Utviklingstrekk og nøkkeltall · 2018-10-15 · 29,1 33,6 35,5 28,3 29,8 30 28,1 33,9 36,5 28,1 26,8 30 0 5 10 15 20 25 30 35 40 Vikna Nærøy Leka Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag

Utviklingstrekk og nøkkeltallVikna, Nærøy Leka

Thea Hennie Kveinå Seniorrådgiver Fylkesmannen i Trøndelag

Utviklingstrekk landsgjennomsnittFlere reformer de siste tiår har medført et større press på kommunale helse- og omsorgstjenester


Nasjonal trend

➢ Flere har behov for helse- og omsorgstjenester

➢ Flere yngre og færre eldre mottar kommunale helse- og omsorgstjenester

➢ Mer sammensatte behov pr bruker

➢ Helsetjenester til brukere med omfattende bistandsbehov prioriteres

➢ Tjenesten preges av mer spesialisering

➢ Nedgang i andelen mottakere som får praktisk bistand

➢ Dekningsgraden av tjenester for aldersgruppen 67+ går ned

➢ Mer satsning på bolig – flere hjemme

➢ Høyere terskel for å få langtidsplass i institusjon

➢ Flere årsverk og høyere kompetanse –ansatte uten fagutdanning går ned

➢ Økning i andel spesialiserte sykepleiere – en mer spennende faglig arbeidsplass


Nøkkeltall ➢ Vikna

➢ Nærøy

➢ Leka


DemografiI Norge har antall eldre over 80 år har hatt en relativ høy vekst siden 1950.

Økning i andel eldre for kommunene de siste åtte år:

5,4 4,9 7,713,2

19,0

65,0

7,2

-6,2

3,9 4,4

25,3

-17,4

23,7

3,0

-15,9

-0,5-5,5

21,1

-15,0

100,0

-1,5

-40,0

-20,0

0,0

20,0

40,0

60,0

80,0

100,0

120,0

0-17 18-49 50-66 67-79 80-89 90+ Totalt 0-17 18-49 50-66 67-79 80-89 90+ Totalt 0-17 18-49 50-66 67-79 80-89 90+ Totalt

Vikna Nærøy Leka

Folkevekst siden 2010


I dag

23,6

20,9

14,8

61,3 61,458,4

10,312,8

18,9

4,1 4,16,4

0,8 0,8 1,5

0,0

10,0

20,0

30,0

40,0

50,0

60,0

70,0

Vikna Nærøy Leka

Befolkning gruppert etter alder i prosent av total innbyggertall

0-17 år 18-66 år 67-79 år 80-89 år 90 år og eldre


Flytte og bosettingsmønster• Alderssammensetning i kommunene i

Norge forsterkes av økt sentralisering av befolkning.

• Sentralisering eller flytting fra distriktene har vært økende siden 2010

• Det er spesielt de yngre som flytter mens de eldre blir igjen.

• Bosettingsmønstre har en effekt på ressursbruk innen helse- og omsorgstjenester.

• Kommuner med spredtbygd strøk kan bety noe merkostnader pga tidsbruk og reisekostnader.

-12

-32

-13

13

-11

12

-1

-21

-6

-33

-7

21

30

-61

0

-80

-60

-40

-20

0

20

40

Vikna Nærøy Leka

Netto innflytting 2013-2017

3098

1966

0

1313

3166

584

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

3500

Vikna Nærøy Leka

Bosettingsmønster

Tettbygd strøk Spredtbygd strøkThea Hennie Kveinå Seniorrådgiver Fylkesmannen i Trøndelag

Fremskrevet folkemengde• De neste ti årene vil man kunne oppleve noe reduksjon av innbygger 80 +. • Den sterkeste veksten forventes å komme i perioden 2020-2035

-12,8 -13,0

-1,9

29,1

1,3 -1,1

7,5

53,2

-0,8

9,113,6

35,0

-8,5-11,4

-20,8

15,5

-3,6

-3,6

22,4 21,6

4,9 3,8

17,5

35,5

-30,0

-20,0

-10,0

0,0

10,0

20,0

30,0

40,0

50,0

60,0

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

3500

0-19 år 20-67år 67-79 år 80 år + 0-19 år 20-67år 67-79 år 80 år + 0-19 år 20-67år 67-79 år 80 år +

Leka Nærøy Vikna

2020 2030 2040 Prosentvis endring 2020-2030 Prosentvis endring 2030-2040Thea Hennie Kveinå Seniorrådgiver Fylkesmannen i Trøndelag

Omsorgsevne

• Fremskrevet demografi kan by på utfordringer i å rekruttere nok arbeidskraft til helse- og omsorgssektoren

• Selv om økt helse og mestring blant eldre skulle resultere økt selvstendighet vil prognosen by på utfordringer for mange kommuner

SSB

• Endringer i alderssammensetningen i kommunene vil også ha betydning for hvor mange familieomsorgsgivere de aller eldste kan støtte seg på.

• Omfanget av den uformelle omsorgen er anslått til å være av samme størrelsesorden som de offentlige helse- og omsorgstjenestene

• En reduksjon i omsorgsbæreevnen kan føre til en alvorlig utfordring for den offentlige omsorgen.

Stortingsmelding nr 15 (2017-2018)

0,0

1,0

2,0

3,0

4,0

Vikna Nærøy Leka

Aldersbæreevne 2020 3,7 3,2 1,8



Aldersbæreevne

0,0

1,0

2,0

3,0

Vikna

Nærøy

Leka

Omsorgskoeffisient 2020 2,8 2,9 2,0



Omsorgskoeffisient


Helse og levekår

Utvikling av antall personer i den eldste delen av befolkningen er viktig når man skal antyde behov fremover, men vel så viktig kan faktoren om helsetilstand og levekår i befolkningen være en viktig indikator.

• Fremtidens eldre • vil møte alderdommen med helt andre ressurser enn tidligere generasjoner. • vil være mer selvstendig • bedre i stand til å håndtere enkelte utfordringer i hverdagen.

• Dersom utdanning er en god indikator hvor ressurssterk de eldre kan være, kan en forvente en mer ressurssterk eldre befolkning.

Stortingsmelding nr 15 (2017-2018)

0 %

20 %

40 %

60 %

80 %

100 %

Vikna Nærøy Leka

Universitets- og høgskolenivå lang

Universitets- og høgskolenivå kort

Fagskolenivå

Videregående skole-nivå

Grunnskolenivå

Utdanning i prosent


HelsetilstandDiabetes

Hjerte - kar

Muskel - skjelett

KOLS

Psykiske lidelser

Selv om flere eldre rapporterer god funksjonsevne er det også mange som lever lenge med kroniske sykdommer og funksjonssvikt.

Fordi levealderen har steget, vil vi få flere personer med demens.

Forebyggende helsearbeid vil kunne bidra til å opprettholde befolkningens helse og bidra til flere leveår med god helse i hele befolkningen. En velfungerende helsetjeneste er en viktig forutsetning for å møte utfordringsbildet med en aldrende befolkning og flere med kroniske sykdommer.

(Stortingsmelding nr 15 (2017-2018).

Diabetes


Utgifter til tjenesten

• En stor del av kommunens tjenesteproduksjon er helse- og omsorg• Ikke bare eldreomsorg

• Mye av variasjon kan blant annet forklares i demografi og geografi

(SSB)

29,1

33,6

35,5

28,329,8 30

28,1

33,9

36,5

28,126,8

30

0

5

10

15

20

25

30

35

40

Vikna Nærøy Leka Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Landet

Netto driftsutgifter til omsorgstjenester i prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter (prosent) 2015

Netto driftsutgifter til omsorgstjenester i prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter (prosent) 2017


EnhetskostnadHvis man ser bort fra vanlig lønns- og prisjusteringer kan enhetskostnaden påvirkes av:• Bosettingsmønster – reiseavstander• Andel brukere med omfattende

bistandsbehov• Andel av brukere med psykisk

utviklingshemming(SØF-rapport nr 04/13)

• Andre forhold?

27011 27543

47407

2092024052 22599

30184 30786

49229

2256226509 24800

0

10000

20000

30000

40000

50000

60000

Vikna Nærøy Leka Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Landet

Utgifter kommunale helse- og omsorgstjenester per innbygger (kr) 2015

Utgifter kommunale helse- og omsorgstjenester per innbygger (kr) 2017

Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over, konsern

2010 2014 2017

Vikna 371480 383703 346923

Nærøy 256419 324604 396882

Leka 308837 425098 408043


Kommunene prioriterer institusjon, hjemmetjeneste og aktivisering noe ulikt.

• Landsstatistikken viser en betydelig økning av antall mottakere i hjemmetjenesten og en nedgang i andel mottakere med praktisk bistand (Stortingsmelding nr 15 (2017-2018).

Profil42 44

68

4345

63

1 0 0

8

1 0

57 56

33

5054

37

0

10

20

30

40

50

60

70

80

Vikna Nærøy Leka

Andel til institusjoner 2010 Andel til institusjoner 2017

Andel til aktivisering og støttetjeneste 2010 Andel til aktivisering og støttetjeneste 2017

Andel til hjemmetjeneste 2010 Andel til hjemmetjeneste 2017

6762

57

10 11

1823

2725

0

10

20

30

40

50

60

70

80

1750 Vikna 1751 Nærøy 1755 Leka

Fordeling brukere i %

Hjemmetjenester (prosent) Institusjonstjenester (prosent)

Aktivisering og servicetjenester (prosent)Thea Hennie Kveinå Seniorrådgiver Fylkesmannen i Trøndelag

Bistandsbehov• Brukere med omfattende bistandsbehov i hjemmetjenesten øker – økningen er størst blant yngre brukere men det er

de eldste eldre som har det største bistandsbehovet

(Helsedirektoratet)

5153

43

39

4346

2022

16

26 25

00

10

20

30

40

50

60

Vikna Nærøy Leka

Andel av brukere (prosent) med noe/avgrenset bistandsbehov 2010 Andel av brukere (prosent) med noe/avgrenset bistandsbehov 2017

Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov 2010 Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov 2017


Hjemmetjenesten

• Økning i antall hjemmetjenestemottakere

• Tross økning i andel mottakere under 80 år er de eldste eldre de største forbrukerne av hjemmetjenester.

Helsedirektoratet

2010 2017 2010 2017 2010 2017

Mottakere avhjemmetjenester, pr.

1000 innb. 0-66 år

Mottakere avhjemmetjenester, pr.1000 innb. 67-79 år

Mottakere avhjemmetjenester, pr.

1000 innb. 80 år og over

Vikna 21 28 97 139 474 400

Nærøy 30 23 113 101 389 404

Leka 15 19 191 91 419 413

0

50

100

150

200

250

300

350

400

450

500

Mottakere av hjemmetjeneste etter alder

Vikna Nærøy LekaThea Hennie Kveinå Seniorrådgiver Fylkesmannen i Trøndelag

Tildelte timerLandsgjennomsnittet viser:

Økning i de fleste tjenestetyper i hjemmet

Helsetjenester øker mest mens praktisk bistand går ned

Helsetjenester, praktisk hjelp til daglige gjøremål, matombringing og trygghetsalarm gis til eldre.

Støttekontakt og omsorgslønn er stort sett forbeholdt de yngste mottakerne

Helsedirektoratet

• Støttekontakt til eldre kan bidra til at eldre kan delta i aktiviteter og sosiale sammenhenger og redusere ensomhet og isolasjon

8,8

4,8

2,6

8,67,8

2,21,5

5,9

3,42,6

8,7

3,5

98,2

4,2

7,7

12,3

4,2

0

2

4

6

8

10

12

14

Vikna Nærøy Leka

Praktisk bistand 2010 Praktisk bistand 2017 Hjemmesykepleie 2010

Hjemmesykepleie 2017 Brukere utenfor institusjon 2010 Brukere utenfor institusjon 2017


Institusjon eller bolig med bemanning

• Største andelen som får langtidsopphold sykehjem er over 80 år. • Utviklingen går mot flere boliger med bemanning - større andel får tildelt bolig med bemanning i forhold til

institusjonsplassHelsedirektoratet

14,6 14,4

18,6

12,3 12,5

21,7

12

18

0

8

19

2

0,0

5,0

10,0

15,0

20,0

25,0

Vikna Nærøy Leka

Andel innb. 80 år og over som er beboere på institusjon 2010 Andel innb. 80 år og over som er beboere på institusjon 2017

Andel innb. 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning 2010 Andel innb. 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning 2017


Botilbud

Beleggsprosenten er ca 75-90 %

Eldres boligpreferanser varierer og faktorer som spiller inn er:

Tilstand på ens opprinnelig bolig

Fysisk og psykisk helse

Tilgang på uformell omsorg

Sosiale nettverk og relasjoner

Munkejord, M C, Eggebø, H og Scønfelder, W. Hjemme best?

• 4 av 5 mottakere av institusjonsplass har omfattende bistandsbehov

• Andelen er økende noe som kan tyde på en høyere terskel for å få institusjonsplass.

1816

26

1518

29

25

19

35

2022

33

43

51

3535

59

35

15 14

19

12 13

22

0

10

20

30

40

50

60

70

Vikna Nærøy Leka

Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester 2010 Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester 2017

Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over 2010 Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over 2017

Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 80+ 2010 Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 80+ 2017

Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 2010 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 2017


Medisinsk kapasitet og avsatte plasser• Kommuner som har bygd opp god medisinsk kapasitet og korttidsplasser rapporterer at de kan gi forsvarlig

behandling til de tilstander som før ble lagt inn i sykehus.

Nasjonale kvalitetsindikatorer

• Langtidsopphold i institusjon ytes hovedsakelig til personer med demens som ofte har omfattende bistandsbehov og krever tilrettelagte plasser.

0

11

13

0

29

2019

29

0

19

29

00

7 7

0

14

7

0

5

10

15

20

25

30

35

Vikna Nærøy Leka

Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold 2010 Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold 2017

Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens 2010 Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens 2017

Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering 2010 Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering 2017


• Det er antatt en sammenheng mellom omfanget av legetjenester og kvaliteten på helsetjenesten til beboeren i sykehjem.

• Sykehjemsbeboere ofte flere og meget komplekse helseproblemer og tre firedeler av alle beboere har en demenssykdom.

• Kortere liggetid på sykehus, økt vektlegging av korttids- og rehabiliteringsopphold og styrking av palliativ behandling stiller større krav til medisinsk-faglig kompetanse i sykehjem.

I-4/2007 Nasjonal standard for legetjenester i sykehjem

• Rehabilitering nytter også i sykehjem - flere studier viser at også skrøpelige og hjelpetrengende pasienter bedret funksjonsevne ved rehabiliteringstiltak

Statens helsetilsyn

0,42

0,55

0,080,06

0,31

0,21

0,00

0,10

0,20

0,30

0,40

0,50

0,60

Vikna Nærøy Leka

Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem


• God tannhelse bidrar til økt livskvaliteten og mulighet til god ernæring for sykehjemsbeboere.

• På landsbasis i 2017 var 38 prosent av sykehjemsbeboere vurdert av tannhelsepersonell siste 12 måneder.

• I tillegg er det viktig med vurdering av ernæringsmessig risiko for underernæring. • På landsbasis i 2017 har 43,3 prosent av beboerne på sykehjem blitt vurdert for ernæringsmessig risiko.

• Det er en målsetning at alle sykehjemsbeboere mottar legetjenester av god kvalitet.

• En indikasjon på om legetjenesten er av god kvalitet er om sykehjemsbeboeren jevnlig vurderes av lege.

• På landsbasis i 2017 ble 55 prosent av sykehjemsbeboere vurdert av lege siste 12 måneder.

d20a15

29

34

0

2725

00

5

10

15

20

25

30

35

40

Vikna Nærøy Leka

Institusjon - langtidsbeboere 31.12 vurdert av lege siste år (antall) 2017

Institusjon - langtidsbeboere 31.12 vurdert av tannhelsepersonell siste år (antall) 2017


Oppsummert Demografi og bosettingsmønster:

➢ Størst vekst i gruppen 67-79 år og 90 + siste åtte år for Nærøy og Leka. Vikna har hatt vekst i alle aldersgrupper over 67+

➢ Bortsett fra Leka er alderssammensetning i kommunene i dag er sammenlignbart

➢ Sentraliseringstrenden gjør seg gjeldende for alle kommuner bortsett fra Leka

➢ Bortsett fra Vikna bor de fleste innbyggerne spredtbygd strøk

➢ Forventet vekst i den eldre befolkningen

➢ Forventet nedgang i andel innbyggere i yrkesaktiv alder og en reduksjon i omsorg bæreevne

Utgift:

➢ Andel av netto driftsbudsjett til helse- og omsorgssektoren er høyere enn landsgjennomsnittet for Nærøy og Leka

➢ Enhetskostnaden for innbyggere over 80 + er økende unntatt for Vikna

➢ Prioritering mellom hjemmebasert tjeneste og institusjonstjeneste er noe lik for Vikna og Nærøy

Mottakere:

➢ Andel mottakere med omfattende bistandsbehov er økende

Hjemmetjeneste:

➢ Timer tildelt til praktisk bistand har økt

➢ Helsetjenester, praktisk bistand til daglige gjøremål, matombringing og trygghetsalarm tildeles eldre men omsorgslønn og støttekontakt er forbeholdt de yngre

Institusjon:

➢ Dekningsgrad i andel plasser i institusjon og heldøgns bemannet bolig er høyere en landsgjennomsnittet

➢ Differensiert bruk av institusjons plasser

➢ Høyere antall legetimer pr uke pr beboer bortsett fra Leka

Kompetanse:


En tjeneste under press

Erfaringsvis er kommuner omstillingsdyktig og har løsningeneThea Hennie Kveinå Seniorrådgiver Fylkesmannen i Trøndelag

Meld. St. 15 (2017-2018) Leve hele livet –

En kvalitetsreform for eldre


Reformens bakgrunn og mål

Svikt på grunnleggende områder i tilbudet til eldre; mat – helsehjelp – aktivitet og fellesskap og sammenheng og gjennomføring

Mål:

Reformen skal bidra til at eldre kan mestre livet lenger, ha trygghet for at de får god hjelp når de har behov for det, at pårørende kan bidra uten at de blir utslitt og at ansatte kan bruke sin kompetanse i tjenestene.

Målgruppe:

Eldre over 65 år; hjemmeboende med og uten tjenester og beboere i institusjon. Thea Hennie Kveinå Seniorrådgiver Fylkesmannen i Trøndelag

Reformens utgangspunkt

De gode løsningene finnes i kommunene.

Omfattende dialogprosess med brukere, ansatte og ledere i kommunene for å få innspill til gode eksempler og løsninger.

Kommunene pålegges ingen nye plikter og oppgaver i denne reformen.

Reformen løfter fram 25 løsninger basert på de gode eksemplene vi har funnet, som kommunene kan iverksette gjennom lokale tilpasninger.


Reformen bygger på:

FundamentetTidligere fremlagte meldinger, strategier, handlingsplaner osv

Dialogmøtene

Lokale eksempler

Kunnskaps-oppsummeringene

Velferdsteknologi


Reformens hovedområder

Et aldersvennlig Norge

Aktivitet og fellesskap

Mat og måltider

Helsehjelp

Sammenheng

5 løsninger på hvert områder- basert på lokale tiltak og eksempler - som kommunene kan gjennomføre gjennom lokale tilpasninger.


Et aldersvennlig samfunn

Planlegg din egen alderdom

Eldrestyrt planlegging

Nasjonalt nettverk

Partnerskap på tvers av sektorer

seniorressursen


Oppsummert kunnskap løfter frem på hovedområder

Aktivitet og felleskapGode øyeblikk, tro og liv, generasjonsmøter, samfunnskontakt, sambruk og lokalisering

Mat og måltiderDet gode måltidet, måltidstider, valgfrihet og variasjon, systematisk ernæringsarbeid, kjøkken og kompetanse lokalt

HelsehjelpHverdagsmestring, proaktive tjenester, målrettet bruk av fysisk aktivitet, miljøbehandling, systematisk kartlegging og oppfølging

SammenhengDen enkeltes behov, avlastning og støtte til pårørende, færre og forholde seg til, mykere overgang mellom eget hjem og sykehjem, planlagte overganger mellom kommuner og sykehus


Virkemidler

Kommunestyrene inviteres til å ta stilling til forslagene i reformen og beskrive hvordan de vil utforme og gjennomføre dette lokalt.

Kommuner som omstiller seg i tråd med reformen vil prioriteres innenfor relevante eksisterende og eventuelle nye øremerkede ordninger.

Det skal etableres et nasjonalt og regionalt støtteapparat for reformperioden, som skal gi tilbud om støtte og bistand til kommunene i deres arbeid med å planlegge, utforme og gjennomføre reformen lokalt. Alle kommunene vil bli invitert til å delta i læringsnettverk.


Milepæler

➢ Stortingsmelding våren 2018

➢ RNB 2018 og Kommuneproposisjonen 2019

➢ Prop 1 S for 2019

➢ Stortingsbehandling høsten 2018

➢ Gjennomføringskonferanser høsten 2018 – Trondheim 11. desember

➢ Felles oppstart 1. januar 2019

➢ Ulike faser for kartlegging, planlegging, gjennomføring og evaluering

➢ Reformperioden 2019-2023


Documents

Utviklingstrekk og nøkkeltall · 2018-10-15 · 29,1 33,6 35,5 28,3 29,8 30 28,1 33,9 36,5 28,1 26,8 30 0 5 10 15 20 25 30 35 40 Vikna Nærøy Leka Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag