Upload
others
View
0
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
1
2
Innhaldsliste
1. INNLEIING .................................................................................................................................... 4
Kva skal vi ha oversikt over ? ........................................................................................................... 4
Korleis går vi fram i oversiktsarbeidet ? .......................................................................................... 5
Helsetilstand og faktorar som påverkar denne ............................................................................... 6
Sosiale skilnader i helse ................................................................................................................... 6
Organisering av oversiktsarbeidet ................................................................................................... 7
Oppdatering av helseovervakingsdokumentet ............................................................................... 8
2. DEMOGRAFISK UTVIKLING .......................................................................................................... 9
2.1 Alderssamansetjing ............................................................................................................. 9
2.2 Folketalsutviklinga framover ............................................................................................. 10
2.3 Talet på innvandrarar ........................................................................................................ 11
2.4 Utdanningsnivå .................................................................................................................. 12
2.5 Forventa levealder ............................................................................................................. 13
2.6 Utfordringar ....................................................................................................................... 14
3. Oppvekst og levekår ...................................................................................................................... 15
3.1 Sjukefråvær ....................................................................................................................... 15
3.2 Talet på arbeidslause ......................................................................................................... 16
3.3 Talet på unge arbeidslause ................................................................................................ 17
3.4 Mottakarar av uførepensjon ............................................................................................. 18
3.5 Mottakarar av uførepensjon under 45 år .......................................................................... 18
3.6 Mottakarar av økonomisk sosialhjelp ............................................................................... 19
3.7 Mottakarar av økonomisk sosialhjelp under 25 år ............................................................ 20
3.8 Prosentdelen som bur i hushald med låg inntekt ............................................................. 21
3.9 Prosentdelen som bur i hushald med låg inntekt. Unge under 18 år. .............................. 21
3.10 Prosentdelen eineforsørgjarar .......................................................................................... 22
3.11 Born med barnevernstiltak i prosent av alle born ............................................................. 22
3.12 Legedekning ....................................................................................................................... 23
3.13 Lesedugleik i grunnskulen ................................................................................................. 24
3.14 Trivsel i grunnskulen .......................................................................................................... 24
3.15 Prosentdelen av elevar i VGS som fullfører ....................................................................... 25
3.16 Utfordringar ....................................................................................................................... 26
4. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø ...................................................................................... 27
4.1 Melde lovbrot .................................................................................................................... 27
3
4.2 Unge lovbrytarar................................................................................................................ 27
4.3 Mobbing i skulen ............................................................................................................... 27
4.4 Friviljuge lag og foreiningar som får kommunalt tilskot ................................................... 28
4.5 Utfordringar ....................................................................................................................... 29
5. Skadar og ulukker .......................................................................................................................... 30
5.1 Hoftebrot ........................................................................................................................... 30
5.2 Talet på skadde og drepne i trafikken. .............................................................................. 30
5.3 Utfordringar ....................................................................................................................... 31
6. Helserelatert åtferd ....................................................................................................................... 32
6.1 Fysisk aktivitet ................................................................................................................... 32
6.2 Daglegrøykarar .................................................................................................................. 32
6.3 Daglegrøykarar og av-og-til røykarar i befolkninga ........................................................... 33
6.4 Overvektige ....................................................................................................................... 33
6.5 Utfordringar ....................................................................................................................... 35
7. Helsetilstand .................................................................................................................................. 36
7.1 Tilfelle av psykiske lidingar, hjarte-/karsjukdomar og muskel-/skjelettlidingar ................ 36
7.2 Nye tilfelle av kreft ............................................................................................................ 36
7.3 Tilfelle av diabetes 2 .......................................................................................................... 36
7.4 Brukarar av legemiddel mot KOLS eller astma .................................................................. 37
7.5 Prosentdel 5-åringar og 12-åringar med hol i tennene ..................................................... 37
7.6 Utfordringar ....................................................................................................................... 39
Referansar ......................................................................................................................................... 40
4
1. INNLEIING
Dette dokumentet, «Kunnskapsgrunnlag – Oversikt over folkehelsa i Sogn og Fjordane», er utarbeidd
som følgje av krav og føringar som er lagt til fylkeskommunen når det gjeld oversikt over
helsetilstanden.
Folkehelse er definert som «helsetilstanden i befolkninga og korleis helsa fordelar seg i ein
befolkning». Folkehelsearbeid tyder: «samfunnet sin innsats for å påverka faktorar som direkte eller
indirekte fremmar helse og trivsel i befolkninga, førebyggjer psykisk og somatisk sjukdom, skade og
liding eller som vernar mot helsetrugsmål, i tillegg til arbeid mot ein jamnare fordeling av faktorar
som påverkar helsa».
Lov om folkehelse
Kap 4 – Fylkeskommunens ansvar :
§ 21 Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i fylket
Som grunnlag for folkehelsearbeidet i fylket, jf. § 20, skal fylkeskommunen ha den nødvendige
oversikt over helsetilstanden i fylket og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne,
herunder trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde helseforskjeller (sitat slutt)
Folkehelsearbeidet krev systematisk oppfølging, sektorovergripande innsats og planforankring.
Forskrift om oversikt over folkehelsen, fastsett 28. juni 2012 gjev ei nærare utdjuping av ansvar og
plikter.
Oversikt over helsetilstanden er grunnlaget for eit kunnskapsbasert, langsiktig og systematisk
folkehelsearbeid. Den skal vere plan- og styringsrelevant.
Kva skal vi ha oversikt over ?
Helsetilstanden i befolkninga kan skildrast ved hjelp av fleire indikatorar og det er svært mange
faktorar som påverkar utviklinga i folkehelsa. I dette notatet gir vi eit oversyn over utviklinga i dei
viktigaste faktorane som det er tilgjengeleg statistikk for. I tråd med Forskrift om oversikt over
folkehelsen, §3, har vi gruppert faktorane etter følgjande tema:
• Folkesetnad (demografi, etnisitet, utdanning ..)
• Oppvekst- og levekårstilhøve (sjukefråvær, arbeid, uføre, sosialhjelp, inntekt ..)
• Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø (førebels: lovbrot, mobbing i skulen)
• Skadar og ulukker (hoftebrot, skada og drepne i trafikken ..)
• Helserelatert åtferd (fysisk aktivitet, gravide dagleg-røykarar, overvekt)
Som eige tema har me skilt ut dei indikatorane som skildrar helsetilstanden (psykiske
lidingar, hjarte-/karsjukdom, muskel og skjelett, bruk av legemiddel, karies)
I rettleiaren God oversikt – ein føresetnad for god folkehelse (Helsedirektoratet) er tema utdjupa
nærare.
5
Korleis går vi fram i oversiktsarbeidet ?
Oversikta skal svare på spørsmål som: korleis er folkehelsa blant innbyggjarane våre ? Kva er bra hos
oss ? Kva mogelegheiter og ressursar har vi som må styrkast ? På kva område er det fare for uheldig
utvikling ? Kva er årsaker til at det er slik ? Kva trekk ved utviklinga kan skape eller oppretthalde
sosiale eller helsemessige problem/sosiale helseskilnadar ? Kva er viktig for langsiktig planlegging og
for kortsiktige tiltak ?
Forskrift om oversikt over folkehelsa skil mellom fortløpande oversikt og oversikt som grunnlag for
arbeidet med planstrategi. Det er ikkje eit skarpt skilje mellom desse. Den fortløpande oversikta vil
naturleg vektlege data som endrar seg fortløpande og som kan krevje rask handling (t.d. utbrot av
smittsame sjukdommar eller nedlegging av arbeidsplassar). Løpande oversikt føreset rutinar for
regelmessig oppdatering av kunnskapsgrunnlaget og for å fange opp ny og vesentleg informasjon.
Kvart fjerde år skal det utarbeidast eit skriftleg oversiktsdokument som grunnlag for det langsiktige
folkehelsearbeidet. Dokumentet skal brukast som grunnlag for planlegging og styring av det
langsiktige folkehelsearbeidet, jf. planstrategiar og kommuneplanar etter PBL. Oversiktsarbeidet skal
i ein slik samanheng omfatte systematisk tilrettelegging av data, vurdering av data og identifisering
av utfordringar for folkehelsa. Opplysningar vert gjevne frå statlege helsestyresmakter som supplerer
data som kommunar og fylkeskommunen sjølv hentar inn. Arbeidet med den innsamla
informasjonen skal munne ut i : identifisering av utfordringar for folkehelsa, ressursar og fagleg
vurdering av årsakstilhøve og konsekvensar. I modellen under er arbeidet skissert på skjematisk vis:
Evaluering
Oversikt
PlanstrategiRegionale
planar
Tiltak
6
Helsetilstand og faktorar som påverkar denne
«Helsetilstand» og «påverknadsfaktorar» er gjennomgåande omgrep i lov og forskrift. Helsetilstand
vert oftast kopla mot førekomst av visse sjukdommar, plager, skadar og funksjonsnedsettingar, både
somatiske og psykiske. Oversikta skal vere på populasjonsnivå. Merksemda vert retta mot tilstandar
som er utbreidde hos innbyggjarane og som har stort førebyggingspotensiale.
Men helsetilstand vert oppfatta som meir enn fråvær av sjukdom. Positive faktorar som trivsel,
ressursar, mestring og livskvalitet m.m. bør speglast i data om helsetilstanden. Slike faktorar er
gjerne vanskelegare å måle. Men dei kan estimerast gjennom regionale/lokale undersøkingar. Til
dømes kan helsefremjande tilhøve vurderast ut i frå deltaking i politiske, frivillige organisasjonar,
kulturell verksemd og liknande.
Sosiale skilnader i helse
Det finns omfattande dokumentasjon på at personar frå høgare sosiale lag målt ved utdanning, yrke
eller inntekt både lever lengre og har betre helse enn personar frå lågare sosiale lag. Det eksisterer
såleis betydelige sosiale skilnader i helse i Norge, og helseskilnadane viser seg tydelig på de fleste
aktuelle helsemål.
Sosiale skilnader i helse dannar eit mønster av ein gradient gjennom heile befolkninga der dei rikaste
har litt betre helse enn de nest rikaste, som igjen har litt betre helse enn de tredje rikaste osv. Sosiale
skilnader i helse er derfor noko som angår alle. Gradientutfordringa krev eit bredt og
befolkningsretta søkjelys på problemet.
Statistikk
a) opplysingar frå statlege helsemyndigheiter og
fylkeskommunen
b) kunnskap frå kommunale helse- og omsorgstenester
c) kunnskap om utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunnn
Vurdering av årsaker
- kvifor har denne situasjonen oppstått ?
- kva seier forsking om årsakene ?
- har dette relevans/ er det noko vi kan på verke i vår (fylkes-)
kommune ?
Folkehelseutfordringar
- kva er det viktigaste å ta tak i ?
- kan vi førebyggje ?
- finst det alt strategiar og tiltak på dette området ?
7
Dei sosioøkonomiske faktorane som påverkar helse kan framstillast i ein årsakskjede som strekkjer
seg frå generelle samfunnsforhold til eigenskaper ved enkeltmennesket. Dette er illustrert i
Whitehead og Dahlgren sin helsemodell (figur 1). Yst i årsakskjeda finn vi dei generelle
samfunnstilhøva som økonomisk utvikling, miljømessige faktorar og politisk styresett. Dernest finn vi
leve- og arbeidskår, sosiale tilhøve som sosial kapital, nettverk og relasjonar. Til slutt finn vi
individuelle levevanar og helseåtferd, som har stor påverknad for helsa. Men som og er forma av
bakanforliggande faktorar. Dei ulike laga i modellen påverkar den individuelle helsa ulikt avhengig av
enkeltindivida sin sosiale status, samt den biologiske og genetiske arv.
Organisering av oversiktsarbeidet
Opplysningar om helsetilstanden hos innbyggjarane og ulike positive og negative påverkingsfaktorar
er samansette. Informasjonen vert innhenta frå statlege, fylkeskommunale og kommunale kjelder.
Mange samfunnssektorar skal dekkast. I tillegg til samanstilling og analyse av eksisterande data bør
eigne undersøkingar designast og utførast. Organiseringa av arbeidet må reflektere dei
tverrsektorielle bidrag til oversikta og den samla vurderinga av materialet.
Både kvalitative og kvantitative undersøkingar krev fagkompetanse som gjeld forskingsdesign,
metode og vurderingar. Det er risiko for feil, manglar og fallgruver. Metode og framgangsmåte må
beskrivast slik at undersøkingar kan etterprøvast og resultat vurderast for å unngå feiltolkingar.
Medverknad er sett på som eit berande prinsipp i folkehelsearbeidet; både når det gjeld
oversiktsarbeidet, i planprosessen og i ulike aktivitetar og tiltak. I kap. 5 i PBL heiter det at:
«planmyndigheten skal gjennom hele planarbeidet sørge for open, bred og tilgjengelig
medvirkning i lokalsamfunnet og dialog med organiserte og uorganiserte interesser»
8
Dette kunnskapsgrunnlaget, Oversikt over folkehelsa i Sogn og Fjordane, vil saman med anna
informasjon danne grunnlag for regional plan for folkehelse. Datagrunnlaget er med på å synleggjere
utfordringar, utviklingstrekk over tid og endringar vi må vere merksame på. Årsaks- og
konsekvensanalysar vil følgje som resultat av kva desse oversiktsdata syner oss.
Oppdatering av helseovervakingsdokumentet
Helseovervakingsdokumentet skal oppdaterast kontinuerleg, med ein heilskapleg gjennomgang
årleg. Dette tyder at eksisterande statistikk vert oppdatert og dokumentet kan og verte supplert med
ny statistikk. Spesielt tek vi sikte på å få på plass data om eigenopplevd helse blant
vaksenpopulasjonen. Folkehelseinstituttet utarbeider i desse dagar mal for innhald og iverksetting av
desse undersøkingane. I tillegg vil ungdomsundersøkinga «Helsevanar blant skuleelevar» (ei WHO-
undersøking i 43 land) kunne gje oss eit unikt datamateriale og samanlikningsgrunnlag. Undersøkinga
vart starta i 2011, med ny runde i 2013 og vert avslutta med ein siste i 2015. Analysen av data frå slik
longitudinell undersøking vil gje oss betre oversikt når det gjeld årsak og konsekvens; kva faktorar er
det som påverkar helsetilstanden.
Samandrag:
Statistikken for fylket viser at Sogn og Fjordane framleis peikar seg positivt ut på mange
levekårsindikatorar. Vi har små inntektsskilnader, få born som lever i familiar med låg inntekt og høg,
forventa levealder. Vi har færre born som har einsleg forsytar, færre unge lovbrytarar og færre unge
arbeidsledige enn landsgjennomsnittet. Trivsel på skulen målt ved 10. klasse er noko betre enn
landssnittet, og mobbing i skulen for same alderstrinn er vesentleg betre enn for landet. Det same
gjeld fråfall i vidaregåande skule.
Utvikling og utfordringar:
Levekåra i fylket skil seg likevel mindre frå landsgjennomsnittet enn tidlegare. Dette gjeld i særleg
grad indikatorar som måler utviklinga for born og ungdom. Talet på born under barnevernet og
lesedugleiken blant 5. klassingar har hatt ein negativ utvikling dei siste åra. I tillegg har talet på born
som bur med berre ein omsorgsperson gått ned på landsplan, men ikkje i Sogn og Fjordane.
9
2. DEMOGRAFISK UTVIKLING
Frå 2002 til 2007 gjekk folketalet ned kvart år, men sidan utgangen av 2007 har det vore ein årleg
vekst i innbyggjartalet. Ved utgangen av 2014 budde det 109 170 personar i Sogn og Fjordane. Dette
er det høgste talet nokon gong. Arbeidsinnvandring frå EU-området har vore den viktigaste årsaka til
denne folketalsveksten.
For landet sett under eitt auka folketalet med om lag 11,6 prosent frå 2005 til 2015. Auken i Sogn og
Fjordane var berre 2,0 prosent i same periode, den lægste folketalsveksten av alle fylka.
2.1 Alderssamansetjing
Sogn og Fjordane har ei eldre folkemengd enn landet elles. Ved utgangen av 2014 var 5,5 prosent av
innbyggjarane i Sogn og Fjordane 80 år eller eldre (6037 personar). Det tilsvarande talet for heile
landet var 4,3 prosent. Berre i Hedmark fylke var ein større prosentdel av folkemengda over 80 år
enn i Sogn og Fjordane.
17,5 prosent av befolkninga i Sogn og Fjordane var i aldersgruppa 30 – 44 år, noko som gjaldt for 20,6
prosent av befolkninga på landsplan. I dei andre aldersgruppene var det mindre skilnader mellom
Sogn og Fjordane og landsgjennomsnittet.
12,1 %
2,0 %
0,0 %
5,0 %
10,0 %
15,0 %
20,0 %
25,0 %
Prosentvis endring i folkemengda. 2005 - 2015.
10
Talet på personar i Sogn og Fjordane og i landet i ulike alders-grupper. Per 1/1 2015. Absolutte tal og i prosent.
Sogn og Fjordane Landet
Absolutte tal Prosent Absolutte tal Prosent
0 - 19 år 27747 25,4 % 1258899 24,4 %
20 - 29 år 13398 12,3 % 697397 13,5 %
30 - 44 år 19108 17,5 % 1062116 20,6 %
45 - 64 år 28676 26,3 % 1313088 25,4 %
65 - 79 år 14204 13,0 % 613865 11,9 %
80 år og over 6037 5,5 % 220437 4,3 %
i alt 109170 100,0 % 5165802 100,0 %
Talet på personar under 20 år og i aldersgruppa 30 – 44 år har gått ned i Sogn og Fjordane dei siste
10 åra, medan det har vore ein liten vekst blant personar i aldersgruppa 80 år og over. Den største
veksten har det vore i aldersgruppa 65 – 79 år.
2.2 Folketalsutviklinga framover
Statistisk sentralbyrå ventar at det i 2040 vil vera 119 300 innbyggjarar i Sogn og Fjordane. Dette vil
vera vel 10 100 fleire enn ved utgangen av 2014. Den årlege folketalsveksten vert dermed noko
mindre enn i perioden 2008 – 2013, men vil likevel vera stor i eit historisk perspektiv.
5,1 %
23,6 %
3,6 %
15,1 %
32,1 %
3,4 %
-6,7 %
7,9 %
-9,6 %
9,6 %
22,8 %
0,6 %
-15,0 %
-10,0 %
-5,0 %
0,0 %
5,0 %
10,0 %
15,0 %
20,0 %
25,0 %
30,0 %
35,0 %
0 - 19 år 20 - 29 år 30 - 44 år 45 - 64 år 65 - 79 år 80 år ogover
Prosentvis endring i folketalet. Ulike aldersgrupper. 2005 - 2015
Heile landet
Sogn og Fjordane
11
Dersom denne prognosen slår til, vil vi ved årsskiftet 2016/2017 vera om lag 110 000 innbyggjarar og
i løpet av 2027 vil vi passere 115 000.
I 2040 vil det vera 17 200 innbyggjarar over 75 år i Sogn og Fjordane. Dette er 7700 fleire enn i 2015,
noko som svarar til ein vekst på over 80 prosent. Også i aldersgruppa 60 – 74 år vil det vera ein
kraftig vekst, frå 17507 personar i 2015 til 20100 i 2040. Heile folketalsveksten i fylket fram mot 2040
kjem dermed i aldersgruppene over 60 år. Mange i desse aldersgruppene høyrer til dei store
fødselskulla frå ti-åra etter 2. verdskrig.
Talet på personar i Sogn og Fjordane ved inngangen til året. Fordelt på alder. 2015 - 2040.
Endring 2015 - 2040
2015 2020 2025 2030 2035 2040 Absolutte tal Prosent
0-14 år 20132 20001 20140 20470 20544 20324 192 1,0 %
15-24 år 15028 14237 13806 13519 13495 13860 -1168 -7,8 %
25-39 år 18098 19494 19854 19654 19182 18868 770 4,3 %
40-59 år 29045 28192 27866 27726 28030 28886 -159 -0,5 %
60-74 år 17507 19289 19880 20473 20733 20139 2632 15,0 %
75 + år 9482 10161 12085 14021 15777 17196 7714 81,4 %
I alt 109292 111374 113631 115863 117761 119273 9981 9,1 %
2.3 Talet på innvandrarar
Talet på innvandrarar og personar med innvandrarforeldre i Sogn og Fjordane har meir enn dobla seg
i løpet av dei siste 10 åra. I 2005 budde det 4050 innvandrarar og born av innvandrarar i fylket. Dette
hadde auka til 10 000 ti år seinare. Denne gruppa utgjer no over 10 prosent av folkemengda i fylket
mot 15,6 prosent på landsplan.
80000
85000
90000
95000
100000
105000
110000
115000
120000
12500019
51
1954
1957
1960
1963
1966
1969
1972
1975
1978
1981
1984
1987
1990
1993
1996
1999
2002
2005
2008
2011
2014
2017
2020
2023
2026
2029
2032
2035
2038
Historisk folketal 1951 - 2015. Prognose 2016 - 2040
12
Blant innvandrarane var det i 2015 2242 flyktningar, noko som er ein auka på omlag 900 frå 2005.
Flyktningane utgjer 2,1 prosent av folkemengda i Sogn og Fjordane. På landsplan er 3,6 prosent av
befolkninga flyktningar.
Talet på innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre i Sogn og Fjordane pr. 1/1. 2005 - 2015. Irekna flyktningar.
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Endring 2005 - 2015
Personar 4050 4133 4286 4883 5482 6443 7218 7894 8850 9449 9994 5944
Prosent av folkemengda
4,1 % 4,2 % 4,4 % 5,0 % 5,6 % 6,5 % 7,3 % 7,9 % 8,9 % 9,5 % 10,1 % 6,0 %
Herav flyktningar1 1341 1372 1374 1478 1481 1557 - - 1893 2121 2242 901
Flyktningar i prosent av folkemengda
1,3 % 1,3 % 1,3 % 1,4 % 1,4 % 1,5 % - - 1,7 % 1,9 % 2,1 % 0,8 %
1: Flykningar inneheld ikkje born av flyktningar.
Dei siste ti åra har veksten i innvandrarar totalt våre mykje større enn auken i talet på flyktningar.
Dette skuldast den store arbeidsinnvandringa frå EU-land, men det har og vorte fleire innvandrarar
frå Asia.
1: Inkluderer og born av innvandrarar.
2.4 Utdanningsnivå
Det er godt dokumenterte samanhengar mellom utdanningsnivå og helse. Forventa levealder aukar
med aukande utdanningsnivå (Elstad, J.I. (2005)) og sannsynet for å døy som spedbarn er monaleg
høgare viss mor er lågt utdanna enn om ho har universitets-/høgskuleutdanning (Dahl, Bergsli og van
10,1 %
2,1 %
15,6 %
3,6 %
0,0 %
2,0 %
4,0 %
6,0 %
8,0 %
10,0 %
12,0 %
14,0 %
16,0 %
18,0 %
Prosent av folkemengda Flyktningar i prosent av folkemengda
Talet på flyktningar og innvandrarar i alt 1. Prosent av folkemengda. 2015.
14 Sogn og Fjordane
Landet
13
der Wel (2014)). Utdanningsnivået påverkar folkehelsa fordi fleire med låg utdanning arbeidar i yrke
med mange arbeidsuhell og yrkesskader (Dahl, Bergsli og van der Wel (2014) og fordi det ofte er ein
negativ samanheng mellom utdanningsnivå og viktige levekårfaktorar, som t.d. inntekt.
I 2013 hadde 40,7 prosent av aldersgruppa 30 – 39 år i Sogn og Fjordane utdanning frå høgskule eller
universitet samanlikna med 46,5 prosent for landet sett under eitt. Både i Sogn og Fjordane og i
landet totalt har delen med høgskule-/universitetsutdanning auka med 12,0 prosenteiningar frå
2003.
Utdanningsnivået blant 30 – 39 åringar i Sogn og Fjordane ligg omtrent i midtsjiktet blant fylka.
Grunnen til at vi ligg langt etter det nasjonale gjennomsnittet, men midt på treet blant fylka er at
Oslo har ein svært stor prosentdel av innbyggjarane med høgare utdanning. Oslo dreg med sitt store
innbyggjartal landsgjennomsnittet mykje opp.
Prosentdelen av befolkninga i alderen 30 – 39 år som har høgare utdanning
2003 2013
Endring
2003 - 2013
Sogn og Fjordane 28,7 40,7 12,0
Heile landet 34,5 46,5 12,0
2.5 Forventa levealder
I perioden 2007 – 2013 hadde nyfødde gutar i Sogn og Fjordane ein forventa levealder på 80,0 år,
medan nyfødde jenter var forventa å leva i 84,6 år. Dei tilsvarande tala for landet var høvesvis 79,0 år
og 83,3 år. Forventa levealder i Sogn og Fjordane er dermed 1,0 år høgre for gutar og 1,3 år høgre for
jenter enn landsgjennomsnittet.
Forventa levealder. I år.
1990 - 1996 2007 - 2013
Endring i forventa levealder
Sogn og Fjordane Menn 75,7 80,0 4,3
Kvinner 82,0 84,6 2,6
Heile landet Menn 74,4 79,0 4,6
Kvinner 80,5 83,3 2,8
Frå perioden 1990 – 1996 til perioden 2007 – 2013 auka forventa levealder for nyfødde gutar med
4,3 år i Sogn og Fjordane samanlikna med 4,6 år for landet totalt. For nyfødde jenter auka
levealderen med 2,6 år i Sogn og Fjordane og med 2,8 år i landet totalt. Levealderen for nyfødde
auka dermed mindre i Sogn og Fjordane enn på landsbasis.
I perioden 2007 - 2013 hadde Sogn og Fjordane den høgste forventa levealderen for nyfødde av
begge kjønn, men deler fyrsteplassen for gutar med Akershus.
14
2.6 Utfordringar
Fylket har ein høg prosentdel eldre over 80 år og den lengste, forventa levealderen for begge kjønn. I
åra framover vil det bli ein stor vekst i denne aldersgruppa, medan det ikkje blir nokon auke i den
yrkesaktive befolkninga. Fleire eldre gjev eit større behov for kommunale helse- og omsorgstenester,
samstundes som færre yrkesaktive fører til reduserte skatteinntekter i mange kommunar. Dette kan
redusere det kommunale tenestetilbodet for mange grupper.
Talet på innvandrarar til Sogn og Fjordane har, til liks med andre fylke, auka sterkt dei siste åra. Dette
har gjeve fylket god tilgang på kvalifisert arbeidskraft og auka verdiskapinga. Fleire innvandrarar gjev
og eit større behov for tilrettelagt informasjon om aktivitetar og kommunale tilbod som påverkar
folkehelsa. Dette behovet vil truleg auka i åra framover, då talet på flyktningar busette i kommunane
vil auka mykje.
15
3. Oppvekst og levekår
3.1 Sjukefråvær
Sjukefråvær som varer lenge kan resultere i overgang til meir permanente trygdeordningar og
utstøyting frå arbeidsmarknaden. Eit høgt sjukefråvær kan og vera ein indikasjon på dårleg
arbeidsmiljø eller eit belastande arbeid. Samstundes kan ein ikkje sjå vekk frå at det å koma for
tidleg attende på jobb etter eit sjukefråvær og kan utgjera ein helserisiko på sikt.
Sjukefråværsprosent blant arbeidstakarar 16-69 år. Legemeldt sjukefråvær i 4.kvartal.
2002 - 2004 2012 - 2014 Endring 2002/2004 – 2012/2014
Sogn og Fjordane 6,2 % 5,1 % -1,0 %
Heile landet 6,8 % 5,5 % -1,3 %
I 2012 til 2014 var det gjennomsnittlege sjukefråværet i Sogn og Fjordane på 5,1 prosent. Dette var
0,4 prosenteiningar lægre enn for landet sett under eitt og 1,0 prosenteining lægre enn i
gjennomsnittet for 4. kvartala i perioden 2002 til 2004. Sjukefråværsprosenten i Sogn og Fjordane har
i heile ti-årsperioden vore lågare enn landsgjennomsnittet, men nedgangen har vore litt mindre i
Sogn og Fjordane (-1,0 prosenteiningar) enn for landet totalt (-1,3 prosenteiningar).
0
1
2
3
4
5
6
7
8
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Sjukefråværsprosent blant arbeidstakarar. 16 - 69 år. 2001 - 2014.
Landet
Sogn og Fjordane
16
3.2 Talet på arbeidslause
Å gå lenge arbeidslaus inneber tap av inntekt, ein lang jobbsøkingsprosess med mange avslag og ein
mistar den daglege kontakten med arbeidskollegaer. Dette vil påverka trivsel og mestringskjensle. I
tillegg aukar sannsynet for at ein ikkje kjem attende til arbeidslivet og går over til langvarige
trygdeytingar (Nilssen og Reiso (2011)). Å stå utanfor arbeidslivet kan også påverke standarden på
bustaden, kosthaldet, fritidsaktivitetar og endre det sosialt nettverket. Nordiske undersøkingar av
samanhengen mellom arbeidsløyse, arbeid og mental helse tyder på at det er store helsegevinstar
ved å få arbeidslause tilbake i arbeid (Halvorsen, K. (1998), Strandh, M. (2000) og Korpi, T. (2001)).
Registrerte heilt arbeidslause. Årsgjennomsnitt. I prosent av arbeidsstyrken.
2001 - 2003 2011 - 2013
Endring 2001/2003 – 2011/2013
Sogn og Fjordane 1,6 1,4 -0,2
Heile landet 2,3 1,8 -0,5
I perioden 2011 – 2013 var i gjennomsnitt 1,4 prosent av arbeidsstyrken heilt utan arbeid i Sogn og
Fjordane. Dette var 0,4 prosenteiningar lægre enn landsgjennomsnittet. Sogn og Fjordane var, saman
med Rogaland, det fylket med lægst arbeidsløyse i den perioden. Sidan perioden 2001 – 2003 har
arbeidsløysa gått ned med 0,2 prosenteiningar i Sogn og Fjordane, men dette er mindre enn
nedgangen på landsplan. I heile den siste 15-årsperioden har arbeidsløysa i Sogn og Fjordane vore
lægre enn landsgjennomsnittet.
0
0,5
1
1,5
2
2,5
3
1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Registrerte arbeidslause. Prosent av arbeidsstyrken. 1998 - 2013.
Hele landet
Sogn og Fjordane
17
3.3 Talet på unge arbeidslause
I åra 2011 – 2013 var i gjennomsnitt 1,5 prosent av arbeidsstyrken under 30 år i Sogn og Fjordane
registrert som heilt arbeidslause mot 2,3 prosent for landet totalt. Dette er ein nedgang på 0,6
prosenteiningar frå åra 2001 - 2003. På landsbasis var nedgangen på 0,8 prosenteiningar.
Ungdomsarbeidsløysa i Sogn og Fjordane er den lægste i landet.
Registrerte heilt arbeidslause under 30 år. Årsgjennomsnitt. I prosent av arbeidsstyrken.
2001 - 2003 2011 - 2013
Endring 2001/2003 – 2011/2013
Sogn og Fjordane 2,1 1,5 -0,6
Heile landet 3,1 2,3 -0,8
0
0,5
1
1,5
2
2,5
3
3,5
4
1998199920002001200220032004200520062007200820092010201120122013
Registrerte arbeidslause under 30 år. Prosent av arbeidsstyrken. 1998 - 2013.
Hele landet
Sogn og Fjordane
18
3.4 Mottakarar av uførepensjon
Mottakarar av uførepensjon er personar som heilt eller delvis har mista arbeids- og inntektsevne.
Desse er heilt eller delvis utestengd frå arbeidsmarknaden. Tap av inntekt, manglande kontakt med
arbeidslivet og ei kjensle av «utanforskap» kan påverke den psykiske helsa, velferda og levevanane
til den einskilde.
Mottakarar av uførepensjon i prosent av folkemengda i alderen 18 - 66 år. Aldersstandardiserte tal. Årsgjennomsnitt 2001/2003 - 2011/2013.
2001-2003 2003-2005 2005-2007 2007-2009 2009-2011 2011-2013
Endring 2001/2003 - 2011/2013
Sogn og Fjordane 8,2 8,5 8,4 8,0 7,7 7,5 -0,7
Heile landet 9,8 10 9,8 9,4 9,2 9,2 -0,6 I gjennomsnitt for åra 2011 – 2013 var den aldersstandardisert1 uførerate i Sogn og Fjordane på 7,4
prosent. Berre Oslo og Akershus har ei lægre uførerate enn Sogn og Fjordane. Uførerata for landet
totalt er på 9,2 prosent.
Den aldersstandardiserte uførerata i Sogn og Fjordane har gått ned med 0,7 prosenteiningar frå
perioden 2001 - 2003 til perioden 2011 – 2013. Dette er omlag den same nedgangen som for landet
sett under eitt. I heile dette tidsrommet har uførerata i Sogn og Fjordane vore lægre enn
landsgjennomsnittet.
Sjølv om uførerata i Sogn og Fjordane er låg samanlikna med resten landet, så er den høg i ein
internasjonal målestokk. Når vi i tillegg tek omsyn til talet på personar med rett til
arbeidsavklaringspengar, så er ein stor del av folkemengda i arbeidsfør alder heilt eller delvis utanfor
arbeidsmarknaden.
3.5 Mottakarar av uførepensjon under 45 år
I perioden 2011 – 2013 var den aldersstandardisert2 uførerate blant personar under 45 år på 2,3
prosent i Sogn og Fjordane. Dette var 0,2 prosenteiningar mindre enn landsgjennomsnittet.
Omfanget av unge uførepensjonistar i Sogn og Fjordane gjekk ned med 0,5 prosenteiningar frå
perioden 2001 – 2003, omlag det same som landsgjennomsnittet.
Mottakarar av uførepensjon i prosent av folkemengda i alderen 18 - 44 år. Aldersstandardiserte tal. Årsgjennomsnitt 2001/2003 - 2011/2013.
2001-2003 2003-2005 2005-2007 2007-2009 2009-2011 2011-2013
Endring 2001/2003 - 2011/2013
Sogn og Fjordane 2,8 2,9 2,7 2,4 2,2 2,3 -0,5
Heile landet 3,1 3,0 2,8 2,4 2,3 2,5 -0,6
1 Aldersstandardisert uførerate er den uførerata ein ville hatt i Sogn og Fjordane dersom aldersfordelinga i fylket var den same som på landsplan. Vi nyttar aldersstandardiserte uføreratar fordi befolkninga i fylket er eldre enn landsgjennomsnittet og han eldes raskare enn for landet sett under eitt. Dersom ein ikkje standardiserer, kan uføreratane for Sogn og Fjordane bli for høge samanlikna med resten av landet og utviklinga vil stå fram som meir negativ enn det som er reelt. 2 Sjå fotnote 1.
19
Blant unge har uførerata i Sogn og Fjordane vore marginalt løgre enn landsgjennomsnittet i heile den
siste ti-års perioden, men skilnaden er monaleg mindre enn for uførepensjonistar i alt.
3.6 Mottakarar av økonomisk sosialhjelp
Mottakarar av økonomisk sosialhjelp er ei utsett gruppe, psykososialt og materielt. Dei har ofte ei
marginal tilknyting til arbeidsmarknaden, kortare utdanning og lågare bustandard enn befolkninga
elles. Den fysiske, og særleg den psykiske, helsetilstanden blant mottakarar av sosialhjelp er
gjennomgåande dårleg. Kriminalitet, rusmisbruk og røyking er meir vanleg blant denne gruppa enn i
befolkninga elles (Van der Wel, K. A., m.fl. (2006)). Mottakarar av sosialhjelp døyr og tidlegare andre,
m.a. på grunn av eit stort forbruk av alkohol/rusmiddel (Ohrem Naper, S. (2009).
Trass i jamn auke i satsane har sosialhjelpa i Noreg blitt mindre effektiv til å hindre fattigdom
(Kuivalainen, S. & Nelson, K. (2012)). Mottakarane av sosialhjelp har difor ein levestandard under
gjennomsnittet og kan i mindre grad enn andre nytte sosiale og kulturelle tilbod. Dette råkar i særleg
grad borna sine ferie- og fritidsaktivitetar. Sosial ekskludering og ein pressa økonomisk kvardag vil
påverka levevilkåra.
Mottakarar av økonomisk sosialhjelp i alderen 25 - 66 år. Prosentdel av folkemengda.
Årsgjennomsnitt
2000 - 2002 2010 - 2012
Endring 2010 - 2012
Sogn og Fjordane 3,2 2,7 -0,5
Heile landet 3,9 3,3 -0,6
I gjennomsnitt for åra 2010 – 2012 fekk 2,7 prosent av folkemengda i alderen 25 – 66 år økonomisk
sosialhjelp i Sogn og Fjordane. Det er berre Møre og Romsdal av fylka som har ein lågare prosentdel
mottakarar av sosialhjelp. Landsgjennomsnittet ligg på 3,3 prosent.
I Sogn og Fjordane har det vore ein nedgang i talet på stønadstilfelle på 0,5 prosentpoeng frå
perioden 2000 – 2002 til perioden 2010 – 2012. På landsplan var nedgangen på 0,6 prosentpoeng i
den same perioden. Dette er ikkje ein vesentleg skilnad.
20
3.7 Mottakarar av økonomisk sosialhjelp under 25 år
Mottakarar av økonomisk sosialhjelp i alderen 18
- 24 år. Prosentdel av folkemengda. Årsgjennomsnitt
2000 - 2002 2010 - 2012
Endring 2010 - 2012
Sogn og Fjordane 5,4 4,3 -1,1
Heile landet 7,1 5,8 -1,3 4,3 prosent av ungdom i Sogn og Fjordane i alderen 18 – 24 år fekk sosialhjelp i perioden 2010 – 2012 (årsgjennomsnitt). Dette er lågast i landet og var ein nedgang på 1,1 prosentpoeng frå perioden 2000 – 2002. Landsgjennomsnittet ligg på 5,8 prosent, ein nedgang på 1,3 prosentpoeng frå perioden 2000 – 2012. Skilnaden mellom fylket og landet når det gjeld endringa i talet på stønadstilfelle (1,1 prosentpoeng i Sogn og Fjordane mot 1,3 prosentpoeng på landsplan) er ikkje vesentleg.
17221450
0
500
1000
1500
2000
2000-2002 2010-2012
Mottakarar av økonomisk sosialhjelp i Sogn og Fjordane. 25 - 66 år.
Årsgjennomsnitt.
529448
0
500
1000
2000-2002 2010-2012
Mottakarar av økonomisk sosialhjelp i Sogn og Fjordane. 18 - 24 år. Årsgjennomsnitt.
21
3.8 Prosentdelen som bur i hushald med låg inntekt
Inntekt og økonomi er viktige faktorar som påverkar helse, og forsking viser at det er nær samanheng
mellom inntektsnivå og helsetilstand. Låg inntekt aukar sannsynet for dårleg sjølvopplevd helse,
sjukdom og for tidleg død. For menn i alderen 45 – 59 år er sannsynet for å døy 3 – 5 gonger så høgt
for dei 20 prosentane som tener minst samanlikna med dei 20 prosentane som tener mest (Næss Ø.,
m.fl. (2007)). Personar med inntekt som ligg langt under normalinntekta har ein lågare levestandard
enn folk flest. Dette vil påverka tilgangen på sunn mat og helsefremjande fritidsaktivitetar. Personar
med låg inntekt har og ofte belastande yrke og arbeidsoppgåver.
8,5 prosent av innbyggjarane i Sogn og Fjordane bur i hushald med ei inntekt på maksimum 60
prosent av medianinntekta i fylket3. Det tilsvarande talet for landet er 9,9 prosent. Berre Akershus
og Rogaland hadde i åra 2011 – 2012 ein mindre prosentdel av folkemengda i denne inntektsgruppa
enn Sogn og Fjordane.
Prosentdelen av personar som bur i slike hushald i Sogn og Fjordane har gått ned med 0,6
prosentpoeng frå perioden 2005 – 2006 til perioden 2011 – 2012, medan han har auka med 0,2
prosentpoeng på landsbasis.
Prosentdelen av hushalda med årleg inntekt etter skatt pr. forbrukseining på maksimum 60
prosent av medianinntekta. EU-skala.
2005/06 2011/12
Endring 2005/06 - 2011/12
Sogn og Fjordane 9,1 8,5 -0,6
Heile landet 9,7 9,9 0,2
3.9 Prosentdelen som bur i hushald med låg inntekt. Unge under 18 år.
Inntektssituasjonen til familien i barndommen kan vera éin av fleire faktorar som via utdanningsnivå,
yrkesval og deltaking i arbeidslivet, set i gang ein spiral der helse og inntekt påverkar kvarandre
gjennom livsløpet (Kawachi, I., m.fl. (2010) og Pedersen, A. W. (2013)).
7,4 prosent av dei unge under 18 år i Sogn og Fjordane og 9,9 prosent på landsplan bur i hushald med
ei inntekt på maksimum 60 prosent av medianinntekta. Frå perioden 2005 – 2006 til perioden 2011
– 2012 var det ein auke på 1,1 prosentpoeng i Sogn og Fjordane og 1,4 prosentpoeng i
landsgjennomsnitt.
Berre Rogaland har færre unge enn Sogn og Fjordane som bur i hushald med låg inntekt.
3 Studenthushald og felleshushald (t.d. alders- og sjukeheimar) er ikkje med i talgrunnlaget.
22
Prosentdelen unge under 18 år som bur hushald med årleg inntekt etter skatt pr. forbrukseining på maksimum 60 prosent
av medianinntekta. EU-skala.
2005/06 2011/12
Endring 2005/06 - 2011/12
Sogn og Fjordane 6,3 7,4 1,1
Heile landet 8,5 9,9 1,4
3.10 Prosentdelen eineforsørgjarar
Småbarnsfamiliar, særleg einslege forsørgjarar, opplever no i større grad relativ fattigdom enn for
nokre år sidan ( Seim, S. & Larsen, H. (2011)).
Om lag 14,7 prosent av alle forsørgjarane I Sogn og Fjordane var eineforsørgjarar i åra 2011 – 20134.
På landsplan var 18,0 prosent av mottakarane av barnetrygd eineforsørgjarar.
Sidan perioden 2001 – 2003 har prosentdelen eineforsørgjarar gått ned med 0,5 prosentpoeng i Sogn
og Fjordane, medan nedgangen i landsgjennomsnittet har vore på 2,5 prosentpoeng.
Talet på eineforsørgjarar under 45 år. I prosent av alle med born under 18 år. Årsgjennomsnitt
2001 - 2003 2011 - 2013
Endring 2001/2003 - 2011/2014
Sogn og Fjordane 15,2 14,7 -0,5
Heile landet 20,5 18,0 -2,5
3.11 Born med barnevernstiltak i prosent av alle born
Gjennom indikatoren born med barnevernstiltak freistar ein å måle omfanget av omsorgssvikt mot
born, inklusiv vald. Traumatiske hendingar i barndommen, m.a. vald og omsorgssvikt, kan føre til
somatiske og psykiske sjukdomar seinare i livet og tidleg død (Felitti VJ, Anda RF, Nordenberg D et al.
(1998) og Kirkengen A.L (2005) ). Det er også påvist samanheng mellom det å vera voldsoffer i nære
relasjonar i barndomen til å bli ein voldsutøvar som vaksen (Bengtson M., Steinsvåg P.Ø og Terland H.
(2005)) .
I gjennomsnitt var 24,6 born per 1000 innbyggjar under 23 år omfatta av eit barnevernstiltak i Sogn
og Fjordane i åra 2010 – 2012. Det tilsvarande talet på landsplan var 26,2 born. Det er ikkje statistisk
skilnad mellom fylket og landet.
Sogn og Fjordane ligg i midtsjiktet når det gjeld prosentdelen av borna som er omfatta av eit
barnevernstiltak. Akershus, Rogaland, Hordaland, Sør-Trøndelag og Oslo har færre born under
barnevernet enn Sogn og Fjordane.
4 Dette er personar som får utvida barnetrygd.
23
Talet på born 0 - 22 år med barnevernstiltak ved
utgangen av året per 1000 innbyggjar.
Gjennomsnitt.
2003 - 2004 2013 - 2014
Endring
2003/2004 -
2013/2014
Sogn og Fjordane 18,6 26,0 40,2 %
Heile landet 20,7 25,5 23,2 %
Sidan perioden 2003 – 2004 har andelen av borna i Sogn og Fjordane som er under tiltak i
barnevernet auka med 40,2 prosent. Auken på landsbasis har vore på 23,2 prosent.
Talet på born med barnevernstiltak i dei ulike fylka er i stor grad prega av skilnadene på ressursar
innan barnevernet, og må såleis tolkast med varsemd.
3.12 Legedekning
Tilgjenge til primærlege påverkar sannsynet for at innbyggjarane oppsøker lege ved sjukdom eller i
samband med oppfølging av sjukdom og tida det tek å få legehjelp ved akutt behov. Når
innbyggjarane veit at det tek lang tid og er vanskeleg å koma til primærlege, vil det og kunne påverke
livskvaliteten deira.
I Noreg er det små eller ingen skilnader mellom ulike grupper når det gjeld bruken av allmennlegar,
men klare skilnader i bruken av private legespesialister (Van Doorslaer, E., m.fl. (2004) og Lian, O. &
Westin, S. (2009)). I enkelte tilfelle er det i norsk samanheng funne meir bruk av polikliniske tenester
blant personar med høg inntekt, men sjeldan når det gjeld innlegging på sjukehus. (Finnvold J.
E.(2009) og Jensen, A. (2009)). Førebyggjande helsetenester er mangelfullt studert, men
høgstatusgrupper brukar screeningundersøkingar oftare enn lågstatusgrupper (Aas, E. (2004)).
Talet på legeårsverk per 10.000 innbyggjar.
2004 2014 Endring 2004 - 2014
Sogn og Fjordane 11,1 12,6 1,5
Heile landet 9,0 10,3 1,3
I 2014 var det 12,6 legeårsverk i primærhelsetenesta per 10.000 innbyggjar i Sogn og Fjordane
samanlikna med 10,3 på landsbasis. Det er berre Finnmark som har ein høgare primærlegedekning
enn Sogn og Fjordane.
Legedekninga i Sogn og Fjordane har dei siste 10 åra auka med 1,5 årsverk per 10.000 innbyggjar,
medan landsgjennomsnittet har gått opp med omlag like mykje (1,3 årsverk per 10.000 innbyggjar).
24
3.13 Lesedugleik i grunnskulen
Ei av skulen sine viktigaste oppgåver er å hjelpe elevane til å bli gode lesarar. Å kunne lese er ein
verdi i seg sjølv, for oppleving, engasjement og identifikasjon, og det er eit naudsynt grunnlag for
læring i dei fleste fag.
26,6 prosent av 5.klassingane i Sogn og Fjordane hadde ein lesedugleik på det lågaste nivået i
skuleåra 2011/12 – 2013/14. Dette var omlag uendra frå gjennomsnittet i åra 2007/08 – 2009/10. Dei
tilsvarande tala for landsgjennomsnittet var høvesvis 25,4 prosent og -0,7 prosenteiningar.
Lesedugleik på lågaste nivå blant 5. klassingar. I prosent
2007/08 – 2009/10
2011/12 - 2013/14 Endring
Sogn og Fjordane 26,5 26,6 0,1
Heile landet 25,9 25,4 -0,5 Dette inneber at 5.klassingane i Sogn og Fjordane ligg under landsgjennomsnittet når det gjeld
lesedugleik. Born i 5. klasse har omlag same lededugleik no som i åra 2007/08 – 2009/10. Medan
lesedugleiken i Sogn og Fjordane har vore omlag uendra har den forbetra seg noko på landsplan.
3.14 Trivsel i grunnskulen
Å trivast er viktig for helsa til den enkelte. For barn og unge er skulen ein viktig sosial arena. Trivsel på
skulen påverkar elevane sin motivasjon for å læra, og dermed deira evne til å meistra dei
utfordringane skulekvardagen gjev (Øia 2011). Trivsel kan på lengre sikt påverka fråfallet blant elevar
i den vidaregåande skulen, der hol i kunnskapsgrunnlaget frå ungdomsskulen er ein viktig årsak til
fråfall. Trivsel på skulen kan og knytast til kor nøgd ein er med livet, spesielt for jenter (Danielsen
m.fl, 2009).
I dei årlege elevundersøkingane blant elevar i 7. og 10. klasse i grunnskulen vert dei m.a. spurde om
kor godt dei trivst på skulen. Vi har her sett på kor stor prosentdel som på spørsmålet ”Trivst du godt
på skulen?” har svart «godt» eller «svært godt» I tabellen under er desse svara slått saman for begge
klassestega.
Prosentdel av 7. og 10.klassingar om trivst på skulen
2006/07 - 2010/11 2009/10 - 2014/15 Endring
Sogn og Fjordane 86,6 89,9 3,3
Heile landet 84,6 87,3 2,7
Ein større prosentdel av elevane i Sogn og Fjordane (89,9 %) enn på landsbasis (87,3 %) svarar at dei
trivst på skulen. I Sogn og Fjordane har denne delen auka med 3,3 prosenteiningar dei siste åra mot
2,7 prosenteiningar på landsplan. Elevane i Sogn og Fjordane trivst difor betre enn elevar elles i
landet og auken i trivselen er og noko større i Sogn og Fjordane enn i landet elles.
25
3.15 Prosentdelen av elevar i VGS som fullfører
Det er godt dokumenterte samanhengar mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse.
Personar som ikkje har fullført vidaregåande utdanning er truleg like utsett for levekårs- og
helseproblem som dei som har valt å ikkje ta meir utdanning etter fullført ungdomsskule.
Låg, formell utdanning og fråfall frå vidaregåande skule gjev helse- og levekårsproblem seinare i
livet. (NOU (2009)). Utdannings- og arbeidsmarknadstilknytinga blir markant betre dersom ein
fullfører vidaregåande opplæring (Markussen, E., m.fl. (2008)), medan dei som bryt skulegangen har
større sjansar for å hamna utanfor, eller i ein marginal posisjon på, arbeidsmarknaden. Sannsynet for
å vera registrert som arbeidssøkar hjå NAV og leve av offentlig støtte er og mykje større i denne
gruppa enn i andre utdanningsgrupper (De Ridder, K.A., m.fl.(2012) og Falch, T. & Nyhus, O.H.
(2009)).
Prosentdelen fråfall i den vidaregåande skulen.
2005 - 2006 2012 - 2013
Endring
2005/06 -
2012/13
Sogn og Fjordane 18,2 17,2 -1,0
Heile landet 25,3 24,3 -1,0
17,2 prosent av dei som starta på vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane har i 2012/2013 ikkje
fullført opplæringa 5 år etterpå5. Dette var den lågaste fråfallsprosenten blant alle fylka og var ein
nedgang på 1,0 prosenteiningar samanlikna med åra 2005 – 2006. For landet sett under eitt var det
fråfallet på 24,3 prosent i åra 2012/2013. Endringa i Sogn og Fjordane er den same som
landsgjennomsnittet.
5 Gjennomsnitt for åra 2010, 2011 og 2012.
26
3.16 Utfordringar
Indikator Nivået Utviklinga i fylket Utviklinga samanlikna med landet
Sjukefråværsprosent Arbeidsløyseprosent Arbeidsløyseprosent blant ungdom
Uførepensjonistar i alt Unge uførepensjonstar Sosialstønadstilfelle i alt Unge sosialstønadstilfelle Hushald med låg inntekt Personar under 18 år som bur i låginntektshushald
Born som bur med ein omsorgsperson, enten far eller mor
Born med barnevernstiltak Legedekning Lesedugleik Trivsel Fullføringsgrad VGS
Levekåra i fylket er framleis monaleg betre enn landsgjennomsnittet, men for nokre indikatorar er
skilnaden mindre no enn før. Dette gjeld i særleg grad born og ungdom. Lesedugleiken blant barn i 5.
klasse er lægre i Sogn og Fjordane enn gjrnnomsnittet i andre fylke og talet på born under
barnevernet og talet på unge som bur i låginntektshushald har auka dei siste åra. I tillegg har talet på
born som bur med berre ein omsorgsperson gått ned på landsplan, men ikkje i Sogn og Fjordane.
27
4. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø
4.1 Melde lovbrot
Talet på lovbrot er ein indikator på kriminalitet. Lovbrot skapar utrygge omgivnader og unge menn
med låg sosial status og ein vanskeleg oppvekst er overrepresentert i statistikken over valds- og
vinningskriminalitet. Når det gjeld økonomisk kriminalitet derimot, er det eit tungt innslag av
personar med høg inntekt og utdanning.
Talet på melde lovbrot per 1000 innbyggjarar
2002/2004 2012/2014
Endring 2002/2004 – 2012/2014
Sogn og Fjordane 48,6 42,2 -13,2 %
Heile landet 92,7 76,2 -17,7 %
I åra 2012 - 2014 var det 42,2 melde lovbrot per 1000 innbyggjarar i Sogn og Fjordane. For landet
totalt var det tilsvarande talet 76,2. Det var dermed 45 prosent færre melde lovbrot i Sogn og
Fjordane i høve til folketalet samanlikna med heile landet.
Frå åra 2002 - 2004 til perioden 2012 - 2014 gjekk talet på melde lovbrot per 1000 innbyggjarar ned
med 13,2 prosent i Sogn og Fjordane og med 17,7 prosent i heile landet.
4.2 Unge lovbrytarar
I åra 2012 - 2014 var 38,3 personar per 1000 innbyggjarar i Sogn og Fjordane mellom 18 og 20 år
sikta for minst eitt lovbrot. Det tilsvarande talet på landsplan var 49,4. I høve til folketalet, var difor
23 prosent færre unge mellom 18 og 20 år sikta for eit lovbrot i Sogn og Fjordane samanlikna med
heile landet.
Frå åra 2002 - 2004 til 2012 - 2014 gjekk talet på unge lovbrytarar ned med 31,1 prosent i Sogn og
Fjordane og med 24,7 prosent i heile landet. Denne skilnaden er ikkje statistisk signifikant.
Talet på sikta personar i alderen 18 – 20 år per 1000 innbyggjarar
2002/2004 2012/2014
Endring 2002/2004 – 2012/2014
Sogn og Fjordane 55,5 38,3 -31,1 %
Heile landet 65,6 49,4 -24,7 %
4.3 Mobbing i skulen
Mobbing er ein vesentleg, individuell risikofaktor for psykiske lidingar (Fosse, G., 2006). Born som
vert mobba har opptil sju gonger høgare risiko for psykiske plager som angst, uro, depresjon og
einsemd, enn born som ikkje vert utsett for mobbing. Blant born og unge som vert mobba er og
kroppslege helseplager som hovudverk, ryggsmerter, "vondt i magen" , dobbelt så vanleg som blant
andre born. Desto oftare eit barn vert mobba, til større er risikoen for helseplager (Nordhagen R,
Nielsen A, Stigum H (2005)).
28
Prosentdelen 10.klassingar som vert mobba på skulen
2006/07 - 2010/11
2009/10 - 2014/15 Endring
Sogn og Fjordane 7,4 5,3 -2,1
Heile landet 9,0 7,2 -1,8
I perioden 2009/2010 – 2014/2015 svarte 5,3 prosent av elevane i 10. klassesteg i grunnskulen i Sogn
og Fjordane at dei har opplevd mobbing dei siste månadene, medan 7,2 prosent av elevane i heile
landet svarte det same. Prosentdelen som vart mobba gjekk ned med 2,1 prosentpoeng i Sogn og
Fjordane og 1,8 prosenteiningar på landsplan frå perioden 2006/07 – 2010/11 til perioden 2009/10 –
2014/15.
4.4 Friviljuge lag og foreiningar som får kommunalt tilskot
Dårleg helse kan gjera det vanskeleg å nytta tida til andre ting enn å pleia eiga helse, som t.d.
deltaking i friviljuge organisasjonar. Det kan og vera vanskeleg å ta seg til møteplassar på grunn av
dårleg fysisk eller mental helse. Svak helse kan og føre til ein ustabil arbeidsmarknadstilknyting som
reduserer tilgangen til eit sosialt nettverk. Sosiale nettverk er viktige for rekruttering inn til friviljuge
lag og organisasjonar. På den andre sida, kan liten deltaking i arbeidslivet gje større rom for deltaking
i organiserte fritidsaktivitetar, men undersøkingar viser at arbeidslause også i stor grad fell utanfor
friviljug arbeid.
Det er ikkje nødvendigvis slik at dårleg helse fører til låg deltaking i friviljuge lag og organisasjonar.
Årsaksforholdet kan og gå den andre vegen. Låg deltaking i organisasjonslivet kan gje manglande
sosial kontakt og eit lite utbygd sosialt nettverk, noko som kan påverka (sjølvopplevd) helse.
Talet på friviljuge lag som får kommunalt tilskot
per 10000 innbyggjarar
2007 2014Endring
Sogn og Fjordane 68,6 56,6 -11,9
Heile landet 35,7 28,4 -7,3
Sogn og Fjordane er det fylket som har flest lag og organisasjonar med kommunalt tilskot. I 2014 var
det 56,6 friviljuge lag og foreiningar som fekk kommunalt tilskot per 10 000 innbyggjarar. Dette er
nesten dobbelt så mange som på landsbasis, men er 11,9 færre lag og foreiningar per 10 000
innbyggjarar enn i 2007. For landet sett under eitt har talet på kommunalt støtta lag og foreiningar
gått ned med 7,3 per 10000 frå 2007 til 2014.
29
4.5 Utfordringar
Indikator Nivået Utviklinga i fylket Utviklinga samanlikna med landet
Melde lovbrot Unge lovbrytarar Mobbing i skulen Friviljuge lag og foreiningar
På alle folkehelseindikatorane innafor området fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø har Sogn og
Fjordane ein betre score enn landsgjennomsnittet og utviklinga har vore positiv dei siste åra når det
gjeld unge lovbnrytarar og mobbing i skulen. Samla sett, er utviklinga omlag som på landsplan for
denne gruppa av indikatorar.
30
5. Skadar og ulukker
5.1 Hoftebrot
For eldre kan brotskader vere alvorleg, og hoftebrot er spesielt alvorleg fordi det kan medføre varig
redusert funksjonsevne og behov for hjelp og pleie, og dermed redusert livskvalitet. Risikoen for å
døy i løpet av det fyrste året etter brotet er signifikant, og størst blant menn. Talet på hoftebrot blant
eldre kan og vera ein indikator på tilgjenge til servicefunksjonar og sosiale aktivitetar. Mange
hoftebrot kan vera eit teikn på vanskeleg tilkomst som manglande snøbrøyting og sandstrøing om
vinteren. Graden av osteoporose spelar også inn. For eldre og personar med nedsett funksjonsnivå vil
talet på hoftebrot og vera ein indikator på dei kommunale hjelpetenestene.
Talet på innlagde pasientar med hoftebrot per 1000 innbyggjarar
2008-2010 2011-2013 Endring
Sogn og Fjordane 2,0 2,1 0,1
Heile landet 2,2 2,1 -0,1
I perioden 2011 - 2013 var i gjennomsnitt 2,2 promille av folkemengda i Sogn og Fjordane innlagde på
sjukehus på grunn av hoftebrot. Dette er omlag uendra frå tre-årsperioden 2008 - 2010. Talet på
hoftebrot ligg omlag på landsgjennomsnittet, men utviklinga har vore noko dårlegare i Sogn og
Fjordane enn i landet elles.
5.2 Talet på skadde og drepne i trafikken.
Skadde og drepne i trafikken er ein indikator på kor trygt det er å køyra, sykla eller gå langs vegane.
Både den faktiske og opplevde tryggleiken påverkar folkehelsa.
Talet på skada og drepne i vegtrafikkulukker. Promille
av folketalet.
2002-2004 2012-2014 Endring
Sogn og Fjordane 2,4 1,5 -0,9
Heile landet 2,7 1,4 -1,3
I åra 2012 - 2014 vart om lag 1,5 personar per 1000 innbyggjarar skadde eller drepne i trafikken i
Sogn og Fjordane. Dette er ein nedgang på 0,9 skadde/drepne per 1000 innbyggjarar frå perioden
2002 – 2004. På landsbasis var det omlag like mange skadde og drepne i trafikken per 1000
innbyggjarar (1,4 per 1000 innbyggjarar) i perioden 2012 - 2014, men nedgangen frå åra 2002 – 2004
var noko større enn i Sogn og Fjordane.
Sogn og Fjordane ligg om lag midt på treet når vi rangerer fylka etter talet på skadde og drepne i
trafikken per 1000 innbyggjarar.
31
5.3 Utfordringar
Indikator Nivået Utviklinga i fylket
Utviklinga samanlikna med landet
Hoftebrot Skadde og drepne i trafikken
Det er små skilnader mellom Sogn og Fjordane og landsgjennomsnittet når det gjeld nivået på
indikatorar for skadar og ulukker. Utviklinga har likevel vore noko svakare enn landsgjennomsnittet.
32
6. Helserelatert åtferd
6.1 Fysisk aktivitet
Fysisk aktivitet legg grunnlaget for god helse, høg levealder og betre livskvalitet. For ein del
dødsårsaker og sjukdomar, som hjerte- og karsjukdomar, diabetes type 2 og muskel-/skjelettlidingar
spelar vanane våre, som grad av fysisk aktivitet og røyking, ei vesentleg rolle (Tell G. m.fl. (2013)).
6.2 Daglegrøykarar
Røyking er ein av dei viktigaste årsakene til redusert helse og levealder. Skilnadene i daglig røyking
etter utdanning er større i nord-europeiske enn i andre europeiske land (Strand, B.H., m.fl.(2013)) og
til lågare utdanning ein har, desto større er sannsynet for at ein røykjer dagleg (Lund, K.E., m.fl.,
2009).
I perioden 2004 – 2013 røykte i gjennomsnitt 12 prosent av dei gravide i Sogn og Fjordane som var
inne til fyrste svangerskapskontroll dagleg. Dette var ein nedgang på 10 prosenteiningar frå
gjennomsnittet i perioden 1999 – 2008. I heile landet røykte 14 prosent av dei gravide dagleg i åra
2004 – 2013, ein nedgang på 8 prosenteiningar frå perioden 1999 – 2008. Prosentdelen gravide som
røyker dagleg er dermed noko mindre i Sogn og Fjordane enn på landsplan, medan nedgangen dei
siste åra har vore noko sterkare i Sogn og Fjordane enn for landet sett under eitt.
Prosentdelen av gravide som ved fyrste svangerskapskontroll svarte at dei røykte
1999-2008 2004-2013
Endring 1999/2008 – 2004/2013
Sogn og Fjordane 22 12 -10
Heile landet 22 14 -8
19 20 2022
25 25 26 26 26 26 26 26 26 27 28 29 29
33
0
5
10
15
20
25
30
35
Prosentdelen av folksetnaden med under 1 time fysisk aktivitet i veka. Aldersgruppa 16 - 79 år.
33
6.3 Daglegrøykarar og av-og-til røykarar i befolkninga
I perioden 2010 – 2014 røykte i gjennomsnitt 30 prosent av mennene og 21 prosent av kvinnene i
Sogn og Fjordane dagleg eller av-og-til. Dei tilsvarande tala på landsplan var høvesvis 27 prosent og
25 prosent. Det er dermed fleire menn og færre kvinner som røyker i Sogn og Fjordane enn
landsgjennomsnittet.
Samanlikna med perioden 2000 – 2004 har både prosentdelen røykande menn og kvinner gått ned i
Sogn og Fjordane, mest for kvinner. Nedgangen var omlag den same for kvinner i Sogn og Fjordane
som for kvinner elles i landet, medan nedgangen for menn var mindre enn landsgjennomsnittet.
Nokre av skilnadene mellom Sogn og Fjordane kan skuldast at desse tala ikkje er korrigert for alder.
Sidan prosentdelen røykarar minkar med alderen (mest tydeleg blant menn) og Sogn og Fjordane har
ein eldre befolkning enn landsgjennomsnittet, vil dette forklare noko av den høge prosentdelen
røykande (menn) i Sogn og Fjordane.
Prosentdel som er daglegrøykarar eller av-og-til-røykarar
2000 - 2004 2010 - 2014
Endring 2000/2004 – 2010/2014
Sogn og Fjordane Menn 38 30 -8
Kvinner 34 21 -13
Heile landet Menn 41 27 -14
Kvinner 39 25 -14
6.4 Overvektige
Definisjonen på overvekt er ein kroppsmasseindeks (KMI) på over 25, medan definisjonen på fedme
er ein KMI på over 30. Overvekt og fedme er sterke indikatorar for type 2-diabetes, hjarte- og
karsjukdommar, høgt blodtrykk, slitasjegikt i kne og hofter og enkelte kreftsjukdommar som kreft i
tjukktarmen. Overvekt og fedme kan og ha alvorlege psykiske helsekonsekvensar.
I perioden 2003 – 2009 hadde 30,1 prosent av alle menn frå Sogn og Fjordane som var inne til sesjon
ein KMI på 25 kg/m2, samanlikna med 25,5 prosent for landet sett under eitt. Det er berre menn frå
Nord-Norge som har ein høgare KMI enn menn busette i Sogn og Fjordane.
34
I perioden 2011 – 2013 var omlag 36 prosent av alle fødande kvinner inne til fyrste
svangerskapskontroll overvektige samanlikna med 35 prosent for landet sett under eitt. Andelen i
Sogn og Fjordane har gått ned med omlag 2 prosentpoeng sidan perioden 2008 – 2010, medan han
har vore uendra på landsbasis.
30,1
25,5
23,0
24,0
25,0
26,0
27,0
28,0
29,0
30,0
31,0
1
Prosentdelen menn på sesjon med KMI større enn 25. 2003 - 2009
Sogn og Fjordane
Heile landet
38
36
35 35
33,5
34
34,5
35
35,5
36
36,5
37
37,5
38
38,5
2008-2010 2011-2013
Prosentdel kvinner med overvekt.
Sogn og Fjordane
Heile landet
35
6.5 Utfordringar
Indikator Nivået Utviklinga i fylket
Utviklinga samanlikna med landet
Fysisk aktivitet Gravide daglegrøykarar Overvektige menn på sesjon
Overvektige kvinner Røykande menn Røykande kvinner
Sogn og Fjordane ligg omlag på landsgjennomsnittet når det gjeld indikatorar for helserelatert åtferd.
Prosentdelen overvektige unge menn ligg langt over resten av landet. I tillegg er og prosentdelen
menn som røyker høgare enn landsgjennomsnittet.
36
7. Helsetilstand
7.1 Tilfelle av psykiske lidingar, hjarte-/karsjukdomar og muskel-/skjelettlidingar
I perioden 2011 – 2013 var 26,8 prosent (268,2 per 1000 innbyggjarar) av folkemengda i Sogn og
Fjordane årleg i kontakt med primærhelsetenesta grunna ei muskel- eller skjelettliding. Dette var 1,0
prosenteiningar fleire enn på landsplan.
I den same perioden var 11,3 prosent av innbyggjarane i fylket i kontakt med primærhelsetenesta på
grunn av psykiske lidingar medan 10,4 prosent tok kontakt fordi dei hadde ein hjarte-/karsjukdom.
Dei tilsvarande tala for heile landet var høvesvis 13,9 prosent og 10,5 prosent. Skilnaden i
frekvensen av hjarte- og karsjukdomar mellom Sogn og Fjordane og landsgjennomsnittet er ikkje
statistisk signifikant.
7.2 Nye tilfelle av kreft
Nye tilfelle av kreft per 100000 innbyggjarar 1993-2002 2003 - 2012 Endring
Sogn og Fjordane 461,4 569,0 107,6
Heile landet 485,8 574,3 88,5
I åra 2003 – 2012 vart det årleg oppdaga 569,0 nye krefttilfelle er 100000 innbyggjarar i Sogn og
Fjordane. Dette var ein auke på 107,6 nye tilfelle årleg frå ti-årsperioden 1993 – 2002. Tilsvarande tal
på landsbasis var høvesvis 574,3 nye tilfelle, ein auke på 88,5. Skilnadene mellom Sogn og Fjordane
og landsgjennomsnittet i perioden 2003 – 2012 er ikkje signifikante. Dette inneber at det har vore
ein auke i nye krefttilfelle i Sogn og Fjordane i siste 10-års perioden og veksten har vore større enn
landsgjennomsnittet.
7.3 Tilfelle av diabetes 2
I perioden 2011 – 2013 nytta 2,9 prosent av folkemengda i Sogn og Fjordane medisinar mot diabetes
2. Dette var ein auke på 0,7 prosenteiningar frå perioden 2005 – 2007. I heile landet brukte 3,4
112,6
268,2
103,8
138,5
258
104,8
0
50
100
150
200
250
300
Psykiske lidingar Muskel og skjelett Hjarte- og karsjukdomar
Personar i kontakt med primærhelsetenesta per 1000 i befolkninga. Etter diagnose. 2011-2013
Sogn og Fjordane
Hele landet
37
prosent av befolkninga legemiddel mot diabetes 2 i åra 2011 – 2013, ein auke på 0,8 prosenteiningar
frå perioden 2005 – 2007.
Brukarar av legemiddel for type 2-diabetes. Prosent av folketal.
2005-2007 2011 - 2013 Endring
Sogn og Fjordane 2,2 2,9 0,7
Heile landet 2,6 3,4 0,8
7.4 Brukarar av legemiddel mot KOLS eller astma
I perioden 2011 – 2013 nytta 8,1 prosent av folkemengda i Sogn og Fjordane medisinar mot KOLS
eller astma. Dette var ein auke på 0,7 prosenteiningar frå perioden 2005 – 2007. I heile landet brukte
10,1 prosent av befolkninga legemiddel mot KOLS eller astma i åra 2011 – 2013, ein auke på 0,8
prosenteiningar frå perioden 2005 – 2007. Sjølv om det har vore ein auke i prosentdelen av personar
med KOLS eller astma i Sogn og Fjordane, så er det færre råka enn på landsbasis. Veksten i Sogn og
Fjordane har vore omlag som i landet elles.
Brukarar av legemiddel mot KOLS eller astma. Prosent av folketalet.
2005-2007 2011 - 2013 Endring
Sogn og Fjordane 7,4 8,1 0,7
Heile landet 9,2 10,1 0,8
7.5 Prosentdel 5-åringar og 12-åringar med hol i tennene
Tannhelsa er ein viktig del av den totale helsa. Det er som regel dei same faktorane som gir god helse
som og gir god tannhelse. Tannkvaliteten blant ungdom er mellom anna eit resultat av tannhygiene,
kosthald og kor ofte dei går til tannlegen. Desse faktorane er påverka av økonomiske og sosiale
levekår. Ei dårleg tannhelse som ungdom kan og gje helseplager som vaksen.
Bruk av tannlegetenester er sosial skeivfordelt. Til lågare inntekt ein person har, til mindre er
sannsynet for at vedkommande går til tannlegen (Svalund, J. (2007)).
Prosentdelen av 5-åringar som ikkje har hol i tennene.
2003 2013 Endring
Sogn og Fjordane 63 84 21
Heile landet 64 83 19
Prosentdelen av 12-åringar som ikkje har hol i tennene.
2003 2013 Endring
Sogn og Fjordane 48 61 13
Heile landet 42 56 14
38
I 2013 var 84 prosent av 5-åringane og 61 prosent av 12-åringane i Sogn og Fjordane utan hòl i
tennene. Dette var ein auke sidan 2003 på 21 prosent for 5-åringane og 13 prosent for 12-åringane.
For 5-åringane er verken skilnaden mellom Sogn og Fjordane og landsgjennomsnittet i 2013 eller
skilnaden i endringa dei siste 10 åra statistisk signifikante. Auken i prosentdelen utan hol er derimot
reell. Heller ikkje for 12-åringar er det statistisk signifikant avvik mellom landsgjennomsnittet og Sogn
og Fjordane når det gjeld endringa dei siste 10 åra. 12-åringar busette i Sogn og Fjordane har likevel
betre tenner enn landsgjennomsnittet i 2013.
I 2013 er det for begge aldersgruppene fleire utan hol i tennene I Sogn og Fjordane enn i landet elles.
Tannhelsa i Sogn og Fjordane er blant dei beste i landet, berre Hedmark og Oppland er betre.
39
7.6 Utfordringar
Indikator Nivået Utviklinga i fylket Utviklinga samanlikna med landet
Psykiske lidingar Hjarte-/karsjukdom Muskel- og skjelettliding Diabetes 2 Nye krefttilfelle Medisinar mot KOLS eller astma
Hòl i tennene – 5 åringar Hòl i tennene – 12 åringar
Sogn og Fjordane har ein førekomst av muskel-/skjelettlidingar som ligg over landsgjennomsnittet,
medan førekomsten av hjarte-/karsjukdomar, nye krefttilfelle og tannrote blant 5-åringar ligg på
landsnivå. Talet på tilfelle av diabetes 2, talet på nye krefttilfelle og bruk av medisinar mot KOLS og
astma aukar i Sogn og Fjordane. Auken i nye krefttilfelle ligg over landsgjennomsnittet.
Vedlegg
Forklaring:
Under kvar indikator er det ein tabell med celler som er fargelagde. Den fyrste spalta, «Nivået», viser
om indikatorverdien for Sogn og Fjordane i dag er betre (grøn farge), lik (gul farge) eller dårlegare
(raud farge) enn landsgjennomsnittet. Den andre spalta, «Utviklinga i fylket», viser om
indikatorverdien for Sogn og Fjordane har blitt betre (grøn), er uendra (gul) eller blitt dårlegare (raud)
i løpet av den perioden vi ser på. Perioden er ulik for dei forskjellige variablane, avhengig av kva
datamateriale som er tilgjengeleg. Den tredje spalta, «Utviklinga samanlikna med landet», viser om
indikatorverdien for Sogn og Fjordane har utvikla seg betre (grøn), lik (gul) eller dårlegare (raud) enn
landsgjennomsnittet i den perioden vi ser på. Kvite celler viser at vi ikkje har tal.
40
Referansar
1. Elstad, J.I. (2005). Sosioøkonomiske ulikheter i helse. Teorier og forklaringer. Oslo: Helsedirektoratet.
2. Dahl, Bergsli og van der Wel (2014): Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt.
Sammendragsrapport. Oslo. Høgskolen i Oslo og Akershus.
3. Nilssen og Reiso (2011): Scarring effects of unemployment. Bergen. Discussion paper. NHH.
4. Halvorsen, K. (1998). Impact of Reemployment on Psychological Distress among Long-term
Unemployed. Acta Sociologica 41(2-3): 227-242. Strandh, M. (2000). Different Exit Routes
from Unemployment and Their Impact on Mental Well-Being: The Role of the Economic
Situation and the Predictability of the Life Course. Work 14(3): 459-479. Korpi, T. (2001).
Accumulating disadvantage: longitudinal analyses of unemployment and physical health in
representative samples of the Swedish population. European Sociological.
5. Kuivalainen, S. & Nelson, K. (2012). Eroding minimum income protection in the Nordic
countries. I Kvist, J. m.fl. (red.). Changing social equality: The Nordic welfare model in the
21st century. Bristol: Policy Press.
6. Van der Wel, K. A., m.fl. (2006). Funksjonsevne blant langtidsmottakere av sosialhjelp. HiO
rapport 2006:29. Oslo: Høgskolen i Oslo.
7. Ohrem Naper, S. (2009). All-cause and cause-specific mortality of social assistance recipients in Norway: A register-based followup study. Scandinavian Journal of Public Health 37(8): 820-825.
8. Næss Ø., m.fl. (2007). Sosial ulikhet i helse. En faktarapport. FHI 2007:1. Oslo: Folkehelseinstituttet.
9. KawachI, I., m.fl. (2010). Money, schooling, and health: Mechanisms and causal evidence. Annals of the New York Academy of Sciences 1186(1): 56-68. Pedersen, A. W. (2013). Inntekt og helse. Underlagsrapport til Kunnskapsoversikt om sosial ulikhet i helse. Elektronisk publisering, www.hioa.no/helseulikhet. S.31-32.
10. Seim, S. & Larsen, H. (2011). Barnefattigdom i et rikt land. Kunnskapsoppsummering om fattigdom og eksklusjon blant barn i Norge. HiO-rapport 2011:10. Oslo: HiO.
11. Felitti VJ, Anda RF, Nordenberg D et al. The relationship of adult health status to childhood abuse and household dysfunction. This issue American Journal of Preventive Medicine, April 1998.
12. Kirkengen A.L.: Hvordan krenkede barn blir syke voksne. Universitetsforlaget 2005. 13. Bengtson M., Steinsvåg P.Ø og Terland H.: Ungdom bak volden. Universitetsforlaget 2004. 14. Van Doorslaer, E., m.fl. (2004). Incomerelated inequality in the use of medical care in 21
OECD countries. OECD Health Working Paper no. 14. Paris: OECD. Lian, O. & Westin, S. (2009). Bidrar helsetjenesten til sosiale ulikheter I helse? I Mæland, J.G. m.fl. (red.), Sosial epidemiologi. Sosiale årsaker til sykdom og helsesvikt. Oslo: Gyldendal.
15. Finnvold J. E.(2009). Likt for alle? Sosiale skilnader i bruk av helsetenester. Oslo: Helsedirektoratet. Jensen, A. (2009). Sosiale ulikheter i bruk av helsetjenester: en analyse av data fra Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse om helse, omsorg og sosial kontakt. Rapporter 2009/69. Oslo: SSB.
16. Aas, E. (2004). Hvem er det som møter frem til screening? Økonomisk Forum 58: 34-44. 17. Øia, T. Ungdomsskoleelever. Motivasjon, mestring og resultater. NOVA/rapport 9/11. 18. Danielsen, A.G., Samdal, O., Hetland, J. & Wold, B. (2009) School-related Social Support and
Students' Perceived Life Satisfaction. The Journal of Educational Research, pp 303-318. 19. NOU (2009). Fordelingsutvalget. NOU 2009:10. Oslo: Departementenes servicesenter. Kap.9. 20. Markussen, E., m.fl. (2008). Bortvalg og kompetanse. Gjennomføring, bortvalg og
kompetanseoppnåelse i videregående opplæring blant 9749 ungdommer som gikk ut av
41
grunnskolen på Østlandet våren 2002. Hovedfunn, konklusjoner og implikasjoner fem år etter. NIFU STEP rapport 13 2008. Oslo: NIFU STEP.
21. De Ridder, K.A., m.fl. (2012). School dropout: a major public health challenge: a 10-year prospective study on medical and nonmedical social insurance benefits in young adulthood, the Young-HUNT 1 Study (Norway). Journal of Epidemiology and Community Health 66(11): 995-1000. Falch, T. & Nyhus, O.H. (2009). Frafall fra videregående opplæring og arbeidsmarkeds tilknytning for unge voksne. SØF-rapport nr. 07/09. Trondheim: Senter for økonomisk forskning as.
22. Fosse, G. (2006): Mental health of psychiatric outpatients bullied in childhood. NTNU. 23. Nordhagen R, Nielsen A, Stigum H (2005): Parental reported bullying among Nordic children:
a population-based study. Child Care Health Dev 2005. 24. Tell G. m.fl. (2013). Reduksjon i ikke-smittsomme sykdommer – nasjonal oppfølging av WHOs
mål. Oslo: Helsedirektoratet. 25. Strand, B.H., m.fl. (2013). Endringer i ulikheter i dødelighet etter utdanning i Norge– en
underlagsrapport om mulige forklaringer. Underlagsrapport til Kunnskapsoversikt om sosial ulikhet i helse. Elektronisk publisering, www.hioa.no/helseulikhet.
26. Lund, K.E., m.fl. (2009). Tobacco consumption among men and women 1927-2007. Tidsskrift for den Norske legeforening 129: 1871-1874.
27. Svalund, J. (2007). Velferdsstatens siste hull? Samfunnsspeilet 3(19): 2-8.