ATP GRENLAND 1.februar 2013

Regionalavdelingen, Vestfold fylkeskommune Linda Lomeland,

Et attraktivt& bærekraftigVestfold

HVORFOR RPBA?

REGIONAL PLAN FOR BÆREKRAFTIG AREALPOLITIKK –ET STEG I BÆREKRAFTIG RETNING

Press på knappe, verdifulle areal

Alt vokser, men ikke arealene!

BefolkningsvekstVi er nå sju milliarder mennesker på kloden.

Vestfold 2040: 70 – 100 000 flere mennesker.Totalt 300 000 – 330 000.Tønsberg: Nærmere 60 000.

RPBA legger til grunn kommunenes vekstalternativ.

• Om vi erkjenner arealknappheten, og behovet for å legge til rette for befolkningsveksten – må vi finne en langsiktig strategi som gir en bærekraftig utvikling.

• Tidligere regionale planer og strategier har fokusert på viktigheten av å styrke eksisterende byer og tettsteder i Vestfold. Det var naturlig at RPBA baserte den langsiktige utviklingen på eksisterende utbyggingsmønster.

Grunnlaget

2008 2009 2010 2011 2012 2013

OppløpOppstart og Planprogram

Kunnskapsgrunnlag

Vedtak

1. Høring

Handling

Utarbeidelse av planforslag

2. Høring

Organisering - hovedbilde

GRUNNLAG I FAGLIGE TEMAKART

Kunnskapsbasert prosess. Konfliktfylt stoff krever en steg-forsteg prosess. Kunnskap – informasjon - kommunikasjon

Et matnyttig kart

- Vestfolds matjord er svært verdifull, blant landets aller beste.- Våre byer og tettsteder omkranset av den.- Verdens matvare-situasjon endrer seg.

Vi må kjenne verdien på arealene. Klassifisering fraregionalt og nasjonalt perspektiv,ikke lokalt.

- Naturmiljø- Rekreasjon- Landskap- KulturmiljøerKartlegge konfliktene.

• Utredning på sammenhenger og tiltak som gir effekt for å øke den miljløvennligetransporten.

«Gang-, sykkel og kollektivfylket er RPBAs kjerne»Utgangspunktet er Vestfolds senterstruktur og det kollektive reisenettverket.15 minutters sykkelavstand fra bysentrum Bussruter med 2 eller flereavganger i timenVestfoldbanen binder byene sammen.

Her er det gunstig å lokalisere nye utbyggingsområder.

En regional tilnærming bryner seg mot et kmmunalt perspetiv

Vestfoldbanen i bylandskapetRPBA baserer seg på og understøtter utbyggingen av en moderne Vestfoldbane.

Vestfold er i en gunstig situasjon med hensyn til by-. og tettstedsutvikling knyttet til jernbane.

Både Intercity-utredningen og høyhastighets-utredningen styrker muligheten for en rask utbygging av Vestfoldbanen.

Arealplanleggingen skal bidra til å øke nytteverdien av den statlige investeringen

Planen gir en rammestyring av arealbruk• Arealbehovet til utbyggingsformål fram til 2040

beregnes på grunnlag av befolkningsvekst. • Prosessen har avklart store deler av behovet for nytt

areal til bolig og næring.• Avveid mellom interesser – har i stor grad handlet om

byvekst – landbruk- Planen forutsetter stor grad av Fortetting i

eksisterende byggeområder. - I oppfølgingen av planen blir det viktig med fokus på

byutvikling. Gjennomføring og hensyn til kulturminner og kulturmiljøer.

Langsiktige utbyggingsgrenser

• Det viktigste grepet i planen.

• Avklare arealbruk i et langsiktig perspektiv for en rekke byer og tettsteder.

• «Forhåndsklareringen» = forutsigbarheten:

1.1.3. «Det skal ikke fremmes innsigelse til selve lokaliseringen av nye byggeområder innenfor langsiktige utbyggingsgrenser.»

3.1.1. «Innenfor langsiktige utbyggingsgrenser for byer og tettsteder som er vist på plankart for RPBA kan områder som er konsekvensutredet i RPBA omdisponeres til bebyggelse og anlegg, eventuelt samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur og grønnstruktur. Arealene omdisponeres etappevis på grunnlag av faktisk befolkningsutvikling og kommunens ambisjoner om framtidig utvikling.»

Medvirkning og prosess:• Ordførere og mange av rådmennene har vært koblet

tett opp imot planarbeidet. • Studietur til Stavanger og nordjæren av STOR verdi –

for forståelsen og samarbeidet. Felles referanse –erfaringene gjorde ordførerne trygge.

• Stor verdi at næringslivet og NHO har vært koblet tettpå – RPBA framsnakkes, og er på alles tunger

Hva har vi lært av prosessen?

• Mange kommunale saksbehandlere/ plansjefer har vært involvert i faggrupper, holdt informert om planarbeidet mer eller mindre kontinuerlig på seminarer, gjennom Plannettverket og på andre arena.

• Men det er likevel mange som ikke kjenner planen særlig godt…

• Flere kommuner (plansjef og saksbehandler) misoppfattet sentrale deler av planen.

Hva har vi lært av prosessen?

• Krever mye ressurser – må prioriteres av sentrale saksbehandlere over tid. (+bruke dyktige konsulenter)

• Svært positivt med et stort planarbeid på tvers av fag• Rådmannen har hatt stor forståelse for planprosessen – har tatt

ansvar og stått i spissen for arbeidet.• Man må våge å stå i kaos – ikke se klart hva som er neste skritt• Fokusere på steg – for – steg • Benytte ROS – analyse metodikk til å utpeke mulige viktige

utfordringer i prosessen som kan ha stor konsekvens – da er det mulig å sette inn tiltak.

• Må bli bedre på å bruke pressen!

Hva har vi lært av prosessen internt?