Reformen – også en kompetansereform? Sigrid J. Askum

201

0

Mulighetsreform

”Den nye samhandlingsreformen er en solid tillitserklæring til kommunesektoren.”

( Halvdan Skard i pressemelding 19. juni 2009)

Stortingsmeldingen er i tråd med KS’ syn på atkommunene skal være den helhetligeinngangsporten til helsetjenestene.

201

0

Fokus for Samhandlingsreformen

• Dagens og framtidens helse- og omsorgsutfordringer

• Pasientens behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok

• Helsetjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom

• Den demografiske utviklingen og endringen i sykdomsbildet gir utfordringer som kan true samfunnets økonomiske bæreevne

201

0

Samhandlingsreformen

• Vi bruker mest – men er vi best?

• Vi bruker 72 mrd kroner mer i 2009 enn i 2002 på helsetjenester

• Sykehusene har doblet budsjettene på sju år, fra 53 mrd i 2002 til 103 i 2009

Vi bruker mest – men er vi best?

72 mrd mer

207195

135

201

0

Norsk helsetjeneste sammenlignet med andre OECD-land, 2009

Helsesystemets utgifter og resultater• Norge har nest høyeste helseutgifter per innbygger

etter USA• Får vi tilsvarende mer helse enn andre land?

– Størst reduksjon i sykehusdødelighet på grunn av hjerneslag

– Overlevelse etter fem år ved brystkreft, livmorhalskreft, tykktarmskreft og endetarmskreft, Norge er omtrent på OECD-gjennomsnittet

www.kunnskapssenteret.no

201

0

KS ønsker en samhandlingsreform som

bygger på

• Brukerens behov og medvirkning• Kommunehelsetjenesten som grunnmuren i

helsetjenesten• Et likeverdig samarbeid mellom kommunene

og helseforetakene

201

0

Hovedforutsetninger som må til for å lykkes med Samhandlingsreformen

• At reformen følges opp med nødvendige ressurser

• At det legges til rette for at kommunene kan bygge den kompetansen de har behov for

• At det skjer et helhetlig lovarbeid som balanserer ansvar med myndighet og sikrer langsiktige samhandlingsløsninger

201

0

Følgende oppgaver bør ligge ikommunehelsetjenesten:

• Døgnplasser for observasjon, etterbehandling, lindrende behandling, rehabilitering og habilitering

• Tverrfaglige team, herunder ambulante team og distriktsmedisinske sentra

• Lærings- og mestringstilbud og egenbehandling• Forebygging, tidlig intervensjon og lavterskel tilbud

innen psykisk helsevern og til rusavhengige • Forsterkede bo- og tjenestetilbud i kommunen ved

psykiske lidelser• Ambulante team og distriktspsykiatriske sentra

201

0

Oppgaver som bør ligge i

kommunehelsetjenesten

• Hele reformen må gjenspeile folkehelseperspektivet, forebygging og tidlig intervensjon

• Arbeidet må ses i sammenheng med fylkeskommunenes ansvar og kompetanse i folkehelsearbeid

201

0

Samhandlingsarenaen

Fastlege/legevaktBolig/hjemmesykepleie

SykehjemSpesialisthelsetjenesten

Pasienteni sentrum

201

0

days4003002001000

Lo

g S

urv

ival

0,0

-0,1

-0,2

-0,3

-0,4

Intervention groupGeneral hospital group

Hospital

Log Survival Function

Saupstad interimavdeling- overlevelse 12 måneder

201

0

Standardiserte pasientforløp (behandlingslinjer)

Kommune-helsetjenester

Kommune-helsetjenester

Fra Sykehuset Østfold

Utredning BehandlingInnleggelse Diagnostikk OppfølgingUtskrivelse

Opphold i sykehus

Standardisert pasientforløp (protokoll) individuell behandlingsplan

201

0

Mangler og muligheter 7.9.2005 Hege Raastad Basmo

Grader av samarbeid

1. Parallell eksistens

2. Samvirke

3. Koordinert samarbeid/samordning

4. Relasjonelt samarbeid

5. Inkluderende/integrert samarbeid

Skreddersøm

201

0

”Kulturforskjeller”

Planlegging Kortsiktig – tom. utskrivingLangsiktig – mot resten av livet

Tjenester Spesialiserte, døgnkontinuerlig

Generelle, i hovedsak ved korte besøk

Helseproblemer Ett problem, evt. fokus på ett om gangen.

Gjerne flere parallelt og hele spektret av diagnoser

Behandling Diagnoseorientert og med avansert teknologi. Ofte store endringer på kort tid

ADL med tilrettelegging, pasienten deltar mye selv. Lite/langsom endring

Pasient – helsepersonell forhold

Sjelden og oftest bare i korte perioder. Mange involverte samtidig

Kontinuerlig over mange år, personlig og omfattende

Beslutninger Tas gjerne i møter med flere, og først og fremst til faglige retningslinjer

Tas ofte av helsepersonell alene eller av få, ofte med vekt på pasientpreferanser

Samarbeid med andre I hovedsak med kommune-helsetjenesten, sporadisk kontakt med pårørende

Med mange, også utenfor helsetjenesten, og tett med evt. pårørende

201

0

Hva hemmer samhandling?

• Kommunene sier at partene ikke oppleves som likeverdige

• Helseforetakene sier at økonomien i kommunene er den største utfordringen

SINTEF Helse november 2008

201

0

Interkommunalt samarbeid

Stortingsmeldingen legger opp til at kommunene inngår interkommunalt samarbeid der dette er nødvendig.

Mange av de aktuelle oppgavene er av en slik karakter at de ikke kan løses av mindre kommuner alene.

KS mener at aktørene lokalt må finne nødvendige løsninger i forhold til de oppgavene som kommunene skal løse.

201

0

Interkommunalt samarbeid

Før implementering av Samhandlingsreformen må kommunene avklare sin samarbeidsstrategi:

• hva skal de samarbeide om,

• hvem skal de samarbeide med

• hvilken modell skal være hovedstrategi for samarbeidet.

201

0

Interkommunalt samarbeid

KS vil fremheve at kommunene selv må vurdere om:• de vil være i stand til å levere disse tjenestene på

egen hånd • i samarbeid med andre kommuner, • eventuelt om det er hensiktsmessig at de utføres i

samarbeid med spesialisthelsetjenesten.

Ved vurdering av de enkelte funksjoner vil det i praksis måtte gjøres lokale tilpasninger ut fra hensyn til geografi, befolkningssammensetning, infrastruktur, avstand til lokalsykehus med videre.

201

0

Følgende forhold taler for at en oppgave

legges til primærhelsetjenesten:

• Nærhet: Pasienten bør få tilbud om behandling så nært bosted som mulig.

• Horisontal integrering: De tjenester pasienten trenger bør være tett integrert med andre helse-, pleie- og sosialtilbud som finnes i kommunehelsetjenesten.

201

0

Følgende forhold taler for at en oppgave legges til primærhelsetjenesten:

• Effektivitet: Tjenestetilbud som er samfunnsøkonomisk gunstig å legge til kommunehelse tjenesten.

• Kvalitet: Tjenestetilbud som kvalitativt bedre kan tilbys i en kommunehelsetjeneste med et helhetlig faglig tilbud.

201

0

Vesentlige forutsetninger for atkommunene skal lykkes

• Sikre nødvendige ressurser til investeringer og drift

• Rekruttere høyt kompetente medarbeidere• Ta i bruk ny teknologi og drive

innovasjonsarbeid • Drive utvikling og omstilling av organisasjonen• Bygge opp og videreutvikle kompetansen og

ledelse • Bedre integrering av allmennlegene i

kommunens helsetjeneste

201

0KS går imot medfinansiering slik det er foreslått i St.meld 47

Utfordringene

Finansiering

Fra hierarki til nettverk og partnerskapLikeverdig partner vs helseforetakeneLederskap

Vertskommune og samkommuneSamarbeid krever tillitDemokratiunderskudd?

Kommune-samarbeid

Helsefaglig kompetanseBestiller- (og tilbyder-) kompetanseSamhandlingskompetanse

Kompetanse

201

0

KS vil peke på tre viktige forutsetningerfor at arbeidet skal lykkes

• Reformen må følges opp med nødvendige økonomiske ressurser

• Det må legges til rette for at kommunene kan bygge opp den kompetansen de har behov for

• Det må skje et helhetlig lovarbeid som balanserer ansvar og myndighet og sikrer langsiktige og helhetlige samarbeidsløsninger

201

0

KS har etter stortingsmeldingen ble fremlagt, jobbet rundt tre hovedpilarer: •Kunnskapsgrunnlag gjennom kontakt med kompetansemiljøer, ressurspersoner og fremfor alt gjennom KS FoU-ordning. •Medlemsforankring gjennom deltakelse og dialog på Regionmøter, Strategikonferanser, KS-dager, Storbynettverk, Høstkonferanser•Konsultasjonsordningen, har tatt opp utfordringer knyttet til likeverdighet mellom helsetjenestenivå, IKT-strategi, etter- og videreutdanning, pilotprosjekter

Hva er gjort

201

0

Visjonen

Jeg får den hjelp jeg trenger,

- når jeg trenger det

Fra Strategidokumentet vedtatt av KS Hovedstyre 30.januar 2009

201

0

BYGGJE TÅRN Tor Jonsson

Grava gråstein utor veitom. Bera lyftarstein opp mot høgste leitom -

Lyfte draumen opp or einsemd djup. Bera draumen bort frå stygge stup.

Vera EIN. Bera stein.

Stein er søkkt djupt i dy. Bera - Byggje høgt -

Byggje tårn mot sky.

Bera stein. Gjera draumen stor. Byggje tårn, bru frå jord -

Byggje høgt over li og lein -

Bera denne draumen -

Bera stein.