WISC IV er død, leve WISC V ( en ganske stor revisjon )

Jørgen SundbyInstitutt for Psykologi – Universitetet i Tromsø

2017

Konsensus blant 52 intelligensforskere: (Gottfredson 1997).

1. En generell mental kapasitet som innebærer evnen til å resonnere, planlegge, løse problemer, tenke abstrakt, forstå komplekse ideer, lære raskt og lære av erfaring.

2. Ikke bare boklærdom, akademiske ferdigheter eller dyktighet på IQ -tester.

3. En bred evne til å forstå omgivelsene – til å innse, begripe sammenhenger og finne ut hva som må gjøres.

Wechslers intelligensbegrep

• «Capacity of the individual to actpurposefully, to think rationally, and to deal effective with theenvironment»

• Unngikk å definere underliggende faktorer, men var klar over dem.

• Andre attributter bidrar til intelligent atferd, slik som målbevissthet, planlegging, uavhengighet, impulsivitet, angst og persistens.

• Var lei seg for at han ikke fant gode mål for disse attributtene i intelligens.

Weschlers hensikt med IQ-testene:

• Lage en klinisk test av intelligens. • Testene var brede og

«økologiske» ut fra hans brede intelligens definisjon.

• Observasjon viktig (hvordan løser testpersonen problemene)

• Erstattet «mental alder» med standardskårer.

• Verbale og nonverbale tester.

• Ikke teoribasert, det er kommet senere.

• Ikke faktorskårer eller item-respons analyse i de første utgavene, det er kommet senere.

En god test predikerer og forklarer.

• Paul Meehl advarer mot for stor tillit til klinisk skjønn.• Tester gir oftest bedre prediksjon, hvis styrke og svakhet er kjent.

Klinikere: 1. Vektlegger ulik informasjon med «privat modell» for tolkning2. Vekter informasjon ulikt fra gang til gang. 3. Utsatt for «confirmation bias» og andre feilkilder.4. Vet ikke at dette skjer.

Normalfordelingskurven

Avvik Normal

Grense-tilfelle

Wechslers tester i bruk i Norge i 2017.

• WAIS IV ( 2013)• WISC IV ( 2012) WISC V (2017)• WPPSI IV (2015)

• WNV (2006) Nonverbal intelligensskala• WASI (2005) Forkortet intelligenstest• WMS III (IV) Lære og hukommelsestester

WISC V i Skandinavia (2017)

• Fra 6:0 – 16:11 år (overlapper med WPPSI 6-7 år og WAIS > 16 år)• Dataversjon (Ipad) og papir / blyantversjon• Samnormert i Norge, Sverige og Danmark i 2016, N = 660• 15 deltester, 7 deltester i FSIQ, 10 deltester for primære indekser.• 5 nye primære indekser basert på faktoranalyse og 5 sekundære

indekser.• Nye tester i WISC V: Figurvekter, Bildehukommelse• Tatt ut fra WISC IV: Ordresonnering

Eller på Ipad?

WISC V - Hva reklameres det for ?

• Raskere å estimere Full IQ. (X = 74 min)• Enklere og kortere test-instruksjoner. • Raskere avslutning ved flere feile svar på hver deltest • Mulighet for både papir og blyant eller digital administrasjon på Q-

global. Web basert skåre og rapportsystem. • Både faktor indekser med to deltester i hver indeks og andre indekser

gir utvidede tolkningsmuligheter.• Mulig å sammenligne med normalpopulasjon og kliniske grupper.

Evidens for en G – faktor Deary et. al. 2006

• En generell faktor bak resultatene på de fleste kognitive tester, og som påvirker dem betydelig.

• Denne generelle kognitive faktoren kalles G, IQ-skåre eller Generell Intelligens.

• G-faktor ble oppdaget av Charles Spearman i 1904 og G er en av de mest repliserte funnene i psykologi, demonstrert i re-analyser av over 400 datasett fra det 20. århundre.

• G – faktor svarer for omtrent halvparten av den totale variansen når man gir et sett av kognitive tester til en normal voksen person.

Full IQ er det mest stabile og prediktive mål ved intelligenstester.

1. Stabil over tid (0.66 fra 11 – 70 år) 2. De fleste ferdigheter krever sammensatte evner. 3. Predikerer best en rekke mål som utdanning, suksess i arbeid,

inntekt, (psykisk) helse, livslengde e.t.c. 4. Korrelasjon ca 0,5 med skoleprestasjoner og suksess i mange typer

arbeid.5. Er også gyldig ved store sprik i evneprofil.

FSIQ (7 deltester) fortsatt det mest reliable og prediktive målet i WISC V.1) Likheter, 2) Ordforståelse (resonnering)3) Terningmønster (visuelle puslespill),4) Matriser, 5) Figurvekter (regning)6) Tallhukommelse (bildehukommelse eller bokstav/tall-sekvens 7) Koding (symbolleting, utstrykning)

• Bare en erstatningstest mulig, skal være innenfor samme indeks.• Større vekting av resonnering framfor prosessering enn WISC IV.• Prediktivt også ved sprik i indeks-profil.

Finnes noe mer en generell evne ?

Cattell-Horn-Carrol modellen deler kognisjon inn i tre nivåer (strata)

Stratum III - Generell kognitiv evne (G)

Stratum II. – Brede faktorer: 1.Flytende (Gf). 2. Krystallisert (Gc) 3. Generell læring og hukommelse Gy. 4. Visuell prosessering (Gv) 5. Auditiv prosessering (Gu). 6. Langtidshukommelse (Gr) 7. Bred kognitiv hastighet (Gs) 8. Beslutningshastighet (Ct)

Stratum I: Smale faktorer: - 70 forskjellige smale ferdigheter (3-9 for hver faktor i stratum II) De fleste tester måler

flere smale ferdigheter

CHC teori har hatt stor innflytelse både på testkonstruksjon, cross-battery approach, og fortolkning av kognitive tester.

• WISC er i utgangspunktet ikke laget ut fra CHC modell, men faktormodeller preger den mer og mer.

• WISC IV revisjon fra tofaktor til firefaktor modell, der VFI i stor grad = gc (Crystallized intelligence, PRI i noen grad = gf, (Fluid intelligence) AMI i noen grad = Gy (General learning and memory) og PHI i stor grad = gs (Broad cognitive speediness).

• I WISC V er det en femfaktormodell med VFI = gc, VSI = gv (Broadvisual perception), FRI = gf, AMI = gy og PHI = gs. Mengderesonnering = Gq (kvantitiativ resonnering) fra Cattell og Horn modell.

• Enkelttester tolkes i liten grad uten støtte i teori.

Fra fire- til femfaktor-indeks-modell

1. Verbal forståelse 2. Perseptuell resonnering

3. Arbeidsminne4. Prosesseringshastighet

1. Verbal forståelse VFI 2. Visuospatial VSI3. Flytende resonnering FRI4. Arbeidshukommelse AHI5. Prosesseringshastighet PHI

Verbal forståelsesindeks:Likheter og Ordforståelse.• Begrepsdannelse, verbal

resonnering og ervervet kunnskap.• Kjente deltester fra alle tidligere

WISC versjoner.• Korrelerer høyt med IQ og VFI• Prediktiv for skoleferdigheter.• «Hold tester» ved hjerneskade,

unntatt ved venstretemporale skader.

Kritikk:

• Færre verbale forståelsestester i IQ –skåre for hver nye utgave 4 > 3 > 2

• Informasjon og resonnering supplement ved verbale vansker. Resonnering er erstatningstest.

Visuospatial indeks: Terningmønster og Visuelle puslespill• Visuospatial bearbeiding og

problemløsning, deler og helhet. • Beskjeden motoriske- og

tidskrav.• Teknisk / praktisk begavelse?• Ofte styrke hos barn med

lærevansker. • Utsatt ved hjerneskader, særlig i

høyre hemisfære.

Flytende resonnering: Matriser og Figurvekter

• Logisk og abstrakt tenkning uavhengig av språk og tid.

• I noe mindre grad spatiale ferdigheter.

• Sensitiv for hjerneskade.• Godt resonneringsmål for

barn med fremmedspråk eller språkvansker

Arbeidshukommelsesindeks – Tallhukommelse og Bildehukommelse (ny)• Oppmerksomhet og

arbeidshukommelse for enkel og ukomplisert informasjon.

• Faktor fra 5-6 år, stiger til 25-30 år. • Voksent normalt nivå = 7 +/- 2. • Økning gjennom «chunking» av det

som skal huskes. • Både auditiv og visuell.• Spiller inn på de fleste skolefag,

uavhengig av IQ, og nedsatt ved mange lære- og utviklingsvansker

Korttidsminne versus Arbeidsminne

• Ved KM oppgaver kan i man «chunke» informasjonen fra episodisk LTM.

• Større krav til eksekutiv styring ved AM, krever samtidig bearbeidelse og lagring.

• Både KM og AM korrelerer moderat med IQ.

Baddeleys modell:

Prosesseringshastighet: Koding og Symbolleting ( Utstrykning ) • Automatisert hastighet, kognitiv

fleksibilitet, perseptuell-motorisk hurtighet ved enkel informasjonsbearbeiding

• Prosessering betyr informasjonsbearbeiding.

• I PC kalles den del som mottar og bearbeider informasjon; «prosessor».

• Prosesseringshastighet øker i barneårene til 25 år, deretter tilbakegang.

Andre mulige indekser i WISC V

1. Mengderesonnering MRI2. Auditiv arbeidsminne AAI3. Nonverbal NVI4. Grunnleggende evner GEI5. Basal prosessering BPI

Mengderesonnering: Regning og Figurvekter

8) Nils har 2 leker. Han får 3 til. Hvor mange leker har han til sammen?

16) Det er 8 fugler på bakken. 4 fugler flyr sin vei. 2 andre fugler lander. Hvor mange fugler er det igjen på bakken?

31) Av 40 barn er 15 % jenter. Hvor mange barn er gutter? (Ikke i %)

Auditiv-Arbeids-hukommelsesindeks:Tallhukommelse og Bokstav tall - sekvenisering

Tallhukommelse forlengs og baklengsTallrekker med økende lengde presenteres muntlig og gjentas umiddelbart av testpersonen.

ForlengsBaklengs (omvendt tallrekkefølge)

Bokstav tall - sekveniseringTilfeldgie tall- og bokstavsekvenser med økende lengde presenteres muntlig og gjentas av testperson i ordnet rekkefølge etter tall og alfabet.

«F 3 B 1 K» blir til «B F K 1 3»

Nonverbal Indeks - Terningmønster, Visuelle Puslespill, Matriser, Figurvekter, Bildehukommelse og Koding

• Egnet som kognitiv utredning av fremmedspråklige, døve / tunghørte eller barn med språkvansker. Kan administreres med lite verbal instruksjon.

• Korrelerer høyt med Leiter og WNV og Raven. • Mange barn med lærevansker skårer høyest på nonverbale tester.

Grunnleggende Evneindeks: GEI

• Likheter, Ordforståelse, Terningmønster, Matriser, Figurvekter.

• Korrelerer høyt med IQ, alle deltester høy G-faktor.

• Resonnering, lite krav til prosessering.

• Samsvarer med WASI (4 av 5) og GAI fra WISC IV.

• Blanding av verbale / nonverbale-og flytende / krystalliserte tester.

ORDFORSTÅELSE: 05) Hva er en såpe?11) Hva betyr sjenert?12) Hva betyr etterlate?28) Hva betyr plagiere?

LIKHETER:04) Skjorte og sko?13) Vekt og linjal?17) Arbeid og lek?23) Tid og rom?

Basal Prosessering – Tall- og bildehukommelse, koding og symbolleting• Prosessering betyr informasjonsbearbeiding. • I en PC er «prosessor” den delen som mottar og bearbeider

informasjon.• Hvis indeksene for prosessering samvarierer, er samlemålet best. • Hvis de spriker, bedre å tolke de to indekser separat.

Oppdaterte validitets-studier WISC V

• Spesielle ( kliniske) gruppers grupper skårer på WISC V slik at man kansammenligne resultatet også med slike.

• Validitets studier mellom WISC V og andre tester / spørreskjema; WISC, WPPSI & WAIS–IV, WIAT–III, KTEA-3, Vineland-II, and BASC-2.

• Korrelasjons, faktor- og validitetsstudier for ulike alders-segmenter iWISC V, 6-7, 8-9, 10-11. 12-13 & 14-16 år.

Kliniske grupper på WISC V

N VFI VSI FRI AMI PHI IQ

Gifted (95) 127 121 120 117 112 127

Mild PU (74) 66 66 67 65 71 61

Mod PU (37) 55 56 58 58 59 50

Borderline (20) 81 83 87 78 95 80

Lese (30) 89 93 92 88 93 89

Skrive (22) 86 96 88 86 93 85

Matte (28) 90 85 82 89 90 84

Kliniske grupper på WISC V N VFI VSI FRI AMI PHI IQ

ADHD (48) 97 97 97 95 94 95

Atferds-vansker

(21) 94 97 94 95 92 93

TBI (20) 88 87 88 86 84 83

English learners

(16) 85 93 95 88 97 87

Autisme m/språk-vansker

(30) 80 82 84 78 79 76

Autisme u/ språk-vansker

(32) 102 101 101 95 89 98

Hva betyr disse resultatene?

1. Ved mange tilstander noe lavere generell IQ-skåre, særlig ved moderat/mild PU, men også TBI, generelle lærevansker, autisme m/ forsinket språk, og også i noen grad ved spesifikke lærevansker.

2. WISC V profilene er noe forskjellig mellom subtyper av lærevansker og – subtyper av psykiske vansker.

3. WISC V profiler alene definerer i liten grad en spesifikk diagnose, betydelig grad av overlapp.

Korrelasjoner mellom WISC V -og Vineland II skårer.

Vine-land II

FSIQ VFI VSI FRI WMI PHI

Comp .28 .30 .30 .28 .33 .10

Com .30 .32 .30 .30 .35 .10

DLS .25 .30 .31 .28 .40 .10

Social .23 .30 .25 .24 .32 .08

FineMot

.31 .30 .50 .23 .23 .30

Liten sammenheng mellom WISC V IQ og adaptivfungering hos barn med utviklingsvansker.

• Korrelasjon mellom FSIQ og Vineland II Adaptiv composite = O.30• Vineland domener lav til moderat sammenheng (0.30-0.40) med WISC

V faktorskårer. • VSI and GAI korrelerer moderat med fin- og grovmotorisk ferdighet. • AMI and AAMI korrelerer moderat med Vineland–II ekspressiv and

skriftlig kommunikasjon og DLS nærmiljø-ferdigheter. • Moderate relasjoner mellom noen WISC–V deltester og Vineland–II

domener og subdomener.

WISC V og Brown ADHD skala

• Lave negative korrelasjoner mellom WISC–V and skalaer fra Brown ADD foreldre-spørreskjema om ADHD.

• Moderat negativ korrelasjon mellom Brown skala for uoppmerksomhet og WISC V – VSI skala.

• Hos ADHD barn er kognitive ferdigheter på WISC V lite korrelert med foreldrerapport om oppmerksomhet, atferd og atferdsregulering.

• Liten sammenheng BRIEF og WISC IV IQ, også på Barnehabilitering,

Kognitiv funksjon som mulig resilliens ved atferdsvansker?• Hos barn med atferdsvansker = moderate korrelasjoner mellom

WISC–V and BASC–2 resiliens skala. Høyest GAI (.65) og FRI (.63) • Liten sammenheng mellom WISC V og hverdagsmål på

oppmerksomhet og eksekutive funksjoner.

• Barn med atferdvansker, men god generell kognitiv funksjon ogbegrepsdannelse, overkommer lettere sine vansker ?