Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi

Rapport

Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi

TA

3020

2013

2

3

Forord

I Klimameldingen (Meld. St. 21 (2011–2012)) besluttet regjeringen at det skal utvikles en nasjonal,

tverrsektoriell strategi for å øke produksjon og anvendelse av biogass i Norge. I november 2012 fikk

Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) i oppdrag fra Miljøverndepartementet å utarbeide et

underlagsmateriell til denne strategien.

Biogass er en fornybar energikilde som kan produseres av ressurser som blir sett på som biprodukter

eller avfall. Denne rapporten beskriver kort hvordan biogass kan produseres og anvendes til ulike

formål og hvordan restproduktet fra biogassproduksjon - biogjødselen - kan utnyttes. Videre gir vi et

overblikk over status for biogassproduksjon og -anvendelse i Norge, før vi ser på mulighetene for å

øke produksjonen utover dagens nivå. Fordi det største gjenstående potensialet på kort sikt ligger i

utnyttelsen av våtorganisk avfall og husdyrgjødsel, er det disse to råstoffene vi har sett nærmere på.

Vi sammenstiller kostnader og nytteeffekter for produksjon og anvendelse av biogass, med fokus på

bruk av biogass som drivstoff og innmating i et eksisterende naturgassnett. Videre beskriver vi

eksisterende virkemidler og barrierer, før vi peker på mulige nye virkemidler for å utløse de ulike

delene av potensialet.

Rapporten er utarbeidet i perioden november 2012-april 2013 av Klif med faglige innspill fra en

referansegruppe bestående av Transnova, Enova, Vegdirektoratet (VD), Statens Landbruksforvaltning

(SLF), Toll- og avgiftsdirektoratet (TAD) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). I tillegg ble

det gjennomført en spørreundersøkelse for å kartlegge barrierer og virkemidler og å oppdatere

kostnadstall, samt et innspillmøte med rundt 50 aktører fra bransjen og individuelle møter med flere

aktører. Bioforsk v/ seniorforsker Tormod Briseid, Transportøkonomisk institutt (TØI) v/ forsker Rolf

Hagman og Avfall Norge v/ Henrik Lystad og Roy Ulvang har også bidratt med faglige innspill.

Vi takker alle involverte for verdifulle diskusjoner og innspill!

Oslo, april 2013 Audun Rosland Avdelingsdirektør

4

5

Innhold

Forord ...................................................................................................................................................... 3

Forkortelser, definisjoner og enheter ..................................................................................................... 9

Oppsummering ...................................................................................................................................... 11

Kapittel 1 - Generelt om biogass ........................................................................................................... 29

Hvordan produseres biogass ......................................................................................................... 29

Fordeler ved produksjon og bruk av biogass og biogjødsel .......................................................... 30

Distribusjonssystem for biogass .................................................................................................... 33

Hvordan kan biogass brukes .......................................................................................................... 33

Hvordan kan biogjødselen utnyttes .............................................................................................. 38

Verdikjede biogass......................................................................................................................... 39

"Optimal produksjon og bruk av biogass" – hva vil det si? ........................................................... 40

Biogass og fornybardirektivet ....................................................................................................... 44

Kapittel 2 - Status for biogass i Norge ................................................................................................... 47

Produksjon ......................................................................................................................................... 48

Oppsamlingsanlegg - deponigass .................................................................................................. 48

Produksjonsanlegg - eksisterende ................................................................................................. 49

Produksjonsanlegg - Planlagte ...................................................................................................... 52

Eksport av våtorganisk avfall til biogassproduksjon i Danmark og Sverige ................................... 52

Bruk av biogass .................................................................................................................................. 54

Gassnett ......................................................................................................................................... 54

Gassbusser ..................................................................................................................................... 54

Andre kjøretøy ............................................................................................................................... 54

Kapittel 3 - Potensial for produksjon og bruk av biogass i Norge ......................................................... 57

Potensial for biogassproduksjon i Norge........................................................................................... 57

Definisjon av potensialet og metode ............................................................................................ 57

Det realistiske potensialet for biogassproduksjon i Norge innen 2020 ........................................ 58

Potensialet på lengre sikt .............................................................................................................. 61

Klimaeffekten av utnyttelsen av ulike råstoff ................................................................................... 62

Regional fordeling av potensialet ...................................................................................................... 63

Kapittel 4 - Økonomiske vurderinger av produksjon og anvendelse av biogass ................................... 73

Samfunnsøkonomiske beregninger ................................................................................................... 74

Del 1- Produksjon .......................................................................................................................... 74

6

Del 2 - Verdikjeder ......................................................................................................................... 86

Bedriftsøkonomiske lønnsomhetsvurderinger .................................................................................. 97

Produksjon ..................................................................................................................................... 97

Anvendelse av biogass ................................................................................................................. 101

Fremtidsutsikter, usikkerhet og sensitivitetsanalyser ..................................................................... 103

Fremtidsutsikter .......................................................................................................................... 103

Andre usikkerhetsmomenter ...................................................................................................... 105

Sensitivitetsanalyse ..................................................................................................................... 111

Kapittel 5 - Eksisterende virkemidler og barrierer .............................................................................. 123

Eksisterende virkemidler ................................................................................................................. 123

Eksisterende virkemidler – tilgang på råstoff til biogassanleggene ............................................ 126

Eksisterende virkemidler – produksjon av biogass ..................................................................... 127

Eksisterende virkemidler – bruk av biogass ................................................................................ 128

Hva gjøres i andre land? .................................................................................................................. 129

Sverige ......................................................................................................................................... 129

Danmark ...................................................................................................................................... 130

Tyskland ....................................................................................................................................... 131

Hvilke barrierer oppleves? .............................................................................................................. 132

Tilgang på råstoff til biogass ........................................................................................................ 132

Produksjon av biogass ................................................................................................................. 133

Anvendelse av biogass ................................................................................................................. 134

Generelt ....................................................................................................................................... 135

Oppsummering av barrierer ........................................................................................................ 136

Kapittel 6 – Nye virkemidler, styrking av eksisterende virkemidler og virkemiddelmenyer .............. 137

Kort oppsummering av forutsetningene ......................................................................................... 137

Diskusjon av noen aktuelle virkemidler .......................................................................................... 140

"Push" eller "pull"? ...................................................................................................................... 140

Investeringsstøtte eller produksjonsstøtte? ............................................................................... 140

Hvor rask økning av biogassproduksjon ønskes? ........................................................................ 141

Hvordan forhindre at fossil naturgass fortrenger biogass?......................................................... 142

Bruk av avgifter på alternativer til biogass .................................................................................. 142

Drøfting av juridiske og informative virkemidler for å øke tilgangen på våtorganisk avfall til

biogassanlegg .............................................................................................................................. 143

Tilbakemeldinger fra spørreundersøkelsen - virkemidler ........................................................... 145

7

Eksempler på virkemiddelmenyer ................................................................................................... 146

Gjennomgang av mulige nye virkemidler ........................................................................................ 151

1. Virkemidler for å øke tilgangen på råstoff – våtorganisk avfall og husdyrgjødsel ...................... 154

1.1 Våtorganisk avfall .................................................................................................................. 154

1.2 Husdyrgjødsel ........................................................................................................................ 158

2. Virkemidler for å øke produksjonen av biogass .......................................................................... 163

3. Virkemidler for økt anvendelse av biogass og biogjødsel ........................................................... 166

3.1 Økt bruk av biogass ............................................................................................................... 166

3.2 Økt bruk av biogjødsel ........................................................................................................... 175

4. Tverrgående virkemidler ............................................................................................................. 179

Referanser ........................................................................................................................................... 183

Vedlegg 1: Potensial for biogassproduksjon ....................................................................................... 187

Vedlegg 2 a): Bakgrunnstall med forutsetninger og kilder .................................................................. 191

Vedlegg 2 b): Sensitivitetsanalyse ....................................................................................................... 197

Vedlegg 3 a) Eksisterende og nye virkemidler i avfallssektoren ......................................................... 209

Gjennomgang av eksisterende virkemidler ................................................................................. 209

Nye virkemidler ........................................................................................................................... 215

Vedlegg 3 b) Eksisterende virkemidler i jordbrukssektoren med betydning for biogassanlegg ......... 219

Virkemidler med direkte effekt ................................................................................................... 219

Indirekte virkemidler ................................................................................................................... 220

Investeringsstøtte til biogassanlegg, utdyping ............................................................................ 222

Jordbruksavtalen ......................................................................................................................... 223

Vedlegg 3 c) Eksisterende virkemidler i transportsektoren ................................................................ 225

Investeringsstøtte med mer fra Transnova ..................................................................................... 225

Hva vi har støttet ......................................................................................................................... 225

Bruksavhengige kjøretøysavgifter ................................................................................................... 226

Avgifter på bensin, diesel, naturgass og elektrisitet ................................................................... 226

Ikke-bruksavhengige kjøretøysavgifter ........................................................................................... 227

Engangsavgiften .......................................................................................................................... 227

Årsavgiften................................................................................................................................... 227

Vektårsavgiften............................................................................................................................ 227

Omregistreringsavgiften .............................................................................................................. 227

Vedlegg 3 d) Eksisterende virkemidler for bruk i andre sektorer ....................................................... 231

Elsertifikater ................................................................................................................................ 231

8

Opprinnelsesgarantier ................................................................................................................. 231

Naturgassloven og naturgassforskriften ..................................................................................... 231

Kvotesystemet ............................................................................................................................. 232

Vedlegg 3 e) Eksisterende virkemidler - overordnet ........................................................................... 233

Investeringsstøtte fra Innovasjon Norge ..................................................................................... 233

Investeringsstøtte fra Enova ....................................................................................................... 233

Forskningsrådet ........................................................................................................................... 233

Fornybardirektivet ....................................................................................................................... 234

Vedlegg 4: Spørreundersøkelse ........................................................................................................... 235

Vedlegg 5: Industriell verdikjede for biogass på Jæren ....................................................................... 237

Biogassproduksjon på Jæren ....................................................................................................... 237

Oppgradering til biometan .......................................................................................................... 239

Distribusjon av oppgradert biogass (biometan) .......................................................................... 240

Oppsummert ............................................................................................................................... 241

9

Forkortelser, definisjoner og enheter

Energienheter:

1000 kWh = 1 MWh

1000 MWh = 1 GWh

1000 GWh = 1 TWh

Gate-fee

Gate-fee: Prisen avfallseieren betaler ved levering til avfallsbehandlingsanlegget, i kroner/tonn avfall

Standard- og normalkubikk

Sm3 = Standard kubikkmeter, ofte defineres dette som 1 kubikkmeter ved 15 °C og 1.01325 bar trykk

Nm3 = Normal kubikkmeter, ofte defineres dette som 1 kubikkmeter ved 0 °C og 1.01325 bar trykk

Én normalkubikkmeter er derfor litt mer gass, enn én standardkubikkmeter med gass.

1 Nm3 ≈ 0,948 Sm3

1 Sm3 ≈ 1,0549 Nm3

Forkortelser

BG Biogass

CBG Trykkgass (compressed biogas)

CHP Kraft-varme-anlegg (Combined heat and power)

CH4 Metan

CNG Trykkgass (compressed natural gas)

CO2-ekv Karbondioksid-ekvivalenter

FoU Forskning og utvikling

GWh Gigawatt-time

GWP Global warming potential

kWh Kilowatt-time

LBG Flytende biogass (liquefied biogas)

LCA Livssyklusanalyse (life cycle analysis)

LNG Flytende naturgass (liquefied natural gas)

MWh Megawatt-time

N Nitrogen

NG Fossil naturgass

Nm3 Normalkubikkmeter

NH3 Ammoniakk

NOX Nitrogenoksider

P Fosfor

PM Particulate matter, svevestøv

Sm3 Standardkubikkmeter

TS Tørrstoff

TWh Terawatt-time

10

11

Oppsummering

Biogass er en fornybar energibærer som kan produseres av ulike organiske materialer og kan

anvendes til mange ulike formål som elektrisitetsproduksjon, oppvarming og i transportsektoren.

Produksjon og bruk av biogass har mange positive effekter, som for eksempel reduksjon av utslipp av

klimagasser og ammoniakk, gjenvinning av næringsstoffer, reduksjon av lokal luftforurensning og

produksjon av biodrivstoff uten å beslaglegge dyrkbar jord.

Potensial

Vi anslår det realistiske potensialet for biogassproduksjon i Norge mot 2020 til å være rundt 2,3

TWh. Kun en liten del av potensialet er allerede utløst; per i dag produseres rundt 0,5 TWh med

biogass. Det gjenstående realistiske potensialet for biogassproduksjon på kort sikt er dominert av

våtorganisk avfall (i underkant av 1 TWh) og husdyrgjødsel (cirka 0,7 TWh). På lengre sikt kan

andre råstoff som for eksempel skogsavfall, alger og slam fra fiskeoppdrett være aktuelle for

biogassproduksjon og kan øke potensialet betraktelig. Forbedringer i produksjonsprosessen vil øke

potensialet ytterligere.

Det teoretiske potensialet for biogassproduksjon i Norge er i tidligere utredninger estimert til å være

rundt 6 TWh. Ikke alle råstoffene er tilgjengelige for biogassproduksjon, siden noe allerede anvendes

til for eksempel fôrproduksjon eller er veldig krevende å utnytte til biogassproduksjon. Vi anslår det

realistiske potensialet for biogassproduksjon på kort sikt (mot 2020) til å ligge på rundt 2,3 TWh. Kun

en liten del av potensialet er allerede utløst, per i dag produseres rundt 0,5 TWh med biogass, se

figur 1. Omtrent halvparten av dagens produksjon er oppsamlet deponigass, hvorav anslagsvis

halvparten utnyttes til energiformål og resten fakles. Produksjon av biogass er i dag svært vanlig ved

behandling av avløpsslam hvor størsteparten av potensialet er allerede utnyttet. Dette substratet er

derfor ikke behandlet nærmere i denne rapporten.

Det gjenstående realistiske potensialet for biogassproduksjon på kort sikt er derfor dominert av

våtorganisk avfall (i underkant av 1 TWh eller 880 000 t avfall) og husdyrgjødsel (cirka 0,7 TWh), se

figur 2. Våtorganisk avfall inkluderer både matavfall fra husholdninger, storhusholdninger og handel,

samt avfall fra næringsvirksomhet, som for eksempel avfall fra fiskeslakting, bakerier, slakterier etc. I

utredningen av det realistiske potensialet er det tatt hensyn til at en del av det våtorganiske avfallet

allerede utnyttes til for eksempel fôrproduksjon. Som vist i figur 2 er potensialet for

energiproduksjonen fordelt tilnærmet likt mellom gjødsel og avfall, gitt at hele potensialet utløses

(880 000 tonn våtorganisk avfall og 3 900 000 tonn husdyrgjødsel).

Potensialet for biogassproduksjon som vi har lagt til grunn i denne rapporten, er for våtorganisk

avfall basert på at 50 % av matavfallet fra husholdninger og 80 % av matavfallet fra

storhusholdninger og handel blir utsortert og samlet inn. I dag er utsorteringsgraden for matavfall fra

husholdninger rundt 30 %, det vil si at det kreves en betydelig økning i kildesorteringen av

matavfallet for å utløse hele det realistiske potensialet. Potensialet for husdyrgjødsel forutsetter at

30 % av husdyrgjødsla skal behandles i biogassanlegg, jmf. St.meld. 39. Dette er en ambisiøs

12

målsetting og det vil kreve sterke virkemidler for å utløse denne råstofftilgangen til

biogassproduksjonen innen 2020. På lengre sikt kan andre råstoff som for eksempel skogsavfall, alger

og slam fra fiskeoppdrett være aktuell for biogassproduksjon og dermed øke potensialet betraktelig.

Forbedringer i produksjonsprosessen vil kunne øke potensialet ytterligere.

Figur 1: Potensial for biogassproduksjon i Norge innen 2020

Figur 2: Potensial for biogassproduksjon i energienheter basert på husdyrgjødsel og våtorganisk avfall

Behandling av hele det realistiske potensialet vil kunne oppnås med for eksempel følgende

kombinasjon av anleggsstørrelser og antall anlegg:

38 industrianlegg for husdyrgjødsel på 110 000 tonn/anlegg

55 store fellesanlegg for husdyrgjødsel på 55 000 tonn/anlegg

16 anlegg for våtorganisk avfall som behandler 55 000 tonn/anlegg

Vi har benyttet dette som utgangspunkt ved beregningene. Imidlertid kan også andre kombinasjoner

være mulige.

43 %

57 %

Energipotensiale ved biogassproduksjon. Total energiproduksjon = 1,7 TWh.

Husdyrgjødsel

Våtorganisk Avfall

35 % 65 %

20 %

15 % 65 %

Delen av det teoretiske potensialet som er urealistisk og /eller uhensiktsmessig å få utnyttet innen 2020

Delen av det teoretiske potensialet som er realistisk å få utnyttet innen 2020

Delen av det realistiske potensialet som ikke er utløst enda

Delen av det realistiske potensialet som det finnes konkrete planer for

Delen av det realistiske potensialet som allerede er utløst

Teoretisk potensial Totalt 5,8 TWh Realistisk potensial

Totalt 2,3 TWh

13

Hvis hele det realistiske potensialet for våtorganisk avfall og husdyrgjødsel utnyttes (1,7 TWh), vil

man for eksempel kunne drifte omtrent 7000 gassbusser eller tilsvarende tunge kjøretøy, og dermed

kunne redusere bruken av dieselbusser i norske byer.

I dag anvendes anslagsvis 60 % av produsert energimengde fra biogassanlegg internt i anlegget. De

resterende 40 % som brukes eksternt leveres i form av elektrisitet, varme og som oppgradert gass til

gassnett eller drivstoff. Rundt 50 % av oppsamlet deponigass blir anvendt til varmeproduksjon og

elektrisitetsproduksjon, mens resterende mengde fakles.

Ved utgangen av 2012 er det omtrent 400 gassbusser i drift i Norge; i tillegg finnes det flere tunge

kjøretøy og flåtekjøretøy som benytter biogass i dag. Det finnes derimot relativt få personbiler med

gassmotor i Norge per i dag. Gassdrevne personbiler er dyrere i innkjøp enn tilsvarende diesel- og

bensinbiler, både på grunn av høyere pris for selve bilen, men også på grunn av høyere engangsavgift

på gassbilen.

Miljøeffekt av biogassproduksjon og -anvendelse

Det er positive miljøeffekter knyttet til både produksjon og anvendelse av biogass. Ved

produksjonen av biogass basert på husdyrgjødsel unngår man utslipp av klimagasser (metan og

lystgass) og ammoniakk. Produksjon basert på våtorganisk avfall medfører ingen direkte

utslippsreduksjoner, det er først når biogassen erstatter fossile energibærere at denne typen

biogass fører til utslippsreduksjoner. Biogass kan brukes til flere formål som for eksempel

oppvarming, elektrisitetsproduksjon og i transportsektoren. Restproduktet fra biogassproduksjon,

biogjødsel, inneholder næringsstoffer som nitrogen og fosfor, og kan substituere bruk av

kunstgjødsel i landbruket.

Det er positive miljøeffekter knyttet til både produksjon og anvendelse av biogass.

Miljøeffekter av produksjon av biogass

Ved produksjonen av biogass basert på husdyrgjødsel unngår man klimagassutslipp (metan og

lystgass) som hadde oppstått dersom husdyrgjødsla hadde blitt lagret i gjødselkjeller som er vanlig i

dag. Produksjon av biogass fra husdyrgjødsel kan i tillegg redusere utslippene av ammoniakk og

dermed bidra til å oppfylle Norges gjeldende forpliktelse etter Gøteborgprotokollen, som per i dag

overskrides med 13 %.

Produksjon av biogass basert på våtorganisk avfall medfører ingen direkte utslippsreduksjoner. Når

biogass produseres av våtorganisk avfall som ellers hadde gått sammen med annen restavfall til

energiproduksjon i forbrenningsanlegg, må dette erstattes ved forbrenning av annet avfall eller med

andre energibærere, noe som gir en økning i klimagassutslipp. Produksjon av biogass basert på

våtorganisk avfall vil derfor isolert sett gi en liten økning i klimagassutslipp. Dette vil oppveies i

anvendelsen av biogassen (se også figur 8).

Restproduktet fra biogassproduksjon (biogjødsel) inneholder næringsstoffer som nitrogen og fosfor,

og kan substituere bruk av kunstgjødsel i landbruket. Dersom biogjødsel erstatter kunstgjødsel,

reduseres forbruket av energi- og materialressurser, samt forurensende utslipp som er forbundet

14

Samfunnsøkonomisk produksjonskostnad

Produksjonskostnad biogass basert på husdyrgjødsel:

1,25 kr/kWh

Produksjonskostnad biogass basert på våtorganisk avfall: 0,54

kr/kWh

med produksjon av mineralgjødsel, utvinning av fosfor og ulike mikronæringsstoffer. I tillegg kan

biogjødsel utgjøre et karbonlager som bidrar til reduserte klimagassutslipp. I visse tilfeller vil

biogjødsel ikke kunne anvendes som jordforbedringsmiddel på grunn av innhold av miljø- og

helseskadelige stoffer som for eksempel tungmetaller og organiske miljøgifter. Hvorvidt biogjødsel

kan benyttes som gjødselprodukt avhenger derfor av renheten til substratene som benyttes i

prosessen. Kildesortert matavfall vil for eksempel gi en bedre biogjødsel, enn produksjon som er

basert på sentralsortert avfall.

Miljøeffekter av anvendelse av biogass

Biogass kan brukes til flere formål som for eksempel oppvarming, elektrisitetsproduksjon og i

transportsektoren. Når biogass erstatter fossile energibærere som diesel og naturgass, reduseres

klimagassutslippene. Anvendelsen i kjøretøy som hovedsakelig kjører i tettbebygde strøk har spesielt

mange positive effekter, både med tanke på reduserte klimagassutslipp, reduserte støynivåer og

forbedret lokal luftkvalitet. I tillegg er det få andre alternativer for å redusere klimagassutslipp fra

transportsektoren.

Norge har via Fornybardirektivet (2009/28/EC) blant annet forpliktet seg til å øke fornybarandelene i

transportsektoren til 10 % innen 2020. Dersom 0,7 TWh med biogass anvendes i transportsektoren,

kan målet i Fornybardirektivet (10 % fornybar energi i transportsektoren) nås uten at

omsettingskravet for biodiesel og bioetanol økes utover dagens 3,5 %.

Produksjonskostnader for biogass

Våtorganisk avfall og husdyrgjødsel er valgt som substrater fordi disse råstoffene har det største

gjenstående potensialet på kort sikt. Biogassproduksjon som baserer seg på husdyrgjødsel har en

betydelig høyere samfunnsøkonomisk kostnad, enn biogassproduksjon som er basert på

våtorganisk avfall. De to viktigste grunnene til dette er at alternativ behandlingskostnad for

våtorganisk avfall er høy sammenliknet med kostnader for håndtering av husdyrgjødsel, samtidig

som gassutbyttet fra våtorganisk avfall er nesten 6 ganger høyere enn fra husdyrgjødsel.

Kostnadene som presenteres her er gjennomsnittskostnader. Deler av potensialet, både for avfall

og husdyrgjødsel, vil selvsagt ha en lavere kostnad, mens andre deler av potensialet vil ha en

høyere kostnad.

Samfunnsøkonomiske produksjonskostnader

Produksjon av biogass har ulik samfunnsøkonomisk kostnad

avhengig av substratet som benyttes i biogassproduksjonen. I

samfunnsøkonomiske beregninger er det merkostnader som er

relevant, altså økte kostnader i forhold til et referansescenario.

Som vist i figur 3 har biogassproduksjon som baserer seg på

husdyrgjødsel, en betydelig høyere samfunnsøkonomisk

kostnad, enn biogassproduksjon som er basert på våtorganisk

avfall. Det er to hovedårsaker til dette:

15

1. Referanse-scenarioet (alternativ-kostnaden) knyttet til behandling av husdyrgjødsel er at

denne spres på jordene. Man trenger i dag altså ikke å bygge og drifte et anlegg, eller

transportere husdyrgjødselen langt. Avvik fra dette vil bidra til økte samfunnsøkonomiske

kostnader. For våtorganisk avfall er referansen derimot å forbrenne eller kompostere avfallet,

som uansett vil gi kostnader ved transport av avfallet og drift av et forbrennings- eller

komposteringsanlegg etc. Derfor gir biogassbehandling av avfallet ikke en like stor

merkostnad i de samfunnsøkonomiske beregningene sammenlignet med husdyrgjødsel. Den

pågående revidering av gjødselvareforskriften kan imidlertid påvirke dette ved å endre

kravene til gjødselhåndteringen. Alternative håndteringsmetoder som kan bli nødvendig

dersom kravene skjerpes, kan bli så kostbare at det vil kunne bedre samfunnsøkonomien for

biogassproduksjon av husdyrgjødsel betydelig.

2. Den mest utslagsgivende årsaken er likevel at gassutbyttet fra våtorganisk avfall er nesten 6

ganger høyere enn fra husdyrgjødsel. Dette gjør at det kreves flere og/eller større

biogassanlegg for behandling av husdyrgjødsel enn det trengs for våtorganisk avfall for å

produsere den samme energimengden.

I undersøkelsen har vi forutsatt behandling av husdyrgjødsel og våtorganisk avfall i separate anlegg.

En annen mulighet er å sambehandle substratene i blandingsanlegg. Sambehandling av husdyrgjødsel

og våtorganisk avfall kan gi fordeler ved å stabilisere biogassprosessen og ved å øke det totale

gassutbyttet. Samtidig vil investeringskostnadene for anlegget være høyere enn et snitt av de to

anleggstypene: anlegget vil måtte tilsvare et gjødsel-anlegg i størrelse, men trenge et

forbehandlingsanlegg for hygienisering av avfallet i tillegg. Det er mulig at noe av dette vil oppveies

av stordriftsfordeler når man kan bygge færre, større anlegg. Siden verken nytte- eller kostnadssiden

for sambehandling er tallfestet, kan vi ikke konkludere med hvorvidt sambehandling vil være mer

eller mindre kostnadseffektivt enn separatbehandling.

Figur 3: Sammenligning av samfunnsøkonomiske kostnader ved produksjon av biogass for husdyrgjødsel og våtorganisk avfall, i kroner per kWh.

Produksjonskostnad

Redusert utslipp av NH3

Redusert mineralgjødselbruk

0.0

0.2

0.4

0.6

0.8

1.0

1.2

1.4

Kostnad Inntekt Netto Kostnad Inntekt Netto

kr/kWh

Samfunnsøkonomisk netto produksjonskostnad i kr/kWh - basert på husdyrgjødsel og våtorganisk avfall

Arbeid

Vedlikehold

Elektrisitet

Oppgradering

Transport

Årlige kapitalkostnader

Kostnader:

Inntekter:

Netto:

Husdyrgjødsel Våtorganisk avfall

1,25

0,54

16

Bedriftsøkonomisk produksjonskostnad

Bedriftsøkonomisk underskudd for biogassproduksjon basert på

husdyrgjødsel: 1,27 kr/kWh

Bedriftsøkonomisk underskudd for biogassproduksjon basert på

våtorganisk avfall: 0,002 kr/kWh

Bedriftsøkonomiske produksjonskostnader

Ifølge våre beregninger er biogass produsert av våtorganisk avfall nesten bedriftsøkonomisk

lønnsomt. Biogassproduksjon basert på husdyrgjødsel er ikke bedriftsøkonomisk lønnsomt i dag.

Det er to hovedgrunner til dette: For det første er gassutbyttet fra husdyrgjødsel svært lavt. For det

andre får ikke anleggseier inntekter fra gate-fee for husdyrgjødsel, slik man mottar for våtorganisk

avfall.

Ifølge våre beregninger er biogass produsert av våtorganisk

avfall nesten bedriftsøkonomisk lønnsomt, med et underskudd

på 0,002 kr/kWh. Grunnen til at tiltaket er tilnærmet

bedriftsøkonomisk lønnsomt, samtidig som den

samfunnsøkonomiske kostnaden er relativ høy, er en

fordelingseffekt. I den bedriftsøkonomiske analysen beregnes

kostnader og inntekter for biogassanleggene. I våre beregninger

har vi antatt at anleggene tar en gate-fee1 på 700 kr/tonn avfall

som er like høy som gjennomsnittlig gate-fee for

avfallsforbrenningsanlegg. Denne inntekten mottar anleggene i

tillegg til inntekter fra salg av biogassen. I den

samfunnsøkonomiske analysen beregnes kostnader og

inntekter for samfunnet (Norge). Gate-fee'en er en inntekt for biogassanlegget (+700 kr/tonn) men

en like stor kostnad for avfallseieren (-700 kr/tonn), slik at den samfunnsøkonomiske inntekten er lik

null (+700kr/tonn -700kr/tonn = 0). På tilsvarende vis er salg av biogass i den samfunnsøkonomiske

analysen kun en flytting av penger fra kjøper til selger, som ikke innebærer en reell inntekt for

samfunnet.

Biogassproduksjon basert på husdyrgjødsel er ikke bedriftsøkonomisk lønnsomt i dag, med et

underskudd på 1,27 kr/kWh. Det er to hovedgrunner til dette: For det første er gassutbyttet fra

gjødsel lavt, som gjør at kostnaden per energienhet øker. For det andre kan ikke anleggseier ta en

gate-fee for husdyrgjødsel, slik han mottar for våtorganisk avfall.

På grunn av et umodent marked har vi i den bedriftsøkonomiske analysen forutsatt at biogjødselen

ikke kan selges til en positiv pris per dags dato. Dette kan både over- og underestimere verdien. En

overvurdering kan komme av eventuelle "urene" avfallsfraksjoner kan føre til at biogjødselen har en

kvalitet som gjør det vanskelig og dermed kostbart å håndtere den. En undervurdering er mulig fordi

det kan tenkes at biogjødsel vil kunne bli anerkjent som et høyverdig gjødselpreparat, som vil kunne

gi den en positiv salgsverdi.

1 Gate-fee: Prisen avfallseieren betaler ved levering til avfallsbehandlingsanlegget, i kroner/tonn avfall

17

Verdikjede bybuss

Total utslippsreduksjon: 500 000 tonn CO2-ekv

Bidrag husdyrgjødsel: 305 000 tonn CO2-ekv,

tiltakskostnad: 2300 kr/tonn CO2-ekv

Bidrag våtorganisk avfall: 196 000 tonn CO2-ekv,

tiltakskostnad: 1100 kr/tonn CO2-ekv

Verdikjeder for biogass

I tillegg til anvendelse i transportsektoren (nærmere bestemt bybusser) ser vi på en verdikjede der

biogass mates inn i et eksisterende naturgassnett. Av de to bruksområdene er det anvendelse av

biogassen i bybusser som har de laveste tiltakskostnadene, hovedsakelig på grunn av verdien av

bedret lokal luftkvalitet, ved reduksjoner i nitrogenoksider og svevestøv. Tiltakskostnadene for

verdikjeden med anvendelse i bybusser er beregnet til 2300 kr/tonn CO2-ekvivalenter ved

produksjon basert på husdyrgjødsel og 1100 kr/tonn CO2-ekvivalenter når våtorganisk avfall

benyttes som råstoff. Våtorganisk avfall som substrat har høyere gassutbytte og lavere

produksjonskostnader enn husdyrgjødsel, som er hovedårsakene til at også tiltakskostnadene blir

lavere.

Vi har i denne rapporten fokusert på å sammenstille kostnader

og nytteeffekter knyttet til produksjon av biogass basert på

husdyrgjødsel og våtorganisk avfall, med påfølgende

anvendelse i transportsektoren. Våtorganisk avfall og

husdyrgjødsel er valgt som substrater fordi det er disse

råstoffene som vi mener har det største gjenstående

potensialet på kort sikt. I tillegg til anvendelse i

transportsektoren ser vi på en verdikjede der biogass mates inn

i et eksisterende naturgassnett. Disse verdikjedene er valgt ut

fordi de på kort sikt sannsynligvis har lavest tiltakskostnad og

størst potensialet. I begge verdikjedene er det sett på

produksjon av biogass i relativt store sentrale biogassanlegg,

slik at kostnadene som presenteres her ikke gjenspeiler

kostnadsnivået for mindre gårdsanlegg eller andre løsninger.

Verdikjede "bybuss"

Verdikjeden med anvendelse av biogass som drivstoff er valgt ut fordi det her er spesielt mange

positive effekter, både med tanke på reduserte klimagassutslipp og forbedret lokal luftkvalitet. I

tillegg er det få andre alternativer for å redusere klimagassutslipp fra transportsektoren, spesielt for

tunge kjøretøy. Verdikjeden er eksemplifisert ved å se på bruk i busser eller tilsvarende flåtekjøretøy,

som kjører i byer. Grunnen til at vi ser på tunge flåtekjøretøy er at det er få andre substitutter for

fossile drivstoff for tunge kjøretøy, samtidig som det kreves mindre infrastruktur for flåtekjøretøy

sammenlignet med private kjøretøy (en fyllestasjon kan betjene mange kjøretøy som har den samme

daglige kjøreruten).

Dersom hele potensialet for våtorganisk avfall og husdyrgjødsel utløses (880 000 tonn våtorganisk

avfall og 3 900 000 tonn husdyrgjødsel), kan rundt 1,7 TWh biogass produseres og som vist i figur 2 er

potensialet for energiproduksjonen fordelt tilnærmet likt mellom gjødsel og avfall. Gitt at biogassen

18

anvendes som drivstoff, kan dette gi en årlig utslippsreduksjon på 500 000 tonn CO2-ekv2. Rundt 60 %

av denne utslippsreduksjonen kommer fra biogass produsert av husdyrgjødsel, mens de resterende

40 % kommer fra produksjon basert på våtorganisk avfall.

Som nevnt over gir biogass utslippsreduksjoner både ved produksjonen og ved anvendelsen. Figur 4

under viser hvordan utslippsreduksjonene fordeler seg gjennom verdikjeden. For husdyrgjødsel

oppstår rundt halvparten av utslippsreduksjonen ved produksjonen av biogass (reduserte utslipp av

metan og lystgass), men de resterende utslippsreduksjonene hovedsakelig skyldes erstatning av fossil

diesel. Våtorganisk avfall fører derimot til en liten økning av klimagassutslipp i produksjonsleddet.

Dette skyldes at det våtorganiske avfallet hadde blitt forbrent og ført til en energiproduksjon dersom

det ikke produseres biogass. Når avfallet brukes til biogassproduksjon istedenfor, må dette erstattes

med forbrenning av for eksempel restavfall, noe som gir et økt utslipp. Når biogassen så erstatter

fossil diesel, gir dette en utslippsreduksjon, slik at hele verdikjeden gir en netto utslippsreduksjon.

Utslippsreduksjonen for biogass produsert av våtorganisk avfall oppstår altså først i anvendelsen.

Tiltakskostnaden for reduserte utslipp av klimagasser i verdikjeden "bybuss" er sammensatt av

samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til produksjon av biogass, oppgradering og komprimering av

gassen og innkjøp av gassbusser, tankstasjoner og tilhørende infrastruktur, samt drift av disse. Det er

også inkludert nytteeffekter som redusert bruk av mineralgjødsel, redusert utslipp av ammoniakk,

redusert luftforurensning og redusert bruk av fossil diesel. Hvordan tiltakskostnaden er påvirket av

disse ulike faktorene er vist i figur 5 under.

Som vist i figur 5 er tiltakskostnaden for verdikjeden med anvendelse i bybusser 2300 kr/tonn CO2-

ekv for produksjon basert på husdyrgjødsel, og 1100 kr/tonn CO2-ekv når våtorganisk avfall benyttes

som råstoff. Våtorganisk avfall som substrat har lavere produksjonskostnader og høyere gassutbytte

enn husdyrgjødsel, som er hovedårsakene til at også tiltakskostnadene blir lavere.

Tiltakskostnadene som er presentert her er gjennomsnittskostnader. Deler av potensialet, både for

avfall og husdyrgjødsel, vil selvsagt ha en lavere kostnad enn tiltakskostnadene som presenteres her,

mens andre deler av potensialet vil ha en høyere kostnad. Det vil for eksempel være noen områder

der tiltakskostnaden for produksjonen basert på husdyrgjødsel vil være lavere fordi den påvirkes

blant annet av transportavstanden mellom gården og biogassanlegget, slik at områder med høy

husdyrtetthet vil ha lavere tiltakskostnad enn gjennomsnittet.

2 CO2-ekv: For å kunne sammenlikne tiltak på tvers av klimagasser er det vanlig å regne om alle utslipp til CO2-

ekvivalenter. Denne faktoren beskriver effekten utslipp av en bestemt gass har på global oppvarming relativt til CO2.

19

Figur 4: Reduksjon av klimagassutslipp gjennom verdikjeden ved biogassproduksjon basert på husdyrgjødsel (øverst) og våtorganisk avfall (nederst), anvendt i bybusser.

-20

0

20

40

60

80

100

Produksjon Redusertmineralgjødselbruk

Nettoutslippsreduksjonved produksjon

Metanutslipp framotor

Erstatning av diesel Totalutslippsreduksjon

%

Utslippsreduksjon ved produksjon av biogass fra husdyrgjødsel og anvendelse i bybusser. Total utslippsreduksjon: 305 000 tonn CO2-ekv/år.

Produksjon Anvendelse

-20

0

20

40

60

80

100





%

Utslippsreduksjon ved produksjon av biogass fra våtorganisk avfall og anvendelse i bybusser. Total utslippsreduksjon: 196 000 tonn CO2-ekv/år.


20

Figur 5: Samfunnsøkonomiske kostnader og besparelser gjennom verdikjeden, ved biogassproduksjon basert på husdyrgjødsel (øverst) eller våtorganisk avfall (nederst), anvendt i bybusser. Kostnader og besparelser er delt

på total utslippsreduksjon for å vise oppbyggingen av tiltakskostnaden.

Produksjonskostnad

Redusert mineralgjødsel bruk

Reduserte NH3-utslipp

Komprimering

Årlig kapitalkostnad buss

Årlig kapitalkostnad tankanlegg og backup

Årlig kapitalkostnad flak

Drift tankanlegg og backup

Redusert dieselbruk

Reduksjon av NOx og PM10

Tiltakskostnad

0.00

0.20

0.40

0.60

0.80

1.00

1.20

1.40

1.60

1.80

2.00

0

500

1 000

1 500

2 000

2 500

3 000

3 500

4 000

4 500

5 000

Kostnader Inntekter Netto Kostnader Inntekter Netto

kr/kWh kr/tonn CO2-ekv

Verdikjede - produksjon og anvendelse av biogass fra husdyrgjødsel i bybusser

Oppgradering

Vedlikehold

Elektrisitet

Arbeid

Transport

Årlig kapitalkostnad

Biogassproduksjon fra husdyrgjødsel Anvendelse i bybusser Biogassproduksjon fra husdyrgjødsel Anvendelse i bybusser

Produksjonskostnad


Komprimering





Redusert dieselbruk


Tiltakskostnad

0.00

0.10

0.20

0.30

0.40

0.50

0.60

0.70

0.80

0.90

1.00

0

500

1 000

1 500

2 000

2 500

3 000

3 500

4 000

4 500

5 000



Verdikjede - produksjon og anvendelse av biogass fra våtorganisk avfall i bybusser

Arbeid

Transport


Biogassproduksjon fra våtorganisk avfall Anvendelse i bybusser Anvendelse i bybusser

21

Bedriftsøkonomisk brukskostnad

biogass og biogjødsel

Bedriftsøkonomisk underskudd ved anvendelse av biogass i buss:

0,04 kr/kWh

Verdikjede Rogaland

Total utslippsreduksjon: 206 000 tonn CO2-ekv

Tiltakskostnad for produksjon basert på husdyrgjødsel:

2400 kr/tonn CO2-ekv

Tiltakskostnad for produksjon basert på en blanding av

husdyrgjødsel og våtorganisk avfall (mengdeforhold 1:18 mellom gjødsel og avfall):

2200 kr/tonn CO2-ekv

Bedriftsøkonomisk lønnsomhet ved anvendelse av biogass i busser

Investeringskostnadene for busselskapene vil bestå av

merkostnaden ved innkjøp av gassbusser, tankstasjoner, flak og

backup-systemer. På driftssiden vil innkjøp og komprimering av

biogassen være driftsutgifter, mens busselskapene vil spare på

å redusere innkjøpet av diesel. Dette medfører at ved å velge

gassbusser vil busselskapene pådra seg en merkostnad (i

forhold til dieselbusser) på 4 øre per kWh biogass de bruker.

Den lave kostnaden kan i stor grad forklares av at dieselprisen

er høy, samtidig som avgiftene for diesel er betydelig høyere enn for gass. Det reduserte innkjøpet av

diesel vil derfor nesten oppveie for de økte investeringskostnadene.

Verdikjede "Rogaland"

I denne verdikjeden ser vi på innmating av biogassen i et

eksisterende naturgassnett, for eksempel i Rogaland. Vi har her

fokusert på biogass produsert fra husdyrgjødsel på grunn av

den høye husdyrtettheten i Rogaland. Tiltakskostnaden når

biogass produseres av ren gjødsel og mates inn i gassnettet

ligger på rundt 2400 kr/tonn CO2-ekv. Dersom noe våtorganisk

avfall brukes i anlegget i tillegg (mengdeforhold 1:18 mellom

gjødsel og avfall), reduseres tiltakskostnaden noe (2200 kr/tonn

CO2-ekv). Ved høyere innblanding av våtorganisk avfall vil

tiltakskostnadene reduseres ytterligere.

22

Potensielle feilkilder

Vi har gjennomført en sensitivitetsanalyse for å undersøke hvilke av inngangsfaktorene3 som

benyttes i beregningene som gir størst utslag i de endelige kostnadene (produksjonskostnad og

tiltakskostnad). Inngangsfaktorene som har størst påvirkning på tiltakskostnaden er:

Drivstofforbruket til gassbussene

Gassutbyttet fra de to råstoffene

Investeringskostnadene for biogassanleggene

Dieselprisen

Resultatene fra sensitivitetsanalysen gir et spenn i tiltakskostnadene for buss-verdikjeden på 1500

til 2800 kr/tonn CO2-ekv når husdyrgjødsel brukes i produksjonen, og -353 til 3344 kr/tonn CO2-ekv

ved produksjon basert på våtorganisk avfall. Det vil si at tallene er forholdsvis sensitive for

endringer i inngangsfaktorene.

Beregningen av de samfunnsøkonomiske kostnadene bygger på flere antagelser. Vi har derfor gjort

en sensitivitetsanalyse der vi har variert de ulike inngangsfaktorene med ±50 %, for å identifisere

hvilke parametere som gir størst utslag i tiltakskostnadene. De mest sensitive faktorene vil det da

være viktigst å ha god nøyaktighet på. I tillegg gir dette en indikasjon om hvor virkemidler vil kunne

ha størst effekt.

For verdikjeden som baserer seg på husdyrgjødsel er gassbussenes drivstofforbruk, gassutbyttet i

biogassanlegget og investeringskostnadene for biogassanlegget de mest avgjørende faktorene for

tiltakskostnaden. For verdikjeden med våtorganisk avfall som substrat vil dieselprisen gi et stort

utslag på tiltakskostnaden, i tillegg til de samme faktorene som er nevnt for husdyrgjødsel.

Resultatene fra sensitivitetsanalysen gir et spenn i tiltakskostnadene for buss-verdikjeden på 1500 til

2800 kr/tonn CO2-ekv når husdyrgjødsel brukes i produksjonen, og -353 til 3344 kr/tonn CO2-ekv ved

produksjon basert på våtorganisk avfall. Det vil si at tallene er forholdsvis sensitive til endringer i

noen av inngangsfaktoren. Siden en del av parameterne er relativt usikre, medfører dette en viss

usikkerhet i kostnadstallene.

3 Inngangsfaktoren er de underliggende tallene som beregningene bygger på. For eksempel

investeringskostnad, gassutbytte, renter etc.

23

Biogass i et langsiktig perspektiv

Framtidige tiltakskostnader for produksjon og anvendelse av biogass vil påvirkes av hvordan

parameterne som for eksempel drivstofforbruk til gassbussene endres over tid. Det forventes en

nedgang av drivstofforbruket til gassbussene, mens dieselprisen forventes å økes. Nye substrater

vil kunne øke det totale potensialet og ny teknologi vil kunne øke gassutbyttet per tonn råstoff.

Disse endringene er forventet å redusere tiltakskostnadene. I forbindelse med forventet økning i

avfallsmengde frem mot 2020 kan det bli aktuelt med en økning i behandlingskapasitet i Norge.

Dersom et biogassanlegg bygges istedenfor å utvide eksisterende forbrenningsanlegg, reduseres

den samfunnsøkonomiske kostnaden for produksjon av biogass betraktelig.

Kostnadene for biogassproduksjon av våtorganisk avfall er basert på antagelsen at den samlede

kapasiteten for avfallsbehandling er tilstrekkelig og at nye biogass-anlegg kommer i tillegg til

eksisterende behandlingskapasitet. Avfallsmengden vil imidlertid øke betraktelig frem mot 2020 –

ifølge SSB vil husholdningsavfall øke med 36 % mellom 2012 og 2020, mens total avfallsmengde vil

øke med 22 % i samme periode. Dersom økningen av behandlingskapasiteten skjer i Norge (og ikke i

utlandet) oppstår et valg mellom å utvide forbrenningskapasiteten eller å bygge ut biogassanlegg.

Hvis behandlingskapasiteten i Norge uansett skal bygges ut vil den samfunnsøkonomiske kostnaden

av biogassproduksjon basert på våtorganisk avfall bli betydelig lavere. Dersom et biogassanlegg

kommer istedenfor utvidelse av et eksisterende forbrenningsanlegg, reduseres den

samfunnsøkonomiske kostnaden for produksjon av biogass fra 0,54 kr/kWh til 0,15 kr/kWh.

Framtidige tiltakskostnader for biogassproduksjon vil påvirkes av hvordan parameterne som for

eksempel drivstofforbruk til gassbussene endres over tid. Fordi drivstofforbruket for gassbussene

sannsynligvis vil reduseres mer gjennom teknologiutvikling enn drivstofforbruket for dieselbussene,

mens dieselprisen forventes å øke, kan man forvente at tiltakskostnaden vil reduseres over tid.

Gassutbyttet i biogassanlegget kan også økes dersom det satses på forskning og utvikling innen

området. Dette vil også redusere tiltakskostnaden i framtiden.

Figur 6 viser sammenhengen mellom sensitiveten og anslått usikkerhet4 i 2020 for de ulike

parameterne for verdikjeden hvor biogass anvendes i bybusser og produksjon baseres på våtorganisk

avfall. Det er også indikert i hvilken retning (reduksjon eller økning) tiltakskostnadene er forventet å

bevege seg i. Samlet viser figur 6 at de parameterne som påvirker tiltakskostnaden i størst grad

(lengst oppe i figuren) i stor grad forventes å føre til en reduksjon av tiltakskostnad mot 2020 (grønn

merking i figuren). Samtidig ser vi at usikkerheten i parameterne er høye.

4 Med usikkerhet menes det egentlig variabilitet i den forstand at intern usikkerhet i tallet i tillegg til forventet

utvikling fremover er inkludert.

24

Figur 6: Fremstilling av utslag i tiltakskostnad og usikkerhet i parameterverdiene i 2020. Fargekoding angir

retningen tiltakskostnaden forventes å endres i som følge av utvikling i hver parameter frem mot 2020.

IEA peker på behov for drastiske utslippskutt i transportsektoren, og at biodrivstoff vil være viktig

også på lang sikt for å redusere utslippene fra tungtransport. Utvikling av infrastruktur for videre

bruk av biogass må derfor sees i et mye lengre perspektiv enn 2020. I EU har fokuset i

avfallspolitikken skiftet fra et fokus på avfallshåndtering uten negative miljøeffekter til et fokus på

utnyttelse av knappe ressurser. På sikt kan potensialet for mengde produsert biogass øke, både ved

å utnytte større andel av de råvarene vi har utredet i denne rapporten, øke gassutbyttet per tonn

råstoff, samt å utnytte andre ressurser, slik som skogsavfall og alger. Biogass kan på den måte bli et

viktig bidrag til en slik samlet økt bruk av biodrivstoff i et lavutslippssamfunn. Dynamikken i typer og

mengder råstoff tilsier at virkemidlene som innføres, bør revurderes om noen år.

Investering biogassanlegg

Brennverdi våtorganisk

Gassutbytte

Dieselpris

Tankstasjoner, flak, back-up

Drivstofforbruk gassbuss

NOx-utslipp Merkostnad

gassbuss

Brennverdi restavfall

Utslippsfaktor forbrenning restavfall

Transport- kostnader

2020 – redusert tiltakskostnad

2020 – uendret tiltakskostnad

2020 – økt tiltakskostnad

Øke

nd

e u

tsla

g i t

iltak

sko

stn

ade

n (

sen

siti

vite

t)

Økende usikkerhet i parameterne

Tiltakskostnad for verdikjede med produksjon av biogass basert på våtorganisk avfall og anvendelse i bybusser

25

Virkemidler for å øke produksjon og bruk av biogass

Produksjon av biogass fra våtorganisk avfall er tilnærmet bedriftsøkonomisk lønnsomt ifølge våre

beregninger. Dette tyder på at barrierer som manglende langsiktighet og forutsigbarhet, både

mht. råstofftilgang og etterspørselen etter biogass og biogjødsel, er mer avgjørende for at

potensialet ikke utløses, enn selve lønnsomheten. For å redusere disse barrierene vil økt

forutsigbarhet i regelverk, avgiftsnivåer og støtteordninger være viktig. Dersom man ønsker å

utløse potensialet, kan virkemidler som gjør at mer våtorganisk avfall leveres til biogassanlegg og

at det skapes et større marked for biogass, være aktuelle. Økt utsortering av matavfall fra

restavfall kan være et virkemiddel som øker tilgjengeligheten av våtorganisk avfall. Det er ikke

bedriftsøkonomisk lønnsomt i dag å produsere biogass basert på husdyrgjødsel.

Sensitivitetsanalysen viser at investeringskostnaden og gassutbyttet er de to forholdene som

påvirker lønnsomheten i størst grad for biogassproduksjon basert på husdyrgjødsel. En eventuell

investeringsstøtte til anleggene må være svært høy for å skape lønnsomhet i anleggene. Et

alternativ til en økonomisk støtte er et innblandingskrav for husdyrgjødsel i biogassanlegg som

behandler våtorganisk avfall. Bedriftsøkonomisk er anvendelsen av biogass som drivstoff for

busser nesten lønnsomt. Den viktigste faktoren for dette er den høye dieselprisen. Dette tyder på

at et lite støttebeløp for eksempel til gassbusser vil kunne utløse overgangen til gassbusser i løpet

av noen år. Hovedbarrieren vil være å skape forutsigbarhet, siden en endring i avgifter, som endrer

kostnadsforskjellen på diesel og gass, vil endre lønnsomheten betraktelig. For å øke anvendelsen

av biogjødsel kan økt fokus på renhet av substrat og dermed høy kvalitet av biogjødselen, økt

avgift på nitrogen og fosfor i kunstgjødsel og transportstøtte for biogjødsel vurderes.

Virkemidler kan rettes inn mot ulike deler av verdikjeden (se også figur 7):

Virkemidler for å øke tilgangen på råstoff til biogassanlegg, som for eksempel krav om

utsortering og biologisk behandling av våtorganisk avfall, leveringsstøtte for husdyrgjødsel til

biogassanlegg og strengere krav til lagring og spredning av husdyrgjødsel

Virkemidler for å øke produksjonen av biogass, som for eksempel investeringsstøtte eller

produksjonsstøtte i kr/kWh eller kr/tonn behandlet

Virkemidler for å øke anvendelsen av biogass og biogjødsel, som for eksempel

investeringsstøtte til gassdrevne kjøretøy, redusert engangsavgift på gasskjøretøy,

omsettingskrav for biogass som prosent av naturgass, feed-in-tariff5 for biogass; samt avgift

på mineralgjødsel og støtte til transport av biogjødsel

Videre kan virkemidler innrettes slik at de forsterker etterspørselen i verdikjeden. Dette vil øke

lønnsomheten "bakover" i verdikjeden (ofte kalt "pull") og dermed utløse deler av potensialet.

Eksempler på dette er redusert engangsavgift på gasskjøretøy og redusert drivstoffavgift på biogass,

samt økt avgift på mineralgjødsel. Alternativt kan virkemidlene "pushe" eller skyve råstoffene for

biogassproduksjon inn i verdikjeden, for eksempel ved hjelp av krav til utsortering av matavfall, en

leveringsstøtte for husdyrgjødsel til biogassanlegg, eller produksjonsstøtte til biogassanlegg. Siden

produksjonen basert på våtorganisk avfall er betydelig mer lønnsomt i et bedriftsøkonomisk

5 Garantert pris når produsenten selger biogassen

26

perspektiv, vil virkemidler som forsterker etterspørselen hovedsakelig utløse biogassanlegg basert på

våtorganisk avfall. For å utløse biogassproduksjon av husdyrgjødsel, kreves "push"-virkemidler i

tillegg.

Figur 7: Skjematisk fremstilling av mulig verdikjeder for produksjon og anvendelse av biogass og biogjødsel6.

Som nevnt over, er produksjon av biogass fra våtorganisk avfall nesten bedriftsøkonomisk lønnsomt

ifølge våre beregninger. Dette kan tyde på at barrieren for å få utløst produksjon basert på

våtorganisk avfall ikke i hovedsak er manglende lønnsomhet, men heller mangel på forutsigbarhet

med hensyn til regelverk, avgiftsnivåer og støtteordninger. Sensitivitetsanalysen viser at størrelsen

på gate-fee7 og investeringskostnadene er faktorene som påvirker lønnsomheten i størst grad.

Virkemidler som øker kostnadene for alternative behandlingsmåter eller reduserer

investeringskostnadene for biogassanlegg, vil derfor ha stor betydning for lønnsomheten. I tillegg er

det i det bedriftsøkonomiske regnestykket forutsatt at det er tilgang på våtorganisk avfall og at det er

kjøpere for biogassen. Dersom man ønsker å utløse potensialet, kan virkemidler som gjør at mer

våtorganisk avfall leveres til biogassanlegg og at det skapes et større marked for biogass, være

aktuelle. Krav om utsortering av matavfall og biologisk behandling vil kunne føre til en økning i antall

biogassanlegg i Norge. Forutsigbarheten i det kommunale matavfallet, vil gi anleggseier

langsiktigheten i råstofftilgangen som kreves ved bygging av anlegg. Dersom anleggene

dimensjoneres slik at det er mulig å behandle avfall utover husholdningsavfallet, kan dette også føre

til en økning av biogassbehandlingen av næringsavfallet.

6 CHP = combined heat and power (kraft-varme-anlegg) 7 Gate-fee: Prisen avfallseieren betaler ved levering til avfallsbehandlingsanlegget, i kroner/tonn avfall

Tilgang på råstoff


Husdyrgjødsel

Husholdnings-avfall

Avløpsslam

Næringsavfall

Storskala biogassanlegg

Småskala biogassanlegg

Biogjødsel

Biogass

Opp-gradering

Transport-sektoren

CHP

Gjødsel Forbehandlings-

anlegg

Forbrenning

Fakling

Gassnett

Oppvarming

IKKE UTTØMMENDE

27

Det er ikke bedriftsøkonomisk lønnsomt i dag å produsere biogass basert på husdyrgjødsel.

Underskuddet er beregnet til 1,27 kr per kWh. For å utløse hele potensialet for husdyrgjødsel på

rundt 0,7 TWh tilsvarer dette et årlig støttebehov på cirka 950 millioner kroner. Sensitivitetsanalysen

viser at investeringskostnaden og gassutbyttet er de to forholdene som påvirker lønnsomheten i

størst grad. Gassutbyttet kan forbedres ved å gi støtte til forskning og utvikling, men dette er ikke et

virkemiddel med effekt på kort sikt. En eventuell investeringsstøtte til anleggene må være svært høy

for å skape lønnsomhet i anleggene. Et alternativ til en økonomisk støtte er et innblandingskrav for

husdyrgjødsel i biogassanlegg som behandler våtorganisk avfall. Mengden råstoff for hele potensialet

ligger på rundt 880 000 tonn våtorganisk avfall og rundt 3 900 000 tonn husdyrgjødsel, det vil si at

det er nesten 5 ganger så mye gjødsel som avfall. For å få utløst hele potensialet trenger man altså

sambehandlingsanlegg som behandler avfall og gjødsel i et mengdeforhold på 1:5

Bedriftsøkonomisk er anvendelsen av biogass som drivstoff for busser nesten lønnsomt, dersom

anskaffelsen av gassbussen skjer istedenfor et innkjøp av dieselbusser (altså ikke ved erstatning av

eksisterende kjøretøypark før denne normalt skulle ha vært erstattet). Den viktigste faktoren for

dette er den høye dieselprisen, eller mer nøyaktig prisdifferanse mellom diesel og gass (det

forutsettes at biogass og naturgass selges til samme pris). Med differansen slik den er i dag, vil et lite

støttebeløp for eksempel til gassbusser kunne utløse overgangen til gassbusser i løpet av noen år.

Hovedbarrieren er her forutsigbarheten. Dersom for eksempel biogass og/eller naturgass blir pålagt

veibruksavgift, vil det bedriftsøkonomiske underskuddet økes fra 4 øre til 42 øre per kWh. Et

garantert fritak for veibruksavgift kombinert med en investeringsstøtte til gassdrevne flåtekjøretøy,

vil kunne føre til en stor økning i anvendelsen av biogass i transportsektoren. Dette vil, i tillegg til

reduksjoner i klimagassutslipp, kunne medføre støyreduksjoner og positive effekter på lokal

luftkvalitet.

For å øke anvendelsen av biogjødsel er det viktig å ha høy fokus på renhet av substrat og dermed høy

kvalitet av biogjødselen. For enkelte gjødseltyper er skepsis mot produktets renhet og kvalitet

utslagsgivende for at de ikke anvendes. Men også andre virkemidler som utvikling av standarder for

biogjødsel, økt avgift på nitrogen og fosfor i kunstgjødsel samt transportstøtte for biogjødsel kan

vurderes. Endringer i gjødselvareforskriften (som er under revisjon våren 2013) vil kunne bedre

muligheten for anvendelse av biogjødsel og føre til høyere etterspørsel etter biogassbehandling av

husdyrgjødsel.

Virkemidler i andre land: Både Sverige, Danmark og Tyskland har bygget opp en betydelig

biogassproduksjon i løpet av de siste årene. Sverige har satset mye på biogass som benyttes i

transportsektoren og har derfor mange virkemidler rettet mot denne sektoren, for eksempel tilskudd

ved kjøp av gassbil for privatpersoner og krav om "miljøbil-standard" ved offentlig anskaffelse, samt

premiering av biogassbruk i tunge kjøretøy. I Danmark skal biogassatsingen både bidra til mindre

avhengighet av elektrisitet fra kullkraft og redusere utfordringen med store mengder husdyrgjødsel.

Her er det blant annet innført investeringsstøtte og kommunegaranterte lån til anlegg som skal

behandle husdyrgjødsel. I Tyskland skal biogass bidra til en omstilling til fornybar

elektrisitetsproduksjon og støttesystemet er derfor innrettet slik at det er en garantert feed-in-tariff

for elektrisitet som er produsert av biogass. Feed-in-tariffen er garantert i 20 år fra anleggets

oppstart, og avhenger blant annet av oppstartsåret, størrelsen på anlegget og råstoffene som

benyttes, samt om overskuddsvarmen fra elektrisitetsproduksjon utnyttes. Biogassproduksjonen i

Tyskland er i stor grad basert på energivekster som sambehandles med husdyrgjødsel.

28

Kort oppsummering/konklusjon:

Det er et betydelig potensial for økt biogassproduksjon i Norge

Det realistiske potensialet frem mot 2020 anslås til 2,3 TWh

Det største gjenstående potensialet for biogassproduksjon mot 2020 er inne våtorganisk

avfall og husdyrgjødsel

Dersom hele det realistiske potensialet for biogassproduksjon av våtorganisk avfall (ca 1

TWh) og husdyrgjødsel (ca 0,7 TWh) utløses og biogassen erstatter fossil diesel i tunge

kjøretøy, kan dette redusere norske klimagassutslipp med 500 000 tonn CO2-ekv

Tiltakskostnaden for biogass som er produsert av husdyrgjødsel og som anvendes i bybusser

er estimert til 2300 kr/tonn CO2-ekv

Tiltakskostnaden for biogass som er produsert av våtorganisk avfall og som anvendes i

bybusser er estimert til 1100 kr/tonn CO2-ekv

Virkemidler som innføres for å få utløst potensialet, kan «pushe» råstoffer inn i verdikjeden

(f.eks. krav om utsortering og biologisk behandling av matavfall), eller skape «pull» (økt

etterspørsel) i verdikjeden (f.eks. støtte til investering i gasskjøretøy)

Dersom det innføres virkemidler som hovedsakelig øker etterspørselen etter biogass og/eller

biogjødsel, vil de mest lønnsomme anleggene bli utløst, det vil si anlegg som benytter

våtorganisk avfall i produksjonen

Dersom man ønsker å stimulere til biogassproduksjon basert på husdyrgjødsel, er det viktig å

innføre regulative virkemidler eller "push"-faktorer.

Forutsigbarhet i rammebetingelsene er spesielt viktig for å få aktørene til å satse på å bygge

opp en verdikjede for biogass.

29

Kapittel 1 - Generelt om biogass

Hvordan produseres biogass

Biogass produseres når mikroorganismer bryter ned organisk materialet uten tilgang på oksygen

(anaerobe forhold). Biogass består hovedsakelig av metan (CH4) og karbondioksid (CO2), i tillegg til

små mengder av noen andre gasser. Forbrenning av biogass vil frigjøre energi og varme og omdanne

metan til karbondioksid.

Biogass brukes som et begrep både på gass som samles opp fra avfallsdeponier og gass som blir

produsert i en reaktor. Oppsamling av metangass som oppstår ved deponier er viktig for å hindre

utslipp av den potente klimagassen metan, men i denne rapporten ser vi hovedsakelig på hvordan

aktiv produksjon av biogass i en reaktor kan økes i Norge. I en biogassreaktor kan ulike råstoff

benyttes, for eksempel organisk avfall som matavfall, avløpsslam og husdyrgjødsel, se figur 1.1. Det

er også mulig å dyrke ulike planter som så utnyttes i biogassreaktoren, for eksempel mais og korn,

men også trær og alger. Siden det finnes relativt lite jordbruksareal i Norge har vi i denne rapporten

sett bort ifra muligheten for dyrking av energivekster for biogassproduksjon.

Figur 1.1: Skjematisk fremstilling av biogassproduksjon.

Sammensetningen av råstoffet er avgjørende for gassutbyttet, se tabell 1.1 og 1.2 for typiske verdier.

Matavfall og annet våtorganisk avfall med et høyt innhold av proteiner og fett gir det høyeste

gassutbyttet, mens husdyrgjødsel gir et lavere gassutbytte. Sambehandling av avfall og husdyrgjødsel

i samme reaktor gir et høyere og mer stabilt gassutbytte enn behandling av substratene enkeltvis

(Sørheim et al., 2010). En blanding av husdyrgjødsel og organisk avfall er ofte gunstig fordi

husdyrgjødsel har et høyt nitrogeninnhold i forhold til karboninnholdet, mens våtorganisk avfall ofte

har et motsatt forhold. I tillegg er konsistensen av blandingen som regel bedre enn ved anvendelse

av ren våtorganisk avfall. Disse faktorer bidrar til en bedre prosess med mindre forstyrrelser av

mikrobiologiske prosesser og dermed en mer stabil biogassprosess med et høyt gassutbytte.

Etter behandling i et biogassanlegg, er substratet omdannet til en såkalt biogjødsel som er velegnet

som gjødsel og jordforbedringsmiddel. Biogass kan produseres ved ulike temperaturforhold, det

vanligste er mesofil utråtning ved 35-42 °C og termofile prosesser ved 50-60 °C.

Biogass- reaktor

Våtorganisk avfall

30

Tabell 1.1: Biogassutbytte og metaninnhold i biogassen for fett, protein og karbohydrater. Kilde: Schnürer

(2008) og Svensk Gastekniskt Center (2009).

Substrat Biogassutbytte i

Nm3/kg VS Metaninnhold i %

Fett 1,37 70

Protein 0,64 80

Karbohydrater 0,84 50

Tabell 1.2: Biogassutbytte og metaninnhold i biogassen avhengig av substrattype. Kilde: Svensk Gastekniskt

Center (2009).

Substrat Biogassutbytte i m3/tonn våtvekt

Metaninnhold i gassen i %

Avløpsslam 15 65

Kildesortert matavfall 204 63

Slakteavfall 93 63

Svinegjødsel 26 65

Fordeler ved produksjon og bruk av biogass og biogjødsel

Produksjonen og bruken av biogass reduserer utslipp av klimagasser på tre måter (andre fordeler er

omtalt lenger nede i kapitlet):

1. Reduksjon av metan- og lystgassutslipp som hadde oppstått ved lagring av husdyrgjødsel i

gjødselkjelleren og når våtorganisk avfall hadde blitt kompostert eller blitt forbrent

2. Reduksjon av CO2-utslipp når biogass erstatter fossile energikilder, som olje, diesel og bensin

3. Reduksjon av CO2 og lystgass-utslipp når biogjødsel erstatter kunstgjødsel

Fordi utnyttelsen av husdyrgjødsel og våtorganisk avfall bidrar til reduksjon av klimagasser både ved

produksjon og ved anvendelse, kan reduksjonen av klimagassutslippene være større enn det

forventete utslippet fra fossile energikilder som biogassen erstatter. Derfor kan reduksjon av

klimagassutslipp være større enn 100 % når for eksempel fossile drivstoff erstattes. Svenskt

Gasteknisk Center utredet i 2010 livssyklusutslipp fra svenske biodrivstoff sammenlignet med fossile

drivstoff. Resultatene er presentert i tabell 1.3. og skissert i figur 1.2 under.

De ulike utslippene av klimagasser er illustrert i en forenklet skisse i figur 1.2 under. Dersom det ikke

produseres noe biogass vil planten ta opp CO2, kua spiser planten og produsere husdyrgjødsel av

dette. En del av husdyrgjødselen brytes ned anaerobt og fører til metan- og lystgassutslipp. Samtidig

vil bruk av fossile drivstoff i transportsektoren føre til utslipp av CO2. Totalt vil det i dette bildet

slippes ut 70 CO2-molekyler og 2 CH4-molekyler. Siden metan er en mye sterkere klimagass, vil

utslippet totalt tilsvare 110 CO2-ekv (se øvre del av figur 1.3). Plantene vil ta opp mye av utslippet av

CO2, men i dette bildet er det en nettoøkning av klimagasser i atmosfæren på 110 CO2-ekv.

31

Dersom man nå erstatter det fossile drivstoffet (tilsvarende 70 CO2-ekv) med biogass, unngår man

både utslipp av 70 CO2-molekyler fra det fossile drivstoffet og utslippet av metan fra husdyrgjødsel

(til sammen 110 CO2-ekv, se nedre del av figur 1.3). Det vil si at man ved å erstatte et utslipp fra

fossile kilder på 70 CO2-ekv, reduserer utslippene med totalt 110 CO2-ekv. Dette tilsvarer en

reduksjon på rundt 150 % i forhold til fossile drivstoff (se tabell 1.3 og figur 1.2).

Dette er selvfølgelig en forenklet betraktning som ikke tar hensyn til klimagassutslipp fra kua,

transport av husdyrgjødsel, bygging av et biogassanlegg etc.

Tabell 1.3: Reduksjon av livsløpsutslipp ved bruk av biogass produsert av ulike substrat sammenlignet med

utslipp fra fossile drivstoff. Kilde: Svenskt Gastekniskt Center (2010).

Figur 1.2: Netto utslipp av CO2 ved erstatning av diesel med biogass. CO2-utslipp fra forbrenning av biologisk

materie inkluderes ikke i utslippsregnskapet, fordi det regnes som en del av det "raske karbonkretsløpet" (se

figur 1.3 under). Dette er årsaken til at biogassbussene regnes som nullutslippskjøretøy.

Substrat for biogassen %-reduksjon ift. til

fossile drivstoff

Mais 75

Sukkerbete 85

Organisk husholdningsavfall 103

Avfall fra næringsmiddelindustrien 119

Husdyrgjødsel 148

Utslipp fra dieselbuss

Unngåtte utslipp fra dieselbuss

Unngåtte utslipp fra husdyrgjødsel

Netto utslipp

-40

-20

0

20

40

60

80

CO2-ekv

Netto utslipp av CO2-ekvivalenter ved bruk av biogassbuss i stedet for dieselbuss

Total utslipps-

reduksjon

32

Figur 1.3: Illustrasjon av klimagassbesparelse ved biogassproduksjon.

Uten biogassproduksjon

Med biogassproduksjon

33

I tillegg kan biogass ha mange andre fordeler som energibærer, blant annet fordi:

biogass er en fornybar energikilde og kan bidra i overgangen til et lavutslippssamfunn

ved å erstatte fossile drivstoff som diesel reduseres utslipp av komponenter som bidrar til

lokal luftforurensning

gassdrevne kjøretøy fører til lavere støynivåer enn dieseldrevne kjøretøy

biogassproduksjon gjør det mulig å gjenbruke fosfor i våtorganisk avfall (biogjødsel er et

høyverdig gjødselprodukt og den anaerobe behandlingen fører til større plantetilgjengelighet

av næringsstoffene enn aerob behandling)

ved produksjon av biogass basert på avfallsprodukter, vil man kunne utnytte ressursene i

avfall på en miljømessig bedre måte (over livsløpet) enn ved forbrenning med

energiutnyttelse

produksjon av biogass beslaglegger ikke dyrkbar jord dersom produksjonen er basert på

avfallsprodukter og husdyrgjødsel

bruk av biogjødsel istedenfor mineralgjødsel kan forbedre jordstrukturen, noe som resulterer

i høyere avlinger og fører til mindre bruk av pesticider; samt at klimagassutslipp knyttet til

produksjon av mineralgjødsel reduseres

biogassproduksjon kan føre til regional utvikling og sysselsetting

Distribusjonssystem for biogass

Biogass kan transporteres på samme måte som naturgass – enten i rørledninger eller på flak

(gassflasker). Når biogass skal ledes inn i et eksisterende naturgassnett, må gassen oppgraderes til

naturgasskvalitet først. Når biogassen transporteres i et eget rørsystem, trenger man ikke å

oppgradere gassen. Transport i gassflasker kan skje som trykkgass (CBG, compressed biogas) eller

som flytende gass (LBG, liquid biogas). CBG er velegnet når man skal transportere relativt små

gassmengder over korte avstander og er foreløpig den vanligste måten å transportere biogass på.

Gassflaskene er montert på en trailer og fylles til cirka 300 bar. For å transportere biogass som LBG

må gassen kjøles ned til -162 °C og kan da transporters av LNG-trailere eller på tankskip. Mens en

CNG-trailer kan transportere rundt 6 000 Sm3 per tur, vil en trailer med flytende gass kunne

transportere cirka 32 000 Sm3 på en tur.

Hvordan kan biogass brukes

Metanet i biogassen kan forbrennes og sådan gi et energiutbytte. Dersom man ikke har en

anvendelse for energien i gassen, er det mulig å brenne gassen uten å utnytte energien (fakling). For

deponigass og biogass som er produsert av husdyrgjødsel, vil produksjon og fakling bidra til reduserte

klimagassutslipp. Men klimagevinsten dobles og tiltakskostnadene mer enn halveres, dersom

biogassen erstatter fossile energibærere. Biogassproduksjon basert på våtorganisk avfall (etterfulgt

av fakling) vil gi et netto utslipp, som vil si at det kun vil være en klimagevinst dersom biogassen

erstatter fossile energibærere

34

Biogass kan anvendes til oppvarming, elektrisitetsproduksjon eller i transportsektoren som erstatning

for fossile drivstoff. Når biogassen skal brukes til oppvarming brennes den i en gasskjel eller i en

direktevirkende gassbrenner. For å produsere elektrisitet anvendes biogassen i en gassturbin eller en

stempelmotor. Dersom elektrisitetsproduksjonen er en del av et CHP-anlegg (Combined Heat and

Power) kan overskuddsvarmen fra elektrisitetsproduksjonen utnyttes, for eksempel til oppvarming av

boliger gjennom et fjernvarmesystem. For å benytte biogass som drivstoff, må rågassen oppgraderes

til naturgasskvalitet. Når biogassen er oppgradert til en kvalitet som kan anvendes i kjøretøy, blir den

ofte omtalt som biometan. Biometan kan brukes i biler, busser, lastebiler og som drivstoff til skip.

Biogass brukt til oppvarming

Biogass kan benyttes til oppvarming av bygg enten i form av direktevirkende brennere eller ved hjelp

av vannbåren varme i en gasskjel. I tillegg kan biogass brukes i fjernvarmeanlegg. For å frakte

biogassen fra produksjonsstedet til bruksområdet, kan den enten transporteres i et gassnett eller på

tankbil/flak. Dersom bygget fra før brukte naturgass trengs det ikke å gjøres endringer, men dersom

bygget tidligere benyttet en oljekjel må denne byttes ut, eventuelt bygges om. Erstatning av

naturgass gir en betydelig lavere klimagevinst enn erstatning av oljekjel.

Utskifting av oljekjel er imidlertid forbundet med betydelig høyere kostnader. I Klifs rapport

"Kostnader og reduksjon av klimagassutslipp gjennom verdikjeden" (Klif, 2011) ble det anslått at

oppvarming av næringsbygg der gassen transporteres i et lokalt gassnett kan gi 351 000 tonn CO2-

reduksjon med en tiltakskostnad på 1266 NOK/tonn CO2-ekv dersom det finnes mange nok

næringsbygg innenfor noen km radius. Dersom bygningene er mer spredt, må gassen transporteres

som CBG og tiltakskostnaden økes til 2050 NOK/tonn CO2-ekv. Begge tiltakene har som forutsetning

av biogass erstatter oljefyring. I etterkant av dette har Stortinget gjort følgende vedtak i Innst. 390 S

(2011-2012): «Stortinget ber regjeringen innføre forbud mot fyring med fossil olje i husholdninger og

til grunnlast i øvrige bygg i 2020». Utskifting av oljekjeler vil dermed skje uansett ifølge Stortingets

vedtak og ligge inne i referansebanen så snart virkemidlene for å utløse tiltaket er innført. Hvis ny

produksjon av biogass går til erstatning for oljefyring som blir omfattet av forbudet fører det til ingen

eller kun minimale reduksjoner av klimagassutslipp i forhold til denne referansebanen.

Bruken av biogass til oppvarming har noen utfordringer knyttet til sesongvariasjoner i varmebehovet,

siden det er krevende å lagre gassen uten å få problemer med utfelling. Lagring av biogassubstrat (en

hygienisert form av det våtorganiske avfallet som ennå ikke er matet inn i en reaktor) kan være et

alternativ, slik at biogassen først blir produsert om vinteren når varmebehovet er størst.

Dersom biogassen kan ledes inn på et allerede eksisterende gassnett, for eksempel i Rogaland, vil

kostnadene knyttet til transport av gassen være lavere siden man benytter seg av en allerede

etablert infrastruktur. Siden biogassen da erstatter naturgass istedenfor olje, vil utslippsreduksjonen

også være lavere.

Biogass brukt i prosessindustrien

Biogass kan erstatte naturgass som brukes i industrien. Ifølge Norsk Industri er det mest aktuelt å

erstatte naturgass brukt i aluminiumsproduksjonen med biogass. Denne anvendelsen krever at

biogassen gjøres flytende og distribueres som LBG. Siden dette er en kostbar prosess, spesielt for

mindre enheter, er tiltakskostnaden som beskrevet i Klifs rapport (2011) høy: 2650 NOK/tonn CO2-

http://www.stortinget.no/Global/pdf/Innstillinger/Stortinget/2011-2012/inns-201112-390.pdf


35

ekv. I tillegg vil bruk av biogass innenfor kvotepliktig sektor føre til reduksjon av norske utslipp, men

ikke nødvendigvis ha en effekt på globale klimagassutslipp.

Biogass brukt til elektrisitetsproduksjon

Biogass kan benyttes til produksjon av elektrisitet. Dette kan skje med eller uten utnyttelse av

overskuddsvarmen. Hvor stor reduksjonen av klimagassutslipp dette medfører avhenger av mange

faktorer, blant annet av om elektrisiteten erstatter eksisterende elproduksjon, dekker merforbruk,

eller kommer i stedet for ENØK. Siden det meste av norsk elektrisitet per i dag har et lavt utslipp av

CO2 per kWh, vil erstatning av eksisterende elektrisitetsproduksjon med biogass ha en veldig liten

effekt i reduserte CO2-utslipp i en samfunnsøkonomisk analyse avgrenset til Norge. Tiltaket vil derfor

ha en veldig høy tiltakskostnad per tonn CO2-ekv.

Norsk elektrisitetsproduksjon inngår i et nordeuropeisk kraftmarked, og endringer i

produksjonskapasitet må sees i denne sammenheng. En mekanisme er at økt kraftproduksjon vil i

utgangspunktet senke prisen og øke forbruket. Samtidig vil en lavere kraftpris kunne redusere

produksjonen fra kraftverk med høye produksjonskostnader, typisk varmekraftverk. Et annet forhold

er at kraftproduksjon sammen med industriutslipp er regulert gjennom EUs kvotesystem. Reduserte

utslipp i kraftsektoren vil muliggjøre salg av kvoter til industribedrifter som dermed kan øke sine

utslipp tilsvarende. På den annen side vil økt produksjon av fornybar energi kunne framskynde en

politisk beslutning om reduksjon av det totale antallet kvoter tilgjengelig. Det anses som utenfor

denne rapportens omfang å gi en full vurdering av hvilken effekt biogass benyttet til

elektrisitetsproduksjon vil gi på samlede klimagassutslipp..

Biogass som drivstoff

Etter oppgradering av biogassen vil biogassen (biometan) kunne brukes på lik linje med naturgass i

kjøretøy som er tilpasset gassdrift; både biler, busser, lastebiler og ferger. Bruk av gass som drivstoff

krever tilpassede kjøretøy og fyllestasjoner. Det finnes per i dag 3 forskjellige kjøretøytyper som kan

benytte gass som drivstoff:

1. dedikerte gasskjøretøy/mono-fuel: bruker kun gass som drivstoff. Her brukes komprimert

gass (CNG/CBG eller LNG/LBG).

2. bi-fuel: kan bruke to drivstofftyper (bensin og gass), men ikke samtidig. Bensin vil være back-

up dersom gasstanken er tom.

3. dual fuel-kjøretøy: bruker to drivstoff samtidig (diesel og gass). Ved landeveiskjøring i jevn

fart brukes mest biogass (80-90 %), mens andelen biogass reduseres til 75-80 % ved

bykjøring.

Det finnes relativt få personbiler med gassdrift i Norge per i dag, men et økende antall busser og

lastebiler. Disse kjøretøyene er som regel dyrere ved anskaffelse, men rimeligere i drift

sammenlignet med kjøretøy som bruker fossile drivstoff. Et gassdrevent kjøretøy kan benytte

biogass, naturgass eller en blanding av disse.

Tilbudet av gassdrevne personbiler er per i dag relativt begrenset og bilene er betydelig dyrere enn

tilsvarende diesel- eller bensinbiler. Gassbiler har som regel en bensintank i tillegg som back-up. På

grunn av dette betaler gassbiler en høyere engangsavgift, blant annet på grunn av den høyere vekten

som to drivstofftanker gir. I tillegg beregnes CO2-komponenten i engangsavgiften på to ulike måter

36

for gassbiler, avhengig av størrelsen på bilens reservetank (bensintank). Når bensintanken er større

enn 15 liter klassifiseres bilen som "bi-fuel"-kjøretøy (gass og bensin), og bidraget til engangsavgiften

beregnes ut fra CO2-utslipp som om bilen kun kjører på bensin. Gassbiler med bensintank på

maksimalt 15 liter regnes som "mono-fuel"-kjøretøy (gasskjøretøy) og avgiften beregnes ut fra CO2-

utslipp som om bilen kun kjører på fossil gass. Gitt at bilen kjører med biogass, vil begge

beregningsmetoder derfor overvurdere CO2-utslippet til bilen. Som vist i tabell 1.4 under, kan

prisforskjellen mellom ellers like diesel-, bensin- og gassbiler totalt sett være over 100 000 kr.

Tabell 1.4: Forskjeller i pris og engangsavgift samt total forskjell i investeringskostnad for gassbil sammenlignet

med diesel- og bensinbil. Kilde: Biogassutvalget Energigass Norge og Zero 2013

VW Touran 5 seters VW Passat

Pris (kr) Avgift (kr) Nettopris Forskjell Pris (kr) Avgift (kr) Nettopris Forskjell

Gass 444 970 141 139 586 109 - 435 534 152 981 588 515 -

Bensin 362 576 126 765 489 341 96 769 392 986 130 703 523 689 64 826

Diesel 378 596 122 171 500 767 85 342 377 013 107 879 484 892 103 623

Når biogass brukes i kjøretøy og erstatter fossile drivstoff som diesel og bensin, reduserer dette

utslippet av klimagasser, men denne anvendelsen har i tillegg mange andre fordeler. En av disse

fordelene er lavere utslipp av både partikler (PM) og nitrogenoksider (NOx). Partikkelutslippet fra

veitransport har sin opprinnelse i eksosgassen i tillegg til avrivning fra veiene (veislitasje) og

oppvirvling. Et gassdrevent kjøretøy vil ha tilnærmet nullutslipp av partikler i eksosgassen, men vil

bidra til like mye partikler fra veislitasje og oppvirvling. Nitrogenoksider oppstår i motoren på grunn

av de høye temperaturene, som får N2 og O2 fra luften til å reagere til NOx.

Euro-kravene som kjøretøy må oppfylle før de kan selges på det europeiske markedet, har strammet

inn kravene til PM- og NOx-utslippene betraktelig de siste 10 årene, se figur 1.4. for NOx-kravene.

Det har dessverre vist seg at utslippsreduksjonene ved målingene som Euro-kravene baserer seg på

ikke stemmer overens med utslippene som måles under reell kjøring. Norsk institutt for luftforskning

(NILU) og Transportøkonomisk institutt (TØI) utarbeidet på oppdrag fra Klif og Vegdirektoratet

høsten 2011 en rapport som viser at dieselkjøretøy har spesielt høye nivåer av NOx-utslipp ved

bykjøring med mye start og stopp og lave hastigheter; og at disse utslippene blir enda høyere ved

kaldstart, se figur 1.4 (TØI, 2011). I motsetning til dieselkjøretøy har man sett at utslippet til

gasskjøretøy holder seg på et lavt nivå også ved denne typen kjøring. Det er dog forskjeller mellom

de ulike gasskjøretøyene også. Motorer som kjører med en "lean" blanding, det vil si lite drivstoff i

forhold til mengde luft i motoren, vil kunne ha utslipp på nivå med dieselkjøretøy. Motorer som

bruker støkiometrisk blanding (det vil si like mye luft som drivstoff) har derimot mye lavere utslipp av

NOx enn dieselkjøretøy, se figur 1.5 under.

Grenseverdien for NO2 blir overskredet i de fleste store byene i Norge. Nivåene av partikler og NOx i

norske byer fører til negative helseeffekter i befolkningen og det er derfor et behov for at disse

37

utslippene reduseres betraktelig. I dag er de fleste busser og lastebiler dieseldrevne, en overgang til

gassdrift av disse vil kunne redusere den lokale luftforurensning betraktelig.

Figur 1.4: NOx-utslipp: maksimalt tillatt utslipp gitt ved Euro-krav for bensin- og dieselbiler og resultater fra

målinger av en Euro 5-dieselbil under ulike forhold. Kilde: TØI (2011).

Figur 1.5: NOX-utslipp fra diesel og gasskjøretøy. Standardavvikene viser verdier fra ulike kjøresyklus ved testing.

EEV er en emisjonsklasse (Enhanced Environmentally Friendly Vehicle) som ligger mellom Euro5 og Euro6-

kravene. Kilde: Nylund og Koponen (2012).

Støybelastning berører mange mennesker i Norge og fører blant annet til stress, søvnproblemer og

hjerte-kar-sykdommer. I Norge er veitrafikk den desidert største kilden til utendørsstøy og mens man

har lyktes i å redusere støy fra andre kilder i løpet av de siste årene, har veistøy bare økt. Støy fra

kjøretøy oppstår fra to kilder: motorstøy og støy fra dekkene (rullestøy). Ved sakte fart (under ca. 50

0

0.5

1

1.5

g/km

NOX-utslipp i g/km: krav for bensin- og dieselbiler og målte verdier

Bensinbiler - krav

Dieselbiler - krav

Test av Euro 5-dieselbil

0

5

10

15

20

25

30

g/km

Utslipp av NOX fra ulike kjøretøy

Diesel (EEV)

Gass, støkiometrisk (EEV)

Gass, lean burn (EuroV)

38

km/t) vil motorstøy være dominerende, mens det ved høyere fart vil være rullestøy fra dekkene som

bidrar mest. Motorstøy fra et gassdrevent kjøretøy er cirka halvparten så høy som fra kjøretøy med

dieselmotor. Et gasskjøretøy vil derfor ha betraktelig lavere støynivåer ved bykjøring enn et

dieseldrevent kjøretøy (HOG Energi, 2010).

Hvordan kan biogjødselen utnyttes

Når biogass er produsert av våtorganisk avfall, avløpsslam og husdyrgjødsel gjenstår en næringsrik

masse kalt biogjødsel. For å oppnå en mest mulig energieffektiv og miljøvennlig biogassproduksjon,

er det viktig å bruke den næringsrike biogjødselen til ny biomasseproduksjon. Når biogjødselen

brukes som gjødsel eller jordforbedringsmiddel og erstatter kunstgjødsel, reduseres klimagassutslipp

og forbruket av energi- og materialressurser knyttet til produksjonen av mineralgjødsel, samtidig som

fosfor resirkuleres. Fosfor er en begrenset ressurs og det er derfor viktig å resirkulere denne. For å

kunne anvende biogjødselen som gjødselprodukt, må den tilfredsstille gjødselvareforskriftens krav til

maksimumskonsentrasjoner av tungmetaller og det må treffes tiltak for å begrense og forebygge at

produktet inneholder organiske miljøgifter, plantevernmidler, antibiotika, kjemoterapeutika eller

andre miljøfremmede organiske stoffer i mengder som kan medføre skade på helse eller miljø. Den

mest anvendelige biogjødselen får man dersom råstoffene som benyttes i biogassanlegget er basert

på våtorganisk avfall som tilfredsstiller miljømessige gode kvalitetsstandarder.

Dersom avløpsslam blir brukt som substrat i biogassprosessen, er det noen begrensninger på

spredning av biogjødselen på jordbruksarealet. Slik biogjødsel kan ikke spres på områder der

grønnsaker, poteter, bær eller frukt skal dyrkes de nærmeste tre år. For å forhindre

oppkonsentrering av tungmetaller i jorden, og dermed maten, er det heller ikke lov å spre biogjødsel

som er basert på avløpsslam oftere enn hvert 10.år. Blanding av slam med våtorganisk avfall og

husdyrgjødsel kan derfor i noen tilfeller redusere anvendbarheten (og dermed den økonomiske

verdien) av biogjødselen. I tillegg kan bruken av avløpsslam som råstoff føre til en forringelse av

gjødselproduktet dersom slammet inneholder vesentlige mengder av organiske miljøgifter eller at

det er benyttet fellingskjemikalier i avløpsslammet som binder fosforet slik at det ikke blir

plantetilgjengelig. Dette kan føre til begrensninger i muligheten for å anvende biogjødsel som

gjødsel eller jordforbedringsmiddel. Ved planlegging og utforming av biogassanlegg må derfor både

råstoffgrunnlaget og anvendelsen av biogjødselen vurderes ved spørsmålet om blanding av de ulike

råstoffer.

Biogjødselen kan brukes direkte som gjødsel, eller den kan foredles, for eksempel ved å skille den i en

våt, nitrogenrik og en tørr, fosforrik del. Når biogjødselen er skilt i en våt og en tørr del, muliggjør

dette transport av den tørre fosforrike delen til områder som har behov for fosfortilførsel. Den tørre

delen kan også pelleteres og dermed foredles videre til et salgbart produkt. Sammenlignet med

mineralgjødsel, dosert til samme nitrogenmengde, gir biogjødselen lik eller bedre biomassetilvekst.

Spesielt er gjødseleffekten god på siltige jordarter (pers. komm., Trine Sogn, UMB).

Biogjødsel brukt på landbruksjord eller i jordblandinger og dyrkingsmedier har også en positiv effekt

på jordkvaliteten og avrenning. Gjennom tilbakeføring av noe organisk materiale blir jordas evne til å

holde på næringsstoffer forbedret, man oppnår bedre gjennomlufting, bedre struktur og dermed økt

evne til å opprettholde vannforsyningen til planter i tørre perioder, samt at jordas varmehusholdning

bedres.

39

Verdikjede biogass

Som beskrevet i dette kapitelet kan biogass produseres av ulike råstoffer og brukes i ulike

anvendelser. Noen mulige verdikjeder for biogassproduksjon og -anvendelse er vist i figur 1.6 under.

Både avløpsslam og husdyrgjødsel kan prosesseres i småskala eller storskala biogassanlegg.

Våtorganisk avfall fra husholdninger, storhusholdninger, handel og industrien kan benyttes enten

direkte i et biogassanlegg etter hygienisering, eller blir omdannet til biosubstrat i et

forbehandlingsanlegg først. Forbehandlingen fører til en mer stabil biogassprosess med et høyere

gassutbytte. Dersom rammebetingelsene ikke legges til rette for biogassproduksjon i Norge, vil det

våtorganiske avfallet eller biosubstratet kunne bli eksportert. Eksport av våtorganisk avfall og

biosubstrat foregår i dag. Biosubstrat går til biogassanlegg i Danmark. Til Sverige går det kildesortert

matavfall. En del våtorganisk avfall følger i restavfall fra husholdninger og næringsavfall i eksport til

Sverige. Mepex (2012) har beregnet at 225 000 tonn våtorganisk avfall eksportertes til Sverige og

Danmark i 2010. Det er også en mulighet for at biogassen vil blir eksportert.

Figur 1.6: Verdikjede for biogassproduksjon og -anvendelse. Ikke uttømmende. Logistikkleddet er ikke illustrert.

CHP: combined heat and power (kraft-varme-anlegg).

Husdyrgjødsel

Husholdnings-avfall

Avløpsslam

Næringsavfall

Utlandet



Biogass

Opp-gradering

Transport-sektoren

CHP


anlegg

Forbrenning

Fakling

Gassnett

Verdikjede biogass

Oppvarming

IKKE UTTØMMENDE

Biogjødsel

40

"Optimal produksjon og bruk av biogass" – hva vil det si?

For å belyse mulig optimal produksjon og bruk av biogass har vi gjort noen forenklede betraktninger

rundt fordeler og ulemper ved ulike substrater og anvendelser. Dette er ikke en uttømmende analyse

av den optimale ressursutnyttelsen. Det er her sett på produksjon av biogass basert på

husdyrgjødsel, våtorganisk avfall, avløpsslam og energivekster. Anvendelsesområdene som er

vurdert her inkluderer bruk som drivstoff, til elektrisitetsproduksjon og til oppvarming av bygg.

1. Reduksjon av klimagassutslipp:

a. Produksjon basert på husdyrgjødsel som substrat vil ha betydelig høyere

klimagassbesparelse per GWh produsert, enn ved bruk av avløpsslam, våtorganisk

avfall og energivekster.

b. Sambehandling av husdyrgjødsel og våtorganisk avfall vil totalt sett kunne gi et

høyere biogassutbytte enn separatbehandling av substratene. Derfor vil dette også gi

en større reduksjon av klimagassutslippet.

c. Anvendelse som erstatning av fossile energibærere som olje, naturgass, diesel og

bensin vil ha en større effekt på norske klimagassutslipp enn man oppnår ved

elektrisitetsproduksjon. Erstatning av olje vil ha en større effekt enn erstatning av

naturgass gitt lik virkningsgrad i motoren.

2. Reduksjonen av utslipp av andre miljø- eller helsefarlige stoffer

a. Anvendelse av biogass som drivstoff vil redusere lokal luftforurensning og støy i

forhold til bruk av diesel

b. Biogjødselen kan benyttes som erstatning for kunstgjødsel og dermed redusere

utslippene og ressursbruken knyttet til produksjon av kunstgjødsel

3. Alternative anvendelser av råstoffene - hva kunne ressursen ha blitt brukt til om man ikke

hadde produsert biogass og anvendt biogjødsel, og hvorvidt er denne alternative

anvendelsen mer hensiktsmessig

a. Dersom man ikke produserer biogass av husdyrgjødselen, vil den bli spredt som

gjødsel på landbruksareal. Omdannelse av husdyrgjødsel til biogjødsel vil kunne

bedre gjødslingseffekten sammenliknet med spredning av husdyrgjødselen direkte.

b. Dersom våtorganisk avfall ikke brukes til å produsere biogass, vil avfallet enten

utsorteres og komposteres for deretter å utnyttes som jordforbedringsmiddel, eller

bli værende i restavfallet som går til avfallsforbrenningsanlegg med/uten

energiutnyttelse. Noe restavfall og utsortert våtorganisk avfall eksporteres til Sverige

eller Danmark for henholdsvis forbrenning med energiutnyttelse eller biologisk

behandling. Noe av avfallet fra industrien utnyttes i dag som dyrefór. Dette er ifølge

flere studier en mer høyverdig anvendelse av ressursen (Mepex 2012). Kompostering

vil også gi en biogjødsel som kan brukes som gjødsel- og jordforbedringsprodukt,

men uten at man får utnyttet energien i avfallet. I tillegg kan kompostering gi utslipp

av metan og lystgass. Ved kompostering i reaktor kreves energi til lufting og kjøling.

Forbrenning av avfallet vil gi en utnyttelse av energien, men brennverdien til

våtorganisk avfall er på grunn av det høye vanninnholdet som regel lav i forhold til

mengden energi man kan får utnyttet ved biogassproduksjon. Energien som frigis

ved forbrenning av våtorganisk avfall brukes i Norge i dag til prosessdamp,

vannbåren varme og elektrisitet. Denne produserte energien fra

41

avfallsforbrenningsanleggene erstatter bruk av andre energibærere. Forbrenning vil

føre til at man ikke får resirkulert næringsstoffene, som fosfor og nitrogen.

c. Avløpsslam blir brukt til jordforbedringsmiddel, uavhengig av om det er brukt som

biogass eller ikke. Ca. 2/3 av dagens avløpsslam går til landbruk, resterende mengder

går stort sett til parker og vegskråninger eller til jordprodusenter. Disse

anvendelsene vil også være mulig etter biogassproduksjonen.

d. Energivekster vil ofte kunne brukes som matvarer, alternativt er det mulig å dyrke

matvarer på landbruksarealet som brukes til energivekster.

4. Alternativer til anvendelser av biogassen - hvilke andre alternativ enn biogass er tilgjengelig i

markedet og hvilke fordeler/ulemper er det når man bruker andre substitusjonsstoffer enn

biogass

a. Transport: hovedalternativene til fossile drivstoff i dag er biodrivstoff og elektrisitet.

Elektriske kjøretøy er per i dag ikke et aktuelt alternativ for alle transportbehov.

Første generasjons biodrivstoff som biodiesel og bioetanol har vist seg å være mer

konfliktfylte erstatninger for fossile drivstoff både med tanke på klimagassutslipp,

konkurranse med matvareproduksjon og arealbruk. Biogass produsert av avfall og

husdyrgjødsel vil være betydelig mindre konfliktfylt.

b. Elektrisitetsproduksjon: Norsk elektrisitetsproduksjon er allerede i stor grad

fornybar, og det finnes flere kilder til ren kraftproduksjon (vann, vind, sol etc.)

c. Oppvarming: varmeenergi kan produseres av mange ulike kilder, for eksempel

utnyttes varme fra avfallsforbrenning flere steder. I tillegg kan behovet for

oppvarming ofte reduseres betraktelig ved hjelp av etterisolering og andre

effektiviseringstiltak.

5. Bidrag til oppnåelse av norske miljømål eller forpliktelser, for eksempel reduksjon av

klimagassutslipp i Norge og oppnåelse av målene i fornybardirektivet

a. Reduksjon av klimagassutslipp: ved produksjon av biogass basert på avfallsprodukter

inkludert husdyrgjødsel og anvendelse av gassen som drivstoff i Norge vil tiltaket

bidra til å redusere klimagassutslipp både i jordbruket og i transportsektoren i det

norske klimagassregnskapet. Dersom produksjonen og/eller utnyttelsen skjer i

utlandet, vil effekten på det norske klimagassregnskapet reduseres.

b. Fornybardirektivets mål: Dersom biogass brukes til elektrisitetsproduksjon eller til

oppvarming kan dette bidra til å oppnå målet for fornybar energi i 2020 som prosent

av total energi produsert. Dersom biogass brukes i transportsektoren vil dette telle

dobbelt i måloppnåelsen for fornybarandel i transportsektoren.

6. Samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomhet.

a. Dette er nærmere utredet i kapittel 4 i denne rapporten.

7. Regionale effekter, som reduksjon av støy, lokal luftforurensning og næringsutvikling i

distriktene

a. Bruk av biogass som drivstoff vil redusere utslipp av komponenter som bidrar til lokal

luftforurensning, som svevestøv og nitrogendioksid. Effekten vil være størst når

biogassen erstatter diesel i kjøretøy som hovedsakelig kjører i tettbebygde strøk.

b. Husdyrgjødsel vil typisk ha høyere tetthet i distriktene, og det er dermed mer aktuelt

å legge biogassanlegg som utnytter husdyrgjødsel til disse stedene. Oppbygging av

biogassanlegg i husdyrtette områder vil dermed også kunne bidra til næringsutvikling

i distriktene.

42

8. Høy virkningsgrad i prosessen

a. Produksjon av biogass vil utnytte energien i våtorganisk avfall mer effektivt enn ved

forbrenning av avfallet.

b. Anvendelse av biogass i en gassmotor vil ha en relativt lav virkningsgrad.

c. Utnyttelse som varme eller kombinert varme- og elektrisitetsproduksjon (CHP) vil ha

en høy virkningsgrad.

Samlet sett viser de overnevnte forenklede betraktningene at biogassproduksjon basert på

husdyrgjødsel og våtorganisk avfall er en god ressursutnyttelse og gir reduserte klimagassutslipp og

andre positive miljøeffekter over livsløpet. Det er flere rapporter som har kommet til en tilsvarende

konklusjon. Mepex gjennomgikk i 2012 en rekke LCAer der sammenligninger av kompostering,

forbrenning og biogassbehandling og bruk av kompost og biogjødsel ble sammenlignet. Studiene

sammenlignet ulike miljøparametre (energi, klima, ressursforbruk og lignende) over livsløpet.

Studiene peker på at produksjon av biogass og substitusjon av fossilt drivstoff med biogass og

substitusjon av mineralgjødsel med biogjødsel viser best miljøkonsekvenser over livsløp

sammenlignet med kompostering og forbrenning. I tillegg har anvendelse av biogass som drivstoff for

transport i tettbebygde strøk spesielt mange positive effekter som reduksjon av NOX og

partikkelutslipp.

Det vil være områder i Norge der oppgradering av biogass til drivstoffkvalitet vil være lite

kostnadseffektivt. I disse områdene vil bruken av biogass i et kraft-varme-anlegg eller til oppvarming

være en hensiktsmessig anvendelse. Siden virkningsgraden i en gassmotor er lavere enn

virkningsgraden i en elektrisk motor, kan det på lang sikt bli hensiktsmessig å produsere elektrisitet

av biogass eller benytte biogass til oppvarming. Den frigjorte mengden elektrisitet kan så tenkes

brukt i elektriske kjøretøy til transport. Samlet energitap i en slik anvendelse vil sannsynligvis være

lavere. Men siden det per i dag er utfordrende å drive tunge kjøretøy med elektrisitet er denne

muligheten ikke nærmere utredet i denne rapporten.

Cowi publiserte i 2012 en rapport som så på samfunnsøkonomiske kostnader ved bruken av ulike

drivstoff i Danmark. Frem mot 2020 er det biogass som har den laveste samfunnsøkonomiske

kostnaden i kr/km (Cowi, 2012). Østfoldforskning har i et prosjekt finansiert av SLF i 2012 sett på

klima- og miljønytten av biogass produsert av husdyrgjødsel og matavfall som brukes til å erstatte

fjernvarme, oljefyring, oppvarming med elektrisitet og bruk som drivstoff. Av disse

anvendelsesområdene kom bruk som drivstoff ut som den mest gunstige anvendelsen, både når man

ser på klimanytten og når man ser på miljønytten. Biogjødselen bør ifølge denne analysen anvendes

direkte som erstatning for mineralgjødsel, istedenfor å avvanne biogjødselen. For detaljert

beskrivelse av klimanytten se figur 1.7 og 1.8 (Østfoldforskning 2012).

Samlet sett gjør disse vurderingene at vi videre i rapporten har konsentrert oss om å se på utnyttelse

av biogass i transportsektoren. I tillegg ser vi på innmating av biogass i et eksisterende rørnett i

Rogaland.

I transportsektoren har vi fokusert på bruken av biogass i flåtekjøretøy siden dette krever bygging av

færre tankstasjoner, noe som gjør at tiltakskostnaden er lavere enn om man ønsker å konvertere

deler av privatbilmarkedet i tillegg. I tillegg er det spesielt for tunge kjøretøy få alternativer til fossile

drivstoff per i dag.

43

Figur 1.7: Effekter på klimagassutslipp ved ulik anvendelse av biogass produsert av matavfall. For informasjon

om drivstoff-scenarioene, se figur 1.6. TS = tørrstoff. Kilde: Østfoldforskning (2012).

Figur 1.8: Effekter på klimagassutslipp ved ulik anvendelse av biogass produsert av storfegjødsel. De ulike

scenarioene for drivstoffproduksjon representerer direkte bruk av biogjødsel som gjødsel (scenario D),

avvanning av biogjødsel der den faste resten komposteres og vannfasen enten renses i et vannrenseverk

(scenario E) eller anvendes som gjødsel (scenario F). Kilde: Østfoldforskning (2012).

44

Biogass og fornybardirektivet

Fornybardirektivet (2009/28/EF) ble tatt inn i EØS-avtalen i desember 2011, slik at Norge har

forpliktet seg til å oppnå en fornybarandel for samlet energiforbruk på 67,5 % og en fornybarandel på

10 % i transportsektoren innen 2020. Fornybarandelen for transport skal beregnes ut ifra at

nevneren inkluderer bensin, diesel og biodrivstoff brukt til vei- og jernbanetransport, samt

elektrisitet. Telleren inkluderer all fornybar energi brukt i alle former for transport. I tillegg er det

noen flere regler for beregningen:

1. Fornybar elektrisitet brukt i veigående transport skal telle 2,5 ganger både i teller og nevner

2. Biodrivstoff produsert av avfall, rester, celluloseholdig materiale som ikke er næringsmiddel, samt

lignocellulosemateriale, teller dobbelt i telleren

3. Alt biodrivstoff, inkludert biogass, som skal telle som fornybart må oppfylle bærekraftskriteriene

som er beskrevet i direktivet

All gass fra biologisk materiale, som for eksempel biogass fra avfall, husdyrgjødsel og avløpsslam,

regnes som fornybart under direktivet dersom det også tilfredsstiller bærekraftskriteriene.

Deponigass er også definert som en fornybar energikilde. Dersom biogassen brukes til transport og er

basert på avfall, rester, non-food celluloseholdig materiale eller lignocelluloseholdig materiale, teller

biogassen dobbelt i måloppnåelsen for fornybarandel i transportsektoren (jf. pkt. 2 over) og i

nasjonale omsetningskrav.

Biogass kan brukes både til å oppfylle det nasjonale omsetningskravet for biodrivstoff til veitrafikken

og til fornybardirektivets mål om samlet andel fornybar energi og målet på 10 % fornybar energi til

transport. I juni 2012 leverte Norge en handlingsplan til ESA som viser hvordan man kan oppnå

målene i fornybardirektivet. Det ligger ikke eksplisitt inne i handlingsplanen noen andel biogass til

transport, men det er ikke til hinder for at biogass i praksis kan bidra til måloppnåelsen i 2020. I figur

1.8 vises tallene fra handlingsplanen for hvordan transportmålet kan oppnås.

Biogass kan bidra til å oppnå 10 %-målet i transportsektoren for eksempel ved at 1 TWh biogass

erstatter biodiesel eller bioetanol. Et biogassforbruk på 1 TWh tilsvarer energiforbruket til rundt 4

000 busser. Gitt at biogassen er produsert av avfall, kan dette erstatte 2 TWh med 1. generasjons-

biodrivstoff (se alternativ 1 i figur 1.9).

Et annet alternativ for å oppnå 10 % fornybar energi i transportsektoren er å bruke cirka 0,7 TWh

med biogass (med dobbeltelling), samtidig som man holder dagens innblanding av biodiesel og

bioetanol konstant (dvs. på 3,5 % av drivstoff omsatt til veitrafikk). Dette er i figur 1.9 illustrert som

alternativ 2.

For øvrig ble det i oktober 2012 fra Europakommisjonen fremmet et forslag til endringsdirektiv til

fornybardirektivet som foreslår blant annet begrensninger på bidraget fra biodrivstoff basert på

stivelse, sukker eller oljevekster, og som også foreslår at visse typer biodrivstoff skal telle firedobbelt

i tillegg til typer biodrivstoff som teller dobbelt. Så avhengig av hva slags materiale biogassen er

produsert av, vil det kunne telle mer, hvis dette endringsdirektivet blir gjennomført slik forslaget

foreligger pr i dag. Det forventes imidlertid at det vil kunne ta tid før endringsdirektivforslaget er

ferdigbehandlet i EU og det er usikkert hvordan endelig ordlyd vil kunne bli. Hvis endringsforslaget

45

om begrensninger for biodrivstoff basert på sukker, stivelse og oljevekster opprettholdes og gjøres

gjeldende også for Norge, vil det gi økt incentiv til for eksempel mer bruk av biogass eller biodrivstoff

som teller dobbelt og firedobbelt.

Alternativ 3 i figur 1.9 viser hvordan 10 %-målet kan oppnås dersom endringsdirektivet skulle bli

vedtatt slik som foreslått. Her vil 0,18 TWh med biogass (gitt at den teller fire-dobbelt) være nok for å

oppnå målet, gitt at bidraget fra biodiesel og bioetanol (basert på stivelse, sukker eller oljevekster)

må begrenses til maksimal halvparten av 10 %-målet.

Figur 1.9: Fornybar energibruk i transportsektoren slik som beskrevet i Norges handlingsplan og tre alternative

måter å nå 10%-målet på. Mens den mellomgrønne delen av stolpene ("Biogass") tilsvarer faktisk forbruk av

biogass, viser den lysegrønne delen av stolpen ("Biogass vektet") ikke faktisk forbruk av biogass, men ekstra

bidraget i beregningen av fornybarandelen pga. dobbeltellingen (jf. pkt. 2 i listen over). Alternativ 1 tilsvarer 1

TWh med biogass (med dobbeltelling); alternativ 2 tilsvarer 3,5 % konvensjonelt biodrivstoff (i bensin og

autodiesel til veitrafikken) og økt omsetting av biogass slik at 10%-målet nås (med dobbeltelling for biogassen);

alternativ 3 viser muligheten dersom endringsdirektivet for fornybardirektivet blir vedtatt og biogass får 4-

dobbeltelling.

x2 x2 x4

0

1

2

3

4

5

2005 2010 2020 1 2 3

TWh

Fornybar energibruk i transportsektoren.

Biogass vektet

Biogass

Biodiesel

Elektrisitet til veigående transport

Elektrisitet til ikke-veigående transport

tall fra Norges handlingsplan alternativer for 10%-fornybarandel innen 2020

46

47

Kapittel 2 - Status for biogass i Norge

Biogass produseres og brukes i Norge i dag i meget beskjedne mengder. Dette gjelder både om man

sammenlikner Norge med nabolandene, og det gjelder særlig hvis man sammenlikner biogass med

andre energiformer som produseres eller anvendes i Norge. Både med hensyn til infrastruktur og

kostnader er det krevende å konkurrere med etablerte energiformer som vannkraft og fossil energi,

og på tross av eksisterende virkemidler har ikke biogass fått vesentlig omfang i Norge hittil.

I Figur 2.1 nedenfor er samlet produksjon i Norge og naboland vist. Figuren viser total produksjon av

biogass inkludert oppsamling av deponigass for Danmark, Sverige, Finland og Norge. I Figur 2.2 er

årlig produksjon delt på innbyggertallet. Man ser at Norge ligger lavere enn nabolandene i begge

sammenlikningene, både for total produksjon og produksjon pr innbygger.

Samlet produksjon av biogass i Norge var i 2010 omtrent 0,5 TWh inkludert oppsamling av

deponigass. Samme år lå til sammenlikning norsk vannkraftproduksjonen på 118 TWh og

naturgassproduksjonen (eksklusiv LNG) på mer enn 1000 TWh. Også sammenliknet med de fleste

andre energiformer som anvendes i Norge ligger biogass lavt. I figur 2.3 er årlig produksjon av

biogass sammenliknet med annen bioenergi anvendt i Norge i 2010.

Figur 2.1: Årlig produsert mengde biogass i Danmark (2009), Sverige (2009), Finland (2007) og Norge (2010).

Kilde: NILF (2011).

Figur 2.2: Årlig produser mengde biogass pr person i Danmark (2009), Sverige (2009), Finland (2007) og

Norge (2010). Kilde: NILF (2011).

Figur 2.3: Biogass sammenliknet med annen bioenergi - omsatt energimengde i Norge 2010.

Kilde: IEA Bioenergy (2011).

0

200

400

600

800

1000

1200

1400

Danmark Sverige Finland Norge

GWh

0

50

100

150

200

250

Danmark Sverige Finland Norge

kWh/innbygger

0

1

2

3

4

5

6

7

Pellets ogbriketter

Biogass Flis og bark Vedfyring

TWh

48

Produksjon

Norsk biogass er i dag hovedsakelig oppsamlet deponigass samt biogass produsert på avløpsslam og

matavfall. Det finnes også enkelte gårdsanlegg som produserer biogass til internt bruk basert på

husdyrgjødsel.

Tidligere utredninger kommer fram til at årlig produksjon basert på slamanlegg og matavfall ligger på

omtrent 220 GWh årlig, med hovedmengden fra slamanlegg. Tabell 2.1 viser en oversikt over årlig

produsert mengde biogass. Særlig for våtorganisk avfall vil det i løpet av de kommende 1-2 år

sannsynligvis bli en betydelig økning i produksjonen. Som vist senere i dette kapittelet er flere anlegg

under oppstart eller planlegger oppstart i nærmeste framtid. Tabell 2.1 viser også at en betydelig

mengde biogass produseres i Sverige og Danmark basert på norsk råstoff. For deponigass blir

oppsamlet mengde målt på de enkelte anleggene og rapportert til Klif. Deponigass utgjør den største

andelen av dagens biogassproduksjon, men det er usikkerhet knyttet til hvor stor andel av oppsamlet

mengde som faktisk blir brukt til nyttige formål. Anslagsvis ligger utnyttelsesgraden på 50 %.

Resterende mengder fakles.

Tabell 2.1: Produsert biogass fra deponi, avløpsslam og matavfall. Av oppsamlet deponigass blir omtrent 50 %

nyttiggjort.

Råstoff Årlig produsert biogass

(GWh) Basisår Kilde

Avløpsslam 164 20088 Avfall Norge, 2010

Matavfall, husholdning og næring 63 2010 Mepex, 2012

Oppsamlet deponigass 270 2010 Klif, 2012

Sum Norge 497

Matavfall eksportert til biogass-produksjon i Sverige og Danmark

132 2010 Mepex, 2011

Oppsamlingsanlegg - deponigass

Av total deponigassmengde som oppstår per i dag er det i underkant av 1/3 som samles opp. Ifølge

Klimakur 2020 er det etablert om lag 85 metangassanlegg i tilknytning til avfallsdeponiene (Klif,

2010a). Mengden deponigass som oppsto, og oppsamlet mengde økte fram mot årtusenskiftet, men

er nå svakt fallende som følge av deponeringsforbudet for lett nedbrytbart avfall. En tidsserie kan

sees i figur 2.4. Ressursgrunnlaget er i utgangspunktet avtagende, men Klimakur peker på et stort

potensial for å effektivisere og optimalisere eksisterende anlegg. Klimakur anslår i tillegg at det er

realistisk å etablere enkelte nye anlegg – inntil 5 stk. Det er også et betydelig potensiale i å utnytte

oppsamlet deponigass bedre. I dag blir omtrent 50 % benyttet til produksjon av el og varme, mens de

resterende 50 % blir faklet.

8 Klif har ikke funnet nyere beregninger av aggregert mengde biogass produsert på avløpsslam. Tallet er trolig

lite endret fra 2008 til 2010.

49

Figur 2.4 Metangass fra norske deponier fordelt på oppsamlet mengde og utslipp. Kilde: Klif/SSB (2012).

Produksjonsanlegg - eksisterende

En stor andel av produksjonsanleggene for biogass er tilknyttet kommunale renseanlegg for

avløpsvann med biogassproduksjon som en sideaktivitet. Den produserte biogassen brukes i stor

grad internt til oppvarming i renseanlegget eller til el-produksjon. Enkelte slamanlegg som BEVAS i

Oslo oppgraderer biogass til drivstoffkvalitet.

En mindre, men økende, andel av anleggene er derimot mer rendyrket innrettet mot

biogassproduksjon. Disse bruker typisk matavfall og industriavfall som råstoff og leverer biogass

eksternt som drivstoff, fjernvarme eller elektrisitet til nettet.

Det er i Tabell 2.2 gitt en oversikt over eksisterende anlegg for biogassproduksjon i Norge. Listen er

hovedsakelig basert på informasjon fra Avfall Norge samt årsmeldinger eller annen offentlig

tilgjengelig informasjon om de enkelte anlegg. Kapasitet er oppgitt for anlegg hvor slik informasjon er

tilgjengelig, enten fra det enkelte anlegg eller fra Avfall Norge (2012). Flere av tallene er ikke presise,

men er ment å gi et forholdsmessig inntrykk av størrelsen. Det er hovedsakelig på store anlegg at

produksjonskapasitet er kjent.

Oversikten i Tabell 2.2. antyder en samlet kapasitet for produksjon på nærmere 300 GWh. Energi som

ikke benyttes internt i anlegget, altså levert energimengde utgjør om lag 40 % av dette.

Det er i de store byområdene hvor det i vesentlig grad leveres energi fra biogassanleggene. Dette

skjer i form av biogass til drivstoff (Oslo og Fredrikstad), levering til gassnett (Stavangerregionen),

eller produksjon av fjernvarme og elektrisitet (Drammen og Ecopro i Verdal).

Av de 30 større anleggene er 29 helt eller delvis eiet av kommunene. Unntaket er Halden

Resirkulering AS som driver på oppdrag fra Halden kommune. 25 av anleggene drives i tilknytning til

avløpsbehandlingen i kommunene og bruker avløpsslam som substrat. Ni av anleggene behandler

også matavfall, og fem-seks anlegg har en form for sambehandling av matavfall og avløpsslam eller

0

200

400

600

800

1000

1200

19

87

19

89

19

90

19

91

19

92

19

93

19

94

19

95

19

96

19

97

19

98

19

99

20

00

20

01

20

02

20

03

20

04

20

05

20

06

20

07

20

08

20

09

20

10

Energi (GWh)

Deponigassoppsamlet

Deponigassutslipp

50

husdyrgjødsel. Den vanligste bruken av biogassen er til varmeformål, og en betydelig del av dette går

til internt varmebehov i avfallsbehandlingen eller biogassproduksjon. Åtte av anleggene produserer

elektrisitet til egen bruk eller salg til el-nettet. Et fåtall anlegg oppgir at gassen går til fakling. Trolig

blir fakling benyttet i varierende grad av flere anlegg ved variasjon i produksjon og etterspørsel.

Ni anlegg er oppført med produksjon av biogjødsel. Trolig er det flere anlegg som leverer biogjødsel,

da dette er et biprodukt av gassproduksjonen.

De 4 gårdsanleggene på listen produserer hovedsakelig varme til internt bruk basert på

husdyrgjødsel og matavfall eller avfall fra næringsmiddelindustri. Trolig finnes det flere mindre

gårdsanlegg, men her eksisterer det ikke en komplett oversikt.

51

Tabell 2.2 Eksisterende biogassprodusenter 2012. Rene deponigassanlegg er ikke tatt med. Kun større/kjente gårdsanlegg er med. Basert på Avfall Norge (2011), samt annen offentlig tilgjengelig informasjon. Det tas forbehold om at informasjon om enkeltanlegg kan være mangelfull eller ikke er oppdatert.

Anleggsnavn Fylke Råstoff Produkt Fakling Produksjons-

kapasitet Leverings-kapasitet

Større anlegg:

Industriavfall Matavfall Gjødsel Avløpsslam Deponi Drivstoff Elektrisitet Varme Biogjødsel

GWh GWh

BEVAS (Oslo kommune) Oslo

x

x

x x

24 14

Romerike biogassanlegg (Oslo kommune) Akershus x x (x)

x x

x

45 45

VEAS (Oslo/Bærum/Asker/Røyken kommune) Akershus

x

x x x

72

Søndre Follo RA (Ås/Vestby kommune) Akershus

x

Nordre Follo RA (Oppegård/Ås/Ski kommune) Akershus

x

x 2

Gardermoen RA (Ullensaker/Nannestad kommune) Akershus

x

FREVAR KF (Fredrikstad kommune) Østfold

x

x

x x x x

12 2

Alvim RA (Sarpsborg kommune) Østfold

x

Halden resirkulering AS Østfold

x x

Bodal RA (Rakkestad kommune) Østfold

x

x

1

Mysen RA (Eidsberg kommune) Østfold

x

Fugelvik RA (Moss kommune) Østfold

x

Sandefjord RA (Sandefjord kommune) Vestfold

x

Lillevik RA (Larvik kommune) Vestfold

x

Lindum Energi AS (Drammen kommune) Buskerud

x

x x

x x

16 16

Monserud RA (Ringerike kommune) Buskerud

x

Sellikdalen RA (Kongsberg kommune) Buskerud

x

x

Knardalsstrand RA (Skien og Porsgrunn kommune) Telemark

x

IATA Treungen (Nome/Drangedal/Nissedal/Åmli kommune) Telemark

x

Saulekilen RA (Arendal kommune) Aust-Agder

x

x

Odderøya RA (Kristiansand kommune) Vest-Agder

x

x x

SNJ/IVAR (11 kommuner i Stavanger regionen) Rogaland

x

x

x x

30 20

Voss RA (Voss kommune) Hordaland

x

HIAS RA (Hamar/Løten/Ringsaker/Stange/Vang kommune) Hedmark

x x

x x x x 22

Mjøsanlegget AS (HIAS/GLT/GLØR) Oppland

x

x

x x

8

Rambekk RA (Gjøvik kommune) Oppland

x

HRA -Trollmyra (Gran/Lunner/Jevnaker kommune) Oppland

x

x

x x x x 12

Høvringen RA/Trondheim kommune Sør-Trøndelag

x

x

4

Ladehammeren RA/Trondheim kommune Sør-Trøndelag

x

x

5

Ecopro AS (Statkraft varme og 51 kommuner i Midt-Norge) Nord-Trøndelag x x

x

x x x

30 30

Gårdsanlegg:

Holum gård Akershus

x x

x

1

Tomb jordbruksskole Østfold

x

x

0,7

Åna kretsfengsel Rogaland

x x

x x

NORSØK Tingvoll Møre og Romsdal x

x

x

Sum: 284 127

52

Produksjonsanlegg - Planlagte

Det er omtrent 18 anlegg for produksjon av biogass under planlegging eller bygging. Samlet sett

representer de en betydelig kapasitetsøkning - i størrelsesorden 350 GWh produsert energi. Dette

tilsvarer omtrent en dobling av eksisterende produksjonskapasitet (eksklusiv deponigass). Det er i

Tabell 2.3 gitt en oversikt over disse anleggene.

Av de 18 anleggene har syv anlegg en kjent tid for oppstart og er relativt nær realisering. To av disse

anleggene er utvidelser av eksiterende, mens fem er nyetableringer. Det er i hovedsak kommunene

som står bak disse anleggene med Borregaard og Fiborgtangen som betydelig unntak. Til forskjell fra

eksisterende anlegg vil de nye anleggene i stor grad basere seg på matavfall og våtorganisk avfall fra

næringsmiddelindustri eller treforedlingsindustri. Videre vil et flertall av anleggene produsere biogass

i drivstoffkvalitet. Fiborgtangen planlegger å forsyne bussflåten i Trondheim, Oslo kommunes nye

anlegg vil forsyne busser og andre kjøretøy i Oslo, og Bergen kommune vurderer å produsere

drivstoff til sine busser. Samlet sett utgjør de syv anleggene som ventes realisert i perioden 2013-

2014 en produksjon på omtrent 300 GWh. Flere av de planlagte anleggene vil ha biogassproduksjon

som en hovedaktivitet, og samlet sett er det sannsynlig at andel levert energi vil være større for de

planlagte anleggene enn for de eksisterende.

11 anlegg er under utredning eller Klif mangler informasjon om tid for oppstart. For noen av disse har

vi informasjon om planlagt kapasitet som totalt utgjør omtrent 80 GWh.

Eksport av våtorganisk avfall til biogassproduksjon i Danmark og Sverige

Ifølge utredning gjort av Mepex Consult for Avfall Norge (2011) eksporteres det en betydelig mengde

våtorganisk avfall til biologisk behandling og forbrenning med energiutnyttelse i land utenfor Norge.

Omtrent en tredjedel av dette går til biogassanlegg. Totalt estimeres biogassproduksjonen i Sverige

og Danmark basert på norsk våtorganisk avfall til 132 GWh i 2010. Det er usikkerhet knyttet til

grunnlagsdataene, blant annet fordi flere aktører ikke ønsker å oppgi sine mengder av

konkurransehensyn.

53

Tabell 2.3 Planlagte anlegg for biogassproduksjon. Basert på Avfall Norge (2012), samt annen offentlig tilgjengelig informasjon. Det tas forbehold om at informasjon om enkeltanlegg kan

være mangelfull eller ikke er oppdatert.

Anleggsnavn Fylke Råstoff Produkt Planlagt oppstart

Nytt/ utvidelse

Ny kapasitet

Større anlegg:

Industriavfall Matavfall Gjødsel Avløpsslam Deponi Drivstoff Elektrisitet Varme Biogjødsel

GWh GWh

Vestby (Follo Ren IKS) Akershus

x x

x x x 2014 N 11

Borregaard Østfold x

x

2013/2015 N 35/46

FREVAR KF (Fredrikstad kommune) Østfold x x

x

x

x 2013-Q2 U 13

Grødaland/HÅ (IVAR) Rogaland x x (x) x

x

x x 2014-Q2 N 65

Rådalen (Bergen kommune) Hordaland

x

x

(x)

(x) 2014 N 23-25

Mjøsanlegget AS (HIAS/GLT/GLØR) Oppland

x

x

x 2012 U 10

Fiborgtangen Vekst AS/Biokraft AS Nord-Trøndelag x

x

x

x 2014 N 130

Sum: 287-300 GWh

Under utredning/ Klif mangler informasjon om oppstart:

Eidsvoll kommune Akershus x (x) (x) (x) N 2-3

Biogas Østfold Østfold x x N Ukjent

VESAR Vestfold x x x x x N >30

Bioenergi Finnøy AS Rogaland x x x x N Ukjent

Lindum Odda Hordaland x x x N 7

HRA -Trollmyra (Gran/Lunner/Jevnaker kommune) Oppland x x x U 4

Agroenergi AS Sør-Trøndelag x x x x x N 15-20

Hugaas Biogass AS Sør-Trøndelag x x x x x N 3

Vefsn kommune Nordland x x x N Ukjent

Stokmarknes (Trollfjor kraft m.fl.) Nordland x x N 10-20

Troms fylkeskommune Troms x x x N Ukjent

Sum: 71-87 GWh

54

Bruk av biogass

Som det framgår av avsnittene ovenfor anvendes i dag anslagsvis 60 % av energimengde i biogassen

fra produksjonsanlegg internt i anlegget der den produseres. De resterende 40 % som brukes til

eksternt energianvendelse leveres i form av elektrisitet til el-nettet, varmeleveranse til

fjernvarmenett, som oppgradert gass til gassnett eller drivstoff, eller til fakling. Enovas

potensialstudie (2008) kartla hvor stor andel av produsert biogass som anvendes til de ulike formål

uten å skille mellom ekstern og intern bruk. Basert på informasjon fra 16 anlegg kommer Enova fram

til en fordeling på 18 % til elektrisitet, 53 % til varme, 19 % til fakkel, 2 % til oppgradering (drivstoff)

og 9 % ukjent. Drivstoffandelen er trolig høyere i dag, blant annet som følge av anleggene til Oslo

kommune.

Rundt 50 % av oppsamlet deponigass blir anvendt til varmeproduksjon og elektrisitetsproduksjon,

resterende mengde fakles.

Gassnett

I Rogaland er det bygget ut 440 km gassnett av energiselskapet Lyse. Lyse er eiet av 16 kommuner i

Rogaland. Gassnettet forsynes hovedsakelig med fossil gass, men det blandes i tillegg inn biogass fra

Sentralrenseanlegget på Nord-Jæren (IVAR). Gassen brukes til bygningsoppvarming, drivstoff og

industri. Totalt leverer nettet i Rogaland omtrent 620 GWh fossil gass og biogass.

Gassbusser

Antall busser tilpasset gassdrift har hatt en sterk vekst i Norge de siste årene. Ved utgangen av 2012

er det omtrent 400 gassbusser i drift i landet (Tabell 2.4). Målsetninger om renere byluft i de enkelte

byene har, i tillegg til klimahensyn, vært en viktig drivkraft. Trenden med økende andel gassbusser

finnes også i Europa. Produsentenes utvalg av gassbusser har økt de senere årene.

Kun gassbussene i Oslo og Fredrikstad bruker biogass i dag. Dette skyldes primært mangel på

tilgjengelig biogass. Trondheim og Bergen har planer om konvertering til biogass når dette blir

tilgjengelig. Antall gassbusser vil trolig øke mye i årene framover. Nettbuss Østfold har inngått avtale

om kjøp av 97 nye busser som skal trafikkere Fredrikstad/Sarpsborg fra 2013 og gå på biogass

(Bussmagasinet, 2012). Oslo kommunes nye biogassanlegg på Romerike vil også ha kapasitet til å

forsyne et betydelig antall busser.

Andre kjøretøy

I tillegg til busser finnes det flere kjøretøy som benytter biogass i dag. Dette er vesentlig tunge

kjøretøy og flåtekjøretøy. Posten/Bring oppgir å ha 100 biogasskjøretøy. Veolia i Oslo oppgir å ha 64

renovasjonsbiler i drift på biogass. 4 meieribiler fra Tine går på biogass. Det er firmaet AGA som

drifter tankstasjonene for biogass på Østlandsområdet. AGA mottar biogass fra FREVAR og BEVAS og

distribuerer dette til sine 7 tankstasjoner i Oslo, Bærum, Asker og Fredrikstad.

55

Tabell 2.4 Busser med gassdrift i Norge. Kilde: HOG Energi (2010), HOG Energi (2012), Bussmagasinet (2012).

Antall busser med

gassdrift Herav antall busser med

biogassdrift

Eksisterende

Oslo 65 65

Bergen 81 0

Trondheim 180 0

Stavanger 35 0

Fredrikstad 7 7

Haugesund 16 0

Sum eksisterende 384 72

Planlagte

Fredrikstad/Sarpsborg 97 97

56

57

Kapittel 3 - Potensial for produksjon og bruk av biogass i Norge

Potensial for biogassproduksjon i Norge

Definisjon av potensialet og metode

For å utrede hvor stort potensialet for total biogassproduksjonen i Norge er, er det først viktig å

definere tydelig hva man mener med "potensial". Ulike typer potensial er aktuelle her:

Det teoretiske potensialet er energiinnholdet i den totale mengden tilgjengelig råstoff som kan

utnyttes ved biogassproduksjon – her tar man altså ikke hensyn til hvorvidt råstoffet allerede

anvendes til andre formål, om det er knyttet høye kostnader til utnyttelsen, eller om råstoffet bør

utnyttes til andre formål. Dette gir altså et bilde av den totale øvre grensen for hva som kan utnyttes

dersom man ser bort fra økonomiske, praktiske, tekniske, administrative og andre begrensninger.

Det tekniske potensialet beskriver potensialet som under de gitte strukturelle, økologiske og juridiske

betingelsene er utnyttbart. For å komme frem til et teknisk potensial innen 2020 er det gjort en

vurdering av hvor mye som kan benyttes av det teoretiske potensialet, uten å ta hensyn til

bedriftsøkonomiske lønnsomhet ved å utnytte råstoffet. I det tekniske potensialet tas det heller ikke

hensyn til hvorvidt alternativ anvendelse av råstoffet hadde vært mer hensiktsmessig fra et miljø-

eller ressursperspektiv.

Det bedriftsøkonomiske potensialet er den mengden biogass som til en gitt tid vil gi

bedriftsøkonomisk lønnsomhet ved utnyttelse. Dette potensialet vil være avhengig av de

rammebetingelsene som settes av bedriften selv (krav til avkastning), av myndighetene (skatter,

avgifter, subsidier) og av markedet (rentefot, etterspørsel). I en biogass-strategi kan

rammebetingelsene påvirkes for å øke den bedriftsøkonomiske lønnsomheten.

Den utnyttede delen av potensialet er oftest enda mindre enn det bedriftsøkonomiske potensialet,

siden ikke alle anleggene som er lønnsomme har blitt utløst enda, både på grunn av mangel på

kapital og risikovilje.

I denne rapporten anslår vi et realistisk potensial innen 2020, som er et potensial som ligger mellom

det tekniske og det bedriftsøkonomiske potensialet per i dag, se figur 3.1 under. Her tar vi både

hensyn til hva vi anser som realistisk å kunne samle inn av råstoffet (for eksempel 50 % av

matavfallet som oppstår i husholdninger), men også til hvilken anvendelse som er mest

hensiktsmessig ut ifra et miljø- og ressursperspektiv. Generelt har vi her forutsatt at fôrproduksjon er

en mer høyverdig utnyttelse av ressursen enn biogassproduksjon, men at biogass er en bedre

behandlingsform enn forbrenning av avfallet.

58

Figur 3.1: Ulike typer potensial

Det realistiske potensialet for biogassproduksjon i Norge innen 2020

For å komme frem til det realistiske potensialet for biogassproduksjon mot 2020 har vi tatt

utgangspunkt i rapporten skrevet av Østfoldforskning for Enova der det teoretiske potensialet for

biogassproduksjon ble utredet (Østfoldforskning, 2008). I denne rapporten ble det teoretiske

potensialet anslått til å være rundt 6 TWh uten skogressurser, eller opp mot 26 TWh dersom

skogressurser inkluderes. Vi har ikke inkludert skog i denne utredningen.

For å komme fra det teoretiske potensialet i Enova-rapporten til det realistiske potensialet som vi

mener er mulig å utnytte frem mot 2020, har vi gått igjennom forutsetningene i utredning og tatt ut

de mengdene som allerede benyttes til noe annet i dag, som for eksempel avfall fra

næringsmiddelindustrien som benyttes til fôrproduksjon. Videre har vi for de ulike avfallsstrømmene

angitt et prosentvis anslag på hva som kan være mulig å utnytte innen 2020. Noen av anslagene er

relativt røffe, men er hovedsakelig ment å gi et bilde på størrelsesorden. For matavfall fra

husholdninger har vi anslått at 50 % kan bli utsortert, men vi for matavfall fra storhusholdninger og

handel forutsetter en høyere utsorteringsgrad (80 %). En høyere utsorteringsgrad for matavfall enn

dette vil kunne gi urene fraksjoner og dermed en redusert verdi til biogjødselen. Det understrekes at

vi har basert vurderingen på den avfallsstatistikken som foreligger (det vil 2008-tall). I Mepex

rapporten "Økt utnyttelse av ressursene i våtorganisk avfall" (2012) pekes det på behovet for bedre

statistikk over mengden av ulik våtorganisk avfall, særlig fra næringer og næringsindustri.

Detaljerte forutsetninger for potensialoppdateringen kan ses i vedlegg 1. Basert på disse

forutsetningene, mener vi at potensialet for biogassproduksjon i Norge innen 2020 kan ligge på rundt

2,3 TWh. Merk at denne energimengden inkluderer det som allerede blir produsert per i dag, jf.

tabell 3.1. Figur 3.2 under viser fordelingen av potensialet på de ulike kategoriene ut i fra

råstoffopprinnelse. Grovt sett kan man dele potensialet inn i 30 % fra husdyrgjødsel, 20 % fra

industriavfall, 20 % fra matavfall og 30 % fra avløpsslam, deponigass og halm. Det våtorganiske

avfallet (matavfall fra husholdninger, storhusholdninger og handel, samt våtorganisk avfall fra

industrien) er i figur 3.2 markert med rødlige farger og utgjør til sammen over 40 % av det realistiske

potensialet. Potensialet tilsvarer blant annet 880 000 tonn våtorganisk avfall og 3,9 millioner tonn

husdyrgjødsel.

Teoretisk potensial

Teknisk potensial

Bedriftsøkonomisk potensial

Utnyttet del av potensialet i 2012

Realistisk potensial i 2020

59

Det er noen avfallsstrømmer som ikke er inkludert her, men som på sikt kan inngå i

biogassproduksjon for eksempel grønnsaksavfall og celluloseholdig material som bjørk. Anslagene

som er gjort her anses likevel som nøyaktig nok til å lage en strategi for biogass-satsingen i Norge

mot 2020.

Figur 3.2: Det realistiske potensialet for biogassproduksjon.

Av det realistiske potensialet for biogassproduksjon i Norge i 2020 på 2,3 TWh er noe allerede

utnyttet per i dag, noe finnes det konkrete planer for å utnytte i løpet av kort tid, og noe som det

ikke finnes planer for. I tabellen 3.1 under er det gjort grove anslag på å dele opp det realistiske

potensialet i mengder som allerede utnyttes, mengder som det finnes konkrete planer for og

mengder som ikke er utløst. Dette viser at det gjenstår et betydelig potensial.

Figur 3.3 viser et anslag på hvor mye av potensialet som er utløst fordelt på råstoffene. Som vi ser

her er mye av potensialet for deponigass og avløpsslam allerede utnyttet, mens det gjenstår et stort

potensial både for husdyrgjødsel og for våtorganisk avfall.

Tabell 3.1: Utnyttelse av det realistiske potensialet per i dag.

Status Mengde (TWh)

Det totale realistiske potensialet 2,3

Blir utnyttet i dag i biogassproduksjon 0,5

Konkrete planer for utnyttelse 0,3

Det resterende realistiske potensialet innen 2020 1,5

32 %

22 % 14 %

7 %

12 %

7 % 6 %

Det realistiske potensialet for biogassproduksjon i Norge i 2020 etter råstoffopprinnelse

(totalt 2,3 TWh)

Husdyrgjødsel

Avfall fra industri - totalt

Matavfall fra husholdninger

Matavfall fra storhusholdninger oghandelDeponigass

Halm

Avløpsslam

60

Figur 3.3: Deler av potensialet som allerede er utnyttet for ulike råstoff som kan utnyttes til biogassproduksjon.

Figur 3.4 viser at rundt 20 % av det realistiske potensialet for biogassproduksjon allerede er utnyttet

per i dag og at det finnes planer for å utnytte ytterligere 15 %. Rundt halvparten av det utløste

potensialet er oppsamling av deponigass; mens den andre halvparten domineres av biogassanlegg

basert på avløpsslam. Biogass-strategien kan ta sikte på å utløse de resterende 65 % av potensialet,

samt å sikre at de planlagte 15 % faktisk blir bygget.

Figur 3.4: Oppdeling av potensialet.

0

0.5

1

1.5

2

2.5

Våtorganiskavfall

Husdyrgjødsel Avløpsslam Deponigass

TWh

Utnyttelse av potensialet for biogassproduksjon

Gjenstående teoretisk potensiale

Gjenstående realistisk potensiale

Utnyttet til biogassproduksjon iNorge 2012

35 % 65 %

20 %

15 % 65 %

Delen av det teoretiske potensialet som er urealistisk og /eller uhensiktsmessig å få utnyttet innen 2020

Delen av det teoretiske potensialet som er realistisk å få utnyttet innen 2020

Delen av det realistiske potensialet som ikke er utløst enda

Delen av det realistiske potensialet som det finnes konkrete planer for

Delen av det realistiske potensialet som allerede er utløst

Teoretisk potensial Totalt 5,8 TWh Realistisk potensial

Totalt 2,3 TWh

61

Potensialet på lengre sikt

Når man vurderer potensialet utover den korte tidshorisonten mot 2020, til for eksempel å se på det

som er mulig å utnytte innen 2030, er det hovedsakelig to ting som kan påvirke potensialet:

Mengden råstoff som er tilgjengelig kan endre seg for eksempel på grunn av:

o Økt kildesorteringsgrad for matavfall slik at ressursgrunnlaget for

biogassproduksjonen økes

o Reduserte avfallsmengder, som fører til mindre substrat til biogassanlegg, eller

omvendt økte avfallsmengder for eksempel på grunn av befolkningsvekst

o Tilgang på nye råstoff, for eksempel

alger

fórrester og slammet som ligger under fiskeoppdrettsanlegg

celluloseholdige substrater

Økt biogassutbytte per tonn råstoff kan øke, for eksempel på grunn av:

o Forbehandling av råstoffet som øker utbytte

o Endret produksjonsmetode, for eksempel pyrolyse

o Optimalisering av biogassproduksjonen

Siden disse faktorene er vanskelig å forutsi og vil avhenge av de rammebetingelsene som settes

fremover, har vi valgt å ikke kvantifisere disse her. Det er likevel en rimelig antagelse at det totale

potensialet vil økes betraktelig i tiden fremover. Når man for eksempel kan utnytte skogressurser,

har Enova anslått at dette kan gi ytterligere 20 TWh. Forbehandling av råstoff og mer optimaliserte

biogassprosesser kan tenkes å øke biogassutbytte med opp mot 50 %.

62

Klimaeffekten av utnyttelsen av ulike råstoff

Fordelingen av potensialet for energiproduksjon er vist i figur 3.2 fordelt på de ulike råstoffene.

Dersom man ser bort fra de mindre kategoriene (deponigass, avløpsslam og halm) er fordelingen av

energipotensialet mellom våtorganisk avfall og husdyrgjødsel cirka 60:40, se figur 3.5 under. Avfall

inkluderer her både matavfall fra husholdninger, storhusholdninger, handel og våtorganisk avfall fra

industrien. Når man derimot ser på klimagassreduksjon er det bare biogassproduksjon basert på

husdyrgjødsel som fører til en reduksjon av utslippene i produksjonsleddet. Biogassbehandling av

våtorganisk avfall gir kun en minimal reduksjon av klimagassutslipp når denne erstatter forbrenning

eller kompostering av avfall. Klimagassgevinsten kommer her først ved anvendelsen av biogassen.

Figur 3.5: Potensial for biogassproduksjon basert på husdyrgjødsel og våtorganisk avfall i energienheter.

43 %

57 %

Energipotensiale ved biogassproduksjon Total energiproduksjon = 1,7 TWh.

Husdyrgjødsel

Våtorganisk Avfall

63

Regional fordeling av potensialet

Både substratene til biogassproduksjon og etterspørselen etter biogass og biogjødsel er ujevnt

fordelt i Norge. Kartene under viser fordelingen av råstoff til biogassproduksjon (husdyrgjødsel,

avløpsslam og våtorganisk avfall fra husholdninger, figur 3.6, 3.7 og 3.8). Det har ikke vært mulig å

fremstille mengden våtorganisk avfall fra storhusholdninger, handel og industrien i slike kart på

grunn av manglende grunnlagsdata. Det er altså en betydelig del av ressursgrunnlaget som ikke er

vist i kart. Totalt sett tyder kartene på at det største ressursgrunnlaget er lokalisert på sør-vestkysten

av Norge, samt på Østlandet. Men det er også tilgang på betydelige ressurser lengre nord på kysten.

Figur 3.9 viser fosforinnholdet i jordsmonnet, dette gir et bilde på gjødselbehovet til jorden. Når

fosforinnholdet er over 12 anslår man at jorden har svært lite eller ingen behov for tilført fosfor.

Denne informasjonen bør dog kombineres med informasjon om bruken av jordarealene, ved intensiv

produksjon kan det likevel kreves tilførsel av fosfor. Kartet tyder likevel på at det er mange områder i

Norge der det kan være krevende å få avsatt biogjødselen som gjødselprodukt på grunn av et

allerede høyt fosforinnhold i jorden. Samtidig vil det spesielt i disse områdene være en fordel å

omdanne husdyrgjødsel til biogjødsel som så er mulig å avvanne og frakte til jordbruksarealer som

har lav fosforinnhold. Mange av områdene på Østlandet har et lavt fosforinnhold og derfor et stort

behov for gjødsling. Her vil produksjon av biogass av våtorganisk avfall være spesielt positivt, fordi

biogjødselen finner en god anvendelse som gjødsel.

Figur 3.10 og 3.11 illustrerer etterspørselen etter biogass som vi har valgt å illustrere ved hjelp av

energibehovet i transportsektoren, her vist som energiforbruk i busser. Figur 3.10 viser det totale

energiforbruket for busser per kommune, mens figur 3.11 viser bussene som allerede kjører med

gassdrift (naturgass eller biogass). Teoretisk er det mulig å konvertere alle bussene til gassdrift, men

figur 3.11 viser delen av potensialet som allerede i dag er tilrettelagt for bruk av biogass.

I figur 3.12 og 3.13 er det vist hvor biogassanleggene som er i drift i 2012 er plassert, samt hvor

planlagte anlegg vil oppstå (anlegg med kjent oppstartstidspunkt og relativt nært realisering). Det er i

tillegg vist hvilke anlegg som produserer/planlegger å produsere drivstoff.

64

Figur 3.6: Fordelingen av det teoretiske biogasspotensialet fra husdyrgjødsel. Kartet er framstilt ved at totalt

energipotensiale for biogassproduksjon basert på storfe, svin og høns (2180 GWh) er fordelt på andel av

aktuelle gårdsbruk innenfor hver 5 x 5 km rute.

Husdyrgjødsel

65

Figur 3.7: Fordelingen av det teoretiske biogasspotensialet fra avløpsslam. Basert på kommunefordelt statistikk.

Avløpsslam Avløpsslam

66

Figur 3.8: Fordelingen av våtorganisk avfall fra husholdninger. Våtorganisk avfall fra husholdningene er fordelt

basert på innbyggertall. Legg merke til at våtorganisk avfall fra storhusholdninger, handel og industri ikke er

inkludert i den geografiske fordelingen.

Våtorganisk

husholdningsavfall

Våtorganisk

husholdningsavfall

67

Figur 3.9: Fordelingen av fosforinnhold i jordprøver (Kilde: Bioforsk Jord og miljø, 2013).

Gjennomsnittlig PAL-nivå i

jordprøver. Kommunevis.

68

Figur 3.10: Fordeling av energibehovet for busser med fossile drivstoff.

Busser 2012 Busser i 2012

69

Figur 3.11: Fordeling av energibehovet for busser med gassdrift.

Busser med gassdrift i 2012

70

Figur 3.12: Fordelingen av eksisterende biogassanlegg. Basert på informasjon fra Avfall Norge (2011) og Avfall

Norge (2012).

71

Figur 3.13: Fordelingen av eksisterende biogassanlegg. Basert på informasjon fra Avfall Norge (2011) og Avfall

Norge (2012).

72

73

Kapittel 4 - Økonomiske vurderinger av produksjon og anvendelse av

biogass

I dette kapittelet gjennomgår vi både samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske kostnader ved

biogassproduksjon og -anvendelse. De fullstendige samfunnsøkonomiske kostnadene for hele

verdikjeden blir presentert som kostnader per utslippsreduksjon i CO2-ekv, mens i delanalysen om

produksjon presenteres kostnadene i kr/kWh uten utslippseffekter inkludert i kostnadstallet. De

bedriftsøkonomiske kostnadene presenteres som over- eller underskudd per kWh biogass produsert

eller anvendt.

Vurderingene som er gjennomført omhandler dagens9 kostnader og nytteeffekter ved å produsere og

anvende biogass. Analysen er en statisk beskrivelse av nytte og kostnader i 2012, som betyr at det

ikke er lagt inn forventet pris- eller teknologiutvikling. Potensiell utvikling i kostnadstallene i

framtiden og effekter av disse er diskutert i siste del av kapittelet under "Framtidsutsikter, feilkilder

og sensitivitetsanalyse". Dette delkapittelet omfatter også flere sideberegninger som illustrerer

effekten av endringer i de underliggende forutsetningene og tallmaterialet som beregningene bygger

på.

De samfunnsøkonomiske vurderingene er i stor grad basert på Klif-rapporten: "Kostnader og

reduksjon av klimagassutslipp gjennom verdikjeden" TA 2704/2011 og Bioforsk-rapporten:

"Klimatiltak i jordbruket – Behandling av husdyrgjødsel og våtorganisk avfall med mer i

biogassanlegg. 1. utgave"(2010). Vi har også innhentet data igjennom en spørreundersøkelse hvor

bransjeaktører fikk mulighet til å komme med innspill og forslag til oppdateringer på våre antagelser

og tallgrunnlag (12 innspill totalt). Etter ønske fra respondentene har vi valgt å la besvarelsene være

anonyme.

Fullstendig oversikt over forutsetninger, bakgrunnstall og kilder finnes i vedlegg 2 a).

9 Med dagens kostnader menes de nyeste kostnadstallene, KPI-justert til 2012-kroner.

74

Samfunnsøkonomiske beregninger

En samfunnsøkonomisk analyse av et tiltak tar sikte på å vurdere alle kostnader og nytteeffekter

innføringen av tiltaket vil ha for samfunnet. Så langt det er mulig vil man ønske å tallfeste de ulike

effektene for å gjøre det enklere å vurdere hvorvidt det er lønnsomt for samfunnet at tiltaket blir

gjennomført. Det vil alltid være visse effekter det kan være vanskelig å verdsette. Disse effektene må

man dermed forsøke å gjøre en kvalitativ vurdering av for å skape et helhetlig bilde av effektene.

Vurderingen av hvorvidt et tiltak bør innføres eller ikke vil dermed avhenge både av de kvantiserte og

de ikke-kvantiserte effektene.

Vi har valgt en trinnvis tilnærming til beregning av kostnader og nytte. I første steg ser vi kun på

produksjonsleddet, som betyr at man ikke har tatt med kostnader og nytte ved anvendelse av

biogassen. I steg to inkluderer vi kostnader og nytte fra produksjonen i fullstendige verdikjeder, slik

at nytte- og kostnadseffekter ved anvendelsen vil være inkludert her. Det vil si at det er først i steg to

(verdikjedene) man ser det fullstendige bildet, og det er dette som bør benyttes som

vurderingsgrunnlag når man vurderer den samfunnsøkonomiske effekten av en biogassatsing.

Alle beregninger av utslippsreduksjoner er gjort ved å se på endringer i norske utslipp. Det er ikke

gjort vurderinger av hvordan tiltakene vil påvirke globale utslipp, verken innenfor eller utenfor det

europeiske kvotesystemet. Vi har ikke verdsatt CO2-utslipp i denne analysen, men beregner i stedet

de samfunnsøkonomiske kostnadene per tonn reduserte CO2-ekv. Årsaken til dette er det per dags

dato ikke eksisterer en omforent karbonpris for Norge. Dersom vi hadde verdsatt CO2-utslipp ved å

bruke en karbonpris ville vi kunne beregnet tiltakets nettonytte for samfunnet, men vi gjør ingen

slike konklusjoner i denne rapporten.

Del 1- Produksjon

Vi vil her fokusere på de to substratene som vi mener har størst gjenstående realiserbart potensiale

for biogassproduksjon på kort sikt: husdyrgjødsel og våtorganisk avfall. Det samlede potensialet for

husdyrgjødsel og våtorganisk avfall vil vi i dette kapittelet kalle hele potensialet. Slam fra

avløpsrenseanlegg har vi valgt å holde utenfor, da det uutnyttede potensiale er lite sammenliknet

med de andre substratene. Sambehandling av våtorganisk avfall og husdyrgjødsel vil være

fordelaktig, da dette kan øke det totale gassutbyttet sammenliknet med separatbehandling av

råstoffene. Det økte gassutbyttet er vanskelig å kvantifisere og det har ikke vært mulig å anslå

kostnader ved sambehandlingsanlegg, så denne typen anlegg vil ikke bli vurdert som et eget

alternativ i denne analysen. Et annet poeng med å fokusere på separatbehandling er å illustrere

forskjellene i kostnader og lønnsomhet mellom de to substratene.

Kostnadstallene som presenteres her bør anses som gjennomsnittstall for å produsere de gitte

mengdene biogass. Typisk vil det være deler av potensialet som er mer tilgjengelig, og har lavere

produksjonskostnader. For eksempel vil biogassanlegg som har kort avstand til passende

spredningsarealer for biogjødsel ha lavere transportkostnader enn anlegg som ligger lengere unna

slike arealer. På tilsvarende måte vil det være anlegg som har bedre tilgang på energirike avfallstyper

som gir høyere gassutbytte, og dermed lavere kostnader per kWh. Samtidig vil deler av potensialet

ha høyere kostnader enn gjennomsnittsverdien som presenteres her.

75

Produksjon av biogass basert på husdyrgjødsel

Vi har i denne analysen sett på den samfunnsøkonomiske kostnaden ved å produsere biogass basert

på husdyrgjødsel. Referansesituasjonen for beregningene er at husdyrgjødsel ville blitt lagret i

gjødselkjellere for så å bli spredd som gjødsel på lovlige spredningsarealer og lovlige

spredningstidspunkter. I referansesituasjonen er det videre antatt at det ikke produseres biogass av

husdyrgjødsel.

De ulike delene i produksjonskjeden som er tatt med i analysen er vist i figur 4.1 under. Vi verdsetter

ikke reduserte CO2-ekv til kroner i denne delen av analysen, men inkluderer reduksjonene i

kostnadsbrøker (kr per redusert CO2-ekv) når vi ser på verdikjeder senere i kapittelet.

Figur 4.1: Skisse av modellen for produksjonskjeden for biogass basert på husdyrgjødsel som er benyttet i denne

analysen.

Nytteeffekter

Som det framgår i kapittel 3 har vi anslått at det realistiske potensialet for biogassproduksjon er 30 %

av total mengde husdyrgjødsel, tilsvarende 3,92 millioner tonn husdyrgjødsel. Dette er i tråd med

regjeringens mål gitt i St.meld. 3910 (2008-2009). Denne mengden husdyrgjødsel kan produsere 740

GWh med biogass. Samtidig vil man oppnå en reduksjon i utslipp av metan og lystgass tilsvarende

142 000 tonn CO2-ekv fra unngåtte utslipp knyttet til lagring og spredning av husdyrgjødsel. I dette

regnestykket er utslipp fra transport av husdyrgjødsel og biogjødsel inkludert, mens utslipp fra

produksjon og oppgradering av gassen er forventet å være neglisjerbare og er dermed ikke inkludert.

Reduksjon i metan og lystgassutslipp kommer av redusert lagringstid i gjødselkjeller. Av samme årsak

vil man få en reduksjon i ammoniakkutslipp på 3 400 tonn årlig, som verdsettes til 9 millioner

10

http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/dok/regpubl/stmeld/2008-2009/stmeld-nr-39-2008-2009-.html?id=563671

Husdyrgjødsel

Transport til anlegg

Biogassproduksjon

Biogjødsel Oppgradert biogass

Lagring ved anlegg

Transport tilbake til gård

Biogjødsel erstatter husdyrgjødsel

76

kroner11. Denne utslippsreduksjonen vil også medføre at husdyrgjødselen beholder nitrogen som ville

forsvunnet ved danning av ammoniakk (NH3). Under forutsetningen om at produksjon av biogass og

lagring av biogjødsel ikke gir utslipp, og at biogjødselen ikke inneholder forurensing i en slik grad at

den ikke kan spres, vil biogjødselen ha en høyere gjødselverdi enn den opprinnelige husdyrgjødselen

på grunn av det økte nitrogeninnholdet. Verdien til biogjødselen vil verdsettes til tilsvarende mengde

kunstgjødsel man kan spare (beregnet ut i fra økt nitrogeninnhold sammenliknet med husdyrgjødsel),

som i dette tilfellet gir en innsparing på 28 millioner kroner årlig. Reduksjon av

kunstgjødselproduksjon vil føre til ytterligere reduksjoner i utslipp av klimagasser som summerer til 9

500 tonn CO2-ekv per år. Total reduksjon i klimagassutslipp fra biogassproduksjon basert på 3,92

millioner tonn husdyrgjødsel vil da bli:

Reduserte metan- og lystgassutslipp fra lagring av husdyrgjødsel +

reduserte utslipp fra spart mineralgjødsel =

142 000 tonn + 9 500 tonn = 152 000 tonn CO2-ekv

Kostnader

Kostnader knyttet til biogassproduksjon basert på husdyrgjødsel kan deles i investeringer og

driftskostnader. Vi har sett på to relativt store anleggsstørrelser: industrianlegg på 110 000 tonn årlig

behandlingskapasitet og fellesanlegg på 55 000 tonn årlig behandlingskapasitet. Det er mulig å tenke

seg at det bygges små gårdsanlegg, i stedet for større fellesanlegg. Analyser utført av

Østfoldforskning (Østfoldsforskning, 2012) viser at en sentralisert løsning med et stort biogassanlegg

vil gi samme klimanytten som flere mindre anlegg, fordi økte CO2-utslipp fra transport av

husdyrgjødsel oppveies av et økt biogassutbytte i et større biogassanlegg. Samtidig viser analysene at

den sentraliserte løsningen er en bedriftsøkonomisk mer lønnsom løsningen. Det er også en økt

risiko for metanlekkasjer ved små gårdsanlegg, som betyr at man må inkludere en kostnadskrevende

tilsynsordning. På bakgrunn av dette har vi valgt å ikke inkludere små gårdsanlegg i denne analysen.

Investering

Med bakgrunn i Bioforsk sin underlagsrapport til Klimakur 2020 (Bioforsk, 2010) har vi beregnet at

det kreves 38 industrianlegg (110 000 tonn) og 55 store fellesanlegg (55 000 tonn) for å behandle

3,92 millioner tonn husdyrgjødsel. Dette tilsvarer en overkapasitet på rundt 100 %, som vil være

nødvendig for å kunne blande inn tilstrekkelige mengder væske i råmaterialet12. Hvert industrianlegg

er estimert til å koste 73 millioner, mens fellesanleggene har en forventet investeringskostnad på 42

millioner per anlegg. Investeringskostnadene inkluderer planlegging, oppstart, grunnarbeid og selve

anlegget med for- og etterlager. Tomtekostnader og satelittlager er ikke medregnet (se diskusjon

under transportkostnader nedenfor). Med en levetid på 20 år og en samfunnsøkonomisk rente på 5

% blir den årlige totale kapitalkostnaden 406 millioner kroner.

11

Det har fremkommet at verdsettingen fremover kan bli betydelig høyere (opp mot 54 millioner), pga norske brudd på Gøteborgprotokollen. Dette vil likevel ikke føre til betydelige endringer av tiltakskostnadene. 12

Råmaterialet kan bestå av en eller flere typer husdyrgjødsel, hvor blant annet hønsegjødsel har et stort behov for væsketilførsel i behandlingsprosessen. Blautgjødsel av storfe og svin vil ikke trenge innblanding av vann. Overkapasiteten som er beregnet her må derfor sees på som et gjennomsnittlig behov for overkapasitet.

77

Driftskostnader

Driftskostnader for biogassanlegget inkluderer transportkostnader for husdyrgjødsel og biogjødsel,

arbeidskostnader knyttet til drift av anlegget, vedlikehold og elektrisitetsforbruk i anlegget, samt

kostnader forbundet med rensing og oppgradering av biogassen.

Transportkostnadene omfatter transport av husdyrgjødsel til biogassanlegg og transport av

biogjødsel tilbake til bonden. Ved å ekskludere satelittlagre, og kun ha sentrallagring av biogjødsel

ved biogassanlegget, forventes det at transportkostnadene vil øke fordi man i mindre grad vil kunne

basere seg på samtransport13 av husdyrgjødsel og biogjødsel. I tillegg vil det i snitt være nesten

dobbelt så mye biogjødsel som den opprinnelige husdyrgjødselen, på grunn av innblandingen av

væske i produksjonsprosessen. Vi vil her anta at samtransport er mulig for 50 % av husdyrgjødselen,

og vi forutsetter at biogjødselen fraktes omtrent den samme gjennomsnittlige avstanden som

husdyrgjødselen. Transportavstanden er satt til 10 km som, i henhold til Bioforsk-rapporten, er

gjennomsnittavstanden fra biogassanlegg til gård, når 30 % av husdyrgjødselen skal utnyttes og med

den forutsetning at antall og størrelse på anleggene er som presentert ovenfor. For å minimere

transportkostnadene, er det nødvendig med en sentralisert løsning, hvor det benyttes store tankbiler

med egnede fylle- og tappeegenskaper. Det vil si at i vår modell vil ikke bonden avlevere

husdyrgjødselen ved biogassanlegget, men biogassprodusenten vil hente (eller organisere henting)

ved den enkelte gården. Basert på spørreundersøkelsen har vi beregnet at den samfunnsøkonomiske

transportkostnaden vil ligge i overkant av 1,3 kr/tonnkilometer14. Den totale transportkostnaden blir

da 243 millioner kroner årlig, hvorav 2/3 av dette vil tilfalle transport av biogjødsel.

En mulighet for å redusere transportkostnadene for biogjødsel vil være å ha lagringsmuligheter for

biogjødselen ved spredningsarealene (satelittlagre). Vi har fått innspill om at det vil koste omtrent

600 000 kr for lagring av 1 200 tonn biogjødsel, som betyr at investeringskostnadene i vårt tilfelle blir

3500 millioner kroner for lagring av 7 millioner tonn biogjødsel. Det vil si at årlige kapitalkostnader vil

ligge i intervallet 300-450 millioner kroner (levetid 10år-20år), som er mer enn det vi har estimert at

det koster å frakte biogjødselen (ca. 160 millioner kroner). Etter våre beregninger er den

transportintensive løsningen minst like kostnadseffektiv som løsningen med satelittlagre, så vi har

valgt å kun inkludere førstnevnte videre i beregningene.

Arbeidskostnadene er knyttet til drift av biogassanlegget. Bioforsk anslår i sin rapport at det kreves

rundt 30 årsverk for å behandle 1 million tonn med husdyrgjødsel. Dette tilsvarer omtrent ett årsverk

per fellesanlegg og to årsverk per industrianlegg. Vi har fått tilbakemelding på at dette muligens er et

litt konservativt estimat, og har derfor valgt å oppjustere bemanningsbehovet til 40 årsverk per

million tonn behandlet husdyrgjødsel, som tilsvarer nesten et halvt årsverk ekstra per anlegg. I tillegg

har vi oppdatert lønnskostnadene til gjennomsnittslønnen for ansatte innen renovasjon, som var i

overkant av 430 000 kr i 2012. Totalt sett vil dette medføre arbeidskostnader på 68 millioner kroner.

Det er ikke inkludert arbeidskostnader ved spredning av biogjødsel, da vi antar at arbeidet med

spredning av biogjødsel erstatter arbeidet med spredning av husdyrgjødsel i referansesituasjonen.

13

Samtransport betyr her at biogjødselen fraktes til bonden, og husdyrgjødselen tilbake til anlegget, på samme tur. 14

Det er også forutsatt at omlag 20 % av bedriftsøkonomiske kostnader/priser vil være skatter og avgifter. Den bedriftsøkonomiske transportkostnaden vi har hentet fra spørreundersøkelsen er 1,6 kr/tonnkm.

78

Dette vil være en underestimering av kostnadene, siden det er flere tonn biogjødsel enn det er

husdyrgjødsel.

Vi har valgt å beholde Bioforsk-rapportens anslag på vedlikeholdskostnader og elektrisitet, da vi ikke

har fått noen innvendinger på disse via spørreundersøkelsen. Elektrisitetsforbruket er satt til en sum

tilsvarende 8 % av produsert mengde biogass, og det benyttes en kraftpris på 0,50 kr/kWh (inkl.

nettleie, eksl. avgifter)15. Årlige vedlikeholdskostnader er satt til 2 % av investeringskostnadene.

Dette vil gi kostnader for elektrisitet og vedlikehold på henholdsvis 30 millioner og 127 millioner

kroner per år.

Oppgradering av gass er oppført som en tilleggskostnad på 13 øre per kWh (eksklusiv avgifter). Ikke

alle bruksområder vil kreve at gassen er oppgradert, men i de verdikjedene vi ser på, har vi forutsatt

at biogassen må oppgraderes til naturgasskvalitet. I denne modellen har vi dermed antatt at

produksjon og oppgradering av biogassen skjer på samme sted, og at gassen selges ferdig

oppgradert. Oppgraderingskostnadene vil i ligge på omtrent 93 millioner kroner årlig.

De totale produksjonskostnadene for 740 GWh biogass produsert basert på husdyrgjødsel,

summerer opp til 966 millioner kroner årlig. Som vist i figur 4.2 under er kapitalkostnadene den

største utgiften (rundt 45 % av de totale utgiftene), mens transport av husdyrgjødsel og biogjødsel

står for 25 % av kostnadene. Ved å inkludere verdien til biogjødselen og miljønytten av reduserte

ammoniakkutslipp blir nettokostnaden 929 millioner kroner årlig, som tilsvarer 1,25 kr/kWh biogass.

Fordeling av på de ulike nytte- og kostnadspostene vises i tabell 4.1 og figur 4.5. Reduksjoner av

klimagassutslipp fra produksjonen er ikke inkludert i dette kostnadstallet. Utslippsreduksjonene vil

allikevel bli ivaretatt ved at de inkluderes i verdikjedene i del 2.

Figur 4.2: Fordeling av de samfunnsøkonomiske produksjonskostnadene for biogass basert husdyrgjødsel.

I tillegg vil produksjonen bidra med en reduksjon i klimagassutslipp tilsvarende 152 000 tonn CO2-ekv.

15

Det er ikke antatt at biogassen benyttes til å produsere anleggets elektrisitet.

42 %

25 %

7 %

3 %

13 %

10 %

Samfunnsøkonomiske produksjonskostnader for 740 GWh biogass basert på husdyrgjødsel.

Totalkostnad = 966 millioner kroner.


Transport

Arbeid

Elektrisitet

Vedlikehold

Oppgradering

79

Produksjon av biogass basert på våtorganisk avfall

I denne analysen ser vi på den samfunnsøkonomiske kostnaden ved å produsere biogass basert på

våtorganisk avfall (matavfall fra husholdninger, storhusholdninger og handel, samt våtorganisk avfall

fra industrien). Som beskrevet i kapittel 3, mener vi at det på kort sikt er realistisk å kunne produsere

rundt 990 GWh biogass basert på våtorganisk avfall. Dette tilsvarer 880 000 tonn avfall fordelt på

ulike avfallsfraksjoner, som beskrevet i vedlegg 1. En liten del av dette potensialet blir allerede

utnyttet i dag (rundt 63 GWh som vil si rundt 6 %), men for enkelthets skyld er det ikke tatt hensyn til

dette i analysen. Det er ikke forventet at kostnad per produsert kWh vil endre seg i stor grad, selv om

potensialet skulle være noe mindre enn anslått her. De ulike delene i denne produksjonskjeden som

er tatt med i analysen er vist i figur 4.3 under.

Figur 4.3: Skisse av modellen for produksjonskjeden for biogass basert på våtorganisk avfall som er benyttet i

denne analysen.

Dersom man ikke produserer biogass av våtorganisk avfall, vil alternative håndteringsløsninger være

materialutnyttelse direkte til fôrproduksjon, kompostering med etterfølgende materialutnyttelse

som jordforbedringsmiddel eller forbrenning med energiutnyttelse. Det er ikke ønskelig at

biogassproduksjonen fortrenger fôrproduksjon, så denne delen av avfallet er fjernet i det realistiske

potensialet. Vi har ikke inkludert kostnader knyttet til utsortering av avfall, noe som vil undervurdere

kostnadene eller overvurdere potensialet. I referansesituasjonen har vi antatt at 80 % av det

våtorganiske avfallet vil forbrennes og 20 % vil komposteres, i Norge. Antagelig vil denne fordelingen

stemme godt for husholdningsavfall og liknende avfall, mens det er mer usikkerhet rundt hvordan de

ulike fraksjonene fra industrien (som inngår i vårt potensiale) behandles i dag. Vi har ikke inkludert

tapet av "biogjødselen" fra komposteringen i referansesituasjonen, noe som vil overvurdere nytten

noe.

Analysen bygger også på forutsetningen om at det er tilstrekkelig behandlingskapasitet for avfall i

Norge og naboland til at det ikke er lønnsomt å bygge ut flere forbrenningsanlegg i Norge utover det

som er under utbygging i dag. Det vil si at biogassanleggene ikke bygges i stedet for å bygge ut

Transport til anlegg

Forbehandling

Biogassproduksjon

Biogjødsel Oppgradert biogass

Lagring ved anlegg

Transport til spredningsareal

Biogjødsel erstatter kunstgjødsel

Våtorganisk avfall

80

forbrenningsanlegg, men i tillegg til eksisterende behandlingskapasitet. Det er inkludert en

sideberegningen i slutten av av kapitlet kalt "Veiskilleanalyse", som illustrerer endringen i

produksjonskostnadene hvis biogassanlegget kan fortrenge utbyggelse av forbrenningskapasitet i

Norge, det vil si bygges i stedet for (utvidelser) forbrenningsanlegg.

Nytteeffekter

Gassutbyttet fra biogassbehandling av våtorganisk avfall er nesten 6 ganger høyere per tonn

råmateriale enn for husdyrgjødsel. Totalt vil 880 000 tonn våtorganisk avfall kunne produsere 990

GWh med biogass per år.

Reduksjonen i utslipp av klimagasser ved produksjon av biogass basert på våtorganisk avfall vil være

betydelig mindre enn ved biogassproduksjon basert på husdyrgjødsel. Det vil i referansesituasjonen

være noe utslipp av klimagasser (metan og lystgass) ved kompostering og forbrenning av avfallet.

Forbrenning og kompostering av våtorganisk avfall vil gi omtrent like store utslipp: 0,03 tonn CO2-ekv

per tonn våtorganisk avfall. Utslipp fra selve biogassproduksjonen er så små at vi har valgt å se bort

ifra disse utslippene (Avfall Norge, 2009).

De fleste avfallsforbrenningsanleggene i Norge utnytter forbrenningsenergien til

elektrisitetsproduksjon og/eller fjernvarmeleveranse. Når det våtorganisk avfallet ikke forbrennes, vil

energiproduksjonen fra forbrenningsanleggene i utgangspunktet reduseres. Vi har forutsatt at

energiproduksjonen i forbrenningsanleggene må opprettholdes, og at det dermed må brennes mer

restavfall for å kompensere for energitapet man får ved å fjerne det våtorganiske avfallet. For å øke

forbrenning av restavfall i Norge må man forhindre eksport av avfall (evt. importere avfall). Ved å

flytte forbrenning fra for eksempel Sverige til Norge, vil norske utslipp øke og dermed motvirke

effekten av utslippsreduksjonene i produksjonsleddet.

Dersom CO2-utslipp fra transport av biogjødsel inkluderes, vil utslippsreduksjonen fra produksjon av

990 GWh med biogass basert på våtorganisk avfall bli -25 000 tonn CO2-ekv, som vil si at utslippene

øker relativt til referansesituasjonen.

Biogjødselen som gjenstår etter produksjonen av biogass vil bidra til å øke den samfunnsøkonomiske

nytten. Under forutsetning om at biogjødselen ikke inneholder forurensing i en slik grad at den ikke

kan spres, vil spredning av biogjødselen tilføre jorden næringsstoffer som ikke ville blitt utnyttet ved

forbrenning av avfallet. Gjødselverdien til biogjødselen er verdsatt basert på innholdet av nitrogen og

fosfor som tilføres jorden ved spredning på jordbruksarealer. Totalt utgjør den samlede

gjødselverdien for biogjødselen basert på våtorganisk avfall 61 millioner kroner årlig.

Biogjødselen har også en indirekte verdi ved at den reduserer behovet for produksjon av

kunstgjødsel, som medfører reduksjon av klimagassutslipp. Basert på nitrogeninnholdet er det

estimert at biogjødselen vil fortrenge kunstgjødselproduksjon tilsvarende omtrent 19 000 CO2-ekv.

Det vil si at den samlede utslippsreduksjon ved produksjon av biogass basert på 880 000 tonn

våtorganisk avfall vil være:

81

Utslippsøkning ved produksjon av biogass – reduserte utslipp fra spart mineralgjødsel =

-25 000 + 19 000 = - 7 00016 tonn CO2-ekv.

Det vil si at produksjonen av biogass basert på våtorganisk avfall isolert sett øker utslippet av

klimagasser. Som vi viser i del 2 om verdikjeder, oppveies dette når biogassen anvendes som drivstoff

og dermed erstatter fossil diesel.

Kostnader

Investeringer

Investeringskostnadene for anlegg som skal behandle våtorganisk avfall er beregnet på basis av

investeringskostnadene ved anleggene til Lindum og EGE. Begge disse har forbehandlingsanlegg

tilknyttet biogassanleggene, som vi antar er inkludert i investeringskostnadene. Vi forutsetter også at

disse kostnadene inkluderer lagringsmuligheter for våtorganisk avfall og biogjødsel tilknyttet selve

biogassanlegget. Gjennomsnittlig investeringskostnad for de to anleggene, oppskalert til 880 000

tonn avfall, gir en årlig kapitalkostnad på 354 millioner kroner, for hele potensialet. Dette tilsvarer 16

anlegg som hver kan behandle 55 000 tonn våtorganisk avfall per år17.

Driftskostnader

De samfunnsøkonomiske driftskostnadene vil være utgifter knyttet til arbeid, elektrisitet og

vedlikehold som overstiger tilsvarende kostnader ved forbrenning og kompostering; det vil si

merkostnader sammenlignet med forbrenning og kompostering. Vi har valgt en svært enkel

tilnærming ved å anta at driftsutgiftene per tonn behandlet våtorganisk materiale vil være tilnærmet

lik for biogass som i referansesituasjonen med noe forbrenning og noe kompostering. Antagelig vil

det være noe lavere utgifter ved å drifte et biogassanlegg, så denne metoden vil kunne overvurdere

kostnadene noe.

I referansesituasjonen ville det våtorganiske avfallet ha blitt transportert til et behandlingssted, for

eksempel et forbrenningsanlegg. Vi forutsetter at avstanden til biogassanleggene i snitt vil være like

stor som for de andre behandlingsstedene, slik at transport av avfall til biogassanlegget ikke

medfører en samfunnsøkonomisk (mer)kostnad. I motsetning til produksjon basert på husdyrgjødsel,

kan vi ikke forutsette samtransport av råmateriale og biogjødsel. Det er derfor knyttet en større

kostnad til transport av biogjødsel i dette tilfellet. Hvis biogassanleggene i tillegg legges i nærheten av

byer, hvor tilgangen på råmaterialet er stor, vil dette typisk medføre større avstander til passende

spredningsarealer. Vi har derfor antatt at den gjennomsnittlige avstanden for biogjødsel basert på

våtorganisk avfall til spredningsarealene vil være dobbelt så stor som i tilfellet med husdyrgjødsel.

Biogjødselen er anslått å være cirka 2,5 ganger tyngre enn det opprinnelige våtorganiske avfallet

(Avfall Norge, 2009). Årsaken til dette er at det blandes inn væske i behandlingsprosessen, som for

husdyrgjødsel. Basert på disse forutsetningene er kostnadene for transport av biogjødsel beregnet til

118 millioner kroner årlig.

16

Avrunding fører til at summeringen ikke stemmer. De faktiske tallene er -25 400 + 18 600 = - 6 800. 17

Det vil også innblandes væske i produksjonsprosessen for våtorganisk avfall, men kapasiteten er oppgitt i tonn råmateriale og ikke den faktisk hydrauliske kapasiteten som det opereres med for husdyrgjødselanlegg.

82

Samlet produksjonskostnad for behandling av våtorganisk avfall i biogassanlegg vil summeres opp til

591 millioner kroner årlig. Fordelingen på ulike innsatsfaktorer er vist i figur 4.4 under. Hvis man

trekker fra gjødselverdien til biogjødselen, reduseres kostnadene, og netto produksjonskostnad blir

534 millioner kroner årlig, som tilsvarer 54 øre per kWh. Inndeling på de ulike kostnad- og

nyttepostene vises i tabell 4.1 og figur 4.5. Dette gir en samfunnsøkonomisk behandlingskostnad på

610 kr/tonn våtorganisk avfall. Som man kan se i figur 4.4 og 4.5 er kapitalkostnadene den helt klart

største utgiften. CO2-utslippene fra produksjonsleddet er ikke inkludert i disse kostnadstallene.

Utslippene blir likevel ivaretatt ved at de inkluderes i verdikjedene i del 2 av analysen.

Figur 4.4: Fordeling av de samfunnsøkonomiske produksjonskostnadene for biogass basert på våtorganisk

avfall. I tillegg vil produksjonen øke klimagassutslippene med 7000 tonn CO2-ekv.

Oppsummering - produksjon

Den samfunnsøkonomiske analysen av biogassproduksjon viser at det er stor variasjon i de

samfunnsøkonomiske kostnadene ved produksjon basert på de to ulike substratene. Netto

produksjonskostnad per kWh biogass er over dobbelt så høy når man benytter husdyrgjødsel (1,25

kr/kWh) sammenlignet med å bruke våtorganisk avfall (0,54 kr/kWh), mens kostnaden for å utløse

hele potensialet vil ligge i mellom disse (0,84 kr/kWh).

I figur 4.5 er kostnaden delt på de ulike innsatsfaktorene for produksjon av biogass basert på

husdyrgjødsel og våtorganisk avfall. Som man kan se her er det en viss forskjell i kapitalkostnadene (i

kr/kWh produsert), men hovedforskjellen utgjøres av at alle driftskostnadene for anlegget er regnet

med for husdyrgjødsel (transport, arbeid, elektrisitet og vedlikehold), men ikke for avfall. Som

beskrevet over er dette i hovedsak fordi avfall i referansesituasjonen blir behandlet i et forbrennings-

eller komposteringsanlegg som har tilsvarende driftskostnader som biogassanlegget, slik at

alternativkostnaden ved behandling i biogassanlegg blir relativt billigere. Siden referansesituasjonen

for husdyrgjødsel er at man ikke trenger å drifte et behandlingsanlegg, blir alle driftskostnader regnet

som merkostnader. I tillegg vil biogjødselen ha en høyere verdi når våtorganisk avfall benyttes i

59 % 20 %

21 %

Samfunnsøkonomiske produksjonskostnader for 990 GWh biogass basert på våtorganisk avfall.

Totalkostnad = 591 millioner kroner.


Transport

Oppgradering

83

biogassproduksjonen, fordi i referansetilfellet vil 80 % av avfallet gått til forbrenning hvor

næringsstoffene ville blitt deponert sammen med asken. Ved biogassproduksjon tilgjengeliggjøres

disse næringsstoffene ved at biogjødselen spres.

Figur 4.5: Samfunnsøkonomisk kostnad og nytte ved produksjon av biogass i kroner per kWh. Reduksjon/økning

i klimagassutslipp er ikke inkludert.

Disse kostnadstallene vil likevel ikke gi det fulle bildet, siden reduksjon/utslipp av klimagasser ikke er

verdsatt i kroner og trukket fra kostnadene. Sammenlikner man reduserte utslippene i

produksjonstiltakene, vil biogass basert på husdyrgjødsel komme adskillig bedre ut.

Biogassproduksjon basert på våtorganisk avfall vil medføre en marginal utslippsøkning på 7000 CO2-

ekv, mens produksjon basert på husdyrgjødsel gir en utslippsreduksjon tilsvarende 152 000 CO2-ekv.

Det bør her bemerkes at produksjonstiltaket ikke inkluderer noen anvendelser av biogassen, som vil

bidra til hovedandelen av utslippsreduksjonene i verdikjedene. Anvendelser og utslippseffekter vil bli

inkludert i verdikjedene som presenteres i del 2.

Som nevnt tidligere vil det være deler av potensialet som er mer tilgjengelig, og har lavere

produksjonskostnader enn oppgitt her. På tilsvarende måte vil deler av potensialet ha høyere

kostnader. Ved å utløse en mindre andel av potensialet kan man velge å iverksette kun de rimeligste

løsningene, som betyr at kostnaden per kWh vil gå ned.

Sambehandling av råstoffene vil høyst sannsynlig ha produksjonskostnader som ligger et sted i

mellom de to separatbehandlingskostnadene. Et noe høyere gassutbytte fra sambehandling vil isolert

sett føre til at totalpotensialet (antall GWh) vil øke og kostnad per kWh vil reduseres i forhold til å

utløse hele potensialet ved separatbehandling av de to substratene. Generelt sett vil lønnsomheten

Produksjonskostnad

Redusert utslipp av NH3

Redusert mineralgjødselbruk

0.0

0.2

0.4

0.6

0.8

1.0

1.2

1.4


kr/kWh

Samfunnsøkonomisk netto produksjonskostnad i kr per kWh for husdyrgjødsel og våtorganisk avfall

Arbeid

Vedlikehold

Elektrisitet

Oppgradering

Transport


Kostnader:

Inntekter:

Netto:


1,25

0,54

84

ved sambehandling øke, dess høyere andel våtorganisk avfall. Sistnevnte kommer ikke av

sambehandlingseffekter, men følger av at biogassproduksjon basert på våtorganisk avfall er mer

lønnsom enn produksjon basert på husdyrgjødsel.

Hvilke substrat det er best å satse på i biogassproduksjon, vil avhenge av hva som er målsetningen

med produksjonen. Vi har derfor valgt å inkludere begge produksjonstiltakene i verdikjedene som

presenteres i del 2.

Tabell 4.1: Samfunnsøkonomiske kostnader og nytteeffekter for biogassproduksjon basert på husdyrgjødsel og

våtorganisk avfall. Reduksjon/økning i utslipp av klimagasser er ikke inkludert.

Samfunnsøkonomiske kostnader og nytteeffekter

Husdyrgjødsel Våtorganisk

avfall Totalt

potensiale

(mill.kr) (mill. kr) (mill. kr)

Investeringer 5 062 4 410 9 472

Årlige kapitalkostnader 406 354 760

Årlige driftskostnader 560 241 801

Transport 243 118 361

Arbeid 68 0 68

Elektrisitet 30 0 30

Vedlikehold 127 0 127

Oppgradering 93 123 217

Årlig spart mineralgjødsel -28 -61 -89

Årlig verdi av reduserte NH3-utslipp -9 0 -9

Årlige netto kostnader 930 530 1 460

Årlig gassmengde produsert (GWh) 740 990 1 730

Merkostnad biogass (kr/kWh) 1,25 0,54 0,84

Ikke-kvantiserte effekter

Det er flere effekter som ikke er tallfestet, men som likevel bør tas med i vurderingen. Blant annet er

det en del nytteeffekter ved bruk av biogjødsel som ikke har blitt fanget opp. Når husdyrgjødsel,

spesielt de lett nedbrytbare komponenter, brytes ned i jorda, brukes mye oksygen og det skapes

oksygenfattige forhold som bidrar til lystgassutslipp. God tilgang på lett nedbrytbare karbohydrater

forsterker også prosesser som reduserer nitrat til lystgass. Siden biogjødsel vil ha et lavere innhold av

lett nedbrytbart materiale enn husdyrgjødsel, vil bruk av biogjødsel som erstatning for husdyrgjødsel

føre til mindre oksygenforbruk i jorda og dermed kunne gi lavere lystgassutslipp. I tillegg vil

biogjødselen ha en positiv effekt på jordkvalitet og avrenning samt utgjøre et stabilt karbonlager som

dermed også bidrar til reduserte klimagassutslipp. Utelatelsen av disse effektene kan føre til en

undervurdering av biogjødselens faktiske verdi, og dermed en overvurdering av netto

produksjonskostnader (spesielt for biogjødsel basert på husdyrgjødsel). På den andre siden vil deler

av biogjødselen fra biogassproduksjon basert på våtorganisk avfall være for forurenset til å kunne

85

utnyttes til jordforbedringsmiddel. I tillegg har vi ikke trukket fra gjødselverdien til biogjødselen fra

kompostering i referansescenrioet, da denne ikke verdsatt eller inkludert i analysen. Disse effektene

trekker i retning av at samlet verdi for biogjødsel fra produksjon basert på avfall er overvurdert.

Hvilke av disse effektene som er størst er vanskelig å vurdere.

Det er også andre effekter det er vanskelig å fange opp i denne typen beregninger. For eksempel vil

sysselsetting være en typisk effekt som utelates18. Hvis man plasserer biogassanlegg i distriktene vil

dette kunne føre til flere arbeidsplasser i disse områdene. Effekten dette har for samfunnet som

helhet, er likevel ikke opplagt. Hvis arbeidsplasser ved biogassanlegg trekker folk fra byer til

distriktene, vil dette ha en distriktspolitisk betydning. Den samfunnsøkonomiske betydningen vil

derimot avhenge av om denne restruktureringen av humankapital vil føre til økt produktivitet. For at

dette skal være tilfellet må arbeiderne som starter å jobbe i biogassanleggene være arbeidsledige

eller ansatt i mindre produktive jobber i referansescenarioet uten biogassanlegg. Det er derfor høyst

usikkert om arbeidsplassene i biogassanleggene vil ha positiv, negativ eller nøytral effekt på

sysselsetting og produktivitet.

Det er også ofte diskusjoner rundt ringvirkninger fra nyetablering av næringsvirksomhet, og da

spesielt i distriktene. Sysselsetting er allerede diskutert, men biogassanleggene vil også føre til økt

etterspørsel etter bygg- og anleggsprodukter, transporttjenester, teknologikunnskap med mer. For å

finne den faktiske verdien for samfunnet ved slike ringvirkninger er det nødvendig å gå igjennom en

tilsvarende øvelse som ble gjort for sysselsetting. Man vil typisk ende opp med en liknende

konklusjon, det vil si at det er svært vanskelig å si om disse effektene vil bidra med en merverdi for

samfunnet, når man sammenlikner ressursbruken opp mot referansescenarioet.

Modellen vi skisserer, med lagringsplass for både husdyrgjødsel og biogjødsel ved biogassanlegget,

vil kunne redusere lagringsbehovet for husdyrgjødselen hos bonden. Ved knapphet i

lagringskapasitet kan dette spare bonden for en del utgifter, og dermed øke den

samfunnsøkonomiske lønnsomheten ved biogassproduksjon basert på husdyrgjødsel.

Til slutt bør det presiseres at overføring av inntekter fra forbrenning- og kompostanlegg til

biogassanlegg ikke regnes som en kostnad, men en fordelingseffekt. I referansesituasjonen er det

forbrennings- og komposteringsanleggene som mottar en gate-fee for å ta imot avfallet. Ved

biogassproduksjonen er det biogassanlegget som mottar gate-fee'en istedenfor. Det vil si at den fulle

inntekten biogassanleggene får via gate-fee'en, vil gi en tilsvarende reduksjon i inntekten til

behandlingsanleggene (kompost eller forbrenning) som ville behandlet avfallet i

referansesituasjonen, slik at den samfunnsøkonomiske kostnaden/-inntekten blir null.

Denne gjennomgangen av ikke-kvantiserte effekter er ikke uttømmende, så det kan være andre

effekter vi ikke har beskrevet her.

18

Ifølge finansdepartementets veileder for samfunnsøkonomiske analyser er hovedregelen at sysselsettingseffekter ikke skal inkluderes.

86

Del 2 - Verdikjeder

Vi vil her se på den samfunnsøkonomiske effekten av produksjon og utnyttelse av biogass i to av

verdikjedene som er beskrevet i verdikjederapporten (Klif, TA 2704/2011): bruk av biogass i

busser/flåtekjøretøy og innmating av biogass i naturgassnettet i Rogaland. Kostnader og utslipp

knyttet til produksjonen av biogass vil bli inkludert i brukstiltakene, slik at hele verdikjeden blir

representert i hvert tiltak. Etter innspill fra etater og bransjeaktører er det klart at drivstoff er det

mest aktuelle bruksområdet for biogass, i tillegg utnyttelse via gassnettet på Rogaland. Dette

sammenfaller med våre egne vurderinger (se kapittel 1). Vi har derfor valgt å kun tallfeste disse to

verdikjedene.

I verdikjedene er det kun inkludert investering og generell drift av distribusjonssystemet, men ikke

driftskostnader ved selve transporten av gassen. Årsaken til dette er at i referansescenarioet vil det

være nødvendig å transportere både diesel og naturgass til utsalgsstedene. Vi har derfor gjort en

grov antagelse om at kostnadene ved transport av diesel eller naturgass er sammenliknbare med

kostnadene ved å transportere biogass, slik at selve transporten ikke innebærer en

samfunnsøkonomisk kostnad. For naturgass er dette trolig en grei antagelse, mens sammenlikningen

med transport av diesel er mindre opplagt. En gitt energimengde gass tar mye mer plass enn

tilsvarende energimengde diesel, som betyr at tankbilene kjører flere turer frem og tilbake mellom

produksjonsanlegg og utsalgssted med biogassen. På den andre siden er det forventet at

petroleumsprodukter i snitt må fraktes betydelig lenger enn gjennomsnittet for biogass, som kan

oppveie for forskjellen i energitetthet. Det er derfor vanskelig å anslå om transportkostnadene er

over- eller underestimert i denne analysen.

Verdikjede - biogassbusser

I denne verdikjeden ser vi på anvendelsen av biogass som drivstoff i busser. Som beskrevet i kapittel

1 er anvendelsen i flåtekjøretøy på kort sikt enklere og rimeligere enn anvendelsen i personbiler

siden det krever mindre infrastruktur. Busser er valgt ut som et eksempel på flåtekjøretøy, men

kostnaden ved anvendelsen i andre tunge kjøretøy i flåtedrift antas å være sammenlignbare. Siden

gassdrift reduserer utslipp av lokal luftforurensning sammenlignet med dieseldrift, og det er

hovedsakelig i tettbebygde strøk at en reduksjon av luftforurensningen vil ha en stor nytteverdi, har

vi valgt å konsentrere oss om bybusser i denne analysen.

Verdikjeden viser altså utslippsreduksjoner og kostnader ved å anvende biogass i bybusser, som et

substitutt for dieselbusser. Vi har forutsatt at bussene som kjøpes ikke fortrenger eksisterende

kapital, men erstatter nyinnkjøp av dieselbusser. Med andre ord er referansesituasjonen at

busselskapene kjøper inn nye dieselbusser, som har et lavere utslipp av komponenter som bidrar til

lokal luftforurensing enn eldre dieselbusser.

Vi ser her på to verdikjeder, der biogassen i den ene er produsert av husdyrgjødsel, mens

produksjonen i den andre verdikjeden er basert på våtorganisk avfall. I begge verdikjedene anvendes

biogassen som drivstoff. Vi har valgt å vise begge verdikjedene for å illustrere spennet i

kostnadseffektivitet mellom husdyrgjødsel og våtorganisk avfall. I tillegg illustrerer vi hva kostnadene

blir hvis hele potensialet utløses, det vil si både separatbehandling av husdyrgjødsel og av

87

våtorganisk avfall. Begge verdikjedene viser kostnader og utslippsreduksjoner for hele potensialet av

de to substratene, men dette kan enkelt endres ved en lineær nedskalering19. Kostnadseffektiviteten

vil da være uavhengig av størrelsen på tiltaket.

Nytteeffekter

Nytteeffektene ved produksjon av biogass er beskrevet i underkapitlene presentert ovenfor. Som

beskrevet vil produksjonen basert på husdyrgjødsel føre til en CO2-reduksjon på 152.000 tonn CO2-

ekv, gitt at hele potensialet utløses. Produksjon basert på våtorganisk avfall medfører økte utslipp

tilsvarende 7 000 tonn CO2-ekv for hele potensialet. I tillegg vil det være en nytteverdi knyttet til

reduksjon av ammoniakk og næringsinnhold i biogjødselen, som er verdsatt og trukket fra

produksjonskostnadene. Reduksjonen i utslipp av klimagasser fra anvendelse vil stamme fra

erstatning av diesel med biogass. Størrelsen på denne reduksjonen vil avhenge av produsert mengde

biogass, og differansen i energiforbruk mellom diesel- og gassbusser. Per i dag er dieselbusser mer

energieffektive enn gassbusser, slik at man trenger 1,25 GWh med gass for å erstatte 1 GWh med

diesel. I tillegg har gassdrevne kjøretøy små lekkasjer av metan fra motoren. Disse utslippene vil

oppveie noe av reduksjonen i klimagassutslipp, men effekten er relativt liten. For biogass produsert

av husdyrgjødsel (740GWh) vil reduksjon av CO2-utslippene fra substitusjon av diesel, inkludert et økt

metanutslipp fra motor, være 153 000 tonn CO2-ekv. For biogass produsert av våtorganisk avfall (990

GWh) vil substitusjon bidra med utslippsreduksjoner tilsvarende 203 000 tonn CO2-ekv.

Klimagassutslippene for hele verdikjeden ved produksjon basert på husdyrgjødsel er da gitt ved:

Reduserte metan- og lystgassutslipp fra produksjon + reduserte utslipp fra anvendelse =

152 000 + 153 000 = 305 000 tonn CO2-ekv.

Verdikjeden hvor husdyrgjødsel benyttes i produksjonen gir:

Utslippsøkning ved produksjon av biogass + reduserte utslipp fra anvendelse =

-7 000 + 203 000= 196 000 tonn CO2-ekv

Fordelingen av utslippene igjennom verdikjedene vises mer detaljert i figur 4.8. Ved å utløse hele det

realistiske potensialet kan man dermed få en samlet reduksjon av klimagassutslipp tilsvarende 500

000 tonn CO2-ekv. Av den totale utslippsreduksjonen vil rundt 29 % stamme fra produksjonsleddet,

mens nesten 71 % av reduksjonen skyldes erstatningen av diesel med biogass, som vist i figur 4.6.

En annen fordel ved å benytte biogass i bybusser er at man kan redusere lokal luftforurensing,

spesielt nivåene av NOX og svevestøv (PM10). Helse- og miljøverdien ved en slik reduksjon vil

avhenge sterkt av hvor reduksjonen skjer. Siden nytten, men også potensialet for utskifting av

busser, er størst i de store byene i Norge, har vi forutsatt at tiltakene iverksettes i større norske byer.

NOX-utslippet fra gassbussen avhenger av motortypen: støkiometriske motorer gir veldig lave NOX-

utslipp, mens motorer der det benyttes lite drivstoff i forhold til mengden luft (lean forbrenning) vil

19

Kostnadsfunksjonene vil høyst sannsynlig ikke være lineære, men en lineær skalering vil likevel kunne være en god tilnærming til de faktiske kostnadstallene.

88

gi utslipp som tilsvarer utslipp fra dieselmotorer (se også figur 1.5). Transportøkonomisk institutt

anslår at en gjennomsnittlig gassbuss vil redusere NOX-utslippene med 50 % i forhold til en

dieselbuss20. Samtidig reduseres PM10-utslippet med rundt 80 %. Den reduserte luftforurensingen er

verdsatt til 175 millioner kroner per år for gassmengden fra husdyrgjødsel (740 GWh) og 232

millioner kroner per år for gassmengden fra våtorganisk avfall (990 GWh). Til sammen gir dette en

nytteverdi på grunn av forbedret luftkvalitet nesten 408 millioner kroner per år.

Figur 4.6: Fordeling av utslippsreduksjoner ved produksjon og anvendelse av biogass i bybusser, fordelt på

råstoff.

Kostnader

For å kunne benytte biogassen i busser kreves det at gassen komprimeres. Kostnader knyttet til

oppgradering av biogassen har vi inkludert i produksjonskostnadene for biogass, mens vi har valgt å

legge kostnadene ved komprimering til anvendelsesdelen, da ikke alle bruksområdene krever at

gassen er komprimert. Komprimeringskostnaden er hentet direkte fra Klifs verdikjederapport (Klif,

2011), og har deretter blitt verifisert igjennom spørreundersøkelsen. Etter å ha fjernet avgiftene blir

den samfunnsøkonomiske kostnaden for komprimering 5 øre per kWh.

I gjennomsnitt kjører en bybuss 50 000 km per år. Gassbusser bruker i snitt 25 % mer energi enn

dieselbusser, som medfører at man ikke får erstattet tilsvarende energimengde i diesel som

gassmengden man benytter. Det vil si at hvis man benytter 1,25 kWh med biogass i en gassbuss, kan

man kun erstatte 1 kWh med diesel. Med et energiforbruk på 5,0 Sm3 gass per kilometer vil det

dermed kreves i underkant av 3000 gassbusser for å utnytte 740 GWh med biogass og 4000

gassbusser for å utnytte 990 GWh med biogass, som gir i underkant av 7000 busser for hele

potensialet. Merkostnaden ved innkjøp av en biogassbuss i forhold til en dieselbuss er omtrent 250

000 kr uten avgifter per buss. Det er antatt at de resterende driftskostnadene (eksl. drivstoffutgifter)

20

Basert på en underliggende antagelse om at gassbussene har støkiometriske motorer.

61 %

39 %

Potensiale for utslippsreduksjon ved produksjon og anvendelse av biogass i bybusser fordelt på råstoff.

Total utslippsreduksjon = 500 000 tonn CO2-ekv.

Husdyrgjødsel

Våtorganisk avfall

89

for gassbusser er tilnærmet lik de tilsvarende kostnadene for dieselbusser, som vil si at

merkostnaden ved drift kun er gitt ved forskjellen i drivstoffkostnader.

Ved å benytte biogass vil man spare utgifter knyttet til innkjøp av diesel. Dette vil medføre en samlet

årlig kostnadsreduksjon på 340 millioner kroner for biogass basert på husdyrgjødsel (740GWh) og

451 millioner kroner produksjon våtorganisk avfall (990GWh). Samlet gir dette en utgiftsreduksjon på

340 + 451 = 791 millioner kroner, hvis hele det realistiske potensialet realiseres.

I tillegg til bussene må det investeres i et distribusjonssystem for biogassen, med gassbeholdere (flak)

og tankstasjoner med tilhørende backupsystem for å sikre driftsstabilitet. Det antas at et backup-

anlegg kan sikre driften av 2 tankstasjoner, og at 2 tankstasjoner kan betjene 150 busser. I tillegg vil

et slikt system kreve 10 flak, for å kunne transportere biogassen fra produksjonsanleggene til

tankstasjonene. Oppskaleres dette til hele potensialet (omtrent 7000busser) tilsvarer dette en

investering på 2079 millioner kroner.

Den årlige merkostnaden for drift av distribusjonssystemet er antatt å være 6,5 % av

investeringskostnaden. Kostnader for selve transporten av gassen fra anlegget til fyllestasjonene er

antatt å være sammenliknbare med tilsvarende transportkostnader for diesel til fyllestasjonen, slik at

dette ikke innebærer en samfunnsøkonomisk merkostnad.

Totalt sett vil de samfunnsøkonomiske kapital- og driftskostnader for distribusjonssystemet og

biogassbussene summeres til 241 + 319 = 560 millioner kroner årlig, for å utnytte hele potensialet.

Nettokostnaden for produksjon og anvendelse av biogassen består av (produksjonskostnadene for

biogassen) + (økte utgifter knyttet til bruken av biogass i busser) – (reduserte utgifter på grunn av

redusert luftforurensning og redusert dieselbruk). For hele potensialet er nettokostnaden 914

millioner kroner. Dette gir en utslippsreduksjon på 500 000 tonn CO2-ekv. Kostnadseffektiviteten for

hele potensialet blir dermed 1 800 kr/tonn CO2-ekv. På grunn av svært ulikt gassutbytte er det stor

forskjell på produksjonskostnaden når det benyttes husdyrgjødsel og våtorganisk avfall i

produksjonen. Denne forskjellen videreføres inn i verdikjedene. Verdikjeden som benytter

husdyrgjødsel i produksjonen gir en tiltakspris på 2300 kr/tonn CO2-ekv og våtorganisk avfall gir en

tiltakspris på 1 100 kr/tonn CO2-ekv. Detaljert oversikt over kostnader og nytteeffekter samt

fordelingen av disse igjennom verdikjedene illustreres i tabellene 4.2 – 4.4 og figur 4.7-4.10 under.

90

Tabell 4.2: Kostnader og nytteeffekter i verdikjeden for produksjon basert på husdyrgjødsel og anvendelse i

bybusser.

Tabell 4.3: Kostnader og nytteeffekter i verdikjeden for produksjon basert på våtorganisk avfall og anvendelse i

bybusser.

Våtorganisk avfall: 990 GWh/år anvendt i bybusser.

Verdikjede: produksjon basert på våtorganisk avfall, anvendt i bybuss.

Kostnader Reduserte

klimagassutslipp

(mill. kr/år) (tonn CO2-ekv/år)

Produksjonskostnad 534 -7 000

Komprimering til CBG 50

Anvendelse - Investering- og driftskostnader 319

Årlig kapitalkostnad buss 128

Årlig kapitalkostnad tankanlegg og backup 93

Årlig kapitalkostnad flak 21

Drift tankanlegg og backup 77

Metanutslipp fra motor

-8 000

Redusert dieselbruk -451 211 000

Reduksjon av NOX og PM10 -232

Totalt 221 196 000

Kostnadseffektivitet (kr/tonn CO2-ekv) 1 100

Husdyrgjødsel: 740 GWh/år anvendt i bybusser.

Verdikjede: produksjon basert på husdyrgjødsel, anvendt i bybuss.

Kostnader Reduserte

klimagassutslipp


Produksjonskostnad 929 152 000







Metanutslipp fra motor

-6 000



Totalt 693 305 000


91

Tabell 4.4: Kostnader i verdikjeden for biogass produsert fra både husdyrgjødsel og våtorganisk avfall og

anvendelse i buss

Hele potensialet: 1730 GWh/år anvendt i buss.

Verdikjede: biogass produsert fra både husdyr-gjødsel og våtorganisk avfall, anvendt i buss.

Kostnader Reduserte

klimagassutslipp


Produksjon 1 464 145 000







Metanutslipp fra motor 0 -15 000



Totalt 914 500 000


92

Figur 4.7: Samfunnsøkonomiske kostnader og besparelser igjennom verdikjeden, for produksjon basert på

husdyrgjødsel og anvendelse i bybusser. Hver søyle viser kostnader/besparelser delt på total utslippsreduksjon.

Figur 4.8: Fordeling av utslipp igjennom verdikjeden, som andel av total utslippsreduksjon.

Produksjonskostnad


Reduserte NH3-utslipp

Komprimering





Redusert dieselbruk


Tiltakskostnad

0.00

0.20

0.40

0.60

0.80

1.00

1.20

1.40

1.60

1.80

2.00

0

500

1 000

1 500

2 000

2 500

3 000

3 500

4 000

4 500

5 000



Verdikjede - produksjon av biogass basert på husdyrgjødsel, anvendt i bybusser.

Oppgradering

Vedlikehold

Elektrisitet

Arbeid

Transport


Biogassproduksjon fra husdyrgjødsel Anvendelse i bybusser Biogassproduksjon fra husdyrgjødsel Anvendelse i bybusser

-20

0

20

40

60

80

100





%

Utslippsreduksjon ved produksjon av biogass fra husdyrgjødsel og anvendelse i bybusser. Total utslippsreduksjon: 305 000 tonn CO2-ekv/år.


93

Figur 4.9: Samfunnsøkonomiske kostnader og besparelser igjennom verdikjeden, for produksjon basert på

våtorganisk avfall og anvendelse i bybusser. Hver søyle viser kostnader/besparelser delt på total

utslippsreduksjon.

Figur 4.10: Fordeling av utslipp igjennom verdikjeden, som andel av total utslippsreduksjon.

Produksjonskostnad


Komprimering





Redusert dieselbruk


Tiltakskostnad

0.00

0.10

0.20

0.30

0.40

0.50

0.60

0.70

0.80

0.90

1.00

0

500

1 000

1 500

2 000

2 500

3 000

3 500

4 000

4 500

5 000



Verdikjede - produksjon av biogass basert på våtorganisk avfall, anvendt i bybusser.

Arbeid

Transport


Biogassproduksjon fra våtorganisk avfall Anvendelse i bybusser Anvendelse i bybusser

-20

0

20

40

60

80

100





%

Utslippsreduksjon ved produksjon av biogass fra våtorganisk avfall og anvendelse i bybusser. Total utslippsreduksjon: 196 000 tonn CO2-ekv/år.


94

Verdikjede - Gassnettet i Rogaland

I Rogaland er det en eksisterende infrastruktur for transport av naturgass via rør. En mulig

anvendelse for biogass vil derfor være å erstatte fossil gass med biogass i dette rørnettet. Et annet

alternativ til verdikjeden som vi beskriver her, er produksjon av biogassen på gårdene og innmating

av rågassen i et rågassnettverk. Biogassen oppgraderes så sentralt før innmating i naturgassnettet.

Dette kan være et mulig alternativ på Jæren. I vedlegg 5 presenteres et slikt case, skrevet av Lyse.

Det er gunstig å plassere biogassanlegg for husdyrgjødsel i Rogaland, på grunn av den store

husdyrtettheten, mens det er mindre tilgang på våtorganisk avfall. Vi har derfor valgt å utelate

separatbehandling av våtorganisk avfall i biogassanlegg fra denne verdikjeden. I stedet benytter vi et

slags sambehandlingstiltak (utredet i Klifs verdikjederapport i 2011), hvor vi forutsetter et 1:18

vektforhold mellom våtorganisk avfall og husdyrgjødsel. I Klifs verdikjederapport ble 30 % av

husdyrgjødselen i Rogaland benyttet som potensiale, mens vi har her oppskalert dette til rundt 100 %

av husdyrgjødselet i Rogaland (500 GWh). Kostnadene og gassutbyttet reflekterer ikke et reelt

sambehandlingstiltak, men er en kombinasjon av kostnadene ved separatbehandling av de to

substratene. Vi ser altså på to ulike produksjonsmuligheter: biogassproduksjon basert på

husdyrgjødsel og biogassproduksjon basert på behandling av husdyrgjødsel og våtorganisk avfall

(18:1 forhold). Begge produksjonstiltakene er skalert til å produsere 500 GWh for å reflektere

råstofftilgangen i området, samtidig som sammenlikning av kostnader og utslippsreduksjoner blir

enklere når energimengden er lik. Produksjonskostnadene blir da 537 millioner og 624 millioner årlig

for hhv. sambehandling av husdyrgjødsel med våtorganisk avfall og separatbehandling av

husdyrgjødsel.

Nytteeffekter

Klimagassreduksjonene vil være noe mindre ved innmating av biogassen i naturgassnettet

sammenlignet med anvendelse i kjøretøy, fordi tiltaket er mindre (færre GWh). I tillegg får man en

større reduksjon i klimagassutslipp ved å redusere dieselforbruket med 1 GWh, sammenliknet med å

redusere naturgassforbruket med 1 GWh. Men fordi gassbussene er mindre energieffektive enn

dieselbussene, vil man erstatte færre GWh med diesel enn det man kan med substitusjon av

naturgass. Disse effektene trekker i hver sin retning slik at man ender opp med at CO2-reduksjon per

GWh er omtrent like stor (for bybusser og gassnettet i Rogaland), hvis man sammenlikner

verdikjedene som benytter separatbehandling av husdyrgjødsel. Reduksjonen i klimagassutslipp fra å

benytte 500 GWh med biogass som substitutt for naturgass i gassnettet i Rogaland er i

størrelsesorden 206 000 tonn CO2-ekv årlig for separatbehandling av husdyrgjødsel, og 180 000 tonn

CO2-ekv ved sambehandling. Reduksjonen av klimagassutslipp er noe lavere for sambehandling siden

det hovedsakelig er husdyrgjødselen som bidrar til utslippsreduksjonene i produksjonsleddet. 104

000 tonn CO2-ekv av utslippsreduksjonen kommer fra substitusjon av naturgass, i begge tilfeller.

På samme måte som for busstiltaket vil det være en nytteeffekt/kostnadsreduksjon ved å redusere

innkjøpet av naturgass. Den samfunnsøkonomiske verdien av å redusere naturgasskjøp med 500

GWh er 139 millioner.

95

Kostnader

Den store fordelen med å anvende biogassen via gassnettet i Rogaland, er at infrastrukturen til

distribusjonssystemet allerede er tilstede. Det betyr at kostnadene vil bli betydelig lavere enn hvis

man var nødt til å investere i gassnettet i tillegg. De samfunnsøkonomiske merkostnadene lander på

485 millioner kroner og 398 millioner kroner for hhv separatbehandling av husdyrgjødsel og

sambehandling av husdyrgjødsel med våtorganisk avfall.. De tilsvarende kostnadsbrøkene er 2200

kroner per tonn CO2-ekv og 2400 kr/tonn CO2-ekv. Detaljert oversikt over kostnader og nytteeffekter

kan ses i tabellene 4.5 og 4.6 under.

Tabell 4.5: Samfunnsøkonomiske kostnader og besparelser i verdikjeden for biogass basert på husdyrgjødsel og

innmating av biogassen på gassnettet i Rogaland.

Verdikjede: innmating av 500 GWh/år biogass fra husdyrgjødsel.

Kostnader Reduserte

klimagassutslipp


Produksjon 624 102 000

Spart innkjøp av naturgass -139 104 000

Merkostnad biogass 485 206 000


Tabell 4.6: Samfunnsøkonomiske kostnader og besparelser i verdikjeden for biogass basert på sambehandling

(1:18) og innmating av biogassen på gassnettet i Rogaland.

Verdikjede: innmating av 500 GWh/år biogass fra sambehandling (1:18).

Kostnader Reduserte

klimagassutslipp


Produksjon 537 76 000

Spart innkjøp av naturgass -139 104 000

Merkostnad biogass 398 180 000


Oppsummering – verdikjeder

Verdikjedene presentert her skal gi et helhetlig bilde av kostnader og nytteeffekter når man

produserer biogassen basert på ulike substrater og anvender de i ulike bruksområder. Ifølge våre

beregninger er den mest kostnadseffektive løsningen å produsere biogass basert på våtorganisk

avfall og deretter anvende biogassen i bybusser (eventuelt andre flåtekjøretøy som kjøres i by), som

gir en tiltakskostnad på 1100 kr per reduserte tonn CO2-ekvivalent. Maksimal CO2-reduksjon vil man

først få hvis hele potensialet utnyttes, som vil gi en reduksjon i klimagassutslipp på 500 000 tonn CO2-

ekv. 61 % av den totale utslippsreduksjonen stammer fra produksjon og anvendelse av biogass basert

på husdyrgjødsel. Det vil si at hvis man kun velger den mest kostnadseffektive løsningen, vil man

maksimalt kunne oppnå en utslippsreduksjon på 196 000 tonn CO2-ekv.

96

For å få en rettferdig sammenlikning mellom de to bruksområdene (bruk som drivstoff i busser og

innmating i gassnettet), må man sammenlikne verdikjedene som benytter samme substrat i

produksjonen, med andre ord husdyrgjødsel. Til tross for at det ikke er nødvendig med investeringer i

ny infrastruktur, viser det seg at det er høyere samfunnsøkonomisk merkostnad ved innmating av

gassen i gassnettet i Rogaland (0,97 kr/kWh) enn når gassen benyttes i bybusser (0,93 kr/kWh).

Tiltakskostnaden, gitt i kroner per reduserte CO2-ekvivalent, er også lavere hvis biogassen anvendes i

bybusser enn i gassnettet i Rogaland. Hovedårsaken til dette er at nyttesiden er større ved

anvendelse i bybusser. For det første er dieselprisen høy sammenliknet med naturgassprisen, slik at

man sparer mer ved direkte substitusjon. I tillegg vil erstatning av dieselbusser med gassbusser føre

til en reduksjon i lokal luftforurensning, som verdsettes høyt når reduksjonene skjer i byer. Uten

sistnevnte reduksjoner i NOX og PM10 ville gassnettet på Rogaland være betydelig mer

kostnadseffektivt både målt i kroner per kWh og kroner per tonn reduserte CO2-ekv. Eksempelvis

ville busstiltaket som benytter husdyrgjødsel i produksjonsleddet gå fra 0,93 til 1,17 kr/kWh og fra

2300 til 2800 kr/tonn CO2-ekv, hvis man ekskluderte verdsettingen av lokal luftforurensning.

Ikke-kvantiserte effekter

En av effektene som ikke er tatt hensyn til i verdikjeden med bybusser, er verdien av lavere

støynivåer ved overgangen til gassbusser. Inkludering av dette vil i så fall øke den

samfunnsøkonomiske nytten av tiltaket. En annen effekt som ikke kommer frem fra denne analysen,

er forskjellen mellom anvendelse av biogass i og utenfor kvotesystemet. Transport er utenfor

kvotesystemet, slik at utslippsreduksjoner i denne sektoren bør anses som mer verdifulle fordi den

ikke bare reduserer norske utslipp, men også globale utslipp. Siden vi i denne rapporten kun ser på

norske utslippsreduksjoner, vil ikke denne typen effekter inngå i beregningene. Hvis man inkluderer

betraktninger rundt globale utslipp, vil transportanvendelsen bli relativt mer attraktiv enn

anvendelser som benytter biogass innenfor kvotesystemet (det vil si for eksempel

elektrisitetsproduksjon og anvendelse i industrien).

Mange av de samme effektene som ble diskutert under produksjonsdelen vil også gjelde her. Både

sysselsettingseffekter andre ringvirkninger er ikke inkludert, da det er svært vanskelig å avgjøre hva

som faktisk ville vært ressursbruken i referansescenarioet. Hvis ressursbruken i utgangspunktet var

svært effektiv kan overgangen til biogassproduksjon gi negative effekter for produktiviteten, og

dermed for den samfunnsøkonomiske lønnsomheten. Men hvis man går fra en lite effektiv

ressursbruk, for eksempel lav produktivitet blant de sysselsatte, vil ringvirkningene antageligvis gi en

merverdi for samfunnet.

97

Bedriftsøkonomiske lønnsomhetsvurderinger

Den største forskjellen mellom samfunnsøkonomiske- og bedriftsøkonomiske beregninger er at

førstnevnte inkluderer ikke-prissatte fellesgoder, som klima og lokal luftkvalitet. Renten(e) vil også

være ulike, hvor det i bedriftsøkonomiske beregninger benyttes rentesatser som reflekterer

avkastningskravet i hver enkelt sektor. I tillegg vil fordelingseffekter, for eksempel inntekter fra salg

av biogass, kun inkluderes i det bedriftsøkonomiske regnskapet. I denne typen beregninger vil også

skatter og avgifter (som også er fordelingseffekter) være av stor betydning.

Produksjon

Produksjonskjedene (figur 4.1 og 4.3) vil ikke endres selv om man går over til bedriftsøkonomiske

beregninger. Forskjellen er at i stedet for å beregne kostnader for samfunnet ved produksjon av

biogass, ser man nå på kostnader sett fra produsentens side. Bedriftsøkonomiske kostnader vil typisk

være høyere enn de samfunnsøkonomiske, spesielt på grunn av avgifter til staten og høyere

avkastningskrav. Men bedriftsøkonomiske inntekter vil også typisk være høyere, fordi inntektene

ofte være fordelingseffekter som ikke inkluderes i den samfunnsøkonomiske analysen. Siden det er

foretak og ikke enkeltkonsumenter vi tar utgangspunkt i, er alle kostnader og priser uten moms.

Produksjon av biogass basert på husdyrgjødsel

Inntekter

Vi har antatt at biogassprodusenten ikke har anledning til å kreve en gate-fee for behandling av

husdyrgjødsel i biogassanlegg, siden bøndene da antagelig vil velge å spre husdyrgjødselen direkte i

stedet for å la biogassprodusenter hente husdyrgjødselen. De eneste inntektene et rent

husdyrgjødselanlegg har, vil da være salg av biogass. Vi har antatt at oppgradert biogass selges til

samme pris som naturgass, 32 øre per kWh21. Naturgassprisen inkluderer avgifter, men vi antar at

biogass vil være fritatt fra disse. Det vil si at biogassprodusenten får hele beløpet, 32 øre per kWh,

som inntekt, mens en tilsvarende naturgassprodusent vil sitte igjen med 28 ør per kWh på grunn av

CO2-avgifter som går til staten. Totalinntekt for biogassprodusenten summer da til 240 millioner årlig,

ved produksjon av 740 kWh biogass.

Utgifter

Utgiftene vil også variere sammenliknet med de samfunnsøkonomiske beregningene. Høyere

avkastningskrav (rente) vil øke kapitalkostnadene, mens avgifter gir en generell økning for alle

kostnadene. Vi har her beregnet kapitalkostnadene med en rente på 8 %. Årlige kapitalkostnader for

hele tiltaket blir da 516 millioner, som tilsvarer en 27 % økning sammenliknet med de

samfunnsøkonomiske kapitalkostnadene.

21

Vi har fått innspill om at biogass i dag selges til en høyere pris enn naturgass. Årsaken til dette er antagelig at det er en viss betalingsvilje for et mer miljøvennligalternativ til naturgass. Vi har likevel valgt å sette utsalgsprisene lik hverandre fordi vi tror at en slik betalingsvilje vil være begrenset til enkeltbedrifter- og konsumenters miljøverdsetting, som man ikke kan basere en bærekraftig forretningsmodell på.

98

Vi har beregnet avgiftene anslagsvis ved å anta at ca. 20 % av salgsprisene, uten moms, er avgifter.

Unntaket er energipriser og energiavgifter som vi har funnet faktiske tall på. Basert på dette har vi

kommet frem til at den totale bedriftsøkonomiske produksjonskostnaden ved å produsere 740 GWh

biogass fra husdyrgjødsel ligger rundt 1,2 milliarder, eller 1,60 kr/kWh.

Vi har ikke inkludert kostnader for produsenten ved håndtering av biogjødselen, da vi baserer oss på

antagelsen om samtransport for biogjødsel og husdyrgjødsel, samt at bonden tar imot biogjødselen

uten kostnad. Det kan tenkes at dette er en undervurdering av reelle kostnader knyttet til håndtering

biogjødselen, men forventes ikke å gjøre store utslag i totalkostnaden.

Med en inntekt på 32 øre per kWh og en produksjonskostnad på 1,60 kr/kWh blir det

bedriftsøkonomiske underskuddet ved produksjon og salg av biogass i overkant av 1,27 kr/kWh. Det

er med andre ord ikke bedriftsøkonomisk lønnsomt å produsere biogass basert på husdyrgjødsel.

Produksjon av biogass basert på våtorganisk avfall

Inntekter

Biogassanlegg for våtorganisk avfall vil i tillegg til salgsinntekter fra biogassen (32 øre per kWh) kunne

basere seg på inntekter fra de som leverer avfall til anlegget gate-fee. Dette er fordi alternative

behandlingsformer for våtorganiske avfall også krever at avfallsprodusenten betaler et

behandlingsgebyr, og et biogassanlegg vil derfor kunne kreve et tilsvarende beløp for mottak og

behandling av våtorganisk avfall. Basert på tall fra ulike forbrenningsanlegg har vi funnet at

700kr/tonn er et rimelig anslag på gate-fee'en for avfall avlevert ved anlegget. Det kan tenkes at

gate-fee'en vil variere mellom ulike typer anlegg og ulike typer avfall som leveres. Dette har vi ikke

tatt hensyn til her. Inntektene ved et biogassanlegg for våtorganisk avfall vil da ligge rundt 95 øre per

kWh, hvorav 2/3 av dette er inntekter fra gate-fee'en, se figur 4.11.

I den bedriftsøkonomiske analysen er det ikke beregnet en gjødselverdi for biogjødselen. Dette er

fordi biogjødsel er lite omsettelig i dag, som medfører at den bedriftsøkonomiske salgsprisen vil være

null eller negativ. Dette kan endre seg etter hvert som det oppstår et marked, men det er for tidlig til

å si noe om hvilken pris biogjødselen vil bli verdsatt til i dette markedet.

Samlet sett vil inntekten(nytten) være mye høyere enn ved de samfunnsøkonomiske beregningene.

Dette er fordi salgsinntekter og gate-fee'en anses som fordelingsvirkninger i den

samfunnsøkonomiske analysen (flytting av inntekter eller kostnader fra en aktør til en annen).

Utgifter

De bedriftsøkonomiske produksjonskostnadene vil også være betydelig høyere enn de tilsvarende

samfunnsøkonomiske kostnadene. Spesielt vil driftskostnadene øke, siden produsenten må

påberegne kostnader ved alle driftspostene som samfunnsøkonomisk kun ville blitt sett på som

fordelingsvirkninger. Det er også iberegnet avgifter på tilsvarende måte som for husdyrgjødselanlegg,

som vil øke kostnadene ytterligere. Årlige utgifter for å produsere 990 GWh biogass fra 880 000

våtorganisk avfall vil summeres til 938 millioner kroner, det vil si, 95 øre per kWh. Dette gir en

99

bedriftsøkonomisk behandlingskostnad på 1100 kr/tonn våtorganisk avfall som behandles i

biogassanlegg.

Inntektene og utgiftene er nesten identiske, og det årlige underskuddet for produksjon av 990GWh

er kun 2 millioner kroner. Dette tilsvarer et underskudd på 0,2 øre per kWh. Under våre

forutsetninger er altså separatbehandling av våtorganisk avfall i biogassanlegg veldig nært

bedriftsøkonomisk lønnsomt.

Oppsummering – produksjon - bedriftsøkonomiske vurderinger

Som forventet er det stor forskjell mellom de bedriftsøkonomiske kostnadene ved bruk av de to ulike

substratene. Forskjellen er større her enn i de samfunnsøkonomiske beregningene, fordi våtorganisk

avfall har to fortrinn fremfor husdyrgjødsel: høyere gassutbytte per tonn substrat og muligheten til å

ta en gate-fee. Etter våre beregninger vil et biogassanlegg som benytter husdyrgjødsel gå i

underskudd med 127 øre per kWh, mens biogassanleggene for våtorganisk avfall vil ha et underskudd

på 0,2 øre per kWh. Ser man hele potensialet under ett vil underskuddet ligge på 55 øre per kWh.

I figur 4.11 illustreres de relative størrelsene på de bedriftsøkonomiske regnskapspostene ved

produksjon av biogass basert på husdyrgjødsel og våtorganisk avfall. Som man kan se er

hovedforskjellen i kostnader drevet av at transportkostnadene er høyere for husdyrgjødsel enn for

våtorganisk avfall. Dette er fordi husdyrgjødseltransporten betales av biogassprodusenten, i

motsetning til avfallet som leveres ved anlegget. I tillegg vil det være betydelig større mengder

råstoff og biogjødsel som må transporteres i tilknytning til produksjon basert husdyrgjødsel. Figuren

illustrerer også betydningen av inntekter fra gate-fee'en for lønnsomheten til anleggene.

Biogassanlegg som benytter våtorganisk avfall i produksjonen får 2/3 av inntekten sin fra gate-fee'en,

en inntektskilde som husdyrgjødselanleggene ikke har tilgang til. Sammenlikning av

bedriftsøkonomiske kostnader og inntekter for biogassproduksjon basert på husdyrgjødsel og basert

på våtorganisk avfall vises i tabell 4.7.

Disse beregningene viser at det ikke vil lønne seg for private aktører å bygge noe annet enn rene

våtorganiske anlegg. Dette betyr i praksis at for å utløse husdyrgjødselpotensialet, for eksempel

igjennom sambehandling, må det innrettes virkemidler direkte mot produksjon basert på

husdyrgjødsel.

100

Figur 4.11: Bedriftsøkonomiske kostnader og inntekter ved produksjon av biogass basert på husdyrgjødsel og

våtorganisk avfall.

Tabell 4.7: Bedriftsøkonomiske inntekter og produksjonskostnader for biogass basert på husdyrgjødsel og

våtorganisk avfall

Bedriftsøkonomiske kostnader og inntekter ved biogassproduksjon

Husdyrgjødsel Våtorganisk

avfall Totalt

potensiale

(mill. kr) (mill. kr) (mill. kr)

Investeringer 5 062 4 410 9 472

Årlige kapitalkostnader 516 449 965

Årlige driftskostnader 674 489 1 162

Transport 292 141 433

Arbeid 81 18 100

Elektrisitet 37 49 86

Vedlikehold 152 132 284

Oppgradering 112 148 260

Årlige produksjonskostnader 1 189 938 2 127

Inntekter fra gate-fee 0 -617 -617

Salg av oppgradert biogass -240 -319 -559

Samlet underskudd 950 2 950

Årlig gassmengde produsert 740 990 1 730

Underskudd per kWh 1,27 0,002 0,55

Underskudd

Inntekter fra gate-fee

Salg av oppgradert biogass

0.0

0.2

0.4

0.6

0.8

1.0

1.2

1.4

1.6


kr/kWh

Bedriftsøkonomiske kostnader og inntekter ved produksjon av biogass basert på husdyrgjødsel og våtorganisk avfall

Oppgradering

Vedlikehold

Elektrisitet

Arbeid

Transport



Kostnader:

Inntekter:

Netto:

0,002

1,27

101

Anvendelse av biogass

Anvendelse vil her representere etterspørselssiden ved to ulike bruksområder: bybusser og

gassnettet i Rogaland. Det forutsettes at oppgradert biogass og naturgass har samme innkjøpspris

per kWh (32 øre), hvor det er iberegnet avgifter (utenom moms). Det er benyttet samme rente (7 %)

på investeringer i "busskapital" som i Klifs verdikjederapport.

Beregningene er ikke fremstilt som et bedriftsregnskap, men som en vurdering av merkostnader ved

å bruke biogass versus diesel eller naturgass.

Investeringskostnadene for busselskapene vil bestå av merkostnaden ved innkjøp av gassbusser

(relativt til dieselbusser), tankstasjoner, flak og backup-systemer. På driftssiden vil innkjøp og

komprimering av biogassen være driftsutgifter, mens busselskapene vil spare på å redusere innkjøpet

av diesel. Dette medfører at ved å velge gassbusser vil busselskapene pådra seg en merkostnad (i

forhold til dieselbusser) på 4 øre per kWh biogass de bruker. Den lave kostnaden kan i stor grad

forklares av at dieselprisen er høy, samtidig som avgiftene for diesel er betydelig høyere enn for gass.

Det reduserte innkjøpet av diesel vil derfor nesten oppveie for de økte investeringskostnadene.

For selskap som tilbyr gass over gassnettet på Rogaland, vil ikke substitusjon av naturgass for biogass

bety en merkostnad, så lenge biogassen kan kjøpes til samme pris som naturgass. Dette betyr at det

er mest bedriftsøkonomisk lønnsomt å anvende biogassen over gassnettet i Rogaland. Kostnader og

inntekter for de to bruksområdene vises i tabell 4.8 og 4.9.

Bruksområdene vil ikke være ekskluderende, slik at begge brukstiltakene kan iverksettes samtidig.

Den begrensede faktoren vil i utgangspunktet kun være tilgangen på gass.

102

Tabell 4.8: Bedriftsøkonomisk merkostnad ved bruk av gassbusser relativt til dieselbusser.

Bedriftsøkonomisk merkostnad – anvendelse av 745 GWh/år biogass i bybusser

Kostnader Kostnad per energienhet

(mill. kr/år) (kr/kWh)

Innkjøp gass (oppgradert biogass/naturgass) 240 0,32

Komprimering 46 0,06

Investering- og driftskostnader - Anvendelse 315 0,42

Redusert dieselbruk -568 -0,95

Nettokostnad biogass 32 0,04

Merkostnad (kr/kWh) 0,04

Tabell 4.9: Bedriftsøkonomisk merkostnad relativt til naturgass ved innmating av biogass på gassnettet i

Rogaland.

Bedriftsøkonomisk merkostnad – 500 GWh/år til Gassnett Rogaland.

Kostnader Kostnad per energienhet

(mill. kr/år) (kr/kWh)

Innkjøp gass (oppgradert biogass/naturgass) 161 0,32

Spart innkjøp av naturgass -161 -0,32

Nettokostnad biogass 0 0

Merkostnad (kr/kWh) 0

103

Fremtidsutsikter, usikkerhet og sensitivitetsanalyser

I dette avsnittet forsøker vi å synliggjøre ulike faktorer som kan påvirke kostnadsanslagene. Vi har

blant annet gjennomført en sensitivitetsanalyse for å identifisere hvilke parametere22 som har størst

påvirkning på kostnadseffektiviteten til de ulike produksjon- og brukstiltakene. Dette, kombinert med

kunnskapen om usikkerheten i tallgrunnlaget vårt, gir oss et bilde av hvor robuste kostnadsanslagene

våre er og samtidig en indikasjon på hvor i verdikjeden virkemidler vil være mest effektive. I tillegg

fremhever vi hvilke parametere vi forventer vil variere over tid.

Fremtidsutsikter

Fremtidig utvikling i kostnader ved produksjon av biogass.

Etter hvert som flere biogassanlegg bygges og tas i bruk er det grunn til å tro at erfaring og

opparbeidet kompetanse vil kunne medføre læringseffekter som kan gjøre at fremtidige investering-

og driftskostnader reduseres. Blant annet jobbes det mye med tørre prosesser for biogassbehandling

av husdyrgjødsel. Tørre prosesser trenger mindre vanntilførsel og reduserer dermed nødvendig

behandlingskapasitet og transportbehov for biogjødsel, som fører til en reduksjon i både investering-

og driftskostnader. Det at bygging og drift av biogassanlegg er relativt nytt i Norge, øker

sannsynligheten for at læringseffekter vil kunne ha betydning for kostnadene. I tillegg til mulige

reduksjoner i investeringskostnadene vil spesielt utvikling av teknologi som kan øke gassutbyttet

kunne være sannsynlig og av stor betydning. Videre vil utvikling av prosesser og teknologi som

muliggjør en mer effektiv etterbehandling av biogjødsel (avvanning etc.) kunne redusere

transportkostnadene og øke brukervennligheten til biogjødselen, selv om det vil forutsette økte

investeringskostnader til etterbehandlingsanlegg. Disse læringseffektene og teknologiutviklingen vil

dog kun skje dersom man begynner å bygge biogassanlegg og investerer i FoU; det vil si at

kostnadsreduksjonen i fremtiden er betinget av at det bygges en del anlegg snart med dagens

kostnader.

Det er en økende bevissthet om at fosfor er en endelig ressurs og etterspørselen av fosfor stiger

betydelig i tråd med økonomisk vekst og økning av levestandard i befolkningsrike land som Kina,

India, Brasil og Russland. Bioforsk har anslått at ved en økning i fosforforbruket på 3 % per år vil

drivverdige ressurser i dag være tømt i løpet av 100 år til noen hundre år. Den samfunnsøkonomiske

verdien på fosfor forventes derfor å øke betydelig fremover i tid. Ammoniakkutslipp er også

forventet å få en høyere verdsetting, spesielt i lys av Norges brudd på Gøteborgprotokollen. Begge

disse faktorene vil trekke i retning av lavere tiltakskostnader, men utslagene vil være svært små

relativt til endringer i andre parametere. For eksempel vil en økning i verdsettingen av ammoniakk og

fosfor med 50 % ikke føre til en synlig endring av tiltakskostnadene; verdikjeden med bybusser vil

fremdeles lande på 1100 kr/tonn CO2-ekv for våtorganisk avfall og 2300 kr/tonn CO2-ekv for

husdyrgjødsel.

Fremtidige revideringer av gjødselforskriften vil kunne endre referansekostnadene for behandling av

husdyrgjødsel. Hvis en slik revidering medfører en betydelig kostnadsøkning i referansesituasjonen

22

Med parametere menes det bakgrunnstall som beregningene bygger på. Oversikten over disse finnes i vedlegg 2.

104

for eksempel ved å øke krav til lagring og spredningsareal, vil man se en tilsvarende betydelig

reduksjon i de samfunnsøkonomiske kostnadene for produksjon av biogass basert på husdyrgjødsel.

De samfunnsøkonomiske kostnadene for biogassproduksjon basert på våtorganisk avfall bygger på

antagelsen om at det ikke vil være underkapasitet for behandling av dette avfallet i

referansesituasjonen, når eksport av avfall inkluderes som en "behandlingsmetode". Hvis fremtidige

avfallsstrømmer gjør at det blir lønnsomt å utvide behandlingskapasiteten i Norge fremfor å

eksportere avfallet, og biogassanlegg kan redusere utbyggingen av andre behandlingsanlegg, vil

kostnadene ved produksjon av biogass basert på våtorganisk avfall reduseres. Årsaken til dette er at

referansesituasjonen da vil inkludere investeringskostnadene for utbygging av nye

avfallsforbrenningsanlegg eller en utvidelse av eksisterende og dermed gjøre referansesituasjonen

dyrere, som gjør at produksjon av biogass blir relativt billigere. Det er ikke usannsynlig at det kan bli

lønnsomt eller politisk ønskelig å øke forbrenningskapasiteten i Norge, siden avfallsmengdene

forventes å øke betydelig23 frem mot 2020. Se delkapitlet "veiskilleanalyse" nedenfor for mer detaljer

og beregninger av produksjonskostnader under ulike referansescenarioer.

Fremtidig utvikling i kostnader ved anvendelse av biogass

For anvendelse av biogass i busser vil det igjen være grunn til å tro at læringseffekter vil kunne

redusere kostnadene for biogassbusser framover. Busstransport er i dag dominert av dieselkjøretøy

og har vært det lenge. Gassbusser er en relativt ny teknologi som per i dag er mindre energieffektivt.

Økte dieselpriser og sterkt regulatorisk press mot kjøretøy som går på fossile drivstoff vil føre til

energieffektivisering av dieselbusser. Det er grunn til å tro at disse mekanismene også vil gi incentiver

til teknologiutvikling for gasskjøretøy. Ettersom gassbusser er en mer umoden teknologi enn

dieselbusser er det sannsynlig at potensialet for energieffektivisering er større for gassbusser enn for

dieselbusser.

Fremtidig utvikling i konkurrerende energibærere

Det er naturligvis knyttet stor usikkerhet til utviklingen i energipriser framover i tid. Både gass og olje

omsettes i globale markeder med tidvis store svingninger i pris, som igjen vil påvirke dieselprisen.

Oljeprisen er i dag svært høy sett i et historisk perspektiv selv om verdensøkonomien i øyeblikket

fortsatt sliter med etterdønningene av finanskrisen. Det er grunn til å tro at verdensøkonomien etter

hvert vil styrke seg noe som normalt vil tilsi høyere etterspørsel etter olje og dermed høyere pris.

Dette vil igjen medføre at diesel og bensin vil bli dyrere, slik at biogass som drivstoff vil bli relativt

billigere. På sikt kan økt fokus og satsing på fornybar energi rundt om i verden øke tilbudet av andre

energiformer, som isolert sett vil kunne presse oljeprisen ned. Bekymring for global oppvarming og

virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser vil derimot gjøre fossile brennstoff dyrere, noe som

igjen vil gjøre at biogass vil bli mer lønnsomt både bedrifts- og samfunnsøkonomisk.

Naturgass har over de siste årene blitt en stadig viktigere energivare spesielt siden prisen på andre

fossile energibærere har økt kraftig. Dette har ført til økt letevirksomhet og utvinning av gass, og en

reduksjon i gassprisen relativt til olje og kull. Mye tyder på at denne utvinningstakten vil øke

23

Ifølge SSB vil husholdningsavfall øke med 36 % mellom 2012 og 2020, mens total avfallsmengde vil øke med 22 % i den samme perioden. (SSB, 2012).

105

framover snarere enn reduseres. Lavere gasspriser vil kunne gjøre bruken av gassbusser relativt

billigere, men samtidig medføre reduserte inntekter for biogassprodusenter fordi biogassprisen

forventes å reduseres i takt med naturgassprisen. Samtidig som økt utvinning av gass og produksjon

av fornybar kraft har presset prisen på gass ned, har blant annet Tyskland varslet en kraftig reduksjon

av kjernekraftproduksjon fram mot 2030. Dette kombinert med at sol- og vindkraft gir mindre

forutsigbar produksjon av kraft enn for eksempel gass- og vannkraft, kan medføre økt etterspørsel

etter gass, noe som kan bremse prisreduksjonene.

Andre usikkerhetsmomenter

Gate-fee

Når biogassanlegg bygges i tillegg til eksisterende behandlingskapasitet for avfall, vil den totale

behandlingskapasiteten i Norge øke, noe som forventes å redusere gate-feen for den mest

konkurranseutsatte delen avfallet. Dersom forbrenningsanleggene vil opprettholde sin

energiproduksjon vil de måtte tiltrekke seg avfall, gjennom prisreduksjoner, som ellers hadde blitt

behandlet i utlandet. Prisreduksjoner vil ikke føre til et samfunnsøkonomisk tap hvis både selger og

kjøper befinner seg i Norge. Men i vårt scenario vil prisreduksjonen føre til et profittap for

forbrenningsanleggene (selgeren) i Norge og en tilsvarende gevinst for avfallseierne (kjøperen) i

utlandet, som medfører et samfunnsøkonomisk tap for Norge. De reduserte inntektene til

forbrenningsanleggene vil derfor påvirke tiltakskostnaden for biogassproduksjonen. Størrelsen på

inntektstapet hos forbrenningsanleggene vil avhenge av hvor stor konkurranse det er om dette

avfallet, hvor høyere konkurranse vil gi høyere inntektstap. Per i dag er konkurransen høy, og Sverige

er ansett som prissetter i markedet (hovedsakelig mellom Norge og Sverige, men også til en viss grad

andre europeiske land). I dagens situasjon vil dermed profittapet kunne være av en viss betydning,

mens dette vil kunne endre seg etter hvert som betingelsene i avfallsmarkedet endres. Som

beskrevet i kapittelet om produksjon av biogass basert på våtorganisk avfall antar vi at

forbrenningsanleggene opprettholder energileveransen sin ved å erstatte det våtorganiske avfallet

som forflyttes til biogassanlegget med restavfall. Mengden restavfall som må forbrennes for å

erstatte energien fra det våtorganiske avfallet avhenger av brennverdien til det våtorganiske avfallet

og brennverdien til restavfallet. Med de brennverdiene vi benytter for de ulike avfallsfraksjonene vil

mengden restavfall som må til for å opprettholde energiproduksjonen i forbrenningsanleggene være

liten, som gjør at inntektstapet på grunn av redusert gate-fee gir lite utslag på tiltakskostnadene.

Som vist i tabell 4.10 er utslagene i tiltakskostnadene ved reduksjoner i gate-fee'en mindre enn

inntektstapet, for alle tiltakene som inkluderer våtorganisk avfall. Verdikjeden med anvendelse i buss

og produksjon basert våtorganisk avfall har det største utslaget, som er en økning av

tiltakskostnadene på litt i underkant av 100 kr for en reduksjon av gate-fee'en på 200 kr/tonn

behandlet avfall.

106

Tabell 4.10: Endring i tiltakskostnadene ved inntektstap grunnet reduksjon i gate-fee.

Endringer i kostnadsbildet som følge av inntektstap fra redusert gate-fee

Enhet Original verdi Reduksjon i gate-fee

200 kr 400 kr

Buss - våtorganisk avfall kr/tonn CO2 1 130 1 220 1 310

Buss - Hele potensialet kr/tonn CO2 1 830 1 860 1 900

Rogaland - Sambehandling kr/tonn CO2 2 210 2 220 2 230

Klimaeffekt på kort og lang sikt

Et aspekt som kan ha stor betydning for beregninger av utslippsreduksjoner og tiltakskostnader ved

vurdering av et klimatiltak er hvordan klimaeffekten av utslippsreduksjonene beregnes. Blant annet

vil valg av tidshorisont for klimaeffekten ha stor betydning for vurderingen av effekten av tiltaket. For

å kunne sammenlikne tiltak på tvers av klimagasser er det vanlig å regne om alle utslipp til CO2-ekv,

noe vi også har gjort i denne rapporten. Den mest brukte metoden for å regne om til CO2-ekv er å

bruke omregningsfaktoren GWP100 (Global Warming Potential). Denne faktoren beskriver effekten

utslipp av en bestemt gass har på global oppvarming over en hundreårsperiode, relativt til CO2. Det

er denne metoden som brukes ved rapportering av klimagasser under Kyotoprotokollen, og vi har

valgt å følge denne standarden, fordi det per i dag er disse som benyttes i klimagassregnskapet.

Omregningsfaktorene som benyttes ved rapportering under Kyoto-protokollen er de IPCC anbefalte i

sin andre hovedrapport (SAR) fra 1996. Det er vedtatt å bruke omregningsfaktorene IPCC anbefalte i

sin fjerde hovedrapport (AR4) fra 2007 for den andre forpliktelsesperioden.

I tillegg til målet om å stabilisere menneskeskapt global oppvarming til 2-grader på lang sikt, er det i

den senere tid blitt et økt fokus på den mer kortsiktige effekten utslipp har på den globale

oppvarmingen. I tillegg til å redusere global oppvarming på lang sikt, kan et klimatiltak også bidra til å

bremse hastigheten på temperaturstigningen. En rask temperaturstigning vil representere et

tilleggsproblem fordi det da blir vanskeligere å tilpasse seg til endringene. Det er stor forskjell på hvor

stor oppvarmende effekt ulike klimagasser har på kort og lang sikt. For å beregne den langsiktige

effekten av et klimatiltak bruker man ofte å regne om klimagassutslippene til CO2-ekv ved hjelp av

GWP100 som beskrevet ovenfor. Vi har i tillegg valgt å illustrere klimaeffekten til et tiltak på kortere

sikt i egne beregninger ved å benytte en omregningsfaktor med kortere tidshorisont GWP10. GWP10

beskriver klimaeffekten, gitt som CO2-ekv, fra utslipp av en klimadriver (klimagasser og

luftforurensning) over en tidshorisont på ti år, i motsetning til GWP100 som benytter et 100-års

perspektiv. I tabell 4.12 har vi beregnet hvordan utslippsreduksjonene og kostnadsbrøkene endres

dersom man ser avgrenser seg til å se på effekten av tiltakene i et mer kortsiktig perspektiv, det vil si

ved å regne om til CO2-ekv ved hjelp av GWP10. I tillegg har vi inkludert beregninger med GWP100-

verdiene fra IPCC AR4 (2007) som er vedtatt for bruk i rapporteringen fra 2015 under

Kyotoprotokollens andre forpliktelsesperiode.

107

Vi sammenligner altså:

klimaeffekten i en hundreårs-periode ved bruk av omregningsfaktorer fra Kyoto-protokollens

første forpliktelsesperioder (GWP100)

klimaeffekten i en hundreårs-periode ved bruk av omregningsfaktorer fra Kyoto-protokollens

andre forpliktelsesperioder (nyGWP10024)

klimaeffekten i en tiårs-periode ved hjelp av GWP10 ved bruk av omregningsfaktorer fra

"Metrics-rapporten" Cicero skrev på oppdrag fra Klif ifm. "Handlingsplanen for kortlevde

klimadrivere" (Cicero, 2012). Metodikken er også beskrevet i Fuglestvedt et al. (2010).

Reduksjonen i metan fra biogassproduksjon basert på våtorganisk avfall er svært liten, slik at effekten

av de ulike GWP-faktorene vil være tilnærmet neglisjerbar. Vi har derfor valgt å gjøre denne analysen

for husdyrgjødseltiltakene.

Tabell 4.11: Nåværende GWP100, nyGWP100 og GWP10 for metan og lystgass

GWP100 nyGWP100 GWP10

Metan 21 25 91

Lystgass 310 299 273

Tabell 4.12: Utslippsreduksjoner og kostnadsbrøker beregnet ved hjelp av ulike GWP-verdier.

Biogass fra husdyrgjødsel Utslippsreduksjon

(tonn CO2-ekv) Kostnadsbrøk

(kr/tonn CO2-ekv)

GWP100 nyGWP100 GWP10 GWP100 nyGWP100 GWP10

Produksjon 152 000 166 000 440 000 - - -

Buss 305 000 317 000 572 000 2 300 2 200 1 200

Gassnett Rogaland 200 000 216 000 400 000 2 400 2 300 1 200

Som vi ser av tabellen er tiltakskostnaden for biogasstiltak basert på husdyrgjødsel betydelig lavere

på kort sikt enn på lang sikt. Grunnen til dette er at en stor del av utslippsreduksjonene kommer i

form av metan. Metan har en langt sterkere klimapåvirkning på kort sikt enn på lang sikt relativt til

CO2 fordi metan bare oppholder seg kort tid i atmosfæren (12 år (IPCC AR4, 2007)). Dette betyr igjen

at dersom en tillegger den kortsiktige klimaeffekten økt vekt, vil biogasstiltakene basert på

husdyrgjødsel være relativt mer kostnadseffektive i forhold til tiltak som kun reduserer CO2 (sett i

forhold til om tiltakene ble vurdert opp mot et mål om stabilisering av klimaet på lang sikt).

Tiltakskostnadene for bruk av biogass i busser til erstatning for diesel, eller ved å erstatte naturgass

med biogass i gassnettet på i Rogaland reduseres med henholdsvis 48 % og 50 % når vi går fra å

beregne CO2-ekv med GWP100 til GWP10.

24

Vi kaller GWP100-verdiene fra 2007, for nyGWP100, for å enklere kunne skille de fra GWP100-verdiene som benyttes i dag.

108

2007-verdiene nyGWP100 baserer seg på nyere forskningsresultater og tillegger blant annet metan

relativt større klimaeffekt enn tidligere. Dersom disse verdiene benyttes til å beregne klimaeffekten

av biogasstiltak basert på husdyrgjødsel, vil tiltakskostnadene reduseres. Kostnadene ved produksjon

av biogass basert på husdyrgjødsel med anvendelse av biogassen i busser eller som erstatning for

naturgass i gassnettet i Rogaland reduseres med 4 % når de nyGWP100-verdiene benyttes.

Veiskilleanalyse

Som bakgrunn for de samfunnsøkonomiske beregningene i denne rapporten ligger det en antagelse

om at vi har tilstrekkelig kapasitet til å håndtere avfallet som produseres i Norge. Det vil si at det ikke

er lagt inn en besparelse fordi man reduserer behovet for utbygging av forbrenningskapasitet.

Dersom dette bildet skulle endre seg slik at man trenger å øke behandlingskapasiteten i Norge, enten

fordi avfallsmengdene øker betydelig mer enn forutsatt, eller at behovet for avfallshåndtering i Nord-

Europa medfører økt lønnsomhet for behandlingsanlegg, vil den samfunnsøkonomiske kostnaden

ved bygging av biogassanlegg være lavere. En annen årsak til at behandlingskapasiteten i Norge

utvides kan være at det er et politisk ønske om å behandle eget avfall, selv om det ikke er et reelt

behov for kapasitetsutvidelse. Uavhengig av årsaken bak, vil vi stå ved et veiskille der vi enten kan

velge å bygge ut forbrenningskapasiteten eller bygge biogassanlegg isteden.

Dersom vi legger til grunn at referansesitasjonen er at man må utvide avfallsbehandlingskapasiteten i

Norge, vil de samfunnsøkonomiske kostnadene ved produksjon av biogass endre seg betraktelig.

Grunnen til dette er at bygging av biogassanlegg vil redusere behovet for å bygge ut

forbrenningskapasiteten. For å illustrere hvordan en slik situasjon vil endre kostnadene har vi her

gjort en tilleggsberegning. Vi har gjort beregninger både for behandlingskostnad i kr/tonn

våtorganisk avfall og produksjonskostnad for biogass i kr/kWh. Disse tallene har vi så brukt til å

beregne vi kostnaden for biogassproduksjon relativt til forbrenning.

I utgangspunktet er ikke et biogassanlegg et perfekt substitutt for et forbrenningsanlegg i og med at

biogassanlegget kun vil behandle det våtorganiske avfallet, mens et forbrenningsanlegg også kan

behandle annet avfall. Likevel vil utbygging av et biogassanlegg frigjøre kapasitet i eksisterende

forbrenningsanlegg som reduserer behovet for ytterligere utbygging. Vi har ikke gjort noen

antagelser om hvor mye kapasiteten vil måtte bygges ut med, men sammenlikner i stedet

kostandene ved utbygging og behandling av våtorganisk avfall i biogassanlegg opp mot utbygging og

behandling av våtorganisk avfall i forbrenningsanlegg. Videre har vi også gjort en vurdering av

kostnadene per produsert energienhet, som også vil reflektere energimengdene som produseres ved

de ulike behandlingsmetodene. I og med at det vil være store forskjeller mellom de

samfunnsøkonomiske nytte- og kostnadseffektene for forskjellige anvendelse av biogass, fjernvarme

og elektrisitet, har vi ikke vurdert hele verdikjeden i denne beregningen.

Tabell 4.13 og figur 4.12 viser hvordan de samfunnsøkonomiske kostnadene ved biogassproduksjon

endres når vi endrer referansesituasjonen. Scenario 1 forutsetter at det er tilstrekkelig

behandlingskapasitet i avfallsmarkedet, slik at biogassanleggene vil komme som tilleggskapasitet.

Energiproduksjonen i forbrenningsanleggene vil opprettholdes ved å erstatte det tapte våtorganiske

avfallet med restavfall som normalt sett ville blitt brent i Sverige eller andre land. Dette er scenariet

vi har benyttet i hovedanalysen og som reflekterer dagens situasjon. Scenario 2 går ut i fra at

biogassanlegg kan forhindre en utvidelse av eksisterende forbrenningsanlegg. Scenario 3 forutsetter

109

at biogassanlegg vil fortrenge nybygging av forbrenningsanlegg. Dette er et mindre sannsynlig

scenario i og med at forbrenningsanlegg også behandler andre typer avfall som biogassanlegg ikke

kan behandle.

I både scenario 2 og 3 vil kostnadene for forbrenningsanlegget trekkes fra kostnadene for

biogassanlegget, slik at netto samfunnsøkonomisk kapitalkostnad reduseres. I tillegg vil netto

energiproduksjon bli lavere i scenario 2 og 3, da man må trekke fra energien det våtorganiske avfallet

ville ha produsert i et forbrenningsanlegg25. Investeringskostnadene, gitt i kr/tonn årlig

behandlingskapasitet, som ligger til grunn for analysen er: 5 000 kr/årstonn for biogassanlegg, 6 350

kr/årstonn ved utvidelse av forbrenningskapasitet og i overkant av 11 450 kr/årstonn ved nybygging

av forbrenningsanlegg.

Tabell 4.13: Kostnader ved behandling av våtorganisk avfall i biogassanlegg og produksjonskostnader for

biogass med tilhørende netto energiproduksjon, ved tre ulike referansescenarioer.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved biogassproduksjon med ulike referansescenarioer

Scenarioer Behandlings-

kostnad Produsert

energi Netto energi-produksjon

(kr/tonn avfall) (kr/kWh) (GWh)

1 Biogassanlegg bygges i tillegg til eksisterende forbrenningsanlegg

606 0.54 988

2 Biogassanlegg erstatter utvidelse av forbrenningsanlegg

96 0.15 584

3 Biogassanlegg erstatter nybygging av forbrenningsanlegg

-314 -0.47 584

Figur 4.12: Illustrasjon av de tre ulike scenarioene. Kostnadene for forbrenningsanlegget trekkes fra kostnadene

for biogassanlegget, slik at merkostnaden ved biogassproduksjon reduseres. Merkostnaden i

referansesituasjonen er per definisjon alltid null.

25

Denne typen energiregnskap gir ikke det fulle bildet, siden det ikke tas hensyn til hvilken form energien kommer i (biogass, fjernvarme, elektrisitet).

0 kr/kWh

0,54 kr/kWh 0 kr/kWh 0,15 kr/kWh 0 kr/kWh -0,47 kr/kWh

Referanse-situasjon

Biogass Referanse-situasjon

Biogass Referanse-situasjon

Biogass

Behandlings- kapasitet (årstonn)

Samfunnsøkonomisk merkostnad ved biogassbehandling av våtorganisk avfall 3 ulike referansescenarioer

Biogassanlegg

Nybygg forbrenningsanlegg

Utvidelse eksisterende forbrenningsanlegg

Eksisterende behandlingskapasitet

110

Som vi ser av tabellen reduseres kostnaden for produksjon av biogass kraftig dersom vi forutsetter at

biogassanleggene erstatter utvidelse av forbrenningskapasitet istedenfor å komme i tillegg til

eksisterende behandlingskapasitet. Vurdert ut ifra kostnad pr tonn behandlet avfall reduseres

kostnadene ved bygging av et biogassanlegg med cirka 84 % dersom det erstatter utvidelse av

eksisterende forbrenningsanlegg. Dersom biogassanlegget erstatter byggingen av et nytt

forbrenningsanlegg vil samfunnet kunne oppnå kostnadsbesparelser. Grunnen til at vi får disse

resultatene er at forbrenningsanlegg stiller større krav til investering i form av rensesystemer for

ovner og materialer som kan tåle høye temperaturer, som vil føre til høyere investeringskostnader.

Et element som kan endre kostnadsbilde er dersom en utbygging av biogassanlegg krever økt

utsortering av våtorganisk avfall. Et biogassanlegg kan kun behandle våtorganisk avfall, mens et

forbrenningsanlegg ikke stiller like store krav til sortering. Dersom utbygging av biogassanlegg

forutsetter økt utsortering vil dette øke kostnadene forbundet med å behandle avfall i et

biogassanlegg relativt til alle de tre referansescenarioene.

Dersom vi vurderer kostnad per produsert energimengde reduseres kostnaden med 72 % dersom

biogassanleggene erstatter utvidelse av eksisterende forbrenningsanlegg. Men i og med at netto

energiproduksjon reduseres, i tillegg til at forbrenningsanlegg og biogassanlegg produserer forskjellig

typer energibærere, er det behov for å nyansere dette bilde noe.

Først og fremst vil en reduksjon i netto energiproduksjon gi mindre tilgjengelig ren energi som kan

erstatte fossil energi i anvendelsen. Dette vil isolert sett trekke i retning av at tiltakskostnadene

(kr/tonn CO2-ekv) for scenario 2 vil øke relativt til scenario 1, hvis hele verdikjeden inkluderes. I

tillegg vil den totale miljøeffekten avhenge av hva energien benyttes til. Vi har i verdikjedene for

busser forutsatt at biogassen benyttes som drivstoff i flåtekjøretøy. Dersom avfallet istedenfor hadde

blitt behandlet i et forbrenningsanlegg, hadde man kunne fått ut energi i form av elektrisitet og/eller

varme. Hva elektrisiteten og varmen benyttes til og hva den erstatter, vil være avgjørende for å

kunne vurdere hvilken behandlingsform for avfallet totalt sett gir best miljøeffekt. For fjernvarme vil

miljønytten typisk være størst dersom den erstatter varme fra oljefyr. Dersom forbrenningsanlegget

også produserer elektrisitet, kan dette i teorien erstatte alt fra vannkraft til oljefyrt varme. Det er

også mulig å erstatte drivstoff dersom marginalkraften benyttes til å drive el-biler. Den

samfunnsøkonomiske nettonytten av å behandle avfall i et biogassanlegg kontra i et

forbrenningsanlegg vil derfor variere veldig ut ifra hva energien benyttes til. På generelt grunnlag kan

vi likevel si at å utvide avfallshåndteringskapasiteten med biogassanlegg blir relativt billigere dersom

alternativet er økt forbrenning uten energiutnyttelse. Dersom en eventuelt utbygd

forbrenningskapasitet benyttes til å erstatte fossilt brennstoff enten til oppvarming eller

elektrisitetsproduksjon vil den relative kostnaden til et biogassanlegg øke.

Selv om tilleggsberegningene gjort i dette avsnittet kun ser på en avgrenset del av verdikjeden kan vi

likevel trekke noen konklusjoner: Dersom vi i framtiden er i en situasjon der det er aktuelt å øke

norsk behandlingskapasitet for avfall vil de samfunnsøkonomiske kostnadene forbundet med

produksjon av biogass basert på våtorganisk avfall bli lavere, relativt til dagens kostnadsbilde.

Biogassproduksjon vil bli relativt mer lønnsomt dersom det kan erstatte hele eller deler av

utbyggingen av forbrenningsanlegg, mens lavere energiproduksjon vil redusere nytten senere i

verdikjeden. For å kunne si noe mer konkret om endringen i tiltakskostnadene (kr/tonn CO2) må

anvendelsen av biogassen og energien fra forbrenningsanleggene vurderes. Det viktigste denne

tilleggsanalysen viser er likevel at lønnsomhetsvurderingen av biogassproduksjon vil være svært

111

forskjellig dersom man står i en situasjon der det er behov for økt avfallshåndtering i forhold til en

situasjon der eksisterende behandlingskapasitet er tilstrekkelig.

Sensitivitetsanalyse

Vi har gjennomført en sensitivitetsanalyse for å undersøke hvilke av parameterne26 som benyttes i

beregningene som gir størst utslag i de endelige kostnadene (produksjonskostnad og tiltakskostnad).

Parameterne som har størst sensitivitet vil påvirke kostnadsbildet i størst grad; det vil si at det her er

viktigst å ha nøyaktige tall. Samtidig indikerer dette også hvor virkemidler vil ha størst effekt. For å

gjøre fremstillingen enklest mulig har vi valgt å analysere kun noen utvalgte parametere og

målvariable27. Vi har tatt for oss 12 målvariable og studert hvordan disse varierer med 19 ulike

parametere. Parameterne er valgt ut etter hvor usikre de er, og hvor stor påvirkning vi tror

parameterne har på målvariablene a priori. I analysen er hver enkelt parameter variert med -50 % og

+50 %. Vi har kun variert en og en parameter for å rendyrke effekten de har på de ulike

målvariablene. Ulempen ved dette er at man ikke vil få frem potensielle samvarianseffekter, hvor

parametere motvirker eller forsterker hverandres påvirkning.

Følgende parametere har en del usikkerhet:

Investeringskostnad biogassanlegg

Gassutbytte

Driftskostnader (arbeid, elektrisitet, vedlikehold)

Brennverdier for ulike avfallsfraksjoner

Utslippsfaktor for forbrenning av restavfall

Gate-fee til biogassanlegg

Bedriftsøkonomiske renter

Merkostnad for gassbusser relativt til dieselbusser

NOx-utslipp fra gassbusser relativt til dieselbusser

Kostnader for investeringer i tankstasjoner etc.

Følgende parametere er inkludert fordi det forventes betydelig variasjon over tid:

Pris på andre energibærere (diesel, elektrisitet, naturgass)

Drivstofforbruk gassbusser

Noen parametere, f.eks. investeringskostnader, er både usikre i dag samtidig som det forventes at

disse kostnadene endres betydelig over tid.

Hele analysen oppsummeres i tabeller og figurer i vedlegg 2.

26

Med parametere menes det her det underliggende tallene som beregningene bygger på. For eksempel investeringskostnad, gassutbytte, renter etc. 27

Målvariablene er kostnadseffektivitet målt i enten kr/kWh eller kr/tonn CO2, og spenner både samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske verdier

112

Overordnet

Den overordnede analysen viser at de mest avgjørende parameterverdiene er gassutbyttet (kWh

biogass per tonn avfall eller husdyrgjødsel), samt investeringskostnadene ved bygging av begge typer

biogassanlegg. Busstiltaket skiller seg ut ved at det er drivstofforbruket til gassbussene og

dieselprisen som er de sterkeste driverne bak variasjon i kostnadseffektiviteten. Variasjonene i de

tradisjonelle driftskostnader til biogassanlegget som arbeid, vedlikehold og transport, er av mindre

betydning for både samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomhet. Generelt varierer de

bedriftsøkonomiske tallene noe mer enn de samfunnsøkonomiske, noe som betyr at usikkerhet i

tallmaterialet vil ha større betydning for den bedriftsøkonomiske lønnsomheten i de ulike tiltakene.

Tabell 4.14 viser usikkerhetsintervallene28 til de ulike målvariablene.

Tabell 4.14: Usikkerhetsintervaller for de ulike målvariablene fra sensitivitetsanalysen.

Usikkerhetsintervaller

original

verdi min. maks.

maks-min

Produksjon – husdyrgjødsel

kr/kWh 1,25 0,87 2,37 1,49

kr/kWh - bedriftsøkonomisk 1,27 0,81 2,67 1,86

Produksjon – våtorganisk avfall

kr/kWh 0,54 0,36 0,96 0,60

kr/kWh - bedriftsøkonomisk 0,002 -0,31 0,31 0,63

Produksjon – Hele potensialet

kr/kWh 0,84 0,69 1,13 0,45

kr/kWh - bedriftsøkonomisk 0,55 0,36 0,82 0,46

BUSS – husdyrgjødsel

kr/CO2-ekv 2 275 903 3 417 2514

BUSS – våtorganisk avfall

kr/CO2-ekv 1 128 -353 3 344 3697

BUSS – Hele potensialet

kr/CO2-ekv 1 827 317 2 988 2671

BUSS - bedriftsøkonomi

kr/kWh 0,04 -0,30 0,25 0,55

Gassnett Rogaland - husdyrgjødsel

kr/CO2-ekv 2 351 1 485 3 461 1976

Gassnett Rogaland - sambehandling (1:18)

kr/CO2-ekv 2 207 1 460 3 074 1614

28

Intervallene er funnet ved å plukke ut maksimal og minimal verdi for hver målvariabel, som vil si at minimumsverdi og maksimumsverdi ikke trenger å være utløst av den samme parameteren.

113

Samfunnsøkonomisk lønnsomhet

Som vist i figur 4.13, er tiltakskostnaden (kr/tonn CO2-ekv) for anvendelse av biogass i bybusser i

hovedsak drevet av drivstofforbruket til gassbussene og dieselprisen. Høy dieselpris vil redusere

tiltakskostnadene igjennom økt innsparing på redusert dieselinnkjøp. Det vil si at det blir billigere å

redusere klimagassutslippene, dess høyere dieselprisen er for en gitt gasspris. Et nåværende problem

med gassbusser er at de bruker omtrent 25 % mer energi enn dieselbusser, noe som øker

kostnadene ved bruken av gassbusser relativt til dieselbusser. I tillegg vil gassbussenes høye

energiforbruk bety at man får skiftet ut færre dieselbusser enn energibruken skulle tilsi, og dette vil

medføre lavere utslippsreduksjoner. Siden hovedandelen av utslippsreduksjonene kommer av

substitusjon, vil denne effekten ha en stor betydning for kostnadseffektiviteten (kr/ CO2-ekv).

Både dieselprisen og drivstofforbruket er kjente størrelser i dag, slik at usikkerheten i disse forventes

å være minimale. På den andre siden vil stor usikkerhet i fremtidige drivstoffpriser kunne påvirke

kostnadene fremover i tid. Hvis dieselprisen øker mer enn gassprisen, vil dette føre til at det blir

relativt billigere å kjøre gassbusser. Teknologiske fremskritt vil også kunne muliggjøre endringer i

drivstofforbruket, slik at gassbusser blir mer drivstoffgjerrige over tid. Dette vil sannsynligvis også

skje for dieselbussene, men siden dieselteknologien er mer moden vil vi forvente en større

energieffektivisering for gassbusser. Et sannsynlig scenario vil være at både dieselprisen og

drivstoffeffektiviteten til gassbussene øker, noe som isolert sett vil føre til en betydelig reduksjon i

tiltakskostnadene ved anvendelse av biogass i busser. Nettoeffekten vil avgjøres av hvor store

bevegelser som parallelt skjer med gassprisen og energieffektiviteten til dieselbussene.

Figur 4.13: Sensitivitetsanalyse for tiltakskostnad i kr per redusert CO2-ekvivalent, når hele det realistiske

potensialet anvendes i bybusser.

-500

500

1500

2500

3500

kr/tonn CO2-ekv

Tiltakskostnader for verdikjede med produksjon av hele potensialet og anvendelse i bybusser

+50%

-50 %

0 %

1827

0

114

Hvis man ser på verdikjedene for biogass basert på husdyrgjødsel og våtorganisk avfall hver for seg,

vil dieselprisen få en mindre dominerende rolle. Drivstofforbruket til gassbussene vil fremdeles være

den mest drivende faktoren. For verdikjeden med biogassproduksjon basert på husdyrgjødsel vil

investeringskostnadene bli relativt mer avgjørende, mens for verdikjeden med produksjon basert på

våtorganisk avfall vil gassutbyttet få en mer sentral rolle. Figur 4.14 viser sammenhengen mellom

sensitiveten og anslått usikkerhet29 i 2020 for de ulike parameterne for verdikjeden hvor biogass

anvendes i bybusser og produksjon baseres på henholdsvis husdyrgjødsel og våtorganisk avfall. Det

er også indikert i hvilken retning (reduksjon eller økning) tiltakskostnadene er forventet å bevege seg

i. Samlet viser figur 4.14 at de parameterne som påvirker tiltakskostnaden i størst grad (lengst oppe i

figuren) i stor grad forventes å føre til en reduksjon av tiltakskostnad mot 2020 (grønn merking i

figuren). Samtidig ser vi at usikkerheten i parameterne er høye.

I sensitivitetsanalysen varierer tiltakskostnadene ved å produsere og anvende det realistiske

potensialet i bybusser mellom 300 kr/tonn CO2-ekv og 3000 kr/tonn CO2-ekv. For den samme

verdikjeden med produksjon basert på husdyrgjødsel vil tiltakskostnaden variere mellom 900 kr/tonn

CO2-ekv og 3 400 kr/tonn CO2-ekv. For biogassproduksjon basert på våtorganisk avfall vil det

tilsvarende kostnadsintervallet være -400 kr/tonn CO2-ekv til 3300 kr/tonn CO2-ekv.

29

Med usikkerhet menes det egentlig variabilitet i den forstand at intern usikkerhet i tallet i tillegg til forventet utvikling fremover er inkludert.

115

Figur 4.14: Fremstilling av utslag i tiltakskostnad og usikkerhet i parameterverdiene i 2020. Fargekoding angir

retningen tiltakskostnaden forventes å endres i som følge av utvikling i hver parameter frem mot 2020.

Øke

nd

e u

tsla

g i t

iltak

sko

stn

ade

n (

sen

siti

vite

t) Investering

biogassanlegg


Arbeids- kostnader

Vedlikehold

Gassutbytte

Elpris

Dieselpris




gassbuss

Tiltakskostnad for verdikjede med produksjon av biogass basert på husdyrgjødsel og anvendelse i bybusser







Gassutbytte

Dieselpris




gassbuss


Utslippsfaktor forbrenning restavfall





Øke

nd

e u

tsla

g i t

iltak

sko

stn

ade

n (

sen

siti

vite

t)


Tiltakskostnad for verdikjede med produksjon av biogass basert på våtorganisk avfall og anvendelse i bybusser

116

Ved innmating av biogassen i gassnettet i Rogaland ser bildet litt annerledes ut. Denne verdikjeden

har generelt høyere kostnader enn det forrige eksempelet, fordi andelen husdyrgjødsel i

produksjonstiltaket er høyere. Det er også generelt høyere usikkerhet ved både

investeringskostnader og gassutbyttet ved biogassproduksjon basert på husdyrgjødsel, fordi det er så

få eksisterende anlegg. Det er både lave investering- og driftskostnader knyttet til dette

bruksområdet, som vil si at produksjonskostnadene vil dominere.

Investeringskostnadene for biogassanlegg som benytter husdyrgjødsel er i vår modell omtrent 4

ganger lavere (per tonn råstoff som kan behandles årlig) enn investeringskostnadene for

biogassanlegg som behandler våtorganisk avfall. Det kan dermed tenkes at investeringskostnadene

for husdyrgjødselanlegg er noe underestimert. På den andre siden forventes det at

investeringskostnadene kan reduseres fremover i tid, hvis det satses tilstrekkelig på FoU. Det er

dermed uvisst om fremtidige investeringskostnader vil være høyere eller lavere enn

investeringskostnadene vi har lagt til grunn i denne analysen. Når det gjelder gassutbyttet tror vi ikke

at dette er underestimert, og vi forventer at gassutbyttet kan øke fremover i tid forutsatt en viss

FoU- innsats. Dette trekker i retning av et høyere fremtidig gassutbytte, som vil medføre at

fremtidige tiltakskostnader reduseres. Figur 4.15 viser effekten på tiltakskostnadene av variasjon i de

ulike parameterverdiene.

Usikkerhetsintervallet for verdikjeden med produksjon basert på sambehandling og anvendelse over

gassnettet i Rogaland er i denne analysen 1 500 kr – 3 500 kr/tonn CO2-ekv.

Figur 4.15: Sensitivitetsanalyse for tiltakskostnad i kr per redusert CO2-ekvivalent, når 500 GWh produseres ved

sambehandling(1:18) og mates inn på gassnettet i Rogaland.

-500

500

1500

2500

3500

kr/tonn CO2-ekv

Tiltakskostnader for verdikjede med sambehandling og innmating av gassen på gassnettet i Rogaland

+50%

-50 %

0 %

2207

0

117

Bedriftsøkonomisk lønnsomhet

De bedriftsøkonomiske produksjonskostnadene ved bruk av husdyrgjødsel vil primært være drevet

av gassutbyttet (kWh biogass per tonn husdyrgjødsel). Dette er fordi antall kWh biogass produsert vil

avgjøre inntekten til produsenten, i tillegg til at produksjonskostnaden(kr/kWh) påvirkes direkte ved

å øke energimengden. Figur 4.16 viser at endringer i kostnadene ved investering i biogassanlegg vil

være svært avgjørende også for den bedriftsøkonomiske lønnsomheten.

Som nevnt tidligere er både investeringer og gassutbyttet svært usikre størrelser på grunn av

mangelen på biogassanlegg som primært benytter husdyrgjødsel som råmateriale. Men basert på

samme argumentasjon som ovenfor vil utviklingen over tid høyst sannsynlig gå mot en bedre

lønnsomhet for produsenten.

I sensitivitetsanalysen varierer de bedriftsøkonomiske kostnadene ved å produsere biogass basert på

husdyrgjødsel mellom 0,81 kr/kWh og 2,67 kr/kWh.

Figur 4.16: Sensitivitetsanalyse av bedriftsøkonomisk underskudd målt i kr/kWh, når 740GWh biogass

produseres ved basert på husdyrgjødsel.

-0.30

0.70

1.70

2.70

kr/kWh

Bedriftsøkonomisk underskudd ved produksjon av biogass basert på husdyrgjødsel +50%

-50 %

0%

1,27

0,00

118

Biogassproduksjon basert på våtorganisk avfall har en litt annerledes kostnadsprofil enn produksjon

basert på husdyrgjødsel. Investeringskostnader og gassutbyttet vil fremdeles være avgjørende for

lønnsomheten, og investeringskostnadene vil ha en relativt større betydning for produksjon basert

på våtorganisk avfall enn basert på husdyrgjødsel. Den store forskjellen i forhold til husdyrgjødsel

ligger i gate-fee'en. Som vist i figur 4.17, er dette den største drivkraften bak variasjoner i

lønnsomheten. Deponiforbudet har antagelig bidratt til å øke lønnsomheten ved andre

behandlingsformer, inkludert behandling i biogassanlegg, ved å muliggjøre en høyere gate-fee.

Investeringskostnadene er mindre usikre for våtorganiske anlegg enn for husdyrgjødselanlegg, fordi

man har flere eksisterende og planlagte anlegg som referansepunkter. Det er mer usikkerhet knyttet

til gassutbyttet, da dette er veldig avhengig av tilgangen på de ulike typene våtorganisk avfall. Noen

typer avfall er svært energirikt og vil gi et høyt gassutbytte, mens andre substrater kan gi et

betraktelig lavere gassutbytte. Det er derfor naturlig å anta at det vil være stor variasjon i

lønnsomheten fra anlegg til anlegg. Gate-fee'en er også forventet å variere mellom ulike anlegg, som

gjør at vi samlet sett anser kostnadsestimatet som svært usikkert. Figur 4.18 illustrer sensitivitet og

fremtidig usikkerhet, samt forventning om fremtidig bedriftsøkonomisk lønnsomhet. Totalt sett tyder

figuren på at framtidige kostnader reduseres.

Usikkerhetsintervallet for de bedriftsøkonomiske kostnadene ved å produsere biogass basert på

våtorganisk avfall er -0,31 kr/kWh til 0,31 kr/kWh. Det vil si at antageligvis vil en god andel av dette

tiltaket være bedriftsøkonomisk lønnsomt.

Figur 4.17: Sensitivitetsanalyse av bedriftsøkonomisk underskudd målt i kr/kWh, når 990GWh biogass

produseres basert på våtorganisk avfall.

-0.30

0.70

1.70

2.70

kr/kWh

Bedriftsøkonomisk underskudd ved produksjon av biogass basert på våtorganisk avfall +50%

-50 %

0 %

0,002

119

Figur 4.18 Fremstilling av utslag i produksjonskostnad og usikkerhet i parameterverdiene i 2020. Fargekoding

angir retningen produksjonskostnaden forventes å endres i, som følge av utvikling i hver parameter frem mot

2020.

Bedriftsøkonomisk lønnsomhet for busstiltaket vil variere stekt med dieselprisen, drivstofforbruket til

gassbussene samt naturgassprisen, som vist i figur 4.19 under. Økt dieselpris gjør at biogass blir

relativt billigere, og det blir mer fordelaktig med gassbusser. I den bedriftsøkonomiske analysen vil

også høye avgifter på diesel være en stor bidragsyter til lønnsomheten ved å gå over til gassbusser.

Hvis man eksempelvis fjerner veibruksavgiften på diesel (ca. 38 øre/kWh) eller legger en tilsvarende

avgift på gass, så vil underskuddet til busselskapene øke fra 4 øre per kWh til 42 øre per kWh. Det bør

her nevnes at dette gjelder alle gassbusser og ikke bare de som kjører på biogass. Drivstofforbruket

til gassbussene vil påvirke kostnadene igjennom flere kanaler: redusert forbruk vil gi økte

investeringskostnader ved at man trenger færre busser, tankstasjoner etc. for en gitt mengde gass.

Samtidig vil flere dieselbusser kunne erstattes, og innsparingen ved redusert dieslinnkjøp blir større.

Som figuren viser er effekten fra redusert dieselinnkjøp klart sterkere enn effekten via

investeringene, som betyr at det er bedriftsøkonomisk lønnsomt å benytte mer drivstoffgjerrige

gassbusser.

Bedriftsøkonomisk underskudd ved produksjon av biogass basert på våtorganisk avfall

Gassutbytte

Arbeids- kostnad


Vedlikehold

Elpris

Renter (bedøk)

Gate-fee

Naturgasspris


2020 – redusert underskudd 2020 – uendret underskudd

2020 – økt underskudd

Øke

nd

e u

tsla

g i t

iltak

sko

stn

ade

n (

sen

siti

vite

t)


120

Figur 4.19: Sensitivitetsanalyse av bedriftsøkonomisk underskudd for busselskap som benytter

gassbusser, målt i kr/kWh.

Usikkerheten i de diskuterte variablene er relativt liten i dag, mens tidsutviklingen er betydelig mer

usikker (se figur 4.20). Dieselprisen kan endres direkte via prisen eller ved at avgiftene endres.

Tilsvarende vil naturgassprisen kunne variere over tid. Et sannsynlig scenario vil være at både

dieselprisen og naturgassprisen øker over tid, samtidig som teknologiutvikling muliggjør

energieffektivisering av gassbussene i større grad enn for dieselbussene. Økt dieselpris og mer

energieffektive gassbusser vil redusere kostnadene, mens økt naturgasspris vil bidra til høyere

kostander. Siden både dieselprisen og energiforbruket har en større effekt på kostnadene, er det

rimelig å anta at den samlede effekten vil være en kostnadsreduksjon over tid.

De bedriftsøkonomiske kostnadene ved å anvende biogass i bybusser varierer i denne analysen

mellom -0,30 kr/kWh og 0,25 kr/kWh biogass anvendt. Det vil si at også her forventes det at deler av

potensialet allerede er bedriftsøkonomisk lønnsomt.

-0.30

0.70

1.70

2.70

kr/kWh

Bedriftsøkonomisk underskudd ved anvendelse av biogass i bybusser +50 %

-50 %

0 %

0,04

121

Figur 4.20: Fremstilling av utslag i bedriftsøkonomisk kostnad ved anvendelse av biogass og usikkerhet i

parameterverdiene i 2020. Fargekoding angir retningen kostnaden forventes å endres i som, følge av utvikling i

hver parameter frem mot

Bedriftsøkonomisk underskudd ved anvendelse av biogass i bybusser

Dieselpris

Renter (bedøk)

Naturgasspris

Merkostnad gassbuss



Øke

nd

e u

tsla

g i t

iltak

sko

stn

ade

n (

sen

siti

vite

t)


2020 – redusert kostnad ved anvendelse

2020 – uendret kostnad ved anvendelse

2020 – økt kostnad ved anvendelse

122

Oppsummering - sensitivitetsanalyse

De to parameterne som gir størst utslag i de samfunnsøkonomiske produksjonskostnadene, for

begge substrater, er investeringskostnadene for anlegget og gassutbyttet per tonn råstoff. Siden

anvendelse over gassnettet i Rogaland har svært lave kostnader, vil de totale kostnadene i denne

verdikjeden være drevet av produksjonskostnadene. Det betyr at investeringskostnadene for

biogassanlegget og gassutbyttet vil være avgjørende for de totale kostnadene i denne verdikjeden.

Det forventes at erfaring og teknologiske fremskritt vil bidra til at investeringskostnadene reduseres

og at gassutbyttet øker over tid, som igjen vil føre til høyere kostnadseffektivitet i produksjonsleddet.

Denne utviklingen avhenger av teknologiske fremskritt, som betyr at FoU-investeringer vil være

spesielt viktige for å redusere produksjonskostnadene.

Bedriftsøkonomiske produksjonskostnader vil ha en sterk korrelasjon med de samfunnsøkonomiske

kostandene, det vil si at investeringskostnader og gassutbyttet er drivere også her. Den største

forskjellen mellom de samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske kostnadsdriverne er at

biogassanlegg som benytter våtorganisk avfall i produksjonen får en tilleggsinntekt igjennom gate-

fee'en de kan ta for avfallsbehandlingen. Sensitivitetsanalysen viser også at denne inntekten er den

sterkeste driveren for kostnadsreduksjoner i produksjonsleddet. En av konklusjonene man kan trekke

fra dette er at den bedriftsøkonomiske lønnsomheten for biogassproduksjon basert på husdyrgjødsel

ville vært betydelig høyere dersom disse anleggene hadde tilgang på en tilsvarende inntekt.

Ved anvendelsen av gassen i bybusser er drivstofforbruket til gassbussene (relativt til dieselbusser) og

dieselprisen (relativt til naturgassprisen) de sterkeste driverne bak variasjon i kostnaden. Det

forventes at energieffektiviseringen til gassbussene vil være høyere enn for dieselbussene. Et

sannsynlig framtidsscenario er at både dieselprisen og naturgassprisen vil øke. Dette vil i så fall bety

at både samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomhet for anvendelse av biogass i bybusser,

vil bedres over tid. FoU vil også her kunne drive teknologiutviklingen, mens differansen mellom

dieselprisen og naturgassprisen kan opprettholdes eller økes ved hjelp av avgiftsdifferansen mellom

de to drivstofftypene, men dette vil kun gi utslag for den bedriftsøkonomiske lønnsomheten.

En viktig observasjon er at den bedriftsøkonomiske lønnsomheten for både produksjon av biogass

basert på våtorganisk avfall og anvendelse av biogass i bybusser varierer nesten like mye mellom

negative som positive verdier. Dette vil si at deler av disse tiltakene burde være lønnsomme allerede

med dagens kostnader.

123

Kapittel 5 - Eksisterende virkemidler og barrierer

Eksisterende virkemidler30

Det finnes i dag en rekke virkemidler som berører produksjon og bruk av biogass direkte eller

indirekte. Figur 5.1 gir en skjematisk oversikt over verdikjeden for biogass og biogjødsel sammen med

eksempler på hvor ulike eksisterende virkemidler treffer. Figuren er ikke uttømmende, men

synliggjør noen av sammenhengene og viser at dagens virkemidler har effekt i flere ledd i

verdikjeden.

Figur 5.1 Eksempler på hvor i verdikjeden eksisterende virkemidler treffer (ikke alle virkemidler er tatt med).

Figuren peker på to viktige virkemidler som påvirker tilgang på råvarer; nemlig deponiforbudet av

vårorganisk avfall og leveringsstøtte på husdyrgjødsel. Leveringsstøtte for husdyrgjødsel til

biogassanlegg er en pilotordning fra 2013 som administreres av SLF med en ramme på 1 millioner

kroner per år.

For å øke produksjonen er det etablert ordninger for investeringsstøtte fra både Enova og fra

Innovasjon Norge – som retter seg mot ulike størrelser av anlegg.

30

Informasjonen i dette kapittelet baseres hovedsakelig på beskrivelser i Klimakurs hovedrapport (Klif, 2010a), Klimakurs sektorrapport for jordbruk (Klif, 2010c), sektorrapport for avfall (Klif, 2010b) og Mepex-rapporten Økt utnyttelse av ressursene i våtorganisk avfall (Klif, 2012).

Husdyrgjødsel

Husholdnings-avfall

Avløpsslam

Næringsavfall



Biogass

Opp-gradering

Transport-sektoren

CHP


anlegg

Forbrenning

Fakling

Gassnett

Oppvarming

IKKE UTTØMMENDE

Innovasjon Norge - investeringsstøtte

El sertifikater

SLF - leveringsstøtte

Transnova -investeringsstøtte

Fritak for veibruksavgift

Deponiforbud

Enova – investeringsstøtte

Biogjødsel

124

For å øke anvendelse av biogass i transportsektoren vil fritak for veibruksavgift være et av de

viktigste virkemiddelene, sammen med investeringsstøtte til oppbygging av infrastruktur fra

Transnova. Ordningen med el-sertifikater vil kunne påvirke utbygging av kraft-varme-verk, hvor også

biogass kan være en energikilde.

Vedlegg 3 gir en mer utførlig beskrivelse av eksisterende virkemidler i avfallssektoren (vedlegg 3a),

jordbrukssektoren (3b), transportsektoren (3c) andre sektorer (3d), samt overordnete virkemidler

som påvirker biogass (3e).

Avfallshierarki

Rammedirektivet om avfall (2008/98/EC) fastlegger et forholdsvis detaljert avfallshierarki som skal

fungere som en rettesnor ved utformingen av avfallspolitikken med tilhørende virkemidler. Dette

hierarkiet viser at avfallsforebyggelse skal ha høyest prioritet. Videre fremgår det at forberedelse av

avfall til ombruk skal prioriteres fremfor materialgjenvinning, som igjen skal prioriteres fremfor

annen nyttiggjørelse (for eksempel forbrenning med energiutnyttelse eller bruk av avfall som

fyllmasser til erstatning for materialer som ellers ville blitt brukt). Sluttbehandling skal ha lavest

prioritet. Prioriteringsrekkefølgen kan fravikes for bestemte avfallsstrømmer når det er begrunnet i

blant annet tekniske, økonomiske og miljømessige hensyn. Rammedirektivet inneholder også

konkrete mål for ombruk og materialgjenvinning av husholdningsavfall.

Staten – herunder de statlige forurensningsmyndighetene – er allerede i dag forpliktet til å ta hensyn

til avfallshierarkiet og arbeider for å nå gjenvinningsmålene.

Figur 5.2: Avfallshierakiet

Forebygging

Forberedelse til ombruk

Materialgjenvinning

Slutt-behandling

Energiutnyttelse

125

Prioriteringen i rammedirektivet for avfall innebærer at biologisk behandling av organisk avfall ved

kompostering eller biogassproduksjon og bruk av restproduktene fra dette til gjødslingsformål eller

jordforbedring skal prioriteres foran forbrenning med energiutnyttelse hvis ikke en samlet vurdering

av miljøhensyn, ressurshensyn og økonomiske forhold kommer til en annen konklusjon.

Gjennom deponiforbudet styres i dag våtorganisk avfall vekk fra deponiene, primært for å redusere

klimagassutslipp fra deponering av dette avfallet. Våtorganisk avfall blir dermed enten levert til

forbrenningsanlegg med energiutnyttelse, komposteringsanlegg eller biogassanlegg. Restproduktet

fra kompostering utnyttes som gjødselvare eller jordforbedringsmiddel, mens biogassanlegget både

produserer biogass til energiformål og gir en biogjødsel som kan nyttes som gjødselprodukt.

Beskrivelse av eksisterende virkemidler

Beskrivelsen av eksisterende virkemidler er delt inn i virkemidler som øker tilgangen på råstoff til

biogassanleggene, virkemidler som øker produksjonen av biogass og virkemidler som øker

anvendelsen av både biogass og biogjødsel. Inndelingen av verdikjeden i disse tre kategoriene er vist

i figur 5.3 under.

Figur 5.3: Inndeling av verdikjeden i kategorier som virkemidlene rettes mot

Tilgang på råstoff


Husdyrgjødsel

Husholdnings-avfall

Avløpsslam

Næringsavfall



Biogjødsel

Biogass

Opp-gradering

Transport-sektoren

CHP


anlegg

Forbrenning

Fakling

Gassnett

Oppvarming

IKKE UTTØMMENDE

126

Eksisterende virkemidler – tilgang på råstoff til biogassanleggene

Virkemidler som påvirker tilgangen på råstoff til biogassanleggene er gitt i tabell 5.1. Regulatoriske

virkemidler innenfor særlig avfallsbransjen er viktige virkemidler. I tillegg finnes krav til

gjødselhåndtering samt støtte til FoU-rettet virksomhet. En mer detaljert beskrivelse av disse

virkemidlene finnes også i vedlegg 3.

Tabell 5.1 Eksisterende virkemidler ressursutnyttelse av avfall, slam og husdyrgjødsel

Eksisterende virkemidler for tilgang på råstoff Merknad

Økonomiske

Avgift på deponering av avfall

FoU – støtte Forskningsrådet (Energix-programmet, Norklima-programmet), SLF: Utviklingsprogram for klimatiltak i jordbruket

Leveringsstøtte fra Statens landbruksforvaltning Er under etablering. Gis til jordbruksforetak som leverer husdyrgjødsel til biogassanlegg. Gis i form av kr/tonn. Pilotordning, skal evalueres i 2017

Juridiske

Forbud mot deponering av våtorganisk avfall i Avfallsforskriften

Nasjonalt forbud mot å deponere våtorganiske avfall (som matavfall og organisk materiale fra næringsmiddelindustri) fra 2002

Forbud mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall i Avfallsforskriften

Fra 2009. Forbud mot å deponere papir, treverk, tekstiler, slam, våtorganisk avfall med totalt organisk karbon (TOC) på mer enn 10 %

Krav til oppsamling og behandling av deponigass fra avfallsdeponier som mottar biologisk nedbrytbart avfall. Avfallsforskriften, kap. 9.

Forskriften stiller krav til oppsamling og behandling av deponigass (enten energiutnyttelse eller fakling)

Minimumskrav til energiutnyttelse ved avfallsforbrenning i Avfallsforskriften

Tillatelsen stiller krav – normalt minimum 50 % - til prosessvarme eller fjernvarme.

Krav til håndtering av animalsk avfall i Biproduktforskriften Krav om bl.a. hygienisering. Anlegg som håndterer animalsk avfall må ha tillatelse fra Mattilsynet.

Forbud mot eksport av avfall i Forordning (EC) No 1013/2006 om grensekryssende transport om avfall (grensekryssforordningen)

Klif kan fremme innsigelse mot en planlagt eksport av våtorganisk avfall fra husholdninger og lignende avfall fra storhusholdning og handel, i tilfeller hvor behandling i utlandet kun vil innebære energigjenvinning mens behandling i Norge innebærer materialgjenvinning

Forbud mot spredning av husdyrgjødsel i gitte perioder av året på frossen mark i Gjødselvareforskriften

For å forhindre avrenning. Øker motivasjonen for alternativ bruk av husdyrgjødsel.

Krav om gjødselplan i Gjødselvareforskriften.

Gjødselplan er et tiltak for å hindre avrenning. Her blir behovet for gjødsel regnet ut på bakgrunn av jordas næringstilstand og estimert avling. Dette motiverer også for alternativ bruk av overskuddsgjødsel. Mattilsynet administrerer.

Krav til disponering av biogjødsel i landbruket og på grøntareal (maks innhold av forurensninger med mer) i Gjødselvareforskriften.

Gjødselvareforskriften regulerer maksimalt innhold av tungmetaller. Disponering av biorest i landbruket følger samme krav som for andre organiske gjødselvarer. Mattilsynet fører tilsyn.

127

Eksisterende virkemidler – produksjon av biogass

Eksisterende virkemidler på produksjonssiden er gitt i tabell 5.2. På produksjonssiden er det primært

investeringsstøtte gjennom Enova og Innovasjon Norge som er operative virkemidler i dag.

Tabell 5.2 Eksisterende virkemidler produksjon av biogass

Eksisterende virkemiddel for produksjon av biogass Merknad

Økonomiske

Enova - investeringsstøtte til større biogassanlegg for perioden 2012-2014

Støtter prosjekt med energimål på minimum 1 GWh. Maksimal støtteandel på 30 % av investering.

Innovasjon Norge - investeringsstøtte til mindre gårdsanlegg for biogassproduksjon

Inntil 35 % støtte til investering og 50 % til utredning/kompetanse.

FoU – støtte Forskningsrådet, Energix-programmet, Norklima-programmet

Juridiske

Krav om tillatelse i henhold til forurensingsloven for etablering av avfallsbehandlingsanlegg, inkludert biogassanlegg

Tillatelse gis av Fylkesmannen

Krav til tillatelse for å håndtere animalsk avfall i Biproduktforskriften

Krever tillatelse/godkjenning fra Mattilsynet om å behandle visse typer våtorganisk avfall, såkalt kategori II og III avfall.

128

Eksisterende virkemidler – bruk av biogass

Eksisterende virkemidler som regulerer eller fremmer bruk av biogass er gitt i tabell 5.3. Investeringsstøtte (gjennom Transnova) til anvendelse av biogass til transportformål er et av flere virkemidler rettet mot brukersiden av verdikjeden. Kjøretøysavgifter berører alle kjøretøy, også gasskjøretøy. På grunn av høy vekt, får gasskjøretøy en høyere engangsavgift enn diesel- og bensinbiler, slik at dette er til hinder for økt bruk av biogass i transportsektoren. Videre er biogass ikke pålagt veibruksavgift, CO2-avgift, grunnavgift for mineralolje eller el-avgift. Dette påvirker konkurranseforholdet til andre energiformer i favør av biogass. Et annet virkemiddel som berører biogass er el-sertifikatordningen.

Tabell 5.3 Eksisterende virkemidler bruk av biogass

Eksisterende virkemidler for bruk av biogass Merknad

Økonomiske

Transnova – investeringsstøtte med mer - bruk av biogass i transportsektoren

Støtter bl.a. utredninger, fyllestasjoner, og uttesting av nye kjøretøy.

Engangsavgift, kjøretøy. Større lastebiler og busser er fritatt. Varebiler, minibusser og taxi har reduserte satser.

Beregnes på grunnlag av vekt, motoreffekt og CO2-utslipp og NOX-utslipp. For detaljer se vedlegg 3c.

Årsavgift, kjøretøy Pålegges kjøretøy inntil 7500 kg.

Vektårsavgift, kjøretøy Pålegges kjøretøy over 7500 kg.

Omregistreringsavgift, kjøretøy Beregnes utfra vekt og alder på kjøretøyet.

Veibruksavgift Tilsvarer 53 øre/kWh for bensin, 38 øre/kWh for fossil diesel

CO2-avgift Tilsvarer 10 øre/kWh for bensin og 5-6 øre/kWh for diesel, LPG og naturgass.

Grunnavgift mineralolje Tilsvarer 10 øre/kWh. Gjelder ikke bl.a. drivstoff og flyparafin.

Avgift på elektrisk kraft 11,61 øre/ kWh generell sats 0,45 øre/kWh redusert sats

El-sertifikater - støtteordning for produsenter av elektrisitet basert på fornybare kilder

Norsk-svensk samarbeid fra 2012 til utgangen av 2035.

Forskrift om opprinnelsesgarantier elektrisitet En opprinnelsesgaranti er et bevis på hvilke kilder en gitt mengde elektrisitet er produsert fra.

Kvoteplikt for energianlegg over 20 MW Klimakvoteforskriften. Biogass gir null-telling hvis den ikke er blandet med fossilt brensel.

Juridiske

Naturgassloven Forbud mot forskjellsbehandling av systembrukere.

Tilknytningsplikt for strømprodusenter i § 3-4 i energiloven Tilknytningsplikt ble innført 1.januar 2010 slik at alle samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter har rett til nettilknytning.

129

Hva gjøres i andre land?

Sverige

Sverige har satset mye på produksjon av biogass til bruk som drivstoff til kjøretøy (fordonsgas) og er

ledende i Europa når det gjelder anvendelse av biogass i transportsektoren. Totalt produseres det

over 1,4 TWh fra de 233 biogassanleggene i Sverige. 50 % av energimengden blir oppgradert til

drivstoffkvalitet (Biogasportalen.se, Energimyndigheten.se).

I perioden 2003 – 2008 ble det tildel 650 millioner SEK til biogassprosjekter i Sverige gjennom

investeringsprogrammene Klimp (Klimainvesteringsprogram) og LIP (lokala investeringsprogram). De

200 prosjektene som har fått støtte har bidratt til reduksjon av 170 000 tonn CO2-ekv/år i perioden

2003-10, og er vurdert i rapporten "6518 Biogass ur gjödsel, avfall och restprodukter" å være en

vesentlig drivkraft for gjennomføring av de fleste svenske biogassprosjektene.

I tillegg er det benyttet både sentrale og lokale virkemidler for å øke etterspørselen etter biogass som

drivstoff. Det omfatter blant annet tilskudd til kjøp av biogassbil, særlige fordeler for

firmabilbeskatning for biogassbiler, fri parkering og at biogassdrosjer får stille seg først i taxikøen

(Mepex, 2012; Energigas Sverige, 2012).

I tillegg er det opprettet en "miljøbil-ordning", der "miljøbiler" slipper å betale fordonsskatt i 5 år fra

kjøretøyet tas i bruk. Dette fremmer generelt bruken av biler med lave utslipp, men gir også en fordel

til biogass-kjøretøy. For å kvalifisere som miljøbil var kravet tidligere et maksimalt utslipp på 120 g

CO2/km ved blandet kjøring, samt at bilen må oppfylle EUs seneste avgasskrav (Euro 5 eller Euro 6).

Fra 2013 ble kravet endret til et beregnet maksimalt utslipp avhengig av kjøretøyets egenvekt (se

under). Dette kravet inkluderer personbiler, bobiler, lette lastebiler og lette busser som tas i bruk i

Sverige for første gang fra denne datoen. Alle biler solgt som miljøbil før dette vil fortsette å være

miljøbiler.

Beregnet maksimalt CO2-utslipp = (bilens egenvekt i kg – 1372) * 0,0457 + (95 eller 150),

der 95 benyttes for bensin- og dieselbiler mens 150 benyttes for biler som benytter biodrivstoff.

Supermiljøbiler må slippe ut maksimalt 50 g CO2/km ved blandet kjøring, og oppfylle EUs seneste

avgasskrav (Euro 5 eller Euro 6). Ved førstegangsregistrering i Sverige vil det gis en såkalt

supermiljøbilspremie. Denne er på 40 000 SEK for privatpersoner og enkeltmannsforetak. Når bilen

eies av et annet foretak eller organisasjon er premien på 35 % av prisforskjellen mellom nybilprisen

på supermiljøbilen og prisen på den nærmest sammenliknbare bilen (høyst 40 000 SEK).

I enkelte kommuner er det billigere, eller helt gratis, å parkere et kjøretøy som oppfyller lokale krav

til en miljøbil. Stockholm Parkering innførte avgiftsfri parkering for supermiljøbiler på alle utendørs

besøksparkeringer (ikke P-hus og garasjer) som de har ansvar for.

Ved innkjøp av personbiler og lette lastebiler av statlige myndigheter må disse være miljøbiler.

I 2010 ble 25 % av det svenske matavfallet samlet inn til biologisk behandling. Nytt etappemål for å

nå målet om 35 % innsamling er satt for 2018 (Naturvårdsverket, 6518, 2012). I tillegg er det satt et

mål om at 60 prosent av fosforet i avløpsslam og biogjødsel skal tilbakeføres til produktiv mark innen

2015, hvor halvparten er åkermark (Naturvårdsverket, 6518, 2012).

130

For å fremme gjødselbasert biogassproduksjon har det Svenske Landsbygdsdepartementet i sitt

program satt av penger til investeringsstøtte til gårder men husdyrhold som vil bygge biogassanlegg

på gården (Naturvårdsverket, 6518, 2012).

I 2010 ble det lagt fram forslag til en nasjonal sektorovergripende biogasstrategi som foreslo

virkemidler for å doble biogassproduksjonen i Sverige fra 1,5 TWh til 3-4 TWh (ER 2010:23). Denne

strategien er ikke vedtatt, men følgende er foreslått for å øke produksjon og bruk av biogass:

Investeringsstøtte bør prioriteres til substrater som gjør det mulig å lukke kretsløpet, dvs.

avfall, slam og husdyrgjødsel

Biogassproduksjon fra husdyrgjødsel kompenseres for sin klima- og miljønytte med en

særskilt produksjonsstøtte eller metanreduksjonserstatning på 20 øre pr kWh produsert

biogass

Tilpasning av regelverk for etterkonvertering av jordbrukstraktorer og lastebiler til

metandrift

Skatt på mineralgjødsel bør vurderes

Biogass i tunge kjøretøy premieres og regelsystemet for beskatning av kjøretøy inkludert

formuesbeskatning av tjenestebiler mv. tilpasses så det blir mer attraktivt å anvende biogass

i tunge kjøretøy i flåtedrift

Mer FoU innen biogjødsel og utråtningsprosesser for å skape bedre lønnsomhet i

biogassanleggene og bedre utnyttelse av næringsstoffene

Aktører i bransjen oppfordres til samarbeid for å utnytte stordriftsfordeler

Krav om samordning av avløpsslamplanlegging med annet avfalls- og energiplanlegging

Oppsamling av deponigass bør effektiviseres

Styrke generelle virkemidler for fornybare drivstoff, herunder biogass

Danmark

Biogassproduksjon fra husdyrgjødsel er i Danmark i stor grad drevet fram av landbruksøkonomiske

forhold. Siden Danmark har mye fossil kraftproduksjon har biogassen i hovedsak blitt benyttet til

elektrisitetsproduksjon og oppvarming framfor produksjon av drivstoff. I mars 2012 ble det inngått

en energiavtale i Folketinget (omtales grundigere under), som besluttet blant annet økt støtte til bruk

av biogass til produksjon av varme, samt nye tilskudd for å øke bruk av biogass i naturgassnettet,

prosessindustri og transport. For å øke produksjon av biogass fra husdyrgjødsel, er det blant annet

etablert ordninger med investeringsstøtte til biogassanlegg og garanterte priser for levering av

elektrisk kraft fra biogass. Investeringsstøtten innebærer 20 % tilskudd inntil 30 millioner DKK pr

anlegg og 60 % kommunegaranterte lån. 75 % av substratet må da være husdyrgjødsel. I tillegg

kommer innmatingstariffen som i 2010 var på 0,772 DKK/kWh el produsert fra biogass. Tariffen

reguleres årlig (Mepex 2012).

Energiavtalen vil legge rammene for landets klima- og energipolitikk frem mot 2020-2050, der

biogass er en del av satsningsområdene. Avtalen sier at det skal gjennomføres en ambisiøs utbygging

av biogass blant annet ved å innføre følgende virkemidler:

Øke den eksisterende støtte til biogass til kraftvarme

Øke annen anvendelse av biogass (i naturgassnettet, i industriprosesser eller i

transportsektoren) gjennom økonomiske incentiver

131

Øke støtte til produksjonsanlegg fra 20 til 30 prosent

Utviklingen skal følges opp nøye av en arbeidsgruppe som også skal veilede biogassprosjektene. Det

avsettes betydelige økonomiske ressurser til denne arbeidsgruppen. Ytterligere virkemidler skal

foreslås om utbyggingshastigheten i 2012- 2013 vurderes ikke å være tilstrekkelig.

I dagens situasjon er det betydelig ledig kapasitet på eksisterende anlegg. Biogassanleggene for

husdyrgjødsel mottar en god del matavfall fra storhusholdninger og andre næringer i Danmark, men

lite matavfall fra danske husholdninger. En del av matavfallet til danske biogassanlegg kommer fra

Norge (Mepex 2012).

Danmark har innført forbud mot deponering av våtorganisk avfall og har bygget opp en betydelig

kapasitet for forbrenning av restavfall fra husholdning og næring. Forbrenning med energiutnyttelse

er nå hovedløsningen for våtorganisk avfall som oppstår i husholdningene (Mepex 2012).

Danmark hadde fram til 2003 krav om innsamling av matavfall fra storkjøkken som genererte mer

enn 100 kg/uke. Kravet ble tatt bort da det ble forbudt å benytte matavfall som fôr til

produksjonsdyr for å forhindre smitte. Mye av dette matavfallet er senere levert til biogassanlegg.

Satsingen på biogass i landbruket kan derimot føre til en ytterligere økning i biogasskapasiteten for

mottak av organisk avfall fra landbruk og næringsavfall (Mepex 2012).

Tyskland

Tyskland vedtok i 2010 en såkalt "Energiwende" (energiomstilling) med et mål om at fornybar energi

skal være hovedkilden for energi innen 2050 (60 % av bruttoenergiforbruket og 80 % av

elektrisitetsproduksjonen) (BMU, 2011). For å nå dette målet ble det vedtatt mange virkemidler,

deriblant noen som berører biogassproduksjonen. Biogassproduksjonen i Tyskland er i stor grad

basert på energivekster som sambehandles med husdyrgjødsel. Gassen blir så brukt til

elektrisitetsproduksjon. Produsenten av biogassen mottar en feed-in tariff (innmatingstariff) for

elektrisiteten avhengig av følgende kriterier (kilde: "Biogashandbuch Bayern" og på Woodventure):

Når anlegget kom i drift. Desto tidligere, desto høyere er feed-in tariffen (en reduksjon på

1,5 % per år). Slik fikk man gitt et incitament til å ta investeringsavgjørelsene så tidlig som

mulig. Feed-in tariffen beregnes basert på året som anlegget gikk i drift og er da garantert for

20 år.

Hvor stort anlegget er. Jo mindre, desto høyere feed-in tariff. Dette gjorde at også små

anlegg ble lønnsomme.

Om råstoffet består av planter, planterester og husdyrgjødsel ("NawaRo"). Dette gjorde at

det ble lønnsomt å satse på energivekster istedenfor avfallsprodukter.

Om det er mer en 30 % husdyrgjødsel som input i anlegget.

Om varmen fra kraft-varme-anlegget blir utnyttet, for eksempel ved innmating i et nær- eller

fjernvarmenett.

Om anlegget er spesielt innovativt – at det for eksempel bruker mikrogassturbiner eller

oppgraderer biogassen til naturgasskvalitet.

132

For et lite anlegg (<150 kWel) som startet opp i 2007, som benytter kun "NawaRo" som input i

anlegget (inkludert 30 % husdyrgjødsel), og som utnytter varmen fra kraft-varme-anlegget, vil tariffen

bli:

Basis-tariff på 10,99 €cent/kWh + NawaRo-bonus på 6 €cent/kWh + husdyrgjødsel-bonus på 4

€cent/kWh + varme-bonus på 2 €cent/kWh = 22,99 €cent/kWh.

Med en valutakurs på 7,4 NOK/EUR tilsvarer dette en feed-in tariff på 1,7 kr/kWh, som da er

garantert i 20 år fra året der produksjonen startet.

Hvilke barrierer oppleves?

I det følgende vil barrierer som oppleves av biogassbransjen og andre sentrale aktører bli

gjennomgått. Kapitelet er hovedsakelig basert på innspill mottatt gjennom spørreundersøkelse og

innspillmøte som ble arrangert av Klif. I tillegg danner gjennomgang av rapporter og annet relevant

stoff bakgrunnen for beskrivelsen av eksisterende barrierer.

Spørreundersøkelsen ble sendt ut av Klif i desember 2012 til rundt 100 aktører innenfor biogass.

Både produsenter, brukere, offentlige etater, forskningsinstitusjoner og ulike interesseorganisasjoner

fikk mulighet til å uttale seg om forholdene i biogassbransjen. Spørsmålet angående barrierer var

som følger:

Beskriv kort det du opplever som de mest sentrale barrierene for en økt produksjon og bruk av

biogass i Norge.

Totalt kom det inn 35 svar på dette spørsmålet, med en god spredning på ulike aktører. Svarene

peker på barrierer både av økonomisk, juridisk og kunnskapsmessig art både med hensyn til tilgang

på råstoff, produksjon og bruk av biogass. Svarene blir presentert senere i dette kapittelet,

systematisert i generelle utsagn og fordelt på de ulike leddene i verdikjeden. Mer informasjon om

spørreundersøkelsen finnes også i vedlegg 4.

Innspillmøtet ble arrangert 11. januar 2013. Totalt deltok mer enn 50 personer fra ulike deler av

biogassbransjen, offentlig forvaltning, FoU-institusjoner og miljø- og interesseorganisasjoner.

Omtrent 14 deltakere holdt innlegg der deres synspunkter ble presentert. I tillegg var det mange

kommentarer og spørsmål underveis fra en engasjert forsamling.

Tilgang på råstoff til biogass

I forhold til tilgang på råstoff peker spørreundersøkelsen på at ressursene er spredt ut geografisk, og

at det ofte er små aktører. Tilgangen på råstoff er liten i dag, og det er usikkerhet knyttet til framtidig

tilgang. Videre spiller flere inn at konkurranse med utenlandske foretak om råstoffet er en barriere.

Det pekes på at en stor andel våtorganisk avfall går til forbrenning, og dette er nevnt som et problem

i forhold til ressurstilgang. Resultater fra spørreundersøkelsen sees i figur 5.4.

Under innspillmøtet ble det trukket frem behovet for å innføre juridiske virkemidler for å fremme

ressurstilgangen for matavfall, det vil si krav om utsortering av matavfall fra husholdninger og

133

eventuelt fra næring med lignende avfall. Videre kom det innspill på at det planlagte støttebeløpet i

leveringsstøtten for husdyrgjødsel til biogassanlegg anses til å være for lav.

Det kom også innspill på manglende kunnskap og teknologi i forhold til utnyttelse av nye substrater

som for eksempel energivekster, marine ressurser og ulike blandinger av råstoff.

Figur 5.4 Innspill fra spørreundersøkelse – tilgang på råstoff.

Produksjon av biogass

Under produksjon trekkes manglende bedriftsøkonomisk lønnsomhet fram som den store barrieren.

Dette er behandlet av nærmere halvparten av respondentene i spørreundersøkelsen. Enkelte

presiserer at deres svar gjelder for landbrukssektoren. Mangel på enkle og forutsigbare

støtteordninger er en variant av den samme barrieren. Resultater fra spørreundersøkelsen angående

barrierer for økt produksjon sees i figur 5.5.

Flere innspill peker også på at manglende langsiktighet i rammevilkår gjør det risikabelt å fatte vedtak

om investeringer i anlegg og infrastruktur. Videre ble det påpekt at dagens lovverk gjør det vanskelig

å få til offentlig-privat samarbeid. Det pekes også på at det er nødvendig å avklare krav og regler i

forhold til håndtering av biogjødsel og forvaltning av næringsstoffene i avfall og husdyrgjødsel.

Manglende kunnskap og erfaring samt behov for teknologisk utvikling er også hyppig nevnt. Det er

spilt inn behov for mer kunnskap om følgende punkter:

Optimal drift av biogassanlegget

Ideelle blandinger av substrater (for eksempel avfall + husdyrgjødsel)

Husdyrgjødselbaserte anlegg

Energieffektivisering i anlegget

Teknologi tilpasset Norge med hensyn til kaldt klima

Bruk av biogjødsel

Foredling av biogass

7

4

2

2

Vanskelig tilgang på råstoff, usikkerhet, små aktører

Konkurranse fra utlandet om råstoff

Distribuert/spredt ressurs

Lite hensiktsmessig regelverk for gjødsel/biorest

Barrierer - tilgang på råstoff (antall innspill fra spørreundersøkelse)

134

Figur 5.5 Innspill fra spørreundersøkelse – produksjon.

Anvendelse av biogass

Resultater fra spørreundersøkelsen for barrierer for økt anvendelse er vist i figur 5.6. Lave

energipriser anses som en viktig barriere. Biogass klarer ikke konkurransen med de etablerte

energiformene. For bybusser forsterkes dette av at gassmotorer har relativt lav virkningsgrad og

dermed høyt drivstofforbruk. Det er imidlertid sannsynlig at det vil skje en utvikling her, slik at

virkningsgraden for gassmotorer kommer på nivå med bensin/dieselmotorer.

Videre trekkes investeringskostnader på kjøretøy (inkludert busser) fram av flere. Det er generelt

høyere investeringskostnader for et gasskjøretøy sammenliknet med bensin/diesel. Det pekes på at

engangsavgiften på kjøretøy har en feil innretning siden den gir disfavør for biogasskjøretøy på grunn

av at de har høy vekt. Dersom man i tillegg har en stor bensintank som back-up, gjelder CO2-utslipp

for bensin ved beregning av CO2-komponenten i engangsavgiften. Ellers gjelder CO2-utslipp for

naturgass. Mer om dette samt noen eksempler på dette kan finnes i vedlegg 3c.

Videre er manglende kommersielt utbygget distribusjonsapparat/ infrastruktur og marked for gass

omtalt som en viktig barriere av flere. Det ble også pekt på at det må etableres fyllestasjoner i Norge,

og at forhandlere av biogasskjøretøyer står klare til import.

Uforutsigbare rammevilkår i transportsektoren trekkes fram, særlig med hensyn til fritak fra

veibruksavgift.

I forhold til biogjødsel anses manglende verdsetting av biogjødsel som en barriere. Det oppgis også at

regelverk i forhold til gjødsel ikke fremmer bruk av biogjødsel. Markedet for biogjødsel er ikke godt

etablert, og det påpekes behov for støtte til dette.

Figur 5.6 Innspill fra spørreundersøkelse – anvendelse.

16

4

2

Manglende bedrifsøkonomisk lønnsomhet

Manglende kunnskap erfaring om drift av anlegg

Mangel på enkle og forutsigbare støtteordnigner

Barrierer - Produksjon (antall innspill fra spørreundersøkelse)

5

4

5

2

Mangel på infrastruktur for gass

Høye investeringskostnader kjøretøy

Lave energipriser

Uforutsigbare rammevilkår i transportsektoren

Barrierer - Anvendelse (antall innspill fra spørreundersøkelse)

135

Generelt

Generelt er det mange som påpeker at en viktig barriere er manglende langsiktighet og

forutsigbarhet med hensyn til regelverk, avgiftsnivåer og støtteordninger som gjør at potensialet for

produksjon og bruk av biogass ikke utløses.

Manglende kunnskap i offentlig forvaltning generelt ble også trukket frem som en barriere. Det

påpekes også at det er for dårlig politisk forankring av arbeidet med biogass de fleste steder, men

Oslo blir trukket frem som et positivt unntak. Manglende kunnskap i berørte bransjer generelt

oppgis også som barriere. Manglende markeder og samsvar mellom produksjon og forbruk ble også

trukket frem som en sentral barriere. Kostnadsnivået generelt i verdikjeden er også påpekt i mange

innspill. Resultater fra spørreundersøkelsen i forhold til generelle barrierer sees i figur 5.7.

På innspillmøtet ble det av flere pekt på at biogass ikke ses på i et større perspektiv. Man må

betrakte produksjon og biogass i en verdikjede, med mange "spinn-off"- effekter; herunder også

regional utvikling og etablering av nye arbeidsplasser. Bedre dokumentasjon av klimaeffektene ved

produksjon/anvendelse av biogass ble også nevnt.

Det ble også pekt på utfordringen med eksportlekkasje dersom det ikke skapes like rammevilkår for

biogass i Norge som i våre naboland. Fordelene ved biogass som reduserte klimagassutslipp og

høyere andel fornybar energi vil tilfalle andre.

Det ble også sterkt understreket at biogjødsel må regnes med for at det skal skapes økonomi i

biogassprosjektene. Biogjødsel blir i dag ofte ikke betraktet som ressurs, men som avfall.

Figur 5.7 Innspill fra spørreundersøkelse – generelle barrierer.

4

6

6

Høye kostnader/maglende støtteordninger

Manglende forutsigbarhet mht. avgifter/støtteordninger/regelverk

Manglende kunnskap både hos bransjen og myndigheter

Barrierer - Generelt (antall innspill fra spørreundersøkelse)

136

Oppsummering av barrierer

Basert på innspillene ovenfor oppsummeres de viktigste barrierene til å være:

Manglende langsiktighet i eksisterende økonomiske virkemidler. Dette gjelder særlig

fordelen som fritak for veibruksavgiften gir. Regjeringen har varslet at fritaket for

veibruksavgift for biogass blir fjernet i perioden 2015-2020. Dette skaper usikkerhet og liten

vilje hos private investorer til å ta investeringsbeslutninger i produksjonsanlegg, infrastruktur

og utstyr for bruk av biogass. Enovas biogassprogram med investeringsstøtte har også

relativt kort varighet (2012-2014).

Manglende bedriftsøkonomisk lønnsomhet. På tross av eksisterende virkemidler kan ikke

investerings- og driftskostnader ved biogassproduksjon dekkes med dagens energipriser.

Dette gjelder særlig anlegg basert på husdyrgjødsel.

Regelverket i landbrukssektoren begrenser mulighet for bruk av biogjødsel.

Gjødselvareforskriften vil diskriminere bruk av flytende biogjødsel, siden kravene i forskriften

knytter konsentrasjon av tungmetall til tørrstoffinnhold. Avvanning av biogjødsel vil være

med på å fordyre behandlingskostnadene.

Regelverket i landbrukssektoren gir få incentiver til å anvende husdyrgjødsel til

biogassproduksjon.

Til gang på råstoff. Regelverket i avfallssektoren er ikke innrettet for å fremme utnytting av

avfall til biogassproduksjon. En stor andel av våtorganisk avfall blir ikke sortert ut og går til

forbrenning.

Engangsavgiften for kjøretøy. Regneeksempler viser at for privatbiler kan engangsavgiften bli

10 – 65 % høyere for et gasskjøretøy sammenliknet tilsvarende bensin-/dieselkjøretøy.

Markedet for biogass er lite og infrastruktur for gass mangler. Det gjør det vanskelig å

tilpasse tilbud og etterspørsel.

Manglende kunnskap (FoU-behov) over hvilke substrater som gir høyest gassutbytte i forhold

til biogassproduksjon basert på husdyrgjødsel, nye substrater, og sambehandling av

husdyrgjødsel og våtorganisk avfall.

Manglende kunnskapsspredning i bransjen i forhold til biogassproduksjon basert på

husdyrgjødsel, sambehandling av husdyrgjødsel og våtorganisk og bruk av nye substrater.

Manglende kunnskap (FoU-behov) om samlet miljønytte (inkludert klimagassutslipp) knyttet

til produksjon av biogass og biogjødsel. Dette gjør det vanskelig å verdsette positive effekter

av biogassproduksjon.

Manglende kunnskapsspredning i bransjen angående bruk av biogjødsel i landbruket.

137

Kapittel 6 – Nye virkemidler, styrking av eksisterende virkemidler og

virkemiddelmenyer

I dette kapittelet gir vi først en kort oppsummering av funnene i denne rapporten så langt, siden

disse legger forutsetningene for mange av vurderingene for virkemiddelbruken. Det følger en

diskusjon av noen aktuelle virkemidler og en oppsummering av tilbakemeldingene fra

spørreundersøkelsen. Etter dette presenterer vi noen virkemiddelmenyer som kan legge grunnlag for

å oppnå ulike mål. Til slutt beskrives mulige nye virkemidler og forslag til styrking av eksisterende

virkemidler.

Kort oppsummering av forutsetningene

Av det realistiske potensialet for biogassproduksjon innen 2020, er rundt 20 % allerede utløst. Disse

anleggene er hovedsakelig anlegg som er basert på avløpsslam og oppsamling av deponigass. I tillegg

er det en del biogassanlegg som har blitt bygget de siste årene, som er under bygging eller nær

realisering; disse anleggene er større enn mange av de eksisterende anleggene og er i større grad

basert på våtorganisk avfall. Det gjenstående potensialet for biogassproduksjon er på kort sikt

dominert av våtorganisk avfall og husdyrgjødsel. På lengre sikt kan også andre råstoffer bli viktig,

men det er ikke nærmere omtalt her.

Våtorganisk avfall og husdyrgjødsel kan til sammen muliggjøre produksjon av rundt 1,7 TWh biogass

årlig, dersom hele potensialet blir utløst. Rundt 40 % av potensialet ligger i husdyrgjødsel, mens

rundt 60 % utgjøres av våtorganisk avfall. Ved produksjon av biogass fra husdyrgjødsel unngår man

utslipp av betydelige mengder metan og lystgass fra den nåværende håndteringen, mens

utslippsreduksjonen for produksjon fra våtorganisk avfall vil være ubetydelige siden forbrenning og

kompostering av avfallet gir relativt små utslipp. For å opprettholde energiproduksjonen i

forbrenningsanleggene etter at det våtorganiske avfallet er fjernet, må man også øke forbrenningen

av restavfall i Norge, som igjen medfører økte norske utslipp. I produksjonsleddet for biogass er det

dermed kun husdyrgjødsel som bidrar med utslippsreduksjoner, 152 000 tonn CO2-ekv, mens

våtorganisk avfall medfører en marginal utslippsøkning på 7000 tonn CO2-ekv.

Dersom biogassen anvendes som drivstoff til for eksempel busser, vil man i tillegg få en reduksjon av

klimagassutslipp fordi man erstatter en fossil energikilde. Når man ser på hele verdikjeden i et slikt

eksempel, vil rundt 29 % av utslippsreduksjonen skje i produksjonsleddet, mens rundt 71 % av

utslippsreduksjonen skjer i anvendelsen av biogassen, ved utnyttelse av hele det realistiske

potensialet for husdyrgjødsel og våtorganisk avfall.

Når man ser på verdikjeden for produksjon av biogass basert på både husdyrgjødsel og våtorganisk

avfall og deretter anvendelse av biogassen som drivstoff, kan utnyttelse av hele potensialet føre til

en reduksjon i klimagassutslipp på cirka 500 000 tonn CO2-ekv. Rundt 60 % av utslippsreduksjonene

stammer fra biogass som er produsert av husdyrgjødsel, med en relativ høy tiltakskostnad på 2300

kr/tonn CO2-ekv. De resterende 40 % av utslippsreduksjonene tilskrives produksjon og anvendelse av

biogass basert på våtorganisk avfall, som har en lavere tiltakskostnad på 1100 kr/tonn CO2-ekv. Den

gjennomsnittlige tiltakskostnaden for hele potensialet er 1800 kr/tonn CO2-ekv. I denne beregningen

er det imidlertid ikke tatt hensyn til at sambehandling av husdyrgjødsel med våtorganisk avfall vil

138

kunne føre til et økt gassutbytte og dermed en lavere tiltakskostnad, slik at den faktiske

tiltakskostnaden kan ligge under 1800 kr/tonn. Det er også viktig å huske at det er effekter som ikke

er kvantifisert i de samfunnsøkonomiske beregningene, som kan føre til endringer i

tiltakskostnadene. Det er også forutsatt at biogassanleggene kommer i tillegg til eksisterende anlegg,

det vil si at de fører til en netto kapasitetsøkning for avfallsbehandling i Norge. Dersom man

istedenfor hadde sett på situasjonen der man uansett skal øke kapasiteten og skal velge mellom

biogass- og forbrenningsanlegg, vil tiltakskostnaden være ulik og sannsynligvis lavere.

Produksjonen av biogass basert på husdyrgjødsel er uansett betydelig mer kostnadsintensiv enn

produksjon basert på våtorganisk avfall, både i et samfunnsøkonomisk og et bedriftsøkonomisk

perspektiv. I den samfunnsøkonomiske betraktningen skyldes dette hovedsakelig to forhold:

1. For det første er referanse-scenarioet (alternativ-kostnaden) knyttet til behandling av

husdyrgjødsel at denne spres på jordene. Man trenger altså ikke å bygge og drifte et anlegg,

eller transportere husdyrgjødselen langt. For våtorganisk avfall er referansen derimot å

forbrenne eller kompostere avfallet, noe som uansett vil gi kostnader ved transport av

avfallet, drift av et forbrennings- eller komposteringsanlegg etc. Derfor gir biogassbehandling

av avfallet ikke en like stor merkostnad i de samfunnsøkonomiske beregningene

sammenlignet med husdyrgjødsel. Imidlertid vurderes det våren 2013 skjerpede krav til

gjødsellagring og -spredning i gjødselvareforskriften, som vil medføre kostnader til blant

annet økt lagringskapasitet for husdyrgjødsel. Alternativt vil disse kravene kunne oppfylles

gjennom levering av husdyrgjødselen til biogassanlegg. I så fall vil de samfunnsøkonomiske

kostnadene ved biogassbehandling av husdyrgjødsel reduseres.

2. Den mest utslagsgivende årsaken er likevel det lave gassutbyttet fra husdyrgjødsel, som gjør

at det kreves mange flere eller større biogassanlegg enn det trengs for våtorganisk avfall, for

å produsere den samme energimengden. På den andre siden vil anlegg som behandler

våtorganisk avfall trenge forbehandlingsanlegg, noe som ikke er nødvendig for

husdyrgjødselanlegg. Investeringskostnad per energienhet som blir produsert er likevel 50 %

høyere for husdyrgjødsel, enn for avfallsanlegg

I de bedriftsøkonomiske beregningene får våtorganisk avfall enda en fordel sammenlignet med

husdyrgjødsel: ved levering av våtorganisk avfall til et anlegg vil den som leverer avfallet måtte betale

en gate-fee31. Vi har anslått denne til å være 700 kr/tonn. Dette gjør at biogassproduksjonen basert

på våtorganisk avfall blir tilnærmet bedriftsøkonomisk lønnsomt dersom biogassen selges til

naturgasspris. Dette forutsetter imidlertid at våtorganisk avfall foreligger som utsortert fraksjon. For

å få utløst hele potensialet for biogassproduksjon basert på våtorganisk avfall ser det derfor ut til at

det kan være nødvendig å innføre virkemidler for å få tak i den våtorganiske avfallsfraksjonen på en

form som gjør den egnet for biogassproduksjon.

Dette tyder på at det ikke vil være nødvendig med sterke økonomiske virkemidler i

produksjonsleddet. Her vil barrierer som manglende langsiktighet og forutsigbarhet, både mht.

råstofftilgang og etterspørselen etter biogass og biogjødsel, være mer avgjørende for at potensialet

ikke utløses, enn selve lønnsomheten. For å redusere disse barrierene vil økt forutsigbarhet i

regelverk, avgiftsnivåer og støtteordninger være viktig. Tilbakemeldingene fra spørreundersøkelsen

31 Gate-fee: Prisen avfallseieren betaler ved levering til avfallsbehandlingsanlegget, i kroner/tonn avfall

139

viser derimot at manglende lønnsomhet i produksjonsleddet er en av hovedbarrierene slik at

investeringsstøtte er et veldig etterspurt virkemiddel her. Dette kan tyde på at kapitaltilgang er en

barriere for å få utløst anlegg. Det kan også tenkes at noen av forutsetningene i våre beregninger er

for optimistiske. I tillegg er det i det bedriftsøkonomiske regnestykket forutsatt at det er tilgang på

våtorganisk avfall og at det er en kjøper for biogassen. Dersom man ønsker å utløse potensialet bør

man derfor konsentrere seg om virkemidler som gjør at det skapes et marked for biogass, samt at det

våtorganiske avfallet faktisk leveres til biogassanlegg. For å sikre råstofftilgang til biogassanlegg er

virkemidler som øker utsorteringsgraden av våtorganisk avfall og virkemidler som hindrer alternativ

behandling (som for eksempel forbud mot forbrenning av matavfall) mulig å innføre.

Anvendelsen av biogass som drivstoff for busser er ifølge våre beregninger nesten bedriftsøkonomisk

lønnsomt. Det krever derfor kun mindre insentiver for å få utløst denne typen anvendelse. Samtidig

viser analysene at lønnsomheten er avhengig av en høy dieselpris, eller mer nøyaktig en stor nok

differanse i prisen mellom diesel og gass. Både naturgass og biogass er fritatt for veibruksavgift, som

kan ses på som en indirekte støtte til gass på rundt 50 øre per kWh. Dersom gass blir pålagt

veibruksavgift på linje med andre drivstoff, vil det bedriftsøkonomiske underskuddet for busselskap

som velger gassbusser fremfor dieselbusser øke fra 0,04 til 0,44 kr/kWh.

Dersom biogassproduksjon i Norge skal oppnå maksimal reduksjon av klimagassutslipp, må hele

potensialet utløses, både fra husdyrgjødsel og fra våtorganisk avfall. Hvis biogassproduksjon skal ses

på som et tiltak for å oppnå helt spesifikke mål, som for eksempel reduksjon av klimagassutslipp

spesifikt fra jordbrukssektoren, må det innføres virkemidler som utløser biogassproduksjon av

husdyrgjødselen. Siden biogass basert på husdyrgjødsel er funnet å være betraktelig dyrere enn

biogass basert på våtorganisk avfall (blant annet på grunn av høye investeringskostnader og lavt

gassutbytte), kan det være hensiktsmessig å investere i forskning og utvikling innenfor områder som

omhandler biogassproduksjon fra husdyrgjødsel for å utvikle nye løsninger som senker kostnadene.

Det er også høy usikkerhet ved disse kostnadsanslagene, fordi en ikke har erfaringstall fra større

biogassanlegg i Norge. En mulighet vil være å etablere virkemidler beregnet for å utløse noen få

anlegg, og bruke disse anleggene for å få bedre empiri på investerings- og driftskostnader. I tillegg

kan det gjennomføres FoU for blant annet å optimalisere gassproduksjonsteknologien,

sammensetning av råvarer, mengde og egenskaper til biogjødsel med hensyn til gjødseleffekt og

utslippsfaktor ved spredning sammenlignet med utslippsfaktor av rågjødsel. Etter dette kan man ha

et bedre grunnlag til å utforme virkemidler for å etablere flere anlegg.

140

Diskusjon av noen aktuelle virkemidler

"Push" eller "pull"?

For å få utløst en betydelig biogassproduksjon må man få til lønnsomhet i alle ledd i verdikjeden.

Dette er dog ikke nødvendigvis ensbetydende med å gi støtte i alle ledd. Dersom man for eksempel

gir en betydelig støtte til bruk av biogass som brukes i transportsektoren, vil dette skape en større

etterspørsel etter biogass ("pull"), noe som igjen vil gi økt pris på biogass og dermed lønnsomhet i

produksjonsleddet.

Et alternativ er å "pushe" substrater inn i verdikjeden, for eksempel ved å innføre juridiske

virkemidler som krav om utsortering av våtorganisk avfall og krav om biologisk behandling av

avfallet. Økt tilbud av råstoff vil redusere kostnadene ved produksjon av biogass og senke prisen på

sluttproduktet.

Som vi har sett i kapittel 4 i denne rapporten er biogassproduksjon basert på våtorganisk avfall

betydelig mer bedriftsøkonomisk lønnsomt, enn produksjon basert på husdyrgjødsel. Årsaker til

dette er at gassutbyttet fra våtorganisk avfall er høyere og fordi avfallsanlegg mottar en gate-fee når

den tar imot våtorganisk avfall. Dersom man innfører sterke "pull"-virkemidler, vil man derfor

hovedsakelig utløse byggingen av biogassanlegg som benytter seg av våtorganisk avfall som substrat.

Det er imidlertid viktig ikke å gjøre behandlingen av våtorganisk avfall så lønnsom, at dette reduserer

fokuset på avfallsforebygging.

For å få utløst økt bruk av husdyrgjødsel som ressurs inn i biogassproduksjon, er virkemidler som

"pusher" råstoffet ut i markedet effektive. Økonomiske støtteordninger og juridiske virkemidler vil

kunne ha en påvirkning på dette. Investeringsstøtte og/eller produksjonsstøtte kombinert med krav

om innblanding av husdyrgjødsel eller differensierte satser ut fra innblanding, er eksempler som er

beskrevet nærmere i dette kapittelet. Videre er også strengere krav til lagring og spredning av

husdyrgjødsel beskrevet som juridisk virkemiddel.

Investeringsstøtte eller produksjonsstøtte?

Når man vil gi støtte direkte til et biogassanlegg, er det i utgangspunktet tre muligheter:

1. Investeringsstøtte til anlegget

2. Produksjonsstøtte per kWh produsert gass eller per tonn behandlet

3. En kombinasjon av investerings- og produksjonsstøtte

En investeringsstøtte gir større forutsigbarhet for produsenten enn produksjonsstøtte i og med at

støtten fastsettes når investeringen gjøres mens en produksjonsstøtte kan variere med tiden. Denne

større forutsigbarheten ved investeringsstøtten reduserer risikoen ved investeringen og reduserer

dermed de årlige kapitalkostnadene. En annen fordel at det er mulig å knytte tildelingen av

investeringsstøtten til et innblandingskrav for husdyrgjødsel, eller eventuelt andre krav.

Investeringsstøtte gir imidlertid svakere insitamenter til å maksimere gassproduksjonen enn

produksjonsstøtte.

141

En produksjonsstøtte i kr/kWh vil gi et sterkere insitament til å maksimere biogassproduksjonen, enn

bruk av investeringsstøtte. Hvorvidt det er behov for et slikt insitament er dog uklart. Dersom man

ikke samtidig har et krav om innblanding av husdyrgjødsel i anlegget, vil en produksjonsstøtte føre til

at anleggene i hovedsak vil velge å behandle våtorganisk avfall, siden gassutbyttet her er høyere,

samt at man får inntekter fra gate-fee. Dersom man ønsker at anleggene skal behandle husdyrgjødsel

er det mulig å enten knytte produksjonsstøtten til et innblandingskrav for husdyrgjødsel, eller

differensiere satsen ut ifra innblandingsprosent. For å kunne gi tilstrekkelig forutsigbarhet til

aktørene i markedet, bør størrelsen av og betingelsene for en produksjonsstøtte være garantert i

flere år fremover. Dersom man ikke har denne forutsigbarheten, vil risikoen ved investeringen økes,

noe som igjen øker kapitalkostnadene. Siden produksjonsstøtten er avhengig av produsert

gassmengde, gir dette større risiko knyttet til inntektssiden sammenlignet med en investeringsstøtte.

Dette øker også kapitalkostnadene for anlegget.

En produksjonsstøtte kan innrettes slik at den enten kun gis til nye biogassanlegg, eller slik at også

eksisterende anlegg får støtte. På denne måten kan man unngå diskriminering mellom nye og gamle

anlegg, noe som er langt vanskeligere dersom en investeringsstøtte innføres.

En kombinasjon av investerings- og produksjonsstøtte, hvor produksjonsstøtten ligger på et garantert

nivå i lang nok tid fremover, kan være en god løsning for aktørene i markedet. Det kan tenkes at man

i en slik modell kan redusere antall år som produksjonsstøtten bør være garantert for sammenlignet

med en ren produksjonsstøtte. En ulempe med denne modellen er at det vil kreve noe økte

administrative ressurser å forvalte begge ordningene.

Hvor rask økning av biogassproduksjon ønskes?

Dersom det er et ønske å få utløst store deler av potensialet i løpet av noen få år, kan

virkemiddelutformingen gi insentiver til dette. Noen eksempler på dette er:

Høy produksjonsstøtte for anlegg som begynner produksjon tidlig

o For eksempel 0,80 kr/kWh for anlegg som begynner biogassproduksjon i 2014, garantert

i for eksempel 15 år fremover

o Reduksjon av støttebeløpet med 0,05 kr/kWh for hvert år senere anlegget begynner

produksjon, garantert i 15 år fremover

Anlegg som starter opp i 2015 får et støttebeløp på 0,75 kr/kWh

Anlegg som starter opp i 2016 får et støttebeløp på 0,70 kr/kWh osv.

Høyere investeringsstøtte til anlegg som bygges tidlig

o For eksempel 50 % investeringsstøtte til anlegg som ferdigstilles innen 2015

o Nedtrapping til dagens 30 % investeringsstøtte frem mot 2020

Mens dette kan føre til en rask økning i utbygging av biogass, er det viktig å være oppmerksom på at

det samtidig vil kunne redusere muligheten for læring og tilpasning underveis som igjen øker faren

for feilinvesteringer.

142

Hvordan forhindre at fossil naturgass fortrenger biogass?

I anvendelsen er fossil naturgass og biogass perfekte substitutter (forutsatt at biogassen er

oppgradert til naturgasskvalitet). Ved for eksempel å gi støtte til innkjøp av gassdrevne kjøretøy, vil

man derfor ikke bare støtte biogassbruk, men også anvendelsen av fossil naturgass. Effekten på lokal

luftkvalitet vil være lik ved anvendelsen av disse to drivstoffene, men effekten på blant annet

klimagassutslipp og bidrag til en overgang til fornybar energi er veldig ulik. Når man innfører

virkemidler på brukssiden for biogass er det derfor viktig å ta stilling til om man samtidig bør innføre

virkemidler som hindrer økt bruk av fossil naturgass. Dette kan være en vanskelig balansegang, siden

fossil naturgass brukes som back-up for å sikre tilfredsstillende forsyningssikkerhet i biogass-

verdikjeden. Dersom naturgassprisen til forbruker økes betraktelig (for eksempel på grunn av økte

avgifter på fossil naturgass), vil derfor kostnaden for biogassbruk også økes om enn ikke i samme

omfang. Virkemidler som begrenser naturgassbruken vil kunne ødelegge oppbygging av infrastruktur

og etterspørselsside som innføring av biogass er avhengig av.

En mulig løsning på dette kan være å øke avgiften på fossil naturgass, med mindre det er en

biogassinnblanding på for eksempel minst 30 %. Innblandingskravet kan økes ettersom

biogassproduksjonen i Norge økes. Innblandingskravet kan også erstattes av et omsettingskrav per

tankstasjon, altså at fossil naturgass er fritatt avgifter gitt at det for eksempel er maksimalt 50 % av

omsettingen av gass per kalenderår.

Bruk av avgifter på alternativer til biogass

En måte å øke produksjon og bruk av biogass på er å øke prisene på alternative energibærere

gjennom en avgift. Avgiften gjør biogass relativt billigere enn alternativet og gir dermed insentiver til

å substituere for eksempel diesel med biogass. Bruk av avgifter er ofte det mest kostnadseffektive

virkemiddelet for å redusere et problem som for eksempel utslipp av klimagasser. Grunnen til det er

at det overlater beslutningen om hvordan utslippet skal kuttes til sluttbruker som ofte er den som

vet best hvordan dette kan gjøres til lavest mulig kostnad. Avgifter på forurensende energibærere vil

også være i tråd med forurensningslovens intensjon om at forurenser skal betale. Desentraliserte

beslutninger gjør avgifter kostnadseffektivt, men er også det som gjør at virkemiddelet er mindre

egnet til å utløse spesifikke løsninger som for eksempel bruk av biogass til å redusere utslipp fra

transport. For eksempel vil en økning av CO2-avgiften for drivstoff med 0,40 kr/liter etter våre

beregninger gjøre biogass bedriftsøkonomisk lønnsomt, gitt at busselskapene kjøper biogass til

naturgasspris uten avgift. Dette vil øke produksjon og bruk av biogass i transportsektoren. Det er

imidlertid vanskelig å anslå hvor stor andel av potensialet for bruk av biogass som utløses av en slik

avgiftsøkning fordi avgiften også kan utløse andre løsninger som økt innblanding av

biodiesel/bioetanol, flere el-biler eller mer drivstoffeffektive kjøretøy. Vi har derfor valgt å se bort

ifra denne type økonomiske virkemidler når vi nedenfor har laget virkemiddelpakker ettersom vi

forutsetter at det overordnede målet er å øke produksjonen av biogass. Det er likevel klart at enhver

form for prisøkning på alternative energibærere vil gi økte insentiver til produksjon og bruk av

biogass og at relativt moderate avgiftsøkninger kan gjøre det bedriftsøkonomisk lønnsomt å

produsere og bruke biogass.

143

Drøfting av juridiske og informative virkemidler for å øke tilgangen på våtorganisk avfall

til biogassanlegg

Det er noen virkemidler som kan bidra til å øke tilgangen på våtorganisk avfall til biogassanleggene,

blant annet:

Krav til utsortering og biologisk behandling av matavfall

Forbud mot forbrenning av matavfall

Nasjonalt mål for biologisk behandling av matavfall

Et juridisk virkemiddel for å få økt utsortering av matavfall er å innføre krav om utsortering av

matavfall. Kommunene er ifølge forurensningsloven forpliktet til å sørge for innsamling og

behandling av husholdningsavfall. Næringsaktører er ikke bundet av kommunens valg av

håndteringsløsninger, men har et selvstendig ansvar for levering av avfall til godkjent mottak.

Det kan være hensiktsmessig å innrette kravet for utsortering mot matavfall fra husholdninger og

storhusholdning/handel og ikke våtorganisk avfall generelt, fordi matavfallet fra

husholdninger/storhusholdninger er vanskeligere å få ut i markedet uten utsortering/kildesortering

fra øvrig restavfall. Økt tilgang på våtorganisk avfall fra annen type næringsvirksomhet (for eksempel

næringsmiddelindustri) til biogassproduksjon, forventes å være enklere da avfallet i stor grad

genereres i rene avfallsstrømmer.

Kravet om utsortering av matavfall kan for eksempel rettes mot kommuner over en viss størrelse og

eventuelt virksomheter innen storhusholdning og handel som generer over en viss mengde matavfall

per uke. Kravet om utsortering av matavfall bør innrettes slik at det fører til kildesortering, og ikke til

sentralsortering via MBT-metoden (mekanisk-biologisk behandling), fordi erfaring viser at

kildesortert matavfall gir renere kompost og biogjødselprodukter enn sentralsortert avfall.

For å sikre at utsortert matavfall går til biologisk behandling og at næringsstoffene i

biogjødsel/kompost utnyttes, kan det innføres et tilleggskrav om at det utsorterte matavfallet skal gå

til biologisk behandling og at næringsstoffer skal tilbakeføres til kretsløpet. Kravet kan rettes mot

avfallsbesitter som en plikt til å levere matavfallet til biologisk behandlingsanlegg der restproduktene

(kompost og biogjødsel) blir nyttiggjort. Kravet kan også innrettes mot behandlingsanleggene.

Krav om utsortering og biologisk behandling av matavfall vil ikke nødvendigvis føre til en

kapasitetsoppbygging for biogassbehandling i Norge, men kan også føre til økt eksport. Vi vet at det

i 2010 ble eksportert om lag 70 000 tonn matavfall fra Norge til Danmark og Sverige for biologisk

behandling. I tillegg kan dette virkemiddelet også føre til økt kompostering istedenfor

biogassbehandling.

Krav om utsortering av matavfall og biologisk behandling vil kunne føre til en økning i antall

biogassanlegg i Norge. Forutsigbarheten i det kommunale matavfallet, vil gi anleggseier

langsiktigheten i råstofftilgangen som kreves ved bygging av anlegg. Dersom anleggene

dimensjoneres slik at det er mulig å behandle avfall utover husholdningsavfallet, kan dette også føre

til en økning av biogassbehandlingen av næringsavfallet.

Et alternativt virkemiddel til krav om utsortering av matavfall, er å innføre et forbud mot forbrenning

av matavfall. Kravet kan rettes mot anleggseier, til dels også mot avfallsbesitter (kommunene,

144

private og offentlige virksomheter). Skal kravet rettes mot forbrenningsanleggene, må anleggene selv

kontrollere restavfallet som leveres til anlegget. Siden det ikke er teknisk mulig å sortere ut alt

matavfall fra restavfall, må kravet innrettes som et prosentvis krav mot innhold av matavfall i

restavfallet som kan forbrennes. Dette kravet kan imidlertid føre til økt eksport av restavfall til

energigjenvinning i for eksempel Sverige eller Danmark.

Et krav om utsortering av matavfall kan kombineres med et nasjonalt mål for hvor mye våtorganisk

avfall som skal biologisk behandles innen et bestemt årstall. For å forenkle målsetningen kan det

avgrenses til matavfall og ikke våtorganisk avfall generelt. For eksempel kan et konkret måltall som

skal nås innen et bestemt årstall være et styringssignal til kommuner og private aktører for deres valg

av avfallsløsninger. Et slikt mål kan være et grunnlag for å fastsette andre konkrete virkemidler for å

oppnå målsetningen. Det kan vurderes om det skal fastsettes ulike etappemål, f.eks. i to etapper

med en evaluering når mål for etappe 1 er nådd, da dette gir mulighet til å vurdere miljønytten av

tiltakene og endre virkemiddelbruken i henhold til dette underveis.

145

Tilbakemeldinger fra spørreundersøkelsen - virkemidler

Svarene som har kommet inn i forbindelse med spørreundersøkelsen ga en rekke forslag til

virkemidler som skal til for å øke ressursgrunnlaget, bedre produksjonen og øke anvendelsen av

biogass– både i transportsektoren, men også til oppvarmingsformål. Det påpekes at verdikjeden

både for biogjødsel og biogassen er viktig, og virkemidler er foreslått for å øke etterspørselen etter

begge type produkter.

For å øke ressurstilgangen for biogass, pekes det på både økonomiske og juridiske virkemidler.

Forbud mot forbrenning av matavfall og krav om utsortering av matavfall fra husholdning,

storhusholdning og handel er foreslått av flere. Det forslås også tilskudd for biogassproduksjon

basert på husdyrgjødsel og andre råvarer.

I forbindelse med produksjon av biogass og biogjødsel, er det i hovedsak økonomiske virkemidler

som nevnes. Dette stemmer godt overens med svarene gitt angående barrierer i samme

spørreundersøkelsen – hovedproblemet er manglende økonomisk lønnsomhet i produksjonsleddet.

Driftsstøtte nevnes av flere, mens en form for investeringsstøtte til produksjon er virkemiddelet som

nevnes hyppigst. Støtte til produksjon basert på husdyrgjødsel er nevnt spesifikt av flere.

For sluttmarkedet er de økonomiske virkemidlene i flertall. Støtte til kjøretøy og infrastruktur, og

langsiktig avgiftsfritak både på biogass og biogjødsel er foreslått av mange. Endring av

engangsavgiften, så den ikke slår uheldig ut for "tunge biogassbiler" samt "Grønne sertifikater" for

biogass er også nevnt. Men også juridiske virkemidler er foreslått, blant annet krav til kommuner og

kollektivtransportforetak om å bruke biogass.

Generelt er det flere innspill på støtte til forskning og utvikling. Behov for mer effektiv

produksjonsteknologi og optimalisering av substratblandinger, for å bedre ressursutnyttelsen/øke

gassutbyttet, nevnes av flere. Behov for kunnskap om gjødseleffekt og klimaeffekt ved bruk av

biogjødsel er også viktige FoU-områder.

Figur 6.1: Oppsummering av spørreundersøkelsen – virkemidler

2

4

3

3

11

4

5

4

6

3

5

4

TILGANG PÅ RÅSTOFF

Krav om utsortering av våtorganisk fraksjon

Forbud mot forbrenning av våtorganisk avfall

Støtte til innfasing av husdyrgjødsel

PRODUKSJON

Driftsstøtte produksjon

Investeringsstøtte produksjonsanlegg

ANVENDELSE

Investeringsstøtte kjøretøy/busser

Investeringsstøtte infrastruktur

Krav om biogass i offentlige/flåtekjøretøy

Grønne energipriser/øke CO2-avgift

Driftsstøtte bruk av biorest

Langsiktig avgiftsfrihet (veibruksavgift)

GENERELT

Støtte til forskning og teknologiutvikling

Virkemidler - antall innspill fra spørreundersøkelse

146

Eksempler på virkemiddelmenyer

For å øke produksjon av biogass er det hensiktsmessig å vurdere flere type virkemidler i

sammenheng, avhengig av hvilke mål som skal oppnås og på hvilken måte. Ett mål er selvfølgelig å

øke produksjon og anvendelse av biogass, men dette kan bidra til å oppnå andre mål samtidig.

Eksempler på mål er reduserte utslipp av klimagasser (eventuelt spesifikt i noen sektorer), økt andel

fornybar energi i transportsektoren, økt sysselsetting i distriktene, økt utnyttelse av ressursene i

våtorganisk avfall, mer materialgjenvinning etc. Avhengig av hvilket mål som er viktigst å oppnå, kan

virkemidlene settes sammen på ulike måter. Videre kan ulike sammensetninger av virkemidler

benyttes for å oppnå samme målet. Vi skisserer tre virkemiddelmenyer i dette kapittelet for å

illustrere noen muligheter. Det er selvfølgelig mulig å tenke seg mange andre virkemiddelmenyer, for

eksempel kombinasjoner av pull- og pushfaktorer, som kan oppnå de samme eller andre

målsetninger. Virkemiddelmenyene som presenteres er ikke konsekvensvurdert, men det gjøres

noen kvalitative betraktninger rundt fordeler, ulemper og risiko ved hver meny.

Virkemiddelmeny 1: "pull"

Det er mulig å lage en virkemiddelmeny basert på pull-faktorer i verdikjeden, som diskutert tidligere,

for eksempel med fokus på anvendelse av biogass i transportsektoren. En mulig meny er å innføre

Feed-in-tariff32 til biogassprodusenten, ved salg av biogass til tankstasjoner

Subsidie til tankstasjon som dekker merkostnaden ved biogass relativt til utsalgspris

Avgift på nitrogen og fosfor i mineralgjødsel

For å sikre at biogassen blir anvendt i transportsektoren kan man tenke seg et virkemiddel som gir en

garantert feed-in-tariff for biogass solgt til tankstasjoner. Tankstasjonene er så forpliktet til å selge

biogassen til en pris som er litt lavere enn naturgasspris til transportmarkedet. Ved en subsidie til

tankstasjonene, betaler staten mellomlegget mellom feed-in-tariff og utsalgspris, se figur 6.2 under.

Figur 6.2: Illustrasjon av feed-in-tariff

For tankstasjoner som allerede selger gass som drivstoff vil denne løsningen ikke medføre noen

kostnader. Tankstasjoner som ikke har gasspumper per i dag vil måtte investere i dette. Det kan

tenkes at man pålegger stasjonene som har et stort salgsvolum å tilby gass; alternativt kan man

tenke seg en investeringsstøtte til stasjonene. Dersom tiltaket retter seg hovedsakelig mot

flåtekjøretøy, vil det ikke kreve like mange nye gasspumper. Man kan tenke seg at virkemidlet derfor

i noen år rettes mot flåtemarkedet, med sikte på å inkludere privatbilmarkedet senere.

32

En feed-in-tariff fungerer som en prisgaranti for å sikre at produsenten får dekket produksjonskostnadene.

147

I kapittel 4 har vi sett at ut ifra våre beregninger har anvendelsen av biogass i busser et

bedriftsøkonomisk underskudd på 4 øre/kWh (dette inkluderer investering og driftskostnader for

tankstasjoner, flak og backup-system). Dette er blant annet basert på at biogassen kjøpes til

naturgasspris. Dersom biogassen kan kjøpes for rundt 4 øre/kWh mindre enn naturgasspris, vil

tiltaket være lønnsomt for busselskapene. En av forutsetningene her er at differansen mellom

dieselprisen og gassprisen holder seg konstant. Dersom gass pålegges veibruksavgift slik at

differansen reduseres, må utsalgsprisen på biogass reduseres ytterligere for å opprettholde

lønnsomheten for busselskapene.

For å stimulere til biogassproduksjon basert på husdyrgjødsel kan feed-in-tariffen for biogassen

settes til ulike nivåer avhengig av mengden husdyrgjødsel som ble benyttet i biogassproduksjonen, se

figur 6.3 under. Siden biogassproduksjonen basert på våtorganisk avfall ifølge våre beregninger er

bedriftsøkonomisk lønnsomt dersom biogassen kan selges til naturgasspris, trenger feed-in-tariffen

for biogass laget av avfall ikke å være særlig mye høyere enn naturgassprisen

Denne kombinasjonen av feed-in-tariff og subsidier utformet som beskrevet ovenfor vil føre til at

man får en økt produksjon av biogass, samt at biogassen vil bli anvendt til transportformål. Mengden

biogass basert på husdyrgjødsel som blir utløst avhenger av stigningstallet på feed-in-tariffen. Ved å

gjøre stigningen i feed-in-tariffen brattere eller slakere kan man få utløst mer eller mindre av

potensialet for biogass produsert av husdyrgjødsel.

Figur 6.3: Mulig feed-in-tariff for biogass solgt til tankstasjoner. Tallene er kun illustrative.

For å bidra til at biogjødsel blir anvendt som gjødsel på egnede områder kan man innføre en avgift på

nitrogen og fosfor i mineralgjødsel. Dette vil gjøre det mer attraktivt for landbruket å benytte

biogjødsel istedenfor å bruke mineralgjødsel. Avgiften vil samtidig gjøre det mer attraktivt å anvende

husdyrgjødsel som gjødsel på jorden, det vil si at virkemiddelet er mindre styringseffektivt med tanke

på økt biogassproduksjon. Virkemiddelet kan også medføre uønskede regionale effekter siden

regioner med lettere tilgang på biogjødsel og husdyrgjødsel vil få større lønnsomhet enn regioner

148

uten slik tilgang. Samtidig vil virkemiddelet ikke hindre at det spres for mye biogjødsel på noen

områder. En strengere gjødselvareforskrift enn dagens regulering med tettere oppfølging anses som

det mest hensiktsmessige virkemiddelet for å forhindre en slik overgjødsling.

Et risikomoment i denne menyen er at vi forutsetter at våtorganisk avfall blir levert til

biogassanleggene. Gitt at gate-fee'en for avfallet er lik ved forbrenning, kompostering og

biogassbehandling, er det ingen større insentiver for levering av våtorganisk avfall til

biogassbehandling kontra annen behandling. Gitt at feed-in-tariffen settes høyt nok, også for biogass

produsert av våtorganisk avfall, kan det tenkes at dette skaper nok "pull" til at det vil være mulig for

biogassanleggene å tilby en lavere gate-fee, enn forbrennings- og komposteringsanleggene. Dette vil

redusere risikoen for at knapphet på råstoff blir en begrensende faktor.

En slik virkemiddelmeny vil kunne bidra til å redusere klimagassutslipp i jordbrukssektoren fordi man

kan sikre at en del av potensialet for husdyrgjødsel utløses, ved å sette et tilstrekkelig høyt støttenivå

for biogass produsert på husdyrgjødsel. Samtidig bidrar menyen til å øke anvendelsen av biogass i

kjøretøy slik at luftforurensningen spesielt i tettbebygde strøk blir redusert, og at fornybarandelen i

transportsektoren økes. Dersom 0,7 TWh med biogass blir anvendt i transportsektoren kan man, som

beskrevet i kapittel 1, oppnå fornybarmålet i transportsektoren uten å øke omsettingskravet for

biodiesel og bioetanol fra dagens 3,5 %. I tillegg bidrar menyen til en god utnyttelse av biogjødsel, da

det skapes incentiver for spredning på egnede områder.

Virkemiddelmeny 2: "push":

Et alternativ til virkemiddelmenyen som baserer seg på "pull"-faktorer, er å benytte flere "push"-

faktorer for å utløse potensialet. En mulig meny er følgende:

Krav til utsortering og biologisk behandling av matavfall og tilbakeføring av næringsstoffer til

kretsløpet

Nasjonalt mål for biologisk behandling av våtorganisk avfall

Investeringsstøtte til biogassanlegg avhengig av prosentvis innblanding av husdyrgjødsel i

biogassanlegget

Investeringsstøtte til gassdrevne kjøretøy

Støtte til transport av biogjødsel til egnede spredningsarealer

En slik meny vil føre til mange av de samme effektene som virkemiddelmeny 1.

For å øke tilgangen på matavfall fra husholdninger og eventuelt lignende avfall fra storhusholdning

og handel, er det mulig å innføre juridiske virkemidler som fører til økt utsortering med etterfølgende

biologisk behandling. Kravet kan kombineres med et nasjonalt prosentvis mål om hvor mye av

matavfallet som skal biologisk behandles. Dette kan resultere i at en høyere andel av dette avfallet

nyttiggjøres til biogassproduksjon, samtidig som en del vil kunne gå til kompostering. Krav om

utsortering av matavfall vil ikke nødvendigvis føre til en kapasitetsoppbygging for biogassbehandling i

Norge, men kan føre til økt eksport av våtorganisk avfall til Sverige og Danmark.

Investeringsstøtte er som beskrevet tidligere en effektiv måte for å få utløst flere produksjonsanlegg

for biogass. Dersom man ønsker at deler av biogassproduksjonen skal benytte husdyrgjødsel, kan

149

man gjøre størrelsen på investeringsstøtten for biogassanlegget avhengig av husdyrgjødsel-

innblandingsprosenten, se figur 6.4 under.

Investeringsstøtten for gassdrevne kjøretøy skal sikre at biogassen brukes i transportsektoren og at

den dermed fører til en forbedring av luftkvaliteten. Siden gassmotorer med "lean" motorteknologi

vil ha utslipp som er tilnærmet lik dieselkjøretøy, bør investeringsstøtten knyttes til en forpliktelse

om å velge støkiometriske motorer eller teknologi med tilsvarende lave utslipp av NOX og partikler.

En støtte til gassdrevne kjøretøy vil dog ikke være styringseffektivt med tanke på å få brukt biogass i

transportsektoren, men vil også kunne øke andelen kjøretøy som benytter fossil naturgass som

drivstoff. Dette er likevel et underordnet problem, da man får forbedret luftkvaliteten uavhengig om

det er naturgass eller biogass som benyttes som drivstoff. Den produserte biogassen som ikke

benyttes i transportsektoren, vil anvendes i andre sektorer hvor den vil erstatte tilsvarende mengder

naturgass.

For å sikre at bioresten spres på egnede områder kan man innføre en støtteordning som gir tilskudd

til transport av bioresten til områder som har behov for gjødsling. Spesielt i husdyrtette områder,

som Rogaland, er overgjødsling fra husdyrgjødsel allerede en utfordring per i dag. Med den

forventede økningen i husdyrproduksjonen vil dette problemet kunne øke videre. Etablering av

biogassanlegg som benytter våtorganisk avfall i produksjonen (både separatbehandling og

sambehandling med husdyrgjødsel) vil føre til en økning av tilgjengelig mengde biorest som

gjødselprodukt, siden avfallet ellers ville blitt brent, og dermed ikke brukt som gjødsel. I områder der

det er lite eller ingen behov for gjødsling, vil bioresten ha en lav eller negativ verdi og det er

hensiktsmessig fra et miljøperspektiv å transportere bioresten til andre områder. Man kan for

eksempel utforme støtteordningen slik at transport av bioresten utenfor en viss radius, vil bli dekket

av støtteordningen. Dette vil sikre at produsenten ikke får en økt kostnad ved å transportere

bioresten til egnede spredningsområder. Støtten bør knyttes til et kvalitetskrav for bioresten (lav

innhold av tungmetaller og andre miljøgifter).

Figur 6.4: Forslag til investeringsstøtte til biogassanlegg avhengig av substrat

150

Et annet alternativ (eller et tillegg til transportstøtten) er en støtte til foredling av biogjødsel. Selv

jorder i husdyrtette områder vil ha behov for gjødsling med nitrogen, men har lite behov for tilførsel

av fosfor. Ved å skille biogjødsel i en våt nitrogenrik og en tørr fosforrik del, vil man kunne lage et

nitrogenrikt produkt som kan spres på jorden i området. Den tørre, fosforrike delen kan så

transporteres til områder lengre unna der det er behov for gjødsling med fosfor. For å optimalisere

anvendelsen av biogjødsel kan man samtidig innføre en støtte til analyse av biogjødsel, samt en

oppdatering av gjødselkalkulatoren slik at denne også omfatter forskjellige typer biogjødsel.

Virkemiddelmeny 3: Energi

Et alternativ til push- og pull-menyene er en virkemiddelmeny som har som hovedmål å øke fornybar

energiproduksjon ved å øke biogassproduksjonen. Gitt at det ikke er et mål at biogassen skal

anvendes i en bestemt sektor eller til et bestemt formål, eller at biogassen skal være produsert av et

bestemt råstoff, kan man innføre en enkel produksjonsstøtte i kr/kWh. Ved å innrette støtten mot

produsert energimengde gis insentiver til å maksimere gassproduksjonen både igjennom

optimalisering av produksjonsteknologi og igjennom valg av energirike råstoff. Våre beregninger i

kapittel 4 tyder på at biogassproduksjon basert på våtorganisk avfall er nesten bedriftsøkonomisk

lønnsomme, gitt at avfallet er tilgjengelig og at biogassanlegget får en gate-fee på 700 kr/tonn avfall.

For å sikre råstofftilgangen til biogassanlegget, må gate-fee ved biogassanlegget være mindre eller lik

gate-fee ved forbrenning og kompostering. En produksjonsstøtte på 18 øre/kWh vil ifølge våre

beregninger kunne gjøre det mulig for biogassanlegget å redusere gate-fee'en med 200 kr/tonn

avfall, noe som vil kunne øke tilgangen på råstoff til biogassproduksjon. Fordi støtten er rettet mot

mengde produsert energi, vil støtten samtidig gi et insentiv til å velge råstoff med høyt gassutbytte.

Det er mulig at anleggene vil kunne kreve ulik gate-fee for råstoffene avhengig av forventet

gassutbytte, slik at råstofftilgangen økes.

Et alternativ til en produksjonsstøtte i kr/kWh er en leveringsstøtte for våtorganisk avfall til

biogassanlegg i kr/tonn. Forskjellen i forhold til en produksjonsstøtte er at man i så fall ikke får skilt

mellom råstoffer som gir et høyt gassutbytte og slike som kun gir et lavt utbytte. Virkemiddelet er

altså ikke like styringseffektivt med tanke på å få produsert maksimalt med energi.

Som vist i kapittel 4 er biogassproduksjon basert på ren husdyrgjødsel ikke bedriftsøkonomisk

lønnsomt per i dag (underskudd på rundt 1,27 kr/kWh). Det vil si at med en produksjonsstøtte per

kWh vil antagelig hele det våtorganiske potensialet utløses, før noe av husdyrgjødselen vil tas i bruk.

Dersom hele energipotensialet skal utløses (både husdyrgjødsel og våtorganisk avfall), vil det

gjennomsnittlige underskuddet være på rundt 55 øre/kWh. En mulighet for å få utløst mer av

potensialet enn kun det våtorganiske avfallet, er å gi en produksjonsstøtte på rundt 55 øre/kWh,

forutsatt at biogassanlegget sambehandler husdyrgjødsel og våtorganisk avfall. For å få utløst hele

potensialet på denne måten, må blandingsforholdet mellom substratene være 4 tonn husdyrgjødsel

per 1 tonn avfall.

151

Gjennomgang av mulige nye virkemidler

I det følgende er det gitt en oversikt over nye eller styrking av eksisterende virkemidler som kan:

Øke tilgang på råstoff til biogassanleggene

Øke biogassproduksjonen

Øke anvendelsen av biogass og biogjødsel

Innspillene til mulige nye virkemidler i dette kapitelet kommer fra en rekke kilder, slik som Mepex

rapporten (2012), Sektorrapport avfall Klimakur (TA 2592/2010; Klif 2010b), Verdikjederapporten for

sambehandling (TA 2704/2011) samt innspill som vi har fått fra spørreundersøkelsen og på

innspillmøtet gjennomført i sammenheng med dette arbeidet.

Vi gjennomgår først virkemidler som kan øke tilgangen på råstoff. Delkapittelet er delt inn i de

virkemidlene som retter seg mot våtorganisk avfall og de som retter seg mot husdyrgjødsel. Hvert av

disse underkapitlene er igjen delt inn i økonomiske, juridiske og informative virkemidler. Etterpå

gjennomgås de ulike virkemidlene for produksjon av biogass og for anvendelse av biogass og

biogjødsel.

For å øke leservennligheten er det lagt inn en leseguide ved hvert virkemiddelforslag som viser

hvilket delkapittel man befinner seg i:

MÅ

L

VIRKEMIDDEL Økt tilgang på råstoff

Økt biogass-produksjon

Økt anvendelse

Husdyrgjødsel Husdyrgjødsel

Våtorganisk Våtorganisk Biogass

Biogjødsel

Juridiske

Økonomiske

Informative

152

Gjennomgangen er organisert på følgende måte:

1. Virkemidler for å øke tilgangen på råstoff

1.1 Våtorganisk avfall

1.1.1 Juridiske virkemidler

- Krav om utsortering av matavfall

- Krav til biologisk behandling av matavfall og nyttiggjøring av

næringsstoffene i biogjødsel

- Forbud mot forbrenning av matavfall

- Innsigelse mot planlagt eksport av husholdningsavfall og lignende avfall fra

næringsvirksomhet

1.1.2 Økonomiske virkemidler

- Innføre avgift på forbrenning av restavfall dersom matavfall ikke er utsortert

1.1.3 Informative virkemidler

- Nasjonalt mål for biologisk behandling av matavfall

1.2 Husdyrgjødsel


- Leveringsplikt for husdyrgjødsel fra gårdsbruk som ligger innenfor en viss

avstand fra et biogassanlegg

- Strengere krav til miljø- og klimaeffektiv lagring og spredning av

husdyrgjødsel

- Innblandingskrav husdyrgjødsel i råstoff til biogassanlegg

- Innføre utslippskrav for klimagassutslipp fra husdyrgjødsel


- Leveringsstøtte husdyrgjødsel

- Støtte til separering av husdyrgjødsel i en våt og en tørr del, dersom den

tørre delen leveres til biogassanlegg

- Belønningsordning for reduserte klimagassutslipp fra husdyrgjødsel


- Informasjonskampanje om biogassproduksjon rettet mot landbruket

2. Virkemidler for å øke produksjonen av biogass

2.1 Økonomiske virkemidler

- Investeringsstøtte til biogassanlegg

- Produksjonsstøtte til biogassanlegg

- Kombinert investerings- og produksjonsstøtte til biogassanlegg

- Investeringsstøtte til forbehandlingsanlegg for våtorganisk avfall

- Innovasjonsstøtte til biogass- og/eller forbehandlingsanlegg

- Forenklet søknadsprosedyre for støtte fra Enova/Innovasjon Norge

3. Virkemidler for økt anvendelse av biogass og biogjødsel

3.1 Økt bruk av biogass


- Utvikling av standarder for biogass

- Omsettingskrav for biogass i transportsektoren

- Mottaksplikt for biogass hos gass-selskap

- Tvungen innblanding av biogass i naturgass

153

- Gassbiler inn i offentlig anskaffelse

- Krav til oppsamling av deponigass

- Krav til utnyttelse av oppsamlet deponigass


- Økt CO2-avgift for fossile drivstoff

- Videreføring av fritak for veibruksavgift for biogass og eventuelt naturgass

- Investeringsstøtte for innkjøp av gassbiler (privatbiler og/eller taxi)

- Investeringsstøtte for innkjøp av gasskjøretøy til flåtedrift

- Investeringsstøtte for innkjøp av gassbusser

- Investeringsstøtte til bygging av tankstasjoner

- Redusert engangsavgift for gassdrevne kjøretøy

- Støtte til utskifting av oljefyr til gasskjel dersom biogass skal brukes

- Feed-in tariff for biogass på bensinstasjon

- Innføre avgift på naturgass med mindre det oppfylles et %-vis krav om

biogassinnblanding

3.2 Økt bruk av biogjødsel


- Strengere krav i for lagring og spredning av gjødselprodukter

- Endre krav i gjødselvareforskriften til tungmetallinnhold i biogjødsel

- Utvikling av standarder/innholdsdeklarasjon for biogjødsel


- Støtte til analyse av biogjødsel

- Utvikling av gjødselkalkulator som inneholder biogjødsel

- Støtte til transport av biogjødsel til egnede spredningsarealer

- Støtte til foredling av biogjødsel (pelletering eller lignende)

- Avgift på nitrogen og fosfor i mineralgjødsel


- Informasjonskampanje om bruk av biogjødsel

4. Tverrgående virkemidler

4.1 Tverrgående virkemidler for økt biogassproduksjon

- Utredningsstøtte knyttet til optimalisering av klima- og miljønytten

- Forbedret kommunikasjon mellom aktørene

- Nasjonal arbeidsgruppe for biogass

4.2 Tverrgående virkemidler for økt kunnskap

- Bedre statistikk

- Forskning og utvikling (FoU)

4.3 Tverrgående virkemidler for å redusere risikoen for negative effekter av biogass-satsing

- Metanlekkasjer biogassanlegget

- Lagring biogjødsel

154

MÅ

L

VIRKEMIDDEL Ø kt t i lga ng på rå st of f

Ø kt b ioga ss -produks j on

Ø kt a nv endels e

Husdyrgjødsel Husdyrgjødsel Våtorganisk Våtorganisk Biogass

Biogjødsel

Juridiske Økonomiske Informative

1. Virkemidler for å øke tilgangen på råstoff – våtorganisk avfall og

husdyrgjødsel

1.1 Våtorganisk avfall


Krav om utsortering av matavfall

Beskrivelse: Kravet om utsortering bør innrettes slik at det medfører krav om kildesortering, og ikke

sentralsortering av avfallet, fordi erfaring viser at kildesortert matavfall gir renere kompost og

biogjødsel enn sentralsortering via MBT-metoden (mekanisk-biologisk behandling) gir. Dersom

sentralsortering brukes, vil dette redusere verdien til biogjødsel.

Mange kommuner har i dag innført kildesortering av matavfall fra egne husholdninger. For å få

tilgang til matavfall fra de resterende kommunene samt matavfall fra storhusholdninger og handel,

kan kravet innføres trinnvis.

At kravet rettes mot matavfall fra husholdninger og storhusholdning/handel og ikke våtorganisk

avfall generelt, er begrunnet i at matavfallet fra husholdninger/storhusholdninger er vanskeligere å

få ut i markedet uten utsortering fra øvrig restavfall. Økt tilgang på våtorganisk avfall fra annen type

næringsvirksomhet (for eksempel næringsmiddelindustri) til biogassproduksjon, forventes å være

enklere da avfallet i stor grad genereres i rene avfallsstrømmer.

Ønsket effekt: Øke tilgangen på matavfall til biologisk behandling generelt, og biogassbehandling

spesielt.

Mulige ulemper: Virkemiddelet sikrer ikke nødvendigvis økt tilgang på matavfall til biogassproduksjon

i Norge, da dette også kan føre til økt eksport til biogassproduksjon i våre naboland. Det kan også

føre til økt kompostering istedenfor biogassproduksjon. I tillegg kan kravet i en innledende fase føre

til ubalanse mellom tilbud og etterspørsel av matavfall og tilgjengelig behandlingskapasitet, men

dette vil over tid stabiliseres. Virkemidlet vil sannsynligvis medføre økte behandlingskostnader for

våtorganisk avfall. Dersom virkemiddelet skal gjelde alle kommuner og berørte bransjer, kan de økte

behandlingskostnadene være problematiske for mindre kommuner og virksomheter.

Gjennomføringen av dette kravet vil medføre økt administrasjon og tilsyn, i likhet med andre

tilsvarende virkemidler.

Gjennomført i våre naboland: Regjeringen i Sverige har vedtatt et etappemål om at 50 % av

matavfallet fra husholdninger, storkjøkken, butikker og restauranter sorteres ut innen 2018.

155

MÅ

L



Ø kt a nv endels e


Biogjødsel


MÅ

L


Ø kt b ioga ss -

produks j on Ø kt

a nv endels e


Biogjødsel


Krav til biologisk behandling av matavfall

og nyttiggjøring av næringsstoffene i

biogjødsel

Beskrivelse: Et krav om biologisk behandling av matavfallet vil sikre at denne avfallsstrømmen går til

kompostering og biogassbehandling. Ved å samtidig kreve at næringsstoffene i biogjødselen skal

nyttiggjøres, sikrer man at næringsstoffene blir tilbakeført i kretsløpet.

Ønsket effekt: Øke tilgangen på matavfall til biogassproduksjon, og tilbakeføring av næringsstoffene

til kretsløpet.

Mulige ulemper: Virkemiddelet sikrer ikke nødvendigvis økt biogassbehandling av matavfall i Norge,

da dette også kan føre til økt eksport til biogassproduksjon i våre naboland. Det skilles ikke mellom

ulike typer biologisk behandling, så det kan tenkes at virkemiddelet vil føre til økt kompostering i

stedet for økt biogassbehandling. Gjennomføringen av kravet vil medføre økt administrasjon og

tilsyn, i likhet med andre tilsvarende virkemidler.

Gjennomført i våre naboland: Regjeringen i Sverige har vedtatt et mål (men ikke et direkte krav) om

at minst 60 % av fosforforbindelsene i avløpslammet (her blir også biogjødsel regnet med) skal

tilbakeføres til produktiv mark innen 2015.

Forbud mot forbrenning av matavfall

Beskrivelse: Et forbud mot forbrenning av matavfall kan rettes mot eieren av forbrenningsanlegget,

og eventuelt suppleres med særskilte krav rettet mot avfallsbesitter (husholdningene, private og

offentlige virksomheter). Dette medfører at forbrenningsanleggene kun kan ta i mot restavfall med

en mindre mengde matavfall og at de blir pliktig til å sikre etterlevelsen gjennom egen

mottakskontroll. Særskilte krav til avfallsbesitter (som utsorteringskrav) kan forenkle forpliktelsene til

forbrenningsanleggene.

Skal kravet rettes mot kommunen som har ansvar for innsamling av husholdningsavfall, kan

kommunen gjøre et valg om å kildesortere matavfall, eller eksportere restavfallet med matavfall i.

Tilsvarende handlingsrom har private og offentlige virksomheter.

Ønsket effekt: Økt tilgang på matavfall til biologisk behandling, spesielt biogassbehandling.

Mulige ulemper: Erfaringer med utsortering viser at det er vanskelig å oppnå mer enn om lag 70 %

utsortering av matavfall fra husholdningene. Ved forbud mot forbrenning av matavfall, vil dette gjøre

det påkrevd med omfattende mottakskontroll og eventuell ettersortering ved det enkelte

forbrenningsanlegg eller etablering av egne forbehandlingsanlegg før forbrenning. Virkemiddelet kan

føre til økt eksport av restavfall hvor matavfallet ikke er utsortert. Det skilles ikke mellom ulike typer

156

MÅ

L



Ø kt a nv endels e


Biogjødsel


MÅ

L



Ø kt a nv endels e


Biogjødsel


biologisk behandling, så det kan tenkes at virkemiddelet vil føre til økt kompostering i stedet for økt

biogassbehandling. Gjennomføringen av kravet vil medføre økt administrasjon og tilsyn, i likhet med

andre tilsvarende virkemidler. Gjennomførbarhet: Middels, på grunn av omfattende utsorterings- og

kontrollsystemer som må iverksettes.

Gjennomført i våre naboland: Nei.

Innsigelse mot planlagt eksport av

husholdningsavfall og lignende avfall fra

næringsvirksomhet

Beskrivelse: Norge kan begrense eksporten av avfall til energiutnyttelse i utlandet dersom avfallet

kan materialgjenvinnes ved norske anlegg. En prioritering mellom materialgjenvinning og

energiutnyttelse kan fastsettes i den nasjonale lovgivningen eller i den nasjonale avfallspolitikken.

Ønsket effekt: Sikre økt råstofftilgang for norske biologiske behandlingsanlegg, inkludert økt

materialgjenvinning av biogjødsel/kompost.

Mulige ulemper: Det er usikkert hvorvidt vi har hjemmel til å benytte dette virkemiddelet. I tillegg vil

en slik ordning antageligvis medføre store administrative kostnader, fordi det vil kreve en individuell

vurdering i hver enkelt sak for å kunne argumentere for innsigelsen.

Gjennomførbarehet: Dårlig.


Innføre avgift på forbrenning av restavfall

dersom matavfall ikke er utsortert

Beskrivelse: Endre forskrift om avgift for sluttbehandling av avfall til å omfatte forbrenning av

restavfall med matavfall. Avgiften kan for eksempel innrettes å gjelde pr tonn restavfall som har over

en viss andel matavfall når denne leveres til forbrenning.

Ønsket effekt: Innføre et økonomisk insentiv til å sortere matavfall fra restavfall før restavfallet

forbrennes og dermed øke tilgangen på matavfall til biologisk behandling, og dermed øke

biogassproduksjonen.

Mulige ulemper: En avgift som dette kan også føre til økt eksport av restavfall til forbrenningsanlegg

utenfor Norge i stedet for å øke tilgangen på matavfall til biologisk behandling i Norge. Ettersom

restavfall fra husholdninger og en del næringer alltid vil ha et restinnhold av matavfall, må avgiften ta

høyde for dette for eksempel ved å sette et prosentkrav til hvor mye matavfall som kan aksepteres i

157

MÅ

L



Ø kt a nv endels e


Biogjødsel


restavfall til forbrenning uten avgift. Det vil være krevende å fastsette en meningsfull grense for

innhold av matavfall i restavfallet. Selv med 50 % utsortering av matavfall fra restavfall vil det være

mellom 10 og 20 % organisk andel i restavfall. Det er også vanskelig å fastsette riktig avgiftsnivå for

dette virkemiddelet. Virkemiddelet kan føre til økt eksport av restavfall hvor matavfallet ikke er

utsortert. Det skilles ikke mellom ulike typer biologisk behandling, så det kan tenkes at virkemiddelet

vil medføre økt kompostering i stedet for økt biogassbehandling. Gjennomføringen av kravet vil gi

økt behov for administrasjon og tilsyn, i likhet med andre tilsvarende virkemidler. Etterlevelsen kan

også påføre forbrenningsanleggene betydelig administrative og organisatoriske kostnader.

Gjennomførbarhet: Vanskelig. Norge fjernet den generelle sluttbehandlingsavgiften for forbrenning

av avfall i 2010. Denne avgiften var innrettet blant annet for å reflektere miljøkostnadene ved utslipp

fra forbrenningsanleggene. Avgiften ble fjernet for å etablere likere konkurransevilkår mellom norske

og svenske forbrenningsanlegg. Dette forslaget vil på mange måter være å gjeninnføre en avgift på

forbrenning som igjen kan føre til eksport av restavfall som inneholder matavfall.

Gjennomført i våre naboland: Nei.


Nasjonalt mål for biologisk behandling av

matavfall

Beskrivelse: Det kan fastsettes et nasjonalt mål for hvor mye våtorganisk avfall som skal biologisk

behandles innen et bestemt årstall. For å forenkle målsetningen kan det avgrenses til matavfall og

ikke våtorganisk avfall generelt. For eksempel kan et konkret måltall som skal nås innen et bestemt

årstall være et styringssignal til kommuner og private aktører for deres valg av håndteringsløsninger

for eget avfall. Et slikt mål kan være et grunnlag for å fastsette andre konkrete virkemidler for å

oppnå målsetningen. Det kan vurderes om det skal fastsettes ulike etappemål, f.eks. i to etapper

med en evaluering når mål for etappe 1 er nådd, da dette gir mulighet til å vurdere miljønytten av

tiltakene og endre virkemiddelbruken i henhold til dette underveis.

Basert på dagens statistikk og tiltakene som er anbefalt i kapittel 6, kan et aktuelt måltall være at 50

% av matavfall fra husholdninger samt storhusholdning og handel skal utsorteres og gå til biologisk

behandling. For matavfall fra storhusholdninger og handel kan det også være aktuelt å fastsette et

høyere utsorteringsmål.

Ønsket effekt: Rette politisk fokus mot biologisk behandling av matavfall, og dermed også

biogassproduksjon. Dette er et virkemiddel for å iverksette andre virkemidler for å øke biologisk

behandling av matavfall.

Mulige ulemper: På bakgrunn av svakheter i dagens avfallsstatistikk, kan det være vanskelig å

vurdere måloppnåelsen.

158

MÅ

L



Ø kt a nv endels e


Biogjødsel


MÅ

L



Ø kt a nv endels e


Biogjødsel


Gjennomført i våre naboland: Ja. Sverige fastsatte mål om 35 % biologisk behandling av matavfall fra

husholdninger, restauranter, storkjøkken og butikker innen 2010. Dette målet ble ikke oppnådd, men

regjeringen har satt nye etappemål for 2018 ved at minst 50 % av matavfallet fra husholdninger,

storhusholdninger og handel skal sorteres ut og behandles biologisk slik at energi og næringsstoffer

tas i bruk.

1.2 Husdyrgjødsel


Leveringsplikt for husdyrgjødsel fra

gårdsbruk som ligger innenfor en viss

avstand fra et biogassanlegg

Beskrivelse: Pålegge gårdsbruk med husdyrhold, innenfor en viss avstand fra et biogassanlegg, å

levere husdyrgjødsel til biogassanlegg.

Ønsket effekt: Større forsyning av husdyrgjødsel til biogassanlegg

Egenskap: Virkemiddelet kan være styringseffektivt, forutsatt at produksjon av biogass basert på fritt

levert husdyrgjødsel er bedriftsøkonomisk lønnsomt for biogassanlegg slik at det bygges nok av disse.

Mulige ulemper: Virkemiddelet vil medføre økte kostnader og mindre fleksibilitet for bøndene.

Bøndene vil trolig bli negative til etablering av biogassanlegg.

Gjennomførbarhet: Vanskelig å finne gode nok argumenter for de gårdsbruk med tilfredsstillende

lagring/spredning. Leveringsplikt vil møte sterk motstand fra bøndene med mindre den kombineres

med en tilstrekkelig leveringsstøtte eller annen form for kompensasjon. Det kan oppstå praktiske

problemer dersom det ikke er/blir nok behandlingskapasitet i et område der leveringsplikt er innført

Gjennomført i våre naboland: Nei. Men i Danmark har mange gårdsbruk gått sammen om etablering

av store fellesanlegg for biogassproduksjon fra husdyrgjødsel og våtorganisk avfall med forpliktende

avtaler om levering. Kravet om økt lagringskapasitet for husdyrgjødsel som kom på nittitallet var

hovedgrunnen til interessen for felles biogassanlegg.

Strengere krav til miljø- og klimaeffektiv

lagring og spredning av husdyrgjødsel

Beskrivelse: Gjennom krav til lagring og spredning av husdyrgjødsel med hensyn på mengde,

tidspunkt og spredningsmetode, kan man bedre utnytte næringen i husdyrgjødselen, og redusere

utslippet til luft og vann. MD og Klif arbeider med revidering av gjødselvareforskriften del III våren

2013.

159

MÅ

L



Ø kt a nv endels e


Biogjødsel


Eventuelt nye tekniske krav til gjødsellager og nye krav til lagerkapasitet kan medføre at enkelte

gårdsbruk vil foretrekke å øke lagerkapasiteten sin i tilknytning til biogassanlegg fremfor lagring på

egen eiendom. På grunn av stordriftsfordeler vil et slikt lager kunne være billigere og bedre. Dersom

kravet om hvor mye husdyrgjødsel man kan tilføre jorda skjerpes, så vil det bli behov for å omfordele

husdyrgjødselen til en annen gård eller en annen region. Dette vil bety økte kostnader i transport,

men kunne gi betydelige miljømessige gevinster i form av reduserte utslipp til luft og vann. Effekten

vil imidlertid være sterkt avhengig av utformingen av kravene i revidert forskrift.

Ønsket effekt: Målsettingen med revisjonen er å redusere vannforurensning i tråd med

vannforskriften samt utslipp til luft av ammoniakk og klimagasser. Imidlertid vil forskriften og

utforming av den ha vesentlig betydning for etablering og drift av biogassanlegg, spesielt for

husdyrgjødsel. Her er det en parallell til deponeringsforbudet for våtorganisk avfall som har tvunget

fram andre og dyrere løsninger som blant annet behandling i biogassanlegg.

Egenskap: Virkemiddelet er styringseffektivt for å redusere utslipp til luft og vann fra lagring og

spredning av husdyrgjødsel. Utformingen av forskriften vil avgjøre i hvor stor grad den samtidig kan

stimulere til økt leveranse av husdyrgjødsel til biogassanlegg.

Mulige ulemper: Strengere krav til lagring og spredning av husdyrgjødsel vil kunne medføre

inntektstap fra redusert husdyrhold i husdyrtette områder, betydelige investerings- og

driftskostnader for utbygging av gjødsellager, alternativt biogassanlegg, og fra økt transport av

husdyrgjødsel til biogassanlegg og nye jordbruksarealer.

Gjennomførbarhet: Bra, det er Miljøverndepartementet som skal revidere denne forskriften,

sammen med LMD. Klif har hovedansvaret for utarbeidingen av forslag til ny forskrift. Imidlertid vil

bestemmelsene i forskriften først fastsettes etter forhandlinger mellom MD og LMD.

Gjennomført i våre naboland: Danmark og Sverige har strengere krav til lagring og spredning av

husdyrgjødsel enn Norge. I Danmark var kravet om økt lagringskapasitet for husdyrgjødsel en

utløsende årsak til at bøndene gikk sammen om felles biogassanlegg med lagring av husdyrgjødsel

ved anleggene.

Innblandingskrav husdyrgjødsel i råstoff

til biogassanlegg

Beskrivelse: Det stilles krav om at råstoffet til biogassanlegg skal inneholde en viss andel

husdyrgjødsel.

Ønsket effekt: En minste mengde husdyrgjødsel behandles i biogassanlegg

Egenskap: Kan være styringseffektivt dersom andre rammebetingelser sikrer bygging og drift av

biogassanlegg i tilstrekkelig omfang.

Mulige ulemper: Biogassproduksjon vil bli mindre lønnsomt for biogassprodusentene. Årsaken til

dette er at husdyrgjødselen vil ta opp deler av behandlingskapasiteten, men gi mye mindre

160

MÅ

L



Ø kt a nv endels e


Biogjødsel


MÅ

L



Ø kt a nv endels e


Biogjødsel


gassutbytte enn en tilsvarende mengde våtorganisk avfall vil gitt. Dessuten vil de miste inntekten fra

gate-fee'en for våtorganisk avfall

Gjennomførbarhet: Kan greit gjennomføres som betingelse for å få økonomisk støtte til

biogassanlegg, både investerings- og produksjonsstøtte. Ellers vanskelig.

Gjennomført i våre naboland: Nei

Innføre utslippskrav for klimagassutslipp

fra husdyrgjødsel

Beskrivelse: Det settes krav til utslipp av klimagasser fra lagring og spredning av husdyrgjødsel

Ønsket effekt: Utslippskravene fører til at det blir mindre klimagassutslipp fra lagring og spredning av

husdyrgjødsel. En del av husdyrgjødselen vil kunne gå til biogassanleggutslipp for å oppfylle kravene.

Egenskap: Virkemiddelet er styringseffektivt så lenge det er gode nok kontroll – og

sanksjonsordninger

Mulige ulemper: Gjennomføring er meget vanskelig, upraktisk og dyrt fordi det er utfordrende å

kvantifisere utslippsreduksjoner

Gjennomførbarhet: Meget dårlig



Leveringsstøtte husdyrgjødsel

Beskrivelse: Som alternativ eller tillegg til leveringsplikt for husdyrgjødsel til biogassanlegg kan det gis

en støtte til bøndene for eksempel et kronebeløp per tonn husdyrgjødsel levert. Fra 2012 har LMD

innført over jordbruksavtalen en støtte på 15 kr/tonn husdyrgjødsel som leveres til biogassanlegg.

Det budsjetterte beløpet, 1 millioner kroner/år dekker nærmere 67 000 tonn husdyrgjødsel, altså ca.

0,5 % av den samlede gjødselmengden.

Ønsket effekt: Økt forsyning med husdyrgjødsel til biogassanlegg og reduserte driftskostnadene for

biogassanleggene, siden transporten gjøres av bøndene. Effekten av en leveringsstøtte på 15 kr/tonn

husdyrgjødsel gir et tilskudd som reduserer det bedriftsøkonomiske underskuddet med 0,075

kr/kWh, forutsatt at hele leveringsstøtten brukes til å redusere transportkostnadene til

biogassanlegget.

161

MÅ

L



Ø kt a nv endels e


Biogjødsel


Egenskap: Virkemiddelet kan være styringseffektivt, forutsatt tilstrekkelig størrelse på støttebeløpet.

For å få effekt av betydning antas at støttebeløpet må økes vesentlig utover 15 kr/tonn og det

disponible budsjettbeløpet økes tilsvarende.

Mulige ulemper: Leveringsstøtten vil oppfordre til desentralisert og lite samordnet transport. Dette

vil gi økte kostnader sammenliknet med en sentralisert transportløsning, hvor anleggseier er

ansvarlig for henting husdyrgjødselen og levering biogjødselen.

Gjennomførbarhet: God, er allerede i bruk.


Støtte til separering av husdyrgjødsel i en

våt og en tørr del, dersom den tørre delen

leveres til biogassanlegg

Beskrivelse: Det kan være flere fordeler ved separering av husdyrgjødsel; den tørre delen inneholder

mesteparten av fosfor, mens den våte delen er mest nitrogen-holdig. I husdyrtette distrikter vil det

ofte være overskudd på fosfor, både i jorda og i husdyrgjødselen. Transport av den fosforrike delen

av husdyrgjødselen ut av disse områder vil kunne redusere fosfortilførsler til vann. Videre vil den

våte fraksjonen være mindre i volum slik at lagringstiden33 på gardene øker selv ved uendret

lagringskapasitet, noe som bidrar til spredning etter vekstenes behov. Den våte fraksjonen vil også

raskere senke ned i jordsmonnet slik at nitrogentap gjennom NH3-utslipp til luft minkes. Den tørrere

og fosforholdige gjødselfraksjonen kan føres til områder med behov for fosfor, eventuelt også

organisk stoff, enten direkte eller via behandling i biogassanlegg. Hva som er samfunnsøkonomisk

mest gunstig vil variere.

Ønsket effekt: Øke tilgangen av gjødselbasert råstoff til biogassanlegg med lavere transportkostnader

enn transport av all husdyrgjødselen og redusere vannforurensingsproblemer gjennom omfordeling

av husdyrgjødselen.

Egenskap: En støtte som ovennevnt til levering til biogassanlegg er muligens styringseffektiv forutsatt

at støtten er høy nok og at andre virkemidler sikrer at det finnes nok biogassanlegg.

Mulige ulemper: Kan være kostnadsintensivt fordi det må bygges nye anlegg for separering og lager. I

likhet med leveringsstøtte vil også denne løsningen oppfordre til desentraliserte transportløsninger,

som vil øke de samlede transportkostnadene. Videre er det mulig at en del av energiinnholdet i

husdyrgjødselen går tapt for biogassproduksjonen

Gjennomførbarhet: Middels


33

"Lagringstiden" beregnes her ut ifra hvor stor gjødselkjeller som er på gården. En lagringstid på for eksempel 6 måneder betyr at det er mulighet til å lagre mengden gjødsel som oppstår i løpet av 6 måneder

162

MÅ

L



Ø kt a nv endels e


Biogjødsel


MÅ

L



Ø kt a nv endels e


Biogjødsel


Belønningsordning for reduserte

klimagassutslipp fra husdyrgjødsel

Beskrivelse: Det gis en form for godtgjørelse for dokumenterte utslippsreduksjoner av klimagasser fra

lagring/spredning av husdyrgjødsel

Ønsket effekt: Reduserte utslipp av klimagasser fra lagring og spredning av husdyrgjødsel. Behandling

av husdyrgjødselen i biogassanlegg kan være en måte, trolig den mest effektive, å oppnå reduserte

klimagassutslipp fra lagring og spredning av husdyrgjødsel.

Egenskap: Kan være styringseffektivt forutsatt et en greier tilstrekkelig dokumentasjon, kontroll og at

godtgjørelsen er høy nok.

Mulige ulemper: Måling/dokumentasjon er vanskelig og det er vanskelig å bestemme hvem som skal

få utbetalt støtten, bonden, biogassanlegget eller delt. Videre ville det trolig kreve meget høye

belønningssatser, sammenlignet med f.eks. CO2.avgiften eller kvoteprisen for å ha virkning av

betydning. Det er usikkerhet rundt effektiviteten til virkemiddelet på grunn av usikkerhet knyttet til

utslippene fra lagring og spredning av husdyrgjødsel og biogjødsel, samt måling/overvåkning av disse

utslippene. Dagens beregningsmetodikk i utslippsregnskapet vil fange opp bare en del av

utslippsreduksjonene

Gjennomførbarhet: Dårlig



Informasjonskampanje om

biogassproduksjon rettet mot landbruket

Ønsket effekt: Øke tilgangen på husdyrgjødsel til biogassanlegg

Egenskap: Meget lite styringseffektiv så lenge den bedriftsøkonomiske lønnsomheten til

biogassproduksjon basert på husdyrgjødsel er dårlig. Det kan fungere som et supplement til andre

virkemidler.

Mulige ulemper: Liten til ingen effekt uten andre virkemidler

Gjennomførbarhet: Middels til god

Gjennomført i våre naboland: Ja, det er gjennomført flere informasjonskampanjer, men gjerne i

tilknytting til innføring av andre nye virkemidler.2. Virkemidler for å øke produksjonen av biogass fra

våtorganisk avfall og husdyrgjødsel

163

MÅ

L



Ø kt a nv endels e


Biogjødsel


MÅ

L



Ø kt a nv endels e


Biogjødsel


2. Virkemidler for å øke produksjonen av biogass

2.1 Økonomiske virkemidler

Investeringsstøtte til biogassanlegg

Beskrivelse: Det gis en investeringsstøtte til biogassanlegg, slik at det oppnås bedriftsøkonomisk

lønnsomhet for investering og drift.

Ønsket effekt: Økt produksjon av biogass.

Egenskap: Virkemiddelet er styringseffektivt.

Mulige ulemper: Favoriserer anlegg som benytter våtorganisk avfall om ikke støtten differensieres

Gjennomførbarhet: Teknisk og administrativt er gjennomførbarheten god, men kan være politisk

vanskelig på grunn av økonomiske krav til bevilgende myndigheter.

Gjennomført i våre naboland: Bare kombinert med produksjonsstøtte

Produksjonsstøtte til biogassanlegg

Beskrivelse: Det betales produksjonsstøtte til biogassanlegg (NOK/kWh produsert eller NOK/tonn

behandlet), slik at det kan oppnås bedriftsøkonomisk lønnsomhet for investering og drift. Det er

mulig å ha ulik støttebeløp avhengig av mengden husdyrgjødsel som behandles i anlegget.


Egenskap: Virkemiddelet er middels styringseffektivt. Usikkerhet om varigheten og størrelsen av

støtten vil gjøre at det kan bli bygget få anlegg, med mindre produksjonsstøtten er garantert i mange

år fremover.

Mulige ulemper: Det er sannsynlig at anleggene vil prioritere det mest lønnsomme råstoffet, oftest

våtorganisk avfall som har et høyere energiinnhold og gir en betydelig inntekt gjennom gate-fee'en.

Hvis det er ønskelig å produsere biogass basert på husdyrgjødsel kan dette insentiveres ved at

produksjonsstøtten graderes etter andel husdyrgjødsel i produksjonen. Det kan være økonomisk

krevende for myndigheter dersom støttebeløpet er fastsatt for flere år fremover, eller eieren av

biogassanlegget dersom støttebeløpet endres fra år til år.

Gjennomførbarhet: Teknisk god, men politisk vanskelig å få tilstrekkelig høy støttenivå fall for

husdyrgjødsel.

Gjennomført i våre naboland: Bare kombinert med investeringsstøtte

164

MÅ

L



Ø kt a nv endels e


Biogjødsel


MÅ

L



Ø kt a nv endels e


Biogjødsel


Kombinert investerings- og

produksjonsstøtte til biogassanlegg

Beskrivelse: Det betales investerings- og produksjonsstøtte til biogassanlegg, slik at det oppnås

bedriftsøkonomisk lønnsomhet for investering og drift.


Egenskap: Virkemiddelet er styringseffektivt, men usikkerhet om varigheten og størrelsen av

produksjonsstøtten vil være et hinder for mange etableringer, om enn i mindre grad enn ved å bare

innføre en produksjonsstøtte.

Mulige ulemper: Det kan være økonomisk krevende for myndigheter dersom støttebeløpet er

fastsatt for flere år fremover, eller eieren av biogassanlegget dersom støttebeløpet endres fra år til

år. Også dette virkemiddelet favoriserer våtorganisk avfall som råstoff i produksjonen, men det kan

løses igjennom differensiering.

Gjennomførbarhet: Teknisk god, men politisk vanskelig å få tilstrekkelig høy støttenivå for

husdyrgjødsel.

Gjennomført i våre naboland: Ja, i Sverige og Danmark

Investeringsstøtte til forbehandlings-

anlegg for våtorganisk avfall

Beskrivelse: Støtteordning til investering i forbehandlingsanlegg som tar imot våtorganisk avfall og

produserer et biosubstrat som så kan benyttes i biogassanlegg. I praksis betyr det en form for

sterilisering/hygienisering av matavfallet før det sendes til biogassanlegg. Enkelte kommuner kan

satse på å bli biosubstratprodusenter som selger biosubstratet til biogassanlegg. I dag finnes det få

anlegg i Norge som leverer substrat til biogassanlegg. Økonomien i anleggene ligger i at det betales

for behandlingen ved levering av avfall til anlegget. Klif har opplysninger om at ved et av disse

substratanleggene eksporterer substratet til Danmark der det ikke må betales særlig høy avgift ved

levering av substratet til biogassanlegg.

Ønsket effekt: Økt tilgang på ferdigbehandlet biosubstrat for å stimulere til økt biogassproduksjon.

Egenskap: Vil kunne føre til bedre kunnskap om hvilke forbehandlingsteknologier, teknikker og

substratblandinger som gir størst gassutbytte.

Mulige ulemper: Mulig at biosubstrat blir eksportert, så dette øker ikke nødvendigvis

biogassbehandlingen i Norge.

165

MÅ

L



Ø kt a nv endels e


Biogjødsel


MÅ

L



Ø kt a nv endels e


Biogjødsel


Gjennomført i våre naboland: I Sverige har energimyndigheten besluttet å avsette 67 millioner

kroner til 10 prosjekter som er rettet mot forbehandling av substrater, produksjon av biogass og

effektivisering av biogjødselhåndteringen. Prosjektet tar sikte på å få økt FoU-kunnskap omkring mer

effektive forbehandlingsmetoder som gir raskere utråtning og økt gassproduksjon. Det svenske

prosjektet er et ledd i Sveriges satsning for å støtte markedsintroduksjon av ny teknologi og løsninger

som styrker lønnsomheten og bidrar til økt produksjon av biogass (energimyndigheten.se).

Innovasjonsstøtte til biogass- og/eller

forbehandlingsanlegg

Beskrivelse: Investerings- eller produksjonsstøtte til biogass- og forbehandlingsanlegg som benytter

seg av innovativ teknologi eller nye substrater i biogassprosessen.

Ønsket effekt: Stimulere teknologiutvikling innen biogassproduksjon

Egenskaper: Virkemiddelet er styringseffektivt.

Mulige ulemper: Krevende å definere hva som er innovativ teknologi/substrat til en hver tid.

Forenklet søknadsprosedyre for støtte fra

Enova/Innovasjon Norge

Beskrivelse: Flere aktører nevnte i spørreundersøkelsen som ble gjennomført i forbindelse med

utarbeidelsen av denne rapporten at søknadsprosedyren for tilskudd var for vanskelig og/eller

tidkrevende. Ved å forenkle søknadsprosedyren er det mulig at flere biogassanlegg blir utløst.

Ønsket effekt: Øke utbyggingen av biogassanlegg

Egenskaper: Virkemiddelet lit styringseffektivt, fordi det kun vil øke antall anlegg, hvis

søknadsprosedyren er den eneste barrieren.

Mulige ulemper: En forenklet søknadsprosedyre vil øke risikoen for at tilskudd blir gitt til "feil"

anlegg.

166

MÅ

L



Ø kt a nv endels e


Biogjødsel


MÅ

L



Ø kt a nv endels e


Biogjødsel


3. Virkemidler for økt anvendelse av biogass og biogjødsel

3.1 Økt bruk av biogass


Utvikling av standarder for biogass

Beskrivelse: En standard for produktkvaliteten for biogass vil forenkle anvendelsen av biogass, både

for selger av biogass og for kjøperen. Dette vil også gjøre det enklere å blande naturgass og biogass.

Ønsket effekt: Forenkle anvendelsen og dermed øke etterspørselen etter biogass

Egenskaper: Virkemiddelet er lite styringseffektivt, siden etterspørselen etter biogass vil avhenge av

flere mer tungtveiende faktorer som infrastruktur etc.

Mulige ulemper: Viktig at dette ikke blir en barriere, men blir en drivende kraft for utvidet bruk av

biogass. Det bør vurderes om en norsk standard eller en internasjonal/europeisk standard bør

prioriteres.

Gjennomført i våre naboland: Det er ingen internasjonale tekniske standarder for biogass ved

innmating i naturgassnett, men noen land har utviklet nasjonale bl.a. Sverige, Sveits, Tyskland og

Frankrike. Sverige utviklet i 1999 en nasjonal standard for biogass for bruk som drivstoff, og denne

standarden benyttes også for innmating i naturgassnettet (IEA Bioenergy, 2007).

Sveits har også reguleringer (G13), med to ulike kvaliteter som er godkjent for innmating i

naturgassnettet; en for begrenset og en for ubegrenset innmating. Kravene til gass for ubegrenset

innmating er strengere enn for begrenset. Tyskland har en standard for biogassinnmating (G262),

basert på standarden for naturgass, DVGW G260. Også her tillates to ulike kvaliteter

(begrenset/ubegrenset innmating). Frankrike har siden 2004 hatt en de facto standard for

gassinnmating i det nasjonale naturgassnettet. Denne har strengere grenser for oksygeninnhold enn

de andre standardene, og har også en rekke begrensninger på tungmetaller og halogener (IEA

Bioenergy, 2007).

Omsettingskrav for biogass i

transportsektoren

Beskrivelse: Biogass er allerede i dag omfattet av omsettingskravet for biodrivstoff til veitrafikk. Ved

å innføre et krav spesielt for biogass som andel av total mengde drivstoff solgt, eller som en andel av

gass solgt til transport, kan man rette virkemiddelet mer spesifikt mot å øke omsettingen av biogass i

transportsektoren og dermed skape "pull" i markedet spesifikt rettet mot bruken i

transportsektoren.

167

MÅ

L



Ø kt a nv endels e


Biogjødsel


MÅ

L



Ø kt a nv endels e


Biogjødsel


Ønsket effekt: Øke anvendelse av biogass i transportsektoren.


Mulige ulemper: Administrative ekstrakostnader i forhold til rapportering og oppfølging av

omsettingskravet. Det kan medføre høye kostnader for drivstoffleverandører dersom det er lite

tilgjengelig biogass i markedet.

Gjennomførbarhet: Middels. Virkemiddelet krever at det er tilstrekkelig med gasskjøretøy for å sikre

anvendelse i transportsektoren.

Mottaksplikt for biogass hos gass-selskap

Beskrivelse: Dersom gass-forhandlere var pliktig til å motta biogass (slik det er for elektrisitet inn i

nettet i dag; tilknytningsplikt for strømprodusenter), hadde biogassprodusentene vært sikret en

avtager for gassen, slik at risikoen ved investering i biogassanlegg reduseres.

Ønsket effekt: Garantert kjøper for biogassen, slik at produksjonen blir mer lønnsomt/mindre

risikofylt.

Mulige ulemper: Vanskelig å garantere effekt på lønnsomhet uten å ha en garantert salgspris for

biogass.

Tvungen innblanding av biogass i

naturgass

Beskrivelse: Ved å innføre et omsettingskrav for biogass av total mengde gass som omsettes, vil det

skapes et sug i markedet etter biogass.

Ønsket effekt: Øke etterspørselen etter biogass.


Mulige ulemper: Gassen vil her kunne gå til oppvarming etc., det vil si at dette ikke kanaliserer gassen

inn på transportmarkedet, virkemiddelet er altså ikke styringseffektivt dersom målet er å øke

biogassanvendelsen i transportmarkedet. Det kan medføre høye kostnader for gassleverandørene

dersom det er lite tilgjengelig biogass i markedet.

168

MÅ

L



Ø kt a nv endels e


Biogjødsel


MÅ

L VIRKEMIDDEL Ø kt t i lga ng

på rå st of f Ø kt b ioga ss -produks j on

Ø kt a nv endels e


Biogjødsel


Gassbiler inn i offentlig anskaffelse

Beskrivelse: Ved å legge inn gassbiler i offentlige anskaffelser kan man øke gassbil-andelen i

bilmarkedet og dermed både stimulere biletterspørselen og etterspørselen etter biogass på

bensinstasjonen.

Ønsket effekt: Øke etterspørselen etter biogass til transportformål.

Ulemper: Vil også stimulere bruken av naturgass

Krav til oppsamling av deponigass

Beskrivelse: Organisk avfall som brytes ned anaerobt i avfallsdeponier kan føre til metangassutslipp.

Mengde metangass som dannes avtar gradvis etter hvert som det organiske avfallet brytes ned. Det

er mulig å samle opp ca. ¼ av metangassen som dannes i et deponi ved hjelp av såkalte

gassuttaksanlegg. Den oppsamlede gassen kan enten fakles uten energiutnyttelse eller benyttes til

elektrisitets- og/eller varmeproduksjon. Selv om gassen ikke utnyttes til energiproduksjon, vil

oppsamling etterfulgt av fakling redusere klimagassutslippene, fordi metan (som er en veldig potent

klimagass) omdannes til CO2 (en svakere klimagass). Gassen kan også oppgraderes til

naturgasskvalitet, men på grunn av forurensninger i gassen er dette en krevende og dyr prosess. Man

kan tenke seg at en økt oppsamling av deponigass kan gjøres både ved at flere deponier får installert

anlegg for oppsamling av denne gassen eller ved å forbedre effektiviteten i eksisterende

gassoppsamlingsanlegg. Klimakur (2010a) utredet begge tiltakene og anslo at 5 nye metangassanlegg

kan føre til klimagassreduksjoner tilsvarende 26 250 tonn CO2-ekv per år til en kostnad på 343

kroner/tonn CO2-ekv. Opprusting av eksisterende 85 anlegg ble anslått til å kunne bidra med 70 560

tonn CO2-ekv per år til en kostnad på 123 kroner/tonn CO2-ekv.

Ønsket effekt: Reduserte utslipp av metan fra norske deponier.

Mulige ulemper: På grunn av deponiforbudet for biologisk nedbrytbart avfall vil den fremtidige

tilførselen av nedbrytbart avfall til deponier være svært begrenset. Allerede deponert avfall vil likevel

avgi metangass i flere tiår, men i avtagende grad, slik at metanutslippet fra deponier vil reduseres

også uten ytterligere tiltak. Dersom oppsamlingsgraden ved det enkelte deponi skal økes, vil dette

medføre behov for oppgradering av eksisterende uttaksanlegg. Disse oppgraderingene kan ha

varierende omfang og tilhørende kostnader knyttet til dette.

Gjennomførbarhet: Lav. For de fleste deponier med gassuttaksanlegg pågår det allerede en prosess

med evaluering av eksisterende løsninger og vurdering av behov for oppgradering. Det er tvilsomt

om det er mulig å innføre ytterligere krav til disse anleggene nå som vil føre til en vesentlig

169

MÅ

L



Ø kt a nv endels e


Biogjødsel


utslippsreduksjon enn det som følger av gitte krav. Dersom ytterligere krav til uttakseffektivitet skal

realiseres nå for alle aktuelle deponier i drift, må dette skje ved en forskriftsendring av kapittel 9 om

deponering i avfallsforskriften, og eventuelt etablering av andre insentiver (for eksempel økonomiske

støtteordninger) slik at deponiene selv velger å oppgradere metangassuttakene. Da det er store

forskjeller mellom de ulike deponiene mhp. gassproduksjons størrelse og muligheter for økt

gassoppsamling, vil konkrete krav til uttakseffektivitet måtte settes individuelt gjennom reviderte

utslippstillatelser eller pålegg. For nedlagte deponier kan også økt gassuttak bli i konflikt med dagens

arealbruk.

Mulighetene for statlige myndigheter til å kreve ytterligere utslippsreduksjoner fra deponiene kan

også begrenses av at dette er utslipp som allerede er betalt for gjennom den statlige

sluttbehandlingsavgiften for avfall.

Gjennomført i våre naboland: Det generelle kravet om oppsamling av deponigass for deponier i drift

som har deponert eller deponerer biologisk nedbrytbart avfall, fremgår av EUs deponidirektiv. Det

har i den sammenheng vært vurdert om dette kravet kunne vært ytterligere konkretisert, men

foreløpig er konklusjonen at dette er krav som må fastsettes for hvert enkelt deponi.

Krav til utnyttelse av oppsamlet

deponigass

Beskrivelse: Organisk avfall som brytes ned anaerobt i avfallsdeponier kan føre til metangassutslipp.

Mengde metangass som dannes avtar gradvis etter hvert som det organiske avfallet brytes ned. Det

er mulig å samle opp ca. ¼ av metangassen som dannes i et deponi ved hjelp av såkalte

gassuttaksanlegg. Den oppsamlede gassen kan enten fakles uten energiutnyttelse eller benyttes til

elektrisitets- og/eller varmeproduksjon. Gassen kan også oppgraderes til naturgasskvalitet, men på

grunn av forurensninger i gassen er dette en krevende og dyr prosess.

Ønsket effekt: Økt energiutnyttelse av metangassen fra norske deponier.

Mulige ulemper: Å utnytte den oppsamlede deponigassen til energiproduksjon (el eller varme) krever

tilleggsinvesteringer, som ikke nødvendigvis står i forhold til fortjenesten ved energiproduksjonen.

Innføring av kravet må baseres på vurderinger for det enkelte deponi.

Gjennomførbarhet: Lav dersom kravet skal realiseres alene, god dersom kravet realiseres samtidig

med at andre insentiver innføres. De fleste enkeltdeponier som representer deponier med størst

energipotensial er allerede i ferd med å nyttiggjøre gassen til energiformål. Dersom ytterligere krav

til energiutnyttelse av den oppsamlede deponigassen skal realiseres for deponier utover disse, bør

dette gjøres samtidig med en innføring av andre insentiver (for eksempel økonomiske

støtteordninger) slik at deponiene selv velger å oppgradere metangassuttakene.

170

MÅ

L



Ø kt a nv endels e


Biogjødsel


MÅ

L



Ø kt a nv endels e


Biogjødsel



Økt CO2-avgift for fossile drivstoff

Beskrivelse: En økning i CO2-avgift på fossile drivstoff

Ønsket effekt: Øke lønnsomheten ved å bruke biogass relativt til fossil diesel eller bensin.

Mulige ulemper: Økt CO2-avgift på fossile drivstoff vil gi noen skjeve fordelingseffekter. De som er

avhengig av å bruke bil og ikke har mulighet til å gå over til gass- eller andre miljøvennlige kjøretøy,

vil bli hardest belastet av avgiften. I tillegg er virkemiddelet lite styringseffektivt, siden det også vil gi

en fordel til andre typer biodrivstoff og elektrisitet.

Videreføring av fritak for veibruksavgift

for biogass og eventuelt naturgass

Beskrivelse: Prisforskjellen mellom fossile drivstoff og biogass er en viktig driver i den

bedriftsøkonomiske lønnsomheten ved biogasskjøretøy. Dersom biogass blir pålagt veibruksavgift,

reduseres prisforskjellen og biogass blir mindre lønnsomt. Dette kan eventuelt oppveies ved å øke

CO2-avgiften på fossile drivstoff samtidig.

Ønsket effekt: Øke lønnsomheten ved bruk av biogass i kjøretøy.

Egenskaper: Virkemiddelet er middels styringseffektivt. Det vil stimulere til økt bruk av gasskjøretøy,

men sikrer ikke at biogass blir benyttet siden gasskjøretøyene også kan bruke naturgass. Dette kan

løses ved at det samtidig innføres en høyere avgift på naturgass slik at biogass blir betydelige

rimeligere i forhold til naturgass, men dette kan hemme veksten av biogassmarkedet siden

biogassbrukere gjerne benytter naturgass som back-up.

Mulige ulemper: Veibruksavgift skal dekke samfunnets kostnader forårsaket av at kjøretøy bruker

veien, slik som luftforurensning, ulykker, veislitasje og støy. Gasskjøretøy vil bidra til mange av disse

ulempene på linje med andre kjøretøy og et fritak for disse er inkonsekvent.

Gjennomførbarhet: God. Dette bør være svært enkelt å gjennomføre, da det er snakk om en

videreføring av et allerede eksisterende virkemiddel.

171

MÅ

L



Ø kt a nv endels e


Biogjødsel


MÅ

L



Ø kt a nv endels e


Biogjødsel


Investeringsstøtte for innkjøp av

gassbiler (privatbiler og/eller taxi)

Beskrivelse: Ved å redusere investeringskostnaden for gasskjøretøy, kan andelen gasskjøretøy i

bilparken økes. Per i dag er gasskjøretøy både dyrere og har en høyere engangsavgift, se detaljer om

dette i vedlegg 3c. Ved å redusere engangsavgiften slik at investeringskostnaden for gasskjøretøy

totalt sett blir på linje med tilsvarende bensin- eller dieselkjøretøy, kan etterspørselen etter

gasskjøretøy økes. Dette vil være et proveny-nøytralt virkemiddel, siden de fleste forbrukere

alternativt ville kjøpe bensin- eller dieselbil. Dersom "tilskuddet" gis i form av redusert engangsavgift,

blir effekten på for eksempel drosjer mindre, siden disse allerede betaler en redusert engangsavgift.

Alternativt kan tilskuddet gis som en engangsutbetaling ved kjøp av gassbiler (slik det er i Sverige).

Ønsket effekt: Øke anvendelsen av biogass til transportformål.

Egenskaper: Delvis styringseffektivt. Alle virkemidler som er innrettet mot å øke andelen

gasskjøretøy vil også øke anvendelsen av naturgass. Dette kan løses ved at det samtidig innføres en

høyere avgift på naturgass slik at biogass blir betydelige rimeligere i forhold til naturgass, men dette

kan hemme veksten av biogassmarkedet siden biogassbrukere gjerne benytter naturgass som back-

up.

Mulige ulemper: Gassbiler har en bensintank i tillegg som back-up. I noen gasskjøretøy er denne

tilleggstanken såpass stor, at man teoretisk kan kjøre store deler av tiden med bensindrift. I tillegg

kan NOx-utslipp bli et problem, siden noen typer gasskjøretøy har høyere utslipp av NOx. Dette kan

løses ved å sette krav til motortype for å få investeringsstøtten.

Gjennomført i våre naboland: Ja, i Sverige


gasskjøretøy til flåtedrift

Beskrivelse: En investeringsstøtte til (tunge) kjøretøy som brukes i flåtedrift (for eksempel busser og

varebiler), kan være en effektiv måte å øke gasskjøretøy-andelen i kjøretøyparken. Fordi disse

kjøretøyene har mulighet til å benytte seg av samme tankstasjon hver dag, er investeringskostnaden

lavere, enn kostnaden som er knyttet til å øke gasskjøretøy-andelen i privatbilmarkedet.


Egenskaper: Delvis styringseffektivt. Tilsvarende som for investeringsstøtte for andre gasskjøretøy, vil

virkemiddelet kunne øke anvendelsen av naturgass i stedet/ i tillegg til anvendelsen av biogass.

Mulige ulemper: Viktig at kjøretøy med lave NOX-utslipp velges, ellers kan virkemiddelet øke

utfordringene i byene med høye NO2-konsentrasjoner. Dette kan løses ved å sette krav til lave NOx-

utslipp for at kjøretøyet skal være støtteberettiget.

172

MÅ

L



Ø kt a nv endels e


Biogjødsel


MÅ

L



Ø kt a nv endels e


Biogjødsel



gassbusser

Beskrivelse: I bussmarkedet vil det sannsynligvis være enda enklere å øke andelen gasskjøretøy, enn i

flåtekjøretøyer generelt, blant annet fordi brukeren av kollektivtransport ofte vil være opptatt av

miljøkonsekvensene av valget av transportmiddel. En investeringsstøtte spesifikt rettet mot

gassbusser kan derfor være et veldig styringseffektivt virkemiddel.


Egenskaper: Delvis styringseffektivt. Tilsvarende som for investeringsstøtte for flåtekjøretøy, vil

virkemiddelet kunne øke anvendelsen av naturgass i stedet/ i tillegg til anvendelsen av biogass.

Mulige ulemper: Samme som for investeringsstøtte for flåtekjøretøy.

Investeringsstøtte til bygging av

tankstasjoner

Beskrivelse: Investeringen i fyllestasjoner for gassdrevne kjøretøy kan være en barriere for en økt

andel gasskjøretøy i kjøretøyparken, både for private kjøretøy og for flåtekjøretøy. Ved å gi

investeringsstøtte til disse, kan utbyggingen framskyndes.


Egenskaper: Lite styringseffektivt. Virkemiddelet vil fasilitere men ikke sikre at andelen gasskjøretøy

øker. Det skilles heller ikke mellom naturgass eller biogass.

Mulige ulemper: Virkemiddelet vil også øke anvendelsen av naturgass, med mindre det samtidig

innføres en høyere avgift på naturgass slik at biogass blir betydelige rimeligere i forhold til naturgass.

Men dette kan hemme veksten av biogassmarkedet siden biogassbrukere gjerne benytter naturgass

som back-up. Et annet alternativ er å knytte investeringsstøtten til et krav om en minste mengde

eller prosent med biogass som selges i årene fremover.

173

MÅ

L



Ø kt a nv endels e


Biogjødsel


MÅ

L



Ø kt a nv endels e


Biogjødsel


Redusert engangsavgift for gassdrevne

kjøretøy

Beskrivelse: Ved å redusere investeringskostnaden for gasskjøretøy, kan andelen gasskjøretøy i

bilparken økes. Per i dag er gasskjøretøy både dyrere og har en høyere engangsavgift, se detaljer om

dette i vedlegg 3c. Ved å redusere engangsavgiften slik at investeringskostnaden for gasskjøretøy

totalt sett blir på linje med tilsvarende bensin- eller dieselkjøretøy, kan etterspørselen etter

gasskjøretøy økes. Dersom "tilskuddet" gis i form av redusert engangsavgift, blir effekten på for

eksempel drosjer mindre, siden disse betaler en redusert engangsavgift. Alternativt kan tilskuddet gis

som en engangsutbetaling ved kjøp av gassbiler (slik det er i Sverige).


Egenskaper: Lite styringseffektivt. Virkemiddelet vil fasilitere men ikke sikre at andelen gasskjøretøy

øker. Det skilles heller ikke mellom naturgass eller biogass. Dette vil være et proveny-nøytralt

virkemiddel, siden de fleste forbrukere alternativt ville kjøpe bensin- eller dieselbil.

Mulige ulemper: Gassbiler har en bensintank i tillegg som back-up. I noen gasskjøretøy er denne

tilleggstanken såpass stor, at man teoretisk kan kjøre store deler av tiden med bensindrift. I tillegg vil

alle virkemidler som er innrettet mot å øke andelen gasskjøretøy også øke anvendelsen av naturgass,

med mindre det samtidig innføres en høyere avgift på naturgass slik at biogass blir betydelige

rimeligere i forhold til naturgass. Men dette kan hemme veksten av biogassmarkedet siden

biogassbrukere gjerne benytter naturgass som back-up.

Støtte til utskifting av oljefyr til gasskjel

dersom biogass skal brukes

Beskrivelse: Stortinget har gjort følgende vedtak i Innst 390 S (2011-2012): «Stortinget ber

regjeringen innføre forbud mot fyring med fossil olje i husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg i

2020». Når man nå skal utvikle virkemidler for å få gjennomført denne utskiftingen, er det mulig å

legge opp til at oljekjelen skal skiftes mot gasskjel som bruker biogass.

Ønsket effekt: Øke etterspørselen etter biogass

Egenskaper: Virkemiddelet er styringseffektivt. Ved å knytte støtten direkte til biogassbruk, kan man

sikre at etterspørselen etter biogass øker så mye man ønsker ved å tilpasse støttenivået.

Mulige ulemper: Biogassen vil bli anvendt til oppvarming, noe som medfører færre positive

miljøeffekter enn anvendelsen i transportsektoren.


174

MÅ

L



Ø kt a nv endels e


Biogjødsel


MÅ

L



Ø kt a nv endels e


Biogjødsel


Feed-in tariff for biogass på bensinstasjon

Beskrivelse: Ved å innføre en garantert salgspris for biogass til bensinstasjoner kan man garantere

lønnsomhet til biogassprodusenten, gitt at feed-in-tariffen er høy nok. Mer detaljer om virkemiddelet

kan finnes i virkemiddelmeny 1.

Ønsket effekt: Øke produksjon av biogass, og sikre at den anvendes til transportformål.

Egenskap: Virkemiddelet har god styringseffektivitet. Ved å tilpasse tariffen vil man kunne utløse

ønsket mengde biogassproduksjon. Siden feed-in-tariffen kun gjelder for salg til bensinstasjoner vil

det være sannsynlig, men ikke garantert, at biogassen vil bli benyttet til transportformål.

Innføre avgift på naturgass med mindre

det oppfylles et %-vis krav om

biogassinnblanding

Beskrivelse: Som beskrevet over vil alle virkemidler som er innrettet mot å øke andelen gasskjøretøy

også øke anvendelsen av naturgass, med mindre det samtidig innføres en høyere avgift på naturgass

slik at biogass blir betydelige rimeligere i forhold til naturgass. Et mulig virkemiddel her er å innføre

for eksempel en CO2-avgift på naturgass, men mindre det er blandet inn en viss andel biogass. Kravet

til innblandingsprosent kan økes gradvis etter som mer biogass blir tilgjengelig på markedet.

Ønsket effekt: Øke produksjon og anvendelse av biogass.

Egenskap: Virkemiddelet er delvis styringseffektivt. Det sikrer at andelen biogass øker relativt til

naturgass, men ikke at produksjon og anvendelse av gass øker generelt.

Mulige ulemper: Ved å innføre en avgift på naturgass kan etterspørselen etter for eksempel

gassdrevne kjøretøy reduseres, fordi disse også kan benytte naturgass.

175

MÅ

L



Ø kt a nv endels e


Biogjødsel


MÅ

L



Ø kt a nv endels e


Biogjødsel


3.2 Økt bruk av biogjødsel


Strengere krav i gjødselvareforskriften

for lagring og spredning av

gjødselprodukter

Ønsket effekt: Ved revideringen av gjødselvareforskriften vil hovedhensikten være å sikre at utslipp

til vann og luft begrenses og at mest mulig av de tilførte næringsstoffer (bl.a. nitrogen og P) utnyttes

av nyttevekster. Det er mulig at dette vil føre til krav til husdyrgjødsel og mineralgjødsel som

favoriserer bruk av biogjødsel

Egenskap: Virkemiddelet er middels styringseffektivt med hensyn til økt bruk av biogjødsel. Avhenger

mye av utformingen. Eventuelle strengere krav til andre gjødselprodukter vil øke lønnsomheten ved

å benytte biogjødsel. Maksimumskrav til tilførsel av og fosfor som omfatter alle gjødseltyper vil trolig

være gunstig for anvendelse av biogjødsel men sikrer ikke avsetning i jordbruket i de distrikter som

har en så stor kraftfôrimport at husdyrgjødselproduksjonen er for stor i forhold til behovet.

Mulige ulemper: Slike krav vil øke kostnadene for bøndene som har for mye husdyrgjødsel.

Gjennomførbarhet: Bra


Endre krav i gjødselvareforskriften til

tungmetallinnhold i biogjødsel

Ønsket effekt: Harmoniserte krav til alle gjødselstoffer/jordforbedringsmidler mht. innhold av

tungmetaller vil kunne forbedre biogjødselens posisjon sammenlignet med bl.a. husdyrgjødsel og

mineralgjødsel.

Egenskap: Per i dag er kravet til tungmetallinnhold knyttet til tonn tørrstoff. Gjennom

biogassprosessen går tørrstoffinnholdet ned; organisk material blir metan i stedet. Innholdet av

nitrogen, fosfor mm. men også tungmetaller forblir det samme i absolutte mengder, men i forhold til

mengden TS øker den. Derfor trenges en mindre mengde biogjødsel for å tilføre bestemte mengder

nitrogen og fosfor. En kunne derfor erstatte relasjon til tørrstoff med et forhold til nitrogen og fosfor.

Mulige ulemper: Biogjødsel kan oppfattes som "mindre ren" enn andre gjødselstoffer

Gjennomførbarhet: God

Gjennomført i våre naboland: ?

176

MÅ

L



Ø kt a nv endels e


Biogjødsel


MÅ

L



Ø kt a nv endels e


Biogjødsel


MÅ

L



Ø kt a nv endels e


Biogjødsel


Utvikling av standarder/

innholdsdeklarasjon for biogjødsel

Ønsket effekt: Utvikling av standarder/innholdsdeklarasjon vil gjøre anvendelse av biogjødsel mer

attraktivt. I revidert gjødselvareforskrift vil det komme krav om gjødselplan som skal planlegge

tilførte mengder næringsstoffer. Dersom en i stedet for standarder innfører en varedeklarasjon av

innholdet av næringsstoffer som nitrogen, fosfor og kalium basert på beregninger og/eller analyser

vil biogjødsel forbedre sin posisjon klart i forhold til både husdyrgjødsel og mineralgjødsel.

Egenskap: Middels styringseffektivt, spesielt av en innholdsdeklarasjon av innholdet av nitrogen,

fosfor og kalium. Den kan være basert på en beregning ut fra de inngående råstoffene eventuelt

supplert med analyser.

Mulige ulemper: Muligens kostnader, men disse antas å være små spesielt for innholdsdeklarasjon.


Gjennomført i våre naboland: Ukjent


Støtte til analyse av biogjødsel

Ønsket effekt: Økt anvendelse av biogjødsel

Egenskap: Middels styringseffektivt av samme grunn som innføring av standard/innholdsdeklarasjon

Mulige ulemper: Ekstra administrasjon


Gjennomført i våre naboland:

Utvikling av gjødselkalkulator som

inneholder biogjødsel

Ønsket effekt: Gjøre bruk av biogjødsel mer attraktivt, på samme måten som "utvikling av

standarder/innholdsdeklarasjon" og "støtte til analyse av biorest".

Egenskap: Middels styringseffektivt

177

MÅ

L



Ø kt a nv endels e


Biogjødsel


MÅ

L



Ø kt a nv endels e


Biogjødsel


MÅ

L



Ø kt a nv endels e


Biogjødsel


Mulige ulemper: Ingen kjente

Gjennomførbarhet: Bra, konsistent med forventede endringer i gjødselvareforskriften

Støtte til transport av biogjødsel til

egnede spredningsarealer

Ønsket effekt: Bedre nyttiggjøring av biogjødselen.

Egenskap: Det er god styringseffektivitet hvis man legger inn krav til spredningsarealet for å motta

støtten. Ved å justere støttebeløpet vil man også kunne sikre at det blir mer lønnsomt å spre

biogjødselen i forhold til bruk av mineralgjødsel eller andre måter å behandle biogjødselen.

Mulige ulemper: Kostnadskrevende for bevilgende myndigheter, spesielt dersom det skulle skje en

videre vekst i husdyrhold og gjødselproduksjon i områder uten behov for mer gjødsel.

Gjennomførbarhet: Bra, bortsett fra kostnadene

Gjennomført i våre naboland: Ikke kjent

Støtte til foredling av biogjødsel

(pelletering eller lignende)

Ønsket effekt: Økt anvendelse av/etterspørsel etter biogjødsel gjennom å lage produkter som er

lettere å håndtere/transportere

Egenskap: Usikker styringseffektivitet, avhenger mye av produktene

Avgift på nitrogen og fosfor i

mineralgjødsel

Beskrivelse: Det legges en avgift på innhold av nitrogen og eventuelt fosfor i mineralgjødsel. Avgiften

vil fordyre mineralgjødsel og dermed øke verdien av husdyrgjødsel og biogjødsel. Dette vil kunne øke

verdien av biogjødselen og dermed motivasjonen for leveranse av husdyrgjødsel og våtorganisk avfall

til biogassanlegg, dersom behandling og lagring ved biogassanlegg kan bidra til å bedre utnyttelsen

av nitrogen og fosfor i disse råstoffene.

178

MÅ

L



Ø kt a nv endels e


Biogjødsel


Ønsket effekt: Hovedhensikten med en avgift på nitrogen og eventuelt fosfor i mineralgjødsel er å

redusere tap av næringssalter og utslipp til vann og luft og bedre utnyttelsen av bl.a. husdyrgjødsel

og organisk avfall. Eventuell økning av mengden husdyrgjødsel og avfall til biogassanlegg vil derfor

bare være en sideeffekt.

Egenskap: Virkemiddelet kan betraktes som middels til bra styringseffektivt når hovedmålet er å sikre

bedre utnyttelse av husdyrgjødsel med mindre tap og reduserte utslipp av næringssalter til vann og

ammoniakk til luft. Det er imidlertid flere måter å oppnå dette enn behandling i biogassanlegg og

verdien til husdyrgjødsel vil økes i nesten samme takt som verdien til biogjødsel. Dette kan medføre

at færre ønsker å gi fra seg gjødslet til biogassanlegget Styringseffektiviteten med tanke på

biogassmålet er trolig relativt liten.

Mulige ulemper: Tidligere erfaring med en nitrogen-avgift fram til 2003 og økonomiske beregninger

viser at avgiften må settes ganske høyt (50-100 % av prisen på mineralgjødsel-nitrogen for å ha en

effekt av betydning på bruken av mineralgjødsel). Det vil ikke bøndene godta uten en form for

kompensasjon, f.eks. i form av en tilbakeføring. Virkemiddelet kan også ha en uønsket regional

effekt, siden landbruk i områder med lite husdyrhold og få biogassanlegg ikke vil ha lett tilgang på

gjødsel og biogjødsel.

Gjennomførbarhet: Betydelig motstand blant næringsutøverne og landbruksforvaltningen inkl. LMD

Gjennomført i våre naboland: Danmark har en meget liten avgift, Sverige hadde en avgift i perioden

1980-2010


Informasjonskampanje om bruk av

biogjødsel

Beskrivelse: Informasjonskampanjer om bruk av biogjødsel vil kunne øke kunnskapen og dermed

etterspørsel/betalingsvilje for biogjødsel. Det vil imidlertid avhenge av at en har positive nyheter å

informere om.

Ønsket effekt: Mer biogjødsel anvendes mest mulig kosteffektivt

Mulige ulemper: Ingen kjente


179

4. Tverrgående virkemidler

Dette underkapittelet beskriver tverrgående virkemidler som kan:

Bidra til å øke biogassproduksjon generelt

Bidra til økt kunnskap

Bidra til å redusere risikoen for negative effekter av en biogassatsing

4.1 Tverrgående virkemidler for økt biogassproduksjon

Utredningsstøtte knyttet til optimalisering av klima- og miljønytten: For å optimalisere både

lokalisering og dimensjonering av biogassanlegg kan for eksempel modeller slik som utviklet av

Østfoldforskning (2012) benyttes. Et mulig virkemiddel er å gi utredningsstøtte til prosjekter som er

under planlegging, slik at de kan benytte seg av et slikt verktøy. Ved hjelp av en slik modell kan det

være mulig å kvantifisere klimanytten og kostnaden for bedriften for ulike løsninger. Dersom det

valgte anlegget får en veldig gunstig klimanytte på bekostning av bedriftsøkonomisk lønnsomhet, kan

man tenke seg at Enova/SLF/MD kan gi støtte for å dekke de økte utgiftene.

Forbedret kommunikasjon mellom aktørene: Siden verdikjeden for biogass og biogjødsel involverer

mange ulike aktører, er det fordelaktig at samarbeid på tvers av konvensjonelle sektorinndelinger

oppstår. I spørreundersøkelsen som ble gjennomført i dette arbeidet ble det påpekt at det er et

behov for å etablere plattformer som møtepunkt for aktører. I Sverige er det opprettet en del

nettportaler om biogass bestående av ulike aktører, som for eksempel www.biogasportalen.se og

www.sgc.se.

Nasjonal arbeidsgruppe for biogass: En arbeidsgruppe som følger opp utviklingen i biogassmarkedet

over tid kan bidra til en tilpasning av virkemidlene til et marked i endring. Samtidig vil

arbeidsgruppen kunne følge med på utviklingen til biogassproduksjonen og sørge for at eventuelle

målsetninger blir nådd. I Danmark er det etablert ei arbeidsgruppe som skal følge med på utviklingen

til biogassutbyggingen og veilede biogassprosjektene under Energiavftalen som ble vedtatt i mars

2012. Det er satt av nærmere 10 millioner danske kroner til arbeidsgruppen for perioden 2012-2015.

180

4.2 Tverrgående virkemidler for økt kunnskap

Bedre statistikk: Per i dag finnes det ingen god statistikk over mengde biogass som produseres og

anvendes eller mengde avfall som utnyttes til dette i Norge. Det kan være hensiktsmessig at SSB

etablerer en slik statistikk for biogassproduksjon og forbedrer statikken for våtorganisk næringsavfall.

Dette vil gjøre det enklere å tilpasse virkemidler på en bedre måte.

Forskning og utvikling (FoU): FoU vil kunne bidra til reduserte kostnader for biogassproduksjon og økt

miljønytte. Det er spesielt noen områder som har behov for økt FoU-aktivitet:

Prosessoptimalisering (temperatur, oppholdstid etc.) og substratblandinger og hvordan disse

påvirker gassutbyttet

Forbehandlingsmetoder som øker biogassutbyttet

Ny teknologi som tørre prosesser som kan redusere investeringskostnaden til

biogassanleggene

Nye substrater/råstoff, for eksempel bjørkeflis, park- og hageavfall, tang og tare("blågrønne

åkre") og avfall fra jordbruket (halm, potetavfall, avfall fra grønnsaksproduksjon, høy, gras og

ensilasje som ikke holder fôrkvalitet)

Bedre dokumentert effekt av bruk av biogjødsel på jordøkologi, plantevekst og redusert

behov for plantevernmidler.

Bedre dokumentert effekt på klimagassutslipp ved biogassproduksjon og lagring og

anvendelse av biogjødsel

Kunnskap om kostnadseffektiv teknologi i mindre anlegg og sambehandlingsanlegg, tilpasset

norske forhold.

Kunnskap om tett lagring av biogjødsel, og utslipp av metan, lystgass og ammoniakk.

FoU behov for biogassproduksjon basert på husdyrgjødsel

Det er relativ stor usikkerhet knyttet til de beregnede verdier for kostnader, utslippsreduksjoner,

miljønytte og annen nytte som er brukt i Klimakur/jordbrukssektorrapporten/verdikjederapporten og

nå i denne biogassrapporten, spesielt for produksjon basert på husdyrgjødsel. Dette skyldes at det i

Norge bare finnes et par små biogassanlegg for husdyrgjødsel og ingen store. Det samme gjelder

anlegg for sambehandling av våtorganisk avfall og husdyrgjødsel. Kostnader og erfaringer med

driften fra slike anlegg i utlandet kan ikke uten videre overføres til Norge. De viktigste

usikkerhetsfaktorene er:

Usikkerhet om faktiske kostnader ved større anlegg for husdyrgjødsel og

sambehandlingsanlegg for husdyrgjødsel og våtorganisk avfall.

Usikkerhet om gassutbyttet ved de ulike gjødseltypene, samt kombinasjoner av gjødseltyper

og innblanding av andre substrater.

Usikkerhet om størrelsen på utslippsreduksjoner gjennom behandling av ulike typer

husdyrgjødsel i biogassanlegg i forhold til referansebanen. Det er blant annet indikasjoner på

at spredning av biogjødsel gir mindre utslipp av lystgass og avrenning enn rågjødsel, men

dokumentasjonen er utilstrekkelig.

Usikkerhet ved verdsetting av miljønytten av reduserte utslipp av ammoniakk, nitrater og

fosforforbindelser.

181

Usikkerhet med hensyn til gjødselvirkning av biogjødsel sammenlignet med både

husdyrgjødsel og mineralgjødsel

Produksjonskostnader(kr/kWh) for biogass basert på husdyrgjødsel er følsomme for endringer i

ovennevnte faktorer. Investeringskostnader og gassutbytte er, som nevnt tidligere, faktorene som

påvirker produksjonskostnadene i størst grad. Denne følsomheten, kombinert med overnevnte

usikkerhet, resulterer i et stort intervall både for tiltakskostnad og produksjonskostnad for biogass

basert på husdyrgjødsel. Med en så stor usikkerhet er det vanskelig å finne investorer som vil

investere, og det blir vanskelig for myndighetene å utforme virkemidler. FoU er nødvendig for å

redusere denne usikkerheten.

Videre vil FoU bidra til videre teknologiforbedringer som vil kunne forbedre økonomien ved

anleggene, spesielt hvis det fører til reduserte investeringskostnader eller økt gassutbytte. For å

kunne gjennomføre en del av ovennevnte FoU vil det være nødvendig å etablere ett eller flere

fullskala pilotanlegg for husdyrgjødsel eventuelt kombinert med våtorganisk avfall og/eller andre

substrater. Det finnes i dag anlegg som er ferdig planlagt og som vil kunne fungere som pilotanlegg.

Disse kan ferdigstilles relativt raskt, men det vil forutsette tilstrekkelig økonomisk støtte. Eksempler

på slike anlegg er beskrevet under. Ut fra erfaringene fra pilotanleggene vil man bedre kunne fastslå

hvilke kombinasjoner av investeringsstøtte, produksjonsstøtte og eller andre virkemidler som vil

være nødvendig for å skape bedriftsøkonomisk lønnsomhet.

Det kan videre etableres programmer under Forskningsrådet for de ovennevnte FoU-behovene, samt

et nytt langsiktig forskningsprogram ala ORIO-programmet, som kan drive med informasjon og

kunnskapsformidling samt gi støtte til mere kortsiktig forskning og problemløsning.

Eksempel på pilotanlegg: Stort fellesanlegg med husdyrgjødsel

Prosjektet ”Biogass Vestfold Grenland” gjennomføres nå på vegne av 17 kommuner i Grenland og

Vestfold. Det planlagte anlegget skal bygges i et område med stor landbruksproduksjon, både hva

gjelder tilgang til areal og husdyrgjødsel innenfor kjøreavstand på 5 -20 km. Anlegget skal først og

fremst produsere gass til drivstoff, men også noe til varmeproduksjon. Anlegget skal ta i mot 18 000

tonn kildesortert husholdningsavfall, noe generelt næringsavfall, og kan bli godt egnet for mottak av

husdyrgjødsel. Det planlegges en mesofil utråtningsprosess og bruk av best tilgjengelig teknologi på

forbehandling og hygienisering. Med noen tilleggsinvesteringer kan anlegget få en kapasitet til å ta i

mot ca. 60 000 tonn husdyrgjødsel, som utgjør ca. 30 % av det totale volumet husdyrgjødsel i

Vestfold. Framdriften i prosjektet er slik at det skal sendes ut anbudsdokumenter i juni og en

eventuell rolle som pilotanlegg må avklares innen 1. juni 2013.

Også på Jæren ligger det til rette for å etablere et stort biogassanlegg for behandling av

husdyrgjødsel, eventuelt kombinert med våtorganisk avfall fra næringsmiddelindustrien.

Eksempel på pilotanlegg: Mindre gårdsanlegg basert på husdyrgjødsel

I forbindelse med at Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet skal flyttes til Campus Ås skal det

bygges en nytt fjøs. Her er det planlagt/vurdert at det skal etableres et biogassanlegg som skal kunne

behandle om lag 6000 m3 husdyrgjødsel per år. I tillegg vil det være hensiktsmessig, sett ut fra et

FoU-synspunkt, at det bygges på en slik måte at alternative tilleggsråstoff skal kunne benyttes, for

182

eksempel matavfall, fiskeavfall og/eller halm. Anlegget vil bli lokalisert nær forsknings- og

undervisningsmiljøene på Ås, der det for to år siden ble etablert et biogasslaboratorium, og vil være

meget godt egnet som pilotanlegg for FoU.

4.3 Tverrgående virkemidler for å redusere risikoen for negative effekter av biogass-satsing

Ved en rask utbygging av biogassproduksjon er det en risiko for noen negative effekter, som for

eksempel feil støttenivå i virkemidlene eller en overvurdering av miljøgevinstene. Det er spesielt to

områder der man kan vurdere å innføre virkemidler for å redusere denne risikoen: tilsyn på

anleggene for å hindre metanlekkasjer og krav om tett lagring av biogjødsel.

Metanlekkasjer biogassanlegget: Metan er en betydelig sterkere klimagass enn CO2, slik at selv små

metanutslipp kan ha stor effekt på klimaet. En lekkasje i biogassanlegget kan være vanskelig å

oppdage og utslippene kan mer enn oppveie for den forventede reduksjonen i klimagassutslipp fra

biogassproduksjonen og -anvendelsen. Det vil si at dette kan føre til et nettoutslipp istedenfor en

reduksjon av klimagassutslippene. Typisk vil risikoen være større ved små biogassanlegg, som for

eksempel gårdsanlegg, som ikke overvåker gassutbyttet nøyaktig nok til å oppdage lekkasjen. Dette

er en av grunnene til at vi i denne utredningen har sett mest på store anlegg der man forventer en

bedre kontroll av det forventede og det faktiske gassutbyttet. Dobbelmembran på utråtningstanken

kan redusere faren for slike utslipp. Det kan i tillegg være hensiktsmessig å innføre en tilsynsordning

for biogassanleggene der metanutslippene måles, for eksempel ved hjelp av et kamera som gjør det

mulig å oppdage selv små lekkasjer (se for eksempel www.gaskamera.de).

Lagring biogjødsel: I biogjødselen vil det etter biogassbehandlingen fortsatt være noe organisk

materialet som kan føre til dannelsen av metan når det lagres. Avhengig av hvordan

biogassprosessen har vært gjennomført, vil dette utslippet være høyere eller lavere. Av

bedriftsøkonomiske hensyn vil biogassanleggene prøve å optimalisere biogassprosessen og blant

annet velge oppholdstid i tanken slik at det meste av metanet har blitt utvunnet. Det vil dog samtidig

være en avveining mellom å kunne ha stor nok gjennomstrømming (det vil si kort oppholdstid) og å

få ut det maksimale gassutbyttet. Spesielt biogassanlegg som baserer seg på våtorganisk avfall vil ha

et insitament til å redusere oppholdstiden i tanken, siden det vil bety at de kan ta imot mer avfall

som de får en gate-fee for. Ved å innføre et krav om tett lagring av bioresten, der metan fanges opp,

kan slike utslipp fra ettergjæring av biogjødselen reduseres betraktelig.

183

Referanser

Aga.no (2012-12-21): Oversikt over tanksstasjoner

Avfall Norge/Asplan Viak AS (2010): Utvikling av biogass i Norge, forprosjekt

Avfall Norge/Henrik Lystad (2011): Epost til Klif

Avfall Norge/Henrik Lystad (2012): Norsk strategi for biogass og status anleggsplaner, presentasjon 2012-11-08

på Norsk Gassforum seminar

Avfall Norge 5/2012: MBT-prosjekt, Fullskala demonstrasjonsforsøk med mekanisk-biologisk avfallsbehandling i

Norge, Avfall Norge-rapport nr 5/2012:

http://www.avfallnorge.no/rapporter1.cfm?pArticleId=26832&STARTROW=1

Avfall Norge, 2009: Klimaregnskap for avfallshåndtering

Bioforsk, 2010: Klimatiltak i jordbruket (Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 2 2010)

Biogasprotalen.se: http://www.biogasportalen.se/BiogasISverigeOchVarlden/BiogasISiffror

BLU (2007): Bayerisches Landesamt für Umwelt; Biogashandbuch Bayern – Materialienband, kap. 4, sist

oppdatert januar 2007; http://www.lfu.bayern.de/abfall/biogashandbuch/index.htm

BMU (2011): Bundesministerium fuer Umwelt, Naturschutz und Reaktorsicherheit;

http://www.bmu.de/themen/klima-energie/energiewende/beschluesse-und-massnahmen, lest 14.01.2013

Bussmagasinet.no (2012): 97 nye MAN gassbusser til Østfold (21.12.2012)

CICERO (2010): B. Aamaas, G. P. Peters, J. S. Fuglestvedt, and T. K. Berntsen: How to compare different short-

lived climate forcers – a review of emission metrics, A CICERO report to Klif, July 2012

Cicero/Klif, 2013: How to compare different short-lived climate forcers – a review of emission metrics

Cowi (2012): Alternative drivmidler, ISBN 978-87-7844-923-8

Fuglestvedt (2010): J.S. Fuglestvedt, K.P. Shine, T. Berntsen et al.: Transport impacts on atmosphere and

climate: Metrics, Atmos. Environ. 44, doi:10.1016/j.atmosenv.2009.04.044, 2010

Kemin.dk (2012): Klima- energi og bygningsministeriet: Energiaftale, mars 2012:

http://www.kemin.dk/Documents/Presse/2012/Energiaftale/Faktaark%201%20-

%20energiaftalen%20kort%20fortalt%20final.pdf

Energigas Sverige (2012), Anders Mathiasson, 20.november, Oslo

Energimyndigheten.se: http://energimyndigheten.se/sv/Press/Pressmeddelanden/67-miljoner-i-

investeringsstod-till-demonstration-av-ny-teknik-for-en-effektivare-biogasproduktion/

Enova, 2011: Programevaluering - Enovas støtte til biogassproduksjon

http://www.avfallnorge.no/rapporter1.cfm?pArticleId=26832&STARTROW=1

http://www.biogasportalen.se/BiogasISverigeOchVarlden/BiogasISiffror

http://www.lfu.bayern.de/abfall/biogashandbuch/index.htm

http://www.bmu.de/themen/klima-energie/energiewende/beschluesse-und-massnahmen

http://www.kemin.dk/Documents/Presse/2012/Energiaftale/Faktaark%201%20-%20energiaftalen%20kort%20fortalt%20final.pdf

http://www.kemin.dk/Documents/Presse/2012/Energiaftale/Faktaark%201%20-%20energiaftalen%20kort%20fortalt%20final.pdf

http://energimyndigheten.se/sv/Press/Pressmeddelanden/67-miljoner-i-investeringsstod-till-demonstration-av-ny-teknik-for-en-effektivare-biogasproduktion/

http://energimyndigheten.se/sv/Press/Pressmeddelanden/67-miljoner-i-investeringsstod-till-demonstration-av-ny-teknik-for-en-effektivare-biogasproduktion/

184

ER (2010): 23. Forslag til en sektorsövergripande biogasstrategi, Slutrapport;

http://www.energimyndigheten.se/sv/Press/Pressmeddelanden/Pressmeddelanden-2010/Nationell-strategi-

for-biogas/

HOG Energi (2010), Biogass som drivstoff for busser, desember 2010

HOG Energi (2012), Biogass fra nye biologiske råstoffkilder, juni 2012

IEA Bioenergy (2011): Trømborg, E.: IEA Bioenergy task 40 – Country report 2011 for Norway, des. 2011.

IEA Bioenergy (2007): Persson ,M., Jönsson, O., Wellinger, A.: Biogas upgrading to vehicle fuel standards and

grid injection, http://www.iea-biogas.net/_content/publications/publications.php, lastet ned 25.01.13

IPCC SAR (1996): IPCC Second Assessment Report: Climate Change 2007 (SAR) of the Intergovernmental Panel

on Climate Change.

IPCC AR4 (2007): Fourth Assessment Report: Climate Change 2007 (AR4) of the Intergovernmental Panel on

Climate Change.

Klif (2010a): Klimakur 2020. Tiltak og virkemidler for å nå norske klimamål mot 2020. TA-2590/2010.

Klif (2010b): Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser fra avfallssektoren. Klimakur 2020.

Sektorrapport avfall. TA-2592/2010.

Klif (2010c): Tiltak og virkemidler for reduserte utslipp av klimagasser fra jordbrukssektoren. Klimakur 2020.

Sektorrapport avfall. TA-2593/2010.

Klif (2011): Kostnader og reduksjon av klimagassutslipp gjennom verdikjeden, TA 2704/2011;

http://www.klif.no/no/Publikasjoner/Publikasjoner/2011/April/Biogass-fra-sambehandling-av-husdyrgjodsel-

og-vatorganisk-avfall---Kostnader-og-reduksjon-av-klimagassutslipp-gjennom-verdikjeden/

Klif (2012): Økt utnyttelse av ressursene i våtorganisk avfall. TA-2957/2012.

Mepex Consult AS (2011), Eksport av våtorganisk avfall til biogass, Notat til Avfall Norge, 2011-06-10

Mepex (2012): Økt utnyttelse av ressursene i våtorganisk avfall, TA 2957/2012, Klif

Mepex, 2004: ORIO "Framtidige løsninger for håndtering av matavfall fra storhusholdninger. Forstudie."

Naturvårdsverket (2012): Biogas ur gjödsel, avfall och restprodukter, - goda svenska exempel. Rapport 6518,

september 2012.

NILF - Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (2011), Biogassproduksjon på basis av husdyrgjødsel –

rammebetingelser, økonomi og virkemidler

Norges Bondelag, 2011: Fakta om biogass

Norsk Energi 2013,Rundspørring blant flere avfallsforbrenningsanlegg som er medlem i Norsk Energi formidlet

via telefon og e-post

NVE, 2011: Kostnader ved produksjon av kraft og varme

http://www.energimyndigheten.se/sv/Press/Pressmeddelanden/Pressmeddelanden-2010/Nationell-strategi-for-biogas/

http://www.energimyndigheten.se/sv/Press/Pressmeddelanden/Pressmeddelanden-2010/Nationell-strategi-for-biogas/

http://www.iea-biogas.net/_content/publications/publications.php

http://www.klif.no/no/Publikasjoner/Publikasjoner/2011/April/Biogass-fra-sambehandling-av-husdyrgjodsel-og-vatorganisk-avfall---Kostnader-og-reduksjon-av-klimagassutslipp-gjennom-verdikjeden/

http://www.klif.no/no/Publikasjoner/Publikasjoner/2011/April/Biogass-fra-sambehandling-av-husdyrgjodsel-og-vatorganisk-avfall---Kostnader-og-reduksjon-av-klimagassutslipp-gjennom-verdikjeden/

185

Nylund, N-O., Koponen, K. Fuel and Technology Alternatives for Buses – Overall energy efficiency and emission

performance (2012). VTT technology 46.

OED (2012): Nasjonal handlingsplan for fornybar energi i henhold til Direktiv 2009/28/EC (fornybardirektivet),

Olje- og energidepartementet, juni 2012.

SFT, 2009: Energipotensial i nedbrytbart avfall i Norge (TA-2475/2011)

Sintef, 2011: Forutsetninger for biogassproduksjon i Norge - En flerfaglig studie av Ørland og Frosta (A 18274)

SSB (2012), Statistikkbanken, Utslipp til luft, avfallsdeponigass

SSB, 2012: Framskrivning av ordinært avfall. Statistikk 1995-2010, framskrivninger 2011-2020

http://www.ssb.no/a/magasinet/miljo/tab-2012-01-13-01.html, lest mars 2013

Stockholms parkering, 2013: Ansök om gratis parkering för din supermiljöbil 2013;

http://www.stockholmparkering.se/ (06.02.13)

Svenskt Gastekniskt Center (2009): Rapport SGC 200 Substrathandbok för biogasproduktion,

http://www.sgc.se/dokument/SGC200.zip

Svenskt Gastekniskt Center (2010): Livscykelanalys av svenska biodrivmedel, Rapport SGC 217,

http://www.sgc.se/dokument/SGC217.pdf

Sweco og tøi, 2010: Den norske verdsettingsstudien

Sørheim, R., Briseid, T., Knapp Haraldsen, T., Linjordet, R. Wittigens, B., Hagen, Ø., Josefsen, K.D., Horn, S.J.,

Morken, J, Hanssen, J.F., Lunnan, A., Berglann, H. og Korkann, K. (2010): Biogass – Kunnskapsstatus og

forskningsbehov. Bioforsk Rapport Vol.5 Nr.16 2010.

Transportstyrelsen, 2013: Miljöbilar; http://www.transportstyrelsen.se/sv/Vag/Miljo/Klimat/Miljobilar1/

(06.02.13, side sist oppdatert 28.01.13), Trängselskatt; http://www.transportstyrelsen.se/Vag/Trangselskatt/

(06.02.13, side sist oppdatert 07.01.13).

Trafikverket, 2013: Miljöbilar - miljöbilsdefinition och supermiljöbilspremie;

http://www.trafikverket.se/Privat/Miljo-och-halsa/Dina-val-gor-skillnad/Att-valja-bil/Miljobilar---

miljobilsdefinition-och-supermiljobilspremie/ (06.02.13, side sist oppdatert 04.12.2012)

TØI (2011): NO2-utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer, TØI rapport 1168/2011;

http://www.vegvesen.no/_attachment/287220/binary/516277

UD (2012): Prop.4 S (2011-2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak). Samtykke til deltakelse i

en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2009/28/EF om å fremme bruken av

energi fra fornybare kilder (fornybardirektivet).

Woodventure (2013); http://www.woodventure.de/bioenergie/biogas-eeg/bioenergie-gullebonus, lest

14.01.2013

Yara, 2010: Klimaavtrykk - Klimapåvirkning ved gjødsling og mulige tiltak

Østfoldforskning (2008): Potensialstudie for biogass i Norge, skrevet av Hanne Lerche Raadal, Vibeke

Schakenda og John Morken, på oppdrag fra Enova

http://www.ssb.no/a/magasinet/miljo/tab-2012-01-13-01.html

http://www.stockholmparkering.se/

http://www.sgc.se/dokument/SGC200.zip

http://www.sgc.se/dokument/SGC217.pdf

http://www.transportstyrelsen.se/sv/Vag/Miljo/Klimat/Miljobilar1/

http://www.transportstyrelsen.se/Vag/Trangselskatt/

http://www.trafikverket.se/Privat/Miljo-och-halsa/Dina-val-gor-skillnad/Att-valja-bil/Miljobilar---miljobilsdefinition-och-supermiljobilspremie/

http://www.trafikverket.se/Privat/Miljo-och-halsa/Dina-val-gor-skillnad/Att-valja-bil/Miljobilar---miljobilsdefinition-och-supermiljobilspremie/

http://www.vegvesen.no/_attachment/287220/binary/516277

http://www.woodventure.de/bioenergie/biogas-eeg/bioenergie-gullebonus

186

Østfoldforskning (2012): Klimanytte og verdikjedeøkonomi biogassproduksjon, fase II: Matavfall og

husdyrgjødsel. Hanne Møller, Silje Arnøy, Ingunn Saur Modahl, John Morken, Tormod Briseid, Ole Jørgen

Hanssen og Ivar Sørby. ISBN nr.: 978-82-7520-682-2

http://drivstoffpriser.no/statistikk, lest jan. 2013

http://www.norskindustri.no/getfile.php/Dokumenter/PDF/RammeavtalePriserStatoil2012.pdf, lest jan 2013

http://www.np.no/statistikk_avgifter/, lest jan. 2013

http://www.ssb.no/lonnvar/, lest jan. 2013

http://www.gassmagasinet.no/article/20120907/NYHETER/120909997/1022&ExpNodes=1007, lest feb. 2013

http://www.vvsforum.no/artikkel/4531/veidekke-bygger-biogassanlegg-i-nes-kommune.html, lest feb. 2013

http://co2.klif.no/en/-HOVEDMENY-/Slik-beregnes-dine-utslipp/Kjoretoy/, lest jan 2013

http://drivstoffpriser.no/statistikk

http://www.norskindustri.no/getfile.php/Dokumenter/PDF/RammeavtalePriserStatoil2012.pdf

http://www.np.no/statistikk_avgifter/

http://www.ssb.no/lonnvar/

http://www.gassmagasinet.no/article/20120907/NYHETER/120909997/1022&ExpNodes=1007

http://www.vvsforum.no/artikkel/4531/veidekke-bygger-biogassanlegg-i-nes-kommune.html

http://co2.klif.no/en/-HOVEDMENY-/Slik-beregnes-dine-utslipp/Kjoretoy/

187

Vedlegg 1: Potensial for biogassproduksjon

I dette vedlegget beskrives i større detalj hvordan det realistiske biogasspotensialet innen 2020 er

utredet i denne rapporten.

Potensialet er beregnet basert på tall fra rapporten "Potensialstudie for biogass i Norge"

(Østfoldforskning 2008) som ble skrevet for Enova. Det er tatt hensyn til at resursene i avfallet skal

utnyttes på best mulig måte, det vil si at avfallet som per i dag brukes som for eksempel dyrefôr, ikke

teller med i biogasspotensialet. Vi har ikke oppdatert avfallsmengdene eller gassutbytte som ble

estimert i rapporten i 2008, det vil si at vi ikke tar hensyn til eventuell vekst i perioden 2008-2012,

men heller ikke tar hensyn til vekst eller reduksjon fram mot 2020. Biogassutbytte per tonn kan

tenkes å ha økt noe siden 2008 på grunn av mer optimaliserte biogassprosesser og vil sannsynligvis

øke mot 2020, noe som kan gi en underestimering i våre anslag av det realistiske potensialet.

Detaljert om forutsetningene i potensialvurderingen:

1. Matavfall fra husholdninger: Forutsetningene fra rapporten skrevet av Østfoldforskning (2008) på

429 kg avfall per person og en andel våtorganisk avfall på 24,3 % er beholdt. Tallene er ikke

oppdatert for å ta hensyn til en vekst i befolkningstallet. Det er heller ikke tatt hensyn til en

reduksjon i matsvinn i husholdningene. Det antas videre at det kan være et realistisk (men

ambisiøst) mål å få samlet inn 50 % av dette avfallet. For å få til en så høy innsamlingsgrad

trenger man for eksempel en dekningsgrad for kildesortering (altså andelen av kommunene som

har kildesortering) på rundt 85 %, og en kildesorteringsgrad i alle disse kommunene på 60 %

(altså at 60 % av matavfallet som oppstår i husholdningene faktisk blir sortert ut). Det er videre

antatt at alt innsamlet matavfall blir behandlet i biogassanlegg, det vil si at ingenting går til

forbrenningsanlegg eller kompostering. Potensialet på 322 GWh tilsvarer 245.000 tonn matavfall

med et gassutbytte på 1314 kWh/tonn. Gassutbytte er det samme som er benyttet i rapporten

skrevet av Østfoldforskning

2. Matavfall fra storhusholdninger og handel: Den totale mengden matavfall fra storhusholdninger

og handel er ikke oppdatert i forhold til Østfoldforskningsrapporten. Vi antar at det kan være

realistisk å få en noe høyere innsamlingsgrad fra denne kilden, enn fra husholdninger, slik at

innsamlingsprosenten er satt til 80 %. Det er videre antatt at alt innsamlet matavfall blir

behandlet i biogassanlegg, det vil si at ingenting går til forbrenningsanlegg eller kompostering.

Potensialet på 159 GWh tilsvarer 218.000 tonn matavfall med et biogassutbytte på 732

kWh/tonn. Gassutbytte er det samme som er benyttet i rapporten skrevet av Østfoldforskning

3. Våtorganisk avfall fra industrien:

a. Avfall fra slakterier: Slakteavfall kan etter sterilisering brukes som fôr for pelsdyr og

kjæledyr. Kjøttbeinmel kan brukes som gjødsel. I tillegg kan fettet brukes som fyringsolje.

Enova-rapporten anslo 320 GWh som det teoretiske potensialet for biogassproduksjon.

Utnyttelse som fôr er å foretrekke over biogassproduksjonen, slik at potensialet

reduseres. Gitt at rundt halvparten av slakteavfallet brukes til biogassproduksjonen, blir

potensialet 160 GWh.

188

b. Avfall fra fiske/fiskeoppdrett: Enova-rapporten anslår et potensial på 640 GWh, men

peker også på at rundt 70 % av dette allerede utnyttes som dyrefôr i dag. Vi anslår derfor

at 20 % av det teoretiske potensialet kan gå til biogassproduksjon, det vil si rundt 130

GWh. Det er dog en diskusjon om hvorvidt fiskeavfall burde utnyttes til biogass, eller om

andre anvendelser i industrien kan være mer hensiktsmessig.

c. Avfall fra meierier og bakerier og kornavrens: Dette kan brukes til fôrproduksjon,

proteinproduksjon og forbrenning, slik at vi her reduserer potensialet til halvparten av

anslaget gjort av Enova i 2008. Da blir bidraget fra meieriene og bakeriene henholdsvis

56 GWh og 25 GWh, mens kornavrens bidrar med rundt 28 GWh.

d. Avfall fra bryggerier: Dette utnyttes allerede som fôr i sin helhet og er derfor ikke tatt

med videre.

e. Slam fra treforedlingsindustrien: Dette avfallet brennes hovedsakelig i dag, men

biogassproduksjon vil være en mer hensiktsmessig utnyttelse av dette potensialet ifølge

avfallshierarkiet. Vi mener at det ikke er realistisk å få utnyttet mer enn halvparten av

dette til biogassproduksjon innen 2020, slik at potensialet blir 45 GWh.

4. Halm: Dette kan utnyttes som strø, for og til forbrenning. Dersom halm utnyttes som strø, vil det

være inkludert i husdyrgjødselpotensialet etter "bruk". I tillegg er dette en veldig spredt ressurs,

som vi antar vil være krevende å få utnyttet og som har en høy brennverdi, slik at utnyttelse i

forbrenningsanlegg kan være hensiktsmessig. Det er derfor antatt at 30 % av mengdene som ble

anslått i Østfoldforskningsrapporten, er realistiske å få utnyttet til biogassproduksjon innen 2020;

det vil si 173 GWh.

5. Husdyrgjødsel: Anslaget for husdyrgjødsel er basert på forutsetningene i rapporten fra 2008, det

er ikke gjort oppdateringer av mengde husdyrgjødsel per dyr eller antall dyr eller fordelingen

mellom ulike dyrearter. Vi har lagt målsetningen om utnyttelse av 30 % av oppstått mengde

husdyrgjødsel til grunn og ender dermed med et potensial på 744 GWh.

6. Avløpsslam: Det er anslått at 50 % av potensialet i avløpsslammet utnyttes til biogass. Det kan

tenkes at dette er et noe lavt anslag.

7. Deponigass: Det er forbudt å deponere våtorganisk avfall per i dag. Likevel vil det eksisterende

våtorganiske avfallet i deponiene avgi metangass i mange år fremover. Mengden vil avta, men

samtidig antar vi at oppsamlingseffektiviteten øker. Per i dag er det kun rundt 27 % av

metangassen som oppstår i et deponi som samles opp. Vi antar at nedgangen i mengden gass

som oppstår, oppveies av en økning i oppsamlingsprosenten som følge av en oppgradering av

anleggene og de få nye anleggene som er under etablering (jf. tiltak foreslått i Klimakur 2020 (Klif

2010 b)), slik at det samlet sett er antatt en nullvekst.

189

Sektor/kilde Teoretisk

potensial ifølge Østfoldrapporten

Begrunnelse for endring i potensial (fra teoretisk til realistisk potensial)

Faktor

Realistisk potensial

innen 2020

GWh GWh

Matavfall fra husholdninger 644

Antar at 50 % av matavfall fra husholdninger som oppstår blir samlet inn og at alt dette går til biogass.

0,5 322

Matavfall fra storhusholdninger og handel 199

Antar at 80 % av matavfallet som oppstår i storhusholdninger og handel blir samlet inn og at alt dette går til biogass.

0,8 159

Våtorganisk avfall fra industri - totalt

1 401 (se detaljer under)

507

Avfall fra slakterier 320

Mange alternativanvendelser (kjøttbeinmel, fyringsolje etc.), antar derfor att 50 % går til biogassproduksjon

0,5 160

Avfall fra fiske/fiskeoppdrett

640

Av dagens avfallsmengder utnyttes rundt 70 % til fór. Dette kan i tillegg utnyttes i Omega3-produksjonen og andre anvendelsesområder. Rundt 20 % av avfallet dumpes i dag. Antar derfor at 20 % går til biogassproduksjon.

0,2 128

Avfall fra meierier 160

Antar at 50 % av det totale avfallet i denne kategorien blir brukt til biogassproduksjon.

0,5 80

Avfall fra bryggerier 280

Dette blir utnyttet som fór i dag. Er derfor satt lik null her.

-

Avfall fra bakerier 70


0,5 35

Avfall fra kornavrens 80


0,5 40

Slam fra treforedlingsindustri 128


0,5 64

Halm

575

Brukes hovedsakelig som strø, fór og i biobrenselanlegg i dag; samt at noe blir liggende på kornåkrene. Trolig krevende å få utnyttet. Antar derfor at 30 % går til biogass.

0,3 173

Husdyrgjødsel 2 480

Antar at 30 % av de totale mengdene husdyrgjødsel utnyttes i biogassproduksjon.

0,3 744

Avløpsslam 266 Antar at 50 % går til biogass. 0,5 133

Deponier

292

Antar en nedgang i deponigassmengden, men en økning i oppsamling av gassen, slik at det er satt inn nullvekst.

1,0 292

Sum 5 857

2 330

190

191

Vedlegg 2 a): Bakgrunnstall med forutsetninger og kilder

Generelt

Kilde Beskrivelse Enhet Verdi 2012

Kommentar

1 Energi per masseenhet, diesel kWh/liter diesel 10

2,3 Energiinnhold oppgradert biogass kWh/Sm3 biogass 10

4 Verdsetting av redusert NOx kr/kg 157 Antatt 50 % av utslippsreduksjonen i Oslo, Trondheim, Bergen og 50 % i andre større byer

4 Verdsetting av redusert PM10 kr/kg 2 613 Antatt 50 % av utslippsreduksjonen i Oslo, Trondheim, Bergen og 50 % i andre større byer

5 Verdsetting nitrogen kr/kg 11,74

5 Verdsetting fosfor kr/kg 19,21

5 Verdsetting av reduserte ammoniakkutslipp (NH3)

kr/tonn 2,67

6 Oppgradering av gass, normale anlegg

kr/kWh 0,13 Avgiftsjustert

6 Komprimering kr/kWh biogass 0,05 Avgiftsjustert

2,9 Energipris lettolje storforbruker kr/kWh 0,46 u/moms, eks avgifter

7,8,9 Energipris autodiesel storforbruker kr/kWh 0,57 u/moms, eks avgifter, storkundekorrigert -10%

2 Energipris naturgass storforbruker kr/kWh 0,28 u/moms, eks avgifter

2 Elpris kr/kWh 0,50 u/moms, eks avgifter

6,10 Levetid flak, tankstasjon, backup år 15 Oppdatert etter spørreundersøkelse

6,11 Levetid buss år 10 Oppdatert etter spørreundersøkelse

11 Levetid Biogassanlegg år 20

5 Samfunnsøkonomisk diskonteringsrente

5 %

20 GWP100 metan CO2-ekv/ CO4 21

20 GWP100 lystgass

310

26 nyGWP100 metan

25

26 nyGWP100 lystgass

299

21 GWP10 metan

91

21 GWP10 lystgass

273

12,11 Arbeid årsverk/ Mtonn 40

13 Tidsverdi – arbeid Mill. kr/årsverk 0,432 Snittslønn - renovasjon 2011

19 Utslipp fra produksjon av kunstgjødsel

kg CO2-ekv/kg Nitrogen

4

192

Bedriftsøkonomi


Kommentar

Bedriftsøkonomisk konverteringsfaktor (eksl energi)

1,2 20% av bedriftsøkonomisk pris/kostnad er skatter og avgifter, anslag

18 Bedriftsøkonomisk rente på investeringer i produksjon

8 % Maksimal internrente Enova

6 Bedriftsøkonomisk rente - buss % 7 %

1 Gate-fee kr/tonn 700 Beregnet fra gjennomsnittlig gate-fee for 6 forbrenningsanlegg

6 Elektrisitet % av produsert biogass % 8 % For både husdyrgjødsel og våtorganisk

11 Vedlikehold anlegg % av investeringskostnad

% 2,5 % For både husdyrgjødsel og våtorganisk

2,9 Energipris lettolje storforbruker kr/kWh 0,61 Inkl avgifter, u/moms

7,8,9 Energipris autodiesel storforbruker kr/kWh 0,95 Inkl avgifter, u/moms, storkundekorrigert -10%

2 Energipris naturgass storforbruker kr/kWh 0,32 Inkl avgifter, u/moms

2 Elpris kr/kWh 0,62 Inkl avgifter, u/moms

6 Oppgradering av gass, normale anlegg

kr/kWh 0,15 Verifisert gjennom spørreundersøkelsen

6 Komprimering kr/kWh biogass 0,06

193

Produksjon separatbehandling husdyrgjødsel


Kommentar

23 Energiutbytte per tonn husdyrgjødsel

kWh/tonn husdyrgjødsel

190 Se potensialdel i denne rapporten

23 Tonn husdyrgjødsel M tonn 3,92 Se potensialdel i denne rapporten

11 Antall tonn biogjødsel M tonn 7,17 Beregnet fra den hydrauliske kapasiteten

11 Anlegg 110 000 tonn, kr per tonn hydraulisk kapasitet

kr/årstonn hydraulisk kapasitet

663

11 Anlegg 55 000 tonn, kr per tonn hydraulisk kapasitet

kr/årstonn hydraulisk kapasitet

765

10 Transportkostnad kr/tonnkm 1,3 Oppjustert i hht. spørreundersøkelse

11 Gjennomsnittlig avstand til og fra gård t/r

km t/r 20 Omtrent 10 km hver vei

11 kWh diesel per mil KWh/mil 60 35 tonn last

11 Last per tur tonn 35

6 Lagringskostnader - på gårdene - Se diskusjon i kap. 4

6 Elektrisitet som %-andel av produsert biogass

% 8 %

11 Vedlikehold anlegg som %-andel av investeringskostnad

% 2,5 %

11 Antall medium anlegg, sambehandling

55 Oppjustert til ny husdyrgjødselmengde

11 Antall store anlegg, sambehandling 38 Oppjustert til ny husdyrgjødselmengde

5 Reduksjon metan tonn CO4 4234 Oppjustert til ny husdyrgjødselmengde

5 Reduksjon lystgass tonn N2O 200 Oppjustert til ny husdyrgjødselmengde

5 Redusert tap av Nitrogen, biorest tonn Nitrogen 2379 Oppjustert til ny husdyrgjødselmengde

194

Produksjon separatbehandling våtorganisk avfall


Kommentar

14,15 Investeringskostnad kr/tonn våtorganisk 5 000 Snitt av Lindum og EGE, inkl forbehandlingsanlegg

23 Gassutbytte per tonn våtorganisk kWh/tonn 1 120 Se potensialdel i denne rapporten

23 ktonn avfall realistisk potensiale ktonn 882 Se potensialdel i denne rapporten

27 Deponi gate-fee kr/tonn 300

22 Biogjødsel per tonn behandlet avfall kg biogjødsel/kg

avfall 2,5

20 Utslipp fra forbrenning og kompostering av våtorganisk avfall

tonn CO2-ekv /tonn avfall

0,03

10 Transportkostnad kr/tonnkm 1,3

27 Forbrenningsanlegg utvidelse kr/årstonn 6 350

27 Forbrenningsanlegg nybygg kr/årstonn 11 467

Antall km per tonn biorest t/r 40

Antagelse - Dobling av husdyrgjødsel-avstand, da det antas at det ikke er nærliggende spredningsarealer for bioresten

Transport av våtorganisk avfall Mill. kr - Ingen merkostnad ift alternativ behandling

Arbeid Mill. kr - Ingen merkostnad ift alternativ behandling

Elektrisitet Mill. kr - Ingen merkostnad ift alternativ behandling

Vedlikehold Mill. kr - Ingen merkostnad ift alternativ behandling

10 Fosfor per tonn våtorganisk avfall kg fosfor/tonn

avfall 1,24

Oppdatert etter analysetall fra spørreundersøkelse

10 Nitrogen per tonn våtorganisk avfall kg nitrogen/tonn

avfall 5,29

Oppdatert etter analysetall fra spørreundersøkelse

30 Andel av avfallet som ville blitt kompostert

0,20 Redusert fra klimakur -25 %

29 Kjelevirkningsgrad % 0,85

24, 25, 1

Brennverdi våtorganisk avfall GWh/tonn 0,54 Beregnet vektet gjennomsnitt basert på tall fra rapporter og interntall

1 Brennverdi restavfall GWh/tonn 3,3 Energiinnhold for restavfall - fra utslippsregnskapet

25 Gjennomsnittlig energiutnyttelse, norske forbrenningsanlegg

% 0,77

1 Utslippsfaktor forbrenning restavfall tonn CO2-ekv/tonn

restavfall 0,54 Verdi fra utslippsregnskapet

195

Busstiltak


Kommentar

6,10 Antall flak for å dekke 150 busser 10 Justert etter spørreundersøkelse

6,10 Antall tankstasjoner for å dekke 150 busser

2 I Trondheim deler 135 busser ett anlegg, justert etter spørreundersøkelse

6,10 Kostnad per flak 1,0 Justert etter spørreundersøkelse-bedriftsøkonomisk

6,10 Kostnad per tankstasjon 17 Justert etter spørreundersøkelse-bedriftsøkonomisk

6,10 Kostnad back-up-system for 150 busser

11 Bedriftsøkonomisk

6,10 Årlig driftskostnad flak, tank, back-up som andel av investeringskostnad

% 6,5 % Justert etter spørreundersøkelse-bedriftsøkonomisk

6,10 Merkostnad biogassbuss Mill. kr 0,30

6,10 Kjørelengde per buss per år km 50 000 Justert etter spørreundersøkelse

6 Metanutslipp gassbuss g metan /kWh 0,40 Justert etter spørreundersøkelse

16 NOX-utslipp gassbuss g/km 3,5

16 PM10-utslipp gassbuss 0,01

16 NOX-utslipp dieselbuss g/km 7,00

16 PM10-utslipp dieselbuss g PM10 /kWh 0,06

6,10 Drivstofforbruk dieselbuss liter per mil 4,00 Justert etter spørreundersøkelse

6,10 Drivstofforbruk biogassbuss sm3/mil 5,00 Justert etter spørreundersøkelse

17 Utslipp per liter diesel kg CO2-ekv/kWh

diesel 0,266 28% høyere enn for naturgass

Gassnett Rogaland


Kommentar

1 90 % av husdyrgjødselen GWh 500

1 CO2-faktor naturgass tonn CO2-ekv/GWh 209

196

Referanser til vedlegg 2a

1 Klif interntall

2 NVE 2011, Kostnader ved produksjon av kraft og varme

3 Norges Bondelag 2011, Fakta om biogass

4 Sweco og Tøi 2010, Den norske verdsettingsstudien

5 Klif 2010, Klimakur - Sektorrapport jordbruk (TA-2593/2010)

6 Klif 2011, Kostnader og reduksjon av klimagassutslipp gjennom verdikjeden (TA 2704/2011)

7 jan. 2013, http://drivstoffpriser.no/statistikk

8 jan. 2013, http://www.norskindustri.no/getfile.php/Dokumenter/PDF/RammeavtalePriserStatoil2012.pdf

9 jan. 2013, http://www.np.no/statistikk_avgifter/

10 spørreundersøkelse

11 Bioforsk 2010, Klimatiltak i jordbruket (Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 2 2010)

12 Sintef 2011, Forutsetninger for biogassproduksjon i Norge - En flerfaglig studie av Ørland og Frosta (A 18274)

13 jan. 2013, http://www.ssb.no/lonnvar/

14 feb. 2013, http://www.gassmagasinet.no/article/20120907/NYHETER/120909997/1022&ExpNodes=1007

15 jan. 2013, http://www.vvsforum.no/artikkel/4531/veidekke-bygger-biogassanlegg-i-nes-kommune.html

16 tøi 2013, kort oppdrag fra Klif

17 jan. 2013, http://co2.klif.no/en/-HOVEDMENY-/Slik-beregnes-dine-utslipp/Kjoretoy/

18 Enova 2011,Programevaluering - Enovas støtte til biogassproduksjon

19 Yara 2010, Klimaavtrykk - Klimapåvirkning ved gjødsling og mulige tiltak

20 Miljøstatus feb. 2013, http://www.miljostatus.no/Tema/Klima/Drivhuseffekten/

21 Cicero/Klif 2013, How to compare different short-lived climate forcers – a review of emission metrics

22 Avfall Norge 2009, Klimaregnskap for avfallshåndtering

23 Utledet tidligere i denne rapporten

24 Mepex februar 2004,ORIO "Framtidige løsninger for håndtering av matavfall fra storhusholdninger. Forstudie."

25 Mepex 2012, Økt utnyttelse av ressursene i våtorganisk avfall (TA-2957/2012)

26 IPPC 2007, Contribution of Working Group I to the Fourth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change

27 Norsk Energi 2013,Rundspørring blant flere avfallsforbrenningsanlegg som er medlem i Norsk Energi formidlet via telefon og e-post

28 SSB 2012, Håkon Skullerud og Torbjørn Eika, Framskrivning av ordinært avfall 2011-2020 (Notater 30/2012)

29 SFT 2009, Energipotensial i nedbrytbart avfall i Norge (TA-2475/2011)

30 Klif 2010, Klimakur 2020 - Sektorrapport avfall (TA-2592/2010)

http://www.ssb.no/lonnvar/

http://www.gassmagasinet.no/article/20120907/NYHETER/120909997/1022&ExpNodes=1007



197

Vedlegg 2 b): Sensitivitetsanalyse

Tabell 2b.1: Verdier i fet skrift (1. kolonne) er de originale verdiene fra analysen. Mørkegrønn og lysegrønn bakgrunnsfarge indikerer parameterne som gir henholdsvis

høyest og nest høyest utslag.

Investering

husdyrgjødsel

Investering våtorganisk

avfall

Transport- kostnad

Arbeids- kostnader

Vedlikehold Gassutbytte

husdyrgjødsel

Gassutbytte våtorganisk

avfall


avfall


verdi -50% +50% -50% +50% -50% +50% -50% +50% -50% +50% -50% +50% -50% +50% -50% +50% -50% +50%

Produksjon - husdyrgjødsel

kr/kWh 1,25 0,89 1,61

1,08 1,41 1,20 1,29 1,16 1,33 2,37 0,87

kr/kWh - bedøk 1,27 0,83 1,72

1,08 1,47 1,22 1,33 1,17 1,38 2,67 0,81

Produksjon - våtorganisk avfall

kr/kWh 0,54

0,36 0,72 0,48 0,60

0,96 0,40

kr/kWh - bedøk 0,00

-0,29 0,30 -0,07 0,07 -0,01 0,01 -0,06 0,07

0,13 -0,04

Produksjon - potensiale

kr/kWh 0,84 0,69 1,00 0,74 0,95 0,74 0,95 0,83 0,86 0,81 0,88 1,04 0,72 1,13 0,69

kr/kWh - bedøk 0,55 0,36 0,74 0,38 0,72 0,42 0,67 0,52 0,58 0,47 0,63 0,73 0,43 0,82 0,40

BUSS-gjødsel

kr/CO2-ekv 2 275 1 401 3 149 1 876 2 675 2 164 2 386 2 067 2 483 3 417 1 613

BUSS- våtorganisk

kr/CO2-ekv 1 128 224 2 033 828 1 429 3 344 423 1 006 1 286 1 494 1 043

BUSS- potensiale

kr/CO2-ekv 1 827 1 294 2 359 1 473 2 180 1 466 2 187 1 759 1 894 1 700 1 953 2 349 1 450 2 528 1 361 1 743 1 918 2 020 1 770

BUSS - bedøk

kr/kWh 0,04

ROGALAND - husdyrgjødsel

kr/CO2-ekv 2 351 1 485 3 217 1 955 2 747 2 241 2 461 2 145 2 557 3 461 1 711

ROGALAND - sambehandling (1:18)

kr/CO2-ekv 2 207 1 460 2 953 2 084 2 329 1 825 2 589 2 112 2 302 2 030 2 384 3 074 1 665 2 432 2 011 2 171 2 244 2 282 2 183

198

Utslipps-faktor

restavfall

Renter (bedøk)

Gate-fee Elpris Naturgass-

pris Dieselpris

Merkostnad gassbuss

Tank-stasjoner,

flak, backup

Drifstoff-bruk

gassbuss NOX-utslipp

verdi -50% +50% -50% +50% -50% +50% -50% +50% -50% +50% -50% +50% -50% +50% -50% +50% -50% +50% -50% +50%

Produksjon - husdyrgjødsel

kr/kWh 1,25

1,23 1,27


1,08 1,49

1,25 1,29 1,41 1,14

Produksjon - våtorganisk avfall

kr/kWh 0,54


-0,12 0,15 0,31 -0,31 -0,02 0,02 0,14 -0,14

Produksjon - potensiale

kr/kWh 0,84

0,84 0,85


0,39 0,72 0,73 0,37 0,53 0,57 0,69 0,41

BUSS-gjødsel

kr/CO2-ekv 2 275 2 227 2 324 2 833 1 717 2 117 2 433 2 038 2 512 903 3 117 2 141 2 409

BUSS- våtorganisk

kr/CO2-ekv 1 128 1 006 1 286 2281 -24 801 1 455 640 1 617 -353 2 728 851 1 406

BUSS- potensiale

kr/CO2-ekv 1 827 1 743 1 918 1 797 1 856 2 617 1 036 1 602 2 051 1 491 2 162 317 2 988 1 637 2 017

BUSS - bedøk

kr/kWh 0,04

-0,02 0,11

-0,10 0,18 0,25 -0,16 -0,04 0,13 -0,08 0,17 -0,30 0,16

ROGALAND - husdyrgjødsel

kr/CO2-ekv 2 351 2 351 2 351 2 351 2 351 2 303 2 399 2 687 2 016

ROGALAND - sambehandling (1:18)

kr/CO2-ekv 2 207 2 171 2 244 2 165 2 248 2 591 1 823

199

Figurene under viser resultatene fra den fullstendige sensitivitetsanalysen

-0,30

0,70

1,70

2,70

kr/kWh

Netto samfunnsøkonomiske produksjonskostnader - husdyrgjødsel+50%

-50 %

0%

1,25

0,00

-0,30

0,70

1,70

2,70

kr/kWh

Bedriftsøkonomisk underskudd ved produksjon - husdyrgjødsel+50%

-50 %

0%

1,27

0,00

200

-0,30

0,70

1,70

2,70

kr/kWh

Netto samfunnsøkonomisk produksjonskostnad - våtorganisk avfall+50%

-50 %

0%

0,54

0,00

-0,30

0,70

1,70

2,70

kr/kWh

Bedriftsøkonomisk underskudd ved produksjon - våtorganisk avfall+50%

-50 %

0 %

0,002

201

-0,30

0,70

1,70

2,70

kr/kWh

Netto samfunnsøkonomisk produksjonskostnad - realistisk potensiale+50 %

-50 %

0 %

0,84

0,00

-0,30

0,70

1,70

2,70

kr/kWh

Bedriftsøkonomisk underskudd ved produksjon - realistisk potensiale+50 %

-50 %

0 %

0,55

0,00

202

-0,30

0,70

1,70

2,70

kr/kWh

Verdikjede bybusser - husdyrgjødsel+50 %

-50 %

0 %

0,93

0,00

-500

500

1500

2500

3500

kr/tonn CO2-ekv

Verdikjede: bybusser - husdyrgjødsel+50%

-50 %

0%

2275

0

203

-0,30

0,70

1,70

2,70

kr/kWh

Verdikjede: bybusser - våtorganisk avfall+50 %

-50 %

0 %

0,22 0,00

-500

500

1500

2500

3500

kr/tonn CO2-ekv

Verdikjede: bybusser - våtorganisk avfall+50%

-50 %

0 %

1128

0

204

-0,30

0,70

1,70

2,70

kr/kWh

Verdikjede: bybusser - realistisk potensiale+50 %

-50 %

0 %

0,53

0,00

-500

500

1500

2500

3500

kr/tonn CO2-ekv

Verdikjede: bybusser - realistisk potensiale+50%

-50 %

0 %

1827

0

205

-0,30

0,70

1,70

2,70

kr/kWh

Bedriftsøkonomisk underskudd for busselskap+50 %

-50 %

0 %

0,04

206

-0,30

0,70

1,70

2,70

kr/kWh

Verdikjede: Gassnett Rogaland - husdyrgjødsel+50 %

-50 %

0 %

0,97

0,00

-500

500

1500

2500

3500

kr/tonn CO2-ekv

Verdikjede: Gassnett Rogaland - husdyrgjødsel+50%

-50 %

0 %

2351

0

207

-0,30

0,70

1,70

2,70

kr/kWh

Verdikjede: Gassnett Rogaland - sambehandling+50%

-50 %

0 %

0,80

0,00

-500

500

1500

2500

3500

kr/tonn CO2-ekv

Verdikjede: Gassnett Rogaland - sambehandling+50%

-50 %

0 %

2207

0

208

209

Vedlegg 3 a) Eksisterende og nye virkemidler i avfallssektoren

Utdrag fra Mepex-rapporten (2012):

Gjennomgang av eksisterende virkemidler

Norsk avfallspolitikk og krav til håndtering av våtorganisk avfall, s 12-24:

Våtorganisk avfall inngår i det generelle nasjonale resultatmålet om 75 % gjenvinning innen 2010 og

en videre opptrapping til 80 % basert på at mengdene avfall til gjenvinning økes i tråd med hva som

er et samfunnsøkonomiske og miljømessig fornuftig nivå. Gjenvinning omfatter materialgjenvinning,

biologisk behandling og forbrenning med energiutnyttelse. Det skilles lite mellom ulike

gjenvinningsalternativer, men myndighetene påpeker at materialgjenvinning/biologisk behandling

skal foretrekkes framfor energiutnyttelse når metodene ellers er likeverdige. Forbrenning av

våtorganisk avfall sammen med annet brennbart avfall er derfor definert som en av

gjenvinningsmetodene for våtorganisk avfall, selv om det meste av dette avfallet har høyt

vanninnhold og dermed lav brennverdi.

Det er pr i dag ingen spesifikke nasjonale mål for utnyttelse av våtorganisk avfall. Hvordan

ressursene i dette avfallet skal utnyttes må derfor vurderes ut fra mer generelle mål og prinsipper.

RM ’en fra 1999-2000 peker på at det primært er ønskelig å utnytte ressursene i våtorganisk avfall

ved å føre det tilbake i naturens kretsløp som gjødsel og jordforbedringsmiddel. I samsvar med til

forurensningslovens retningslinjer skal løsning for våtorganisk avfall velges ut fra en samlet vurdering

av miljøhensyn, ressurshensyn og økonomiske forhold.

Våtorganisk avfall omfattes også av resultatmålet om forebygging der det heter at utviklingen i

generert mengde skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten.

Juridiske virkemidler

Forbud mot deponering av våtorganisk avfall

På oppfordring fra SFT (nå Klif) innførte fylkesmennene i de fleste fylker forbud mot deponering av

våtorganisk avfall i perioden 1995-2000, men med noe forskjellig fortolkning av hvilke

avfallsfraksjoner som ble omfattet av forbudet.

I 2002 ble det ved implementeringen av EUs deponidirektiv i norsk regelverk innført et nasjonalt

forbud mot deponering av våtorganisk avfall gjennom krav i deponiforskriften.

Påbud om utsortering av matavfall fra storhusholdninger

Flere kommuner etablerte på 90 – tallet egne forskrifter som stilte krav til innsamling av våtorganisk

avfall fra storhusholdninger til dyrefor. Kravene om innsamling omfattet bedrifter som genererte

over enn viss mengde pr uke. Grensen varierte noe fra kommune til kommune med mange lå i

området 50 kg pr uke. Disse forskriftene ble etter en overgangsfase opphevet ved endringen av

avfallsdefinisjonene i forurensningsloven.

210

Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall

I 2009 ble forbudet mot deponering av våtorganisk avfall omfattet til å gjelde alt biologisk

nedbrytbart avfall med et TOC innhold > 10 %. Forbudet mot deponering av biologisk nedbrytbart

avfall er primært begrunnet for å redusere utslipp fra metan fra deponier. Virkemiddel må betraktes

som meget sterkt og har avviklet deponering som behandlingsmetode for restavfall med våtorganisk

avfall.

Krav om minimums energiutnyttelsesgrad

Avfallsforskriften fastsetter ikke noe eksakt måltall for energiutnyttelsen, men sier at

«forbrenningsanlegg skal utformes, bygges og drives på en slik måte at all termisk energi generert av

forbrenningsprosessen utnyttes så langt det er praktisk gjennomførbart».

Tillatelsene til avfallsforbrenningsanleggene fastsetter normalt 50 % energiutnyttelse som et

minimum noe som innebærer at forbrenningsanleggene må utnytte varmeenergien som

prosessdamp eller til fjernvarme.

Tillatelsene gir derfor et incentiv til økt ressursutnyttelse av våtorganisk avfall som forbrennes

sammen med annet avfall, og unngår at det etableres avfallsforbrenningsanlegg med svært lav

energiutnyttelsesgrad. Den gjennomsnittlige energiutnyttelsesgraden ved norske

avfallsforbrenningsanlegg var 77 prosent i 2010 målt som andel levert av produsert energi.

Krav til håndtering av animalsk avfall

EU – forordningen om animalske biprodukter (biproduktforordningen) setter krav til behandling av

ulike typer animalsk avfall, krav til transport og omsetning av avfallet og krav til

behandlingsanleggene. Kravene varierer mellom ulike typer animalsk avfall avhengig av potensialet

for smittespredning.

Et sentralt krav for biologiske behandlingsanlegg er kravet om nedmaling til maksimalt 12 mm og

hygienisering i en egen hygieniseringsenhet ved 70 C i 60 min. Alle biogassanlegg må ha en

godkjenning fra mattilsynet etter forskrift om biprodukter.

Krav til disponering av biorest i landbruk eller på grøntareal

Gjødselvareforskriften setter krav til maksimalt innhold av forurensninger mm i gjødsel og jord

produsert fra avfall samt bruksbegrensninger ved bruk i landbruk og på grøntareal. Ingen kan

omsette produkter før de er innmeldt til og registrert i mattilsynet. Innmelding lan først skje når det

foreligger tilstrekkelig dokumentasjon på gjødsel og jord som skal omsettes.

Krav til grensekryssende transport av avfall

Bestemmelsene om grensekryssende transport er basert på felles EU-regelverk som igjen bygger på

bestemmelsene i Baselkonvensjonen mm. Etter dette regelverket er det bare avfall oppført på grønn

avfallsliste som kan eksporteres uten tillatelse (samtykke) fra Klif og forurensningsmyndigheten i

mottakerlandet. For avfall oppført på gul og rød avfallsliste er det i prinsippet eksportforbud, men

tillatelse (samtykke) kan gis. For eksport av avfall til utnyttelse, f.eks. eksportert av våtorganisk avfall

til biogassanlegg i Sverige og Danmark, er det normalt uproblematisk å få tillatelse.

211

I prinsippet må det innhentes samtykke fra Klima- og forurensningsdirektoratet, og tilsvarende

myndighet i mottakerlandet, for å eksportere avfall. Det er derimot en rekke unntaksbestemmelser.

Spesifiserte avfallstyper (grønt avfall) som eksporteres til gjenvinning i EU-land og andre utvalgte

land omfattes normalt ikke av kravene om samtykke.

Nasjonale myndigheter kan fastsette strengere krav til eksport dersom dette er miljømessig

begrunnet eller i strid med nasjonalt regelverk.

Krav om tillatelse

Avfallsbehandlingsanlegg som kan medføre forurensning eller virke skjemmende skal ha tillatelse av

forurensningsmyndighetene. Dette omfatter også komposteringsanlegg og biogassanlegg. Myndighet

til å gi tillatelser og gjennomføre tilsyn for slike anlegg er delegert til fylkesmennene. De aktuelle

virksomhetene må betale gebyr for myndighetenes arbeid med tillatelser og tilsyn.

Fornybardirektivet

Fornybardirektivets formål er å øke andelen fornybar energi gjennom å fastsette bindende mål for de

enkelte land. For Norge er kravet om fornybar andel satt til 67,5 % i 2020. Samtidig vil det generelle

kravet om 10 % fornybar andel i transportsektoren gjelde fra samme år. Direktivet setter betingelser

for produksjon av biodrivstoff, og biogass vil her komme svært godt ut.

Målene i direktivet er ambisiøse og vil være krevende å oppfylle.

Ca. 25 % av energiforbruket er knyttet til transportsektoren, mens den fornybare andelen av

totalmengden til transport ligger på 3,3 %34 Det samlede drivstofforbruket i transportsektoren er ca.

50 TWh og er beregnet å økt til nær 60 TWh i 2020.35 For å nå 10 % målet må forbruket av fornybart

drivstoff derfor øke til minst 6 TWh i 2020. Bruttopotensialet for biogass fra

avfallsprodukter(våtorganisk avfall, slam og husdyrgjødsel) er i ulike anslag angitt til mellom 4 og 6

TWh. Dette potensialet kan neppe utløses fullt ut til drivstoff. SFT (nå Klif) har beregnet det teknisk

– økonomiske potensialet fra biogass til 1,4 TWh. Potensialet kan økes betydelig dersom det utvikles

kostnadseffektive 2. generasjons biogassproduksjon basert på skogressurser.

Biogass fra avfall til drivstoff vil være en bidragsyter for å ny målet i fornybardirektivet, men kan med

dagens teknologi ikke dekke behovet for fornybart drivstoff i Norge.

Økonomiske virkemidler

Avgift på sluttbehandling av avfall

Formålet med avgiften er å prise miljøkostnadene på avfallsbehandling og derved stimulere til økt

gjenvinning. Avgiften omfattet tidligere både deponering og forbrenning av avfall, men fra 1. oktober

2010 er det bare deponering som omfattes av avgiften.

34 Ann Christin Bøeng - Konsekvenser for Norge av EUs fornybardirektiv - SSB Økonomiske analyser 4/2010 35 KanEnergi/Insa - Vurdering av biodrivstoff i transportsektoren

212

Støtte til FOU

Det er i ulike sammenhenger brukt støttemidler til forskning, utvikling, utprøving og utredning av

behandlingsløsninger for våtorganisk avfall, avløpsslam og husdyrgjødsel.

Av større prosjekter kan nevnes Kildesorteringsprosjektet (1993- 1998) og

Reaktorkomposteringsprosjektet (1996 – 1999)

Det siste store programmet var ORIO – «Organiske restprodukter – ressurser i omløp» som bidro til å

støtte ulike prosjekter i perioden 1999 – 2004. Programmet ble finansiert av

Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet og hadde en ramme på 30 – 35 millioner NOK.

I dag er det først og fremst forskningsrådet som gir støtte til ulike forskningsprosjekter på biogass.

Flere prosjekter spesielt knyttet til biogass i landbruket er støttet de siste årene.

Oppsummering og vurdering av effekter av dagens virkemidler

Juridiske virkemidler

Forbud mot deponering av våtorganisk avfall

Forbudet mot deponering ga et incitament til å innføre kildesortering av våtorganisk avfall i kommuner der deponering var restavfallsløsningen. Samtidig førte virkemidlet til at forbrenning med energiutnyttelse, kompostering og biogass ble likeverdige behandlingsmåter for våtorganisk avfall. Forbudet ga derfor et incitament til å øke både biologisk behandlingskapasitet, økt kapasitet for behandling av matavfall til fôr og økt termisk behandlingskapasitet.

Påbud om utsortering av matavfall fra storhusholdninger

Virkemidlet førte til betydelig økt innsamling av våtorganiske avfall fra storhusholdninger. Etter avvikling av forskriftene ser det ut til at flere har slutte å sortere dette avfallet. Det foreligger ingen god statistikk som kan verifisere dette inntrykket.

Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall

Forbudet ble tatt inn i avfallsforskriftens deponikapittel i 2009. Virkemidler har ifølge tilgjengelig statistikk fra SSB, først og fremt ført til økt forbrenning av våtorganisk avfall (i restavfallet) og i mindre grad til økt kildesortering.

Krav til redusert utslipp av deponigass fra avfallsdeponier

Kravet har bidratt til en vesentlig reduksjon av klimautslippene fra allerede deponert våtorganisk avfall. Avfallsforskriften stiller ikke krav til oppsamlingsgrad eller utnyttelse av deponigassen som kunne bidratt til økt ressursutnyttelse og ytterligere reduksjon av klimagasser fra tidligere deponert våtorganisk avfall.

Krav om minimums energiutnyttelsesgrad

Krav om min. 50 % energiutnyttelsesgras gir et incentiv til økt ressursutnyttelse av våtorganisk avfall som forbrennes sammen med annet avfall, selv om energiutbyttet ved termisk behandling av dette avfallet er lavt. Viktigere er det man med dette kravet unngår at det etableres avfallsforbrenningsanlegg med svært lav energiutnyttelsesgrad. Den gjennomsnittlige energiutnyttelsesgraden ved norske avfallsforbrenningsanlegg var 77 prosent i 2010 målt som andel levert av produsert energi.

Krav til håndtering av animalsk avfall

Biproduktforskriften har medført økte kostnader for biologisk behandling. Samtidig innebærer forskriften at hygienisk standard på anleggene heves noe som bidrar til økt sikkerhet mot smittespredning og gir dermed økt legitimitet til biologisk behandling. Biproduktforordningen har medført at det ikke lenger er tillatt å utnytte matavfall til dyrefôr til produksjonsdyr pga. fare for smitteoverføring.

213

Krav til disponering av biorest i landbruk eller på grøntareal

Gjødselvareforskriften har ført til større fokus på å produsere kvalitetsprodukter med lavt innhold av forurensninger og produkter som landbruket etterspør. Forskriften er innrettet slik at tungmetallkravene relateres til tørrstoffinnhold. Dette gir en fordel for kompost som gjennom prosessen tilføres tørrstoff gjennom bruk av strukturmateriale. Biogassanlegg derimot forbruker tørrstoff og blir dermed straffet, selv om innholdet av mikroforurensninger i avfallet som behandles er det samme. Dersom kravene ble relatert til gjødselverdi istedenfor tørrstoff vil tungmetallbelastningen på jordbruksarealer ikke bli større enn med dagens krav, men det vil bli enklere å bruke bioresten. Forskriften er under endring.

Økonomiske virkemidler

Avgift på sluttbehandling av avfall

Etter at det ble innført forbud mot å deponere nedbrytbart avfall i 2009 har avgiften hatt liten eller ingen virkning for å hindre deponering av våtorganisk avfall. Bortfallet av utslippsavgiften på forbrenning kan imidlertid føre til at det blir mer gunstig å forbrenne våtorganisk avfall sammenlignet med å utnytte det ved kompostering eller biogassproduksjon.

Investeringsstøtte til biogassanlegg (Enova)

Programmet har pr i dag gitt støtte til 15 anlegg. De biogassprosjektene som er under planlegging eller bygging har fått støtte fra Enova. Det er ingen anlegg som bygges uten støtte. Ordningen må derfor kunne sies å ha en effekt. Det er strenge kriterier form å få støtte og vesentlige deler av investeringen ligger utenfor støtteordningen.

Investeringsstøtte til bruk av biogass i transportsektoren (Transnova)

Det er begrensede ressurser i prosjektet og Transnova prioriterer utviklingsprosjekter eller bruk av kjent teknologi på nye områder. Transnova har støttet etablering av fyllestasjoner for biogass bl.a. i Oslo og Fredrikstad, samt forstudier mm for bruk av biogass i transportsektoren.

Støtte til FOU Det har ikke vært grunnlag for å foreta noen evaluering av gjennomførte FOU – prosjekter, men generelt vil støtte til FOU være viktig for å løse utfordringer som er felles for en bransje og som kan føre til bedre og mer kostnadseffektive løsninger.

214

Dagens juridiske virkemidler har primær hatt som formål å redusere mengde våtorganisk avfall på

deponi. Deponiforbudet har fungert effektivt til dette formålet og har ført til at våtorganisk avfall

som tidligere gikk til deponi nå leveres til forbrenning med energiutnyttelse eller til biologisk

behandling.

Virkemidlene for våtorganisk avfall har både vært innrettet for å:

Redusere miljøbelastningen fra avfallshåndteringen

Sikre en bedre ressursutnyttelse av avfallet

Det har allikevel vært en tydelig forskjell i valg av virkemidler for å nå de to målområdene.

Virkemidlene benyttet for å redusere miljøbelastningen har vært sterke og effektive juridiske

virkemidler, mens det for økt ressursutnyttelse har vært benyttet ulike økonomiske virkemidler som

ikke har hatt samme varige effekt.

Dersom vi ser på antall biogassanlegg etablert i Norge, Sverige og Danmark så er det en påtakelig

forskjell, jf. tabell 3a.1. Ulike virkemiddelbruk er en del av årsaken til dette.

Tabell 3a.1: Antall biogassanlegg i Norge, Sverige og Danmark.

Biogassanlegg Norge Sverige Danmark

Avløpsslam 23 136 61

Gårdsanlegg (gjødsel) 5 12 60

Våtorganisk avfall 3 4 5

Sambehandlingsanlegg (gjødsel, våtorganisk avfall, slam) 2 21 22

SUM anlegg 33 173 148

215

Nye virkemidler

Krav om kildesortering av matavfall

Beskrivelse Dette virkemidlet ble presentert i forbindelse med et mulig bioavfallsdirektiv for EU36

, og

innebærer at kommuner og virksomheter må etablere kildesortering og separat innsamling av

våtorganisk avfall. Et nasjonalt krav om utsortering av våtorganisk avfall kan tenkes rettet

mot utvalgte aktører i verdikjeden eller mot alle aktørene.

Det kan være grunnlag for å vurdere om enkelte virksomheter, f.eks. virksomheter som

genererer svært små mengder våtorganisk avfall, skal holdes utenfor kravet. For disse vil

utsortering da være frivillig. Tidligere krav om utsortering av matavfall fra storhusholdninger

til dyrefôr (nå avviklet) er et eksempel på dette. Kravet ble normalt gjort gjeldende for

virksomheter som genererte over en viss mengde matavfall (f.eks. over 50 kg/uke).

Virksomheter som genererte mindre avfall ble holdt utenfor.

Videre kan det tenkes en trinnvis opptrapping, med for eksempel større bykommuner (>

50 000 innbyggere) først, deretter tettstedskommune (> 10 000 innbyggere). Til slutt alle

eller frivillighet for de minste kommunene. Likeledes kan det tenkes at virksomheter

innfases trinnvis slik at de største avfallsbesitterne kommer med først. En slik strategi kan

begrunnes ut fra behov for å sikre at man starter med de aktørene som har mest avfall og

hvor det kan antas at kostnadseffektivitet er størst.

Krav til utsortering bør trolig kombineres med krav til behandling og utnyttelse. Kommuner og

virksomheter som sorterer ut våtorganisk avfall vil trolig søke en biologisk nedstrømsløsning,

men dette er ikke gitt. I et marked med stor kapasitetsoverskudd og lave priser på

forbrenning, slik det er i Sverige i dag, kan en del aktører velge å levere det utsorterte avfallet

til forbrenning. Krav om behandling bør være teknologinøytralt for å unngå at det blir en

barriere for videre teknologiutvikling. I samsvar med konklusjonene fra miljøanalysen må

kravet knyttes til at løsningen gir høy energiutnyttelsesgrad for energi og tilbakeføring av

restproduktene i kretsløpet.

Virkning

Krav til utsortering vil medføre større mengder våtorganisk avfall tilgjengelig i markedet, noe

som gir grunnlag for å etablere økt biologisk behandlingskapasitet.

Hjemmel

Kravet kan hjemles i forurensningsloven §§ 30 og 33 og tas inn i avfallsforskriften.

Kommunene må ta kravet inn i de kommunale renovasjonsforskriftene.

Kostnads-effektivt

(+/-)

Virkemidlet vil gi økt utsortering og behandling av våtorganisk avfall ettersom kommuner og

virksomheter som i dag ikke sorterer må innføre en ordning for kildesortering av våtorganisk

avfall, jf. tiltak H1. Virkemidlet vil også føre til økt biologisk behandling når krav til sortering

kombineres med krav til behandling.

Kravet kan i en innledende fase føre til ubalanse mellom tilbud og etterspørsel, men dette vil

over tid stabiliseres. Prisene i eksportmarkedet vil gi føringer for prisene i deler av det norske

markedet.

Kostnadseffektiviteten i virkemidlet vil uansett være avhengig av at biologisk behandling er

kostnadseffektivt lokalt. Samtidig ser vi at lokale forhold påvirker kostnadene. En streng

36 Working Document on biological treatment of waste, 2nd draft/DG ENV 2001

216

tolkning av kravet vil kunne redusere kostnadseffektiviteten i deler av markedet, f.eks. i svært

grisgrendt områder eller områder hvor det er spesielt vanskelig å omsette produktene.

Motsatt vil en form for sikkerhetsventil i systemet øke kostnadseffektiviteten, se Andre

forhold nedenfor.

Styrings-effektivitet

(+)

Kravet om utsortering kombinert med kravet om biologisk behandling av avfallet som er

sortert ut kan innrettes meget treffsikkert. Det er derfor ingen tvil om at virkemidlet kan

innrettes slik at man får betydelig økt ressursutnyttelse av våtorganisk avfall. Virkemidlet er

ikke innrettet slik at kapasitetsoppbygging nødvendigvis vil skje i Norge. Økt eksport til

Sverige og Danmark kan være et resultat, slik økt ressursutnyttelse ikke skjer i Norge.

Unntaksordning/sikkerhetsventil kan redusere styringseffektiviteten i virkemidlet ettersom

det vil redusere omfanget både av kommuner/virksomheter som sorterer ut matavfall og ny

kapasitet.

Dynamisk effektivitet

(+)

Virkemidlet vil ha varig virkning i forhold til utsortering av våtorganisk avfall og vil også på sikt

kunne påvirke kapasitetssituasjonen og kostnadsnivået for biogass over tid ettersom mer

avfall blir tilgjengelig som råstoff. Økt kapasitet kan åpne for sambehandling med

husdyrgjødsel og eventuelt med avløpsslam.

Administrative kostnader (+)

Administrative kostnader vil være knyttet til utarbeidelse av forskrift samt tolkning av forskrift

og eventuelle unntaksbestemmelser, samt behandling av eventuelle dispensasjonssøknader.

Tolkning vil være knyttet til når kravet kan påregnes oppfylt. Noe økt tilsynsaktivitet må

påregnes. Totalt sett anses administrasjonskostnadene for myndighetene å være lave.

Tradisjonelt er avfallsbransjen en lojal bransje som raskt innretter seg etter nye

rammebetingelser.

Andre forhold Kravet innebærer en vesentlig inngripen i markedet. Det ligger et visst konfliktpotensial i

virkemidlet ettersom flere kommuner tidligere har gjennomført samfunnsøkonomiske

analyser og kommet fram til at utsortering og biologisk behandling ikke lønner seg. Et pålegg

om utsortering kan derfor oppleves som et overgrep fra myndighetenes side.

Det er nødvendig å vurdere unntaksordninger og/eller en eller annen «sikkerhetsventil» som

fritar kommuner/virksomheter dersom grundige analyser av miljø- og samfunn viser at

utsortering ikke gir noen positiv merverdi. Dette er i samsvar med føringene i

avfallsrammedirektivet der avfallshierarkiet kan fravikes dersom en livsløpsvurdering tilsier

dette.

Slike unntaksløsninger vil redusere effekten av virkemidlet, men kan allikevel øke

kostnadseffektivitet ettersom de mest kostnadseffektive prosjektene prioriteres.

Behov for tiltak

Tekniske løsninger for separat innsamling av våtorganisk er i dag tilgjengelig for alle typer

våtorganisk avfall. Det vil være behov for å bygge ut innsamling og logistikkløsninger. Det er i

dag ikke tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet på for å motta den økte mengden som

kravet vil generere. Eksport til Danmark er mulig, men dette forutsetter tilstrekkelig kapasitet

på forbehandling ettersom danske behandlingsanlegg bare kan ta pumpbart substrat. Det er i

dag ikke tilstrekkelig nasjonal kapasitet for forbehandling av våtorganisk avfall. Eksport til

Sverige kan også tenkes, men her er det pr i dag lite ledig kapasitet. Økt behandlingskapasitet

må derfor etableres på biogassanlegg og/eller forbehandlingsanlegg.

217

Nasjonalt mål for økt utsortering og biologisk behandling av matavfall

Beskrivelse

Et nasjonalt mål for biologisk behandling av våtorganisk avfall kan i seg selv være et virkemiddel. Det foreslås å avgrense målsetningen til matavfallet og ikke våtorganisk avfall generelt. En slik avgrensning vil innebære en enklere oppfølging av måloppnåelse, samtidig som fokus settes på den delen av det våtorganiske avfallet som det er viktig å få styrt til biologisk behandling. Definisjonen av matavfall bør da inkludere både spisbart matavfall (matsvinn) og ikke spisbart matavfall. Et konkret måltall som skal nås innen et bestemt årstall vil være et signal til kommuner og private aktører. Først og fremst vil et slikt mål allikevel være et grunnlag for å fastsette andre konkrete virkemidler for å oppnå målsetningen. Sverige har fastsatt mål om 35 % biologisk behandling av matavfall fra husholdninger, restauranter, storkjøkken og butikker innen 2010. Målet bør gjelde på nasjonalt nivå og måloppnåelse vurderes for den samlede behandlingen av matavfall. Et sentralt spørsmål er hvem som skal omfattes av målet. Det mest naturlige her vil være at målet omfatter alt matavfall som oppstår i hele verdikjeden fra produksjon til forbruk. De til dels store mengder matavfall (produksjonsspill) som i dag går til produksjon av fôr bør holdes utenfor definisjonen. Et annet spørsmål er om målet bør være teknologinøytralt eller bare fokusere på de løsningene som gir høyest miljønytte. Vi mener at det er viktig at målet ikke blir en barriere for videre teknologiutvikling og bør derfor ha en teknologinøytral innretning. Løsningene må ha en miljøprestasjon på nivå med biogass eller bedre. Det kan vurderes om det skal fastsettes ulike etappemål, f.eks. i to etapper med en evaluering når mål for etappe 1 er nådd. Det gir en mulighet for å vurdere miljønytten av tiltakene og endre virkemiddelbruken i henhold til dette. Basert på dagens statistikk og tiltakene som er anbefalt i kapittel 6, kan et aktuelt måltall være 50 % biologisk behandling/biogass.

Hjemmel

Et nasjonalt mål må fastsettes av Stortinget. Resultatmål (måltall og år for måloppfyllelse), omfang/avgrensning (hvem omfattes av målet), virkninger, økonomi og behov for virkemidler må utredes nærmere, men kan eventuelt legges fram allerede i kommende stortingsmelding om avfall. Alternativt kan utredningsarbeidene gjennomføres i forbindelse med en nasjonal biogasstrategi.

Virkning

Et nasjonalt mål for biologisk behandling vil i seg selv være et virkemiddel, men et relativt svakt virkemiddel alene. Hvilken effekt virkemidlet vil få avhenger av måltallet og hvilke øvrig virkemidler som iverksettes for å nå målet.

Kostnads-effektivt

(+/-)

Vanskelig generelt å vurdere kostnadseffektiviteten i en målsetning. Uten andre virkemidler vil de mest lønnsomme tiltakene iverksettes.

Styrings-effektivitet (-)

Målsetningen endrer ikke på de underliggende barrierene som hindrer økt utnyttelse av våtorganisk avfall, så isolert sett vil virkemidlet ha begrenset og usikker effekt.


(+)

Under forutsetning av at målsetningen gir ønsket vekst i anleggskapasitet, vil dynamisk effektivitet

være god.

Administrative kostnader (++)

Administrative kostnader vil være små og primært knyttet til utredningsarbeider for å klarlegge virkningene av målene. Ettersom målet bør avgrenses til matavfall og gjelder for hele verdikjeden, kreves en viss endring av dagens avfallsstatistikk for å kunne etterprøve måloppnåelse.

Andre forhold Virkemidlet vil være teknologi nøytralt og i utgangspunktet vil det ikke være noe potensial for konflikter.

218

Støtte til FOU og kunnskapsformidling

Beskrivelse Det vil framover være stort behov for FOU og teknologiutvikling både knyttet til behandling av ulike substrat, produksjon av biogass og biorest, og drift og anvendelse av biorest. Støtte til utvikling av kostnadseffektive teknologier i mindre skala (10 – 20 000 tonns anlegg) og sambehandlingsanlegg tilpasset norske forhold er også aktuelt. Etter vår vurdering er det teknologisk usikkerhet i hele verdikjeden som innebærer at den kan være aktuelt å støtte et utviklingsprogram for biologisk behandling. Kostnadene er i dag høye samtidig som det ligger et betydelig potensial for kostnadseffektivisering både i prosess og omsetning av biorest/kompost. Økt gassutbytte fra biogassprosessen vil innebære økt miljønytte. Støtte kan kanaliseres både til ulike forskningsinstitusjoner og til anleggseiere. Det kan også vurderes om det under programmet kan finansieres etablering av regional driftstøtte (driftsassistanseordning). Programmet kan bygge på erfaringene fra Orio-programmet.

Virkning Et FOU – program vil i seg selv ikke utløse ny behandlingskapasitet, men kan bidra til at teknologien som velges er utprøvd i liten skala bedre tilpasset norske forhold. Behovet for en slik støtteordning er størst dersom det blir en større nasjonal satsing på biogass. Støtteordning bør derfor vurderes og utredes nærmere i forbindelse med en eventuell strategi for biogass.

Hjemmel

Et forskningsprogram må vedtas i Stortinget og kan finansieres over statsbudsjettet, eventuelt med bidrag fra f.eks. Energifondet, Forskningsrådet, Innovasjon Norge og et eventuelt framtidig klimafond.

Kostnads-effektivt

(+/-)

Resultatet av forskningen kan føre til økt produksjon og mer kostnadseffektive løsninger. Biogass for matavfall er fortsatt umodent og en slik utvikling er ikke usannsynlig, men avhenger av flere forhold og må derfor vurderes som noe usikkert. I utgangspunktet vil dette være lave kostnader som kan bidra til å optimalisere løsningene med tilhørende forbedret kostnadseffektivitet.

Styrings-effektivitet

(-)

Et forskningsprogram vil i seg selv ikke bidra til økt ressursutnyttelse. Resultatet av forskningen

er dessuten usikker.


(+)

Under forutsetning av at forskningen bidrar til økt kostnadseffektivitet og bedre løsninger vil

virkemidlet har høy dynamisk effektivitet.

Administrative kostnader (+)

Administrative kostnader er knyttet til søknadsbehandling, oppfølging og kunnskapsspredning.

Det antas at programmet vil ha liten administrasjon og kan eventuelt knyttes til et eksisterende

miljø.

Andre forhold Støtte til forskning er et positivt virkemiddel med små konflikter. Programmet bør være substrat- og teknologinøytralt.

219

Vedlegg 3 b) Eksisterende virkemidler i jordbrukssektoren med

betydning for biogassanlegg

Det finnes en rekke virkemidler for lagring og anvendelse av husdyrgjødsel, men få av dem har

direkte effekt på behandling av gjødsel i biogassanlegg. De eneste virkemidler med direkte effekt er

investeringsstøtte og FOU på gjødsel, biogassanlegg og biogjødsel.

For lagring og anvendelse av husdyrgjødsel finnes er rekke begrensninger/krav mht.

lagringsutforming og kapasitet, spredningstidspunkt, mengde og metode. Implementering av

vannforskriften vil i en rekke områder kreve redusert avrenning av næringssalter, spesielt fosfor, fra

gjødselspredning. Dette vil øke behovet for å skjerpe overnevnte begrensninger/krav til lagring og

spredning.

Behandling av husdyrgjødsel i biogassanlegg kan bidra til å oppfylle flere av disse krav. På denne

måten har disse virkemidlene en indirekte effekt.

Imidlertid er det fram til i dag bare bygget et par mindre biogassanlegg for husdyrgjødsel som

behandler ca. en promille av den totale husdyrgjødsel mengden i Norge, så en kan konkludere at

virkemidlene/anvendelse av dem ikke har hatt noen betydning for behandling av husdyrgjødsel i

biogassanlegg.

Virkemidler med direkte effekt

Investeringsstøtte til biogassanlegg

Innovasjon Norge kan støtte etablering av biogassanlegg med inntil 40 % av godkjente

investeringskostnader, samt inntil 50 % av kostnadene til forstudier og utredningsprosjekter. Støtten

er begrenset til prosjekter med klar forankring i landbruket og som bruker råstoff fra landbruket som

hovedenergikilde.

Enova kan gi investeringsstøtte til industriell produksjon av biogass, med minimum energileveranse

på 1 GWh per år. Leveranse og salg av gass skal dokumenteres. Støtten gis som investeringstøtte til

bygging av anlegg for biogassproduksjon, samt distribusjon i sammenheng med produksjonen. Det

kan gis investeringstilskudd opptil 30 % av kostnadsoverslaget.

Pilotordning - Leveringsstøtte fra Statens landbruksforvaltning

Er under etablering. Gis til jordbruksforetak som leverer husdyrgjødsel til biogassanlegg. Gis i form av

kr/tonn. Pilotordningen skal evalueres i 2017.

220

FOU

Nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak i jordbruket (2008-2012)

https://www.slf.dep.no/no/miljo-og-okologisk/klima/klimaprogrammet

I jordbruksoppgjøret for 2007 var det enighet om å igangsette et femårig utviklingsprogram for

klimatiltak med fire millioner kr per år, senere utvidet til seks millioner kr. Hovedmålet for

utviklingsprogrammet var å øke kompetansen om faktiske utslipp av klimagasser fra jordbruket og

jordbrukspolitikkens innvirkning på utslippene. Videre skulle programmet legge til rette for

gjennomføring og synliggjøring av effektive tiltak for reduksjon av utslippene. Det har vært flere

prosjekter på biogass.

Utviklingsprogrammet ble forvaltet av Statens landbruksforvaltning, og programmet hadde en

styringsgruppe bestående av avtalepartene i jordbruksoppgjøret, samt representanter fra

institusjoner med tilgrensende interessefelt. Etter slutten i 2012 ble det startet et nytt program;

Klima- og miljøprogrammet (2013- )

Er et program som skal bidra til å oppnå landbrukspolitikkens mål innen klima og miljø gjennom å gi

tilskudd til utredninger og informasjonstiltak.

https://www.slf.dep.no/no/miljo-og-okologisk/klima/klima-og-miljoprogrammet

Indirekte virkemidler

Rammebetingelsene for norsk landbruk er – ved siden av betingelsene i verdensmarkedet – sterkt

styrt av økonomiske virkemidler, ikke minst i form av importvern og tilskuddsordninger. Nivået på og

innretningen av tilskuddene og detaljer med hensyn til betingelsene fastsettes hvert år i

jordbruksavtalen. Tilskuddsordningene over jordbruksavtalen kan grupperes i seks hovedgrupper:

Fondsavsetninger (herunder Landbrukets utviklingsfond)

Markedsregulering

Pristilskudd

Direkte tilskudd (produksjonstilskudd og regionale miljøprogram)

Utviklingstiltak

Foretakene som mottar produksjonstilskudd må oppfylle visse miljøkrav samt utarbeide miljøplan.

Foretak som ikke har miljøplan eller som har en mangelfull miljøplan får reduksjon i

produksjonstilskuddet etter gitte satser. Miljøplanen skal blant annet inneholde en sjekkliste fastsatt

av Statens landbruksforvaltning som dokumenterer miljømessige forhold knyttet til jordbruksdriften.

Dersom det avdekkes manglende ivaretagelse av miljøhensyn skal det gjøres rede for nødvendige

tiltak. Planen skal videre omfatte en gjødslingsplan. Nærmere krav til gjødslingsplanen er gitt i

forskrift om gjødslingsplanlegging. Formålet er å sikre ressursmessig riktig utnytting av

næringsstoffer i jordsmonnet og fra mineralgjødsel, husdyrgjødsel m.m. Forskriften inneholder

imidlertid ikke noe kvantitative begrensninger på bruk av mineralgjødsel.

https://www.slf.dep.no/no/miljo-og-okologisk/klima/klimaprogrammet

https://www.slf.dep.no/no/miljo-og-okologisk/klima/klima-og-miljoprogrammet

221

Gjødselvareforskriften

En annen viktig forskrift er gjødselvareforskriften som setter en rekke begrensninger/krav mht.

lagringsutforming og kapasitet, spredningstidspunkt, mengde og metode. Behandling av gjødsel i

biogassanlegg kan bidra til å oppfylle noen av disse krav. I tillegg er det i gjødselvareforskriften en

rekke begrensninger på anvendelsen av biogjødselen. På denne måten har disse virkemidlene en

indirekte effekt.

Forskriften er under revidering og skal deles i to nye forskrifter. En forskrift skal omhandle dagens del

II, som omhandler produksjon og omsetning av organiske gjødselvarer. Det er Mattilsynet som er

ansvarlig for denne revideringen. Den andre forskriften skal omhandle del III i dagens forskrift, om

lagring og bruk av husdyrgjødsel. Det er Klif som er ansvarlig for denne revideringen.

Forskriften er under revidering, bl.a. for å redusere forurensning fra lagring og bruk av gjødsel (del III

i forskriften) slik at målene i vannforskriften oppnås, at Norge overholder sine internasjonale

forpliktelser mht. vannforurensning. I tillegg er reduserte utslipp til luft av ammoniakk og klimagasser

er vektlagt. I tillegg reviderer Mattilsynet forskriftens del II som gjelder produksjon.

Revideringen er av klar betydning for produksjon og bruk av biogass/biogjødsel. De viktigste

områder med betydning er:

1. Krav til råstoffer, hygienisering og anvendbarhet av biogjødsel (Mattilsynet)

2. Krav til spredning mht. tidspunkt og mengde og innføring av maksimalgrenser for gjødsling

med nitrogen og fosfor som omfatter alle gjødseltyper

3. Økt lagringskapasitet for husdyrgjødsel – f.eks. 10 måneder for å hindre tap av

næringsstoffer til vann og luft ved spredning

4. Krav til utforming av lageret for å begrense utslipp av lystgass og ammoniakk..

5. Krav om gjødselplan og dokumentasjon/oppfølging.

Område 3 og 4 (økning av lagringskapasitet og utforming av lageret) vil trolig ha størst betydning,

fordi det vil medføre store investeringer i gjødsellagre på de enkelte gardsbruk. Alternativet kan være

å benytte lagringskapasiteten ved biogassanleggene. Dette vil kunne forbedre økonomien ved

biogassanleggene.

Skjerpede krav på område 2 og 5 vil for en del gardsbruk, bl.a. på Jæren føre til at de har for mye

gjødsel i forhold til sine arealer, enten for både nitrogen og fosfor eller for bare fosfor. I så fall kan

biogassanlegg bidra til en omfordeling slik at kravene til maksimale gjødslingsmengder kan

overholdes. Muligheten for en oppdeling av biogjødselen i en våt nitrogenholdig fraksjon og en tørr

fosforholdig fraksjon vil ytterligere forbedre denne muligheten. Dette forutsetter at den nye

forskriften vil tillate en slik omfordeling ift det nåværende arealkravet i forhold til dyretallet.

Gjødselvareforskriften = Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav

http://www.lovdata.no/for/sf/ld/ld-20030704-0951.html. Forskriften er under revidering med

mulighet til å få en langt større virkning enn den nåværende.

Forskrift om gjødslingsplanlegging http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-19990701-

0791.html.

http://www.lovdata.no/for/sf/ld/ld-20030704-0951.html

http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-19990701-0791.html

http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-19990701-0791.html

222

Investeringsstøtte til biogassanlegg, utdyping

Innovasjon Norge

Gjennom bioenergiprogrammet kan Innovasjon Norge gi støtte til etablering av blant annet

biogassanlegg, samt til forstudier og utredningsprosjekter i forbindelse med etablering av slike

anlegg. Det kan gis tilskudd til anlegg som kan produsere varme, elektrisitet og/eller biodrivstoff med

bioenergi som råstoff. Hvert enkelt prosjekt vurderes separat der det legges vekt på miljøforhold og

lønnsomhet. Det er et krav at søkere til biogassprosjekter skal ha en klar forankring i landbruket og

benytte råstoff direkte fra landbruket som hovedenergikilde.

I tillegg til eiere av landbrukseiendommer kan landbruksskoler være søkere. Det kan gis støtte til

forstudier og utredningsprosjekter innen bioenergi når det vurderes som realistisk at utredningen

kan munne ut i et lønnsomt investeringsprosjekt. Det legges vekt på at prosjektet har en viss

størrelse og at prosjektet har potensial for salg av hele energimengden som produseres.

Investeringsstøtte til biogass kan gis med inntil 40 % av godkjente kostnader. Støtte til utrednings- og

kompetansetiltak kan gis til å dekke kostnader knyttet til konsulenthjelp til forstudier, forprosjekter

og utredninger, samt kompetanse og informasjonstiltak. Det kan gis inntil 50 % støtte til disse

tiltakene.

Videre forvalter Innovasjon Norge en ordning med støtte til miljøteknologi. En vesentlig del av disse

midlene er satt av til pilot- og demonstrasjonsanlegg for produksjon og bruk av biodrivstoff. For at et

prosjekt skal støttes, må det være samfunnsøkonomisk lønnsomt før tilskudd, og bedriftsøkonomisk

lønnsomt etter tilskudd. Det er en forutsetning at støtten skal være utløsende for at prosjektet

realiseres.

223

Jordbruksavtalen

(hentet fra Klimakur 2020 – Sektorrapport jordbruk (TA-2593/2010)).

Det viktigste økonomiske virkemiddelet i jordbrukssektoren er jordbruksoppgjøret. Hovedavtalen for

jordbruket inngås årlig mellom staten, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. I

jordbruksoppgjøret for 2007 var det enighet om å igangsette et femårig utviklingsprogram for

klimatiltak med fire millioner kr per år, senere utvidet til seks millioner kr. Hovedmålet for

utviklingsprogrammet var å øke kompetansen om faktiske utslipp av klimagasser fra jordbruket og

jordbrukspolitikkens innvirkning på utslippene. Videre skulle programmet legge til rette for

gjennomføring og synliggjøring av effektive tiltak for reduksjon av utslippene. Utviklingsprogrammet

forvaltes av Statens landbruksforvaltning, og programmet har en styringsgruppe bestående av

avtalepartene i jordbruksoppgjøret, samt representanter fra institusjoner med tilgrensende

interessefelt.

Over jordbruksavtalen avsettes også årlig midler øremerket forskning. Formålet er å bidra til å dekke

opp avtalepartenes behov for FoU, med hovedvekt på anvendt kunnskap. Midlene forvaltes av et

eget styre. Det er naturlig at midler fra jordbruksavtalen bidrar til forskning som reduserer

landbrukets klimabelastning, og til at landbruket klarer å tilpasse seg klimaendringene. I 2009 er det

satt av 46 millioner kr over jordbruksavtalen til forskning. Over jordbruksavtalen er det satt i gang

storskalaforsøk for å teste ut effekter og kostnader ved bruk av mer avansert spredeutstyr. Dette

inkluderer utstyr som legger gjødselen i striper langs bakken, eller som sprøyter gjødsel ned i bakken

ved hjelp av høyt trykk. På denne måten gjøres næringsstoffene mer tilgjengelige for planten,

nitratavrenningen minker og ammoniakkavdamping avtar med både direkte og indirekte

klimaeffekter. Redusert høstpløying av åker er et eksempel på et tiltak som har vært støttet, som i

tillegg til redusert erosjon og avrenning av næringssalter, reduserer utslippene av lystgass, samt

karbontap.

224

225

Vedlegg 3 c) Eksisterende virkemidler i transportsektoren

Investeringsstøtte med mer fra Transnova

(avsnittet er skrevet av Transnova)

Transnova gir i hovedsak støtte til uttesting og demonstrasjon av ny teknologi. Vi har også gitt støtte

til et lite antall fyllestasjoner for biogass. Vi har ingen ordninger som gir «rettighetsbasert»/generell

støtte til innkjøp av kjøretøy. Transnova har heller per i dag ikke en egen ordning for støtte til

fyllestasjoner for biogass, eller andre biogassrelaterte prosjekter. Søknader knyttet til biogass må

derfor konkurrere mot andre typer prosjekter om en begrenset pott med tilgjengelige midler.

Hva vi har støttet

Forprosjekt/studier

Transnova opplever at det er stor interesse for økt bruk av biogass i en rekke regioner i landet.

Mange fylkeskommuner/regioner er inne i en prosess hvor det jobbes med mulighetene for å

realisere produksjonsanlegg for biogass, og for å benytte denne gassen i kjøretøy i fylkeskommunal

eller kommunal regi. I denne forbindelse har Transnova støttet ulike forprosjekter hvor offentlige og

private aktører blant annet har sett på hvilke muligheter det er for lokal produksjon og bruk av

biogass, og kostnader og barrierer som må håndteres for å få til dette. Videre har Norsk

Energigassforening i 2012 fått støtte til å utarbeide bransjestandarder knyttet til blant annet felles

salgsbetegnelser, kvalitetskrav og opprinnelsesgarantier for salg av biogass (under utarbeidelse).

Fyllestasjoner

Transnova har gitt støtte til bedrifter (AGA, Lyse Neo og Fredrikstad biogass) som har ønsket å være

tidlig ute med å tilby fyllestasjoner for biogass for å høste nødvendige erfaringer og bidra til å få frem

konsepter som er levedyktige uten offentlig støtte. Disse fyllestasjonene gjør at man i svært

begrensede geografiske områder kan benytte biogass. I perioden 2009-2012 er det gitt en samlet

støtte på i størrelsesorden 23 millioner kroner til fyllestasjoner, fordelt på 12 stasjoner (noen av

stasjonene er ikke ferdigstilte). Støtten og kostnadene per stasjon varierer til dels betydelige (med

størrelse og type stasjon).

Vi har også gitt støtte til et prosjekt (Liquiline) som går på utvikling av en modulær/mobil fyllestasjon

for komprimert og flytende biogass.

Kjøretøy

På kjøretøyssiden er det gitt støtte til uttesting av kjøretøy som i er nye i norsk sammenheng (TINE,

dual-fuel biler fra Volvo). Dette har blitt støttet for å få erfaringer med hvordan teknologien virker

under norske forhold, samtidig som det bidrar til kunnskap og erfaringer for norske transportører og

til å bygge opp nasjonal etterspørsel etter biogass. Bruk av kjøretøy som lagrer gassen i flytende form

er foreløpig ikke en del av Transnovas prosjektportefølje. Dette kan være spesielt aktuelt for

tungtransport, hvor rekkevidde og tankvolum er viktige parametere.

226

Bruksavhengige kjøretøysavgifter

Avgifter på bensin, diesel, naturgass og elektrisitet

Biogass er ikke pålagt veibruksavgift, energiavgift eller CO2-avgift. Det er derimot lagt avgifter og

virkemidler på flere konkurrerende energibærere som påvirker konkurranseforholdet i favør av

biogass. Avgifter på drivstoff er ett av de mest betydningsfulle eksisterende virkemidlene innenfor

transportsektoren.

Veibruksavgiften er i 2013 for bensin på 4,78 kr pr liter svovelfri bensin og for diesel på 3,78 kr pr liter

svovelfri diesel. Veibruksavgiften for bensin og diesel er begrunnet i de samfunnsøkonomiske

kostnadene som er forbundet med veitrafikk. Avgiften skal blant annet dekke kostnader knyttet til

støy, veislitasje, ulykker mv. Biogass, som ikke er omfattet av denne avgiften, kan dermed sies og

indirekte være støttet med 0,38-0,53 kroner per kWh, sammenliknet med bensin/diesel.

CO2-avgift på bensin er 0,91 kr pr liter, og CO2-avgift for mineralolje/diesel er 0,61 kr pr liter. For LPG

er denne 0,68 kr/kg og for naturgass 0,46 kr/Sm3.

El-avgift er ikke spesifikt rettet mot transport, men el-biler blir berørt. Generell sats i 2013 er 11,61

øre/kWh. Visse grupper betaler redusert sats.

Svovelavgift betales på mineralolje som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel med 7,8 øre per

liter for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel.

227

Ikke-bruksavhengige kjøretøysavgifter

Engangsavgiften

Ved førstegangsregistrering av motorvogner i Norge betales en engangsavgift. Engangsavgiften

bestemmes ut fra kjøretøyets:

Egenvekt (kg)

Motoreffekt (kW)

CO2-utslipp (g/km)

NOX-utslipp (mg/km)

I enkelte tilfeller, for eksempel for motorsykler, beregnes engangsavgiften ut fra slagvolum og

motoreffekt sammen med en stykkavgift. Veteranbiler betaler kun en stykkavgift.

Motorvogner som benyttes til næringsvirksomhet er helt eller delvis fritatt fra engangsavgiften.

Busser (med lengde over 6 m og mer enn 17 seteplasser) og lastebiler (med totalvekt over 7500 kg)

betaler ikke engangsavgift. Varebiler (klasse 2), minibusser og taxier har reduserte satser ift.

personbiler.

Generelt beregnes CO2-utslippsbidraget til engangsavgiften på to ulike måter for gassbiler, avhengig

av størrelsen på bilens reservetank (bensintank). Når denne er større enn 15 liter klassifiseres bilen

som "dual-fuel"-kjøretøy (gass og bensin), og bidraget til engangsavgiften beregnes ut fra CO2-utslipp

som om bilen kun kjører på bensin. Gassbiler med bensintank på maksimalt 15 liter regnes som

"mono-fuel"-kjøretøy (gasskjøretøy) og avgiften beregnes ut fra CO2-utslipp når bilen kun kjører på

gass (naturgass).

Årsavgiften

Årsavgiften er en ”luksusskatt” som pålegges kjøretøy med vekt inntil 7500 kg. Avgiften er delt inn i

fire grupper. For å stimulere til lavere lokale utslipp ble avgiften justert etter miljøegenskaper ved

kjøretøyet f.o.m. 2008. Dieselkjøretøy i gruppe 1, uten partikkelfilter, fikk da høyere årsavgift.

Vektårsavgiften

Vektårsavgiften pålegges kjøretøy med vekt på minst 7500 kg. Avgiften graderes etter totalvekten til

kjøretøyet, fjæringssystem og antall aksler, for å ta hensyn til veislitasje. For dieseldrevne kjøretøy

betales i tillegg en miljødifferensiert årsavgift.

Omregistreringsavgiften

Kjøretøy som tidligere har vært registrert i Norge betaler omregistreringsavgift. Denne avgiften

beregnes ut fra kjøretøyets vekt og alder (nye og tunge kjøretøy har høyest avgift). Kjøretøyene er

inndelt i fire grupper:

a) Mopeder, motorsykler, beltemotorsykler

b) Personbiler, busser

c) Lastebiler, trekkbiler, varebiler, kombinerte biler, campingbiler, beltebiler

d) Biltilhengere, herunder semitrailere og campingtilhengere, med egenvekt over 350 kg

228

Hvordan slår dette ut for biogasskjøretøy?

Eksempel med tre personbiler:

1. VW Touran 5 seters

Gass: 1,4 150 HK TSI EcoFuel SG6 Highline, med 11 liters bensintank.

Bensin: 1,4 140 HK TSI SG6 Highline

Diesel: 2,0 140 HK TDI SG6 Highline

2. VW Passat

Gass: 1,4 150 HK TSI SG6 Ecofuel Highline, med 31 liters bensintank.

Bensin: 1,4 160 HK TSI SG6 Highline

Diesel: 2,0 140 HK TDI SG6 Highline

3. VW Up!

Gass: 1,0 68 HK Ecofuel High up!, med 10 liters bensintank.

Bensin: 1,0 75 HK BMT SG5 High up!

Prisen på gassbiler er generelt høyere enn for bensin og dieselbiler. Det samme gjelder avgiftene.

Unntatt for VW Up!

Engangsavgiften

Engangsavgiften er altså basert på egenvekt, motoreffekt, NOX- og CO2-utslipp. Tabell 3c.1 viser

størrelsen på de ulike komponentene i avgiften for 2013, for gass-, bensin- og dieselmodellene av de

tre personbilene nevnt over. Tabell 3c.2 viser differansen mellom avgiften for gass- vs. bensin- og

dieselmodellene. Funnene er oppsummert her:

Egenvekten til bilen utgjør den desidert største komponenten i engangsavgiften, noe som slår

uheldig ut for gassbiler med høyere vekt enn bensin og dieselbiler (siden disse er utrustet med

både et gass-system og en bensintank).

Det varierer hvilken modell som har høyest motoreffekt (ingen tydelig trend her).

NOX-utslippene er lave fra gassbiler, og gir svært lavt bidrag til avgiften. Her kommer både gass-

og bensinmodellene gunstig ut sammenliknet med dieselmodellene.

Gassbilene med små bensintanker regnes her for å ha lavere CO2-utslipp enn de tilsvarende

bensin- og dieselmodellene, mens gassmodellen til VW Passat (som har en stor bensintank)

regnes for å ha høyere CO2–utslipp per km enn de tilsvarende bensin- og dieselmodellene. Det

forklares med at CO2-utslippet for VW Passat (gassmodellen) beregnes som om bilen kun

benytter bensin som drivstoff, og CO2-utslippet for de to andre gassbilene baseres på at bilene

kun benytter naturgass.

Pris

Prisen er generelt også høyere siden gassmodellene er dyrere å produsere enn bensin- og

dieselmodellene. Se oversikt over bilene i eksempelet i tabell 3c.3 under.

Årsavgiften

Årsavgiften er lik for gass- og bensinmodellene (2940 kr/år). Dieselmodellene høyere (3425 kr/år).

229

Omregistreringsavgiften

Omregistreringsavgiften er basert på alder og egenvekt kan gassbiler også komme ugunstig ut i

denne sammenhengen, siden disse bilene både er forholdsvis nye og har høy egenvekt. Men,

vektgruppene er forholdsvis brede ved beregning av denne avgiften. For personbilene over havner

alle modellene (gass, bensin og diesel) i samme gruppe; enten i gruppen ”over 800-1200 kg” (10 527

kr) eller ”over 1200-1600 kg” (15 137 kr). Dette gir derfor avgiftsforskjell for gass vs. bensin eller

diesel.

Tabell 3c.1: Beregning av engangsavgift 2013 for tre personbiler med gass-, bensin- og dieselmodeller.

Egenvekt Motoreffekt NOX-utslipp CO2-utslipp Engangs-

avgift

kg kr kW kr mg/km kr g/km kr kr

VW Touran 5 seters (gassmodell med 11 liters bensintank)

Gass 1 622 103 714 110 22 675 28 980 128 13 770 141 139

Bensin 1 441 70 790 103 17 145 34 1 190 159 37 640 126 765

Diesel 1 485 78 002 103 17 145 137 4 785 139 22 240 122 171

VW Passat (gassmodell med 31 liters bensintank)

Gass 1 551 90 181 110 22 675 27 945 161 39 180 152 981

Bensin 1 438 70 298 118 28 995 42 1 470 149 29 940 130 703

Diesel 1 496 79 804 103 17 145 94 3 290 120 7 640 107 879

VW Up! (gassmodell med 10 liters bensintank)

Gass 956 36 232 50 0 13 448 79 -25 234 11 446

Bensin 865 32 784 55 0 12 420 98 -9 768 23 436

Tabell 3c.2: Sammenlikning av engangsavgift 2013 for gassmodell vs. bensin- og dieselmodell.

Avgiftsdifferanse (kr)

Egenvekt Motoreffekt NOX-utslipp CO2-utslipp Totalt

VW Touran 5 seters (gassmodell med 11 liters bensintank)

Bensin 32 925 5 530 -210 -23 870 14 375

Diesel 25 713 5 530 -3 805 -8 470 18 968

VW Passat (gassmodell med 31 liters bensintank)

Bensin 19 883 -6 320 -525 9 240 22 278

Diesel 10 377 5 530 -2 345 31 540 45 102

VW Up! (gassmodell med 10 liters bensintank)

Bensin 3 449 0 28 -15 466 -11 989

Tabell 3c.3: Pris og avgift på de ulike modellene (gass, bensin og diesel) for de tre personbilene

VW Touran 5 seters VW Passat VW Up!

pris (kr) avgift (kr) pris (kr) avgift (kr) pris (kr) avgift (kr)

Gass 444 970 141 139 435 534 152 981 154 287 11 446

Bensin 362 576 126 765 392 986 130 703 151 931 23 436

Diesel 378 596 122 171 377 013 107 879

230

Referanser ikke-bruksavhengige kjøretøysavgifter:

EC (2008): COMMISSION REGULATION (EC) No 692/2008.

Regjeringen.no (2013): Avgifter på bil:

http://www.regjeringen.no/templates/RedaksjonellArtikkel.aspx?id=558365&epslanguage=NO (lest

18.jan.2013), Bilavgifter og miljø: http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/tema/

skatter_og_avgifter/saravgifter/ bilavgifter-og-miljo.html?id=439335 (lest 18.jan.2013).

Stortinget (2012): Stortingsvedtak om særavgifter til statskassen for budsjettåret 2013:

http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/ltavd1/filer/sf-20121127-

1217.html&emne=stortingsvedtak*%20%2b%20s%C3%A6ravgift*&#map006 (lest 17.jan.2013).

Toll og avgiftsdirektoratet (2013): Engangsavgift på motorvogner MV. 2013, Rundskriv nr. 1/2013 Mo.

http://toll.no/templates_TAD/Article.aspx?id=233414&epslanguage=no (lest 18.jan.2013).

Biogassutvalget Energigass Norge og Zero (2013): Presentasjon: "Arbeidspakke 4" Biogass – avgifter og

incentiver, Gardermoen 30.11.12

http://www.regjeringen.no/templates/RedaksjonellArtikkel.aspx?id=558365&epslanguage=NO

http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/tema/%20skatter_og_avgifter/saravgifter/%20bilavgifter-og-miljo.html?id=439335

http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/tema/%20skatter_og_avgifter/saravgifter/%20bilavgifter-og-miljo.html?id=439335

http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/ltavd1/filer/sf-20121127-1217.html&emne=stortingsvedtak*%20%2b%20s%C3%A6ravgift*&#map006

http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/ltavd1/filer/sf-20121127-1217.html&emne=stortingsvedtak*%20%2b%20s%C3%A6ravgift*&#map006

http://toll.no/templates_TAD/Article.aspx?id=233414&epslanguage=no

231

Vedlegg 3 d) Eksisterende virkemidler for bruk i andre sektorer

Elsertifikater

Elsertifikater er en støtteordning for kraft produsert fra fornybare energikilder. Strømkundene

finansierer ordningen over strømregningen, gjennom at kraftleverandørene legger

elsertifikatkostnaden inn i strømprisen.

Norge ble fra 1. januar 2012 del av et norsk-svensk elsertifikatmarked som skal bidra til økt

produksjon av fornybar kraft. Fram til 2020 skal Sverige og Norge øke kraftproduksjonen basert på

fornybare energikilder med 26,4 TWh. Det tilsvarer strømforbruket til mer enn halvparten av alle

norske husholdninger. Samarbeidet vil vare fram til utgangen av år 2035. NVE forvalter

elsertifikatordningen i Norge.

I 2012 skal 3 % av strømforbruket dekkes av elsertifikater. Basert på gjennomsnittlige markedspris

for elsertifikater i 2012, kan en strømkunde forvente at elsertifikatene i 2013 vil utgjøre ca. 1

øre/kWh av strømprisen (inkl. mva). På NVEs hjemmeside finnes en ”elsertifikatkalkulator”, den gir

et beregnet anslag på hva elsertifikatkostnadene vil være fremover gitt ulike forutsetninger om pris

og årlig forbruk. .

Kilde: http://www.nve.no/no/Kraftmarked/Elsertifikater/ (2013.01.29)

Opprinnelsesgarantier

En opprinnelsesgaranti er et bevis på hvilke kilder en gitt mengde strøm er produsert fra.

I Norge kan alle kraftprodusenter få opprinnelsesgarantier tilsvarende sin kraftproduksjon. En

opprinnelsesgaranti tilsvarer 1 MWh produsert elektrisitet. Det utstedes tre typer

opprinnelsesgarantier:

Opprinnelsesgarantier for elektrisitet fra fornybare energikilder.

Opprinnelsesgarantier for elektrisitet fra høyeffektiv kraftvarmeproduksjon.

Opprinnelsesgarantier for andre typer elektrisitetsproduksjon.

Det er NVE som godkjenner anlegg for opprinnelsesgarantier. Et anlegg som er godkjent for

opprinnelsesgarantier er godkjent i fem år. Deretter må anlegget godkjennes på nytt. Kraftverket

basert på biobrensel må dessuten dokumentere sin brenselmiks månedlig direkte til Statnett, som er

registeransvarlig.

Biogassanlegg eller anlegg med en innblanding av biogass i brenselmiksen kan altså søke om

opprinnelsesgarantier så lenge anlegget produserer strøm og produksjonen måles i henhold til kravet

i forskriften. Mer informasjon finnes her: http://www.nve.no/opprinnelsesgarantier

Naturgassloven og naturgassforskriften

Regulerer overføring, distribusjon, forsyning og lagring av naturgass som ikke omfattes av lov 29.

november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet. Forskriften kommer også til anvendelse på

http://www.nve.no/no/Kraftmarked/Elsertifikater/

http://www.nve.no/opprinnelsesgarantier

232

biogass, gass fra biomasse og andre typer gass så langt slike gasser teknisk og sikkerhetsmessig kan

injiseres i og transporteres gjennom et naturgassystem.

Mer informasjon finnes blant annet her:

http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/ltavd1/filer/nl-20020628-

061.html&emne=naturgasslov*&

Kvotesystemet

Norge er tilsluttet EUs kvotesystem. Andelen av de norske utslippene som omfattes av

kvotesystemet vil i tredje kvoteperiode (2013-2020) utgjøre omlag 50 prosent. Spesielt relevant for i

forhold til biogass er at

utslipp fra energianlegg over 20 MW er kvotepliktige

utslipp fra landbruket er i utgangspunktet ikke kvotepliktige


http://www.klif.no/no/Tema/Klima-og-ozon/CO2-kvoter/

http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/ltavd1/filer/nl-20020628-061.html&emne=naturgasslov*&

http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/ltavd1/filer/nl-20020628-061.html&emne=naturgasslov*&

http://www.klif.no/no/Tema/Klima-og-ozon/CO2-kvoter/

233

Vedlegg 3 e) Eksisterende virkemidler - overordnet

Investeringsstøtte fra Innovasjon Norge

Innovasjon Norge har et bioenergiprogram som skal stimulere gårder med husdyrhold og skogeiere

til å produsere, bruke og levere bioenergi. Innovasjon Norge kan gi investeringsstøtte til mindre

gårdsanlegg for produksjon av biogass gjennom dette programmet. Det kan gis inntil 35 % støtte til

investering og inntil 50 % støtte til utrednings og kompetansetiltak. Innovasjon Norge har også andre

programmer for tilskudd og lån som kan være aktuelle for bioenergianlegg.

Kilde: http://www.innovasjonnorge.no/ (2013.01.29)

Investeringsstøtte fra Enova

Enova, som er eid av Olje- og energidepartementet, er etablert for å fremme en miljøvennlig

omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. Dette skjer gjennom rådgivning og

finansiering. Enova finansieres gjennom avkastning fra Grunnfondet for fornybar energi og

energieffektivisering og gjennom et påslag på nettariffen på elektrisk kraft. Enova yter støtte til

investeringer som fører til redusert energibruk og økt andel fornybar energi. Enova har flere

programmer som kan gi støtte til bruk av biogass, men har opprettet en tematisk satsing for å øke

produksjonen av biogass (Enova 2011). Dette biogassprogrammet var i utgangspunktet planlagt for

perioden 2009–2011, men er forlenget til perioden 2012-2014. Det kan etter søknad gis

investeringsstøtte til industriell produksjon av biogass, med minimum energileveranse på 1 GWh per

år. Leveranse og salg av gass skal dokumenteres. Støtten gis som investeringsstøtte til bygging av

anlegg for biogassproduksjon, samt distribusjon i sammenheng med produksjonen. Det kan gis

investeringstilskudd opptil 30 % av kostnadsoverslaget. Støtteandelen er avhengig av hva som skal til

for å utløse investeringen, og det gis ikke støtte til prosjekter som er bedriftsøkonomisk lønnsomme.

Prosjekter med høyest energiutbytte per krone tilskudd prioriteres først ved tildeling av støtte. Det

kan gis investeringstilskudd til anlegg som produserer biogass fra biologisk avfall, energivekster eller

skogvirke og som leverer gassen til eksterne kunder. Det kan ikke gis støtte til utvinning av gass fra

avfallsdeponier, men oppgradering og distribusjon av slik gass kan støttes.

Kilde: http://www.enova.no/ (2013.01.29)

Forskningsrådet

Forskningsrådet er det sentrale forskningsstrategiske organ i Norge. Viktige funksjoner er også å

være en rådgiver i viktige spørsmål om landbruk og klima, videreutvikle møteplasser og nettverk, og

bidra til å spre kunnskap som grunnlag for læring og debatt. De viktigste programmer i regi av Norges

forskningsråd relatert til biogass er ENERGIX og NORKLIMA.

ENERGIX etterfølger programmet RENERGI (Fremtidens rene energisystemer). Det starter formelt i

2013 og har en varighet på ti år. ENERGIX støtter forskning på fornybar energi, effektiv energibruk,

energisystem og energipolitikk. Det omfatter både teknologisk, naturvitenskaplig,

samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning og utvikling.

http://www.innovasjonnorge.no/

http://www.enova.no/

234

ENERGIX er rettet inn mot å realisere regjeringens gjeldende energi- og klimapolitikk, men bidrar

også til å støtte opp om andre viktige politikkområder som transport, næring og forskning.

Programmet henvender seg til norske bedrifter og forsknings- og kompetanseinstitusjoner som kan

bidra til langsiktig kompetanseoppbygging for å videreutvikle energinæringen og tilknyttede

næringer som den kraftforedlende industrien og leverandørindustrien. ENERGIX skal frembringe ny

kunnskap og førsteklasses løsninger med utgangspunkt i fem hovedmålsettinger:

sikring av nasjonal forsyningssikkerhet

bærekraftig utnyttelse og bruk av nasjonale fornybare energiressurser

reduksjon av norske og globale klimagassutslipp

utvikling av norsk næringsliv

utvikling av norske forskningsmiljøer

NORKLIMA er et av Forskningsrådets Store programmer. Siden opprettelsen i 2004 har NORKLIMA

bidratt til å få fram omfattende ny kunnskap om klimaendringene og effekter av disse på natur og

samfunn.

Programmets hovedmål: NORKLIMA skal gi nødvendig ny kunnskap om klimasystemet, klimaets

utvikling i fortid, nåtid og fremtid, samt direkte og indirekte effekter av klimaendringer på natur og

samfunn som grunnlag for samfunnsmessige tilpasningstiltak.

Programperiode: 2004-2013.

Årlig budsjett: 70-110 millioner kroner. Programmet er i hovedsak finansiert av

Miljøverndepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet.

Kilde: http://www.forskningsradet.no/ (2013.01.29)

Fornybardirektivet

Fornybardirektivet ble vedtatt politisk i EUs råd og i Europaparlamentet i desember 2008.

Fornybardirektivet er tatt inn i EØS-avtalen og implementert i norsk lov. Handlingsplan er utarbeidet.


http://www.regjeringen.no/nb/sub/europaportalen/eos/eos-

notatbasen/notatene/2008/apr/fornybardirektiv-2.html?id=522812

http://www.forskningsradet.no/

http://www.regjeringen.no/nb/sub/europaportalen/eos/eos-notatbasen/notatene/2008/apr/fornybardirektiv-2.html?id=522812

http://www.regjeringen.no/nb/sub/europaportalen/eos/eos-notatbasen/notatene/2008/apr/fornybardirektiv-2.html?id=522812

235

Vedlegg 4: Spørreundersøkelse

Klif sendte i desember 2012 ut spørreundersøkelse til omtrent 100 aktører innenfor biogass.

Spørreundersøkelsen besto av følgende spørsmål:

1. Beskriv kort det du opplever som de mest sentrale barrierene for en økt produksjon og bruk

av biogass i Norge.

2. Hvilke virkemidler mener du skal til for å få utløst en betydelig biogassproduksjon og -bruk i

Norge innen 2020?

3. Har du kommentarer utover det du allerede har gitt i denne undersøkelsen, og som du

ønsker å komme med nå?

Respondenten ble også spurt om å bidra med å gjennomgå kostnadstall, og mange svarte positivt på

det. De fikk tilsendt et regneark med kostnader og forutsetninger.

Det kom inn 39 svar. Svarene fordelte seg som følger:

Det var flest selskaper innen produksjon og distribusjon som besvarte skjemaet, og færrest rene

brukere av biogass som besvarte skjemaet.

6

5

7 7

10

4

0

2

4

6

8

10

Kom./interkom.avfallsselskaper

Offentlige etater FoU institusjoner Interessorg. inkludertmiljøorg.

Produksjon- ogdistribusjonsselskap

Bruker av biogass

Besvarte spørreskjema fordelt på aktører

236

237

Vedlegg 5: Industriell verdikjede for biogass på Jæren

Dette vedlegget er skrevet av Asbjørn Høivik v/ Lyse Energi AS

Biogassproduksjon på Jæren

I Sør Rogaland er det etablert et første trinn i en industriell biogassproduksjon fra IVARs

slambehandlingsanlegg (SNJ) i Mekjarvik i Randaberg kommune. Dette anlegget produserer p.t.

omkring 15-20 GWh biogass som skal økes til omkring 30 GWh årlig. Det skal videre bygges et større

slambehandlingsanlegg på Grødaland i Hå kommune med en antatt biogassproduksjon ved oppstart

omkring 60 GWh. Både anlegget i Mekjarvik og anlegget på Grødaland blir basert på slam og

matavfall, men er forberedt for mottak av animalsk avfall (kategori 2 og 3 ABP avfall) som kan øke

den årlige biogassproduksjonen. Biogassanlegget på Grødaland fikk investeringsstøtte fra Enova

under forutsetning av at den produserte gassen ble oppgradert og levert inn på Lyses naturgassrør.

Dette betyr at varmebehovet i biogassanlegget (reaktor/oppgradering) på Grødaland ikke dekkes

gjennom brenning av den produserte biogassen, men forutsetter bygging av separat varmeanlegg

basert på biomasse (resirkulert trevirke/avvannet biogjødsel i hovedsak) for å dekke opp

varmebehovet. Gjennom disse to anleggene vil en få på plass en produksjon av oppgradert biogass

omkring 80-100 GWh. Etableringen av denne betydelige grunnproduksjonen vil også legge til rette

for produksjon av biogass fra husdyrgjødsel på Jæren enten i egne anlegg, eller gjennom leveranse til

anlegget på Grødaland. Det er også mulig å få effektivt utnyttet omkring 20 GWh biogass fra de

nedlagte søppelfyllingene på Ree i Time kommune og på Sele i Klepp kommune, biogassressurser

som p.t. helt eller delvis fakles (noe går riktignok til fjernvarmeproduksjon i Klepp kommune).

Det var tidligere planer om å lage et sentralt biogassanlegg på Grødaland (Hå biopark) som var basert

på at husdyrgjødselen i området skulle transporteres til et sentralt stort felles biogassanlegg, men

kostnadene ble for høye og det var ikke mulig å oppnå tilstrekkelig støtte og politisk aksept for å

realisere dette anlegget. Det har også vært registrert lokal motvilje mot den økende trafikken av

lastebiler/traktorer som en slik sentralisering av gjødselbehandlingen vil medføre.

238

I KLIFs rapport "Biogass fra samhandling av husdyrgjødsel og

våtorganisk avfall. Kostander og reduksjon av klimagassutslipp

gjennom verdikjeden" er det forutsatt to sentraliserte storanlegg

på Jæren basert på sambehandling av husdyrgjødsel og matavfall,

i prinsipp basert på samme konsept som tidligere planlagt for Hå

Biopark. Kostnadene for husdyrgjødsel-/biogjødsel-transport ble

forutsatt å være kr 37,50 /tonn hvilket gir et økt direkte

kostnadselement for den produserte biogassen opp mot 20

øre/KWh. Det kan være vanskelig anslå disse kostnadene, god

tilgjengelighet for husdyrgjødselen, store mengder på hvert sted

(effektiv logistikk), korte avstander og god framkommelighet på

veiene, kan muligens redusere transportkostnadene i forhold

KLIFs anslag. Det kan imidlertid også sannsynlig at kostnadene kan

bli høyere, det eneste som er sikkert er at de vil variere sterkt.

KLIF har i sin rapport, forutsatt sambehandling av husdyrgjødsel og matavfall, antakelig for å øke

gassutbyttet i forhold til biogassreaktorer som kun benytter husdyrgjødsel som substrat. Det er

imidlertid IVAR som «eier» matavfallet fra husholdningene og det meste av matavfallet fra

næringslivet. Som det framgår av tidligere avsnitt, skal matavfallet sambehandles med avløpslam i

anleggene på Mekjarvik og i en senere fase også på Grødaland. Anlegget på Grødaland er

dimensjonert for å motta en viss mengde husdyrgjødsel fra nærliggende gårdsbruk dersom det er

interesse og betalingsvilje for levering av husdyrgjødsel. Dersom bøndene i en eller annen

samvirkekonstellasjon og/eller andre aktører også bygger slike store sentralanlegg, vil det være

vanskelig å få tak i matavfall som substrat i og med at IVAR som «eier» denne avfallsressursen har

planlagt å behandle denne i sine egne anlegg. Store biogassanlegg basert på sambehandling av

matavfall og husdyrgjødsel slik KLIFs rapport forutsetter, er det derfor lite realistisk å bygge på Jæren.

På Jæren ligger det godt til rette for å bygge mindre gårdsbiogassanlegg som kan omfatte ett eller

flere gårdsbruk. Skalafordelen ved å bygge store eller mindre gårdsbaserte biogassanlegg er ifølge xy

moderat – variasjonen for enhetskostnadene er i området 1:2 (Kilde Tormod Briseid).

Hovedproblemene for slike biogassanlegg er i dag er de høye investeringskostnadene kombinert med

lav reaksjonshastighet dersom det ikke benyttes tilleggssubstrater. Det er derfor helt avgjørende at

kostnadene kan reduseres betydelig samtidig med at gassutbyttet per tidsenhet økes. En ny

konseptløsning er utviklet av prof. Rune Bakke ved høgskolen i Telemark. Løsningen baserer seg på et

tidligere kjent nederlandsk konsept med en relativt liten reaktortank i kombinasjon med en

tradisjonell gjødseltank, hvor bruk av egnede granuler fører til at reaksjonshastigheten øker med en

faktor 50 i forhold til tradisjonelle reaktorer. Løsningen gir dessuten mulighet for at

biogassproduksjonen kan skje ved lavere temperaturer og krever derfor lavere tilført energi. Den

produserte gassmengden kan reguleres vha. pumpe mellom gjødseltanken og reaktoren. Den høye

reaksjonshastigheten medfører at reaktoren selv med utelukkende husdyrgjødsel som substrat, vil gi

et godt gassutbytte. Å benytte utelukkende husdyrgjødsel forenkler logistikk, drift og letter

oppfyllelse av Mattilsynets regelverk. Den største fordelen med prof. Bakkes løsning er imidlertid at

det kan oppnås en besparelse på omkring 40-60 % i forhold til mer konvensjonelle løsninger. I og

med at reaktortanken er så kompakt bygget, finnes det ikke noe oppsamlingsvolum for biogass i

selve reaktortanken slik mer konvensjonelle anlegg har, og det må derfor vanligvis bygges egne

239

gassoppsamlingstanker for denne typen anlegg, eller alternativt at reaktoren knyttes direkte til et

eksternt gassrørnett. For små, distribuerte gårdsbiogassanlegg vil sannsynligvis dette nye konseptet

være helt avgjørende for å oppnå lønnsomme løsninger, dvs. produksjonskostnader ned mot kr 0,3-

0,5 /kWh.

På Jæren kan en derfor se for seg flere løsninger – store anlegg som IVAR bygger, biogass fra

nedlagte fyllplasser, mellomstore gårdsbaserte anlegg i mer tradisjonell utførelse som behandler

husdyrgjødsel fra flere nærliggende gårder, og hvor husdyrgjødselen fra gårdene/biogjødselen fra

anlegget som ikke har direkte tilknytning til biogassanlegget enten pumpes eller transporteres med

bil/traktor og små gårdsbiogassanlegg basert utelukkende på husdyrgjødsel.

Oppgradering til biometan

For oppgraderingsanlegg er det betydelige skalafordeler. Oppgraderingskostnadene kan typisk

variere med en faktor 10 (7 - 70 øre/kWh) avhengig av anleggsstørrelse. Det er derfor først og fremst

på oppgraderingssiden det er viktig å utnytte skalafordelene.

Når det gjelder oppgraderingskostnadene for IVARS store anlegg, får en to forskjellige regnestykker

og for så vidt også to ulike miljøregnskap avhengig propantilsetning tas med. I dagens naturgassnett,

basert på Nordsjøgass som har relativt høy brennverdi (Wobbeindeks), benyttes en tilsetting av

propan på 4.5 volumprosent. (I likhet med de vurderingene som foretas i Sverige, er det sannsynlig at

Lyse også vil forsøke å redusere gassens brennverdi når biogassandelen i hovedrørnettet øker slik at

propantilsetting kan unngås i framtiden). Propantilsettingen representerer omkring 35-50 % (ca. kr

0,05/kWh) av driftskostnadene knyttet til selve oppgraderingen som for eksempel for SNJ vil være

omkring kr 0,14-0,15/kWh forutsatt full utnyttelse. For anlegget på Grødaland, er

oppgraderingskostnaden (inklusive propantilsetting) beregnet å være omkring kr 0,12 /kWh. Dersom

oppgraderingsanlegget på Grødaland utvides med 20 GWh, vil investeringene marginalt øke med 10

%. Driftskostnadene utgjør imidlertid 70-75 % av de totale årskostnadene som fører til at den

marginale oppgraderingskostnaden ved å utvide kapasiteten i anlegget på Grødaland er omkring kr

0,10 /kWh.

Ovenstående erfaringstall/beregninger viser at det er mulig å komme ned mot kr 0,10/ kWh i

oppgraderingskostnader for større anlegg på Jæren, og at det er et betydelig potensiale for å

redusere disse kostnadene ytterligere dersom propantilsetting kan unngås/reduseres i framtiden.

240

Rørdistribusjon av biogass

Biogasstransport i rørnett (rågassnett) fra mindre gårds-

biogassanlegg til større sentrale oppgraderingsanlegg vil

være foretrukket distribusjonsmåte dersom den produserte

biogassen skal oppgraderes. Spesielt ligger det til rette for

en slik løsning på Jæren hvor det allerede er bygget et

gassnett på 25 km og som gjennom en forlengelse på 10-11

km kan nå fram til oppgraderingsanlegget til IVAR på

Grødaland. Dersom en antar kr 1000-1500/m i

nyanleggskostnad, og en anleggsverdi for eksisterende

rågassnett på 20-25 mill., vil total investering bli ca. 35 mill.

og årskostnadene ca. 3 mill. kr for selve rågasstransporten.

Avhengig av gassmengden (30-100GWh) som transporteres i

røret, vil rørtariffen for rågassrøret variere mellom 3-10 øre

kWh. Enovastøtte og eventuell nedskriving av den delen av

røranlegget som ikke blir benyttet i dag, vil gi lavere

distribusjonskostnader, mens på den annen side bygging av avgreningsnett til gårdene øker

kostnadene. Rørtransport av rågass (ikke oppgradert gass) vil selv med det minste volumet halvere

kostnadene i forhold til den alternative løsning basert på biltransport av husdyrgjødsel/biogjødsel

fra/til sentrale anlegg.

Distribusjon av oppgradert biogass (biometan)

Det er i prinsipp tre måter å distribuere biogass på, i rørnett (eksisterende naturgassnett), i flytende

form som LNG eller komprimert flak som CNG. Kostnadsforskjellene for de ulike alternativene er

svært store. I den svenske biogass strategirapporten oppgis variasjonsområdet for distribusjons-

kostnadene for oppgradert biogass fra kr 0,1-1,1 med innmating av biogass i eksisterende

naturgassnett som billigste løsning.

241

I hht. til EUs gassdirektiv 2 (som ikke er vedtatt innført i Norge, i og med at gassmarkedet er

klassifisert som såkalt «Emerging Market» fram til 2014) skal naturgassrør eiere/operatører forpliktes

til å ta mot oppgradert biogass i naturgassnettene. En tredjepartsadgang vil kreve publisert rørtariff.

For Lyses naturgassrørsystem er det beregnet at rørtariffen vil være kr 0,07-0,08 /kWh. En

forutsetning å benytte eksisterende naturgassrørnett til transport av oppgradert biogass, er at det

kommer på plass et system for å «merke» biogassen slik at fornybarverdien som er tiltede på

innmatingsstedet også kan tas ut på bruksstedet. Det er utviklet en rekke nasjonale systemer i all

hovedsak basert på massebalanse mellom innmatet og uttatt biogass. Det er imidlertid også mer

rendyrkede sertifikatsystemer i noen land. EU kommisjonen har uttalt at de ikke ser behov for å lage

et EU-system før tidligst 2014 som basert på de utredninger som er foretatt høyst sannsynlig vil bli et

system basert på massebalanse. Det er viktig at det også kommer på plass en norsk løsning.

Oppsummert

Som indikert innledningsvis, vil produksjonskostnadene for selve biogassen variere i et forhold

omkring 1:2 for biogassanlegg basert på husdyrgjødsel avhengig av størrelse (betydelig lavere

produksjonskostnader kan oppnås for anlegg som baseres på avløpslam ol). Dette variasjonsområdet

er også indikert i den svenske biogass strategirapporten (0,3-0,7 SEK/kWh). Det er imidlertid behov

for nye løsninger for å realisere potensialet som ligger i biogass fra husdyrgjødsel, selv der

forholdene ligger best til rette i utgangspunktet.

Det framgår videre at på Jæren vil beste løsning være å transportere biogassen som rågass fra

distribuerte anlegg i en utvidet eksisterende infrastruktur framfor å velge biltransport av

husdyrgjødsel/biogjødsel til/fra sentrale biogass-/oppgraderingsanlegg. Selv om det er noe

usikkerhet rundt tallgrunnlaget, vil en på Jæren kunne transportere rågass, oppgradere denne, og

videre transportere den oppgraderte biogassen til lokale/regionale forbrukere for omkring kr 0,2-0,3

/kWh. Dette anslaget ligger på linje med de laveste kostander som er registrert i Sverige.

Dersom gassen skal benyttes til transport, må en i tillegg bygge og drive gassfyllestasjoner og dekke

kostandene med salg, markedsføring og avregning som i svenske anslag vurderes å ligge mellom SEK

0,25-0,40/ kWh. Våre erfaringer indikerer høyere kostnader, men vi håper å redusere disse noe hvis

markedet øker vesentlig.

242

243

Klima- og forurensningsdirektoratet

Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo

Besøksadresse: Strømsveien 96

Telefon: 22 57 34 00

Telefaks: 22 67 67 06 E-post: [email protected]

Internett: www.klif.no

Utførende institusjon

Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif)

ISBN-nummer

Kontaktperson i Klima- og forurensningsdirektoratet

Christine Maass, [email protected], Telefon: 22 57 35 74

TA-nummer

3020/2013

År 2013

Sidetall

245

Forfattere

Thea Marcelia Sletten, Christine Maass

Tittel

Underlagsmateriell for tverrsektoriell biogass-strategi

Sammendrag

Produksjon og anvendelse av biogass i Norge kan redusere utslipp av klimagasser i flere sektorer, redusere ammoniakkutslipp, øke resirkulering av næringsstoffer, forbedre lokal luftkvalitet og redusere støybelastningen. I tillegg kan bruk av biogass bidra til oppnåelse av norske mål og forpliktelser, som for eksempel fornybarmålet for transportsektoren satt i Fornybardirektivet.

Rapporten beregner kostnader og nytteeffekter for produksjon og anvendelse av biogass fra husdyrgjødsel og våtorganisk avfall. Det samlede, uutnyttede potensialet for disse råstoffene er anslått å være 1,7 TWh på kort sikt, hvor våtorganisk avfall kan produsere 1 TWh og husdyrgjødsel 0,7 TWh. Når biogassen anvendes i bybusser er tiltakskostnadene estimert til 2300 kr/tonn CO2-ekv og 1100 kr/tonn CO2-ekv, for biogass fra henholdsvis husdyrgjødsel og våtorganisk avfall. Produksjonen basert på husdyrgjødsel vil gi høyere utslippsreduksjon (300 000 tonn CO2-ekv) enn biogassproduksjon basert på våtorganisk avfall (200 000 tonn CO2-ekv), til tross for at husdyrgjødsel gir en lavere energiproduksjon. Den bedriftsøkonomiske lønnsomheten for de to råstoffene er svært ulike, med produksjonskostnader på 1,27kr/kWh for husdyrgjødsel og 0,002kr/kWh for våtorganisk avfall.

Det er mange virkemidler som kan bidra til å øke produksjon og anvendelse av biogass, og disse bør ses i sammenheng med hverandre for å oppnå best mulig effekt. Hvilke virkemidler som vil gi best effekt, avhenger av hvilke mål man ønsker å oppnå. Dersom det innføres virkemidler som hovedsakelig øker etterspørselen etter biogass og/eller biogjødsel, vil de mest lønnsomme anleggene bli utløst, det vil si anlegg som benytter våtorganisk avfall i produksjonen. Dersom man ønsker å stimulere til biogassproduksjon basert på husdyrgjødsel, er det viktig å innføre regulative virkemidler eller "push"-faktorer. For å få utløst så mange positive effekter som mulig, er det viktig med virkemidler som påvirker hele verdikjeden. Forutsigbarhet i rammebetingelsene er spesielt viktig for å få aktørene til å satse på å bygge opp en verdikjede for biogass.

4 emneord

Biogass

Husdyrgjødsel

Våtorganisk avfall

Verdikjede

4 subject words

Biogas

Manure

Organic waste

Value chain

mailto:[email protected]

http://www.klif.no/

mailto:[email protected]

244

245

246

Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: [email protected] www.klif.no

Om Klima- og forurensningsdirektoratet

Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) er fra 2010

det nye navnet på Statens forurensningstilsyn. Vi er et

direktorat under Miljøverndepartementet med 325

ansatte på Helsfyr i Oslo. Direktoratet arbeider for en

forurensningsfri framtid. Vi iverksetter

forurensningspolitikken og er veiviser, vokter og

forvalter for et bedre miljø.

Våre hovedoppgaver er å:

redusere klimagassutslippene

redusere spredning av helse- og miljøfarlige stoffer

oppnå en helhetlig og økosystembasert hav- og

vannforvaltning

øke gjenvinningen og redusere utslippene fra avfall

redusere skadevirkningene av luftforurensning og

støy

TA-3020 /2013