Ravagnan E.1, Provan F.1, Gjerstad B.2, Krøvel A. V.1, Brunswig M.1, Bergheim A.1, Gomiero A.1, Agustsson T.1

Skoland K.2, Lindland K.2, Hynes S.3, Fabi G.4, Tassetti N.4

1 IRIS Environment, Stavanger, Norway2 IRIS Social Sciences, Stavanger, Norway

3 NUI Socio-Economic Marine Research Unit, Galway, Ireland4 CNR Institute of Marine Sciences, Ancona, Italy

AquaAccept Prosjekt:

Utvikling av nye sosio-miljø indikatorer og styringsverktøy for et bærekraftig havbruk Folkemøte 23.01.2018 - Finnøy

24 January 2018

• Velkommen (Elisa Ravagnan)

• Mål med møtet og metodane (Brita Gjerstad)

• Oppsummering av Spørjeundersøking (Brita Gjerstad)

• Intervjua: grunnar for vera for og imot (Kristiane Lindland)

• Folkemøte 2017 (Megan Brunswig)

• Diskusjon (Anne Krøvel)

• Avslutning (Elisa Ravagnan og Brita Gjerstad)

• Smaksprøving

Agenda

24 January 2018

AquaAccept-prosjektet er tverrfaglig (biologi, økologi,

økonomi, sosiologi og informatikk) og har som mål å

foreslå løsninger for hvordan havbruksnæringen kan

utvikles i tråd med samfunnets behov og med best

mulig bruk av miljøressursene.

AquaAccept prosjekt

› WP1: nye miljøindikatorer for å overvåke hvilke effekter havbruk har på miljø;

› WP2: Sosial aksept for havbruk vil bli studert for å få kunnskap om ulike brukergruppers prioriteringer og potensielle interesse-interaksjoner

› WP3: Utvikle et nytt modelleringsverktøy for miljørisiko, sosial aksept oghåndtering av interessekonflikter for å gi anbefalinger og forslag til myndigheteneog næringen om hvordan bærekraft for havbruk kan økes ut fra ulike aspekter.

Prosjektet Strukturen:

24 January 2018

AquaAccept prosjektnytt modelleringsverktøy for

miljørisiko, sosial aksept og håndtering av interessekonflikter

24 January 2018

AquaAccept prosjekt

www.facebook.com/kysthistorier/

SpørjeundersøkingLokalt og nasjonalt - resultat

Spørjeskjemaundersøkingar

I Finnøy:

› Tal på deltakarar: 100

› Representativ ift. kjønn og alder

› Gjennomført i febr.-mars 2017

Nasjonalt:

› Tal på deltakarar: 1001

› Representantiv ift. kjønn, alder og geografi

› Gjennomført i aug.-sept. 2016

24 January 2018

Fisk til middag

24 January 2018

› Finnøybuen et meir fisk men mindre laks enn befolkninga elles.

› Dei som et fisk, gjer det hovudsakleg fordi…

› Dei som ikkje et fisk, gjer det fordi…

et laks/lakseprodukt 1-3 gongar i veka

et fisk/fiskeprodukt 1-3 gongar i veka

Finnøy 96%

Nasjonalt 90.7%

Finnøy 38.4%

Nasjonalt 53.8%

Kva er viktig når du kjøper laks? Prosentandel som har svart viktig/svært viktig

Spørsmål Finnøy Nasjonalt

At fisken er norskprodusert 86 % 72,2 %

At det er ein rimeleg pris 40,7 % 41,7 %

At det er mogleg å spora kva for oppdrettar fisken kjem frå 38,4 % 34,1 %

At fisken er frå ein lokal oppdrettar 27,9 % 16,5 %

At det er villaks 24,5 % 27,6 %

24 January 2018

Eigarskap

24 January 2018

Føretrekk du at oppdrettsanlegg har eigarar som er…

Finnøy Nasjonalt

Trugsmål mot miljøet i havet

› Dess høgare svar, dess meirvurdert som trugsmål

› Stort sett mindre skepsis i Finnøy enn landet totalt sett

› Fiskeoppdrett blir ikkje reknasom det største trugsmålet

› Finnøybuen er marginalt meirskeptisk til fiskeoppdrett enn i landet totalt sett

24 January 2018

Finnøy Nasjonalt

Forsøpling 4,4 4,8

Industriureining 4,1 4,6

Olje- og gassutvinning

3,52 3,8

Klimaendringar 3,51 3,9

Fiskeoppdrett 3,49 3,4

Framande artar 3,46 3,9

Skipsfart 3,1 3,3

Fiskeri 2,9 2,8

Landbruk 2,4 2,9

Fornybar energi 2,1 2,3

(Svart på ein skala 1 – 6)

Fiskeoppdrettsnæringa er ikkje miljøvenlegpå grunn av…

24 January 2018

› Prosent som har sagt seg heilt eller delvis enig i påstandane

Finnøy

Nasjonalt

lakselusutslepp og

ureining

genetisk påverknad

frå rømmingslaks

forbruk av

villfisk til fôr

59 % 55 % 47 % 38 %

57.1 % 58.5 % 58.6 % 38.5 %

Påstandar

Finnøy Nasjonalt

Fiskeoppdrettsnæringa er altfor avhengig av subsidiar 3,7 3,3

Fiskeoppdrettsanlegg skaper konfliktar med andre aktørar og aktivitetar i kystsona

2,8 2,7

Fiskeoppdrettsnæringa prioriterer kvantitet framfor kvalitet 2,7 2,4

24 January 2018

Skala 1-5, dess lågare tal, dess meir enig i påstanden.

Påstandar II

24 January 2018

Finnøy Nasjonalt

Fordelane med fiskeoppdrett gjer at ein må tåla ein viss negativ påverknad på miljøet

2,7 2,7

Lakseoppdrettsnæringa er ei viktig eksportnæring for Noreg. Vekst i denne næringa er viktigare enn å bevara villaks-stamma

3 3,4

Produksjonen av oppdrettsfisk er meir miljøvenleg enn kjøtproduksjon

3,3 2,5

Skala 1-5, dess lågare tal, dess meir enig i påstanden.

Finnøy Nasjonalt

Fiskeoppdrett skaper moglegheiter for lokale arbeidsplassar 1,7 1,3

Påstandar III

24 January 2018

Spørsmål Skala 1-6, dess høgare tal, dess viktigare

Skala 1-5, dess lågare tal, dess meir enig i påstanden.

Finnøy Nasjonalt

Kor viktig er oppdrettsnæringa for næringsgrunnlaget i ditt lokalsamfunn?

4,0 3,4

Kven bør vera hovudansvarleg for arealplanlegginga i kystsona?

24 January 2018

Finnøy Nasjonalt

Kven er best i stand til å handtera miljmessigeutfordringar i kystsona

24 January 2018

Finnøy Nasjonalt

Feltstudie av holdninger til fiskeoppdrett i FinnøyFunn og mulige fortolkninger av funnene

Hva ville vi studere gjennom feltstudien?

› Vi ville ha folks egne beskrivelser av hvordan de opplevde fiskeoppdrett:

• Hva var folks holdninger til fiskeoppdrett i Finnøy?

• Hva var eventuelle interessekonflikter?

Mark Berry

Hvordan studerte vi dette?

› Kvalitativ feltstudie i Finnøy.

› Gjennomførte 9 gruppeintervjuer

› Rekrutterte informanter på folkemøtet på Finnøy i februar 2017, og gjennom ulike organisasjoner og etter tips

› Gruppene: politikere, kommuneadministrasjon, fiskeoppdrett, fiskere, andre som ferdes på sjøen, andre næringer, ”vanlige folk”, fritid /interesseorganisasjoner og ungdommer.

Hvordan studerte vi dette?

› Første grads analyse:

• Kategoriserte uttalelsene ut fra temaer, interesser, konflikter og holdninger.

› Andre grads analyse:

• Hvordan begrunnet informantene sine synspunkter?

• Vi så at mye handlet om forventingene til hva som kunne være bærekraftig for næringen, for lokalsamfunnet og for miljøet

Fordeler og ulemper av fiskeoppdrett for lokalsamfunnet

› Fordeler:

• Økonomisk aktivitet

• Å bruke kystsonen som en ressurs

› Ulemper:

• Sykdommer og bekjempelse av disse

• Lokal forurensning

• Konflikter med annen ferdsel i sjøen

• Manglende ansvar for å rydde opp etter avsluttede oppdrettsanlegg gjelder ikke dette mye skjellsanlegg, ikke fiskeoppdrett?

• Lite inntekter for kommunen i forhold til lønnsomheten i oppdrettsaktivitetene

Hvilke mål og interesser ble uttrykt?

› Havbruksnæringens interesser:

• Å øke produksjonsintensiteten i eksisterende oppdrettsanlegg

• Å få tilgang til mer arealer for nye anlegg

• Å opprettholde lønnsomheten i næringen for å kunne forske på hvordan lakselus skal bekjempes

Hvilke mål og interesser ble uttrykt?

› Innbyggernes interesser:

• Økt sysselsetting og næringsliv i utkantområder

• Gode muligheter for fritidsaktiviteter i kystsonen og attraktive bo-områder

• Gode forhold for fiske, både profesjonelt og fritidsfiske

• Bedre balanse mellom fordeler og ulemper med fiskeoppdrett i lokalsamfunnet

Når fakta utfordres og tillit mangler…

› Innbygger: «Jeg snakket med en oppdretter… igjen kom det opp dette med at vi baserer oss på myter, mens de baserer seg på fakta. Hvem sin virkelighet er det vi snakker om? For jeg vet hva jeg ser og jeg bor her hver uke, men de mener «nei, nei, du baserer deg på myter og fordommer».

› Oppdretter: «Vi har prøvd å informere mange ganger, men når vi arrangerer informasjonsmøter kommer det ingen. Vi har arrangert møter både på dagtid og kveldstid, men ingen møter opp. Så hva kan vi egentlig gjøre?»

› Fritidsrepresentant: «Når du innser at oppdrettsnæringen har milliardresultater, så er det vanskelig å akseptere at de ikke kan ha råd til å ha fisken i et lukket system».

Når fakta utfordres og tillit mangler…

› Manglende tillit til eksperter:

• Informant 1: «Det er et anlegg her inne, jeg trenger ikke akkurat å si hvordan, hvor det var. Men det ligger ca. 2 meter med drit under et helt anlegg her inne, så det har vært dykkere nede og sett»

• Intervjuer: «Javel»

• Informant 1: «Og det er helt, nei det er mer forurensning enn, men det er det som er at havforskning, Norges fiskelag og alt dette her, de er inhabile i hele greia. Jeg har vært så mange ganger oppe i Bergen, det er bare, hjelpe da meg».

Er spørsmål som vokste frem gjennom analysen:

Er uttalelsene fra ulike grupper kun uttrykk for konfliktlinjer og manglende tillit?

Nei, mye handler om hvilke forventinger de har til en bærekraft og hva som gjør havbruk bærekraftig.

De neste spørsmålene blir da:

1. Hva er de underliggende forventingene som de ulike interessentgruppene uttrykker i forhold til en bærekraftig havbruksnæring?

2. Hvordan kan disse underliggende forventningene innvirke på mulighetene til å finne gode løsninger for havbruk i reguleringen av lokale områder?

«Bærekraftig utvikling er utvikling som møter dagens behov uten å ødelegge morgendagens generasjoner muligheten til å møte deres behov.»

› Behov: spesielt de grunnleggende behov hos verdens fattige må prioriteres, og

› Staten kan begrense både bruk av teknologi og sosial organisering for å sikre miljøets muligheter for å møte dagens og morgendagens behov» (WCED, 1987: 42)

Bærekraft på organisasjonsnivå handler om bedriftenes samfunnsansvar

Hva mener vi med bærekraft?

Fire perspektiver på havbruksnæringens samfunnsansvar

› Instrumentelle tilnærminger: Bedriften er til for å skape verdi for aksjonærene

› Politiske tilnærminger: (store) bedrifter har et ansvar for å bruke makten de har på en klok måte

› Integrerte tilnærminger: bedrifter må også ta sosiale hensyn (økonomisk, legalt og miljømessig)

› Etiske tilnærminger: bedrifter har ansvar for etiske og moralske utfordringer også for større grupper

(Garriga & Melé, 2004).

› Fiskeoppdretterne legger vekt på en (økonomisk) instrumentell forståelse av bærekraft:

• Fiskeoppdretter: «… det finnes absolutt muligheter for vekst. Rogaland og Finnøy er veldig viktig for oppdrettsnæringen. I dag har vi en utfordring med lakselus, men innen kort tid, kanskje fem år, så vil den være fjernet. Jeg ser et potensiale for oss å doble produksjonen på en bærekraftig måte.»

• Intervjuer: «vil det si flere konsesjoner, eller økt produksjon på hvert anlegg?»

• Fiskeoppdretter: «Begge deler»

Ulike forståelser av havbruksnæringens samfunnsansvar:

› Her tar de også en politisk tilnærming til bærekraft: (bruke makten sin på en klok måte)

› «Vi må ta vare på kystsonen, den er unik. Vi produserer, ja, jeg vet ikke hvor mye vi produserer, men sannsynligvis to tredjedeler av verdens lakseproduksjon. Og hvorfor? Delvis fordi vi har mange kompetente folk langs kysten, men også fordi det ligger bedre til rette for fiskeoppdrett her enn mange andre steder. Vi trenger hjelp av både kommuner og lengre opp i systemet, som må forstå hva vi egentlig holder på med».

› «Ja, og vi må ha noe å leve av når oljealderen er over. Dette (fiskeoppdrett) er en industri som kan vare i århundrer og årtusener.»

Fiskeoppdrettere om bærekraftsansvaret, globalt og nasjonalt

Fiskeoppdrettere om bærekraftsansvaret, lokalt

› Et integrert perspektiv gjennom et lokalt samfunnsansvar:«Ja, vi bruker jo lokale forhandlere. Diesel og utstyr, mekanikere, elektrikere, rørleggere, matbutikker, den lokale jernvaren, vi handler der innimellom».

… samtidig også et instrumentelt, og kanskje også et etisk perspektiv:

«når det kommer til sponsing, prøver vi å holde det på et komfortabelt nivå, siden økonomien også varierer i bedriftene… Og selv om vi gjør gode penger akkurat nå, så kan vi ikke sponse lokalmiljøet så mye at de føler at vi «kjøper» lokalsamfunnet.»

Andre næringsdrivende på land:

› Her vises et instrumentelt og et integrert perspektiv:

• Informant 1:«Vi vil ikke snakke ned industrien»

• Informant 2: «Tvert imot, vi er glad for hver arbeidsplass det gir»

• Informant 1: «Ja, alle kjemper for sin egen arbeidsplass, det er jo sånn det er. Jeg bare mener, uten å høres for negativ ut, at de bør konkurrere på de samme vilkår som bønder og andre».

• Intervjuer: «Men er det kommunen som må gjøre disse disponeringene, eller skjer det på høyere nivå?»

• Informant 1: «Det skjer på et mye høyere nivå».

› Her tas det en etisk tilnærming, der miljøet og mulighetene for fremtidige generasjoner må ha forrang fremfor arbeidsplasser og økonomi.

«Det er et etisk problem at noen blir superrik på dette og så blir naturen ødelagt. For økosystemene rundt oppdrettsanleggene er helt opplagt ødelagt. Og det er så tragisk for dem at det blir spilt ut mot arbeidsplasser. Og kommunen er avhengig av alt og må jobbe for arbeidsplasser, mens dette andre ble dysset ned. Men går det ikke an å finne en løsning av at vi kan få arbeidsplasser uten å ødelegge generasjoner eller ødelegge naturen og økosystemet for kommende generasjoner?»

«Vanlige folks» forventninger til havbruksnæringens bærekraft

› Her tas et integrert perspektiv, der ulike lokale interesser må tas med i betraktning:

• Intervjuer: …Hva tenker du på når du ser et oppdrettsanlegg?

• Informant 1: Jeg tenker på inntekter, at dette her er på en måte noe positivt, blant annet.

• Informant 2: Ja jeg ser jo det at arbeidsplasser er positivt, ingen kan si at det ikke er positivt med arbeidsplasser, men så er det til hvilken pris da, for jeg mener ikke at det er bærekraftig slik det er nå, jeg føler ikke det på noen måte, men det er jo en satsnings næring, så ja. … Egentlig så skulle samfunnet eiet alle konsesjonene, leiet dem ut den stunden du brukte det, så gikk det gratis tilbake til samfunnet, og så styrte samfunnet hvem som hadde de forskjellige konsesjonene, jeg er veldig enig med det. Men nå er det så mye penger og det er så store greier at og det er ikke politisk vilje til det.

«Vanlige folks» forventninger til havbruksnæringens bærekraft

Bærekraft i forhold til hva?

› Fiskeoppdretterne fokuserer på:

• Global bærekraft gjennom å bidra til verdens ernæringsbehov

• Nasjonalt: (økonomisk) øke norsk BNP

› Hva lokale innbyggere, lokale politikere og administrasjonen fokuserer på:

• å opprettholde de lokale mulighetene for et variert arbeidsmarked og økonomisk aktivitet.

• attraktive steder å bo og tilbringe fritid

• å sikre miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft for de fremtidige generasjoner lokalt.

Utfordrende å finne løsninger som alle kan enes om

Manglende tillitManglende konstruktiv dialog

Hvordan innvirker ulike forventinger og manglende tillit på muligheten til å finne løsninger alle kan enes om?

Ulike forventinger til havbrukets samfunnsansvar

Nasjonale og globale perspektiver

Lokale perspektiver

Manglende enighet om hva som er fakta

Foreløpig konklusjon

› Ikke kun for eller imot fiskeoppdrett, men ulike forventninger til hva en bærekraftig havbruksnæring bør leve opp til.

› De lokale informantene har en pragmatisk holdning til fiskeoppdrett.

Kva sa de…Kommentar frå februar 2017

…! ...

…

…?…! ...

…

…? Kva sa de: Mest brukt ord…

…! ...

…

…? Kva sa de: lokal

…! ...

…

…? Kva sa de: kunnskap

“redsel for det vi ikke vet”

…! ...

…

…?

verdiskapinglokal

Kva sa de: lokal verdiskaping

…! ...

…

…? Kva sa de: lakesoppdrett

…! ...

…

…? Kva sa de: fôr

Folkemøte febr. 2017

Kva meiner de…

viktig for Finnøy og framtida

sett lys på fordeler og ulemper

opplysning til lokalbefolkinga

mange innspel

opplysning av IRISåpen dialogalle fekk sei sin meining

god start på ein dialog mellom næring og bebuarar

mogleg å auka kunnskapen om næringa

engasjerendegodt klima for å koma med synspunkt og meininger.

læreriktinformasjon

gode samtalar og diskusjon

kjektgod diskusjonviktig for den lille mann som elsker sjøen og livet i havet

forske på haldninger er positivt

interessant å høyra synspunkt frå ulike bakgrunnar/yrker/jobber

Deltakarar med ulik bakgrunn/jobbtilknytning/yrke/kunnskap

Folkemøte febr. 2017: positiv

litt meir tid

ordførar/rådmann var fråværande innspel fra kommunestyre, politikarar

hadde vore viktig med meir deltaking fra allebrukarar/interessar i kommunen for å få eit breiare syn

blei for mykje fokus på alt det negative

vinkling einsidig

gruppene er ikkje representative for lokalbefolkinga

kunne vorte grundigare diskutert ved å gå eit «hakk» ned. underliggjande prinsipp

meir diskusjon

Folkemøte febr. 2017: negativ

Avslutning

• Åpen diskusjon

• Verdier

• Evaluering av møtet

• Smaksprøve

Ulike aktørar og interesser har sine eigne verdiar i forhold til bruk av naturområde, i

dette tilfellet havbruk.

Nokre verdiar er like, nokre er komplementære, og

nokre er motstridande.

Kva meiner du?

Kva er dine verdiar?

Verdiar

Kva meiner du om møtet?

4 klistremerker

Post-its

Megan Brunswig

Takk for oppmerksomheten

For mer informasjon vennligst ta kontakt:Elisa Ravagnan, Prosjekt Leder: elisa.ravagnan@iris.no

På internett:http://www.iris.no/research/environment/aquaaccept

Kysthistorier:https://www.facebook.com/kysthistorier/

https://www.facebook.com/kysthistorier/