Oslo Jazzfestival 2012: Festivalavis

o s l o j a z z F e S ti v a l 2 0 1 213 – 18 a u g u S t

www.oslojazz.no

Osl

o Ja

zzfe

stiv

als

festivalavis juni 2012

Forretter

Økologisk kylling- og andeleverpate med brioche, eplechutney, hasselnøtter og portvinsirup

Tomatsuppe på solmodne plommetomater, hvitløkristete haneskjell, rotspeltkrutonger

og basilikumolje

Varmretter

Grillet oksebiff av Urfe med sotete sommergrønnsaker,

estragonmajones og solbærglace

Confitert andelår fra Holte gård med grønne erter, ovnsbakt tomat,

vårløk, bacon, maiskompott og kirsebærsjy

Ovnsbakt ørret med sautert pak choi, Puy-linser,

blomkålkrem, syltet agurk og soyasmør

(varmretter serveres med nypoteter glasert i brunet smør og gressløk)

Desserter

Pannacotta tilsmakt hvit sjokolade og hylleblomst med ferske bringebær og hasselnøtter

Ferskenterte med mascarpone og limekrem

1 rett 275,-2 retter 325,-3 retter 399,-

Teaterkjeller’nUnder årets festival vil

Teaterkjeller’n bli gjort om til et konsertlokale, hvor det vil bli servert en fantastisk treretters middag for de som skal på konsertene tirsdag til lørdag. Det vil i tillegg bli nattjam

og åpen bakgård onsdag til lørdag.

Vi gleder oss til å se deg!For bestilling:

[email protected] eller ring 22 37 99 37

(kl. 09 – 16)

For mer informasjon:foodstory.no

Ragnhild & Torben

Det Norske Blåseensemble inviterer til et grense-sprengende møte mellom jazz og folkemusikk

Medvirkende: Ragnhild Furebotten , feleTorben Snekkestad, saxofonHelge Nordbakken, trommer/perkusjonDet Norske Blåseensemble under ledelse av Geir Lysne

www.dnbe.no

Fredag 17. august kl. 20.00 Riksscenenbilletter på billettservice.no

OsLO jazzfestival 13.-- 18. auGust 2012

«This is how to do it. At 85, Tony Bennett scampers on to the Palladium stage in a perfectly pressed suit, a folded red hankie in his breast pocket – and before he sings a note, gets a standing ovation. Made by an audience who scream like Justin Bieber fans, rather than the respectable elders they appear to be, it is a rather premature reaction. But what follows deserves it: a 75-minute masterclass in how to entertain.»Jude Rogers, www.guardian.co.uk

I år tjuvstarter Oslo Jazzfestival med Tony Bennett i Den Norske Opera & Ballett, og selv om anmeldelsene av hans konserter kan variere noe, finnes det ikke tvil om at vi har mye å glede oss til.

Tony Bennett har stått øverst på Oslo Jazzfestivals ønskeliste i en årrekke, men forpliktelser i USA har hittil gjort det umulig for ham å komme til Europa under festivalen. Hver høst har vi gått på med friskt mot for så å bli skuffet ved juletider, og julen 2011 så det som vanlig, mørkt ut. En vinterkveld i januar kom beskjeden som vi ventet på. Det gikk ikke denne gangen heller. Tony Bennett kunne ikke ta spillejobber i Europa etter 8. august. 8. august? Fem dager før festivalstart? Det var lys i enden av tunnelen! Festivalleder Edvard Askelands beslut- ning kom spontant: Vi har tjuvstartet med Diana Krall så vel som med Melody Gardot, og det fantes ingen grunn til å dvele ved denne beslutningen. Fem dager før årets offisielle åpningsdag tar Tony Bennett derfor turen innom Oslo før han reiser hjem til USA, og vi som har ventet på dette øyeblikket i årevis, skal jammen skrike som Justin Bieber-fans når han endelig står der på scenen foran oss. Ta med ørepropper!

På åpningsdagen 13. august inntar en annen stor jazzvokalist Den Norske Opera & Ballett. Kurt Elling kommer tilbake til Oslo for å åpne årets festival sammen med vårt eget Kaba Orchestra. I motsetning

til Tony Bennett, har Elling holdt flere konsert i Norge, og han ble for alvor kjent da han gjestet «Skavlan» i 2011. Og her på kontoret er vi blitt kontaktet av flere unge jenter som villig stiller opp som frivillige for å få muligheten til å treffe Herr Elling.

Flere år før Justin Bieber besøkte Oslo, innviet Oslo Jazzfestival operataket som konsertarena med Antony and the Johnsons og Operaorkestret, og i år vender vi tilbake til taket, men denne gangen tar vi med oss to store jazznavn. Torsdag 16. august synger Solveig Slettahjell og Gregory Porter sammen med Kringkastingsorkestret, og vi kan love at dette blir årets høydepunkt på operataket!

Solveig Slettahjell er eksepsjonelt dyktig og trenger vel knapt noen presentasjon her, men det er likevel fristende å nevne to uforglemmelige tv-øyeblikk med Slettahjell: Hennes versjon av Tom Waits-låta «Take It With Me» under åpningen av Oslo Jazzfestival 2009 og hennes versjon av Gnarls Barkley-låta «Crazy» under årets Spellemannspris. Hvis du ikke har sett disse klippene, bør du ta deg en tur på YouTube!

Gregory Porter er derimot ukjent for de fleste, men også han er en fantastisk vokalist som for tiden tar Storbritannia og USA med storm. Hans nyeste album «Be Good» som slippes i Norge i disse dager, gikk rett opp på førsteplass på jazzlistene til iTunes og Amazon da den ble sluppet tidligere i år, og denne sommeren spiller han på flere av verdens største og mest aner-kjente jazzfestivaler inkludert her i Oslo. Hvis du ikke har hørt ham, anbefaler jeg at du kaster deg over mobilen eller PCen og sjekker ham ut omgående.

Jazz og poesi er nærmest en obligatorisk øvelse når en festival inntar Bikuben i andre etasje på Det Norske Teatret. Både klubben og sjangeren har lange og til dels ganske sagnomsuste tradisjoner, og vi er svært

stolte av å få muligheten til å føre disse tradisjonene videre. Jan Erik Vold er nok den de fleste av oss for- binder med sjangeren, og han var også selvskreven som en del av Oslo Jazzfestivals første konsertserie med jazz og poesi. Det Norske Poesi & Satireorkester og PFooOM med blant andre Frode Grytten utgjør resten av serien.

I år satser Oslo Jazzfestival også friskt med hensyn til festivalens program for barn. For 10. år på rad har festivalen et eget tilbud til barn, men i år utvider vi antallet konserter fra en til tre. Dette gir oss anledning til å skreddersy tilbudet; en av konsertene retter seg mot de aller yngste barna mens de to andre er for aldersgruppen fra syv år og oppover. Denne konsert-serien finner også sted på Bikuben, og her blir det plass til både barn og voksne som vil boltre seg, samt til alle barnevognene som så ofte skaper logistikk- problemer på barnekonserter. Vi takker Norsk kultur-råd for støtte til denne konsertserien og oppfordrer alle foreldre og besteforeldre til å sette av fredag 17. august og/eller lørdag 18. august til en hyggelig opplevelse sammen med barn og barnebarn.

Etter fire års strålende samarbeid med Anders Hofgaard og hans team hos Node Berlin Oslo, har Oslo Jazzfestival ny designer i år. Eriksen / Brown står bak årets profil som tar utgangspunkt i jazzens lekenhet og spontanitet. Fargerike geometriske former kombi-neres med en dristig og annerledes typografi. Som jazzens vesen, er denne profilen både tiltalende og provoserende. Dette gjenspeiler også spennet i Oslo Jazzfestivals musikalske profil som dekker alt fra de eldste jazzstilene til morgendagens lyder og relaterte sjangre, men som garantert er Justin Bieber-fri.

Velkommen til Oslo Jazzfestival 2012! Lise Gulbransen

På TOPP ETTEr 60 år På SCENEN 4TENT På å LAGE EGEN BENNETT-PAKKE 5GATEMUSIKErEN SOM BLE VErDENSSTJErNE 6TOrD GUSTAVSEN KVArTETT MøTEr SUSANNA WALLUMrøD 8KONSErTSErIE FOr BArN 9TILBAKE På TAKET 10MUSIKALSK TrOLL I ESKE På GrAND HOTEL 11UNG OG MANGFOLDIG PrISVINNEr 12FATS WALLEr PrOJECT 14KUrT OG KABA 15BIKUBEN: JAzz OG LYrIKK 16DET NOrSKE POESI & SATIrEOrKESTEr, POESI & TrEKKSPELL OG PFooOM 17THE FUzz 18

øSTErDALSMUSIKK 18POrTISHEAD JAzz 19UNG POLSK TrIO 20FrA HAGESKUr TIL HUS På LANDET 22PAPPAEN 22SUNNA GUNNLAUGS 23TrONDHEIM JAzzOrKESTEr OG STIAN WESTErHUS: «rIPPLES, rAPPLES AND DISBELIEF» 24PrOGrAM 26OSLO JAzzFESTIVALS SAMArBEIDSPArTNErE 27

Utgiver: Oslo Jazzfestivalredaktør: Lise GulbransenAnnonser: Edvard Askeland/Lars H. KurverudGrafisk design/layout: Eriksen / BrownTrykk: Media Norge Trykk OsloOpplag: 220 000 Styreleder: Jan Myhr Daglig leder: Edvard Askeland Adresse: øvre Vollgate 15, 0158 Oslo Telefon: 22 42 91 20 E-post: [email protected] Nett: www.oslojazz.no App: http://app.oslojazz.no

Festivalperiode i 2013: 12. – 17. august

redaksjonen ble avsluttet 10. juni 2012

Skrik Som en JuStin BieBer-Fan

innHolD


4

P� toPP etter 60 �r P� Scenen

Tony Bennett

Foto

: Mar

c Se

liger


5

Tekst: Johnny Gimmestad

Han har solgt over 50 mil-lioner plater, skal ha fått

Lady Gaga til å kaste klærne og vært døden nær av en over-dose. Men når alt kommer til alt er det jazzen som står Tony Bennetts hjerte nærmest. Det er lett å bli overveldet av tallenes tyngde når du gir deg i kast med en artist av Tony Bennetts format. Og du trenger trillebår for å få med boksen som Columbia records i fjor ga ut med hans samlede pro-duksjon; 73 CD-er og 3 DVD-er. Siden har 86-åringen fortsatt å selge og sprenge rekorder. Aldri skal en aktiv artist på hans alder ha vært mestselgende på Billboard-listen, slik han har med flere av sine siste CD-utgivelser. For hele kar-rieren opereres det nå med et samlet salg på over 50 millioner skiver. Knapt noen utøver med et ben i populærmusikken har høstet mer fagnad fra kritikerne og mer laurbær i form av priser og utmerkelser, også for sin innsats på jazzscenen. Når mannen med fløyelsrøsten entrer scenen i Den Norske Opera & Ballett som selve legenden i program-met til årets Oslo Jazzfestival, kan han også sole seg i YouTube-glansen av sitt nylige samarbeid med vår tids kvinnelige popstjerner. Høyest scorer den gnistrende duettversjonen av «The Lady Is A Tramp» med Lady Gaga. Denne hadde hele 8,8 millioner klikk ved utgan-gen av mai i år. Det spørs også om noen kan varte opp med maken til liste over musikere de har samspilt med. Tony Bennett har samarbeidet med alt fra jazzstorheter som Count Basie og Bill Evans, Buddy rich og Kenny Burrell til Barbra Streisand, Amy Winehouse, operasanger Placido Domingo, U2-vokalist Bono, Stevie Wonder og Paul McCartney. Alt dette til tross har Tony Bennetts vei til stjerne-himmelen hatt sine «ups and downs». Han startet tidlig å synge under sitt opprinnelige navn Anthony Dominique Benedetto, men populariteten skjøt først fart et stykke ut i etterkrigstiden. Da hadde han alle-rede sørget for å skolere seg i den klassiske bel canto-tradisjonen, og dette er trolig en avgjørende årsak til at Bennett har beholdt mye av sin sonore røst til den dag i dag og ennå kan krydre konserter med sang-numre uten mikrofon og forsterker. Allerede i 1951 smelte han av sin første Billboard-hit, «Because Of You», etter å ha signert med Columbia records. Deretter kom slagerne trillende med et musikalsk høydepunkt på slutten av 1950-tallet. Da fikk jazzen, som lenge hadde ligget Bennetts hjerte nær, stadig større innpass i repertoaret. Det skjedde ikke minst gjennom samarbeidet med Count Basie som resulterte i to stadig like hørbare album. Da hadde allerede «rags To riches» som er Tony Bennetts første hit med storbandkomp, sett dagens lys. Og i 1962 kom låten som skulle bli mannens signaturmelodi: «I Left My Heart In San Francisco».Derfra var veien kort til den lange nedturen som kom i kjølvannet av rockens inntog. Dette taklet ikke Bennett tross flere plateutgivelser tilpasset denne stilen. Dermed gikk også den forhenværende stjernen på en grundig smell og var i 1979 døden nær etter en overdose kokain. Men med god hjelp, særlig fra sønn og senere manager Danny, kom han sterkt tilbake på 1980-tallet og erobret i 1997 sågar rockescenen i ulas-telig hvit dress på den ellers så gjørmete rockefes-tivalen i Glastonbury, England. Og aldri har han stått sterkere enn i dag.

Artisten Tony Bennett har heller aldri vært redd for å tone flagg som samfunnsborger. Han ble uttalt pasifist

under 2. verdenskrig og støttet opp om Martin Luther King og borgerrettsbevegelsen på 1960-tallet. På 1970-tallet viste han sin motstand mot sørafrikansk apartheid, og han har uttrykt sterk skepsis til krigen mot terror. Og hvis du lurte på hva som fikk Lady Gaga til å kaste klærne for sjarmøren som kunne vært hennes beste-far: Han er også en anerkjent maler, og popdronningen hadde lyst til å bli foreviget av ham kun iført Evas drakt. Dette sier hun med samme glimt i øyet som musikeren og maleren Tony Bennett.

tent p� � lage egenBennett-pakke Tekst: Johnny Gimmestad

– Det frister å lage en pakke på Tony Bennett.

Sanger, skuespiller og entertainer Kåre Conradi smatter på tanken og synes den smaker godt. Vår hjemlige crooner er nemlig en stor fan av crooneren over alle croonere. Og selvfølgelig kastet han seg over telefonen da Bennetts konsert i Den Norske Opera & Ballett ble lagt ut for salg.

– Han er jo så stor! Jeg så for meg folk i soveposer og børsing om billettene, men der er jeg vel ikke helt objektiv.

– Det er noe med den coole energien, den myke, varme stemmen, måten han setter sitt eget preg på «The American Songbook» og for ikke å glemme samspillet når han jobber med musikere og storbandet. Han har og kan det hele. I tillegg kommer stay-erevnen, selvfølgelig. 60 år på scenen! Der er han uten sidestykke.

Conradi nøyer seg ikke med å beundre Bennett. Han bruker også gjerne godbiter som «rags To riches», «Autumn Leaves» og «I Left My Heart In San Francisco» fra mannens musikalske meny på sitt vis.

For Conradi selv er det å synge med stor-band toppen av musikalsk lykke og en utfordring han selv mener å ha vokst mye på som artist siden debuten med en slik setting for 12 år siden:

– Jeg hadde veldig respekt for bandet til å begynne med og har det selvfølgelig ennå. Men respekten kan lett bli lammende. Du innordner deg i en slik grad at du blir servil og kjedelig. Kunsten er å komme dit hen at du tar kontroll og tør å improvisere. Det krever både solid kunnskap og grundige forberedelser. Det er vel den kombinasjo-nen som gjør jazzen så unik og så respek-tert blant artister. Den stiller veldig høye krav, og fallhøyden er stor. Men hvis man lykkes, så er man uslåelig!

Konserten finner sted onsdag 8. august, og Tony Bennett har med seg en kvartett bestå-ende av pianist Lee Musiker, gitarist Gray Sargent, bassist Marshall Wood og tromme-slager Harold Jones, samt sin datter Antonia Bennett som gjestevokalist.

Kåre Conradi

Fot

o: M

artin

Tos

teru

d


6

Tekst: Marit Henriksdatter

Madeleine Peyroux er gatemusikeren som tok

med seg gitaren og den amerikanske jazz- og blues- arven inn i platestudio og ble verdensstjerne.

Vokalist og gitarist Madeleine Peyroux ble født i Athens, Georgia i USA, men hun vokste opp mellom Sør-California, New York og Paris. Foreldrene hennes var akademikere, og hun beskriver dem i flere inter-vjuer som «hippier» og «eksentriske oppdragere» som hjalp henne til å forfølge en musikalsk karriere.

PArISDa Madeleine Peyroux var 13 år, skilte foreldrene lag, og hun flyttet til Paris sammen med sin mor.

Allerede i en alder av 15 år begynte Peyroux sin karri-ere sammen med en gjeng gatemusikanter som kalte seg The riverboat Shufflers, i latinerkvarteret i Paris. Her gikk hun rundt blant publikum med hatten før hun ble tatt opp i gruppa som vokalist.

Da Madeleine Peyroux var 16 år, turnerte hun rundt i Europa med en gruppe musikere som kalte seg The Lost Wandering Blues and Jazz Band. Bandets reper-toar bestod blant annet av Fats Waller, Billie Holiday og Ella Fitzgerald, og dette dannet senere basisen for musikken på Peyroux’ første album.

BILLIE HOLIDAYMadeleine Peyroux’ musikk er en behagelig blanding av jazz, blues og pop. Hun er kanskje mest kjent for sine intime tolkninger av jazz- og blueslåter, men hun beveger seg stadig i retning av personlig låtskriving.

Peyroux har en klassisk stemme som er varm og nær, og hun sammenlignes av mange med Billie Holiday, men fraseringene er helt hennes egne.

Selv sier Madeleine Peyroux at noen av musikerne som har influert hennes musikk er Billie Holiday, Bessie Smith, Patsy Cline, Edith Piaf, Leonard Cohen, Johnny Mercer, Charlie Chaplin, Serge Gainsbourg og Bob Dylan.

«DrEAMLAND»I 1996 debuterte Madeleine Peyroux med albumet «Dreamland» på Atlantic records. Dette er ikke en ren jazzskive, men inneholder en moderne tilnærming til blues fra 1920- og 1930-tallet med et hint av country og folketoner.

Med seg på plata har hun et knippe kjente musikere fra New Yorks jazzmiljø som blant andre Marc ribot og regina Carter.

«CArELESS LOVE»Etter «Dreamland» trakk Madeleine Peyroux seg tilbake fra rampelyset, og det gikk hele åtte år før hun ga ut et nytt soloalbum. I 2004 kom «Careless Love» på rounder. Denne plata fikk stor oppmerksomhet og solgte over en million eksemplarer, og en ny verdens-stjerne ble født.

«Careless Love» er en samling låter som venter på å bli gjenoppdaget ispedd egenkomponert musikk. Materialet er en finurlig blanding av moderne popsan-ger, countrylåter og gamle gullkorn. åpningssporet er hennes tolkning av Leonard Cohens «Dance Me to the End of Love». Tolkningen er kabaretinspirert, vibre-rende og raffinert, og dette setter tonen for albumet.

SANSELIG, MELANKOLSK OG Nær2011-utgivelsen «Standing on the rooftop» er Madeleine Peyroux’ nyeste utgivelse. åpningssporet er en elegant tolkning av The Beatles’ «Martha, My Dear», men på denne utgivelsen er det de egenkom-ponerte låtene som dominerer. Som gjesteartister har hun blant annet med seg Meshell Ndegeocello som gjestet Oslo Jazzfestival i 2006 og Allen Toussaint som gjestet festivalen i fjor.

Jazzmusikk kan overraske og åpne nye rom og utfor-dre forventningene våre der den stadig drar oss i flere retninger, og vi som lyttere sitter ytterst på stolen og vibrerer. Jazz kan også være forutsigbar og innfri der vi bare kan lene oss bak, lukke øynene og la oss føre inn i kjente rom, men kanskje med en ny opplevelse i vente.

Madeleine Peyroux utfordrer lytteren til å bli beveget av toner som vi ikke visste eksisterte, men selv om hun selv sier at hun med sin siste plate har eksperimentert med tøffere lydbilder som grenser mot å være stygge, er sounden fortsatt sanselig, melankolsk og nær.

«… the most exciting, involvingvocal performance by a new singer this year.»

TIME om debutalbumet «Dreamland»

gatemuSikeren Som Ble

verDenSStJerne

Madeleine Peyroux

Foto

: Mar

y El

len

Mar

k

Navn:

Postnr.: Poststed:

Tlf.: Mob.:

E-post:

Gate: Husnr:

Oppgang: Etasje: Leil. nr:

Oversikt. Bakgrunn.Sammenheng. Mening.


8

Tekst: Jan Stangeby Nielsen

En knallsterk norsk kvar-tett tar med seg en av våre

mest markante vokalister til premiere på et helt nytt musikalsk prosjekt under Oslo Jazzfestival 2012. Tord Gustavsen Kvartett møter Susanna Wallumrød i en unik meditativ musikalsk dialog i Kulturkirken Jakob tirsdag 14. august.

Konserten tar utgangspunkt i Haiku-inspirerte vokal-stykker som Tord Gustavsen har komponert til tekster fra Midtøstens sufipoesi i engelsk gjendiktning.

– Fint tilskårne skulpturer, men samti-dig åpne for improvisasjon og sponta-nitet, ifølge Tord Gustavsen som også forteller at de alltid arbeider for at den neste konserten skal bli den beste.

Publikum kan vente seg en stor musikalsk opple-velse i møtet mellom Susanna Wallumrøds person-lige stemme og Tord Gustavsen Kvartetts lyriske fraseringer. Foruten Tord Gustavsen på piano består kvartetten av Tore Brunborg på saksofoner, Mats Eilertsen på bass og Jarle Vespestad på trommer. Samarbeidsprosjektet blir nærmest som en norsk «supergruppe» å regne i jazzsammenheng.

VIL GI PUBLIKUM EN NY OPPLEVELSEFestivalavisen møter Susanna Wallumrød og Tord Gustavsen i Oslo, begge rolig oppstemte, nylig kommet hjem fra London der begge har holdt konserter til strålende kritikker fra britisk presse.

Vi møter musikere med et svært bevisst forhold til musikken de skaper, og med gode evner til å beskrive den. De fortellere at de ble gjensidig inspirert av hver-andres konserter i London.

– Jeg hørte Susannas musikk med den sveitsiske harpisten Giovanna Pessi, og ideen til samarbeidet ble dermed født ut fra det, sier Gustavsen.

Susanna fikk de samme tankene da hun hørte Tord Gustavsen Kvartett i London:

– Jeg ser for meg at møtet mellom våre forskjellige uttrykk kan skape noe som vil gi publikum en ny opplevelse.

Dette er første gang Wallumrød og Gustavsen gjør et prosjekt sammen.

MAGISK SKJøNNHETDet er tydelig at både Susanna Wallumrød og Tord Gustavsen er inspirerte av ideen om å kunne utfylle og berike hverandres musikalske univers.

– Vi ønsker å gi en konsert som blir som en meningsfull reise. Konserten er basert på små satser med musikalske mantraer til sufitekster som setter instrumentalmusikken i et nytt lys. Vi ønsker å nærme oss skjønn- heten som en fundamental kvalitet, sier Gustavsen.

– Men det er ikke noe mål i seg selv å bare lage noe «pent». Det er en kjerne i musikken ut over dette, skyter Wallumrød inn, før Gustavsen igjen utdyper:

– Musikalsk ærlighet og radikal ned-stripping til det som føles essensielt er sentralt. Dissonansene behandles

torD guStavSen kvartett møter SuSanna WallumrøD

Susanna Wallumrød

Tord Gustavsen Kvartett

Foto

: Han

s Fr

edrik

Asb

jørn

sen

Foto

: Gur

i Dah

l


9

mykt, men intenst. Kvartetten spiller i den ånd at totaliteten er viktigst.

– Alle vil bidra til helheten: Det er nettopp den settingen som er spen-nende for meg å komme inn i, forteller Wallumrød.

– Selve samspillet er det vesentlig-ste med hele prosjektet, repliserer Gustavsen som fremhever at kon-sertene hans ofte blir som liturgiske enheter.

Susanna Wallumrød synes musikalsk åpenhet er viktig, og at sjanger spiller mindre rolle; god musikk er grenseløs og en åndelig opplevelse.

– Musikken nærmer seg et mysterium, og ordene vi forklarer den med, kan bare være en skygge av opplevelsen, sier de begge.

Og begge er enige i at publikum må få tolke musikken ut fra sine egne forutsetninger og erfaringer, og da er det bare opp til publikum å merke av i kalenderen det som ligger an til å bli en spesiell musikalsk aften.

MUSIKErNETord Gustavsen har markert seg som en unik og sær-egen jazzpianist og komponist i internasjonal klasse. I tillegg til Gustavsen består kvartetten av musikere med omfattende erfaring og bakgrunn fra blant annet Masqualero, The Source, Dingobats, Supersilent og Farmers Market.

Tord Gustavsen Kvartett har på årets kritikerroste plate «The Well» fått mye skryt for sitt uvanlig lyd-høre samspill. Det har blitt både terningkast fem og seks, utsolgt releasekonsert i Den Norske Opera & Ballett, samt internasjonal anerkjennelse både som plateartister, og ikke minst som konsertartister, der de har løftet samspillets kunst opp på et nytt nivå gjennom de siste to års verdensomspennende turnevirksomhet.

Susanna Wallumrød har gjennom sine tolkninger og personlige stemme etablert seg som en av våre mest spennende artister. Hun er i år aktuell med albumet «Wild Dog» som har fått strålende omtaler, og det er bare Jan Garbarek og Motorpsycho som er represen-tert med flere album på Morgenbladets Topp 100 liste over tidenes beste norske album. Sammen med den sveitsiske harpisten Giovanna Pessi befestet Susanna Wallumrød nylig sin posisjon med ECM-albumet «If Grief Could Wait». Der tolkes musikk av Henry Purcell og Leonard Cohen på oppsiktsvekkende integrert vis.

For mange er Wallumrød mest kjent for sine person-lige tolkninger av kjente sangikoner fra artister som U2, Leonard Cohen, Nick Drake og Lou reed, men hun har også etablert seg som en spennende komponist og låtskriver. Sist hun gjestet Oslo Jazzfestival var med det kritikerroste bestillingsverket «Meshes of Voice» sammen med Jenny Hval.

konsertserieFor Barn Tekst: Elisabeth Gulbransen

Under Oslo Jazzfestival i 2003 kom den første

barnekonserten i gang. Det skjedde på Blå, og det var en stor suksess. Siden den gang har festivalens årlige barnekonsert vært en godt besøkt tradisjon som nytes av både barn og foreldre.Oslo Jazzfestivals tilbud til barn har hittil bestått av én årlig konsert, men i år utvider festivalen antallet til tre barnekonserter og gjør tilbudet om til en to-dagers konsertserie. Dermed kan festivalen skred-dersy konserttilbudet bedre. En av konsertene skal rette seg mot de aller minste mens de to andre blir for litt større barn.

Vær OG VIND OG BArNEVOGNErEtter å ha holdt barnekonsertene ute i vær og vind, først på Blås uteservering ved Akerselva, og så senere i Spikersuppa, ble barnekonserten flyttet inn på Nasjonal jazzscene Victoria i fjor. Slik ble det slutt på de væravhengige konsertene som alltid ga festivalen et snev av engstelse. Endringen ble godt mottatt av publikum bortsett fra at det rett og slett ble litt trangt om plassen for de mange barnevognene.

I år har festivalen tatt grep og gjort noe med plass-mangelen. Barnekonsertene er nok en gang flyttet, og denne gangen flytter de inn i Bikuben på Det Norske Teatret. Her er det god plass til både små og store og til et nærmest uendelig antall barnevogner. Og det foregår fortsatt innendørs.

KLANGBEINI skrivende stund er kun en av årets barnekonserter på plass. Denne forestillingen heter Klangbein og retter seg mot barn fra syv år og oppover.

Klangbein er en forestilling som vil utforske hvordan musikken påvirker humøret vårt, og dette gjøres ved å fortelle hverdagshistorier gjennom å bruke panto-mime og humor. Forestillingen tar publikum med på en oppdagelsesferd gjennom ulike stemninger og vil utvide publikums syn på musikk, og publikum inviteres selv til å dirigere deler av konserten.

Det er Morten Barrikmo Engebretsen og Ole Jørn Myklebust som står bak Klangbein. Engebretsen er treblåser og utdannet i musikkpedagogikk ved Norges Musikkhøgskole. Han blir rost for sitt mang- fold og er en kjent skikkelse innenfor fri-improvisa- sjonsmiljøet. Han spiller i band som «Engebretsen/ Vestrum duo», «No Spaghetti Edition» og «The Sellick Maneuver». Myklebust spiller trompet og er også utdannet ved Norges Musikkhøgskole. Han er kjent fra band som østenfor Sol og Geir Lysne Listening Ensemble. I tillegg har han bidratt til innspillinger med blant andre Dum Dum Boys og Jaa9 og Onkl P. For tiden spiller han i bandene til Mari Boine og Unni Wilhelmsen.

Klangbein spiller fredag 17. august kl. 14.00, så det er bare å sette av datoen!

Konsertserien arrangeres med støtte fra Norsk kulturråd.

Foto

: Mih

kel K

uusk

salu


10

tilBakeP� taket

Gregory Porter

Solveig Slettahjell

Foto

: Vin

cent

Soy

ezFo

to: A

ndre

as F

røla

nd


11

Tekst: Lise Gulbransen

Oslo Jazzfestival innviet operataket som konsertarena med Antony and the Johnsons og Operaorkestret i 2009, og i år vender festivalen tilbake til Oslos utendørsstorstue med to store jazznavn på plakaten.

årets konsert på operataket er et samarbeidsprosjekt mellom Oslo Jazzfestival 2012, Kringkastingsorkestret og Den Norske Opera & Ballett, og det er vår egen Solveig Slettahjell og stjerneskuddet Gregory Porter som inntar taket sammen med Kringkastingsorkestret. Denne konserten blir utvilsomt et av årets høydepunk-ter på operataket.

SOLVEIG SLETTAHJELLSolveig Slettahjell er en av Europas fremste jazz- vokalister og har vakt stor oppsikt langt utover Norges grenser. Gjennom 12 år som artist, har hun satt tyde-lige spor hos publikum over hele Europa så vel som i USA, russland og deler av Asia.

Slettahjell er kanskje mest kjent fra Slow Motion Orchestra som hun etablerte på begynnelsen av 2000-tallet. Med dette bandet har hun gitt ut seks album, og 2005-utgivelsen «Silver» fikk Spellemannsprisen i jazzkategorien. Bandets nyeste utgivelse, «Tarpan Seasons», kom i 2009. Denne CD-en ble en salgs- suksess med 8 uker på VG-lista og førte til omfattende turnévirksomhet både her hjemme og i Europa.

I tillegg til Slow Motion Orchestra har Solveig Slettahjell bidratt til en lang rekke andre band og prosjekter. Hun har blant annet fartstid fra vokal- gruppen Kvitretten og hadde en sentral rolle på begge utgivelsene til kultprosjektet Friko. I 2007 ga hun ut det kritikerroste albumet «Domestic Songs» sammen med Sjur Miljeteig, og som mottaker av radka Toneff Minnepris, bidro hun for øvrig til konsert-prosjektet «Til radka» som hadde urpremiere i regi av Kullebunden Jazz i 2008 og som åpnet Oslo Jazzfestival 2009.

I fjor ga Solveig Slettahjell ut coverlåtsamlingen «Antologie» sammen med Morten Qvenild. Dette albumet består av egne favoritter fra musikkhistorien med låter av artister som Tom Waits, Cindy Lauper, Sidsel Endresen og radiohead. Også denne utgivelsen ble svært godt mottatt, og mange husker nok hennes versjon av Gnarls Barkley-hiten «Crazy» som hun fremførte sammen med Kringkastingsorkestret under årets Spellemannspris.

Som få andre, greier Solveig Slettahjell å gjøre alt hun synger til sitt eget. Om det er originalkomposisjoner, popklassikere, viser, gamle spirituals eller julesanger er Slettahjells stemme alltid en personlig avsender med en sterk og gjenkjennelig egenart.

GrEGOrY POrTErGregory Porter har gjort braksuksess i USA og Storbritannia med sin Nat King Cole-aktige stemme og sitt repertoar av originale låter. Han er blitt hyllet av Wynton Marsalis og omfavnet av Jools Holland så vel som Jamie Cullum og Carole King. I løpet av det siste året er Porter blitt navnet på alles lepper og spille- jobbene står i kø.

Gregory Porter kommer fra California og som barn, hørte han på morens Nat King Cole plater. Som ungdom mottok han et fotballstipend fra San Diego University, og mens han studerte der, sang han på byens jazzklubber. En skulderskade gjorde slutt på fotballkarrieren, og mot slutten av 1990-tallet fikk Porter en rolle i musikalen «It Ain’t Nothin’ But The Blues» som ble en stor suksess og havnet til slutt på Broadway.

I dag bor Porter i New York. Han har lenge sunget fast ved byens jazzklubber og kan ofte høres med Jazz at Lincoln Center Orchestra. I 2010 gjorde han stor suksess med debutalbumet «Water» som ble

Grammy-nominert i klassen for beste jazzalbum og ble ellers overøst med lovord og utmerkelser. Han slapp nylig sitt andre album, «Be Good», som gikk rett opp på førsteplass på jazzlistene til iTunes og Amazon i Storbritannia og USA.

Det er særlig i Storbritannia at stjernestatusen er blitt et faktum etter opptredener på Jamie Cullums radioprogram og tv-programmet «Later with Jools Holland», samt under London Jazz Festival 2011. Men også i Belgia og Frankrike har kritikerne lagt merke til denne stemmen fra USA, og her har han blitt utropt til den nye kongen av vokaljazz. Multiinstrumentalist og komponist Kamau Kenyatta er Gregory Porters venn og mentor, og det er Kenyatta som har hjulpet Porter å dyrke frem sitt store vokalta-lent. I tillegg til Porters myke Nat King Cole-inspirerte baryton, leverer han en vinnende kombinasjon av enestående sanger med velformulerte tekster som har et sosialt tilsnitt.

I skrivende stund turnerer Gregory Porter med Jools Holland og hans orkester i Storbritannia, og utover sommeren og høsten gjester han en rekke av verdens største og mest anerkjente jazzfestivaler som North Sea Jazz, Jazz de Montréal og Monterey Jazz Festival, i tillegg til Oslo Jazzfestival.

KrINGKASTINGSOrKESTrETKringkastingsorkestret (KOrK) har en sentral plass i norsk musikkliv og er hele Norges orkester. Orkestret ble opprettet i 1946 og ble omfavnet av radiolytterne fra første tone. I dag er ikke KOrK bare et radioorkes-ter, men et orkester som møter publikum i alle medier fra bokutgivelser til internett.

Sentralt i KOrKs filosofi er begreper som lek, nys-gjerrighet og fleksibilitet. Orkesteret er opptatt av å bryte sjangergrenser og av å utvikle seg sammen med lytterne, seerne og konsertpublikumet. repertoaret spenner fra folkemusikk til opera, fra svartmetall til pop og fra klassisk til jazz.

Oslo Jazzfestival har samarbeidet med Kringkastingsorkestret flere ganger inkludert fjorårets jubileumskonsert i Den Norske Opera & Ballett med blant andre Nils Petter Molvær og Come Shine.

EGNE OG ANDrES LåTErBåde Solveig Slettahjell og Gregory Porter skal fremføre et utvalg av egne låter sammen med Kringkastingsorkestret, men Slettahjells repertoar vil også inkludere noen av coverlåtene som etter hvert også er blitt hennes egne.

Dirigent på operataket blir Lars Erik Gudim. Sammen med Petter Winroth, er Gudim også ansvarlig for Gregory Porters arrangementer mens Eivind Buene skal arrangere Solveig Slettahjells låter. Hun har for øvrig også med seg pianist Morten Qvenild.

NASJONAL JAzzSCENE FrEDAG 17. AUGUSTHvis operataket gir mersmak, kan publikum høre Gregory Porter en gang til under årets festival. Fredag 17. august gjør han også en konsert med eget band på Nasjonal jazzscene Victoria.

«Porter’s debut, which wasnominated for a Grammy Award, presented a vocal soul-jazz juggernaut that seemingly materialized out of thin air as a fully matured musical entity.»All About Jazz om Gregory Porters debutalbum «Water»

musikalsk troll i eske p� grand Hotel Tekst: Sigrun Tara Øverland/Lise Gulbransen

Hva skjer når Oslo Jazzfestival inngår et

samarbeid med de spinnville konsertarrangørene Havresekken? Konsert i Nobelsuiten, en sang i heisen eller pauker i «palmehaven»?

Havresekken er kanskje Oslos mest spennende og innovative konsertarrangør, og i år inngår Oslo Jazzfestival et samarbeid med denne arrangør- gjengen. Målet er å skape et nytt og annerledes innhold i festivalen.

Havresekken er hemningsløs sjangernøytral, dug-gende frisk og fri for navlebuskende trendsjåvinisme. En kveld med Havresekken kan by på knallhard kveding, folkelig rock, seig jazz, stram elektronika eller fullstendig fri blues.

Havresekkens mål er presentere artister som publi-kum ikke vet at de liker på steder som de ikke visste at de kom til å trives. Hver gang presenteres en forundringspakke med vidt forskjellige artister på alt fra nedlagte togstasjoner til bedehus.

Ontz, Phone Joan, DU, Deathcrush, My Little Pony, ragnhild Furebotten, Valkyrien Allstars, Barokksolistene, Morten Gunnar Larsen og Susanna Wallumrød er noen av artistene som har vært i Havresekken. Og Golia Velhus, Trollvannstua, Sandermosen Stasjon, Kampen Menighetshus, Gimle Kino og Månefisken er noen av stedene Havresekken har benyttet siden oppstarten i 2010.

På årets siste festivaldag som er lørdag 18. august, tar Havresekken oss med på en musikalsk oppdagel-sesreise på selveste Grand Hotel som har vært Oslo Jazzfestivals samarbeidspartner i over 25 år, og selv sier Havresekken følgende om arrangementet:

– Vi lover publikum en opplevelse de sent vil glemme. Og det er obligatorisk oppmøte!


12

Tekst: Wenche Kr. Johre

Statkrafts Young Star-stipend ble etablert i 2007

og består av et stipend på 50 000 kroner og en prisvinner- konsert under påfølgende Oslo Jazzfestival. Fjorårets vinner, pianist Anja Lauvdal, kommer til årets festival med bandet Skadedyr.

– Det som er artig, er å lage musikk og spille sammen med folk som er gode venner, sier Anja Lauvdal.

Lauvdal er for tiden et hett navn i norsk musikkliv blant annet som vinner av Statkrafts Young Star-stipend under Oslo Jazzfestival 2011. Nylig ble hun dessuten tildelt Grappas debutantpris som også innebærer platekontrakt.

Anja Lauvdal (24) er utdannet fra jazzlinjen ved NTNU i Trondheim våren 2011. Siden dette har hun vært full-tids musiker med en sjangeroverskridende stil uten en bestemt merkelapp. Stilartene er forskjellige i alle bandene som hun er aktiv i. Lauvdal er utøvende musi-ker, sanger og komponist i en rekke sammenhenger. I fjor spilte hun med gruppen «Your Headligths are On» under Oslo Jazzfestival, og i år opptrer hun med den 12 person store gruppen Skadedyr som også er klar for plateslipp til høsten.

EN MUSIKALSK FAMILIEMed sjarmerende Harstad-dialekt forteller sørlendin-gen Anja Lauvdal at hun har vokst opp i Flekkefjord. Dit flyttet familien da hun var fem. Begge foreldrene er musikklærere og hennes tre yngre brødre er alle opptatt av musikk. Anjas far, Terje Lauvdal, er dessu-ten initiativtager til Flekkefjord Jazzklubb.

Når denne musikalske familien samles, går det selv-sagt i musikk, og da spilles det gjerne coverlåter fra Hellbillies, Odd Nordstoga og Coldplay. Dette er musikk som er ganske forskjellig fra det som ellers kjennetegner Anja Lauvdals musikkstil.

FrA PIANO TIL KOMPOSISJONDet startet med piano for Anja Lauvdal. Siden ble det sang, synthesizer og komposisjon.

– Drivkraften er å gjøre mange forskjel-lige ting, forteller hun.

– Derfor startet jeg også med en Wurlitzer, et slags elpiano, og etterhvert synth. Det gjør at jeg kan spille på helt andre arenaer og scener enn med et tradisjonelt piano, og det har åpnet for

nye muligheter. I Skadedyr kombinerer jeg begge deler.

MED MUSIKK SOM LIVSSTIL– Jeg har stor fokus på improvisasjon, kreativitet og samspill, sier Lauvdal.

– Musikken skal overraske og være spennende! Jeg skriver ikke for noen bestemt målgruppe.

– Heida Mobeck og jeg skriver omtrent alle låter sammen, og vi har samarbei-det om å skrive sanger til band i snart seks år.

Titlene til Lauvdals låter er spesielle. De kommer ofte underveis eller etterpå. I Moskus er det ofte tromme-slager Hans Hulbækmo som kommer på titler. Noen eksempler er «Fuglebrett», «Farlig norsk hengebru», «Søstra mi skal kælve», «Bibelbeltet» og «Nysnøril».

FLErE STrENGEr å SPILLE På– Jeg ønsker å leve som musiker, men samtidig vil jeg ikke være avhengig av å produsere et visst volum eller ha et bestemt antall turnéer eller konserter. Derfor er jeg glad for journalist- utdannelsen jeg tok i Oslo sist høst. Jeg kan jobbe med litt annet enn musikk på si.

– Jeg skal for eksempel jobbe på desken i Dagens Næringsliv i sommer.

FINT HUS MED MUSIKKSTUDIO I HAGEN– For meg er det ikke noe mål å slå igjennom, konstaterer Anja Lauvdal avslutningsvis.

– Men, hvis jeg skal leve av å turnere, må jeg nok etterhvert utenlands for ikke å bruke opp publikum i Norge. En turne til Japan hadde vært helt topp! Ellers er drømmen rett og slett å ha det fint, å bo i et fint hus med den store kjærligheten og med et musikkstudio i hagen …

STATKrAFTS YOUNG STAr 2012Mottaker av Statkrafts Young Star-stipend for 2012 blir

offentligjort i forkant av en av årets konserter, men i skrivende stund er ikke tid og sted bestemt.

SKADEDYr

Skadedyr er et nytt band bestående av musikere fra jazzlinjen iTrondheim, musikkteknologi ved NTNU, utøvende jazz og live electronics ved Norges Musikkhøgskole og jazzlinjen i Gøteborg.

Vokal: Ina Sagstuen

Trompet: Torstein Lavik Larsen

Trombone: Henrik Munkeby Nørstebø

Tuba: Heida Karine Johannesdottir Mobeck

Fiolin: Adrian Løseth Waade

Trekkspill: Ida Løvli

Gitar: Marius Klovning og Lars Ove Fossheim

Tangenter: Anja Lauvdal

Bass: Fredrik Luhr Dietrichson

Trommer: Hans Hulbækmo og Joakim Heibø

Til nå er musikken komponert av Heida Mobeck, Hans Hulbækmo og Anja Lauvdal. Musikken har stort fokus på friimprovisasjon og utforskning av lyder og klangsammensetninger. Noen inspi-rasjonskilder er Don Ellis’ «Autumn», Charlie Hadens Liberation Music Orchestra, Kim Myhr og Erik Hegdal med Trondheim Jazzorkester.

Debutplaten spilles inn i øra Studio i juli og skal utgis i løpet av høsten 2012.

Morten Müller-Nilssen, Anja Lauvdal og Susanna Wallumrød

ung og mangFolDig PriSvinner

«Med en meget velutviklet personlig stemme i floraen av ung norsk jazz, forener prisvin-ner Lauvdal tradisjon, historie og nyskaping på en utmerket måte.»Young Star-juryen om Anja Lauvdal

Foto

: Ola

Sou

ndhi

ll

I salg nå!

«Sangen om Norge» er den første samlede fremstillingen

om populærmusikkens historie i Norge, ført i pennen

av landets fremste kulturjournalister og musikalske

fagfolk. Boken omfatter de fleste genrene innenfor norsk

populærmusikk og består av 30 artikler. Over 60 NOPA-

medlemmer forteller i tilegg om hvordan sangene og

låtene ble til. Du finner også linker til hvor du kan høre den

omtalte musikken på nettet.

Pris i bokhandel: kr. 399,-Boken kan også bestilles på nett: www.bodoni.no

Kongens gate 4, 0153 Oslo, tlf. 22 47 30 00. E-post: [email protected]. www.nopa.no

I wIsh thIs was a song. Music in Contemporary art

Nevin Aladağ, Dave Allen, Fikret Atay, Tim Ayres, Johanna Billing, Catti Brandelius, Laura Bruce, Gilbert& George, Dan Graham, Clegg and Guttmann, Sophie Clements, Phil Collins, Graham Dolphin, William Engelen, João Ferro Martins, Mohamed Ali Fadlabi, Félix González-Torres, Goodiepal, Rodney Graham, Her Noise Archive, Tellervo Kalleinen & Oliver Kochta Kalleinen (Oslo Complaints Choir),Idris Khan, KILLL, Jan Köchermann, Ragnar Kjartansson, Stian Eide Kluge, Erkki Kurenniemi, Bruce Nauman, Camille Norment, Olafur Olafsson & Libia Castro, Adrian Piper, Susan Philipsz, Santiago Reyes, Michael Sailstorfer, Tom Sandberg, Wilhelm Sasnal, Tori Wrånes, David Zink Yi

Opptredener: Apparatjik og Sølvguttene, Diamanda Galas og KORK, KILLL, Oslo Complaints Choir og Georg Wadenius, Olaf Nicolai og Stuttgart Neue Vokalisten, den brasilianske slam-dunk duoen Tetine m.fl.

For mer informasjon: www.nasjonalmuseet.no

Samarbeidspartnere:

13. september 2012–20. januar 2013Museet for samtidskunst, Bankplassen 4, Oslo

Sponsorer:

vju.no Illustrasjon: dr. yes

Hva har ny musikk og kaffe til felles?Søt, sterk, blandet, svart, kontinental, mild, tradisjonell, varm, kjølig, mektig, svak, liten, sødmefull, eksplosiv, eksperimentell, fersk, oppkvikkende, rykende, provoserende, rolig, dampende, svidd, rytmisk, smakfull, eksotisk, intens og pirrende – for å nevne noe...

Kaffen skal være het som helvete...

Svart som djevelen... som djevelen...som djevelen...

Og søt som kjærligheten!

www.foodstory.noStolt samarbeidspartner til Numusic.

Den franske gastronomen Charles Maurice Talleyrand(1754-1838):




Svart som djevelen...







Svart som djevelen...




Sterk, blandet, svart, kontinental, mild, tradisjonell, varm, kjølig, mektig, eksotisk, sødmefull, eksplosiv, eksperimentell, oppkvikkende og rykende – for å nevne noe...

Byens beste og minste bar, Food Story i Rosenkrantzgate, vil under årets jazz-festival ha festivalmat og forfriskninger fra kl. 11. Kom og få i deg noe mat og en kopp kaffe, eller sitt ned og nyt noe godt i glasset på vei til neste konsert:)

Stolt samarbeidspartner til Oslo Jazzfestival

foodstory.no

Hva har jazz og kaffe til felles?

vju Ill: anders som

merfeldt


14

Tekst: Aage Teigen

David Skinners Fats Waller Project er en hyllest til en

av jazzens første store pia-nister, men Thomas Wright Waller var mer enn en pianist. Han var også entertainer og komiker med en unik evne til å kommunisere med publikum. Og disse kvalitetene kommer tydelig frem i Skinners hyllestprosjekt.

Thomas Wright «Fats» Waller ble født i New Jersey i 1904. I unge år spilte han orgel i lokale kirker, og da han vant en talentkonkurranse i Harlem i 1918, ble han elev av datidens store stridepianister, James P. Johnson og Willie «The Lion» Smith. Disse innlemmet ham i rent party-miljøet, der Waller underholdt mot inngangspenger for å betale husleien. Hans første plateinnspilling kom i 1922 med «Got To Cool My Doggies Now».

Stadig flere musikere fikk øynene opp for denne fantastiske pianisten og entertaineren blant annet gjennom Vaudevilleshow med Bessie Smith, plate- innspillinger med Fletcher Hendersons orkester og en rekke Broadway-musikaler med «Hot Chocolate» (1929) som en av høydepunktene hvor «Honeysuckle rose» og «Ain´t Misbehavin´» ble fremført for første gang.

Det virkelig store gjennombruddet kom i 1934 på et jazzparty arrangert av George Gershwin. En av direk-tørene i plateselskapet Victor var blant gjestene, og resultatet ble en platekontrakt som skulle vare frem til Fats Wallers død i 1943.

Victor records utga om lag 400 melodier med Fats Waller, og det sies at Waller har vært opphavsmann til mer enn 1 000 melodier, men på grunn av et stort alkoholkonsum og utallige farskapssaker, solgte han rettighetene til mange av disse melodiene for å kunne overleve.

Noen av Wallers mest kjente komposisjoner er «Squeeze Me» (1919), «Wildcat Blues» (1923), «Ain’t Misbehavin» (1929), «Honeysuckle rose» (1929) og «Jitterbug Waltz» (1942).

Fats Waller gjennomførte to store Europa-turnéer, og på den siste av dem gjestet han Oslo med en konsert i Gamle Logen 16. september 1938. Aftenposten skrev dagen etter:

«Fra det øieblikk Fats Waller satte sine ben på podiet brøt bifallet i salen løs, – og med sitt første nummer,

«Marie» tok han publikum med storm – som komiker. Gamle travere som «St. Louis Blues» og «I Ain´t Got Nobody» blev fremført friskt og personlig med en overlegen teknikk.»

Over 70 år etter denne sagnomsuste konserten i Gamle Logen vil Fats Wallers musikk bli behørig presentert under årets Oslo Jazzfestival.

I spissen for et stjernespekket ensemble står en særdeles dyktig pianist, engelskmannen David Arthur Skinner, som presenterte Fats Waller Project for første gang for New Orleans Workshop Jazzclub i 2009. Skinner spesialiserer seg blant annet i stride piano, og Fats Waller er dermed en av hans favoritter.

– Jeg oppfatter måten han spilte på som personlig, svingende, klar og direkte. Jeg er også glad i måten han kommuniserte med sitt publikum på og atmo- sfæren han skapte. å spille Fats Waller er en slags lisens til å ha det gøy både på scenen og i musikken, forteller Skinner.

David Skinner ble født på Isle of Wight, men flyttet til Leeds i studietiden. Han var svært aktiv i nordengelsk jazz frem til han flyttet til Norge i 2005. Han har spilt konserter og turnéer i mange land inkludert fire tur-néer i Japan sammen med saksofonisten Anders Lønne Grønseth. Skinner er også utdannet klassisk kompo-nist fra Griegakademiet i Bergen og begynner på en mastergrad ved Norges Musikkhøgskole til høsten.

Under Oslo Jazzfestival 2012 vil David Skinner ha med seg fem eminente musikere innenfor begrepet klas-sisk jazz i Norge. I alfabetisk rekkefølge:

Vokalist og gitarist Børre Frydenlund kom inn på den norske jazzscenen med Canal Street Jazzband i 1973. I dag spiller han også fast med en rekke andre orkes-tre som Ophelia ragtime Orchestra, Christiania 12 og Magnolia Jazzband. Få, om noen, fortjener karakteris-tikken crooner bedre enn ham på den norske jazzscenen i dag.

Trommeslager Bjørn Olufsen startet sin musikal-ske løpebane med Haugesund Storband i 1975. Han kom til Oslo i 1984 og ble med i Per Borthen Swing Department. I dag er han også å finne i rekkene til Christiania 12 og Caledonia Jazzband.

Klarinettist og saksofonist Georg reiss har sin bak-grunn fra Norges Musikkhøgskole. Gjennom utallige konserter med Magnolia Jazzband og Ophelia ragtime Orchestra, samt med egen kvartett, har han vist at han holder en høy internasjonal klasse.

Bergens Ketil Sæthre er en stilsikker trompeter innen-for det klassiske jazzbegrepet. Han har gjestet Oslo mange ganger og da først og fremst som musiker i det bergensbaserte bandet Louisiana Washboard Five.

Bassist Svein O. Aarbostad fikk også sin musikalske debut i 1973 med Canal Street Jazzband. Han er en eminent og ettertraktet bassist og har vært medlem av Hot Club de Norvège siden starten i 1979. I tillegg spiller han med Christiania 12 og Ophelia ragtime Orchestra.

FatS Waller Pro

Ject

David Skinner

Foto

: Mar

iann

e Rø

svik


15

Tekst: Solveig Skår/Lise Gulbransen

«I want them to have what they need,» sier Kurt Elling om sitt publikum. I Den Norske Opera & Ballett får du i mengder når han sammen med det norske elitelaget i Kaba Orchestra, åpner Oslo Jazzfestival 2012.

Han blir ofte sammenlignet med Frank Sinatra, men Kurt Elling bærer scenen like godt som seg selv.

Med en fyldig barytonstemme som spenner over fire oktaver, har Kurt Elling en enestående formidlings-evne med stålkontroll på rytme og frasering. Han har gradvis markert seg som USAs ledende jazzvokalist og er tolv ganger kåret til årets stemme i det amerikanske jazzmagasinet Down Beat.

Kurt Ellings repertoar spenner fra egne komposisjo-ner og standardlåter til suverene tolkninger av pop-låter. Han takler alt fra Beatles til John Coltrane, og nevner blant andre Chet Baker, Herbie Hancock, Ella Fitzgerald og Tony Bennett så vel som Jack Kerouac som inspirasjonskilder.

Elling har utgitt ni CDer som alle er blitt Grammy-nominerte, og i 2010 mottok han endelig en Grammy for albumet «Dedicated to You».

NATTKLUBBEr FrEMFOr STUDIErKurt Elling ble født i Chicago i 1967, og gjennom hele oppveksten var han involvert i musikk, både som instrumentalist og i kor. Han begynte å studere ved University of Chicago i 1989, men før han var ferdig der, vant nattklubbene over studentplikter, og han hoppet av studiene for å satse på musikken.

Elling sang på nattklubber i Chicago for luselønn, men det var samtidig her han bygget grunnlaget for karrieren videre. Det var også her han traff og spilte sammen med pianist Laurence Hobgood på Green Mill Jazz Club.

Elling og Hobgood samarbeidet i flere år før de til slutt gikk i studio og spilte inn en demo sammen. Materialet ble sendt til Blue Note records, og dette resulterte i debutplaten «Close Your Eyes» som kom i 1995. Platen fikk en svært postiv mottakelse, og Ellings karriere tok av.

ELLING OG ENSEMBLErVinteren 2011 fant Kurt Elling veien til Skandinavia sammen med danske Klüvers Big Band, og det var i forbindelse med denne turnéen at publikum i Norge for alvor ble kjent med ham.

Kurt Elling og Klüvers Big Band spilte for et stappfullt hus på Nasjonal jazzscene Victoria, og samtidig nådde de ut i de tusen hjem som gjester hos Fredrik Skavlan. Her fremførte Elling og storbandet en strålende tolk-ning av Beatles-låta «Norwegian Wood» som også er å finne på hans siste album, «The Gate», fra 2011.

Samarbeidet med Klüvers Big Band føyer seg inn i rekken av vellykkede unioner mellom Elling og aner-kjent ensembler rundt om i verden. Andre eksempler på dette er hans prosjekter med Tysklands WDr Big Band og Australias Sydney Symphony Orchestra.

Dave Brubeck, Jon Hendricks, Al Jarreau, Buddy Guy og Kurt rosenwinkel er blant andre artister Kurt Elling har samarbeidet med, og i 2010 turnerte han også USA med allerede legendariske Monterey Jazz Festival All-Stars. Og nå står norske Kaba Orchestra for tur.

KABA OrCHESTrASammen med bandleder og pianist Laurence Hobgood deler Kurt Elling denne kvelden med Kaba Orchestra og Kristoffer Kompen i spissen.

På initiativ fra Kristoffer Kompen og Erik Eilertsen debuterte ministorbandet Kaba Orchestra under Oslo Jazzfestival 2010 med en hyllest til Ella Fitzgerald. Musikerne i bandet er et håndplukket elitelag med fartstid fra en rekke ulike band som Sharp 9, Jazzin’ Babies, Ensemble Denada, Trondheim Jazzorkester og Christian Wallumrød Ensemble.

Som Kurt Elling, har Kaba Orchestra et moderne per-spektiv på sine gamle musikalske forbilder. I anled-ning denne konserten er orkesterets besetning utvidet til et fullt storband, og pianist Laurence Hobgood er musikalsk leder.

Gå ikke glipp av denne enestående muligheten til å oppleve en vokalist som utvilsomt som utvilsomt har legendepotensiale på sikt.

«Det er helt vildt det her! Det er noget man som et dansk orkester kun kan drømme om.»

Orkesterleder Jens Klüver om samarbeidet med Kurt Elling

kurt og kaBa

KABA OrCHESTrA

Saksofon: Frode Nymo Kasper Værnes Børge Are Halvorsen Atle Nymo Håvard Fossum

Trompet: Erik Eilertsen Marius Haltli Eivind Nordset Lønning Kåre Nymark

Trombone: Jørgen Gjerde Kristoffer Kompen Marius Tobias Hoven Halvor Ovenstrøm

Bass: Daniel Franck

Trommer: Hermund Nygård

Kurt Elling

Foto

: Joh

n Ab

bott


16

Tekst: Edvard Askeland

tekst og musikk kjem van-legvis til torgs godt inn-

arbeidd i kvarandre. rytmisk og på rim. Ein god song har ein tekst og ein melodi som passar saman og utfyller kvarandre. Men ikkje alle tekstar let seg lett tonesetje og ikkje all musikk har opning for tekst. Ulike og person-lege løysingar på desse eller andre utfordringar vert å høyre på Bikuben under Oslo Jazzfestival.Bikuben er namnet Det Norske Teatret nyttar på ei av scenene sine som no ligg i andre høgda i publikums-området. Under Oslo Jazzfestival vil ein her kunne få med seg tre kveldar på rad med tre ulike forfattarar som les eigne tekstar i samspel med jazzmusikarar.

Sidan festivalen har jazz som hovudmål, og Det Norske Teatret nyttar nynorsk, fell det naturleg for festivalleiaren, i respekt for vertskapet, også å uttrykkje seg på «målet». Samtidig prøver han seg som journalist.

Eg hugsar Bikuben frå midt på 1970-talet som eit røykfylt, trongt og overfylt lokale med radka Toneff i front på scena. Amerikanske poprocklåtar blanda med originalstoff og framførd av dyktige jazzmusikarar med erfaring i «båe målføre» (både jazz og rock) og den særeigne røysta til radka sit enno godt i minnet.

Eg budde i Bergen på denne tida og tok turen over fjellet eit par gonger i året for å sanke inspirasjon og høyre på det som rørte seg i hovudstaden. Bikuben, Club 7 og Malla var spelestadene eg oppsøkte, og det var alltid mykje fint å få med seg.

Bikuben var frå starten i 1967 lokalisert på St. Olavs plass. Edderkoppen Teater var kjøpt av Einar Schancke og døypt om til ABC–teatret og vidare utleigd til Det Norske Teatret. I kjellaren her vart Bikuben etablert som ein klubb med interessefelta teater, vise/lyrikk og jazz. Onsdag var det vise og lyrikk-dag, og fredag var dagen for jazz. Det var også i desse lokala Karin Krog hadde sin jazzkjellar gjen-nom sumaren 1969. Seinare flytta Bikuben ned til rosenkrantzgata og kjellaren under Scene 2.

SAMTALE MED DAGFINNFor å setje seg litt meir inn i denne tida og i fenomenet jazz og lyrikk, er det sjølvsagt mest naturleg å spørje ein av dei som skal i elden under festivalen. Eg tek sjansen på Dagfinn Nordbø.

(Dagfinn Nordbø skulle vere gamal nok til å hugse 1970-talet. Sidan han både er forfattar, satirikar og platedebutant, skulle det vel være ei enkel sak å få til eit godt intervju. Spørsmålet mitt kan sikkert vere enkelt, men er det opent og med ein tydeleg under-tekst, kan han få sjansen til å blomstre med lange assosiasjonar og gode formuleringar. Forventningane til den ferske journalisten er alt skrudd høgt til værs.)

Var du til stades og opplevde Bikuben i rosenkrantzgata på 70-talet?

– Jeg bodde ikke i Oslo i 70-åra, men på romerike, en bussreise unna. Jeg var likevel så jazzfrelst at jeg ofte dro inn til byen. Jeg var på Bikuben, men aller mest på Club 7, «Malla» og den lokale Lillestrøm Jazzklubb.

(Hmm … Her var ikkje mykje å hente, berre eit kort og sakleg svar. Hadde håpa at det no skulle kome dei villaste og mest sjokker-ande innside storyar om dei hippaste Oslo-freakarane og røynslene deira frå bakrommet ferdig tilhogd til tabloidforma-tet. Kanskje han ikkje skjønar nynorsk, eller undertekstar? Får late som ingenting og prøve igjen med ein litt anna vinkel, og halde meg til saka, kan hende han må varmast opp litt?)

Kven er/var dine førebilete innan feltet jazz/lyrikk?

– Jeg skylder vel egentlig Odd Børretzen alt. Selv om han ikke er definert som jazz/poesi-artist, brukte han alltid jazzmusi-kere på de første skivene sine. Uten å nøle vil jeg si at jeg kan alle de tidlige platene hans utenat. Han er en stor satiriker med et varmt hjerte, en gudbenådet stemme og en sylskarp timing. Du kan høre at den mannen har soul. Drivende god til å paro-diere er han også, selv om han har sluttet med sånt nå.

– Jan Erik Vold/Garbarek-kvartetten er også en selvsagt inspirasjon, særlig dob-beltalbumet «Ingentings Bjeller». Jeg husker også veldig godt at jeg hørte diktene til Trond Botnen med Svein Finneruds Trio, skiva «Multimal» fra 1973, som kunne by på en helt annen type poesi. Bang! Den satt midt i planeten, gitt.

– Ole Paus og dikteren Gunnar Bull Gundersen ga også ut en legendarisk live-skive som heter «Ole Bull Show» med de beste tingene fra Bull Gundersen. Han er jo aldeles strålende. Han og Harald Sverdrup var de første som gjorde jazz og poesi på norsk radio. De leste dikt av Erling Christie med jazzkomp i Søndagsposten i 1959! Og vi må ikke glemme Arild Nyquist. Dikter Arild drev ikke med jazzmusikk, men gud bedre for noen tøffe dikt! Det er masse jazz i dem. Han fabulerer minst like bra som de råeste instrumentalistene. Av de uten-landske vil jeg trekke fram Ken Nordine, the grand old man. Sånn stemme ønsker jeg meg når jeg blir åtti. Kenneth rexroth, Lawrence Ferlinghetti, Mose Allison. Kan

jeg i det hele tatt nærme meg noe av det alle disse nevnte artistene gjør, vil jeg dø som en lykkelig mann.

(Huhei … No er han i gang! Her kjem både heltar og førebilete. Eg får fortsette med nok eit forsøksvis sakleg oppfølgingsspørs-mål. Kan hende nytta eit journalistisk grep der ein først slår fast ei ‘sanning’ og så må han ta stilling til denne?)

– Det er ikkje akkurat så mange forfattarar og musikarar som utforskar dette feltet saman no. Kva er grunnen til det?

– Aner ikke. Det kan kanskje ha noe med å gjøre at mange forfattere ikke har sans for å stå på scenen, at de konsentrerer seg om skrivingen, det tekstlige universet. Men egentlig bør jo den beste tolkeren av en tekst være forfatteren selv. For meg å få jobbe med topp jazzfolk som Vigleik Storaas og Gaute Storaas, er en drøm. Vigleik er rett og slett en himmelsk pianist, og Gaute er også blant de beste vi har. Musikk tilfører tekst en masse nyanser, de beriker hverandre gjensidig, og særlig når man kjører litt mer løs jakke, og ikke den vanlige greia med vers og refreng. Det fins bunkevis av skrivende folk som kunne funket veldig bra i en musikalsk setting, men veldig få gjør det. Og hvor er egentlig damene hen? Dette er jo en ren mann-folkidrett. Lars Saabye Christensen og Tom Stalsberg er blant de få som opptrer jevnlig med musikere, ved siden av Vold, naturligvis. Når det er sagt, vil jeg gjerne påpeke at jeg ikke ser på meg selv som en arvtager etter ham. Jeg er ikke lyriker eller poet. Jeg er tekstforfatter og satiriker. Det jeg gjør er stort sett satirisk kortprosa, og slumper noen til å finne poetiske sider ved det jeg gjør, ja, så blir jeg glad for det. Jeg kan jo ikke være artig og tøff i trynet hele tida, liksom. Jeg prøver hele tiden å finne fram den litt varmere siden, å få fram det som ikke kommer så lett fram i satiren. Vigleik, Gaute og jeg prøver ut nye tekster i felleskap, og improviserer fram musikken til vi finner et konsept som holder. Noen av de kortere tingene våre ligner på dikt, og kanskje er de det, men lyriker? Poet? Nei. I am not worthy.

(No synes eg dette intervjuet går svært bra. Han avsluttar til og med på engelsk sjølv om han verkar audmjuk. Då er det vel tid for avrunding og det obligatoriske spørsmålet.)

Kva skjer no framover?

– Vel, jeg gikk på scenen i en alder av fem-tien år. Jeg har drømt om å være musiker siden jeg var fem. Så ble jeg altså en slags musiker, likevel. Vi får tenke på tegneren Hokusai, som mente at han ikke gjorde noe rosverdig før han fylte hundre. Og som Jan Erik Vold sier i diktet om Hokusai: «Og da … gjelder det bare å holde det gående …»

BikuBen : jazz & lyrikk


17

Og dei som skal halde det gåande på Bikuben under Oslo Jazzfestival 2012:

JAN ErIK VOLD var, ifylgje Wikipedia, tidleg ute med å fange opp signala frå USA og «jazz and poetry». Alt i 1969 kom plata «Briskeby blues» der han fann ein eigen tone i samarbeidet med Garbarek-kvartetten. Fleire plater kom etter kvart, og Vold har gjennom heile sitt diktarliv halde ein kanal open til jazzen og spelt i lag med dyktige musikarar. Han har samarbeidd med Chet Baker, Egil Kapstad og Alfred Janson, og den siste CD-en er med Arild Andersen og Bill Frisell. ALFrED JANSON er musikar med trekkspel og piano som instrument og jazz som spesialområde. Samtidig er han komponist med stor spennvidde innan meir moderne tonegangar.

DAGFINN NOrDBø har bakgrunn som tekstforfattar mellom anna for «Hallo i uken» og har markert seg som ei tydeleg stemme offentleg. Han har mellom anna ei fast spalte i VG. Prosjektet Det Norske Poesi &

Satireorkester er eit samarbeid med brørne Gaute og Vigleik Storaas på kontrabass og piano. «åssengårea» er tittel på ei CD og vinylplate som har kome ut av dette samarbeidet og som har fått strålande kritikkar.

STOrAAS-BrørNE er frå Bergen, men Vigleik hamna etter kvart i Trondheim, først som student ved jazz-linja og sidan som musikar og som lektor ved same linja. Gaute bur på Nesodden, har si utdanning m.a. frå Berklee og arbeider hovedsakleg med tv- og filmmusikk.

FrODE GrYTTEN er forfattar og frå Odda. Mest kjend er han for romanen «Bikubesong» frå 1999. Denne fekk også stor suksess dramatisert til teaterfram- syning på Det Norske Teatret. Grytten har tidlegare arbeidd som kulturjournalist i Bergens Tidende og gjeve ut diktsamling, noveller, essaysamling, barne- bøker og romanar.

Med seg skal Frode Grytten ha musikar og forfattar PEDrO CArMONA-ALVArEz. Han er fødd i Chile og

bur i Bergen. Han er kjend frå m.a. Bergens-gruppa Sister Sonny og den kritikarroste romanen «rust» frå 2009. MOrTEN QVENILD på tangentar kjem frå Kongsberg og er ein mykje nytta musikar både som akkompagnatør og solist. Han samarbeider no med Solveig Slettahjell og er primus motor i bandet In The Country. OLE MOrTEN VåGAN er bassist frå Brønnøysund med base i Oslo. Mellom andre opp-drag er han m.a. å finne på sentral plass i banda The Deciders og Motif. Saman står dei no fram under namnet PFooOM.

nyheter, konsertkalender, anmeldelser, intervjuer - hold deg oppdatert på www.jazzinorge.no- startsiden for norsk jazz på nett

Det norSke Poesi & Satireorkester, Poesi & trekkspell og PFooom

Jan Erik Vold Dagfinn Nordbø Frode Grytten

Foto

: Han

s Jø

rgen

Bru

n

Foto

: Pål

Chr

iste

nsen

Foto

: Ulla

Mon

tan


18

Tekst: Jonas Forsang

titusenvis kjente ham som Alis fra Klovner i Kamp. I

jazzmiljøet var han bassisten som spilte i Shining og Jon Eberson Quartet. Nå, ti år etter forrige jazzutgivelse, kommer han ut med et prosjekt som oppsummerer alt han har drevet med musikalsk.Aslak Hartbergs nye prosjekt, «The Fuzz», har premi-ere under Oslo Jazzfestival 2012. Gjør klar til samplede trommer, massive synther og eksperimentell bassing, men aldri uten en solid forankring i catchy melodier.

To klare referanser peker seg ut når man hører musik-ken: Miles Davis og Kanye West.

Miles Davis-platen «Tutu» fra 1985 er en plate Hartberg alltid nevner i intervjuer. Der leker Miles Davis seg på det bunnsolide – men også svært moderne og programmerte – kompet til Markus Miller.

Den alltid grenseoverskridende hip hoperen Kanye West er også tydelig tilstede i Hartbergs nye prosjekt.

Med sine elleville programmeringer, dansbare trom-mer og uredde lek med fy-fy elementer som auto tune og svulstige 80-tallslyder, er også West en tydelig inspirasjonskilde for prosjektet. Konserten på Mono vil med andre ord bli en opplevelse av lyder og effekter man sjelden hører på jazzfestivaler.

Aslak Hartberg er komponist og forfatter i tillegg til rapper og bassist. Han har vunnet Spellemannspriser med både Klovner i Kamp og rockebandet Yoga Fire. Han har også vunnet Alarm-prisen med Shining, TONOs Edvard-pris og pris for beste filmmusikk ved Kosmorama Trondheim internasjonale filmfestival 2008. Filmer som han har komponert musikken til er blant annet «Kompani Orheim», «I et speil i en gåte», «Keeper’n til Liverpool» og «Tatt av kvinnen», samt den danske serien «Pagten».

Med seg på scenen denne kvelden har Hartberg Gunnar Halle, Bugge Wesseltoft og Karpe Diem-trommeslager Frode Eggum.

østerdals-musikkTekst: Sølvi Westvang

I 1975 samlet trompetist Torgrim Sollid fra Eidskog i Hedmark et knippe av datidens mest profilerte jazzmusikere og skrev seg inn i norsk musikkhistorie med platen «østerdalsmusikk». I år skjer det igjen.

Musikk i Hedmark har samlet noen av dagens mest profilerte jazzmusikere, alle fra Innlandet, og med Torgrim Sollid i spissen, og magien fra 1975 hentes frem igjen.

Torgrim Sollid og resten av ensemblet tok den gang utgangspunkt i Ole Mørk Sandviks (1875–1976) nedteg-nelser av musikken fra østerdalen og ga denne musik-ken en ny og moderne tonedrakt. I tillegg til Sollid er blant annet Knut riisnæs og Jan Garbarek med på innspillingen fra 1975. Platen er siden blitt stående som en kultklassiker. Prosjektet føyde seg pent inn i en internasjonal utvikling, fäbodjazz eller folkjazz, og markerte her i landet starten på en ny retning innen jazzmusikken.

Da nettavisen Ballade i 2007 presenterte sin kanon over norske jazzutgivelser havnet «østerdalsmusikk» på 20. plass og var den eneste utgivelsen på listen som kun er tilgjengelig på vinyl.

I tillegg til Torgim Sollid på trompet består dagens besetning av Guro Gravem Johansen og Margrete Nordmoen på vokal, Morten Halle på saksofon, Jørn Halbakken på fele, Sigrun Eng på cello, Tom Steinar Lund på gitar, Helge Lien på piano, Sigurd Hole på bass og Birger Mistereggen på trommer.

Prosjektet østerdalsmusikk ble fremført to ganger i mars i år, og konsertene på Terningen Arena i Elverum under Grundsetmartn og i Stadsteatern i Falun var en suksess. I august kan publikum oppleve konserten i Kulturkirken Jakob under Oslo Jazzfestival 2012.

tHe FuzzAslak Hartberg

Foto

: Per

Hei

mly

Foto

: Kris

toff

er K

umar

, Mus

ikk

i Hed

mar

k


19


S jelden har et band tatt publikum i nakkeskinnet

og ristet så kraftig løs som da Get The Blessing entret den britiske jazzscenen på begyn-nelsen av 2000-tallet. Med musikk som har sitt utspring i rockens energi og jazzens improvisasjon, er denne kvar-tetten et av de mest spen-nende bandene på dagens britiske livescene.

Get The Blessing springer ut fra trip hop-bandet Portishead. Kvartetten ble dannet på slutten av 1990-tallet da bassist Jim Barr og trommeslager Clive Deamer fra dette legendariske Bristol-baserte bandet slo seg sammen med horn- og elektronikaduoen Jake McMurchie og Pete Judge.

– Det er egentlig ganske lenge siden vi startet opp. Det var helt tilbake i 1999. Vi ønsket å spille noe som var helt åpent og fritt. Clive og jeg hadde vært på turne med Portishead i over ett år, og vi trengte å gjøre

noe som var helt annerledes, forteller bassist Jim Barr.

– Det er rett og slett gleden ved å spille sammen som holder oss gående. Vi elsker å spille sammen, legger han til.

Barr deler kjærligheten til Ornette Colemans musikk og interessen for band som Tortoise og Blondie med Deamer, McMurchie og Judge, og det var denne felles musikalske plattformen som dannet utgangspunktet for etableringen av Get The Blessing.

– Vi hadde jo alle spilt en god del, så vi startet med å velge ut en hel haug med Ornette Coleman- og Don Cherry-låter. Og så var vi i gang.

Hittil har Get The Blessing gitt ut tre album, og debutalbumet «All Is Yes» fra 2008 ble kåret til årets beste album av BBC Jazz Awards.

– I begynnelsen spilte vi sjelden ute. Vi var for ambisiøse. Vi bare spilte sammen, dro ut sammen og spiste marokkansk mat. Det gikk mange år før vi spilte noe inn sammen. Og så, etter ca. åtte år, begynte vi å skrive låter, men det første albumet var nærmest et uhell. Og så, nærmest ved en tilfeldighet, ble «All Is Yes» gitt ut på Candid records. Og så vant vi jo en BBC-pris. Også det ved en tilfeldighet!

I 2010 slapp de oppfølgeren «Bugs In Amber», og denne våren kom «OCDC». Forkortelsen OCDC benyt-tes mye på engelsk og brukes blant annet som for-kortelse for Obsessive-Compulsive Disorder Complex

eller tvangslidelser på norsk. Det kan jo passe ganske bra, men undertegnede kan ikke bekrefte at det er dette tittelen henspiller på.

– Da vi spilte inn «OCDC», hadde vi egent-lig bare et konkret mål. Vi ønsket å lage et album som var bedre enn det forrige. Vi snakket om å lage noe som skulle bli vakrere, men vi var ikke sikre på hvordan vi skulle få det til, sier Barr.

– Vi tok oss helt klart mer bry med melodi-ene denne gangen, og forhåpentlig kommer dette frem. Vi tok oss også mer bry med selve innspillingen. Vi prøvde rett og slett hardere.

Dette postpunkbandets musikk blir aldri forutsigbar. Get The Blessing erter, overrasker, skremmer, lindrer og løfter lytteren, og det er store mengder energi i musikken.

– å skrive nye låter er alltid veldig spen-nende fordi vi skriver låtene sammen alle fire. Og vi blir alltid overrasket over resultatet.

Inspirasjonskildene er mange, og artister som Steve riech, ACDC, Charles Mingus og Lalo Schiffrin, Kings Of Leon, Kraftwerk, Miles Davis, DJ Shadow, Burial og Bernard Hermann er blant bandets favoritter.

– Vi er veldig glad i bra rock. Vi er veldig glad i bra, sjelfull jazz. Vi elsker minimalis-tisk musikk, og noe som vi virkelig elsker, er bra filmmusikk.

– Store deler av vår musikk er satt sammen med referanser til filmer eller imaginære filmer. Når vi skriver, snakker vi mye om hvilken filmscene låten som vi holder på med, passer til. Og vi prøver å gjøre ting veldige visuelle når vi er i studio, som om vi spiller inn en film.

Get The Blessing er et av flere band som har markert seg på den britiske jazzscenen de siste årene, og publikum her hjemme har etter hvert stiftet bekjent-skap med noen av disse bandene som for eksempel Empirical som spilte på Oslo Jazzfestival i 2008.

– Det har kommet mange band i løpet av de siste årene, men det dreier i stor grad om kollektiv med musikere fremfor band med solister og sidemenn. Jeg tenker på band som Polar Bear, Acoustic Ladyland, TrioVD, Portico Quartet og Neil Cowley Trio, sier Barr.

– Disse bandene tilnærmer seg musikken og samspillet som et kollektiv. Jeg synes dette ofte gjør ting mye mer interessante enn med den mer vanlig jazztilnærmingen. Det er mer forpliktende og mer sjelfullt.

Dette er andre gang Get The Blessing spiller i Oslo, men besetningen er noe endret for anledningen. Goldfrapps trommeslager Daisy Palmer er vikar for Clive Deamer på denne konserten fordi Deamer er på turné med radiohead.

Og Jim Barr avsluttet mailen han skrev til meg med følgende ord:

– We are very much looking forward to coming back to Oslo. It’s been too long! Norway is a very beautiful country, and the people really seem to have a real connec-tion with jazz, and new jazz especially. See you soon!

PortiSHeaD jazz

Get The Blessing

Foto

: Nai

m L

abel


20

Tekst: Frank Savoia Sand¿ y/Lise Gulbransen

Polens Marcin Wasilewski Trio er en ung og energisk

jazztrio med trompetisten Tomasz Stanko som mentor og venn. Trioen er godt plas-sert på Europas jazzkart, og i august gjester de Oslo Jazzfestival for første gang.

ECM-stjernene Marcin Wasilewski, Slawomir Kurkiewicz og Michal Miskiewicz har spilt sammen siden tenårene. På 1990-tallet ga disse tre musikerne ut flere album i Polen under navnet Simple Acoustic Trio og ble etter hvert oppdaget av Tomasz Stanko. Han hanket dem inn som komp og løftet dem opp på den internasjonale jazzscenen.

SAMMEN SIDEN TENårENEMarcin Wasilewski har vært opptatt av musikk siden barndommen og begynte å spille piano i syvårsalderen. Som 13-åring oppdaget han og fordypet seg i jazz, og han studerte klassisk musikk på videregående skole.

Som skoleelev ved Koszalin High School of Music begynte Marcin Wasilewski å spille jazz sammen med skolekamerat og bassist Slawomir Kurkiewicz, og i 1993 slo de seg sammen med trommeslager Michal Miskiewicz. Sammen dannet de Simple Acoustic Trio som gjorde stor suksess i hjemlandet.

TOMASz STANKOEtter en rekke album under navnet Simple Acoustic Trio, ble Marcin Wasilewski og hans medmusikere opp-daget av Tomasz Stanko, og det var gjennom Stankos ECM-innspilling «Soul of Things» fra 2002 at resten av verden først fikk et glimt av kapasiteten til Wasilewski, Kurkiewicz og Miskiewicz.

I årene som fulgte turnerte trioen mye med Stanko og spilte en meget sentral rolle på innspillingene av hans «Suspended Night» og «Lontano» på midten av 2000-tallet.

UT På EGENHåNDEtter tre album med Stanko, tok Wasilewski, Kurkiewicz og Miskiewicz et nytt steg på egenhånd. Som Marcin Wasilewski Trio debuterte de på ECM med albumet «Trio» i 2005. Denne utgivelsen ble fulgt opp av «January» i 2007, og i fjor kom trioens tredje ECM-album som har fått navnet «Faithful» etter Ornette Colemans låt.

«January» plasserte Marcin Wasilewski Trio i det øverste sjiktet blant moderne jazzgrupper. Wasilewski kaster seg uredd over komposisjoner av storheter som Gary Peacock og Carla Bley, og selv om han helt klart fører an, er trioen utvilsomt et kollektiv av likemenn.

På «Faithful» hever dette bandet seg nok et hakk og fremstår som en frisk og moden pianotrio. Albumet har flere egenkomponerte låter enn de to foregående, og musikken er ekspressiv, men har samtidig mye rom for refleksjon.

ETTErTrAKTETMarcin Wasilewski Trio er i dag godt etablert på den europeiske jazzscenen og har en tydelig identitet som er i stadig utvikling. Dette er en energisk og iderik trio, og musikerne har vekket oppmerksomheten til langt flere enn landsmann Tomasz Stanko.

Marcin Wasilewski og Slawomir Kurkiewicz har blant annet samarbeidet med Manu Katché på albumene «Neighbourhood» og «Playground», og i fjor ble Wasilewski medlem av vår egen Arild Andersens nye europeiske kvintett og kan dermed også oppleves sammen med Arild Andersen Quintet lørdag under årets festival.

«I hele historien av polsk jazzhar vi aldri hatt et band som dette. De blir bare bedre og bedre.»Tomasz Stanko om Marcin Wasilewski Trio

ung PolSk trioFo

to: T

omas

z S

ikor

a

www.opel.noDrivstofforbruk (kombinert og belastet) 1,2 l / 100 km; CO 2 -utslipp (kombinert og belastet) 27 g/km; elektrisk energiforbruk (batterimodus)16,9 kWt / 100 km (i henhold til R (EF) nr. 715/2007). Bilen kan være avbildet med tilleggsutstyr. Importør Opel Norge AS.

PIONEREN ER ALLTID FØRST UTE.Bringer elektrisiteten lenger. Årets bil 2012.

Nye AMPERA


22


Det britiske kunstrockbandet Sweet Billy Pilgrim er for tiden aktuelle med albumet «Crown And Treaty» som er blitt skrytt opp i skyene av britisk musikk-presse, og i august kommer kvartetten til Oslo for å spille på Oslo Jazzfestival 2012.

Sweet Billy Pilgrim var opprinnelig en trio bestående av vokalist og gitarist Tim Elsenberg, bassist og banjo- spiller Anthony Bishop og trommeslager Alistair Hamer. Trioen ble en kvartett da vokalist, gitarist og skuespiller, Jana Carpenter, ble medlem av bandet i 2010.

Elsenberg, Bishop og Hamer gikk på skolen sammen og var medlemmer av bandet Cordisto, men da dette bandet ble avviklet, dannet de Sweet Billy Pilgrim i 2003. Navnet er hentet fra Kurt Vonneguts roman «Slaughterhouse-Five», eller «Slaktehus-5» på norsk, som handler om den amerikanske soldaten Billy Pilgrim som befinner seg i Dresden under andre verdenskrig.

Hittil har Sweet Billy Pilgrim gitt ut tre album, og de er utvilsomt kritikerfavoritter i Storbritannia hyllet av blant annet Mojo Magazine og NME så vel som The Sunday Times og The Observer, og veien dit har gått 100 prosent i egen regi.

Etter gjentatte avslag fra diverse plateselskap, bestemte Elsenberg, Bishop og Hamer seg for å ta ting i egne hender. De installerte seg med en Power Book i et hageskur, og i 2004 kom singelen «Experience» på Luxor Purchase som er deres eget selskap. Denne ble etterfulgt av flere singler og EPer, og i 2005 kom debutalbumet «We Just Did What Happened and No One Came». I 2009 kom oppfølgeren «Twice Born Men» som ble nominert til den prestisjetunge britiske musikkprisen Mercury Prize.

I april slapp Sweet Billy Pilgrim «Crown And Treaty». Dette er et album hjemsøkt av britisk historie og proppfullt av innovative arrangementer. Også denne innspillingen er utgitt på Luxor Purchase og er i stor grad hjemmelagd, men denne gangen har bandet flyt-tet fra skuret i hagen til Tim Elsenbergs hus på landet, og de akustiske trommene er spilt inn i studio. I tillegg til å gjøre rent bord blant britiske kritikere, fikk dette albumet nylig terningkast fem og ble utropt til en fremtidig kultklassiker i Aftenposten.

Sweet Billy Pilgrim leverer vital og tidsriktig musikk uten sjangerforpliktelser, og Tim Elsenbergs skjøre stemme preger bandets musikk. Han minner litt om David Byrne og Elbows Guy Garvey, og man kan i til-legg trekke frem referanser som radiohead, Wilco, Beach Boys, Eagles og Steely Dan, men Sweet Billy Pilgrim er først og fremst seg selv.

Under Oslo Jazzfestival 2012 skal Sweet Billy Pilgrim spille på Parkteatret, og bandets besetningen utvides med to musikere for anledningen.

PaPPaen


Oscar Danielson har ikke vært på VG-lista, og det er ikke mange nordmenn som vet hvem han er, men han dukker stadig oftere opp på program-met til norske festivaler, og i august står Oslo Jazzfestival for tur.

Visesanger, gitarist og forfatter Oscar Danielson skriver vakre og melankolske tekster med humor og sjel, og setter disse til fengende musikk i et perfekt visesanglandskap. Låtene hans er små gjenkjennelige univers fylt med historier om hverdagsliv som utfolder seg akkompagnert av svært fine melodier.

Stockholmsgutten Oscar Danielson er født i 1971 og utdannet gitarpedagog. Han har gitt ut seks album og tre bøker. Han bokdebuterte i 2002 med «Siljans konditori» og platedebuterte i 1996 med «Schysst & populär».

Ved siden av artist- og forfatterkarrieren er Danielson også platedirektør for Vesper Skivbolag, samt kom-ponist med musikken til flere tv- og radioprogram på samvittigheten. Dessuten holder han gjerne låtskriver- kurs, og denne sommeren inviterer han til kurs for ungdom i juli. Sjekk nettsiden hans for detaljer.

I 2011 slapp Oscar Danielson to album. Barneplaten «Det kostar på att vara barn» vant en svensk Grammis mens «Stockholm i mitt hjärta» fikk en svært god mot-takelse både hjemme i Sverige og her i Norge. Låtene «Pappan» og «Besvärjelse» fra sistnevnte album har fått mye velfortjent oppmerksomhet i løpet av det siste året.

Det var Bjørn Eidsvåg som introduserte Oscar Danielson til publikum i Norge. Han ble kjent her på berget etter en sommerturné med Eidsvåg i 2006, og siden har Danielson vært fast gjest på disse turnéene.

Oscar Danielson spiller sammen med en rekke av Stockholms fremste musikere, og han tar med seg pianist David Nyström og bassist Daniel Bingert til Oslo Jazzfestival.

Oscar Danielson

Sweet Billy Pilgrim

Fra HageSkur til HuS P� lanDet

Foto

: Dav

id H

indl

ey

Fot

o: A

ndré

Løy

ning


23


Sunna Gunnlaugs har et ben godt plantet på hver side av Atlanterhavet. Hun bygger bro mellom amerikansk og euro-peisk jazz og nevner like gjerne Bill Evans og Keith Jarrett som Bobo Stenson og Jon Balke som sine inspirasjonskilder. Når Sunna Gunnlaugs kommer til Oslo Jazzfestival, har hun med seg en diskografi som inkluderer syv album i eget navn, samt mange års erfaring fra New Yorks jazzscene så vel som en aldri så liten stjernestatus på Islands jazzscene.

– Det er så utrolig mye kreati-vitet på Island, og den kreative sektoren er ganske stor. Dette er veldig oppmuntrende for alle som ønsker å velge kunstnerlivet som levevei. Når det skjer så mye rundt deg, nøler du ikke, for-teller Sunna Gunnlaugs om opp-veksten på Island og fortsetter:

– På Island er musikkstudier like vanlig som å spille fotball, og musikk går som en rød tråd gjennom årene i barnehagen og på skolen. Dette er svært verdifullt.

Sunna Gunnlaugs vokste opp like utenfor reykjavik og spilte orgel etter påtrykk fra sin mor. Etter hvert begynte hun å spille piano, og da hun som tenåring fikk «You’re Gonna Hear From Me» med Bill Evans Trio i gave, var hun solgt. Moderne jazz fortrengte pop- musikken og Johan Strauss.

I 1993 dro Sunna Gunnlaugs til USA for å studere musikk ved William Paterson College. Her fordypet hun seg i jazzens standardlåter og studerte jazzens mestere, og en kort biltur unna lå Manhattan.

New Yorks mange jazzklubber var et overflødighets-horn av inspirasjon, og etter eksamen i 1996, bestemte hun seg for å bli i New York. Hun flyttet til Brooklyn og spilte inn debutplaten «Far Far Away» sammen med bassist Dan Fabricatore og trommeslager Scott McLemore. Selv forteller hun gjerne om tiden i New York:

– Jeg bodde 12 år i New York, og disse årene hadde en meget stor påvirkning på meg. Jeg dro dit fast bestemt på å fullføre studiene i løpet av tre år og reise hjem for å undervise, men slik ble det ikke.

– Jeg bodde jo utenfor New York, og alle jazzens største navn var innen rekke-vidde. De spilte på byens mange små

klubber. Energien jeg følte i disse omgivelsene var helt enorm, og jeg følte et sterkt behov for å bli en del av det. Musikerne rundt meg booket egne spillejobber, så jeg begynte å gjøre det samme.

– Alle skrev musikk, og vi spilte sammen hver eneste dag. Musikk var selve livsfokuset, og det var et perfekt sted å utvikle seg som musiker.

– Det var så enkelt å ringe musikere som man kanskje ellers tenkte at var utenfor rekkevidde, og det var sånn jeg fikk gleden av å spille med musikere som Dennis Irwin, Ben Street og Drew Gress som spiller på tre av mine album.

Over tid skiftet Sunna Gunnlaugs fokus og begynte å spille stadig mer egenkomponert musikk. Hun fikk spillejobber på steder som Cornelia Street Cafe og Knitting Factory og fikk positiv omtale i en rekke ame-rikanske jazzpublikasjoner.

Men musikken Gunnlaugs skrev trengte flere stem-mer, og mot slutten av 1990-tallet dannet hun en kvartett med saksofonist Tony Malaby og bassist Drew Gress i tillegg til Scott McLemore på trommer. Dette resulterte i andrealbumet «Mindful» og folkemusikk-baserte «Songs from Iceland» som først kom ut ti år senere. I årene som fulgte spilte hun inn en rekke album med forskjellige New York-basert musikere

inkludert vår egen Eivind Opsvik, til stor begeistring blant publikum så vel som kritikere.

I dag bor Sunna Gunnlaugs hjemme på Island, og hennes nyeste album «Long Pair Bond» kom høsten 2011. Her har hun med seg Thorgrimur Jonsson på bass og ektemann Scott McLemore på trommer.

– Jeg skrev musikken på «Long Pair Bond» etter at jeg hadde flyttet tilbake til Island. Jeg opplever at denne platen skiller seg ut fra mine tidligere innspil-linger. Det er mer plass og ro på Island, og dette kommer frem i musikken. Og etter mange år med saksofonister som Tony Malaby, Loren Stillman og Ohad Talmor, er det fint å komme tilbake til trioformatet. Pianoet spiller en mer sentral rolle på denne utgivelsen, og samspillet med de andre musikerne er mer delikat.

– Vi har vært veldig heldige. «Long Pair Bond» har fått mange gode anmeldel-ser over hele verden, og dette er svært tilfredsstillende. Det åpner også opp nye muligheter for oss, som for eksem-pel denne sommerens turné i USA.

Musikken til Sunna Gunlaugs er sterkt forankret i hennes islandske røtter, men hun har også hentet mye inspirasjon fra årene i New York.

– Jeg er en stor fan av melodier, og melodiene jeg skriver er nok inspirert av folkemusikkelementene i musik-ken som jeg vokste opp med. Men også Beatles, Kool and the Gang og en hel del andre ting har inspirert meg.

I anledning Oslo Jazzfestival 2012 utvider Sunna Gunnlaugs nok en gang trioen sin til en kvartett, og denne gangen er det Tore Brunborg som trer inn i saksofonistrollen. Gunnlaugs er meget begeistret for Brunborg som musiker:

– Da jeg traff Scott hørte han en god del på Masqualero, og da vi flyttet tilbake til Island, tenkte jeg at det ville være stilig å prøve å få kontakt med Tore Brunborg, så jeg spurte Eivind Opsvik om å sette meg i kontakt med ham.

– Jeg liker den skandinaviske tilnær-mingen til jazz. Samtidig er jeg en stor fan av det melodiøse, og Tore er en veldig melodiøs og tilbakelent musi-ker. Jeg inviterte ham til Island ved to forskjellige anledninger, og det var så spennende å oppleve ham i egen person. Tore passet perfekt til min musikk, og han var en nytelse å spille med. Jeg gleder meg veldig til å spille med ham igjen.

– Jeg tror New Yorks intensitet har tilført musikken min intensitet.Sunna Gunnlaugs

Sunna gunnlaugS

Sunna Gunnlaugs

Foto

: Hör

ður S

vein

sson


24

Tekst: Martin Taxt

Trondheim Jazzorkester er et av de viktigste og mest krea-tive jazzensemblene i Norge og har sin opprinnelse fra den anerkjente jazzlinjen på NTNU. Orkesteret administreres av Midtnorsk jazzsenter som initierer og organiserer orkesterets nye prosjekter.

Siden debuten i 2000, har Trondheim Jazzorkester (TJO) gjennomført et stort antall spennende pro-duksjoner med norske og internasjonale profiler. Orkesteret har ingen faste medlemmer, men benytter seg av en stor gruppe frilansmusikere som hoved-sakelig har tilknytning til Trondheim, men også en rekke andre nasjonale og internasjonale musikere har bidratt gjennom årenes løp. På denne måten foran-dres orkesterets instrumentasjon og størrelse fra prosjekt til prosjekt, og dette gir igjen rom for en stor bredde i repertoar og en unik evne til nyskaping.

EN FLYING STArTTJOs første konsert fant sted under Moldejazz i 2000. Pianist, komponist og arrangør Erlend Skomsvoll hadde arrangert flere av Chick Coreas mest kjente låter for det nyetablerte orkesteret. I samspill med den legendariske amerikanske pianisten gjorde de en fantastisk opptreden som ble omtalt som «mirakel-konserten» av Dagbladets Terje Mosnes.

Suksessen førte til at orkesteret fikk en flying start, og året etter overbeviste de nok en gang med et nytt samarbeidsprosjekt i regi av Skomsvoll. Denne gang med Pat Metheny som solist. I årene som fulgte tur-nerte TJO med både Corea- og Metheny-prosjektene i Norge. Chick Corea-prosjektet ble også invitert til New York (2005) og Tokyo (2006).

SKOMSVOLL OG HEGDALErlend Skomsvoll har vært en viktig figur for TJO helt siden etableringen av ensemblet i 2000. Fra 2000 til 2002 jobbet Skomsvoll fast som TJOs kunstneriske leder. Deretter tok Eirik Hegdal over, og han ble sit-tende til 2005.

Både Skomsvoll og Hegdal er fortsatt svært viktige personer for Trondheim Jazzorkester. I perioden 2010–2011 satt begge som kunstneriske ledere i orkesteret. Fra 2012 og ut 2013 er det Hegdal alene som har denne stillingen. Begge to har produsert en rekke spennende prosjekter for TJO. Hegdal med prosjektene «We Are, Wood & Water, Triads and More» og den siste i rekken som har fått navnet «Sidewalk Comedy». Skomsvoll på sin side har levert de allerede nevnte Corea- og Metheny-prosjektene, samt bestil-lingsverket «What if? (A counterfactual fairytale)» og hans tolkninger av klassiske mesterverk på Trondheim Kammermusikkfestival i 2011.

FESTIVALEr OG BESTILLINGSVErKI tillegg til Erlend Skomsvoll og Eirik Hegdals prosjek-ter har en rekke andre, hovedsakelig norske, kompo-nister skrevet verker for TJO.

Moldejazz har vært en viktig arena, og hvert år siden 2000 har Trondheim Jazzorkester presentert nye pro-sjekter under festivalen.

I 2008 introduserte Midtnorsk Jazzsenter, Moldejazz og Sparebank1 SMN Jazztipendiatet som er Norges største stipend for jazzmusikere. Prisen innebærer et bestillingsverk for Trondheim Jazzorkester og Moldejazz. Vinnerne her siden 2008 er Kobert, Kim Myhr, Magic Pocket, Stian Westerhus og Marius Neset.

Også festivaler som Vossajazz, Jazzfest i Trondheim og Kongsberg Jazzfestival har bestilt nye verk av Trondheim Jazzorkester. Noen eksempler på dette er Sofia Jernberg og Olav Luksengård Mjelvas bestillingsverk til Vossajazz 2012, øyvind Brækkes «Migration» som ble bestilt av Jazzfest og senere utgitt på MNJ records og Skomsvolls «What if?» bestilt av Kongsberg Jazzfestival i 2006. Summen av alle disse produksjonene har vært essensiell for TJOs utvikling som et ensemble med stor sjangerbredde.

ET INTErNASJONALT ENSEMBLESuksessen med Chick Corea førte til stor

oppmerksomhet i utlandet, og TJO toppet plakatene både på IAJE-festivalen i New York i 2005, og på Tokyo Jazz Festival i 2006.

I 2011 turnerte TJO for første gang i Europa med Eirik Hegdal og Joshua redman i Tyskland og østerrike. I april 2012 representerte orkesteret Norge på Jazzahead i Bremen. Andre internasjonale opptre-dener inkluderer blant annet TJO & Kim Myhr på Victoriaville-festivalen i Canada i mai 2010.

«rIPPLES, rAPPLES AND DISBELIEF»I 2010 var det Stian Westerhus som stakk av med det prestisjefylte stipendiatet, og han kvitterte med et forrykende show i kulturhuset i Molde. 2000 sorte bal-longer fylte taket, og sammen med åtte strober, flere røykmaskiner og ikke minst den suggererende musik-ken, ble det «en storartet forestilling» som Jazznytt skrev i sin anmeldelse av konserten.

Stian Westerhus er en av landets mest kompromis-sløse og fasinerende musikere. Med sin uttrykksfulle spillestil har han utviklet et meget særegent uttrykk på tvers av sjangre. John Kelman i All About Jazz har

tronDHeimJazzorkeSter«riPPleS, raPPleS anD DiSBelieF»

Stian Westerhus

+

Foto

: Anj

a E.

Bas

ma


25

uttrykt at Westerhus er en av de viktigste nye stem-mene i Norge i dag. I tillegg til å ha beina godt plantet i band som PUMA, Monolithic, Nils Petter Molvær Group og Endresen/Westerhus, har Stian Westerhus gitt ut to soloalbum.

Stian Westerhus´ versjon av Trondheim Jazzorkester minner lite om et tradisjonelt jazzorkester. Med utgangspunkt i den kritikerroste platen «Pitch Black Star Spangled» skrev Westerhus ny musikk til en besetning som passet den sønderslitte blandingen av sjangre Westerhus beveger seg innenfor. Denne

versjonen av Trondheim Jazzorkester åpner opp for en annen verden av orkestral musikk der grensene for estetikk og sjangre forlengst er glemt, og Stian Westerhus´ mørke komposisjoner kommer til liv ved hjelp av et stjernelag av norske musikere.

– Jeg ser frem til å vise frem dette verket for Oslo-publikummet i august, sier Stian Westerhus.

Han forteller også at det sannsynligvis vil bli flere konserter i 2013, og da kanskje først og fremst i

utlandet. Han ser heller ikke bort fra at «ripples, rapples and Disbelief» blir å finne i albumformat i løpet av et års tid.

StianWeSterHuS

«riPPleS, raPPleS anD DiSBelieF»

Fra urfremføringen under Moldejazz i 2011

+

Foto

: Ken

neth

Sta

urse

t Fån

e


26

MANDAG 13. AUGUST

14.00 Friends of Big Chief r/T/S Saras Telt GrATIS

18.00 Jazz i Operaen: Kurt Ellling med Kaba Orchestra MO/MADen Norske Opera & Ballett Billetter: www.operaen.no / 21422121

20.00 Jon Cowherd Mercy Project med Steve Cardenas/John Patitucci/Brian Blade MONasjonal jazzscene Victoria 275,-

22.00 Dhruv (India) VAHerr Nilsen 180,-

TIrSDAG 14. AUGUST

14.00 Hot N Spicy r/T/S Saras Telt GrATIS

19.00 The Brazz Brothers VAOslo domkirke 275,-

19.30 Tord Gustavsen Kvartett møter Susanna Wallumrød MOKulturkirken Jakob 240,-

20.00 Get The Blessing MONasjonal jazzscene Victoria 240,-

21.00 Bodil Niska Kvartett med Liane Carroll MATeaterkjeller’n 240,-

21.00 Christiania 12 r/T/SNew Orleans restaurant 240,-

21.30 Madeleine Peyroux VASentrum Scene 325,-

22.00 Pixel MO Herr Nilsen 180,-

22.00 The Deciders Fredrik Ljungkvist/Rudi Mahall/Axel Dörner/Ole Morten Vågan/Jon Fält MOMono 180,-

ONSDAG 15. AUGUST

14.00 Romsås Storband med Jørn Erik Ahlsen MOSaras Telt GrATIS

17.00 Young Star Japan: Sapporo Junior Jazz Orchestra VAStatkraftscenen GrATIS

19.00 Magnolia Jazzband med Topsy Chapman/Arquette Vappie/Jolynda Phillips r/T/SOslo domkirke 275,-

19.30 Bugge Wesseltoft solo MOUniversitetets aula 350,-

19.30 ØsterdalsmusikkGuro Gravem Johansen/Margrete Nordmoen/Morten Halle/Torgrim Sollid/Jørn Halbakken/Sigrun Eng/Tom Lund/Helge Lien/Sigurd Hole/Birger Mistereggen VAKulturkirken Jakob 240,-

20.00 TBANasjonal jazzscene Victoria

21.00 Bodil Niska Kvartett med Liane Carroll MATeaterkjeller’n 240,-

21.00 Fats Waller Project Børre Frydenlund/Georg Reiss/Ketil Sæthre/David Arthur Skinner/Svein Aarbostad/Bjørn Olufsen r/T/SNew Orleans restaurant 240,-

21.30 Oscar Danielson VAParkteatret 240,-

22.00 Sunna Gunnlaugs med Tore Brunborg MO Herr Nilsen 180,-

22.00 Goran Kajfes Subtropic Arkestra MOMono 180,-

22.30 Det Norske Poesi & Satireorkester Dagfinn Nordbø/Vigleik Storaas/Gaute Storaas VABikuben 180,-

23.59 Nattjazz med jam: Bjørn Vidar Solli Trio VA Teaterkjeller’n 50,- BILL. KUN I DørA

TOrSDAG 16. AUGUST

14.00 Django Novo r/T/SSaras Telt GrATIS

17.00 Young Star VAStatkraftscenen GrATIS

18.00 Showcase for unge talenter VAStatkraftscenen GrATIS

18.00 Solveig Slettahjell/ Gregory Porter

Kringkastingsorkestret MO/MAOperataket 275,-

20.00 Minnekonsert for Totti BerghLaila Dalseth/Knut Riisnæs/

Dave Edge/Petter Wettre/Frode Nymo med

Per Husby Trio MANasjonal jazzscene Victoria 240,-

21.00 Solid HarmonyTopsy Chapman/Arquette Vappie/Jolynda Phillips med trio MATeaterkjeller’n 240,-

21.00 Kustbandet r/T/SNew Orleans restaurant 240,-

21.30 Trondheim Jazzorkester med Stian Westerhus MOParkteatret 240,-

22.00 Susanne Fuhr Kvintett MAHerr Nilsen 180,-

22.00 The FuzzGunnar Halle/Bugge Wesseltoft/Aslak Hartberg/Frode Eggum MO/ELMono 180,-

22.30 Poesi & trekkspell: Jan Erik Vold/Alfred Janson VABikuben 180,-

23.59 Nattjazz med jam: Bjørn Vidar Solli VA Teaterkjeller’n 50,- BILL. KUN I DørA

FrEDAG 17. AUGUST

13.00 Gateparade r/T/SKarl Johan til Spikersuppa GrATIS

14.00 Barnekonsert: Klangbein VABikuben 50,- BILL. KUN I DørA

14.00 Stokstad/Jensen Tradband r/T/SSaras Telt GrATIS

17.00 Young Star VAStatkraftscenen GrATIS


18.00 Marcin Wasilewski Trio MONasjonal jazzscene Victoria 240,-

19.00 Ståle Storløkken solo/Snah solo VAOslo domkirke 275,-

19.30 Karin Krog/Bengt Hallberg MO/MAUniversitetets aula 350,-

20.00 Det Norske Blåseensemble med Ragnhild Furebotten VAriksscenen 240,-

21.00 The Real Thing VA Teaterkjeller’n 240,-

21.00 Union Rhythm Kings med Mattias Seuffert/Børre Frydenlund r/T/S New Orleans restaurant 240,-

21.30 Sweet Billy Pilgrim VAParkteatret 240,-

22.00 Gregory Porter med band MONasjonal jazzscene Victoria 240,-

22.00 Elisabeth Lid Trøen Kvartett Erlend Slettevoll/Steinar Raknes/Erik Nylander MOHerr Nilsen 180,-

22.30 PFooOM Frode Grytten/Pedro Carmona-Alvarez/Morten Qvenild/Ole Morten Vågan VABikuben 180,-

23.59 Nattjazz med jam: Michael Bloch Trio VA Teaterkjeller’n 50,- BILL. KUN I DørA

LørDAG 18. AUGUST

12.00 Barnekonsert VABikuben 50,- BILL. KUN I DørA

13.00 Gateparade r/T/SKarl Johan til Spikersuppa GrATIS

14.00 Polizeiorchester Hamburg VASaras Telt GrATIS

14.00 Young Star Seminar 2012 VAStatkraftscenen GrATIS

15.00 Barnekonsert VABikuben 50,- BILL. KUN I DørA

16.00 Kasper Værnes Kvartett med Cameron Brown MO/MAHerr Nilsen 180,-


18.00 Statkrafts Young Star 2011 Anja Lauvdal: Skadedyr MONasjonal jazzscene Victoria 180,-

21.00 The Real Thing VA Teaterkjeller’n 240,-

21.00 Jazzin’ Babies r/T/SNew Orleans restaurant 240,-

22.00 Arild Andersen Quintet MONasjonal jazzscene Victoria 240,-

22.00 Peter King Quartet MAHerr Nilsen 180,-

23.59 Nattjazz med jam: Michael Bloch Trio VA Teaterkjeller’n 50,- BILL. KUN I DørA

BILLETTEr/DAGSKOrT

Se www.oslojazz.no eller www.billett service.no eller ring 815 33 133.

Billetter/kort kan kjøpes på www.billettservice.no eller bestilles på telefon 815 33 133 og hentes på Posten, Narvesen eller 7-Eleven.

Billetter/kort kan også kjøpes på postkontor, Narvesen-kiosker og 7-Eleven-butikker over hele landet.

Se www.operaen.no eller ring 21 42 21 21 for billet-ter til Den Norske Opera & Ballett.

I perioden 6. – 18. august kan billetter/kort hentes og kjøpes i billettluka ved Nasjonal jazzscene Victoria.

Ledige billetter selges i døren. NB! Publikum med forhåndskjøpte billetter/kort slippes inn først. Sitteplasser kan ikke garanteres.

Dagskort koster kr 550,- pr. dag. Kort er ikke gyldig i Den Norske Opera & Ballett. Kjøpte dagskort byttes i bånd i billettluka ved Nasjonal jazzscene Victoria i perioden 6. – 18. august.

Se www.oslojazz.no for informasjon om alders-grenser og tilgang for rullestolbrukere.

Fikk du beskjed om at konserten er utsolgt? Prøv likevel ved inngangen før konsertstart! Uavhentede billetter legges ut for salg i døra.

INFOrMASJON

APP: Last ned vår festivalapp på http://app.oslojazz.no.

Oppdatert programbrosjyre: Kommer i juli og distribueres over hele Oslo.

Hovedprogram: Kommer i begynnelsen av august og legges ut på festivalens spillesteder.

Internett: Se www.oslojazz.no for nyheter, oppdatert program, konkurranser m.m.

Følg festivalen på twitter.com/oslojazz og facebook.com/oslojazz.

Besøk: Oslo Jazzfestival har hovedkontor på Grand Hotel i perioden 10. – 18. august.

FESTIVALEFFEKTEr

T-skjorter, paraplyer, handlenett o.l. selges i Saras Telt i perioden 13. – 18. august.

åPNINGSTIDEr

Infobod8. – 12. august 12:00 – 18:0013. – 18. august 12:00 – 20:00

Billettluka ved Nasjonal jazzscene Victoria på Karl Johan6. – 12. august 12:00 – 18:0013. – 18. august 12:00 – 20:00

Hovedkontor på Grand Hotel10. – 18. august 10:00 – 20:00

EKSTrAKONSErT TONY BENNETT med gjest Antonia Bennett Onsdag 8. august kl. 19:30Den Norske Opera & BallettBilletter: www.operaen.no / 21422121

NB! DørENE åPNEr CA. 1 TIME Før SPILLESTArT. SENTrUM SCENE åPNEr 1 1/2 TIME Før SPILLESTArT.FOrBEHOLD OM ENDrINGEr OG TrYKKFEIL.

Billettavgift fra Billettservice kommer i tillegg til oppgitte billett- og kortpriser.

EL = ELECTrONICA MA = MAINSTrEAM MO = MODErN r/T/S = rAG/TrAD/SWINGVA = VArIOUS

SPILLESTEDEr

BikubenDen Norske Opera & BallettGrand HotelHerr NilsenKulturkirken JakobMonoNasjonal jazzscene VictoriaNew Orleans restaurantOslo domkirkeParkteatret sceneriksscenenSaras TeltStatkraftscenenSentrum SceneTeaterkjeller’nUniversitetets aula

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

Storgata

10

6

14

15

4

13

16

7

9

12

1

2

11

5

8

Stortinget

Akershusfestning

National-theatret

Jernbanetorget

Grønland

Thor

vald

Mey

ers

gate

Hausmanns gate

Karl Johans gate

3

Aker

sgat

a

Oslo Sentralstasjon


27

STATKrAFTer størst i Europa innen fornybar energi. Konsernet

produserer og utvikler vannkraft, vindkraft, gass-kraft og fjernvarme og er en betydelig aktør på de europeiske energibørsene. Konsernet hadde i 2011 en omsetning på 22 milliarder kroner. Statkraft har 3400 medarbeidere i mer enn 20 land. Sammen deler vi visjonen om å møte verdens behov for renere energi. www.statkraft.no

DAGSAVISEN er en seriøs, engasjert og uavhengig morgenavis som siden 1884 har satt fokus på de viktigste sakene

som berører samfunnet. Foruten å levere det daglige nyhetsbildet fra inn- og utland, gir vi dybdesaker om politikk, utenriks, kultur og sport, samt daglige tema-seksjoner om miljø- og klimaspørsmål, utdanning og arbeidsliv, musikk, film, litteratur, bil og transport, mat- og vinsider, reise og kulturliv. Avisen støtter en rekke kulturbegivenheter i Oslo-området. Vi ønsker å bidra til et rikt kulturliv, og våre lesere er også aktive brukere av byens kulturliv. www.dagsavisen.no

GrAND HOTEL tilhører Oslos mest eksklusive hoteller og har byens beste belig-genhet midt på Karl Johan. Våre værelser og suiter har unikt særpreg,

og fem restauranter og barer tilbyr alt fra lett lunsj til internasjonalt kjøkken i stjerneklasse. Møte-, bankett- og selskapsavdelingen tar hånd om arrangementer for grupper opp til 400 personer. I toppetasjen finner du vårt SPA senter med svømmebasseng, en solfylt ter-rasse og en verden av velvære i elegante omgivelser. www.grand.no

NSB AS er en av landets viktigste transport-bedrifter, og tog er et av de mest miljøvennlige og energieffektive

transportalternativene. En komfortabel og sosial reise er en god start på et vellykket arrangement, og ikke minst en behagelig avslutning. Enten du reiser kort med NSB lokaltog eller lengre med NSB regiontog, gir toget deg anledning til å lade opp før festivalen. Du slipper å tenke på parkering og kan reise effektivt og miljøvennlig til opplevelsene. Billetter kjøper du på www.nsb.no

MOBILE.NO er en kjede av bilforhandlere som selger kvalitetsmerket Opel. Vår oppgave er å gjøre deg fornøyd som kunde hos oss. Hos oss fokuseres det på kvalitet og profesjonalitet i alle

ledd. Det jobbes konstant for å møte kunden i hans/hennes hverdag og tilby løsninger som man blir for-nøyd med. Anleggene er bygget i tråd med de krav som er satt fra fabrikker og kunder. Vi fokuserer på salg av nye biler, brukte biler, salg av deler og utstyr, samt salg av verkstedtjenester, både mekanisk og lakk/skade. Velkommen til en unik opplevelse! Vi er der for deg! www.mobile.no

NOPA er en interesseorgani-sasjon for komponister

og forfattere av tekster til musikk. Navnet NOPA tok utgangspunkt i «norske populærautorer», da orga-nisasjonen ble stiftet i 1937 etter initiativ fra kjente slagerkomponister. I dag organiserer NOPA ca. 800 medlemmer, de fleste kjente komponister og sang-tekstforfattere. NOPA er en medlemsorganisasjon, og søsterorganisasjon av Norsk Komponistforening. NOPA arbeider med viktige opphavsrettslige spørs-mål, gir økonomisk støtte til sine medlemmers pro-sjekter, og utdeler priser og stipender. www.nopa.no

MFO Du vil få oppleve en rekke av MFOs mer enn 7300 medlemmer under Oslo Jazzfestival, og flere kan høres på øyafestivalen, Oslo Kammermusikk Festival, Oslo Internasjonale

Kirkemusikkfestival, Infernofestivalen og by:larm, samt i KOrK og på Den Norske Opera & Ballett. Vi treffes også som lærere i Oslo musikk- og kul-turskole og på Barratt Due musikkinstitutt, samt i videregående skole, på Norges musikkhøgskole og på Kunsthøgskolen i Oslo. Dette er noen av våre arbeids-plasser i Oslo. www.musikerorg.no

IMPrOBASEN er et ressurssenter for barn som vil lære å spille jazz. Vi tilbyr tjenester til jazzinteresserte over hele landet. De kan komme til oss, vi kan komme til dem. En

suksessfaktor har vært at undervisningen er fullsten-dig integrert i samspilltilbudet. Det du lærer indivi-duelt, blir fortløpende praktisert i bandsammenheng. Konseptet har vakt stor oppmerksomhet i norske fagmiljøer. Vi har også etablert Barnas Jazzhus som utvikler framføringskonsepter for unge jazzinteres-serte. www.improbasen.no

ISBrEer øverst på listen av naturlig mine-ralvann. Kilden er i Osa i Hardanger. Før det friske brevannet når kilden har det blitt naturlig renset ved filtrering

i sand og morenemasser. Vannet har i en verdensom-spennende analyse fått anerkjennelse gjennom TM registrering: «The World´s Best Drinking Water.»www.isbrevann.no

FOOD STOrYhandler om mat og måltider; om opp-levelse, sanselighet og samhørighet. Vi skal inspirere til bedre kosthold, rikere mat- og måltidsopplevelser og et bedre liv. Eller, om du vil: Mat som

gir god karma! Vår mat er fri for kunstige tilsetnings-stoffer, smaksforsterkere, konserveringsmidler, sprøy-temidler og genmodifiserte ingredienser. www.foodstory.no

HAVrESEKKEN er en prisbelønnet konsertfo-

rening som gir deg artister du ikke vet at du liker og sanger du ikke har hørt på steder du ikke visste du kom til å trives. Havresekken er hemningsløs sjanger-nøytral, duggende frisk og befriende fri for navlebus-kende trendsjåvinisme. En kveld med Havresekken kan by på alt fra knallhard kveding til folkelig rock, seig jazz, stram elektronika eller fullstendig fri blues. www.havresekken.no

WiMP er en streamingtjeneste fra Platekompaniet og WiMP Music som gir deg tilgang til millioner av låter på datamaskin og mobiltelefon. I WiMP

kan du spille alle typer musikk: pop, rock, metal, hip hop, r&b, jazz, klassisk og mer – både gamle klassikere og det nyeste nye. WiMPs enorme musikkbibliotek gir deg ubegrenset tilgang til mer enn 16 millioner låter. Når du vil – og så ofte du vil. registrer deg i dag på www.wimp.no

OSLO KOMMUNEOslo Jazzfestival 2012 er støttet av Oslo kommune. www.oslo.kommune.no

Oslo Jazzfestival er også støttet av Norsk kulturråd, KOMP (Norsk musikkråd), Music Export Norway og Utenriksdepartementet.

oSlo jazzFeStivalS SamarBeiDSPartnere

laSt neD oSlo jazzFeStivalS aPP:http://app.oslojazz.no

Hvilken annen energikilde er så ren at jazzentusiaster kan drikke den?I Norge henter vi mye energi fra vann – en ren energikilde uten utslipp av klimagasser. Vannkraften synes vi kanskje er en selvfølge, men en verden med stadig økende energi-behov trenger mer ren energi. Statkraft er ledende i Europa innen fornybar energi, og vi vil levere mer ren energi både i Norge og utenlands i fremtiden.

Verden – og jazzen – trenger ren energi. Derfor er vi stolte av vårtsamarbeid med Oslo Jazzfestival.

Documents

Oslo Jazzfestival 2012: Festivalavis