12
Semantisk interoperabilitet i det offentlige Wilfred Østgulen – leder for arkitektur- og informasjonssikkerhet i NAV IKT 1. mars 2006

Semantisk interoperabilitet i det offentlige

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Semantisk interoperabilitet i det offentlige. Wilfred Østgulen – leder for arkitektur- og informasjonssikkerhet i NAV IKT 1. mars 2006. Innhold. Kort om NAV-interim og NAV IKT Hva gjør vi som etat og hvilke aktiviteter har vi internt? Hva har vi som andre kan bruke? - PowerPoint PPT Presentation

Citation preview

Page 1: Semantisk interoperabilitet i det offentlige

Semantisk interoperabilitet i det offentlige

Wilfred Østgulen – leder for arkitektur- og informasjonssikkerhet i NAV IKT

1. mars 2006

Page 2: Semantisk interoperabilitet i det offentlige

Innhold

• Kort om NAV-interim og NAV IKT

• Hva gjør vi som etat og hvilke aktiviteter har vi internt?

• Hva har vi som andre kan bruke?

• Hva ønsker vi at andre kan tilby oss?

Page 3: Semantisk interoperabilitet i det offentlige

Kort om NAV-interim og NAV IKT

• NAV-interim skal etablere ny arbeids- og velferdsforvaltning

• NAV IKT er et program i NAV-interim som skal etablere IKT-basisløsning for NAV– I tillegg er Pensjonsprosjektet lagt inn i NAV-

interim

Page 4: Semantisk interoperabilitet i det offentlige

Bruker Saksbehandler

Internett

Kontor PC

Personlig oppmøte, telefon, e- post, videokonferanse

Saksbehandlingssystemer

SosialtjenestenSosialtjenestenAetatAetat TrygdeetatTrygdeetat

Kundesentere-post

Telefon, e-post Telefon, e-post

Ny brukerportal for den nye statsetatenNy brukerportal for den nye statsetaten

Internett

kommune.nokommune.no

Ny ansattportal for den nye statsetatenNy ansattportal for den nye statsetaten

Intranett

kommunale intranett

kommunale intranett

minside.nominside.no

Personkort-applikasjonen

Personkort-applikasjonen

Bruker Saksbehandler

Internett

Kontor PC

Personlig oppmøte, telefon, e- post, videokonferanse

Målbilde pr. 01.01.07

Page 5: Semantisk interoperabilitet i det offentlige

NAV-reformen er en stor utfordring ift semantisk interoperabilitet• menneske – menneske (både ansatte og

brukere)• hva er et ”vedtak”, hva er en ”sak”, hva kalles etatens

”brukere”, hva er en ”ytelse”, etc?• hva menes med ”inntekt”?

• menneske – maskin• begrepene brukes ulikt i applikasjonene – brukerne må f.eks.

”oversette” mellom ulike statuskoder og ledetekster• hva menes med ”inntekt”?

• maskin – maskin• begrepene er implementert ulikt i regler og databaser• hva menes med ”inntekt”?

Page 6: Semantisk interoperabilitet i det offentlige

Hva gjør vi som etat og hvilke aktiviteter har vi internt?• NAV som etat er enda ikke opprettet

– Mao ingen strategi for dette området enda i NAV– Fokus på virksomhetsarkitektur i ny etat – prosessmodell (hva gjør vi),

informasjonsmodell (hvilken informasjon trenger vi) og koblingen mellom disse

– Strategi for fullverdig IKT-løsning for NAV lages høsten 1006

• NAV-interim har fokus på det som må til for å gjennomføre reformen og har landet noen begrepsdefinisjoner, f.eks. hva vi skal kalle brukerne av NAV sine tjenester

• NAV-interim følger opp arbeidet i ”Utkast til arkitektur for webbasert tjenesteyting i offentlig sektor” og baserer seg på en tjenesteorientert arkitektur og tilhørende standarder for teknisk interoperabilitet– dette er bl.a. innarbeidet i strategien for nytt pensjonssystem

Page 7: Semantisk interoperabilitet i det offentlige

Personkortet – et praktisk eksempel på semantisk interoperabilitet• Støtte arbeidsprosessene i NAV

• Sammenstille nøkkelinformasjon om en person fra fagsystemer i dagens trygdeetat, Aetat og kommunale sosialtjenestesystemer

• Tjenesteorientert arkitektur

• Blanding av WebServices og annen mellomvare

Page 8: Semantisk interoperabilitet i det offentlige

Roller ogtilganger

(IT-sikkerhetog personvern)

Standardgrensesnitt

Visning - Ikke lagring

Saksbehandlingssystemer og saksbehandlerens hverdag

Roller ogtilganger

(IT-sikkerhetog personvern)

Aetats systemer

Arena Abetal

Kommunale systemer

Fra lev. B

Fra lev. A

Fra lev. X

TPS Infotrygd

UR

BISYS

Aa-registeret

Trygdeetatens systemer

Status i saker (søknader, utbetalinger, tidsperioder, oppfølging, mv)

- Sykepenger

- Rehabilitering

- Pensjoner

- Enslig forsørger

- Barnebidrag

- Arbeidsledig

- Økonomisk sosialhjelp

- mv

”Personkort” (overblikket)

Page 9: Semantisk interoperabilitet i det offentlige

Kari Hansen

Per Hansen

Page 10: Semantisk interoperabilitet i det offentlige

Utfordringer

• ”Top down”-design, deretter lete etter den informasjonen vi ønsker– Hva er ”inntekt” i ulike systemer?– Skal vi ”mappe” eksisterende statuskoder mot et nytt felles sett av

statuser?– Hva gjør vi der det (tilsynelatende) er inkonsistens i fagsystemene?

• Master for persondata

• Lovmessig grunnlag for tilgang til persondata

• Har laget en domenemodell for Personkortet som beskriver de felles objektene som skal brukes– Domeneobjektene beskriver feltene som inngår og hvilket fagsystem de

skal hentes fra (fagsystemene leverer dette via tjenester)– Standard grensesnitt mot kommunale sosialtjenestesystemer

Page 11: Semantisk interoperabilitet i det offentlige

Hva har vi som andre kan bruke?

• Erfaringer og dokumenter fra praktisk arbeid med semantisk interoperabilitet i utforming av løsninger

• (Til høsten) Erfaringer fra etablering og drift av løsningene – både teknisk og semantisk interoperabilitet

• Metode for og eksempel på virksomhetsarkitektur for en offentlig etat (Aetat)

• Grunnregistre (Trygdeetatens persondatasystem, Stillingsdatabase i Aetat, etc)

Page 12: Semantisk interoperabilitet i det offentlige

Hva ønsker vi at andre kan tilby oss?

• Dette skjer ikke av seg selv ”nedenfra og opp” – det må fokuseres på utvikling av gjenbrukbare tjenester og interoperabilitet, både organisatorisk, semantisk og teknisk

• Videreføre tidligere utredninger om semantisk interoperabilitet – persondata, elektronisk samhandling, etc

• Dagens løsninger for informasjonssikkerhet (sonemodeller, etc) er ikke tilpasset tjenesteorientert arkitektur og gjenbruk av data

• Etablere prosjekt(er) for å gjennomføre ”Proof of Concept”

• Metode, dokumentasjon og erfaringer fra tilsvarende arbeid – erfaringsdatabase