17
SKOLEUTVIKLING I PRAKSIS Skoleeier som kvalitetsutvikler Skoleutvikling på systemnivå

SKOLEUTVIKLING I PRAKSIS Skoleeier som ......Per Dalin & Hans –Gunter Rolff (1991) •«Kanskje pedagogikk verkeleg er (…) den vanskelegaste vitskapen av dei alle (..)» Steinar

  • Upload
    others

  • View
    2

  • Download
    0

Embed Size (px)

Citation preview

Page 1: SKOLEUTVIKLING I PRAKSIS Skoleeier som ......Per Dalin & Hans –Gunter Rolff (1991) •«Kanskje pedagogikk verkeleg er (…) den vanskelegaste vitskapen av dei alle (..)» Steinar

SKOLEUTVIKLING I PRAKSIS

Skoleeier som kvalitetsutvikler

Skoleutvikling på systemnivå

Page 2: SKOLEUTVIKLING I PRAKSIS Skoleeier som ......Per Dalin & Hans –Gunter Rolff (1991) •«Kanskje pedagogikk verkeleg er (…) den vanskelegaste vitskapen av dei alle (..)» Steinar

Skoleeier – hvem er det ?

* Den formelle skoleeieren er

kommunestyret / fylkestinget

* Skoleeierskapet

utøves i stor utstrekning av

administrativt nivå på delegert myndighet

fra politikerne

Page 3: SKOLEUTVIKLING I PRAKSIS Skoleeier som ......Per Dalin & Hans –Gunter Rolff (1991) •«Kanskje pedagogikk verkeleg er (…) den vanskelegaste vitskapen av dei alle (..)» Steinar

Skoleeier …..

”Ole kan ikke lese,

og

det er ordførerens skyld”

Page 4: SKOLEUTVIKLING I PRAKSIS Skoleeier som ......Per Dalin & Hans –Gunter Rolff (1991) •«Kanskje pedagogikk verkeleg er (…) den vanskelegaste vitskapen av dei alle (..)» Steinar

Skolen som kompleks organisasjon

• «(…) skolen

er den mest komplekse organisasjonen som fins.

Per Dalin & Hans –Gunter Rolff (1991)

• «Kanskje pedagogikk verkeleg er (…) den vanskelegaste vitskapen av dei alle (..)»

Steinar Bøyum, UiB, Nytt norsk tidsskrift, nr 1-2013

Page 5: SKOLEUTVIKLING I PRAKSIS Skoleeier som ......Per Dalin & Hans –Gunter Rolff (1991) •«Kanskje pedagogikk verkeleg er (…) den vanskelegaste vitskapen av dei alle (..)» Steinar

KISS !

Page 6: SKOLEUTVIKLING I PRAKSIS Skoleeier som ......Per Dalin & Hans –Gunter Rolff (1991) •«Kanskje pedagogikk verkeleg er (…) den vanskelegaste vitskapen av dei alle (..)» Steinar
Page 7: SKOLEUTVIKLING I PRAKSIS Skoleeier som ......Per Dalin & Hans –Gunter Rolff (1991) •«Kanskje pedagogikk verkeleg er (…) den vanskelegaste vitskapen av dei alle (..)» Steinar

Reformere et helt system

Sette fokus

på hele systemet – alle skoler, alle elever –

klynger, regioner, fylker og nasjoner.

(Etter Michael Fullan 2012)

Page 8: SKOLEUTVIKLING I PRAKSIS Skoleeier som ......Per Dalin & Hans –Gunter Rolff (1991) •«Kanskje pedagogikk verkeleg er (…) den vanskelegaste vitskapen av dei alle (..)» Steinar

”Kom nærmere” – tettere dialog og samarbeid

skuleeigar

Administrativt nivå

Skulelederne

Lærerne

Skulelederne

Lærerne

Administrativt nivå

skuleeigar

Page 9: SKOLEUTVIKLING I PRAKSIS Skoleeier som ......Per Dalin & Hans –Gunter Rolff (1991) •«Kanskje pedagogikk verkeleg er (…) den vanskelegaste vitskapen av dei alle (..)» Steinar
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Kjelde m.a.: Roald/Andreassen/Ekholm: Teoretisk bakgrunnsdokument for arbeid med organisasjonslæring, U.dir. 2012
Page 10: SKOLEUTVIKLING I PRAKSIS Skoleeier som ......Per Dalin & Hans –Gunter Rolff (1991) •«Kanskje pedagogikk verkeleg er (…) den vanskelegaste vitskapen av dei alle (..)» Steinar
Page 11: SKOLEUTVIKLING I PRAKSIS Skoleeier som ......Per Dalin & Hans –Gunter Rolff (1991) •«Kanskje pedagogikk verkeleg er (…) den vanskelegaste vitskapen av dei alle (..)» Steinar

Fasit- eller forhandlings- og undringskultur vs forvaltnings- eller læringsskultur ?

Teknologisk / byråkratisk rasjonalitet (”fasitkultur”)

• Mål, midler og resultater blir

oppfattet som entydige og målbare størrelser

• Tro på det å finne klare svar

på det man spør etter

• Skolenes ledelse sender ”entydige” signaler nedover i systemet og venter ”entydig”

resultatinformasjon tilbake slik at avvik

mellom mål og resultater kan korrigeres

• Styring (jf cockpit’en)

Ansvars-/omsorgsrasjonalitet (”forhandlings-/ undringskultur”)

• Organisasjonen er preget av

flertydige og til dels motstridende mål.

• De berørte partene

nærmer seg sin egen virkelighet i

informerte, systematiske,

spørrende og lærende

fellesprosesser

• Ledelse (jf ”et sted dere ikke har vært før”)

Brukernavn
Presentasjonsnotater
Forvaltnings- Utvikl.logikk
Page 12: SKOLEUTVIKLING I PRAKSIS Skoleeier som ......Per Dalin & Hans –Gunter Rolff (1991) •«Kanskje pedagogikk verkeleg er (…) den vanskelegaste vitskapen av dei alle (..)» Steinar

«Kvalitetsvurdering gir kvalitetsutvikling»

«(…) det må legges enda

større vekt på å utvikle

skolenes og skoleeiernes

evne til å ta i bruk den

kunnskapen som er

tilgjengelig i målrettede

utviklingsprosesser.» (S. 146)

Page 13: SKOLEUTVIKLING I PRAKSIS Skoleeier som ......Per Dalin & Hans –Gunter Rolff (1991) •«Kanskje pedagogikk verkeleg er (…) den vanskelegaste vitskapen av dei alle (..)» Steinar

Læring, læring, læring ……

Internasjonal og forskningsbasert trend –

å forankre opplæring tettere

til det som skjer på egen arbeidsplass

Læring skjer primært når den på ulike vis kobles til praksis

Page 14: SKOLEUTVIKLING I PRAKSIS Skoleeier som ......Per Dalin & Hans –Gunter Rolff (1991) •«Kanskje pedagogikk verkeleg er (…) den vanskelegaste vitskapen av dei alle (..)» Steinar

Det det er det

som skjer i klasserommet

og i verkstaden som avgjer

om skolen endrar seg

(Michael Fullan (2001))

Brukernavn
Presentasjonsnotater
”Læringsstiler” Den svenske, internasjonale læringsmodellen ”Dunn & Dunns læringsstilmodell”, som sier at før eleven skal lære innholdet Denne individuelle forskjelligheten er utgangspunktet for den svenske, internasjonale læringsmodellen «Dunn & Dunns läringsstilsmodell», som sier at før elevene skal lære innholdet i fagene, og før de faglige prestasjonene deres skal testes, må lærerne lage en egen «læringsstil» eller et veikart til god læring for den enkelte elev. For å få til det har de svenske forskerne laget en liste over 20 forhold de mener er avgjørende for om læringen blir god eller dårlig, bygget internasjonal empirisk forskning. Når det er gjort, er neste trinn å skreddersy undervisningen etter behovene som er kartlagt – Det er første gang at vi i nordisk forskning har kunnet påvise at noen læremetoder gir bedre resultater enn andre med 99 prosents sannsynlighet, sier Lena Boström. (Dagsavisen 100605) …………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………… Med bakgrunn i skolen sine overordna mål treng lærarar kompetanse innanfor tre område; fag, læring / undervisning og organisasjon. Alt etter kva siktemål ein endringsinnsats har, gir det arbeidet energi å tilføre han ulike typar relevant lærarkompetanse.   Ein lærar si viktigaste oppgåve er å vere leiar av læringsprosessar. I den samanhengen har fagpedagogar dei siste åra peika på kor viktig det er at lærararbeidet i stadig sterkare grad blir profesjonalisert på grunnlag av fagdidaktisk kunnskap. Slik kunnskap er karakterisert av enkeltlæraren si oppfatning av eit fag slik at det blir gjenstand for undervisning: "Det er når vi undersøker, analyserer og diskuterer de undervisningsmodellene vi har valgt og det pedagogiske programmet vi har laget, at vi befinner oss på det profesjonelle nivå, (...)." (Erling Lars Dale i Stålsett m.fl. -91). Ein kan seie at hos profesjonelle lærarar har den fagdidaktiske Kunnskapen erstatta vanleg fagkunnskap. (SEF – 1994) -------------------------------------------------------------------------- (….) eit pedagogisk grunnsyn som understrekar samspel, samarbeid og ansvar som føresetnader for eit effektivt læringsmiljø.   Omgrep som læring av ansvar, ansvarslæring, ansvar for eiga læring o.l. er aktuelle i dette perspektivet. I mange høve opplever elevar seg som avhengige og uansvarlege; det er læraren som har tatt på seg rolla som den må som "halde hjula i gang". Ein kan spissformulert seie at elevane så å seie deponerer ansvaret sitt hos læraren, eller at læraren stel ansvarskjensla frå elevane. Læring-av-ansvar-metodikk går ut på at sende så mykje ansvar som mogleg attende dit det høyrer heime - hos den enkelte eleven. Det handlar om å gjere elevane til ansvarlege deltakarar i sin eigen læringsprosess, ikkje til passive tilskodarar.   Elev- og lærarrollene får følgjeleg delvis andre funksjonar enn i den tradisjonelle skolen. Elevane sin læringskompetanse og sosiale kompetanse blir endå viktigare enn før. Endra arbeidsmåtar i klassen blir eit tema elevar og lærarar ikkje kjem utanom - arbeidsmåtar som set eleven i sentrum og ikkje læraren. Læraren si pedagogiske rolle blir endra, og det blir dermed sett krav om ein utvida lærarkompetanse for dei fleste lærarar. Mellom anna må den tradisjonelle læraren finne plass i metodikkskrinet sitt ulike typar samspels- / involveringsverktøy som t.d. samarbeidslæring, prosjektarbeid, erfaringslæring, aksjonslæring, ansvarslæring, metodar for utvikling av sjølvtillit osb.   Valet av arbeidsmetode er det mest avgjerande valet ein lærar eller ei lærargruppe gjer når det gjeld å leggje til rette for læring. Det er dette valet som i hovudsak avgjer kvaliteten på læringsresultatet.   Oppsummerande kan ein slå fast at det praktiske, daglege læringsarbeidet i skolen ikkje kan sjåast lausrive frå den overordna målsetjinga til skolen om å utvikle   handlingskompetente, integrerte menneske. Ein kristen-humanistisk pedagogikk har erkjent at mennesket kan vekse og utfalde seg - dersom høva ligg til rette for det - og at utviklinga best skjer i samspel med andre. Ein pedagogisk praksis bygd på fridom, val og ansvar er kanskje den største utfordringa skolen står overfor fram mot århundreskiftet.   Elevperspektivet   En ny og mer aktiv og anvarlig rolle for elevene er antakelig avgjørende hvis vi skal kunne bruke skolens ressurser optimalt. Per Dalin/ Hans-Gunter Rolff   Kravet om å bringe elevane ut av ei tradsjonell tilskodarrolle og over i ei forpliktande, ansvarleg deltakarrolle gjer at lærarane og skoleleiinga må sjå på elevane som medlemmer av skoleorganisasjonen, ikkje "motlemmer". Elevane må få bruke seg sjølv som aksepterte ressurspersonar. I forhold til det øvrige personalet på skolen er elevane altså likeverdige, men ulike medmenneske. Ein skole som set elevane si læring i sentrum, kan følgjeleg ikkje arbeide fullgodt utan å trekkje elvane med i så mykje som mogleg av arbeidet på skolen.   Skal elevane kunne ta meir ansvar for både si eiga og andre si læring og utvikling, må dei få ei heilskapeleg oppfatning av elevrolla si. Det er altså behov for ein utvida elevkompetanse som set elevane - ut frå deira føresetnader - i stand til å operere innanfor ikkje berre det pedagogiske, men også det administrative og det sosiale systemet i skoleorganisasjonen. Kvar enkelt elev må få reell forståing for at ho eller han har ein nødvendig "tannhjul-funksjon" i den skolen vedkomande tilhøyrer. Mottoet bør vere: Gje elevane ein sjanse til å forstå sine eigne vilkår !   Ein skole som set eleven sitt læringsarbeid i sentrum på eit   slikt grunnlag som det er vist til ovanfor, må arbeide systematisk for å auke elevkunnskapen sin. Det er nødvendig å styrke elevperspektivet dersom ein skal kunne betre læringskvaliteten. Særleg viktig blir det å forstå korleis arbeidet i klasserommet og verkstaden blir opplevd av elevane. Bruken av innsikta om korleis elevane ser på skolen frå sin synsstad, stiller særlege krav til lærarane om eit reflektert pedagogisk heilskapssyn og eit variert praktisk metoderegister. Det er få område som krev eit sterkare teoretisk fundament enn praktisk pedagogikk, er det sagt. (SEF-1994) ……………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………..
Page 15: SKOLEUTVIKLING I PRAKSIS Skoleeier som ......Per Dalin & Hans –Gunter Rolff (1991) •«Kanskje pedagogikk verkeleg er (…) den vanskelegaste vitskapen av dei alle (..)» Steinar

Systemiske forbindeleselinjer

• Dialog og partnerskap mellom nivåene

• Felles forståelse og tillit mellom aktører på ulike nivåer

• Et tydelig og gjennomgående ansvarsregime i kommunene

• Tillit til prosjektet alle nivåene (jf forankring)

• Politisk oppfølging og insentiver • Kompetanseutvikling på det

operative nivået • Engasjert innsats fra politikere,

skoleledere og lærere • Fleksibilitet og åpenhet i forhold

til lokale forutsetninger og løsninger

Brukernavn
Presentasjonsnotater
Jorunn Møller / Eli Ottesen / Frøydis Hertzberg: ”Møtet mellom skolens profesjonsforståelse og Kunnskapsløftet som styringsform”, Acta Didactica Norge, 4-2010
Page 16: SKOLEUTVIKLING I PRAKSIS Skoleeier som ......Per Dalin & Hans –Gunter Rolff (1991) •«Kanskje pedagogikk verkeleg er (…) den vanskelegaste vitskapen av dei alle (..)» Steinar

Systemiske forbindelseslinjer – 10 min felles refleksjon

Hvordan arbeider dere / kan dere arbeide for

å utvikle og styrke

de skolesystemiske forbindelseslinjene

i deres kommuner ?

Brukernavn
Presentasjonsnotater
Jorunn Møller / Eli Ottesen / Frøydis Hertzberg: ”Møtet mellom skolens profesjonsforståelse og Kunnskapsløftet som styringsform”, Acta Didactica Norge, 4-2010
Page 17: SKOLEUTVIKLING I PRAKSIS Skoleeier som ......Per Dalin & Hans –Gunter Rolff (1991) •«Kanskje pedagogikk verkeleg er (…) den vanskelegaste vitskapen av dei alle (..)» Steinar
Brukernavn
Presentasjonsnotater
* Snu deg til naboen og diskuter innlegget til Svein-Erik. Er det noko de vil kommentere, spørje om, drøfte i plenum ?