Kjøp billett på mobil elleR nett

www.nor-way.no

GRATIS PASSASJERMAGASIN FOR NOR-WAY BUSSEKSPRESS | SOMMEREN 2015

QUIZ TEGNESERIER BOKTIPS KRYSSORD NOVELLE

NÆR ENKEL RIMELIG

MED NOR-WAY BUSSEKSPRESS REISER DU ENKELT I NORGE

Ansvarlig utgiver: NOR-WAY Bussekspress ASKarl Johans gate 2, 0154 Oslo - Tlf: 815 44 444

Produsert av Frequency AS, Måløy/Nordfjordeid/Haugesund; Redaktør: Geir Arne Solheim, Frequency AD: Trygve Johan Solheim / Redaksjonssjef: Miriam Edler / Annonseansvarlig Eva Narheim

Tekstforfatter: Maria Vengen / Prosjektleder: Cathrine Høyland Barmen / Trykk: Krona Trykk AS, Moss

MILJØMERKET

241 Trykkeri 87

5

Sommerferien Står for døren, med for-ventninger om Sol, varme og avSlappende dager.

En undersøkelse som Ipsos MMI har gjort på vegne av DNB, viser at i år planlegger tre av fem nordmenn å til-bringe hele eller deler av sommerferien i Norge.Det er flere grunner til at mer enn halvparten av oss plan-legger «å bli hjemme» i år.

• Værmessigvarfjoråret(minst)pånivåmedsydligere breddegrader, og mange av oss håper på en gjentagelse av dette.• Utviklingenikronekursen.Typiske«ferievalutaer», someuro,dollarogpundharblittvesentligdyrere det siste året. En utenlandsferie i år blir kort og godt dyrereenndetviharværtvantmeddesenereårene.

• Utsiktenefornorskøkonomigenereltersvakereenn påsværtlenge,noesomførertilatmangeblirmer forsiktig med pengebruken.

Ogladetværesagt:Ennorgesferieerpåingenmåtenoendårlig erstatning for en utenlandstur! Ifølge Innovasjon Norge ligger Norge faktisk på førsteplass når nordmenn skal rangere sine topp ti-reisemål. Sverige og Spania følger på plassene etter Norge. Ikke bare har Norge en fantastisk natur,menveldigmangedestinasjonerharværtdyktigetilå utvikle spennende attraksjoner og aktivitetstilbud for alle typerturister.

Så hvorfor ikke utforske vårt eget land i sommer? Og hvor-for ikke gjøre reisen så bekvem og behagelig som mulig? La oss bringe deg til og fra de stedene du ønsker å besøke – om detertilfornøyelsesparker,badeland,hyttaellertilbeste-foreldrene. Eller kanskje du rett og slett ønsker å dra på enrundtur?Vikanikkegaranteredegsologvarme,menvi kan gi deg en god reiseopplevelse. Så oppfordringen er hervedgitt:Bruksommeren2015tilåoppleveNorge,dittnærmesteferieland,oglaosskjøredegditduvil.

Med ønske om en flott sommer!

LEDERBjørn østByeAdministrerende direktørNOR-WAY Bussekspress / Flybussekspressen

åRET FOR NORGESFERIE!

Sommeren 2015

NEMI

PELS OG POTER

TIGER

ZITS

TEGNESERIER

line dybedal SatSer ikke på muSikken. Hun bare gjør. i Sommer gir den tidligere urørt-vinneren ut Sitt førSte Soloalbum med SelvSkrevne pop- og

elektronikalåter. på nordfjorddialekt, of courSe.

ELEKTRONIKAORGANISTEN

LINE DYBEDAL

tekst: Maria VengenFoto: Lasse FLøde/Line MøLLerhaug

LANGS VEIEN

4

Fo

to: Å

snes/S

vein

ung K

lyve

VI KAN FJELLSKOHos oss finner du utvalget og kunnskapen

Markeveien 3, rett ved Torgalmenningen. Telefon 55 62 73 00 eller info@outdoorbergen.no

ÅPNINGSTIDER 10-18 TORSDAG 10-19 LØRDAG 10-16

SALOMON QUEST GTXSuperkomfortabel og lett tur/fjellsko med Gore-Tex membran. Samme

modellen som Cosmic, men med lær i overdelen som øker slitestyrken. Den

har fulldempet såle som gir glimrende komfort, samt en ramme som sørger

for topp stabilitet. Meget godt grep. Dame og herremodell.

Pris:

1.999

ASOLO SYMBIO/FISSIONErstatterne til våre suksessrike Synchro og Attiva. Dette er rett og slett

en superlett fjellsko med topp passform. Skoen har rett og slett alt; mel-

lomsåle med god støtdemping, gradert stivhet i sålen i forhold til størrelse,

høyfriksjons gummi i yttersåle som gir topp grep, samt Gore-Tex membran.

Dame og herremodell.

Pris:

1.999

CRISPI SKOGSHORN PLUSSkogshorn er en helt ny lettvektsmodell fra Crispi. Skoen har en overdel

i Nubuck lær og Cordura som gjør at den både er veldig lett og har gode

pusteegenskaper. Vibram Super Grip yttersåle med poro mellomsåle sørger

for både topp grep og god støtdemping. Skoen har selvfølgelig også Gore-

Tex membran. Finnes som både herre og damemodell.

Pris:

1.999

CRISPI SKARVEN: Skarven er en klassisk modell med nyutviklede løsninger. Den er lett,

samtidig som den er robust og tåler tøffe utfordringer. Innvendig har den

et spesielt polstringmateriale som alltid er fyldig og gir optimal støtte.

Skarven har også skikkelig 2,6mm høykvalitetslær, mellomsåle med god

demping og Gore-Tex membran. Vibram Super Grip yttersålen sørger

for skikkelig feste. Testvinner flere ganger. Finnes som både herre og

damemodell.

Pris:

2.699

LOWA RENEGADE MIDLett og fin tursko som er perfekt til enklere turer i skog og mark. Overdel i

Nubuck lær, samt en støtdempende Eva mellomsåle og Gore-Tex membran,

sørger for en suveren passform og komfort. Dame og herremodell.

Pris:

1.999

SCARPA KINESIS PRO/MYTHOS PRO Kvalitet, funksjon og komforti samme pakke. Med den nye Active Fit serien

har Scarpa nok en gang gjort det! Autofit ankelpolstring som gir perfekt

tilpasning, Heel Tension som sørger for optimalt hælhold, Autofit Collar for

økt komfort rundt leggen, Speed Lacing helt fram til støvel tuppen for best

tilpasning, økt støtdemping både i hæl og forfot, Nubuck Lær, Gore-Tex

membran, yttersåle med topp grep. Trenger vi egentlig fortelle mer? Finnes

både som herre og damemodell (Mythos Pro).

SALOMON COMETLett og fin tur/fjellsko med Gore-Tex membran for enklere turer på byfjel-

lene og lignende. Skoen har fulldempet såle som gir topp komfort, samt den

annerkjente Contagrip yttersålen som sørger for et meget bra grep. Dame

og herremodell.

Pris:

1.499

Pris:

2.799

AKU SUPERALP GTX Fantastisk komfortabel fjellvandringsstøvel fra lille Aku. Dette er en forhold-

svis lett og robust sko som takler de tøffe utfordringene som fjellet gir selv

med bra oppakning. Skoen sitter meget godt på foten takket være en

suveren polstring og et supert snøresystem. Overdelen er i 2.6mm høy-

kvalitetslær med Gore-Tex membran.Det er også god støtdemping i mellom-

sålen, og yttersålen har topp grep selv på vestlandsberg. Kun herremodell.

Pris:

2.999

Detågiutpopogelektronikapånordfjorddialekt,erså pass eksotisk at Line antagelig er den eneste i verden som gjør akkurat det. Du har kanskje allerede lagt mer-ketilhennepåP1ellerP3medlåta«Stille».Tildagligjobber27-åringenfraSeljeiSognogFjord-

ane som organist, frilansmusiker og barne- og ung-domskoordinatoriBergen.JentafrahyllelagtethePinkRobots,somvantprisenÅretsUrørt2010,fortelleratsoloprosjektet er noe hun utelukkende gjør fordi det er gøy:

– Liker folk det, kjempefint! Hvis ikke, kan jeg klappe meg selv på skulderen og si at jeg gjorde det som var rik-tig for meg selv. Og jeg har gitt ut et album. Hvor fett er ikke det? smiler Line.

SKULLE GI SEGLine hadde tenkt å holde opp med å gi ut egen musikk.

– Jeg var egentlig møkk lei all musikk en god stund. Leiavåjobbeogsliteutenåfånoetilbake.Meni2014poppet det inn noen tusenlapper på et par søknader jeg hadde sendt inn for en tid tilbake. Så satt jeg der med tusenlappene og lurte på om jeg skulle takke nei, eller om jeg skulle gå i studio og spille inn mer musikk.

Hun takket ikke nei.–Det å være i studio er en fantastisk prosess, og å

forme sanger fra singer-songwriter til fullstendige produksjoner er kjempespennende. Så jeg tenkte at dette var noe jeg ville gjøre for meg selv, uten å tenke på om det var hipt, riktig og lurt, forklarer hun.

NæRT ER KjæRTI2013bleLinelistetpåP1medsinførstenorskesang,«Vinterkveld»,oghunfikkmangefinetilbakemelding-erpåathunbruktedialektensin.Flerepåpekteogsåatden var altfor sjelden å høre på nasjonal radio. –Etterhverthardetblittveldignaturligåsyngepå

dialekt.Grunnentilatjegvalgteågåoverfraåsyngepåengelsktilåsyngepånorsk,eraltsådetnaturligeogekte.Nordfjorddialekten er enfindialekt somvi kan

være stolte av,ogdet er stas åkunne fronteden, sierhun.I vår annonserte Line etter en nordfjord-rapper på

Facebook.Detfanthunsåabsolutt.–Fortidener jegsåheldigåsamarbeidemedHella

GfraNordfjordeid.Jeghaddelystågjøreeilåtmedenrapper, og når jeg selv er opptatt av å fronte dialekten min,vardetnaturligåetterlyseenfraNordfjord,for-teller27-åringen.

– Og Hella G er superkul!

HøNER OG SAUEføDSLER NESTENygifteLine,somforøvrigsyddesinegenbrudekjole,planleggeråflyttefraBergenoghjemtilSelje.Dererplanen å drive gård.

– Man kan like godt drive med sin egen musikk på bygdasomietstudioibyen.Jegtrorderfordeterfulltmuligåkombineregårdsdriftmedåværemusiker.Vikommunisereruansettmyepåmail,senderfilerherogder, og møtes for å jobbe sammen i studio. HunfortelleratBergenerenfinby,menatSeljeog

Nordfjordervakrereennnoeannetsted.– Jeg føler meg aldri så fri som når jeg for eksempel

padler en tidlig morgen, før noen andre har stått opp. Fordeterfaktiskmulighjemme–ågåut,utenåmøtenoenandre.Ogsåblirdetveldigfintmedenbytur inyogne!Lineerogså spentpåhvordanovergangen fraby til

bygdvilpåvirkemusikkenogteksteneisangene.–Detmedåskrivepådialektersåpassnyttformegat

jegerganskespentpåhvordandetvilværeåflyttehjemog få naturen så tett innpå. Låtene mine har beveget seg fraåværelitt«popete»ogkommersielletilåværehakk-et mer ned på jorda og handle om mer dagligdagse ting. Så kanskje låtene etter hvert vil handle om høner, trak-torer og sauefødsler! ler hun.

DRøMMEN ER ODD NORDSTOGALine mener selv hun hører ganske lite på musikk, i alle

- Så SATT JEG DER MED TUSENLAPPENE OG LURTE På OM JEG SKULLE TAKKE NEI.

6

Alle bilder: Line Dybedal, elektronikaorganist.

7

fallforåværemusiker.– Jeg tar meg sjelden tid til å sette meg ned for å høre.

Som regel dreier det seg om musikk i jobbsammen-heng:salmer,nyemikseroglåterjegmålæremegtilenkonsert eller en øving.

Når hun først hører på musikk, går det i Odd Nord-stoga,Bjørk,Odd-ErikLothe,FaithlessogBoKaspers.–Ogmassedårlig listepop, tranceog remixeravalt

mulig på trening! legger hun til.Og skulle hun ellers få anledning til å spille sammen

med en hvilken som helst musiker i verden …– Odd Nordstoga in my heart for ever and ever!

Haner imineøyneogørerdenflinkeste låtskrivereniNorge.Såsyngerhanogsåutroligfintbådeliveogpåplate, og når han i tillegg har bustete hår og er kjekk, hvem andre, liksom?

SAMSPILL OG SOLOSom frilansmusiker er Line involvert i mange ulike musikalskesamarbeid.Blantannetharhunnyligværtmed på sin andre albuminnspilling med Odd-Erik Lothe band. –VivarnyligpåHamarogspilteinndetandrealbum-

et. Det første hette «Blå song» og var superfint, og det

kommende albumet blir forhåpentligvis minst like bra. Og så er karene i bandet fantastisk hyggelige folk ogflinkemusikere,sådetgledermegstortåfåværemed.

Om sitt eget soloalbum forteller hun at sangene består av låter hun har skrevet de siste fem årene. –Denenelåtaerfra2010,dennyesteskrevjegiapril,

forteller hun, og roser sinedyktigemedspillere, blantandreMagnusÅ.Skylstad,MortenAbel,HalvorFol-gerø, Hans Helgesen fra the Pink Robots og Odd-Erik Lothe.

– Er det noen av dine egne låter du har et spesielt forhold til?

– Sangen «Motvind», som kommer på albumet i som-mer,harjegetnærtforholdtil.Denskrevjegivinteretter at morfar døde. Morfar var en stolt og flott mann, og jeg prøvde, selv om det er ganske umulig, å sette meginnihvordanhanhaddedetdahanvarsyk.Ilåtaforsøkerjegåformidledetjegtrormorfarfølte.Athanså gjerne ville, men ikke kunne.

DREvEN PASSASjERSom Norges ledende ekspressbusselskap må vi jo også spørre om hvordan det står til med Lines erfaring som busspassasjer. Og joda, Line har mengder av busser-

8

999

Hos beat har du ubegrenset tilgang til all verdens musikk når du vil og hvor du vil. for kun 99 kr/mnd får du tilgang til en musikk-katalog som inneholder både de siste utgivelsene og de gamle klassikerne. Som medlem kan du gratis laste ned vår applikasjon, beat mobil, for smarttelefoner og ta musikken med deg offline. Prøv gratis i 2 uker - send buss til 2328!

Home - Heems

push pull - purity ring

i’ll be there - chic

awake - tycho

move With the Season - temples

broken over you - Hippie Sabotage

volcano - Saycet

bunga mawar - dewi lestari

jasmine - joey Supaporn

cake daddy - krystian Shek

(Welcome to) taco town - taco town

bad toothpaste - doktor gigi

coast Starlight - giuseppe d’angelis

providing Herb - tosa inu

like you - alissa cantik

grill chill

faring. Godt over gjennomsnittet, antagelig: busstil og fra skolen hver dag hele barne- og ungdoms-skolen, så ett års pause da hun gikk første året på videregåendeogboddepåhybelogbaretokbussihelgene – og deretter tilbake til buss hver dag i ett år. Tretimerhvervei.OgsåUrørt-bussen,såklart,somhun har turnert land og strand med. –Urørt-bussenvartopp!Mensekstimerbusshver

dag et helt år i tillegg til skole var ganske heftig. Samtidig var det jo egentlig ikke så verst, for jeg sov. Både fram og tilbake! ler hun.

Hun er kanskje ikke like aktiv som busspassasjer lenger.Menomhunikkeerder fysisk,kandet jogodttenkesatLineDybedal,medsinenyelåterpånydelig nordfjorddialekt, blir å høre over høyttal-eranlegget når vi i sommer kjører deg rundt i vårt langstrakte lille land.

TOPP TRE ATTRAKSjONER LINE vIL vISE BESøKENDE I HjEMfYLKET SOGN OG fjORDANE:– Den fantastiske stranda Vetvika på Bremanger-landet,stisyklingidetuniketerrengetpåStadlandetogHornelen,Europashøyestesjøklippe.

9

Selje Camping og Hyttesenter NO-6740 Selje

Tel. +47 57 85 62 43. Fax +47 57 85 62 43Mob. +47 908 40 787

post@seljecamping.no www.seljecamping.no

NYRENOVERT! 6 velutstyrte hytter. 18 el-uttak med tilkopling parabol. Fast opp-stilling for vogner. Ligg ved 9-hols golfbane.

Resepsjon. Leikeplass. 500 meter til Selje sentrum (Seljesanden). Området egnar seg

godt for fjellturar (merka løyper). Fiskemoglegheiter.

Guida turar til Selja kloster og Vestkapp. Plassen er heilårsopen.

Hjarteleg velkomen!

Untitled-1 1 16.06.15 08:38

KANALDAGANE 2015

Velkommentil trivelege marknadsdagar

i Kulleseidkanalen4. - 6. september

WWW.KANALDAGANE.NO

Stor marknadForedragFrilufts - gudstjenesteLindesnes Trekkspelklubb Fleire Kor m.m. kjeme.Kjeme du ?

▶ 24-timers bemanning▶ Sentralt beliggende▶ Gratis trådløst nettverk

Bo 2 netter, få 20% rabatt

Bo 3 netter, få 30% rabbatt

Bo godt i Måløy i sommer

Tlf +47 57 84 94 00 maloy@bestwestern.no www.maloyhotell.no

Real experiences in real environments

Watch the diver hand-feed the fi sh. Try digging up a whale skeleton and play

in the water park.

Join us in the activity room for crab fi shing. Enjoy lunch with an ocean view.

Observe our Harbour Seals in Europe’s largest Sealpool. New for 2015!

atlanterhavsparken.no

Discover the Wonders of the Norwegian Coast

+47 70 10 70 60

Open all year round!

Kråkenes Fyr Stormfyretwww.krakenesfyr.com

Ulvesund Fyr Kulturfyretwww.ulvesundfyr.no

Skongenes Fyr Turfyretwww.turistforeningen.no/ynt

tre lyspunkt

Mobil 0047 950 23 668

Overnatting på fyrloftet, i Maskinhuset og Uthuset. Fyrkafé kvar dag om sommaren 13-18. Sjarmerande fyr-butikk med handarbeid. Fotout-stilling.Tlf +47 57851777 Mobil +47 95240487

Ein times spasertur frå Halsør i lett tur-terreng. Flott utsikt mot Stadhavet. Utleie overnatting for turgåere. Ikkje bilveg. DNT hytte. Nøkkel må hen-tast.Mobil +47 93854398 +47 93854398

Overnatting, helårsåpen brudesuite i hovedhuset, 5 dobbeltrom i stormhuset. Leie av hele anlegget for arrangementer.SlowTur® med overnatting, massasje og meditativ naturopplevelse.Booking via hjemmeside eller mobil.

Overnatting, helårsåpen brudesuite ihovedhuset, 5 dobbeltrom i stormhuset.Leie av hele anlegget for arrangementer.SlowTur® med overnatting, massasje ogmeditativ naturopplevelse.Booking via hjemmeside eller mobil.Mob. +47 950 23 668 www.krakenesfyr.com

Overnatting på fyrloftet, i Maskinhusetog Uthuset. Fyrkafé kvar dag kl. 13-18 om sommaren (21. juni til 16. august).Sjarmerande fyrbutikk med handarbeid. Fotoutstilling.Tlf. +47 57 85 17 77 Mob. +47 952 40 487

Ein times spasertur fra Halsør i lett turterreng. Flott utsikt mot Stadthavet. Utleige overnatting for turgåere, ingen bilveg til fyret. DNT hytte der DNT nøkkel benyttes.Mob. +47 489 55 867ytre.nordfjord.turlag@gmail.com

12

Søt og frisk sommerdessert!

12

DETTE TRENGER DU:Panna cotta7,5 dl krem fløte2,5 dl sukker2 stk vaniljestenger4,5 stk gelatinplater

Bringebærsaus225 g frosne bringebær100 g melis2 ss sitronsaft

SLIK GjøR DU:Panna cotta:Legg vaniljestengene på ett skjærebrett og del dem på langs. Kok opp fløte og sukker sammen med de snittede vaniljestengene. Mens fløte-blandingen avkjøles legges gelatinplatene i kaldt vann. Når platene er blitt myke, klemmes alt vannet ut og gelatinen vispes inn sammen med fløteblandingen. Når blandingen er tem-perert helles den i 6 små former, og avkjøles i kjøleskap noen timer før severing. Serveres med hjemmelaget bringebærsaus.

Bringebærsaus:Ha tinte bær i en skål sammen med melis og sitronsaft, og kjør sammen med en stavmikser til massen har blitt glatt. Helles over panna cott-aen før servering.

kokk: Birk kristensen

Gått i lære ved Gloppen hotell og L’atelier Des Cousins

13

GOD MATUNDERVEIS

13

Unn deg en miniferie med Hurtigruten eller besøk noen langs leia for bare kr.720,- per døgn på turer med inntil to overnattinger! Dette tilbudet gjelder til og fra alle de 34 havnene våre, når du bestiller 1-30 dager før avreise. www.sorvestreiser.no sorvestreiser@sorvestreiser.no 51 82 02 10

Bestill din reise med Hurtigruten hos Sør-Vest reiser. Vi er ekspert på norskekysten, Antarktis, Svalbard og Grønland!

� �����������

� �������

� ����������

� �� �� ��

���������

������������������

�� �� �� �� �� � ����������������

Blaafarveværket • 3340 Åmot i Modumtlf. 32 78 67 00 • www.blaa.no

Butikker · Guidede Gruveturer

HjemmelaGet mat · BondeGård

9. mai – 20. sept. 2015

”Blå stemninger” – Stor utstilling med Kjell Nupen og blå verker fra norsk kunst.

”Livsfriser” – Broderier av Torvald Moseid og Vigdis Hjorth på Nyfossum”Modummalerne” på Kittelsen-museet på Koboltgruvene.

Anno_Blaafarveværket_96x144mm.indd 1 08.05.2015 13:38:56

noregs største marknadsplass!

11. - 13. SEPT. ‘15

Spekka med kunnskap og innovasjon er Dyrsku´ni Seljord ein heilt unik møteplass i Noreg. Her finndu ein av landets største lokalmatmarknader, dei

fremste og mest aktuelle aktørane innan landbrukog anlegg, eit vell av kulturtilbod og handel innandei fleste bransjar. I tillegg til dette ei heil verd avdyr, underhaldning og aktivitetar for dei minste.

Velkommen til ei unik oppleving!

• 3 DAGARS FOLKEFEST• 700 UTSTILLARAR

• 80 000 BESØKANDE• 150 MÅL MARKNADSOMRÅDE

HANDEL LANDBRUK ANLEGGHUSDYR MAT HUSFLID FOLKELIV

Informasjon og billettkjøp på www.dyrskun.no

Serit

Itum

ww

w.se

rit.n

o/itu

m

Ta bussen til Dyrsku’n

Velkommen til hotellet ”med fjorden i hagen”. Badestampar, badestrand, sandvolleyballbane.

Alkoholfritt, familievennleg, roleg. Rom med fin utsikt, god heimelaga mat.

Kort avstand til kjende turistmål i området, som Briksdalsbreen, Geiranger eller Vestkapp.

Tlf: 57 87 49 90 post@innvikfjordhotell.noFax: 57 87 49 99 www.innvikfjordhotell.no

16

Barnesidermed BompiBjørnene

16

17

“SOFTIS” TIL FROKOST!Klart det er lov å leke med maten! La fantasien løpe løpsk og gjør frukt, brød og pålegg om til hva som helst. «Food art» eller «matkunst» er et populært fenomen på nettet om dagen, og man kan hente mye inspirasjon på for eksempel Instagram og Pinterest. Det trenger ikke være komplisert heller. Hva med en fristende softis til frokost? Eller en gullfisk til lunsj?

1. Gullfisk-lunsjFisker av vannmelon og appelsin. Øyesten og bobler er av blåbær, det hvite i øyet er kremost. Havbunn med sjøgress er laget av granateple og grønt eple.

2. Begynn dagen med en is!Softis av havregryn og vaniljeyoghurt, toppet med et jordbær.

3. På en strand av havregryn…Palmetre av banan og grønt eple, på en sandstrand av havregryn. Solen er en appelsinskive, skyene er av cottage cheese. I toppen henger en kokosnøtt av blåbær.

17

1.

2

317

Noe for deg!dyrsku’n – Norges største handels- og landbruksmesse

tekst: Maria VengenFoto: øystein Køhn / yVonne eiLeFstjønn / guro MæLand / ÅsMund tynning

med 90 000 beSøkende og 700 utStillere Sier det Seg

neSten Selv: Her finneS det aller meSte for de aller fleSte. kjøper du

pakkebillett til dyrSku’n, kjører telemarkekSpreSSen deg deSSuten Helt frem. og

Hjem.

NOE FOR DEG!Dyrsku’n – Norges største handels- og landbruksmesse

18

11.–13. september arrangeresNorges største handels-oglandbruksmesseiSeljordfor149.gangpårad.– Folkelivet, kulturen og det store mangfoldet på

Dyrsku’nkanvanskeligbeskrivesmedord,siersalgs-ogmarkedsleder Yvonne Eilefstjønn. Hun lover gode opp-levelser for både store og små under årets messe.

GjøR ET KUPP– Ønsker du å oppleve givende og spennende dager, med eller uten barn, kan vi garantere at vi har noe for enhver smak, sier Yvonne.

Med messetilbudene i kø er muligheten for å gjøre et godtkjøpsværtstorpåDyrsku’n.

– Her kan man vente seg alt fra handel innenfor alle

tenkelige bransjer til politiske debatter, husflidutstill-inger, store anleggsmaskiner, tivoli, barneaktiviteter, landbruksmaskiner,husdyrutstillingerogetstortmat-kvartalmedfokuspå lokalmat.Dufinnerogsået fyl-dig og variert kulturprogram med ulike kulturinnslag rundtomkringpåplassen,ogselvsagtetyrendefolke-liv, forteller hun.

OMSETTER fOR 500 MILLIONERYvonne forklarer at Dyrsku’n begynte som en statligkvegutstillingi1866,etterensterkanbefalingfrastats-agronom Johan Lindequist til Indredepartementet.

– Det hadde tidligere år blitt arrangert fesjå flere sted-erifylket,menstatsagronomenmentealtsåatSeljord

19

var det mest egnede stedet for å avholde et slikt arrange-ment.Dengangenvardetkjøp,salgogutstillingavdyr,og da spesielt telemarkskua, som var i fokus, sier hun.Dyrsku’nharblittarrangerthvertårsiden,ogdenam-

bisiøse149-åringenblirstadigsprekere.– Idagomsettesdet foromtrent500000000kro-

nerunderdentredagerlangemesseniseptember.Tele-markskua finner du selvsagt fremdeles i fjøset, menmangfoldet er stort, og det stilles ut i mange ulike bran-sjer, smiler Yvonne. Hun legger til at også besøkstallet

har steget de siste årene.–Målsetningener100000besøkendeinnenfemår.

Det tror vi at vi skal klare, for det er det store mang-foldetsomgjørDyrsku’nheltunik!

ENKELT fREM, ENKELT HjEMOppfordringen fra den blide salgs- og markedslederen erklar:–TabussentilDyrsku’n!–Når90000menneskersamlesenhelgpåetlitested

markedsleder Yvonne Eilefstjønn

– ØNSKER DU å OPPLEVE GIVENDE OG SPENNENDE DAGER, MED ELLER UTEN BARN, KAN VI GARANTERE AT VI hAR NOE FOR ENhVER SMAK.

20

somSeljord,erdetklartatlogistikkentiltiderkanværeutfordrende. Da er det lettvint å sette seg på bussen og slappe av helt til man kommer frem til arrangementet, sier hun.

Ikke minst er det også akkurat like lettvint å komme seghjemetterenlangdagfyltmedopplevelser.NOR-WAY Bussekspress er stolt samarbeidspartner

med Dyrsku’n, og sammen tilbyr vi pakkeløsningermedbillett tilbåde inngangtilDyrsku’nogbusstur-retur Porsgrunn.

–Billettenekjøpesenkeltpåvårsplitternyehjemme-sidedyrskun.noellerombordpåbussen,sierYvonne,somgenereltanbefaleråværetidligutebådemedbillett- kjøp og med å booke overnatting. Sammen med Yvonne og Dyrsku’n ønsker NOR-

WAYBussekspresshjerteligvelkommentilSeljord11.–13.september,tildetsomliggerantilåblitidenesbesteDyrsku’n.

21

på en reiSe gjennom nordfjord vil du oppleve kontraStrik natur, fra blåkledde brearmer, mektige fjell og frodige daler, dype fjordarmer og vann, til StadHavet Som Slår inn mot kySten. Hit Har langveiSfarende funnet veien i mer enn 150 år. de førSte

turiStene kom Sjøveien inn nordfjorden i Store dampSkip, for å fiSke lakS i elvene, klatre i fjellene eller oppleve brearmene fra den Store joStedalSbreen.

i Nordfjordfjordspor – magiske vandreopplevelser

i Nordfjordfjordspor – magiske vandreopplevelser

tekst: reiseMÅL stryn & nordFjord Foto: reiseMÅL stryn & nordFjord / jan

heggheiM / ernst riha / sVerre hjørneViK

PRAKTISK INfOAll informasjon du trenger for å planlegge din Fjordspor-tur, finner du på nordfjord.no/vandring

OvERNATTINGI Nordfjord finner du alt fra førsteklasses hotell, til feriehus og enkle campinghytter. Få full oversikt på nordfjord.no/overnatting.

REISE TIL, OG RUNDT OM I NORDfjORDInformasjon om transport til og i Nordfjord finner du på nordfjord.no/transport og nor-way.no.

ARRANGEMENTERFor fullstendig liste se nordfjord.no/arrangement

22

TilreisendeidagkommerfortsatttilNordfjordfordesamme grunnene. Men i tillegg vil de gjerne ta del i na-turopplevelsene på en litt annen måte. Nå vil de utfor-ske naturen på egen hånd og sette sine egne fotspor.

Gå I KLOSTERStarter man ytterst i Nordfjord kan man bokstaveligtalt gå i kloster.Turenover øyaSelja enderder krist-ningen av Norge startet. Sunnivahulen og klosteret på Selja er viktige fortidsminner som gjør fortiden levende. Helleren der Sankta Sunniva skal ha blitt tatt av ras, da hun søkte tilflukt fra den hedenske kong Håkon Jarl, harilangetiderværtettavdeviktigstepilegrimsmålenei Norge. Da passer det bra at den fineste måten å opp-leve Selja på er å følge den smale sti – enten via toppen avøyaellerlangssjøsiden.

NYT HAvUTSIKTEN HøYT OvER MåLøYVetenligger613meteroverhavet,bokstaveligtalt.Omduvil,kandustartefrakaikanten.FraMåløysentrumgårturentilVetenstrakeveienpågodstilangsenfjell-rygg, førdenenderpåentoppsomviserdenvestlig-stedelenavNorgefremfrasinallerbesteside.Tadegenslurkfratermosen.Lendegtilbake,ognytutsikten:Vestkapp,storhavetogalledevakrefjellene.Kjennerduhvorrikduer?Altdetteerditt.

STøL I KROPPEN På NORDfjORDEIDDukan spise nisten din på en idyllisk setervoll, ellerpå toppenmedvidstraktpanoramaoverfjordogfjell–midt iNordfjord.Turen tilTrollenykjenvedNord-fjordeidhartohøydepunkt.Minst.Halvveismottop-pen kommer du til vakre Skipenessetra. En times tid senerestårdupåtoppenavTrollenykjen–medutsiktoverbådeHornindalsvatnet,Nordfjordenogfjellialleretninger. Det er så man får dårlig samvittighet på topp-en.Kanmanfåsåmyeigjenforetpartimerpåtur?Ja.Noenfjellerrausemedgavene.

BLI ET LANDEMERKEEggenipa er en magnet på oppmerksomheten når man kjørerforbilangsvegE39.Såstoppbussen,gåtiltopp-en.Blietblikkfangduogså.SettfraByrkjelostårEgge- nipa stram og høyreist ved inngangen til Våtedalen.Turenopperenklereennmanskulletro.Fraparkerin-generdetenbrattkneikopppåryggen,ogderfragår

det «klyv iklyv» langs enoverraskendebredfjellrygg.Vedvardenkandunytefølelsenavåblilagtmerketil.Ietliteøyeblikkerdupyntensomtopperenfristendekransekakeavfjell.

ROKK’N ROLLDet ermangefjell somkniveromoppmerksomheteniNordfjord.MenHornindalsrokkenstikker seg frem.Med sin kvasse profil er det nesten umulig å ikke bite segmerkeifjelltoppennordforHornindalssætra.Menhvordan ser verden ut fra toppen? Hornindalsrokken, eller «Rokken» som hun kalles blant venner, spiller tøffere enn hun er. Fra innerst i Sætredalen går stienbrattoppover,mendetgåroverraskende lett forfjell-vante vandrere. Og det er bare én ting å si om utsikten. Den rokker.

MøT vEGGEN I LOENSynesdudebrattefjellsideneiNordfjorderimponer-endeåsepå?Imponerdegselv.KlyvtiltoppspåHoven.Åhengemidtoppeienbrattfjellside,høytoverfjorden,er ikke noe du gjør hver dag. Man skulle tro det var bådeslitsomtogfarlig,mentakketværeentilrettelagtklatrestimottoppenavHoven(1011meteroverfjord-speilet),kandeflesteklareViaFerrata-løypeniLoen.Guiden er med deg hele veien, og med klatresele festet tilsolidewire,ramlerduikkened.Oggodterdet.Forfallhøydenerlikestorsomutsikten.

DET STORE HøYDEPUNKTET – SKåLASkal man til topps her i livet, må det motbakker til. ForånåtoppenavSkåla(1848meteroverhavet),mådu gå den lengste i landet. Skåla – den vakre giganten avetfjell–ruveroverLoenbygda.Engodsti,byggetfor hånd, snirkler seg gjennom den grove steinura. 1848vertikalemeterfrafjordkanten.SkålatårneterenubetjentDNT-hytteutenomdetvanlige,fordesomvilha en overnatting eller lage seg en kopp kaffe på topp-en.Hyttenvaropphaveligbygget somet sanatorium,ogkurenerfremdeleseffektiv:detfinnesikkenoesomgjørdegfriskereennfjordutsiktogsvalendebrisfraJos-tedalsbreen

Sett sporene dine på nye utsiktspunkt – og la nyeutsiktspunkt sette spor i deg.

23

Mektig stillhetDen hellige øya selja

Mektig stillhetDen hellige øya selja

ytterSt mot norgeS meSt beryktede HavStykke,

StadHavet, ligger Selja kloSter og Helgenanlegg

Som et urokkelig monument mot vær og tid.

tekst: Maria VengenFoto: reiseMÅL sogn og Fjordane /

terje raKKe - nordic LiFe

DET ER SOM OM TUSEN åR GAMMEL STILLhET hENGER IGJEN

SOM ET LUNT, LYDLØST EKKO.

24

Bortsett fra skip som passerer fra tid til annen, og noen vindmøllersompågodværsdagerkanskimteslangtuteiperiferien,erdet lite somminnerom2015påvest-sidenavøyaSelja.Ingenveier, ingenbiler, ingenhus.Ikkeengangensykkeleråse.Detersomomtusenårgammelstillhethengerigjensometlunt,lydløstekko.

PRINSESSEN SOM fLYKTET OvER HAvETEtter Nidarosdomen er Selja norgeshistoriens største og viktigste pilegrimsmål, også i moderne tid. Legenden om Sankta Sunniva, den irske kongsdatteren som rømte frahedenskgiftemålihjemlandetogledmartyrdødeni hulen på Selja, har trukketmennesker til øya sidenOlavTryggvasonogbiskopengjordeSunnivatilhelgen

rundtår998.Deskalhafunnetprinsessenbegravetun-der steinmassen i den sammenraste helleren, hel og u-skadet – som om hun bare lå og sov. Sankta Sunniva ble med dette Norges første, og også vår eneste kvinneli-ge,helgen,ogeridagskytshelgenforBergenogNord-Vestlandetogforsjøfarende.

KLOSTERETS OPPSTART OG NEDGANGPåmidtenav1000-talletdelteOlavKyrreNorge innitrebispeseter:Oslo,NidarosogSelja.Isammeperi-ode ble klosteret på Selja etablert av engelske benedik-tinermunker.Klosteretblegradvisutvidet,ogetterenstorbrannble det gamle treklosteret bygget opp igjeni stein. I tillegg til den daglige klosterdriften fungerte

25

klosteretsomlærested,ogmangesykekomforåfåme-disinsk behandling og helbredelse. Skrinet med Sank-taSunnivasrelikvier,somhaddeblittoppbevartpåøyasidenOlavTryggvasonfanthenne,blei1170fraktettilBergeniforbindelsemedflyttingenavbispesetet.Skri-net forsvant siden under en kirkebrann.

Det siste dokumenterte livstegn fra klosteret på Selja er fra1522.Dabledet sendt to tønnerhvittmel fraBergentiløya.Bortsettfrarestaurerings-ogkonserver-ingsarbeid utført i nyere tid har klostermurene ståtturørtsidenrundt1530ogreformasjonen.Klosteretbledanedlagt,ogsenereplyndretoglagtiruiner.

ET HISTORISK KNUTEPUNKTSelje kommune er i dag å regne som relativt avsides-liggende,menslikhardetikkealltidvært.Enmassiv,hvitkalket mur oppe ved terrassen ved Sunnivahulen fungerte som landemerke for de som kom sjøveien fra vest. Havet var middelalderens viktigste transportåre, ogbeliggendemidtiskipsleiamellomBergenogTrond-heim hadde Selja en sentral plassering for skipstrafikk- en. Selja var også mer eller mindre et obligatorisk stoppested for båter som skulle vestover mot Irland og Færøyene.

Det var også en annen grunn til å legge til kai akkurat her:Stadhavet.

DET SISTE DOKUMENTERTE LIVSTEGN FRA KLOSTERET På SELJA ER FRA 1522.

26

IdårligværsøktemanlyihavnapåinnsidenavSeljaførmanfortsatteferdennordover.Varuværetlangvarig,måttemandrabåteneoverfjelletmeddet ikkeover-raskende navnet Drage, for å unngå forlis. Stadhavets sterke krefter skremmer fortsatt, selv de største skipene søkerfortsattoftelyførdekanrundeStad.Deterikkeuten grunn at havstykket kallesNorges største kirke-gård, og at kampen for Stad skipstunnel stadig er ak-tuell.

TUSEN åR ETTERMan trenger ikke værepilegrim for åbesøkeSelja, eihellerreligiøs.Båtturenuttilklosterettaromtrent20

minutterfraSeljesentrum,ognyttavåreteratmanfåromvisningavektemunker.Tårnetikirken,viettildenengelskehelgenenSanktAlbanus,stårfortsattintaktoger med det Norges eldste kirketårn. Her kan man gå til topps og ringe i klokken, eller speide ut over havet gjenn- om de små steingluggene. Går man trappene helt opp til Sunnivahulen får man en formidabel utsikt – den samme som Sunniva og følget hadde da de så Håkon Jarloghedningeneankommeøyaforåtadem.

«Ingen kommer til Selja uten å undres, og ingen drar fraøyaurørt»heterdetseg.Mankanjoundresegoverhvorfor. Eller ta turen selv.

LEGENDEN OM SANKTA SUNNIvA Den irske kongsdatteren og tronarvingen Sunniva rømmer landet etter at en vi-kinghøvding krever å få gifte seg med henne. På flukt fra hedningene setter Sun-niva og følget seg i tre båter på det åpne havet, uten seil, årer eller ror. To av båtene, den ene med Sunniva om bord, driver i land på Selja. Her bosetter de seg, og livnærer seg av det naturen kan gi dem. De hedenske innbyggerne på fastlandet i Selje beskylder den kristne Sunniva og følget hennes for å stjele dyr som beiter på øya. De sender bud etter den beryktede kongen Håkon Jarl.

Oppe fra helleren ser Sunniva og følget hennes, senere kalt Seljumennene, Håkon Jarls skip nærme seg øya. De forstår at det er hedninger som kommer for å ta dem, og søker ly i helleren. Sunniva ber til Gud om at helleren må rase ned over dem og skjule dem for hedningene. Berget raser og begraver Sunniva og Seljumennene levende. Da Håkon Jarl kommer i land, finner han ingen, og han forlater derfor øya. Noen år etter seiler to handelsmenn nordover, på vei mot Nidaros. Da de passerer Selja, ser de et sterkt lys skinne over øya. Nysgjerrige stiger de i land, og finner en hodeskalle med en søt duft. Skallen tar de med til biskopen og landets nye konge, Olav Tryggvason. Sammen drar de til Selja og graver ut den sammenraste helleren. Under steinmassene, innerst inne, finner de Sunniva; hel og uskadet – det ser ut som om hun bare ligger og sover.

Norge får med dette sin første helgen, Sankta Sunniva, som også skal bli landets eneste kvinnelige helgen. Det blir reist en kirke på Selja til ære for Sunniva, og hun får også sin egen merkedag på primstaven, Seljumannamesse 8. juli. Sankta Sunniva er i dag skytshelgen for Bergen og Nord-Vestlandet og for sjøfarende.

27

PEDER MORSET folkehøgskole WWW.PEDERMORSET.NO

Spennende linjer og valgfag Enkeltrom med bad

Nye internat | Personlig oppfølging

Visit “Trolltunga” and stay at Hardanger Hotel!

Eitrheimsveien 13, 5750 OddaTelefon: (+47) 53 64 64 64 Telefax: (+47) 53 64 64 7

www.trolltunga.no

- EN DEL AV

Tempur reiseputeTa din yndlings hodepute med på reisen – den har samme form og funksjon som TEMPUR Original Hodeputen Medium, men er kun halvparten så bred. En praktisk pose komprimerer volumet med 70%, når den er pakket. Pris kr 595,-

kr 495,-Vi har fast rabatt på 100 kr på alle Tempurputer!

HANDLE FOR OVER 600 KR OG VELG ETT GRATIS PRODUKT TIL EN VERDI AV INNTIL 140 KR

Vi har stort utvalg i apotekvarer og

reseptfrie legemidler

Bugge WesseltoftTerje TønnesenPer Arne GlorvigenArve HenriksenEirik RaudeSven NyhusJon FaukstadFestivalens orkesterAnn Helen MoenTrond Halstein MoeFestivalkvartetten

7.–20. September 2015

For more information check:: www.kkkkfestival.comNow in its 15th year!Hovedsponsor:

Vi løfter det opp igjen med ekspanderende masser under gulvet.

Raskt, effektivt og sikkert.

Hje

lset

h | F

oto

Inge

bord

Skr

udla

nd

Tlf.: 51 79 94 20 | www.jaermuseet.nofacebook.com/jaermuseet

13 museum og vitensenter

i Rogaland regionen.

Mai 1927 Et stritt og kaldt vårregn kom drivende innover byen i kraftige byger, som trom-met mot vindusrutene i de ublide vind-kastene. Johanna Abrahamsen vurderte å be Katrine hente inn ved for å fyre i ovnen inne i stuen, men bestemte seg for å vente litt og se om det ikke skulle kom-me, dette væromslaget som var varslet. Det skulle jo bli så fin og varm vår og sommer dette året, hadde de sagt, disse værprofetene som hvert år uttalte seg i avisa Nordlys. Det var rent for galt at en skulle være nødt til å bruke av veden som var kjøpt inn for vinteren allerede nå, da sommeren sto for døren.

Nå var mai der og våren var langt på vei, men ennå hadde de ikke sett noe til denne drømmevåren som var spådd i Nord-Norge. Noen fine dager med sol og varme hadde de selvfølgelig hatt, men jommen hadde det vært mye regn og sur nordavind den siste tiden.

Johanna vendte oppmerksomheten fra regnet utenfor vinduene over mot symaskinen igjen. Katrine hadde struk-ket seg mye det siste året, hun trengte et par nye skoleforklær til skolen be-gynte til høsten. De hadde råd til å kjøpe forklærne i butikken, men Johanna likte å sy. Hun sydde det meste av klærne både til seg selv og døtrene. Det hendte til og med at venninnene ba henne sy en kjole eller en bluse for dem. Da kunne de få noe som ingen andre hadde, etter modell fra motemagasinene som viste hvordan kvinnene kledde seg ute i Eu-

ropa.Det var fredag, og hushjelpen Margit

hadde vært og tatt helgerengjøringen og strøket sengetøyet, som hadde måttet henge til tørk oppe på loftet på grunn av alt regnet. Hun var nettopp gått hjem til seg selv. Margit var i slutten av tjueårene og bodde i Søndre Toldbodgate sammen med moren og en to år gammel datter. Moren var sykelig og klarte seg ikke alene, og da Margits mann omkom i en arbeidsulykke på kaia, ble hun nødt til å ta seg arbeid for å klare husleien og omsorgen for både moren og datteren. Johanna hadde vært glad for å kunne gi henne stilling som hushjelp tre dager i uken. Hun tjente visst litt på å vaske for andre også, så nå klarte hun seg på et vis.

Johanna skiftet spolen til undertråden i symaskinen mens hun tenkte på hvor heldig hun selv var, som hadde en snill ektemann, selv om han ikke var så ofte hjemme. Som kaptein på en stor lastebåt i utenriksfart kunne det gå både måneder og år mellom hver gang de så hverandre. Men Ludvig hadde gitt henne et vakkert hjem, to pene døtre og et trygt og godt liv, med god økonomi og en viss status. For Johanna, som selv kom fra uslere kår på et lite småbruk i Sørreisa, var det som å vinne i det store lotteriet da Ludvig Abrahamsen kastet sine øyne på henne og senere ba henne bli hans kone. Hun hadde aldri angret på at hun ga ham sitt ja. Livet som kapteinfrue var noen ganger ensomt, men det var et godt og behagelig liv.

Ludvigs foreldre bodde litt lenger borte i samme gate. Hans far praktiserte fremdeles som sakfører, og hans mor var lærerinne på Gyllenborg folkeskole, og hadde i alle år hatt viktige verv i sanitets-foreningen. I deres øyne ble hun aldri fin nok. De hadde flere ganger i forlovelses-tiden prøvd å få Ludvig på bedre tanker, uten at det lyktes.

Med årene hadde de likevel godtatt henne som sin svigerdatter, men noe hjertelig forhold hadde det aldri blitt. Ludvigs far, Linus Abrahamsen, var vel den som hadde myknet mest. Hans mor, Olga, holdt hele tiden en kjølig avstand.

– Mor, nå kommer postmannen. Kor-nelia, yngstejenta på syv år, ropte inne fra spisestuen, der hun satt og spilte

Svarteper med venninnen Elvira. Elvira bodde bare tre hus lenger borte i gaten.

– Ta på deg støvlene og regnjakken og gå ut og se om det er noe post til oss, ropte Johanna tilbake.

– Kan ikke Katrine gjøre det?– Katrine holder på å sprette opp en

søm for meg.Katrine var eldstejenta. Ni år gammel,

og så ulik lillesøsteren som det gikk an å bli. Katrine var mørk i håret, som moren, men hadde farens litt kraftige kroppsbyg- ning. Kornelia, derimot, var spedlem-met, nærmest tynn, og håret var lyst og tykt. Øynene var også ulike. Kornelias øyne hadde en uvanlig sterk blåfarge som nesten gikk over i fiolett, akkurat som hos faren, mens Katrine og moren hadde en blågrønn farge. Som havet en uværsdag.

At Kornelia hadde stått foran søsteren i køen da skjønnheten ble utdelt, var det ingen som kunne benekte. Hennes lyse, utadvendte og sprudlende vesen gjorde henne ikke mindre søt og sjarmerende i folks øyne. Johanna husket hvor sint hun hadde blitt en gang hun hadde hatt med seg begge jentene til doktor Wangen, og en av kvinnene som satt sammen med dem på venteværelset hadde uttalt at det måtte være vanskelig for Katrine å ha en så søt lillesøster.

– Hun der får vel all oppmerksomhet-en, hadde hun sagt mens hun myste bort på Kornelia.

Det hadde kokt innvendig hos Johanna, men hun hadde tidd stille. I stedet hadde hun smilt oppmuntrende til Katrine, som ga henne et forsagt og usikkert blikk til-bake. Hadde hun bare smilt, så ville nok kvinnemennesket som så ubetenksomt hadde sammenlignet de to søstrene fått seg en overraskelse. For smilet var det ingenting å si på. Det var ikke så ofte Katrine smilte, hun var mer alvorlig og innesluttet enn Kornelia, men når hun smilte, kunne hun smelte stein. Da kom de meget kledelige smilehullene til syne i hvert av de runde kinnene, og da fikk hele ansiktet, og særlig øynene, et lys og en glød som gjorde henne svært be-tagende.

Noe annet Katrine kunne skryte av som Kornelia ikke hadde, var de fine krøllene. Kornelias hår var tykt og fint,

30

UTDRAG FRA BOKEN "VEIEN hJEM"

30

31

men det bøyde seg så vidt i tuppene når det ble langt nok. Skulle hun være riktig fin, pleide Johanna å la henne sove med fletter om natten, så ble det fine bølger i det dagen etter når hun løste opp flett-ene.

– Det er ikke sikkert det er post til oss i dag, kom det forhåpningsfullt fra Kor-nelia, som helst ville slippe å ta turen ut i regnværet.

– Det er det! Katrine lød triumferende der hun strakte hals for å se over den nederste kappen på kjøkkengardinet og ut til hageporten, der postkassen var plassert. Postmann Olafsen hadde stilt sykkelen opp mot stakittgjerdet mens han bladde gjennom posten i den grå postvesken og tok ut tre konvolutter som han la i postkassen med Abrahamsens navn, malt i sirlige bokstaver på den blå bunnfargen. – Du må nok ut og hente!

– Kan jeg ikke gjøre det etterpå? Det regner …

– Nettopp derfor må du gjøre det nå, avbrøt moren henne. – Posten blir våt og ødelagt hvis den blir liggende for lenge. Postkassen er ikke tett.

Kornelia sukket og vekslet et oppgitt blikk med venninnen.

– Du jukser vel ikke mens jeg er borte?– Nei. Elvira ristet alvorlig på hodet. –

Jeg bruker ikke å jukse, det vet du.– Jeg vet det, jeg måtte bare si det,

smilte Kornelia og løp ut i gangen for å ta på seg støvlene.

– Og regnjakken! ropte moren etter henne.

Kornelia svarte ikke. Hun kunne late som hun ikke hørte det. Det var så kort vei til postkassen, hun ble vel ikke våt på den korte stunden.

Med bøyd hode mot regnet løp hun ne-dover den korte hagegangen til porten. Hun måtte klatre opp på en av tverrligg-erne for å nå helt ned i postkassen og hente opp de tre brevene. Et fort blikk på det øverste brevet fikk hjertet til å banke fortere, samtidig som de små, støvelkledde beina løp enda fortere opp mot inngangsdøren.

– Mor, mor …! Hun styrtet inn med støvlene på.

– Men Kornelia, da! Moren så oppgitt på henne. – Nå er du blitt våt på kjolen. Sa jeg ikke at du skulle …

– Men mor, se! Kornelia holdt opp det ene brevet, som hadde vekket slik iver hos henne. – Se … er ikke dette brevet fra far?

– Få se! Moren grep brevet. De fargerike, store frimerkene i høyre

hjørne av konvolutten viste at det ikke var sendt fra Norge. Den eneste som sendte brev til dem fra utlandet, var faren. Som kaptein på en stor lastebåt befant han seg ute på sjøen store deler av året, i fremmede land og havner. Hun hadde for lengst lært seg at utenlandske frimerker, det betydde brev fra faren. Det ble nesten høytid hjemme hver gang de fikk disse brevene. Da fant moren frem småkaker fra en av kakeboksene i spiskammeret og kokte kaffe til seg selv og kakao til Katrine og henne, før hun satte seg ned i den plysjtrukne sofaen med en datter på hver side av seg og leste brevene høyt.

– Er det fra far? Kornelia hoppet spent opp og ned foran moren.

Katrine forholdt seg roligere, der hun prøvde å strekke hals for å se bort på konvolutten som moren sto med i hån-den.

– Det er fra far. Johanna smilte og tryk-ket brevet inn mot brystet.

– Hva skriver han? Les, mor. Les! Kor-nelia klappet i hendene.

– Vent nå litt. Moren lo. – Jeg vil lese det selv først.

Kornelia gikk tilbake til spisestuen og Elvira.

– Det er kommet brev fra far, sa hun høytidelig.

– Ja ha. Venninnen viste ikke den største interessen.

– Mor skal lese det for Katrine og meg etterpå.

– Uumm … Du, skal vi spille eller ikke? Elvira begynte å bli utålmodig. Hun skjønte ikke at et brev kunne være så viktig at Kornelia lot til å glemme alt annet.

Johanna åpnet brevet fra sin mann med stor forsiktighet for ikke å ødelegge frimerkene, som hun alltid tok vare på til samlingen hans. Selv om poststemplene var utydelige, kunne hun se at brevet var sendt fra Amsterdam. Da var han altså kommet til Europa. I det forrige bre-vet hun hadde fått fra ham, hadde han skrevet at han trodde de ikke vil komme til Europa før i august. Da hadde de ty-deligvis blitt omdirigert til en annen rute.

Mens regnet silte ned utenfor vin-duene, satte hun over kaffekjelen, så skar hun et stykke av sitronkaken hun hadde i skapet, for å gjøre litt ekstra ut

av lesingen av brevet. Kornelia så opp da moren og storesøsteren kom inn i stuen og tok plass i plysjsofaen. Moren holdt brevet fra faren i hånden.

– Hva skriver han? Les høyt! Kornelia skjøv fra seg kortene, som Elvira fort-satte å sortere i de rette bunkene. – Les, mor!

Moren smilte da hun løftet brevet og begynte å lese:

Til mine kjære, Johanna, Kornelia og Katrine.

Jeg har det bare bra her om bord i MS Regina, og håper alt er bra hjemme hos dere. Dette blir ikke noe langt brev, det blir ingen lang fortelling om alt jeg har opplevd den siste tiden, det vil jeg heller fortelle når jeg ser dere igjen om ikke så lenge. Båten skal til overhaling og op-pussing i dokk her i Amsterdam, og da kommer jeg hjem til dere.

– Kommer far hjem? Kornelia for opp og ga seg til å danse rundt på gulvet mens hun klappet i hendene. – Far kom-mer hjem! Far kommer hjem!

– Skal han være hjemme lenge nå? Sånn som sist? Katrine tok nyheten med langt større ro.

– Det håper jeg da, svarte moren og smilte. – Han skriver ikke noe om det, jeg tror ikke han vet sikkert selv når han må reise ut igjen. Men han blir nok hjemme en god stund.

– Hurra! Hørte du det, Elvira? Korne-lia gikk bort og nappet i kjoleermet til venninnen. – Hørte du det? Faren min kommer hjem.

– Ja … Elvira fortsatte å konsentrere seg om kortene. For henne spilte det liten rolle om kaptein Abrahamsen var på sjøen eller om han var hjemme i Tromsø. Eneste fordelen var at det ofte vanket spennende godteri, som han hadde med fra utlandet.

Elvira husket sist han var hjemme. Da hadde han hatt med fine gaver til alle. Til og med hun hadde fått gave av ham. En nydelig liten spilledåse. Kornelia og Katrine hadde selvfølgelig fått flere og finere gaver. Begge hadde fått hver sin sovedukke, som kunne lukke øynene når den ble lagt på rygg, og med hår som så ekte ut. Dukkene hadde han kjøpt i Amerika. Kornelias dukke var penest, det var både Kornelia selv og Elvira enige om. Katrine syntes nok også det, for ofte når de lekte med dukkene, for-langte hun å få bytte med lillesøsterens

31

dukke. Og Kornelia lot henne få låne den, selv om hun nok aller helst ville ha lekt med den selv. Hun var jo ikke like glad i dukken til Katrine. Men Kornelia føyde seg ofte etter storesøsterens øn-sker, selv om hun ikke alltid hadde lyst til det.

Nå skulle kaptein Abrahamsen komme hjem igjen, og Elvira lurte på om hun kom til å få noen gave denne gangen.

Kornelia og Katrine var de eneste barna i gaten som hadde en far som var kaptein. Truls og Einar Gullesen, som bodde lengst borte i gaten, hadde en far som var skipper på en fiskebåt, men det var ikke det samme. Han re-iste ikke til utlandet og var borte opptil flere måneder av gangen. Ikke gikk han med hvit skjorte og tversoversløyfe når han var hjemme heller. Det var mange i gaten som var misunnelige på Kornelia og Katrine som hadde en så spennende far. Det var populært å besøke dem når han var hjemme fra sjøen, og få høre på alt det spennende han hadde å for-telle fra reisene sine. Han hadde vært både i Amerika og Afrika, og på gulvet i peisestuen hadde de et ekte tigerskinn. I gangen sto en stor kamfertreskiste, der det var skåret ut fine relieffer på lokket og på sidene, og som luktet godt av kam-fer hver gang den ble åpnet. Det var i det hele tatt mye pent og spennende å se på hjemme hos Kornelia og Katrine, sånt som ingen andre i gaten hadde til pynt i hjemmene sine. I en av vinduskarmene sto det blant annet en elefantfamilie i en svart tresort som moren til søstrene hadde fortalt het ibenholt.

– Når kommer han? Kornelia hadde vanskelig for å sitte stille.

– Om et par uker.– Skriver han at han har med gaver?

Kornelias øyne videt seg ut i spenning.– Nei, han vil vel at det skal være en

overraskelse, lo moren. – Han skriver bare at han gleder seg veldig til å se oss igjen og til å se hvor mye du og Katrine har vokst siden sist.

Moren leste resten av brevet høyt, men for de tre jentene var ikke innholdet like spennende lenger. Bare da hun leste om at de hadde hatt storm da de gikk over Biscaya, spisset Katrine ører.

– Kunne båten ha sunket? spurte hun med store øyne.

– Nei, ikke med far ved roret. Han før-er alltid båten trygt i havn, svarte moren med et smil.

– Ikke alltid, protesterte Katrine.

– Å jo, da, svarte moren skråsikkert. – Han er en god kaptein.

– Men ikke hvis bølgene blir kjempe-høye og hvis de slår over båten og den blir full av vann og …

– Det skjer ikke med en så stor båt. Moren så overrasket på Katrine. – Er du redd for at far ikke skal komme hjem mer?

– Nei … Katrine trakk på skuldrene. – Han kommer jo alltid hjem.

– Mor …– Ja.– Er det sikkert at båten til far ikke

kommer til å synke? Kornelias stemme lød liten og usikker nede fra dynen da Johanna bredte teppet over henne og strøk henne over kinnet. Søstrene hadde fått hvert sitt soverom året før, og Johan-na hadde som fast rutine å gå innom dem begge for å bre godt over dem og si god natt etter at de hadde kledd av seg og var kommet i seng. Av en eller annen grunn gikk hun alltid først inn til Katrine, der-etter til Kornelia. Antakelig fordi Korne-lia var den som prøvde å hale ut tiden med en rekke spørsmål og små ting hun ville snakke om, så det tok lengre tid å si god natt til henne. Katrine var mer kveldstrøtt og sovnet fortere. Ved å si god natt til henne først, slapp hun å ligge og vente til lillesøsteren hadde gjort seg ferdig med alt hun hadde på hjertet.

– Selvfølgelig synker den ikke. Hvor-for spør du om det? Johanna rynket bry-nene.

– Fordi Katrine tror det.– Det sier hun bare for å skremme deg.

Johanna satte seg på sengekanten og tok Kornelias lille hånd i sin. – Du kan skjønne at far kommer hjem. Båten hans synker ikke. Du må ikke høre på Katrine når hun prøver å erte deg.

– Jeg vil at far skal være hjemme lenge, kom det søvnig nede fra sengen.

– Det vil vi alle sammen, svarte Johan-na og smilte. – Vi vil gjerne være sam-men så mye som mulig.

– Ja … det … vil … vi. Kornelias stemme lød svak, og ordene kom sakte og litt stakkato. Det var tydelig at hun var i ferd med å sovne.

Johanna strøk henne nok en gang over kinnet, så reiste hun seg og listet seg ut av rommet. Døren inn til Katrines soverom sto på gløtt. Johanna gikk bort og tittet inn, og så at datteren lå våken.

– Sover du ikke? hvisket hun lavt.– Nei.

Johanna gikk helt inn i rommet og bort til sengen.

– Du må ikke skremme Kornelia med at fars båt kommer til å synke, sa hun alvorlig. – Du vet jo at det ikke er sant.

Katrine bare så opp på henne med et furtent uttrykk i de blågrønne øynene. Så sa hun kort: – Kornelia lyver, hun også.

– Jaså. Hva er det hun lyver om? Jo-hanna, som var på vei ut av rommet, stanset og snudde seg mot sengen igjen.

– Hun sier at far har sagt at hun skal få være med på båten hans en gang.

– Det var noe han sa sist han var hjemme, svarte Johanna beroligende. – Da mente han nok at dere skulle få bli med begge to, når dere blir litt større.

– Hvis jeg skal være med, vil jeg ikke at Kornelia skal være med.

– Hvorfor ikke det? Johanna sukket nesten umerkelig. Noen ganger kunne hun bli usigelig lei av ufreden og den evige kivingen mellom de to døtrene. Det var perioder da de kom svært så godt overens, men så kunne det også være dager da de kranglet om den minste ting. Akkurat nå var de inne i en periode da alt Kornelia gjorde var galt i Katrines øyne, og niåringen hakket løs på lillesøsteren i tide og utide. Selvsagt var ikke Korne-lia noen engel, hun kunne erte på seg en gråstein om hun gikk inn for det, men det var nok mer dette at Katrine var lei av at lillesøsteren hele tiden hang etter henne og venninnene, når hun helst ville være i fred for henne. Hun tålte lite fra lillesøsteren for tiden, før hun satt i stru-pen på henne.

– Jeg vil ikke ha henne med fordi hun er dum, svarte Katrine. – Hun er så ma-sete.

– Hun er ikke dum, hun er bare litt yngre enn deg, sa Johanna. – Kanskje var du på samme måte da du var syv år gammel.

– Du tar henne alltid i forsvar, kom det sint fra Katrine.

– Bare når jeg mener hun fortjener det, svarte Johanna.

– Da fortjener hun det alltid, furtet Ka-trine.

– Så, så, nå er du vel litt urettferdig, sa Johanna alvorlig. – Du er da like mye …

– God natt, jeg vil sove! avbrøt Ka-trine henne og snudde seg mot veggen og trakk dynen over hodet.

32

Ellinor Rafaelsen er alltid underveis. Hun bor i Drøbak eller i Nerja på Solkysten når hun ikke er ute i den vide verden for å samle inntrykk og opplevelser. Disse bruker hun i sine populære romanserier, som følges av tusenvis av lesere over det ganske land. Ellinor Rafaelsen feirer sin 70-årsdag med å lansere sin åttende romanserie.

Tittelen er «Veien hjem», men gudene vet om vi kan stole på den, for Ellinor er en globetrotter. Alle hennes romaner – det har blitt 122 – handler om kvinner med utferdstrang. Ellinors hovedpersoner har tatt med leserne til så ulike steder som Svalbard og Australia, India og Cuba, Mur-mansk og – nå i den nye serien – Marokko.

FAKTA:• Ellinor Rafaelsen• Født 24. august 1945, Mo i Rana• Bor i Drøbak, leilighet i Nerja, Spania. Har også

bodd i London og på Svalbard.• Reiste som 17-åring til London og au pair-jobb.

Senere resepsjonist i Ernst G. Mortensens forlag. Skrev noveller og romaner for flere ukeblader.

• Bokdebut 1990 med Champagne and Peanuts, utgitt i USA

• Ungdomsbøker: Katja-serien• Romanserier: Amulettens kraft 2001, Nordlysets

døtre 2004, Hittebarnet Alicia 2005, Farsarven 2006, Polarnetter 2008, Annas skjebne 2011, Nye horisonter 2013, Veien hjem 2015

• Ellinor har vært i til sammen 55 land. Viktige reisemål, som har inspirert henne til romanserier: Russland, Svalbard, Karibia, Toscana, Seattle, Skottland, Australia, India, Sør-Afrika, Cuba, Marokko

Ellinor Rafaelsen

33

Hjemme Hos Gertrude

fAKTA OM PLANPlan har arbeidet i Zambia siden 1996. Plan har over 24 000 fadderbarn i Zambia, og 3 226 av disse barna har en fadder i Norge. Plan arbeider både i lo-kalsamfunnene og på nasjonalt nivå, og er til stede i 88 lokal-samfunn. De tusen første dagene i et barns liv varer evig, sies det. I Zambia lider nesten halvparten av befolkningen av feilernæring, noe som kan føre til uopprettelige helseskader. Hvis barna ikke får i seg nok næringsstoffer kan det få alvorlige konsekvenser for im-munsystemet. For et barn som er feilernært, kan sykdommer som malaria og diaré være dødelige. I 2013 støttet Plan i Zambia 13 helsesentre, og til sammen fikk 26 400 mødre informasjon om viktigheten av riktig ernæring og god oppfølging av de aller minste. Men det er ikke bare mangel på mat som forårsaker feilernæring og sykdom. Helse henger også sammen med utdanning og kunnskap. I tillegg til å arbeide med ernæring og helse, satser Plan på skoler og lærere. Spe-sielt er Plan opptatt av å beskytte jenter mot barneekteskap og vold for at de skal få fullføre skolegan-gen sin.

tekst: andreas gjoneFoto: PLan

Elisabeth og Gertrude

34

DaPlanetablerteenavdelingiNorgei1996,varElisa-bethAndreassenenavdeførstesomblePlan-fadder.OgsidendengangharhunværtenavPlansmangeviktigefastestøttespillere.Nåerhun,ogrestenavfamilienAn-dreassen, fadder for den ni år gamle jenta Thefeline på Haiti. –Detåhafadderbarnsynesjegerenenkeloggledelig

måte å bidra på til land som strever med store utfordring-er.Deterogsåenfinmulighetforvåreegnebarntilålæreom situasjonen for verdens fattige barn, sier hun.

Hvorfor har du valgt å støtte Plan i alle disse årene?– Plan er kåret til en av de mest effektive pengeinnsam-lerneiNorge.Desertilatbarnfåroppfyltsinerettighet-er, og bidrar til bedre framtidsutsikter. Plan har en bredde i virksomheten, alt fra å stoppe barneekteskap til å sikre at barn får fødselsbevis. Hvis et barn mangler et bevis for at det faktisk eksisterer, er det større sjanse for at det mister sin rett til skole eller helsehjelp.

ZAMBIAPlan ønsket å tamedElisabeth på tur til et av de 50landene hvor organisasjonen driver utviklingsprosjekter i dag.TurengikktilAfrikaogZambia.Zambia er ett av landenemed verdens fattigste inn-

byggere.Ogforbarnasomvokseroppher,byrlivetpåstoreutfordringer.Mangeer foreldreløse.Sult, sykdomog hiv-smitte gjør at mange voksne dør mens de ennå erunge.Hiv-pandemienharrammetZambiahardt,oghvertårmistertusenvislivettilsykdommen.Deterfrem-delesknyttetskamtilhiv-smitte,ogmangeunngårderforå teste seg. Barn som mister en eller begge foreldrene, er nødttilåflyttetilfamiliemedlemmerellerovertadetan-

svaret foreldrene skullehatt.BarnestyrtehusholdningererderforikkeuvanligiZambia.

DRøMMER fOR fREMTIDENFamilien som Elisabeth besøker bor litt utenfor selvelandsbyen.VedetlitetuniendenavetjordestårGer-trudepå10år.

– Det var så fint å møte, og bli kjent med, Gertrud. Hun er en klok og åpen jente som har store muligheter hvis hun får sjansen i livet. Hun er smilende og lett å få kontakt med. Hun sang og danset for oss uten å nøle. Hun fortalte meg at hennes største ønske for fremtiden eråblilærer.–SkolegangogtryggfamilieerheltnødvendigforGer-

trudes fremtid, men det er ikke noe hun kan ta for gitt. Hun hadde en slags sørgelig blanding av håp og redsel for fremtiden, forteller Elisabeth.

fADDERSKAP GIR HåP– Det var med blandede følelser jeg forlot Gertrude. Det er mange hindringer hun må over for å få det livet hun ønskerseg.MenmedPlaniryggenkandetværeensjansefor at hennes fremtidsønsker blir innfridd.

Hva er det viktigste vi her hjemme kan gjøre for jenter som Gertrude?–VisomstøtterPlan,ellerandreorganisasjoner,måbidratilatflereblirfaddere.Jegsynesalleforeldreharetansvarfor å fortelle sine egne barn om fadderskap, og la barna få opplevehvordandeteråhaet“egetbarn”.Forminetodøtre er det en fin opplevelse å se hvordan vårt bidrag gir en bedre fremtid for et barn et annet sted i verden.

i 30 år Har «bettan» gledet Hele norge med Sine Sceneopptredener. i neSten 20 av diSSe årene Har Hun vært plan-fadder. Her er HiStorien om når plan inviterte

Henne Hjem til gertrude (10) i Zambia.

35

– bli med, Så Skal jeg viSe dere Hvordan man danSer i utakt! Sier kåre eSpeSetH og ler Høyt. Han er med når naSjonalforeningen etnedal

HelSelag arrangerer SeniordanS.

SENIORDANSENSvinger seg i

tekst: nasjonaLForeningen For FoLKeheLsenFoto: BenjaMin a. Ward

fAKTANasjonalforeningen Etnedal helselag er et lokallag i Nasjonalforeningen for folkehelsen. For mer informasjon om Nasjonalforeningen for folkehelsen, se www.nasjonalforeningen.no

Seniordans Norge arrangerer kurs for lag og foreninger som ønsker å starte en seniordansgruppe.

Se www.seniordans.no for mer info.

36

Seniordansen arrangeres ukentlig av det lokale helse-laget, i den lille kommunen som befinner seg helt øst iValdres,tre-firemilfranordendenavRandsfjorden.–Detteerhyggeligogsosialtsamværikombinasjonmed god trening for både kroppen og hodet. Jeg må fortsatt telle trinn, skjønner du, selv om jeghar værtmedenstund,sierKåreEspesethmedetsmil.

INNMARI MORO!Kåreharværtentrofastdeltakerpåseniordansensidenden startet opp for åtte år siden, og ser bare positive sidervedarrangementet.EsterSlåttsveenharikkeværtmed like lenge som mange av de andre, men har ingen problemer med å henge med på trinnene.–Jegharalltidværtgladiådanse,ogdetteerenvel-dig fin mulighet til å gjøre nettopp det. I tillegg får jeg treffeandreisosialtlag.Viharblittengodgjeng.Ogsåer det jo innmari moro!Deltakernelærervalsestegtilkjentemelodier,dedans-er i ring, i par eller alene, og alle smiler, klapper og buk-ker pent etter hver økt. Det hender de blir spurt om å opptre,sliksompå17.maiogunderEtnedalsdagene.

LIMET I BYGDA–Tenk,føritida,davardetennærbutikkihverkrets,grendeskoler og mange andre naturlige treffsteder. Mange av disse har forsvunnet på grunn av sentraliser-

ing.Dablirdetbehovfornyemøteplasser,ogdetvetjeg at helselaget vårt, gjennom aktiviteter som senior-dans,bidrarmed!Sier leder ihelselagetTorgunThonHagaseth. Ordfører i Etnedal, JanArildBerg (Sp), er stolt avhelselaget i kommunen han leder. Han har tidligereomtalt det enorme frivillige arbeidet de legger ned som «limetibygda»,ogfortelleratdealltidstilleroppnårdet er behov. – Om vi trenger hjelp til noe, så spør vi alltid helse- laget. De gjør en formidabel jobb, og er et fantastisk nettverkåhaidenlillefjellbygdavår!

PLASS TIL fLERESeniordansen avsluttes etter halvannen time, med beskjeden servering av knekkebrød, kaffe og en twist-pose på deling. De setter alltid av den siste halvtimen til mingling og prat. Seniordansen ønsker flere deltakere velkommen, og har lokaler med plass til mange flere enn den gjengen som vanligvis møter trofast opp.–Vihargodplass,ogkanvære100-150stykkerherinne!Ogdeterikkenoeproblemåværenypåseniordansen, vi har verken kvalifikasjonskrav eller opptaksprøver, sier IngebjørgStorsveen, somharværtansvarlig for arrangementet siden oppstarten.–Deterutrolighvorfortnyelærer,mendeternokenfordel å ha litt takt i kroppen!

37

TIRIL ECKHOFFINTERVJU MED MOT-AMBASSADØR

DET KOSTER Så LITE å GI ET SMIL ELLER SPØRRE hVORDAN

DET GåR.

38

HvORfOR BLE DU MOT-AMBASSADøR?JegføleratMOTernoejegkanståfor.MOTsineverdierpasser til meg, fordi jeg trenger selv å bli bedre på mange punkter. Som ambassadør er jeg ikke perfekt, men jeg har mottilåværemegselvogbypåmegselv.

HvA LEGGER DU I MOT TIL å BRY DEG?Formegsåbetyrdetåtørreåbryseg.Detkostersåliteågietsmilellerspørrehvordandetgår.Mottilåbrysegkanogværedetåsiifrahvisenvenn,etfamiliemedlem,lag-kamerat eller klassekamerat ikke har det så bra. Et klapp påskulderenellerenklemergullverdt.Detåbrysegersåviktig mot folk rundt seg. Jeg vet i hvert fall hvor godt det ernårfolkbryrsegommeg.Detåbrysegbetyrjoogsådetpositive aspektet, gi et kompliment eller oppmuntring. Det skaper en vinnerkultur.

HvA LEGGER DU I MOT TIL å SI NEI?Mot til å si nei er vanskelig. Si nei etter sine egne behov. Følgemagefølelsen;hvismanikkeharlystsåharmanikkelyst.JegerpersonligetJA-menneskeogharjegbrentmegpå dette. Nei er i grunn et veldig fint ord, når man vil ta vare på seg selv.

HvA LEGGER DU I MOT TIL å LEvE?Formegermottilå levedetåutfordresegselv,kommeut av komfortsonen og kjenne at man lever. Det å ta egne valg,ogetterpålæreavderiktige/galevalgeneherilivet.Taegne valg i livet i mitt, det er jeg som bestemmer over meg selv.Mottilåleveerogsådetåværetilstedeihverdagen,ikkealltidknotepåtelefonen,face,instagram(Deterlett-eresagtengjort).Huskålevelivetditt!

vAR DU MODIG SOM UNGDOM?På ungdomskolen var jeg en skikkelig drittunge som pratet høytoghaddeetenerginivåutenomdetvanlige.Jegkanpå ingen måte si at jeg var modig da. Men da jeg startet på videregåendeflyttetjegfraallebekjenteforåstartepånyskole i Lillehammer. Da var jeg modig som valgte min vei i livet. Jeg valgte en annen vei, jeg valgte bort venner og fest, for et toppidrettsliv og drømmen min.

NåR BESTEMTE DU DEG fOR å SATSE fOR fULLT På SKISKYTING?Dajegvar16årbestemtejegmegforåflyttetilLilleham-merogsatseskiskyting.Daprioritertejegskiskytingogut-

danning. Men det var først etter videregående jeg virkelig forsto at jeg måtte prioritere bort andre ting i livet for å bli best.

HvILKE vALG HAR DU TATT fOR å KOMME DIT DU ER I DAG?Jegharvalgtåflyttebortfravennerforåfølgedrømmenminomåblisågodsomjegkaniskiskyting.Jegharvalgtbort utdanning for å leve det livet jeg gjør nå. Jeg har val-gt bort fest og andre sammenkomster for å kunne prestere på mitt nivå. Jeg har valgt og si nei til venner, familie og bekjente. Jeg har valgt bort sommerferier, helg og juleferie, til bytte med trening, blodsmak, oppturer og nedturer.Mendetteerdevalgenejegermestfornøydmedåhatatt.

HAR DET ALLTID væRT EN DRøM fOR DEG DA DU vAR YNGRE? HvILKE DRøMMER HADDE DU SOM UNG?Dajegvaryngrehaddejegendrømomådrivemedskisky-ting, jeg så opp til mine to eldre søsken og ville knuse de. Men jeg hadde og en drøm om å bli en smart kvinne som kunne utfordre de dresskledde mennene. Dessverre sluttet både søsteren og broren min før jeg ble god, og utdan-nelsen står fortsatt på vent. Men jeg har fortsatt tro på at jegendagkanværebestiskiskytingogatjegendagblirsmart:)

HvORfOR TRENGER vI MOT I DAGENS SAMfUNN?Jeg føler det er veldig mange retningslinjer på hvordan man skalværeisamfunnet.Manskalpasseinn,manskalopp-føreseg,manskalpresterepåskoleogjobb,manskalværekreativ,man skalha etperfekthus,man skal alltid væreblid,manskaltilsluttværeheltperfekt.AllikevelharNorgeflereogflereungesomtarlivetsitt.MOTkanfremmever-dienesineslikatvikanskjefårdetlittbedremedossselv:)

HvA ER DITT BESTE TIPS TIL UNGDOM SOM HAR LYST TIL å BLI “BEST”?Gjørdetsomerbestfordegselv.Velgdetsomduharmestlysttil.Ogtilslutthatruapådegselv!

HvOR vIKTIG ER vILjE OG KjæRLIGHET I DET MAN DRIvER MED?Påenskalafra1til10;10!!!

39

tekst: KjetiL s. grønnestad

UBEDT BESØK

NOVELLE

Neslesommerfuglen på prestekragen skvatt. Den flakset forskremt bort. Skremt av skrittene på grusveien på den an-dre siden av gjerdet. Jenta under prestekragen lå stille. Dødsens stille. Christine holdt pusten. Hun våget ikke bevege en eneste muskel.Vågetikkeskyvebortgresstråetsomkilteinesa. Skrittenestanset.Hunknepøynenehardereigjen.Nestenså det gjorde vondt. Hjertet slo vilt. Blodet banket i ørene. – Hvor ble hun av? –Hunkanikkeværelangtborte.Sjekkdenretningen,såleter jeg der. De to mennene, uvitende om at hun lå bare en meter fra dem, forsvant i hver sin retning. Christine gulpet i seg luft. Sakte reiste hun seg opp på kne,gnedbortkløeninesa,skjøvbringebærkrattettilsideog kikket over gjerdet. Mennene var borte. Grusveien lå øde. Som hun angret på krangelen tidligere på dagen!

– Nei. Jeg vil ikke! skrek hun i pubertalt raseri mot mora. –JegvilikketilDyreparken!Deterbarnslig.JegvilinntilKristiansand.Ogshoppe. –Duerbare14år.Dufårikkedraditalene,samoraietforsøk på å roe henne ned. Det var som å slukke bålet med bensin.

–Dablirjegher,ropteChristinemothenneogstyrtetutavhytta.Hunglemteikkeåsmellemeddøra. – Da får vi dra uten henne, hørte hun faren sukke oppgitt gjennom det åpne vinduet. –Vilhunikke,kanviikketvingehenne. Fra furteplassen under den krokete furua oppe i berg-knausenoverhytta,såhunforeldreneoglillebrorensetteseginn i bilen og kjøre av gårde. Onkel Ole og tante Mia med dettosmåfetternehennesinabohytta,fulgteetter. –Daharduansvaretforåpassehyttamensvierborte,hørte hun faren rope opp til henne før han satte seg bak rat-tet. Da hun endelig var fri foreldrene, ruslet hun ned til sjøen. Hun satte seg på det solvarme svaberget. Små holmer og skjærstakkoppavdenspeilblankehavflatensomkviserpåtenåringshud.Entrebåttøffetforbi.Tomåkerseiltedoventned mot vannet og la seg til ro som to hvite bomullsdotter. Det var så fredelig at det var til å dø av. Hun ville hjem. Tilbyen.Tilhåndballtreningen.Tilvenninnene.Mendevarogså tvunget med på treige sommerferier med treige forel-dre.Akkuratsomhunselv. Bråttreistehunsegopp.HunmåtteringeVendela.EllerSofie.Mobilenlåihytta.Hunglemtedendahunløput. Da hun rundet den siste bergknausen, forstod hun noe

4040

NOVELLE

var galt. En fremmed bil, gammel og med rustne fregner på denskittenhvitelakken,stodparkertmellomdetohyttene. Enungmannkomutdøratilonkelensogtantashytte.Christinevisstedenhaddeværtlåst.TanteMiavarhysterisknårdetgjaldtålåse.Dettevaretinnbrudd.Onkelensbær-bareMacimannenshånd,fjernetalltvil. – Hva i..., utbrøt han. Christine ventet ikke for å høre resten av spørsmålet, mensprangoppmotgrusveien.Detvarderhunfikkøyepåbringebærkrattetsomdekketgjerdetmotblomsterenga,ogsom hun hadde gjemt seg bak. Hun hadde kjent mannen igjen. Han stod i kassen på bensinstasjonen den kvelden de kom. De tre små guttene var sure av sult etter den lange kjøreturen, så de stoppet for å kjøpepølserførdefortsattenedtilhyttene.Mannenhaddespurt omhvor de skulle bo.Omde skulle iDyreparken.MorahaddesagtdeskullebesøkeDyreparkendagenetter. Altsåidag. De tomennenemåtteha troddhyttenevar tommedabilene kjørte bort. Hun så ikke hvem den andre mannen var, men stemmen hans, mørk og ru som gammel kaffegrut, hadde fått henne

til å grøsse. Christine smøg seg langs krattet, bort dit hun hadde hoppetovergjerdet.Hunmåttetilbaketilhytta.Finnemo-bilen og ringe etter hjelp. Hun klatret over gjerdet, løp over grusveien og smatt inn iskyggenundereiketrærne.Hunføltesegsikrereiskogen.Likeettervarhunvedhyttene.Gjemtbakei furu,kikkethunned.Hyttenevaromkransetavtrærogknauserogikkesynligefragrusveien.Detvaringentegntilliv.Denrustnebilen var alene. Hun gikk først et par forsiktige skritt bort fra treet, før hunskyndtesegovertunetoginnihytta. Igangenstivnethun.Tenkomdevartre.Tenkoménmann var igjen i hytta. Hun lyttet. Solgangsbrisen somkjæltemed furunålene utenfor, var alt som forstyrret denøredøvende stillheten.Tyvene hadde allerede vært i dereshytte.Bagene var åpnet.Klærnekastetpå gulvet.Baredeikke hadde tatt mobilen. Hunrynketpannen.Hvordanskullehungreiesegutenden? Hun gikk inn i stua. Mobilen lå ikke på stuebordet. Heller ikke i vinduskarmen. Hun visste hun nettopp hadde

brukt den.Hun hadde sendt enmelding tilVendela omhvorfælthunhaddedetpåhyttamedforeldrene. Der. Hunløpborttilbokhyllamedistykkerlestepocketbøker.Mobilenlåpådenøverstehylla.Tyvenehaddeikkesettdenennå. Christine tok mobilen. Idet hun skulle slå nummeret tilpappa,hørtehundet.Knirket.Igulvet.Igangen. – Jaså du. Så du trodde du skulle lure deg unna. Det var stemmen til mannen fra bensinstasjonen. – Og nå har du tenkt å ringe purken? Detstodengyseligbrunvaseivinduskarmen.Christinegrep den, virvlet rundt med løftet skuddarm og kastet vasen med all sin kraft. Hun ventet ikke for å se om hun traff. Hun rev opp ve-randadøraogstyrtetut.Brøletrøpetathuntraffblink.Hunfløyovertunetoginniskogen.Hunløpflerehundremeterfør hun våget å stoppe. Hun kastet seg ned bak noen krokete eiketrær. Hun satt musestille. Rasende stemmer jallet mellom trestammene. Men de var langt borte. Hun løftet mobilen. Fingreneskalv.Likevelgreidehunåslåfarensnummer. Ringesignalene var ulidelig lange. Som små evigheter. En-

delig tok han telefonen. – Savner du oss allerede? spøkte faren da han svarte. –Deterinnbruddihyttene,hviskethun. – Hva? –Tomennharbruttseginnihyttene.Deforsøkteåtameg da jeg oppdaget dem. – Herregud! Hva er det du sier? – Jeg har gjemt meg nå. –Bliderduer.Vikommermedéngang.Jegringerpoli-tiet. –Skynddere,bahunog lapå.Hunvåget ikkesnakkelenger. Redd mennene skulle høre henne. Hun satte mo-bilen på stillemodus. Minuttene sneglet seg av gårde. De ble uutholdelig mange.Bak treet,medfjellet i ryggen, føltehun seg somfangetienfelle.Fantdehenneher,varhunsjanseløs. Hun måtte gjøre noe. Hun forsikret segomat ingenvar inærheten, førhunkrøp fram fra skjulestedet. Hun tittet over en forkrøplet ein-er foran treet. Hun så ingen. Stemmene hadde stilnet. Hadde de dratt?

41

hUN SKYNDTE SEG OVER TUNET OG INN I hYTTA

41

NOVELLE

Hunlistetseggjennomskogen.Mothyttene.Heletidaiskjul av busker og steinknauser. Da hun skimtet hyttetakene, krøp hun opp den sistehøydenoggløttetoverdennaknesteinen.Hunvarpåbak-sidenavdenenehytta.Parkeringsplassenlåiskjul.Herfrakunne hun ikke se om mennene fortsatt var her. Hunsmøgsegnedbakkenogløpmothytta.Hunkikk-et rundt hjørnet. Hjertet sank. Bilen var fortsatt der. Hun så segrundt.Dahunikkehørtenoenmistenkeligelyder,løphun bort til bilen. Hun satte seg på huk ved passasjerdøra. Huntittetinn.Baksetetvarfullavtingenederes:lillebrorensNintendo, foreldrenes datamaskin, dvd-spillerne de hadde i bilen, fotoapparatet den distré onkelen hadde glemt å ta medtilDyreparken. Hunblesint.Dehaddeikkeretttildette.Bryteseginn,ta tingene og ødelegge ferien deres. Men det var ingenting hun kunne gjøre. Eller? Like etter snek hun seg bort fra bilen igjen. Nå måtte hun bort.Kommesegisikkerhet. Dahørtehunbakseg:

– Stopp! Hunadlødikke.Tvertimot.Hunløpsåfortbeinabarhenne.Oppinnkjørselen.Utpåveien.Mendennegangenvar mennene like bak. Og de var raskere. En kraftig neve slo ned på skulderen hennes som en ørneklo og rev henne over ende. Hun falt, og rullet rundt på grusen. Hunlåpåmagen.Skrubbsårenepåknærneoghendenesvei.Toparslittejoggeskostiltesegopppåbeggesideravho-det hennes. En hånd grep nakken hennes og dro henne opp. –Sådutroddeduvareilurjentedu,hvestedenyngstemannen andpustent. Christine våget ikke møte blikket hans. Men hun så såret i pannen hans, med en strime størknet blod i tinningen. –Littforlur,kanskje.Fordinegenskyld,glefsethanogstrammetgrepet.Fingrenesank inn inakkenhennes.Detgjorde vondt. Den andre mannen var noen år eldre. Han humret ille-varslende. – Hva skal vi gjøre med deg nå da, sa han med arr i stem-men og smalt blikk. –Viviljoikkeblitattavsnuten.

– Jeg har ringt politiet, stammet hun. Denyngstemannenslengtehenneibakken. –Detharduheltsikkert,flirtehanspydig. Hun krøp sammen. Redd han skulle sparke henne. Han kommothenne.Dahørtesenlydidetfjerne.Enbil.Dennærmetseg.Deneldstemannensglisstivnet. – Der kommer de, sa hun og krabbet bakover. Den eldste mannen grep den andre i armen og trakk ham med seg. Han protesterte først, men ble med da også han forstod at bilen de hørte kom i stor fart. Deløpmothytteneogkastetseginnibilen. Christine reiste seg opp. Hun børstet støv av kortbuksa og t-skjorta. Hun hørte rasende rop og bildører som smalt. Politibilen dukket opp i enden av grusveien. Den raste mot henne. Hun pekte mot innkjørselen for å vise dem vei. Politibilen svingte ned mot hyttene. Tyvene flyktet tilfots, men ble raskt tatt igjen av politibetjentene. Christine smilte. Hun hadde klart det. – Du var flink, sa den ene politimannen til henne da tyvenevarsattinnipolitibilen. –Detvarflaksatdefortsattvarherdavikom.Viharvært

plagetmedhytteinnbruddihelesommer.Endeligfikkvitattdem, smilte han. –Flaksogflaks,saChristineoggrovhåndennedibuk-selomma. – De kunne ikke kjøre bort uten disse, sa hun og holdt opp et sett med bilnøkler. Dahunhaddekikketinnibilenogoppdagettyvegodset,oppdagethunén ting til.Atbilnøklene stod i tenningen.Bilvinduet var rullet ned på grunn av varmen, så det var en enkel sak å strekke seg fram og ta dem. Politimannen smilte enda bredere da hun rakte ham nøkk- elknippet. Såhørtehunflerebiler.Foreldrenekomførst.Debrå-bremset, styrtet ut av bilen og løpmot henne. Christinesmilte.Detvargodtåhademtilbake.Trossalt. Dessuten hadde hun en utrolig historie å fortelle venninn- ene. Ingenting av det de hadde opplevd ville kunne måle seg med dette.

EN KRAFTIG NEVE SLO NED På SKULDEREN hENNES

42

Novelle

Jørn Lier HorstBLindgangKriM

dette er den tiende boken om politimannen William Wisting og hans journalistdatter line. Saken som kommer opp har med narkotika-handel over fylkesgrensene og en alenemor som flytter inn i huset til bestefaren sin. Han var en av Staverns sorte får. en taxisjåfør for-svinner og et opplagt rovmord i kristiansand

kommer også inn som en del av etterforsk-ningen. det blir hentydet til klanderverdige forhold i politiets etterforskning. forfatteren, som selv har vært politimann, gir oss et grun-dig innsyn i etterforskningen, samtidig som han bevarer spenningen i tilknytning til saken.

roBert gaLBraitHnår gJøKen gaLerKriM

Her blir vi kjent med j.k. rowlings debut som krimforfatter. Historien begynner med at den lett deprimerte modellen lula landry omkommer etter et fall fra vinduet i sin luk-susleilighet i london. politiet mener det er et selvmord, men det er ikke broren hennes enig i og får privatetterforskeren cormoran Strike til å se på saken på nytt. Strike var tidligere i det militære, men mistet en fot i afghanistan

og prøver nå å livberge seg som privatetter-forsker. Han har store økonomiske proble-mer, men honoraret for etterforskningen av landrys død gjør at han greier å holde hodet over vannet. Saken avslører mer og mer om landrys kompliserte verden. rowlings skriver her under pseudonymet robert galbraith.

Jussi adLer-oLsenden grenseLøseKriM

den grenseløse er den sjette boken om avdeling Q. Handlingen går ut på å oppklare en gammel sak om en pike som er blitt kjørt i hjel på bornholm. en lokal politimann tror ikke at det dreier seg om en ulykke og

avdeling Q blir koblet inn. etter en farlig og komplisert etterforskning klarer carl, assad og rose i avdelingen å få et innblikk i hva som har skjedd. en spennende og velskrevet krimroman.

43

Litteratur på turved raNdi tveit SOLHeiM, BiBLiOteKSJeF i BreMaNGer

43

det er ikke like godt kjent, men edward norton er det man kalle et multitalent. Han har skrevet, regissert og spilt i noen av vår tids mest minneverdige filmer. Hvem kan glemme hans slagsterke karakter i fight club, eller den høyreekstreme danny vinyard i american History X? nå er Hollywood atter en gang i fyr og flammer over en ny og sterk rolleskikkelse som norton portrett-erer, den desperate, smågale skuespilleren mike Shin-er, i den 8 ganger oscar-vinnende filmen birdman. en film med en handling som norton kan kjenne seg igjen seg selv i.

-det beste med denne filmen er hvordan den klarer å formidle en ganske enkel historie om hvordan vi menn- esker kommer til et punkt i livet hvor vi ikke lenger kjenner oss igjen i hvem vi har blitt og hvordan vi da må jobbe for å finne tilbake til den vitaliteten som en gang drev oss fremover.

er dette ting du har følt på selv?ja, og jeg tror på det emma Stones karakter sier i fil-men, om at for mange av oss er for opptatt av hva andre mennesker tenker om seg selv og det man gjør. Som skuespillere er vi alltid nødt til å forholde oss til andres tilbakemeldinger på det vi gjør, og det kan gjøre oss mer immun mot dette, men sannhet-en er dessverre at det er universelt vanskelig for alle, uavhengig av yrke eller personlighet.

Filmens hovedrolleinnehaver Michael Keaton har sagt alle skuespillere har en «Birdman» i seg – stemmer det?-ja, jeg tror at alle mennesker har en stemme i hodet som vi snakker med. og at alle er nødt til å møte sin egen usikkerhet i blant gjennom de samtalene vi har med oss selv.

EN AV hOLLYWOODS

BESTE SKUESPILLEREedWard norton ble førSt kjent i rollen Som HøyreekStrem i american HiStory X, en rolle Som gav Han en av tre oScar-nominaSjoner. i år ble Han igjen nomin-

ert for rollen Som SHiner i den multipriSvinnende filmen birdman.

44

forfatteren merket umiddelbart at det i tillegg til et stort talent også skjulte seg et stort hjerte hos reese Witherspoon. det viste seg at hun hadde rett.

Hvordan oppdaget du Cheryl strayes bok?- agenten min ringte meg og fortalte at jeg hadde fått tilsendt en bok om en kvinne på tur, og at han ikke trodde at dette ville være av interesse for meg. jeg ble likevel nysgjerrig og begynte å lese boken da jeg satt på flyet til new york, og jeg klarte ikke legge den fra meg! jeg gråt og gråt. da jeg kom hjem ringte jeg agenten min og sa at jeg var nødt til å treffe kvinnen som hadde skrevet boken. det føltes som at jeg kjente henne. jeg ringte henne dagen etter, forteller reese Witherspoon, som både er produsent og hovedrolle-innehaver av filmen basert på boken.

du spiller filmens hovedrolle og er produsent. Møtte du på noen utfordringer i arbeidet? - jeg hadde en fantastisk medprodusent som gjorde mye av pre-produksjonen og selve produksjonen, så jeg kunne fokusere på det å være skuespiller. når det kommer til det å skulle overføre boken til manusform, er det noe jeg har gjort i flere år, jeg har bare aldri blitt kreditert som produsent tidligere. Så det var en naturlig forlengelse av noe jeg har gjort tidligere. jeg er vant til å arbeide på denne måten, utenfor studio-systemet, sier Witherspoon.

Filmindustrien domineres fortsatt av menn. Hvor-dan fant du din plass i denne mannsverdenen? - jeg ser ikke på det som en manns verden. kanskje det er bare min egen naivitet, men jeg har aldri tenkt over dette.

På TUR MED

REESE WIThERSPOON fire måneder før boken Wild - from loSt to found on tHe pacific creSt trail

Skulle lanSereS, Sendte forfatteren cHeryl Strayed boken til reeSe WitHerSpoon, Som Senere Skulle viSe Seg å bli produSent og HovedrolleinnHaver i

filmatiSeringen av boken, Wild.

45

4646

1. i hvilket fylke finnes norges østligste punkt?

2. Hva heter verdens største ørken?

3. Hva betyr musikkuttrykket crescendo?

4. Hva var originaltittelen til filmen Haisommer?

5. Hvilken kanadisk øy regnes som verdens

femte største øy?

6. Hvor mange føtter har en krabbe?

7. Hva heter gorillaen i kjell aukrusts bøker?

8. Hvem spilte Supermann i filmen fra 1978?

9. Hvilket grunnstoff har kjemisk symbol ca?

10. Hva er det latinske navnet på hodeskallen?

11. Hva betyr ordet transparent?

12. Hvilken norsk kinge falt i slaget på Stiklestad?

13. Hvem har skrevet “rosa på bal”?

14. Hvor bor ole brumm?

15. fra hvilket land kommer pizza?

QUIZ1. finnmark2. Sahara3. med tiltagende styrke4. jaws5. baffin island6. 107. emmanuel desperados8. christopher reeve9. kalsium10. kranium11. gjennomsiktig12. olav “den Hellige”

Haraldsson13. evert taube14. i Hundremeterskogen15. italia

krySSordvinnerene

1. kristine t. røren 2. birgit christenson3. inger kristine kopsland

QuiZ Svar

4747

Sikkerhetsbelte / Seat belt Det er påbudt å bruke sikkerhetsbelte der dette er montert. Den som er fylt 15 år er selv ansvarlig for bruken. Seatbelts must be fastned whenever seated. Anyone who is 15 years or older is respons- ible for the use of the seat belts.

Midtgang / Aisle Midtgangen skal være fri for bagasje. Hånd- bagasje kan plasseres på hyllen eller under setet. Hvis mulig, unngå å forlate plassen din mens bussen er i fart. The aisle must be free from luggage. Hand luggage can be placed on the shelf or under the seat. If possible, avoid leaving your seat while the bus is moving.

Brannslukker / Fire extinguisher Plassert like ved inngangen foran, eller under et av de fremste setene. Se etter skilt. Bruk: trekk ut sikringssplinten, prøv appara tet, pulveret legges på roten av fl ammen. Should be placed next to the front door or under one of the seats near the front. Look for the signs. Use: Pull out the safety pin, test the extin guisher, the powder should be aimed at the base of the fl ame.

Nødutganger / Emergency exits Dørene, vinduene og taklukene er bussens nødutganger. La de som sitter nærmest gå ut først. Hjelp barn og eldre. La bagasjen bli igjen! The doors, windows and roof hatches are the emergency exits on the bus. Let those who are sitting closest get out fi rst. Help children and elderly. Leave the luggage behind!

Nødåpner / Emergency door handle Montert ved hver dør. Vanligvis er dette et vri hånd tak, men også andre alternativ brukes. Bruksanvisning ved hver nødåpner. Installed by each door. This is usually a handle that turns but other types are also used. Instructions for use are found next to each door handle.

Nødhammer / Emergency hammer Finnes ved fl ere vinduer. Dersom dørene i en nødsituasjon ikke kan brukes, kan nød- hammer brukes til å knuse glassruter. Knus først langs kanten. Slå hardt. If you are unable to open the doors in an emergency situation, use the emergency hammer to break a window, by breaking the edge of the glass fi rst. The emergency hammers are mounted in the celling above the seats/aisle.

Førstehjelpskrin / First aid kit Foran i bussen. I nærheten av sjåføren, eller i hyllen over setet. Skilt viser plasseringen. Placed in the front of the bus, near the bus driver or on the shelf over the seat. A sign will show its location.

Symbolene/tegnforklaringene er standard, men kan variere med plassering fra tegning til bussene. Orienter deg derfor hvor de fi nnes på denne bussen.

The symbols/key to the symbols are standard but there may be a variation between this illustration and where they may be placed in the bus. You should therefore establish their location.

Sikkerhet i bussen / Safety on the bus

48

Foto: Thor Brødreskift

Vintersport på VilVite

Kom og prøv Vintersport-utstillingen med bob, utfor og snowboard – eller skøytebanen ute. Få også med vitenshow, 3D-film, verksted og en helt ny vitenforestilling i juli. Velkommen til lek og læring!I skoleferien åpent man – søn 10-17. Se dagsprogram på vilvite.no

relo

ad.n

o

...og det er enda mer spennende på innsiden

ÅPNINGSTIDER:01.09 - 31.05: Hverdager 10.00 - 16.00, søndag 10.00 - 18.00. 01.06 - 31.08: Hver dag 10.00 - 19.00.Kjeringholmen, Stavanger, 51 93 93 00.norskolje.museum.no

We help you

inspire your customers

www.frequency.no

grafisk design trykksaker Websider profileringfilm og foto forretningsutvikling kommunikasjon

strategisk posisjonering

mÅlØy ulsteinvik nordfjordeid Ørsta oslo haugesund

Tønsberg

SkienPorsgrunn Sande�ord / Torp

Gardermoen

Nebbenes, Eidsvoll

Leirvik

BerkåkOppdal

Melhus

Lundamo

Dokka

Hønefoss

Stryn

Volda

Ørsta

LomBismo

FørdeVadheim Sogndal

Årdal

FlåmVoss

Odda HaukeliRjukan Kongsberg

Seljord

Åmot

ÅlgårdSandnes

Helleland

Feda

Elverum

Trysil

nor-way.no

130 Trysilekspressen141 Lavprisekspressen160 Valdresekspressen162 Øst-VestXpressen

194 Grenlandsekspressen221 Setesdalekspressen300 Sør-Vest ekspressen400 Kystbussen430 Fjordekspressen o/Nordfjordeid431 Fjordekspressen o/Stryn450 Sognebussen670 Trønderekspressen

180 Haukeliekspressen182 Telemarkekspressen185 Rjukanekspressen191 Lavprisekspressen 192 Konkurrenten

5050

fl ybussekspressen.no

Ruter i ØstlandsområdetF1 Majorstuen - Sinsenkrysset - Linderud - Grorud - Olavsgaard - Oslo LufthavnF3 Bekkestua - Røa - Rikshospitalet - Tåsen - Storo - Økern - Oslo LufthavnF4 Ski - Vevelstad - Kolbotn - Prinsdal - Mortensrud - Ryen - Furuset - Oslo LufthavnF11 Fredrikstad - Rygge - Moss Lufthavn Rygge - Høyden - Moss - Vestby - Oslo Lufthavn

5151

drømdrømdrømKaramell-

Dumle er til hjemmekos ...... men er også deilig å nyte når du er på farten!

Med nydelig smak!

Lett å åpne!

Markedsføres i Norge av Haugen-Gruppen AS • Vestby • www.haugen-gruppen.no

Ole M

oksn

es A

S