Stein på stein 2011

Stein på stein 2011

Les om etikkarbeidet

Les om nye prosjekt 2011

Les om sjukeheimslegen som spydspiss i fagutvikling

Foto: Steinar Aa

Utviklingssenter for sjukeheimar

Buskerud

Fagnytt frå Utviklingssenteret for sjukeheimar i BuskerudÅL BU- OG BEHANDLINGSSENTER

Stein på stein – 2011Fagnytt frå Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud2

Stein på steiner ein årleg publikasjon frå Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud. Ål Bu- og behandlings-senter. Ål kommune tlf.32085000.

Redaksjon og foto: Steinar AaDesign og layout: Prenten AS, 3570 Ål Ingrid V. KristoffersenPublisert: November 2011Opplag: 1000 stk.

ProsjektansvarlegBorghild [email protected]

ProsjektkoordinatorHerbjørg Dalene [email protected]

Prosjektmedarbeidar og formidlingsansvarleg Steinar [email protected]

1. amanuensisLiv Helene [email protected]

HøgskolelektorMarthe Lyngås [email protected]

Heimeside: www.aal.kommune.no/utviklingssenter www.utviklingssenter.no

InnhaldNy strategiplan, nytt namn og ny prosjektkoordinator 3Av Borghild Ulshagen og Herbjørg Dalene Bjerke

Samarbeid om etisk kompetanseheving 4Av Steinar Aa

Palliasjon og lindrende behandling 6Av Steinar Aa

Førebyggjande team for eldre 7Av Steinar Aa

Nye prosjekt 2011 8Av Steinar Aa

Ressursgrupper 9Av Liv Helene Jensen

E – læringsprogram i ernæring 11Av Liv Helene Jensen

Forsterka demensomsorg – en distriktsmodell 12Av Liv Helene Jensen

Bu trygt og triveleg 13Av Maj – Britt Svartveit

Innovasjon i omsorg NOU 2011:11 14Av Steinar Aa

Saman på CARN – konferansen 2011 i Wien 14Av Borghild Ulshagen

Utviklingssenter for hjemmetjenester i Buskerud. 15Drammen kommune. Av Sissel Eriksen

Gode øyeblikk ved Villa Fredrikke aktivitetshus 16Av Sissel Eriksen

Sjukeheimslegen som plogspiss i fagutvikling 17Av Steinar Aa

Ny oppgavefordeling mellom lege og sykepleiere i sykehjem? 18Av Hilde Lie Andersen

Interaktive læringsfellesskap 19Av Liv Helene Jensen

Desentralisert utdanning i klinisk veiledning 21Av Marthe Lyngås Eklund

ABC – opplæringen i Buskerud 22Av Herbjørg Dalene Bjerke

Høgskolen i Buskerud. Studietilbud helsefag 23

Stein på stein – 2011Fagnytt frå Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud 3

Ny strategiplan og nytt namnAv fagkonsulent/prosjektansvarleg Borghild Ulshagen

Ny prosjektkoordinatorAv prosjektkoordinator Herbjørg Dalene Bjerke

Me fekk mange gode tilbakemeldingar på første ut-gåva av ”Stein på stein” hausten 2010. Derfor sit du no med ei ny utgåve av bladet som presenterar prosjekt, utviklingstiltak og idèar til fag- og kunnskapsutvikling i kommunale helse- og omsorgstenester.

Ved årsskiftet endra me namn frå Undervisningssjukeheim for Buskerud til Utviklingssenter for sjukeheimar i Buskerud. Med namneendringa kom ny strategiplan ”Utvikling gjen-nom kunnskap” og ny logo. Den grønne fargen i logoen er-håpets farge eller vårens farge. For oss står grønfargen for det nyskapande og det utviklande.

Utviklingssentra i Norge skal bidra til fag - og kompetan-seutvikling, til å dele eigne og andre sine gode erfaringar og kunnskap. Me skal vera pådrivarar, og inspirere til forbe-tring og utvikling av tenestene.

Samarbeidet mellom Høgskolen i Buskerud, avdeling for helsefag og Utviklingssenteret for sjukeheimar er avgjerande for at me skal kunne fylle funksjonen vår. Eit samarbeid der akademia og praksis møtes og utviklar fag, tenester og praksisplassar for studentar, er med på å styrke tenesteutvikling og bidra til auka kvalitet på tenestene gjennom kunnskapsbasert praksis.

Målet for ulike prosjektarbeid er å bidra til modellutvikling og fagleg nyskapning, men det er liten tvil om at eit aktivt læringsmiljø også gjev grobotn for eit spanande arbeids-miljø og lettare rekruttering for oss alle.

Denne gongen har vi gleda av å introdusere den nye prosjektkoordinatoren, Herbjørg Dalene Bjerke. Ho tok til i stillinga etter Kari Rudningen Fossli 1. mai 2011.

Hallo.Mitt namn er Herbjørg Dalene Bjerke og eg starta som prosjektkoordinator i 100% stilling ved Utviklingssenteret i månadsskiftet april/mai. Eg er utdanna sjukepleiar, med vidareutdanning innan administrasjon og leiing. Frå før har eg arbeida ved Hallingdal Sjukestugu og i Gol kom-mune, sist som pleie og omsorgsleiar i Gol. Å arbeide ved utviklingssenteret ser eg på som ei stor og spanande ut-fordring. Dette er ei stilling som skal ha hovudfokus på ut-vikling gjennom kunnskap. Det vil seie at vi ved utviklings-senteret har ei pådrivarrolle for å sette i verk aktivitetar ute

på dei ulike sjukeheimane. Mi rolle skal vera å formidle kunnskap og vera pådrivar for å få i gang tiltak som kan auke kompetansen hjå dei tilsette innan pleie og omsorg.

Eg ser fram til å møte dykk, og vonar på godt utviklingsarbeid i åra framover.

Samarbeid om etisk kompetansehevingAv Steinar Aa

Etikk i handlingHelse- og omsorgstenestene i Ål kommune er med i KS sitt prosjekt Samarbeid om etisk kompetanseheving.

EtikkgruppeArbeidsgruppa i prosjektet er sett saman av ein ressursper-son frå kvar av dei 6 involverte avdelingane. Utviklings-senteret for sjukeheimar i Buskerud har ein representant. Arbeidsgruppa skal støtte avdelingsleiarane i det praktiske arbeidet med etikk og leggja til rette for å arbeide system-atisk med etiske utfordringar.

Stein på stein – 2011Fagnytt frå Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud

EtikkseminarOm lag 100 medarbeidarar i helse- og omsorgstenestene i Ål deltok på etikkseminaret våren 2011i regi av Utviklings-senteret for sjukeheimar og Kommunepsykologane i Ål og Hol, Nina og Knut Dalen. Seminaret var ei oppfølgjing av etikkdagane hausten 2009.

Temaet var også denne gongen «Etiske dilemma i helse- og omsorgstenestene», men med fokus på tillistskapande kommunikasjon og samtykkekompetanse.

Godt, rett og rettferdigI etikkprosjektet skal personalet reflektere over kva som er godt, rett og rettferdig for brukarar, pasientar, pårørande og kollegaer. Avdelingane har samla seg om følgjande kjernever-diar til drøfting og refleksjon i prosjektperioden:Kvalitet- Likeverd – Ansvar – Respekt – Tryggleik (KLART)

Brukar faste møtepunktEtiske utfordringar vert tekne opp ved vekeslutt på fredagar, på rapportar, personalmøter, i internundervisning, i ressursgrup-per og i refleksjonstime saman med sjukeheimslege. Som hjelp til etisk refleksjon har avdelingane nytta trafikklysmetoden og spørmålsguide med reflekterande spørsmål. Refleksjonskorta frå Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse gir og god hjelp til å reflektere over begrep og situasjonar.

4

5

Til hjelp i etikkarbeidet

• Etikk-håndboka (Tom Eide og Einar Aadland)

• Organisasjonsetikk (Einar Aadland og Asbjørn Kaasa)

• Brukermedvirkningi helse- og omsorgssektoren (Debatthefte) For bestilling av hefter: www.ks.no/etikk-kommune

Bilde til venstre: Pia og Olaug med refleksjonskort

Hva vil du arbeide videre med på arbeids-plassen din?

Kurset har gitt mer mot til å “bryte” inn og å stille reflekterende spørsmål.

Mer bevisst i måten jeg er på/snakker med pasientene.

Betre kommunikasjon med brukarane gjen-nom å være tydelegare på å skaffe informert samtykke frå brukarane både når det gjeld små og store ting i kvardagen. Finne måtar å motivere som ikkje går utover brukarane sin integritet.

Journalføre alle tiltaka nøye. Dokumentere.

Få alle i avdelingen til å bli tryggere der de job-ber. Fortsette med mottoet vårt: “Det finnes ikke dumme spørsmål, bare dumme svar.”

Finne måter å jobbe bedre sammen på. Være mer lojal mot det som er bestemt i gruppa. Finne ut bedre løsninger ang. å ikke bruke tvang.

Mer målretta arbeid i forhold til pasientene. Gode tiltaksplaner. Bruke disse spørsmålene:

Hva er oppgaven? Hva gjør vi for å få dette til? Hvorfor?

Bevisstgjøring over bruken av eventuell makt og tvang. Få opp/frem viktigheten av lojalitet i personalgruppa, hvor viktig den er!

Skape en kultur der drøfting av problemstill-inger oppleves som trygt for alle i pers.grup-pa. Ein kultur der det å være uenig er lov. Ein kultur der ein gir begrunnelser kvifor. Ein kul-tur der einer lojal mot det som er bestemt, samt trygg på å vurdere situasjonen selv. Gjennom å arbeide tillitsskapande.

Sette av tid til refleksjon og stille spørsmål angående praksis i arbeidet en gjør. Det skal være et arbeidsmljø som er åpent slik at kol-legaene kan bruke hverandre.

Vil jobbe mer med kommunikasjon. Tillitsskapende kommunikasjon. Spen-nende.

Stille flere spørsmål som for eksempel hvor-for gjør vi det slik, hva er egentlig målet! Osv.

TUSEN TAKK FOR EN LÆRERIK DAG.

Her følgjer utdrag frå evalueringa:

Palliasjon og lindrende behandling Av Steinar Aa

Ål kommune har siden 2006 hatt en ressursgrup-pe for lindrende behand-ling og terminal pleie. Gruppen er sammensatt av helsepersonell med in-teresse og engasjement i faget palliasjon. Gruppen består av 3 sykepleiere, 2 hjelpepleiere med videre-utdanning i kreftomsorg og en lege. Alle involverte avdelinger har medlem-mer i gruppen.

Overordnet planRessursgruppen skal medvirke til at Ål kommune har over-ordnet plan, tilstrekkelig kompetanse og vedlikeholder system og rutiner som sikrer at pasienter med behov for palliasjon får dette - basert på helhetlig og tverrfaglig tenk-ning på tvers av avdelingsgrenser og i godt samarbeid med spesialisthelsetjenesten og andre instanser. Nasjonale program og retningslinjer legger føringer som skal sikre pasienter med uhelbredelige sykdommer og begrenset levetid et godt behandlingstilbud.

Flere pasientgrupperI tillegg til kreftpasienter har en i kommunen også etter hvert fokusert på andre pasientkategorier som trenger palliativ behandling og omsorg. Dette gjelder pasienter med kroniske hjerte- og lungelidelser og pasienter med progredierende nevrologiske lidelser.

Status og måloppnåelseOppdatert prosedyrer i Gerica og gjort kunnskap lett •tilgjengelig for medarbeidereOpplæring av medarbeidere i symptomlindring til •døende pasienterUndervisning og praktisk bruk av ESA-skjema i samarbeid •med fastlegeRessurssykepleieren disponerer og koordinerer bruken •av frivillige i terminalomsorgen (Termik)Etablert faste rutiner for minnestund for medpasienter •når èn i bofellesskap/omsorgsbolig dørEtablert rutiner for oppfølging av pårørende både i ter-•minal fase og etter dødEtablert pårørenderom på rehabiliteringsavdelingen•Et særlig fokus på palliasjon i eget hjem og hjemmedød•

Nettverk og kompetanseutviklingUtviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud har gjen-nomført et prosjekt med mål å videreutvikle fagnettverk av «Ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg» i Bus-kerud. Dette er gjort i nært samarbeid med Palliativ enhet, Sykehuset Buskerud og Kompetansesenter for lindrende behandling i helseregionen.

Prosjektet har formalisert nettverksarbeidet i palliasjon •og kreftomsorg i Buskerud med egen styringsgruppe og arbeidsgruppeProsjektet har laget plan for utprøving av «medikamentskrin»•Prosjektet har satt i gang arbeidet med en kompetanse-•plan for ressurssykepleiere i Buskerud og gjennomfører kurs og fagsamlinger.

Kontaktinformasjon: [email protected]

Berit Kilde leder ar-beidet. Hun er kommun-ens ressurssykepleier på fagfeltet og masterstu-dent i palliativ omsorg.



Førebyggjande team for eldre Av Steinar Aa

Ål kommune tilbyr førebyggjande heimebesøk til eldre over 77 år. Formålet med besøket er å skape tryggleik og trivsel ved å gi råd og rettleiing om helse- bevarande og førebyggjande tiltak. Teamet orienterer om tenester, aktivitetar og aktuelle tilbod i kommunen og nærmiljøet.

Tilbodet gjeld dei som ikkje har tenester frå pleie- og omsorgstenestene frå før.

Teamet:Gunn Elen Hansen (50 %) er sjukepleiar og mastergradstu-dent i aldring og eldreomsorg.Tove Bråten (25 %) er ergoterapeut og har vidareutdan-ning i klinisk veiledning.Live Magnetun (25 %) er fysioterapeut.

MandatetFørebyggjande team for eldre skal:

Bidra til å avdekke funksjonssvikt. Dette gjeld i særleg •grad for demens der teamet skal koordinere tidleg ut-greiing og leggja til rette tiltak.Ha fokus på personen sine ressursar og evne til eig-•enomsorg, stimulere til eigenmestring og innsats for eigen velferd.Stimulere evna til å bu i eigen bustad lengst mogeleg.•Gje råd og rettleiing på aktuelle område. Bidra til føre-•byggjande rådgjeving i høve til skade og brann.Bidra til hjelp for å bryte isolasjon og einsemd. In-•formere om ulike aktivitetstilbod og samarbeide med frivillige lag og organisasjonar.

MetodeTeamet sender brev på førehand, presenterer seg og formå-let med besøket, og presiserer at dette er frivillig.

Det er utarbeida samtaleguide med sterkt fokus på mestring og ressursar i forhold til dei utfordringane den eldre har med omsyn til bustad, mobilitet, daglege gjeremål, helse og sosialt liv.

Den eldre får brosjyre og informasjonsperm som inneheld oversyn over aktuelle tenester, aktivitetar, enkle trenings-program, ernæring, brannførebygging og telefonliste med relevante telefonnummer.

ErfaringarEtter eitt år har 109 personar fått tilbod om besøk, 80 har tatt imot besøk av teamet, 29 har takka nei.

Teamet har første året konsentrert seg om dei eldste i grup-pa over 77 år. Mykje av tida går med til utredning og opp-følging av demente. Det er fleire gonger oppdaga demens i tidleg fase der ektefelle eller andre familiemedlemmer står på for å halde situasjonen under kontroll. Samarbeidet med dagsenteret for demente har ført til avlasting og dagtilbod for nye brukarar.

Teamet har fått gode tilbakemeldingar på brosjyre og infor-masjonsperm. Mange tek kontakt i etterkant av besøket og får råd, rettleiing og oppfølging.

Kontaktinformasjon: [email protected] Bråten (t.v.) og Gunn Elen Hansen på veg ut i oppdrag.

8

Nye prosjekt frå 2011Av Steinar Aa

Gjennom strategidokumentet «Utvikling gjennom kunnskap», legg Helsedirektoratet føringar for Ut-viklingsenteret sitt arbeid. Helsedirektoratet yter driftstilskot og tilskot til konkrete prosjekt. Etter søknad fekk Utviklingssenteret for sjukeheimar i Bus-kerud 1,7 millionar til 4 nye prosjekt i 2011.

Her følgjer lokalavisa Hallingdølen sitt intervju med medar-beidarane ved Utviklingssenteret:

Stolte og gladeBorghild Ulshagen er fagkonsulent og leiar for utviklingsar-beidet i Ål. Ho er glad for tildelinga. - Me er stolte og glade for at Helsedirektoratet satsar så sterkt på utviklingsarbeid i ein distriktskommune, og at det som medarbeidarane våre utviklar her i Ål, kan bidra til større kunnskap og betre kvalitet på tenester både i Buskerud og elles i landet, seier ho. Midlane skal nyttast til å utvikle og styrke tenester for heimebuande personar med nevrologiske lidingar, eldre personar med psykiske lidingar, og rusavhengige. I tillegg skal det gjennomførast eit prosjekt om forsterka demen-somsorg.

I samarbeid med dei andre Hallingdalskommunane og lokale IT – aktørar, skal utviklingssenteret lage eit web – basert læringsprogram for å auke kunnskapen om kost og ernæring hjå dei som arbeider i kommunale helse – og omsorgstenester over heile landet.

Kunnskap og kompetanse- Ved å involvere leiarar og tilsette i sjukeheimen og heimetenestene i systematisk utviklingsarbeid, har me pri-oritert område for kvalitetsstyrkande arbeid. Det gjeld dels i høve til grupper av pasientar, men òg i høve til særlege fagområde som ernæring, demensomsorg og rehabiliter-ing, fortel Borghild Ulshagen.

Liv Helene Jensen, som er 1. amanuensis ved Høgskolen i Buskerud, seier ei viktig målsetjing er å styrke kunnskap og kompetanse ved å arbeide tettare på den einskilde pasient og hans eller hennar pårørande. Ho har utvikla ein me-tode der ein nyttar ressursgrupper av medarbeidarar som modell for fagutvikling og forsking. – Metoden er effektiv nettopp fordi det er dei tilsette sjølve som gjennom tver-rfaglege samtalar finn fram til løysingar, seier Liv Helene Jensen.



Ressursgrupper Av Liv Helene Jensen

Personer med langvarig og sammensatt helsesvikt kan ha behov for omfattende tverrfaglige helsetjenester, som krever at personalet samhandler på en koordinert og flek-sibel måte.

Vi har valgt en organiseringsmodell der pasienter med sam-mensatte og langvarige behov for pleie- og omsorgstjenester har en primærkontakt. Primærkontakten inngår i pasientens ansvarsgruppe som i tillegg til pasienten og hans/hennes pårørende oftest inkluderer primærlege, ansvarlig sykepleier og annet tverrfaglig personale etter behov. For å ivareta kon-tinuitet i pleie- og omsorgstjenestene og bidra til utvikling av kunnskapsbasert praksis har vi i tillegg opprettet ressursgrup-per.

Målsetting med ressursgrupperMålsettingen med ressursgrupper i kommunehelsetjenesten har grunnlag i Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenest-ene (Kvalitetsforskriften 2003) som omfatter både Lov om kom-munale helsetjenester og Lov om sosiale tjenester. Kvalitetsfor-skriften retter seg mot alle mottakere av kommunale pleie- og omsorgstjenester (§ 2) uavhengig av alder, bosted og årsaker til behov for pleie- og omsorgstjenester.

Målsettingen med ressursgrupper omfatter ivaretakelse av pasientenes grunnleggende behov og samtidig respekten for menneskets selvbestemmelse, egenverd og livsførsel. Kjennskap til den enkeltes interne og eksterne ressurser og hva personen/pasienten vurderer som viktig i sitt liv er derfor grunnleggende.

Organiseringen av ressursgrupperRessursgruppene organiseres av avdelingsleder i samarbeid med fagansvarlig sykepleier/gruppeleder. Ressursgruppene består av personalet som har direkte omsorg for pasienten. Det legges til rette for at flest mulig kan delta i ressursgrup-pemøtene. Ressursgruppen møtes 1 time hver måned, og har prosessleder. Avdelingsleder/faglig leder deltar i gruppene. Det skrives notat fra hvert ressursgruppemøte.

ErfaringerAvdelingsleder for hjemmebaserte tjenester etablerte tre res-sursgrupper knyttet til tre pasienter med sammensatte og langvarige behov for tjenester høsten 2008. Antallet ressurs-grupper har senere økt til fem, hvorav en gruppe er knyttet til oppbyggingen av en forsterket skjermet enhet for personer med demens i sykehjem. Ressursgruppene har hatt regelmes-sige møter en time hver måned og delt erfaringer knyttet til spesifikke pleie- og omsorgssituasjoner, hvordan de kan forstås

Foto

: Ter

je B

jørn

sen

Stein på stein – 2010Fagnytt frå Undervisningssjukeheimen i Buskerud10

og løses. Erfaringsutvekslingene omhandler hverdagslige pleie- og omsorgssituasjoner som personalet opplever utfordrende. Vi tar utgangspunkt i pasientens ønsker og behov og hvordan man kan støtte pasientens egne ressurser i ulike situasjoner. Situasjonsbeskrivelser følges opp med kritisk tverrfaglig re-fleksjon knyttet til hvordan man kan forstå situasjonen. Dette skaper rom for meningsutveksling og alternative tverrfaglige tiltak. I erfaringsdeling kommer det ofte til syne at personalet har praktisk kunnskap som kan styrke pasientens ressurser og motivasjonen for videre arbeid med alternative tiltak. Ressurs-gruppene har god erfaring med å invitere fastlege, og andre tverrfaglige medarbeidere til å delta i gruppen, og de avklarer behov for strukturert undervisning om spesifikke emner.

Ressursgruppemodellen retter fokuset mot pasientens res-surser, alternative måter å forstå pasientens situasjon på og samhandling mellom tverrfaglig personale, pasienten og de pårørende.

ProsessledereSamtalen i ressursgruppene er en målrettet samtale hvor prosesslederen bidrar til at alle er aktivt med. Deltagerne i res-sursgruppene har taushetsplikt og verner om fortrolige op-

plysninger. De bestemmer selv hva de vil dele med hverandre. Gruppen ledes av prosessleder. Kliniske veiledere anvender ulike veiledningsverktøy for å stimulere deltagerne til å dele erfaringer ved f.eks: “runder rundt bordet”, ”flip - over” for å få oversikt over ulike temaer, ”gule lapper” til ideer som deles med alle, eller ”sol med stråler” for å utforske et valgt tema. Å stoppe opp ved situasjonsbeskrivelser og analysere ulike aspekter ved daglige situasjoner er en metode som kan anvendes over flere gruppemøter.

Ål kommune i samarbeid med Høgskolen i Buskerud har i 2011 gjennomført en desentralisert tverrfaglig videreutdanning i klinisk veiledning, 15 studiepoeng med 21 deltagere. Dette vil styrke antallet prosessledere på tvers av de ulike tjenestene i framtiden.


Stein på stein – 2011Fagnytt frå Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud 11Fo

to: T

erje

Bjø

rnse

n

E-læringsprogram i ernæring Av Liv Helene Jensen

En sentral funksjon for Utviklingssentrene er å være pådrivere for implementeringen av Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av un-derernæring.

Ved Utviklingssenteret for sykehjem i Buskerud valgte vi å prøve ut en kombinert modell med felles fagseminarer for kjøkkenpersonell og pleiepersonalet i de 6 Hallingdalskom-munene og lokale ernæringsgrupper i sykehjemsavdelin-gene og hjemmebaserte tjenester som støtte til kartleg-ging og vurdering av den enkelte pasients ernæringsbehov. Studenter, elever og lærlinger deltar aktivt i de lokale ernæringsgruppene i sine praksisperioder, og deler av sine erfaringer for å implementere retningslinjene.

Hva har vi lært av dette?Kombinasjonen av fagseminarer og støtten fra ernærings-gruppene lokalt, motiverte medarbeidere til å anvende nasjonale faglige retningslinjer og systematisere veiing som ett viktig tiltak i vurdering av pasientenes ernæringsstatus. Ernæringsgruppene initierte faglige diskusjoner som f. eks vurdering av væskeinntak, antall timer nattfaste, bruk av peg-sonde hos hjemmeboende med hjerneslag, og i sær-lig grad til faglig etiske diskusjoner som ivaretar den enkelte pasientens integritet i måltidssituasjoner.

I evalueringen fra sykepleierstudentene i førsteårs kliniske studier beskrev de fokuset på ernæringsarbeidet som men-ingsfullt og selvstendig arbeid: observasjon av pasient i måltidssituasjon, kartlegging og ivaretakelse av ernærings-

behovet. Tredjeårs sykepleierstudenter understreket be-tydningen av aktivt samarbeid med pasient/pårørende i kartlegging, vurdering av ernæringsstatus samt dokumen-tasjonen i individuelle ernæringsplaner.

E-læringsprogramFor å spre kunnskap om ernæring ut over de involverte kommunene i ernæringsprosjektet i Hallingdal arbeider vi denne høsten, med tilskudd fra Helsedirektoratet, med ut-viklingen av et e-læringsprogram i ernæring. E-læringspro-grammets faglige innhold er i tillegg til de nasjonale faglige retningslinjene basert på systematisk oppsummering av den praktiske kunnskapen som kom frem gjennom fag-seminarene og implementeringen av retningslinjene lokalt i sykehjemsavdelingene og i de hjemmebaserte tjenestene. Deltagere fra ernæringsprosjektet i Hallingsdalregionen (2009-2010) og studenter, elever og lærlinger bidrar aktivt med sin kunnskap om tilrettelegging av måltider, arbeidet på postkjøkkenet og systematisk vurdering av pasientenes ernæringsstatus i sykehjem og hjemmebaserte tjenester.

E-læringsprogrammet utvikles i samarbeid med IT/web kyndige, Utviklingssenteret for sykehjem i Buskerud (Ål kommune), Utviklingssenter for hjemmetjenester (Dram-men kommune) og ressurspersoner fra alderspsykiatrisk avdeling ved OUS og HiBu. Utviklingsarbeidet ledes av førsteamanuensis Liv Helene Jensen, avdeling helsefag ved Høgskolen i Buskerud. E- læringsprogrammet i ernæring vil bli lagt ut på den nasjonale nettsiden for Utviklingssentrene www.utviklingssenter.no i løpet av våren 2012.


Prosjektet organiseres med en tverrfaglig sammensatt net-tverksgruppe bestående av alle samarbeidspartnere, lokale ressursgrupper i hver kommune og felles samlinger. Samar-beidsavtaler forankres i ledelsen. Tjeneste- og kompetan-seutviklingsarbeidet kan omfatte systematisk kartlegging og tilrettelegging av terapeutiske tiltak, samt evaluering av personrettede tiltak for personer med demens gjennom tverrfaglig samarbeid i kommunene og samhandling med spesialisthelsetjenesten. Utviklingssenter for sykehjem i Buskerud vil i samarbeid med sykehjemslegene og øvrig personale i Hallingdalkommunene støtte faglige opp-læringstiltak med lokale ressursgrupper og felles fagkurs, i nært samarbeid med Høgskolen i Buskerud og Alders-psykiatrisk avdeling ved Oslo universitetssykehus og an-dre ressurspersoner/-miljøer. Førsteamanuensis Liv Helene Jensen ved Høgskolen i Buskerud avdeling for helsefag er forskningsansvarlig.

Under oppstartseminaret den 26. september fikk de mange fremmøtte og interesserte fagpersonene innen demens-omsorgen i Hallingdalskommunene og samarbeidspart-nere en viktig orientering om planene for helse- og om-sorgstjenestene i regionen, med særlig vekt på tiltak for personer med demens.


Forsterka demensomsorg – en distriktsmodellAv Liv Helene Jensen

Mennesker med demens er ingen ensartet gruppe. God omsorg for personer med demens dreier seg der-for om å tilrettelegge for individuelle tjenester. Dette stiller store krav til personalet.

I St. meld 25 (2005-2006) delplan ”Den gode dagen”, De-mensplan 2015 legges det vesentlig vekt på økt kunnskap og videreutvikling av samhandling mellom fagpersonalet og pårørende. Målet er å bygge på tidligere erfaringer og videreutvikle en kompetent tverrfaglig faggruppe i Hal-lingdalskommunene, hvor personalet har både innsikt og forståelse for utfordrende adferd hos personer med de-mens og tilrettelegger for terapeutiske tiltak ut fra dette.

Formålet med prosjektetUtvikling av kompetanse og styrking av kvaliteten i tjenes-tetilbudet til personer med demens som har utfordrende atferd og psykiatriske tilleggssymptomer.

ProsjektetProsjektet omfatter samarbeid knyttet til organisering, tjen-esteutvikling og faglig opplæring, og organiseres som et forsknings- og utviklingsprosjekt. Prosjektperioden er plan-lagt fra 2011-2014. Vi har mottatt tilskuddsmidler fra Helse-direktoratet i 2011.

SamarbeidspartnereUtviklingssenter for sykehjem i Buskerud har invit-

ert alle Hallingdalskommunene og alderspsyki-atrisk spesialthelsetjeneste til et forpliktende

samarbeid om prosjektet.

Høgskolen i Buskerud ved avdel-ing for helsefag, Alderspsykiatrisk

avdeling ved Oslo univer-sitetssykehus og Hallingforsk

er også samarbeidspart-nere.


Bu trygt og triveleg Lågterskeltilbod for eldre heimebuande med psykiske lidingar og rusproblem

Av Maj-Britt Svartveit

Trygt og triveleg er eit prosjekt som er støtta med midlar frå Opptrap-pingsplanen for rus (2008-2012). Prosjektet vårt rettar seg mot den delen av tilskotsordninga som gjeld vaksne og eldre personar med rusmiddelavhengighet.

Bakgrunn for prosjektetÅl kommune har ei gruppe vaksne og eldre med rusmid-delproblematikk. Denne gruppa er aukande. Som hjelparar møter vi utfordringane desse har med samansette helse- og sosiale problem, tenester frå ulike avdelingar, tenester som ofte er dårleg samordna og koordinerte.

Mange av desse personane harvanskar med å ivareta eigne behov og søkja/motta hjelp•samansette helseproblem som fylgje av langvarig •rusmisbrukustabile og utfordrande livssituasjonar, dei kan i perio-•dar vera lite tilgjengelegeavvikande levevanar•ei oppleving av å bli dårleg ivaretekne i hjelpeapparatet•

Mange har dårleg buevne og treng hjelp og støtte til å iva-reta eigen bustad, etablere struktur i kvardagen og meistre praktiske oppgåver.

ProsjektmålÅ etablere samarbeidsformer og rutinar for å oppnå •betre kvalitet på tenestene til målgruppa

Å leggja tilrette eigna butilbod for deler av målgruppa, •dei som kan gjera seg nytte av omsorgsbustader med fellesarealÅ få trygge og kompetente medarbeidarar i alle ledd •av omsorgstenestene

Metode for kunnskapsdeling og kvalitetsutviklingDet vert etablert ressursgruppe etter modellen Tettare på. Gruppa består av ulike hjelpepersonar som yter tenester til målgruppa. Gjennom regelmessige møter og tverrfa-glige samtalar under veiledning, finn ein i fellesskap fram til løysingar og forpliktande tiltak. Kompetansen hos tenes-teytarane aukar og kvaliteten på tenestene blir betre.

Evaluering/vidareføringProsjektperioden skal brukast effektivt til å etablere samar-beidsformer og auke kompetanse. Tenestene som vert etablert rundt den enkelte brukar skal ikkje vera meir om-fattande enn at dei er realistiske å gjennomføra etter av-slutta prosjektperiode.

Resultat ved prosjektavslutning:at brukarane opplever å ha meir kontroll over eigen •busituasjon og eigen kvardagat relasjonar til stabile hjelparar kan bidra til auka mo-•tivasjon for endringat kunnskapen om langvarig rusmisbruk og konsekven-•sar aukar i den kommunale helse- og sosialtenestagod samhandling og samarbeid rundt aktuelle mål-•grupper


Avdeling psykisk helse i Ål kommune er prosjektan-svarleg, og prosjektgruppa har medlemmer frå alle involverte avdelingar og tenesteområde.

Lågterskeltiltaket Trygt og triveleg er eit samar-beidsprosjekt mellom avdeling psykisk helse, heimetenestene, Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud (USH) og Høgskolen i Buskerud (HiBu). Avdelingsleiar Maj-Britt Svartveit leiar prosjektet og høgskulelektor Marthe Lyngås Eklund er veiledar.


Viktig dokumentUtvalget har et langsiktig pers-pektiv, og påpeker og presiserer at handlingsrommet finnes ute i kommunene i det tiåret som nå ligger foran oss. Dette handling-srommet må utnyttes slik at det legges et tilstrekkelig grunnlag for å møte de virkelig store omsorgs-utfordringene som kommer når en krevende og stor etterkrigs-generasjon møter aldring og helsesvikt.

Saman på CARN – konferansen 2011 i WienAv Borghild Ulshagen

Innovasjon i omsorg (NOU 2011:11)Av Steinar Aa

1. amanuensis Liv Helene Jensen (t.h), høgskolelektor Marthe Lyngås Eklund (t.v) frå Høgskolen i Buskerud og prosjektansvarleg ved Utviklingssenter for sjukeheimar i Buskerud, Borghild Ulshagen (midten) deltok på den internasjonale konferansen innan aksjonsforsking som vart arrangert i Wien første veka i november. Omlag 30 land frå 6 kontinent var representerte under årets CARN-konferanse der temaet var ulike studiar og erfaringar som er gjort innan aksjonsforsking verda rundt. Målet med desse konferansane å skape gode treffpunkt for forskarar og andre aktørar for å styrke engasjementet for aksjonsforsking som god og verdig metode for kvalitetsutvikling.

Vi fekk høve til å presentere to av våre samarbeidsprosjekt i modellutviklingsarbeid gjort ved Utviklingssenteret for sjuke-heimar i Buskerud på denne konferansen. Begge presentas-jonane vart svært godt mottekne. Det vart kvittert med gode diskusjonar i etterkant.

«Slår dette til blir det godt å være gammel i Norge»

Dette var reaksjonen til administrerende direktør i KS, Sigrun Vågeng, da hun fikk presentert hovedpunktene i utredningen Innovasjon i omsorg.

Hagenutvalget la fram sin utredning Innovasjon i omsorg, 16. juni. Utvalget har hatt i oppdrag å utrede muligheter for nye og innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgs-utfordringer. Utredningen byr på tre viktige skifte i fokus:- fra pasient til person, - fra medisin til menneske, - fra mot-taker til deltaker.

NOU 2011:11 blir helt sikkert et viktig dokument for Utviklingssen-trenes videre arbeid.

Det er ei flott oppleving å reise saman med felles prosjekt på ein internasjonal konferanse. Det styrkar også ytterlegare det godt etablerte samarbeidet mellom Høgskolen og Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud. Konferansedeltakarar ga også gode tilbakemeldingar på måten samarbeidet mellom høgskolen og praksisfeltet er organisert på, og vurderte samhandlinga som eit interessant og levedyktig tiltak. Alt dette er sjølvsagt hyggelege og inspirerande tilbakemeldingar å ta med seg heim.

Om 2 år vert CARN - konferansen lagt til Tromsø. Det er berre å planleggja ein tur dit allereie no!


Utviklingssenter for hjemmetjenester i Buskerud, Drammen kommuneAv Sissel Eriksen

Drammen kommune ble høsten 2009 tildelt status som Utviklingssenter for hjemmetjenester i Bus-kerud fylke. Drammen kommune søkte om – og fikk status som utviklingssenter for hjemmetjenes-ter på prosjektet ”Å leve godt i eget hjem med de-mens». Prosjektet skal prøve ut ny organisering for hjemmebaserte tjenester til personer med demens og deres pårørende. Drammen kommune har valgt å dele prosjektet inn i tre delprosjekter.

Delprosjekt 1: Ny organisering av hjemmetjenestene til personer med demensProsjektet er et forskningsprosjekt som er godkjent av Regional etisk forskningskomité. Hensikten med prosjektet er å utvikle kunnskap i forhold til hvordan en ny modell for hjemmetjenester kan bidra til at personer med demens kan bo og klare seg i eget hjem.

Modellutprøvingen går ut på at en liten fast gruppe medarbeidere med kompetanse på demens skal gi tjenester til et begrenset antall hjemmeboende med kognitiv svikt/demens. Delprosjekt 2: Aktivitetshuset Villa Fredrikke6. sept 2010 åpnet Villa Fredrikke aktivitetshus som er et lavterskeltilbud til personer med demens og deres pårørende. Aktivitetshuset er et samarbeid mellom Drammen kommune og Drammen Sanitetsforening. Det er tre årsverk med fast ansatte og en aktiv gruppe på 14 frivillige som drifter aktivitetshuset. Målet med Villa Fredrikke er å gi yngre personer med demens eller personer i en tidlig fase av sykdomsutviklingen et meningsfullt aktivitetstilbud. Villa Fredrikke er også et tilbud til pårørende. Det gis tilbud om individuelle samtaler, samtalegrupper med andre pårørende og pårørendeskole. Delprosjekt 3:Kompetansehevende tiltakDrammen kommune ved Utviklingssenter for hjem-metjenester har prioritert å benytte store deler av til-skuddet til kompetansehevende tiltak innen demens,

for våre medarbeidere i hjemmebasert omsorg. Dram-men kommune har hatt et godt samarbeid med Høg-skolen i Buskerud og Drammen kommune fikk en egen videreutdanning på 7,5 studiepoeng i demens for 17 ansatte i hjemmebasert omsorg . I tillegg har fire medarbeidere har fått videreutdanning i Demens og Alderspsykiatri. Det er arrangert tre fagdager i de-mens og alderspsykiatri. Det er startet opp studieringer i Demensomsorgen ABC hvor både frivillige, hjemme-hjelper og ansatte i hjemmesykepleien deltar. Til sam-men er 75 medarbeidere i gang med studieringer i hjemmetjenesten.

Tjenesteleder og prosjektleder Sissel Eriksen til høyre har med seg Forskning og Utviklingsleder Bjørg Landmark (venstre) og virksomhetsleder Hege Rokke for å møte framtidas utfordring-er i hjemmetjenesten blant annet knyttet til en større andel el-dre innbyggere med demens.

Foto: Birgitte Simensen Berg

Ved Villa Fredrikke aktivitetshus rettes blikket mot det friske, og gode dager skapes gjennom meningsfylte aktiviteter og sosialt samvær.

Meningsfylte aktiviteterGeriatrisk sykepleier Gry Kristin Obst er en av de fire ansatte ved Villa Fredrikke. Hun ser at gjestene føler seg hjemme på villaen, og hun tror en av grunnene til det er at det be-visst fokuseres på å se mennesket bak sykdommen. Vi øn-sker å rette blikket mot det friske, og vårt mål er å skape

gode dager gjennom meningsfylte aktiviteter, informasjon og sosialt fellesskap med andre i samme situasjon, forteller hun. Alle arrangementene på villaen er gratis, og det er mulig for gjestene å kjøpe seg noe å spise. Det å samles rundt et måltid er en hyggelig ramme rundt sosialt samvær. I tillegg er det et tilbud som rent ernæringsmessig er viktig for denne gruppen, sier Obst.

Pårørendearbeid og frivillighetVi har fokus på pårørendearbeid og starter opp pårøren-deskole i 2011. Utover dette tilbys åpen samtalegruppe samt at de pårørende har tilbud om å være med på husets arrangementer sammen med sine. Frivilligheten er et an-net særtrekk ved arbeidet på villaen. Her jobber frivillige og ansatte for å skape et tilbud, og i samarbeid med Senter for Omsorgsforskning Sør jobber Drammen kommune for å skape en god modell for frivillighet i demensomsorgen.

Villa Fredrikke er i ferd med å etablere seg som et kjent navn i Drammen, både gjennom informasjonskampanjer og ved hjelp av god pressedekning. I snitt deltar 10-12 personer på de daglige arrangementene, og det er en økning i besøk-ende i 2011.

Kontaktinformasjon:[email protected]

Gode øyeblikk ved Villa Fredrikke aktivitetshusAv Sissel Eriksen

Fra venstre: Ann-Kathrin Moen Johansen, Beate Magerholm, Gry Kristin Obst og Vibeke Næslund.


Sjukeheimslegen som plogspiss og samarbeidspart i fagutviklingsarbeidetAv Steinar Aa

I samtale med sjukeheimslege Anne Karina Tunestveit og fagkonsulentane Jane Suzanne Deykin og Vigdis Luksengard, utfordra vi desse tre til å dele erfaringane sine med sjukeheimslege i fast stilling.

24 timars tilgjengeAnne tilbyr 24 timars tilgjenge i tillegg til den faste tida i avdelingane. Ho kan ringjast til når som helst, og dersom det er mogeleg å få det til tek ho tilsyn i avdelingane. Fak-tum er likevel at eg i svært liten grad blir kontakta på natt, men noko oftare på kveldstid og i helgane. Mykje kan avklarast og førebyggjast før natta kjem. Eg kunne ikkje tatt sjansen på dette utan så mange og dyktige sjukepleiarar både i dag- og natturnus. Det let seg kanskje ikkje doku-mentera, men ordninga har hindra mange unødvendige sjukehusinnleggingar dette året, seier Anne.

Ressursgrupper Det er etablert fleire tverrfaglege ressursgrupper i avdelin-gane. Dette er ein naturleg samarbeidsarena og ein spen-nande og framtidsretta måte å arbeide på, seier Anne. Slik kan vi også i samarbeidet med avdelingsleiar bruke sjuke-pleiarane til det dei er gode på og fordele knappe ressursar på ein effektiv måte.

Vi merkar stor forskjell på fagleg styrke i gruppene om Anne er der eller ikkje, skyt Jane Suzanne inn. Læringseffekten blir betre, og ho bidrar til at vi i større grad tek fagleg ansvar. Det gir arbeidet vårt autoritet og er forpliktande for den en-kelte av oss.

RehabiliteringRehabiliteringsavdelinga, eller Gjestetunet som denne heiter har svært mange ut- og innskrivingar i løpet av eit år. Vi kunne aldri drive så aktivt utan sjukeheimslege i fast stilling, seier Vigdis. Sjølv om sjukepleiardekninga er god, er vi sårbare og kapasiteten er heile tida ei utfordring, seier ho. Eg er nok litt vaktbikkje, ja, erkjenner Anne. Det hand-lar mykje om å vera til stades og observere i dagleg drift. Men eg opplever at det ligg eit samla verdisyn til grunn for arbeidet ved Gjestetunet. Det gjer det kanskje noko let-tare når tunge og vanskelege avgjerder skal takast. Då er det er godt å få høyra slik som ein sjukepleiar sa her om dagen: ”Vit at vi står bak deg, Anne. Alle saman!” Vi er godt rusta når Samhandlingsreforma skal setjast i verk. Vi har ofte pasientar innlagt med infeksjonar, brudd og andre skadar som treng tett oppfølging nokre døgn. Dette veit vi det blir meir av når kommunane skal overta fleire medisinskfaglege oppgåver.

LangtidspasientarAnne understrekar og dei fortrinn Ål Bu- og behandlings-senter har i arbeidet med demente og andre langtids-pasientar i sjukeheimen. Ressursgrupper er etablerte og ikkje minst er samarbeidet med avdeling for psykisk helse viktig. Dette gir oss tverrfagleg kunnskap og veiledning til dømes i arbeidet med depresjon hos eldre pasientar, medikamentbehandling og aktiv omsorg.

Anne Karina Tunestveit har fast 50 % stilling som sjukeheimslege ved Ål Bu- og behandlingssenter. Stillinga er i hov-udsak knytt til rehabiliteringsavdelinga Tunet, men ho samarbeider tett med lege Rune Rindal som har tilsynet ved langtidsavdelinga Stugu som tilplikta offentleg tid med 6 timar pr. veke.

Vigdis Luksengard (frå venstre) er fagsjukepleiar og tilsett ved rehabili-teringsavdelinga.

Jane Suzanne Deykin er fagsjuke-pleiar ved langtidsavdelinga, men tilsett i avdeling for psykisk helse.



Ny oppgavefordeling mellom lege og sykepleiere i sykehjem?Av Hilde Lie Andersen

Jeg arbeider med en masteroppgave tilknyttet det erfar-ingsbaserte masterprogrammet Helseadministrasjon ved Institutt for helse og samfunn, Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo.

Oppgavens tema Samhandlingsreformen varsler ny oppgavefordeling mellom sykehusene og kommunene i St. meld.nr. 47 (2008-2009). Fra 1.1.2012 skal kommunene overta oppgaver fra spesialist-helsetjenesten. Nye og mer omfattende medisinskfaglige opp-gaver fordrer at kommunens helsepersonell samhandler og fordeler oppgaver på nye måter.

Temaet for oppgaven er endringer av oppgaver og roller mel-lom grupper av helsepersonell i kommunal helse- og omsorg-stjeneste (changing skill mix) som for eksempel å sette syke-pleiere til å løse legeoppgaver. Andre land, som blant annet England og Skottland har lang erfaring med slik arbeidsdeling (Advanced Practice Nurse/APN/NP).

Jeg undersøker hvilke oppfatninger erfarne sykepleiere på sykehjem i Norge har til det å få utvidet sitt ansvarsområde og å få nye oppgaver. Undersøkelsen gjør jeg henholdsvis i en dis-triktskommune og en bykommune.

Som en del av min oppgave ønsker jeg å diskutere om endring av roller og oppgaver kan bidra til en mer effektiv utnyttelse av menneskelige og økonomiske ressurser i helse- og omsorgs-tjenestene, og om dette kan være en vei å gå også i Norge.

Jeg ble tatt svært godt imot i Ål kommune. Jeg sendte en hen-vendelse til kommuneoverlegen som sammen med ledelsen på sjukeheimen ga sin tilslutning til undersøkelsen. Utviklings-senteret har stilt kontor, internett - tilgang og relevant litteratur til rådighet i de fire ukene undersøkelsen pågikk. Det å få an-ledning til å sitte i et faglig fellesskap i perioden var helt uvur-derlig. Tusen takk for interessen dere viste for arbeidet mitt, for verdifulle innspill og kunnskap om fag og om egen kommune. En takk også til sykehjemslegen og daglig leder for Hallingdal sjukestugu for god og nyttig informasjon om samhandlingen mellom sjukeheimen og Hallingdal sjukestugu. En spesiell takk til alle flotte, dyktige sykepleiere som delte sin innsikt og reflek-terte over eget fag og rolle. Uten dere hadde ikke denne under-søkelsen vært mulig.


Hilde Lie Andersen er faglig rådgiver/ sykepleier i Kvalitetsen-heten for Pleie og omsorg i Bærum kommune. Hun har bred og allsidig erfaring fra sykehus og kommunehelsetjeneste. Praksis spenner fra forebyggende helsearbeid til akuttmedi-sin, rådgivning, undervisning og prosjektarbeid.

EntusiasmeDet er dei eldste og sjukaste som er her, seier Anne. Tverr-faglege ressursgrupper som arbeidsmetode, god leiar-forankring, dyktige sjukepleiarar og medarbeidarar elles gjer at eg har stor tru på at vi skal lukkast. Vi har ein lang veg å gå enno, men det er driv i utviklingsarbeidet ved Ål Bu- og behandlingssenter. Det gjer at eg trur vi skal lukkast med framtida sine krav til kvalitet og kapasitet på tenestene våre.Det er så spennande å jobbe slik. Vi lærer mykje nytt heile

tida, skyt Vigdis inn. Vi har fått ein heilt annan dynamikk i samarbeidet med heimetenestene og med sjukehusa. Vi erfarer og at arbeidsplassen vår er blitt attraktiv. Det er langt mellom dei ledige fagstillingane hos oss no.

Sjukeheimslege i fast stilling er avgjerande for å kunne drive aktivt utviklingsarbeid ved sjukeheimen. Det er så viktig å ha ein som er på heile tida og som samtidig ser oss litt frå utsida, avsluttar Jane Suzanne.


Interaktive læringsfellesskapAv Liv Helene Jensen

Ledere og personalet i sykehjem og hjemmebaserte tjenestene må til enhver tid møte behovene til den en-kelte pasient, og sørge for systemer som kvalitetssikrer tjenestenes organisering.

”Å ha orden i eget hus” er en av forutsetingene for å kunne fremstå som et godt Utviklingssenter (Helsedirektoratet 2010). Dette fordrer kontinuerlig overvåking av sentrale funksjoner og kvalitetsforbedringstiltak. Like viktig er det å utvikle samhandlingsmodeller mellom høgskoler, student-er og veiledere, og interaktive læringsfellesskap.

Utviklingssenteret som pådriverInteraktive læringsfellesskap kjennetegnes av en gjensidig vekselvirkning mellom det tverrfaglige personalet i kom-munehelsetjenesten, aktivt utviklingsarbeid og student-ene/elevenes/lærlingenes aktive innspill i deres praksispe-rioder og Utviklingssenteret (USH) funksjon som pådriver for fag- og tjenesteutvikling.

Interaktivitet anvendes her om læringsfellesskap og sam-handling mellom mennesker. I andre sammenhenger an-vendes interaktivitet om nettbaserte læringsprogrammer og samhandlingen mellom mennesker på den ene siden og programvarer, nettsider, spill og liknende på den andre siden. Kommunikasjon via mail anvendes f. eks som en viktig del av praksisoppfølgingen i kliniske studier mellom høgskolen og studenter. Interaktivitet skjer også ved veiled-ning direkte med kontaktsykepleier og lærer på praksis- stedet i løpet av praksisstudiene.

Utviklingsarbeid i kommunehelsetjenesten kan styrkes gjennom samarbeidet mellom USH og høgskolestudenter, helsefagelever, lærlinger og lærere. Det dreier seg om gjen-sidige prosesser hvor personalet i kommunehelsetjenesten og studenter og lærere/forskere samhandler, deler erfaring-er og har kritiske dialoger som bidrar med ulike perspek-tiver til videreutvikling av kunnskapsbasert praksis.

Ål Bu og behandlingssenter har auka fokus på habiliter-ing og rehabilitering. I samband med rehabiliteringsveka tok 3. årsstudentane ansvar for å gjennomføre tilpassa aktivitetar både i avdelingane og sansehagen.

19


3. årsstudent Bente Såstad deltok på Helsedirektoratet sin omsorgskonferanse på Gardermoen med innspel til temaet Interaktive læringsfellesskap.

Kombinerte stillingerFra høsten 2008 har høgskolelektor Marthe Lyngås Ek-lund og førsteamanuensis Liv Helene Jensen ved avdeling helsefag, Høgskolen i Buskerud hatt kombinerte stillinger hvor begge har 20 % av stillingen knyttet til Utviklings-senteret for sykehjem i Buskerud. Vi er ansvarlige for klinisk veiledning av bachelorstudenter i sykepleie ved sykehjem-met og hjemmetjenestene i 1. og 3. års praksisperioder i Ål kommune. Engasjementet ved Utviklingssenteret for sykehjem innebærer at vi har jevnlig kontakt på alle nivåer; i enhetene i sykehjemmet og hjemmebaserte tjenester månedlig, og med ledere og helse- og sosialsjefens stab, pluss oppsummeringer med kommunes ledelse. Ved å ar-beide tett sammen med koordinator ved Utviklingssent-eret og avdelingslederne i Ål kommune har vi fått mulighet til å utveksle erfaringer underveis, og diskutere oss frem til løsninger i utfordrende situasjoner, dele arbeidsoppgaver og ”steppe in” for hverandre ved behov.


Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud engasjerer både studentar, lærlingar og elevar i utviklingsprosjekta. Bildet er frå arbeidet med e-læringsprogrammet om ernæring der desse deltok i eit introduksjonsmøte med arbeidsgruppa for prosjektet.20


Desentralisert utdanning i klinisk veiledningAv Marthe Lyngås Eklund

22 studenter fra Ål, Gol og Hemsedal tar desentralisert utdanning i kli-nisk veiledning i 2011.

Utdanningen er en storsatsning for kompetanseutvikling i et samarbeid mel-lom Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud, Ål kommune og Høgsko-len i Buskerud. Det er et viktig tiltak for å utvikle felles kunnskap og styrke samhandling innenfor flere områder av kommunens helsetjeneste.

Utdanningen er et av Utviklingssenterets prosjekter der det satses på å ut-danne egne høgskoleutdanna ansatte til selv å videreføre arbeidet med fag- og kvalitetsutvikling av tjenestene i sykehjem og hjemmebaserte tjenester.

Hovedtemaer det arbeides med i utdanningen er: Veilederrollen, veiledning som strukturert virksomhet, profesjonell kommunikasjon, samarbeid og kon-flikthåndtering.

Utdanningen ledes og gjennomføres av Liv Helene Jensen (førsteamanuen-sis) og Marthe Lyngås Eklund (høgskolelektor), Høgskolen i Buskerud. Utdanningen foregår på Ål kulturhus, gir 15 studiepoeng og kan søkes god-kjent som innpassing i mastergradsstudiet i klinisk helsearbeid ved Høgskolen i Buskerud.

Ressursgruppemodellen som utgangspunkt og målFor brukere med sammensatte lidelser og langvarige hjelpebehov fra flere hjelpeinstanser har det siden oppstart av Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud vært etablert ressursgrupper for å styrke tjenestene ved tettere oppfølging og bedre koordinering.

I tverrfaglige grupper skjer læring og kompetanseutvikling gjennom reflek-sjon over praksis, samt at arbeidsoppgaver fordeles og følges opp. Målet er at denne arbeidsmodellen, ved bruk av eksisterende ressurser, skal bidra til felles kunnskapsbasert arbeid, der det daglige arbeidet innebærer å ta ut-gangspunkt i pasientens/pårørendes situasjon og behov (pasientkunnskap), og aktivt reflektere over egne erfaringsbaserte kunnskaper.

Studiet forutsetter egentrening i reelle situasjoner, og gjennom refleksjon og veiledning arbeides det for å styrke menneskelige kvaliteter og høyne etisk kompetanse, samt styrke ferdigheter i samarbeid og konflikthåndtering. Et viktig mål med utdanningen er å styrke personalet til selv å lede tverrfaglige ansvarsgrupper og å være pådrivere i å arbeide som beskrevet.

Helsedirektoratet støtter flere prosjekter i Utviklingssenteret der ressursgrup-per er metode i kunnskapsutviklingen. Det gir oss tro på at denne modellen er effektiv både i samhandling og fagutvikling i kommunale helse- og om-sorgstjenester. Dette er det også utdanningen i klinisk veiledning retter seg mot.


I Buskerud er 19 av 21 kommunar med i enten Demensom-sorgens ABC eller Eldreomsorgens ABC. Nasjonalt kom-petansesenter for aldring og helse har inngått samarbeid med Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud som har ansvaret for opplæringsseminara i fylket.

Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse har fått i oppdrag fra Helsedirektoratet å utarbeide kompetansehev-ingsmodeller for personell uten relevant fagutdanning. Mod-ellene bygger på de eksisterende kompetansehevingsmod-ellene Eldreomsorgens - og Demensomsorgens ABC.

Aktuelle deltakere. Deltakere fra Eldreomsorgens ABC og Demensomsorgens ABC uten helsefaglig utdanning.

Realkompetansevurdering. Alle deltakere i prosjektet vil bli realkompetansevurdert før opplæringen starter.

Opplæringsplan Alle får sin egen opplæringsplan. Planen vil være detaljert. Den viser hva vedkommende skal lære, hva som bør leses, hvilke oppgaver som det skal arbeides med og hvilken un-dervisning vedkommende skal få. Opplæringstiden vil vari-ere alt etter hvor mye hver enkelt trenger opplæring i.

Lindringens ABC - et prosjekt

Utviklingssentrene i Buskerud er med i eit prosjekt for å utarbeide studiehefte i lindranede behandling. Det vert for tida gjort revisjon av geriatripermen i Edreomsorgens ABC. Lindring skal inn som eige kapittel i denne permen. Sjølv om fokuset her er den geriatriske pasienten, vil lindrande behandling også omfatte mange i yngre årsgrupper. I dette prosjektet skal studieheftet i palliasjon utarbeidast, prøvast ut og evaluerast.

ABC- opplæringa i Buskerud

Jeg vil bli HELSEFAGARBEIDER- med ABC til fagbrev

Kontaktinformasjon:For oppstart av ABC-grupper i Buskerud:

[email protected]

Meir om ABC-programma: www.aldringoghelse.no

Høgskolen i Buskerud– avdeling for helsefag


www.hibu.no/studietilbud/helsefag

Utviklingssenter for sjukeheimar i BuskerudÅl Bu- og behandlingssenter

Ål kommune

www.aal.kommune.no/utviklingssenter

www.utviklingssenter.no

Fagutvikling, forsking og kompetanseutvikling i dei kommunale helse- og omsorgstenestene

Ål Bu- og behandlingssenter vart etablert som Utviklingssenter for sjukeheimar i Buskerud august 2008.

Utviklingssenteret er regionalt ressurssenter med ansvar for å drive fagutvikling, forsking og kompetanseutvikling

innan kommunale helse- og omsorgstenester med særskilt fokus på pleie og behandling i sjukeheim.

Des

ign

og p

rodu

ksjo

n: P

rent

en A

S, 3

570

Ål

| w

ww

.pre

nten

.no

Documents

Stein på stein 2011