Skjåk – en framtidig reiselivskommune

Rapport, forprosjekt 2013 (RCS Consulting)

Foto

: Mor

ten

Kie

lland

2

Skjåk, en framtidig reiselivskommune Rapport, forprosjekt

• Hvordan bør Skjåk ta en posisjon som en attraktiv reiselivsdestinasjon og tiltrekke seg dagens og morgendagens turister?

• Hvordan kan TV-serien "Trio - Odins Gull" bidra til utviklingen av Skjåk som reiselivskommune?

3

Bakgrunn Dokumentet er resultatet av et forprosjekt til en utarbeidelse av en strategisk plattform for reiselivet og næring knyttet til reiselivet i Skjåk kommune. Dokumentet er et arbeidsdokument for mulig utvikling av reiseliv i Skjåk, og en posisjonering av Skjåk som reiselivskommune. Dokumentet konsentrerer seg om reiseliv og næring knyttet til dette området, men har tatt hensyn til andre og mer generelle utfordringer Skjåk har som næringslivskommune. Forprosjekts mål er å kartlegge ulike muligheter og retninger Skjåk bør velge dersom kommunen ønsker å være en reiselivskommune, og gir anbefalinger om mulige tiltak for utvikling av kommunen som reisemål. Regjeringens reiselivsstrategi, lansert 10. april 2012, er benyttet som et viktig underlag i hvilke retninger Skjåk anbefales å velge for videre utvikling av reiselivet og samtidig ha forankring i den nasjonale strategien. For å utvikle dokumentet er følgende oppgaver gjennomført:

• Kartlegging av styrker og svakheter av Skjåk som reiselivskommune. • Samtaler med lokal næring, offentlig sektor og politikere i Skjåk. • Samtaler med noen sentrale aktører som er viktig for Skjåks utvikling. • Enkel situasjons- og posisjoneringsanalyse av Skjåk som reiselivsdestinasjon. • Innhenting av eksterne analyser og rapporter som forteller om næringslivseffekter i

forlengelsen av mediefenomener som TV-produksjoner. • Anbefaling om retning og posisjon Skjåk bør velge dersom man ønsker å utvikle seg som

opplevelses og reiselivskommune. Selskapet RCS Consulting har lang erfaring med utvikling av reiselivs- og aktivitetsprodukter på destinasjonsnivå. Selskapet er engasjert av Skjåk Utvikling AS til å vurdere mulighetene for Skjåk som framtidig reiselivskommune. Det viktigste spørsmålet man ønsker å få svar på, er hvordan man kan utnytte markedsføringseffekten av "Trio - Odins Gull" til å posisjonere Skjåk som en attraktiv reiselivsdestinasjon og samtidig tiltrekke nye innbyggere og etablere nye bedrifter i kommunen.

4

Kort om Skjåk Skjåk i Gudbrandsdalen er en kommune og fjellbygd i Oppland. Kommunen ligger lengst vest i Ottadalen. Den grenser i nord til Norddal, Rauma og Lesja, i øst og sørøst til Lom, sør til Luster og i vest til Stryn og Stranda. Breheimen og Reinheimen ligger begge i Skjåk. Skjåk har et areal på 2140 kvkm. Av dette er 75 kvkm vann, 19 kvkm landbruksareal, 129 kvkm produktivt skogareal og 1917 kvkm annet landareal. Skjåk er den kommunen i landet som har størst prosentvis areal vernet område, p.t. er 79 % av vernet etter Naturvernloven. Skjåk kommune ble opprettet 1. januar 1866 som selvstendig administrativ enhet. Før dette var Skjåk en del av Lom kommune. Skjåk hadde ved etableringen 2691 innbyggere. Navnet Skjåk har sin opprinnelse i gammelnorsk, Skidakr eller Skeidakr. Bygda ligger langs en av de viktigste ferdselsårene mellom Gudbrandsdalen og Vestlandet. Landbruksbygda med mange gårder ligger i et bredt dalføre langs Otta-elva med høye fjell på begge sider. Kommer man fra Stryn eller fra Geiranger, kjøre man forbi Grotliområdet og Billingsdalen med høyfjell og mange vassdrag før man etter hvert kommer til bygdesenteret Bismo. Bismo er et moderne bygdesenter der de fleste har sitt arbeid. Arbeidsplassene i kommunen finnes innen landbruk, industri, handel og tjenesteyting. Kommunen har også noen mindre sentra, Åndstad (ved Skjåk kirke), Dønfoss. Næringslivet i Skjåk Skjåk har et aktivt landbruk med spesielt sterke tradisjoner innen griseavl. De siste årene har det blitt etablert samdriftsfjøs i Skjåk både med griseavl og storfeproduksjon. I kommunesenteret Bismo finnes det mye industri, sammenlignet med andre kommuner i Fjell-Norge. Reiselivet er viktig i Skjåk, med flere campingplasser, raftingselskaper, ubetjente og betjente hytter i fjellet, spisesteder og noen hoteller. I 2010 utfordret Inge Tenvik, direktør i Film3 AS, bransjen i regionen til å utvikle en dramaserie fra Innlandsregionen. Manusforfatterne Morten Hovland og Trond Morten Venaasen grep sjansen og fikk med seg Arild Halvorsen fra selskapet Fabelaktiv. De utviklet ideen til TV-serien "Trio - Odins Gull". Med støtte fra NRK og Film3 er det skrevet 10 episoder av serien. Produksjonsselskapet Fabelaktiv på Hamar, med Arild Halvorsen i spissen, er produsent. NRK ble svært begeistret for de 10 episodene de fikk presentert i våren 2012, og bestemte seg for å gå inn i produksjonen med 15 millioner kroner. Serien har et totalt budsjett på over 23 millioner, og fikk i tillegg støtte fra Norsk Filminstitutt med 4,7 millioner til serien. Også fra lokale aktører, som kommune og fylkeskommune, er det gitt viktig finansiell støtte. Prosjektet er ett av de aller største for Fabelaktiv, og anslås til 15 årsverk. "Trio - Odins Gull" vil bli produsert sammen med produksjonsselskapet Nordic Stories som har betydelig erfaring med denne type produksjoner. Under innspillingen som starter i mars 2013 vil antageligvis mellom 100 og 150 mennesker være engasjert i produksjonsarbeidet. Allerede vinteren 2014 får vi se "Trio - Odins Gull" på NRK Super. Plottet i serien er kort beskrevet: "Nora (12) flytter fra storbyen til bygda Skjåk i Gudbrandsdalen. Her møter hun Simen og Lars, og de tre blir venner. Alle tre står litt på utsiden, men blir raskt en gjeng som vil ta opp kampen for rettferdighet. Sammen avslører de store og små mysterier i bygda. Den

5

aller største av dem er myten om «Odins gull», en skatt som ifølge mytene skal ligge nedgravd på et hemmelig sted. Begge manusforfatterne har tidligere erfaring fra en rekke produksjoner. Hovland har blant annet skrevet manus til episoder av Himmelblå, barnefilmen Bestevenner og kortfilmen Idyll, Venaasen har blant annet skrevet manus til Elleville Elfrid og Til Hubert Det er i første omgang planlagt tre sesonger av serien innspilt i Skjåk. Kommunen og næringslivet i Skjåk har store forventninger til at serien kan bidra til å posisjonere Skjåk som en attraktiv kommune å besøke og bo i, og ønsker å benytte serien til å utvikle og markedsføre mulighetene Skjåk som kommune kan tilby.

6

Prosess Det har vært avholdt to dialogmøter med utvalgte representanter for næringslivet og kommunen i Skjåk. Det er i tillegg ført en rekke samtaler med ulike aktører i kommunen. I forbindelse med utarbeidelsen av rapporten ble det sendt ut en enkel spørreundersøkelse for å få innspill fra Skjåks næringsliv om hvordan man ser på Skjåk som reiselivsdestinasjon i dag, hvilke muligheter og utfordringer Skjåk kan ha som mulig reiselivskommune, og hvilken posisjon Skjåk kan ta i fremtiden som særegen reiselivsdestinasjon. Det er gitt mye informasjon om nåværende situasjonen i Skjåk gjennom Skjåk Utvikling AS og det verdiskapningsprogram selskapet er i ferd med å starte opp for kommunen. Verdiskapningsprogrammet har skissert en rekke ulike ideer og tiltak som kan være aktuelle for å utnytte effekten av "Trio - Odins Gull."

7

Skjåks oppfatning av Skjåk I november 2012 ble det gjennomført et åpent arbeidsmøte med næringen i Skjåk med fokus på utvikling av Skjåk som reiselivsdestinasjon og effekten man tror man kan forvente av "Trio - Odins gull". Tilstede var nøkkelmedarbeidere i kommuneadministrasjonen, politikere, turistnæring og andre sentrale aktører. Hensikten med møtet var en dialog om hvilke muligheter som ligger i Skjåk, hvordan Skjåk skal kunne lykkes i å tiltrekke seg besøkende og hvordan en eventuell markedseffekt av den planlagte TV-serien kan utnyttes til å utvikle og styrke reiselivsnæringen i bygda. Innspillene i møtet er behandlet med hensikt å danne et underlag i en tenkt utvikling av Skjåk som opplevelsesdestinasjon og attraktiv reiselivsdestinasjon i fremtiden. Sentrale temaer som ble behandlet i møtet:

• Hva er Skjåk som reiselivskommune i dag? • Hvordan bør Skjåk utvikles som reiselivsdestinasjon? • Hvordan bør Skjåk posisjoneres som reiselivskommune i fremtiden? • Hvordan oppfattes Skjåk som reiselivskommune? • Hvilken effekt vil TV-serien "Trio-Odins Gull" kunne gi?

Hvilken retning bør Skjåk gå? Sentrale spørsmål ved vurdering av en eksisterende posisjon og hvilken retning Skjåk bør velge fremover:

• Hvem er vi? • Hva er vi? • Hvor har vi våre styrker? • Hvor er vi svake? • Hvem er våre kunder? • Hvilke konsepter bør prioriteres og hvordan kan det skapes trafikk? • Hvordan skal de få vite om oss? • Hvilken infrastruktur er nødvendig for at Skjåk skal bli det Skjåk vi ønsker? • Hvordan skal det kommuniseres med marked og omverden? • Hvilke opplevelser finnes i dag? • Er produktene godt nok? • Hvordan tilfredsstiller Skjåk markeds behov i dag? • Hvordan skal produktene utvikles og pakkes og kan de det? • Hva skal vi friste med når folk oppholder seg her? • Hvordan utnytter vi regional egenart som et konkurransefortrinn? • Hvordan gjør vi landsdelen interessant? • Hvem skal vi samarbeide med og hvem er våre konkurrenter. • Hva vil Trio - Odins gull kunne gi av drahjelp for utviklingen. • Sterke og svake sider ved Skjåk kommune som reiselivsdestinasjon

Generelt

• Skjåk har ingen tradisjon som reiselivskommune. • Skjåk har alltid ligget litt i ”bakkant” sammenlignet med resten av Gudbrandsdalen.

(Forskjellen blir tydelig når man sammenligner med nabokommunen Lom).

8

• Skjåk er en sterk jordbrukskommune med lang tradisjon. • Skjåk har landets største nasjonalparkkommune med fantastiske naturmuligheter i

Breheimen (med alpine fjellformasjoner og enn rekke fjelltopper på over 2000 m) og Reinheimen med mer ”avrundet fjellandskap.”

Sterke sider

• Skjåk er en gjestfri, naturvakker kommune. • Har spesielt godt klima og er den tørreste kommunen i Norge. • Skjåk har sterk tradisjon innen kultur, landbruk og mat. • Gunstig plassering i forhold til gjennomgangstrafikken på RV 15. (Det er «dagsturavstand» til

de fleste fjorddestinasjoner på i Sogn og på Nordvestlandet, samt de kjente fjellområdene rundt den øvre delen av Gudbrandsdalen, Rondane, Jotunheimen og Dovre.)

• Skjåk er en av få områder i Norge hvor det er mulig å jakte rådyr, hjort, elg, reinsdyr og småvilt.

• Fantastisk natur tilbud med en rekke synbare kulturminner. • Store muligheter for naturopplevelser som sykling, riding, rafting, toppturer (både sommer

og vinter), skiturer, vandring med mer. • Det er flere gode overnattingsmuligheter i Skjåk, men Grotli høyfjellshotell og Sota sæter

(DNT-hytte) nevnes ofte som godt kjente «fyrtårn» • Sterk dugnadsånd • Kommunalt næringsfond. • Godt tilbud på enkel overnatting (campinghytter, hytter med mer)

Svake sider

• Begrenset med overnattingsmuligheter sammenlignet med mer veletablerte reiselivskommuner, grunnet få hotellsenger og andre enklere overnattingstilbud.

• Grotli Hotell er sesongåpnet og ligger relativt langt fra Skjåk sentrum (Bismo). • Utleiehytter, campinghytter og enklere overnatting er det tilgjengelige tilbudet. • Skjåk sammenligner seg med nabokommunen Lom, hvilket er uheldig da Lom er godt

utviklet som reiselivsdestinasjon i forhold til Skjåk. • Skjåk er lite kjent som reisemål. • Det er begrenset hvor godt utviklet det organiserte opplevelsestilbudet er. • Man kunne ønske seg enda sterkere satsingsvilje innen reiselivsnæringen i Skjåk. • Kommunen kunne gjort enda mer for å trekke til seg barnefamilier og grundere – og dermed

styrke folketallet på lang sikt og trygge arbeidsplassene. • Skjåk har en uklar profil og er lite synlig i reiselivssammenheng. • Skjåk har få store og velkjente attraksjoner som bidrar til å stanse gjennomfartstrafikken, og

dermed også få «magneter» på reiselivsfronten. • Naturopplevelsesproduktet er lite utviklet. • Nesten all satsning er basert på kommunalt initiativ og støtte.

Serveringstilbudet i kommunen på kveldstid er svakt. Trusler

• Det er for få gründere i reiselivsnæringen. • Det er vanskelig å finne investerings- og risikokapital innen kommunen. • Det er vanskelig å tiltrekke eksterne investorer til å starte eller investere i ny

reiselivsvirksomhet

9

• Mange er skeptiske for samarbeid, og er redd for konkurranse. • Innbyggermassen er preget av at enkelte sentrale demografiske grupper (folk med lengre

utdannelse, barnefamilier) sliter med å få jobb i kommunen. • Forventningene til "Trio-serien" er for store og mange tror serien vil gi effekt også uten at

Skjåk-samfunnet satser på markedsføring og næringsutvikling. • "Trio- serien" gir ikke ønsket seereffekt. • "Trio-serien" henvender seg til et annet markedssegment enn det Skjåk kan utvikle seg for.

Muligheter:

• Mange med sterk tilknytning til Skjåk har flyttet ut for å få arbeid og utdannelse og ønsker å komme hjem til kommunen så snart de får arbeid.

• Store utviklingsmuligheter for tilrettelegging av naturopplevelser og reiseliv knyttet til denne type opplevelser.

• Man kan utnytte fordelen av den eksisterende gjennomfartstrafikken av turister og utvikle aktiviteter og produkter som kan få turisttrafikken til å stoppe.

• Det er mulig å utvikle opplevelsesprodukter relatert til Trio-serien. • "Trio - Odins Gull" kan gi sterk og vidtrekkende markedsføring/synliggjøring av Skjåk. • Samarbeid med omkringliggende kommuner og regioner om utvikling av felles

reiseliv/opplevelsespakker. • Man kan skape og utvikle lokale matopplevelser • Utvikle nye arrangementer og videreutvikle eksisterende arrangement, som f.eks. Country-

festivalen og Nasjonalparkfestivalen, som passer til Skjåks ønskede posisjon. • Man kan bygge en egen markedsposisjon i forhold til nabokommunene og som skiller ut

Skjåk.

10

Trender og utvikling i reiselivsnæringen de kommende årene: Undersøkelser og trendforskning viser at veksten i reiselivet de kommende årene vil arte seg på følgende måte:

• Norske turister vil bli mer og mer kjøpesterke og vil stille større krav til kvalitet og opplevelser. Krav til boforhold og matkvalitet øker i takt med dette.

• Utenlandske turister stiller stadig større krav til produktpakking og kvalitet på produktene, opplevelsene, matkvalitet og overnattingstilbud.

• Norske turister ønsker å feriere i Norge og utnytte de fantastiske naturmulighetene. • Naturopplevelser, naturaktiviteter, egenaktivitet etc. vil ha høy prioritet når man velger

reisemål. Fjord og fjell Norge som reisemål vil øke som følge av at etterspørselen på nye og annerledes opplevelser øker.

• Alternative ferieformer for barnefamilier som normalt velger sol og badeferie, krever et velutviklet aktivitetstilbud på barnas premisser. Besøkstiden for slike opplevelser er gjerne én til to dager (ref. Dyreparken i Kristiansand).

• En stor andel turister vil være voksne uten barn og er ikke styrt av det «vanlige feriemønsteret» som påvirkes av skolens feriekalender.

• «Langhelgsturisme» vil øke. • Antallet europeiske «gjennomsnittsturister» vil ikke øke nevneverdig de kommende årene

på grunn av utviklingen innen økonomi og arbeidsliv i Europa. Europeiske turister som velger Norge, vil stille store krav til service og opplevelser. Denne gruppen er betalingsdyktig og betalingsvillig.

• Andelen av turister fra Europa som tilhører gruppen «det voksne publikum med god økonomi», vil øke. Disse stiller samme krav som norske turister, men har enda større krav til god standard og opplevelser. Medlemmer i denne gruppen er villig til å betale for varer og tjenester under forutsetning av at produktet innfrir forventingene. Vanlig norsk standard og service er i utgangspunktet uakseptabelt for dem og det kreves en generell endring i produktutvikling og gjennomføring for å møte denne gruppens etterspørsel.

• Andelen turister fra andre verdensdeler vil øke radikalt. Man forventer at denne gruppen vil 30-dobles i størrelse innen 2020. Turister fra Asia er den gruppen som forventes økes mest.

• Norge vil kunne vinne en betydelig andel av disse turistene dersom man møter etterspørselen på en riktig måte. Kravene til kvalitetsopplevelser øker hele tiden, men betalingsvilligheten vil også øke ettersom kvaliteten på tilbudet blir bedre.

• Flere turister vil reise i større eller mindre grupper uavhengig av årstid (spesielt asiatiske turister). Skal Skjåk kunne levere et godt overnattingstilbud, kreves et visst antall rom med god betjening og kvalitet i tillegg er det nødvendig med ferdig utviklede tilrettelagte opplevelsestilbud.

• Andelen velstående turister fra Norge og utlandet, som søker nye og annerledes opplevelser vil øke.

• I årene som kommer vil turisttrafikken domineres av små og mellomstore grupper som reiser med klart motiv om søke "den annerledes og spesielle opplevelsen. Kortere og hyppigere ferier vil være en del av det fremtidige feriemønsteret.

• Den nasjonale reiselivspolitikken bygger på en stor satsing for å nå fram til potensielle turister fra asiatiske land.

11

Trio - Odins gull Valget om å produsere Trio-serien i Skjåk har startet en prosess for å se på Skjåks potensial som reiselivsdestinasjon. «Trio» vil være en barne-tv-serie med begrenset nedslagskraft i de målgrupper som vil være «attraktive turister» i fremtiden. Erfaringer fra en rekke tv-serier i Norge, Norden og resten av verden har vist at effekten er begrenset som reklame for destinasjonen, med mindre TV-serien ikke sendes over lang tid, med høy frekvens, mot en stor og bred målgruppe. Målinger viser at en filmproduksjon som Ringens herre har økt interessen for New Zealand og at det kan påvises vekst i turismen direkte relatert til filmene., Serien Miami Vice, som ble produsert i Miami og Florida på 1980 tallet, bidro til økt kjennskap og økt målbar trafikk. Mange TV-serier og filmer fra byer som for eksempel New York har også skapt direkte økning i turismen i området. Liknende mønster kan måles en rekke steder. En viktig forutsetning for suksess har vært at det foreligger en planlagt produkt og opplevelsesutvikling rettet mot turisme i tilknyting til produksjonene, og at man kan ivareta og tilby besøkende som kommer på grunn av TV-seriene og filmene, et opplevelseskonsept. I nordisk sammenheng har effekten av mange serier vært marginal. Dette gjelder en rekke serier for voksne og barn som er spilt inn på potensielle eller eksisterende turistreisemål. Sverige har til en viss grad lykkes med produkter som rundreiser i Arns rike (basert på Jan Guillious bøker og filmer om ridder og korsfareren Arn i Västergötland i middelalderen). Serien om inspektør Wallander i Ystad har utviklet guidede turer i hans fotspor, samt en rekke andre aktiviteter som styrker verdiskapningen i Ystad og omlandet. Den kjente britiske skuespilleren Joanna Lumleys reiseprogram om Nord-Norge, nordlys osv. skapte stor oppmerksomhet i utlandet med påfølgende etterspørsel og målbar trafikkøkning. Generelt har effektene av TV-serier – målt i økt turisttrafikk i kjølvannet av TV-serier i Norge vært liten. Dette gjelder TV-serier som Hvaler og Himmelblå hvor spesielt Himmelblå var en stor publikumssuksess med høye seertall. En direkte årsak er at reisemålene ikke gjorde tilstrekkelig innsats for å tilrettelegge for eventuell økt trafikk og produktutvikling i sammenheng med produksjonen og sendingene av TV-seriene. "Trio - Odins Gull" kan være en god mulighet til å bidra til utviklingen av Skjåk som en naturopplevelseskommune. TV-serien kan være en ekstra markedsføringskanal til å formidle bildet av Skjåk, Skjåks natur og opplevelsesmulighetene i Skjåk. En rekke av de tiltak som ligger i utkastet til verdiskapning i Skjåk vil kunne bidra til å gjøre opplevelsestilbudet mer attraktivt i Skjåk i tråd med at TV-serien kan øke kjennskapen. Uavhengig hva markedsverdien av TV-serien Trio-Odins gull vil gi for Skjåk er det viktig at det utvikles en overordnet plan for Skjåk kommune som mulig reiselivskommune, med en helt klar prioritering over mål, utviklingsplaner og tiltak med tidsplaner for hvordan kommunen bør utvikles for å nå de turistmålgrupper man ønsker.

12

Hva skal Skjåk kommune være?

Skjåk kommune skal være en interessant og unik reiselivsdestinasjon som flere turister velger å besøke, for å benytte seg av de ulike reiselivstilbudene som tilbys innen naturopplevelser og aktiviteter.

Hvilke posisjoner skal Skjåk ta?

• Skjåk skal være et spesielt reisemål for spesielt interesserte som søker spesiellenaturopplevelser og aktiviteter i fjellet, og som kan og vil betale for dette.

• Skjåk skal være et opplevelsessenter for barnefamilier som søker naturopplevelser ogaktiviteter i fjellet.

Hvordan kan Skjåk ta denne posisjonen?

• Man må utvikle Skjåk som Norges naturopplevelseskommune.• Man må utnytte markedsføringseffekten av "Trio" til å utvikle opplevelsesprodukter for barn

og unge som del av naturopplevelsen.• Man må utvikle attraktive og bærekraftige opplevelser, basert på Skjåks egenart

(beliggenhet, vær, natur, frisk luft, mm.).• Man må satse på bærekraftige bedrifter knyttet til ulike deler av reiselivsnæringen

(servering, overnatting, opplevelser og aktiviteter).• Man må gjøre den lokale reiselivssatsningen så attraktiv at den tiltrekker seg

ressurspersoner med kompetanse og vilje til å levere produkter og tjenester sommålgruppene man ønsker å henvende seg til etterspør.

• Man må sørge for at det finnes tilstrekkelige midler til rådighet for konsept ogproduktutvikling samt relevant markedsføring av reiselivstilbudet.

Målgrupper for en reiselivssatsning:

• Turister fra inn- og utland som søker unike naturopplevelser og aktiviteter.• Kjennetegner på målgruppene:• Voksne par som reiser uten barn• Barnefamiler som søker naturopplevelser i fjellheimen.• Venner som reiser sammen.• Folk i aldersgruppen 35–65 år.• Folk med god økonomi.• Folk som er reisevante.• Folk som er opptatt av helse (kosthold, trening, frisk luft mv).• Krav til boforhold og matkvalitet øker i takt med dette. • Folk som er opptatt av vandring, jakt, fiske.• Folk som søker aktivitetsopplevelser (sykling, rafting, padling, klatring med mer).

13

Hva vil være viktig og hvordan organisere det? Det anbefales for kommuner av Skjåks størrelse å organisere reiseliv og annen næringsutvikling under samme struktur. Reiseliv og næring hører naturlig sammen og det er kostbart og lite rasjonelt å skille dem I forbindelse med restruktureringen av reiselivsorganiseringen i Norge i dag bør det være naturlig å se på hvordan reiselivet i Skjåk kan organiseres inn i en slik fremtidig struktur. Organiseringen må være tilpasset næringens krav og behov, og ikke være politisk styrt. En slik organisering er avgjørende for en god og effektiv struktur som kan møte morgendagens behov. og i tråd med den reiselivsstrategi som er utviklet for Norge. De lokale oppgavene bør være å utvikle næringsmuligheter i Skjåk helt generelt og samtidig ivareta produktutvikling, vertskap og informasjon om Skjåk som reisemål. Det må etableres samarbeid med de regionale og landsdelsbaserte reiselivsselskapene og operatører som ønsker å bringe gjester til Skjåk. Viktige element i vurderingen av lokale oppgaver er å se på arrangementsutvikling, organisering av senge- og hytteutleie, effektiv markedsføring, nettsider, andre informasjonskanaler, behov for turistinformasjon, mm. En viktig av organiseringen er også å velge bort oppgaver som er unødvendige eller kan sentraliseres og/eller utføres av andre. Merkevareplattform for Skjåk Hva Skjåk skal være for hvem og hvordan dette skal formidles, og er første steg i en utviklingsprosess. Denne plattformen skal være felles for reiseliv, kulturliv, næringsliv og utvikling. Det bør utvikles en merkevarestrategi for Skjåk med utgangspunkt i den strategiske reiselivsplattformen. Denne strategien skal danne grunnlaget for den endelige posisjoneringen av Skjåk som merkevare, og være retningsgivende for konkrete profilerings og markedsføringstiltak. Denne type prosesser kan innhente støtte fra virkemiddelapparatet dersom man følger de retningslinjer og krav som stilles for å få prosjektstøtte. Destinasjonsutviklingsplan for Skjåk Skjåk bør lage en langsiktig plan for utvikling av reiselivet i Skjåk og Skjåk som mulig reiselivsdestinasjon. Planen skal inneholde konkrete målsettinger om hvilke områder som kan og bør utvikles, hva de skal inneholde og hvilken inntjening de bør/skal ha. Planen skal inneholde sammensetning av produkter, mulige aktiviteter, utvikling av annen næring som kan styrke og samhandle med reiselivet mm. Mange av de potensielle utviklingsområdene i slik plan vil kunne gi grunnlag for tilskudd fra virkemiddelapparatet. Det er avgjørende at en slik plan forankres i lokalsamfunnet, i det offentlige og politiske apparatet og hos andre viktige aktører og samarbeidspartnere utenfor Skjåk. Realistiske tidsrammer, kommunikasjon, tid for implementering, hvem planen skal forankres hos, hvem det skal kommuniseres til og hva som skal kommuniseres er viktig elementer å ha med i planen.

14

Skjåks muligheter som reiselivsdestinasjon Skjåk er i dag ikke rustet for framtidens reiselivsmarked. Det er i dag en mangel på tilbud og muligheter som markedet krever av en moderne reiselivsdestinasjon. Skjåk er i dag et spesielt sted for få interesserte som stiller enklere krav til komfort og service. Hvis reiseliv skal bli en framtidig bærebjelke i Skjåks næringsliv, må en forandringsprosess gjennomføres. SWOT-analysen viser hvilke sterke sider og muligheter Skjåk kan ha, dersom det håndteres riktig, samtidig som den viser hvilke utfordringer Skjåk står ovenfor. Skjåk har en mulighet til å ta en posisjon i Reiselivs-Norge om Skjåk tar de riktige valgene. En slik prosess vil kreve generell enighet i hele kommunen, og ikke bare blant dagens reiselivsaktører. Riktig håndtert vil utviklingen av reiselivet kunne bidra til vekst innen flere næringer, flere arbeidsplasser, økt tilflytting og gi positive bidrag til hele bygda. For å kunne tiltrekke nye aktører, utvikle næringen og eventuelle tiltrekke mulige investorer som vil satse på reiseliv, er det viktig å synliggjøre reiselivspotensialet gjennom en tydelig posisjonering, tydelige planer, langsiktig planer og vilje til prioritering fra kommunen. Alle disse forholdene gjør det enda viktigere å ha en langsiktig, strategisk og troverdig plan for utviklingen av reiseliv i kommunen. Skjåk kommune har et fantastisk naturtilbud som kan tilrettelegges for framtidens turisme og gjør det mulig å ta en posisjon i norsk reiseliv. Det er i dag store mangler på en rekke områder som gjør at dette ikke er mulig uten forandringer. TV-serien "Trio - Odins gull" vil være en god inntektskilde for mange i kommunen i den tiden innspillingene vil forgå, men markedsføringseffekten av serien vil med all sannsynlighet være begrenset. Serien henvender seg primært til en målgruppe som ikke er primærmålgruppen for langsiktig turisme i Skjåk, selv om den kan påvirke eventuelle beslutningstagere (les foreldre) kortsiktig. Antallet planlagte episoder/sesonger er heller ikke tilstrekkelig til å bygge en posisjon for Skjåk som reiselivsdestinasjon eller gjøre Skjåk tilstrekkelig kjent. "Trio -serien" kan likevel være en mulighet for fremtidig utvikling av reiselivet i Skjåk. Mange av de forslagene som allerede er utviklet som «naturopplevelser» kan knyttes til et "Trio-konsept". Alene vil ikke TV-serien være nok for å utvikle kommunen som reiselivskommune, da det kreves tilrettelegging og utvikling av både innhold og infrastruktur, men den kan bidra positivt Det er viktig å ta en annen og tydelig posisjon enn nabokommunenes, selv om tett samarbeid med disse er en forutsetning for å lykkes. Konkurransen kommer ikke fra nabokommunene og næringen der, men fra helt annet hold. Skjåk bør være naturopplevelseskommunen. Det er også viktig å presisere at man ikke kan være alt for alle. Dette gjelder også i dette tilfellet. Ønsker Skjåk å gå i retningen som er beskrevet, bør arbeidet startes opp umiddelbart. Skjåk må ha et helt annet, langsiktig perspektiv og det må investeres langsiktig. Det vil ikke være tilstrekkelig markedsføringseffekt fra "Trio-Odins gull" til å skape en reiselivskommune som kan møte fremtidens reiselivs behov og bli en lønnsom og bærekraftig reiselivskommune. Det må satses mye mer. RCS Consulting, 11.05.2013