PERSONLIG - Røde Kors · 2017-04-02 · Sammen kan vi redde liv! Personlig beredskap «Personlig beredskap handler om hva vi alle kan gjøre for å forberede oss på ulykker hjemme,

Magasin for Røde Kors Aust-Agder

PERSONLIGBEREDSKAP

Røde Kors Aust-Agder2

La oss starte med en konsekvensanalyse om de enkle ting rundt kjøkkenbordet. Er vi beredt til å ta vare på oss selv og familien når

noe skjer? Ta noen små grep?

Hver dag rammes enkeltpersoner i Norge av større eller mindre ulykker som setter helse og liv i fare. Det kan være skader i hjemmet, bilulykker, akutt sykdom eller større uønskede hendelser som rammer samfunnet vi lever i. Vi lever i en tid hvor ekstremvær rammer oss oftere og konsekvensene kan bli store hvis vi er dårlig rustet til å takle uforutsette hendelser.

Brannen i Lærdal i januar 2014 spredte seg med lynets hastighet på grunn av sterk vind. Brannen krevde heldigvis ingen menneskeliv, men 42 bygninger ble totalskadd i den største tettsted/bybrann i Norge siden andre verdenskrig.Det heftige snøfallet rundt Arendal i 2007 førte til at E-18 ble stengt i halvannet døgn, en rekke skoler og barnehager måtte lukke og mange eldre og hjelpetrengende snødde inne.

Røde Kors gjorde en stor innsats i disse hendelsene, men tenker du over at også du kan bidra og sikre deg og dine hvis noe lignende skulle skje? Hver og en av oss kan forberede oss, forebygge og redusere omfanget når det skjer noe.

Mer ekstremvær gjør at flere kan havne i situasjoner hvor man mangler strøm og vann i flere dager. Eller en større ulykke kan øke etterspørselen etter blodgivere som må være registrert på forhånd. Myndighetene har ansvar i slike situasjoner, men hver og en av oss kan redusere sin egen sårbarhet betydelig ved å være godt forberedt.

Men hvordan skal jeg kunne forberede meg? Jeg kan ikke forberede meg på alt, men det er kanskje noen enkle ting JEG og DU kan gjøre. Vi snakker om personlig beredskap.

«Personlig beredskap handler om å redusere egen sårbarhet gjennom å være fysisk, mentalt og praktisk forberedt på en hendelse»Men, hva betyr «personlig beredskap» – egentlig? Sagt så alle skjønner det? Hva betyr det for MEG?«Personlig beredskap handler om hva vi alle kan gjøre for å forberede oss på ulykker hjemme, på skolen, på jobben eller i bybildet». Kort fortalt: «Beredskap er å være klar»

Så, dersom DU er godt forberedt, altså har en god personlig beredskap, er sjansen større for at DU og de rundt deg kan klare dere, eller hjelpe andre, når noe brått skjer. Har du for eksempel ekstra mat (tørrmat og hermetikk) og vann hjemme? Alternative varmekilder? Dette kan hjelpe deg selv eller naboen din ved bortfall av strøm og vannforsyning.

Når sjekket du brannsluknings-apparatene sist? Vet barna dine (og du selv) hva de skal gjøre dersom det begynner å brenne hjemme? Har du førstehjelpsutstyr i bilen, eller i sekken

på påsketuren?

Beredskap starter mellom ørene på den enkelte av oss i form av bevissthet om risiko og konsekvenser, avverging og mottiltak. En person som har tatt forholdsregler står sterkere enn den som ikke har gjort det. Svakest står de som ikke er forberedt, eller lever på andre sin verdiskaping - og tror at de alltid kan gjøre det.

Personlig beredskap starter altså med bevissthet og planlegging. Så hvordan kan du forberede deg?

I denne avisen kan du lese hva Røde Kors Aust-Agder sin distriktrådsleder for Hjelpekorps, Per Asle Roland anbefaler.

Sammen må vi sørge for at alle er godt nok forberedt.

Sammen kan vi redde liv!

Personlig beredskap

«Personlig beredskap handler

om hva vi alle kan gjøre for å

forberede oss på ulykker hjemme,

på skolen, på jobben eller i

bybildet».

FOTO: SVEN BRUUN

FOTO: SVEN BRUUN

PERSONLIG BEREDSKAP MAGASIN FOR RØDE KORS AUST-AGDER • MARS 2017Bildene på forsiden er hentet fra Lillesands sommerberedskap FOTO: SVEN BRUUN og fra Røde Kors sin øvelse på Tjøme FOTO: RØDE KORS

Magasin for Røde Kors Aust-Agder

PERSONLIGBEREDSKAP

Røde Kors Aust-Agder 3

Atle Haugedal forteller her sin personlige opplevelse for å få alle til å lære seg førstehjelp.

Det var sommer og han og flere kompiser hadde tatt båten ut til Skauerøya, en øy man kan se fra

Lillesand havn. Stemningen var god, det var mange båter og humøret høyt.«Vi drakk jo øl og hadde det gøy, og jeg husker at en sa fra til meg at jeg ikke skulle drikke og bade. Men jeg skulle bare stupe en gang til.» Men Haugedal traff en annen båt da han stupte ut i vannet. Da han landet i vannet var han allerede bevistløs, og selv husker han ikke noe fra hendelsen enn et klart lys. Han hadde flaks. Lillesand Røde Kors hadde sommerberedskap og mannskapet var klar til å rykke ut. Det tok ikke mange minutter før båten var fremme og fikk fraktet ham til land. Han var allerede livløs, men hjelpekorpserne som kom til stedet foretok livredning, og uten dem, ja så hadde han nok ikke vært her i dag.

NY I HJELPEKORPSETArne Sletten var helt fersk i Lillesand Hjelpekorps den sommerkvelden. «Jeg hadde akkurat begynt i Røde Kors og var med et vaktlag fra Lillesand Røde Kors ut på Skau-erøya for å delta på sanitetsvakt for en skoleavslut-ning. Det hadde vært en rolig fin kveld, med lite hendelser. Været var fint, og stemningen var god. Sist på kvelden stod vi på brygga og så til at alle kom seg greit hjem. Men så snudde allting.»

ALARMEN GIKK. NOEN TRENGTE HJELP. Det han husker best er lydene, adrenalinet og følel-

sen av ikke helt å vite hva som skulle gjøres. Mann-skapet som Sletten var på vakt med var heldigvis er-farne og dyktige hjelpekorpsere som visste hva som måtte gjøres. Den kvelden bestemte han seg for at han skulle lære seg alt om livreddende førstehjelp, slik at også han kunne gjøre en forskjell i fremtiden. «Røde Kors har gitt meg en trygghet og kunn-skap som har gjort meg rustet til å møte mange utfordringer,» sier Arne Sletten. I dag er han en aktiv hjelpekorpser, men første gang man er med på å redde liv, glemmer man aldri.

FØRSTEHJELP I BARNESKOLEN«Den hendelsen har snudd opp og ned på hele livet mitt. Jeg er så takknemlig for at Røde Kors var der. Og jeg syns det er så viktig at alle lærer seg første-hjelp. Alle vil på et eller annet tidspunkt enten selv trenge hjelp eller komme ut for at andre trenger det», sier Atle Haugedal. Selv har han tatt utdannelse i omsorgssektoren og har jobbet mange år i psykiatrien. Han har selv vært med på å redde andres liv og understreker hvor viktig det er at alle får lært seg førstehjelp. «Dette burde jo vært en del av undervisningen i barneskolen. Man må starte tidlig og holde det ved-like. Det nytter ikke å tro at dette ikke skjer for meg.» Etter ulykken reiste han ned på Røde Kors-huset og snakket med de som hadde reddet ham. De for-talte at ulykken hadde vært en av de verste de noen gang hadde vært med på. Haugedal selv innrømmer at han før ulykken var helt uredd, men at det endret seg etter ulykken.«I dag tør jeg nesten ikke ta tømmerrennen med barna i Dyreparken,» smiler han.

«Uten Røde Kors hadde jeg ikke vært i live»

Av: Maria Dalby

FOTO: RØDE KORS

FOTO: RØDE KORS


Beredskapsåret 2016 har krevd svært mye av Røde Kors sine lete- og rednings-mannskaper i hjelpekorpset, med rekordmange aksjoner på populære turiststeder i Norge. Aldri har de frivillige redningsorganisasjonene registrert flere redningsoppdrag enn i 2016. Røde Kors registrerte hele 1 641 søk og redningsoppdrag i 2016, mot rett under 1000 oppdrag året før.

En del av redningsaksjonene dreier seg om inter-nasjonale turister som er dårlig forberedt på nor-

ske forhold, og som utsetter både seg selv og hjelpe-mannskapene for risiko. Det er et stort behov for en styrket beredskap ved populære turistmål og bedre informasjonsformidling. Det er viktig at alle relevan-te aktører fra kommunene, staten, reiselivsnæringen og de frivillige rednings-organisasjonene kommer sammen og tar felles ansvar for å gjøre ferdsel i norsk natur til en hyggelig og trygg opplevelse. Det ligger etter vår mening et stort potensial i et godt og tett samarbeid mellom kommunen og

frivillig sektor innenfor beredskap. Det er allerede etablert mye godt samarbeid mellom frivilligheten og kommunene, men jeg er sikker på at samarbeidet kan utvikles ytterligere – til beste for innbyggerne i norske kommuner og for utviklingen av samfunnet vårt. Samtidig er det viktig å være klar over hvordan den enkelte kan forberede seg på uønskede hendel-ser, gjennom kunnskap om for eksempel førstehjelp.

Beredskap er ikke bare et ansvar som ligger hos myndighetene, eller hos de frivillige redningsorga-nisasjonene. Om alle er litt mer forberedt vil vi redde flere liv. Sannsynligheten er stor for at helt vanlige mennesker må bidra med livreddende førstehjelp og akutt bistand før nødetater kommer frem til et ulykkes- eller krisested. Vi så det under terroran-grepet 22. juli 2011. Vi ser det når ulykker rammer i hverdagen, når det skjer noe på fjellturen eller når ekstremværet treffer oss med full styrke. Vår mest sentrale erfaring er uansett at godt lokalt samarbeid, flere øvelser og rutiner bidrar til å redde liv og lindre lidelser. Derfor er beredskap så viktig – det handler om å være forberedt. Vi må være rustet til å håndtere ulike kriser på kort tid. Det handler om vår sikkerhet.

FELLES BEREDSKAP ER ET FELLES ANSVAR.

I 2016 opplevde Røde Kors en kraftig økning i antall søk og redningsoppdrag.

Flere turister ønsker å oppleve den flotte norske natur, men dessverre er de ofte dårlig forberedt

på den norske fjellheimen. Derfor opplever Røde Kors en stigning i antall redningsoppdrag. Norge har samtidig en natur som gjør mye av rednings-arbeidet svært utfordrende, med lang kystlinje, mange fjorder, høye fjell og mye ubebodd utmark. Røde Kors mener det er viktig at kommunene, reiselivsaktører, redningstjenesten og de frivillige redningsorganisasjonene går sammen om å møte utfordringene den økte turismen vil gi på kort og lang sikt. Det er helt nødvendig å trappe opp arbeidet med forebygging for å redusere antall hendelser. Det er behov for en prinsipiell diskusjon om hvem som har hovedansvaret for det forebyg-gende arbeidet knyttet til turisme, slik at alle sikres gode og trygge opplevelser i norsk natur. Der må alle relevante aktører bidra.

VARMERE OG VILLERE VÆRGlobalt ble 2016 et år med nye varmerekorder. Også Norge ble preget av nye nedbørsrekorder, uvanlige tropenetter i nord, og en årsmiddel-temperatur som lå 1,5 grad over normalen, ifølge Meteorologisk institutt. Sommeren ble rekordvåt på Vestlandet og der er det aldri før målt så mye nedbør i juli og august som i fjor. Varmerekorde-ne er hyppigere, mens kulderekordene kommer sjeldnere. Norge ble rammet av to ekstremvær i 2016, Tor i januar og Urd i romjulen. Røde Kors-frivillige stod klare i beredskap for å kunne rykke ut dersom det ble behov. Heldigvis ble skadeomfanget min-dre enn det man først hadde fryktet. Derimot var

titusenvis av husstander uten strøm og radiosignal i flere timer under Urd, og ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) var om lag 40 basestasjoner for nødnettet for politi, brannves-en og helsetjenester ute av drift under uværet. Vi vet at vi har mer ekstremvær i vente i årene som kommer. Ekstremvær øker sannsynligheten for flere strømbrudd, ras, mer flom og oversvøm-melse, som igjen kan føre til store skader på infra-struktur og fare for liv og helse. Dette setter den lokale og nasjonale beredskapen på prøve.

BEHOV FOR STYRKET FØRSTEHJELPSKUNNSKAP Norge er et langstrakt land med spredt befolkning. Selv om vi i Norge har effektive og godt organi-serte nødetater, er sannsynligheten stor for at helt vanlige mennesker må bidra med livreddende før-stehjelp og akutt bistand før nødetatene kommer frem til for eksempel et ulykkessted. Det er derfor viktig at den enkelte har grunnleg-gende ferdigheter i å redde liv, samt aktivt bidrar til god beredskap i eget lokalsamfunn. I en undersøkelse utført av TNS Gallup på oppdrag fra Røde Kors våren 2016, oppgir 57 prosent at de ikke har vært på førstehjelpskurs de siste to årene. Det er en utfordring, ettersom førstehjelps-kunnskap jevnlig må oppdateres og øves på, slik at man er trygg på at man kan handle raskt i en kritisk situasjon. Vi har et felles ansvar for å sikre at flere har tilstrekkelig kunnskap til å gi førstehjelp når uhellet rammer. Jo flere som tar et individuelt ansvar og forbereder seg på uforutsette hendelser, desto bedre vil vi som samfunn være rustet når uønskede hendelser inntreffer.

Et felles ansvar for å redde liv

Bruk for mer beredskap

Av: Bernt G. ApelandGENERALSEKRETÆR I RØDE KORS.

Av: Røde Kors

150 000 medlemmer50 000 frivillige380 lokalforeninger i 19 distrikter

Pr. 01.01.17 har Røde Kors inngått samarbeidsavtaler med 158 kommuner

Røde Kors Hjelpekorps har totalt 5 861 aktive frivillige i 301 lokale hjelpekorps. I tillegg har vi 5 500 beredskapsvakter med en minimumskompetanse som kvalifiserer for innsats i lokalmiljøet

Grunnopplæringen for frivillige i hjelpekorpset er på 60 timer.Både hjelpekorpserne og beredskapsvaktene kan mobiliseres til innsats når uønskede hendelser, kriser eller katastrofer inntreffer.

BEREDSKAPS- ORGANISASJONEN RØDE KORS I TALL


Beredskap handler om langt mer enn bare hjelpekorpset. Uten frivillige til å hjelpe når krisen skjer, ville tingene blitt mye mer dramatiske.

Røde Kors er Norges største frivillige beredskapsor-ganisasjon med 19 distrikter, 380 lokalforeninger

og cirka 40000 frivillige. For mange er beredskaps-arbeidet til Røde Kors synonymt med hjelpekorpset, da deres uniformer, snøskutere, ambulanser og båter gir mest blikkfang. Men beredskapen i Røde Kors er så mye mer enn det. Ved store og små hendelser kreves det forpleining, transport, samtalepartnere, omsorg og mye annet. Det er her de mindre synlige gruppene i Røde Kors stiller opp.

Røde Kors sin Besøkstjeneste bistår med matlaging, barnepass og en god prat, slik at de operative mann-skapene kan være ute og bistå myndighetene i søk, evakuering eller redningsarbeid. Denne bistanden gjør hjelpekorpset mer utholdende og at de kan bruke flere mannskaper i felt. Ved tøffe psykiske på-kjenninger er de også uvurderlige, gjennom å være trygge og gode samtalepartnere, både for pårøren-de og involverte i hendelsene.

Frivillige i Røde Kors transporterer mannskaper, poli-ti, heimevernet og evakuerte. De trakter kaffe, steker vafler, smører brødskiver, koker lapskaus og finner frem utstyr for å nevne noe. Det er en omfattende logistikk bak de fleste aksjoner Røde Kors bidrar til.

Beredskapsvaktene er Røde Kors sin nyeste akti-vitet, når det handler om beredskap. Dette er folk som har mottatt enkel opplæring og sagt ja til å stille opp ved store og krevende hendelser. En slags reservestyrke. En beredskapsvakt kan bistå med

transport, vakthold og evakuering. De står også registrert med spesielt utstyr som kan brukes i en beredskapssituasjon, for eksempel spesi-elle kjøretøy, verktøy eller annet som kan komme til nytte.

Men også før alar-men går ligger det timevis med frivillig arbeid i bunn for at beredskapsmaski-neriet skal fungere optimalt. Vakthytter og Røde Kors-hus skal beises og vedli-keholdes, båter skal stoffes og kjøretøy skal være tipp topp for å kunne respon-dere raskt. Mannska-per skal kurses, ikke bare i førstehjelp og søketeknikk, men også i hvordan man håndterer sterke psy-kiske belastninger og kan være et trygt medmenneske for de som trenger det.

Under hendelsen på Utøya i 2011 var det flere frivillige fra Røde Kors på Sundvollen Hotell for å

ivareta overlevende og pårørende enn det var mannskaper fra hjelpekorpsene i aksjon rundt selve øya. Dette viser hvor viktig totalbered-skapen i Røde Kors er, at ikke en gruppe er viktigere enn en annen.

De mange oppdra-gene for Røde Kors i Aust-Agder arter seg forskjellig også ut i fra geografien i fylket vårt. I nord er det store områder med krevende terreng og avstandene er store. Langs kysten er det kortere avstand, men også flere mennesker, samt sjøen. I nord er det flest turister i vintersesongen, mens i sør er det flest om sommeren. Til tross disse tydelige forskjellene er det også flere ting til felles. Endret vær skaper nye utfordrin-

ger, jordskred og flom er blitt mer og mer vanlig de senere årene. Slike endringer gjør at Røde Kors som beredskapsorganisasjon må holde oss oppdaterte og øve på flere forskjellige hendelser. Utstyret vårt må også oppgraderes for å møte nye behov og krav.

Ensomhet og psykiske problemer bryr seg lite om terreng og avstand. I brorparten av søkene Røde Kors bistår i har den vi leter etter psykiske problemer og ønsker kanskje ikke å bli funnet. Det forebyggen-de arbeidet Røde Kors gjør for mennesker i vanske-lige situasjoner, kan kanskje gjøre at hjelpekorpset slipper å lete etter disse.

Aust-Agder Røde Kors og hver enkelt lokalforening jobber hver dag for å gjøre lokalsamfunnet tryggere. Gjennom beredskapsavtaler med kommunene sam-arbeider vi tett for å kunne respondere raskt og mål-rettet. I hele landet er det tusenvis av frivillige som er i beredskap 24 timer i døgnet, slik at skulle det skje noe, er de klare til å yte bistand der det trengs, enten det er en savnet person, flom eller ekstremvær.

De frivillige hjelpere

Beredskap handler om vår samlede evne til å gi hjelp. Gjennom våre trente frivillige hjelper vi norske myndigheter og lokalsamfunn. Når noen går seg bort eller skader seg på fjelltur rykker vi ut. Ved større hendelser som branner og flom samarbeider frivillige med nødetatene i redningsarbeidet. Røde Kors-frivillige er dessuten trent i psykososial førstehjelp og tar vare på rammede når en krise oppstår i lokalsamfunnet.

RØDE KORS ER EN BEREDSKAPSORGANISASJON OG ER TILSTEDE I LOKALSAMFUNN OVER HELE LANDET - FØR, UNDER OG ETTER EN KRISE.

Av: Eirik KartbråtenLEDER AV BEREDSKAPSUTVALGET I AUST-AGDER RØDE KORS.

Frivillige fra Vestfold Røde Kors øver på å opprett og drifte evakuert- og pårørendesenter i samarbeid med Holmestrand kommune og andre frivillige organisasjoner i Vestfold. Scenarioet for øvelsen er brann i jernbanetunell og evakuering fra tunell og jernbanestasjon.

FOTO: MARIUS NYHEIM KRISTOFFERSEN


Av Per-Asle RolandDISTRIKTSRÅDSLEDER AUST-AGDER RØDE KORS HJELPEKORPS

Alt for mange nordmenn vet ikke hva de skal stille opp, hvis strømmen går. Hvor mange dager kunne du klart deg uten vann? Norge vil i fremtiden bli ramt av mer ekstrem-vær og det vil ramme flere kommuner samtidig.

Myndighetene har begrenset med ressurser til å håndtere slike situasjoner, og når behovene

blir større enn ressursene så kan det ta lang tid før hjelpen kommer frem til oss. Når vi skrur på lysbryteren, varmeovnen, eller set-ter maten inn i kjøleskapet lurer vi ikke på om det er strøm i huset denne gangen. Når du tapper vann fra krana for å fylle drikkeglasset krysser du ikke fingre-ne og håper at du ikke blir syk av å drikke vannet - eller om det i det hele tatt kommer vann ut av krana. Når jeg åpner nettleseren på nettbrettet for å lese avisa tar jeg det for gitt at jeg har Internettforbindel-se - så lenge jeg har husket å betale regninga. Når en engstelig og bekymret mor ringer 112 for at hennes sønn og datter ikke har kommet hjem fra teltturen forventer hun at mobiltelefonen har dek-ning, og at noen svarer i andre enden. Noen som kan hjelpe henne, noen som kan få barna hennes trygt hjem. Vi forventer at alt virker, vi forventer at det offent-lige sørger for at vi er trygge og passer på oss. For det er jo myndighetene sitt ansvar. Men det er ikke bare myndighetene som har et ansvar, vi har et ansvar vi innbyggere også. For å pas-se på oss selv, familien og naboene våre. Når været viser sin styrke og isolerer oss fra omverdenen må vi være forberedt på å klare oss på egen hånd. Vi kan risikere å være isolert i noen timer, men i ekstreme tilfeller kan det ta flere dager før hjelpen kommer frem. Hvem husker vel ikke snøvinteren i 2007 her på Sørlandet? For vi vet aldri når ulykker rammer oss eller hvor lenge kriser vil vare, og for å klare oss lengst mu-lig på egen hånd må vi ta forhåndsregler og være forberedt. Blant annet er det nødvendig å ha et lite lager med forskjellig utstyr, mat og vann - for det er for sent å gå på butikken når krisen inntreffer.

HVORDAN KAN DU FORBEREDE DEG? Alle bør ha kurs i førstehjelp. Dette er kunnskap som kan redde ditt og andres liv, og førstehjelpskurset bør fornyes minst hvert 2. år. Alle må ha Førstehjelpsutstyr liggende på en fast plass så alle vet hvor det er (pass på å sjekke datos-templinger på utstyret). Førstehjelpsutstyr må du ha hjemme, i bilen, båten og på hytta og andre steder. Selv har jeg alltid en liten førstehjelpspakke med det mest nødvendige i sekken også.

Kunne du klart deg uten vann og strøm?

Lommelykter (Led gir bedre lys og bruker mindre strøm).

Alternative lyskilder som stearinlys, oljelamper.

Fyrstikker.

Ekstra batterier til lykter, radio og andre ting. OBS! Husk at batterier som ligger over tid taper strøm.

2 powerbanker på 10000 mah og ladekobler til mobiltelefoner. Vær oppmerksom på at når strømmen går så har ikke mobilmastene batteribackup til mer enn 2 timers bruk, så dersom strømmen forsvinner i en hel kommune over tid så vil du miste dekningen på telefonen etterhvert.

Mat for 4 dager som kan tilberedes uten å trenge strøm, slik som hermetisk mat og tørrmat.

20 liter vann i plastdunker, gjerne med tappekran. Vær oppmerksom på at vannet i dunkene bør byttes ut 1 gang i uka slik at det ikke kommer alger og bakterier i vannet.

Plastkopper og engangs bestikk.

Alternative muligheter for matlaging. Kokeapparat som går på gass, og ekstra beholdere.

Gjennomfør brannøvelser for hele familien og sørg for at alle vet om rømningsveier og møteplasser.

Brannslukningsapparat og brannteppe i hver etasje. Pulverapparat må snus opp ned jevnlig for å forhindre at pulveret stivner, og vi anbefaler å gjøre dette en gang i måneden. Hvis du ikke hører at pulveret beveger seg så bør du bytte ut apparatet. Det er lurt å ha mer enn et brannslukningsapparat i huset i tillfelle det er et som ikke virker.

Test røykvarslerne 1 gang i måneden og bytt ut batteriene 1 gang i året. Hvis røykvarslerne er koblet til boligalarmen, ta kontakt med alarmselskapet.

Alternative oppvarmingsmuligheter som gassovn eller vedovn. Husk lager av ved og ekstra gassbeholdere.

Sørg for at alle kan nødnumrene og kan ringe ved behov.

Det er ikke alle husstander i Norge som har gatenavn og husnummer, da er det lurt å ha en nødplakat hengende på kjøkkenet både hjemme og på hytta.

I bilen er det lurt å ha spade og slepetau i tilfelle du eller andre skulle sitte fast, tepper, 2 lommelykter med ekstra batterier, førstehjelpsutstyr (husk å passe på datostemplinger). Startkabler og varsellys med magnetfot til å sette på taket av bilen.

Refleksvest er påbudt å ha lett tilgjengelig i bilen, og det kan være er lurt å refleksvester til alle i bilen. For ved en ulykke så er det som regel ikke bare føreren som går ut av bilen for å hjelpe til.

Sørg for å holde deg oppdatert på værmeldingen og obs varsler, da kan du begynne å forberede deg før krisen inntreffer. Sjekk www.kriseinfo.no. Dette er et nettsted som formidler informasjon fra myndighetene før, under og etter en krise. Det er viktig å holde seg oppdatert og informert.

Personlig beredskap handler om å være forberedt til å håndtere ulike hendelser og situasjoner som måtte oppstå. Jo mer forberedt du er desto større er sjansen for at det ikke er du som må reddes men at det er du som hjelper andre. Med god og gjennomtenkt forberedelser kan du unngå at det blir en krise for deg, selv om andre opplever det som en krise.

Er du forberedt når krisen inntreffer?

SJEKKLISTE FOR GOD PERSONLIG BEREDSKAP


Hvert år legger de frivillige i Lillesand Røde Kors tusenvis av dugnadstimer ned i sommerberedskapen. I år vil de også ha en helt ny redningsbåt som lever opp til alle krav og som vil være i beredskap hele året.

Siden 2014 har Lillesand Røde Kors jobbet for å skaffe en ny båt. Det har vært utfordrende

å få tak i sponsormidler i en periode hvor regionen ble rammet av oljenedturen. Likevel har foreningen gjennom hardt arbeid og stå på-mentalitet skaffet til veie en stor del av finansieringen som kreves for å anskaffe ny båt. I februar 2016 vedtok et enstemmig årsmøte å starte bygging av båt med bankgaranti fra Lillesands Sparebank. Byggingen startet i begynnelsen av mars samme år.

VIL GAGNE HELE REGIONENI begynnelsen av september fikk lokallaget innvilget et tilskudd på 1,8 millioner fra Norges Røde Kors. Dette var sårt tiltrengte midler som gjør at de nå kan fokusere på å skaffe de resterende pengene for å dekke banklånet. Båten vil nå bli levert etter planen og vil være i drift fra 2017-sesongen. Norges Røde Kors har i sitt handlingsprogram et klart mål om å styrke lokal beredskapsevne. Operativ vannredning, henteoppdrag, samt pasienttransport utenfor vei er også satsningsområder for alle landets hjelpekorps. Den nye båten lever opp til disse målsetningene og vil gjøre Lillesand Røde Kors og Aust-Agder Røde Kors i stand til å møte nye utfordringer på en god måte. «Samtidig ønsker vi at dette skal gagne hele regionen. Det er ikke bare en redningsbåt, men også en aktivitetsbåt vi håper blir brukt så mye som mulig for å spre glede, samarbeid og sjøvett, sier Eirik Kartbråten, leder i Lillesand Røde Kors. Kartbråten presiserer også at helseberedskapen i Agderskjærgården vil bli betydelig forbedret.

IMPONERTByggeprosessen har gått etter planen, og båten blir en av de første redningsbåtene i Norge som bygges etter det nye regelverket fra Sjøfartsdirektoratet. ”Denne båten vil bidra til å redde liv, og den vil utgjøre styrket kapasitet innen vannredning i Lillesand. Båten vil også styrke beredskapen i hele Aust-Agder. Den vil være en ressurs i et område hvor det er stort behov for vannredningstjenesten”, sier Røde Kors-president Sven Mollekleiv. ”Vi er imponert over at Lillesand Røde Kors har klart å finansiere store deler av utgiftene til denne båten gjennom egen innsats og lokale støttespillere, så da de også kom til oss får å be om støtte var det ikke vanskelig å si ja til dette”, sier Mollekleiv.

Ny redningsbåt sjøsatt Av: Maria Dalby

Modell: Gazelle Flying Fish 40X SAR AmbulanceProdusent: Gazelle Technology ASMotor: 2 x 435 hk Volvo Penta D6Fremdrift: 2 x Rolls Royce vannjetToppfart: 37 knopUtstyr: Bårebenk, medisinsk oksygen, hjertestarter, førstehjelpsutstyr, slepekrok, varmesøkende kamera, søkelys, avansert radar, to kartplottere + backup plotter, baugthruster, elektronisk styresystem, brann- og lensepumpe, elektrisk lensepumpe, redningsnett

TEKNISK SPESIFIKASJON


Da Kurts hjerte stoppet var det sønnens førstehjelpskunnskaper som reddet livet hans. Hadde ikke Trond Raymond gått i gang med hjerte- og lungeredning, ville ikke Kurt vært blant oss i dag, og til stede for å oppleve nok en jul med familien.

Se for deg at du er ute. Plutselig oppdager du en person som ligger urørlig på bakken. Du finner

ikke noe tegn til liv. Hvordan hadde du reagert? Hadde du klart å holde hodet kaldt? Røde Kors sin førstehjelpsundersøkelse viser at halvparten av befolkningen er usikre på hva de skal gjøre dersom de kommer over en person med be-hov for førstehjelp. 76 prosent av oss ville ikke våget å gjøre noe i frykt for å gjøre feil. - Det er bedre å gjøre noe enn ingenting, og du kan vanskelig gjøre noe galt, sier Trond Raymond Øren. Han kommer aldri til å glemme hva han gjorde 20. september 2014. Det var den dagen han kom til å redde farens liv.

BEVISSTLØS PÅ BADETTrond Raymond hadde hentet niesen i barnehagen. Da han kom hjem hørte han at faren, Kurt var på ba-det, men lydene som kom derfra var foruroligende. Han hørte surklelyder, men fikk ikke kontakt og døren var låst. Uten at Trond Raymond husker hvor-dan han klarte det, fikk han opp døren. Der lå faren bevisstløs på gulvet. Trond Raymond fikk lagt Kurt over på ryggen, sjekket etter tegn til liv, og ringte straks til 1-1-3. Etter å ha fortalt hvem han var, hvor han var og hva det gjaldt, ble han spurt om han kunne hjerte- og lungeredning. Det kunne han. Han startet med brystkompresjoner og innblåsinger. Han hadde hele tiden med seg 113-sentralen på telefonen som for-talte hva han skulle gjøre og sørget for at han holdt den rette rytmen. Trond Raymond holdt på i en halvtime før ambu-lansen var på plass. - Det viser hvordan adrenalinet slo inn. Når det virkelig gjelder så holder man ut. Ambulansepersonellet hadde med seg hjertestar-ter som de festet på faren. Etter fire støt kom Kurt endelig tilbake til livet, etter å faktisk ha vært død.

DET VERSTE DU KAN GJØRE ER Å GJØRE INGENTINGDa Trond Raymond fant faren sin i bevisstløs tilstand, visste han straks hva han skulle gjøre.Nå skal det sies at Trond Raymond er med i Røde Kors Nordhordland, og at han derfor allerede hadde trent mange ganger på akkurat dette, riktignok på en dukke og ikke en levende person. - Jeg reagerte automatisk. Der og da var det bare en person, ikke min far.

- Hvordan tror du at du ville ha reagert dersom du ikke hadde hatt trening i førstehjelp fra før av? - Jeg tror jeg hadde vært mer redd, stresset og usikker. Men jeg hadde nok klart å gjøre noe, med hjelp fra 113. Antageligvis ville de veiledet meg til å starte hjerte- og lungeredning. Å gjøre noe er alltid bedre enn ingenting, og selv om ikke alle kan red-des, kan man redde noen. Det er omtrent 3-5000 nordmenn som rammes av hjertestans hvert år, omtrent 300 overlever. Desto raskere man får startet hjerte- og lungeredning, desto større er sjansen for at personen overlever. Nyere forsking viser at om alt gjøres riktig og raskt,

kan overlevelse øke fra 10% og opp mot 50%. Derfor er det viktig å varsle om hjelp, ringe 113 og starte livredning så tidlig som mulig. Trond Raymond forteller at faren allerede hadde hatt hjerteproblemer og kols. Kurt hadde derfor fått operert inn en hjerteklaff, og som følge av operasjo-nen knakk han brystbeinet. Da Trond Raymond fant det rette punktet midt på brystet, syntes han det var en ekkel følelse å kjenne at hendene sank dypt ned i brystet på faren der benet var brukket. - Jeg husker ingenting fra hendelsen og merket ingenting, så meg gjorde det jo ikke noe, forteller Kurt. Det var først senere, da han kom til seg selv igjen, at han kjente seg litt sår og øm.- Men jeg sitter da her i live! Selv om man merker at et ben brister under kompresjonene, er det viktig å fortsette. Det er ikke uvanlig at et ben knekker under hjerte- og lunge-redning, og de fleste får ingen alvorlig skade av det etterpå. Han legger til at når han først skulle få hjertestans, så var det greit at det skjedde akkurat da. - To uker før var vi på Kreta, så det var bra det ikke skjedde da. - Eller på flyet, skyter Trond Raymond inn.

TA FØRSTEHJELPSKURS, VÆR FORBEREDTNår en nødsituasjon oppstår, uansett om det dreier seg om noen som trenger førstehjelp, evakuering av brann, eller et ekstremvær som herjer, er det viktig at vi er forberedt. Å være forberedt innebærer at vi er fysisk, mentalt og praktisk forberedt på en uventet hendelse. Hvis vi trener på hva vi skal gjøre i en nødsituasjon, er vi bedre forberedt dersom det skulle oppstå en nødsituasjon i virkeligheten. På den

måten kan vi redde liv og redusere egen sårbarhet. I en undersøkelse gjort av TNS Gallup på oppdrag fra Røde Kors, svarer 57 prosent at de ikke har vært på førstehjelpskurs i løpet av de siste to årene. Trond Raymond oppfordrer alle til å gå på førstehjelpskurs. Han understreker hvor viktig det er med kunnskaper om førstehjelp og hvor viktig det er at man ikke er redd for å gjøre noe, dersom man kommer til et ulykkessted. Røde Kors Førstehjelp selger førstehjelpsutstyr og hjertestartere, og tilbyr kurs til firma og orga-nisasjoner. Melder du deg inn i den lokale Røde Kors-foreningen din, får du tilbud om gratis grunn-kurs i førstehjelp. - Selv om du ikke er først på stedet kan det likevel være viktig at du går inn i situasjonen, tar ansvar og delegerer oppgaver, hvis du har kunnskapene om hvordan en slik situasjon skal håndteres, sier Trond Raymond. Det tok to uker før Kurt kom helt til seg selv igjen etter hjertestansen, og han sliter fortsatt med å hus-ke navn. - Han er seg selv, men samtidig er det små ting som er forandret. Han er for eksempel litt mer sta. Eller så har han alltid vært det, men det er først nå personlighetstrekket kommer ordentlig frem, spøker Trond Raymond og ser bort på Kurt som sier seg enig i at han kan være litt sta. Noe er også forandret for Kurts niese på seks, som fikk med seg alt som skjedde. Hun ble skremt av opplevelsen, og er fortsatt engstelig for at det skal skje igjen. - På et vis er det nok bra at barn også får se liv-redding, men hun skulle helst ha fått sett det på en dukke først, bemerker Trond Raymond. - Hun passer godt på meg nå, sier Kurt.

Reddet farens liv Lena-Cecilie LingeTEKST OG FOTO



For sjette år i trekk inviterer Henris Kafe og brukt til re-design konkurranse. Du kan vinne en sy-maskin, hvis det er deg som har årets beste ide.

Med en butikk full av muligheter ønsker Røde Kors å utfordre folk på nytenkning og gjenbruk. Al-lerede nå kan du hente brukte klær gratis ved Røde Kors, og ut av disse skal du lage et nytt produkt. All

bidra vises på en moteoppvisning på Kafe Henris lørdag 13 mai. Etterpå blir vinnernes bidra solgt og inntekten går til Røde Kors sitt arbeid i Somalia, hvor det akkurat nå er tørke og sultkatastrofe.Vil du vite mer? Ta kontakt på [email protected] eller kom på Kafe Henris.

Røde Kors flyktningguide kobler flyktninger som har fått opphold i Norge med en frivillig guide som kjenner

lokalsamfunnet. Slik får ny bosatte flyktninger en veileder og et nettverk i sitt lokalmiljø. En flyktningguide er en viktig veiviser inn i samfunnet. Men aller viktigst: Et med-menneske, en å stole på og støtte seg på i en krevende etableringsfase. Røde Kors har drevet med denne integre-rings- aktiviteten i mange år, og erfaringene er blant annet at en flyktningguide kan gjøre overgangen til en helt ny kultur mye lettere. Det er mange ting som er vanskelig å finne ut av i hverdagen og de som er nye i et land har mange spørsmål. Det kan for eksempel være hvordan man finner ut om fri-tidstilbud i kommunen, hvor er det fint å gå tur eller fiske, hvordan søker man på barnehageplass, hvor er det best å handle dagligvarer, hvordan feirer man 17.mai etc. Møtene mellom flyktning og flyktningguide skal være uformelle og ikke koste noe. Man gjør noe som begge trives med. Det kan være å lage mat, gå på fotballkamp, gå på handletur, gå på biblioteket, gå på ski/skøyter, besøke museer, eller bare prate sammen. Røde Kors intervjuer alle som skal være flyktningguide for å kartlegge interesser, ønsker, og forventinger. Det samme gjøres i forhold til flyktningen. Da er det lettere å koble sammen de som har felles interesser, yrker, utdan-

nelse, alder osv. Alle blir også fulgt opp underveis. Man inngår en avtale på 9-12 måneder, og har god oppfølging i perioden. Røde Kors arrangerer også felles aktiviteter og temakvelder for alle som er med på aktiviteten. Flykt-ningguide kan være en-til-en relasjon, men også mulig å være familie, par eller grupper. Ordningen går ut på at man møts 2-4 ganger pr. måned. Flyktningguide er et sup-plement til kommunens introduksjonsprogram, og ikke en erstatning. De som ønsker er velkomne på alle andre aktiviteter Røde Kors arrangerer for flyktninger og migranter. Mange Røde Kors foreninger arrangerer norsktrening, spillekvel-der, eller andre sosiale møteplasser hvor det også er etnis-ke norske med, så dette er gode arenaer for nye nettverk.

ALLE SOM ØNSKER Å BLI FLYKTNINGGUIDE MÅ: Gjennomføre intervju og obligatorisk opplæring Undertegne og overholde etikk- og taushetserklæring Ha fylt 18 år (aldersgrensen for guider for ungdom er

16 år) Ha ID-kort og delta i evalueringssamtale hvert tredje år

ved fornying av ID-kortet Snakke godt norsk Kjenne nærmiljøet

REDESIGN handler om å gi noe gammelt nytt liv

«Å VÆRE FLYKTNINGGUIDE er en fantastisk måte å reise på uten å reise» AV ELLEN REKDAL

Koblinger kan føre til vennskap AV ELLEN REKDAL

Ahmad fra Syria og Endre fra Arendal begge 23 år treffes hver uke. Noen ganger går de på kino, eller på cafe, de trener sammen, besøker Vitensenteret, ser håndball kamp, eller besøker hverandre. «Det viktigste er at vi prater sammen», sier Ahmad. De lærer av hverandre. «Det er spennende», synes Endre å bli kjent med en på egen alder fra Syria, og er overrasket hvor mye norsk Ahmad kan. De har på kort tid også blitt gode venner. Røde Kors flyktningguide kobler flyktninger med norske frivillige som har lyst å bli kjent og gjøre hyggelige ting sammen. Det er flyktninger som har fått opphold og går på intro programmet som kan søke om flyktningguide. Aust-Agder Røde Kors startet opp aktiviteten flyktningguide for et år siden, og nå er det koblet 30 flyktninger med norske frivillige. Det er noen familier og mest enkeltkoblinger. I Grimstad er det 10 koblinger. Røde Kors samarbeider med Arendal Voksenopplæring og Kvalifiseringstjenesten i Grimstad, og får kontakt med deltakere via de. «Dette samarbeidet er viktig for at vi skal lykkes» sier Ellen Rekdal, som er rådgiver på distriktskontoret, og hjelper lokalforeningene i gang med flyktningguide.

Flyktningguide finnes på 88 steder i Norge

Det er over 1300 flyktningguider over hele landet

Over 1400 flyktninger deltar i aktiviteten

Mange Røde Kors-foreninger har lokale avtaler med kommunen knyttet til flyktningguide

Flyktningguiden har vært drevet i Norge i over ti år

FAKTA OG TALL FLYKTNINGGUIDE 2014


På Sørlandet sykehus Arendal starter man nå opp med sykehusguider. Frivillige skal fremover daglig stille opp for å hjelpe pasienter, pårørende og besøkende. Nå etterlyser Røde Kors nye frivillige.

Besøker du sykehuset i Arendal kan den første du møter i døra i fremtiden være en frivillig fra Røde

Kors. De skal vise vei, følge dem som har behov for det til operasjonssalen eller slå av en prat med dem som bare trenger noen å snakke med. «Vi ønsker med dette at pasienter som kommer til sykehuset skal få den hjelpen de trenger, at de skal få en god opplevelse og at de føler seg trygge når de trenger det mest», sier enhetsleder for Servicetorget i Arendal, Lene Stensland.

RETT STED TIL RETT TIDSykehusguidene vil være Servicetorgets «forlengen-de arm» og vil følge pasienter som trenger det til riktig behandlingssted. Dette er en ekstraservice og skal ikke være en konkurrent til andre interne tjenes-ter på sykehuset. «Flere pasienter vil forhåpentligvis komme på rett sted til rett tid, og vi mener at dette vil være med på å gjøre besøket til en bedre opplevelse», forteller Stensland. Det er gode erfaringer fra blant annet Telemark Røde Kors som nå får de tre lokalforeningene i Aren-dal til å gå sammen om å tilby denne aktiviteten. De håper at mange arendalitter vil ha lyst til å bidra med dette.

GOD OPPLÆRING ER VIKTIGDe som vil bli sykehusguider må gjennomføre Røde Kors sitt kursprogram. «Dette innebærer både introduksjonskurs til Røde Kors, førstehjelp, psykososial førstehjelp og temakurs for Besøkstjenesten», forteller Anne-Grete Heddan i Arendal Røde Kors. I tillegg vil det være en egen taushetserklæring som må signeres for sykehuset og selvfølgelig en opplæring som innebærer det å bli kjent på huset.«For oss i Røde Kors er det viktig at de som får en

slik jobb er egnet til det. Derfor er god opplæring og kursing viktig», sier hun.

TRENGER FLERE FRIVILLIGEMålet er å ha sykehusguider på plass alle hverdager fra morgen til ettermiddag. «Vi starter litt forsiktig, men øker med flere dager så snart vi får etablert oss og får erfaring», fortsetter Heddan. De som ønsker å være med på dette kan melde seg som frivillig på Røde Kors sine nettsider eller ringe. For å sikre at alle får den hjelpen de trenger, vil Røde Kors alltid ha to sykehusguider på vakt. På den måten kan en guide stå

for mottakelsen i lobbyen mens en annen er ute på oppdrag. Den enkelte sykehusguide er på vakt en dag annenhver uke. Nå ønsker Røde Kors frivillige velkomne som vil bidra til å dekke opp vaktene. «Vi har hatt tilbud om sykehusguider i Telemark

i 14 år, og både pasienter, pårørende og sykehuset er veldig fornøyd», sier Mette Dale, frivillighetskoor-dinator i Telemark Røde Kors og kontaktperson for sykehusguidene.

Starter opp sykehusguide Av: Maria Dalby

VIL DU OG ENGASJERE DEG?

Kontakt Anne-Grete Heddan • E-post: [email protected] eller meld deg som frivillig på www.rodekors.no

«Vi ønsker med dette at pasienter som kommer til sykehuset skal få den hjelpen de trenger, at de skal få en god opplevelse og at de føler seg trygge når de trenger det mest», sier enhetsleder for Servicetorget i Kristiansand Kristin Oterholt Vårdal, og enhetsleder for Servicetorget i Arendal, Lene Stensland.

«Vi er veldig imponert over å se hvor mye de frivillige i Røde Kors brenner for å hjelpe andre», sier Lene Stensland som her ses foran skiltene hvor Røde Kors sine nye sykehusguider vil stå. Ordningen starter opp rett etter påske.

Rundt påsketider vil pasienter kunne få en «hjelpende hånd» fra Sykehusguider som nå blir etablert på Sørlandet sykehus i Kristiansand og Arendal.

Røde Kors etablerer sykehusguider på Sørlandet sykehus. Dette er en ekstraservice og en forlenget arm for Servicetorget. Pasienter skal fremover få støtte og hjelp av en frivillig når de kommer til sykehuset. Dette er et supplement for å gjøre pasientene mer trygge.

Telemark Røde Kors har hatt sykehusguider med stor suksess i nærmere 14 år.

RØDE KORS SYKEHUSGUIDE


FJELLVETTREGLENEFjellvettreglene er utarbeidet av Røde Kors og Den Norske Turistforening (DNT) og ble oppdatert i 2016. Dette er råd til deg som skal på tur - uavhengig av sesong.

1 PLANLEGG TUREN OG MELD FRA HVOR DU GÅR

Planlegg turen etter gruppas evner, og ha alltid flere alternativer.

Sørg for å ha informasjon om turområdet og for-holdene du skal på tur i. Lytt til erfarne fjellfolk.

Sørg for å ha kunnskap og ferdigheter som kreves for den aktuelle turen.

Ta hensyn til naturen. Med god planlegging leg-ger du ikke igjen spor etter deg.

Lag avtaler uavhengig av behov for mobildekning og presise klokkeslett.

2 TILPASS TUREN ETTER EVNE OG FORHOLD Gjør løpende vurderinger av forholdene, og tilpass

planene dine etter det. Vis respekt for været! Å være på tur sammen med andre gir økt sikker-

het, og noen å dele opplevelsene med. Er du på tur alene, vær ekstra varsom.

Ikke legg ut på langtur uten erfaring, du må være i stand til å vare på deg selv og de andre i gruppa.

Vis hensyn til andre turgåere. Kjenn allemannsret-tene og pliktene som følger med.

Sørg for at turgruppa har en kultur for åpen og direkte kommunikasjon.

3 TA HENSYN TIL VÆR- OG SKREDVARSEL Bruk alltid vær- og skredvarslene, og sett deg inn

i hva det innebærer for deg i det område du skal ferdes i

Benytt deg av rådene som er knyttet til det aktuel-le varselet, og velg enkelt terreng når forholdene er krevende.

Turvarslene finnes her: yr.no, storm.no, varsom.no. Følg med på utviklingen av vær- og skredforhold

underveis.

4 VÆR FORBEREDT PÅ UVÆR OG KULDE, SELV PÅ KORTE TURER

Kle deg etter vær og forhold. Husk at været skifter raskt i fjellet. Ta med både

ekstra klær, og det utstyret som turen og terren-get krever.

Ekstra mat og drikke kan hjelpe både deg og andre, dersom du bruker lenger tid enn planlagt eller må vente på hjelp.

5 TA MED NØDVENDIG UTSTYR FOR Å KUNNE HJELPE DEG SELV OG ANDRE

På vintertur trenger du vindsekk, underlag, sovepose og spade for å klare deg en natt ute.

Vindsekk kan redde liv. Ta med deg noe, for eksempel refleksvest eller ho-

delykt, som gjør at du lettere blir funnet dersom uhellet er ute.

Ha med førstehjelpsutstyr. Det gjør at du kan hjel-pe både deg selv og andre.

Bruk alltid sender/mottager, og ha med søkestang og spade dersom du skal ferdes i skredutsatt terreng.

Pakk smart! Pakkelister for ulike turer finner du på ut.no/fjellvett.

Mobiltelefon kan være et nyttig hjelpemiddel, men husk at du ikke kan stole på den i alle situa-sjoner eller områder.

Om ulykken er ute, varsle politiet på 112, gå etter hjelp eller prøv å varsle på annen måte.

6 TA TRYGGE VEIVALG. GJENKJENN SKREDFAR-LIG TERRENG OG USIKKER IS

Bevisste og gode veivalg er det viktigste for å unngå skred.

Vit at skred kan løsne i heng som er høyere enn fem meter, og brattere enn 30 grader.

Selv om det er flatt der du går, kan du utløse skred i fjellsiden over deg.

Et skred kan gå tre ganger så langt, som høyden på henget det utløses fra.

Unngå terrengfeller, slik som trange bekkedaler. Tenk på hva som skjer dersom det går et skred.

Vær oppmerksom på faren for skavlbrudd når du går på en fjellrygg.

Vær oppmerksom på isforholdene når du går på regulerte vann, og i inn- og utløpsområder.

7 BRUK KART OG KOMPASS. VIT ALLTID HVOR DU ER

Bruk kart og kompass, det fungerer alltid. Følg med på kartet også når du går på merket

rute. Turopplevelsen blir rikere om man følger med på

kartet underveis. GPS og andre elektroniske hjelpemidler er nyttig,

men husk å ha med ekstra strømkilde.

8 VEND I TIDE, DET ER INGEN SKAM Å SNU Revurder planen fortløpende, og velg plan B lenge

før du blir utslitt. Har forholdene endret seg? Bør du snu? Har noen i følget problemer med å gjennomføre?

Bør gruppa snu? Veien er målet! Det kommer en ny tur.

9 SPAR PÅ KREFTENE OG SØK LY OM NØDVEN-DIG

Avpass farten etter den svakeste i følget, og pass på at alle i turfølget er med.

Husk å spise og drikke ofte. Når du anstrenger deg, trenger kroppen mer væske enn du føler behov for.

Ikke vent med å søke ly til du er utslitt. Du blir mer sliten av sterk vind.

Bruk vindsekken, eller grav deg ned i snøen i tide.

Ikke glem vettet i påskenVi ferdes mer ute i naturen, og vi bruker den på stadig flere måter. Fjellvettreglene hjelper deg å planlegge og gjennomføre en fantastisk tur - som også er trygg.

Langvarig tørke og konflikt gjør at millioner av mennesker trues av sult og mangel på rent vann. Barn er i ferd med å dø av underernæring. Det er stort behov for hjelp!

Røde Kors deler ut mat, sørger for rent drikkevann og gir medisinsk hjelp.

Vær med og redd liv!

Send SULT til 2272 (250 kr)

VIPPS til 2272 (valgfri sum)

Kontonummer 8200 06 10190

BARN SULTER I ØST-AFRIKA. HJELP NÅ!

Wittusen &

Jensen Foto: ICRC

, Arie Kievit

røde0079-østafrika-m25-246x144mm.indd 1 16.03.17 13.06


1. Du går forbi en ung kvinne som ligger tilsynelatende livløs. Hva er best å gjøre hvis du oppdager en livløs person og er usikker på hvordan du kan hjelpe? a) Ring 1-1-3 og be om hjelp b) Vent til helsepersonell kommer - i tilfelle du

kan skade vedkommende enda mer c) Bestill time på legevakten

2. Du er ute og tusler på gata og ser at en mann faller om. Han har tilsynelatende hjertestans og trenger hjerte- og lungeredning. Hvor mange innblåsninger og brystkompresjoner skal gis ved hjertestans?a) 30 kompresjoner og 2 innblåsninger b) 15 kompresjoner og 3 innblåsninger c) 2 kompresjoner og 3 innblåsninger

3. Hvor på kroppen utføres brystkompresjoner? a) Midt på brystet/brystbenet b) Øverst på magen c) På venstre side av brystkassen 4. Du kjører forbi en trafikkulykke. En av dem som er forulykket har store blødninger. Du stopper bilen på et trygt sted og vil hjelpe mannen. Hva gjør du? a) Ikke gjøre noe - la det blø seg ferdig b) Trykk rett i såret og hev det blødende

stedet c) Legge det blødende stedet i vann

5. Enten du eier eller leier bolig har du et ansvar for å sørge for at hjemmet ditt er trygt. Hvor ofte bør du bytte batteri i røykvarsleren? a) Minst en gang i året b) Hver måned c) Hvert skuddår

6. Norge er et værhardt land, og vi opplever stadig mer ekstremvær. Det er meldt ekstremvær der du bor. Hva kan du gjøre for å forberede deg? Kryss av alt som er riktig. a) Sikre løse gjenstander, for eksempel

hagemøbler. b) Sjekk værmeldingen ofte. c) Følg med på råd fra myndighetene. d) Sjekk at du og boligen din er forberedt på

strømbrudd.

7. Vinden uler ute og værvarslingen har varslet ekstremnedbør. Hva bør du ha i huset hvis strømmen går? Kryss av alt som er riktig. a) Alternativ varmekilde som erstatning for

elektrisk oppvarming (for eksempel vedovn med ved og fyrstikker)

b) Lommelykt med ekstra batteri c) Varme klær d) Rent drikkevann i reserve e) Mat som ikke krever oppvarming eller

kjøling f ) Stearinlys og fyrstikker

8. Du og en kompis skal gå fra hytte til hytte i fjellet. Hva bør dere gjøre før du legger ut på fjelltur? Kryss av alt som er riktig. a) Planlegg turen b) Meld fra hvor du går c) Tilpass turen etter evne og forhold d) Ta hensyn til vær- og skredvarsel e) Ta med nødvendig utstyr for å kunne hjelpe

deg selv og andre

9. Solen skinner og familien er ute på en hyggelig tur i fjellet. Hva er viktig å tenke på mens du er på fjelltur? Kryss av alt som er riktig. a) Ta trygge veivalg. Gjenkjenn skredfarlig

terreng og usikker is. b) Bruk kart og kompass. Vit alltid hvor du er. c) Vend i tide, det er ingen skam å snu. d) Spar på kreftene og søk ly om nødvendig.

10. Det å gi blod kan føles veldig personlig. Du gir bort en del av deg selv. Hvorfor bør du være blodgiver? a) Du bidrar til å redde liv b) Du får betalt c) Du rensker ditt eget blodsystem

Arendals Vasdags BrugseierforeningStoaveien 14, 4848 ARENDAL

Tlf. 38 60 64 43

BESTILL VÅR STORE HUSKATALOG IDAG

Tenk nytt før du handler bruktWari-Hus AS er medlem og medeier i Nordbohuskjeden,

en av landets største boligyggere

WARI-HUS ASLillesandveien 25 - 4877 GRIMSTADTlf. 37 04 91 21 - Fax. 37 04 93 67

www.nordbohus.no

www.avigo.no

Leverandør av takstoler og konstruksjonspakkerReddalsveien 47, 4886 GRIMSTAD - Tlf. 37 40 03 [email protected] - www.jatak.no/alfatresor

Ødegårdens PlanteskoleHjelper deg med hagedesign og

restaurering av din hage.Bergeveien 8, 4886 GRIMSTAD

Tlf. 37 04 31 02www.odegardens.no

Holmen, 4950 RISØR - Tlf. 37 15 23 50E-post: [email protected] - www.fiskemottaket.no

Bertel O. Steen Agder AS avd. ArendalBryggeriveien 5, 4848 ARENDALTlf. 37 06 20 60www.bos-agder.no

Nilsen & Co ASIndustriveien 244879 GRIMSTAD

Tlf. 37 04 13 83

RKAA 1-2017 marked.pmd 15.03.2017, 09:511

PERSONLIG BEREDSKAPSQUIZVet du hva du skal gjøre om noen trenger din hjelp? Ta quizen og se hvor bra du klarer deg!

Svaret finner du her: 1: a • 2: a • 3: a • 4: b • 5: a • 6: Alle riktige • 7: Du bør ha alt i hus så du kan klare deg i flere dager • 8: Du bør følge alle svar alternativene – husk fjellvett reglene • 9: Du bør følge alle svar alternativene – husk fjellvett reglene • 10: a.


Temaet i denne avis er PERSONLIG BEREDSKAP. Besvar kryssordet og vinn en flott gave:

FØRSTEHJELPSVESKE Vesken inneholder et rikholdig utvalg av førstehjelpsprodukter og utstyr til å yte livreddende førstehjelp og til å håndtere kutt og småskader i hverdagen. For enkelt oppheng er den også utstyrt med to karabinkroker. Utstyret er oversiktlig plassert i lommer for hurtig tilgang. Førstehjelpsvesken tåler godt fukt og støv og kan enkelt vaskes ved behov. Verdi 300 kr.

TITT FUGL DRAR DALTE SEIN NIFSEDEN

YNGRETIL -

FELLE ENKELT SPØK STUT

KJEM - PET

BRONSE-VINNER FAG

TOPP - KORT

SAMDEBE -

GYNNE TALL

FOTTØYDEILIG OVER -

SIKT

GUTTE - NAVN MERKE 1000 MASKIN

HJALP STYRER

PIKE - NAVN DYR

DUNST FINNES

FOR - FEDRE

ANGÅ - ENDE

MÅL STØL

PROFET SYSTEM

TEMPEL SPRØ

STROPPAVFALL ADELS - MANN

BESTAN-DIGE

PÅLEGGFASE ROLIG

FUTTE - RALET

TØRKET DRUE

KROPPS-VÆSKE BEDRO

TONE - TEGN TREKK STRØM

HAV - ØRNER

TILLØP RETNING

ALEEKSI - STERE TONE

SMERTE-ROP

TRÆR

MIDJE PIKE - NAVN

KLAR RØYS LIKE

EN BEHN AGN

BE - RETTE

SVINETMO -

DERNE ORDNER

LARVESTÅKE PIKE - NAVN

DRIKK BYBO -

ERE

SPORTKJEMME

I DETGLANE VEKST

FAR - KOST BESK

AVTAR

MISTE LIVET HUS IRLAND DRIKK AVIS

MINEPADLE BORG

FORT - SATTE GRIPE

TRENE NORD - MANN

FORDEL TALLKIRKE KRAN SIKT LAND

INSTRU - MENT

DYRE - AVKOM STAT I ASIA

ÅND DENGE

PAPE - GØYE

BE - SEIRET LAKKE YTRE NÅDDE

FIR - KANT

HESTE - HÅR BALL

DRES - SERT RIER EIE

FISK DORMET

FINAN - SER

SALGS - LAG

SKUESLADRE SPA

BAR PLAGG

UJEVNFRYSE ARTIK -

KEL

LEDER LY

STAT I AFRIKA PIKE - NAVN

LIKE

RIFTENE OMRÅDETONEN

MISORG

FERSKE

SMER - TER

UMAKKORN

KONFIS - KERING LEVER

KRYR GUTTE -

NAVN

VINNER

Kryssordforfatter Ragni Maria Hafsten e-post: [email protected] Hjemmeside: www.skrivesmurfen.no

Vinnere av forrige kryssord: Tora Bjørg Haugum, Rysstad Jenny Ellen Lillejord, Nedenes Oddbjørg Opedal, Arendal Alle tre har fått tilsendt premie


ByggmesterGunnar Martin Brovig

Vallesverdveien 431, 4790 LILLESANDTlf. 37 27 55 44 - Mobil 909 90 832

E-post: [email protected]

NORMANN & ØYGARDEN ASREGNSKAP OG RÅDGIVNING

Strømsbusletta 9 B, 4847 ARENDALTlf. 37 07 30 30

www.normannoygarden.no

Autorisert elektroinstallatørLillesand Elektro AS

Storemyrlia 29, 4790 LILLESANDTlf. 37 26 85 88 - Mobil 950 20 304

Regnskapssentralen ASVikaveien 29, 4817 HIS

Tlf. 37 01 20 50 - www.regnskapssentralenas.no

Rose Trafikkskole A/SNedre Tyholmsv. 9 D, 4800 ARENDAL

Tlf. 37 02 24 44www.rosetrafikkskole.no

Vi utfører alt innen elektroinstallasjon

Feviktoppen 9, 4870 FEVIKTlf. 37 25 90 10 - www.fevikelektro.no

Teknologiveien 7, 4846 ARENDAL - Tlf. 37 02 75 [email protected] / www.byggpartnere.no

GRIMSTADStorgaten 10Tlf. 09 200www.sor.no

Nytt hus eller hytteta kontakt med:

Skonnertveien 94876 GRIMSTAD

Tlf. 908 44 105www.norgeshus.no

Peder Thomassens gate 24836 ARENDALTlf. 37 02 10 00www.team-t.no

Reddal Sand ASReddal Møretrø

4886 GRIMSTADTlf. 37 04 68 80

www.reddalsand.no

KonsmoFabrikker AS

Myreneveien 354847 ARENDALTlf. 37 07 35 70

4809 ARENDALTlf. 37 01 73 00

EvjeBilopphogging DA

Setesdalsvegen 10754735 EVJE

Tlf. 37 93 05 00

Sana Lillesand StStorgata 18

4790 LILLESANDTlf. 406 39 530

Scanmatic A/SKilsundveien 126

4920 STAUBØTlf. 37 05 95 00

www.scanmatic.no

ArendalMarkiseservice

Nedre Skibvig 64815 SALTRØDTlf. 37 71 06 88

TvedestrandTlf. 09 200 / 38 17 03 70

TakstmannØrjan Hansen AS

Trålum Gården 124870 FEVIK

Tlf. 480 32 394

Gamle Songevei 2994909 SONGE

Tlf. 37 15 53 05

TømrerKenneth Johansen

Eskestølveien 54848 ARENDALTlf. 932 69 899

Glassmester1Arendal

Strømsbuveien 614836 ARENDALTlf. 37 02 41 88

Longum StålLongum

4849 ARENDALTlf. 37 03 20 30

Storgata 11, 4950 RISØRTlf. 404 32 500

www.revisjon-skagerrak.no

Alt i Bygg AS- EydehavnHandverktunet

4810 EYDEHAVNTlf. 37 03 16 66

HovdenRørleggerservice AS

Otrosvegen 24755 HOVDEN I SETESDAL

Tlf. 913 83 321

HeumSkogserviceLyngrothveien 14820 FROLANDTlf. 412 62 779

GoderstadTransportforretning

Goderstadveien 364900 TVEDESTRAND

Tlf. 913 18 064

Tromøy PitStop.dekkog Hengerservice

Rune SvendsenTlf. 37 03 20 21Mobil 913 05 233

UNIVA ASBedriftsveien 144841 ARENDALTlf. 37 06 20 50www.univa.no

RisørKrogs gate 124 4950 RISØR

Tlf. 37 15 03 27

BGM ArkitkterNygata 3

4876 GRIMSTADTlf. 37 16 40 80

Elektroverkstedet ASIndustritoppen 154848 ARENDALTlf. 37 09 60 00

Tollenesveien4760 BIRKELANDTlf. 37 28 05 58

DråbeliaTjenester AS

Dråbelia 34843 ARENDALTlf. 970 85 673

ArendalModellverksted

Gamle Songevei 84841 ARENDALTlf. 37 08 55 94

Verksvegen 264735 EVJE

Tlf. 37 93 04 48www.ndb.no

Langbryggen 134841 ARENDALTlf. 456 03 989

Blomster &gavebutikken Frolandssenteret 2 A

4820 FROLANDTlf. 37 03 87 56

EmblaDesign AS

Storgata 9, 4950 RISØRTlf. 37 15 30 19

www.embladesign.no

Motassentreprenør AS

Hovedgata 104900 TVEDESTRAND

Tlf. 970 46 418

Alf G. ArnesenBåtrep

Vikaveien 894816 KOLBJØRNSVIK

Tlf. 979 73 298

Vann &Anleggsprodukter AS

Gamlevei 54885 GRIMSTADTlf. 911 30 170

4879 GRIMSTADTlf. 37 26 82 00

www.stansefabrikken.no

Kviåsen 2, 4994 AKLANDTlf. 37 15 15 10

Gd transport ASKonkursbo

Stykkene4790 LILLESANDTlf. 971 18 453

4836 ArendalTlf. 04 063

www.kpmg.no

Tlf. 37 25 86 00www.agder.com

ARENDALTlf. 09 200 - www.sor.no

J Kristiansens gartneri AS4885 GRIMSTADTlf. 37 25 62 60Mobil 909 85 086

Frivoldv 504877 GRIMSTADTlf. 905 06 920

Færvik Bo- OgOmsorgssenter

Skilsøveien 1904818 FÆRVIK

Tlf. 37 01 85 00Takker for fint samarbeid!

GrimstadPlanteskole AS

Rosholt4885 GRIMSTADTlf. 37 25 25 50

Vi støtter Røde Kors

Svåbekk 74790 LILLESANDTlf. 481 94 238

Langbryggen 214841 ARENDALTlf. 37 02 32 14www.aat.dnt.no

Molandsveien 234846 ARENDALTlf. 916 05 844

www.vvseksperten.no

GrømLillesandsveien 474877 GRIMSTADTlf. 37 04 54 70

Midtstøltransport AS

Stoaveien 194848 ARENDALTlf. 37 00 01 60

www.midtstoel.no

Tromøy transport & ContainerHollaveien 46

4812 KONGSHAVNTlf. 913 36 330

Båttransport og avfallscontainere

Vi ønsker deg som gjest velkommen tilMoysand Familicamping.

Ta kontakt for å bestille plass påcampingplassen eller en av hyttene.

Moysand Familiecamping ASMoy - 4885 Grimstad

ADRESSE POSTBOKS 8, 4891 GRIMSTADTELEFON 37 25 63 00 - E-MAIL: [email protected]

Reddalsveien 35, 4886 GRIMSTADTlf. 37 04 40 60 - www.sorlandslisten.no

Regnskap - Bedriftsrådgivning

Tønnevoldsgate 29, Danyko-gården, 4877 GRIMSTADTlf. 37 25 66 80

4841 ARENDALTlf. 37 02 00 50

arendalhudogkroppspleie.no

RKAA 1-2017.pmd 15.03.2017, 10:311

Aust-Agder Røde Kors har åtte lokalforeninger med over 1000 frivillige som engasjerer seg i ditt nærmiljø.Aust-Agder Røde Kors organiseres gjennom utvalg og råd ledet av frivillige. Et distriktskontor med ansatte betjener de frivillige og bidrar med administrativ støtte.

Distriktsstyret leder distriktets virksomhet og forvalter midlene etter årsmøtets bestemmelser. Styret representerer Røde Kors utad.Distriktsstyret i Aust-Agder Røde Kors er på valg annethvert år.Distriktsleder i AARK er Benedikte Nilsen Epost: [email protected]

Aust-Agder Røde Kors driver Kafe Henris som en arena for arbeidstrening og inkludering. Utover kafé har vi byens flotteste bruktbutikk. Henris kafé og brukt har åpent mandag til fredag fra kl.10.-16, torsdag åpen til 18. Hver torsdag er det “Spis sammen” med billig middagsmat for hele familien.Henris kafe og brukt: Langbryggen 15, 1. etasjeTelefon: 37 00 23 42

Kontakt: Send epost: [email protected] Telefon: 05003Finn oss på Facebook - og «like» oss!

Besøksadresse: Langbryggen 15, 4. 4841 ArendalPostadresse: Aust-Agder Røde Kors, Postboks 140, 4801 Arendal

Røde Kors Aust-Agder Postboks 65 4801 Arendal

Leder: Anne-Grete Heddan

Mobil: 995 90 076 [email protected]

ARENDAL RØDE KORS

Postboks 73 4852 Færvik

Leder: Inger Lise Thorstensen

Mobil: 988 10 795 [email protected]

TROMØY RØDE KORS

Noroddveien 26 4816 Kolbjørnsvik

Leder: Elisabeth Edvardsen

Mobil: 94 86 59 24 [email protected]

HISØY RØDE KORS

Pb 135, 4792 Lillesand Havnegata, 4790 Lillesand

Leder: Eirik Kartbråten


LILLESAND RØDE KORS

Storgate 71 Postboks 12, 4891 Grimstad

Leder: Trond Erik Bognø

Mobil: 41508148 [email protected]

GRIMSTAD RØDE KORS

Grønningveien 31, 4950 Risør

Leder: Harald A. Eriksen

Mobil: 90692097 [email protected]

RISØR RØDE KORS

Liavegen 5, 4735 Evje Postboks 208, 4734 Evje

Leder: Karina Lislevand


EVJE OG HORNNES RØDE KORS

Leder: Jorunn Harstad Lund

4747 Valle

Mobil: 911 49 103

VALLE RØDE KORS

Documents

PERSONLIG - Røde Kors · 2017-04-02 · Sammen kan vi redde liv! Personlig beredskap «Personlig beredskap handler om hva vi alle kan gjøre for å forberede oss på ulykker hjemme,