/være under tak?Skal standarden utendørs rundt inngangenheves ved omleggingen til trinnfri atkomst?

34Teknisk sjekkliste

Kval

itet

5.2 TEKNISK

Grunnleggende:Hvilke(n) hovedløsning(er), i / utenfor trappe-rom er aktuelle? Hvor mange oppganger har bygget? Hvormange heiser trengs?Skal heisen gå til kjeller og / eller loft?

Ved eventuelle behov for tilbygg for heiseller ny trapp:Ta hensyn til husets eksteriør, naboer, fortau,gate og liknende.

Hvilken heistype egner seg?Konstruksjon: Skrueheis / wireheis / hydrau-lisk heis - med varierende plassering av heis-maskineri, anleggskostnader, driftsutgifter,driftssikkerhet, topphastighet, støy og vibra-sjoner osv.Kupéens dimensjon: Plass til rullestol / båre(Se Byggforsks byggdetaljblad A 320.212 + A324.501)Skyvedør eller sidehengslet dør. Automatiskeller manuell åpning.

Utforming av heisfront og interiør:Materialer og farger Belysning i heisenPaneler: Høyde og detaljer tilpasset barn, rul-lestolbrukere, svaksynte og blinde. HåndlistNS 3800: sitteplass, refleksfri veggkledning,sklisikkert belegg, lydsignal, etasjeindikator.

Utforming av inngangsparti fram til hei-sen og atkomst videre fram til leilighets-dør:Trinnfri atkomstBelysningAutomatisk døråpner og snuplass for rullestol-brukere. Beskyttelse av hjørner og veggparti-er mot slitasje fra rullestol.Tilrettelagt for blinde og svaksynte: Klar belys-ning, kontrastfarger, ledestripe i gulv, tydeligmarkerte knapper og tall m.m.

Brannkrav:Dersom trappeløpets frie bredde må innsnev-res, er trappen fremdeles lovlig brannrøm-ningsvei? Vil det være nødvendig med dis-pensasjon fra byggeforskriftene?Dispensasjon søkes hos den kommunaleplan- og bygningsmyndighet.Eventuelt utstikkende, nytt trappehus: Dersomavstand fra sidevinduer til nærmeste leilig-hetsvindu er mindre enn 8 m, trenger trapper-omsvinduene brannsikkert glass.

Tekniske forutsetninger:Innfesting av heiskonstruksjon, fundamente-ring m.m.Forhold for installering: Atkomst, plassering aveventuell kran m.m.

SJEKKLISTE FOR KONSULENTER OG PROSJEKTLEDERDenne sjekklisten vedrørende utforming av heis og omgivelserer beregnet på prosjektleder og konsulenter:

Venstre: Ved etterinstallering av heiskan brannvesenet kreve ekstra sikring.Her er den gamle søppelsjaktenomgjort til sjakt for vannrør - meduttak for brannslange i hver etasje.

355.3 BEGREPER OG MÅL Begreper og mål

Ord

liste

Båre i heisen:For å frakte ut en person som ligger helt utstrakt påbåre, kreves en innvendig kupedybde på 2,1 meter.I de relativt få skadetilfelle der pasienten ikke måbøye rygg eller ben, må man for smalheiser stedvisbasere seg på at båre bæres ned trappen. Det erstor variasjon i størrelser og typer av bårer, så nøy-aktige dybdemål til heisplanlegging bør innhenteslokalt.

Drivsystemer for heis:Kjedeheis: Kan benyttes som drivsystem til smal-heis. Kjedet drives av elektromotor. Kjedeheis istore anlegg vil kreve maskinrom.Wireheis: Den hurtigste drivsystemet med hastighetfra 1,0 til 1,6 meter i sekundet. Kan monteres bådemed og uten maskinrom.Hydraulisk heis: Kan brukes som drivsystem ianlegg med opp til 5-6 etasjer. Hastighet: 0,6 meteri sekundet. Må ha eget heismaskinrom.Skruheis: Kan benyttes som drivsystem til smal-heis. Egner i anlegg med opp til 3-4 etasjer.Hastighet 0,5 meter i sekundet. Kan bygges utenheismaskinrom.

Entreprise:Kontraktsfestet, definert bygge- eller anleggsopp-drag. De tre mest aktuelle entrepriseformene forborettslag som skal etterinstallere heis er:Totalentreprise: Ett firma (for etterinstallering avheis; byggentreprenøren) utfører detaljprosjekte-ring. Firmaet er også borettslagets kontraktsmessi-ge motpart, som i hovedentreprise.Hovedentreprise: Ett av firmaene utgjør borettsla-gets kontraktsmessige motpart, administrerer deøvrige og tar risikoen ved dette.Delt entreprise: Hvert firma inngår hver sin kontraktmed borettslaget. Borettslaget må stå for adminis-trasjon, det vil si kjøpe denne tjenesten særskilt.

El-30-dør:Dør som motstår brann i 30 minutter

Heis til halvplan:Heis med åpning til repos eller fellesgang for flereetasjer. Det vil si: Heisen stopper mellom etasjer oghar trappeatkomst det siste stykket frem til leilighe-tene.

Honorarformer:Fastpriskontrakt: En nærmere definert arbeidsopp-gave honoreres etter en fast pris, basert på etanslått maksimalt timetall multiplisert med en time-pris. Bruker den som utfører oppdraget, lengre tidenn anslått, må vedkommende bære tapet selv.

Omvendt vil mer effektiv tidsbruk gi høyere fortje-neste.Timehonorar med kostnadsrammer: En nærmeredefinert arbeidsoppgave honoreres etter den faktiskmedgåtte tiden innenfor et anslått maksimalt time-tall multiplisert med en fast timepris. Dersom tids-bruken truer med å overstige rammen, skal denutførende varsle oppdragsgiveren i god tid, slik atman kan framforhandle en utvidelse av honoraretog/ eller omdefinering av oppdraget.

Konsulenter:En heiskonsulent planlegger selve heisinstallasjo-nen med oppheng, heiskupé og maskin. Dersominstallasjonen krever endringer av bygningen rundtheisen, vil en arkitekt vanligvis planlegge disse.En bygningsingeniør trenger man til å beregne denye bygningsdelenes konstruksjon.Konsulenten skal opptre faglig ubundet, uavhengigav økonomiske interesser knyttet til spesielle pro-dukter eller løsninger. Utførende firma (heisinstalla-tører, byggmestre og entreprenører) kan ha slikeinteresser. Bruker man et slikt firma som konsulent,kan man risikere at vurderingene er farget av disseinteressene.

Ledelinje:Markering i kontrastfarge og/eller avvikende materi-ale som hjelper blinde/svaksynte til å orientere seg.

Livsløpsstandard:Planløsning og fast innredning som gjør det mulig åbo, selv med svekket funksjonsevne. Aktuelle tiltak:trinnfri atkomst, større rom - særlig bad, brede dør-åpninger, terskelfrie overganger mellom rom.

Maskinromsløse heiser:All teknikk integrert i sjaktveggene som omgir heis-kupeen.

Norsk Standard for heis:NS 3800 Vertikale heiser for person- og senge-transport, sist oppdatert 1982. Inkluderer ikke pro-duktutviklingen innen smalheis.Et norsk heisfirma laget i sin tid heisknapper ut i fraNS 3800 -spesifikasjon for utforming av betjenings-panel men dette produktet har i dag gått ut av pro-duksjon. Delene til en heis produseres i rekke landmed ulike standarder og krav til produktene. Dettehar betydning for hvordan heiskupéen utformes oggjør det vanskeligere å ha en egen norsk standardpå dette. (kilde: Odd-Arne Pram, Otis)

Repos:Hviletrinn i trapp.

36

5.4 KILDER

Ordliste fortsatt

Kval

itet

Smalheis:Personheis som tilpasses eksiste-rende bygning og etterinstalleres itrapperom.

Trappeøye:Åpningen mellom repos og trappe-løp(ene).

Trinnfri atkomst:Atkomst som ikke begrenses avtrapper eller terskler.

Aslaksen, Finn og Ellen Haug:Tilgjengelige uteområderNorges handicapforbund 1998ISBN 82-7651-011-6

Bjørneboe, Jens og JonChristophersen:Trinnfri adkomstHusbanken 1995. HB-3062

Byggforsk:Byggforskserien på CD. NBI 2001

Grytli, Eir og Støa, Eli (red.):Fra årestue til smarthus.Norsk Arkitekturforlag, 1998ISBN 82-7532-010-0

Gunnestad, Tordis: Boliger for alle. Universelle og globale prin-sipper for rom og folkKommuneforlaget 2001ISBN 82-446-0847-1

Gunnestad, Tordis:TilgjengelighetsmalDeltasenteret, Sosial- og helsedir. 2001

NBBL Rapport 2000:2Fysisk tilgjengelighet i boligsamvirkets blokk-bebyggelseISBN 82-90615-18-3

Norges Blindeforbund:Innvendige kommunikasjonsveierBrosjyre, udatert

Norges Blindeforbund:OrienteringshemmetBrosjyre, udatert

Norsk Standard NS 3800:Vertikale heiser for person- og sengetrans-port. ISO 4190-1:1980 modifisert)Norges Standardiseringsforbund 1982.

Nygård, Bjørn(red):Teksten - slik vi vil ha denNorges Blindeforbund, udatert

Plan og Bygningslov av 14.juni nr. 77. 1985

Røed, KristianEtterinstallering av smalheis i eksisterendeboligblokkerHovedoppgave høsten 2000. Institutt forbygg- og anleggsteknikk, NTNU

Sveen, Cesilie(red)Rehabiliteringsmodeller for våtrom og hei-sadkomstOBOS Prosjekt 1999

Vevadresser:www.blindeforbundet.nowww.boligsamvirket.nowww.heis.no www.husbanken.nowww.ssb.nowww.nhf.nohttp://www.be.no/beweb/regler/regeltop.html

Vendesirkel:Det arealet som må til for at en rul-lestol skal kunne snu. En regulærrullestol krever 1,4 x 1,4 meter snu-plass. Ifølge Veiledning til TekniskForskrift til Plan- og Bygningsloven,skal heiskupé med snumulighetmåle minst 1,4 x 1,6 meter.

Utsparingsmål: Heissjaktens ytre mål. Med 10 cmsjaktvegger og heis med snuplassfor rullestol, blir minimum sjakt-bredde 1,6 meter, minimum sjakt-dybde 1,8 meter. For heis uten snu-plass er minste sjaktbredde 1,2meter.

375.5 FRAM TIL HEISEN Syn & bevegelse

Uni

vers

elt

Etterinstallering av heis løses ulikt utfratrapperom. På samme måte blir veien fraparkeringsplass til heis avhengig av tom-tetype og areal. Noen har innkjøring i par-keringskjeller med trinnfri vei til heisensunderjordiske stopp. Andre har plass ogterrengforhold til å bygge fri vei utendørs.

Borettslagene i dennesamlingen har løst atkomstfor bevegelseshemmedepå ulike måter men ett harde felles: det er ikke forbratt, trangt eller tungt ååpne dører. Alt det lure dukan gjøre for synshemme-de er ikke like fullt utnyttet.

Fra bilveiSynshemmede vil ta allesanser i bruk for å orien-tere seg, forteller EllenJyhne i Forbruker ogMiljøavdelingen av NorgesBlindeforbund. Lyden avvind gjennom smijernspor-ter eller raslende løv, fotensom kjenner på underla-get, lukten av blomster vedinngangen, hendene somfinner frem til uthevetskrift... Ikke alle er helt blin-de heller.- Jo sterkere markering jobedre. Belysning og kon-trastfarger hjelper - menkontrasten trenger ikkevære svart mot gult. Dukan ha samme farge medforskjellig metningsgrad,det vil si at du kan finnekontraster som passer inn iethvert miljø, sier Jyhne.

Universell utforming handler om å utforme bomiljøene slik at dei størst mulig grad kan brukes av alle, uansett alder og ferdighe-ter. Med litt omtanke er det fullt mulig å skape god nok atkomstfor alle som trenger litt hjelp på veien.

Når det er et stykke å gå, blir det destoviktigere at synshemmede lett kan orien-tere seg. - Avvikende materialvalg er en god måte åmarkere veien frem til inngangen. Det kansettes en ruglete ledelinje, for eksempel ibrostein. Legges hele bredden medbetongbelegg må det ikke være for store

heller - de er ikke forskjelli-ge nok fra asfalt, forklarerJyhne.

Brede soner med brosteinbør unngås. Større rugle-felt gjør ferdsel med rulla-tor og rullestol vanskeligog svært ubehagelig.Kontrastfarget rekkverk eret hjelpemiddel for bådesvaksynte og folk medgang- eller balansebes-vær. Man kan også medfordel bruke markerte far-ger på håndlist i heis ogtrapp.

Flatt og bredtBevegelseshemmede harnoe ulike behov avhengigav funksjonsproblem oghjelpemidler: om de brukerstokk, rullator, vanlig ellerelektrisk rullestol. Foratkomstvei gjelder at denskal være trinnfri og mestmulig horisontal.Stigningen bør ikke værebrattere enn 1:20. For at torullestoler skal kunnemøtes, må veien være 1.8meter bred. 1.4 meter bredvei kan godtas på korterestrekninger.

Kontrastfarger og ledelinje i trapp.

38Syn & bevegelse

Kapi

ttel 5

.5

Hele veibredden må kunne holdes fri forsnø og is. Hvis dette løses med varmeka-bler, er det viktig å forlenge anlegget ut iflatt terreng, så det ikke danner segtine/fryse-soner med isholker i endene avstigningen. Av samme grunn, bør veienha god avrenning til sidene med tosidigfall fra midten.

Unngå hinderEr veien fra parkering til inngangsdørenlang, kan det være godt med en benkeller to underveis, anslagsvis hver 50.meter. Det er viktig for synshemmede atbenker ikke står så nær at "ben og barne-vogner" stikker ut i gangsonen. Førti cen-timeter på hver side av veien bør være frifor skilt, søplebøtter, overfylte sykkel-opp-stillingsareal, utstikkende grener o.l. sierJyhne.

Endel borettslag har naturlike eller ufor-melle uteområder der det kan virke logiskå legge pent buktende gangveier.Organiske former er mindre ideellt forsynshemmede, fastslår Jyhne.- I buer og på skrå blir det vanskelig åberegne avstand og lett å miste retnings-sansen. Så rette vinkler som mulig er detbeste for synshemmede, fastslår Jyhne.

Her er det!En kant på tvers kan gi blinde et hint omå være fremme. For bevegelseshemme-de er terskel-løst inne og ute idealet, såen ruglet tverrmarkering må ikke stikke forhøyt opp. Av tekniske hjelpemidler, anbe-faler Blindeforbundet et lydfyr. Det er enliten boks som gir fra seg en lavfrekventkneppelyd.- Den står og knepper hele døgnet, mensåpass dempet at den ikke vil sjenere,mener Jyhne.

Det beste er skyvedør med fotocelle menNorges Blindeforbund har innsett at det erumulig i de fleste boligblokker. Blinde erikke glad i elektriske døråpnere, sierJyhne. Du vet aldri om det står noen påinnsiden - og så kommer døren rett i flei-sen. Når man først er henvist til en dørsom åpnes utover, er det i alle fall viktig atåpnelås/knapp er plassert ved sammedørkarm som dørhåndtaket.

Hvor er det?All skriftlig informasjon bør også finnesnær dørhåndtak. Riktig "lesehøyde" forsynshemmede er 1,6 meter over bakken.Kravet kan innfris for alt annet enn pane-let i heisen. Av hensyn til rullestolbrukere,bør alle knappene henge mellom 0.9 og

Gode løsninger i borettslageneBrubakken (V) og Sørenga

på Hamar

39Syn & bevegelse

Kapi

ttel 5

.5

1.1 meter høyt. Denne høyden er ogsåideell for barn som bruker heisen alene.En kompromissløsning er å skråstilleknappetablået, slik at knappene venderoppover. Da kan de lettere ses av stå-ende - og berøres med fingrene.

Stor skrift for svaksynte sier seg selv.Viktigere er det å velge hevet skrift - ikkebokstaver frest ned i flaten. Suppler gjer-ne med et stykke blindeskrift! Men; detblindeforbundet aller mest etterlyser i for-bindelse med heis, er etasjeskilt. - Å kunne være i heisen og kjenne rundthjørnet hvor høyt man har kommet er vik-tig. Noen kan ha trykket på knappen foren helt annen etasje enn den du skulle til,sier Jyhne. - Her i blindeforbundet har vitilrettelagt for døvblinde, med vibrering forå markere etasjen, i tillegg til lydsignal forde som bare er synshemmede.

Så omfattende tiltak trenger de færresteborettslag. Lydsignalene kan for eksem-pel være helt enkle; et klemt for førsteetasje, to for andre... Det er bare å bestil-le heisen med lyd fra leverandøren. SomNorges Blindeforbund minner om: Det ermye dyrere å legge inn tiltak i etterkantenn å tenke på funksjonshemmede mensman likevel skal bygge!

FAKTAStatistisk Sentralbyrås undersøkelse om helsemessigelevekår og sosiale relasjoner (1998) viser at av Norgesbefolkning har6 % redusert mobilitet2 % redusert evne til å løfte eller bære2 % redusert syn

I aldersgruppen 67-79 år, er 16 % menn og 24 %kvinner mindre rørlige. 16 % av kvinnene og 4 % avmennene har problemer med å bære en handlepose.Synshemming rammer 5 % menn og 9 % kvinner idenne aldersgruppen.Blant folk over 80 år har en til fire av ti personer ulikeproblemer som fordrer bedre tilgjengelighet.

SSBs Folke- og boligtelling 2001 viser at 84.000 avbeboerne i borettslag er over 67 år. Hele 28.000 av dissehar fylt 80.

NOU 2001:22 Fra bruker til borger, knyttet funksjons-hemming til utforming av omgivelsene:Funksjonshemmede er personer som får sin praktiskelivsutfoldelse begrenset på grunn av gapet eller misfor-holdet mellom personens nedsatte funksjonsevne ogmiljøets/samfunnets krav.

406. VI HAR FÅTT DET TIL!Eksempelsamling

Pion

eren

Her kan du lese nærmere om 12 borettslag som har etterinstallertheis. Eksemplene er hentet fra ulike deler av landet og represen-terer en bredde i heisløsninger. Samtlige borettslag består av lav-blokker fra tre til fem etasjer, med bærekonstruksjoner i betong.

6.1 TOLV EKSEMPLER PÅ HEIS I LAVBLOKKERDet finnes selvfølgelig flere gode eksempler på etterinstallering av heis enn disse 12.Boligbyggelagene og heisleverandørene vil ha oversikt over flere aktuelle heispro-sjekter. Dra gjerne også på befaring og se hvordan disse boligbyggelagene og boretts-lagene har fått det til.

Merk at tegningene som illustrerer eksemplene nedenfor viser prinsippene for uliketrappetyper og heisløsninger. Det vil innen hver trappetype forekomme variasjoner.

BLOKKENByggeår: 1967Antall etasjer: 4Antall oppganger per blokk: 1 (3 blokker)Antall leiligheter per etasje: 6Type trappeløp:Trapp med 1 rett løp i hele etasjehøyden Trapperomsbredde: 250 cmTrapperomsdybde: 775 cm

HEISENHeisløsning:Smalheis i trapperommet - midtplassert itrappeøye. A4 (jmf. kapittel 2)Type: SkruheisDekningsområde:Beboelsesetasjene og kjeller.Hvor mange leiligheter betjenerheisen(e):Hver heis betjener 24 leiligheter.

TILGJENGELIGHETTilgjengelighet for bevegelseshemmede?Trinnfri atkomst fra parkeringsplass tilheis ved inngang i kjelleretasje.Tilgjengelighet for synshemmede?Panelet i heiskabinen har uthevet skriftsom kan lette orienteringen noe for syns-hemmede.Ble utearealet tilrettelagt for trinnfriatkomst? Ja.Ligger det til rette for å bedre tilgjengelig-heten til baderom i leiligheten? JA

BYGGINGInstallert år: 1997Byggetid for installering av heis: 6 uker Bodde folk i blokka under arbeidet?Ja, med unntak av tre døgn hvor beboer-ne bodde på hotell mens betongskjæringav trappen pågikk.Ble det gjennomført annet fornyelsesar-beid i tillegg til heis?Leilighetsdørene til trapperom ble skiftetut til EI-30 dører slik at de oppfyller for-skriftsmessige krav til brannsikkerhet.

FINANSIERINGTotale kostnader per heis inkludert instal-lasjon:kr 1 073 000,- (med tilskudd: kr 307 200)Totale kostnader per leilighet uten til-skudd:kr 42 400,- Ble det gitt tilskudd til prosjektet?Det ble gitt tilskudd fra Husbanken somdekket totalt 70 prosent av kostnadene.

DRIFT AV HEISÅrlige driftskostnader pr. heis: Kr 7000,-per år. Inkluderer strøm og alarmtelefon-abonnement. Serviceavtale beløper segtil ca kr 4000 per år.

1 Knaggen borettslag, HamarAdresse:O. Melvoldsgate 76 - 78 og Fr.Hardersgate 42

Kommune: Hamar

Fylke: Hedmark

Kontakt: Hamar ogOmegn Boligbyg-gelag v/tekniskavdeling

41Eksempelsamling

Kapi

ttel 6

.1

HVORDAN FIKK VI DET TIL?Knaggen Borettslag er pilotprosjektet foretterinstallering av smalheis i boligblokkerher til lands. Heisene ble installert i 1997.Hamar og Omegn Boligbyggelag var initi-ativtaker og sammen med styreleder iborettslaget pådriver til pilotprosjektet.

HOBBL har spilt en sentral rolle i å setteheisen på dagsorden i boligsamvirket.Boligbyggelaget har også vært en aktivpådriver for spre kunnskap om etterinstal-lering av heis til egne borettslag og til demange boligbyggelag og borettslag somhar vært på heisbefaring på Hamar.

Siden man manglet referanseprosjekterpå etterinstallering av heis i Norge, drostyret i Knaggen borettslag sammen medrepresentanter fra boligbyggelaget. kom-munen og heisleverandører på befaring tilSverige. Her har det siden 1980-tallet blittinstallert smalheiser i over 6000 lavblok-ker.

Forut for vedtaket i generalforsamlingenarbeidet borettslagets styre aktivt med åforberede saken, spre informasjon ogsvare på spørsmål om heisprosjektet tilandelseierne. Det ble blant annet arran-gerte orienteringsmøter for andelseierne.Styrets iherdige motiveringsarbeid forutfor vedtaket, var helt nødvendig for å fågjennomslag hos andelseierne.

Boligbyggelaget oppsummerer de tre vik-tigste grunnene til at Knaggen borettslaggikk inn for heis:1. Borettslaget fikk et tilsagn om tilskuddtil etterinstallering av heis fra Husbanken.2. Flere av andelseierne hadde behovfor bedre tilgjengelighet.3. Heis ville øke verdien på boligene.Styret fikk god støtte og rådgivning fraboligbyggelagets tekniske avdeling underhele prosessen fra å selge inn idéen tilandelseierne, til prosjektering, prosjekt-og byggeledelse.

Boligbyggelaget har utarbeidet en evalue-ringsrapport etter pilotprosjektet iKnaggen. Installering av smalheis i trap-perommet førte til at bredden på trappelø-pet på det smaleste ble redusert til 0,7meter. En slik reduksjon krever en dis-pensasjon fra bestemmelsene i forskriftentil plan- og bygningsloven.

Evalueringsrapporten dokumenterer detgrundige forarbeidet og saksbehandling-en i boligbyggelaget, kommunen og hosStatens bygningstekniske etat.Boligbyggelaget gjennomførte også enbrukerundersøkelse blant andelseierneetter at borettslaget fikk heis. Et flertall avbeboerne vurderer reduksjonen i trappe-bredden av liten eller ingen betydning.

Andelseierne stiller seg svært positive tilheisen. Heisen betyr at de kan bli boendelenger, at tilgjengeligheten er bedret og athverdagen har blitt tryggere og lettere.Kun 2 av 50 beboere vurderer å flytte pågrunn av økonomisk gevinst.

42Eksempelsamling

Kapi

ttel 6

.1

2 Brubakken borettslag, Hamar

BLOKKENByggeår: 1981Antall etasjer: 4Antall oppganger per blokk: 3 (2 blokker)Antall leiligheter per etasje: 2Type trappeløp:180º trapp med 2 rette løp og repos.Trapperomsbredde: 250 cmTrapperomsdybde: 430 cm

HEISENHeisløsning:Heis i trapperommet kombinert med nyttutvendig trappehus. A3 (jmf. kap 2)Type: KjedeheisDekningsområde:Beboelsesetasjene og kjeller.Hvor mange leiligheter betjenerheisen(e):Hver heis betjener 8 leiligheter.

TILGJENGELIGHETTilgjengelighet for bevegelseshemmede?Trinnfri atkomst fra parkeringsplass tilheis.Tilgjengelighet for synshemmede?Panelet i heiskabinen har uthevet skriftsom kan lette orienteringen noe for syns-hemmede.Ble utearealet tilrettelagt for trinnfriatkomst? Ja.Ligger det til rette for å bedre tilgjengelig-heten til baderom i leilighetene?JA

BYGGINGInstallert år: 1999Byggetid for installering av heis: 6 uker Bodde beboerne i blokka under arbei-det? Ja.Ble det gjennomført annet fornyelsesar-beid i tillegg til heis?Leilighetsdørene til trapperom ble skiftetut til El-30 dører slik at de oppfyller for-skriftsmessige krav til brannsikkerhet.

FINANSIERINGTotale kostnader per heis inkludert instal-lasjon: kr 1 405 000,-. (med tilskudd: kr 422 000)Totale kostnader per leilighet uten til-skudd: kr 175 600,- Ble det gitt tilskudd til prosjektet?Det ble gitt tilskudd fra Husbanken somdekket totalt 70 prosent av kostnadene. Itillegg ga Hamar Kommunes heisfond etrentefritt lån på 400 000 kroner.

DRIFT AV HEISÅrlige driftskostnader per heis: Kr 7000,-per år. Inkluderer strøm og abonnementpå alarmtelefon. Serviceavtale beløperseg til ca kr 4000 per år.

Adresse:O. Melvoldsgate 63 - 65

Kommune: Hamar

Fylke: Hedmark

Kontakt: Hamar ogOmegn Boligbyg-gelag v/Tekniskavdeling

43Kommunalt fond

Ekse

mpe

l

HVORDAN FIKK VI DET TIL?På bakgrunn av de gode erfaringene medheis i naboborettslaget Knaggen, seeksempel 3, tok styret i Brubakkenborettslag initiativet til å utrede mulighe-tene for heis i sine lavblokker. 70 prosentav beboerne i borettslaget er over 60 år.

Som for naboborettslaget ble tilsagn omtilskudd til heis, andelseiernes behov forbedre tilgjengelighet og mulighetene forøkt verdi på boligene, trukket frem somgrunner til at Brubakkens beboere gikkinn for heis.

Men i tillegg kom et viktig argument:Naboen hadde gjennomført sitt heis-prosjekt og dermed vist at det går an.

Forut for vedtaket i generalforsamlingenhadde borettslagets styre, med god vei-ledning og støtte fra boligbyggelagets tek-niske avdeling arbeidet aktivt med å spreinformasjon om heisprosjektet og imøte-gå spørsmål fra beboerne.

Stor motstand mot heis i én oppgang,krevde imidlertid omfattende jobbing frastyret i Brubakken. Borettslagets styrele-der banket på hos alle andelseierne ogsvarte på spørsmål om heisprosjektet.Dette var en tidkrevende men svært posi-tiv informasjonsspredning.

I tillegg sørget styret for å informereandelseierne både skriftlig og i fellesbeboermøter. 80 prosent av beboernestemte ja til heis på generalforsamlingen.60 prosent av andelseierne med leilighet i1. etasje, hvor motstanden var størst,stemte for heis.

I følge boligbyggelaget gir andelseierne iBrubakken svært positive tilbakemelding-er på heisen og den bedrede tilgjengelig-heten i borettslaget.

Her er en utvalg av tilbakemeldinger:

HVA KUNNE VÆRT BEDRE?Brubakken har blitt kjent som borettslagetmed "de gule heisa". Styret klarte ikke åforutsi hvilken virkning fargevalget haddepå borettslagets fasade. I dag har bebo-erne avfunnet seg med fargen.

Lett å transportere varer

Lettvint å bruke vaskeriet i kjelleren

Ingen problemer med frakt av møbleri trappehus og heis

Hadde måttet flytte hvis ikke heisen hadde kommet (beboer med MS)

44Eksempelsamling

Kapi

ttel 6

.1

3 Langenga borettslag, Hamar

BLOKKENByggeår: 1970Antall etasjer: 4Antall oppganger per blokk:1 blokk m/ 1 oppgang, 1 blokk m/ 2 opp-ganger, 2 blokker m/ 3 oppgangerAntall leiligheter per etasje: 3 og 4Type trappeløp: 180º trapp med 3 retteløp og repos. 6 oppganger har heisenplassert i trappeøyet Trapperomsbredde: 345 cmTrapperomsdybde: 430 cm

HEISENHeisløsning:Smalheis i trappeøyet i 6 oppganger (tre-løpstrapp) A2.Heis i tilknytning til trapperommet utenforbygning i 3 oppganger. B2. Type: SkruheisDekningsområde:Beboelsesetasjene og kjeller.Hvor mange leiligheter betjenerheisen(e):Hver heis betjener 12 - 16 leiligheter.

TILGJENGELIGHETTilgjengelighet for bevegelseshemmede?Trinnfri atkomst fra parkeringsplass tilheis.Tilgjengelighet for synshemmede?Panelet i heiskabinen har uthevet skriftsom kan lette orienteringen noe for syns-hemmede.

Ble utearealet tilrettelagt for trinnfriatkomst? Ja.Ligger det til rette for å bedre tilgjengelig-heten til baderom i leilighetene?JABYGGINGInstallert år: 1998 - 1999Byggetid for installering av heis: 6 uker Bodde beboerne i blokka under arbei-det? Ja.Ble det gjennomført annet fornyelsesar-beid i tillegg til heis? Nei

FINANSIERINGTotale kostnader per heis inkludert installasjon: kr 950 000,-. u/tilskudd, (med tilskudd: kr 300 000)Totale kostnader per leilighet uten tilskudd: kr 79 100,- Ble det gitt tilskudd til prosjektet?Det ble gitt tilskudd fra Husbanken somdekket totalt 70 prosent av kostnadene.

DRIFT AV HEISÅrlige driftskostnader per heis: Kr 7000,-per år. Inkluderer strøm og alarmtelefon-abonnement. Serviceavtale beløper segtil ca kr 4000 per år

Adresse:Kr. Bakkens vei 1 -3 og 12 - 14

Kommune: Hamar

Fylke: Hedmark

Kontakt: Hamar ogOmegn Boligbyg-gelag v/Tekniskavdeling

45Eksempelsamling

Kapi

ttel 6

.1

HVORDAN FIKK VI DET TIL?Også Langenga borettslag hadde forde-len av at Knaggen, se eksempel 1, haddegått foran med heis. Men jobben er allike-vel ikke gjort med dette. Andelseiernehadde et stort behov for saklig og tilrette-lagt informasjon fra styret i borettslaget.

Som for borettslagsstyrer flest satt hellerikke styret i Langenga på egen fagkom-petanse på etterinstallering av heis.

Hamar Boligbyggelags fagpersonell bleogså her uvurderlige støttespiller og råd-givere for styret i forberedelsen oggjennomføringen av prosjektet. Å få til etvedtak i generalforsamlingen om etterin-stallering av heis krever et betydeligarbeid fra styrets side i å forberede sakenog å informere beboerne.

46Eksempelsamling

Kapi

ttel 6

.1

4 Idyllen borettslag, Oslo

BLOKKENByggeår: 1957Antall etasjer: 5 etasjer + kjeller og loft Antall oppganger per blokk: 2 oppgangerAntall leiligheter per etasje:1. etg: 8, 2. - 5. etasje: 18Type trappeløp:Rettløpstrapp i hele etasjehøyden

HEISENHeisløsning:Heis i tilknytning til trapperommet (utenfor bygningen). B1.Type: SkruheisDekningsområde:Heisen dekker ikke 1. etasje Dekker1/2parten av kjeller.Hvor mange leiligheter betjenerheisen(e): 72 leiligheter

TILGJENGELIGHETTilgjengelighet for bevegelseshemmede?Det ble støpt ramper v/inngang.Tilgjengelighet for synshemmede?Ingen særskilte tiltakBle utearealet tilrettelagt for trinnfriatkomst? JaLigger det til rette for å bedre tilgjenge-ligheten til baderom i leilighetene?NEI

BYGGINGInstallert år: 1999Byggetid for installering av heis: 16 uker Bodde beboerne i blokka under arbeidet? Ja.Ble det gjennomført annet fornyelsesar-beid i tillegg til heis?Fornyelse av korridorer og trapperom.Nye entredører. Nytt el-anlegg. Utvidelseav avfallsrom med tanke på kildesorte-ring. Bygging av stort sykkelskur.Oppussing av fasader

FINANSIERINGTotale kostnader per heis inkludert installasjon:kr 1 300 000Totale kostnader per leilighet uten tilskudd:ca kr 18 000 Ble det gitt tilskudd til prosjektet?Det ble gitt tilskudd fra Husbanken 50prosent og Oslo kommunes heisfond 30prosent. Med andre ord tilskuddene dek-ket totalt 80 prosent av kostnadene.

DRIFT AV HEISÅrlige driftskostnader per heis:Ca 10 000 kroner

Adresse:Kristiansandsgata 5

Kommune: Oslo

Fylke: Oslo

Kontakt: USBLv/teknisk avdeling

47Eksempelsamling

Kapi

ttel 6

.1

HVORDAN FIKK VI DET TIL?Initiativet til heisprosjektet kom også herfra boligbyggelaget. Det ble gjennomførtet grundig forprosjekt som også la framen et forslag til finansieringsplan.

Gunstige tilskudd både til heis og til detøvrige fornyelsesarbeidet ser boligbygge-laget som den viktigste grunnen til at manfikk til dette prosjektet.

Styret i borettslaget og en egen komitéjobbet aktivt, særlig i den viktige utred-nings- og forprosjektfasen.Informasjonsarbeidet sto svært sentralt iprosjektet. Styret fungerte som et aktivtbindeledd mellom beboere og prosjektle-delsen.

48Eksempelsamling

Kapi

ttel 6

.1

5 Snippen borettslag, Halden

BLOKKENByggeår: 1959Antall etasjer:5. Blokken har 5 etasjer og er delt i 10halvplan.Antall oppganger per blokk: 1Antall leiligheter per etasje:2 pr. halvplanType trappeløp:180º trapp med 2 rette løp og repos Trapperomsbredde: 316 cmTrapperomsdybde: 445 cm

HEISENHeisløsning:Smalheis i trapperommet - midtplassert itrappeøye. A1.Type: SkruheisDekningsområde: BeboelsesetasjeneHvor mange leiligheter betjenerheisen(e):To heiser betjener 32 leiligheter.Borettslaget består også av rekkehusbo-liger, det er derfor totalt 44 boliger somdeler kostnadene til installering av heis iborettslagets to blokker.

TILGJENGELIGHETTilgjengelighet for bevegelseshemmede?Trinnfri atkomst fra parkeringsplass tilheis.Tilgjengelighet for synshemmede?Ingen særskilte tiltak.

Ble utearealet tilrettelagt for trinnfriatkomst?Utearealene var tilrettelagt fra før.Ligger det til rette for å bedre tilgjenge-ligheten til baderom i leilighetene?JA

BYGGINGInstallert år: 2000Byggetid for installering av heis: 9 ukerBodde beboerne i blokka under arbei-det? Delvis.Beboerne bodde på hotell én uke mensbetongsaging av trappen pågikk.Ble det gjennomført annet fornyelsesar-beid i tillegg til heis? Nei

FINANSIERINGTotale kostnader per heis inkludertinstallasjon:kr 1 200 000,-.Totale kostnader per leilighet utentilskudd:kr 55 000,- Ble det gitt tilskudd til prosjektet?Det ble gitt tilskudd fra Husbanken somdekket totalt 42 prosent av kostnadene.

DRIFT AV HEISÅrlige driftskostnader pr. heis:Ikke oppgitt

Adresse:Forstrømsvei 3A-3B

Kommune: Halden

Fylke: Østfold

Kontakt: HaldenBoligbyggelagv/disponent

49Eksempelsamling

Kapi

ttel 6

.1

HVORDAN FIKK VI DET TIL?Det var Halden Boligbyggelag som førstfremmet forslaget om heis for borettsla-gets styre. Boligbyggelaget har hattansvaret for søknader og byggeledelseav heisprosjektet.

På et møte i boligbyggelaget fikk styre-medlemmene i Snippen høre om mulig-hetene for å søke Husbanken om tilskuddtil installering av heis.

Noen av styremedlemmene dro på befa-ring til heispioneren Hamar Bolig-byggelag. Her fikk styret fra Snippen sepå vellykkete heisprosjekt i flere Hamar-borettslag.

Forut for generalforsamlingen arbeidetstyret iherdig med å informere beboerneom mulighetene for heis, blant annetgjennom et orienteringsmøte for beboer-ne. Generalforsamlingen vedtok heispro-sjektet mot én stemme.

Blokkene i Snippen borettslag hadde iutgangspunktet en solid trappebreddesom gjorde at man etter installeringen avsmalheisen fortsatt hadde over 90 cmbredde på trappeløpet. Borettslaget slappderfor å søke om dispensasjon fra røm-ningsveinormen i plan- og bygningsloven.

Med en gjennomsnittsalder på 73 år erdet lett å skjønne at beboerne i SnippenBorettslag følte behovet for heis.

Som en av beboerne uttrykker det

"Dette er det beste som har hendtmeg siden frigjøringa!"

Med heis og bedre tilgjengelighet kanflere bli boende hjemme.

HVA KUNNE VÆRT BEDRE?Bedre tilgjengelighet for synshemmede

50Eksempelsamling

Kapi

ttel 6

.1

6 Sentro borettslag, Horten

BLOKKENByggeår:1974Antall etasjer: 4Antall oppganger per blokk: 2Antall leiligheter per etasje: 6 - 4Type trappeløp:Trapp med 1 rett løp i hele etasjehøy-

den og med hvilerepos. Merk at illustra-sjonen under ikke viser hvilerepos. Trapperomsbredde: 240 cmMinste trappebredde etter heis: 70 cm

HEISENHeisløsning:Smalheis i trapperommet - midtplassert type A4Type: KjedeheisDekningsområde:Beboelsesetasjer og kjeller Hvor mange leiligheter betjenerheisen(e):72 leiligheter fordelt på 4 heiser.

TILGJENGELIGHETTilgjengelighet for bevegelseshemmede?Trinnfri atkomst fra parkeringsplass tilheis i kjeller.Tilgjengelighet for synshemmede?Ingen særskilte tiltak.Ble utearealet tilrettelagt for trinnfriatkomst? JALigger det til rette for å bedre tilgjengelig-

heten til baderom i leilighe-tene? JA

BYGGINGInstallert år: 2000

Byggetid for installering av heis: 13 uker Bodde beboerne i blokka under arbeidet?Delvis. Bodde borte én uke.Ble det gjennomført annet fornyelsesar-beid i tillegg til heis?Skiftet ut lysarmatur i trappegang

FINANSIERINGTotale kostnader per heis inkludertinstallasjon: kr 1 300 000,-.Totale kostnader per leilighet uten tilskudd: kr 71 000,- Ble det gitt tilskudd til prosjektet?Det ble gitt tilskudd fra Husbanken somdekket totalt 11 prosent av kostnadene.

DRIFT AV HEISÅrlige driftskostnader pr. heis:Serviceavtale:Borettslaget har inngått en serviceavtalemed leverandøren.

Diverse avtaler:Kone Service 36.265 Heis = kr 9 066,- Kone Xion 9.151 Alarmsentral= kr 2 287,-X-pert 11.544 Brannvarslingsanlegg= kr 2 886,-Bramo 4.898 Røykventilasjon= kr 1 224,-Telenor 4.000 Telefonlinje= kr 1 000,-Sum pr heis = kr 16 463,-

Delsummene er for 4 stk heisanlegg i 2blokker.

Adresse:Sentroveien 27A,27B, 29A, 29B

Kommune: Borre

Fylke: Vestfold

Kontakt: HortenBoligbyggelagv/disponent

51Eksempelsamling

Kapi

ttel 6

.1

HVORDAN FIKK VI DET TIL?Beboerene i Sentro borettslag har engjennomsnittsalder på ca 70 år. Med heisog bedre tilgjengelighet kan flere nå bliboende.

Dette har vært et samarbeidsprosjektmellom beboere, borettslag og boligbyg-gelag. Boligbyggelaget bisto styret iborettslaget med forberedelsene til heis-prosjektet, blant annet til utarbeiding avsøknader til offentlige instanser og orga-nisering av befaring til andre heisprosjek-ter.

Før generalforsamlingen vedtok å instal-lere heiser, hadde borettslagets styre ogboligbyggelaget gjennom flere år arbeidetmed forberedelser. Det mest tidkrevendevar prosessen med å søke dispensasjonfra bestemmelsene i teknisk forskrift iplan- og bygningsloven om minste tillattetrappebredde.Etter installeringen av heisen i trappelø-pet ville trappebredden bli redusert til 70cm mens i plan- og bygningsloven er detgenerelle kravet til fri bredde i rømmings-trapp 90 cm.

For Sentro borettslag tok det hele 4 år åfå plan- og bygningsmyndighetenes god-kjennelse til trappeløpsbredde på 70 cm.Dispensasjonen ble gitt på følgendevilkår:

HVA KUNNE VÆRT BEDRE?Heisene kunne hatt bedre tilgjengelighetfor synshemmede.

Sentro borettslag er svært fornøyd medheisprosjektet. På vårt spørsmål om hvasom kunne vært gjort bedre etterlyserbåde boligbyggelaget og borettslagetstørre vilje hos sentrale og lokale myndig-heter til å stimulere til heisprosjekter.Hvorfor skal den enkelte kommunebehandle dispensasjon for minste trappe-bredd? "Kan en trapp på 70 cm (etterheisinstallasjon) brukes på Hamar såburde det også være mulig ellers i landet"sier disponent Rolf Mikaelsen i HortenBoligbyggelag. Behandlingen av dispen-sasjonen tok 4 år selv om det i søknaderble vist til at Hamar kommune hadde god-kjent trappebredde på 70 cm ved etterin-stallering av heis.

Et annet hjertesukk fra borettslaget ogboligbyggelaget er heller magre tilskudds-ordninger til heis. Tilskuddet fraHusbanken dekket i dette tilfellet 11 pro-sent av kostnadene til heisinstallasjon. Etannet prosjekt i samme kommune fikkdekket 22 prosent av kostnadene somHusbanktilskudd. "Det burde være enstørre likhet i tilskuddsutmåling" sierboligbyggelagets disponent.

At det installeres ledelys ogmarkeringslys i trapperomAt det monteres brannslange i2. og 4. etasjeAt det monteres røykavtrekk itrappegangAt det monteres røykdetektoreri trappegang med varsling tilleiligheter

52Eksempelsamling

Kapi

ttel 6

.1

7 Åsveien borettslag, Sandnes

BLOKKENByggeår: 1981Antall etasjer: 4 - 6 etasjer Antall oppganger per blokk: 1Antall leiligheter per etasje: 8Type trappeløp: 2 rette løp med repos

HEISENHeisløsning: Heis i tilknytning til trappe-rommet (utenfor bygningen). B2.Type: HydrauliskDekningsområde:Heisen dekker alle beboelsesetasjerHvor mange leiligheter betjenerheisen(e): 194 leiligheter fordelt på 6blokker (én heis pr blokk)

TILGJENGELIGHETTilgjengelighet for bevegelseshemmede?Ja, trinnfri atkomst til alle blokkeneTilgjengelighet for synshemmede?Ingen særskilte tiltakBle utearealet tilrettelagt for trinnfriatkomst? Ja.Ligger det til rette for å bedre tilgjengelig-heten til baderom i leilighetene?Det er utarbeidet er forslag for eventuellfremtidig tilrettelegging for alle leilighets-typer.

BYGGINGInstallert år: 1997/98Byggetid for installering av heis:8 måneder Bodde beboerne i blokka under arbeidet? Ja.Ble det gjennomført annet fornyelsesar-beid i tillegg til heis? Trapperommet blemalt. Det ble gjennomført noe oppgrade-ring av utomhusareal.

FINANSIERINGTotale kostnader per heis inkludert installasjon: kr 1 728 508 uten tilskudd. Kr 10 371 053 for alle heiseneTotale kostnader per leilighet uten tilskudd: ca kr 53 459 Ble det gitt tilskudd til prosjektet?Det ble gitt tilskudd fra Husbanken 60prosent av kostnadene (kr 5 875 000).

DRIFT AV HEISÅrlige driftskostnader pr. heis:Driftskostnadene for heisen inngår i kostnadene for borettslaget totale felles-anlegg.Abonnement på alarmtelefon:ca kr 1 600, per heis per år.Vaktfirma: ca kr 1 500,- pr. heis/årServiceavtale: ca kr 7 000,- pr. heis/årStrøm: Ikke spesifisert.

Adresse: Åsveien

Kommune: Sandnes

Fylke: Rogaland

Kontakt: SandnesBoligbyggelagv/teknisk avdeling

HVORDAN FIKK VI DET TIL?Initiativet til heisprosjektet kom både fraborettslaget og boligbyggelaget.Borettslagets styre og styreleder spilte enaktiv rolle i hele prosessen.Boligbyggelaget oppgir tilskuddet fraHusbanken som viktigste grunn til at manfikk vedtatt heisprosjektet i generalfor-samlingen.

Før borettslagets generalforsamling fattetvedtaket om å installere heis ble det utar-beidet kostnadsoppsett og gjennomførtkontraktsforhandlinger med entreprenø-rer.

53Eksempelsamling

Kapi

ttel 6

.1

8 Løkenvegen borettslag, Molde

BLOKKENByggeår: 1973Antall etasjer: 5 etasjer Antall oppganger per blokk: 1Antall leiligheter per etasje: 4Type trappeløp:Rettløpstrapp i hele etasjehøyden

HEISENHeisløsning: Heis i tilknytning til trappe-rommet (utenfor bygningen med reposinntil hver etasje). B1.Type: HydrauliskDekningsområde: Heisen dekker allebeboelsesetasjer og kjeller.Hvor mange leiligheter betjenerheisen(e):36 leiligheter fordelt på 2 blokker (énheis pr blokk). 18 leiligheter pr. heis.

TILGJENGELIGHETTilgjengelighet for bevegelseshemmede?Ja, trinnfri atkomst til alle blokkeneTilgjengelighet for synshemmede?Ingen særskilte tiltakBle utearealet tilrettelagt for trinnfriatkomst? Ja det ble anlagt rullestolram-per med varmekabler ved inngang.Ligger det til rette for å bedre tilgjenge-ligheten til baderom i leilighetene?ubesvart????

BYGGINGInstallert år: 1998Byggetid for installering av heis: 24 uker(inkluderer også utvidelse av balkonger) Bodde beboerne i blokka under arbeidet? Ja.Ble det gjennomført annet fornyelsesar-beid i tillegg til heis?Balkongene ble utvidet.

FINANSIERINGTotale kostnader per heis inkludert installasjon: kr 1 564 152,-Totale kostnader per leilighet uten tilskudd: ca kr 86 897,-Ble det gitt tilskudd til prosjektet?Det ble gitt tilskudd fra Husbanken 56prosent av kostnadene.

DRIFT AV HEISÅrlige driftskostnader pr. heis: kr 3 030,-Serviceavtale:kr 3 659,50 per heis per år

Adresse:Løkenvn 19 og 21

Kommune: Molde

Fylke: Møre ogRomsdal

Kontakt: Møre ogRomsdalBoligbyggelagv/teknisk avdeling

HVORDAN FIKK VI DET TIL?Initiativet til heisprosjektet kom fra bolig-byggelaget som også hadde prosjekt- ogbyggeledelse. Boligbyggelaget utarbeidetet forprosjekt med kostnadskalkyler ogtegninger som ble presentert på et bobo-ermøte. Borettslagets styre stilte påvegne av andelseierne krav til utførelseog funksjonalitet i heisprosjektet, menhadde ingen aktiv rolle i selve byggetiden.

54Eksempelsamling

Kapi

ttel 6

.1

9 Borettslagene Frydenlund, Mikvold Østre og Vestre, Verdal

BLOKKENByggeår: 1970 - 74Antall etasjer: 3 etasjer Antall oppganger per blokk: 1Antall leiligheter per etasje: 3 eller 4Type trappeløp:Rettløpstrapp i hele etasjehøyden

HEISENHeisløsning: Heis i tilknytning til trappe-rommet (utenfor bygningen). B1.Type: SkruheisDekningsområde:Heisen dekker alle beboelsesetasjerHvor mange leiligheter betjenerheisen(e):156 leiligheter fordelt på 14 blokker (énheis pr blokk). 9 - 12 leiligheter per heis.

TILGJENGELIGHETTilgjengelighet for bevegelseshemmede?Ja, trinnfri atkomst til alle blokkeneTilgjengelighet for synshemmede?Ingen særskilte tiltakBle utearealet tilrettelagt for trinnfriatkomst?Ja det ble anlagt rullestolramper medvarmekabler ved inngang.

Ligger det til rette for å bedre tilgjengelig-heten til baderom i leilighetene? Nei

BYGGINGInstallert år: 1998Byggetid for installering av heis:14 heiser - 9 måneder Bodde beboerne i blokka under arbeidet? Ja.Ble det gjennomført annet fornyelsesar-beid i tillegg til heis?Felleskorridorer ble malt. Gulv i 1. etasjeble flislagt.

FINANSIERINGTotale kostnader per heis inkludert instal-lasjon: kr 890 000 (inkl. mva)Totale kostnader per leilighet uten tilskudd: ca kr 79 000 (inkl. mva) Ble det gitt tilskudd til prosjektet?Det ble gitt tilskudd fra Husbanken 70prosent av kostnadene.

DRIFT AV HEISÅrlige driftskostnader per heis: 5 700,-Serviceavtale per heis, årlig: kr 3 375,Annet per heis per år: 2 325,-.

Adresse: Garpa

Kommune: Verdal

Fylke:Nord-Trøndelag

Kontakt: VerdalBoligbyggelagv/teknisk avdeling

55Eksempelsamling

Kapi

ttel 6

.1

HVORDAN FIKK VI DET TIL?Initiativet til heisprosjektet kom fra bolig-byggelaget som har vært en pådrivergjennom hele det omfattende prosjektet.Boligbyggelaget hadde byggeledelse,prosjektledelse og regnskap.

Hvert av de tre borettslagene oppnevnteet byggestyre. Representanter fra bygge-styrene deltok på alle byggemøter.

Det ble gjort et grundig forarbeid hvorlåne- og tilskuddsmuligheter ble kartlagt.Ved hjelp av tilskuddet kunne de treborettslagene gjennomføre heisprosjek-tene med kun mindre økninger i husleien.

Det opprinnelige oppføringslånet for detre 70-talls borettslagene var nettopp ned-betalt eller ble nedbetalt i nær fremtid.

Ved at trappeløpene var uberørt av heis-installasjonen slapp man å søke om dis-pensasjon fra gjeldende byggeforskrifter,som for eksempel redusert trappebredde.

Boligbyggelaget påpeker at leilighetene itre borettslagene steg med gjennomsnitt-lig 150 000 kroner etter heisinstallering.

HVA KUNNE VÆRT BEDRE?I ettertid borettslaget gjort en del erfaring-er over hva som kunne vært gjort bedre:Det burde vært brukt litt mer tid å vurderemuligheten for å fremføre heisen til kjelle-retasjen.

Til den nye heissjakten ble det benyttetLeca isoblokk (25 cm). Denne kledningenhar i ettertid fått en del horisontale sprek-ker.

56Eksempelsamling

Kapi

ttel 6

.1

10 Nordrøn borettslag, Narvik

BLOKKENByggeår: 1975Antall etasjer: 4 etasjer Antall oppganger per blokk: 1Antall leiligheter per etasje: 3. 1 leil. i 1.Type trappeløp: 180 gr. trapp med 2rette løp og repos

HEISENHeisløsning: Heis i bodareal i tilknytningtil korridor. B3.Type: KjedeheisDekningsområde: Heisen dekker allebeboelsesetasjer og kjeller.Hvor mange leiligheter betjenerheisen(e): 13 leiligheter.

TILGJENGELIGHETTilgjengelighet for bevegelseshemmede?Ja, trinnfri atkomst til alle blokkeneTilgjengelighet for synshemmede?Ingen særskilte tiltakBle utearealet tilrettelagt for trinnfriatkomst? Utearealet hadde i utgangs-punktet god tilgjengelighet, det var derforikke nødvendig å gjennomføre endringerutomhus.Ligger det til rette for å bedre tilgjenge-ligheten til baderom i leilighetene?JA

Adresse:Kirkegata 44

Kommune: Narvik

Fylke: Nordland

Kontakt: NarvikBoligbyggelagv/teknisk avdeling

BYGGINGInstallert år: 1998Byggetid for installering av heis: 16 uker Bodde beboerne i blokka under arbeidet? Ja.Ble det gjennomført annet fornyelsesar-beid i tillegg til heis?Fasadene ble rehabilitert.

FINANSIERINGTotale kostnader per heis inkludertinstallasjon: kr 1 047 000,-Totale kostnader per leilighet uten tilskudd: ca kr 80 539,- Ble det gitt tilskudd til prosjektet?Det ble gitt tilskudd fra Husbanken 70prosent av kostnadene.

DRIFT AV HEISÅrlige driftskostnader pr. heis:Alarmtelefon: kr 2 100,- per heis per årServiceavtale: kr 7 440,- per heis per år

HVORDAN FIKK VI DET TIL?Initiativet til heisprosjektet kom fra bolig-byggelaget som også hadde prosjekt- ogbyggeledelse. Boligbyggelaget kontaktetborettslagets styre og utarbeidet et for-prosjekt med kostnadskalkyler.

Det ble også søkt og gitt tilsagn om til-skudd fra Husbanken før heisprosjektetble vedtatt av borettslagets generalfor-samling. Tilsagnet om tilskudd fraHusbanken var forutsetningen for at heis-prosjektet ble realisert.

Det var en løpende og god dialog mellomboligbyggelaget, borettslagets styre ogden enkelte beboer. Beboere i Nordrønborettslag er svært fornøyde med å hafått heis og bedre tilgjengelighet.

HVA KUNNE VÆRT BEDRE?Heisen kunne i større grad vært tilrette-lagt for synshemmedeHeisen går sakte, noe mange beboerereagerer på

57Eksempelsamling

Kapi

ttel 6

.1

11 Herjangsveien borettslag, Narvik

BLOKKENByggeår: 1980Antall etasjer: 4 etasjerAntall oppganger per blokk: 1 oppgang Antall leiligheter per etasje: 3Type trappeløp: 180 gr. med 2 rette løpog repos

HEISENHeisløsning: Heis i trapperommet kombi-nert med nytt utvendig trappehus. A3.Type: KjedeheisDekningsområde: Heisen dekker allebeboelsesetasjer og kjeller.Hvor mange leiligheter betjenerheisen(e): 13 leiligheter.

TILGJENGELIGHETTilgjengelighet for bevegelseshemmede?Ja, trinnfri atkomst til alle blokkeneTilgjengelighet for synshemmede?Ingen særskilte tiltakBle utearealet tilrettelagt for trinnfriatkomst? Utearealet hadde i utgangs-punktet god tilgjengelighet, det var derforikke nødvendig å gjennomføre endringerutomhus.Ligger det til rette for å bedre tilgjengelig-heten til baderom i leilighetene? JA

BYGGINGInstallert år: 1998Byggetid for installering av heis: 24 uker

Bodde beboerne i blokka under arbeidet? Ja.Ble det gjennomført annet fornyelsesar-beid i tillegg til heis?Fasadene ble rehabilitert.

FinansieringTotale kostnader per heis inkludertinstallasjon: kr 1 047 000,-Totale kostnader per leilighet utentilskudd: ca kr 80 539,- Ble det gitt tilskudd til prosjektet?Det ble gitt tilskudd fra Husbanken 70prosent av kostnadene.

DRIFT AV HEISÅrlige driftskostnader pr. heis:Alarmtelefon: kr 2 100,- per heis per årServiceavtale: kr 7 440,- per heis per år

Adresse:Frydenlundsgt 33

Kommune: Narvik

Fylke: Nordland

Kontakt: NarvikBoligbyggelagv/teknisk avdeling

HVORDAN FIKK VI DET TIL?Narvik Boligbyggelag var også idéskape-ren til heisprosjektet i Herjangsveienborettslag. Styret i borettslaget hadde godnytte av samarbeidet med fagpersonelletboligbyggelaget. Styret sørget for å giskriftlig og muntlig informasjon til andels-eierne under hele prosessen.

Som for Nordrøn , se eksempel 10, haddeboligbyggelaget også prosjekt- og bygge-ledelsen i dette prosjektet.Boligbyggelaget utarbeidet et forprosjektmed tegninger og kostnadsoverslag.

I tillegg til å følge opp med informasjon tilenkeltbeboere og fellesskapet, deltokborettslagets styre på byggemøtene forheisprosjektet.

Det ble gitt tilsagn om tilskudd fraHusbanken, noe boligbyggelaget vurde-rer som et avgjørende kriterium for at hei-sen i Herjangsveien kunne realiseres.

HVA KUNNE VÆRT BEDRE?Heisen kunne i større grad vært tilrettelagtfor synshemmedeHeisen går sakte, noe mange beboerereagerer på

58Eksempelsamling

Kapi

ttel 6

.1

12 Lindsethjørnet borettslag, Narvik

Prosjektet er ennå ikke ferdigstilt:Borettslaget har vedtatt å installere heis.Venter på en nyutviklet heistype.

BLOKKENByggeår: 1966Antall etasjer: 6 etasjer Antall oppganger per blokk: 1Antall leiligheter per etasje: 4Type trappeløp: 180 gr. med 2 rette løpog repos

HEISENHeisløsning: Heis i trapperommet kombi-nert med nytt utvendig trappehus. A3. Type: WireheisHer satses også på en ny heistype meden hastighet på 0,6 meter i sekundet.Hastigheten for en ordinær heis ligger påca 1,0 meter i sekundet mens en smal-heis normalt har en hastig på ca 0,3meter i sekundet.

Adresse:Kongensgate 12

Kommune: Narvik

Fylke: Nordland

Kontakt: NarvikBoligbyggelagv/teknisk avdeling

Dekningsområde: Heisen dekker allebeboelsesetasjer og kjeller.Hvor mange leiligheter betjenerheisen(e): 18 leiligheter.

TilgjengelighetTilgjengelighet for bevegelseshemmede?Ja, trinnfri atkomst til alle blokkeneTilgjengelighet for synshemmede?Delvis. Heispanel m/uthevet skriftBlir utearealet tilrettelagt for trinnfriatkomst? JALigger det til rette for å bedre tilgjengelig-heten til baderom i leilighetene? JA

ByggingInstalleres år:Antatt byggetid for installering av heis:16 -20 uker Skal beboerne bo i blokka under arbeidet? JaKommer annet fornyelsesarbeid i tilleggtil heis? Det planlegges skifting av alleentrédører.

FINANSIERINGUkjent

DRIFT AV HEISUkjent

HVORDAN FIKK VI DET TIL?Lindsethjørnet borettslag har ved avslut-ning av redaksjonen for denne eksempel-samlingen (september 2002) ennå ikkefått installert heis. Vi har allikevel tatt meddette eksempelet fordi det illustrerer godtde borettslag som er i gang med heispro-sessen men som ennå ikke er ferdigstilt.

Initiativet til heisprosjektet har også herkommet fra boligbyggelaget. På anbefa-linger fra boligbyggelaget dro borettsla-

gets styre på befaringer til gjennomførteheisprosjekter. Styret i borettslag ga der-etter boligbyggelaget i oppdrag å kartleg-ge mulighetene for heis.

Styret sørger for skriftlig og muntlig infor-masjonspredning om prosjektforslaget ogfremdriften til andelseierne. I juni 2002fattet generalforsamlingen i borettslagetvedtaket om etterinstallering av heis.

Boligbyggelaget skal ha prosjekt- og byg-geledelsen. Det er også søkt og gitt til-sagn om tilskudd fra Husbanken.Boligbyggelaget opplyser at behovet forbedre tilgjengelighet sammen med tilsag-net om tilskudd er forutsetningene for atdette heisprosjektet lar seg realisere.

59Egenfinansiert

Smitt

e?

6.2 UTEN TILSKUDD

De 12 heisprosjektene som du kan leseom her har alle søkt om og fått et tilskuddtil etterinstalleringen fra Husbanken.Tilskuddets størrelse varierer sterkt somman vil se av eksemplene. Det kom enopptur for etterinstallering av heis etteromleggingen av Husbanken med stats-budsjettet 1996.

BARE PÅ HAMARTil nå er det kun Hamar har oppnådd enslik kraft i smitte-effekten - at nabolag tilborettslag med nye heiser oppgraderer til-gjengeligheten uavhengig av tilskudd. Iresten av landet har ikke satsningen værtsterk nok og vart lenge nok til atHusbankens tilskudd har fått den ønske-de katalysator-virkningen overfor privatinitiativ. Heisentreprisene er aktivitet somikke ville oppstått uten statlig tilskudd,konkluderer boligbyggelagene utfra detjevne borettslags bæreevne for økt gjeld.

Hamar og Omegn Boligbyggelag hargjennomført heisprosjekt uten tilskudd.Ett av borettslagene som har realisertheis uten offentlig støtte, er Torggata 103.Heisløsningen i Torggata 103 på Hamarer smalheis i eksisterende trapperom.Heis ble etterinstallert i 2000. Kostnadenble da 1,3 millioner kroner per heis.

Årsaken til at borettslaget gikk inn for heisuavhengig av tilskudd, var et akutt behovfor bedre tilgjengelighet.

Gjennomsnittsalderen var høy og demange eldre ønsket heisen. Det spilteogså en vesentlig rolle at borettslagetsfellesgjeld var nedbetalt.

FULL FRIHETEtt annet borettslag som har betalt heisenselv, er Sørenga på Hamar. Heisen er inn-passet i tidligere søppelrom. Det var plassnok til både heis i regulær størrelse - ogen ventesone utenom trappeoppgangen.Borettslaget har også tilrettelagt atkom-sten med kontrastfarget steinsatt rampe.

Imidlertid er det ikke gjort andre endringeri bygget: Ikke fjernet terskler inn mot fel-lesgangen for leilighetene, ingen marke-ring for synshemmede i oppgangen.Siden prosjektet ikke fikk tilskudd, haddeborettslaget full frihet til å utelate alle tiltaksom ikke omfattes av sikkerhetsforskrif-tene for rømningsvei og selve heisen,opplyser Olav Andreassen i Hamar ogOmegn Boligbyggelag.

Hva om det ikke gis tilskudd til heisprosjektet, lar det seglikevel gjennomføre?

Drømmeheisen kan være uoppnåelig selvmed tilskudd. Uten tilskudd skal det sterk

borettslagsøkonomi og vektige grunner tilå overbevise beboerne. Arkivfoto Otis AS.

60Fellesentreprise

Hei

s &

bad

6.3 DOBBEL GLEDE

Plantegningene har ligget klaresiden 1999 - godt forklart i rap-porten "Rehabiliteringsmodel-ler for våtrom og heisadkomst".Å bygge heis og bad i tilbyggved inngangspartiet er lurt fordiborettslaget får mer ut av hverinvesterte krone.

Grunnlaget for OBOS kombi-ide var en rekke borettslagsom måtte ruste opp bad ogrørsystemer uansett. - Vi så på hvor veldig dyrt detble og synes det var dårlig

utnyttelse av pengenenår beboerne fortsattsatt med det knøttlillebadet sitt, sier avde-lingssjef BjarneBredviken.

Parallelt arbeidetOBOS Prosjekt med åutarbeide prinsipper foretterinstallering av heisi lavblokker. Resultateter ikke teoretisk - menbasert på hvor godplass det faktisk er itrapperommene tilOBOS lavblokker utenheis.

I alt ble 3200 oppgang-er registrert med målog trappeløpstype. Imange blokker er til-bygg eneste måten åinnpasse heis. Med detakutte behovet forvåtromsrehabilitering imente, ligger tilbyggmed både bad og heisnærmest i dagen.

VOKSE I FRONTOver en tredjedel av de registrerte 3200oppgangene har muligheten til å få størrebad, samtidig med heis. Blant annet heleLambertseter og annen tidlig drabantby-bebyggelse som ikke er tilpasset botidlivet ut.

Forutsetningene er at trappen er for trangtil å få inn smalheis, slik at det uansett måbygges ny trapp i tilbygg. Pluss at vindu-ene nærmest oppgangen ligger "en bade-bredde unna", så folk ikke mister lysåp-ning til stue eller soverom.

De nye badene legges altså på vingeneav nytt trapperom.- Å spise seg inn på en fasade kan møtemotstand men mange steder ligger det tilrette for større utbygg. Gevinsten med åbygge nye bad og trappehus i ett ligger iat det ikke koster dobbelt så mye å byggedobbelt så stort, forklarer Bredviken.

FORDELER UNDERVEISI og med at badene bygges i tilbygg, kanbeboerne beholde sitt gamle bad i heleutbyggingsperioden. Du slipper å dusjepå jobben, tisse i vasken eller flytte til svi-germor i ukevis. Ny trapp kan bygges fer-dig før entreprenøren beskjærer dengamle. Dermed unngår borettslaget kost-nadene til provisorisk atkomst.

En annen fordel med nytt separat trappe-løp, er at de som vil gå trapp slipper langeomveier forbi entrédørene i hver etasje,mener Bredviken. Det handler om høydefor alle behov .- Ett av argumentene for tilbyggsmodellener å kunne snu med rullestol i badet. Deter feil å tro at alle klarer seg bare de kom-mer seg inn i leiligheten. De eldre plan-løsningene er ganske godt knadd - det vilsi at mye av boligmassen er for trangt

Hvorfor tvære seg gjennom den ene sommeren etter den andremed blokka som byggeplass, hvis du kan utbedre flere goder vedboligene parallelt? OBOS-prosjekt har tekniske løsninger for badog heis på en gang.

61Framsynt løsning

Kapi

ttel 6

.3

bygget til å oppnå livsløpsstandard utenpåbygg, fastslår Bredviken.

FOR HØYT LØFT?Selv om OBOS Prosjekt avdekket opp-ganger der 70 % av beboerne haddebehov for heis, ble rene heisprosjekternedstemt på generalforsamlingene.

Neste skudd for baugen var Husbankensnedtrapping av tilskudd øremerket forheis. Utfra mottakelsen av forprosjekterfor heis, kunne ikke OBOS Prosjekt satseenergi på å virkelig selge inn heis og bad-ideen til borettslagene. Ikke at tanken erhelt skrinlagt:- Vi kan bli flinkere til å bruke tilstandsvur-deringer som innspillskanal. En tilstand-svurdering berører vanligvis bare det somallerede er - men her har boligbyggelaget

en god sjanse til å fremme bedre tilgjeng-elighet, mener Bredviken.

Dersom borettslagene må bære helekostnaden selv, ser det ikke lyst ut for badog heis-kombinasjonen. Kostnadene bleberegnet til 3-400 000 kroner i 1999 - ogman må regne inn prisstigning sidenutredningen.

Enten må Husbanken tilbake på baneneller kommunene må begynne å se livs-løpsstandard i sammenheng. I dag er detfor tette skott mellom midler til generellutbedring av eksisterende boligmasse ogpersonrettede helse- og sosialtiltak.- Tenk hvor mange som kunne boddvidere om dagens boliger ble bedre! opp-fordrer Bredviken.

62Parallell

Frem

tid?

Ideen om en heis til rommet, ble før-ste gang drøftet av den sovejtiskevitenskapsmannen Y.N. Arsutanov, ien artikkel i Pravda i 1960. Hanslandsmann, astronauten og kunstne-ren Alexei Leonov, malte en romheis ibruk i 1967, to år før det første men-nesket på månen.

Akkurat som Jules Verne på 1800-tal-let så for seg ubåter, hadde 1900-tal-lets science fiction-forfattere forprangpå teknologien.

Arthur C. Clarke skrev om geosynkro-niserte kommunikasjonssatelitter ioktoberutgaven av Wireless Worldallerede i 1945. I 1963 drodlet Clarkerundt tanken om å slippe ned kabel frasatelittene - som en metode til å heiseflere satelitter opp til synkron bane-høyde.

Samme tanke ble beskrevet av A.R.Collar og J.W. Flower i 1969 og medJerome Pearsons "Orbital Tower" i1975. Clarke videreutviklet ideen omheis til verdensrommet i romanen TheFountains of Paradise. CharlesSheffield går ett skritt videre med å sefor seg en ring av romheiser overEkvator i sitt Science Fiction-verk TheWeb Between the Worlds.

OPPSKRIFTENDu trenger en geosynkronisert satelittog en 35 000 kilometer lang kabel åslippe ned fra satelitten. Kabelen måvære eksepsjonelt sterk. Så sterkekabler finnes ikke ennå - men labora-torieforsøkene med nanorør i karbon

ROMHEISENGod idé - økonomisk uforsvarlig?

Satelitter i en bestemt høyde over bakken, 35 000 kilometer,går i bane, helt i takt med jordens egen rotasjon. De kallesgeosynkroniserte satelitter og brukes blant annet til kom-munikasjon - å formidle signalene du mottar på parabol.Hvorfor ikke bruke en slik satelitt som øverste stoppested ien heis?

virker lovende. Kostnadene ved åkonstruere en heis oppetter en slikkabel vil være enorme, men har duførst bygget heisen, kan du frakte hvadu vil ut av jordens gravitasjonsfelt.

Dessverre vil romheis kreve like myeenergi som å sende opp materialenemed en vanlig rakett. Den virkeligegevinsten med romheisen kommernemlig ikke før du begynner å sendeting ned: for eksempel mineraler ogmetaller fra gruvedrift på månen.Straks trafikken er like stor nedoversom oppover, er driften av heisen gra-tis.

Det er fordi alt materiale som befinnerseg 35 000 kilometer over bakken harhøyere stillingsenergi enn alt PÅ bak-ken. Ved frakten nedover overføresstillingsenergien til bevegelsesenergi- så du kan si at materialene som"mister høyde" gir romheisen energi-en til å løfte noe annet opp.

NEDBETALES OVER TIDAlt vi sender opp, "låner" energi, somså blir "betalt tilbake" på nedfart. Detteer ikke annerledes enn Egypternesvekt/motvekt-prinsipp, som vi nevntepå side 4. I motsetning til en rakett,som bruker opp drivstoff, er romhei-sen en evighetsmaskin så snart trafik-ken er i gang.

Dermed kan romheisen være velverdt investeringen. I likhet med etter-installerte heiser i lavblokker, er drifts-kostnadene minimale og nyttenenorm - bare vi finner det verdt detførste store løftet...

INDEKS

Aalarmtelefon, side 20anbud, side 29asbest, side 17

Bbeboerdata, side 25belysning, side 37(fra) bilplass til bolig, sidene 9 og 37bostandard, side 5bo på hotell, side 8boligkvalitet, side 20brann/rømningsvei

sidene 10, 12, 16, 20 og 28budsjett, side 29byggeledelse, side 17byggemøte, side 17byggestyre, side 31bygge på en etasje, side 23

Ddoble dører, side 31driftskostnader, side 20

Eelektriske døråpnere, side 38entrepriseformer, side 29ettløpstrapp, side 13

Ffellesgjeld, sidene 18 og 22forprosjekt, sidene 24 og 28forundersøkelse, side 19framdriftsplan, side 24Fysisk tilgjengelighet i boligsamvirkets blokk-bebyggelse, side 6

Ggeneralforsamling

sidene 16, 17, 18, 22, 28 og 30gangsone, side 38

Hhovedtrapp, side 13husleie, sidene 18 og 22håndlist, side 37

Iinformasjonsmøter, side 25innsnevret trapp, sidene 8, 11 og 16

Kkommunalt tilskudd, sidene 21 og 33konsulenter, sidene 27 og 30kontraster for synshemmede, side 37

Llesehøyde, side 38lydsignal, side 39

Mmoms, side 32

Nnæringslokaler, side22

PPlan og bygningsloven, side 28prosjektledelse, side 24

Rriggplass, side 17romfølelse, side 31

Sserviceavtale, side 20søppelrom, side 8sjaktvegg, side 12skrift for synshemmede, side 39sosial fordeling av husleieøkning, side 19stigningskrav, side 37strømforbruk, side 20snu med rullestol, side 13snøfritt, side 38suksesskriterier, side 24

Ttilstandsvurdering, sidene 20 og 61trinnfri atkomst, sidene 6 og 37toløpstrapp, side 12treløpstrapp, side 13tverrmarkering for synshemmede, side 38

Vvaktmester, side 22vedlikeholds og fornyelsesprogram, side 22verdiøkning sidene, 8, 9, 18 og 19

Uuniversell utforming, side 37utbedringsplan, side 19

Indeks dekker fagdelen av heftet (ikke eksemplene). Vi harsøkt å velge ut den/de mest relevante plasseringen(e) avbegrep som ikke går igjen gjennom hele heftet. Se i tilleggsjekklistene, samt ordlisten i kapittel 5.