ww
w.m
an
ima
l.n
o
Atferdsproblemer
ww
w.m
an
ima
l.n
o
Hva er problematferd?
Samfunnet ser det som et problem
Velferdsproblem for hunden
Eieren oppfatter det som et problem
2
Problematferd deles vanligvis inn i tre kategorier:
ww
w.m
an
ima
l.n
o
Hvor vanlig er atferdsproblemer?
I Danmark i 1999 var atferdsproblemer årsak eller medvirkende årsak til avlivning av 25% av hundene. 2/3 av hundene som ble avlivet pga aggresjon og 2/5 av hundene ble avlivet før de var 3 år (Lund, 2007)
46% av deltakere på valpekurs og 55% av deltakerne på grunnkurs oppgir at de har problemer med hundens atferd (Kleppe og Nydal 2002)
3
ww
w.m
an
ima
l.n
o
4
Alene-hjemmeAngst/fobier
Mgl. lydighedAndre hunde
Frem. personerVoksne i fam.
Børn i fam.Andre hunde
Frem. personer
0.00
5.00
10.00
15.00
20.00
25.00
30.00
35.00
Problem for ejeren
Ikke taget stilling
Nej
Ja
Prævalens af mulig problemadfærd
5,0
11,5
23,7
3,7
32,3
15,8
18,0
6,2
3,0
Aggression rettet mod Frygt for
Kild
e: J
ørg
en D
am
kje
r Lund, D
yre
nes B
eskytte
lse
ww
w.m
an
ima
l.n
o
5
3.3
6.5
5.45.6
3.0
1.21.5
0.70.5
Alene-hjemme
Angst/fobier
Mgl. lydighed
Andre hunde
Frem. personer
Voksne i fam.
Børn i fam.
Andre hunde
Frem. personer
0.0
1.0
2.0
3.0
4.0
5.0
6.0
7.0
Prævalens af adfærdsproblemer erkendt af ejeren
Aggression rettet mod Frygt for
Andre problemer = 14.6%
Kild
e: J
ørg
en D
am
kje
r Lund, D
yre
nes B
eskytte
lse
ww
w.m
an
ima
l.n
o
6
Alene-hjemmeAngst/fobier
Mgl. lydighedAndre hunde
Frem. personerVoksne i fam.
Børn i fam.Andre hunde
Frem. personer
0.00
5.00
10.00
15.00
20.00
25.00
30.00
35.00
Problem for ejeren
Ikke taget stilling
Nej
Ja
Prævalens af mulig problemadfærd
29,0
25,8
23,5
33,0
20,0
34,4
18,2
11,0
17,7
Problem for ejeren (%)
Aggression rettet mod Frygt for
Kild
e: J
ørg
en D
am
kje
r Lund, D
yre
nes B
eskytte
lse
ww
w.m
an
ima
l.n
o
7
Ikke oplyst 8,7%
32
Søgt hjælp 22,9%
84
Ikke søgt hjælp 68,4%
251
Nuværende (N = 367 hunde)
Ikke oplyst 5,4%
12
Søgt hjælp 35,0%
78
Ikke søgt hjælp 59,6%
133
Tidligere (N = 223 hunde)
Hjælp til løsning af adfærdsproblemer
Kilde: Jørgen Damkjer Lund, Dyrenes Beskyttelse
ww
w.m
an
ima
l.n
o
8
Alene-hjemmeAngst/fobier
Mgl. lydighedAndre hunde
Frem. personerVoksne i fam.
Børn i fam.Andre hunde
Frem. personer
0.00
1.00
2.00
3.00
4.00
5.00
6.00
7.00
Hjælp søgt
Ikke oplyst
Nej
Ja
Hjælp søgt i forbindelse med erkendte adfærdsproblemer
Aggression rettet mod Frygt for
23,3
15,3
26,831,5
33,3
50,052,6
11,142,9
Andel af ejerne, som havde søgt hjælp
Kild
e: J
ørg
en D
am
kje
r Lund, D
yrenes B
eskytte
lse
ww
w.m
an
ima
l.n
o
Hvorfor har hunder atferdsproblemer?
Genetisk predisposisjon
Perinatale faktorer
Salgsalder, sosialisering m.m.
Kastrert eller ikke?
Hva hundeeierne gjør
Hundeeiers kompetanse
Helse
9
ww
w.m
an
ima
l.n
o
GENETISK DISPOSISJON
Er det atferdsvariasjon mellom arter, raser eller linjer – da vet vi at vi har med arvbarhet å gjøre.
10
ww
w.m
an
ima
l.n
o
Atferd hos 5 av10 raser i Norge
11(Bakken, 1996)
ww
w.m
an
ima
l.n
o
Atferd hos 5 av10 raser i Norge
12(Bakken, 1996)
ww
w.m
an
ima
l.n
o
13
Atferd Arvelighet
Aggresjon mot familiemedlemmer 0,34
Aggresjon mot andre mennesker 0,59
Aggresjon mot andre hunder 0,16
Bjeffer ved besøk 0,32
Bjeffer alene hjemme 0,29
Bjeffer i møte med andre hunder 0,09
Ødelegger inventar 0,13
Redd fremmede mennesker 0,34
Aktivitet inne 0,02
Rømmer 0,06
(Bakken 1996)
ww
w.m
an
ima
l.n
o
Undersøkelse av Nydal og Kleppe 2002
Aggresjon mot andre hunder (>20%)
Schæfer
Rottweiler
Reisenschnauser
Leonberger
Dobermann
Aggresjon mot eier (>10%)
Cocker Spaniel 32%
Riesen 18%
Leonberger 16%
Dachs 10%
14Nydal og Kleppe (2002 og 2003)N=2905
ww
w.m
an
ima
l.n
o
15Gry Løberg
ww
w.m
an
ima
l.n
o
16Gry Løberg
ww
w.m
an
ima
l.n
o
17(Notari og Goodwin, 2007)
ww
w.m
an
ima
l.n
o
PERINATALE FAKTORER
Perinatalt stress
Intrauterin posisjon
Mange ulike miljøfaktorer
Som også påvirker epigenetikken
18
ww
w.m
an
ima
l.n
o
Prentalt stress Prenatalt stress kan føre til valper som er:
Emosjonelle
Reaktive
Redde
Engstelige
Økt aktivitet i stressmekanismene hos valpene.
Forstørrede binyrer
19Gry Løberg
ww
w.m
an
ima
l.n
o
20Gry Løberg
ww
w.m
an
ima
l.n
o
Vandenberg, 2003
21Gry Løberg
ww
w.m
an
ima
l.n
o
22Gry Løberg
ww
w.m
an
ima
l.n
o
Periodene
Sosialisering
3 uker 6 uker 12 uker 16 ukerValpen åpner øynene og ørene.
Begynner å ta inn sanseinntrykk.
23Gry Løberg
ww
w.m
an
ima
l.n
o
Periodene
Sosialisering Frykt/Tilknytning
3 uker 6 uker 12 uker 16 ukerValpen åpner øynene og ørene.
Begynner å ta inn sanseinntrykk.
24Gry Løberg
ww
w.m
an
ima
l.n
o
Periodene
Sosialisering Frykt/Tilknytning
3 uker 6 uker 12 uker 16 uker
Selges
Valpen åpner øynene og ørene.
Begynner å ta inn sanseinntrykk.
25Gry Løberg
ww
w.m
an
ima
l.n
o
6 uker 8 uker
26Gry Løberg
ww
w.m
an
ima
l.n
o
27Gry Løberg
ww
w.m
an
ima
l.n
o
Sosialisering er..
å lære å kommunisere med hunder, mennesker og andre arter gjennom lek og samhandling
28Gry Løberg
ww
w.m
an
ima
l.n
o
Sosialisering og tidlig miljø
Oppdretter miljøet
Salgsalder
Ny eiers miljø og grad av sosialisering og miljøtrening
29
ww
w.m
an
ima
l.n
o
Miljømessige effekter
30Gry Løberg
ww
w.m
an
ima
l.n
o
KASTRERING ELLER IKKE
31
ww
w.m
an
ima
l.n
o
Kastrerte hunder er mer:
Aggressiv mot familiemedlemmer
Aggressiv mot fremmede
Ikke sosial frykt
Tigger mat
Stjeler mat
Ruller seg i avføring
Koprofagi
Sensitiv til berøring
Økt kroppspleie
Bjeffer mer
32
Duffy og Serpell (2006)
ww
w.m
an
ima
l.n
o
Typisk for hunder som er aggressiv mot andre hunder og eier
Aggresjon mot eier
Hannhund
Eldre hund
Kastrert
Alene hund
Kvinnelig eier
Holdes ute i hundegård
Aggresjon mot hunder
Å ha hage
Ha flere familiemedlemmer
Være mindre sammen med eier
33Hsu og Sun (2010)
ww
w.m
an
ima
l.n
o
Lydighetstrening førte til en reduksjon i:
Konkurranserelatert aggresjon
Separasjonsrelaterte problemer
Rømming
Ellers så de at hunder som sov sammen med eier oftere hadde konkurranserelatert aggresjon og separasjonsproblemer.
Førstegangshundeeiere hadde oftere hunder med "dominansaggresjon", separasjonsrelaterte problemer, frykt for lyder og høyt aktivitetsnivå.
Årsaken til at eier ønsket hund påvirket også om den hadde territoriel- og konkurransemotivert aggresjon.
34
Serpell og Jagoe (1996)
ww
w.m
an
ima
l.n
o
Eierne til de mindre aggressive hundene var eldre og mer knyttet til hundene sine.
De mer aggressive hundene var ensfarget, var anskaffet primært som selskapshund, hadde vært syk de første 16 ukene i livet, fikk sjeldnere pelsstell, ble gått mindre tur med, var mindre lydig, trakk i båndet på tur og reagerte sterkere på lyder.
Samme året så de også på hundeeiers personlighet i forhold til aggresjon hos cocker spaniel. Det viste seg at de som hadde aggressive hunder var mer anspente, mindre emosjonelt stabile, sjenerte og udisiplinerte.
35Podberscek og Serpell (1997)
ww
w.m
an
ima
l.n
o
Aversiver
Trening med bruk av aversiver øker også faren for å utvikle atferdsproblemer
Hiby et al 2004
Aversiver bidrar også til at eksisterende atferdsproblemer forverres
Herron et al 2009
36
ww
w.m
an
ima
l.n
o
Treningsmetoder
Straff og ubehag
Utallige studier på aversiver siden før krigen – spesielt på 60-tallet
Tre uavhengige studier på treningsmetoder og atferd hos hund
37
ww
w.m
an
ima
l.n
o
Belønningsbasert trening
Gode relasjoner
Lite frykt
Økt motivasjon
Færre atferdsproblemer
38
ww
w.m
an
ima
l.n
o
Metoder basert på straff
Konflikter
Frykt
Aversiv kontroll av atferd
Liten motivasjon for å prestere, motivasjon for å unngå ubehag
Lite generaliserbart
Angst
39
ww
w.m
an
ima
l.n
o
KontrollVi må ikke glemme å
ha kontroll over hunden
Vi tar initsiativ til aktiviteter
Vi belønner hunden når den gjør som vivil
Vi kan bruke tilgang til alt hunden setter pris på som belønning
40
ww
w.m
an
ima
l.n
o
Helseproblemer
Omkring 1/3 av hundene som kommer på atferdskonsultasjon har helse som årsak eller medvirkende årsak til problemet.
41
ww
w.m
an
ima
l.n
o
Se etter kronisk smerte
Redusert søvn og hvile
Mer irritabel
Mer engstelig
Redd for håndtering
ww
w.m
an
ima
l.n
o
Se etter plutselig smerte
Plutselige stikk av smerte kan assosieres til hendelser som skjedde rett før/samtidig med smerten (klassisk betinging).
For eksempel plutselig lyd får hund med artrit til å hoppe til. Bevegelsen utløser smerte. Hunden knytter lyden til smerte og blir redd for lyder.
ww
w.m
an
ima
l.n
o
Smerte, infeksjon og serotonin
Infeksjon – f.eks artrit gir frigjøring av cytokiner som blokkerer omdanning av tryptofan til Serotonin
Lavt serotonin gir økt irritabilitet og lavere terskel for aggresjon
ww
w.m
an
ima
l.n
o
Sjekk sanser/persepsjon
Nedsatt persepsjon fører til utrygghet fordi individer og hendelser kommer brått på
Sjekk syn og hørsel
Tegn på Caninecognitive dysfunction(CCD)
ww
w.m
an
ima
l.n
o
Medisinske differensialdiagnoser Infeksjonssykdommer
Hevelser i CNS som kan påvirke bl.a. det limbiske system, amygdala, hypotalamus
Ernæring
Thiamin og tryptofan mangel
Høyt inntak av proteiner (over
32%)
Forgiftninger
Bly, sink,
Fukosidose (Engelsk Springer
Spaniel)
Systemisk lupus
Lissencephaly
Hydrosephalus (vannhode)
Syringiomelia
Ulykker – Skader på hodet
Smerter
Hormonelt
Hypertyrioidisme og hypotyrioidisme
Kjønnshormoner
Corticosteroider
Psykomotor epilepsi
Svekkede sanser
Hudproblemer
ww
w.m
an
ima
l.n
o
RELASJON MELLOM HUND OG EIER
47
ww
w.m
an
ima
l.n
o
Tilknytning
Sterk – Svak - Usikker
Påvirkes av
Arv
Salgsalder
Eiers atferd og tilknytning til hunden
Treningsmetode
48
ww
w.m
an
ima
l.n
o
Holdning og antropomorfisme
Hvorfor har eier skaffet hund?
Til et spesielt formål
Elsker hunder
Ornament/trend
Erstatte en tidligere hund
«Vi har alltid hatt hund»
Grad av antropomorfisme
Tilegner hunden menneskelige egenskaper, tanker, følelser og behov
49
ww
w.m
an
ima
l.n
o
Hva som kan påvirke relasjonen
Livssituasjon
Partner
Barn
Jobb/skole
Bosted
Personlighet
Erfaringer med hund
Lært av andre
Helse
50
ww
w.m
an
ima
l.n
o
FØRSTEHJELP OG SKJERMINGSTILTAK
51
ww
w.m
an
ima
l.n
o
Førstehjelp
Prinsipper:
Sikkerhet
Forhindre utvikling
52
ww
w.m
an
ima
l.n
o
Sikkerhet
Man må ta hensyn til sikkerhet ovenfor:
Eierne
Familiemedlemmer
Gjester
Andre dyr i familien
Andre mennesker og dyr utenfor familien
Eiendeler
Dyret selv
53
ww
w.m
an
ima
l.n
o
Kennel/hundepensjonat
Godt råd om hunden tidligere har fungert godt på kennel.
Alternativt å bruke dagpark/hundedaghjem for hunder med separasjonsproblemer
Men ikke plasser en hund på kennel som er aggressiv mot andre hunder.
På en kennel har ofte hunder mange muligheter til å stå og bjeffe til hverandre gjennom nettingen eller på forbipasserende hunder.
54
ww
w.m
an
ima
l.n
o
Venner, naboer, slektninger eller en profesjonell hundepasser
Bruk av venner, kjente og slektninger kan være en fin måte å få hunden til å være sammen med noen på, når eierne skal på jobb eller bort.
Dette passer også fint for hunder som har atferdsproblemer relatert til at de er alene hjemme.
Å la noen passe hunden kan av og til være en fin løsning også om atferdsproblemet er relatert til gjester som kommer på besøk, voksne, barn eller andre hunder.
55
ww
w.m
an
ima
l.n
o
Redusere hundens adgang i huset
Mange eiere tror at hunden har det best om hunden har hele huset å bevege seg på når den er alene hjemme.
Reduserer sjansen for at hunden ødelegger for eksempel møbler.
Det er også mulig at noen atferdsproblemer er relatert til et spesielt område eller rom i huset.
Men det er viktig å kartlegge hvordan hunden har reagert tidligere på å kun være på en mindre område i huset.
Noen hunder reagerer med sterk uro om de blir stengt inne på et eller kun to rom. Dette kan igjen føre til at problemet blir intensivert.
56
ww
w.m
an
ima
l.n
o
Barnegrind eller hundegrind
Når familien er hjemme er det i noen tilfeller nødvendig å stenge hunden vekk som et alternativ til å stenge den helt bort på et annet rom med lukket dør.
Dette kan en bruke når en har flere hunder hjemme som til tider er i konflikt med hverandre.
Dette er bare effektivt så lenge hundene ikke også har konflikten gående og står på hver sin side an grinden.
57
ww
w.m
an
ima
l.n
o
Bur
Hunden bør på forhånd være vant til bur.
Dette kan for eksempel gjøres ved å la hunden få måltidene sine i buret eller å få gnagebein der.
For hunder med separasjonsproblemer vil mange anse det som hensiktsmessig å bruke bur når eier forlater hunden alene.
Dette bør unngås om det fører til at hunden ønsker å bryte seg ut av buret.
Om en har rådet til bruk av bur er det også viktig å gi råd mht hvor lenge hunden bør være i buret, plassering av buret og størrelsen og type bur.
58
ww
w.m
an
ima
l.n
o
Skjerm skadelige ting for hunden, eller skjerm hunden fra dette
Ødeleggelsene kan bli redusert om en klarer å fjerne gjenstandene fra hunden. Ting som hunden stjeler eller og ødelegger kan en legge i en skuff eller på en hylle utenfor hundens rekkevidde. Om det viser seg at bitingen kommer av at hunden ønsker å ha noe å holde på med – og det ikke er fordi hunden er oppmerksomhetssøkende – da kan det være et alternativ å gi hunden gnagebein.
59
ww
w.m
an
ima
l.n
o
Ta hunden med på jobb eller ha den i bilen
Mange hunder fungerer mye bedre når de er alene i bilen enn når de er alene hjemme.
Som et alternativ kan også hunden bli med på jobb om mulig.
60
ww
w.m
an
ima
l.n
o
Husline
Dette er et lett bånd uten hank som hunden har på seg inne som hunden drar med seg.
Båndet er omkring 1 meter langt og er uten hank for at den ikke skal feste seg til noe.
Dette båndet kan hundeeier bruke om en trenger å fjerne hunden fra en situasjon uten å ta i hunden.
Dette kan f.eks. være aktuelt for hunder som har lett for å bli aggressive om noen tar på den eller for oppmerksomhetssøkende hunder.
61
ww
w.m
an
ima
l.n
o
Grime
For noen hundeeiere er problemet med at hunden trekker hardt i båndet så stort at de har gått ut over armer og skuldre.
En grime slik som f.eks. Halti eller Gentle Leader, kan være et hjelpemiddel for å lettere ha kontroll på huder som trekker hardt i båndet.
For hunder som har lett for å hisse seg opp i møte med andre hunder eller mennesker, så vil en grime være et hjelpemiddel for lettere å få hundens oppmerksomhet.
62
ww
w.m
an
ima
l.n
o
Bånd med krok i begge ender
Dette båndet kan være fint om du har en hund som utagerer mot andre hunder. Båndet festes med den ene kroken i hundens halsbånd og den andre kroken fester du en grime.
Hundeeier har da mye bedre kontroll over hunden og du har også en sikkerhet i tilfelle hunden klarer å vri seg ut av grimen.
Du har også muligheten til å feste hunden lettere til et tre eller en stolpe hvis det skulle være aktuelt.
63
ww
w.m
an
ima
l.n
o
Unngå steder eller bestemte tidspunkt
En enkel måte er å unngå de stedene eller ikke gå på tur til de tidene da hundens mest sannsynlig treffer andre hunder eller folk den reagerer på.
64
ww
w.m
an
ima
l.n
o
Kontrollere aggresjon mot personer i hjemmet
Det kan f.eks. være aktuelt å skille hund og barn fysisk, eller å bli overvåket av voksne til enhver tid.
Det er viktig at barn ikke får håndtere aggressive hunder selv om hunden bor i en familie med barn.
For alle familiemedlemmer er det viktig å unngå den type situasjon som utløser aggresjon
F.eks. en hund som er aggressiv omkring matskålen sin eller når den blir børstet.
I slike tilfeller vil det være lurt å gi hunden mat hvor den får være alene. Dette kan være i et eget rom eller ute i hagen.
65
ww
w.m
an
ima
l.n
o
Kontrollere risiko for gjester
Mange hundeeiere er kanskje ikke klar over den risikoen med å la gjestene få møte den aggressive hunden i døren eller om de må være sammen med den inne. Mange aggressive hunder reagerer kun på fremmede mennesker, men noen
hunder viser aggresjon helt de er sikre på at det er noen de kjenner etter at det har luktet på de.
Hundeeier kan plassere hunden på et annet rom når de får besøk.
I noen tilfeller hvor gjesten skal overnatter, kan det være lurt å at hunden møter gjesten et stykke unna huset for så å gå hjem sammen. I slike tilfeller kan man i stor grad unngå en hund som viser aggresjon når
det ringer på og det kommer gjester.
66
ww
w.m
an
ima
l.n
o
Tusen takk for meg
67
Recommended
