Grete Lene Serikstad

Små

Skr

ift

Nr 1 – 2009

Økologisksmåskrift

Økologisk landbruk

Økologisklandbruk

4 5

Idéen om økologisk landbruk – globalt og lokalt .....................................5

Hvorfor økologisk landbruk ..............................................................7

Økologisk landbruk i praksis ........................................................... 10

Er økologisk landbruk mer bærekraftig og miljøvennlig? ......................... 22

Økologisk landbruk i Norge ............................................................ 24

Adresser .................................................................................. 29

Litteratur ................................................................................. 29

innhold idèen om økologisk landbruk – globalt og lokalt

Økologisk landbruk verden over bygger på et felles verdigrunnlag, uttrykt i de fire prinsippene fra IFOAM, den internasjonale sammen-slutningen for økologisk landbruk:

Helse – Økologisk landbruk skal opp-rettholde og fremme helsa til jord, planter, dyr, mennesker og jordkloden som en udelelig helhet.

Økologi – Økologisk landbruk skal bygge på levende økologiske systemer og kretsløp, arbeide med dem, etter-ligne dem og hjelpe til å bevare dem.

rettferdighet – Økologisk landbruk skal bygge på relasjoner som sikrer rettferdighet når det gjelder vårt felles miljø og mulighet for livs- utfoldelse.

Varsomhet – Økologisk landbruk skal drives på en ansvarlig og varsom måte for å ta vare på miljøet og beskytte helse og velvære for nåværende og framtidige generasjoner.

Ønsket om å utvikle et bærekraftig landbruk basert på lokale og forny-bare ressurser, er den internasjonale fellesnevneren for økologisk land-bruk. Landbruket skal også fremme biologisk mangfold og et variert kulturlandskap.

Globale og langsiktige perspektiv kjennetegner jordbruksmetoden. Ressursene i matproduksjonen må sirkulere i mest mulig bærekraftige kretsløp. En bevisst «føre var»-hold-ning vil gjøre det mulig å drive et økologisk forsvarlig landbruk også for kommende generasjoner.

I økologisk landbruk er det viktig å stimulere samspillet mellom jord, mikroorganismer, planter, dyr og mennesker. Samspill og mangfold gir stabile økosystem. Et etisk forsvarlig husdyrhold og en akseptabel arbeids-situasjon for gardbrukerne er også viktige mål. Kunstgjødsel, kjemiske sprøytemidler, genmodifiserte orga-nismer og syntetiske vekstfremmere brukes ikke.

Økologisk landbruk utvikler seg stadig, etter hvert som kunnskapen om økologi, biologi, agronomi og teknikk øker, og i takt med økt miljø-bevissthet i samfunnet. Du kan derfor se på landbruksformen mer som en utviklingsvei enn som en ferdig utviklet driftsmetode.

Økologisk landbruk er et produksjonssystem som opprettholder sunne jordsmonn, bærekraftige økosystemer og folks helse. Dette systemet byg-ger på økologiske prosesser, biologisk mangfold og kretsløp tilpasset lokale forhold, istedenfor å være avhengig av innsatsfaktorer med uheldig effekt. Økologisk landbruk kombinerer tradisjon, innovasjon og vitenskap til gagn for vårt felles miljø og fremmer rettferdighet og god livskvalitet for alle.

6 7

Landbruket blir stadig mer intensivt og spesialisert. Mens behovet for arbeidskraft går ned, øker avhengig- heten av innkjøpte driftsmidler. Resultatet er et landbruk som produserer billige varer, men som også byr på alvorlige utfordringer:

- høyt forbruk av energi og ikke-fornybare ressurser

- forurensning av luft og vann med næringsstoffer, klimagassutslipp og kjemiske sprøytemidler

- jorderosjon

- utarming av kulturlandskapet og reduksjon av biologisk mangfold

- høyt produksjonspress i husdyrholdet

- stadig færre bønder og stadig færre gardsbruk i drift

- rester av kjemiske sprøytemidler i matvarer

I økologisk landbruk er det et mål å utnytte lokale ressurser, for eksem-pel grovfôr og utmarksbeite, i stedet for å kjøpe driftsmidler utenfra. Det bidrar også til å opprettholde et vari-ert miljø, sikre bosetting i distriktene og styrke matvareberedskapen. Faren for forurensning avtar på grunn av bedre næringsutnytting gjennom vekstskifte, forsvarlig gjødselbehand-ling og mindre total næringsmengde i omløp. Kjemiske sprøytemidler brukes ikke. Et annet mål er å be-grense forbruket av fossilt brensel og andre ikke-fornybare råvarer til et minimum.

Kunnskap om husdyrenes naturlige adferd og respekt for deres egenart er grunnlaget for et etisk forsvarlig husdyrhold.

Forskning og praksis i økologisk landbruk kan bidra til å gjøre vanlig landbruk mer miljøvennlig, gjennom delløsninger som for eksempel bedre handtering av husdyrgjødsel, bruk av belgvekster og metoder for ugras-harving.

Begrepet «økologisk landbruk» omfatter mer enn ordet økologi i vitenskapelig forstand. «Økologisk landbruk» er en fellesbetegnelse for ulike driftsretninger hvor langsiktige økologiske hensyn veier tyngre enn kortsiktige økonomiske hensyn. Drifts-reglene for økologisk landbruk setter minimumskrav for hvordan drifts-formen skal praktiseres.

i økologisk landbruk ønsker vi:- å produsere matvarer med høy kvalitet, i tilstekkelige mengder og rettferdig fordelt- å forvalte naturressursene slik at det oppstår minst mulig skadelige virkninger på miljøet- å bevare jordas fruktbarhet på lang sikt- å sikre genetisk mangfold og artsrikdom- å skape et miljø som tilgodeser husdyrenes naturlige adferd og behov- å sikre mest mulig resirkulering av næringsstoffer- å understøtte god kontakt mellom landbruket og samfunnet ellers- å arbeide for at økologisk landbruk skal gi grunnlag for en trygg økonomi for utøverne

Hvorfor økologisk landbruk?

Alt henger sammen. I et økologisk sunt landbruk sirkulerer næringsstoffer og energi mellom de ulike produksjonene. Dette illustrerer hvordan de ulike delene av gards-drifta er innbyrdes avhengig av hverandre. Det samme gjelder i et større perspektiv, både landbruket som helhet og samspillet mellom landbruk, natur og samfunn.

Tegning: Anne de Boer

8 9

Omlegging til økologisk drift Den viktigste forutsetningen for ei vellykket omlegging er motivasjon hos den eller de som driver garden. Omlegginga må videre planlegges nøye, både med hensyn til plantepro-duksjon og husdyrhold og over hvor mange år prosessen skal gå. Grundig kartlegging av ressursene på garden er en nødvendig del av en god omleg-gingsplan. Det gjelder naturgitte, økonomiske, tekniske og menneske-lige ressurser.

For en vellykket omlegging til øko-logisk drift er det en fordel med:

- godt drenert jord - jord i god kalktilstand - god jordstruktur - god husdyrgjødselhandtering - en gjennomtenkt omleggingsplan - gode kunnskaper om agronomi, økologi, husdyrhold og jord- og plantekultur

En må være forberedt på at avlingene kan gå noe ned etter omlegging, sær-lig i starten. Det kan også bli nød-vendig med investeringer i maskiner, bygninger eller arealer. Da er tung gjeldsbelastning et dårlig utgangs-punkt. Rådgivere i forsøksringene kan hjelpe til med planlegging av drifta.

Økonomi Registreringer på økologiske bruk i Norge viser stor variasjon i avlings-nivå, faste kostnader og lønnsom-het. Enda mer enn i konvensjonelt landbruk er økonomien i økologisk landbruk avhengig av de naturgitte

forholdene på garden og bondens dyktighet. Størrelsen på de offentlige tilskuddene til økologisk drift og mer-prisen på produktene er også viktige faktorer for økonomien.

Etter omlegging vil utgiftene til kunstgjødsel og kjemiske sprøyte-midler falle bort. For mange vil også utgiftene til blant annet veterinær-behandling gå ned, mens utgifter til kraftfôr, såfrø og annet formerings-materiale som regel vil gå opp.

Avlingene for en del vekster vil bli noe mindre, særlig de første årene, og mest for grønnsaker og korn. Registreringer på økologiske garder over hele landet har vist gjennom-snittlig 12 % nedgang i engavlingene, i forhold til avling før omlegging. Fordi fôrimporten er begrenset vil areal-kravet per dyr som regel øke. Dette kan kompenseres, for eksempel med bruk av utmarksbeite eller leie av jord. Hvis fôrgrunnlaget ikke kan økes kan det være nødvendig å redusere dyretallet.

Økonomien i mjølkeproduksjonen er svært avhengig av tilgangen på eget fôr. Dersom mjølkekvoten før omleg-ging er liten i forhold til fôrgrunn-laget, og nedgangen i fôravling blir liten, vil en oppnå bedre økonomi etter omlegging. TINE gir merpris til alle som leverer økologisk melk. Nortura og andre kjøttforedlingsbe-drifter med Debio-godkjenning tilbyr også merpris på kjøtt fra økologiske bruk.

Mange kunder er villige til å betale mer for økologiske egg fra høner som har kunnet gå ute i det fri. Dette vi-ser seg i form av en høy økologisk an-del i den totale omsetningen av egg. Produksjon av svinekjøtt har derimot vært vanskeligere å få til. Årsaken er at tilgang og pris på økologisk kraftfôr har gjort det vanskelig å oppnå en ak-septabel økonomi for produsentene.

I korndyrkinga kan en med dagens tilskuddsordninger og merpris oppnå bedre dekningsbidrag enn ved kon-vensjonell dyrking. For økologiske grønnsaker kan en oppnå god merpris, men betydelig merarbeid og større avlingsvariasjoner kan oppstå. Det er viktig å avklare avsetningskanalene for produktene i god tid før levering.

Beiting betyr trivsel for dyra, bruk av lokale ressurser og variasjon i kulturlandskapet.

Foto: Lise Grøva

10 11

God agronomi og kunnskap om biologi og økologi er grunnlaget for den prak-tiske drifta i økologisk landbruk.

Jord Bakterier, sopp, meitemark, insekter og organisk og mineralsk materiale danner grunnlaget for ei fruktbar jord og dermed god plantevekst. Et mylder av organismer i jorda bryter ned og omdanner organisk materiale fra planter og dyr, bygger opp mold, løsner jorda og får luft, vann, energi og næringsstoffer til å sirkulere. Den fine grynstrukturen som er så typisk for fruktbar jord, er også et resultat av samspillet mellom jordorganismer og planterøtter.

I økologisk landbruk er det svært viktig å legge til rette for et rikt jordliv. Gjødsling, jordarbeiding og andre dyrkingsmessige tiltak utføres nettopp med tanke på å gi jord- organismene best mulig leveforhold.

Gjødsling Målet om mest mulig bruk av lo-kale, fornybare ressurser betyr at den enkelte gard i størst mulig grad sjøl må produsere det som trengs av gjødsel. En kan ikke bruke lettløselig kunstgjødsel, og mengden næring fra importert kraftfôr er begrenset.

Målet for gjødslinga er ei levende, fruktbar jord. En stor del av næringa som tilføres er for å «fôre» mikrolivet

i jorda. Først etter omdanning av det organiske materialet blir nærings- stoffene tilgjengelig for plantene. Denne prosessen skjer hele vekst-sesongen, i takt med temperatur og andre ytre forhold.

Siden tilførsel av næringsstoffer til garden utenfra er liten, er det viktig å begrense tapene av slike stoffer. Rett handtering av husdyrgjødsel og annen gjødsel gjør at mest mulig av næringen blir brukt av plantene. Unngår en at jorda ligger åpen uten plantedekke hindrer en tap av næring og verdifull matjord på grunn av erosjon.

Pløying av eng og nedmolding av næringsrike, lettomsettelige plante-deler må utføres til rett tid, slik at næringen kommer kulturplantene til gode.

Næringsforsyning i økologisk landbruk bygger på:

- kretsløp: Næring som plantene tar opp blir tilbakeført til jorda som møkk, kompost, avlingsrester og grønngjødsel - redusere næringstap: Forsvarlig gjødselbehandling, tilpasset jord- arbeiding, jorddekking, fangvekster - plantenæring fra lufta (biologisk nitrogenfiksering) og fra jorda (forvitring og aktivt opptak av mine-raler via røtter og jordorganismer) - tilførsel av tungtløselige enkelt- næringsstoffer ved dokumentert behov

Økologisk landbruk i praksis HusdyrgjødselHusdyrgjødsla må handteres slik at næringsstoffene blir tatt best mulig vare på, og slik at gjødsla virker gunstig på jordliv og jordstruk-tur. Husdyrtallet må være tilpasset produksjonspotensialet for arealet. Det betyr at en har begrensa mengder gjødsel tilgjengelig på en økologisk gard, og problemer med for store gjødselmengder oppstår sjelden.

Driftsreglene tillater import av en viss mengde husdyrgjødsel utenfra.Behandling, lagring og spredning av husdyrgjødsla må tilpasses den enkelte gard med tanke på jorda den kan spres på, vekstskiftet, fôring og husdyrrom og gjødsellager. Ingen behandlingsmåte er ideell på alle vis, og det er viktig å vurdere fordeler og ulemper under ett ved valg av metode.

I tillegg til bakterier og sopp er det mange ulike dyr som bidrar til nedbrytning av organisk materiale i jorda. Tegning: Anne de Boer

12 13

Vanlig blautgjødsel spredd i små mengder er aktuelt på mange storfe-garder. Ved uttynning med vann til dobbel mengde får en gylle. Gylle gir bedre nitrogenvirkning og er bedre til bruk på eng enn ublandet bløtgjødsel. Gjødsla blir dessuten lettere å spre i rør eller med vanningsvogn, noe som kan spare jorda for jordpakking.

Våtkompostering er aktuelt i fjøs med sams lagring av husdyrgjødsla. Ved å blande inn luft jevnt i massen omsettes blautgjødsel ved hjelp av luftelskende (aerobe) bakterier. Etter behandling blir gjødsla lettere å spre, den lukter mindre og de fleste ugras-frøene er døde.

Skilt lagring av gjødsla gir to frak- sjoner som kan brukes forskjellig. Urin inneholder nitrogen og kalium og kan brukes på eng eller som over-gjødsling i vekstsesongen. Nitrogenet blir best utnyttet hvis urinen er blandet med vann. Den faste gjødsla kan brukes i åpen åker, fersk eller kompostert.

kompost er husdyrgjødsel og/ eller annet organisk materiale som er biologisk omsatt med tilgang på luft. I komposteringa blir det organiske materialet brutt ned og nye humus-partikler bygges opp. En kompost med rett forhold mellom nitrogen- og karbonrikt materiale, riktig oppsatt og beskyttet mot regn er en effektiv måte å ta vare på næringen i husdyr-gjødsla.

Har en tilstrekkelig tilgang på strø er talle i husdyrrom aktuelt, både til stor- og småfe. Dyra går på et tykt

lag strø, og den flytende delen av gjødsla suges opp av strøet. Halm er det beste strømidlet, men også torv, bark, flis eller blandinger av dette kan brukes. Etter kompostering er massen av gjødsel og strø lettere å spre.

Belgvekster Belgvekster som kløver, vikke, erter og bønner er svært viktige i økologisk landbruk. På belgvekstene kan det dannes rotknoller med Rhizobium-bakterier. Disse bakteriene kan omdanne nitrogenet (N) i lufta til plantetilgjengelig næring. Dette kal-les biologisk nitrogenfiksering. Aktive knoller, som samler nitrogen, kjennes på den innvendige, lakserøde fargen.

Nitrogenfikseringa er avhengig av god nærings- og kalktilstand. Prosessen blir derimot hindret av høyt innhold av nitrogen i jorda, da tar bakteriene «fri».

For at nitrogenfikseringa skal være effektiv, må den rette bakteriestam-men være til stede. Dersom den rette stammen ikke finnes i jorda, kan det være nødvendig å smitte frøene med riktig bakteriekultur.

Belgvekstene har en avgjørende rolle i vekstskiftet som nitrogensamlere for andre kulturplanter og som protein-rikt fôr. Nitrogenmengden som samles avhenger av mange faktorer. Under norske forhold vil det kunne samles 5–15 kg per dekar, men mengder helt opp til 20-25 kg N per dekar er målt ved optimale forhold.KLøver som underkultur i korn. Belgvekster samler nitrogen fra lufta. Etter høsting av

kornet dekker de jorda og hindrer erosjon og næringstap. Foto: Liv Birkeland

14 15

Jorddekkingvil si å dekke jorda med organisk materiale (halm, fersk grønnmasse, levende grønngjødselplanter). I til-legg til å tilføre næring, gir jorddek-king bedre miljø for nytteorganismer over og under jorda, det hemmer spiring av frøugras og beskytter jorda mot uttørking og slagregn. Plantene kan brukes som gjødsel på forskjellige måter. De kan dyrkes som underkul-tur, som forkultur eller mellomkultur. Kløver som underkultur i korn er for eksempel mye brukt. (Se bilde s 12).

JordarbeidingJordarbeidinga må være mest mulig skånsom slik at den fremmer en god jordstruktur.

Bruk av lett redskap og utstyr er å foretrekke til all slags kjøring og transport på dyrka jord. Det redu-serer jordpakkinga. Av samme grunn skal en ikke kjøre når jorda er for våt. Andre tiltak mot jordpakking er redusert lufttrykk i dekkene og bruk av tvillinghjul eller brede enkeltdekk, faste kjørespor og godt utbygd drifts-veinett.

Sopprot Sopprot (mykhorriza) er samliv mellom mikroorganismer og planter. Sopphyfene trenger inn i plante-røttene og bidrar til å øke plantas rotsystem. Sopprot kan gjøre næringsstoffer lettere tilgjengelige for planta, det gjelder særlig fosfor. Samlivet virker også positivt på vann-forsyninga og grynstrukturen i jorda, og kan gi vern mot sykdomsfrem-kallende sopper og nematoder.

Belgvekster, purre, løk og selleri er gode sopprotdannere.

Grønngjødsel Dette er vekster som brukes til gjødsel og jordforbedringsmiddel. Hele eller deler av veksten blir tilbakeført til jorda. Ulike vekster har ulike egenskaper og det er derfor mest effektivt å bruke grønngjødsel-blandinger. Belgvekster er mye brukt i slike blandinger på grunn av sin evne til å samle nitrogen. Planter med et dypt rotsystem kan hente opp næring fra dype jordlag, og denne næringa

kan bli tilgjengelig for andre planter når grønngjødselmassen høstes og blir liggende på eller i jorda. Plantemas-sen kan gi mer stabil jordstruktur, høyere moldinnhold og stimulere livet i jorda.

Grønngjødsel kan dyrkes på flere måter:

- hovedkultur og forkultur- etterkultur og fangvekst- samdyrking med en hovedkultur, for eksempel som underkultur i korn- stripedyrking mellom radene i grønnsakskulturer

Plantematerialet kan brukes til jord-dekking, eller det kan arbeides inn i jorda. Luft må være til stede ved nedbrytinga slik at det ikke dannes veksthemmende stoffer. Grønngjøds-lingsmassen er som oftest lett ned-brytbar, og kan gi næringslekkasje. Bruk av flerårige vekster som tåler frost og nedmolding seinhøstes eller tidlig på våren bidrar til å hindre næringstap.

meitemarkSeks til åtte arter meitemark er vanlig i norsk kulturjord. Meite-marken graver ganger i jorda ved å spise seg fram. Den transporterer organisk materiale nedover i jorda og henter opp mineraler fra under-grunnsjorda. Det kan være mellom 150-900 meter med meitemark-ganger under en kvadratmeter jord. Opptil 30 tonn jord per dekar kan passere gjennom meitemarkene i løpet av et år.

Meitemarken gjør mye nyttig: Den blander mineralsk og organisk materiale og bidrar til en mer stabil grynstruktur i jorda. Den påvirker jordas surhetsgrad (pH) i gunstig retning, det vil si høyere pH i sur jord, senker pH i jord med høy pH). Meitemarken utsondrer et nitro-genrikt slimprotein som avsettes på veggene i meitemarkgangene. Dette medvirker til at planterøtter finner veien ned langs slike ganger. Gangene øker også jordas drene-ringsevne.

Meitemarken, her representert ved arten stor meitemark (Lumbricus terrestris), har uvurderlig be- tydning for alt jord-bruk. Og den arbeider gratis!

Foto: Reidun Pommeresche

I tillegg til å være en populær plante for humler og bier, har honningurt po-sitiv effekt på jord-struktur og jordliv. Den er ettårig og kan ved godt tilslag dekke raskt og godt mot ugras.

Foto: Liv Birkeland

16 17

Vekstskifte Det store mangfoldet av forskjellige plantearter gjør naturlige øko- systemer stabile og robuste. Ensidig dyrking (monokultur) gjør på samme måte et økosystem mer sårbart. Gjen-nom vekstskifte etterlikner vi naturen ved å ha stor artsvariasjon fra år til år og i det enkelte år. Med god kunnskap om jord og planter kan en praktisere vekstskifter som bidrar positivt til å holde jorda i hevd og ha kontroll med ugras, sjukdommer og skadedyr.

Fordi de ulike kulturvekstene har ulike egenskaper, påvirker vekstskiftet:

- næringsforsyning og jordbruktbarhet

- jordstruktur

- moldinnhold og biologisk aktivitet i jorda

- ugrasflora

- sjukdommer og skadedyr

Kløver samler nitrogen fra lufta, og eng bygger opp jordas innhold av organisk materiale. Derfor er flerårig eng med kløver sentralt i vekst- skiftet. Eng har dessuten positiv virk-ning på jordstruktur og vannhushold-ning i jorda.

Ideelt sett bør vekstskiftet ha både eng, korn og radkulturer. Men lokal tilpasning er viktig, og vekstskiftet på en gard i Troms er forskjellig fra vekstskiftet på en gard i Vestfold. Det er også behov lokal tilpasning på den enkelte gard når jord og lokalklima varierer. Dersom en har arealer som egner seg til grønnsaksdyrking er det eksempelvis greit å ha et eget vekst-skifte for den delen av garden.

Plantehelse Et agro-økosystem i god balanse gir god plantehelse. Da er det et balan-sert forhold mellom skadedyr og nyt-tedyr, mellom sykdomsfremkallende mikroorganismer og deres naturlige fiender og mellom ugras og kultur-planter. Et godt tilpasset vekstskifte bidrar til en slik allsidighet.

I økologisk landbruk er det sjelden noe mål å utrydde ugras og skade-gjørere helt, men isteden begrense

deres utbredelse slik at de ikke skader eller reduserer avlingen. Tiltak i løpet av vekstskiftet og hver vekstsesong kan til sammen holde ugrasmengden og angrepene av ulike skadegjørere på et akseptabelt nivå.

Forebyggende tiltak bidrar til sunne planter i god vekst, som dermed er motstandsdyktige mot angrep av ulike skadegjørere. I plantevernet må en alltid spørre om årsaken til problemet og ikke bare behandle symptomer.

Ugrasregulering Grøfting, kalking, engdyrking og gjødsling med organisk gjødsel gir god jordstruktur, som igjen kan gi kultur-plantene et forsprang på ugraset. Vekstskiftet har også stor betydning, og veksling mellom eng og åpen åker hindrer ensidig oppformering av ugras. Jordarbeiding påvirker ugrasets utviklingsmuligheter, ikke minst gjelder det rotugras. Jord- arbeiding i mørke eller med tildekket redskap reduserer spiringa av frø-ugras, særlig av arter med små frø.

God kompostering er en måte å sanere en stor del av ugrasfrøene i husdyrgjødsla.

Radrensing i radkulturer og ugras-harving i korn er effektive former for mekanisk ugrasregulering. Børster og fingerhjul brukes særlig i grønnsaks-kulturer. Flamming med gassbrenner kan foregå både før og etter såing/planting. Når handluking er nød-vendig, gir ei lukevogn god arbeids-stilling.Mekanisk ugrasregulering i gulrot.

Foto: Leif Arne Holme

Vekstskifteforsøk hos Bioforsk Øst på Apelsvoll, det såkalte dyrkingssystem-feltet. Foto Audun Korsæth

18 19

Sykdommer og skadedyr Vekstskifte er et viktig forebyggende tiltak også mot sykdommer og skade-dyr. Andre slike tiltak er:

- motstandsdyktige arter og sorter tilpasset lokale forhold

- livskraftige, friske planter og frø

- balansert og riktig gjødsling

- samplanting og allsidige frøblandinger til eng og grønnfôr

- såing og planting på rett tidspunkt

- vanning

- bruk av planteuttrekk i vekstsesongen

Andre mer direkte tiltak er å dekke utsatte kulturer med fiberduk eller insektnett. Det hindrer skadedyr i å komme til vertsplantene. Rovmidd og snylteveps blir brukt til biologisk kontroll i drivhuskulturer. Andre direkte midler som er tillatt i Norge er grønnsåpe, vegetabilske oljer, aske, steinmel, kalk og uttrekk fra en del planter.

Fuglekasser til insektspisende fugler og skjul for saksedyr og andre rovin-sekter kan også bidra til å regulere skadedyrbestanden.

Plantedyrking Allsidighet og mangfold i plante-produksjonen er viktig, blant annet gjennom vekstskifte og allsidige frø-blandinger. Lettløselig kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler blir ikke brukt i økologisk landbruk.

Økologisk frø og plantemateriale skal brukes når det er tilgjengelig. Kjemisk beisa frø er ikke tillatt.

Husdyrhold Husdyr er viktige i økologisk land-bruk. I tillegg til å gi produkter som egg, melk og kjøtt, kan husdyra bidra med gjødsel, opprettholde et

åpent kulturlandskap, bearbeide jord (gris), nyttiggjøre seg av matrester og redusere mengden av ugras og insekter (fjørfe). Kunnskap om dyrene og respekt for deres egenart er selve grunnlaget for husdyrholdet i en slik driftsform. Dyrene skal kunne utfolde seg mest mulig i samsvar med sin natur. Det betyr blant annet mulighet til å være ute, også utenom beitese-songen, og at ingen dyr skal holdes i bur.

I økologisk landbruk vektlegger vi at forholdet mellom dyretall og areal skal gjøre garden mest mulig sjølfor-synt med fôr og at bruk av husdyr-gjødsla medfører minst mulig risiko for forurensning.

Marihøne trives på høymole og andre planter i syrefamilien. I tillegg til å spise lus og andre plantesugere, er marihøna nyttig for gardbrukeren som et synlig tegn (indikator) på biologisk mangfold. Foto: Liv Birkeland

Poteter i vekstskiftet gir god mulighet til ugrasregulering. Foto: Jan-Erik Mæhlum

20 21

Økologisk drift uten husdyr Økologisk drift er lettest å få til med bruk av husdyrgjødsel og eng/beite som en viktig del av vekstskiftet. Det fins imidlertid gode eksempler på at økologisk drift nesten uten husdyr er praktisk mulig også i Norge. Viktige stikkord for å få det til er blant annet god jordstruktur, næringsrikt jords-monn, allsidig vekstskifte, belg-vekster, engfrødyrking og underkultur i korn.

Produksjon av gras- eller kløverfrø er en optimal måte å få inn eng på gar-der uten husdyr. Da må en imidlertid ha kontrakt for levering av slikt frø. Dyrking av høy eller silofôr for salg vil

fjerne store mengder næringsstoffer fra garden. Overgang til et begrenset husdyrhold, for eksempel ammekyr, kan være en løsning for brukere på husdyrløse garder som ønsker å legge om. Samarbeid med nabogarder med husdyr om gjødsel og vekstskifte er aktuelt for andre.

På lengre sikt er det nødvendig å få til bedre resirkulering av organisk materiale (organisk husholdnings- avfall, kloakkslam osv.) fra stor- samfunnet og tilbake til landbruket. Dersom dette kan skje uten risiko for at uønska stoffer tilføres via det organiske materialet, er husdyrløs økologisk drift mulig å få til.

fôr og fôring Å være mest mulig sjølforsynt med fôr og gjødsel betyr at husdyra skal ha økologisk dyrka fôr og at plantene gjødsles med gjødsel fra dyr som har fått slikt fôr. Det er fortsatt knapp tilgang på økologisk fôr, derfor kan en fram til 2012 bruke en viss andel ikke-økologisk fôr til gris og fjørfe.

Dyrefôr kan ikke inneholde antibio-tika, kunstige appetittstimulerende midler, fargestoffer eller vekstfrem-mende midler.

Fôringen skal være allsidig og tilpas-set behovet til de enkelte dyreslag. Dette innebærer blant annet at dyra ikke skal presses til unormal høy ytelse gjennom fôringa. Drøvtyggere er grovfôretere og kraftfôrmengden til økologiske drøvtyggere er lavere enn i konvensjonelt husdyrhold.

Helse og velferdVektlegging av et etisk dyrehold og å stimulere husdyras eget immunfor-svar er viktige forebyggende tiltak for å unngå sykdom. Det innebærer tilstrekkelig mosjon og gode beite-muligheter for dyra, bevisst avls-arbeid, tilpasset besetningsstørrelse, moderat ytelsesnivå, bruk av godt fôr og vann og godt miljø i husdyrrom-mene. God kontakt mellom røkter og dyr er også viktig. Det legges til rette for at avkommet får være sammen med mora den første tida etter fød-selen, og at de får råmelk de første dagene.

Når husdyra er syke skal hensynet til dyras velbefinnende være over-ordnet og en må velge en effektiv behandlingsmetode. Bruk av kjemisk/syntetisk framstilt veterinærmedisin og antibiotika skal begrenses mest mulig. Naturmedisin, som homeo-pati, akupunktur og urtemedisin, kan brukes alene eller som tillegg til tradisjonell behandling. Tilbake-holdelsestida for økologiske dyr eller produkter etter bruk av reseptpliktig veterinærmedisin er dobbelt så lang som i konvensjonell drift.

Kalven går sammen med mora de første dagene etter fødselen. Foto: Kirsty McKinnon

Verdifullt? Tenk om landbruket kunne «ta tilbake» næringsstoffene fra matavfallet, i stedet for at det er et illelukt-ende problemavfall som blir blanda med annet avfall. Nok et eksempel på at forurensing egent-lig kan være en ressurs på avveie, en verdi som ikke er utnyttet.

Foto: Kirsty McKinnon

22 23

Er økologisk landbruk mer bærekraftig og miljøvennlig?

Stadig flere er opptatt av hvordan vi kan få et bærekraftig og miljøvennlig landbruk. For å måle bærekraft må en se på alle sider ved produksjonen. Blant disse er forurensning, klima-gassutslipp, energi- og ressursbruk, betydning for biologisk mangfold, arbeidsforhold, sirkulasjon av næringsstoffer og produktkvalitet.

Energi- og ressursbruk Bruk av lokale, fornybare ressurser er viktig i økologisk landbruk. For eksempel kan belgvekstene skaffe nitrogen «gratis» fra lufta, mens kunstgjødsel og sprøytemidler krever store mengder energi ved produksjon og transport. Råstoff til kunstgjødsel (fosfor og kalium) hentes fra leier med begrenset varighet, og utvinning fra dagbrudd har store miljømessige konsekvenser. Undersøkelser viser derfor lavere energi- og ressursbruk i økologisk landbruk sammenlignet med konvensjonelt landbruk.

forurensning Produksjon og transport av driftsmid-ler, aktiviteter på garden og transport av produktene kan resultere i foru-rensning fra jordbruket. Et eksempel er framstillingen og bruken av kunst-gjødsel. Det fører i første omgang til utslipp av klimagassene lystgass og karbondioksid ved produksjonen. I

neste omgang kan det føre til foru-rensning av vann og luft når lettløse-lige næringsstoffer tilføres dyrkings-systemet. Faren for slik forurensing er mindre i økologisk landbruk, der tilgjenglig mengde nitrogen og annen plantenæring er begrenset.

Langvarige forsøk viser at det kan lagres mer organisk materiale i jord som drives økologisk, sammenlignet med konvensjonell drift. Slikt materiale er karbonrikt og lagrer dermed CO2 i jorda.

Kjemiske sprøytemidler er ressurs- krevende og forurensende ved ut-vikling, produksjon og bruk. Rester av slike midler i vann, jord, levende organismer og i matvarer kan en se helt bort fra ved økologisk drift.

Økologisk drift gir imidlertid ingen garanti mot forurensning. Bruk av belgvekster, grønngjødsel og husdyr-gjødsel gir fare for tap av nærings-stoffer til luft og vann. Ulike dyrkings-tiltak, rett husdyrgjødselhandtering, gunstig vær og tidspunkt for gjødsling osv avgjør i hvor stor grad bonden lykkes i å unngå næringstap.

matvarekvalitet Det er de samme kvalitetskrav som stilles til økologiske produkter som til konvensjonelle, for eksempel når det gjelder celletall i melk, kjøttkvalitet og potetstørrelse.

Undersøkelser av næringsinnhold i økologiske produkter, hvor det sammenliknes med produkter fra konvensjonelt landbruk, kan gi ulike svar. Mange undersøkelser konklu-derer med at de økologiske pro-duktene inneholder mindre nitrat, mer tørrstoff, mer C-vitamin, mer antioksidanter og har bedre holdbar-het, blant annet på grunn av mindre nitrogengjødsling. I kjøtt og melk fra økologisk drift er det i enkelte studier funnet en fettsyresammensetning som er mer gunstig for oss som spiser maten. Dette skyldes mer kløver og mer beite i fôret til økologiske dyr. I fôringsforsøk er det konstatert bedre fruktbarhet og høyere fødselsvekt hos blant annet kaniner fôret med øko- logisk fôr. Andre undersøkelser har ikke påvist ulikheter i kvalitet mel-

lom økologiske og konvensjonelle produkter. Sikkert er det imidlertid at økologisk mat ikke inneholder rester av sprøytegifter og vekstfrem-mende stoffer, og de er heller ikke genmodifiserte. Innhold av sopp-gifter (mykotoksiner) i økologisk korn er ikke høyere enn i vanlig korn, i følge flere undersøkelser. Bare 10 % av tilsetningsstoffene som er tillatt i vanlig mat fins i økologisk mat, og ingen av disse er kunstige smaks- og aromastoffer.

Biologisk mangfoldBruk av lettløselig kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler reduserer det biologiske mangfoldet, både over og under jordoverflaten. Sprøytemidlene påvirker artsmangfold og bestands-størrelse for flora og fauna i jord-brukslandskapet. Økologisk landbruk er avhengig av et størst mulig biologisk mangfold og et variert kulturlandskap. Tilførsel av organisk materiale, skånsom jordarbeiding og god jordkultur gir gode forhold for livet i jorda. Vekstskifte, allsidige frøblandinger, og sortsvalg tilpasset lokale forhold er tiltak for økt mang-fold i plantedyrkinga.

Undersøkelser i flere land viser at det er flere dyre- og plantearter på øko-logiske garder enn på gardene rundt.

Bruk av gamle husdyrraser og gamle kornsorter/-arter bidrar også til å bevare genetisk mangfold. En del øko-bønder gjør en stor innsats for dette i bevarings- og foredlings-arbeid.

I økologisk landbruk ønsker en å utvide kvalitetsbegrepet til å om-fatte både produksjon og produkt.

Produktkvalitet – hvilken virkning har maten på den som spiser den?

Miljøkvalitet – hvilken virkning har produksjonen av varen på omgivelsene?

Etisk kvalitet – er produksjonen forsvarlig med hensyn til husdyr og mennesker som er involvert?

24 25

Utviklinga av det økologiske land- bruket begynte flere tiår før råd- givning, forskning og utdanning kom i gang. Siden 1986 har Debio vært godkjenningsinstansen for økologisk produksjon. Fra samme år har myn-dighetene bevilget midler til øko-logisk landbruk. Myndighetene ønsker å støtte en miljøvennlig produksjon, bidra til at etterspørselen etter øko- logiske varer dekkes og ser på øko-logisk landbruk som en spydspiss for å gjøre vanlig landbruk mer miljø-vennlig.

Antall økologiske garder har økt jevnt de siste 15-20 åra. Tilsvarende utvik-ling har skjedd i mange andre land, ikke minst i Sverige og Danmark. Tal-let på garder i Norge som er omlagt eller er under omlegging til økologisk drift er rundt 2600, og arealet utgjør om lag 5 % av samlet jordbruksareal (per januar 2009).

regler for økologisk landbruksproduksjon Debio er kontroll- og godkjennings-instans for produksjon, foredling, omsetning og import av økologiske varer. Begrepet «økologisk» er rettslig beskyttet, og varer kan bare omsettes som økologiske når produsenten har godkjenning fra Debio.

Debio har fått delegert myndig-het av Mattilsynet for å utøve tilsyn med økologisk landbruksproduksjon i forhold til det offentlige, norske

regelverket. Dette bygger på EUs re-gelverk, og omfatter primærproduk-sjon, foredling, import og omsetning av økologiske varer. Debio har egne, privatrettslige regelverk for områder som ikke er regulert av økologifor-skriften, som for eksempel økologisk skogbruk.

Debio utfører årlige inspeksjoner hos alle som deltar i kontrollordningen, og som ønsker å bruke Ø-merket på sine varer. Produkter som er framstilt etter regler for bio-dynamisk drift kan i tillegg ha Demeter-merke. Fra 2010 vil også EUs logo for økologisk produksjon bli tatt i bruk på norske produkter.

Offentlige tilskudd Myndighetene støtter økologisk pro-duksjon gjennom omleggingstilskudd og areal- og husdyrtilskudd. Arealene og produksjonene det søkes tilskudd for må være kontrollert av Debio. Søknad sendes sammen med søknad om ordinært areal- og produksjons-tilskudd til det lokale landbrukskon-toret.

Omleggingstilskuddet skal kompen-sere for eventuelt økte kostnader og avlingsnedgang. Det blir gitt for areal som er under omlegging.

Arealtilskuddet skal bidra til å opp-rettholde den økologiske drifta og utbetales som et årlig tilskudd for økologiske arealer, inkludert grønn-gjødsel. Arealet må være kontrollert og klassifisert som økologisk areal vekstsesongen før søknadsåret.

Husdyrtilskuddet skal bidra til å øke husdyrproduksjonen og omfatter storfe, gris, geit og sau.

Nærmere beskrivelse av tilskudds-ordningene finner du i veilednings-heftene om produksjonstilskudd i jordbruket fra Statens Landbruks-forvaltning.

Handlingsplan for økologisk produksjon og forbruk I januar 2009 utga landbruks- og matdepartementet handlingsplanen «Økonomisk, agronomisk – økologisk!»

Denne planen beskriver hvordan målet om 15 % økologisk produksjon og forbruk skal nås. Planen angir tre strategier:

- legge grunnlag for at størst mulig andel av forbruket av økovarer kan fylles med norsk produksjon.

- bidra til markedsutvikling og økt forbruk av økologiske matvarer i privat og offentlig sektor.

- bidra til at arbeidet med å utvikle økologisk matproduksjon og -forbruk forankres i flere sektorer enn land-brukssektoren.

Ø-merket er forbrukernes garanti for at en vare er økologisk godkjent.

I tråd med Stortingsmelding nr 19 (1999-2000) «Om norsk landbruk og matproduksjon» vedtok regje-ringen høsten 2005 å ha som mål at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket i 2015 skal være økologisk.

Videre sier Regjeringserklæringen at «Norge henger etter andre land når det gjelder tilgjengelighet til økologiske varer overfor forbru-kerne, og at regjeringen vil styrke dette området. Det offentlige må gå foran som ansvarlige forbru-kere og etterspørre miljøvennlige varer og varer som er tilvirket med høye etiske og sosiale stan-darder.»

(Soria Moria-erklæringen «Miljøvern i hverdagen», side 55).

Når produk- sjonen er god-kjent biologisk-dynamisk, kan Demeter brukes som tilleggsmer-ke til Ø-merket. Her er den «gamle» ø-en brukt på merket.

Økologisk landbruk i Norge

26 27

markedet I det siste har omsetningen av øko-logiske varer økt med om lag 30 % per år. Samtidig er det er et tankekors at mye av etterspørselen dekkes av importerte produkter, særlig frukt/grønnsaker og tørrvarer. I 2008 var det litt over 5400 Debio-godkjente produkter i Norge. I Sverige og Dan-mark er omsetningen av økologiske produkter langt større enn i Norge. Vareflyten har lenge vært et problem her hos oss, og noen produsenter opp-lever at det er vanskelig å få omsatt varene sine, mens forbrukerne klager over dårlig tilgjengelighet.

Økologisk melk og ost finnes i de fleste dagligvarebutikker, likeledes egg og noen kjøttprodukter. Grønn-saker, frukt og bær omsettes også, men tilbudet er ujevnt og utilstrek-kelig. En del økovarer omsettes mer direkte, gjennom gardsutsalg, abon-nementssalg og torgsalg.

Det forventes fortsatt økning i vare-mengden og bedring i tilgjengelig-heten av varene i tida framover.

For forbrukerne koster varene noe mer enn tilsvarende varer produsert konvensjonelt. Denne merprisen kan ha flere årsaker:

• mindre avlinger

• mer arbeid per vareenhet

• mindre varevolum å fordele transport- og foredlings- kostnader på

• prosentpåslag i omsetningsleddet

forskning og utviklingsarbeidØkologisk landbruk bygger på kunn-skap og praktisk erfaring. Forskning og utviklingsarbeid er derfor viktig for stadig å forbedre metodene. Det er begrensa med midler til forsknings- og utviklingsarbeid innen fagom-rådet, men det er flere institusjoner som arbeider direkte med økologisk landbruk og med tilgrensende problemstillinger.

Bioforsk Økologisk er et forsknings-institutt og et nasjonalt kompetanse- senter. Virksomheten omfatter forsknings- og utviklingsarbeid, kunnskapsformidling og informasjon. Det arbeides blant annet med spørs-mål innen jord- og plantekultur, husdyrfôring og husdyrvelferd, bio-logisk mangfold og matvarekvalitet.

Universitetet for miljø- og bioviten-skap (UmB) disponerer et større, om-lagt areal, og flere prosjekter er knyt-tet til dette arealet: Sammenliknende mjølkeproduksjonssystem, vurdering av ressursutnytting og plantevern.

Andre institusjoner som driver forsknings- og utviklingsarbeid innen økologisk landbruk:

• Norsk institutt for landbruks- økonomisk forskning (NILF)

• Senter for bygdeforskning

• Nofima Mat

• Statens institutt for forbruks- forskning (SIFO)

rådgivning Norsk Landbruksrådgiving, tidligere LFR, omfatter mer enn 60 forsøks- ringer over hele landet. Mange av disse tilbyr rådgivning i økologisk landbruk. Ringer med engasjement innen økologisk landbruk utgir et felles medlemsblad, «Økologisk landbruk».

Mange forsøksringer har ulike veiled-ningstilbud til alle produsenter som vurderer omlegging til økologisk drift, blant annet «Gratis Førsteråd» og dyrkingsgrupper.

Biologisk-dynamisk forening tilbyr sine medlemmer rådgivning og arrangerer åpne seminarer om bio- dynamisk jordbruk.

TINE og Nortura tilbyr sine medlemmer rådgivning innen fôring og husdyrhold i økologisk landbruk.

Foto: Leif Arne Holme

På forsvarets kjøkken på Værnes skjærer pølsemaker Bjørn Tore Eriksen ned storfe-kjøtt fra en lokal øko-produsent.

Foto: Leif Arne Holme

28 29

Organisasjoner Oikos – fellesorganisasjon for øko-logisk produksjon og forbruk er den samlende interesseorganisasjonen for økologisk landbruk og skal fremme målene og idégrunnlaget i økologisk landbruk og i samfunnet som helhet.

Organisasjonen gir ut «Ren mat», et magasin for økologi, mat og miljø.

Biologisk-dynamisk forening ble stif-tet i 1950. Foreningen arbeider for utvikling og utbredelse av biologisk-dynamisk jordbruk og ernæring, samt landskapspleie. Basis for arbeidet lig-ger i Rudolf Steiners «Landbrukskurs» og seinere tilkommet forskning.

Opplysningsvirksomhet og veiled-ningstjeneste er viktige arbeids-oppgaver. Foreningens tidsskrift er «Herba».

Undervisning Universitetet for miljø- og bioviten-skap (UMB) på Ås tilbyr tre valgfrie kurs i økologisk landbruk. I samarbeid med landbruksuniversitetene i Sverige og Danmark tilbyr UMB et to-årig «Master of science»-studium i agro- økologi. (www.umb.no)

Høyskolen i Hedmark, avdeling LUNA (Blæstad), tilbyr et treårig bachelor-studium og nettstudium i økologisk landbruk. (www.hihm.no)

Ved Sogn jord- og hagebruksskule i Aurland tilbys det Vg 2 og Vg 3-kurs i økologisk landbruk. Skolens gardsbruk er lagt om, og all undervisning handler om økologisk landbruk. (www.sjh.vgs.no)

Fyresdal Vidaregåande Steinerskule i Telemark tilbyr treårig naturbruks-utdanning med vekt på økologisk landbruk. Skolens gardsbruk drives økologisk. (www.fyresdal.steinerskolen.no)

En del andre videregående skoler til-byr mindre kurs i økologisk landbruk, mens andre igjen har valgfag innen emnet.

Fosen Folkehøgskole, Rissa, har jord-brukslinje med økologisk landbruk og gardsbruk som drives økologisk. (www.fosen.fhs.no)

Debio, 1940 Bjørkelangen. Tlf 63 86 26 50, kontor@debio.no • www.debio.no

Oikos – Fellesorganisasjon for økologisk produksjon og forbruk. Grensen 9B, 0159 Oslo Tlf 23 10 96 40 info@oikos.no • www.oikos.no

Bioforsk Økologisk, 6630 Tingvoll. Tlf 452 30 200. okologisk@bioforsk.no www.bioforsk.no

Biologisk-dynamisk forening, Pb 146, 2301 Hamar. Tlf 62 57 74 00, biodynamisk@biodynamisk.no www.biodynamisk.no

Norsk Landbruksrådgiving, Fredrik A. Dahls vei 20, 1432 Ås. Tlf 902 03 317 lr@lr.no • www.lr.no

Medlemsbladet for de økologiske forsøksringene, «Økologisk landbruk», redaktør Rønnaug Mona Tlf 61 21 23 50 okologisk.landbruk@lfr.no okologisk.lfr.no

Statens landbruksforvaltning, Postboks 8140 Dep., 0033 Oslo. Tlf 24 13 10 00 postmottak@slf.dep.no www.slf.dep.no

Adresser

Omlegging til økologisk landbruk. A.-K. Løes, B. Fritsvold, & K. Schmidt, Landbruksforlaget 1996

Økologisk jordkultur. S. Hansen & K. McKinnon, Landbruksforlaget 1999

Økologisk plantedyrking 1 og 2. B. Fritsvold & O. A. Bø, Fagbokforlaget 2000

Økologisk husdyrhald. I. Olesen, T. Strøm & V. Lund, Landbruksforlaget 1999

Et levende mangfold – om biodynamisk jord- og hagebruk. Andrimne Forlag 2009

Måltid, årstid, nåtid. Økologisk mat i storkjøkken. Bioforsk Økologisk 2007

Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1: Bakgrunn, biologi og tiltak. GAN Forlag 2006

Bind 2: Grønnsaker og potet. Bioforsk 2009

Bind 3: Korn. Bioforsk 2009

Bind 4: Frukt og bær. Bioforsk 2008

Litteratur

30 31

Økologisk landbruk – Fôring i mjølkeproduksjon Nr 1/2008 Økologisk landbruk – Sauehold Nr 3/2007 Økologisk landbruk – Geitehald Nr 2/2007 Økologisk landbruk - Meitemark og jordforbedring Nr 1/2007 Økologisk landbruk - Planter som jorddekke Nr 2/2005 Økologisk landbruk - Selvrekrutterende storfekjøttproduksjon Nr 1/2005 Økologisk landbruk – Eggproduksjon Nr 3/2004 Økologisk landbruk – Rips, solbær, stikkelsbær Nr 1/2004 Jordbærdyrking i økologisk landbruk Nr 2/2003 Økologisk landbruk – Potetdyrking Nr 1/2003 Økologisk landbruk – Krossing av korn Nr 1/2001 Økologisk landbruk – Kålvekster Nr 1/2000 Økologisk landbruk – Grovfôrdyrking Nr 2/1999

Utarbeidet av Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk

Utgitt med støtte fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag

forsidefoto Leif Arne Holme

Layout Amfi Kreativ AS

trykk DesignTrykk AS

Trykt på resirkulert papir

ISSN 1890-3169 ISBN 978-82-8202-008-4

Småskriftet er utgitt av Bioforsk Økologisk

6630 Tingvoll www.bioforsk.no

Tredje utgave, revidert 2009

Andre småskrift om økologisk landbruk

www.agropub.nowww.grovfornett.nohttp://medlem.tine.no/tp/forsidewww.lr.nowww.bioforsk.nowww.debio.nowww.mattilsynet.nowww.slf.dep.nowww.okologisk.no

Nyttige internettsider

Små

Skr

ift

BiOfOrSk ØkOLOGiSk Tingvoll gard

6630 TINGVOLL

Telefon: 452 30 200 Telefaks: 71 53 44 05

E-post: okologisk@bioforsk.no

www.bioforsk.no