regionalt og nasjonalt niv¥ - udir.no .Karriereveiledning med livslangt perspektiv Tverrsektoriell

  • View
    213

  • Download
    0

Embed Size (px)

Text of regionalt og nasjonalt niv¥ - udir.no .Karriereveiledning med livslangt perspektiv...

  • Karriereveiledning med livslangt perspektiv

    Tverrsektoriell koordinering av karriereveiledningstjenestene p regionalt og nasjonalt niv Rapport fra en tverrdepartemental arbeidsgruppe ledet av KD, med medlemmer fra AID, NHD og FAD, overlevert KD 5. oktober 2007.

  • 2

  • 3

    Innhold

    1. Sammendrag ...................................................................................................................... 5 2. Arbeidsgruppens mandat, sammensetning og arbeid ........................................... 7 3. Karriereveiledningstjenester i Norge........................................................................... 9

    3.1. Hva er karriereveiledning? .......................................................................................... 9

    3.2. Hvorfor trenger vi karriereveiledningstjenester? .................................................... 10

    3.3. Hvorfor trenger vi karriereveiledningstjenester med et livslangt perspektiv? ..... 12

    3.4. Status for karriereveiledningen i Norge .................................................................... 12

    3.5. Utfordringer for karriereveiledningstjenestene ....................................................... 14

    3.6. Tidligere utredningers forslag til tiltak ..................................................................... 15

    3.7. Politikkutvikling i AID og KD .................................................................................... 16

    4. Partnerskap ...................................................................................................................... 18 4.1. Hva er partnerskap? ................................................................................................... 19

    4.2. Iverksettingen av forskene i Nordland, Telemark og Akershus ........................... 20

    4.2. Organisatoriske erfaringer fra forsksfylkene ......................................................... 21

    4.3. Organisatoriske erfaringer fra andre fylker ............................................................ 26

    4.4. Oppsummering av erfaringene .................................................................................. 26

    4.5. Behovet for nasjonale retningslinjer .................................................................... 26

    4.6. Styringsvirkemidler .................................................................................................... 28

    For bidra til den ndvendige avklaring av roller og ansvar p regionalt niv er det viktig

    at nasjonale myndigheter nye vurderer valg og bruk av styringsvirkemidler. KRD har i en

    nylig fremlagt stortingsmelding oppsummert hvilke styringsvirkemidler som kan vre

    aktuelle: ................................................................................................................................ 28

    5. Nasjonalt organ for karriereveiledning ..................................................................... 32 5.1. Dagens delte ansvar ..................................................................................................... 32

    I forbindelse med moderniseringen av sysselsettingsloven er det naturlig ta inn en egen

    bestemmelse om samarbeid i loven. Aetat skal samarbeide med andre bde om generell

    oppgavelsning og i konkrete enkeltsaker nr dette er ndvendig for ivareta etatens

    oppgaver. () Eksempler p offentlige samarbeidspartnere for Aetat er trygdeetaten,

    sosialtjenesten, helsetjenesten, innvandringsmyndighetene, utdanningsmyndighetene og

    kriminalomsorgen. I tillegg kommer kommunene (). De hyppigst forekommende private

    samarbeidspartnere er arbeidsgivere. ....................................................................................... 32

    5.2. Behovet for et nasjonalt koordinerende organ ......................................................... 33

    5.3. Drfting av argumenter mot opprettelse av et nasjonalt organ .............................. 37

    5.4. Konklusjon om behovet .............................................................................................. 38

    5.5. Alternative organisasjonsmodeller ............................................................................ 38

    5.6. Roller og oppgaver ...................................................................................................... 39

    5.7. En kombinert modell .................................................................................................. 41

    5.7. Alternativer for implementering ................................................................................ 41

    1) Opprettelse i tilknytning til eksisterende nasjonal enhet ................................................. 41

    a) Arbeids- og velferdsdirektoratet ................................................................................... 41

    Tidligere hadde som nevnt Aetat Arbeidsdirektoratet et lovplagt koordineringsansvar p

    feltet. Dette ble imidlertid nedprioritert, og etter en tid fjernet fra lovverket. Det nvrende

    Arbeids- og velferdsdirektoratet, som styres av AID, har deltatt i forskene med regionale

    partnerskap gjennom finansiering til Nordland og Telemark, og har ogs engasjert seg i

    Utdanningsdirektoratets arbeidsgruppe knyttet til forskene. Arbeids- og

    velferdsdirektoratet er imidlertid i overskuelig fremtid bundet opp i implementeringen av

    NAV-reformen. Direktoratet har ogs begrenset kompetanse p og inngrep med

    utdanningssektoren. Arbeidsgruppen anser det derfor ikke som en aktuell lsning legge et

  • 4

    nasjonalt organ til Arbeids- og velferdsdirektoratet, hovedsakelig fordi det vil kunne bidra

    til skjevhet i balansen mellom utdannings- og arbeidsmarkedspolitiske hensyn. ................ 41

    b) Utdanningsdirektoratet ................................................................................................. 42

    Utdanningsdirektoratet, som styres av KD, har arbeidet med rdgivertjenesten i

    grunnopplringen i lang tid, og har de siste rene ogs i praksis hatt et ansvar for

    koordinering av regionale partnerskap etter at disse ble initiert som forsk av

    utdanningsmyndighetene i St.meld. 30 (2003-2004) Kultur for lring. Direktoratet har i

    forbindelse med forskene ledet en gruppe med representanter for aktrene p nasjonalt

    niv. Omvendt situasjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet har Utdanningsdirektoratet

    begrenset kompetanse om og inngrep med arbeidsmarkedssektoren. Arbeidsgruppen anser

    det derfor heller ikke som en aktuell lsning legge et nasjonalt koordinerende organ hit

    av samme grunn som for Arbeids- og velferdsdirektoratet. ................................................. 42

    c) Vox ............................................................................................................................... 42

    Vox har ogs arbeidet med karriereveiledning i lengre tid, med et hovedfokus p tjenester

    for voksne. I likhet med de to direktoratene, har Vox dessuten deltatt i arbeidsgruppen i

    forbindelse med partnerskapsforskene. Vox er etatsstyrt av KD, men har ogs

    styringslinjer fra andre departementer (bl.a. AID) i forbindelse med enkelte oppgaver. Vox

    er en kompetansepolitisk enhet med srlig fokus p sammenhengen mellom

    utdanningssektoren og arbeidsmarkedets behov. ................................................................. 42

    Ettersom Vox har styringslinje fra bde KD og AID, og dessuten har skjringsfeltet

    mellom utdanningspolitikk og arbeidsmarkedspolitikk som arbeidsfelt, mener

    arbeidsgruppen at Vox kan vre en aktuell enhet plassere et nasjonalt koordinerende

    organ i. Vi forutsetter da at det ogs i fremtiden sikres styringslinjer som involverer bde

    KD og AID, og Vox vrige porteflje fortsatt fr nr faglig sammenheng med

    karriereveiledningsfeltet. ...................................................................................................... 42

    2) Opprettelse med hyere utdanningsinstitusjon som vertsinstitusjon ............................... 42

    3) Opprettelse som frittstende enhet ................................................................................... 42

    5.8. Oppsummering om nasjonalt organ .......................................................................... 43

    6. Modeller for koordinering p regionalt og nasjonalt niv ................................... 44 6. 1. Modell 1 (forskriftsfestede partnerskap) ................................................................. 45

    6.2. Modell 2 (styring gjennom konomiske virkemidler) .............................................. 46

    6.3. Modell 3 (kostnadsnytral modell) ............................................................................ 48

    6.4. Arbeidsgruppens anbefaling og begrunnelse ............................................................ 50

    Arbeidsgruppen har etter en helhetsvurdering kommet frem til at vi vil anbefale modell 2. I

    den anbefalingen har vi vektlagt flere hensyn. For det frste tror vi at selv om

    forskriftsfesting har mange fordeler (srlig knyttet til stabilitet), vil det i praksis innebre

    et svrt vanskelig lovarbeid, knyttet til mange lover samtidig. Forskriftsfesting vil dessuten

    kunne fre med seg en vanskelig diskusjon om hvordan regionale og lokale myndigheter

    skal kompenseres konomisk. Og selv om begge disse vanskelighetene (som er politiske s

    vel som administrative) skulle lses, tror vi det er en reell fare for at mange regionale

    aktrer vil legge seg p den minimumslsning som forskriften(e) indikerer. Man kan

    dermed